Dykkemålene – VrakeneHistorien
DS Dronning Maud
Historie:
Dampskipet Dronning Maud var på nordgående reise da tyskerne invaderte Norge i april 1940. I Kirkenes ble hun forespurt om å transportere et sanitetskompani fra Alta til Foldvik. Behovet for hospitalskip var stort, og skipet ble deretter utstyrt med store flagg og andre kjennetegn som alle var merket med røde kors insignia så det ikke skulle være tvil om skipets hensikt.
Turen til Foldvik gikk uten problemer, men da de skulle legge til kai i havnen den 1. mai 1940, dukker det opp to tyske fly som går til angrep på
Dronning Maud. Skipet blir truffet og det oppstår en intens brann ombord. For å beskytte kaia og områdene rundt blir Dronning Maud tauet ut til en grunne hvor hun blir liggende å brenne, men fortsatt i flytende tilstand.
Dagen etter dukker det igjen tyske fly opp og går til angrep på hospitalskipet Dronning Maud, og denne gangen med større suksess, skipet forsvinner i det dype vannet.
meters vann i relativt god stand, 200 - 300 meter utenfor Foldvik brygger i
DS Dronning Maud
Dronninga i brann
Maskinrommet
DS Dronning Maud
Z19 Herman Künne
Historie
Den tyske jageren Hermann Kunne endte sine dager i Herjangfjorden utenfor Narvik by den 13 april 1940 etter at hun hadde gått tom for ammunisjon og drivstoff. Hermann Kunne tilhørte den tyske Kriegsschiffgruppe 1 som hadde sikringen av Narvik som mål under den tyske operasjon Weserübung i 1940. Etter slaget den 13 april utenfor Narvik, tar Hermann Kunne retning inn til Herjangen og mannskapet senker selv jageren i der kort tid etter. Vraket av Hermann Kunne hviler i dag på grunt vann ved Herjangen på tre til førti meters dyp helt inntil land.
Dykket
Dette vraket kan dykkes fra land. Det er først asfalt, deretter tar man en skogsvei ned til stranda. Her anbefales firehjulstrekk på våte dager (og ikke senket bil). Om du står med ryggen til skogsbilveien så ligger vraket ganske rett ut, bittelitt til venstre. Vraket er synlig ved fjære sjø. På det grunneste er det svært ødelagt, men når du kommer dypere er vraket mer inntakt.
DS Neuenfels
Historie
Dampskipet Neuenfels lå i Narvik havn lastet med jernmalm og var seilingsklar den 8 april 1940, da den sammen med mange andre skip ble overrasket av det første allierte angrepet på Narvik havn på morgenen den 10 april. Neuenfels ble truffet av en torpedo fra den britiske jageren Havock i forskipet på babord side. Frem til 13 april lå Neuenfels for anker sterkt skadet, og da det andre angrepet 13 april kom, senket besetningen selv skipet. Vraket av Neuenfels er det største vraket som ligger i Narvik havn med sin lengde på 143 meter. I motsetning til de fleste vrak som lå i Narvik havn etter den andre verdenskrig, ble ikke Neuenfels fjernet, men både mast og styrhus ble sprengt bort for å få nok dybde til skipstrafikken i havna. Vraket av Neuenfels står idag på kjølen på en dybde av ti til tretti meter, godt intakt. Mast og styrhus ligger utenfor vraket på høyre side på en dybde av tjuefem meter.
DS Martha Hendrik Fisser
Historie
Dampskipet Martha Hendrik Fisser lå for anker i Narvik havn den 9 april 1940 som så mange andre skip for å laste jernmalm. Men før sin retur tilbake til Tyskland blir skipet beordret til å holde seg inne på havneområdet av de nyankomne tyske styrkene. Den 10 april ligger skipet i Narvik havn da de britiske styrkene med jagerne HMS Hotspur, Hostile, Havock, Hunter og Hardy angriper de tyske styrkene i Narvik. I dette slaget blir Martha H. Fisser truffet og synker raskt ned i dypet utenfor Ankenes. Idag hviler vraket på en dybde av femten til tjueåtte meter i relativt god stand utenfor Ankenes i Narvik havn. For de som har besøkt alle vrakene rundt Narvik, kan det nok synes at dette er det mest nedbrutte vraket av dem alle. Etter den andre verdenskrig ble det også på dette vraket fjernet bro og master. Vraket av Martha Hendrik Fisser kan raskt nås med båt fra Narvik, og like ved Martha ligger vraket av det svenske skipet Stråssa.
MS Stråssa
Historie
6 April 1940 forlot Stråssa Narvik havn og satte kursen mot Baltimore i USA med en last av malm og en besetning på trettifire mann. Ved Lofoten fikk skipet problemer med kjølesystemet og siden det ikke var mulig å reparere skaden ute på sjøen bestemte de seg derfor å vende tilbake til Narvik. Her lå Stråssa for anker ved Tjeldsundet da hun den 9 april blir gitt ordre av den tyske jageren Dieter Von Roeder om å gå inn i Narvik havn og avvente nye ordrer der. Og dermed blir skipet liggende avventende på havna frem til den 10 april hvor de britiske styrkene angriper Narvik og de tyske styrkene der. I kampens hete bestemmer mannskapet seg på Stråssa å komme seg i sikkerhet og forlater det store skipet. Stråssa er den av de få vrakene som fikk lov til å hvile i fred på Narvik havn etter den andre verdenskrig, men de grunneste delene på vraket som broen og mastene ble fjernet. Idag står Stråssa på kjølen som et av de beste " Donald Duck " vrakene i Norge på en dybde av tretten til tjuefem meter mot Ankenes utenfor Narvik by. Vraket av Stråssa er i god stand, og da dette er et stort vrak trenger man mye tid på utforskning av skipet. Et annet vrak like ved Stråssa er vraket av det tyske malmskipet Martha Hendrik Fisser.
DS Romanby
Historie
Det 130 meter lange og 18 meter brede britiske dampskipet Romanby lå til anker i Narvik havn da hun under det andre sjøslaget mellom de tyske jagerne og de allierte styrkene 10 april 1940, ble truffet av en torpedo fra en britisk jager. Vraket av Romanby ligger i Narvik havn og er en av de mest populære vrak som blir besøkt av sportsdykkere. Vraket hviler på kjølen på en dybde av ti til tretti meter. Den store skaden som Romanby fikk av torpedoen når hun ble senket er lett å se på babord side av skipet. Som med de få vrakene som ble liggende i Narvik havn etter oppryddingen etter den andre verdenskrig, ble mast og styrhus sprengt vekk, men vraket er fortsatt en mektig opplevelse.
Jagerne ved Framnesodden
“Dieter von Roeder”
Tysk jager som ble senket ved kai i Narvik 13. april. Ble delvis opphugget av tyskerne i 1940 og senere flyttet til Framnesodden (utenfor flyplassen).
“Wilhelm Heidkampf”
Tysk jager som ble senket på indre del av havna den 10. april. Vraket ble tatt opp og dumpet utenfor Framnesodden i 1963. Akterenden bortsprengt.
“Anton Schmidt”
Tysk jager som også ble senket på indre del av havna 10. april. Vraket flyttet til Framnesodden samtidig som “Wilhelm Heidkampf”. Ammunisjon kan forekomme på eller i nærheten av vrakene ved Framnesodden.
“Georg Thiele”
Den tyske jageren Georg Thiele var en av ti tyske jagere som endte sine dager utenfor Narvik i 1940. George Thiele ble kommandert av Korvettenkapitän Max Ecart Wolff, og ombord befant det seg et mannskap på 323 mann.
Georg Thiele og de ni andre jagerne var satt opp som Kriegsschiffgruppe 1, og målet var sikringen av byen Narvik. I aprildagene 1940 raste det kraftige kamper mellom de tyske og allierte styrkene, og Georg Thiele ble til slutt kjørt opp på grunn og senket av egen besetning i Sildvik den 13 april 1940 etter at de hadde brukt opp all ammunisjon.
Vraket av Georg Thiele ligger idag helt inne ved land. Vraket hviler på en maksimal dybde av førtifem meter. Vinteren 2005 kollapset baugen som tidligere kunne ses over vannflaten, men i dypet kan man fortsatt se rester av denne tyske jageren. Stedet ligger ca 300 meter fra veien, det er mulig å gå dit men vanskelig terreng. Gode muligheter for å sette ut båt i tilknytning til veien. Vær obs på at bommen stenges når det ikke er folk tilstede på kraftverket.
“Georg Thiele”
Dornier 26 - Seeadler
En spesiell flybåt med 2 trekk og 2 skyvepropeller, med 4 dieselmotorer kunne den gå høyt. Ble bombet av engelske jagere 28 Mai 1940. Nydelig vrak, 2 propeller er hevet og deler av instrumenteringen. Dette kan ses på Kriksminnemuseumet i Narvik.
Flyet ligger bare 30 m fra land å inne i bukta. På andre siden av bukta ligger en Do26 (v3) til, men den ligger på 210 meter dypt å er egentlig bare noen metallbiter igjen av.
Junker -52
Man kunne nok bruke ganske mange ord for å fortelle om Luftwaffe`s arbeidshest Junker 52 som tjenestegjorde under alle fronter under den andre verdenskrig. Blant de mer kjente operasjoner JU 52 deltok i er vel muligens Genral Students angrep på Kreta i 1941 og Herman Gøring`s hjelp i form av transport av forsyninger til den innelåste 6. Arme i Stalingrad i 1942-1943.
Også under invasjonen av Norge deltok relativt mange JU 52, blant noen av de mer kjente oppdragene i Norge er nok angrepene på Fornebu og Sola flyplass, og ved kampene rundt Narvik. Det finnes fortsatt mange gjenværende fly av denne typen rundt om i verden, og på bunnen i Hartvigvannet ca. 35 kilometer utenfor Narvik by, ligger vraket av en JU 52 som landet der under slaget i Narvik i 1940.
Totalt elleve JU 52 landet på Hartvigvannet, og flesteparten sank der. Flere av flyene ble reddet under krigen og på 80-tallet, men fortsatt skal det ligge ytterligere to eller tre fly på bunnen.
Vraket av denne JU 52 hviler på en dybde av fire til åtte meter rett til høyre for hvor elven renner ned fra fjellene, rett under fjellveggen...Vraket ligger lett tilgjengelig i Hartvikvannet, ca 4 mil fra Narvik sentrum. Kjør til Vassdalen, ta til høyre ned Sørsideveien. Ca 200m etter at du har krysset broen over Vassdalselva hold til høyre ned mellom jordene på sørsiden av elven. Kjør så langt som bilen din kan ta deg.
Dykket:
Ta på deg utstyret og hopp ut i elven fra der du stoppet. La deg drive med elven ned til vannet. Når du kommer til vannet, hold til høyre over sandbanken til det brått blir dypere. Der burde du gå nesten rett på flyvraket. Etter dykket, gå over sandbanken og utløpet av elven og i land.
Flyet er ribbet for mye opp igjennom årene. La resten ligge i fred.
“Black Watch”
"Black Watch" ble bygget ved Aker Mekaniske Verksted i Oslo for A/S Ganger Rolf som var et underselskap til Fred Olsen Lines og hun ble overtatt av rederiet i desember 1939. Sammen med søsterskipet "Black Prince" skulle de to gå i passasjertrafikk mellom Kristiansand, Newcastle og Oslo. Krigen var brutt ut og skipet fikk kun noen få turer før rederiet besluttet å legge begge i opplag på grunn av meget høye krigsassuranseforsikring ved seilas på engelske havner. "Black Watch" var rederiets stolthet med sitt elegante og luksuriøse interiør og hun hadde lugarkapasitet til 246 passasjerer
«Black Watch» hadde norsk besetning frem til 1943, da mannskapet ble skiftet ut med tysk mannskap. I tysk tjeneste var skipet fram til tidlig i 1942 hovedkvarter for general Eduard Dietl og Gebirgkorps Norwegen. Skipet ble omdøpt til "Büffel", fikk påmalt alpejegernes "Edelweis" symbol fremme på overbygningen. Og hun ble stasjonert i Kåfjord i Finnmark. Tidlig i 1942 overtok Kriegsmarine "Black Watch" til bruk som depot- forlegnings- og rekreasjonsfartøy og plasserte skipet i Narvik. I desember samme år ble hun forflyttet til Hammerfest hvor hun lå til oktober 1944 i tjeneste som støtteskip for ubåtflåten. Ved den tyske evakueringen av Finnmark høsten 1944 ble hun i oktober seilt til fjorden Kilbotn, en side arm til Vågsfjorden ved Harstad.
Den 4. mai 1945 lå "Black Watch" fortøyd i Kilbotn 10 km sør for Harstad sammen med den tyske ubåten «U 711» og forsyningsskipet "Senja" og luftvernkrysseren "Thetis". "U 711" hadde nettopp ankommet og var fortøyd ved siden av "Black Watch" da 44 britiske TBF Avenger og F4F Wildcat-fly angrep kl. 1700 om ettermiddagen. Det var den britisk operasjon "Judgement" som ble iverksatt. I alt sju 250kg bomber fra de britiske flyene traff "Black Watch". To av bombene traff skroget ved bakre lasterom og skipet knakk i to og veltet til babord. Vraket av «Black Watch» ligger på en dybde av femten til femti meters dyp. I 1964 ble akterdelen av skroget til "Black Watch" fjernet av Høvding Skipsopphugging. Ikke langt unna "Black Watch" ligger vraket av den tyske ubåten «U 711». Den fikk ved angrepet trykkskader på skroget og mannskapet prøvde å sette den på land på andre siden av fjorden. De lyktes ikke og "U 711" sank midtfjords.
“Black Watch”
Fra senkingen av Black Watch – U-711 ved skutesiden
Belgica
Den norske barken Patria ble i 1896 kjøpt av løytnant Adrien de Gerlache de Gomery fra Belgia, og med sponsing fra Geographical Royal Society i Brussel ble det satt igang en ekspedisjon for å utforske polarområdene rundt Atarctis. En av de 19 besetningsmedlemmene var Roald Amundsen. Ekspedisjonen endte nesten i en katastrofe da de frøs fast i isen 10. Mars 1898. Etter en lang og hard vinter klarte de å frigjøre skipet etter å ha jobbet med en kanal gjennom isen ut til det åpne havet, og satte deretter kursen hjemover. Vitenskapelig sett var dette en suksessfull ekspedisjon, og man fikk kartlagt mye av kystlinjen i Antarktis.
I 1902 ble hun solgt til Philippe, hertugen av Orléans og brukt på ekspedisjoner til Arktis i 1905 og fra 1907 til 1909. I 1916 ble hun solgt og bygget om til passasjer- og lasteskip, og betjente Spitsbergen fra det norske fastlandet under navnet Isfjord. I 1918 ble hun solgt og igjen omdøpt til Belgica og ble omgjort til et fabrikkskip.
Da tyskerne invaderte Norge i April 1940, ble Belgica rekvirert av Britiske styrker , og ble lagt for anker i Brurvika utenfor Harstad og brukt som ammunisjonslekter. Mens hun lå for anker der lastet med ammunisjon, ble Harstad angrepet av tyske fly. Belgica ble skadet av bombene som ble sluppet over området, og selv om hun ikke ble truffet direkte, begynte hun å ta inn vann og sank noe senere. Belgica er idag dårlig forfatning, men vrakrestene er verdt et besøk. Vraket står på kjølen med slagside mot babord på en dybde tolv til tyve meter. Vraket er vanligvis merket med en bøye, og Brurvika kan lett nås fra land.
Advarsel:
Ikke rør innholdet i vrakene av Belgica eller Lekteren!
«Lekteren» ble lastet med samme typer ammunisjon som «Belgica», og senket litt lengre ut. Ammunisjonen er oppgitt å være blokker med sprengstoff i gnistfrie kobberbokser med skrulokk.
Det er blokker med guncotton - kruttbomull - som blir livsfarlige når de tørker. Da begynner de å "svette" nitritsyre, som er ekstremt berøringsfølsomt. Hvis en slik blokk for eksempel blir glemt i lasterommet på en bil, er den en vakker dag tørr nok.
Når bilen starter, er ristingen nok til at den går av.
“Veggen”
Rett over fjorden…
Foldvik Brygger