Oppgave LAA341 Byrom som sosial arena

Seiersborg og Peterstomta:

Den grønne elvebredden hvor industri, folk og natur forenes

LAA341 Iver Lysfoss Skjeggestad (5. trinn) Mari Kummernes (5. trinn)

Seu telv

1:15 000

a

Ørebekk

Tr o s v i k

HVOR ER SEIERSBORG O G P E T E R S TO M TA ?

Levekårssonen Seut/Holmen

Gressvik

Mellom Seutelva og Glomma, i industribyen Fredrikstad, ligger Seiersborg og Peterstomta, i tett tilknytning med boligområdene på Trosvik og Holmen. Området er koblet til Gressvik via Floabrua i nord, og Værste via Værstebrua i sør, og ligger nært byens handelssentrum.

Holmen

Peterstomta Seiersborg Floa

Fredrikstad sentrum Ve st

Væ r s t e

er el va

Levekårssonen Seut/Holmen

Kartgrunnlag Norgeskart.no

Ve s t e r e l v a

G

lo

m

m

a

Hølen

Kråkerøy

2

1:5000

1

DAGENS SITUASJON

2

Ved første øyekast er Seiersborg og Peterstomta et industri- og næringsområde preget av store bygningsmasser og avsperrede driftsarealer. Området er tilrettelagt for bil og tunge kjøretøyer med store asfalterte flater og brede kjøreveier. Småbåthavna gir området et maritimt preg hvor båter ligger i opplag på land (se bilde 1). Innimellom det røffe industrielle miljøet fins det også små lommer hvor naturen har fått sette sitt preg på omgivelsene (bilde 5).

1 Båtopplag ved Roklubben

3

Klubbhuset til Fredrikstad Motorbåtforening

4 2

Stengsler mot elva

5

Fasaden på Brynild Group

6

3

4 Grønne lommer med infranatur

7

Inngjerdede arealer

8

5

7 6 8

Inngjerdet lager, med sikt mot Værstekranene NTP og bryggekant Kartgrunnlag Norgeskart.no

3

HVA

HVORFOR

HVORDAN

I dette prosjektet skal elvebredden langs Seiersborg og Peterstomta tilgjengeliggjøres for bruk, og det skal gis plass for opplevelser i grønne omgivelser, side om side med industrien. Prosjektet skal bygge på eksisterende stedskvaliteter, men også skape nye kvaliteter for en bredere brukergruppe. Den nye elvepromenaden skal bli en del av folks hverdag og nærmiljø, med aktivitet, sosiale møteplasser og tilgang til natur.

Hovedutfordringen på Seiersborg og Peterstomta er at industri og næringsvirksomhet beslaglegger arealer som blir utilgjengelig for den øvrige befolkningen og fortrenger leveområdene for planter og dyr langs elvebredden. Industrien og næringsvirksomheten må anses som en del av nærmiljøet til de som bor i levekårsonen Holmen/Seut, et område med levekårsutfordringer og lav tilgang til grøntarealer med sosiale møteplasser og naturkvaliteter. Tilgjengeliggjøring av elvebredden ved Seiersborg og Peterstomta har potensial til å møte noen av disse utfordringene i dag og i en fremtidig situasjon med fortetting og transformasjon.

Oppgaven kommer med et forslag der elvebredden langs industriområdet på Seiersborg og Peterstomta tilgjengeliggjøres med en ny elvepromenade. Denne er vist i en 10-årsplan der industrien beholder mye av sine arealer, samt i en 30-årsplan med fremtidig fortetting. Den nye elvebredden består av fire delområder, med rom for varierte aktiviteter og sosiale møteplasser, som turveier, torg og naturlekeplasser, for en bred brukergruppe. Delområdene gir plass til det grønne, og særlig i det største delområdet (Fuglereiret) skapes en villere natur med rekreasjonsverdi.

Utilgjengelige industri- og båtarealer

Bygninger innenfor 600 meter (ca 10 minutter) gangavstand fra området

Elvepromenade og fire nye delområder med aktivitet

Seut/Holmen Roparken

Båthavna

Fuglereiret Porselenstorget

Kartgrunnlag Norgeskart.no

4

En regnfull ettermiddag langs elvebredden

KONSEPTET BREDDER FOR LIV Utfordringene på Seiersborg og Peterstomta møtes gjennom konseptet «Bredder for liv», med en visjon om en grønn elvebredde med liv på alle nivåer – der industri, folk og natur kan forenes.

Seiersborg og Peterstomta blir et levende sted med egen identitet, som bidrar til samhold, aktivitet og opplevelser.

5

HISTORISK UTVIKLING 1885 Utvikling av større bruk og småhusbebyggelse

1955-1980 Gradvise utfyllinger i elva gir mer plass til industrien 1947 1988

1819 Hans Siewers oppfører Trosvik Herregård (Bratberg, 2023)

1916 Fabrikken Norsk Teknisk Porselen bygges (NTP).

(Fredrikstad – først med el-lys, 2017)

1860 William Gutzeit etablerer sagbruk på Seiersborg, med en av Norges første dampsager (Fredrikstad – først med el-lys, 2017)

1998 Floabrua bygges over 2011 til Gressvik Værstebroa åpnes

Figur 5b Figur 5a

Figur 5c

Figur 5d

1800

2023 Figur 5e

1800-1850 Arbeiderstrøk vokser frem på Holmen og Trosvik

1839 Herregården blir delt opp og solgt (Bratberg, 2023)

Figur 5f

1870 Holmenområdet får kvartalsstruktur

1973

1962 Fabrikken Brynild Group etableres på Seiersborg Figur 5g

1933 Mann i arbeid på NTP

Figur 5a. Trosvik Herregård. Fra «Fredrikstad Museum» Figur 5b. Smålenes amt nr 135-vest. Fra «Nicolai Solner Krum», 1885 Figur 5c-5d. Fra “Norgeibilder”, 2023 Figur 5e. Mann I arbeid ved NTP. Fra «Gustav Larsen Sollem», 1933 Figur 5f. NTP. Fra “Gustav Larsen Sollem», 1937 Figur 5g. Brynild. Fra ”Fredrikstad Blad”

1937 Porselenskaia og slik NTP så ut på den tiden

6

LEVEKÅRSSONEN OG BRUKERGRUPPER Som nevnt ligger Seiersborg og Peterstomta tett på levekårssonen Seut/Holmen, med totalt 2 192 innbyggere. Det er stor variasjon i den demografiske sammensettingen, og nabolagene rommer både barn, ungdom, voksne og eldre.

Sonen er preget av levekårsutfordringer, og flere av disse er knyttet til økonomi, blant annet lave inntekter og mange barn med enslige foreldre (Fredrikstad kommune, 2022).

Barn og unge som lever i familier med lav inntekt bor ofte trangere og dårligere enn andre, og opplever i høyere grad enn andre å ha utrygge bomiljøer. De deltar i mindre grad i organisert idrett og fritidsaktiviteter, og har dermed færre sosiale arenaer der de kan treffe andre (Fattigdom - veileder om arbeid for barn som lever i fattige familier, 2023). Desto viktigere er det at nærmiljøet tilrettelegger for møteplasser og aktiviteter med lave kostnader for barnefamilier og unge.

Hvilke brukergrupper finnes i området?

Barn og unge

Eldre

Fa m i l i e r

Funksjonsnedsatte

Vo k s n e

Enslige

Det bor også mange eldre på Holmen/Seut, og området ligger ved både Gressvik og Fjellberg sykehjem. I sonen er hele 57,7 % av befolkningen aleneboende, og disse vil ha særlig behov for steder der man kan møtes i det offentlige rom (Fredrikstad kommune, 2022). Møteplasser bør legge til rette for aktivitet, men også samvær og hvile (Alfsen, u.å.).

7

MEDVIRKNING

INNSPILL FRA INNBYGGERE

Gjennom kunstprosjektet «In Search of Democracy 3.0» utførte Østfold Internasjonale Teater medvirkning om hvordan Trosvikområdet skal utformes i fremtiden. Noen hovedønsker fra medvirkningen er (Østfold Internasjonale Teater, 2023):

På befaring på formiddagen den 11.10.23 møtte vi fire innbyggere i oppgaveområdet.

”Her er det mye potensial!”

Mye grønt, blomster, planter og trær

Møteplasser på tvers av bakgrunn, alder og økonomi

En renere elv med mer fisk, som brukes mer

”Dette er egentlig et flott område, men det er mye p l a s t s ø p p e l h e r .”

Fleksible samfunnshus

Mye grønt, blomster, planter og trær

Hundelufteren: Denne damen lette etter steder å gå tur med hunden. Hun observerte imidlertid skilt med «Uvedkommende forbudt», rundt arealer hun kunne tenke seg å slippe hunden ut på, noe som gjorde at hun ikke følte seg velkommen.

Ivaretakelse av de som bruker områdene i dag

Åpne byrom uten bebyggelse ut mot kaikanten

Personer 2 og 3: Vi møtte deretter en lærer og elev som drev med fuglefotografi. Læreren uttrykte at dette er et viktig fugleområde, særlig på vinterstid. Imidlertid er det flere og flere som får seg båt i Fredrikstad, noe han trodde påvirket fuglelivet negativt. ”J e g g å r h e r f o r d i d e t e r s t i l l e og nært elva. Mange vet ikke om d e t t e s t e d e t .”

Turgåern: Vi møtte også en eldre dame oppvokst i Fredrikstad. Hun synes dette var et rolig område å være i, men mente turmulighetene kunne vært bedre. Hun la også til at det ikke er så mange som vet om dette området.

Tilrettelegging for sykkel

8

KONSEPTUTVIKLING DEL 5 LØSNINGSFORSLAG

Bredder for liv Med bakgrunn i problemstillingen ønsket vi å jobbe videre med sameksistensen mellom industri, mennesker og natur i konseptutviklingen. Når vi reflekterer rundt opplevelsen vi hadde under befaringen er det kanskje nettopp liv som mangler på Seiersborg og Peterstomta. I den sammeheng dukker det opp noen spørsmål; hvordan kan vi skape mer liv?

Og hvordan kan området invitere folk inn og være et sted folk ønsker å være?

Svaret på spørsmålene er konseptet Bredder for liv, og visjonen om et levende og grønt nærmiljø der det er plass for at industrien kan leve, mennesker kan leve og naturen kan leve.

En grønn lomme foran NTP

9

Ned til elva

DESIGNPRINSIPPER Prinsippene er basert på de tre veilederne innhentet i kunnskapsgrunnlaget, men også relevante funn fra analysene, slik at prinsippene er tilpasset stedet og dets utfordringer.

Prinsippene vil være veiledende gjennom designprosessen som ender i et forslag til hvordan Seiersborg og Peterstomta kan se ut i fremtiden.

En skal kunne komme seg ned til vannet, ut på vannet og i vannet. Overgangen mellom vann og land skal by på opplevelseskvaliteter og oppfordre til aktivitet.

Bynatur Naturkvaliteter skal berike stedets opplevelsesverdi og gi mange sanseinntrykk. Det skal gis plass til planter og dyr og det skal tas sikte på å oppnå et rikt artsmangfold gjennom restaurering av elvekanten.

Tr y g t o g t i l g j e n g e l i g Legge til rette for trygge gang- og sykkelforbindelser som også kan være det naturlige valget for hverdagsreisen. Området skal invitere til opphold og fremstå som attraktivt og åpent for alle.

Identitet Området skal skille seg fra andre steder ved å ta vare på og styrke stedets karakter og historiske identitet. Stedets programmering skal utnytte de mulighetene som fins på stedet.

Delområder Skape soneinndeling som gir plass til både industri, mennesker og natur. Delområder har varierte aktivitetstilbud og områdeidentiteter, for å møte en bred brukergruppe.

Sosiale arenaer Det skal være et bredt aktivitetstilbud og variert funksjoner der alle kan delta både som deltaker og tilskuer.

Det skal legges til rette for sosial samhandling mellom mennesker på tvers av sosiale grupper.

Figur 6a-e. Ikoner. Fra «Flaticon», 2023.

10

Tr y g t o g t i l g j e n g e l i g

Delområder

Roparken

HOVEDGREP

Båthavna

Med grunnlag i prinsippene er det gjort seks hovedgrep i planforslag:

Fuglereiret Porselenstorget

Nye gangforbindelser (oransje) og ferjestopp tilgjengliggjør elvebredden. Forbindelser langs bilvei (blå) gjøres grønnere og tryggere.

Ned til elva

Trekker elva inn for å skape variert og naturlik elvebredde tett på den nye elvepromenaden.

Bynatur

Videreføring av parkmessig grøntkorridor (grønn) og våtmarksnatur fra Seutelva (blå).

Identitet

Bygge på eksisterende kvaliteter og identitetsskapende strukturer, som NTP og Roklubben.

Fire delområder skaper ulike sosiale arenaer og opplevelser.

Sosiale arenaer

Variert aktivitet og opphold langs hele promenaden. Aktivitetene skal i hovedsak være gratis.

11

ILLUSTRASJONSPLAN 10 ÅR LAA341

28.11.23

1:4000

A3

Iver Skjeggestad & Mari Kummernes

10-ÅRS PLAN Den første delen av etappeplanen er en 10-årsplan. Her får industrien beholde en stor andel av sine arealer, men lite brukte arealer får ny bruk og gis tilbake til nabolaget. Elvekanten restaureres, og den nye, sammenhengende elvepromenaden gir en ny kobling mellom Floabrua og Værstebrua. Dette tilgjengeliggjør arealene mellom industrien og elvekanten.

Fre d r i k s ta d Roklubb

Roparken

Båthavna

De fire delområdene Porselenstorget, Fuglereiret, Båthavna og Roparken har ulike karakterer og rommer ulike aktiviteter. Her gis det plass til både urbane og naturkvaliteter, og brukere på tvers av alder, funksjonsevne og økonomi. Som en del av 10-årsplanen får tomme arealer på NTP ny bruk, og industrihistorien skal i større grad tilgjengeliggjøres i nærmiljøet.

FMB

To y o t a

Gangstier og oppholdsarealer Sykkelfelt Bilveg

Fugletårn

Areal industri og næring Brygge Kaikant

Fuglereiret

Brynild group

Bynatur Gressplen Eks. bygg Nytt bygg Eks. tre Nytt tre

NTP

Nytt ferjestopp Eks. elvekant

Porselenstorget

12

ILLUSTRASJONSPLAN 30 ÅR

30-ÅRS PLAN Den andre delen av etappeplanen er en 30-årsplan der industrien og dagens næring utfases fra Seiersborg og Peterstomta. Dette frigir plass til en ny bebyggelsesstruktur med blandede formål. Bebyggelsen er variert, og skaper mellomrom med møteplasser. Bebyggelsen skal ivareta gangaksene ut mot det nye ferjeleiet og utsiktspunktet, og det etableres en sentralakse mot Porselenstorget. NTP videreføres inn i 30-årsplanen for å ivareta stedets identitet og industrihistorie.

LAA341

28.11.23

1:4000

A3

Iver Skjeggestad & Mari Kummernes

Fre d r i k s ta d Roklubb

Roparken

Båthavna

FMB

Aktivitetene og opplevelseskvalitetene fra 10-årsplanen videreføres, og det gis enda mer plass til grønnstruktur i Fuglereiret. Det etableres også flere mindre stier for å skape varierte turmuligheter.

Gangstier og oppholdsarealer Sykkelfelt Bilveg

Fugletårn

Areal industri og næring Brygge Kaikant

Fuglereiret

Bynatur Gressplen Eks. bygg Nytt bygg

NTP

Nytt ferjestopp

Eks. tre

Eks. elvekant

Nytt tre

Porselenstorget

13

N Y B R U K AV N T P

LIV I TOMME BYGG

Figur 7. Underlag hentet fra «Reimagine a Factory», 2021.

A k t i v d r i f t N T P/ l a g e r/u t l e i e

Ny bruk av tomme bygg kan bidra til å revitalisere området rundt Porselenstorget, og skape en mer flytende overgang mellom aktivitetene som foregår innendørs og utendørs. Dette åpner også for et større aktivitetsbilde i de kalde vintermånedene.

To m t b y g g (14 0 0 k v m ) : Wo r k s h o p s o g u n d e r v i s n i n g

Lager (3000 kvm) Skatehall og ungdomshus

L a ge r (210 0 k v m) Klatrehall To m t b y g g (15 0 0 k v m ) Marked/fleksibelt To m t b y g g (12 0 0 k v m ) Marked/fleksibelt To m t b y g g (6 0 0 k v m ) Drivhus To m t b y g g (110 0 k v m ) Konserthus

På NTP foregår det meste av den aktive driften i den sørlige delen av hovedbygget. Flere deler av bygget står helt tomme og er egnet for ny bruk, mens andre deler leies ut eller fungerer som lager (Ravneng, 2021). Noen mulige bruksområder er workshops, undervisning, skatehall, ungdomshus, klatrehall, marked, konserthus og drivhus.

NTP

Den nye skatehallen i lagerbygget på NTP

1:1500

14

FIRE DELOMRÅDER

a

Le ke p

lass

Vo l l e y

Ba

din

g

ti

ng

Sk

te

it

SOMMER

et

M

De fire delområdene Porselenstorget, Fuglereiret, Båthavna og Roparken kaper et bredt spekter av opplevelsesverdier langs elva. Collagene viser tanker om hvilke kvaliteter vi ønsker å få inn i de ulike delområdene. Delområdene vil delvis overlappe hverandre, og sammen utgjøre den nye grønne elvebredden på Seiersborg og Peterstomta. Videre skal vi gå nærmere inn på hvert delområde, i kontekst av 10-årsplanen.

gl

ar

Fu

ke

Foto

Tu f t e p a r k

d

Båthavna

HØST

VÅR

Ca

Ak

in

g

Julemarked

Porselenstorget

Tu

r

fé

VINTER

- d le Ju ste k r ve

Aktivitetene i delområdene varierer med årstidene, og avveksler hverandre

Fuglereiret

Roparken

15

16 1:2000

Brynild group

PORSELENSTORGET

A

Skate

Porselenstorget ligger tett på NTP og det nye ferjeleiet, og henvender seg til elva og Værste.

Torget skal være uformelt, røft, fleksibelt og lekent. Det gis rom til variert bruk, som marked og utstillinger, samt aktiviteter som parkour, skating og lekeplass.

Lek NTP Ferjeleie

To r g e t Parkour

Væ r s t e b r o a

Paviljong

Porselenskulpturer

NTP

A`

Skatehall

Skate

Drivhus

Området er preget av industrihistorie, blant annet med porselensskulpturer fra NTP. Dette er et sted hvor særlig ungdommen kan henge, men det også er muligheter for møter på tvers av generasjoner.

Kai

1:300 A

A`

God jul fra Porselenstorget!

17

18 1:2000 Bålplass

B` Bro

FUGLEREIRET

Fugletårn

B

Fuglereiret er et område med vill våtmark og dyreliv, som byr på naturopplevelser. Her kan man bevege seg i stillhet gjennom gresset, fiske, titte på sjeldne fuglearter og spise niste tett på elva.

Fuglereiret er attraktivt for mange brukergrupper, eksempelvis skoleklasser eller barnefamilier.

Naturlek Brynild group

Utkikkspunkt

Fiske

Vå t m a r k s n a t u r

NTP

Brua

Foto

Fugletårn

Ferjeleie

1:250 B

B`

Vill vegetasjon ved det nye fugletårnet på Fuglereiret. I bakgrunnen sees Brynild og Værstekranene 19

20 1:2000

Båtslipp

O pp la

FMF

g

B ÅT H AV N A

C`

Pergola

Båthavna ligger i tilknytning til Fredrikstad Motorbåtforening, og her videreføres båtlivet, med båtopplag og noe parkering. Men nå skal også de som ikke er med i foreningen få plass.

C

Betanque

Båtopplag

Snuplass

Båtslipp

Paviljong

Båthavn

FMB

Foreningshuset skal være mer fleksibelt, og med aktiviteter som café, betanque og people-watching får særlig den eldre delen av befolkningen plass. Her er det fokus på det maritime og sosiale, blant parkaktig vegetasjon og prydvekster.

1:300 C

C`

Den nye båthavna, med pergola og betanque.

21

22 1:2000 Hundepark

RO PA R K E N

Fredrikstad Roklubb Utlån

Roparken ligger rundt Fredrikstad Roklubb, og et nytt bygg gir også rom til café og utlån av kajakk og annen vannaktivitet.

D`

Strand Vo l l e y

D UU-bading

Her er det en ny strand, med aktiviteter som badstu, tuftepark, hundepark, bading og volleyball, som er kanskje særlig attraktivt for mennesker som er glad i fysisk aktivitet, både alene og sammen med andre. Vegetasjonen har parkpreg med innslag av grasmark og høyt siv.

Vo l l e y b a l l

Tu f t e p a r k

Strand

Badstu

Kajakkutlån/ café

Fredrikstad Roklubb

Tu f t e park

1:250 D

D`

Den nye Roparken med Roklubben og nytt utlånsbygg i bakgrunnen 23