Den lille elgen
Dette er første del av det jeg håper skal bli til to bøker om den lille elgen, Aino, bestefaren og hunden Lucas.
Den første boka, som jeg presenterer her, handler mest om å miste noen man er glad i, om redsel og savn, men også glede og tilhørighet. Nærhet til naturen, kontakten og kjærligheten som kan oppstå mellom dyr og mennesker. Aino og elgen knytter etterhvert sterke bånd og den følger henne overalt, på tunet, i huset, til skolen og sammen med venner. Dette kommer det mer om i bok nummer to, ”Den store elgen”.
De første tankene til en bildebok kom da jeg leste en artikkel om domestisering av elg. Elgen har blitt brukt både under tømmerhogst, som ridedyr og som kjøre-elg (!) av det svenske postvesenet. I Russland melker de elgen fremdeles, melken regnes som spesielt næringsrik og selges dyrt på flasker. Ingen tvil om at elgen er lett å temme, og det er dette temaet jeg skal spinne videre på i fortsettelsen.
Boka handler også om menneskenes hensynsløse annektering av naturen. Tall fra hjorteviltregisteret viser at over 13.000 elg og rådyr ble påkjørt av bil eller tog i 2022. Det gir et gjennomsnitt på over 35 påkjørte dyr hver eneste dag! Og hvis dyret har kalv er det dobbelt tragisk.
Dette er fortellingen om hvordan det kan gå videre, når elgkalven blir adoptert av mennesker. Det første møtet, som jeg presenterer her, skal følges opp videre i bok nummer to, med alt det pussige og umulige i situasjoner som oppstår mens den lille elgen vokser til, og ikke kan omtales som «den lille elgen» lenger.
Etterhvert vokser elgen seg så stor at den tamme tilværelsen blir for liten. Kallet fra skogen lokker, og savnet blir sterkere og sterkere etter hvert som elgen vokser til. Lengselen etter friheten sitter i kroppen. Men han glemmer aldri Aino, Lucas og bestefaren…
Etter mange år i Oslo som grafisk designer og illustratør, bor og jobber jeg nå på Ringerike, med skogen som nærmeste nabo. Det hender ofte vi treffer elg når vi går tur i nærområdet. I fjor vinter var det spesielt mange av dem på veiene og rundt huset vårt, og hver gang er det like spennende og fasinerede å møte disse store og majestetiske dyrene. Jeg visste ikke så mye om elg da jeg bodde i byen, nå vet jeg litt mer. Jeg tar med noen fakta om elg bakerst i boka, og jeg har spart noen flere fakta til den neste boka, mer relatert til den store elgen.
De siste årene har mye av tiden gått med til å jobbe for Gyldendal Undervisning med myldreillustrasjoner til læreverkene Multi (læreverk i matte for 1. til 4. klasse) og Salto (læreverk i norsk for grunnskolen). Det har vært både utfordrende og veldig morsomt å jobbe med illustrasjoner for barnetrinnet.
Jeg har etterhvert mange år bak meg som illustratør og grafisk designer, og flere av arbeidene mine finner du på min webside: www.jedesign.no
I 2022 var jeg så heldig å motta et stipend fra Norsk Illustrasjonsfond til realisering av en bildebok for dette prosjektet.
Janniche Engelsen
© 2023 Et Mulig Forlag
© Tekst: Janniche Engelsen
© Illustrasjon og design: jedesign.no
Satt med: Davis Regular
Papir: Munken pure 150 g
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023
ISBN: 978-82-3882-951-9 www.etmuligforlag.no
Den lille ELGEN
Illustrert og fortalt av Janniche Engelsen
Det er jo ikke sånn her i verden, at alt varer evig! Men av og til skulle man ønsket det...
En sånn dag som alt er fint og sola skinner fra klar himmel. Blomstene titter fram under snøen, fuglene kommer tilbake fra vinterferie i varme land og bygger rede i busker og trær. Og alle dyrene får nye kull med unger. Hele skogen yrer av liv om våren!
Akkurat en sånn dag var det...
En dag fylt av fuglekvitter, hvitveis og vårsol som varmet etter en lang og kald vinter. Den lille elgen var bare noen dager gammel, og fulgte etter moren sin overalt. Hun var stor, trygg og varm. Kalven lukket øynene og trakk inn den friske angen fra skogen, blandet med den gode lukten av moren sin, og kjente at han var veldig, veldig glad i henne.
Moren hans var så stor! Det største dyret i hele skogen. En dag skulle han bli like stor som henne. Høyt der oppe skulle han få god utsikt over skogen og helt til fjellene langt, langt borte. Men det var en stund til. I mellomtiden fikk han nøye seg med å undersøke det som var litt nærmere bakken.
Skogen var full av små tjern, de lå og blinket som sølv mellom trærne. Midt på dagen når sola stod høyt på himmelen, tok de seg en dukkert i det kjølige vannet. Moren spiste seg god og mett på de saftige plantene som vokste på bunnen, og den lille elgen kikket nysgjerrig på de rare små froskene som hoppet og spratt omkring.
– I forhold til dem er jeg jo egentlig ganske stor, tenkte han.
Når kvelden kom, la de seg ned blant hvitveis og måneskinn, og sakte senket vårnatten seg over den lille elgen og moren hans. Det var ganske stille i skogen nå, bare lyden av sky vingeslag og et tog som tutet i det fjerne. Det føltes godt å ligge sånn tett inntil moren, og den jevne pusten hennes vugget ham i søvn. Men ikke alle i skogen sover. Ugla våkner, rister på fjærene og speider ut i mørket etter byttet sitt. Flaggermusen flyr i krappe svinger og stup på jakt etter insekter, og reven strekker seg og kjenner plutselig at han er veldig sulten.
Heldigvis vet man ikke så mye om framtiden. Så da den lille
kalven og moren hans våknet neste morgen var ingen av dem forberedt på det som skulle komme til å hende. Ennå kvitret fuglene, bekkene klukket og det anget av vårgrønt fra blomster og trær. Skogen var fylt av tusen stemmer, og sammen ble de til et helt orkester! Hele dagen ruslet de rundt i vårskogen, og da det begynte å skumre, ville de finne et sted å slå seg til ro for natten. Moren gikk foran og kalven like bak. Han kjente at han var veldig trøtt nå, og gledet seg til å sove, tett inntil moren sin.
– Og ennå har det ikke skjedd!
Det aller verste som kunne skje...
Plutselig splintres mørket i en eksplosjon av lyd og lys! Det skriker i bremser og gnistrer i jern. Det føles som en evighet, men etter bare noen få sekunder er det over. Det blir helt mørkt og stille...
Ikke en lyd å høre. Ingen søvnig skvatring fra småfuglene, ikke engang et lite vindpust i bladverket. Bare et ensomt skrik fra en svartspett langt inne i den mørke skogen.
Han fant ikke moren sin noen steder!
Kalven lette og lette, han stavret av gårde på de tynne beina sine uten helt å vite i hvilken retning han skulle gå. Det var vanskelig å se i mørket, og den lille elgen var fryktelig trøtt. Skogen lukket seg rundt ham, og han følte seg så liten og helt alene.
Da kjente han plutselig den varme pusten hennes like ved… – Men nei, det var visst bare skogen som sukket tungt mens alt i den sov.
Den lille elgen var veldig sliten nå, etter å ha lett etter moren sin i mange timer. Til slutt la han seg utmattet ned mellom noen steiner. Men han fikk ikke sove. Skogen virket så fremmed nå som moren ikke var der lenger. Stor, mørk og skremmende! Det tuslet og taslet overalt, og han ble redd av alle de ukjente lydene. Han savnet den varme kroppen hennes og skalv i den kjølige natten.
«Kraa, kraa, han kommer til å sulte ihjel!»
«Kraa, kraa, hvis ikke ulven tar ham først!»
– Det satt to svarte ravner i skogkanten like ved og skvatret sammen i mørket.
Omsider sovnet han likevel, og i drømme fløy han opp til stjernene og svevet høyt over skogen. Og der var moren hans! Han drakk av den søte melken hennes og hun tok ham med tilbake til tjernet med de små froskene i. Beina var lette, kroppen var lett, de fløy sammen opp mot stjernene igjen, og han kjente seg så forunderlig trygg og glad!
Så endret drømmen seg plutselig, og månen ble til en ulv. Han var redd den vil sluke ham, han prøvde å våkne, men klarte det ikke. Han ville løpe vekk, men kom seg ikke av flekken. Han kjente den varme ulvepusten i nakken, alt ble kaldt og mørkt, og han falt og falt nedover i et bunnløst hull.
Neste morgen skinte sola gjennom bladverket og fuglene sang av full hals. Hadde det bare vært en drøm? Hun kommer sikkert tilbake til ham, hun kan jo ikke bli borte for alltid…
Den lille elgen var veldig sulten nå, og tenkte at hvis jeg bare ligger her og venter litt, så kommer hun sikkert snart. Da kan jeg drikke meg god og mett på den varme melken hennes.
–Plutselig ble han oppmerksom på noe over ham. En pesende lyd og en varm pust like ved...
En ULV! Det sitter en ulv rett ved siden av og stirrer på ham!
Men hva har vi her da Lucas? Har du funnet en elgkalv?» Bestefar gikk forsiktig bort til den lille elgen for å se om den kanskje hadde skadet seg. «Nei, alt ser ut til å være i orden. Hadde elgkua vært i nærheten så hadde hun jaget oss bort for lengst. Noe må ha skjedd med moren din...»
«Du får heller bli med hjem til oss,» sa bestefar, og løftet kalven opp i armene sine. «Du er nok helt alene i verden du!»
Jeg ser alt! Kraaa! Jeg så hva som hendte den kvelden i skumringen. Det aller verste som kunne skje! Jernmonsteret traff henne. Det store, tunge jernmonsteret som ikke klarer å bremse i tide. Menneskene kan stoppe det, men de bryr seg ikke. Det skjer altfor ofte. Om og om igjen!
Hjemme på tunet hadde Aino nettopp våknet. Hun kikket ut av vinduet og fikk øye på den lille kalven. «Men, har du funnet en elgkalv bestefar?!!!» «Det var Lucas som fant den,» svarte bestefaren. «Han er morløs stakkar, og sikkert veldig sulten.» Aino løp så fort hun kunne ned trappen og ut av døra. Hun nærmet seg forsiktig den lille kalven... Kalven ble stående litt rådvill. Alt var så nytt og fremmed. Han forstod ikke helt hva de ville ham. Han var så sulten og utmattet at han bare ble stående helt stille uten å røre seg av flekken.
Så søt den er. Og så myk! Aino holdt forsiktig rundt den lille kalven, hun kjente hvor fort hjertet hans banket. «Jeg er ikke farlig,» hvisket Aino. «Jeg skal passe på deg, du trenger ikke være redd.» Kalven kjente varmen fra Ainos kropp, og syntes det var så godt å bli holdt rundt. Han lente seg tungt mot henne, og endelig følte han seg ganske trygg igjen.
Det tok ikke lang tid før den lille elgen lærte seg å drikke av flaske. Flere ganger om dagen måtte kalven fôres, og når natten kom, sov de sammen i den gamle låven. Bestefar hadde fylt opp med masse friskt høy så det ble mykt og tørt å ligge der, og Aino tok med seg soveposen sin.
Det luktet så godt av det friske høyet og vårnatten utenfor. Snart sovnet de begge to, tett inntil hverandre. Kalven drømte at han lå trygt ved siden av moren sin igjen, og Aino drømte om alt hun og kalven skulle oppleve sammen i tiden framover. Og hun må finne et navn! Et fint navn som passer til en liten elgkalv som etterhvert kommer til å vokse seg så stor at han blir kalt Skogens Konge!
Visste du at:
Elgen blir gjerne kalt Skogens Konge, og heter Alces alces på latin, som betyr overlegen . Det passer jo fint, siden den er det største dyret i skogen vår. Kanskje du kan hjelpe Aino å finne et eget navn til den lille kalven?
Elgkua går drektig (gravid) i 8-9 måneder, omtrent like lang tid som vi mennesker. Kalvene fødes på våren når det begynner å bli varmt og det er mye godt å spise i skogen. Elgkua trenger mye mat for å få næringsrik melk til kalven sin.
En nyfødt kalv veier rundt 10-15 kg, drikker bare morsmelk og legger på seg et helt kilo hvert døgn! Etter 2-3 uker begynner den å smake litt på planter også, men fortsetter å drikke melk fram til ettersommeren.
K alven vokser veldig fort i løpet av sommeren, og allerede om høsten kan den veie fra 100 til 160 kg.!
Elgkua og kalven går sammen et helt år før kalven overlates til seg selv. Vanligvis er elgen et fredelig dyr, men moren kan bli kjempesint hvis kalven blir truet. Hvis man treffer på en elgku med kalv tidlig på våren er det best å fjerne seg forsiktig, ellers kan man få en rasende elg etter seg!
Du klarer aldri å løpe fra en elg! For det meste beveger den seg langsomt, men hvis den setter opp farten, kan den løpe så fort som 60 km/t.
Elgen er flink å svømme, og den kan dykke også! På varme dager tar den seg ofte et avkjølende bad, og dykker ned og river opp røttene til vannplantene.
Elgen er drøvtygger akkurat som kua, og har fire mager! Den spiser nesten hele dagen, og elsker blader, knopper, urter og bærlyng. Kvister og bark er også en viktig del av kosten, og hvis den kommer over noen vannliljer, spiser den gjerne de også.
