Page 1

Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Spår digital revolusjon

– Blir større enn den industrielle revolusjonen, sier finansbyråd i Oslo Robert Steen.

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Støvsuger sentrum for boss I Bergen blir avfall samlet inn gjennom rør i bakken.

Best på byggesaker Nannestad kommune overholder fristene.

Vant prisen for beste uterom Bjerkedalen park er en perle i Groruddalen.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Vi former fremtids-Norge Norsk Kommunalteknisk Forening ble stiftet i 1907 og er en ideell organisasjon som formidler kunnskap innenfor de kommunaltekniske fagområdene: bygg og eiendom, byggesak, plan og miljø, vann og avløp samt vei og uteområder. I mer enn 110 år har Norsk Kommunalteknisk Forening bidratt til kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Våre medlemmer utgjør et landsdekkende og aktivt nettverk som hver dag bidrar til å etablere beste praksis innen drift og forvaltning i kommunene. I samarbeid bl.a. med Bygg21 skal vi synliggjøre og spre de beste eksemplene – og med det bidra til å effektivisere den offentlige forvaltningen ytterligere. HELE LANDET I ARBEID Tusenvis av engasjerte mennesker jobber hver dag for at du skal komme deg trygt frem på landets 43 000 km med vei og sykkelstier. Noen sørger for at du har rent vann i springen hver dag, mens andre sørger for at kloakk og avfall blir håndtert på en effektiv måte. I flere kommuner er søppelsystemet lagt under jorda! NKF bidrar også til en bærekraftig arealplanlegging

og digitalisering av kommunalt planarbeid og digital byggesaksbehandling. TRYGGE BYGG MED IKBYGG.NO Til driften for eksempel av barnehager, skoler og sykehjem er det knyttet et vell av regler. For å gjøre jobben enklere og mer effektivt har NKF utviklet et brukervennlig IT-verktøy som dokumenterer oppfyllelse av myndighetskrav samt kartlegger og visualiserer byggets tilstand, skaderisiko og ev. behov for oppgradering. Oversikt og kontroll bidrar til trygge lekeplasser, godt inneklima og god tilgjengelighet alle. Vi sørger også for at kommunens uteområder ivaretas året rundt, til glede for innbyggerne. NORGES STØRSTE BYGGEIER – GRØNN, SMART OG NYSKAPENDE Kommunene anskaffer årlig bygg for nær-

mere 25 milliarder kroner og eier over 25 millioner kvadratmeter bygningsmasse, noe som gjør dem til Norges største byggeier. Ved å stille krav til leverandørene bidrar vi til innovasjon og en bærekraftig utvikling. NKF har også vært initiativtager til å etablere Forum for Norges eier- og forvalterorganisasjoner. DIGITALISERING OG ET GRØNT SKIFTE = SANT Kommunene er hjørnesteiner i samfunnet, med ansvar bl.a. for skole og helse, og i den digitale verden vil det være mulig og effektivt å knytte byggene og brukerne av byggene sammen. Det vil kunne spare samfunnet for store beløp, uten at personvernet blir truet.

Vær med på å forme fremtids-Norge!

For å gjøre jobben enklere og mer effektivt har NKF utviklet et brukervennlig IT-verktøy som dokumenterer oppfyllelse av myndighetskrav og kartlegger og visualiserer byggets tilstand, skaderisiko og ev. behov for oppgradering.

Illustrasjon av verdikjeden og hvordan myndighetene retter sine krav mot eier som har det offentligrettslige ansvaret for at lover og forskrifter følges. IK-bygg samler kravene fra myndighetene i en felles sjekkliste. Ill. Dr.ing. Fredrik Horjen

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Sindre Haarr, kommunikasjonsansvarlig, sindre.haarr@kommunalteknikk.no Elisabeth Leikanger, prosjektleder for NKF 110 år, elisabeth.leikanger@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i februar 2018.

2

Dronningens gate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

prosjektleder: Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no

grafisk form:

salg:

Jacob Havneraas, Bent Omdal, Linnea Henriksen og Øyvind Dutheil

omslagsfoto: Kristin Svorte

Jessica Nystrøm

tekst:

Kjell Jørgen Holbye

trykk:

Polaris Trykk

repro:

Stibo Media, Sverige

Kontakt Bent Mattis Omdal på 412 89 777 hvis du vil ha informasjon om bilag fra Markedsmedia.

9


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Skal du bygge hus? Det finnes norske standarder som beskriver hvordan.

Foto: Standard Norge / Nicolas Tourrenc.

Standardisering smører samfunnsmaskineriet Uten standardisering ville vårt moderne, komplekse samfunn antagelig ikke vært mulig, sier Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge. – Standardisering på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå har enorm betydning, både teknologisk, miljømessig og økonomisk, og virker dypest sett demokratiserende, sier Mehus. Visste du at du møter standardisering hver eneste dag? Når du trekker kortet i kassa på supermarkedet, skifter et vindu i huset ditt, skriver ut en rapport på A4-ark eller sender en epost til en kollega, finnes det standarder for teknologien eller tjenestetilbudet du bruker. – En standard er kort og godt en felles «oppskrift» på hvordan noe skal lages eller gjennomføres, og vårt felt, standardisering, er prosessen fra behov/idé til ferdig utviklet standard, sier Mehus. – Økonomisk sett er dette uhyre viktig. En britisk undersøkelse viser at eksport for 6,3 milliarder pund kan tilskrives standardisering. I motsetning til hva mange tror, er ikke standardisering en statlig oppgave. I stedet ivaretas standardiseringsprosessen av Standard Norge, en medlemsorganisasjon med enerett til å utgi Norsk Standard på alle standardiseringsområder, med unntak av elektro og tele. Men hvordan foregår egentlig en slik standardiseringsprosess? ÅPEN PROSESS – Det begynner med at en interessent henvender seg til oss med et ønske om standardisering. Deretter opprettes det en komité med fagfolk og representanter for organisasjoner med interesser på fagfeltet. Når komiteen har kommet frem til en foreslått standard, blir den lagt ut til åpen høring før den blir endelig vedtatt, sier Mehus, som understreker at selve standardiseringsarbeidet er underlagt strenge og presise regler. – Åpenhet, frivillighet og konsensus er viktige prinsipper for arbeidet, sier han. – I utgangspunktet kan alle med interesse for et felt bidra i standardiseringsprosessen, og arbeidet er basert på frivillighet – noe som også gjelder bruk av standarden. Konsensusprinsippet innebærer at vi tilstreber standarder som representerer enighet mellom alle involverte, sier han.

Og antallet involverte er ikke få. Bare i Norge er mer enn 2000 fagfolk til enhver tid involvert i standardiseringsarbeid på sine fagområder. Internasjonalt jobber over en million fagfolk med det samme. – Dette er en enorm kompetanse som kommer alle til gode, sier Mehus. Bruken av standarder er gratis, men selve standardiseringsdokumentet må brukerne kjøpe fra Standard Norges salgsselskap Standard Online. – Vi jobber hardt for å gjøre standardene tilgjengelige, og i dag er mange standarder integrert i arbeidsoperasjoner. Dette er et felt vi jobber kontinuerlig med å forbedre, sier Mehus. Standard Norge håndterer i dag ca. 17 000 norske standarder, og med de internasjonale kommer antallet raskt opp i 250 000. Det er ingen liten oppgave å holde orden i sysakene. – Vår virksomhet er avhengig av brukernes tillit, og du kan nok si at vi er en utpreget ryddig organisasjon, smiler Mehus. ÅPEN DØR Standard Norges administrerende direktør er opptatt av hva standardiseringsarbeidet kan bety for norsk innovasjon og vår internasjonale eksport. Norge har høy kompetanse innenfor en rekke felt og mulighet til å bidra til å skape internasjonale standarder som åpner for norsk teknologi. – Standardiseringsarbeidet internasjonalt er åpent for alle land, og med få unntak har vi like stor innflytelse i dette arbeidet som land med mange ganger så mange innbyggere. Her er det mange muligheter, sier Mehus, som også ønsker nye interesserte velkommen til å delta i standardiseringsarbeidet. – Man trenger ikke å kjenne sitt fagområde ut og inn for å være med i en standardiseringskomité, og vi gir gratis kursing i standardiseringsarbeid. Våre dører står åpne.

Jacob Mehus er administrerende direktør i Standard Norge. Foto: Standard Norge / Nicolas Tourrenc.

3


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Torbjørn Vinje er direktør i NKF og brenner for kompetansebygging i kommunalteknisk sektor.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

På lag med innbyggerne Dagens Norsk Kommunalteknisk Forening ble stiftet i 1907 som Kommunale ingeniørers forening. I dag er den åpne foreningen en viktig kunnskapsformidler for teknisk sektor i norske kommuner, forteller direktør Torbjørn Vinje.

G

jennom nettverksgrupper og omfattende kurs- og konferansevirksomhet driver NKF kompetanse- og nettverksbygging i kommunal sektor. Virksomheten er bygget rundt fem fagområder, hvert med sitt eget, eksterne fagstyre: byggesak, bygg- og eiendom, infrastruktur, plan og miljø samt vei og trafikk. – Vårt mål er å spre kunnskap og kompetanse i tillegg til å sørge for nettverksbygging og kompetansedeling ute i kommunene, sier Torbjørn Vinje, som har ledet NKF siden 2009. – Mange innser ikke hvor avhengige de er av offentlige tjenester, og hvor stor innsats som gjøres hver eneste dag for at de skal fungere optimalt. Vi forventer kvalitet på veier, transport, drikkevann, avfallshåndtering, strømforsyning, barnehager, skoler, sykehus og gamlehjem, for å nevne noe. Vår visjon er kunnskapsdeling for et bedre samfunn – og det er virkelig nødvendig med kunnskap for å få et moderne samfunn til å fungere knirkefritt, sier Vinje entusiastisk. – Vi bruker offentlige tjenester fra vugge til grav. Når tjenestene ikke fungerer, klager vi. Et godt eksempel er søppelhåndteringskrisen i Oslo kommune, der det ble sendt inn mer enn 30 000 klager. Søppelkaoset er også et eksempel på viktigheten av god bestillerkompetanse hos offentlige oppdragsgivere, sier Vinje. – Det offentlige har ansvaret, selv om mange tjenester er satt ut til private, påpeker han. Det krever stor bestillerkompetanse i kommunenes anskaffelsesavdelinger. – Et av våre nye prosjekter har som mål å bedre bestillerkompetansen hos kommunale oppdragsgivere innen bygg og eiendom, noe som i neste omgang vil gi bedre og

4

billigere bygg. Prosjektet har også overføringsverdi til andre områder, blant andre avfallshåndtering og vedlikehold av kommunale veier, sier Vinje. NKF ER EN åpen og ideell organisasjon og organiserer blant annet 90 prosent av landets kommuner. I tillegg kan enkeltpersoner og bedrifter bli medlemmer. – Medlemskap i NKF er åpent, og vi har en rekke bedrifter og konsulenter som jobber opp mot kommunal sektor som medlemmer, sier Vinje. – Gjennom medlemskap i NKF får de en viktig arena for nettverks- og kompetansebygging som kommer alle til gode, sier han. Siden starten i 1907 har det skjedd mye – fra å være en organisasjon for (mannlige) ingeniører der arbeidet lenge var organisert som fylkesvise avdelinger. De siste fylkesavdelingene ble nedlagt i 2016, og administrasjonen på ti personer står i dag for virksomheten sammen med de tillitsvalgte i fagforumer – med utstrakt bruk av eksterne spesialister. – Vi i administrasjonen er for det meste generalister, sier Vinje, som selv er utdannet innen økonomi, prosjektstyring og IKT. – På den måten beholder vi en fleksibel og sulten organisasjon og kan ta inn det beste av ekstern kompetanse. VINJE SER FLERE viktige utviklingstrekk. Stikkord er digitalisering og profesjonalisering. Særlig tror han digitaliseringen vil gi store endringer – og kanskje på områder vi ikke engang har forestilt oss. – I årene fremover vil det komme stadig flere digitale tjenester, blant annet innen velferd, som gjør det lettere å bo hjemme lenger når vi blir eldre. Mulighetene øker gjen-

nom teknologien, og vi forventer at kommunene tar den i bruk. Vi i NKF deltar aktivt i utviklingen, blant annet med en planlagt tverrfaglig veileder i digitalisering, forteller han. Han mener vi nordmenn bør være glade og stolte av det offentlige tjenestetilbudet. – Norge og noen få andre land er i en særstilling med hensyn til offentlige tjenestetilbud. Tenk deg at du selv må betale for dine barns utdanning og bare kan sende ett av dem på skole. Tenk deg at du har fått prostatakreft, men at det offentlige ikke gir deg noe tilbud. Tenk deg at avfallet brennes rett utenfor byen, og at du ved de «rette» vindforholdene må holde deg innendørs. Tenk deg at snøen laver ned, men at ingen kommer. Det er stille, det. Tenk gode tanker neste gang du hører lyden av kommunen som vekker deg med en brøytebil!

Mulighetene øker gjennom teknologien, og vi forventer at kommunene tar den i bruk.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Bygg21-sjefen: – Norske kommuner er i front Bygg21 er et samarbeid mellom statlige myndigheter og bygg- og eiendomsnæringen og jobber for å effektivisere næringen og fremme bærekraft. – Den beste veien til effektivisering og bærekraft er å identifisere og bruke beste praksis. Kommunene er i ferd med å bli ledende i næringen, sier Sverre Tiltnes, direktør i Bygg21.

BESTILLERKOMPETANSE – Kommunene blir ofte snakket ned og beskyldt for å være konservative og hemmet av et rigid anskaffelsesreglement, men virkeligheten er oftere en annen, sier Tiltnes. I regi av Norsk Kommunalteknisk Forening, NKF, er kommunene aktivt med på å utvikle sin bestillerkompetanse gjennom NKF Prosjektstøtte, der utviklingen av felles standarder for formålsbygg og profesjonalisering av anskaffelsesprosessen står i sentrum. – Beste praksis fra dyktige miljøer, for eksempel Oslo og Stavanger, blir delt. Resultatet er at innovativ og profesjonell bestillerkompetanse blir gjort tilgjengelig også for kommuner som ikke har samme forutsetninger, sier Tiltnes. – Slik kan alle kommuner jobbe profesjonelt i markedet, og jeg tror dette vil gi raske og synlige resultater i næringen, fortsetter han. DIGITAL PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING I regi av KS arbeides det systematisk med mottak av digitale plan- og byggesaker gjennom ePlanSak og eByggeSak. Kommunenes satsing på digitalisering er viktig. – I disse dager er DiBK i ferd med å gjøre den digitale søknadsplattformen Fellestjenester Bygg tilgjengelig i Altinn, og det er positivt at norske kommuner jobber aktivt for å kunne motta søknader gjennom dette systemet, sier Tiltnes. – Dessuten vil muligheten til å motta reguleringsplaner digitalt gjennom ePlanSak, som jeg forventer blir satt i drift i løpet av 2020, medføre en helt ny virkelighet når det gjelder samarbeid om god område- og byutvikling over hele Norge. Digitalisering av plan- og byggesaker er med på å skape et konkurransefortrinn. OSLO OG NANNESTAD Tiltnes vil også berømme to kommuner som gode eksempler på den brede satsingen som skjer i kommunene. Oslo kommune er blitt europeisk miljøhovedstad 2019, mens Nannestad kommune mottok Beste praksis-hammeren fra Bygg21 i 2017 for høy service og effektivitet i behandling av byggesaker. – Det er fantastisk moro å se at Oslo kommune leder an i Europa når det gjelder bærekraft. Arbeidet som er

gjort innenfor byggenæringen, med Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Idrettsbygg som fanebærere, er imponerende og verdt å etterligne, mener Tiltnes. Det samme gjelder byggesaksbehandlingen i Nannestad, der samtlige byggesøknader ble behandlet innen fristen i 2016 og 2017 – inkludert ufullstendige søknader. Kompetanse, samspill og digitalisering er resepten. – Dessverre gir det for lite heder og ære å ta etter beste praksis fra andre. Beste praksis finnes overalt. Den aller største anerkjennelsen bør gå til de som tar etter, sier Tiltnes. Det er de som gjør gode piloter til forbilder i stedet for enkeltstående rariteter.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Kommunene er samlet sett Norges største eiendomsutvikler og forvalter av bygg. – Derfor er det gledelig å være vitne til en så fremoverlent holdning i kommunal sektor, sier Tiltnes. I tillegg satser også kommunens plan- og byggesaksmyndighet på digitalisering og beste praksis. Tiltnes trekker frem fire områder der kommunene går foran og viser vei.

Sverre Tiltnes, direktør i Bygg21, er imponert over kommunenes satsing på beste praksis.

Slik kan alle kommuner jobbe profesjonelt i markedet, og jeg tror dette vil gi raske og synlige resultater i næringen.

5


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

110

GRATULERER MED -ÅRSDAGEN!

Det et er vanskelig å se for seg hvordan samfunnet hadde vært uten alle de gode teknikerne i norske kommuner.

D

et er mange viktige jobber i et samfunn. Alle har en formening om hva lærere, sykepleiere og politifolk driver med. Men hver dag er det mange som utfører helt nødvendige jobber i norske kommuner, som ikke alltid er like synlige i hverdagen vår. Det er de som sikrer oss rent vann i springen. De som sørger for at arealplaner og byggeregler gir oss gode og trygge lokalsamfunn. De som planlegger sykkelveier og lekeplasser, og passer på at vi har godt inneklima. De som digitaliserer samfunnet så det blir enklere å være innbygger. De som sørger for gode bygg til skoler og eldrehjem. Det er mange engasjerte ansatte som hver dag går på jobb for at nettopp kommunene skal være gode å bo i! Jeg kjenner kommunepolitikken godt gjennom mange år i Bergen, de siste ti som byrådsleder. Jeg vet hvor viktig gode teknikere er for kommunen. Nå er kommunene på vei inn i en ny spennende periode, der digitalisering vil forandre mange arbeidsoppgaver. I BERGEN SJEKKER roboten Digifrid blant annet helseopplysninger, og gjør at opptil tolv ansatte kan drive med andre viktige oppgaver. I Sandefjord svarer den kunstige intelligensen Kommune-Kari på spørsmål om alt fra søppelhåndtering til byggeregler, og om hva man skal gjøre dersom barnet ditt blir mobbet. Med roboter og kunstig intelligens får vi bedre tjenester, og bruker ressursene mer effektivt. Og enda er vi bare i begynnelsen av den digitale omveltningen. Her må vi gripe mulighetene, og jeg er glad dere i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) engasjerer dere i digitaliseringen. Det er det eneste riktige, for digitaliseringen kommer uansett om vi vil eller ikke. DE SISTE ÅRENE har vi også stått midt i en kommunereform. Nå er vi i ferd med å gjennomføre endringene Stortinget har vedtatt. Rundt 120 kommuner slår seg sammen med en eller flere naboer for å møte dagens utfordringer og ruste seg enda bedre for morgendagens nye og noen ganger ukjente utfordringer.  Jeg er ganske fersk i jobben som kommunal- og moderni-

6

seringsminister, og gleder meg til å bli enda bedre kjent med Kommune-Norge. Norske kommuner tilbyr innbyggerne sine gode tjenester i dag, men mange mindre kommuner sliter med små fagmiljøer, særlig innenfor tekniske fag. Noen ganger er en kommune avhengig av én enkeltperson for å holde viktige samfunnsfunksjoner i gang. Vi mener større kommuner vil gi bedre fagmiljøer. Det gir mer trygghet for god planlegging, gode tjenester, og det er mer inspirerende for mange som jobber innen tekniske områder i kommunene. Vi vil derfor fortsette kommunereformen for å sikre gode fagmiljøer – i sterke kommuner. I KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET er det mange som setter pris på arbeidet dere gjør. Dere bidrar til å digitalisere byggesaksbehandlingen, og er eksperter på universell utforming. Mange avdelinger opplever at dere sitter på mye kompetanse, og at dere deler den med andre gjennom fagkonferanser, seminarer og gode nettverk. Det gir bedre samfunn. Nå fyller altså NKF 110 år. Det er en respektabel alder. Men dere holder dere godt, og jobben dere gjør er viktigere enn noen gang. Jeg vil derfor ønsker dere alt godt til feiringen, og håper de neste 110 årene også blir gode. Gratulerer med dagen!    

Det er mange engasjerte ansatte som hver dag går på jobb for at nettopp kommunene skal være gode å bo i! Monica Mæland Kommunal- og moderniseringsminister


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Legger til rette for digital byggesøknad

Nå legges det til rette for at digitale bygningsmodeller (BIM) kan benyttes som en del av byggesaken.

Illustrasjon: BIM fra Graphisoft

Med prosjektet Fellestjenester Bygg legger Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i disse dager til rette for digitalisert byggesøknad via Altinn. – Til forskjell fra tradisjonelle, statlige IKT-prosjekter har vi lagt vekt på et omfattende samarbeid med leverandørindustrien, og vi ønsker å utvikle en plattform for systemutviklere snarere enn en endelig sluttbrukerløsning, sier direktør Morten Lie i DiBK.

I alt 17 firmaer har fått konsesjon til å utvikle tjenester i systemet. Strategien er å la næringslivsaktører utvikle spesialiserte applikasjoner for forskjellige brukersegmenter, slik at for eksempel arkitekter og entreprenører får tilgang til byggesøknadsprogramvare som er spesialtilpasset deres behov. – Vår strategi er å sikre innovasjon i utviklingen av applikasjoner på plattformen til tredjeparter. Vi tror at dette er en mer robust løsning enn å stå for hele applikasjonsutviklingen selv, sier Lie. – Vår rolle er å tilrettelegge for tjenestene på selve Altinnplattformen. Gjennom søkerapplikasjonene vil brukerne sende data til Fellestjenester Bygg i Altinn, som igjen vil kontrollere søknadene før de videresendes i et standardisert format til kommunale saksbehandlere. – Erfaringer tilsier at en stor del av saksbehandlingen i kommunene består i informasjonsinnhenting, og ved at geodata

og planinformasjon er tilgjengelig allerede i søknadsprosessen, vil det bli vesentlig enklere å søke, i tillegg til at søknadene vil bli mye mer korrekte. Det vil hele samfunnet tjene på, sier Lie. I dag er ca. 40 prosent av byggesøknadene mangelfulle når kommunen mottar dem, noe som skaper merarbeid både for søkerne og kommunen.

Foto: Morten Brakestad

Målet er etablering av en digital byggesøknadstjeneste i Altinn, der blant annet all informasjon som allerede finnes lagret om planverk og geodata for den aktuelle tomten, blir forhåndsutfylt i søknadsløsningene, og der brukeren – alt fra profesjonelle utbyggere, arkitekter og entreprenører til menigmann – bare trenger å registrere informasjonen én gang. – Ideen er å utnytte potensialet som ligger i digitalisering, både til å innhente korrekt informasjon og sørge for at søknader blir levert på riktig måte. I tillegg vil all kommunikasjon om prosjektet foregå via Altinn, noe som vil spare store summer, blant annet i porto. Digitalisering av byggesøknader vil spare både kommunale saksbehandlere og søkere for stor arbeidsinnsats. Våre beregninger viser et potensial på i overkant av 350 millioner kroner årlig, sier Lie. – Dette er et konservativt estimat. Vi tror på enda større gevinst når systemene er ferdig utviklet og tatt i bruk, sier han. Ledestjernen er den ferdig utfylte selvangivelsen, der statlig informasjon legges inn før brukeren mottar den.

Vår strategi er å sikre innovasjon i utviklingen av applikasjonen på plattformen til tredjeparter.

Direktør i Direktoratet for byggkvalitet Morten Lie.

Undersøkelser viser at byggesøknader er den offentlige tjenesten som skårer klart lavest på tilfredshet. Lie tror at Fellestjenester Bygg vil bidra til større tilfredshet blant søkere av byggetillatelse. – Et av våre mål er at brukeren skal slippe å forholde seg til den statlige sektorinndelingen. Allerede i piloten, som nå testes, vil for eksempel Arbeidstilsynet kunne motta alle relevante søknader automatisk. På den måten vil aktuelle organer motta søknader på et tidligere tidspunkt, noe som vil redusere behovet for kostbar omprosjektering, sier direktøren. – Alt i alt er vårt motto for tjenesten enkelt, sier han. – Det skal være enkelt å gjøre ting riktig.

7


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

I Operahuset Nordfjord settes det årlig opp operaer med profesjonelle og amatører i samarbeid.

Foto: Eid kommune.

Eid kommune satser I Eid i Sogn og Fjordane tar kommunen aktivt grep for å skape og vedlikeholde et vitalt sentrum. Aktivitet og fortetting er nøkkelord.

A

dministrasjonssenteret og det dominerende tettstedet i Eid er Nordfjordeid, idyllisk beliggende innerst i Eidsfjorden, en sidefjord til Nordfjord. Her bor ca. halvparten av kommunens 6000 innbyggere, med de øvrige spredt på mindre bygder. – Eid er en kommune i vekst, sier kommunalsjef teknisk og samfunn, Elin Leikanger, som også forteller at kommunen forbereder seg på sammenslåing med nabokommunen Selje fra 2020. – Da vil den nye kommunen Stad se dagens lys, sier Leikanger. Men før den tid har kommunen mange baller i luften – og målet om å styrke Nord-

8

fjordeid som kommunesenter er sentralt i arbeidet. – Vi jobber systematisk med å styrke sentrum, både når det gjelder varehandel, kulturtilbud, boligutbygging og fritidsaktiviteter, sier hun. – Områdeutviklingen av sentrum ble vedtatt for tyve år siden og har gitt gode resultater.

Kontakt med fjorden Blant resultatene er den nye Sagaparken, som ble offisielt åpnet i september 2016. På det tolv mål store området er det anlagt universelt utformet badeanlegg i tillegg til et friluftsareal med grillhytte og gangstier. Anlegget har også trim- og lekeapparater. Dessuten skal parken utvides med

Sagastad-senteret. Bygget vil blant annet inneholde en modell av Myklebustskipet, Norges største vikingskip, som ble funnet i nærheten. – Med Sagaparken har vi gjenopprettet kontakten mellom strandbyen Nordfjordeid og fjorden, som ble brutt i forbindelse med deponering av masser da Lotetunnelen ble anlagt så langt tilbake som i 1966. Parken har vært en stor suksess og blir allerede svært mye brukt, forteller Leikanger. – Vi ville gi strandlinjen tilbake til folket. Det har vært svært populært. Som et ytterligere tiltak har kommunen stimulert til handel i sentrum – blant annet ved å legge bygdas kjøpesenter midt i tettstedet. – Vi vet at mye av handelen foregår på

Vi jobber systematisk med å styrke sentrum, både når det gjelder varehandel, kulturtilbud, boligutbygging og fritidsaktiviteter.


Foto: Øystein Torheim.

Foto: Øystein Torheim.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Eid kommune kan by på et rikt kulturliv med tilbud til folk i alle aldre.

på sentrum kjøpesenter, og vi ville holde denne trafikken i Nordfjordeid. Vi tror det har bidratt til å skape aktivitet i sentrum, til glede for hele handelsstanden, sier Leikanger.

Energi fra sjøvann Fjordvarme er et annet tiltak som bidrar til å heve kvaliteten på sentrum i Eid kommune. Her henter man vann fra fjorden på femti meters dyp. Sjøvannet holder mellom fire og åtte grader – det er kaldest om sommeren – og med denne temperaturen blir vannet sendt rundt i vestlandsbygda. Om sommeren brukes det til kjøling, om vinteren er det varme som gjelder. – Fjordvarmeprosjektet har gitt oss muligheten til for eksempel å holde fotballbanen i bygda snø- og isfri gjennom vinteren, forteller prosjektleder Torfinn Myklebust.

– Ellers benyttes energien både i kommunale lokaler, boliger og næringslivet, og da med varmepumpeanlegg i hvert enkelt bygg, sier han. Det gjelder blant annet hotell, kjøpesenter, videregående skole – samt flere boligprosjekter. – Anlegget leverer energi til ca. 100 000 kvadratmeter, og vi er i ferd med å utvide kapasiteten ytterligere. Det gir oss rimelig og stabil energiforsyning og skaper et potensial for næringsutvikling, sier han.

Fra opera til rock Ingen kan unngå å legge merke til det rike kulturlivet i Nordfjordeid. Her holder Operahuset Nordfjord til, som setter opp årlige operaforestillinger. Alpinanlegg og kino, en rekke kulturhus og ca. 200 frivillige organisasjoner bidrar til å sette sitt preg på bygda.

På stedets folkehøgskole blir Fjordingen, Norges nasjonalhest, ivaretatt på ridelinja. Og sannelig finner vi ikke en av Norges største rockefestivaler her også. – Rockefestivalen Malakoff har rukket å vokse seg stor og er blitt blant de ledende festivalene i Norge, med 20 000 publikummere i fjor. I Nordfjordeid er det noe for enhver smak! sier Leikanger entusiastisk. – Du må få med at vinneren av MGP Junior har kommet fra Nordfjordeid de siste to årene. Det sier litt om kulturlivet her i vest, sier hun. Og tilbudet skal gjelde alle. I november 2017 åpnet Bua i Nordfjordeid. Her kan alle som har behov for det, låne sportsutstyr som kajakk, kano, ski, telt og alt annet til natur- og sportsopplevelser. – Det skal være godt å bo i Eid. Det er vært fremste mål, sier Leikanger.

Vi vet at mye av handelen foregår på kjøpesenter, og vi ville holde denne trafikken i Nordfjordeid. Vi tror det har bidratt til å skape aktivitet i sentrum, til glede for hele handelsstanden.

9


Det kreves tungt utstyr når Tromsøs gater skal ryddes for snø.

Alltid på vakt Når jobben kommer dalende ned fra himmelen i ukontrollerbare mengder, gjelder det å ha maskiner og mannskap på plass.

I

I snøbyen Tromsø har brøyting lagt beslag på en stadig større del av vedlikeholdsbudsjettet. I 2017 ble ca. 70 % av det totale bydriftsbudsjettet brukt på vinterdrift. I ekstra snørike vintre har andelen vært opp mot 80 %. Det hjelper heller ikke at fortetting gjerne foregår uten større tanke på at snøen faller hver eneste vinter, riktig nok i ulik grad. – I enkelte områder har vi nesten ikke tenkt på at vi bor i en vinterby, sier Dag Ivar Andreassen, konstituert seksjonsleder for Drift og forvaltning i Tromsø kommune. Han legger til at Bydrift nå trekkes inn i prosessene på et tidligere tidspunkt, slik at det tilrettelegges bedre for enklere drift og vedlikehold.

Fortettet sentrum I tillegg til egendriften leier Bydrift inn tjenester på brøyting og strøing. – Bydrift eier store, tunge maskiner som fjerner snø effektivt, men som samtidig er harde mot vegdekker, kantstein og fortausarealer. I daglig brøyting er de ikke spesielt godt egnet i et fortettet sentrum, og behovet for mer tilpasset utstyr øker, sier Andreassen. Utover brøyting håndterer Bydrift alle oppgaver som oppstår i forbindelse med vinterdriften. – Vårt kjerneområde er Tromsøya med sentrum, der trafikkmengden er størst. Derimot står innleide entreprenører for flest kilometer vei.

Brøyte-reality Kanskje er det de brutale møtene med elementene som gjør brøyting så fascinerende. Ja, faktisk i så stor grad at det forventes at det norske folk benker seg rundt tv-apparatene, akkurat som i gamle dager. Brøytebilen skal festes i vår bevissthet på samme måte som hurtigruta og toget har gjort det, gjennom å vise hverdagen sin minutt for minutt. Og noen av bildene vil komme fra Tromsø («Brøyt i vei», NRK, 1. januar).

10

Rigging for snø En vanlig dag på jobben handler ofte om å tolke værmeldingen. Vil været treffe oss? Skal vi rigge for store snømengder? Kravene er absolutte. Ved snøfall på dagtid, mellom 04.00 og 22.00, skal det brøytes ved 5 cm snøfall. Lignende regler gjelder nattestid og ved snø- og issåle. På gang – og sykkelstier er det ekstra strengt. – Her gjelder det å samordne erfaring, slik at vi kan ta de rette avgjørelsene. Da jeg kom inn i Bydrift for 14 år siden, var vi 100 ansatte i arbeid med å løse de oppgavene som 70 ansatte gjør i dag. Vi må være mer effektive og få ting til å svinge. I en periode var det et ønske om at private skulle overta all drift. Da måtte vi se på oss selv, øke tempoet og tenke smartere. I nært samarbeid med andre aktører har vi i dag god standard på oppgavene vi skal løse, avslutter Dag Ivar Andreassen.

Tromsø Bydrift Kommunens utstyr for brøyting, strøing, bortkjøring av snø og håndtering av overvann: • • • • • • • • • • •

2 veihøvler 2 store snøfresere 6 hjullastere / 1 traktor 7 lastebiler, hver med tre ulike plogtyper 3 gravemaskiner Bydrift har driftsansvar for 430 km vei Leier entreprenører til 38 roder (ca. 50 maskiner) Bruker 4 tråkkemaskiner Ansatte: 65–70 (sesong) Strøutstyr til alle biler og maskiner Totalbudsjett 2017: 78 millioner

Uklar tale

I 2017 ble ca. 70 % av det totale bydriftsbudsjettet brukt på vinterdrift. I ekstra snørike vintre har andelen vært opp mot 80 %.

Etter en lørdag med mye brøyting ble det bestemt at dagen etter skulle brukes til å forbedre forholdene. Fortsatt snødde det litt, og ordren var å begynne klokken 04.00 for «å pusse opp litt». En ivrig ansatt hadde i forbifarten hørt noen snakke om at kantina så litt falmet ut, og forvekslet i en litt stresset situasjon disse to oppdragene. Så klokken 03.30 en søndag morgen, da resten av arbeidsstyrken kom på jobb for å brøyte, stod han klar med engangskjeledress og malerkost i hånden for å pusse opp kantina. Det kan legges til at latteren ikke forsvant med snøen den våren.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Grimshei Grafiske 09.14

Brobekkveien Brobekkveien 113, 0582 113, 0582 Oslo Oslo • Telefon • Telefon 22 6522 7965 4079• 40 Telefaks • Telefaks 22 7222 4472 0644 06 Internett: Internett: www.multimaskin.as www.multimaskin.as E-post: E-post: post@multimaskin.as post@multimaskin.as

Grimshei Grafiske 09.14

forfor alle alle 4 årstider! 4 årstider!

Problemløsere i høyden og på bakken – Kan dere bare fikse det? Det er et spørsmål All-Tjeneste ofte får. – Og som oftest kan vi det, sier daglig leder Geir Are Winther. Østlendingen som i 21 år har stått til tjeneste gjennom firmaet All-Tjeneste. I dag har de 20 personer i arbeid i vintersesongen og dobbelt så mange om sommeren. BRUBRØYTING Neste gang du går eller sykler gangstien over Tromsøbrua vinterstid, er sjansen stor for at det er All-Tjeneste som har sørget for at du sykler eller går trygt. I desember var det svært få dager det ikke var nødvendig å brøyte eller strø brua. Slik er som oftest tromsøvinteren. – Ligger det mer enn 5–8 cm snø, snakker vi om full snømåking. Ved snøfall er vi ute ved én cm nysnø, forteller Winther. FASTE KUNDER Firmaets største kunder er borettslag som bestiller trappevask, vinduspuss, småreparasjoner eller vaktmesteroppdrag. En del bedrifter og borettslag bestiller renhold, stell av plen, busker og trær samt løvraking. Opprydding etter brøyteskader er et annet vanlig oppdrag. – Vi er stort sett opptatt med forhåndsbestilte oppdrag og kan sjelden stille på kort varsel, sier Winther. Firmaets småmaskiner kommer til der de store må melde pass,

med en arbeidsbredde på 0,90–1,40 m. Det kan være gangstier, arealer foran trapper, hjemmehjelpen som skal frem under alle slags føreforhold, og rullestolbrukere som ønsker passasjen til postkassen frest og klargjort. – Våre boligfelt er ikke utformet for hjullastere, sier Geir Are Winther. TREFELLING OG STUBBEFRESING På de årene All-Tjeneste har operert nordpå, har det blitt betydelig tøffere konkurranse. Samtidig er det flere som kjøper tjenester og har fokus på HMS. Det er ikke lenger en selvfølge å gjøre alt selv. Det kjøpes hjelp til å løse utfordringer, og for kundene er det enklere å betale for tjenester enn å ta seg tid og skaffe seg utstyr selv. Trefelling og stubbefresing er eksempler på slike oppdrag. – Her stiller vi med proff tømmerhogger og kapper etappevis fra lift om nødvendig. I tillegg ser han en endret holdning til dugnader, for eksempel i borettslag og havneanlegg. At tjenestetilbudet er tilpasset ishavsbyen, er helt klart: Ispikking, snømåking av tak i borettslag og på offentlige bygg samt fjerning av takskavler inngår i porteføljen.

LIKER UTFORDRINGER – Får vi en forespørsel som trigger planlegging og gjennomføring på heftig vis, så er det med på å gi variasjon i hverdagen. Noe som igjen gjør at jobben blir mer spennende, sier Winther, og forteller om et utfordrende oppdrag som kom en stormnatt – helt fra Lofoten: – Da var skiltmasta på Shellstasjonen i Svolvær på vei til å kollapse, og vi ble bedt om å dra og berge den. Vi så gjorde, to karer måtte opp i høyden for å vurdere hva som måtte plukkes ned, og hva som kunne berges. Slike dager på jobben liker vi, sier Winther. I dag er det mange bedrifter som ikke slipper sine ansatte opp i høyden, eller tillater andre risikofylte oppdrag. – Men det genererer oppdrag for oss, sier Geir Are Winther. Dette er nisjepreget jobbing, og det er ikke volumoppgavene som gir oss utfordringene. Det er de små oppgavene. Et helt vanlig år. Mer enn …

200 timer takmåking med sikkerhetssele. 800 timer løvraking og fjerning av strøsand fra plen. 35 tonn løv og strøsand fjernet. 550 timer ugressluking. 12 000 meter gangsti ryddes hver gang det snør. 60 nødutganger holdes åpne.

11


En fornøyd bergenser benytter nedkastet til å kvitte seg med avfall. Her kan man kaste papir, drikkekartong, plastemballasje og restavfall.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Støvsuger sentrum for Redusert tungtrafikk i sentrum, ryddige forhold, redusert lukt og mindre mat til rotter og andre skadedyr – det var blant motivene da Bergen bestemte seg for å etablere bossnettet – et omfattende rørsystem som frakter søppel med luft – direkte til terminal.

D

u kan si at vi støvsuger hele sentrum for boss, smiler Ørjan Mjøs, utbyggingsansvarlig i BIR Nett. Siden 2015 har flere tusen bergensere blitt kvitt søppelet sitt ved å kaste det i nedkast over hele sentrum. Herfra blir det fraktet i stålrør til BIRs terminal i Jekteviken, Der blir det komprimert før det sendes videre til sortering og gjenvinning. – Per i dag sorterer vi ut plast og papir, mens resten går som restavfall til forbrenning. Men om det blir aktuelt å kildesortere matavfall, kan vi ta hånd om det også, sier Lars Petter Jørgensen, som er driftsansvarlig for systemet.

Ørjan Mjøs (t.h.) og Lars Petter Jørgensen i BIR er stolte av bossnettet.

12

FERDIG UTBYGD ET stykke ut i 2020 vil bossnettet dekke hele Bergen sentrum med tre delnett – rødt, grønt og blått. I dag er det det blå nettet som er i drift, mens det grønne er under utbygging. Men hvordan fungerer egentlig et så stort søppelsugeanlegg? – Prinsippet ligner mye på en sentralstøvsuger, forteller Lars Petter. – Når kunden benytter et nedkast, blir søppelet lagret i sjakten som fører ned til rørsystemet, til den er fylt opp. Når det skjer, starter systemet automatisk, forteller han. Fire kraftige vifter i terminalbygget begynner da å gå, og det blir sugd luft

En av de store fordelene ved bossnettet er at det aldri blir fullt. inn i systemet gjennom egne sjakter. Når luftstrømmen i systemet når 20 meter i sekundet, eller litt over 70 km/t, blir søppelet sluppet ned i rørsystemet. Luftstrømmen frakter det så gjennom rørene til det når avfallsterminalen, i løpet av få minutter. De ulike nedkastene blir tømt på ulike tidspunkt, slik at fraksjonene havner i riktig container i terminalen. I utgangspunktet er bossnettet et helautomatisk system, men servicepersonell kan fjernstyre anlegget etter behov. – I terminalen blir søppelet komprimert i containere. Systemet sier selv fra når en container er full og må hentes. Frakten derfra går med containerbiler, sier Jørgensen. PUBLIKUM MØTER bossnettet på gate-


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Gravekameratene I Bergen har en rekke aktører innledet et samarbeid om graving i sentrumsgatene. Det gir resultater.

Akkurat nå graves det i Strandgaten.

søppel Samordnede gravearbeider i Bergen.

plan i Bergen. Spesialdesignede nedkast for restavfall og plast og papir åpnes med en elektronisk brikke, og systemet registrerer antallet enheter som kastes av hver husholdning. Nedkastene er plassert slik at kundene i utgangspunktet ikke skal ha mer enn 100 meter å gå for å bli kvitt avfallet sitt. – I starten var bergenserne skeptiske og ville ikke ha avfallsnedkastene i nærheten av der de bodde. Men etter noen måneder var det om å gjøre å få dem i nabolaget, sier Jørgensen. – Det gikk overraskende fort og viser at vi har gjort noe riktig, sier han. I tillegg til papir og plastnedkast er enkelte avfallsstasjoner også utstyrt med nedkast for papp. Her blir pappen kuttet opp i biter som er egnet til resirkulering, før den slippes ned i systemet sammen med annet papir – I tillegg har vi plassert innsamlingspunkter for glass i forbindelse med avfallsstasjonene. Glass kan være uegnet for lufttransport og blir fremdeles hentet med bil. MENS AVFALLSSYSTEMET er designet med husholdningene for øye, kan næringslivet også dra nytte av det bergenske bossnettet. BIR har gitt private avfallshåndteringsfirmaer adgang til nettet, og nedkastene er tilpasset næringslivets behov – i tillegg til husholdningenes.

– Mens husholdningenes brikke åpner et nedkast tilpasset plastposer – 35 liter – gir næringslivsdøren tilgang til et nedkast på 100 liter. Det passer til plastsekker, sier Ørjan Mjøs. Han er opptatt av prosessen som førte frem til nedkastene i Bergen. – Vi har jobbet veldig grundig med disse nedkastene og blant annet tatt hensyn til universell utforming. Kommunalt råd for funksjonshemmede ble veldig tidlig tatt med i prosessen, forteller han. – Kvaliteten er satt i høysetet – her er det Rolls Royce-standard hele veien, sier han. DET FINNES EN tredje kategori avfall, som det flyter over av i et bysentrum – de offentlige søppelkurvene. I Bergen er de i ferd med å bli knyttet til avfallssuget. Da er det slutt på at overfylte søppelkurver skjemmer bymiljøet og gir mat til skadedyr. – En av de store fordelene med bossnettet er jo at det aldri blir fullt, påpeker Ørjan Mjøs. – Bossnettet sikrer tilgjengelighet for alle, utnytter arealet bedre og – ikke minst – reduserer tungtrafikk i sentrum betydelig. Dette er fremtiden!

B

KK Varme AS, BKK Nett AS, BIR Nett AS, Vannog avløpsetaten i Bergen kommune og Telenor ASA – det er medlemmene av Graveklubben i Bergen. Den uformelle samarbeidsklubben samordner gravearbeider i Bergen sentrum og reduserer dermed ulempene for beboere, næringsliv og trafikanter. Samtidig gir samarbeidet bedre tjenester og bedrer samtidig miljøet i sentrum. – Graveklubben ble opprettet etter at byrådet vedtok nye retningslinjer for graving i sentrum, sier Ørjan Mjøs i BIR Nett AS. – Hensikten er å samordne gravearbeider i sentrum, slik at vi unngår å grave opp det samme området flere ganger, sier han. De fem medlemmene har alle behov for å grave ned infrastruktur i grunnen – enten det dreier seg om rør eller kabling. Nå sørger de for å koordinere arbeidet, slik at alt blir gravd ned i én omgang.

– De nye reglene sier at det må gå fem år mellom hver oppgraving på samme sted. Derfor er det i alles interesse å få til så god koordinering av gravingen som mulig, sier Mjøs. – Hvis man ikke er med når det blir gravd, må man vente. Da er det klart at vi samarbeider, sier han. SAMARBEIDET I Graveklubben gjør det også enklere for publikum og andre interessenter å få oversikt over gravearbeider i Bergen sentrum. På klubbens hjemmesider finner man oversikt over igangsatte og planlagte graveprosjekter. – Der man før måtte besøke fem nettsider, holder det nå med én. Graveklubben skaper orden og oversikt og virker helt klart etter hensikten, sier Mjøs.

Hensikten er å samordne gravearbeider i sentrum, slik at vi unngår å grave opp det samme området flere ganger. 13


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Kumeksperte

En patentert FloatRing-kumramme blir installert i veibanen.

14


tene

Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Gjennom mange år i asfaltbransjen så Arstec utallige eksempler på gamle kumrammer som både var ubehagelige for bilister og bidro til skader på kummer. Nå leverer bedriften FloatRing-kumrammer og utfører ved­likeholds­arbeid på avløpskummer over hele landet. – De fleste bilister vet at det er om å gjøre å styre unna kumlokk i veibanen, sier Eirik Strand, andregenerasjonseier av Arstec AS, som han driver sammen med broren Are. – Å kjøre over kumlokk som har ligget i veien i noen år, er ikke noen behagelig opplevelse. Det skaper støy for naboene i tillegg til å slite på kummen. Det ville vi gjøre noe med, foreller han. Det er forskjellen i bevegelighet mellom veilegemet og kummen som står for problemet. Når veibanen beveger seg, for eksempel ved telehiv om våren, vil et kumlokk som er forankret i betongkummen under, ikke følge veibanens bevegelser. Slik utvikler det seg en ujevnhet som skaper støy og vibrasjoner når man kjører over kumlokket. – Slitasje på kumlokk er et stort problem, siden utbedring krever ny asfaltering og ikke minst reparasjon av eventuelle skader på kummen, sier Strand. – Vi lette etter et alternativt produkt og begynte først å støpe rammene inn i veibanen med akrylmasse. Det har holdt frem til neste asfaltering, men har samtidig vært arbeidskrevende å skifte, siden akrylmassen må meisles vekk, sier han. – Vi jobbet videre med problemet, og i dag kan vi tilby løsningen på problemet for norske kommuner og andre veieiere, forteller han. Løsningen heter FloatRing – en kumramme som forankres i veilegemet i stedet for i kummen under. – Du kan si at FloatRing bygger en bro over kummen og distribuerer belastningen til veibanen i stedet for kummen. På den måten unngår man skader på kummen, og kumlokket beveger seg sammen med veibanen, slik at det ikke oppstår ujevnheter, forteller han. – Kumringen vil ligge i flukt med veibanen, slik at kvaliteten på veien oppleves som bedre. FLOATRING ER ARSTECS eget patent og et resultat av flere års forsknings- og utviklingsarbeid. Arstec ble startet i 1979 og drev i hovedsak som leverandør til asfaltbransjen. Brødrene Strand overtok ledelsen i 2011, og resultatet er flere bein å stå på. – Vi har så langt arbeidet med FloatRing-produktet i samarbeid med åtte kommuner og har installert omkring 70 ringer. Resultatet har vært så godt at vi lanserer FloatRing i hele markedet i 2018, sier Eirik Strand, som har både Norge, Sverige, Danmark og Polen i søkelyset. Fra kumramme til kum er det ingen lang vei, og parallelt med utviklingen av FloatRing har Arstec også begynt å arbeide med det som ligger under vei-

banen – selve kummen. Her er det bror Are som står til rors, og i løpet av kort tid har selskapet bygd opp spesialkompetanse på rehabilitering av norske betongkummer. Behovet er stort. – Vi vet alle at problemer knyttet til overvann og hygiene gjør at avløpssystemet mange steder er sårbart for lekkasjer, sier Are Strand. – Lekkasjer kan skje begge veier, og med uheldige konsekvenser i begge tilfeller, påpeker han. – Lekkasjer inn i systemet gjør at renseanleggene må rense og pumpe større volumer enn nødvendig, noe som koster penger. På den andre siden er det åpenbart at lekkasjer fra avløp til drikkevann også kan skape store problemer, sier han. GJENNOM TETT SAMARBEID med en av Danmarks største betongfabrikker kan Arstec nå tilby rehabilitering av kummer med topp moderne materialer og utstyr. Gjennom omfattende uttesting har firmaet kommet frem til en effektiv metode for rehabilitering av betongkummer med lekkasjer. Etter at betongoverflaten er vasket og renset, blir alle synlige sprekker tettet. Den siste fasen setter kronen på verket. – Etter å ha tettet kummen innvendig, legger vi et lag med 1,5–2 cm fiberarmert betong med additiver som tetter alle mikrorevner i betongen. Vi har jobbet med denne teknikken i flere kommuner, med gode tilbakemeldinger, og vi jobber kontinuerlig videre for å finne enda bedre løsninger, sier Are Strand. – Når alt kommer til alt, dreier dette seg om skattebetalernes penger. Gode løsninger for å skape enda bedre infrastruktur sparer penger for alle, sier han.

Arstecs Eirik Strand inspiserer et kumlokk.

Før og etter. Det synes godt på sluttresultatet at Arstec har rehabilitert kummen.

15


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Q-Bic Plus-fordrøyningsanlegg monteres på få timer.

Foto: Norsk Wavin AS.

Foto: Norsk Wavin AS.

Fordrøyningsanlegg som varer i hele byggets levetid Med overvannskassetten Q-Bic Plus tilbyr Norsk Wavin AS en fleksibel og robust løsning for håndtering av overvann. Magasinet er enkelt å dimensjonere og installere og legger til rette både for infiltrasjon og kontrollert avrenning til avløp. – Den åpne innvendige konstruksjonen tillater slamsuging og rengjøring gjennom hele levetiden, sier produktsjef VA Vidar Handal i Wavin. Rask og enkel montering, en robust konstruksjon som tåler overkjøring med 20 tonns akseltrykk, og den åpne innvendige konstruksjonen er blant fordelene med QBic Plus. Kassettene på 120 x 60 x 60 cm leveres med løse bunner og sider, og de fleste anlegg monteres på en formiddag. – Vi benytter bare jomfruelig polypropylen i produksjonen, noe som sikrer topp kvalitet på det ferdige produktet, sier Handal. Den fleksible utformingen gjør systemet anvendbart i de fleste sammenhenger. – Med Q-Bic Plus kan man bygge fordrøyningsanlegg i alle størrelser – fra eneboliger til fotballstadioner, sier Handal, som nettopp har levert et fordrøyningsanlegg på 992 kubikkmeter til nye Vålerenga stadion – Intility Arena. TILGJENGELIGHET FOR INSPEKSJON OG RENGJØRING Blant de største utfordringene med tradisjonelle fordrøyningsanlegg er at de er vanskelige å rengjøre. Slam og

16

partikler som samler seg i anlegget, vil redusere anleggets kapasitet over tid. Med Q-Bic Plus er dette problemet løst. – Den åpne innvendige konstruksjonen, kombinert med inspeksjonskummer, gjør at anlegget er helt åpent og kan rengjøres ved behov. Slik sikrer man seg et anlegg som dekker behovene til enhver tid, også etter ti, tjue eller tretti års drift, sier Handal. – I kombinasjon med den robuste konstruksjonen og solid materiale gir dette anlegg med levetid tilsvarende bygget det tilhører, sier han. INFILTRASJON ELLER AVLØP Overvannshåndtering er i fokus som aldri før. Kommunene vil ha kontroll på hvor mye vann som når avløpssystemet, og krever derfor håndtering av overvann. Fordrøyningsanlegg basert på Q-Bic Plus lar byggherren velge mellom infiltrasjon til grunnen eller å la vannet slippe kontrollert ut i avløpssystemet. – Kassettene dekkes med fiberduk av klasse 2 eller 3, og permeabiliteten til duken bestemmer graden av infiltrasjon, sier Handal. – Dette avhenger igjen av typen masser og jordsmonn i området. Her kan man velge alt fra infiltrasjon av alt overvann til et lukket system der vannet slippes gradvis ut i avløpet, sier han. – Vi kontrollerer utslipp til avløpet med et virvelkammer som forsinker utstrømningen. Dette er en robust og forutsigbar løsning som fungerer, sier han. ENKEL BEREGNING Dimensjonering av fordrøyningsanlegg baserer seg på areal av lukkede overflater – tak, asfalt, gressmatte – nedbørsmengde, tillatt avløpsvolum og naturlig avrenning. På sine nettsider tilbyr Wavin en enkel og funksjonell kalkulator som beregner korrekt dimensjon på anlegget basert på lokale nedbørforhold. – Her er det bare å legge inn relevant informasjon, så vil systemet beregne den optimale størrelsen på fordrøyningsanlegget i tillegg til å sette opp en komplett bestillingsliste på deler samt regne ut utgravingsvolum.

Vidar Handal, produktsjef i Wavin.

Vi kontrollerer utslipp til avløpet med et virvelkammer som forsinker utstrømningen. Dette er en robust og forutsigbar løsning som fungerer.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Smart belysning i Orkdal Sommeren 2017 fikk orkdalingene en ny attraksjon da Orklaparken ble offisielt åpnet. Den én mil lange, kommunalt anlagte turstien langs naturskjønne Orkla tilbyr rekreasjon, mosjon og naturopplevelser – samtidig som kommunen har fått testet LED-gatebelysning langs stien. Nå står resten av kommunenes 1700 lyspunkter for tur.

LED-belysning på elva over Orkla.

Dagens gatelys styres av fotoceller og står på hele natten, uavhengig av trafikk av biler og fotgjengere.

Foto: Orkdal kommune.

V

i har veldig gode erfaringer med LED-gatelys i Orklaparken og ser frem til å skifte ut resten av kommunens gatebelysning, sier ingeniør Ivar Lillery i Orkdal kommune. En investering på 15 millioner kroner over tre år skal sørge for moderne og smart belysning i hele kommunen. – Fordelene ved LED-belysning er mange, sier Lillery, og peker på energieffektivitet og levetid som de mest åpenbare. – Pærene bruker bare en brøkdel av energien som tradisjonelle pærer gjør, og har en levetid på 25 år mot 4–5. Dessuten lyser de hvitere og klarere. Selv om hver armatur er dobbelt så dyr i innkjøp, viser våre regnestykker at investeringen vil være inntjent etter elleve år bare gjennom lavere energiforbruk, forteller han. – I tillegg kommer innsparinger knyttet til mindre vedlikehold og færre pæreskift, som kan være en betydelig jobb.

Smarte gatelys Det er mange årsaker til at god gatebelysning er viktig. Trafikksikkerhet og sosial trygghet er sentralt. Men det betyr ikke at behovet for belysning er det samme overalt og til alle tider. – Dagens gatelys styres av fotoceller og står på hele natten, uavhengig av trafikk av biler og fotgjengere. De nye gatelysene er smartere, og vi kan fjernstyre hvert enkelt punkt individuelt, sier Lillery. – Lysene kan dimmes trådløst, og det vil gjøre oss i stand til å øke belysningen på viktige steder, for eksempel fotgjengeroverganger, og dempe belysningen der det er mindre behov. Dette kan også automatiseres og knyttes for eksempel til trafikksensorer. Her er det bare fantasien som setter grenser, sier han.

Tar hensyn til laksen Tilbake til Orklaparken: Det var handicap­ laget i Orkdal som tok initiativet til parken, og grunneierne langs elva har gitt gratis bruksrett til grunnen for en periode på

25 år. Politikerne tente og bevilget 6,5 millioner til prosjektet, som også har mottatt 5 millioner statlige kroner som tiltak for økt bruk av sykkel – i tillegg til rekreasjon benyttes stien også som adkomstvei til Orkdal sentrum. Behagelig mykt, men samtidig robust grusdekke gir gode forhold både for fotgjengere, syklister og rullestolbrukere. Turstien omfatter også to bruer av tre som er designet som studentprosjekter ved NTNU og produsert av Moelven. Også her blir det brukt LED – i form av striper som lyser opp de vakre bruspennene. – Jeg synes det er all grunn til å fokusere på grunneierne som har bidratt så sterkt til at dette prosjektet kunne gjennomføres, sier Lillery. Han kan fortelle at også dyrelivet er blitt hensyntatt i planleggingen av parken. – Orkla er en av landets beste lakseelver, og det ble luftet bekymring for hvordan gatebelysningen ville påvirke laksen. Resultatet er at vi slår av lyset i perioden 1. juni til 1. september. Vi vil ikke risikere å forstyrre laksen, sier han.

17


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Elverum satser grønt

Ydalir skole sett fra sør.

Ill.: Ola Roald Arkitektur.

Med solid forankring i internasjonale så vel som nasjonale strategier for bærekraftig utvikling er Elverum i Hedmark på rask marsj mot en grønnere fremtid. Den grønne, sentrumsnære bydelen Ydalir, med 800–1000 boenheter, skole, idrettshall og barnehage er under utvikling, kommunen har implementert innovativ anskaffelsesstrategi, og på Hanstad og Lillemoen skoler er massivtre og nyskapende energikilder med på å legge grunnlaget for fremtidens bygg.

E

lverum kommune er involvert i flere FoU-prosjekter i samarbeid med nasjonale forsk ningsinst itusjoner som SINTEF og NTNU, forteller Hans Erik Skari, enhetsleder for byggeprosjekter i eiendomsstaben i den fremoverlente innlandskommunen. – Vi ville ta FNs klimamål og Stortinget på alvor, forteller Hans Erik Skari. – Resultatet ble blant annet en veileder i bruk av tre i Elverum i 2008. Innlandskommuner som Elverum ligger midt i Norges største skogsområder og har et stort potensial for utvikling av trebasert industri, noe vi gjerne vil være med på å understøtte, sier enhetslederen.

Henter energi fra grunnvannet Så langt kan kommunen vise til flere konkrete resultater. Lillemoen skole er oppført

18

i massivtre og henter energi fra grunnvannet og sola. Geologien har velsignet Elverum med et enormt grunnvannsreservoar, og fra det 6,5 grader varme vannet hentes det ut ca. 3 grader via varmevekslere som går til oppvarming av det nye skolebygget. I tillegg skal det installeres solcellepanel for ytterligere energitilførsel. Prosjektet er en del av ORMEL-prosjektet, der hensikten er kompetanseheving og kartlegging av potensialet for bruk av grunnvann til kjøling og oppvarming, og der også Melhus kommune tar del. – Grunnvann som energikilde er spennende – blant annet fordi det er snakk om energi helt fri for CO2-utslipp, sier Skari. – Dette er et nyskapende prosjekt, med lavt CO2-utslipp både fra energi og materialer. På denne måten skaper vi klima­ nøytrale bygg, sier han. I tillegg til vann er det altså tre som står i sentrum for satsingen i Elverum. På Han-

stad skole ikke langt fra Elverum sentrum ble behovet for fire nye undervisningsrom løst maksimalt innovativt. En splitter ny bygning i 34 centimeter massivtre gir lærere og elever et svært godt inneklima, gode lysforhold og generelt trivelige omgivelser.

Dette er et nyskapende prosjekt, med lavt CO2-utslipp både fra energi og materialer. På denne måten skaper vi klimanøytrale bygg.

Massivtre – og bare det – På Hanstad har vi tatt miljøtanken svært langt. Hele skolen er bygd i massivtre, og det er ikke foretatt tilleggsisolering. Dessuten har vi satset på å styre klima fra aggregater i hvert enkelt klasserom. Derfor finnes det ikke noe sentralt ventilasjonsanlegg og ingen ventilasjonskanaler. Vinduer med integrert solskjerming og akustiske tiltak i form av trefiberplater er andre innovative løsninger som preger bygget. Og resultatet er svært spennende. – Både driftskostnader, energibruk og styringen av inneklimaet blir optimalisert, sier Skari. – Vi har som mål å komme


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Foto: Hanne Bjugstad.

Foto: Elverum kommune.

Ydalir barnehage slik den ser ut på tegnebrettet. Ill.: Ola Roald Arkitektur.

Heidi Erikstad og Anne-Thekla Tonjer er aktive i planleggingen av Ydalir.

Skogkommunen Elverum satser på massivtre.

ned på et energiforbruk på 70 kWh/m2 per år, og kanskje kommer vi enda lavere. Når vi dessuten vet at massivtre er et svært robust materiale og kan gjenbrukes etter byggets levetid, er vi i praksis i gang med det grønne skiftet, sier Skari. Innovasjon på dette nivået begynner allerede i anskaffelsesfasen. Morgan Johansen er innkjøpsrådgiver og sentral i arbeidet med anskaffelsesstrategien for den nye skolen. – Innovative anskaffelser innebærer først og fremst å tilrettelegge for dialog med leverandørene i forkant av anbudet. Dialog, gjensidig kompetanseheving og standardisering er stikkord i denne fasen, sier Johansen.

sis. Det er spennende at det skjer nettopp her i Elverum, sier hun.

Ydalir – ny, grønn bydel Den planlagte, sentrumsnære bydelen Ydalir skal inneholde skole, barnehage og ca. 800 boliger. Prosjektet er en del av NTNU

og SINTEFs forskningsprosjekt ZEN – Zero Emissions Neighbourhood – som ett av syv forskningsområder. Anna-Thekla Tonjer i det kommunalt eide eiendomsselskapet Elverum Vekst er prosjektleder for den nye bydelen. – Vi har fått økonomisk støtte fra Enova til å gjennomføre omfattende forstudier og møte lokal byggebransje, energileverandører, transportnæringen, renovasjonsselskaper og andre aktører. Målet er å skape en av Norges mest miljøvennlige og bærekraftige byområder bare én til to kilometer utenfor sentrum, sier Tonjer. Passivhusstandard, fjernvarme, BREEAM-sertifisering, tilrettelegging for sykkel og fellesløsninger er blant tiltakene på planstadiet. På denne måten legger vi til rette for at Ydalir skole og barnehage blir en viktig bidragsyter i en klimanøytral bydel, sier prosjektleder Heidi Erikstad. – Målet er nullutslippssamfunnet i prak-

Liten, men stor nok Det er Hans Erik Skari enig i. Han peker på flere faktorer som har vært viktige i Elverums ambisiøse satsing på det grønne skiftet. – Politisk forankring og vilje til å ta grep er avgjørende, sier han. – Sammen med naturlige og historiske forutsetninger, for eksempel tømmerdrift og rike grunnvannsforekomster. – Men det er også snakk om å ha riktig størrelse. Elverum kommune er en liten og oversiktlig organisasjon, noe som gjør det enklere å gjennomføre det grønne skiftet i

praksis. Samtidig har vi store nok byggeprosjekter til å kunne utgjøre en klimaforskjell for samfunnet. Med skolen og barnehagen i Ydalir-prosjektet ligger vi faktisk an til å realisere så mye som 1/783 del av Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen. Dessuten har vi vært veldig opptatt av å knytte til oss folk med høy kompetanse, og jeg kan ikke få fullrost kommunens prosjektledere. Det er på grunn av dem at vi får det til, sier Hans Erik Skari.

Både driftskostnader, energibruk og styringen av inneklimaet blir optimalisert. 19


Bjerkedalen park.

Foto: Camilla Jensen

Gjenreiste kulturlandskapet med vannet i sentrum Da landskapsarkitektene Dronninga landskap vant konkurransen om Bjerkedalen park, tok de utgangspunkt i Hovinbekken. Målet var å knytte parken sammen med turstisystemet i området og lage et attraktivt rekreasjonsområde for beboerne i området.

K

onkurransen om parkanlegget inngikk i groruddalsatsingen – et stort områdeløft i de fire bydelene som utgjør Groruddalen. Hovinbekken binder sammen Bjerkedalen med de nye parkene nedstrøms, som Teglverksdammen, Gladengveien, Jordal amfi og Klosterenga skulpturpark. – Vi ville se Bjerkedalen park i sammenheng med parksystemet som i realiteten knytter Grefsenkollen og marka sammen med Oslofjorden, og skape en åpning mot fjorden. Hovinbekken renner gjennom hele dette området og skapte et helt naturlig utgangspunkt for planleggingen, forteller Rainer Stange, leder for landskapsarkitekturfirmaet Dronninga landskap og professor II i landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen. Han var opptatt av å lage en norsk park med kortreist stein og kortreiste planter langs den klukkende bekken for å stilisere det norske bekkelandskapet. – Visjonen var å hente det gamle, jordbruksbaserte kulturlandskapet inn i byen. Det parkmessige ligger i skjæringspunktet mellom kultur og natur, og det var noe av dette vi ønsket å oppnå i Bjerkedalen park, sier Stange.

20

– På mange måter er kulturlandskapet stedet der det rurale og urbane møtes. På landet dreier parken seg om å urbanisere det rurale, mens det er motsatt i byen – her danner parken en forbindelse til det rurale landskapet, sier han. FOR STANGE ER vannspeil et sentralt moment i dette landskapet. Det skaper et naturlig utgangspunkt for vegetasjon i form av både trær og blomstervekster i tillegg til dyre- og insektsliv. Derfor var åpningen av Hovinbekken, som ble lagt i rør under Økernbråten på midten av sekstitallet, et sentralt moment i designet av parken. – En bekk beskriver på mange måter logikken i landskapet og terrenget, sier han. – I bekken forenes fagene, og det rennende vannet ble en motor i prosjektet – både som førende premiss for utformingen, men også som en økologisk og grønn verdi som virker oppdragende på omgivelsene og minner oss på vår avhengighet av naturen. SELVE BJERKEDALEN park er anlagt på et 36 mål stort område, det dobbelte om man regner med blokkene rundt og områdene mellom. Og det vil Stange. – Vi så at det ikke nødvendigvis handlet om å anlegge en park mellom boligblokkene. Snarere så vi at dette var blokker som

allerede befant seg i en park. Blokkene er derfor fullstendig integrert i utformingen av parken, sier han. MENS HOVINBEKKEN og dammen utgjør kjernen i anlegget, er det anlagt til sammen 1,3 km turstier i parken. Den sentrale promenaden nederst mot vannet er kraftig opplyst og omkranset av mindre turstier med svakere belysning. – Lyshierarkiet skaper struktur, orientering og trygghet, sier Stange, som berømmer kollegene i Ljos som står for lyssettingen av parken. Området er beplantet med 200 kortreiste, norske trær langs vannet og frukttrær og prydtrær i andre soner. Og det er plantet over 40 000 stauder. Men det er stedene i parken som setter prikken over i-en, sier Stange. – Den sentrale paviljongen, kafeen og ballplassen, som blir skøytebane om vinteren, er hjertet i parken og sentrale momenter for at den skal tas i bruk, og vi ser at det skjer. Her kryr det av folk, sier landskapsarkitekten fornøyd. Han er ikke alene. Siden åpningen i 2015 har Bjerkedalen park mottatt to priser for beste norske uterom i 2016 og Oslo bys arkitekturpris i 2015. – Alt i alt må vi nok si at Bjerkedalen park var et lykketreff. Vi er veldig fornøyd med resultatet, sier Rainer Stange.

Visjonen var å hente det gamle, jordbruksbaserte kulturlandskapet inn i byen.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Preisolerte rørsystemer og gatevarme fra Armaturjonsson AS Med Aquatherms rørsystemer i plastkomposittmaterialet PP-R er du sikret rør som varer. Aquatherm-rørene er 100 prosent korrosjonsfrie og har en levetid på 50–100 år, sier Arne Jeksrud, produktsjef i Armaturjonsson AS. Armaturjonsson AS er norsk leverandør av rørsystemer fra den tyske produsenten Aquatherm GmbH. Aquatherm TI er blant de mest energieffektive rørene på markedet, produsert i flerlags plastkompositt (PPR) og levert ferdig isolert med PUR-skum og ytterrør. Aquatherm TI er svært godt egnet som energibærer for springvann (green pipe TI) samt varme og kjøling (blue pipe TI), sier Jeksrud. – Mens stålrør krever noe mindre investering, risikerer man korrosjon på et nedgravd anlegg. Aquatherm TI er helt korrosjonsfritt, og man er sikret lang levetid for installasjonen, understreker han. Komposittmaterialet PP-R har god isoleringsevne og lavere energitap enn rørsystemer av metall. Jeksrud fremhever også den unike skjøtemetoden, som bidrar til et helt tett og driftssikkert anlegg. Rør med dimensjon 32–125 mm fusjonssveises med varme, noe som skaper en homogen binding mellom rør og rørdeler – som om de var produsert i ett stykke. Rør med dimensjon fra 160 mm buttsveises. Resultatet er en skjøt som ikke kan løsne, uten noen form for pakning eller lim. – Dette er ganske enkelt hel ved, sier Jeksrud. – Aquatherms sveiseverktøy gjør jobben veldig enkel, og skjøter kan trykktestes rett etter at monteringsarbeidet er fullført.

– En annen fordel med systemet er den lave vekten, som gjør både installasjon og håndtering av rørene enklere, sier Jeksrud. Armaturjonsson leverer også Arjonmelt gatevarmeanlegg for snø- og issmelting. Dette er anlegg for områder der snø og is bør fjernes, enten av hensyn til personsikkerhet eller av hensyn til sikker fremkommelighet for kjøretøyer på vinterstid. Fleksibiliteten til rørsystemet gjør at det kan installeres i terrenget, i trapper, i inngangspartier, i nedkjørsler osv. – På grunn av energibehovet må gatevarmeanlegg deles opp i kurser/områder på ca. 50 kvadratmeter, forteller Jeksrud. – Rørene legges normalt med en senteravstand på 25 cm, og det må installeres en fordeler til å forsyne kursene med vannbåren energi, sier han. Armaturjonsson AS kan levere skreddersydde snøsmeltfordelere i PP-R -kompositt samt styringsautomatikk. De to produktene egner seg godt i kombinasjon. – Aquatherm blue pipe er godt egnet for å føre vannbåren energi frem til gatevarmeanlegget. På VA-senteret på Ås vil vi vise nettopp en slik løsning, sier Jeksrud.

Aquatherm TI-rørene leveres i tre varianter, for drikkevann, for kjøleanlegg/varmeanlegg og for industrielle bruksområder, i dimensjoner fra 32 til 355 mm.

21


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Itjnå e søppel!

Med denne visjonen jobber Innherred Renovasjon IKS målbevisst for å bli best på avfallshåndtering. Selskapet er innovativt og bidrar blant annet til at alt matavfall blir til biogass eller næringsrik gjødsel. – Vi er et interkommunalt selskap med ansvar for å samle inn husholdningsavfall og slam i våre ti eierkommuner. Med fremtidsrettet teknologi, kompetanse og miljøfokus skal vi løse eierkommunenes oppgaver innen avfallsbehandling, gjenvinning og gjenbruk. Vårt mål er å tilby innbyggerne effektive renovasjonstjenester med høyt servicenivå. Det sier Geir Tore Leira, som er direktør for Innherred Renovasjon AS. FRA SEPTIK TIL GASS OG GJØDSEL Et viktig område er tømming og behandling av slam (septik). Dette gjør de i åtte av de ti eierkommunene som Innherred Renovasjon betjener. Vi har ansvaret for å tømme nærmere 7000 tanker i disse kommunene, noe som krever en god del logistikk og godt utstyr, sier driftsleder Anne Lise Sæther. Innherred Renovasjon har derfor gått til innkjøp av to avvanningsbiler som separerer vann og fast stoff på selve bilen.

22

En slik bil kan tømme mange tanker før den blir full, så lenge den kan kvitte seg med vannet underveis. Denne investeringen har ført til en stor effektivisering av arbeidet. Nå kan et område som det tidligere tok to måneder å betjene, tømmes på under en måned. I tillegg til andre stordriftsfordeler som selskapet har ved å dekke mange kommuner, har denne investeringen gjort at gebyret kunne reduseres med 12 % i 2016, og det er fremdeles ikke økt. Arbeidsdagen starter tidlig for sjåførene, som begynner med å kjøre gårsdagens last til bedriften Ecopro. Her tømmes septiken, som nå er tilnærmet tørr. Hos Ecopro blir den etter hvert omdannet til biogass og gjødsel. Deretter tar sjåføren en titt på iPad-en i bilen og henter frem dagens rute. Her kommer alle oppdrag opp med kart og GPS-veiledning. Eieren har fått beskjed både i posten og

på SMS om at sjåføren er på. Når jobben er gjort, legger sjåføren igjen en lapp, enten i postkasse eller på døra, om at han har vært der, og hva som er blitt gjort, ev. om avvik hvis tanken ikke er tømt. SORTERINGSVETT – Vi liker ikke at folk kaster våtservietter og annet ikke-organisk materiale i septiktanken. Våtservietter løses IKKE opp. De blir derimot sittende fast i anlegget i bilen og stanser prosessen. I verste fall kan bilen ødelegges. Så godt do-vett er viktig, understreker Øyfrid S. Knudsen. som er kommunikasjonsrådgiver i Innherred Renovasjon. Men når det gjelder matavfall, vil jeg skryte. Vi kaster fortsatt mye mat, men stadig mindre. Og kundene våre sorterer godt. Slik bringer vi stort sett rent matavfall til Ecopro, som produserer biogass av slam og matavfall. Dette er den nest beste løsningen når vi snakker om matavfall. Den beste er selvsagt å spise opp maten sin!

Vår visjon: Itjnå e søppel! Våre verdier: åpen, effektiv og engasjert. Eierskap: Innherred Renovasjon IKS er et

interkommunalt selskap som eies av ti kommuner, der eierandelene regnes ut fra kommunenes innbyggertall. Innherred Renovasjon er i tillegg medeier i flere andre selskaper knyttet til avfallshåndtering, deriblant Ecopro. I 2016 samlet IR inn over 47 000 tonn husholdningsavfall. Det utgjør 491 kilo per innbygger. Av dette var 68 kilo matavfall. Det vi ellers samler inn i dunkene hjemme, er 72 kilo restavfall, 50 kilo papp/papir og 5,5 kilo plastemballasje per innbygger.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Ecopro

Et banebrytende samarbeidsprosjekt i Midt-Norge

I ti år har Ecopro gjort gull av gråstein, eller gass av dritt, for å si det slik det er. Til anlegget langt inne i skogen utenfor Verdal kommer det matavfall og slam fra hele Midt-Norge. Etter tolv dager gjennom fabrikkens produksjonsanlegg kommer det biogass og ettertraktet gjødsel ut. Ecopro er et resultat av kommunal og interkommunal innovasjon og et enestående bevis på at norske kommuner kan samarbeide om bærekraftige løsninger på avfallsproblemet. Det slår daglig leder Tore Fløan fast bak møtebordet. Fabrikken var en av de første i sitt slag i Norge da den ble bygd, og mottar matavfall fra private husholdninger i tillegg til næringsavfall og slam. Innherred Renovasjon IKS er den største eieren. DE FIRE MAGENE Tore Fløan sammenligner anlegget han og de ni ansatte styrer, med en industrialisert ku. Tankene matavfallet passerer før det kommer ut som gass og gjødsel, er som de fire magene til kua. – Denne typen ku krever også variert og jevnt kosthold. Vi må med andre ord fôre den med matavfall som er variert.

Kjernen i prosessen er bakteriekulturen som omdanner råstoffet til gass i slutt­ fasen. Fôrer vi for eksempel med for mye fett, kan prosessen kollapse. Matavfallet kommer jevnlig til fabrikken og dumpes i beholdere. Derfra går det videre til kverna. I en tank fjernes plast og andre fremmedelementer, før restene går videre til oppvarming i en trykkoker, der bakterien dør og alle smittestofer forsvinner. – Dette er viktig – vi må sørge for at folk ikke blir syke. TILBAKEFØRER NÆRINGSSTOFFER I løpet av tolv dager er matavfallet omdannet til biogass. En liten rest blir igjen, et svært nitrogenholdig produkt som er veldig ettertraktet som gjødsel i landbruket. Vi bidrar til å resirkulere næringsstoffer som er i ferd med å bli en mangelvare i verden, som nitrogen og fosfor. De er derfor viktige biprodukter av gasspro-

duksjonen. Noe av dette blander vi med renset slam, slik at bøndene kan spre det på jordene sine. Slik unngår de økt bruk av kunstgjødsel og oppnår gode avlinger. GASSMILEPÆL Dagens anlegg produserer 300 GWh rågass. Dette gir like mye energi som 30 millioner liter diesel. Men for at den skal kunne brukes i kjøretøy, må den renses. Nå starter Ecopro selv rensing av gass, og har fått en avtale med Gasnor om salg av gassen. – Dette er en stor milepæl for oss, sier Fløan. Nå selger vi ren kjøregass, noe som kommer miljøet til gode. Dette er et resultat av at man tør å tenke inn i fremtiden. Og denne gassen er helt ren, så lenge man har kontroll på avfallsstrømmene sine. Og det har vi, konstaterer Fløan. Det grønne skiftet er i gang, og vi er en del av det.

Ecopro eies av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune. 52 kommuner i Midt-Norge, fra Mo i Rana i nord til Rennebu i sør, samarbeider om å behandle ca. 40 000 tonn kildesortert matavfall og slam per år på en fremtidsrettet og miljømessig forsvarlig måte. Anlegget startet opp i 2008.

Eiere:

Helgeland Avfallsforedling IKS, www.haf.no Søndre Helgeland Miljøverk IKS, www.shmil.no Midtre Namdal Avfallsselskap IKS, www.mna.no Steinkjer kommune, www.steinkjer.kommune.no Innherred Renovasjon IKS, www.ir.nt.no HAMOS Forvaltning IKS, www.hamos.no

23


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Satser på fremtidens velferdsteknologi Sykepleier Cecilie Eknes betjener kontrollpanelet i korridoren utenfor et beboerrom.

Siden 2011 har Fredrikstad kommune jobbet aktivt og strategisk med implementering av digital velferdsteknologi. – Vi ønsket å være tidlig ute med å bygge en solid grunnmur for innføring av velferdsteknologi i Fredrikstad kommune. Målet er å sikre flest mulig muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, i trygge og gode rammer, sier Ulf Harry Evensen, rådgiver for velferdsteknologi i Fredrikstad kommune.

F

redrikstad er en lavinntektskommune. – Med begrenset antall sykehjemsplasser og en presset kommuneøkonomi er det viktig at vi bruker helsekronene riktig og effektivt, og fremover må vi gi folk mulighet til å bo hjemme lenger enn nå. Vi ønsker å etablere et felles teknologisystem for institusjoner, omsorgsboliger, bofellesskap og hjemmeboende, sier Evensen. – Derfor tar vi utgangspunkt i institusjoner og omsorgsboliger når vi utvikler tjenestene, samtidig som vi er i ferd med å etablere det vi kaller Helsevakten, en felles sentral for håndtering av alarmer og andre signaler fra hjemmeboende.

Planlegger regional helsevakt Det er den digitale trygghetsalarmen som danner ryggraden i systemet. I løpet av 2018 vil alarmene i Fredrikstad kommune knyttes opp mot Helsevakten, som vil ta over for legevakten som mottaker av alarmer og signaler fra annen sensorteknologi hos hjemmeboende brukere. Helsevakten blir en helhetlig tjeneste for mottak av signaler

24

fra velferdsteknologiske løsninger og skal betjenes av autorisert helsepersonell med god vurderingskompetanse. Alle hendelser blir logget, vurdert og fulgt opp. En ny trygghetspatrulje med sykepleiere vil være tilgjengelig for hjemmebesøk ved behov. Den nye, regionale Helsevakten i Fredrikstad skal også betjene Våler, Råde og Hvaler kommuner og kan utvides til å dekke flere kommuner etter behov. – Vi bygger stein på stein og prioriterer trygghet og sikkerhet, sier Evensen. – Dette er et uhyre komplisert område, og teknologien er bare starten. Den gir enorme muligheter, men det avgjørende er å bygge rutiner og logistikk rundt tjenestene. Det krever organisasjonsutvikling og nøye gjennomtenkning av alle scenarioer, sier han. – Hvordan vi skal håndtere og reagere på hver enkelt type hendelse, må planlegges og klargjøres, men det å samle mottak på ett sted vil helt klart forenkle implementeringen av teknologien, legger han til. – I dag har vi 600 alarmer i drift, men antallet vil snart øke betydelig. Da er det viktig å ha de riktige rutinene på plass, sier han.

Østsiden sykehjem Mens planen på sikt altså er å tilby digital velferdsteknologi til alle hjemmeboende med behov, drives utviklingsarbeidet med utgangspunkt i institusjoner og omsorgsboliger. Østsiden sykehjem ble tatt i bruk i 2015 og er kommunens spydspiss i implementering av digital velferdsteknologi. Sensorer og digitale alarmer knyttet opp mot de ansattes mobiltelefoner gjør ikke bare at man kan drive sikkert med lavere bemanning. Det skaper også et bomiljø preget av ro. – Når alarmen går i en av boenhetene, blir ansatte knyttet til denne enheten varslet først. Hvis de ikke kan respondere, går alarmen automatisk videre til en ansatt ved boenheten ved siden av, helt til noen responderer. Alt foregår automatisk og stille, forteller virksomhetsleder Lillian Rosten. Sykehjemmet har til sammen 64 plasser, inkludert 12 plasser med forsterket bemanning for personer med demens. – I tillegg til å skape trygghet bidrar systemet til effektivitet ved at ikke mange ansatte responderer på hver hendelse. Det gjør at vi kan drive godt med ganske lav bemanning, fortsetter Rosten. – To ansatte per boenhet med åtte brukere er tilstrekkelig til å gi gode tjenester, og vi oppbemanner ikke om natten, sier hun. PÅ ØSTSIDEN HAR alle beboere store rom i yttervegg, med vindu mot omgivelsene. Dessuten har alle boenheter tilgang til skjermet sansehage. De romslige badene er utstyrt med heve- og senkearmaturer og har takheis. Infopaneler utenfor og inni rommet forteller hvem som bor der, og viser også alarmer, og om beboeren er alene eller har besøk. Beboerne kan selv velge belysning, og i tillegg er


Foto: Fredrikstad kommune, Sverre Chr. Jarild.

Laboratorium for trygghet og omsorg Velferdsteknologi er imidlertid mer enn trygghetsalarm, og på Holmen eldresenter har Fredrikstad kommune egen testleilighet, der velferdsteknologi blir utprøvd for fremtidig implementering i omsorgsboliger og privathjem. Den koselige toromsleiligheten er spekket med teknologi som skal sikre velvære, trygghet og egenmestring for beboeren, blant annet heve- og senkemøbler på bad og kjøkken, automatisk lyssetting, vannlekkasjesensor, kjøleskapssensor, komfyrvakt og vandrings- og ute-av-sengen-sensor.

Alt styres fra en iPad og et panel like innenfor ytterdøren. I taket er det klargjort for kameratilsyn og epilepsialarm, og ytterdøren er utstyrt med elektronisk dørlås. – Vi er i gang med å planlegge en ny bolig for personer med behov for spesiell tilrettelegging, basert på erfaringene herfra, sier Ulf Harry Evensen mens han viser meg rundt. Målet er å sikre så stor grad av egenmestring som mulig, forteller han. – Teknologien erstatter ikke personlig oppfølging, men vil legge til rette for en enkel og aktiv hverdag. Pårørende vil også kunne ha kontakt via appen, og vi tror denne måten å tenke på er fremtidens løsning, sier han. Derfor har kommunen etablert byggeveiledere for omsorgsboliger og institusjoner som skal sikre kvaliteten og gi rom for egenmestring. – Målet er å utvikle en egen byggeveileder også for privathjem. Med riktig planlegging vil mange flere enn i dag ha et langt liv i eget hjem, til glede for både seg selv og andre, sier Evensen. MÅLET PÅ SIKT er å tilby et bredt spekter av velferdsteknologitjenester til alle hjemmeboende brukere i kommunen.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

rommene utstyrt med bevegelsessensorer for ute-av-sengog vandrealarm. – Ute-av-seng-alarm gir utvidet trygghet for de av våre beboere som ønsker det, eller som det fattes vedtak om. Det gjelder særlig beboere med falltendens og de som er forvirrede og engstelige ved oppvåkning, forteller Rosten. – Ingen av våre vedtak har blitt underkjent av fylkesmannen, noe vi er stolte av, sier hun. – Det er viktig ikke å satse på teknologi for teknologiens egen skyld, sier hun. – Hensikten må alltid være å skape trygghet og et godt bomiljø for våre brukere, slår hun fast. – Det er avgjørende å sikre god kompetansebygging før teknologi implementeres, skyter Ulf Harry Evensen inn. – Den teknologiske utviklingen kan ikke gå raskere enn utviklingen av gode tjenester. Med egen, forsterket avdeling har det også vært viktig å få på plass en voldsalarm for ansatte. Det har vært god medvirkning fra tillitsvalgte og verneombud, og voldsalarmen bidrar nå til trygghet og ro. – Det betyr også at bygningen er tilrettelagt for innendørs posisjonsbestemmelse, sier Rosten.

Ulf Harry Evensen er rådgiver for velferdsteknologi i Fredrikstad kommune.

Teknologien erstatter ikke personlig oppfølging, men vil legge til rette for en enkel og aktiv hverdag. 25


Hvem i Norge har det beste drikkevannet? I gjennomsnitt bruker hver nordmann ca. 197 liter vann per dag. Det tilsvarer omtrent 20 vaskebøtter. Vann er kanskje vårt viktigste næringsmiddel, og norske kommuner gjør en viktig jobb med å sikre drikkevannet ditt.

R

ent vann i kranen ser mange av oss på som en selvfølge. Slik er det ikke overalt. Vi nordmenn er heldige og har kanskje verdens beste drikkevann. Det finnes ca. 1950 vannverk i Norge, som tar vann fra naturen og bearbeider det slik at du og jeg har rent og godt vann i springen. Hele 740 millioner kubikkmeter vann går hvert år gjennom ledningsnettet, og vannverkene overvåker kvaliteten ved å følge instrukser fra Mattilsynet. Drikkevannskvaliteten i Norge er bedre enn noensinne. Hele 99,6 % av befolkningen som får vann fra kommunale vannverk, fikk vann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet i hele 2015. Dette kan kalles jubeltall – og takk kan rettes til norske kommuner og dem som jobber dag og natt med å ivareta våre samfunnskritiske oppgaver. Enkelt forklart går vannet fra en kilde til et vannverk. Her blir vannet behandlet og sendt videre, ut i det kommunale vannledningsnettet, som har en lengde på 45 700 km. Dette er faktisk lengre enn rundt kloden (ca. 40 000 km). Legger vi til ledningene som går fra kommunens ledning og inn til husveggen, kan vi sende vann to ganger rundt jorden. Mange har nok hørt om lekkasje fra ledninger og at vedlikeholdsetterslepet i Norge stedvis er stort. Selv om ca. 30 % av vannet lekker ut fra ledningene i dag, er det ingen stor risiko for å bli syk av vannet du drikker fra kranen. På grunn av høyt trykk i ledningene vil vannet bare trenge ut – det vil ikke komme forurenset vann inn. Blir det brudd på en ledning, har norske kommuner gode varslingsrutiner, som sikrer at innbyggerne i området får beskjed.

Konkurransen Norges beste drikkevann Norsk Kommunalteknisk Forening og Norsk Vann arrangerer hvert tredje år konkurransen Norges beste drikkevann. Målet med konkurransen er å sette fokus på den viktige

26

jobben som gjøres i norske vannverk året rundt. Det konkurreres i to klasser, én for overflatevannkilder og én for grunnvannskilder. Kravene til deltakende vannverk er at de må stå på Mattilsynets liste over godkjente vannverk, samt forsyne minimum 300 husstander. Utover det er det åpent for alle. I løpet av 2018 skal det kåres vinnere i ni regioner, Nord-Norge, Helgeland, Midt-Norge, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Vestlandet, Sørlandet, Østlandet og Innlandet. Etter semifinalene blir det finale på messen Miljø & Teknikk på Norges varemesse i mars 2019, der der det skal kåres landsvinnere i to klasser: Norges beste drikkevann fra overflatevannkilder og Norges beste drikkevann fra grunnvannskilder. Vil du nyte det beste vannet, må du nord i landet. Regjerende mestere er Alta vannverk og Narvik vassverk. Konkurransen Norges beste drikkevann ble første gang arrangert i 2001. Den gang ble konkurransen gjennomført ved at Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) valgte ut vannverkene som fikk delta. Konkurransen fikk mye oppmerksomhet i media og ble vunnet av Oppdal sentrum. Konkurransen handler om å sette fokus på den viktige jobben som gjøres i norske vannverk. Norsk Vann og NKF ønsker å løfte frem heltene som dag og natt sikrer oss friskt og godt drikkevann i kranen. Interesserte kan lese mer og melde seg på på norgesbestedrikkevann.no

Visste du at:

Norske husholdninger betaler i gjennomsnitt 25 kroner døgnet for sitt vannforbruk. Husk det neste gang du kjøper vann på flaske. Tidligere vinnere: • • • •

Oppdal sentrum (2001) Årdalstangen vannverk (2003) Lom vannverk og Narvik vannverk (2005) Øvre Årdal vannverk, Rafsbotn vannverk og Narvik vannverk (2008) • Åndalsnes og Isfjorden vannverk, Bø vannverk og Mandal vannverk (2010) • Oltedal vannverk, Valleråsen vannbehandlingsanlegg og Jevnaker kommunale vannverk (2013) • Alta vannverk og Narvik vannverk (2016)

Målet med konkurransen er å sette fokus på den viktige jobben som gjøres i norske vannverk året rundt.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Foto: Ricardofoto

NRA IKS i gang med biogassproduksjon Et flunkende nytt biogassanlegg ligger på tegnebrettet når Nedre Romerike Avløpsselskap planlegger igangsetting av biogassproduksjon. – Produksjon av biogass vil halvere mengden restprodukt fra avløpene våre og bidra til å sikre den hygieniske stabiliseringen, sier Gunnar Bjørnson, som leder utviklingsavdelingen i selskapet. – I tillegg vil vi utnytte det store energipotensialet i slammet fra renseanleggene våre, sier han. FOR DET ER snakk om betydelige energimengder. Totalt vil det nye anlegget produsere 20–30 GWh/år, der rundt 50 % kan benyttes som ny fornybar energi. En del vil bli brukt i interne prosesser, blant annet ved at man erstatter store deler av den innkjøpte elektriske kraften. Kalkylen tilsier at en investering på rundt 500 millioner vil ha betalt seg på få år. – Vi vil produsere vår egen strøm i tillegg til å levere varme til fjernvarmeanlegg. Vi vil søke en så hensiktsmessig bruk av energien som mulig, sier Bjørnson. Håpet er også å kunne inngå et samarbeid med forskningsmiljøene på Kjeller. – Her jobbes det intenst med å forbedre metoder for

CO2-lagring og for å fremstille hydrogen fra metangass, som vi kommer til å produsere. Fra oppstart vil det planlagte anlegget kunne ta imot slam fra omkringliggende anlegg, med en planlagt produksjon på 150 000–180  000 normalkubikkmeter gass per år. På lengre sikt skal anlegget kunne produsere opptil 200 000 kubikkmeter per år. – Vi tar sikte på å kunne motta slam også fra andre renseanlegg enn våre egne, sier Bjørnson. BIOGASSANLEGGET vil bli plassert i nye fjellrom knyttet opp mot eksisterende anlegg, som ble åpnet i 1974 og utvidet i 2003. I løpet av 2018/2019 vil et tredje utbyggingstrinn stå ferdig. Vi bygger nå et kompaktrenseanlegg som kan kobles inn på få timers varsel ved behov for kapasitetsøkninger. – Det handler om robusthet i en fremtid som blant annet vil innebære et våtere klima, sier Bjørnson. – Bedre energiutnyttelse og et bedre restprodukt er blant våre målsetninger.

Produksjon av biogass vil halvere mengden restprodukt fra avløpene våre og bidra til å sikre den hygieniske stabiliseringen.

27


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

– Et privilegium å forvalte fellesskapets verdier

Har nullet ut vedlikeholdsetterslepet i Kongsberg I 2010 bestemte Kongsberg kommunale eiendom (KKE) seg for å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet på kommunens bygningsmasse og vedtok en nullvisjon. Ved inngangen til 2018 er målet nådd. Vedlikeholdsetterslepet er borte.

D

et er et privilegium å jobbe med å forvalte de store verdiene som ligger i kommunens eiendomsmasse. Ikke bare forvalter vi, men vi skaper også inntekter gjennom eiendomsutvikling, sier eiendomsdirektør Geir Øystein Andersen i KKE. KKE er et kommunalt foretak og jobber med å skape en økonomisk merverdi for formål som Kongsberg kommune har gitt foretaket. Andersen er svært fornøyd med at kommunens politikere har valgt å utstyre KKE med en verktøykasse som gjør at eiendomsforvaltningen kan gjøres i et langtidsperspektiv. – Kommunale eiendommer var en salderingspost – det bestemte politikerne seg for å gjøre noe med. Nå ser vi virkningen av denne strategien, sier Andersen.

STOLT LEDER

Geir Øystein Andersen er stolt over det hans 79 ansatte skaper gjennom sin innsats i KKE. I staben er det renholdere, vaktmestere, økonomer, ingeniører, eiendomsforvaltere, eiendomsutviklere og prosjektarbeidere. – Vi er en samling av vanlig oppegående mennesker som jobber mot det samme målet. Vi blir gode sammen, og på gode dager vil jeg si at vi er knallgode, smiler en meget fornøyd Andersen når han omtaler staben sin. Det er selvsagt ingen ulempe at både bedriftens medarbeiderundersøkelse og kundeundersøkelse viser svært gode resultater.

BYGGHERRE

KKE er Kongsberg kommunes byggherre. Til enhver tid er det ett eller flere nybygg under oppføring. Det kan være skoler, ny legevakt, barnehager, omsorgsplasser eller andre typer bygg som skal reises. KKE leverer til rett tid og som regel under budsjett.

28

– Å bygge nytt er en del av den totale strategien. De viktigste verktøyene våre er en god prosjekthåndbok og en lettbeint, fleksibel og kompetent byggherreorganisasjon. Prosjektledere og byggeledere henter vi både internt og fra private leverandører. Og vi samarbeider med topp entreprenører, forteller Geir Øystein Andersen. KKEs omdømme som byggherre har ført til oppdrag utenfor egen eierkommune. KKE bygger skoleanlegg for nabokommunen Flesberg og skal i gang med et omfattende studentboligprosjekt for Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge. – Vi ser bare fordeler ved å utføre slike eksterne oppdrag, så lenge de tjener vårt formål for Kongsberg-samfunnet, sier eiendomsdirektøren.

MILJØFOKUSERT Alle prosjektene som KKE er involvert i, har høye miljøambisjoner. – Vi strekker oss mot plusshus-standard og BREEAMsertifiserer nybyggene. Prosjektene våre legger vekt på innovative energiløsninger. Det fører blant annet til at vi får god uttelling på ENOVA-støtte til prosjektene, sier Andersen. KKE har også gjennomført storstilte energioppgraderinger på eksisterende bygningsmasse. I 2012 startet bedriften Norges – til da – største EPC-prosjekt. I dag betyr denne kontrakten for energieffektivisering at Kongsberg kommune årlig sparer fem millioner kroner i energibruk. På spørsmål om KKEs overordnede målsetning fremover, svarer Geir Øystein Andersen krystallklart: – Vi skal fortsette å bruke en stadig mindre del av kommuneøkonomien, samtidig som vi skal forvalte kommunens bygninger uten vedlikeholdsetterslep.

Vi skal fortsette å bruke en stadig mindre del av kommuneøkonomien, samtidig som vi skal forvalte kommunens bygninger uten vedlikeholdsetterslep. Geir Øystein Andersen, eiendomsdirektør i Kongsberg kommunale eiendom KF

Eiendomsdirektør Geir Øystein Andersen (foran) sammen med en god del av de ansatte i Kongsberg kommunale eiendom KF. – Vi er en flott gjeng, som trives på jobb for Kongsberg kommunes innbyggere, ansatte og eiendomsverdier, sier han.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

“ET PRIVILEGIUM Å FORVALTE F

Har nullet u etterslepet

I 2010 bestemte Kongsberg kommun eiendom (KKE) seg for å gjøre noen m vedlikeholdsetterslepet på kommune bygningsmasse, og vedtok en nullvis Ved inngangen til 2018 er målet nådd Vedlikeholdsetterslepet er borte.

D

et er et privilegium å jobbe med å forvalte de store verdiene som ligger i kommunens eiendomsmasse. Ikke bare forvalter vi, men vi skaper også inntekter ved eiendomsutvikling, sier eiendomsdirektør Geir Øystein Andersen i KKE. KKE er et kommunalt foretak som dermed har muligheten til å jobbe med å skape en økonomisk merverdi for formål Kongsberg kommune har gitt foretaket. Andersen er svært fornøyd med at kommunens politikere har valgt å rigge KKE med en verktøykasse som gjør at eiendomsforvaltningen kan gjøres i et langtidsperspektiv. – Kommunale eiendommer var en salderingspost – det bestemte politikerne seg for å gjøre noe med. Nå ser vi effekten av denne strategien, sier Andersen.

• Etablert i 2001 • OMSETNING I 2017: 147,4 millioner kroner • VIRKSOMHET: kommunal eiendomsforvalter, eiendomsutvikler og byggherre • Eies av Kongsberg kommune

Foto: Jan Storfossen / Laagendalsposten.

• Forvalter 158.000 m2 kommunal bygningsmasse • ÅRSVERK/ANSATTE: 68,9 årsverk fordelt på 79 ansatte • Energi pr kWt/m2 år: 157 • HOVEDBUDSKAP: Vi skaper trygge bygg for framtiden • SLAGORD: På jobb for at du skal trives

Stolt leder

Geir Øystein Andersen over det hans 79 ansat skaper gjennom sin inn KKE. I staben er det ren vaktmestere, økonome ingeniører, eiendomsfo eiendomsutviklere og prosjektarbeidere. – Vi er en samling a oppegående mennesk jobber mot det samme Vi blir gode sammen, o gode dager vil jeg si vi gode, smiler en meget Andersen når han omt staben sin. Det er selvsagt inge ulempe at både bedrift medarbeiderundersøk og kundeundersøkelse svært gode resultater.

Byggherre

KKE er Kongsberg kom byggherre. Til enhver t ett eller flere nybygg u oppføring. Det kan vær ny legevakt, barnehage omsorgsplasser eller a type boliger som skal r KKE leverer til rett tid, regel under budsjett. – Å bygge nytt er en av den totale strategie viktigste verktøyene vå en god prosjekthåndbo lettbeint, fleksibel og k tent byggherreorganisa Prosjektledere og bygg henter vi både internt o private leverandører. O samarbeider med topp entreprenører, fortelle Øystein Andersen. KKEs omdømme som byggherre har ført til o utenfor egen eierkomm KKE bygger skoleanleg for nabokommunen Fle og skal i gang med et o de studentboligprosjek for Studentsamskipnad i Sørøst-Norge. – Vi ser bare fordele å løse slike eksterne o så lenge de tjener vårt for Kongsberg-samfunn eiendomsdirektøren.

29


Fire blad Sjøvold samlet i stua. Lagottoen Otto er siste tilskudd til familien.

Jo mer jeg tenker pĂĽ det, jo mer innser jeg at kommunen driver en enormt omfattende virksomhet.

30


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Setter pris på kommunen en siste direkte kontakten vi hadde med kommunen var da ferdigattesten for huset ble klar, sier Kristian. IT-gründeren som driver selskapene Pixel & Bytes AS og Sensee AS i Asker, er glad for at prosjektet er i mål. – Det manglet et rekkverk på terrassen, men nå er endelig alt i orden, smiler han. Verken han eller Christine legger skjul på at det til tider har vært en stri tørn med byggesaken. – Det er mye som skal på plass, og kommunen påla oss blant annet å bygge egen vei, som kommunen tok over ved ferdig­ stillelse. Man kan jo bli irritert, der og da, men jeg er egentlig glad for at de tar utvikling av infrastruktur på alvor, sier Christine. – En vei skal jo vare i mange år, og veistandarden er viktig blant annet for trafikksikkerhet og fremkommelighet, sier hun. – Og nå er det jo kommunen som sørger for brøyting, strøing og vedlikehold, legger hun til. – Det er en øyeåpner å bygge hus, legger Kristian til. – Ting man ikke tenker på til daglig, blir plutselig veldig synlige, for eksempel vann, avløp og avfallshåndtering. – Vi tar det for gitt at det kommer rent og godt vann ut av springen, at toalettet fungerer, at kloakken blir renset før den slippes ut, og at noen kommer og henter og håndterer alt søppelet vi produserer. Vi er nok kravstore kunder, og kommunen fortjener anerkjennelse for jobben den gjør, sier han.   DE TO GUTTENE i skolealder er aktive innen idrett og teater, og mye av hverdagen går med til aktiviteter av forskjellige slag. Christine er oppmann for fotballaget til eldstemann Henrik, og Kristian er ivrig håndball- og fotballpappa. Dessuten har Christine engasjert seg som foreldreutvalgsrepresentant på  Arnestad skole og Vollen ungdomssskole, der guttene går. Og begge guttene har selvsagt gått i kommunal barnehage. – Asker tilbyr et fantastisk oppvekstmiljø, fra barnehagen og oppover, sier Christine. – Det gjelder både selve driften av bar-

nehager og skoler, men også det store tilbudet av arenaer, som fotballbaner og svømme- og idrettshaller samt andre aktivitetstilbud.  – Ja, skyter Petter inn. – Det er vel kommunen som driver biblioteket også, er det ikke det? Vi drar ofte dit og låner bøker og henger. Og kulturhuset der jeg hadde teaterforestilling? Det er vel kommunens?  – Ja, det er sant, sier Christine. – Og de tilbyr så mange forestillinger og foredrag både store og små, mange helt gratis. – Jeg har egentlig ikke tenkt så nøye over at alt dette er kommunalt drevet, men det er det jo, sier hun ettertenksomt. Kristian er enig. – Dette skal jeg tenke på neste gang jeg skal betale kommunale avgifter, sier han. – Da skal jeg fokusere på hva vi får for pengene.   FOR I REALITETEN er familien Sjøvold, i likhet med de fleste andre norske familier, omgitt av kommunale tjenester fra de hopper i dusjen om morgenen til de legger seg om kvelden. Vi er avhengige av kommunale tjenester gjennom hele livsløpet, og kommunen er på plass med tilbud til alle aldersgrupper – fra helsestasjonen for nyfødte til omsorg og pleie i livets siste fase. I mellomtiden går vi i barnehage og på skolen, benytter veier og gang- og sykkelstier, trener i kommunale anlegg og tar kommunale transportmidler som buss og bane til og fra jobb og aktiviteter. Blir vi syke, går vi til lege eller sykehus. Og i likhet med de fleste tar familien Sjøvold det som en selvfølge at alt fungerer knirkefritt.  – Jo mer jeg tenker på det, jo mer innser jeg at kommunen driver en enormt omfattende virksomhet, sier Christine. – Det er nesten til å bli svimmel av – dette er faktisk det meste som skal til for at vi skal leve moderne, aktive liv, sier hun.

Vi er avhengige av kommunale tjenester gjennom hele livet.

Foto: Kristin Svorte

D

– I en travel hverdag blir det ikke mye tid til å reflektere over hvor mange tjenester kommunen faktisk leverer, sier Christine Sjøvold. Sammen med barna Henrik (13) og Petter (11) og ektemannen Kristian har hun nettopp feiret sin første jul i nybygd enebolig på Vollen i Asker. Vi utfordret familien til en prat om kommunale tjenester.

Aktive gutter: Petter (t.v) og Henrik snører joggeskoene.

31


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Gode rør er viktig for miljøet

Allerede på 1980-tallet hadde Pipelife Norge store miljøambisjoner. Nå vil landets ledende leverandør av plastrørsystemer fokusere ytterligere på innovasjon og utvikling – i tett samarbeid med sine norske kunder.

Den planlagte trans­ portruten fra Norge til Malaysia. Ill. Pipelife.

– Stortinget har slått fast at offentlige anskaffelser er en driver i det grønne skiftet. Det vil vi gjerne være med å bidra til, sier Pipelifes administrerende direktør Kjell Larsen entusiastisk. Han mener norskproduserte varer i utgangspunktet har flere miljøfordeler. – Den norske el-miksen er den grønneste i verden, med unntak av Islands. Det betyr at utslippene for våre produkter er mindre per produsert enhet. Når man i tillegg tar høyde for transporten, får vi et enda bedre bilde, sier Larsen. – Rør er et transportintensivt produkt, og kortreisthet er viktig med tanke på å redusere utslippene, fastslår han. I TILLEGG SER Pipelife ytterligere muligheter i å overføre transport fra landevei til sjø. – Vi er allerede store på sjøfrakt av rør. Pipelife Norge er fremst i verden på ekstrudering av PE-rør i store diametere og lange lengder, som vi ved hjelp av taubåter kan levere til praktisk talt alle verdens havner, sier Larsen. Fordelene er mange, særlig med tanke på at størstedelen av disse rørene skal benyttes i marine installasjoner, og derfor ikke skal losses i en ankomsthavn.

32

Når det gjelder norske leveranser, understreker Larsen at et grønt skifte i rørbransjen – i tillegg til bedre infrastruktur – vil kreve nye måter å jobbe på. – Regjeringen har som mål å overføre så mye som 30 prosent av landtransporten til sjø innen 2030, og vi er gjerne med på det. Våre analyser viser at transport av ferdig vare står for 70 prosent av utslippene våre, og da er det viktig at styresmaktene også sørger for at det blir mulig å benytte mer miljøvennlige løsninger i distriktene. Begrensninger ved fylkesveiene hindrer for eksempel oss i å benytte lange vogntog fra fabrikken vår i Surnadal. Samtidig har vi havner ved begge fabrikkene våre, og alt ligger til rette for å søke grønnere transportløsninger, hvis hele verdikjeden kan bli enig om å jobbe mer miljøvennlig, sier Larsen. NORSK OFFENTLIG sektor er den største kunden av rørsystemer, og det er særlig i forbindelse med veibygging og utvikling av kommunal infrastruktur at plastrør produsert i Surnadal og på Stathelle kommer til anvendelse. Pipelife ruster seg til økning i etterspørselen de kommende årene: – Vi ønsker helt klart å samarbeide med kommunesektoren for å komme frem til

gode løsninger, sier Larsen. Blant konsekvensene av en omlegging til sjøtransport påpeker Larsen at vi må ta oss bedre tid. – Sjøtransport vil være langsommere enn transporten vi er vant til i dag, og det vil innebære noen investeringer. Men det er konsekvenser vi må leve med – det grønne skiftet vil koste, sier Larsen. – Det er på mange måter kommunenorge som sitter med nøkkelen. Miljøkravene må inn i anbudene, og vi må kollektivt være forberedt på å ta regningen, sier Larsen. Han tror Norge kan komme svært godt ut av det grønne skiftet hvis de rette beslutningene blir tatt. – Norske offentlige innkjøpere må gjøres i stand til å stille krav, og de må bidra til å drive opp miljøbevisstheten hos norske leverandører. Dette dreier seg om innovasjon og en betydelig og viktig investering for fremtiden, sier Larsen. SELV HAR PIPELIFE ført CO2-regnskap siden 2011, og grønne løsninger står sentralt i bedriftens visjon om å være en ledende verdiskaper. Rør og rørsystemer spiller en stor rolle i møtet med klimaendringer, for å håndtere stadig større vannmengder på en god måte i Norge – men med motsatt fortegn i andre deler av ver-

den, der mindre vann er en følge av de samme klimaendringene. – Vi ser en stor økning i etterspørselen etter rør til kraftverk og avsaltingsanlegg globalt Avsalting er en stadig mer aktuell kilde til drikkevann i de delene av verden som opplever mangel på rent drikkevann, mens urbanisering og tilflytting mange steder skaper behov for ny kraftproduksjon, og med det kjølesystemer, sier han. PIPELIFE TROR RØR vil bli viktigere enn noen gang. – Klimaendringene gjør at gode rørsystemer blir stadig viktigere, sier Larsen. – I Norge er det snakk om å ta unna overvann og etablere en effektiv VA-infrastruktur, sier han. – I tillegg må det innovasjon til. Økt bruk av sensorikk, mer nøyaktig overvåkning og sterkere dialog mellom produsent og byggherre vil bidra til å skape norsk konkurransekraft i en rørbransje i endring, avslutter Kjell Larsen.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

PIPES FOR LIFE

PIPELIFE NORGE AS: RØRDAGENE 2018

Invitasjon Rørdagene 2018! Rørdagene er vårt årlige fagseminar og et faglig treffpunkt der vi utveksler kunnskap, erfaringer, nyheter og utfordringer bransjen står ovenfor. Vi inviterer derfor kommuner, entreprenører, grossister, konsulenter, Bane NOR, Statens vegvesen og Nye Veier med flere til å delta under dagene.

Påmelding via linken:

www.rordagene.no Den planlagte transportruten fra Norge til Malaysia. Ill. Pipelife.

BERGEN 13. -14. FEBRUAR

Klimaendringene gjør at gode rørsystemer blir stadig viktigere. I Norge er det snakk om å ta unna overvann og etablere en effektiv VA-infrastruktur.

I linken finner du også detaljert program, kontaktpersoner og praktisk informasjon. Begrenset antall plasser og bindende påmelding innen 1.februar. Pris kr. 4300,-

www.pipelife.no

Vi gleder oss til å se deg!

Pipelife gjør forretninger med kinesiske kunder. Administrerende direktør Kjell Larsen (i midten), eksportsjef Trygve Blomster og representanter fra China Power/Sinohydro.

33


En spennende og variert arbeidsplass

Nina Stene Wilhelmsen inspiserer nye Lislebyhallen.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Etter flere år i IT-bransjen i Oslo og som leder i Forsvarsbygg ønsket Nina Stene Wilhelmsen seg nye utfordringer – og hun ville sykle til jobben. Da svigerfar tipset kråkerøyjenta om prosjektlederjobben i Fredrikstad kommunes eiendomsavdeling, var hun ikke sen til å søke. Det har hun ikke angret på.

J

obben som prosjektleder er utrolig spennende og variert. Ingen dag er lik, og jeg stortrives med utfordringene, sier Nina. Hennes arbeidsfelt er nybygg, og så langt har hun blant annet ledet utbyggingen av Borge ungdomsskole, massivtrebygget Lislebyhallen og ikke minst sin egen, tidligere ungdomsskole, Vestbygda ungdomsskole på Manstad. – Det var spesielt å jobbe med en skole jeg har gått på. Det gir jo en ekstra dimensjon, sier hun. – Lislebyhallen var også en spennende erfaring, legger hun til. Bygget, som huser idrettsanlegg, klasserom og skolefritidsordning, er bygd i massivtre, har passivhusstandard og er et pilotprosjekt i Fremtidens bygg. – Det har vært mye nytt å sette seg inn i, og det er noe av det jeg liker best ved denne jobben, smiler Nina bredt. – Nye prosjekter bringer alltid med seg nye utfordringer og ikke minst nye team. Det passer veldig godt for meg – jeg liker å gå løs på nye utfordringer, sier hun.

Leder Fredrikstads største byggeprosjekt Med disse prosjektene under beltet er Nina klar for den neste, store oppgaven. Arena

34

Fredrikstad på Værste på nordre Kråkerøy skal bli ishall og hjemmearena for Stjernen, samlokalisert med Fredrik II videregående skole. Prislapp: 600 millioner. – Dette er et av de største bytransformasjonsprosjektene i Fredrikstad noensinne, og det er en ære å være med på det. Det er ikke så ofte det bygges store ishaller i Norge, så det blir et spennende felt å sette seg inn i. Det er en utrolig stor oppgave å gå til, og jeg gleder meg til å ta fatt, sier Nina. Hun er opptatt av å formidle den store variasjonen i jobben som prosjektleder. – Som prosjektleder har man grep om hele prosessen, fra idé til overlevering av bygget, sier Nina. Det innebærer idéfase, skisse, forprosjekt, anskaffelse av entreprenør og oppfølging av selve byggeprosjektet. – Det kan bli ganske hektisk i de travleste periodene, men det er nettopp denne bredden jeg trives med. Dessuten innebærer jobben kontakt med mange grupper, fra leverandører til fremtidige brukere, som lærere og elever. Det er stimulerende og gir en dynamisk jobbhverdag, sier Wilhelmsen. – Det meste er ikke gitt på forhånd. Det gjør at man må lete etter de gode løsningene, og underveis er det hele tiden mye å lære.

Stor kompetanseorganisasjon Blant læringsressursene er resten av staben i kommunen. Omkring 5000 kolleger sitter inne med spisskompetanse på en lang rekke felt, og alle er der for å yte tjenester til innbyggerne i Fredrikstad-samfunnet. Nina Stene Wilhelmsen er opptatt av at hun disponerer store verdier på vegne av beboerne i «plankebyen». – Det handler om folks hverdag, om å få ting til å fungere og om å bruke våre felles midler på best mulig måte, sier Nina. Hun angrer ikke på at hun slo til på svigerfars jobbtips. – Mange tror at en jobb i kommunen er kjedelig og forutsigbar. For meg er det helt omvendt, og jeg stortrives, sier hun.

Jobben som prosjektleder er utrolig spennende og variert.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Energi og enøk-ingeniør i Kongsberg kommune, Hallvard Benum, var en av ildsjelene bak valget av EPC som gjennomføringsmodell da bygningene i kommunen skulle oppgraderes. Nå sparer kommunen 5,1 millioner hvert år. Med garanti.

Interessert i energitiltak som finansierer seg selv? Det finnes en smart måte å oppgradere kommunal eiendom på. Så smart at investeringene kommer med garanti, finansierer seg selv og gir penger til overs. Måten heter EPC og er nesten for god til å være sann. Men bare nesten. Med EPC-modellen kan du oppgradere kommunale bygninger med energitiltak som reduserer driftskostnadene så mye at tiltakene finansierer seg selv. Og garantien? Den står entreprenøren for, slik at kommunen ikke tar økonomisk risiko. Vi i Enova gir i tillegg investeringsstøtte til gjennomføring av en rekke energiog klimatiltak i eksisterende bygg. Ring Enova Svarer på telefon 08049, eller se enova.no/kommune.

Skreddersydde vann- og avløpsløsninger i vanskelige omgivelser ØPD er en ledende totalleverandør og installatør av komplette rør og rørløsninger i termoplast.

VANN OG TRYKKAVLØP I områder med spredt bebyggelse er det ofte utfordringer knyttet til vann- og avløpssystemer. Avløpsvann som slippes direkte ut i sjøen, gir miljøbelastning og må unngås.

EUs vanndirektiv skal bidra til å hindre at urenset vann slippes ut i sjøen, eller kommer ned i grunnvannet og forurenser det. Stort sett har vi gode systemer som ivaretar dette i byer og tettere boligområder, men det er dårligere stelt i mer grisgrendte strøk, kanskje særlig i hyttebebyggelsen langs kysten og ute i skjærgården. MINST MULIG NATURINNGREP Mange hytter er verken tilknyttet offentlig drikkevann eller offentlig avløp, men får pålegg om tilknytning. Ofte er hyttene plassert på en slik måte at det byr på mange utfordringer å føre frem vann- og avløpsledninger med tradisjonelle metoder. Man kan for eksempel ikke sprenge svaberg langs kysten for å legge rør. – Vi har utviklet et system der vi fører frem vann og avløpsrør med minst mulig inngrep i naturen. Vi benytter vår anerkjente ØPD-metodikk, med trykkavløpssystemer og vanntilførsel helt fra kommunal tilkobling, via sjøledning og frem til hytta. Ved hjelp av kreative metoder som styrt boring, sjøledninger og utnyttelse av bergsprekker kan vi legge rør gjennom svaberg. Vi graver også grunne grøfter med små maskiner, som gir mindre inn-

grep i naturen. SPARER NATUREN For å tilbakeføre naturen til opprinnelig stand kverner operatørene opp de trærne som naturlig blir hogd i traséene, til flis. Dette blir så pakket i miljøsekker og deretter lagt som fyllmasse og isolasjon over rørene. Med dette sparer ØPD naturen for unødvendig anleggskjøring, og følger også pålegg om bruk av stedlige masser. Sekkene fylles også med frø – derfor er det nesten umulig å se hvor rørtraseene går, bare et år etter at anlegget er etablert. HYTTEEIERE GÅR OFTE SAMMEN Det er vanlig at hytteeiere går sammen og etablerer et vannlag. Det reduserer kostnadene for den enkelte hytteeieren. – ØPD bidrar i hele prosessen med bistand til å etablere vannlaget. Vi prosjekterer anlegget og gjør hele anleggsjobben, slik at de får et forskriftsmessig vann- og avløpssystem.

For spørsmål: Kontakt Kim Solvang på 483 04 879 eller kim@opd.no. www.opd.no

35


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Edle metaller bekjemper farlige bakterier NTNU erstattet høy vanntemperatur med sølv- og kobberioner for å hindre legionellabakterier i å gro. Metoden ga i tillegg store besparelser på oppvarming av varmt vann. Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik.

D

Slik ser det ut, systemet som kobles til vanninntaket. Apurgo M3 er et fremtidsrettet anlegg for vannrensingsteknologi. Systemet kan tilpasses ethvert vannforbruk og bygg.

ette ble gjort i Realfagbygget ved NTNU i Trond­heim. Og resultat­ ene lot ikke vente på seg. Energiforbruket gikk rett ned. Samtidig sørget en ny varmepumpe for å ta det ned enda noen hakk. Lise Marie Nergaard har siden 2009 jobbet med vannrensesystemet Apurgo. – I kampen mot legionalla brukes det gjerne klor og andre kjemikalier samt store mengder glovarmt vann til å rense rørene. Dette er verken miljøvennlig eller energieffektivt. Teknologien vi bruker, er utviklet ved SINTEF/NTNU. Systemet vårt bruker sølvog kobberioner til å hindre gjengroing og utvikling av legionellabakterier. Det er et helautomatisk vannrensesystem som monteres direkte på vanninntaket og gjør det mulig å senke vanntemperaturen. Teknologien fungerer like bra i kaldt som i varmt vann. De mikroskopiske mengdene sølvog kobberioner fjerner biofilmer i vannrør og dermed vekstvilkårene for amøber, bakterier og andre mikroorganismer.

Bekjemper legionella og sparer energi

Den sorte boksen til høyre inneholder komponentene som holder legionellabakteriene borte. Fra venstre Lise Marie Nergaard, daglig leder i Apurgo, Ole Magnus Lien Stene og Olav Høyem, begge overingeniører i avdeling for campusservice ved NTNU.

Fokuset på energigjerrige bygg og miljøvennlig drift blir bare større og større. Systemet vårt gir direkte resultater bare ved å redusere temperaturen på tappevann, og stans av varmespyling av rør. 36

Høsten 2016 inngikk Apurgo et samarbeid med NTNU for å teste ut systemet i Realfagbygget og Idrettsbygget på Gløshaugen. Dette er bygg på ca. 60 000 kvadratmeter, og her oppholder det seg daglig ca. 3000–4000 mennesker, som bruker vann til sanitære formål. Et av formålene ved at vi har 70 grader på varmtvannet, er å hindre gjengroing. Lave temperaturer gir gode vekstvilkår for legionella. Men vi trenger jo ikke så varmt vann for å vaske oss, sier overingeniør Olav Høyem ved avdeling for campusservice. – Kan vi senke temperaturen på dette vannet, sparer vi energi, og når vi i tillegg kan bruke en vann-til-vann-varmepumpe til å varme opp vannet, sparer vi enda flere kilowattimer. Apurgo sin måte å hindre legionella på har vist seg å gi flere fordeler. Vi har nemlig også halvert det enorme varmetapet fra vannet som sirkulerer i ledningsnettet, ved å senke temperaturen, sier kollega Ole Magnus Lien Stene.

Magasinerer varmt vann Fire etasjer under bakken ligger Varmesentralen, som huser installasjonene som sørger for varmt vann, uten legionella og med lavt strømforbruk. Her står det også tre svære tanker som benyttes til å magasinere varmt vann.

Vi kan nå varme vannet om natten ved hjelp av varmepumpen. Slik unngår vi energitopper om morgenen, når alle kommer på jobb. Magasinene rommer nesten én dags forbruk. Samtidig går det raskere å varme opp til 50 enn til 70 grader. Totalt sparer vi 152 000 kilowattimer i året ved å gjøre det på denne måten, og vi har redusert kostnadene til varmt vann til sanitær bruk med 80 %, forteller Olav Høyem. I dag har vi et anlegg som er behovsstyrt, ikke legionellastyrt. Vi kan gi kantina nok vann med høy temperatur, siden vi har installert en lokal løsning med en separat bereder som øker vanntemperaturen. For alle andre kan sanitærvannet ligge på 50 grader, supplerer Stene. Daglig leder i Apurgo, Lise Marie Nergaard, er godt fornøyd med pilotprosjektet. – Dette er bygg i vår målgruppe, og de har gitt svært gode resultater gjennom mer enn ett års prøvedrift. Fokuset på energigjerrige bygg og miljøvennlig drift blir bare større og større. Systemet vårt gir direkte resultater bare ved å redusere temperaturen på tappevann, og gjennom å overflødiggjøre varmespyling av rør.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

– Danfo er en erfaren leverandør i markedet for offentlige toaletter og en naturlig støttespiller og samarbeidspartner i fremtidens utvikling av by- og landskapsmiljøer, sier daglig leder Vidar Edvardsen i Danfo AS.

Komplette toalettløsninger Med over 40 års erfaring som leverandør av ulike løsninger for offentlige toaletter er Danfo kjent for å bistå med tilpassede løsninger i mange størrelser og sikret mot hærverk. Flaggskipet er toaletthuset Tetragon, som i likhet med alle Danfos toaletthus leveres på betongplate og klart til tilkobling til infrastruktur. – Toaletter er åpenbart noe vi er opptatt av, sier Vidar Edvardsen, daglig leder i Danfo. – Sommeren 2016 og 2017 kunne vi lese om elendige forhold på mange offentlige toaletter, og det er leit. Norge er et land med vidunderlig natur som lokker stadig flere turister. Dessuten er det mange som er avhengige av offentlige toaletter for i det hele tatt å kunne bevege seg fritt i samfunnet, poengterer han. NÅR DET FØRST ER fattet en beslutning om å tilby offentlige toalett, er det mye som må vurderes for at sluttresultatet skal bli best mulig. Ofte er det ikke det billigste alternativet på kjøpstidspunktet som gir den mest økonomiske løsningen i et langt perspektiv. – Det vi i Danfo er mest opptatt av, er at kjøperen skal få den beste kvaliteten og den mest økonomiske løsningen på lang sikt, sier han. Mange steder er det ikke tilgang til vann og avløp – spesielt gjelder det badeplasser, turistattraksjoner og naturperler. Ofte er behovet for offentlige toaletter på slike steder stort. Tiltalende og bruksvennlige toaletter som er sikret mot hærverk, gir ikke bare bedre hygiene og tilgjengelighet, men bidrar også til å

holde omgivelsene rene. Danfo tilbyr toaletthus som drives med solceller og har vakuumteknologi og innebygd slamtank. – Det er et miljøvennlig alternativ som ikke krever store inngrep i naturen, sier Edvardsen DEN VISUELLE UTFORMINGEN spiller selvfølgelig en viktig rolle, men for den langsiktige økonomien er det andre ting som teller, og som ofte blir overlatt til tilfeldighetene. Toaletthusene fra Danfo oppfyller mange krav til effektiv drift. – Alle våre toaletthus leveres ferdige med bil og kran til klargjort oppstillingsplass, noe som gir lav kostnad til grunnarbeid. Dessuten leveres de med grunnplate i betong, noe som gjør at de kan flyttes selv etter flere års bruk, sier Edvardsen. Valg av hærverksikkert interiør gir lave vedlikeholdskostnader, høy driftssikkerhet og høy tilgjengelighet for brukere, og renholdsvennlige materialer gir lave renholdskostnader. –  Dessuten leveres toaletthusene med smarte servicerom for oppbevaring av materiell samt innebygde løsninger for påfylling av papir, såpe og lignende. Vi tilbyr også en serviceavtale, Sanirent, der leie, drift og ved-

likehold inngår – for driftssikkerhet, lang levetid og forutsigbar økonomi, sier Edvardsen. Danfos Modulet er et installasjonsferdig modulsystem med fullt utstyrte toalettvegger som tilpasses og installeres i eksisterende rom. Det betyr at eldre og utdaterte toalettanlegg kan konverteres til hygieniske, tiltalende og brukervennlige offentlige toaletter uten større inngrep eller arbeider på stedet. Med Modulet oppdateres utslitte offentlige toaletter enkelt til vandalsikre løsninger av samme kvalitet og med samme brukervennlighet som Danfos øvrige toalettløsninger, forteller Edvardsen.

Vidar Edvardsen, daglig leder i Danfo AS.

OSLO OG MANGE andre norske byer er inne i en rivende utvikling. Det samme er Göteborg. Denne byutviklingen skaper i sin tur behov for flere trivelige, trygge og komfortable samlingsplasser. Vidar Edvardsen i Danfo forteller at Göteborg kommune setter pris på de mange valgmulighetene Danfos produkter gir, og fordelen av å kunne overlate hele driften av anleggene via Sanirent-avtalen. – I Göteborg brukes Danfos bytoaletter både til å gjøre byen attraktiv og til å understøtte kollektivtrafikk, sier Edvardsen.

37


Ill.: HRTB Arkitekter

Mer hjem – mindre institusjon Når de første beboerne til høsten flytter inn i Otium, starter en ny æra for eldre- og demensomsorgen i Tromsø.

P

rosjektleder i Utbyggingstjenesten, Karin Rendahl, forteller med stor begeistring om det nye anlegget, som skal stå ferdig allerede i mars. Da begynner prosessen med klargjøring til høstens store innflytningsfest.

Ti bogrupper Når beboere og ansatte flytter inn, er det etter en lang planleggingsprosess. Sentralt står en omfattende brukermedvirkning siden 2012, arkitekt HRTB AS, med solid erfaring med omsorgsbygg, samt en god byggentreprenør, Econor AS. – Tanken har vært å minske institusjonspreget og øke opplevelsen av et hjem, sier Rendahl. I fagterminologien kalles dette boliggjøring. De 137 bogruppene er alle tilrettelagt for mennesker med kognitiv svikt, sju av dem for yngre brukere. Otium har ikke den tradisjonelle institusjonsformen, men er delt inn i bogrupper med 10 brukere i hver gruppe. Hver slik bogruppe har to «robust-

38

rom» – med mulighet til støyskjerming og egen stue.

Vandrerbuer – Den som kommer til Otium, vil oppleve det som lyst og hjemmekoselig, med store vindusflater og detaljer i eik. Først kommer vi inn i fellesarealer – beboerrommene ligger litt tilbaketrukket. Vi har lagt inn vandrerbuer, der beboerne kan gå rundt kjernen i bogruppen. Dette er en gruppe brukere som til tross for kognitiv svikt kan være i god fysisk form og har behov for å bevege seg, sier Rendahl.

Mobilt vakthold Rendahl er opptatt av å bruke varme hender til andre ting enn å kontrollere. Hver bogruppe er knyttet opp mot mobilt vakthold, slik at en slipper lyden av alarmer som utløses. Moderne velferdsteknologi muliggjør ulike former for og grader av støttefunksjoner. 20 plasser er planlagt med full besiktning mht. velferdsteknologi: kamera både på beboerrom og bad som oppfatter alle bevegelser.

– Bare det at hvert beboerrom kan regulere nattlys og temperatur individuelt, øker hjemmefølelsen. I det hele tatt er den teknologiske infrastrukturen tilpasset livsløp både i nær og fjernere fremtid, sier Rendahl.

Sansehage Også uterommet er nøye planlagt. Beboerne har tilgang til tre nivåer. Hver bogruppe har sin egen balkong, med enkel tilgang. På bakkeplan blir det sansehage med planter og helleganger, og et stinett utenfor primærområdet inviterer til turer sammen med pårørende, det være seg med rullator eller rullestol. Senterets kafé er ment å skulle fungere som en møteplass mellom lokalbefolkning, beboere og pårørende. – I tillegg vil Otium fungere som et kompetanse- og opplæringssenter i velferdsteknologi og eldreomsorg. At vi i tillegg får et behandlingssenter for følgesykdommer og samlokalisering av omsorgstjenesten/ hjemmetjenesten, vil bidra til en god kontinuitet i eldreomsorgen i Tromsø kommune, avslutter Karin Rendahl.

Tanken har vært å minske preget av en institusjon og øke opplevelsen av et hjem.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Skreddersydde pumpestasjoner Intec Pumper AS leverer pumpestasjoner både til vannsforsyning og avløp. – Vi bygger komplette pumpestasjoner etter kundens spesifikasjoner og gjerne ferdige, prefabrikkerte anlegg, sier Jon-Gunnar Støten, avdelingsleder VA hos pumpeleverandøren. Våre prefabrikkerte pumpestasjoner gir en stor fordel fordi de krever svært kort installasjonstid på byggeplass – helt ned til én dag. – I prinsippet handler det om å koble til tre rør og strøm, sier Støten. – Stasjonene leveres komplette med betongfundament, overbygg, pumper, rør og automatikk for drift og overvåkning, fortsetter han. – Stasjoner med en vekt på opptil åtte tonn leveres på lastebil og løftes rett på plass. Enkelt og rasjonelt, sier han om alt-i-ett-løsningen. 3D-MODELLERING Våre prefabrikkerte stasjoner produseres med betongfundament, men Intec leverer også stasjoner med fundament i glassfiber. Alle leveranser prosjekteres med 3D-modellering i SolidWorks. Kunden kan dermed gjennomgå leveransen ned til minste detalj før produksjonen starter. – Det bidrar til kvalitetssikring av produktene og tilrettelegger for nøyaktig riktig løsning, sier Støten.

KVALITET Med over 100 millioner i omsetning er Intec blant landets ledende leverandører av pumper og pumpestasjoner, med en rekke kommuner på kundelisten. Den helnorske bedriften står fritt til å drive sitt eget utviklingsarbeid, og Støten er stolt av produktene sine. – Vi er alene om å levere denne typen prefabrikkerte stasjoner, og vi tror at dette er riktig vei å gå. Det sparer tid og dermed penger, samtidig som vi er svært opptatt av å levere kvalitet til enhver tid, sier han. Som en komplett pumpeleverandør leverer Intec også lensepumper, og selskapet er ledende i Norge på levering til tunnelprosjekter. – Vi leverer til infrastrukturprosjekter av alle typer, også lensesystemer til bygg og anlegg. Pumper og pumpesystemer er det vi kan, og vi dekker alle behov, sier Jon-Gunnar Støten. Intec Pumper AS Kongeveien 220 N-1407 Vinterbro Norway

Tlf.: 64 97 07 00 post@intecpumper.no

www.pumper.no

Goupil elektriske nyttekjøretøy - til mange formål Goupil G4 og G5 har begge et modulbasert chassiskonsept og kan tilpasses mange bruksområder ved å tilby skreddersydd utstyr, som for eksempel: • Innsamling og transport av søppel, løv og gress • Vedlikehold av parker, idrettsanlegg og kirkegårder • Vask og rengjøring av fortau og parkeringsplasser • Transport av varer i bynære strøk

Innsamling av søppel

Plan med eller uten tipp

Støysvak og trygg kjøring på vei, med stor kapasitet: • Nyttelast opp til 1200 kg • Rekkevidde inntil 171 km • Toppfart opp til 70 km/t • Tillatt tilhengervekt 1000 kg på offentlig vei, 3500 kg utenfor offentlig vei

Endelig elektrisk nyttekjøretøy som gjør nytten! Tippbart plan og høytrykksspyler

Varedistribusjon

Goupil Industrie er en del av Polaris Industries Ltd.

Brobekkvn. 113, 0582 Oslo • T: 22 65 79 40 • F: 22 72 44 06 post@multimaskin.as • www.multimaskin.as

39


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Processing kan Siden starten i 2008 har Processing AS i Asker bygd seg opp til å bli en ledende aktør i bassengbransjen i Norge, og leverer komplette basseng- og spaløsninger til offentlig sektor så vel som hoteller og private.

– Vi er stolte over å levere kvalitetsløsninger til norske kommuner. Bassengengene våre holder høyeste standard og oppfyller den tyske DIN-normen, Europas strengeste kvalitetsstandard, sier administrerende direktør Thomas Lislegaard, som har vært med siden starten. – Bassengteknologi er i sterk utvikling, og vi legger stor vekt på å være i tet teknologisk, sier Lislegaard. – Blant annet har vi sterkt fokus på energisparing og energieffektiviserende tiltak. ANBEFALER STÅL Bassenger i stål er på vei til å ta over for tradisjonelle betong- og flisbassenger. Bassengkroppen prefabrikkeres og leveres i deler som monteres på stedet. Fordelene er mange, sier salgssjef Rune Olsen. – En bassengkropp i stål er mer solid og har lengre levetid enn et betongbasseng, opp mot femti år. Man unn-

40

går problemer knyttet til fuger, fliser som løsner og andre svake punkter i tradisjonelle bassenger, sier han. – Dessuten krever stålbassenger mye mindre og enklere vedlikehold, og det gir lavere driftskostnader gjennom bassengets levetid, legger han til. – Vi ser en utvikling der løsninger i stål blir stadig mer populære. Så og si alle våre tilbud inkluderer en stålløsning, skyter Thomas Lislegaard inn. Ved siden av å levere selve bassengkroppen, tilbyr Processing AS prosjektering og planlegging av bassenganlegg samt helhetlig driftssystem med vannbehandling, pumper og kjemikaliedosering. – Sortimentet vårt inneholder alt som skal til for å bygge komplette badeanlegg, inkludert løsninger til egne spa-avdelinger. Vi benytter oss av de beste leverandørene i Europa, og alle produkter er av høyeste kvalitet, sier Olsen.

En bassengkropp i stål er mer solid og har lengre levetid enn et betongbasseng, opp mot femti år.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

basseng Thomas Lislegaard og Rune Olsen.

Foto: Fredrikstad kommune.

Foto: Fredrikstad kommune.

– I dag er vi den eneste norske leverandøren som oppfyller den tyske DIN-normen. På listen over referanseanlegg finner vi store rehabiliteringsprosjekter som Kongstenbadet i Fredrikstad så vel som nye anlegg i Tromsø (Tromsøbadet) og Kristiansand (Aquarama). – I Aquarama hadde vi ansvaret for hele det bassengtekniske prosjektet. Kongstenbadet er rehabilitert gjennom tilpasning av et stålbasseng i et eksisterende betonganlegg, sier Lislegaard. – Processing har levert til en rekke hoteller, blant andre The Thief på Tjuvholmen og Ullensvang hotell i Hardanger. Vi leverer bassenger i alle størrelser. KURS OG DRIFTSORGANISASJON Processing AS er aktiv som kursholder i regi av NKF. Årlig avholdes det mellom seks og åtte kurs for drifts-

ingeniører og fagpersoner innen miljørettet helsevern i norske kommuner. – Det kreves kunnskap for å drifte et bassenganlegg på en god og forsvarlig måte, og kursene våre er stort sett fulltegnet. Vi har også en land dekkende serviceorganisasjon, og vi leverer kjemikalier til drift av bassenger, sier Olsen. Processing er også først ute med å tilby drukningsalarmer til svømmeanlegg. Besøkende i Kongstenhallen får utdelt et armbånd, og skulle uhellet være ute, går alarmen. – Badeaktiviteter foregår tross alt i det våte element, sier Lislegaard. – Ivaretakelse av sikkerheten til badegjestene er det viktigste av alt.

Processing AS er datterselskap av svenske Processing AB og en del av Nordens største leverandør av bassengog spa-løsninger. Konsernets totalomsetning i 2017 nådde 350 millioner, hvorav 105 millioner i Norge. Processing leverer komplette basseng- og spa-løsninger i alle størrelser til offentlig sektor, hoteller og private. Av 80 ansatte i Norden er 19 ansatt i Processing AS i Norge. Høy kompetanse innen risikoanalyse og driftsteknikk. Kurs i bassengdrift i regi av NKF.

41


Finansbyråd Robert Steen i Oslo tror digitalisering vil endre samfunnet mer enn den industrielle revolusjonen.

Foto: Nina Gopinder Pannu.

Digitalisering: spår enorme endringer Digitaliseringen kommer til å føre til større omveltninger enn den industrielle revolusjonen, tror finansbyråd Robert Steen i Oslo kommune. – Hvis vi ikke henger med i svingene, står offentlig sektor i fare for å gjøre seg overflødig i morgendagens samfunn, advarer finansbyråden.

15

års fartstid fra Schibsted og digital medietransformasjon har gitt Steen et bredt erfaringsgrunnlag når det gjelder digitalisering, og han tar med seg erfaringene til den ferske jobben som finansbyråd i landets hovedstad, der han også har hovedansvar for den digitale strategien. Han mener selve endringstakten utgjør en stor del av utfordringen.

Eksponentiell endring – Saken er at den digitale utviklingen er eksponentiell, mens vi i det tradisjonelle industrisamfunnet er vant til å tenke lineært. Lineær tenkning innebærer inkrementelle endringer, der endringene kommer gjennom gradvise forbedringer og effektivisering. Den digitale fremtiden beveger seg på en helt annen måte, ikke minst i et stadig økende tempo, sier Steen. – Se bare på Pokemon Go. Ett enkelt spill fikk internasjonalt gjennombrudd på 21 dager. Det hadde vært utenkelig for bare noen få år siden, sier han. Et annet eksempel er de digitale universitetene. I dag er studier ved prestisje­ universiteter som Harvard og Yale åpent tilgjengelig på nettet, der man kan følge forelesninger av verdens ledede forskere og

42

akademikere fra sin egen stue. På samme måte finnes det en rekke tilbud innenfor grunnleggende utdanning, for eksempel Khan Academy i matematikk. Det er fint, sier Steen, men han spør seg også hva det betyr for den kommunale grunnskolen. – Digitaliseringen skaper en konkurransesituasjon for i all fall visse deler av offentlig sektor. Få diskuterer dette – hva slags utfordringer for eksempel grunnskolen står overfor i møte med en global aktør som kan tilby tjenester av ypperste kvalitet, sier han. – Den digitale utviklingen skaper en rekke mulighetsrom som vi ikke er trent i å se. Derfor må vi øve oss på å se fremover, i motsetning til å planlegge med fortiden i bakspeilet, sier Steen.

Tim Selv er han i gang med å ruste Oslo kommune til den digitale revolusjonen. Med videoen om Tim vil Steen anskueliggjøre hvilke muligheter den digitale fremtiden rommer. I den animerte videoen Tim kan vi se hvordan Oslo-borgeren Tim følges fra vugge til grav med tilrettelagte tjenester tilpasset livssituasjonen. – Den digitale utfordringen handler ikke egentlig om teknologi og programmering, for mye av dette er på plass allerede. Det handler mye mer om å se mulighetene og

ta i bruk informasjon kommunen allerede har, på en ny måte for å skape bedre tjenester, sier Steen. – Det som ser ut som science fiction i dag, vil antagelig være virkelighet om bare noen få år. Tims verden er enklere og bedre enn dagens. Fremtidens innbyggere forventer en helt annen, proaktiv holdning, sier Steen. – Dagens sektorgrenser vil ikke bli godtatt i fremtiden. Vi må tenke annerledes og sette individet og brukeren i sentrum. Sektorene må snakke sammen. I Oslo kommune snakker vi om at vi må være til for Tim, at vi må ha Oslo kommune-hatten på, og at vi må gjøre det nå. Dette handler om å jobbe sammen for å skape de beste tjenestene og bygge en kultur der eksperimentering, prøving og feiling er tillatt. Steen er allerede i gang med å skape de «digitale hodene» som skal til for å drive utviklingen. Gjennom lederutviklingsprogram og digitalt mentorprogram er Oslo kommune i gang med å skape digital oppmerksomhet og tverrfaglig forståelse blant kommunens toppledere. – Den digitale utviklingen må ikke lenger bare være IT-avdelingens ansvar. Man kan ikke la én avdeling ta seg av det digitale spranget – dette er tenkning som må gjennomsyre hele organisasjonen. Det er målet for oss, sier Robert Steen.

Den digitale utviklingen skaper en rekke mulighetsrom som vi ikke er trent i å se. Derfor må vi øve oss på å se fremover, i motsetning til å planlegge med fortiden i bakspeilet


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Har du friske skoler og barnehager?

Nær halvparten av norske kommuner benytter nå verktøyet IK-bygg til å holde rede på bygningsmassens «helsetilstand». Verktøyet er en enkel og brukervennlig app for mobil og nettbrett som gir bruker, eier og vedlikeholdsansvarlig en samlet oversikt over status for alle kommunens bygg, og med det et klarere beslutningsgrunnlag når kommunale midler skal bevilges. Vil du ha en mer effektiv hverdag – og bedre oversikt – kan IK-bygg være et godt verktøy! For mer info se ikbygg.no.  

Vil du ha en mer effektiv hverdag – og bedre oversikt – kan IK-bygg være et godt verktøy!

Foto: © Dan Burch/Mostphotos

230 000 norske elever går på skole i et ikke-godkjent bygg, til tross for mange gode intensjoner i regelverket. Dårlig inneklima er en av mange mulige konsekvenser. Ansvarlige for skoler og barnehager plikter å ha oversikt over de mange lover og forskrifter som skal bidra til et godt miljø, og sørge for at bestemmelsene etterleves.

Ministab styrer megawatt – Vi har en svært liten stab, men produserer betydelige mengder varme og kjøling. Dette er en viktig satsing for Olav Thon Gruppen, og vi leverer nå varme og kjøling til mange kjøpesentre i gruppen samt en del andre. Lloyd Lilleng er daglig leder i Follo Fjernvarme AS i Ski, og i det daglige har han bare to kollegeer rundt seg. En driftssjef og en sekretær sørger, sammen med daglig leder, for driften av åtte anlegg rundt om i Norge med en total produksjonskapasitet på 40 MW. Ski-anlegget, som ligger i konsesjonsområdet i Ski, er det største anlegget. Samlet har alle anleggene 6,5 MW pelletskjeler, 5,2 MW el-kjeler, 7,5 MW varmepumper, 12,6 MW gasskjeler og 7,2 MW oljekjeler. Alle anlegg styres elektronisk. Samlet sett ble det produsert ca. 30 millioner kWh varme og ca. 10 millioner kWh kjøling – til sammen nok varme til ca. 2000 boliger.

OLAV THON KJØPTE Follo Fjernvarme i 2005, og etter omlegging av konsesjonen var det klart for en satsing som i dag har ført til at Thon langt på vei er selvforsynt med varme til de tilknyttede kjøpesentrene og har store leveranser innenfor konsesjonsområdet i Ski. LOKALT ER DET Ski Storsenter, med Thon Hotel, kino og bibliotek, som får levert varme. I tillegg er det i konsesjonsområdet ca. 600 boliger samt de fleste næringseiendommer som har vannbå­ren varme og får sitt varmebehov dekket av Follo Fjernvarme. Men det stopper ikke med det, kan Lilleng fortelle: – Vi driver varmesentraler tilknyt-

tet Moss Lufthavn Rygge, der vi leverer oppvarming til terminalanlegget m.m., Storo Storsenter, Sørlandssenteret, med sine 110 000 kvadratmeter, Thon Kjøpesenter Åsane, Bjørneparken kjøpesenter i Flå samt hotellene i Svolvær. FOLLO FJERNVARME satser ekspansivt og har flere prosjekter under utbygging og drifting, blant annet det nye diagonale bygget i Bjørvika. – I 2015 leverte vi ca. 85 prosent av all energi som fornybar. Vi ønsker ikke bare optimalisert drift, men også en så grønn driftsform som mulig, slår Lilleng fast.

85 prosent av energien vår er fornybar. Vi ønsker ikke bare optimalisert drift, men også en så grønn driftsform som mulig.

43


FDVhuset gratulerer NKF med FDVhuset er stolt av å levere tjenester til NKFs medlemmer, og nå rigger vi oss med lokale kontorer over hele landet for være nært kundene. 110 år er en respektabel alder, men samtidig bare et tall. Mange av eiendommene som i dag eies eller håndteres av NKFs medlemmer var allerede etablert da foreningen ble stiftet. Med innsatsen fra NKF-medlemmenes dyktige kvinner og menn tør vi spå at de varer minst 110 år til. Økende krav Forvaltning, drift og vedlikehold handler i bunn og grunn om det samme i dag som i 1907. Begrepene og fagfeltene var nok annerledes, men oppgaven har alltid vært å ta

vare på verdier. I takt med at omfanget og kompleksiteten har økt, har behovet for effektive verktøy meldt seg. Løse tråder i store eiendomsprosjekter har til alle tider betydd dårlig økonomi og i verste fall en risikofaktor. Kravene blir ikke mindre i årene som kommer, og få vet bedre enn NKFs medlemmer hvilken krevende øvelse det er å holde kontroll i moderne eiendomsdrift. Vi hjelper deg FDVhuset vet hvor skoen trykker, og siden etableringen i 2001 har vi stått på for å gjøre

Byggefase

hverdagen enklere for eiere og forvaltere. - Våre skybaserte systemer gir kundene verktøyet de trenger for å systematisere alt fra byggetegninger, vedlikeholdsrutiner og brannvern, med mere, sier daglig leder i FDVhuset Eirik Johanssen. Han møter ofte kunder som har mangler innen disse områdene, og som trenger bistand til å skaffe seg nødvendig oversikt. - Derfor tilbyr vi i tillegg til selve systemet også et bredt spekter av tjenester, som oppmåling, tegning, tilstandsanalyser, og utarbeiding av brann- og vedlikeholdsplaner

Driftsfase

For dokumentering av bygg i byggefasen. Trekk inn alle parter, både prosjekterende og utførende, og la dem gjøre jobben selv i et felles system.

Brukervennlig FDV-system for forvaltning, drift og vedlikehold av alle typer eiendom i ett og samme system.

100% webbaserte FDV-systemer med alt samlet under samme login! FDVhuset har FDV-systemer som er laget for at du skal kunne effektivisere tiden du bruker på forvaltning, drift og vedlikehold. Vi har en komplett pakke hvor du kan velge akkurat det som passer din organisasjon best - for så å bygge på etterhvert.

44


110-årsjubileum Til stede lokalt Nærhet til kunden er derfor viktig, og FDVhuset etablerer nå franchise-avdelinger i en rekke norske byer. Vadsø er selskapets nyeste kontor, og fra før er FDVhuset etablert i Stavanger, Fredrikstad, Narvik og Bergen, i tillegg til hovedkontoret på Sortland. - Behovet for våre tjenester er stort, og vi har identifisert et 30-talls områder hvor det er aktuelt å etablere nye lokale FDVhus. Men vi skal levere kvalitet, så videre ekspansjon er helt avhengig av at vi finner de rette

menneskelige ressursene lokalt, sier Johanssen. Han oppfordrer i så måte kloke hoder som kan tenke seg til å bidra til effektiviseringen av norsk eiendomsforvaltning gjennom å bli franchisetaker i FDVhuset om å ta kontakt.

som gjør at våre kunder har det de trenger for å utnytte potensialet i FDV-systemene fullt ut, sier Johanssen.

Det er viktig for oss å være nær kunden! EIRIK JOHANSSEN Daglig leder, FDVhuset AS

Tjenester FDVhuset kan bistå med det meste av FDV-tjenester du har behov for i din eiendomsforvaltning. Bl.a. kan følgende nevnes:

✔ Kurs i FamacWeb

og DirekteInn ✔ Oppsett av drifts- og

vedlikeholdsrutiner.

✔ ✔ ✔ ✔

Oppmåling av bygg Tegningstjenester Evakueringsøvelser Renholdsplanlegging

✔ Brannvern ✔ Koordinering av FDV-

dokumentasjon på både nybygg og eksisterende bygg.

Sortland • Vadsø • Narvik • Fredrikstad • Stavanger • Bergen Kontakt FDVhuset på telefon 99 35 00 00 • post@fdvhuset.no • fdvhuset.no

45


Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Ikbygg.no ble kåret til den mest innovative utstilleren på høstens konferanse «Fra analoge til digitale bygg». Tok imot prisen: Dr.ing. Fredrik Horjen, Bernt Øvern (kundeansvarlig, New Generation Communication/forvalter ikbygg.no for NKF), Harald Andersen (hjernen bak ikbygg.no).

– Målet med IK-bygg er at innbyggerne skal kunne få informasjon om tilstanden til barnehagen eller skolen der barna går. Hvordan er inneklimaet? Hvordan er brannsikkerheten på sykehjemmet? Dette er informasjon som bør gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside, sier Dr.ing. Fredrik Horjen, som har bidratt til utviklingen av ikbygg.no.

IK-bygg – tar pulsen på bygget Norske kommuner eier og forvalter enorme verdier i form av bygg på vegne av innbyggerne, og god internkontroll er viktig for å kartlegge tilstand og skaderisiko i bygningsmassen. IK-bygg gjør jobben enkel og oversiktlig.

D

et er en lang rekke regler, lover og forskrifter som regulerer bygningseieres offentligrettslige ansvar. IK-bygg begynte med at alle disse reglene ble samlet på ett sted, forteller Fredrik Horjen fra Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF). – Da vi la ut oversikten på våre hjemmesider, ble den lastet ned over 2000 ganger det første året. Behovet var stort, sier han.

Komplett internkontroll God internkontroll er viktig for å oppfylle kravene i regelverket, men også fordi det gjør byggeiere i stand til å foreta de riktige prioriteringene i vedlikeholdsarbeidet og dermed bruke budsjettkronene på best mulig måte. Skader som blir avverget i tide, er også penger spart. Ideen om å utvikle et internkontrollsystem basert på oversikten over regelverket ble født. – Det var Harald Andersen som hadde ideen. Resultatet er et internkontrollsystem med 200 sjekkpunkter som dekker alle områder og er basert på gjeldende regelverk, sier Horjen. – Systemet er webbasert og kan brukes på nettbrett og mobil, sier han. Systemet ivaretar fire roller: forvalter, eier, utfører og bruker. – IK-bygg er et komplett produkt som tar høyde for alle aspekter ved tilstandsrapportering og internkontroll, sier Horjen. – Hver kommune har en superbruker

46

som gir tilgang til så mange brukere han eller hun ønsker.

Skoler i Norge – luftkvalitet

Tung revisjonsgruppe

100 %

Verden er i kontinuerlig endring, og for å sikre oppdatering og samsvar med eksisterende regelverk har IK-bygg en tung revisjonsgruppe som er med på å oppdatere sjekklisten og kvalitetssikre systemet. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), KLP Skadeforsikring, Norsk Brannvernforening, Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og NKF bygg og eiendom er representert i revisjonsgruppen. – Vår revisjonsgruppe er sammensatt av alle de sentrale instansene når det gjelder bygg. Dette sikrer at vi alltid er relevante og oppdaterte, sier Horjen.

IK-tilstandsbarometer for kommunale bygg I tillegg til fordelene knyttet til aktiv og god internkontroll gir IK-bygg muligheten til å se data på aggregert nivå fra alle kommuner som bruker IK-bygg. Tilstandsbarometeret er åpent tilgjengelig på nett. Det viser utviklingen for hvert av de 200 sjekkpunktene og gir viktig informasjon om hva kommunene har mest problemer med. – Statistikken viser ikke tilstanden i enkeltkommuner, bare aggregerte data. Det er viktig at brukerne har trygghet for at deres data blir behandlet på en riktig og god måte, sier Horjen, som oppfordrer alle interesserte til å besøke ikbygg.no.

Tilstand

80 %

60 %

40 %

20 %

0% 2012

2013 Tilstand 1

2014 Tilstand 2

2015

2016

Tilstand 3

Eksempelet viser hvordan kommunene har vurdert luftkvaliteten i skolene fra 2012 til 2017.

Målet med IK-bygg: Tilstanden på kommunens (innbyggernes) bygg burde ikke være en hemmelighet - tvert imot. Innbyggerne bør kunne få informasjon om tilstanden på barnehagen eller skolen der barna går. Dette er informasjon som må gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside. www.ikbygg.no

2017


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Vi hjelper eiere av over 15.000 norske bygg med forvaltning og drift. Det er ikke tilfeldig. Vi er unge og tenker nytt. Bli med du også. Du kan ikke ta feil.

FDV-bygg er sømløst integrert med internkontrollsystemet IK-bygg for kartlegging og rapportering av tilstand.

For mer informasjon og prøvetilgang

www.fdvbygg.no

47


Foto: Bjørn Inge Rødfoss / Eidsvoll Ullensaker Blad.

Byggesaksavdelingen i Nannestad kommune: Elisabeth Mo Wroldsen (byggesaksbehandler (t.v.), Caroline Salberg (virksomhetsleder), Andrea Thiis Johansen (byggesaksbehandler), Erika Wiik Andresen (byggesaksbehandler) og Kjetil Hartvedt (byggesaksbehandler) foran Lauvåsmarka i Maura i Nannestad kommune. Boligområdet er blant de hurtigst voksende i kommunen.

Best på byggesaker Rask behandling, få feil, tilgjengelighet og serviceinnstilling er blant kvalitetene som ga Nannestad kommunes byggesaksavdeling Bygg21s Beste praksis-pris for 2017. – Utstrakt samarbeid, digitalisering og delegert vedtaksmyndighet er viktig for resultatet, sier virksomhetsleder Caroline Salberg.

S

om en av de raskest voksende kommunene i Akershus har Nannestad stor aktivitet i byggesektoren. I 2016 behandlet avdelingen 355 byggesaker med bare to og en halv stillinger. Alle innenfor fristen. – Det er flere grunner til at vi klarer å være såpass effektive, sier Salberg. – Først og fremst vil jeg peke på det tette samarbeidet mellom alle avdelingene i virksomheten. Vi møtes hver uke – det er nyttig med andres blikk på de utfordrende sakene. Dessuten begynner effektiv byggesaksbehandling med planverket, og vår planavdeling er svært opptatt av at det skal være klare og tydelige bestemmelser, sier Salberg. – Et godt samarbeid mellom plan- og byggesaksavdelingene er en forutsetning, understreker hun. Samarbeidet starter al-

48

lerede i kommunens dokumentsenter, der byggesøknader er prioritert og journalføres før andre dokumenter. – Fristene er relativt korte, og løper fra kommunen har mottatt søknaden. Hver dag teller, sier Salberg. – Avdelingen har to hovedmål, kan Salberg fortelle. – Det viktigste er selvsagt å overholde frister og å følge alle lover og regler til punkt og prikke. Mål nummer to er å yte optimal service overfor utbyggere så vel som innbyggere. – Godt rykte og høy kvalitet på arbeidet er en hyggelig bonus, som bidrar til å gjøre dette til en trivelig jobb, sier Salberg. ET AV DE VIKTIGSTE verktøyene i Salbergs verktøykasse er tillitsbasert ledelse. Hver enkelt av de fire saksbehandlerne i byggesaksavdelingen har fullmakt til å fatte vedtak i ordinære byggesaker – en nødvendighet for å behandle det store antal-

let saker innen fristen. For å sikre kontroll har avdelingen utarbeidet tydelige maler og sjekklister, som arkiveres sammen med hver sak. På den måten kan alle prosesser ettergås ved behov. – Ved klagesaker, dispensasjonssøknader og lignende er lederen alltid involvert, understreker Salberg. – I tillegg er alle saksbehandlere alltid tilgjengelige på telefon. Vi opererer ikke med telefontider. Dessuten foregår det meste av kommunikasjonen på epost, igjen for å spare tid. Bruk av digitale kart er også med på å effektivisere arbeidet, og sjekkpunkter og eventuelle problemstillinger lagres direkte i det elektroniske kartet. Dessuten kan kommunen motta BIM-filer, og selve saksbehandlingen foregår også digitalt. – Hele avdelingen er papirløs, noe som bidrar til effektivitet, sier Salberg. Hun er glad for at avdelingens arbeid

blir anerkjent. – Det er stor stas å motta Bygg21s Beste praksis-pris. Vi kunne aldri fått til dette uten et godt arbeidsmiljø og ekstremt dyktige medarbeidere, sier hun.

Godt rykte og høy kvalitet på arbeidet er en hyggelig bonus, som bidrar til å gjøre dette til en trivelig jobb.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Kommunene sikrer effektiv avfallshåndtering og økt materialgjenvinning av husholdningsavfallet.

Foto: iStockphoto.com

Kommunene sitter på nøkkelen til mer materialgjenvinning Innen 2035 må Norge nesten doble materialgjenvinning fra husholdningsavfall og lignende avfall. KS Bedrift har lenge vist til at det offentlige Norge går i front og har skapt nye og innovative løsninger innen avfall og gjenvinning. I disse dager behandles melding til Stortinget om avfallspolitikk og sirkulær økonomi. – KS Bedrift organiserer de kommunale og interkommunale selskapene som gjennomfører kommunens plikt til å håndtere husholdningsavfall, så våre medlemmer besitter stor kompetanse på dette feltet, sier næringspolitisk rådgiver Marianne Haugland. Ifølge KS Bedrift Avfall vil målet om 65 prosent materialgjenvinningsgrad innen 2035 kreve store investeringer i ettersorteringsanlegg og -teknologi, utvikling av kvalitetskriterier, velfungerende markeder for utsortert materiale og en ny vurdering av avfallsstrømmer. – Samlede avfallsstrømmer vil gjøre innsamling og etterbehandling mer effektiv, og vil bidra til et mer velfungerende avfallsmarked, påpeker Hauglands kollega Kristine von Hanno. – Vi mener også at et mer samlet ansvar for håndteringen av husholdningsavfall og lignende avfall fra tjenesteytende næringer, vil sikre mer effektive avfallsstrømmer. Dette er en forutsetning for bedre måloppnåelse innen klima og miljø, sier hun. – Dessuten må det gjennomføres store investeringer i etterbehandlings- og sorteringsanlegg over hele landet. Og det bør innføres stimuleringstiltak for å øke bruken av og etterspørselen etter gjenvunnede materialer, sier hun. VIKTIG Å BEHOLDE SAMTYKKEPLIKTEN Et annet viktig virkemiddel er å beholde dagens ordning der private avfallsinnsamlere plikter å innhente kommunens samtykke til å hente avfall direkte hos husholdningene.

Kommunale avfallsselskaper investerer i ettersorteringsanlegg som sikrer høy materialgjenvinning. Her fra ROAF på Romerike der stortingsrepr. Else-May Botten var på besøk i januar. Foto: KS Bedrift

– Mange private avfallsselskaper supplerer kommunenes avfallstjenester, og det er bra. Det som er bekymringsfullt er tilveksten av useriøse avfallsinnsamlere. De kan i verste fall undergrave et velfungerende system, bidra til mindre materialgjenvinning og dårlig omdømme for hele avfallsbransjen. Vi har flere eksempler på at de kan finne på å tømme avfallet i nærmeste skogholt, sier Haugland. – Ved å opprettholde plikten til å innhente samtykke fra kommunen, sikrer vi både forsvarlig behandling av avfallet og bedre og likere vilkår for de seriøse innsamlerne, noe som igjen vil bidra til å øke materialgjenvinningsgraden, poengterer hun.

– Vi vet at mange private avfallsselskaper ønsker denne bestemmelsen fjernet, men vi mener det er viktig at kommunene kan stille vilkår for håndtering av husholdningsavfallet siden de har det lovpålagte ansvaret. Det vil styrke arbeidet med økt materialgjenvinning og mer effektive avfallsstrømmer. I tillegg vil god kontroll gi bedre oversikt og styrke tilliten til nasjonal avfallsstatstikk, legger von Hanno til. INNOVATIVE KOMMUNER TAR SAMFUNNSANSVAR KS Bedrift har lenge vist til at det offentlige Norge går i front og har skapt nye og innovative løsninger innen avfall og gjenvinning. Kommunene sørget for en sømløs overgang fra deponier til mer sortering og energiutnyttelse, og flere og flere tar i bruk mer moderne rørbasert avfallsinnsamling i byer og tettsteder. Det bedrer byluften og trafikksikkerheten der barn leker i nærmiljøet sitt. Samtidig utnyttes stadig mer av matavfallet til biogass og biogjødsel. Miljøkriterier vektes tyngre i offentlige anskaffelser, og det satses på digitale løsninger for å gjøre det enklere å søke om kommunalt samtykke. – Det arbeides nå aktivt for å gjøre det enklere å søke om kommunalt samtykke til avfallsinnsamling, og veldig snart vil dette kunne skje digitalt, sier Kristine von Hanno. – Vi vet for lite om hvordan markedet vil se ut om ti til femten år, med nye aktører som samler inn potensielt miljøfarlig avfall direkte fra husholdningene. Det er viktig at kommunen har styring på håndtering av dette avfallet, ikke bare fordi de har det lovpålagte ansvaret, men også for å sikre miljøforsvarlig håndtering og kontinuitet. Kommunal sektor viser på denne måten samfunnsansvar, avslutter hun.

49


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Vil redusere feil på nye anlegg Hallingplast AS planlegger nå en tjeneste der selskapet stiller sin kompetanse til rådighet ute på byggeplass for å unngå feil på nye anlegg.

50


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

– En av utfordringene i grøfta er feil installasjoner, uansett type rørmaterialer. Hallingplast er langt fremme i innovasjon og utvikling av ulike PE-produkter, og på dette området tror jeg vi kan utgjøre en positiv forskjell, sier markedssjef Sverre Tragethon. Bruk av elektromuffer er en av hovedutfordringene. Her er det mange fabrikater med ulike maskiner, og vi ser at sveisere har varierende erfaring. – For Hallingplast AS som produsent er det viktig at sveisingen utføres slik at den holder, og for byggherre er det en helt unødvendig kostnad at jobben må gjøres to ganger. Derfor ønsker vi å tilby ledningseierne å være med på reparasjoner eller mindre jobber hele veien, for å sikre at oppdraget utføres på en riktig og solid måte. PÅ STØRRE ANLEGG kan vi være med i startfasen og gi en grundig opplæring i produktene som skal brukes av én eller flere sveisere. Dermed sikrer vi både en god mottakskontroll og at operatør og kontrollør får dokumentert opplæring i de leverte produktene. I praksis vil dette bli en tjeneste som byggherrer/ledningseiere må beskrive i anbudsdokumentene for å få. Det vil stille høyere krav til oss som leverandør, og det er noe vi ønsker, understreker Tragethon. – Vår erfaring er at installatører får liten oppfølging når leveranser består av stan-

dardisert materiell fra ulike produsenter. TRAGETHON PRESISERER at Hallingplast ikke vil gå i konkurranse med installatører som driver med sveising profesjonelt. Det er likevel viktig å merke seg at det er store forskjeller mellom fabrikater og produkter som kan komplisere et anlegg. Det er også mye ulikt monteringsutstyr, som ikke alltid er tilpasset produktet som er levert. Opplæringen er tenkt som én praktisk del «på grøftekanten», og én del med gjennomgang av monteringsinstruks, feilkilder og andre aktuelle problemstillinger. Mange produkter fra ulike produsenter kan bety flere feilkoblinger på ny anlegg, mener Sverre Tragethon.

Mange produkter fra ulike produsenter kan bety flere feilkoblinger på ny anlegg.

51


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Vann er viktig for Norges fremtid

Norske kommuner har bygd ut vann- og avløpsinfrastrukturen siden 1850, og jobben de gjør, er avgjørende for vår helse og en forutsetning for befolkningsvekst og utvikling. – Vi er vant til å bruke så mye vann vi vil, men det er et gode vi ikke kan ta for gitt, sier Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann, interesseorganisasjonen for norsk vannbransje.

V

i står overfor store utfordringer i arbeidet med å produsere tilfredsstillende vann- og avløpstjenester fremover, sier Hofshagen. Befolkningsvekst, streng­ere krav til drikkevann og klimaendringer er blant faktorene som norske kommuner må ta hensyn til. – Helt oppdaterte tall viser at det foreligger et investeringsbehov for de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene på hele 280 milliarder kroner frem til 2040. Dette er nødvendige investeringer for å håndtere befolkningsveksten, tilpasse anleggene til klimaendringene, tilfredsstille stadig strengere kvalitets- og sikkerhetskrav og sørge for en forsvarlig fornyelse av det omfattende ledningsnettet, sier Hofshagen. – Det vil innebære en økning i vann- og avløpsgebyret på fire prosent årlig utover ordinær prisvekst, men gebyret vil variere mye fra kommune til kommune, legger hun til.

Global utfordring Men det er slett ikke bare Norge som har behov for å trappe opp investeringene i vann og avløp. Andre industrialiserte land står overfor mange av de samme utfordringene, med befolkningsvekst, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep. Utviklingsland står overfor atskillig større problemer.

52

– Nye tall fra Verdens helseorganisasjon viser at 2,1 milliarder mennesker ikke har en trygg vannforsyning i dag, og at 4,5 milliarder mangler tilfredsstillende sanitærforhold, sier Hofshagen. – Knapphet på vann er fremhevet som en av de største risikofaktorene for verdens befolkning i årlige «Global Risk Report» fra World Economic Forum, sier hun, og ser store muligheter for norsk næringsliv og vannbransje. – Investeringsbehovene på vannområdet innebærer spennende muligheter for Norge som nasjon. En nødvendig satsing vil gi økt verdiskaping og sysselsetting i hele landet, og fagpersoner fra andre bransjer, som oljesektoren og maritim sektor, kan bidra med verdifull erfaring. Det er et stort potensial for innovasjon og teknologiutvikling på dette området ved at investeringene gjøres på en mer bærekraftig og kostnadseffektiv måte i kommunene. Det er viktig at vi klarer å utvikle mer kostnadseffektive løsninger, slik at økningen i vann- og avløpsgebyret ikke blir så høy som prognosene tilsier, sier Hofshagen.

Vil ha økt tempo – Hvis vi lykkes med utviklingsarbeidet på vann- og avløpsområdet innenlands, vil så vel norsk vannteknologi som vannkompetanse ha et stort marked i andre land. For investeringer i vann lønner seg: Ifølge Verdensbanken gir hver krone investert i

vann og avløp, fem kroner i økt produktivitet i et samfunn. – Vannbransjen er i gang med satsingen, sier Hofshagen, men hun mener det er behov for en markant tempoøkning i årene som kommer. – Blant hindringene er en fragmentert statlig vannforvaltning, påpeker direktøren. – I dag er ansvaret for vann og avløp delt mellom elleve departementer. Det gjør det vanskelig å få til en helhetlig satsing og en tilstrekkelig statlig koordinering av arbeidet. Vi ønsker oss en koordinerende statsråd, og det haster, sier Hofshagen.

Gratulerer NKF med jubileet Norsk Vann-direktøren vil gjerne berømme Norsk Kommunalteknisk Forening og takke for et godt samarbeid. – Norsk Kommunalteknisk Forening er en viktig aktør, og det har blitt gjort mye spennende og godt arbeid helt fra begynnelsen i 1907. Norsk Kommunalteknisk Forening holder et høyt nivå, og vi ser frem til videre samarbeid, sier Hofshagen.

Direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann vil samle det overordnede ansvaret for vann og avløp i ett departement.

Knapphet på vann er fremhevet som en av de største risikofaktorene for verdens befolkning i årlige «Global Risk Report» fra World Economic Forum.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Kombinerer VA og vei SUND VATN OG AVLAUP AS

– Den åpenbare fordelen ved å koordinere rør og vei er at vi får gjort mer hver gang vi graver, sier Michal Forland, daglig leder i Sund VA AS. – Dessuten opplever vi at det skaper en mer offensiv holdning. Vi er tidlig ute med regulering og grunnerverv og planlegger mer effektivt, sier Forland. TETT SAMARBEID Det er ikke bare kommunale veier VAselskapet jobber med. Også fylkesvei og riksvei blir prosjektert av Sund VA AS, i form av spleiselag med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen.

I Sund kommune vest for Bergen har det kommunale VA-selskapet også ansvaret for veiutbygging og trafikksikringstiltak. – Aktiv planlegging og et tett samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen har gitt kommunen mer vei for pengene, sier ordfører Kari-Anne Landro.

– Vi har planverket klart, har korte planleggingsperioder og er effektive i prosjektgjennomføring. Det har gjort at vi har fått utløst mer midler til veibygging, og blir sett på som en god og sikker samarbeidspartner, sier Forland. – Ved å utløse veimidler samtidig som vi utfører VA-arbeid blir begge deler billigere per løpemeter, sier han. – Utbyggingen har gitt en god andel nye rør, noe som har vært medvirkende til at drikkevannet i Sund i 2015–2018 er kåret til «Vestlandets beste drikkevann», forteller Forland. Ordfører Landro mener at kombina-

sjonen av fag gjør Sund VA til et mer spennende selskap, med mer omfattende kompetanse og større utfordringer. Det gjør selskapet til en mer attraktiv arbeidsplass, tror hun. – Det er positivt å bli sett på som en trygg samarbeidspartner, sier hun. – Modellen fører til flere synergier enn de rent økonomiske. Godt samarbeid og kompetanseutveksling og –bygging er også en del av regnestykket. HÅPER Å TA MED MODELLEN Kystkommunen med 7000 innbyggere står foran kommunesammenslåing med

naboene Øygarden og Fjell. Fra 2020 vil de tre kommunene bli én, med navnet Øygarden. Ordfører Landro håper at den nye kommunen vil la seg inspirere av Sund-modellen. – Vi er stolte over det vi har fått til. Her er det absolutt noe å hente for den fremtidige kommunen, sier hun.

Halvparten av fylkesveiene i Sund er rustet opp de siste 17 årene, forteller daglig leder i Sund VA AS, Michal Forland. Foto: Sund VA AS.

Klimaendringene skaper mer overvann For å møte utfordringen har Bærum kommune utarbeidet en egen strategi for håndtering av overvann. – Dette er en byggestein i kommunens arbeid med håndtering av klimaendringer og mer nedbør, sier Reidar Kveine, overingeniør i Vann og avløp i Bærum kommune. – Overvann, det vil si vann som renner av tak og andre tette flater etter nedbør, kan være til fare for liv og helse og gjøre stor skade, sier han. BÆRUM KOMMUNE har så langt møtt overvannsutfordringene med planbestemmelser, skybruddsplan og kartlegging av vassdrag. – Vi ser at det i tillegg er behov for en strategi som formulerer mål for fremtidig overvannshåndtering i kommunen, sier Reidar Kveine. – Det innebærer at overvann som tema skal være en viktig del av kommuneplanens arealdel, følges opp i alle plansaker og inkluderes som en naturlig del av miljøet i eksisterende bebyggelse og planlagte bebygde omgivelser. Alle steder der det er mulig og nødvendig, skal det iverksettes tiltak for å dempe flomtopper for å sikre trygg bortledning av overvannet, og det skal iverksettes tiltak for å bedre kvaliteten på overvanne,t med fokus på rensetiltak, sier Reidar Kveine. Eksempler på fordrøyning: Ballplass fungerer som fordrøyningsbasseng ved kraftig nedbør. Solbergbekken ble gjenåpnet i 2016. Foto: Bærum kommune.

vannet opp og infiltreres til omgivelsene gjennom «grønne løsninger» som grønne tak, regnbed og permeable flater. Ved større nedbørsmengder skal vannet forsinkes og fordrøyes for eksempel i grøfter og ved midlertidig oversvømmelse av arealer som tåler det. Store nedbørsmengder skal ledes bort langs trygge, åpne flomveier, som åpne bekker osv. – Vi må bort fra tankesettet om at alt overvann skal ledes i rør, og heller ta i bruk andre løsninger med sikte på å bringe vannets kretsløp nærmere en naturlig tilstand, sier Reidar Kveine. – Utbyggere må lage en plan for overvannshåndtering i hvert prosjekt der det tilstrebes å håndtere overvannet lokalt og uten tilkobling til offentlig ledningsnett. Videre er det viktig å ivareta de naturlige dreneringsveiene – bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier ivaretas. I Bærum mener vi også at åpen overvannshåndtering både gir bedre estetiske kvaliteter og trivsel for kommunens innbyggere, sier Reidar Kveine. SOM EN NATURLIG videreføring av overvannsstrategien skal Bærum kommune nå i gang med utarbeidelse av en handlingsplan for overvann. Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i målene fra strategien og detaljere hvordan fastsatte mål skal nås.

DE OVERORDNEDE målene skal tilpasses en tretrinnsstrategi for overvannshåndtering. Ved lett nedbør fanges

53


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Stort engasjement da Verdal ble trafikksikker Folk fra idretten, helsesektoren og frivilligheten samt en lang rekke andre stilte opp da kommunens trafikksikkerhetsutvalg inviterte til workshop for å sette fokus på sikkerhet. Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik.

M

ålsetningen var å bli godkjent som trafikksikker kommune etter Trygg Trafikks ordning i løpet av 2016. Et mål de nådde i november samme år. – Vi ble nysgjerrige på ordningen til Trygg Trafikk fordi det ville bety at vi måtte tenke enda mer målrettet om trafikksikkerhet i kommunen, sier Oddvar Govasmark, som jobber i teknisk etat og er sekretær for trafikksikkerhetsutvalget. Med på laget fikk han Anne Grete Wold, som da jobbet i utviklingsstaben i Innherred samkommune. Hun bisto med å utvide arbeidet til ikke bare å handle om teknisk etat og fysiske grep, sier Govasmark. – Å bli godkjent betyr ikke at det ikke skjer trafikkulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel på at hele kommunen jobber godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet, sier Anne Grete Wold, som berømmer trafikksikkerhetsutvalget i kommunen for å satse på dette.

Politikerne er med! Det første som ble gjort, var å forankre arbeidet politisk. En tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra alle sektorer i kommunen kom raskt på plass. Dette sikret fremdrift og helhet i prosjektet. For å få ytterligere hjelp og nye innfallsvinkler og tenkemåter rundt trafikksikkerhet etablerte de en stor ressursgruppe. Her vare det representanter fra idrettsråd, ungdomsråd, eldreråd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tillegg til folk fra helsesektoren, trafikkskoler, busselskap, frivillighet, innvandrergrupper og videregående skoler. – Slik fikk vi spredt informasjon og mange til å engasjere seg og ta ansvar for å tenke sikkerhet rundt eget arbeid, sier Wold. Vår filosofi er jo flere, jo bedre. Da får alle mulighet til å komme med innspill, forslag og løsninger. Og de tar ansvar. – Jeg vil si at dette var noe av det smarteste vi gjorde. Vi fikk innspill vi selv aldri hadde tenkt på, sier Govasmark.

Idretten tar tak Idretten har ofte arrangementer som samler mange barn, som skirenn, fotballcup og andre ting. Dette genererer gjerne mye trafikk, med bringing og henting. Noe som kan skape trafikkfarlige situasjoner. – Vi utfordret derfor idrettsrådet til å ta ansvar og tenke sikkerhet rundt slike arrangementer og sørge for at kunnskapen kommer idrettslagene og arrangørene til gode. Bevisstheten må være på topp hele

54

tiden, sier Oddvar Govasmark.

Evigvarende arbeid – Tanken er at vi fortsatt skal invitere ressursgruppene til møte to ganger i året for å oppsummere og få nye innspill. Vi har i arbeidet med godkjenningen invitert kommunens enhetsledere til å fortelle om hvilke forpliktelser som ligger hos den enkelte angående trafikksikkerhet. Vi ser at det er viktig å bevisstgjøre hver enkelt ansatt i kommunen, sier Govasmark. Verdal kommune har nå et verktøy de kan bruke i dette arbeidet, temaplan trafikksikkerhet 2017–2020. Og dette vil gi resultater. – Vi har alltid hatt mange gode ønsker om og forslag til mål, men få svar på om de faktisk ble nådd. Nå har vi f.eks. knyttet alle tiltakene til en økonomisk plan for å sikre finansiering. Da er vi et skritt nærmere, sier en godt fornøyd Oddvar Govasmark. – Men det viktigste suksesskriteriet er kanskje tverrfagligheten i prosjektet. Vi har klart å engasjere og ansvarliggjøre både kommunens ansatte og frivillige, sier Anne Grete Wold. Verdal kommune fikk på tampen av 2017 Nord-Trøndelag fylkeskommunes trafikksikkerhetspris for arbeidet med å bli trafikksikker kommune.

Det er mange farlige situasjoner som kan oppstå. Derfor er det viktig at alle kommunens ansatte, etater og innbyggere har sikkerhetsfanen høyt hevet og kjenner sitt ansvar.

Trygg Trafikk: viktig arbeid Godt trafikksikkerhetsarbeid gir kommunen bra omdømme, trygt lokalmiljø, færre skader og mer fornøyde innbyggere. – Trafikksikker kommune er en godkjenningsordning fra Trygg Trafikk som sikrer at alle etatene i kommunen kjenner sitt ansvar og tar det, sier Frode T. Skjervø, distriktsleder i Nord-Trøndelag. Prosessen går ut på å løfte fokuset på trafikksikkerhet opp og ut over den tradisjonelle tenkningen, som gjerne dreier seg om fysiske tiltak. – Verdal kommune har lyktes fordi den ansatte en prosessleder med fokus og gjennomføringskraft. Her skal nemlig etater som kanskje ikke er vant til å ha en rolle i trafikksikkerhetsarbeid, bli seg sitt ansvar bevisst. Verdal gjorde noe lurt da de involverte bredt tidlig i arbeidet. Slik sikret de seg bred støtte og engasjement, sier Skjervø.

Verdal kommune har nå et verktøy de kan bruke i dette arbeidet, temaplan trafikksikkerhet. Og dette trekløveret er sikkert på at det vil gi resultater. Fra venstre: Harry Halland, Anne Grete Wold og Oddvar Govasmark.

Verdal kommune har lyktes fordi den ansatte en prosessleder med fokus og gjennomføringskraft.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Mengderegulering

Partikkelavskilling

Nivåregulering

Regnvannsoverløp

Tilbakeslagssikring

Partikkelavskilling

Stengeluker

Overvann

Klimatilpasning av avløpsnettet!

mft.no

Tankeksperten Brimer AS Med over 40 års erfaring med produksjon av glassfibertanker leverer Brimer AS tanker til alle formål, helt opp til 28 meter i diameter.

Tanker til drikkevann, brannvann, vannrensing, kloakkrensing, biorensing; oppsamlingstanker og mottakstanker til fiskerinæring samt ulike industritanker er blant produktene produsert av Brimer AS på Kvamsøy. Firmaet leverer frittstående tanker, tanker til nedgraving og tanker på stativ med konisk bunn – alle med hvit, hygienisk, vedlikeholdsfri innside. Utsiden tilpasses miljøet der tanken skal stå, enten det er i et skogomåde, et byggefelt eller et industriområde. Løsningene er

fleksible. – Kort sagt leverer vi alle løsninger som har med lagring av væske å gjøre, sier salgssjef Helge Kvamme i Brimer. – Våre tanker holder lav vekt og er korrosjonsfrie. Konstruksjonene er elementbasert – det gjør dem enkle å frakte, legger han til. Brimer har levert i alle verdensdeler og stiller med egne montører. – Et nært, godt samarbeid mellom våre kunder, våre medarbeidere og våre leverandører har vært av svært stor betydning for å bringe oss dit vi er i dag, sier

Kvamme. BRIMER FOKUSERER på kontinuerlig produktutvikling i samarbeid med kundene i kombinasjon med optimalisering av produksjonen for våre tankløsninger, i det siste med særlig fokus på industritanker og på oppdrettskar til landbasert fiskeoppdrett. – Vår målsetning er at våre tanker også i fremtiden vil bli forbundet med kvalitet og fleksibilitet og sett på som en god investering, sier Kvamme.

BRIMER

• En av Europas ledende produsenter av tanker, kar, vannbasseng og siloer av glassfiberarmert plast. • Siden starten i 1974 har selskapet utviklet tanksystemet ”BRIMER”, et fleksibelt og robust tanksystem som tilpasses en rekke forskjellige markedskrav.

WWW.BRIMER.NO

55


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Ill.: estudio Herreros/Kultur- og idrettsbygg Oslo KF.

Sprer kompetanse innen bygg og eiendom Til daglig er Jan-Egil Clausen seksjonsleder i Oslo kommunes eiendoms- og byfornyelsesetat. Men engasjementet for bygging og eiendomsforvaltning stanser ikke der. I snart åtte år har han også vært styreleder i NKFs fagforum bygg og eiendom.

H

vert av NKFs fagforumer har et styre som arbeider på frivillig basis med kompetansebygging og kunnskapsdeling mellom norske kommuner, sier Clausen, som leder arbeidet i det største av NKFs fem fagforumer. – Norge er et stort land, med mange kommuner av forskjellige størrelser. Vårt vesentligste bidrag til kompetanseutvikling i kommunene er nettverksgrupper der representanter fra kommunenorge møtes for å utveksle erfaringer og diskutere felles problemstillinger, forteller Clausen. – I dag har vi deltakelse fra 290 kommuner og mer enn femti nettverksgrupper, forteller han. NETTVERKSGRUPPENE samler ofte kommunenes eiendomssjefer, men også særfunksjoner som renholdsledere, boligforvaltere, prosjektledere og andre har egne nettverksgrupper. – Norske kommuner har mye å lære av hverandre. Store kommuner har mye spesialistkompetanse som de små kommunene ofte mangler og kan dra nytte av. – Mens store kommuner bygger hele tiden, vil det kanskje gå år mellom hvert byggeprosjekt i en mindre kommune. Da er det klart at erfaringsutveksling betyr mye, sier Clausen.

56

Eksempelvis er fagforumet Bygg og eiendom nå i gang med å utarbeide standard kravspesifikasjoner for formålsbygg som skoler, barnehager og sykehjem basert på tilsvarende arbeid i Oslo kommune. – Slike standardbeskrivelser vil bidra til at norske kommunale formålsbygg får god kvalitet og oppfyller alle regler og krav uansett hvor de bygges. Mitt klare inntrykk er at dette vil være til stor hjelp for de fleste kommunene i Norge sier Clausen. Det er også bygg og eiendom-forumet som står bak IK-bygg, et digitalisert system for tilsyn og forvaltning av eiendom som omtales et annet sted i dette bilaget. Dagens veiledere og temahefter vil etter hvert bli erstattet av digitale verktøy, og NKF er med på utviklingen. – Vi arbeider aktivt med utviklingen av nye formater, sier Clausen. VED SIDEN AV nettverksgrupper er kurs og konferanser fagforumets fremste virkemiddel for å spre ny kunnskap og øke kommunal kompetanse på fagfeltet. Årlig avholdes det 10–20 kurs og konfersanser rettet mot forskjellige målgrupper i den kommunale eiendomsforvaltningen, og deltakelsen er høy. – Vår årlige konferanse om drift og renhold samler gjerne over 200 deltakere. Det er et uttrykk for at vårt tilbud blir verdsatt, sier Clausen.

Et felt som opptar både Clausen og NKF, er relasjonen mellom byggherre, rådgivere og entreprenører. Norske kommuner bygger for omlag 25 milliarder årlig, og det er mye å spare på at alle partene i prosjektene snaker samme språk og er enige om forutsetningene. Derfor har NKF bygg og eiendom tatt initiativet til en dialoggruppe der representanter for alle partene møtes jevnlig for å diskutere hvordan feil kan unngås, hvordan kostnadene kan reduseres, og ikke minst fordeling av ansvar. – Byggebransjen går gjennom store endringer, og vi tror det er viktig med en tett og god dialog mellom aktørene. Det har leverandørindustrien vært enig i, og vi har allerede gjennomført flere møter der disse temaene har vært oppe til diskusjon. Det er svært positivt og lover godt for fremtiden, sier Clausen fornøyd.

Jan-Egil Clausen leder NKFs fagforum bygg og eiendom.

Vårt vesentligste bidrag til kompetanseutvikling i kommunene er nettverksgrupper der representanter fra kommune­ norge møtes for å utveksle erfaringer og diskutere felles problemstillinger.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

www.brannvernforeningen.no

DET DU TRENGER NÅR DU TRENGER DET!

KJENN BYGNINGEN DIN! Du har et stort ansvar. Det er mange begreper og definisjoner å forholde seg til; bygning, eier, virksomhet, FDV, forvalter, driftspersonell, bygningens dokumentasjon, statusrapport, tilstandsanalyse. Systematikk er en viktig suksessfaktor i alt sikkerhetsarbeid. Visste du at du som eier er pliktig til å ha systematisk sikkerhetsarbeid i bygningen din? På kurset vil vi lære deg å innføre systematisk sikkerhetsarbeid, gi deg bedre oversikt og vil være lønnsomt. Finn ditt kurs på www.brannvernforeningen.no

Fremtidens renseanlegg Testet og godkjent iht. NS-EN 12566-3 - Sintef Byggforsk

Web-basert overvåkning

Som Norges eldste VVS- og VA-grossist har vi kunnskapen, erfaringen og produktene du trenger - når du trenger det.

1 årlig slamtømming

Du finner oss på 34 forskjellige steder rundt om i Norge - fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Bestilling av varer gjøres direkte i vår app, på heidenreich.no eller på telefon 22 02 42 00.

www.odin-miljo.no

Sørkilen 8 - 1621 Gressvik Tlf. 69 36 17 70 E-post: epost@odin-miljo.no

57


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Kan digitalisering være slutten for Norsk byggenæring? Internasjonal forskning viser at bedrifter som holder fast på tradisjonelle arbeidsformer, ikke vil overleve på sikt. I følge SSB har byggenæringen vært den næringen som har brukt minst på forskning og utvikling. Bransjen har vært preget av at behovet for utvikling er erstattet av lett tilgjengelig arbeidskraft fra Øst-Europa og kjøp av prefabrikerte varer fra andre land.

V

i er nå på vei inn i den fjerde industrielle revolusjonen (PWC: Industri 4.0). Den vil føre til omfattende endringer i bygg- og anleggsbransjen. Revolusjonen handler om å digitalisere industrien, slik at man kan produsere smartere og mer effektivt. For norsk industri handler det om å overleve i en global konkurranse som stadig blir tøffere. – Hvis vi ikke digitaliserer industrien, vil vi sannsynligvis ende opp uten noe industri i det hele tatt, sier Roger Schjerva, sjeføkonom i IKT Norge.

skaleres ikke til næringen. Informasjon er proprietær, noe som skaper få synergier. Næringen søker utvikling gjennom å kutte og rasjonalisere i etablerte verdi- og prosesskjeder. Det gir ikke rom for innovasjon eller nytenkning.

BYGGEBRANSJEN HAR VÆRT konservativ sammenlignet med mange andre bransjer. Bankvesenet, møbelindustrien, kollektivtransport, matbransjen, skipsbyggere o.a. har allerede automatisert deler av sin virksomhet. Byggebransjen har gått motsatt vei og rettet seg inn mot lett tilgjengelig arbeidskraft fra Øst-Europa. Dette er en medvirkende faktor for at ca. 80 % av byggearbeidene fortsatt utføres ute på byggeplassen. Det har også bidratt til at arbeidseffektiviteten har stått stille siden 1990.

UTVIKLINGEN I BRANSJEN har til nå vært preget av små forbedringssteg. Digitalisering med heldigitale produktsykluser innebærer at vi står overfor en disruptiv transformasjon. Det vil føre til at mange eksisterende forretningsmodeller blir irrelevante, og at bedrifter som holder fast på dem, ikke vil overleve. (McKinsey 2016: «Given the construction industry’s poor track record on innovation and the adoption of new technologies, tools, and approaches, project owners and contractors need to adopt a new mindset»).

FOKUS I BRANSJEN har vært på kortsiktige utfordringer med krevende kunder og komplekse prosjektleveranser. Det har ikke vært en kultur i bransjen for å investere i langsiktig innovasjon for å oppnå effektivisering, kostnadsreduksjon og inntektsgevinst. Nytenkning i bransjen skjer i stor grad innenfor det enkelte prosjekt og

EN UTVIKLING INNEN BA har vært økt bruk av prefabrikasjon. Et eksempel på dette er at vi importerte mer enn 10 000 badekabiner allerede i 2013. Et annet eksempel er prefabrikasjon av vegger og moduler. Her har vi to norske produsenter (Moelven og Skanska husfabrikken), men de fleste leverandørene til det norske markedet befinner seg i Sentral- eller Øst-Europa.

DET HAR VÆRT lite utvikling i bransjen, samtidig som implementering og bruk av 3D-prosjektering har skapt en basis for utvikling av både eksisterende og nye aktører. På den andre siden kan disse mulighetene være en trussel mot virksomheter eller hele bransjen hvis norske virksomhe-

ter er passive eller ikke klarer å gripe mulighetene. En av de største truslene er at produksjon på byggeplassen forskyver seg til prefabrikasjon utført av ikke-norske aktører. Det vil føre til eksport av norsk byggenæring. 90 % av norsk byggevarehandel ivaretas nå av internasjonale aktører. DET ER VIKTIG at sentrale offentlige bestillere ikke bare er ekstroverte i sin uttrykksform, men også i handling, der de må ta et førende initiativ for å skape utvikling og endring i bransjen. Offentlige bestillere må her nytte sin bestillerrolle til å etablere utviklende samarbeid mellom bestillere, entreprenører og leverandører. Dette for å oppnå automatisering, effektivisering og kostnadsreduksjoner som styrker norsk byggeindustri. I motsatt fall vil resultatet kunne bli at man eksporterer norsk byggenæring i takt med økt digitalisering.

John R. Moen, daglig leder, BAdigital AS.

En av de største truslene er at produksjon på byggeplass går over til en prefabrikasjon utført av ikke-norske aktører. Dette vil eksportere norsk byggenæring.

• Verdensledende på biofilmteknologi for behandling av avløpsvann • Egenutviklede biologiske teknologier for kommunalt og industrielt avløpsvann – CFIC og HyVAB • Fokus på kompakte løsninger, lave driftskostnader og lavt CO₂ avtrykk. 58


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Blir kvitt lukten CLAIRS står for Clean Air Systems og er en avdeling i Lindum. – Vårt arbeidsområde er luktkartlegging og luktreduksjon, forteller avdelingsleder Siv Malmanger. En rekke virksomheter driver produksjon som kan påføre naboer ubehagelige lukter, som biogass-, avløps- og avfallshåndteringsanlegg, næringsmiddelbedrifter og akvakultur. – Vi tilbyr luktkartlegging og spredningsberegning i tillegg til flere teknologier for å sikre at virksomheten holder seg innenfor gjeldende regelverk når det gjelder luktutslipp, sier Malmanger.

DE SENESTE ÅRENE har reglene knyttet til utslipp av lukt blitt strengere. I Norge er det luktveilederen som ligger til grunn, og det er fylkesmannen og Miljødirektoratet som håndhever regelverket. Kravene er strenge – luktutslipp skal ikke overskride én til to luktenheter 99 prosent av driftstiden. En luktenhet tilsvarer en luktkonsentrasjon så liten at kun halvparten av oss kjenner lukten. Vi tar luktprøver som deretter testes i akkrediterte laboratorier, for å finne ut om grensene blir overskredet, sier Malmanger.

uønskede lukten, sier Malmanger. CLAIRS kan også bidra med risikoanalyse for legionella. – Vi ser luktreduksjonsoppdrag i en helhetlig sammenheng, sier Malmanger. – Vi kan bidra med tiltak for å sikre ønsket funksjonalitet og rensegrad og at avfall blir håndtert på en miljø­vennlig måte, og for å sørge for lengst mulig levetid for utstyret. Vi kan også bidra med jevnlig opplæring av personell, sier hun. Vi ser i dag at det å ha kontroll på luktutslipp fra virksomheten er en viktig nøkkel til suksess.

I TILLEGG TIL analyse og kartlegging leverer CLAIRS flere teknologier for luktfjerning der det er nødvendig. – Vi leverer filtre med aktivt kull, fotooksidasjonsanlegg, scrubbing og biofilter. Teknologiene fungerer på forskjellige måter, og ofte vil det være formålstjenlig å kombinere to eller flere teknologier for å redusere den

Brutt vannspeil Markedets minste hjørnemodell! AirGap 60/5 Pumpestasjonsmodell Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5 og har mer enn 80 millioner driftstimer siden 1994.

NYHET!

Radonett AirGap

Hjørnemodell

+ innvendig rustfri dykkpumpe, beskyttet for aggressive miljø + styring via følere og PLS + mykstengende magnetventil + leveres komplett + driftsikker, rask installasjon + typegodkjent i hht NS-EN 1717 191

+ kan leveres med frekvens regulering

0 38

418,41

50

+ kapasitet opp til 100 m3/h

8,

+ tank i syrefast stål (Aisi 316)

41

+ alarmovervakning, ved høyt nivå, pumpe feil og tørrkjøringsvakt

119,44

+ 13 forskjellige modeller

VI FORMER FREMTIDENS BYER OG SAMFUNN Swecos eksperter sørger sammen med sine kunder for at funksjonelle vann- og avløpstekniske anlegg leverer rent vann og tar hånd om avløpsvannet for millioner av mennesker hver dag. Sikre vann- og avløpstjenester er helt avgjørende for at fremtidens byer og samfunn kan fortsette å vokse. Vi tilbyr ingeniør- og miljøfaglige tjenester i alle faser av et prosjekt, fra forstudier, analyser og strategisk planlegging til design, prosjektering og prosjektledelse.

488,46

Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no – www.froster.no

Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se – www.radonett.se

Hva kan vi gjøre for deg?

59


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Vi har rørleggerne som gir deg trygghet og produktene som sikrer kvalitet Rorkjop.no - rørleggerkjede med nettbutikk

Enten du har vannlekkasje, behov for ny varmtvannstank, ønsker gulvvarme eller et nytt bad - Rørkjøp er det beste valget! Rørkjøp er en landsdekkende rørleggerkjede bestående av nær 400 rørleggerbedrifter. Vi har mer enn 40 anerkjente merkevarer og over 100 000 VVS-produkter. Med egen nettbutikk på rorkjop.no, gjør vi det enkelt å finne og bestille rørlegger og produkter på samme sted. Spørsmål? Ring 66 77 53 54 (kl. 8 – 16 mandag til fredag) eller send en e-post til kundeservice@rorkjop.no Du kan også kommunisere med vårt kundeservice via chat på rorkjop.no eller facebook. For inspirasjon - følg oss på facebook og instagram @rorkjop

60


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Lag et briljant tegningsgrunnlag som blir identisk med ferdig kum

BASAL BRILJANTTM Spesialtilpassede renneløpskummer, støpt i en operasjon. Basal BriljantTM er et unikt konsept for industriell produksjon av spesialtilpassede renneløpskummer, støpt i en operasjon. Kummene får optimale hydrauliske forhold, glatt overflate og alle rørtyper kan tilknyttes. Hver enkelt kum blir nøyaktig tilpasset kumpunktet, og en trenger ikke et stort utvalg rørdeler for å utføre tilkoblingene.

1

Renneløpsdata legges inn på nettside i løpet av få minutter.

2

3D fil lages og kan importeres i autocad.

 Liten fare for avleiringer!  Kan leveres med dropp og forskjøvede sideløp  Samme fall i muffe og renneløp som i rørstrekk (0 - 150 ‰)

3

 Alle rørtyper kan tilknyttes  Kumrenne blir tilpasset tilknyttet rørtype  Leveres i DN1000, 1200 og 1600 kumdiameter og med forskjellige byggehøyder og godstykkelser.

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Godkjent kumutførelse sendes til en freserobot som lager støpeform. Ferdig kum blir identisk med tegningsgrunnlaget!

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Bare betong varer evig

www.basal.no

INDUSTRIELL VANNBEHANDLING OG RESIRKULERING

VANNINGSANLEGG

1 2 3 4

1 2 3 4

NETWORK DESPATCHING FOR BOLIGHUS

1 2 3 4

FJERNBETJENT VEDLIGEHOLD

2

RENSEANLEGG

1 2 3 4 RENSEANLEGG

1 2 3 4 VANNTÅRN

1 2 3 4

KONTROLLROM

1 2

ET BREDT UTVALG AV PRODUKTER FOR VANNBEHANDLING 1 - DATAINNSAMLING OG AUTOMASJON

PUMPESTASJON

SIGNALOMFORMERE OG ISOLATORER Pump Controller Datalogger / Alarmhåndtering S6001-PC

MYALARM2, Z-GPRS2/3 Series

DISPLAYER OG PANELINSTRUMENTER

Z-PC Series

ENERGIEFFEKTIVISERINGSENHETER HMI DATAINNSAMLING Human Machine Interface

IEC 61131 / Prosess CPU Z-TWS4, Z-TWS11, Z-TWS5, Z-FLOWCOMPUTER

2

VISUAL, Display S401

Nettverksbygging og eksternt vedlikehold Z-KEY, Z-PASS1/2, Z-MODEM, Serial / USB / optiske konvertere

Produkter og løsninger for vannbehandling

1 2 3 4

1 2 3 4

2 - INDUSTRIELL KOMMUNIKASJON OG FJERNKONTROLL

OVERSPENNINGSBESKYTTELSE Distribuert I/O system med ModBUS, TCP-IP, CANopen protokoll

OPPLØFT STASJONER OG AVLØPSBEHANDLING

1 2 3 4

VANN UTLADING OG RESIRKULERING

3 - ENERGI OG ELEKTRISKE MÅLINGER

4 - INSTRUMENTERING OG BETJENINGSPANEL

PUMPEKONTROLL DATALOGGING OGNettanalysatorer ALARMFORVALTNING Isolasjonsovervåking/ RTU Straton jordfeilovervåking S6001-RTU, Z-MINI-RTU, Z-PASS2-S TRÅDLØS KOMMUNIKASJON TELEKONTROLL OG SMARTE NETT Radio FJERNSTYRT VEDLIKEHOLD Strømtransformatorer Frekvensomformere og Moduler Z-LINK1-NM, Z-AIR, RM169, RTURADIO

T201 Series

mykstartere

Elteco AS, Floodmyrveien 24, Porsgrunn Multistandard SignalKompakt Signal konvertere telefon konvertere 35 56 20og70, e-post firmapost@elteco.no Isolatorer og Isolatorer www.elteco.noK Series Z Series

Lyn- og overspenningsvern

Produkter og løsninger for vannbehandling

Displayer, Totalisatorer, batch-kontrollere S Series

3

61


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

ENKLERE Å VÆRE SERIØS FOR EN BEDRE BYGGEBRANSJE

HMSREG har løpende oversikt over mannskap og leverandører på den enkelte byggeplass. Løsningen bygger på integrasjon med adgangskontroll og etablerte standarder som HMS-kort og StartBANK. HMSREG hjelper deg å skille gode og ryddige leverandører fra de useriøse. Det er også et hjelpemiddel til å avdekke økonomiske uregelmessigheter og ivareta påseplikt og bestemmelser i Byggherreforskriften. HMSREG PASSER FOR:

Byggherrer i offentlig og privat sektor Kommuner og fylkeskommuner Entreprenører FORDELER Kvalifisering av leverandører og behandling av mannskapslister

Erfaringer og oversikter per leverandør

Oversikt over nøkkelinformasjon og kontrollvirksomhet

Rapportering av avvik og uregelmessigheter

Skille gode og ryddige leverandører fra useriøse

Gjennomføre bedre og mer grundige kontroller

Arbeide systematisk med leverandørkvalitet

Få oversikt over mannskap på alle byggeplasser

LES MER PÅ HMSREG.NO

62

Tarkett – kompetanse og kunnskapsformidling Gulv som er billige å kjøpe, blir ofte kostbare å eie! Som markedsleder tar Tarkett ansvar for å spre kunnskap om valg av riktig gulv på riktig sted. Tarkett selger hvert år gulv for en halv milliard kroner i Norge. Det er homogen vinyl som er Tarketts største produkt i det norske prosjektmarkedet, men heterogen vinyl, LVT og linoleum er også godt representert. I Tarkett ønsker vi å være noe mer enn bare selgere. Vi ønsker å være kunnskapsformidlende konsulenter som kundene skal kunne stole på at er objektive, uavhengig av hvilken leverandør de representerer. Key Account Manager Fredrik Poulsen og distriktssjef Lars Adrian Nilsson har gjort kunnskapsformidling til et av Tarketts konkurransefortrinn. TARKETT ØNSKER Å dele kunnskap, og lære bort hvilken type vedlikehold som er riktig for å bevare gulvet lengst mulig. Etterspørselen etter denne kunnskapen og kompetansen øker, og kundene våre blir overrasket når de hører hvor mye det er å spare på å gjøre de riktige valgene – ikke minst når det gjelder rengjøringsmetoder. Innkjøp av gulv utgjør ofte bare 20 prosent av kostnadene i et bygg, samtidig som det slites mest og raskest. Etter at Poulsen og Nilsson avholdt et kurs med temaet «moderne renhold med mindre bruk av kjemikalier», har vi fått mange forespørsler om tilsvarende opplæring. Vi har fokus på ærlighet, og vårt mål er å løfte kvaliteten generelt for hele bransjen. Vi må spille hverandre gode. Riktig valg av gulvkvalitet og rengjørings-

og vedlikeholdsmetode er utrolig viktig for at gulvets livsløpskostnad skal bli lavest mulig. SAMTLIGE FDV-ER hos Tarkett er revidert det siste året. Det betydelige løftet som er gjort her, omfatter ikke bare tiltak, metoder og utstyr som forlenger gulvets levetid, men som også forenkler renholdernes arbeidshverdag. Det kreves effektivitet i alle ledd, både når det gjelder kostnader og hensyn til miljøet. Det innebærer bruk av maskiner uten å bruke kjemikalier, noe som igjen stiller høye krav til gulvkvaliteten. Håpet vårt er at det i alle fremtidige anbudsbeskrivelser blir presentert et minstekrav til kvaliteten på gulvene som skal legges! VI ØNSKER Å dele av vår kunnskap, slik at beskrivelsene blir presise ut fra det reelle behovet. Det er ikke mange som har den kompetansen i og erfaringen med gulv, renhold og holdbarhet som vi har. Hvis markedet vil lytte til det vi kan – og bruke denne kompetansen til å stille reelle minstekrav til kvalitet – er vi overbevist om at det vil gi gevinster i form av reduserte langsiktige kostnader, miljøvern og forbedring av renholdernes arbeidssituasjon.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NKF

Yara anser at alle har rett til ren luft. I over 20 år har vi levert løsninger for å fjerne lukt og H2S (hydrogensulfid) verden over. Yara kan tilby en rekke produkter og tjenester for å identifisere, forebygge eller fjerne lukt og H2S. Gjennom å samarbeide med deg for å finne kilden til problemet kan Yara tilby den rette løsningen og kan ta ansvar for prosessen, fra installasjon til drift og vedlikehold av utstyr.

Yara Odor Treatment Solutions

Vi tilbyr: • Ren luft. Et trivelig miljø gjennom å eliminere lukt i og rundt ditt nærmiljø. • Trygt miljø. Redusert helserisiko for de ansatte og allmenheten gjennom å eliminere giftige gasser og korrosjon. • Forlenget levetid på material og utstyr. Forhindret slitasje og skader på din infrastruktur og utstyr fra H2S korrosjon. Kontakt oss på telefonnummer +47 35 58 37 00 eller på post.norway@yara.com

Prima jordprodukter fra ØRAS Siden 1998 har abonnentene tilknyttet Øvre Romerike Avfallsselskap IKS, Dal Skog, sortert ut matavfallet sitt i grønne poser. Avfallet tilsvarer godt over 5000 lastebillass i volum! Det siste året har selskapet utvidet sin produksjon til å omfatte to nye jordprodukter, begge næringsrike og torvfrie. ØRAS Hagejord er et førsteklasses produkt som har vært i salg fra avfallsanlegget på Dal Skog i mange år. Hagejorden produseres i dag på en biorest/kompost fra innbyggernes matavfall, som kommer tilbake til anlegget etter forbehandling i et biogassanlegg. Kompostentilsettesderetterhageavfallogsand,og det ferdige produktet selges i hengerlass og i bulk fra anlegget på Dal Skog. ØRAS Bed- og pottejord (20 l-sekk) produseres på samme biorest, men tilsettes hestegjødsel. Et tredje produkt i jordserien ble kjørt i gang i 2017 og er nå ferdig testet. ØRAS Park- og anleggsjord produseres av bioslam fra renseanlegg

og blandes med hestegjødsel og hageavfall. Parkog anleggsjorden er først og fremst utviklet for næringsmarkedet. Med disse jordtypene har selskapet økologiske alternativer for dyrking, og metangassen i matavfallet harførstblittutnyttettilbiograssproduksjon.Idetstore ogheleenfantastiskoptimalutnyttelseavressursene.

Du finner mer informasjon om produkter og avfalls­ håndtering på ØRAS hjemmesider – www.oeras.no.

63


SPAR TID SPAR ENERGI ØK TRYGGHETEN Det norskutviklede Apurgo M3-systemet er fremtidens vannrensingsteknologi for ditt bygg, utviklet i nært samarbeid med NTNU. Apurgo dreper legionella og andre sykdomsfremkallende bakterier i tappevannet – miljøvennlig og raskt, med stabil og langvarig effekt. Teknologien er også kjemikaliefri og bidrar til store driftsgevinster ved å bruke lave temperaturer. Apurgo M3-systemet er godkjent av Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.

RENERE VANN Apurgo dreper legionellabakterier og stopper dem fra å vokse fram igjen

SPAR ENERGI Vannet trenger ikke varmes opp som del av renselsesprosessen

ØKONOMISK GEVINST Lavere driftskostnader med senket energiforbruk og mer effektiv drift

Vi har redusert bakterieforekomst, energiforbruk og vedlikeholdstimer i bygg hos Scandic Hotels, Tromsø kommune, Kristiansund kommune, Studentersamskipnaden i Trondheim og mange flere. Vil du vite mer om teknologien og hvordan vi kan hjelpe deg? Send en e-post til salg@apurgo.no eller besøk nettsiden vår: www.apurgo.no

Profile for D Z I G N

Kommunalteknikk 2018  

Kommunalteknikk 2018