Iver Lysfoss Skjeggestad portefølje

LANDSKAPSARKITEKTUR

PORT FOLIO

IVER LYSFOSS SKJEGGESTAD

INNHOLD Porteføljen inneholder et utvalg fra noen av de prosjektene jeg har jobbet med i studiet frem til nå. Det er også tatt med noen andre arbeider i privat regi.

01

03

Om meg Utdannelse

Moss kirkegård

LAA341

02

04

Bredder

Rød

LAA321

05

07

09

Kjølen

Bassengbakken

Bratt hage

LAA215

LAA116

2021

06

08

Soria Moer

Sammholdssirkel

LAA224

2021

01

/ OM MEG IVER LYSFOSS SKJEGGESTAD Jeg er landskapsarkitektstudent som nå går mitt femte år ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet.

Oppveksten i Brumunddal tett på natur og landbruket har bidratt til en interesse for alt som spirer og gror, og en praktisk tilnærming til hvordan vi former våre omgivelser. Samtidig er jeg opptatt av kreative løsninger som gir et sted med harmoni og estetisk verdi. Som utdannet faglærer i kroppsøving og idrettsfag har jeg med meg perspektiver for hvordan omgivelsene våre kan fremme helse, trivsel, lek og læring for mennesker i alle aldre.

Gjennom studiet har jeg spisset meg mot detaljprosjektering og bruk av verktøy for 3D-visualisering. Jeg har derfor valgt å ta emner som "Konstruksjonsdesing, "3D-visualisering av historiske landskap" og "Byrom som sosial arena".

UTDANNING

NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPLIGE UNIVERSITET (NMBU) 2019 - 2024 Mastergrad landskapsarkitektur

NORGES IDRETTSHØGSKOLE (NIH) 2016 - 2019 Bachelorgrad faglærer i kroppsøving og idrettsfag

STORHAMAR VIDEREGÅENDE 20132013 - 2016 Idrettsfag

02

/ BREDDER/LAA341

Emnet “Bylandskapet som sosial arena” LAA341 tar for seg store samfunnsmessige og kulturelle utfordringer og hvordan landskapsarkitekten kan møte dette gjennom å være en god visjonsmaker, strategisk agent, programmerer og designer av byens offentlige rom og forbindelser. Året 2023 var oppgaveområdet for kurset elverommet i Fredrikstad. Kurset gikk i tett samarbeid med Fredrikstad kommune som ga god innsikt i utfordringer kommunen står ovenfor i forbindelse arealspørsmål ved Glommas bredder.

For meg og min samarbeidspartner Mari Kummernes endte kurset med en oppgave som ser på muligheten for at elvebredden i Fredrikstad skal bli en bredde for aktivitet der både mennesket og natur og industri møtes. I oppgaven ser vi på et aktivt industriområde nært byens sentrumskjerne og kommer med et forslag til hvordan stedet kan nå vår visjon samt møte noen av de sosioøkonomiske utfordringene i bydelen.

Perspektiv fra delområde Roparken

Frederik II vgs

Blå Kors

DAGENS BYGNINGSFUNKSJONER

Fredrikstad Roklubb

Fjellberg sykehjem

Gressvik sykehjem

FMF

Vo l v o

Sleipner motor Brynhild Group

Brynhild group

Industri NTP

Lager/ logistikk NTP

Bilhandel

Annen handel

Dagligvare

ISHALL

Organisasjon Institusjon

DAGENS AREALBRUK

Parkering 20 dda

L o g i s t i k k /a n n e t 16 daa

Restareal 8 dda

Bobil 2 daa

Båtopplag 10 daa

T E AT E R

Fre d r i k s ta d Stadion

10-ÅRS PLAN Den første delen av etappeplanen er en 10-årsplan. Her får industrien beholde en stor andel av sine arealer, men lite brukte arealer får ny bruk og gis tilbake til nabolaget. Elvekanten restaureres, og den nye, sammenhengende elvepromenaden gir en ny kobling mellom Floabrua og Værstebrua. Dette tilgjengeliggjør arealene mellom industrien og elvekanten.

De fire delområdene Porselenstorget, Fuglereiret, Båthavna og Roparken har ulike karakterer og rommer ulike aktiviteter. Her gis det plass til både urbane og naturkvaliteter, og brukere på tvers av alder, funksjonsevne og økonomi. Som en del av 10-årsplanen får tomme arealer på NTP ny bruk, og industrihistorien skal i større grad tilgjengeliggjøres i nærmiljøet.

Gangstier og oppholdsarealer Sykkelfelt Bilveg Areal industri og næring Brygge Kaikant Bynatur Gressplen Eks. bygg Nytt bygg Eks. tre Nytt tre

Fre d r i Rokl

Ropar

ILLUSTRASJONSPLAN 10 ÅR LAA341

28.11.23

1:4000

A3

Iver Skjeggestad & Mari Kummernes

kstad ubb

rken

A

A’

Båthavna

FMF

B’

B To y o t a

Fugletårn

Fuglereiret

Brynild group

NTP

Nytt ferjestopp Eks. elvekant

Porselenstorget

SNITT A-A

SNITT B-B

PLAN 30ÅR

Perspektiv fra delområde Fuglereiret

03

/ MOSS KIRKEGÅRD/LAA307

Emnet “Planlegging av gravplasser” (LAA307) gir en innføring i hvordan landskapsarkitekten kan anvende avansert kunnskap og bruke profesjonens metode og teori relatert til temaet gravplasser.

I 2023 gikk den individuelle sluttoppgaven ut på å lage en plan for hvordan Moss Kirkegård kunne utvikles i fremtiden. Moss Kirkegård er en aktiv gravplass fra 1833 og det er derfor knyttet store utfordinger til forholdet mellom fredede graver og stedets behov for endring. Gravplassloven med forskrift var derfor sentral i arbeidet.

Jeg har skrevet om oppgaven min i Fagbladet Gravplassen nr.4-23. Dette kan leses her: https://www.fagbladet-gravplassen.no/utgaver

Opphold

Akse mot Malakoff en høstkveld

Samlingsplass

Anonym minnelund

Navnet minnelund

Navnet minnelund

Askespredning

Kolumbarium

Ny busk

Eksisterende Kolla tre

Eksisterende tre

Klokkespill

Nytt tre

Grus

Hekk

Eng

Eksisterende kote

Vannpost

Nye koter

Lyspullert

Fallretning

Lyktestolpe

Trapp

Søppeldunk

Steinmur

Innganger Bygg

Staudebed

Plassering nye gravminner

Buskfelt

TEGNFORKLARING Eksisterende tre

Nytt kolla tre

Nytt tre

Buskfelt

Gress

Eng

Grusdekke

Hardt dekke

Trapp

Hekk Retning gravminner

Stenmur Vann

Graver foreslått vernet

Tegning: Illustrasjonsplan

Emne: Planlegging av gravplasser

Prosjektområde: Moss Kirkegård

Dato: 27.04.2023

Prosjektnavn: Moss Kirkegård

Ekvidistanse: 1m

Landskapsarkitekt: Iver Lysfoss Skjeggestad

Målestokk: 1:1000/A3 0m

5m

10m

20m

N

N

Siktlinje mot utsiktspunktet Malakoff i ny plan

Slik siktlinjen opp til Malakoff ser ut i dag

Utsiktspunktet Malakoff med klokkespill og i ny plan

Utsiktspunktet Malakoff i dag

Urnevegg opp mot utsiktspunktet Malakoff i ny plan

Området på vei mot Malakoff i dag

Snitt gangvei

Snitt kolumbarium

Kolumbariet en regnfull kveld

04

/ RØD/LAA321

Emnet “Visualisering av historiske landskap” (LAA321) tar for seg registrering og dukumentasjon av historiske grøntalnegg og ender til slutt i en rapport med tolkning av hvordan anlegget kan ha sett ut i en valgt tidsepoke. Rød herregård i Halden kommune var årets oppgaveområde. Sammen med emnet “Avanserte 3D - verktøy for desing og planlegging” (LAD302) ble det bygget en digital modell.

Rapporten ble skrevet sammen med fire andre. Hele den digitale modellen kan ses her: https://arken.nmbu.no/~ramzha/ROD/

Eremitthytta er beskrevet i skriftlige kilder allerede i 1799.

Saluttbatteriet slik det kan ha sett ut på 1800 tallet.

Floraplassen slik den kan ha sett ut da den ble brukt som mottakelsested for selskaper i hagen.

Bjørnegrotten er LIDAR scannet og satt inn i kontensten den hadde på 1800 tallet.

"Bjørnehulen" på i landskapsparken på Rød herregård slik den fremstår høsten 2022.

"Bjørnehulen" 3D-scannet og satt inn i konteksten den hadde på 1800-tallet.

Lysthus med urne ved Floraplassen

04

/ KJØLEN/LAA215

Emnet “Konstruksjonsdesign” (LAA215) setter fokus på landskapsarkitekten som formgiver med teknisk forståelse, og tar for seg veien fra analyser til byggbart prosjekt. Oppgaveområde for våren 2022 var Tulinløkka som etter mange år med midlertidige løsninger er aktuell for en revitalisering.

Dette var en individuell oppgave hvor jeg fikk muligheten til å ta i bruk mye av det en har lært til dette tidspunktet i studiet. For å løse oppgaven innen fornuftig tid trengs det arbeidsflyt mellom flere digitale verktøy som Civil3D, sketchup, infraworks, Lumion og Photoshop. Gjennom emnet lærte jeg mye om materialebruk og hva som kreves for å sette materialer sammen. Emnet gir også god øving i å finne praktiske og estetiske løsninger som følger standarder for universell utforming og krav til håndtering av overvann.

“Kjølen i sentrum” var en av ti oppgaver som ble valgt ut til utstilling på Kulturhistorisk museeum våren 2022 Video fra modell i Lumion kan ses her: https://youtu.be/CnJQqXAzvZk

Tidlig konseptskisse av kjølen

ILLUSTRASJONSPLAN

HOVEDGREP HOVEDGREP

TEGNFORKLARING TEGNFORKLARING

I fysisk form kommer kjølen Nytt tre

Eksisterende tre

Gressarealer

Trapp

Benk

Regnbed

Tredekke

Sykkelstativ

Staudebed

Dekke granitt

Møbler

Vannspeil

Ledelinje

Innganger

Kanter granitt

Vannrenn

som deler Tullinløkka diagon

bevege oss fra den ene til de

som gjør at det blir plass for

Oppstykkingen skjer etter ut

Kulturhistorisk museum. Å b som skjøfarernes reise over

andre siden. I likhet med ha

SOLANALYSE VÅRJEVNDØGN 09:00

12:00

15:00

18:00

til uttrykk som en jordvoll i en abstrakt båtform

nalt i to likeverdige deler. For at vi skal kunne

en andre siden er vollen oppstykket i flere deler

r å møtes og oppholde seg i mellomrommene.

tvalgte akser mellom Nasjonalmuseet og

bevege seg gjennom den engkledde vollen blir havet til det som måtte befinne seg på den

avet endrer enga seg med sesongene.

TEKNISK PLAN

Hvit Kinawagranitt

Evje granitt

Iddefjordgranitt

Grå smågatestein

Eksisterende tre

Eksisterende tre Nytt tre

Nytt tre

Prosjektavgrensning Eksisterende kote

Prosjektavgrensning

Nye koter

Eksisterende kote Fallretning Nye koter

Retningsindikator i smågatestein

Fallretning

Trapp

Vannrenne Retningsindikator i smågatestein

Trapp

Vannrenne

Sluk Staudebed Blomstereng

Sluk

Staudebed Blomstereng Benker Tredekke

Benker Tredekke

Sykkelparkering

Lyspullert Lyktestolpe

Sykkelparkering Uplights

Lyspullert

Innganger

Lyktestolpe Tegning: Teknisk plan Prosjektområde: Tullinløkka Uplights Prosjektnavn: Kjølen i sentrum

Innganger Landskapsarkitekt:

Iver Lysfoss Skjeggestad

Målestokk:1:250/ A1

Tegning: Teknisk plan Prosjektområde: Tullinløkka Prosjektnavn: Kjølen i sentrum

Landskapsarkitekt: Iver Lysfoss Skjeggestad

Svart smågatestein

Mjødurt

Furu Kebony

Amurkorktre

Målestokk:1:250/ A1

N

N

LAA215/Konstruksjonsdesing/oppgave4

Ŋ "mb - -lC l;7 -mm;Ѵ;l;m| ņ ƐĹƕƔ

AMFI / Snitt A-A

Ned mot plassens vannspeil er det tegnet en større konstruksjon med overflate av kebonybehandlet furu. Tredekket monteres på kaldformede kanaler slik at det danner moduler på 740mm bredde. Seksjonene monteres en etter en i betongfundamentet med ekspanderende skruer som er skjult mellom glipene i tredekket. I midten av amfiet står en sittebenk av polert Evjegranitt som settes direkte på betongfundamentet. Opp fra konstruksjonen stikker det opp et tre som må plantes i treplantekum med rotvennlig forterkningslag rundt.

Sittebenk i polert Evjegranitt 500x590mm Granittelement Iddefjord 200x500mm

Iver Lysfoss Skjeggestad

Kebonybehandlet furu 48x98mm Granittelement Iddefjord 200x500mm

+11.37

A2

+11.37

+11.09 OK vann +10.92

Geotekstil

2500mm

6250mm

Armert betong 200mm XPS 2 x 50mm Forkilingslag, 50mm, fraksjon 0-22 i bærelagskvalitet Kult 20-120mm

TRAPP/ Snitt B-B og C-C TRAPP

Trappen befinner seg i hovedaksen mellom Kulturhistorisk museum og Nasjonalgalleridet. Toppen av trappa er bredere enn i bunnen slik at brukeren blir sendt mot inngangen til Nasjonalgalleriet. Trappevangene har fått en avrundet form som tas opp i en sittekant. Avrundingen av trappevangen refererer til tverrsnitt av et skipsskrog som buer seg opp til kjølen. Trappen er oppvarmet vinterstid og skal tilfredsstille krav om håndløpere, merking av trappeneser, topp og bunn. Trappen har en overflate av gradhugget lys iddefjordsgranitt med grå granitt som limes i utfrest spor i trappenesen.

Ŋ "mb - ]u-mb u-rr ņ ƐĹƑƔ Farefelt av grått granittelement. b/h 600x130 Utfreste knotter i diameter 25mm.

5mm fresdybde 6mm fuge til videre belegg

Trinn av gradhugget Iddefjordsgranitt. b/h 410 x 130 Opptrinn 13 + 10, Inntrinn 3700 10mm fall pr. trinn 40mm overlapp mellom trinn

+10.84

Granittheller

+10.71 +10.58

Granitt grå b/h 40x20

+10.45

Oppm grani bred

+10.32 +10.19

6mm f

+10.06

Gra 1000mm utstikk fra betongkonstruksjon Forkilingslag, 50mm, fraksjon 0-22 i bærelagskvalitet

XPS 2 x 50mm Armert betong (B35) med varme. 200mm.

Forsterkningslag 400mm Kult 20-120

Betonglim 15mm Geotekstil

Drensrør 1

BENK / Snitt D-D og E-E

Benken tar opp deler av høydeforskejllen mellom plassgulvet og toppen av vollen.

Benken er laget av granittelementer fra Iddefjord som tilpasses og gradhugges.

Avslutningen av ryggstøtten har fått en buet form som følger terrengformen til den bakenforliggende vollen (kjølen). Benken har montert trespiler av kebonybehandlet furu (48x73mm) i sittesonen. Disse monteres uten synlige skruer på flattstål som igjen monteres i granittelementet med stålplater i mellom for å unngå fuktinntrengning.

BENK

Ŋ $ ;uuvmb - ]u-mb 0;mh ņ ƐĹƑƔ Vekstjordlag 200mm tilsås med frøblanding

Geotekstil 0.4300 98° R 50mm Gjenbrukte jordmasser

65mm

Drensrør 110mm Drenerende masser 08-22 Armert betongfundament H200/600mm, B1100mm XPS 2 x 50mm Dybel

Gra Ryg

ƐŊ ;|-Ѵf - lo7 Ѵ l;7 -lC;|v |u;7;hh;

BELEGG / Utsnitt LD1 og LD2

Natursteinsbelegg av Iddefjordsgranitt i fallende lengder Ɛ Ŋ pmv|;u 0;Ѵ;]] ņ ƐĹƔ Hvit Kinawagranitt legges i båndene med bredde 400mm for hver 5m

200mm

Iddefjordsgranitt

400mm

200mm

ƑŊ ;|-Ѵf lom|;ubm] - |u;7;hh;

Ƒ Ŋ ;Ѵ;]] lp|;u h-m| ņ ƐĹƔ Rulleskift av grå smågatestein. Gradhugget

Mur av Iddefjordsgranitt

Hvit Kinawa

&m7;u0 ]mbm] 0;Ѵ;]] ņ ƐĹƔ Finsingel 2-4, fuge 6mm

XPS har 1000mm utstikk fra betongkonstruksjon i alle retninger

Hvit Kinawagranitt 120x200x400mm Belegg av Iddefjordgranitt 120mm

50mm Settelag Finsingel 2-4mm

Bærelag 20-60mm 100mm Forsterkningslag 200mm 20-120 mm

Geotekstil

240

Knekkpunkt R1.6

Ŋ "mb - ]u-mb u-rr ]- ;Ѵ o] _࢟m7Ѵpr;u ņ ƐĹƑƔ 500 CC500mm

0mm

1

800

Rekkverk av kaldformet hulprofil 50x30x2,5mm. Pulverlakkert stål i fargen mørk grå. Monteres i granittelement

CC100mm

R4.8

merksomhetsfelt av grått ittelement. b/h 640x13.Utfreste riller i dde 25mm. 5mm fresdybde

Møtepunkt mellom OK trapp og vange

400 Knekkpunkt

OK mur +11.0

fuge til videre belegg

390

CC2050mm

2

490

1

anittheller

2

170

OK mur +10.5

900mm

800

3

Vange av gradhoggede elementer av Iddefjordsgranitt i dimensjon 500x500x800mm Spesialelementer- se egen tegning

R2.8

Knekkpunkt 240

110mm

420

3

350

800

ƐŊ ;|-Ѵf lom|;ubm] - vrbѴ;u r࢟ 0;mh ņ ƐĹƔ Stålplate 50x50x3mm

Kebonybehandlet furu 48x73mm

Flattstål 50x5mm

Ekspanderende skrue

Flattjern 50x5mm på stålplater 50x50x3mm Kebonybehandlet furu. 48x73x430mm Gjæret ende R 50mm CC 380mm

Sittehøyde 450mm Rulleskift av smågatestein

;|-Ѵf - v|;bm b - vѴ |mbm] - u ]]v|p ; ņ ƐĹƑƔ

Granittheller

190mm

R 3.6 R 23

Knekkpunkt

Knekkpunkt

Forsterkningslag 300mm Kult 20-120

R 8,7 600mm

1

Geotekstil Forkilingslag, 50mm, fraksjon 0-22 i bærelagskvalitet

adhuggede elementer av Iddefjordgranitt 500x600mm. gg og sittestein har egne dimensjoner.

Ŋ ;m]7;vmb - ]u-mb 0;mh ņ ƐĹƔƏ

1000mm

R8,7 44mm

44mm

2

210mm

210mm

3

1000mm

1000mm

1

2

3

100mm

06

/ SORIA MOER/LAA224

Emnet "Forming med vegetasjon" (LAA224) tar for seg bruk av vegetasjon som virkemiddel i formgivning, med et særlig fokus på plantenes funksjonelle, økologiske og estetiske betydning for våre omgivelser.

Sammen med en medstudent laget jeg en plan for potensiell bruksendring av et gårdstun i et tettbygd strøk like utenfor Ås sentrum. I arbeidet fikk jeg god øving i å tenge leslige planteplaner og sette opp plantelister med riktig antall planter.

ILLUSTRASJONSPLAN

07

/ BASSENGBAKKEN/LAA116

Emnet “Bebyggelse og landskap” (LAA214 gir en innføring i metoder brukt for å vurdere om noe er byggbart ut fra naturgitte og menneskeskapte elementer. Terrengforming, byggeskikk, kommunalteknsike funksjoner og bærekraftig byutvikling er sentrale temaer som tas opp i emnet.

SNITT A - A

SNITT B - B

ILLUSTRASJONSPLAN

08

/ SAMHOLDSSIRKEL/2021

I forbindelse med en prosjektoppgave i emnet PHG213, Landskapsplanter identifikasjon og egenskaper, ble det gitt i oppgave å prosjektere et sirkulært bed ved universitetets planteskole. Som motivasjon skulle et av de innsendte biddragene realiseres sommeren 2021. Valget falt på vår oppgave - et minnebed for ofrene og vitnene til 22. juli 2011.

Oppgaven gikk ut på å tegne og planlegge et bed ved bruk av sommerblomster.

Et kriterie var at bedet skulle inneholde ti ulike arter og at syv av dem skulle være fra emnets pensumliste. I oppgaven ble det lagt vekt på at plantene som ble brukt skulle tåle det tørre og vindusatte miljøet der bedet skulle etableres.

I tillegg skulle vi tenke på plantenes blomstringstid og beregne hvor mange planter en hadde behov for av hver art for å få et bugnende blosterbed der plantene ville trives. Bedet sto i blomst fra juni til ut i september , og var et sentralt midtpunkt i øvingsfeltet for sommerblomster på planteskolen.

I forbindelse med den 12. utgaven av NMBU student jorunals fikk jeg og min makker forespørsel om vi kunne tenke oss å skrive litt om arbeidet vårt.

Resultatet ble en liten artikke som kan leses her: https://arken.nmbu.no/ studentjournal2022/#/reader

09

/ BRATT HAGE/ 2021

Siden jeg var guttunge har jeg alltid likt å tegne hageprosjekter til min mor og far. Noen er blitt realiset, og et av dem begynte som et kjedsomhetsprosjekt under coronapandemien. Prosjektet har jeg bygd litt etter litt som det har passet meg fra sommeren 2021.

Den største delen av tomten til huset jeg vokste opp ligger i en bratt skrent.

Selv om det er så bratt at en nesten ikke klarer å gå er denne delen en av de flotteste stedene i hagen. Her kommer man tett på skogen og får utsikt over huset til Mjøsa og Brumunddal. For å lette tilgjengeligheten og gi et sted for opphold bygde jeg trapper og en platting med innfelte betongheller til bålpanne. Mors ønske om drivhus ble også møtt.

Før det ble bygget platting

Etter plattingen sto ferdig