med ”de kjære Afdøde”. I tillegg til et stort likfølge var det samlet mange mennesker ute på kirkegården og i de åpne kirkevinduene. Sogneprest Bendeke holdt en passende gravtale for anledningen. Været var fint. Lensmann Ole Krog ledet likfølget tilbake til Fredriksminde. Der var det minnesamvær med vekselvis lærerike samtaler og koralmusikk. Det står at ettermiddagen ble tilbrakt ”under Hygge og Tilfredshet”. Lensmann Ole Krog holdt begravelse for foreldrene sine, broren sin og to søstre. Far til Gina døde som kjent på Flakstad i Lofoten. Det ble under gudstjenesten i Flakstad kirke holdt en sørgetale over sognepresten, men han ble gravlagt i Skudenes. Det må bety at han først ble lagt i familiegraven på Bokn, så i gravhuset på Falnes kirkegård før han til slutt ble flyttet i den nye fellesgraven i 1862. Dette virker veldig merkelig for oss i dag. Men det viser kanskje hvilken posisjon familien hadde i lokalsamfunnet.46 Mor til Gina hadde vært fadder for mange barn på Flakstad. På Karmøy fortsatte mor å knytte vennskapsbånd ved å stille opp som fadder. Det første fadderoppdraget hadde hun i mai 1849 da hun var fadder for sønnen til ekteparet Gabriel Pedersen og Anna Gurine Grønnemyr sammen med de nærmeste naboene. Anna Krog ble på denne måten inkludert i det gode naboskap blant husmennene under Falnes prestegård. Hun var fadder for to prestebarn i 1849 og 1852, og for sønnen til husmannen på Øygarden i 1851. I oktober året etter var Anna Krog fadder til Carl Fredrik. Han var et uekte barn. Når foreldrene ikke var gift, ble barnet kalt uekte. Dette varte til langt inn på 1900-tallet. Mor til barnet var pike Liva Nilsdatter fra Skudeneshavn og faren var handelsmann Carl Fredrik Sinding fra Sverige. Mor til Gina var fadder for barn fra alle samfunnslag både på Flakstad og på Karmøy. Dette viser noe av mor sitt menneskesyn, at hun gjorde ikke forskjell på folk. En gang i løpet av 1849 fikk morfar til Gina, Hans Brinchmann, avskjed som toller i Skudeneshavn. Morfar hadde da vært sjuk noen år og opplevd ”en Sløvhedstilstand tilligemed en Ligegyldighed for Alt, selv for sin Familie.”47 Denne tilstanden varte omtrent et halvt år før han igjen ble mer omgjengelig, aktiv og snakkesalig. Men tankegangen var ofte sløv og forvirret. Vi forstår av dette at han ikke var frisk nok til å fungere i jobben som toller. I august 1853, da Gina var over 6 år gammel, ble morfaren innlagt på Mentalen i Bergen. Han var da blitt så sjuk at han ikke kunne være heime lenger. Morfar ble innlagt på ”bedre forpleining” der det kostet 97 daler og 40 shilling i året.48 Det var tollbetjent Brygger som betalte for oppholdet til Hans Brinchmann. Sannsynligvis betalte han ikke av egen lomme men på vegne av familien Brinchmann. Morfar til Gina var innlagt på Mentalen til han døde i mars 1856. Han ble gravlagt i Bergen. Mormor
16