__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

20 prosent lavere kostnader i 2020

I

Bygg21 med effektiv­iseringsforslag til Sanner SIDE 8

I

Bygg skaper verdier SIDE 24

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv

I

Fasenormen Neste Steg SIDE 19

I

Vil gi folk takhøyden tilbake SIDE 21


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Om Bygg21 Bygg21 er et langsiktig og bredt anlagt samarbeidsprosjekt mellom byggenæringen og statlige myndigheter. Bygg21s overordnede mål er en norsk bygg- og eiendomsnæring som leverer gode livsvilkår til det norske folk. Bygg og områder som fremmer et godt nærmiljø og gode lokalmiljøer, og som skjermer det ytre miljøet. Bygg som er produktive for de som lever sine liv og gjør sin jobb i dem. Bygg som bygges og driftes med høy effektivitet. Bygg21 skal utløse hele næringens potensial for bærekraft, produktivitet og effektivisering. Bygg21s fremste konkrete mål er 20 % kostnadsreduksjon i alle norske bygge­­prosjekter innen utgangen av år 2020. For å nå disse målene jobber vi langs to akser: • Bransjesamspillet, som skal bedre samspillet mellom aktørene i bygg- og eiendomsnæringen og i byggeprosjekter • Myndighetssamspillet, som skal forenkle og bedre samspillet mellom myndighetene og bygg- og eiendomsnæringen Vi skal få ting til å skje Bygg21 støtter en lang rekke endringer: – gjenbruk av gode løsninger og prosesser – aktiv bruk av digitale tjenester 
 – riktig type kunnskap i alle ledd 
 – aktiv bruk av forskning og utvikling 
 – økt satsing på og rekruttering til yrkesfag 
 Bygg21 skal utnytte potensialet der det er. Rask spredning av beste praksis skjer dersom flere ønsker å følge, ikke bare å lede. Potensialet for endring ligger i at flest mulig aktører følger ledende aktører innen sitt felt. Bygg21 heier på følgeren like mye som lederen. Hele næringen – med alle dens ulike aktører – er vår målgruppe. Vårt oppdrag er beskrevet i strategien «Sammen bygger vi fremtiden», som du finner på bygg21.no. Endringene skal gjøres av og i næringen. Du er velkommen til å delta i arbeidet for en bygg- og eiendomsnæring som hører hjemme i det 21. århundret. Vi er så smått i gang. Se

WWW.BYGG21.NO

Vi er en forutsetning for hverandre D

et er et privilegium å få ønske deg velkommen til Bygg21 sitt bilag til DN. I dette bilaget har vi samlet gode historier hva gjelder prosjekter og prosesser som jeg håper du kan la deg inspirere av. Det gjøres veldig mye bra i eiendoms- og byggebransjen i Norge i dag – enkle grep kan føre til store endringer. Bygg21 er et uavhengig samarbeidsprosjekt, finansiert av kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Bygg21 har satt som mål for bransjen å redusere kostnadene i byggeprosjekter med 20 prosent i løpet av år 2020, blant annet gjennom effektive, digitale byggeprosesser, standardiserte løsninger og kontinuerlig forbedring. At KMD ønsker og finansierer et uavhengig samarbeidsprosjekt med næringen, er beundringsverdig. Deling av kunnskap og større samhandling preger både samfunnet rundt oss og næringen internt. Mandatet til Bygg21 gir i dag rom for arbeid både innen næringen selv og med næringens møte med det offentlige. 8. juni leverte Bygg21 en rapport på sistnevnte: «Enkle grep – raskere fra behov til bygg». Den kan du lese mer om i bilaget. Vi er en forutsetning for hverandre – både offentlige i møte med næringen og næringen i møte med seg selv. Silotankegang og konkurranse basert kun på pris er ikke lenger levedyktig praksis. Beste praksis skal identifiseres – og deles og helst kopieres. Samhandling i hele verdikjeden med omforente faser og definerte mål gjør oss alle til en forutsetning for å løse utfordringene vi står i. Det er noe grunnleggende godt med å tilhøre en så konkret og praktisk næring. En næring som kjenner på konjunkturer, men likevel har en veldig lang horisont. En næring som har kunnskap, fagarbeid og skaperkraft som grunnpilarer. Ingebrigt Steen Jensen ga oss en visjon på Byggedagene i år: Vi bygger de gode rammene rundt menneskers liv.

I

Bygg21 har satt som mål for bransjen å redusere kostnadene i byggeprosjekter med 20 prosent i løpet av år 2020.

Som tredje generasjons eier av Kruse Smith tenker jeg at min oppgave er en transformasjon av egen bedrift – i retning av å løse dagens og fremtidens utfordringer. Det vil handle mye om karbonutslipp sirkulær økonomi og miljøregnskap, både i produkter, prosjekter og prosesser. For å kunne løse oppgaver og foreta endring må vi ha kunnskap og deling av beste praksis. Her tenker jeg at Bygg21 på en uavhengig og faktaorientert måte kan bidra. For å kunne levere på den visjonen er det en nødvendighet å finne frem til våre felles langsiktige mål og se på hverandre som forutsetninger for å lykkes. God lesing!

I

Sissel Leire Styreleder Bygg21

Alle innrammede artikler er annonser.

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i juni 2016

Dronningensgate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Andreas Kjensli Knudsen andreas@bygg21.no Tlf: 46486708 www.bygg21.no

prosjektleder: Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no

Omslagsfoto: Bjørnar Øvrebøe

salg: tekst:

David Dutheil, david@markedsmedia.no

trykk:

Polaris Trykk

Kjell Jørgen Holbye og Lill-Torunn Kilde

repro:

Stibo Media, Sverige

grafisk form: Jessica Nystrøm

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal tlf.: 412 89 777

2

Torgeir Dahl og David Dutheil


Innovasjonskonkurranse OBOS inviterer til en innovasjonskonkurranse som skal gjøre Ulven til et attraktivt bymiljø med en grønn profil og rimeligere boliger. Målet med konkurransen er å: • • • • • • •

Inngå rammeavtale med aktør(er) på Ulven. Redusere priser og gi forutsigbar pris framover uten at dette går på bekostning av bo- og boligkvalitet. Tilrettelegge for innovasjon. Tilrettelegge for industrialisering som kommer kunden til gode. Få aktører til å finne egnet og egne konsept istedenfor at dette defineres i en vanlig totalentrepriseprosess. Gi en forenklet og raskere kontraheringsprosess ved rammeavtale, gjentakelse og volum. Få høyere produktivitet og mindre risiko for både byggherre og leverandør (rådgivere/entreprenør).

OBOS foretar en prekvalifisering hvor kun teamet og aktørene evalueres, blant annet ut fra referanser, samarbeidskompetanse, kredittverdighet, SHA og forholdet til svart arbeid, samt et ensides notat om sin visjon for Ulven. Deretter vil tre til fem team velges ut til å delta i selve konkurransen.

Hva skal leveres: Deltakerne skal levere et konsept for utbygging innenfor reguleringsbestemmelsene, samt et konsept med alternativ merutnyttelse på inntil 25 prosent. I begge alternativer skal følgende inkluderes: • Konseptbeskrivelse • Pris totalt og pr BRA-s • Antall leiligheter • Arealoppsett, MUA-regnskap • Plantegninger Ulven – • Fasader, og mulighet for variasjon • Romskjema / beskrivelse Et sted der bolig• Illustrasjon av løsning / 3d-tegnet i BIM (digitalisert bygningsinformasjonsmodell) drømmen oppfylles • Andre forhold: miljø, klima, solforhold, balkonger og et grønnere • Dokumentasjon av teamet, gjennomførings- og samarbeidsevner

Hva får vinneren? En rammeavtale for utviklingen av et eller flere delfelt på Ulven.

Les mer på www.ulven.oslo.no

Foto: Siren Lauvdal

samfunn bygges


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Gjør ord til handling Bygg21s strategiske råd Dette er Bygg21s strategiske råd Strategisk Råd består i dag av 21 ledere fra ulike deler av byggebransjen. Rådet skal drøfte og prioritere hvilke strategiske grep og tiltak som vil føre til at målene i Bygg21s strategi «Sammen bygger vi fremtiden» blir oppnådd. Strategisk Råd skal diskutere de tema Bygg21s styre ønsker råd om, men kan også gi selvstendige innspill og tilbakemeldinger til Bygg21s styre. Rådets bidrag vil, etter behandling i styret, bli en del av den veiledning og de føringene som blir gitt Bygg21s underutvalg og arbeidsgrupper. Bygg21s strategiske råd skal representere hele byggenæringens verdikjede på en kraftfull og effektiv måte.

Strategisk Råd består av: Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef, OBOS Anne Bruun-Olsen, adm. dir., DTZ realkapital eiendomsmegling Bengt Herning, dir., Virke Byggevarehandel Birger Bergesen, prosj.l., Energimelding, NVE Carl Thodesen, instituttleder, NTNU Cathrine Vigander, partner, Element Arkitektur Ellen Therese Rasmussen, nyutdannet bachelor, UnionConsult Frank Ivar Andersen, daglig leder, Byggmesterforbundet Hanne Rønneberg, konserndir., Sintef Byggforsk Jon Karlsen, adm. dir., Glava Jon Valen-Senstad, konsernsjef, GK Kåre O Malo, konsernsjef, Saint-Gobain Distribution Nordic Liv Kari Skudal Hansteen, adm. dir., RIF Marius Holm, daglig leder, Zero Mona Ingebrigtsen, adm. dir., Oslo Areal Morten Lie, dir, DiBK Ole-Petter Thunes, adm. dir., Rambøll Pål Egil Rønn, konsernsjef, AF Steinar Krogstad, forbundssekretær, Fellesforbundet Thor Olaf Askjer, adm. dir., Norsk Eiendom Tonje Frydelnludn, adm. dir., Snøhetta Tore Strandskog, dir., Næringspolitikk, Nelfo / Norsk Teknologi Torger Reve, professor, BI

4

Konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj, er nyvalgt leder av en gruppe som skal presentere løsninger for en effektiv og bærekraftig bygg- og eiendomsnæring. Noen av løsningene vil han teste ut i sine egne prosjekter. OBOS opererer alltid i stor skala. I storprosjektet Ulven byutviklingsområde skal de bygge 3000 nye boliger. Samtidig skal de teste ut nye løsninger for en kostnadseffektiv og bærekraftig byggenæring. – Vi skal bygge ut Ulven både grønnere og billigere enn det andre tror er mulig. Da tar jeg på meg Bygg21-trøya og tester ut noen av løsningene som har vært diskutert i Bygg 21, i stor skala, sier OBOSdirektør Daniel Siraj. I debatten om byggekostnader har flere hevdet at arkitekter, rådgivere og entreprenører må samarbeide med byggherre fra dag én for at prosjektene skal bli mer effektive. – Derfor inviterer vi norsk byggebransje til å sette sammen tverrfaglige konkurranseteam. Disse kan vise oss hvordan vi kan bygge en moderne bydel med høy kvalitet på arkitektur, byrom, bokvalitet og grønne verdier, samtidig som byggekostnadene skal ned med minst 20 prosent. Det er i tråd med de overordnede ambisjonene i Bygg 21, utdyper Siraj. Tester løsningene i praksis Siraj er nyvalgt leder av Bygg21s strategiske råd. Rådet samler meningsbærere og beslutningstagere, i bygg- og eiendomsnæringen. Forskere, rådgivere, byggherrer, entreprenører og partene fra arbeidslivet er representert. Målet er at de skal drøfte og gi innspill til løsninger for en mer kostnadseffektiv og bærekraftig næring. Siraj er mest opptatt av at rådet skal bidra med konkrete løsninger. – Vi er en bransje med mange og til dels motstridende interesser. Hvis vi skal diskutere oss til enighet, ender vi opp med minste felles multiplum. Vi oppnår ingen endringer hvis alle må være enige hele tiden, sier Siraj. Ikke interessert i snakkeklubber Siraj var en uttalt kritiker av Bygg21 i den første fasen. Han mente det var for mye prat og for lite fremdrift. Han sa ja til å bli leder for rådet for å bidra til at prosjektet kan lande på en bedre måte enn det startet.

– Jeg er ikke interessert i snakkeklubber. Dialog har ikke en egenverdi i dette forumet. Partene må bruke ressursene sine på å ta næringen fremover, sier Siraj. Derfor setter rådslederen klare mål for Bygg21s strategiske råd. Han vil spisse mandatet. Rådet skal være mer effektive på tid og tematikk. Ikke minst skal de måle seg selv.

Vi skal bygge ut Ulven både grønnere og billigere enn det andre tror er mulig.

I

Daniel Kjørberg Siraj Konsernsjef i OBOS

– Hvis vi ender opp med å være enda en snakkeklubb, vil det være en katastrofe. For staten, som bygger for 80 milliarder i året, men ikke minst for næringen. Det ville være å innrømme at vi ikke kan finne våre egne løsninger, sier konsernsjefen i OBOS. Kan faktisk endre noe En av truslene mot rådet Siraj ønsker å lede, er sterke, motstridende egeninteresser. Det forsøker han å møte med egne erfaringer fra OBOS. – Det er viktig å ha aksept for ulikhet. Like barn leker best, men jeg tror vi må lytte med to ører for å lære noe nytt. Både fra egne kolleger og fra andre, sier Siraj. At enkelte i næringen har vært negative til Bygg21s forslag, gjør Siraj optimistisk med tanke på fremtiden. – Når folk reagerer negativt, tyder det på at forslagene faktisk kan endre noe. Vi trenger ikke få med oss hele bransjen hvis vi får til noe som faktisk virker, sier Siraj.


Derfor har vi i Veidekke utviklet en egen prosess for våre byggeprosjekter: Involverende Planlegging

God planlegging – fordi det lønner seg.

I 2015 fikk vi Byggenæringens Innovasjonspris for vårt arbeid med Involverende Planlegging. Det handler om samarbeid og respekt, og at planer lages i fellesskap av de som skal utføre prosjektet – med prosjektledelse, samarbeidspartnere og fagarbeidere ute på byggeplassen. Hindringer og farer fjernes, og vi får en mer effektiv og sikrere byggeprosess.

veidekke.no

Sammen bygger vi fremtiden.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Vi tar en steinørken og gjør den grønn Tekst: Lill-Torunn Kilde Foto: OBOS

OBOS ønsker seg unge etablerere og barnefamilier i leilighetene som skal bygges på Ulven. På næringstomta ønsker de seg NRK eller en annen stor aktør. – Det er få steder i byen du får tilgang til 85 000 kvadratmeter næringsbygg så sentralt og med gangavstand til t-banen, sier daglig leder Jon-Erik Lunøe i Ulven AS.

– Området er ideelt, med like lang vei til Oslo S som det er fra Majorstua til Oslo S, sier Jon-Erik Lunøe, daglig leder i Ulven AS, som eies av OBOS.

L

unøe er ansvarlig for den store transformasjonen som skal foregå på det 280 mål store området ved Ring 3 i Groruddalen i Oslo. Kant i kant med Økern er Ulven en del av den nye Hovinbyen, som skal danne et nytt sentrum i Groruddalen. Dagens lager- og industriområde skal bort og gi plass til moderne kontorer, boliger, grøntområder og handel. OBOS skal bygge 3000 boliger og kontorer med plass til 5000 nye arbeidsplasser. Bydel Bjerkes administrasjon, NAV og Kiwi er på plass allerede i mai 2017. Morgendagens løsninger Nå til sommeren lanserer OBOS på Ulven en innovasjonskonkurranse. Målet er å utfordre bransjen til å komme opp med gode, tilpassede og kostnadseffektive konsepter for området. – Dette skal tilrettelegge for innovasjon, forenkle kontraheringen og bidra til høyere produktivitet og mindre risiko for involverte aktører. Alt dette for å nå målet om et godt sted å bo og jobbe til en fordelaktig pris, sier Jon-Erik Lunøe. Moderne planverktøy Men allerede nå tar OBOS i bruk moderne planverktøy for å sikre kostnader og effektivitet i utviklingen av området.

Fellesarealene skal gi beboerne tilgang til goder de ikke ville hatt mulighet til å skaffe seg alene. 6

– Vi får nå lagt inn en illustrasjonsplan fra reguleringen samt geografisk kartdata i en BIM-modell. Modellen skal brukes i planlegging, utforming, illustrering, kontrahering, prosjektering og dokumentasjon av utbyggingen, slik at dette blir samlet på ett sted. Med digitaliseringen får vi tegnet alt i 3D og visualisert prosjektet. Modellen og den gode oversikten gjør det lettere å kvalitetssikre prosjektet, øke forståelsen for de ulike leverandørenes behov og spre kompetansen mellom leverandørene. Det er da kort vei til å kunne gi en nær virkelig opplevelse ved å ta på seg 3D-briller og gå rundt i en virtuell modell av hele Ulven, sier Lunøe. Miljøkrav – I en moderne utbygging kommer det også krav til miljøhensyn. For næringsbygg ser vi nå at både leietakere og potensielle investorer er opptatt av energibruk og miljø. For Ulven planlegger vi at kontorene får BREAM-NOR-standard. For boligdelen ser vi også på andre forhold, utover energidelen, forklarer Lunøe. Sykling og gåing Andre tiltak er også på trappene. På nabotomten ligger det en datasentral som kan levere 4–5 megawatt overskuddsvarme til oppvarming, og grøntområdene mellom husene skal oppfylle standarder for god utforming og overvannshåndtering. – Med tre minutters gange til T-banestasjonen på Økern har vi også en ambisjon om ikke å levere så mange parkeringsplasser under byggene, som kommunen vanligvis krever, men heller ha muligheten til parkering i gangavstand. Vi vil heller ha en utstrakt bildelingsordning, sykkelparkering, elsykkelparkering og større bilfrie områder der man kan føle seg trygg og puste ut fra byen. Det vil være noe underliggende parkering, mens andre som ønsker å bruke bil, skal kunne ha denne parkert noen hundre meter unna, sier han. Jord på taket På takene ser OBOS for seg mer enn sedum. – Vi ønsker å ta i bruk takene som felles oppholdsrom som kan brukes aktivt. Én mulighet er parsell- og kjøkkenhager. Folk vil ha jord på fingrene og kortreist mat, og vi tror interessen for dette bare vil øke. Dette kan fint kombineres med behovet for fordrøyningsanlegg for nedbør og avlastning av avløpsnettet, sier Lunøe.

– I dag er Ulven stedet der du henter bilen når den blir tauet bort. I fremtiden kommer det store endringer her. Blant annet skal Ulvensplitten legges ned og Østre Aker vei få nedsatt hastighet og fotgjengerfelt. Da kommer Ulven til å bli et fint sted å bo og arbeide, og dette er det ikke lenge til, sier daglig leder Jon-Erik Lunøe i Ulven AS. Bygger for biene Lunøe har også tenkt på blomster og bier. – I sommer skal vi ha en workshop om pollinatorvennlige uteområder. Vi tror at grøntområder som fungerer godt biologisk også vil fungere godt for mennesker. Kort sagt tar vi en steinørken og gjør den til et grønt bolig- og arbeidsmiljø; det er her det grønne skiftet blir realisert. Beviset vil vi få av naturen selv. Hvert år skal vi foreta en insektstelling som vil vise utviklingen mot det grønne skiftet. Vi har allerede kartlagt insekter på Ulven, og finner fint lite, så her kan det bare gå en vei. I sommer kommer vi også til å plassere ut blomsterkasser på Ulven for å markere at vi har startet denne reisen, sier Lunøe.


Reaction

Hvilke bygg blir det lettest å leie ut i fremtiden?

Miljøhuset GK er konsernets utstillingsvindu for smarte løsninger

Krystallkule er unødvendig De beste utleieobjektene blir byggene med den smarteste energihåndteringen. Det vil si at de beste salgsargumentene er usynlige helt til strømregningen kommer. Jo flere energiriktige bygg som etter hvert kommer på markedet, jo vanskeligere blir det for bygg med gammeldags teknologi og tilsvarende dårlig energistyring.

Fasit juni 2016 er ca 4 millioner spart!

Strømmåleren er nemlig som et omvendt utleiebarometer. Våre tekniske løsninger gir både en drastisk reduksjon av energi og et produktivitetsøkende inneklima. Så enkelt er det.

GK – smarte løsninger for smarte folk

Les mer på www.gk.no/miljohuset Ta kontakt på gk.no for å høre hvordan ditt bygg kan energieffektiviseres GK er en TotalTeknisk Entreprenør og Servicepartner. Vi tilbyr helhetlig rådgivning, ledende teknologi og en lang rekke smarte løsninger som bidrar til betydelige energi- og miljøgevinster i kombinasjon med optimal komfort for byggets brukere. Vi er tilstede lokalt i hele Norge, Sverige og Danmark, med en omsetning på over 4,6 milliarder kroner. Det gir deg fordelen av et bredt støtteapparat med teknisk kompetanse på høyeste nivå. www.gk.no


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Sissel Leire, styreleder i Bygg21, overleverer rapporten «Enkle grep» til statsråd Jan Tore Sanner.

Bransjen er på god vei Rapporten «Enkle grep – raskere fra behov til bygg» ble overlevert statsråd Jan Tore Sanner 1. juni 2016. I den gir Bygg21 tre råd til staten for å skape større effektivitet i byggesaksbehandlingen.

R

eduksjon i antall plannivåer til to, mer forutsigbare rekkefølgekrav og samordning av innsigelser samt en forenkling og automatisering av byggesaksbehandlingen er Bygg21s oppskrift på en raskere og mer effektiv byggesaksprosess. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner stiller seg bak flere av forslagene. – Jeg har startet et stort forenklingsarbeid for å få raskere plan- og byggeprosesser og sette ut i livet tiltak for å få lavere kostnadsnivå. De forenklingene som nå foreslås, går inn i det arbeidet vi holder på med, sier ministeren til Stavanger Aftenblad ved overrekkelsen av rapporten. Han presiserer at han ikke har tatt stilling til alle forslagene fra Bygg21. – Vi vil legge frem forslag for Stortinget før sommeren. Dette er et ledd i å gjøre planprosessen enklere og gi kommunene større handlingsrom, sier statsråden. Vil ha forenkling Dette er gode nyheter for nestleder i Bygg21s styre, advokat Stig Bech, og kommunaldirektør for samfunn i Bærum kommune, Arthur Wøhni, som har sittet i redaksjonen for rapporten. Begge satt i panelet da Bygg21

8

arrangerte sitt andre frokostmøte, 14. juni, med godt oppmøte fra bransjeaktører og myndighetene. – Vi må komme raskere fra planlegging til gjennomføring, konstaterer Bech. – Det er ikke noe mål i seg selv å benytte alle tilgjengelige plantyper. Det er uansett siste plan som gjelder. Han får støtte fra Stig Bech.

med detaljnivået i dagens planer, som skaper behov for omfattende dispensasjoner eller omregulering. Han etterlyser en vilje fra begge parters side til å akseptere lavere detaljeringsgrad og mener tillit mellom partene er en viktig del av det som skal til.

– Det greieste ville være å forholde seg til to plannivåer, kommuneplan og reguleringsplan, og samtidig jobbe for å redusere detaljeringsnivået. Vi må sammen jobbe for å etablere en mer dialogbasert prosess, der partene slutter å se på seg selv som motstandere, men i stedet aksepterer hverandre som nødvendige partnere med sammenfallende mål, sier den erfarne eiendoms- og entrepriseadvokaten. Stikkordet er samspill.

– Vi må være i stand til å se tingene i et overordnet perspektiv og ha tillit til at begge parter – både det offentlige og utbygger – har interesse av gode løsninger, sier han. Kommunaldirektør Wøhni er enig. – Det er ikke god ressursbruk å måtte søke ny byggetillatelse dersom man ønsker å dreie et bygg ti grader eller oppføre en ekstra balkong. De viktigste parameterne, som fasade og høyde, må være politisk bestemt, men det bør være rom for godt skjønn når det gjelder detaljene i prosjektene, sier han.

Tillit nødvendig Den raske utviklingstakten i samfunnet, der sterk befolkningsvekst, økende urbanisering og endrede behov fra brukere av boliger så vel som næringsbygg, legger press på planprosessen. Jo lengre tid det går i planprosessen og byggesaksbehandlingen, jo større er risikoen for at de valgte løsningene blir utdatert før bygget blir oppført, mener Stig Bech. I tillegg kommer utfordringen

Positiv utvikling Både Bech og Wøhni mener det har skjedd en stor utvikling de siste tjue årene. Tidligere så man en del prosesser der utbyggerne ensidig fokuserte på egen gevinst, i denne sammenhengen maksimalt utbyggingsvolum og lavest mulige kostnader – uten hensyn til omgivelsene. I dag ser Bech og Wøhni en mer avansert holdning hos mange av dagens utbyggere.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Stig Bech og Arthur Wøhni i engasjert samtale på Bygg21s frokostmøte om digitalisering.

– Volumer er alltid viktig. Det er også viktig at det er et rimelig samsvar mellom rekkefølgekrav og utbyggingens totaløkonomiske bilde. Men nettopp dette overordnede bildet er nå mer nyansert. Dagens utbyggere har forstått at folk ønsker seg gode bymiljøer med sammen-

sniker det seg også inn en liten frykt. Selv om vi synes vi tar i hva gjelder byggehøyder – tar vi egentlig i nok? Vil vi stå om 20 år og angre på at vi ikke bygde enda høyere der det er god infrastruktur? Generelt er jeg glad i høyder, ikke minst fordi det skaper puls på bakkeplan

Det greieste ville være å forholde seg til to plannivåer, kommuneplan og reguleringsplan, og samtidig jobbe for å redusere detaljeringsnivået. – Stig Bech satte kvaliteter. Et velfungerende og variert bymiljø er viktig for attraktivitet og bidrar også til god økonomi, sier Wøhni. Stig Bech er enig også på dette punktet. – Folk ønsker å bo og arbeide i gode miljøer man foretrekker god arkitektur og levende miljøer på gateplan. Boutique-kontorer har fått en posisjon som alternativ til rene kontormaskiner. Men midt i all denne velviljen og ønskene om gode urbane miljøer rundt knutepunktene

– jo flere mennesker man dytter inn i en bygning, jo flere skal også ut i første etasje. De skal ut for å bruke kafeen, treningssenteret, frisøren og butikkene vi etablerer langs gater og torg. Høyde gir mylder, som gir liv og god økonomi. Begge ser frem til høsten. Bygg21 vil fortsette sitt arbeid – denne gang med en rapport som henvender seg

mest til næringen og kommunene. Arbeidet er allerede i gang. Målsettingen er å samle næringen og kommunene om bruk av likeartede veiledere og gode maler. Man vil søke etter beste praksis som kan hjelpe aktørene til å skape en omforent strategi hva gjelder planprosesser og utbyggingsavtaler. – Jeg har alltid hatt tro på bransjedugnader med sikte på å lage gode verktøy. Et eksempel er bransjeorganisasjonenes malarbeid med leiestandarder og kjøpekontrakter – der også offentlige aktører nå melder seg på banen. Et annet eksempel er arbeidet med etablering av miljøsertifiseringen BREEAM NOR. Bredt sammensatte grupper – med kunnskap fra alle sider av prosessene – skaper gode vilkår for verktøyproduksjon. Og gode verktøy skaper trygge, raske og forutsigbare prosesser. Dette skal Bygg21 bidra til å initiere for planprosesser og utbyggingsavtaler, en jobb vi gleder oss til å være med på, sier Stig Bech. Bygg21 avholdt sitt andre frokostmøte med diskusjon rundt rapporten «Enkle grep – raskere fra behov til bygg» tirsdag 14. juni 2016, med godt oppmøte fra aktører i bygg- og eiendomsbransjen og representanter fra myndighetene.

9


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Byggedagene 2016 viste behovet for Bygg 21

Kostnadene må ned, kompetansen finnes Byggedagene 2016 dokumenterte at både markedet og myndighetene forventer at kostnadene i byggebransjen reduseres med minst 20 prosent i løpet av de neste fem årene. Bransjens aktører viste at de samlet sett har den kompetansen som trengs for å få til det. – Utfordringen er å omgjøre all kunnskapen og kompetansen til beste praksis, og så gjøre den til felles eie, så alle kan hevde seg i den nye konkurransesituasjonen, sier direktør Sverre Tiltnes i Bygg21. Han signaliserer samtidig at det vil være en av Bygg21s viktigste oppgaver ved siden av å jobbe for å forenkle selv byggesaksprosessen. Byggetid og kostnader må ned To av de største offentlige utbyggerne i årene framover, Nye Veier AS og Sykehusbygg HF, som samlet skal investere flere titalls milliarder i nye og eksisterende vei- og sykehusprosjekter de neste årene, tar nærmest for gitt at byggebransjen blir i stand til å organisere seg bedre. – Vi skal redusere både byggetid og kostnader med 20 prosent. Den nye måten å organisere veibygging i Norge på krever mer av bransjens evne til å planlegge og samarbeide, sa administrerende direktør Ingrid Dahl Hovland i Nye Veier. Administrerende direktør Ann Elisabeth Wedø i Sykehusbygg presenterte sin løsning: Økt prefabrikkering og bruk av ferdige moduler reduserte myndighetskrav og ga tidlig involvering av alle aktører i byggeprosessen. Snu tankegangen Tidligere sjef for Aspelin Ramm, Peter Groth, vil kundeorientere byggeprosessen: – Syretesten på om et bygg er bærekraftig, er når det skal

10

leies ut for andre gang. Å tilpasse et bygg til bruker/investor er ikke å tenke én bruker, men flere brukere – og velge arkitektur og tekniske løsninger deretter. Byråd Geir Lippestad i Oslo kommune mente at man må snu deler av tankegangen: – I stedet for at menneskene skal måtte tilpasse seg byrom og bygninger som er styrt av tekniske og andre hensyn, skal det som planlegges og bygges, tilpasses byens innbyggere. Konsekvensen blir flere bilfrie soner, mer universell utforming og et varmere og mer harmonisk bymiljø. Rektor Torger Reve ved BI kunne fortelle hva et riktig bygg kan bety for kunden: – BIs vekst og omdømme som akademisk institusjon startet ved et markert tidsskille: før og etter Nydalen. Vi fikk et bygg som er tilpasset vår virksomhet, og kunne utvikle oss fra et gjennomsnittlig studiested i et gammelt nedlagt industristed – til kunnskapsby. På vei mot målet Flere av de store entreprenørene viste at de har verktøy for å få til effektive, forutsigbare og kundeorienterte byggeprosesser. Veidekke har utviklet gode prinsipper for tidlig involvering av alle aktører gjennom en dynamisk planleggingsprosess basert på LEAN og BIM. Kruse Smith styrer hele byggeprosessen fra «The Big Room» ved hjelp av verktøyet VDC, som gir alle aktører et samtidig bilde av byggeprosessen og synliggjør alle aktørers bidrag. Norconsult konstruerte og ledet byggingen av et helt kraftverk der alt ble tegnet, beregnet, planlagt og gjennomført med BIM. Norbohus og JOS-Bygg har ved hjelp av relativt enkel industrialisering (standardisering og prefabrikkering) greid å redusere byggekostnadene vesentlig, og vil være på god vei mot 20 %-målet når alle investeringer er avskrevet. Egen arbeidskraft best Billigere bygg betyr ikke billigere arbeidskraft, men bedre organisering av arbeidere med riktig kompetanse, som konsernsjef Eirik Gjelsvik i Backe-gruppen viste da han

presenterte bygget som ble årets vinner av byggeprisen, Våler Kirke. – Dette er et glitrende eksempel på hvordan det å satse på egne ansatte gir best kvalitet, effektivitet og lønnsomhet. Minimalt sykefravær, ingen skader, ingen feil og fem prosent fortjeneste, sa Gjelsvik. Beste praksis vinner Bevissthet om hva som gir de beste løsningene, både når det gjelder konstruksjon, materialvalg, arbeidskraft og andre suksessfaktorer, vil være avgjørende fremover. Konsernsjefen i OBOS, Daniel Siraj, sa det slik:

Billigere bygg betyr ikke billigere arbeidskraft, men bedre organisering av arbeidere med riktig kompetanse. – Vi vil ikke definere hvilke krav og regler våre leverandører skal følge, men oppfordrer dem til å definere dem selv. De som ikke kan det, vil sannsynligvis ikke nå opp i konkurransen. Dermed får vi bedre og mer innovative løsninger. Ingebrigt Steen Jensen sa at bransjen må være mer stolt av og synliggjøre det den gjør. Han foreslo følgende visjon for hele byggebransjen: «Vi bygger de gode rammene rundt menneskers liv.»


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Arcasa tegner i Bjørvika

– Dette er første gang vi tegner i Bjørvika, og ambisjonsnivået er meget høyt. Det sier Hein Wodstrup, arkitekt i Arcasa AS. Han er saksarkitekten for prosjektet, som vant konkurransen om boligprosjektet Eufemias hage. Bygget, som skal stå ferdig på slutten av 2018, består av ca. 1200 m2 forretningslokaler i første etasje i kombinasjon med 145 leiligheter fra 40 til 110 m2. Med fasade i granitt og marmor vil bygget kommunisere godt med Barcode, som blir nærmeste nabo.

obligatoriske arkeologiske utgravinger og svært utfordrende grunnforhold – det er mye som gjør det kombinerte bolig- og næringsprosjektet i regi av Oslo S Utvikling spesielt. Miljøambisjonene er høye, så høye at bygget er et pilotprosjekt for boligbygging etter BREEAM NOR-standard.

– Det er jo unektelig litt moro å skulle bygge rett foran Barcode, humrer Wodstrup. – Her vil man ha noe sjøutsikt mot syd, også når siste rad med bygg på yttersiden er på plass. Den erfarne arkitekten mener utsikten nordover til Barcode utgjør en egen kvalitet. – Kontakten med Barcode er spennende. Man har utsikt rett mot det aller nyeste i Oslo, sier Wodstrup.

– Vi legger en helt nyutviklet BREEAMNOR-manual til grunn, og prosjektet har som mål å bli sertifisert som Very Good, sier Wodstrup. Han kan fortelle om et prosjekt som er svært energigjerrig, og der det gjennomgående er benyttet materialer av høyeste kvalitet. Hein Wodstrup er opptatt av kvalitetene i det byrommet Eufemias Hage blir en del av.

Og beliggenheten til tross – her er lagt stor vekt på muligheten til å oppholde seg ute. Mens uteområdene inne i byhagen også vil være tilgjengelig for allmenheten, er det planlagt en omfattende takhage for byggets beboere. Lekeplass, grillplasser og fellesarealer vil være tilgjengelige for beboerne.

– Her vil vi få en kombinasjon av næring og bolig som ikke har vært så vanlig i Oslo på mange år. Folk som bosetter seg i Dronning Eufemias gate, kommer til å bo helt sentralt, samtidig som de beholder en unik kontakt med sjøen. Dessuten er jo en lang rekke kulturinstitusjoner på vei inn i området. Dette blir unikt, sier arkitekten.

Byhage i det planlagte bygget. 

Illustrasjon: Blår AS.

Kveldsutsikt fra takhagen mot Barcode. 

Illustrasjon: Blår AS.

– Det blir et perfekt sted for grillfester, samvær og familiehygge, sier Wodstrup. Strenge miljøkrav En streng reguleringsplan, en miljøoppfølgingsplan og skyhøye miljøkrav, inkludert

11


Vi opptatt av hvordan vi kan bidra til å utvikle morgendagens bolig med byggetekniske løsninger. Du får valgmulighetene, fagkunnskapen og de sterke merkevarene hos oss.

Våre avdelinger Ski Bygg AS

Kjeppestadveien 44| 1400 Ski | 64 85 46 00 Åpent 7-18 (9-15) | Kjøkkenavd: 9-18 (9-15)

Ski Bygg avd. Enebakk

Kjølstadveien 17| 1914 Ytre Enebakk | 64 92 38 30 Åpent 7-17 (stengt)

Ski Bygg avd. Ås

Drøbakveien 255| 1430 Ås | 64 97 60 00 Åpent 7-17 (stengt)

NY!

Ski Bygg avd. Askim

Buersvingen 6 | 1814 Askim | 69 88 10 00 Åpent 6-17 (stengt)

Besøk vår nettbutikk! www.skibygg.no

Ski Bygg - Østsiden Trelast

Nabbetorpveien 95 | 1636 Gamle Fredrikstad | 69 30 42 00 Åpent 7-17 (stengt)


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

En fullsatt sal på Sentralen den 11. mai.

Industrialisering engasjerte næringen Bygg21 sparket onsdag 11. mai i gang en serie med Bygg21-frokoster på den nye møteplassen Sentralen i Oslo. Industrialisering av næringen var tema for det første møtet.

P

anelet bestod av Morten Johansen fra massivtrebedriften Splitkon, Statsbyggs Synnøve Lyssand Sandberg, Jon-Erik Lunøe fra OBOS og Odd Arve Fuglem fra Skanska. De ble valgt ut spesielt for å komme med flere perspektiver på temaet og invitere til debatt. – Paneldeltakerne belyste en rekke ulike perspektiver på industrialisering i bransjen, og jeg er sikker på at mange i salen dro hjem med et ønske om å gjøre en endring mot industrialisering i driften sin, mente direktør i Bygg21, Sverre Tiltnes.

Norsk trevarerevolusjon Møtet startet med at paneldeltakerne fikk gi en kort innledning om sitt tema. Morten Johansen innledet med å fortelle om mulighetene som ligger i norsk trevirke. I massivtrebedriften Splitkon bruker de nemlig norsk gran og furu til å lage bærende konstruksjoner til fleretasjes bygg i tre. – Vi har lansert en relativt ambisiøs plan om å bygge en fullskala massivtrefabrikk på Åmot i Buskerud. Denne fabrikken vil kunne matche de største produsentene i Europa, både på kapasitet og omsetning, lovet Johansen. Han kunne fortelle om store kostnadsbesparelser ved bruk av massivtre fremfor stål og betong på bygg fra tre til ti etasjer. – Studiene viste besparelser på 4

prosent, og det var på bygg som ikke ble prosjektert for å være i massivtre. Vi har også tidsbesparelser på 20 prosent som et konservativt anslag. Bare tenk hva potensialet er om vi fra start legger opp til slik materialbruk! ivret han. Industrialisering av formålsbygg? Synnøve Lyssand Sandberg ga publikum en innføring i prosjekter der man ikke skulle tro at industrialisering er mulig. – Vi jobber jo mest med formålsbygg i Statsbygg, og mange lurer kanskje på hvorfor jeg står her, sa hun fra talerstolen. – Men det er også stort potensial for standardisering i slike byggeprosesser. Ta for eksempel fengslene vi bygger – der er jo alle cellene helt like – de kan standardiseres, fortalte hun. Etterlyser enklere regelverk og større endringsvilje Jon-Erik Lunøe fra OBOS fremmet på sin side en sterk tro på prototypebygg. – I Sverige har NSS Design Quattro designet en standardisert boligblokk på fire etasjer som kan bestilles på nett og settes opp så godt som overalt, fortalte han. Han ivret for å få til liknende i Norge, men advarte om at kompliserte regelverk og unødig strenge tekniske krav kan hindre en slik utvikling.

Skanskas Odd Arve Fuglem avsluttet med å diskutere behovet for innovasjon og kunder som forstår hva industrialiserte byggeprosesser handler om. – Norsk byggebransje har for høyt kostnadsnivå og manglende endringsvilje. På trøndersk kaller vi det sidrumpa, fortalte han. – Vi kunne vel ikke ha bedt om en bedre start, med det engasjementet både paneldeltakere og publikum viste i dag. Vi håper og tror de ønsker å følge Bygg21-frokostene videre. Stay tuned, avsluttet Tiltnes.

Men det er jo også stort potensial for standardisering i slike byggeprosesser!

13


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Trespesialisten

Høy teknisk og produksjonsmessig kompetanse og kapasitet gjør at vi kan bistå i store prosjekter. Prosjektet med 47 boenheter ble levert Veidekke i AS i Trondheim

– Kostnadseffektivt, miljøvennlig og fleksibelt. Det er stikkordene adm. dir. Roald Haug i Støren treindustri bruker når han skal beskrive bedriftens produkt, industrielt tilvirkede treelementer. Den automatiserte fabrikken på Støren produserer gulv-, tak- og veggelementer på løpende bånd, og i tillegg leverer bedriften oppunder 40 000 takstoler i året. Avansert teknologi gjør trebedriften i stand til å levere elementer med den samme høye kvaliteten året rundt, og flere og flere får øynene opp for denne måten å bygge på. – Elementbygging er fleksibelt og ikke minst ekstremt raskt, forteller Haug. – Gjennomsnittlig oppføringstid for en enebolig er så lav som to dager. Da er det klart for legging av takstein og innendørs arbeid, legger han til. Raskt, fleksibelt og med høy kvalitet – Dette er et kvalitetsprodukt som i tillegg til å være raskt å føre opp, er av meget høy kvalitet, miljøvennlig og ikke minst fleksibelt, sier Haug. Treverket som benyttes, er i all hovedsak norsk, og innendørs lagring og produksjon reduserer problemer med fukt og sopp i treverket. Og de som trodde at elementbygging nødvendigvis handler om enkle og begrensede løsninger, må tro om igjen – her er det slett ikke snakk om dusinvare. Fabrikken på Støren produserer elementene på bestilling, og utbygger står nærmest helt fritt til å velge estetisk uttrykk på huset sitt.

14

– Vi kaller det masseprodusert skreddersøm, sier Haug, og forklarer. – Vi «mater» arkitekttegningene inn i våre produksjonssystemer, der våre ingeniører styrkeberegner, detaljprosjekterer og tegner ut elementene, som deretter overføres til våre automatiserte produksjonsanlegg. Denne måten å bygge på har mange fordeler, blant annet reduseres avfall på byggeplassen vesentlig, sier Haug. Kappet som blir til overs på fabrikken, går til flis som varmer opp 15 000 kvadratmeter av fabrikkanlegget, og en avfallssorteringsgrad på hele 90,2 prosent vitner om høy miljøbevissthet. – Tre er i seg selv en fornybar ressurs, og miljømessig står det seg mye bedre enn stål og betong. Men samtidig må vi heller ikke glemme at det lett går an å kombinere materialer, avslutter Haug.

I

Industrialisering og automatisering er helt nødvendig for å redusere byggekostnadene. Datastyrt produksjon og logistikk er en viktig forutsetning for å masseprodusere ett og ett produkt med individuell utforming.

Dette er et kvalitetsprodukt som i tillegg til å være raskt å føre opp, er av meget høy kvalitet, miljøvennlig og ikke minst fleksibelt.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Før- og etter-bilde av prosjektet i Bergen.

Huset i Oslo før og etter oppgradering. Illustrasjon: Ratio

Illustrasjon: Ratio

Gamle hus blir nye RATIO arkitekter var først ute med passivhus i Oslo. Nå er de sentrale deltakere i prosjektet SEOPP i samarbeid med SINTEF, Mesterhus og bransjeaktører.

– SEOPP er et forskningsprosjekt i regi av SINTEF der målet er å etablere en trinnvis systematikk for rehabilitering av hus bygd på 60-, 70- og 80-tallet, forteller sivilarkitekt og partner Karin Hagen i RATIO arkitekter AS. Sammen med kollega Yngve Kvalø fronter hun prosjektet på vegne av Ratio.

tetting og skifting av vinduer og dører. Samtidig ønsker vi å tilføre boligene nye bokvaliteter i form av økt komfort, bedre plassutnyttelse og bedre dagslysforhold. Ofte vil det også være ønskelig å endre fasaden for å gi huset et mer moderne uttrykk, sier Hagen.

Bakgrunnen for prosjektet SEOPP er enkel: Halvparten av norske boliger er eneboliger, og 60 prosent av disse, altså over en fjerdedel, er bygd mellom 1960 og 1990. Til sammen utgjør dette 1,2 millioner boliger som for en stor del har behov for rehabilitering og oppgraderinger for å oppfylle moderne krav til energieffektivitet, lysforhold, inneklima og komfort. Dette er et stort og viktig marked for aktører i byggebransjen, og SEOPP skal etablere god metodikk for slik oppgradering. Mesterhus og SINTEF samt en rekke leverandører er involvert i prosjektet.

Et blikk på de to pilotprosjektene illustrerer hva hun mener. 60-tallshuset i Oslo fremstår som et moderne hus i tre, oppgradert til en god energistandard og med økt dags-

lysinnslipp gjennom takvinduer og større vinduer i underetasjen, som er innlemmet i boarealet. Huset har nytt vindfang, og terrassen er bygd inn og erstattet med en terrasse i andre etasje – der tomtens utsikt over Oslo er langt bedre. Typehuset fra 70-tallet i Bergen følger samme prosess, men her er størrelsen ikke et problem, sier Kvalø. I tillegg til teknisk oppgradering er det her planlagt åpnere løsning mellom etasjene og økt dagslysinnslipp gjennom tak. Ifølge de to er oppgradering og rehabilitering av typehus et spennende og utfordrende felt for arkitekter. – Vi var kanskje ikke så begeistret for type-

I

Idag ser vi at dette er ganske robuste hus med tanke på oppgradering.

To piloter – Boliger fra de forskjellige tiårene representerer forskjellige typer utfordringer. På 60-tallet bygde man små og kompakte enheter, mens hus fra 80-tallet var større, men med utspring og karnapper, som er ugunstige med tanke på energibruk, sier Kvalø. Som et avsluttende ledd i det fire år lange forskningsprosjektet er to eneboliger nå under rehabilitering, ett hus i Oslo fra 60-tallet og ett i Bergen bygd på 70-tallet. – Det primære målet er å øke energieffektiviteten til lavenergistandard eller passivhus. Det oppnås gjennom etterisolering,

husene da de ble oppført, men i dag ser vi at de er ganske robuste og rasjonelle hus med tanke på oppgradering, sier Hagen. – Generelt er oppgradering av eksisterende boligmasse viktig i forhold til klimautfordringer og energisparing, legger hun til. – De fleste av fremtidens bygninger er allerede bygget. Energisparetiltak i eksisterende bygningsmasse vil derfor ha stor betydning for å nå klimamålene.

Livsvitenskapsbygget ved UiO. Illustrasjon: Ratio/Cubo

RATIOs engasjement i SEOPP bygger på arkitektkontorets omfattende erfaring med prosjektering av bygninger med ambisiøse energi- og miljømål. Kontoret har fra utviklingen av Oslos 1. passivhus på Skøyen hatt et stort miljøfokus i sine større og mer komplekse byggeoppgaver. Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital oppnådde passivhusstandard som det første sykehusbygget i Europa. Gjennom nye større, komplekse prosjekter som Nasjonalt Folkehelseinstitutt, nybygg for Brønnøysundregistrene og det nye Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo har RATIO ytterligere utvidet sin kompetanse på innovativ arkitektur for gode miljø- og energiløsninger.

Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital. 

Foto: Espen Grønli

15


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Zero Village Bergen:

Nord-Europas største boligprosjekt uten klimagassutslipp

Etter åtte år med planlegging og forberedelser er pilotprosjektet Zero Village Bergen klar til å igangsette bygging. – En unik mulighet til å høste erfaringer og kunnskap som blir helt nødvendige for å kunne gjennomføre det grønne skiftet, sier ByBo-direktør Kjetil Helland. 16


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

FAKTA

ZEN

Torget i Zero Village Bergen blir møte- og samlingspunktet i boligområde, med servicefunksjoner som butikk, treningssenter, kafe, marked og busstopp.

+++

+++

Prosjektet ligger solrikt og landlig til og vil bli et attraktivt boligområde nært alle dagligdagse gjøremål uten at man trenger egen bil.

===

Planlegge og bygge hus Materialer med minimalt Produksjon av ny fornyFremtidens bygg med Planlegge Materialer Produksjon av av Planlegge ogforog og Materialer med av– solenergi Fremtidens byggbygg 2 i med Planlegge Materialer medProduksjon Produksjon Fremtidens bygg produkmed minimalt behov bar energi tilFremtidens utslipp av CO minimal miljøpåvirkning bygge hus hus medmedminimalt utslipp ny fornybar minimal bygge hus med utslipp fornybar medmed minimal bygge minimalt utslipp nyforbruk/lading ny fornybar med minimal sjon minimalt og transport. energiårene. og jordvarog ingen utslipp. minimalt behov av2CO energi; solenergi miljøpåvirkning minimalt behov solenergi miljøpåvirkning me til oppvarmning. minimalt behov av CO av2CO2 energi; energi; solenergi miljøpåvirkning

for energi for energi for energi

R

i produk sjonsjon til forbruk/lading til forbruk/lading og ingen utslipp. i produk og ingen utslipp. isjon produk til forbruk/lading og ingen utslipp. og transport og jordvarme og transport til til til og transport og jordvarme og jordvarme oppvarming. oppvarming. oppvarming.

undt 40 prosent av de samlede utslippene av drivhusgasser er tilknyttet bygninger. Fremtidens boliger skaper ikke skadelige miljøutslipp. I Bergen er ByBo AS, sammen med The research Centre on Zero emission buildings (ZEB), klare med planene for et helt nytt boligområde der hele livsløpet er planlagt uten utslipp av klimagasser til atmosfæren. – Når Zero Village Bergen står ferdig, vil Bergen og Norge ha 800 nye, utslippsfrie boliger i et bærekraftig boligområde. Basert på erfaringene fra planlegging og trinnvis gjennomføring vil man kunne utarbeide nye og bedre forskrifter for nullutslippskrav, slik at resten av bransjen kan bygge for fremtiden, sier Kjetil Helland. – Det er en utfordring vi gjerne tar, legger han til. ZEB ble etablert i 2009 med finansiering av Norges forskningsråd som et ledd i arbeidet med å redusere CO2innholdet i atmosfæren. Målet for forskningen er å finne løsninger for nullutslippsbygninger – både boliger og næringsbygg – der produksjon, oppføring, drift og avvikling skal foregå uten netto utslipp av drivhusgasser. I regi av forskningsprosjektet med SINTEF og NTNU i spissen ble det opprettet flere pilotprosjekter, med Zero Village Bergen som det klart største. Prosjektet skal omfatte ca. 100 000 kvadratmeter bygningsmasse bestående av boliger, næring og tjenesteyting med nullutslipp og egen energiproduksjon.

– Vi skal bygge hus med lite behov for tilført energi og som produserer mer energi enn det har behov for. «Den energien vi ikke selv har behov for til lading av elbiler og elsykler vil kunne sendes ut på strømnettet og brukes av andre. Da vil den overskytende energien kompensere for det CO2utslippet som gikk med til å produsere materialene huset er bygget av og til selve byggingen. Slik vil prosjektet ha null utslipp over livsfasen, sier Kjetil Helland. Boenhetene i prosjektet varierer i størrelse fra 75 m2 til 195 m2, og er ment å huse mennesker i forskjellige livsfaser og livssituasjoner. Det er hentet erfaringer fra en rekke etablerte boligområder for å danne grunnlag for gode bomiljø. Mange ulike tilbud i området vil være med på å gjøre det attraktivt og legge til rette for at alle kan ha en bærekraftig livsstil. Zero Village Bergen skal ligge 16 km sør for Bergen sentrum, med kort avstand til de største konsentrasjonene av arbeidsplasser i distriktet – noe som vil redusere fremtidige transportbehov til og fra arbeidsplassen. Den nye traseen for bybane til Flesland og Bergen sentrum blir lett tilgjengelig fra området. For å sikre miljøvennlig transport er det også planlagt et godt nett av gang- og sykkelveier og nærhet

til buss. Elbiler og elsykler blir ladet med overskuddsenergi fra solcellepaneler i anlegget. For å dekke energibehovet i Zero Village Bergen er det planlagt solcellepaneler med et areal tilsvarende tre fotballbaner. Det er også planlagt

Vi skal bygge hus med lite behov for tilført energi og som produserer mer energi enn det har behov for. varmepumpeteknologi og kraft-/varmeanlegg basert på biobrensel. ZEB avsluttes i 2016, og et nytt forskningssenter skal igangsettes i 2017. Det nye senteret, som også får NTNU og SINTEF som vertskap, får navnet ZEN – The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities / Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). Fokuset for det nye senteret vil være by- og områdeutvikling med nullutslipp som mål. – Vi gleder oss til å ta fatt på utviklingen av senteret sammen med våre partnere, sier professor ved NTNU og leder av senteret, Arild Gustavsen. Forskningsdirektør Terje Jacobsen i SINTEF tror at tidligere FME-arbeid har gitt kunnskap som vil komme til nytte fremover. – Vi har høstet mye erfaring gjennom forskningssenteret ZEB og vil bygge på det i det viktige arbeidet som ligger foran oss, sier Jacobsen. – Nå er det viktig at Zero Village Bergen virkeliggjøres, sier Kjetil Helland. – Det kreves helt nye løsninger om vi skal nå målet om utslippsfrie bygninger, både når det gjelder de tekniske løsningene og utforming av hele bomiljøer. I Zero Village Bergen vil disse løsningene kunne bli utforsket i sin helhet og kunnskap bli delt med en hel bransje. I denne prosessen har vi allerede lagt ned betydelige ressurser i planlegging og utredning i samarbeid med bl.a. med Snøhetta, BKK, Forskningsrådet, ZEB og Husbanken. – Nå venter vi bare på at reguleringen skal komme i orden. Alle planer er utarbeidet og klare til politisk behandling i Bergen kommune. Vi står klare med spaden.

The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities / Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) er et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi med NTNU og SINTEF som vertskap. Senterets visjon er «bærekraftige områder med null utslipp av klimagasser», og senteret vil utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder – løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres. Prosjektansvarlig: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF Finansiert av Norges forskningsråd og 35 private og offentlige partnere. Oppstart i 2017

ByBo Totalentreprenør/byggherre innen boligbygging i Bergen med fokus på energivennlige bygg. Etter ferdigstillelsen av pilotprosjektet Løvåshagen i 2008 har selskapet gjennomført flere prosjekter med lavenergi- og passivhusboliger. ByBo er industrimedlem i forskningssentrene ZEB og FME ZEN og byggherre for Zero Village Bergen som er det største pilotprosjektet i begge disse sentrene.

ZEB The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) ble etablert etter klimaforliket I 2008. Senteret finansieres av Norges Forskningsråd og avsluttes i 2016. Visjonen for programmet er å finne løsninger for eliminering av utslipp av drivhusgasser fra bygninger. Løsningene skal danne grunnlaget for innstramming av energi- og miljøkrav i byggeforskriftene i tråd med nasjonale føringer og internasjonale mål. Prosjektansvarlig: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF Finansiert av Norges forskningsråd og 21 private og offentlige partnere, bl.a. Skanska, Isola, Glava, Hydro Aluminium, Multiconsult, Brødrene Dahl, Snøhetta, Forsvarsbygg, Statsbygg, Husbanken og Statens bygningstekniske etat. Det finnes mer detaljert informasjon på www.zerovillage.no.

17


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Vil skape mer kunnskap Mer forskningsbasert kunnskap er nødvendig for å utvikle fremtidens BAE-næring. Det tror Ole Jonny Klakegg, leder for BAE-programmet under Prosjekt Norge. Som professor ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU og rådgiver i prosjektledelse har han ett ben i akademia og ett blant de utførende.

B

AE-programmet, med NTNU, SINTEF og BI som akademiske partnere, er et kraftfullt initiativ for å etablere og spre forskningsbasert kunnskap til norsk byggebransje, sier Klakegg. Han lister opp tre delmål for programmet, som alle skal bidra til å løfte forskningen og norsk byggebransje til internasjonalt ledende nivå. Prosesser – Delmål 1 er å skape gode rammevilkår for prosessrettet forskning – altså forskning på samhandling som en viktig faktor for kvalitetsheving og effektivisering i bransjen, sier Klakegg. Etter hans oppfatning har det vært for lite fokus på denne typen forskning, som kan virke abstrakt, og som dessuten ikke avdekker tydelige gevinster for enkeltaktører. – Samhandling er viktig og bidrar sterkt til resultatet, men ingen kan alene ta eierskap til verdien av dette. Det må både vi og bevilgende myndigheter ta inn over oss, konstaterer han. Delmål 2 handler om å etablere de gode og riktige FoUprosjektene. Klakegg utfordrer gjerne bransjen til å spille inn problemstillinger. – Vi ønsker oss et stort tilfang av praksisnære problemstillinger som bransjens aktører brenner for. Vi jobber allerede med prosjekter som fokuserer på konsepter som verdiskaping, industrialisering, sikkerhet og samhandling. For det er i valget av premisser og drivere i prosjektene at resultatene skapes. – Premissene og driverne følger prosjektet. Her må vi jobbe med å skape

18

verktøy for å treffe det riktige verdibidraget, sier Klakegg. Kriminelt Et annet eksempel på BAE-programmets forskning er en aktiv innsats for å studere det Klakegg omtaler som handlingsrommet for kriminell virksomhet i byggebransjen. Å stanse kriminell virksomhet er en viktig forutsetning for å skape en seriøs og velfungerende bransje, og forprosjekt er allerede i gang. – Vi ser allerede nå at det jukses med sertifikater og materialer, sier Klakegg. Må formidle Men forskningsbasert innsikt er verdiløs uten et effektivt formidlingsapparat. Implementering og formidling av programmets forskningsresultater er derfor Klakeggs delmål 3. Han ser at det kan være utfordringer når akademia møter praksis. – Vi lager ikke et salgbart produkt der noen eier rettighetene og kan tjene penger på det. Vår forskning retter seg mot helheten, og forbedringseffektene vil også gjelde helheten, sier han. – Vi må dele kunnskap for å bli bedre sammen. Det kan være utfordrende i en bransje som er preget av fragmentering, der aktørene driver med sine spesialområder, sier Klakegg. – Derfor blir løsninger som tilrettelegger for god samhandling, som digitalisert kommunikasjonsflyt, viktige i fremtiden. Her er det behov for ny kunnskap og rom for spennende arbeidsoppgaver, ikke minst for ungdommen som har vokst opp i en digital verden.

Samhandling er viktig, og bidrar sterkt til resultatet.

I

Ole Johnny Klakegg, professor ved NTNU og leder for BAR-programmet


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Fasenormen «Neste Steg» – et verktøy for verdiskapende samarbeid I en fragmentert bransje som norsk BAEbransje er godt samarbeid mellom aktørene i en byggeprosess et viktig element for å skape bedre bygg til lavere kostnader. Bygg21 har tatt initiativet til fasenormen Neste Steg – et felles rammeverk for byggeprosesser i Norge.

F

orskning fra utlandet viser at godt og verdibasert samarbeid i byggeprosesser både gir lavere kostnader og høyere kvalitet på bygg, sier Sverre Tiltnes i Bygg21. – Vi vet at så godt som alle enkeltaktører har sine egne systemer og inndeling i prosjektfaser, men det er et problem at de er ulike og kan skape kommunikasjons- og samarbeidsproblemer på byggeplassen. «Neste Steg» er et rammeverk i åtte steg som beskriver byggeprosessen fra idé til avvikling, og er ment å skape god og presis kommunikasjon mellom aktørene, fortsetter han. Hvordan bruke Neste Steg? Neste Steg skal benyttes til å beskrive bedriftens prosjektmodell og gjennomføring, men kan også brukes som en felles referanse for flere organisasjoner som samarbeider i et prosjekt. Målet er å gjøre det lettere å avklare hvilken kompetanse som skal fases inn til hvilken tid i byggeprosessen, og slik spare både tid og penger. Ram-

meverket er ment som en veiledning, ingen fasit. Professor Ole Jonny Klakegg og stipendiat Vegard Knotten ved NTNU har vært sentrale i utformingen av systemet. – Neste Steg er en del av grunnlaget for å etablere fellesløsninger for bransjen, sier Ole Jonny Klakegg. Det sikrer riktig informasjon og input på hvert trinn i byggeprosessen – ikke for mye, og ikke for lite, poengterer han. Et av grepene som er tatt i utviklingen av Neste Steg, er at hele

og det er viktig å understreke at de kan beholde disse og fremdeles bruke Neste Steg. På mange måter kan vi beskrive Neste Steg som et metasystem som kan fungere som en god oversetter mellom forskjellige aktørers interne fasenormer, sier Klakegg. Samspill Dersom alle forholder seg til felles beslutninger og definerte roller, vil det redusere antallet misforståelser og

«Neste Steg» gjør at vi må tenke langsiktig sammen. byggeprosessen blir sett under fire perspektiver: eierens, brukerens, de utøvendes og det offentlige perspektivet. Dessuten er hele livsløpet ivaretatt. Langsiktig – Neste Steg gjør at vi må tenke langsiktig sammen, konstaterer Klakegg. – Byggeprosessen beskrives fra «vugge til grav» ved at vi ser på prosessen fra behovet oppstår til bygget avvikles. Den store fordelen er at vi får et felles språk. Partene vet dermed hvordan de skal kommunisere, involvere seg og utføre oppgavene. – Vi vet at de store aktørene har sine egne systemer,

øke produktiviteten. Aktører fases inn på riktig tidspunkt, premisser bli klarere og leveranser komme til rett tid. Da oppnår vi et bedre samspill, lønnsomhet og resultater, og færre feil. – Neste Steg skal sikre at den totale verdiskapingen i byggeprosessen fanges opp, og at det blir tatt hensyn til levedyktigheten i alle steg. For å oppnå en bærekraftig prosess må alle aktører tenke langsiktig. Derfor er byggets siste livsfase, avvikling, tatt med, enten det er rivning, ombygging eller salg som blir utfallet, avslutter Sverre Tiltnes.

STEGENE

19


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 Praktisk bruk av kunst: Fasaden på Lærernes hus sikrer dagslys langt inn i bygget og samler energi til bruk om vinteren. Utsmykningen på fasaden, av Jorunn Sannes, fungerer også som solfaktor. I lobbyen henger det et 17 meter langt kunstverk i filt av May Bente Aronsen som har en viktig akustisk funksjon. Både Lærernes hus og D36 er stilt ut på Venezia-biennalen, som åpnet 28. mai i år.

God arkitektur er en investering i helse Tekst: Lill-Torunn Kilde Foto: Element Arkitekter

Foto: Element Arkitekter AS

20


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

– Plan-og bygningsloven er en helselov. Derfor må arkitekturen og materialvalget handle om menneskets ve og vel. Det blir det god økonomi av, sier Cathrine Vigander, daglig leder i Element Arkitekter.

H

Med estetikken i ryggmargen Cathrine Vigander er født og oppvokst i København og utdannet ved Kunstakademiets Arkitektskole. – For dansker er arkitektur og design en like naturlig del av deres identitet som ski er det for nordmenn. Det sitter i ryggmargen, sier hun. Til daglig er hun leder av Element Arkitekter, foreleser i inn- og utland, sitter i styret i Arkitektbedriftene i Norge og er samfunnsengasjert debattant. Hennes drivere er kunst, miljø, energi og utfordring av dagens regelverk. – I mitt arbeid ser jeg at der vi utfordrer, kan vi levere sunn økonomi. Altfor ofte blir det mye pre-aksepterte løsninger og lite arkitektur. Tar du 15 prosent fortjeneste på alt i alle ledd, blir nybygg dyrt. Man velger dårlige materialer, som holder garantitiden på fem år, så må kjøperen bytte ut materialene. I stedet bør man satse på innovasjon før beslutningene fattes, sier hun. Overforbruk av materialer Hun tror framtidens teknologi vil bringe tynnere yttervegger og bedre kvalitet. – Å bruke så mye isolasjon som vi gjør nå for å senke energiforbruket, er for dyrt. Vi har et overforbruk av materialer som ikke er miljøvennlig. Med tynnere vegger får du også solgt flere kvadratmeter. Vi må også bruke vinduene som energikilde og ikke bare tenke energitap. Passivhus med tre lag glass og små vinduer gir unødvendig dyre bygg. Det er bedre å gi folk takhøyden tilbake, minst 2,6 meter, og øke bruken av naturlig ventilasjon. Da kan vi øke kvaliteten på andre materialer. Men vi må tørre å tenke annerledes, sier Vigander. Innovasjon gir god økonomi Arkitekten viser til Lærernes hus. Det prisbelønte bygget

Foto: Finn Ståle Felberg

un mener en sunn byggenæring må bruke innovasjon i fremtidens bygg, ikke være selvtilfreds, men kjempe for kvalitet. – Husene våre blir tykkere og tykkere og tettere og tettere, og ventilasjonsrørene blir større og større. Noe er hakkende galt når du sitter inne på kontoret og fryser om sommeren, mens sola skinner ute, sier Vigander. Hun etterlyser bruk av sunn fornuft.

Gir noe tilbake: D36/Green House gir assosiasjoner til et gigantisk tre. Her finnes sågar et par fuglekasser montert på glassfasaden. En takhøyde på 2,7 meter, franske balkonger og store vinduer skal gi leilighetene økt trivsel og velvære.

i Osterhaus gate 4 i Oslo har kunsten integrert i arkitekturen og energiregnskapet. Huset brukes til konferanser og møter og har både kafé og takterrasse. Lavenergihuset er tett på energinøytalt. – Godt materialvalg, ti energibrønner, varmepumpe og innstøpte vannrør i dekker og hovedtrapp gjør dette mulig, forklarer Vigander. Når solen varmer opp vindusflatene, går varmen til lagring og brukes i den kalde årstiden. Da sirkulerer varmtvannet i betongen i trapper og dekker. Det motsatte skjer

Gi folk takhøyden tilbake, minst 2,6 meter ... Vi må tørre å tenke annerledes.

I

Cathrine Vigander Element Arkitekter

om sommeren. Termisk energi eksporteres også til nabohuset, og merkostnadene til energibrønner og varmepumpe ble nedskrevet på fem år. Tok utfordringen Et annet annerledes bygg er D36 (Dælenenggata 36 i Oslo). Bygget ligger midt i et grønt belte i byen og har grønne fasader og takhage. Leilighetene har en takhøyde på 2,7 meter og hyppig bruk av franske balkonger for lys og luft. På taket ligger det en halvmeter jord for urbant jordbruk og kortreist naturglede. – Vi gjorde også en innovasjon på brannsmitteproblematikk og fikk fire leiligheter per plan i stedet for tre. Selv med den gode takhøyden tjente byggherren godt over ti prosent, og en av leilighetene gikk nylig for 98 000 kroner per kvadratmeter, sier Vigander. Estetikk gir livskvalitet Hun mener folk fortjener god helse i boligene. For helsen påvirkes av arkitekturen. – Åtte av ti bor i byer og tettsteder. Da blir det du opplever på gateplan viktig. Enhver førsteetasje i byen bør gi noe tilbake til sine omgivelser. Vi er hele tiden i rom, og det er en menneskerett å bevege seg i gode rom. Enten rommet er i byen, hjemme, på jobb, i hagen. Byggebransjen har et enormt samfunnsansvar her. Det er ikke godt for helsen å bo med for små vinduer eller måtte leve i byrom som er forlatte og utrygge. Det handler om livskvalitet. For god estetikk gir livskvalitet, sier Vigander.

21


Foto: Tony Hall

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Servicebygget ved Trollstigen er et av flere spektakulære bygg langs Nasjonale turistveger som er utstyrt med vakuumtoaletter fra Jets Vacuum. Disse byggene har ofte ikke vanlig infrastruktur for vann og kloakk tilgjengelig.

- Vi ser nå et skifte som var utenkelig for bare ti år siden Flere ben å stå på Ikke engang nedturen i olje og offshore har snudd vekstkurven, selv om den riktignok ventes å flate ut i 2016. Selskapet, som startet som en maritim utstyrsleverandør, har nemlig langt flere ben enn skipsmarkedet å stå på i dag. Akkurat det er ingen tilfeldighet. En norsk vannrevolusjon – Vi har hatt en ledelse som tidlig tenkte 30–50 år frem i tid. Den skjønte at tilgang på vann ville bli en utfordring i mange deler av verden. Vakuumtoalettene våre bruker bare én liter vann, og det kan få store globale konsekvenser. Vi har derfor tilpasset dem til bruk i store bygg, tog, nødhjelpsløsninger, hytter og mobile toaletter, for å nevne noe. Og vi har lyktes så godt med det at vi nå har 20 % årlig vekst i disse landbaserte markedene. Det er kort og godt en norsk revolusjon innen sanitærteknologi og vannsparing, sier Bjarte Hauge, VP Land & Transport i Jets Vacuum.

overbevise kunder om å bruke vakuumtoaletter i store bygg for å spare vann. Dette har endret seg markant, slår Hauge fast. – Vi ser nå et skifte som var utenkelig bare for ti år siden. Mye av det skyldes nok økt bevissthet rundt energi- og vannsparing i såkalte grønne bygg. Det har blitt vanligere å sertifisere både nybygg og eksisterende bygg etter Green Building-standarder som BREEAM og LEED, spesielt i utlandet, og dette har ført med seg en merkbar holdningsendring i byggsektoren. Nå opplever vi for eksempel å få prisforespørsler fra arkitekter i USA helt ut av det blå. Norge kommer også etter, og en nasjonal bransjeorganisasjon for grønne bygg er allerede på plass, påpeker han.

Alltid i forkant Jets Vacuum jobber tett med miljøer ved bl.a. ved NTNU og ikke minst NMBU på Ås. Dette har gitt konkrete resultater, f.eks. i form av et revolusjonerende biologisk kloakkrenseanlegg til skip. Grønne bygg – Slike samarbeid sikrer at vi alltid er Han har sett en holdningsendring bare helt i forkant av teknologiutviklingen og i løpet av de siste 5–10 årene. Tidlig på forblir ledende i vår bransje, avslutter 2000-tallet var det fremdeles vanskelig å Hauge.

22

Det banebrytende Pixel-bygget i Melbourne ble konstruert for å gi minst mulig miljøpåvirkning og bærekraftig bruk av ressurser. Vannsparende vakuumtoaletter fra Norge var derfor et opplagt valg.

Foto: Jets Vacuum

I det lille tettstedet Hareid utenfor Ålesund ligger det en bedrift som har overtatt halve verdensmarkedet på sitt hovedfelt: vakuumtoaletter til skip og båter. Siden den spede starten i 1986 har Jets Vacuum vokst jevnt og trutt, mye takket være kontinuerlig videreutvikling av toalettsystemet og måter å bruke det på.

Med 1000 vakuumtoaletter levert fra Hareid, har VM-stadionet Castelão i den brasilianske kystbyen Fortaleza verdens største vakuumsanitærinstallasjon på land.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Seks byområder får Enova-støtte til innovative energikonsept

Kræmer Eiendom er et av selskapene som får støtte fra Enova. Slik ser de for seg det fremtidige by­ området Kræmer Brygge i Tromsø.

Foto: Kræmer Eiendom

Enova gir til sammen fem millioner kroner til konseptutredninger av nyskapende energiløsninger som skal brukes i områdeutvikling i ulike deler av landet. Støtten går til prosjekter i Oslo, Bergen, Sola og Tromsø og skal øke sjansen for at innovative løsninger blir tatt i bruk. – Vi ser at en del innovasjonsprosjekter strander på idéstadiet fordi det er for stor usikkerhet knyttet til dem. Usikkerheten gjør at beslutningstakerne i stedet velger velkjente løsninger. Gjennom å støtte konseptutredninger for grønne bygg og områder vil vi gjøre det tryggere å tenke nytt og prøve ut nye løsninger, sier seniorrådgiver Christian Hemmingsen i Enova. I den første utlysningsrunden prioriterte Enova energiløsninger mellom bygg. – Lokale energiløsninger kan redusere kostnadene og miljøkonsekvensene knyttet til produksjon og transport av energi. Det betyr ikke at hver enkelt av oss må starte sitt eget kraftverk, men vi må se på hvordan vi sammen med naboer og nabobygg kan få til løsninger der vi utnytter ressursene best mulig, i godt samspill med det eksisterende energisystemet. Derfor er det viktig å støtte opp under prosjekter som kan vise til gode eksempeler på dette. Da blir det lettere for andre å følge etter, sier Hemmingsen. Det er satt som et krav for støtten at kunnskapen og resultatene fra utredningene skal deles med resten av bransjen, slik at Enova oppnår den ønskede effekten. Plusshus I hovedstaden får to prosjekter støtte. Sammen med selskapet Obos ser Veidekke på hvordan de kan bygge høyboligblokken M17 som plusshus ved knutepunktet Majorstuen. Målet er at

høyblokken, som avhenger av fremtidige reguleringsplaner for å bli realisert, også skal kunne utveksle energi med bebyggelsen i området. Bygningsintegrerte solceller og lagring av solenergi er blant løsningene utredningen vil se nærmere på. Utredningen får 600 000 kroner i støtte fra Enova. I samme by planlegger også Mustad Eiendom et plusshus som kan fungere som en katalysator for energimessig områdeutvikling i hele Lilleakerbyen, som ligger ved Lysaker. Tanken er at bydelen, som består av både kjøpesenter, boliger og kontorer, kan bli et integrert energi-

I

600 000 kvadratmeter med boliger og næringsbygg skal bygges, og selskapet Angarde AS ønsker blant annet å se på hvordan hydrogen, solceller og såkalte CHP-maskiner, som utnytter biobrensel til å produsere både varme og elektrisitet, kan være en del av bydelens energiløsninger. Selskapet får 1 million kroner i støtte til utredningen. I Loddefjord i samme kommune har BKK Energitjenester AS, Lokale Energiløsninger satt sammen et prosjekt som inkluderer tre borettslag med 1500 husstander, den lokale skolen og Norges største senter for handel og opplevelse (Vestkanten). Senteret har både badeland og ishall. Det skal sees nytt på hvordan byggene i området kan samarbeide om energiproduksjon og -bruk for å gi en mest mulig fremtidsrettet og klimavennlig, pålitelig energiforsyning. I tillegg til energiforsyning til bygg inkluderer prosjektet også ladeinfrastruktur for elbiler. Konseptutredningen får 725 000 kroner i

Lokale energiløsninger kan redusere kostnadene og miljøkonsekvensene knyttet til produksjon og transport av energi.

system der det utveksles varme og kulde. Utredningen, som får 742 000 kroner i støtte ,skal også se på hvordan dype energibrønner kan bli en del av energiforsyningen. Vurderer hydrogen i energiforsyningen I Bergen kommune planlegges det en helt ny bydel i det som i dag er næringsområdet Spelhagen i Fyllingsdalen.

støtte fra Enova. Lenger sør på Vestlandet, planlegges Sola Airport Arena, i knutepunktet mellom Risavika Havn, Stavanger Lufthavn og Forus Næringsområde. Prosjektet består av to næringsbygg og et konferansehotell. Det er selskapet Sømmevågen 3 AS som står bak utredningen. De skal se på muligheten for å gjøre dette til et plusshuskonsept med utveksling av energi mellom bygningene, og hvordan de kan

utnytte blant annet solceller, energibrønner og hydrogen. Enova bidrar med støtte på 838 000 kroner. Det siste prosjektet som får konseptutredningsstøtte i denne omgangen, er Kræmer Brygge i Tromsø. Kræmer Brygge er et område som vil bestå av både ny og eksisterende bebyggelse. Kræmer Eiendom vil se nærmere på hvordan ulike teknologier presterer i et nordlig klima, blant annet hvordan lav sol og refleksjon fra snø påvirker energiproduksjon fra solceller. Utredningen får 995 000 kroner i støtte. I tråd med Enovas krav for støtte til konseptutredning er også alle de seks vinnerkonseptene knyttet til konkrete eiendomsprosjekter som planlegges igangsatt i løpet av de tre neste årene. Nye muligheter Det var i alt elleve søknader til den første runden. – Det var en kort søknadsfrist, så vi er godt fornøyd med responsen, men vi håper på enda flere søknader i de neste rundene. Bransjen har selv etterlyst et slikt tilbud, så vi håper at de som sitter på gode konsepter, griper muligheten, sier Hemmingsen Andre utlysingsrunde hadde frist 15. juni. Som i første runde vil enerigiløsninger mellom bygg bli prioritert, mens tema for de neste utlysingene vil være løsninger på bygg, inne i bygg, måling og styring og forenklede systemløsninger.

23


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Bygg som skaper verdier – Bygninger er en av de viktigste verdiskaperne i samfunnet. Det sier dr.ing. Siri Hunnes Blakstad, styremedlem i Bygg21, divisjonsdirektør i ÅF Reinertsen og professor II ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU.

D

en erfarne arkitekten er opptatt av bygningers verdiskaping. Bygg21 har som mål om å redusere kostnadene med 20 prosent, men resultatet kan forbedres ytterligere ved at man fokuserer på forskjellige måter bygninger skaper verdi på. – Kunnskap om hvordan bygninger skaper verdier, kan gjøre oss i stand til å få mer ut av de byggene vi oppfører, fastslår Blakstad. Slik kan kostnadsreduksjon gå hånd i hånd med mer verdiskapende bygg, mener hun. Men hva legger hun egentlig i verdiskaping? – Det er gjort en god del forskning når det gjelder forhold som bygningers verdiutvikling over tid, teknisk infrastruktur, og i de siste årene også miljø og bærekraft. Når det gjelder brukerne, er det tradisjonelt lagt stor vekt på brukerens trivsel, for eksempel i form av inneklima og lysforhold. Vi utvider fokuset til byggets evne til å gjøre brukeren produktiv, til å øke outputen, forteller Blakstad. Et skolebygg kan for eksempel bidra til raskere og mer effektiv læring, boliger kan gi eldre mulighet til å bo hjemme lenger, et kontorbygg kan bidra til å skape innovasjon og nye produkter. En produktiv vekselvirkning – Trivsel er viktig, men det er ikke noe én-til-én-forhold mellom trivsel og produktivitet, sier Blakstad. Det handler om å se bygget i sammenheng med brukeren og stille spørsmålet: Hvordan kan bygget bidra til å gjøre brukeren mer effektiv eller innovativ? Hvordan kan bygget bidra til at brukeren får gjort jobben sin? Ideelt sett bør planlegging av bygg henge sammen med organisasjonsutvikling og tjenesteutvikling, mener Blakstad. – Når et bygg skal planlegges og oppføres, åpner det seg

24

en fantastisk mulighet til å utvikle de tjenestene og den organisasjonen som skal bruke bygget. Å tenke bygget i nær sammenheng med den virksomheten som skal foregå i det, er kanskje en selvfølge, men parallelt bør man være åpen for å se nærmere på virksomheten også. Slik kan det oppstå en produktiv vekselvirkning mellom virksomhet og bygg, der produktivitet og verdiskaping kan økes uten at det nødvendigvis øker kostnadene, sier Blakstad.

Trivsel er viktig, men det er ikke noe én-tilén-forhold mellom trivsel og produktivitet. – Ta for eksempel et kontorbygg. Kontoransatte forventes å samarbeide i høy grad, og trenden har gått mot å tilrettelegge for samarbeid ved å skape åpne kontorlandskap. Samtidig blir det stadig tydeligere at det er behov for at de ansatte får anledning til å konsentrere seg. Å legge til rette for en optimal kombinasjon av disse måtene å jobbe på, gir konkrete resultater i form av større produktivitet. - Det handler om de kvadratmeterne som ikke bygges. Siri Hunnes Blakstad og forskergruppen hun arbeider sammen med, har isolert tre verdiskapingsakser. Hun skil-

ler mellom verdien bygget skaper for brukere, eiere og samfunnet. Brukerperspektivet handler altså om brukernes produktivitet, mens eierperspektivet i større grad handler om optimalisering av avkastning. Ingen enkel sak, ifølge Blakstad. – Det handler oftere enn man skulle tro om de kvadratmeterne som ikke bygges. For hver kvadratmeter som spares, reduseres kostnader og påvirkning på miljøet. Det å bygge i rett størrelse til rett tid og på rett sted er avgjørende for at et bygg skal gi god avkastning i sin levetid. Arealeffektivitet, brukertilpasning og lave driftsutgifter er nøkler til god drift og verdiskaping over tid. Den siste aksen er byggets samfunnsnytte. Her handler det om å skape gode samfunn og byer, optimal livskvalitet, lavere transportbehov, aktivitet og sosialt samvær. – Det er et enormt komplekst felt. Men vi som driver med bygging, har et stort ansvar. Byggene vi oppfører i dag, vil stå i minst seksti år og danner på mange måter rammene for morgendagens samfunn. Det er inspirerende og spennende, avslutter Blakstad.

I

Siri Hunnes Blakstad Divisjonsdirektør i ÅF Reinertsen, professor II ved NTNU


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Sjefen har trua Bygg21 har som mål å redusere kostnadene i byggebransjen med hele 20 prosent i løpet av 2020. Vi har tatt en prat med administrerende direktør Sverre Tiltnes om det ambisiøse målet. Hvordan i all verden skal Bygg21 klare å redusere bransjens kostnader med 20 prosent? – Svaret ligger i spørsmålet. 20 prosent lavere kostnadsnivå er noe som skapes gjennom aktiv handling hos mange. Norge er begunstiget med mange gode aktører, prosjekter og tradisjoner som daglig demonstrer den praksisen som i sum kan gi resultatet. Om vi greier å spre beste praksis og gjøre den til bransjenorm, og i tillegg få samspillet mellom næring og myndigheter tilsvarende godt, har vi god tro på å nå målet i løpet av 2020. Bygg21s jobb blir å støtte og anerkjenne de som tar eierskap til – og følger – beste praksis. Det høres krevende ut. Hvordan skal dere greie det i praksis? – Bygg og eiendom er en praktisk og konkurranseutsatt næring. Offentlige investorer er avhengige av konkurranseutsatte tjenester. Det er ingen løsninger som kan konkurrere med beste praksis om det gir fortrinn i markedet. Derfor er det naturlig for oss å utfordre og samarbeide med investorene og de reelle totalentreprenørene, de som setter betingelser og vilkår gjennom sine anskaffelser og gjennomføringsmodeller. På sikt har vi dessuten positive forventninger til at brukerne av bygg og boliger blir krevende kunder – sluttbrukerne får det alltid som de vil. Tenk om det offentlige kunne gå foran i alle sine anskaffelser av bygg, enten de er leietakere eller utbyggere. Vi vet at profesjonelle næringsbyggere er foroverlente. På samme måte er vi forventningsfulle til Kommunalteknisk forenings nye strategi for å dyktiggjøre kommunene som bestillere av bygg. Bygg21s jobb blir å identifisere den beste praksisen som gir

størst bidrag til 20 prosent-målet, og utfordre de som kan påvirke, enten det er myndigheter eller markedsaktører. Så dere satser på de gode pilotene, da? – Gode pilotprosjekter og -eksempler er viktig, men vi er bevisste på at beste praksis også finnes i helt vanlige prosjekter. Noen har valgt en spennende teknisk løsning, andre har organisert seg på en fremragende måte, og andre igjen har digitalisert og industrialisert virksomheten

lig gærning til et ledende forbilde. På sett og vis er det de første følgerne som skaper den bevegelsen som realiserer 20 prosentmålet. Forbilder og gode følgere gjør susen. Kan du bli enda mer konkret på hva som skal gjøres? – Vi leverte nettopp rapporten «Enkle grep – raskere fra behov til bygg». Dagens praksis innen plan- og byggesaksbehandling har stort potensial for å redusere tidsbruk og kostnader. Arbeidet med rapporten støt-

– «If it works», skal jeg garantere at Bygg21 ikke vil prøve å fikse det. Men vi har sett at Bygg21s uavhengige rolle mellom næringsaktørene og tett på myndighetene gjør at vi kan samordne, utfordre og klargjøre for en effektivisering som forsterker partenes arbeid. Her ligger det et stort potensial. I enkeltsaker kan det være avgjørende å ha en uavhengig, bransjenær og kompetent pådriver som Bygg21. Eksempelvis har fasenormen Neste Steg fått bredt eierskap og stor utbredelse på mindre enn et halvt år. Nå forventer vi at våre forslag til enkle grep for å effektivisere plan- og byggesaksbehandlingen får en tilsvarende rask effekt. Mottakelsen gjør oss optimistiske. Så du har trua?

Gode pilotprosjekter og -eksempler er viktig, men vi er bevisste på at beste praksis også finnes i helt vanlige prosjekter.

I

Sverre Tiltnes Administrerende direktør, Bygg21

på en måte som har gitt lavere kostnader. Bygg21s jobb er å finne de beste løsningene i høyprofilerte piloter så vel som ordinære hverdagsprosjekter. Vi er på evig jakt etter informasjon om hvor vi finner de mange som hver for seg bærer beste praksis. Om vi greier å få andre til å følge etter, blir dagens eier av beste praksis forvandlet fra en ens-

forslagene på en positiv måte. Bygg21 vil videreføre denne arbeidsgruppemodellen innenfor bransjesamspillet, enten det gjelder anskaffelses- og gjennomføringsmodeller, industrialisering og digitalisering eller mer kostnadseffektive funksjonskrav og løsninger. Bygg21s jobb blir å samle og samordne mangfoldet av innovasjoner og initiativer, slik at det blir enkelt, forståelig og egennyttig å handle. Det er ikke fare for at dere blir et forvirrende femte hjul på vogna, da?

tet seg til beste faglige og juridiske kompetanse, aktiv dialog og forankring i strategisk forum og annet, samtidig som vi dro veksler på et mangfold av rapporter og råd. Dette var en arbeidsform som involverte styret på en aktiv måte. Resultatet ble enkelt, fokusert og praktisk. Så langt ser det ut til at «alle» slutter opp om de prioriterte

– Når vi opplever så mye positiv vilje og evne og kombinerer det med jordnære og praktiske råd og løsninger som kan tas i bruk, kan jeg ikke være annet en superoptimistisk. Vi vet selvsagt at endring ikke er lett. Vi vet også at de fleste jobber hver dag med å holde kostnadene nede. Men det må ikke skygge for gleden ved å slippe så mye unødige kostnader som vi i dag drasser på. Ja, jeg har trua!

Vi markerer 200 år som nasjonsbygger

25


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Fremtiden bygges med VDC

MER DIGITALT: Kruse Smith satser stort på VDC (Virtual Design and Construction) og sertifiserer sine ansatte ved Stanford University. – De som klarer å skape verdier ut fra den nye teknologien, vil gå styrket inn i fremtiden, mener Gunnar Skeie, utviklingsleder VDC i Kruse Smith.

Fremtiden bygges med VDC Jostein Kalsheim, eiendomsdirektør i Smedvig Eiendom, er sikker i sin sak: – Fra nå av bygger vi kun med VDC. Også arkitekter omfavner den nye prosjektformen som Kruse Smith har tatt i bruk. En helg i mai satt hele konsernledelsen og styrelederen i Kruse Smith på skolebenken. På timeplanen sto VDC: Virtual Design and Construction. Det er ingen tvil om at entreprenøren satser stort på å ta i bruk det siste innen digitale verktøy og metoder. Desto viktigere at alle i toppsjiktet forstår det teknologiske girskiftet som bransjen nå opplever. – Det kan bli mange forkortelser og begrep, men VDC er rett og slett sunn fornuft satt i system – en garanti for kunden, sier Gunnar Skeie, utviklingsleder VDC i Kruse Smith. Ved hjelp av VDC oppføres prosjektene virtuelt før håndverkerne inntar byggeplassen. – Det er et fantastisk verktøy for

26

å realisere større verdier for byggherren. Metodikken lar oss bygge raskere, bedre og billigere, sier Skeie.

Kalsheim selv tror VDC er svaret på entreprenørenes behov for å unngå feil og redusere risiko.

Ny standard – For oss er ikke lenger VDC et valg. Det er et krav, sier Jostein Kalsheim, eiendomsdirektør i Smedvig Eiendom. – Vi er generelt skeptiske til å velge entreprenører basert på dårlig prosjekterte grunnlag. Som byggherre ønsker vi oss en grundig prosjektering. VDC gir oss inngående kunnskap om produktet som skal leveres, og sikrer at vi får det vi har betalt for, sier han.

Større involvering Trine Sylten, arkitekt i Asplan Viak, omtalter VDC som “fremtidens prosjekteringsmetodikk”: – Erfaringene fra vårt første VDC-prosjekt er udelt positive. VDC sikrer god prosjektering, felles forståelse for prosjektets egenart og bedre kontroll. Arbeidsmetodikken krever at alle aktører er kreative i prosessen og bidrar aktivt underveis. – Møtedeltakere ansvarliggjøres for valgene som tas, og får eierskap til både prosess og resultat, sier Sylten.

– For oss er ikke lenger VDC et valg. Det er et krav. Jostein Kalsheim, eiendomsdirektør i Smedvig Eiendom

Pål Biørnstad, partner og daglig leder i Lund + Slaatto Arkitekter, sier seg enig med Trine Sylten. – Det at alle involverte må forberede seg for å kunne løse spesifikke temaer sammen, oppleves som en klar forbedring sammenlignet med vanlige og langt mer

VDC-uker i september HVA: Introduksjons- og sertifiseringskurs i VDC i regi av Kruse Smith. I tillegg: kurs, foredrag og stor VDC-konferanse 15. september. NÅR: 5.–15. september 2016. HVOR: Clarion Hotel Air ved Stavanger lufthavn, Sola. MER INFO: Følg med på kruse-smith.no

passive prosjekteringsmøter, sier Biørnstad. Han er ikke i tvil om at bruken av VDC gir et bedre sluttprodukt. – Som arkitekter er vi veldig opptatt av at alle løsninger skal ha et visst kvalitetsnivå, og at de ulike elementene skal passe sammen i en gjennomført helhet. VDC bidrar helt klart til dette, sier Biørnstad.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Godt team. Anleggsleder Maria Øverbø Nevjen leder arbeidet med dokumentasjonen av miljøsertifiseringen til det verneverdige bygget på Blindern i Oslo. Her sammen med Kim Fjelstad som leder prosjektet til AF Gruppen.

Jakten på den

OPTIMALE DRIFTEN Tydelig ledelse, et godt prosjektteam og systematisk risikostyring. Det er noen av suksesskriteriene til AF Gruppen for å sikre optimal drift. FOTO MAX EMANUELSON

Å styre et prosjekt til rett tid og med null feil er krevende, men AF Gruppen har god erfaring med å lykkes i arbeidet. Konsernet setter risikostyring og god metodikk i fokus for å avdekke risikobildet i tidlig fase. Det sikrer forutsigbarhet for kunden, man unngår ubehagelige overraskelser underveis, sikrer kvalitet og legger til rette for et godt samarbeidsklima i prosessen. Dermed er grunnlaget lagt for optimal prosjektdrift. Prosjektleder Kim Fjelstad, er en av dem som går på jobb hver dag for å sikre god drift og at prosjektene gjennomføres etter planen. Det siste året har han hatt det øverste ansvaret for rehabiliteringen av Sophus Bugges hus på Blindern ved Universitetet i Oslo. Det 56 år gamle verneverdige universitetsbygget skal når Fjelstad og hans team er ferdige se ut akkurat slik det gjorde da det ble bygget. Men bak fasaden vil det da skjule seg avansert AV-utstyr, fiberkabler, energibrønner og moderne belysning for å imøtekomme dagens byggekrav. - Taket er én av de få tingene vi har fått dispensasjon til å sette opp på nytt for å unngå stygge merker, ellers er alle materialene som var i bygget gjenbrukt, både utvendig og innvendig, sier Fjelstad.

Om noen år vil det nye treverket gulne og stå i stil med resten av 60-tallsstilen og retro-interiøret som byggherren har vært opptatt av. Topp moderne i gammel drakt. Bygget rommer blant annet bibliotek, lesesal, grupperom, auditorier, undervisningsrom og studentpub, og er oppkalt etter den norske språkforskeren og folkloristen Sophus Bugge. Dårlig inneklima og lysforhold, samt generelt forfall gjorde oppussingen av huset til en kampsak for studentene på Blindern. Da universitetet bestemte seg for å innvilge midler til oppussingen ble det lagt mye energi i å føre bygget tilbake til sin opprinnelige stil. -Sophus Bugges hus er et fredet og verneverdig bygg, og når det åpner for studentene vil oppussingen knapt være synlig. Men inneklimaet ved studieplassen vil være vesentlig bedre og de skal kunne glede seg over et moderne bygg som tilfredsstiller dagens TEK10-krav. Samtidig skal bygget etter planen oppnå miljøsertifiseringen BREEAM «Excellent», fortsetter Fjelstad. Må tenke nytt hver dag. Maria Øverbø Nevjen er anleggsleder i prosjektet, og er ute på inspeksjonsrunde med Fjelstad denne dagen. Hun leder arbeidet med dokumentasjonen til BREEAM-

sertifiseringen, en jobb som er noe uvant kost innen rehabilitering av verneverdige bygg. - Det er en omstendelig prosess og mange instanser skal involveres. Det at bygget er verneverdig vanskeliggjør arbeidet, men det gjør også jobben veldig spennende. Vi møter nye utfordringer hele tiden og må daglig komme opp med gode løsninger for å nå den krevende sertifiseringen, sier Nevjen. Bærekraftig kompetanse. Allerede etter ferien går AF i gang med arbeidene på nabobygget, Nils Treschows hus. Også her vil AF få godt utbytte for sin BREEAM-kompetanse. Det er det samme teamet som vil gå i gang med denne jobben etter at Sophus Bugges hus er ferdigstilt, og det er prosjektleder Fjelstad svært glad for: – Sammensettingen av et godt team er grunnleggende for god og sikker drift. Rett blanding av alder, erfaring, sosiale egenskaper og fagkompetanse er avgjørende, og må tilpasses byggherrens behov. Det har vi fått til i dette prosjektet, og nå gleder vi oss til å gå løs på nabobygget etter ferien - vel vitende om at vi er optimalt rigget for jobben, avslutter prosjektlederen.

27


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Fellesskapsvisjonen Det grønne skiftet vil bli etterfulgt av et sosialt skifte, tror Sissel Leire, styreleder og eier i entreprenørkonsernet Kruse Smith. – Måten vi lever sammen på, er i endring, og boformene vil endre seg i takt med samfunnsutviklingen, sier Leire.

S

ammen med sivilarkitekt Siv Helene Stangeland og industridesigner Kristin Wigum har hun etablert Gaining by Sharing – en modell for bærekraftig bofellesskap.

Gaining by Sharing ble til for fire år siden og er en modell for utvikling av bærekraftige bofellesskap. Modellen baserer seg på fire grunnpilarer – miljø, økonomi, arkitektur og den sosiale dimensjonen, forteller Sissel Leire. – Miljøhensyn står naturligvis sentralt ved oppføring av byggene, som blant annet får pustende vegger. Økonomien skal være god for brukerne, noe som blir ivaretatt ved at hver enkelt boenhet er noe mindre enn vanlig, og at beboerne heller betaler for en ideell andel av fellesarealene. Arkitektoniske løsninger skal være av høy kvalitet, og de beste arealene skal avsettes til fellesarealer, sier Leire. Samtidig er hun klar på at dette dreier seg om en forretningsmodell. – Gaining by Sharing (GBS) er en kommersiell modell, understreker Sissel Leire. Vindmøllebakken – Fellesarealene skal gi beboerne tilgang til goder de ikke ville hatt mulighet til å skaffe seg alene, sier Leire. Som eksempel bruker hun Vindmøllebakken, et GBS-pilotprosjekt i regi av Kruse Smith Eiendom med planlagt byggestart i januar 2017. Prosjektet skal omfatte 35 boenheter og er lokalisert øst i Stavanger. – Her viser det seg at mange av de som planlegger å kjøpe seg inn, deler en interesse for planter og hagebruk, så her blir det nok drivhus i tillegg til fellesvaskeri og storkjøkken, forteller Leire. – Beboerne får anledning til å

28

planlegge bofellesskapet sammen, slik at de kan bli enige om hva fellesarealene skal benyttes til. – Alt er mulig, fra spa-avdelinger til kinosal. Noen bofellesskap vi har besøkt, tjener til og med penger på å leie ut fellesarealer, forteller Leire. Men hun er også svært opptatt av den fjerde pilaren, nemlig det sosiale aspektet. Sosialt samvær – I et bofellesskap vil det alltid være folk til stede, noe som både åpner for samvær og at folk kan avlaste hverandre. Pensjonister kan ta imot skoleelever når de kommer hjem, og sitter du fast i trafikken en dag, vet du at det blir servert middag uansett, sier Leire entusiastisk. For GBSbofellesskapene er tenkt som en god miks av forskjellige husholdningstyper. – Her skal det være rom for enslige og par og folk i alle aldere, slår hun fast. – Å bo sammen vil skape tettere kontakt mellom generasjonene, tror Leire. – Og det gode fellesskapet skal sikres ved at interesserte blir tilbudt kurs der bevisstgjøring og planlegging av hvordan fellesskapet skal fungere, står i fokus. – Gaining by Sharing er et konsept som tar bærekraft på alvor, og der mennesker får anledning til å ta ansvar for hvordan de vil leve livene sine. Særlig i vår tid, når storfamilien er splittet, og kjernefamilien også viser tegn til slitasjeskader, blir dette viktig. Jeg tror at måten vi organiserer oss på, vil endre seg radikalt i fremtiden, mot mer sosialt orienterte boformer. Gaining by Sharing er en måte å møte dette behovet på, sier Leire.

I

Sissel Leire Arkitekt


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Smarte vinduer og dører For oss i NorDan er det to ting som er viktigere enn alt annet når vi lager vinduene og dørene til ditt nye hus. Det første er at du vil ha solide og miljøvennlige produkter, laget for norske forhold. Vinduer som nesten ikke krever vedlikehold, og som bidrar til å redusere energiforbruket. Det andre vi er

opptatte av er at du selv skal få velge hvordan du vil at produktene skal se ut og brukes. Med smarte tilvalg har du mange muligheter for å gjøre livet i det nye huset så behagelig som du vil ha det. Velg smarte vinduer og dører fra NorDan.

NorDan Screens

NorDan SmartDør

NorDan Solar

Utvendig solskjerming, uten fordyrende ettermontering.

Robust ytterdør med smarte funksjoner.

Strømsparende solfanger for norske forhold.

www.nordan.no

Fremtiden er elektrisk – ta kraFten i bruk

Norge har et fantastisk utgangspunkt. Vi har de fem siste årene i snitt hatt et netto overskudd på fornybar kraft på drøye 11 TWh som tilsvarer strømforbruket til 750 000 norske husholdninger. Vi er allerede i den situasjonen EU ønsker å være i 2050. Norge kan bli Europas “fremtids­ laboratorium” på anvendelse av fornybar energi på stadig flere samfunnsområder. Dette fordrer at vi evner å ta kraften i bruk. Potensialet for fremtidig verdiskaping på dette området er stort.

fremtiden er elektrisk - DN v3.indd 1

I Energimeldingen er det fastsatt et nasjonalt mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg. I kombinasjon med en innholdsrik verktøykasse fra Enova, og fremfor alt våre medlemsbedrifters kompetanse, skal elektrobransjen nå ytterligere realisere det betydelige potensialet som ligger i en kostnadseffektiv energiforvaltning i eksisterende bygningsmasse.

Vi moderniserer norge

Nelfos medlemsbedrifter er klare til å realisere det grønne skiftet.

16.06.16 09.55

29


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Søker morgendagens løsninger I femte og sjette etasje i Oslos nye storstue for kultur og samfunnsinnovasjon, Sentralen, regjerer SoCentral. Selskapet vil skape nye løsninger innenfor områder som helse, miljø, byutvikling, velferd, utdanning og nye finansieringsmodeller.

OM SOCENTRAL AS

Om SoCentral AS • Tverrfaglig miljø som fungerer som igangsetter og tilrettelegger innenfor bærekraftig samfunnsinnovasjon. • Fokus på innovative løsninger og brudd med vanetenkning. • Arbeider med komplekse problemstillinger. • Prosessorientert. • Inkubator med mer enn 130 medlemmer. Vil du vite mer eller bli medlem? Du finner mer informasjon på www.socentral.no.

M

orgendagens løsninger skapes gjennom kommunikasjon og samarbeid på tvers av fag- og sektorgrenser, sier gründer Cathrine Skar. Vi møter henne i SoCentrals luftige og innbydende lokaler på toppen av Sentralen. – Det er så mange som bør samarbeide, men som ikke gjør det, legger hun til. Blant prosjektene SoCentral har gjennomført, er Morgendagens generasjonssamfunn, der representanter for byggenæringen, sosialentreprenører, offentlige aktører, beboere i forskjellige aldere og en rekke andre satt sammen i tre dager. Prosjektet er et samarbeid mellom Husbanken, Difi, Helsedirektoratet, Innovasjon Norge og DOGA og ser på hvordan vi jobber sammen for å løse komplekse behov. – Sosialt fellesskap og fleksible boformer er et behov mange har, sier Skar. – I dag er vi låst til boliger som er tilpasset en bestemt livssituasjon. Spørsmålet er hvordan vi kan skape løsninger som skaper kontakt mellom mennesker i forskjellige livssituasjoner, på tvers av generasjonene.

ELEMENT ARKITEKTER AS element.no facebook.com/elementarkitekter

30

Blant SoCentral-gründerne er også daglig leder Thomas Berman. Han er opptatt av å skape samfunnsutvikling gjennom tverrfaglige prosjekter. Med Pådriv ønsker han å fremme Oslo som en ledende internasjonal aktør innen bærekraftig byutvikling. – Det handler om det grønne skiftet og om integrering, arbeid og økonomi. Vi har samlet en gruppe der store bedrifter og organisasjoner som Telenor, Ruter og Oslo kommune deltar sammen med enkeltpersoner og representanter for mindre bedrifter. Gruppen har funnet retningen for hvordan vi kan gjøre en bydel i Oslo til et bylaboratorium med internasjonalt nedslagsfelt.

– Vi må koble sammen kunnskapen vi har, for å utvikle et bedre samfunn, sier Berman. – Vi er overbevist om at Oslo har unike forutsetninger for å bli en viktig referanse for bærekraftig byutvikling internasjonalt. Det er det Pådriv er ment å skulle oppnå, sier han. Sammen med Husbanken og Innovasjon Norge undersøker SoCentral også nye modeller for innovasjon i offentlige anskaffelsesprosesser. Hensikten er å se hvilke resultater det vil gi at en rekke interessenter involveres i en svært tidlig og utforskende fase av en anskaffelsesprosess. Målet er å gjøre offentlige virksomheter bedre i stand til å utforme anbud som utløser innovasjon.

Det handler om å sette i gang prosesser som gjør byens innbyggere til aktive pådrivere i å løse morgendagens utfordringer.

Realkapital AS


Bruk flinke folk Skal du pusse opp boligen din, bygge ut eller bygge nytt? Uansett hva du skal gjøre, så skal jobben gjøres skikkelig. Da må du finne og bruke de flinke fagfolkene. Sentral godkjenning er en kvalitetsordning som beskriver kompetansen og seriøsiteten til en bedrift. Bedrifter i byggenæringen som er sentralt godkjent, har kompetanse, erfaring og gode rutiner for kvalitetssikring tilpasset arbeidet de utfører i byggenæringen. For å se om håndverkeren har sentral godkjenning, se dibk.no GODKJENNINGSMERKENE ER ET KVALITETSSTEMPEL Bedrifter som har sentral godkjenning kan enten ha rødt godkjenningsmerke, eller sort godkjenningsmerke. Se etter et av disse merkene når du velger håndverker.


Du bygger

– Vi tar oss av resten

Høye BREEAM-ambisjoner? Breeamprosjekter krever god planlegging. Ta kontakt med Optimera så tidlig som mulig.

Asker Panorama er OXER Gruppens nye hovedkontor. Bygget har oppnådd kravet til BREEAM­NOR Excellent.

Optimera har erfaring fra et titalls breeamprosjekter

Optimera er en samarbeids­ partner som skaper trygghet både under planleggingen og underveis i prosjektet. Dette sikrer at alle leveranser gir breeampoeng som planlagt. Prosjektleder i OKK Entreprenør, Arild Strøm

Optimera kan levere trelast og plateprodukter som er sertifisert etter PEFC og FSC Vår produktdatabase er søkbar på poeng­ givende produkter Alle breeamprosjekter merkes spesielt slik at våre salgsmedarbeidere kan være ekstra på vakt Vi kan levere verktøy­ og festemiddel­ containere som kun inneholder godkjente kjemiske produkter Dokumentasjonen er helautomatisert og leveres fortløpende slik breeamrevisoren etterspør

optimeraproff.no

Profile for D Z I G N

Bygg 21  

Bygg 21  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded