Page 1

Gina Krog FRA KARMテ郎

OPPVEKST OG BARNDOMSMINNER

18 4 8 - 1 8 5 5 Merete Sテクnsterud


Innhold Innhold.............................................................................................. 2 Forord................................................................................................ 3 Innledning.......................................................................................... 4 Født på Flakstad................................................................................ 5 Familien på Karmøy............................................................................ 8 7 år på Karmøy................................................................................ 13 Hendelser i lokalmiljøet.................................................................... 13 Hendelser i familien.......................................................................... 15 Barndomsminner.............................................................................. 20 Videre til Kristiania........................................................................... 22 Avslutning........................................................................................ 27 Familieopplysninger.......................................................................... 30 Kilder og litteratur............................................................................ 32 Noter............................................................................................... 34

2


Forord Stemmerettskomiteen, oppnevnt av regjeringen, løftet i 2013 fram fire kvinner som ble æret for sin innsats for kvinnestemmeretten og kvinnesaken. Gina Krog var en av disse. Komiteens målsetting var en feiring som ville skape engasjement og oppslutning om viktige sider ved vårt demokrati, som stemmerett, likestilling, representasjon og deltakelse. I Formannskapet i Karmøy ble det i august 2012 oppnevnt en Jubileumskomité for kvinners stemmerett 100 år og grunnloven 200 år som ledes av ordfører Aase Simonsen. Gina Krog bodde på Karmøy da hun var liten. Hun hadde sin familiebakgrunn fra Skudenes. Karmøy kommune ønsket å markere stemmerettsjubileet ved å skaffe mer kunnskap om Gina Krogs år her. Til prosjektet Gina Krog fra Karmøy fikk kommunen både statlig og fylkeskommunal støtte. Historiker Merete Sønsterud fra Sandnes ble engasjert til å gjøre dypdykk i arkivene. Hennes oppgave var å finne ut hvordan Gina hadde det på Karmøy, hvor hun bodde, hvem hun bodde sammen med og hva som hendte av små og store begivenheter i familien og lokalsamfunnet. Merete har gjort en fantastisk jobb og hun fant mye spennende. Tusen takk! En monolog om Gina er blitt produsert av skuespiller Nina Sele i samarbeid med regissør Nina Lill Veste. Nina skal turnere med monologen for Den kulturelle spaserstokken og Kulturskrinet i Karmøy høsten 2013. Jeg håper leserne blir inspirert.

Kopervik, september 2013

Prosjektleder Anine Kongshavn Karmøy kommune

Foto forsiden: Portrett av Gina Krog, 26 år. Fotograf C.C. Wischmann, ca. 1873, Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen, blds_04029

3


Innledning For hundre år siden fikk kvinnene i Norge stemmerett på samme vilkår som menn. Et enstemmig storting vedtok den 11. juni 1913 allmenn stemmerett for kvinner. Økonomiske kriterier begrenset ikke lenger stemmeretten til kvinnene. Mennene fikk tilsvarende allmenn stemmerett i 1898. Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen er utnevnt som ”de fire store” kvinnesakspionerene.1 Dette er kvinner som gjorde en viktig innsats for kvinnesaken og kvinnestemmeretten. Her handler det om Gina Krog som bodde på Karmøy da hun var lita jente. Karmøy kommune ønsker å markere Stemmerettsjubileet med å skaffe seg kunnskap om Gina Krogs barndom i Skudenes. Er det mulig å lokalisere hvilket hus hun bodde i og finne ut noe om hvordan hun hadde det? Var det forhold i hennes barndom på Karmøy som kan være med å forklare det engasjementet hun hadde for kvinnesaken, eller menneskerettsaken, som hun kalte den? Da Gina ble spurt hvordan hun hadde blitt kvinnesakskvinne, svarte hun at hun var født kvinnesakskvinne.2 Gina svarte også at moren hennes var feminist. Historien om Gina på Karmøy tar utgangspunkt i det Gina selv har fortalt. I forbindelse med at hun hadde vært redaktør for kvinnesaksbladet Nylænde i 25 år, ble hun intervjuet i Nylænde og i Aftenposten. Fortellingen er i tillegg basert på opplysninger hentet fra primære og sekundære kilder som kirkebøker, folketellinger, auksjonsprotokoller, skifteprotokoller, genealogiske samlinger, bygdebøker etc. Vi skal til Karmøy i perioden 1848 – 1855, men først må vi en liten tur til Lofoten. Reisen avsluttes i Kristiania.

4


Født på Flakstad Gina ble født på Flakstad i Lofoten og ikke på Karmøy:

Forresten var det ikke paa den øya jeg blev født, men paa en anden endnu vildere tilhavs, Flakstad i Lofoten. Der utimotVærøy og Røst, – peker paa Norges kart var det jeg saa lyset, meget lys, sommersolhverv der nord. 3 Det var midnattssol i Lofoten da Gina ble født den 20. juni 1847. Hun fikk det lange navnet Jørgine Anna Sverdrup Krog. Til daglig ble hun kalt Gina. Foreldrene hennes var sogneprest Jørgen Sverdrup Krog og fru Ingeborg Anna Dass Krog. Gina ble født inn i en liten familie i stor sorg. Hun ble født uten far. Sogneprest Krog døde den 30. januar 1847, nesten fem måneder før Gina ble født. Mor til Gina hadde denne kunngjøringen i Morgenbladet:

Dødsfald At det var Guds faderlige Villie, den 30te f.M at kalde fra mig min dyrebare, trofaste Mand Jørgen Sverdrup Krog, Sognepræst til Flakstad og Moskenæs, i hans Alders 42de og vort Ægteskabs 7de Aar, blev det min tunge Lod herved at bringe til Slæktningers og venners Kundskab. Under sin sy dom, der naade henved 7 uger, var han saa elskelig som alltid, stærk i Tro og Hengivenhed, og fuld af kjærlig Omsorg for Sine. Af vore 3 Børn har 1 modtaget ham i Saligheden. Flakstad Præstegaard, den 11te Febr. 1847 Anna Krog født Brinchman 4

Her får vi inntrykk av at far til Gina var en dyrebar og trofast mann, han var en elskelig person og full av kjærlig omsorg for sine. På den tiden var det ikke uvanlig med fornuftsekteskap eller arrangerte ekteskap. Ekteskap måtte som regel skje innen samme stand, og ektefelle ble ofte valgt av økonomiske årsaker. Mor sine minneord tyder på at dette hadde vært et lykkelig ekteskap.

5


Kunngjøringen forteller oss at foreldrene til Gina hadde mistet et barn: ”Af vore 3 børn har 1 modtaget ham i Saligheten”. I 1843 fikk ekteparet en gutt som døde fire uker gammel av en barnesjukdom.5 De andre barna var Valentine Fredrikke Amanda født i 1841 og Fredrik Arentz født i 1844. Gina var det fjerde barnet til ekteparet Krog. Gina ble døpt den 24. juli 1847. Hennes faddere var distriktslege Johan C. Torgersen, sogneprest Johan Gløersen, fru Lovise E. Torgersen, jomfru Drude C. Daae og fru Charlotte C. Gløersen.6 Vi ser at Gina hadde tre kvinnelige faddere. Kvinnetittelen forteller om stand og sivil status. Ei gift kvinne fra embetsstanden hadde tittelen fru og ei ugift frøken. Ei gift kvinne fra borgerstanden ble titulert madam og ei ugift jomfru. Ei gift kvinne fra allmuen var kone og ei ugift var pike. Ginas faddere var alle fra embets- og borgerstanden. Sommeren 1947 var Anna Krog 34 år og satt som presteenke med tre små barn. Når en prest døde, mistet kona både forsørgeren og bostedet. Ei presteenke hadde rett til å bo ett år på prestegården, deretter måtte hun flytte ut. Dette året ble kalt for nådens år. Anna Krog ble ikke stående på bar bakke økonomisk sett, for presteembetet hadde en egen ordning med enkepensjon. I tillegg fikk hun god hjelp av den nye presten:7 Presten som overtok embetet i Flakstad, den 41 år gamle ungkaren Rynning, hjalp Anna Krog slik at hun fikk refundert utgiftene som ektemannen hennes hadde hatt med å bygge ny prestegård på Flakstad. Han prøvde i tillegg å øke den årlige pensjonen fra 40 til 50 daler. Dette fikk han ikke gehør for hos myndighetene, men lovte å betale henne differansen på 10 daler så lenge han hadde embetet i Flakstad. Rynning var sogneprest i Flakstad fram til 1867. Da Anna Krog reiste fra Flakstad hadde hun en årlig enkepensjon på til sammen 50 daler pluss inntekter fra Napp, det lokale presteenkesetet. Den økonomiske situasjonen til Anna Krog skal ha vært relativt god etter datidens forhold.8 På bakgrunn av disse opplysningene har vi ikke dekning for å tro at hun reiste til Karmøy for å bli forsørget av mannens familie. Anna Krog var lenger på Flakstad enn nådens år. Heldigvis slapp hun å reise midt på vinteren. Hun var fadder for flere barn i Flakstad utover i 1848, siste gang den 2. juli.9 Mor til Gina må ha reist fra Flakstad etter denne dåpen i juli 1848, det vil si at Gina var blitt over ett år gammel:

Jeg var jo desværre bare et aar gammel da jeg reiste der nordenfra, saa Du kan ikke forlange jeg skal huske noget. Men efter min mors fortællinger stod det som et eventyr i sindet... 10

6


Portrett av Gina Krog som barn. Maleri av Matthias Stoltenberg. Foto: Norsk Portrettarkiv, Riksantikvaren

Det var vanlig på denne tiden at embetsfolk hadde barnepiker og andre tjenestefolk, og det er svært sannsynlig at mor til Gina hadde med seg hjelp på den lange reisen fra Flakstad til Karmøy i 1848. Vanlige folk som flyttet fra ett fattigdistrikt til ett annet var pliktig å oppgi flytting til presten. Presten skrev attest og førte opplysningene om inn- og utflytting i kirkeboken. Embetsfolk hadde ikke samme melde- og registreringsplikt. Den 2. august 1848 reiste to unge jenter fra Flakstad til Skudenes på Karmøy.11 Det var Anna Agathe Johanne Christiansdatter på 17 år og Maren Johanne Johnsdatter på 24,5 år. Ved hjelp av tjenestejentene kan vi tidfeste reisen fra Flakstad til Karmøy. Anna Krog reiste til Karmøy den 2. august 1848. Jentene flyttet etter hvert videre til Kristiania. Maren Johanne reiste til Kristiania i august 1855. Hun giftet seg fire år senere med tjener Ole Pettersen fra Sørum.12 Kort tid etter bryllupet fødte hun en gutt, Petter, og fikk med to års mellomrom Johan og Edvard.13 Den yngste tjenestejenta, som forkortet navnet sitt til Agathe, var husholderske hos lensmann Ole Krog i Skudenes i 1865.14 En eller annen gang etter dette har hun reist til Kristiania.15 Som gammel dame bodde hun i pastor Gustav Jensens gamlehjem i hovedstaden, og da hun døde i 1905 var Gina og broren, Fredrik Arentz Krog, hennes nærmeste pårørende.16

7


Familien på Karmøy Anna Krog reiste med barna sine og de to tjenestejentene Maren Johanne og Agathe. Barna var ett, fire og sju år. Det er ikke kjent hvordan de reiste fra Lofoten til Karmøy, men vi kan tenke oss at de reiste med postdampskipene ”Prinds Gustav” og ”Constitutionen” på deler av strekningen. Uansett reisemåte så var det ei lang og tidkrevende reise. Men hvorfor valgte Anna Krog å reise til Karmøy? Det var der hun hadde familie, slekt og venner. Det var der hun hadde bodd før hun og ektemannen flyttet opp til Flakstad i 1841. Anna Krog var datter av overtollbetjent i Skudeneshavn, Hans Brinchmann og Alette Marie Dass Brinchmann. Hans Brinchmann var født i Røros og hadde militær yrkesbakgrunn. Familien Brinchmann kom til Skudeneshavn i 1836 og etablerte seg som en mektig familie i lokalmiljøet. Den ene av to lukkete stoler i gamle Falnes kirke ble nemlig kalt for ”Brinchmannsstolen”.17 Mormor til Gina hadde brakt rikdom inn i familien. Alette Marie Dass Brinchmann var født på Nesna i Nordland fylke og var datter av handelsmann og jekteskipper Anders Dass.18 Anders Dass hadde bygget opp handelshuset Strand på Nesna.19 Alette Marie overtok handelshuset i 1821, men det var ektemannen hennes som rådde over arven. Gifte kvinner var umyndige fram til 1888 da vi fikk en ny lov som ga at gifte kvinner råderett over egen inntekt og medbestemmelse over fellesboet.20 Gina Krog var med og kjempet fram denne likestillingsreformen, men hun ville loven skulle gått enda lenger og gitt kvinnene rett til særeie. Etter få år solgte Brinchmann handelshuset på Strand til Hans Abraham Meyer for 36 000 daler. Salget er kommentert på følgende måte: ”En stor del av den verdiskapning som hadde skjedd på Strand, gikk således rett i lommen på en toller i Skudenes.”21 Morfaren til Gina forvaltet kanskje ikke pengene bare på en god måte, for det står om Hans Brinchmann at han hadde vært ”temmelig hengiven til Spiritus”.22 Familien Brinchmann bodde i tollvesenets bolig i Søragadå 19. I Skudeneshavn bodde også ei søster og ei tante til Anna Krog. Søstera hette Johanne Andrea. Hun var 30 år, ugift og bodde sammen med foreldrene. Det var vanlig at ugifte kvinner fra embetsstanden ble forsørget av familien og bodde hos foreldrene eller andre familiemedlemmer. I 1865 bodde hun og moren på Kallestein under Falnes prestegård. Sammen med ei ung tjenestejente utgjorde de en egen husholdning i huset. Johanne Andrea døde i 1886, 67 år gammel, etter å ha vært sjuk i lengre tid. Skiftet etter Johanne Andrea viser at arvingene fikk kr 631,61 til fordeling.23 Av dette arvet Gina kr 101.24 Familien Brinchmann hadde ei

8


Falnes prestegård Foto: Mælandsgården

datter som døde flere år før Gina kom til Karmøy. Lovise Christine er gravlagt på den gamle kirkegården på Alveberg.25 Tante til Anna Krog i Skudeneshavn hette Anna Malena og var gift med tollrorskar Mons Andreassen. Hun var søster til Hans Brinchmann og kom til Skudeneshavn samme år som hans familie.26 Anna Krog hadde foreldrene sine, søsteren og ei tante boende i Skudeneshavn da hun kom tilbake til Karmøy. I tillegg bodde mannens familie i Skudenes, nærmere bestemt på området som tilhørte Falnes prestegård. Svigerfamilien til Anna Krog var en kjent familie i lokalsamfunnet. Krogene hadde hatt presteembetet i Skudenes i 88 år. Fredrik Arentz Krog var prest i 43 år fra 1802 til 1845, og far hans, Truls Christian Krog, var prest der i 45 år fra 1757 til 1802. Farmor til Gina, Valentine Birgitte Marie Lasson Krog, var født i København der faren hennes var kontrollør ved ”Skuespillet”.27 Fredrik Arentz Krog døde i 1845 og sønnen hans, det vil si far til Gina, søkte om å overta presteembetet i Skudenes.28 Han hadde vært hjelpeprest i Skudenes i sju år før han ble sogneprest i Flakstad. Gina sin far, farfar, oldefar og tippoldefar var prester alle mann. Bortsett fra tippoldefaren hadde samtlige hatt prestetjeneste i Skudenes prestegjeld på Karmøy.

9


Tante Lovise Christine Brinchmanns grav på gamle Alveberg kirkegård i Falnes sokn. Hun døde i 1842, bare 15 år gammel. Foto: Ørjan B. Iversen

Fredrik Arentz og Valentine Birgitte Marie hadde 11 barn som levde opp. Flere av barna bodde i Skudenes. Sønnen Ole Krog var lensmann i Skudenes fra 1846 til 1880, med et avbrudd på noen få år på slutten av 1850-tallet da han var undertollbetjent i Halden.29 Før oppholdet i Halden, søkte han om å bli bestyrer for bypostkontoret i Kristiania.30 I søknaden viser han til at han har to aldrende søstre, svake på ånd og legeme, som han måtte forsvare og forsørge, han hadde flere trengende familiemedlemmer som han hjalp etter evne og han hadde ei ”uformuende” svigerinne i Kristiania med to barn som trengte hans hjelp. Han hadde attester på at han hadde en oppofrende kjærlighet overfor sine to svake søstre og hadde vært en makeløs sønn for sin sengeliggende mor. Han søkte seg til Kristiania året etter at Gina og familien flyttet fra Karmøy, så det er tydelig at onkelen ønsket å flytte dit han også. Han fikk ikke stillingen han søkte på i hovedstaden. De to søstrene til lensmannen var Helene Sofie og Tina. Begge levde som ugifte og døde på Falnes. Helene Sofie døde i 1862 og Tina i 1890. Ei tredje søster, Fredrikke, bodde i Skudeneshavn. Hun var gift med landhandler Johan Conrad Hemsen, seinere ordfører i Skudenes. Hvor bodde Gina på Karmøy? Bodde hun i Skudeneshavn i sammen med mormor og morfar, eller bodde hun på Falnes der farmor bodde?

10


Farfar Fredrik Arentz Krog (1769-1845). Født i Skudenes, sogneprest og prost her i over 40 år. Foto: Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren

Onkel Ole Borch Schouboe Krog (1812-1880). Født i Skudenes og lensmann her i flere tiår. Han bodde på Fredriksminde. Foto: Karmøy lensmannsdistrikt

11


Lensmannsgården, også kalt Fredriksminde. Gina hadde gode barndomsminner fra onkelens hage på Fredriksminde. Den var lun og god å komme inn i når vinden sto på. Foto: Karmøy lensmansdistrikt

12


7 år på Karmøy Anna Krog kom med barna sine til Karmøy i 1848 og bosatte seg i nabolaget tilhørende Falnes Prestegård. Vi klarer ikke lokalisere nøyaktig hvor familien bodde den første tiden. Vi veit at den eine tjenestejenta flyttet inn på Øygarden og at Gina bodde på Grønnemyr da hun ble vaksinert den 6. august 1852. Etter ei stund flyttet de inn hos lensmann Ole Krog på Fredriksminde. Gina fortalte dette om hvor hun bodde på Karmøy:

Min onkels have hadde vi like ved, han hadde bygget op høie graastensmurer mot veiret og faat trær til at voxe indenfor. ”Fredriksminde” blev hele bygdens stolthet, og der bodde riddersmanden lensmand Ole Krog, som vi var svært gla i. (...) Senere bodde vi alle paa Fredriksminde (...) 31 Fredriksminde var en eiendom på Falnes prestegård i Skudenes. I mange år var dette boligen til lensmannen i Skudenes, først Ole Krog og seinere Aasmund Vinje og Torkell Vinje. Fredriksminde, som Gina bodde i, brant ned til grunnen i 1931. Nabolaget til Gina på Falnes prestegård besto av til sammen 17 husholdninger og 100 personer.32 Disse husholdningene ble styrt av presten, lensmannen, tre husmenn med jord, ti husmenn uten jord, en føderådsmann og en dagarbeider. Sju kvinner og fire menn hadde tjeneste her. Det var mange barn i nabolaget til Gina, ja så mange som 16 gutter og 24 jenter var under 15 år. Dette var barn som Gina og søsknene kan ha lekt med. Prestebarna fikk de sjølsagt lov å leke med, men det er ikke sikkert de fikk lov å leke med barna på husmannsplassene. Hendelser i lokalmiljøet Gina bodde på Karmøy i ei tid med oppgang og optimistiske framtidsutsikter. Det gode sildefisket førte til at 1800-tallet fram til ca. 1860 var en lang vekstperiode for Karmøy. De gode tidene i fisket hadde positive ringvirkninger for lokalsamfunnet og mange folk flyttet til Karmøy.33 Kvinnene var en viktig ressurs sildenæringen, for eksempel som ganejenter i salteriarbeidet.34 Alle stedene som tilhørte Skudenes prestegjeld hadde sterk tilknytting til fisket. I Skudeneshavn var det stor aktivitet knyttet til fisket, både innen handel og skipsfart. Skudeneshavn søkte om bystatus flere ganger, også mens Gina var på Karmøy, og fikk status som ladested i 1857.35 Det vil i praksis si at Skudeneshavn ble by.

13


Oversiktsbilde av Falnes i Skudenes med lensmanngården / Fredriksminde, prestegården, skolen og kirken. Foto: Mælandsgården

Året etter at Gina kom til Skudenes var det kolerautbrudd på Karmøy.36 I løpet av godt og vel to uker i mars 1849 døde det seks personer av kolera i Skudenes prestegjeldet. Gina og hennes familie ble riktignok ikke direkte berørt av dette. De som døde av den smittsomme sjukdommen var verken i slekt med Gina eller bodde i nærheten, men vi kan lett forestille oss at kolerautbruddet skapte stor frykt både i familien, i nabolaget, ja i hele prestegjeldet. I 1851 skjedde det noe som berørte alle innbyggerne i Skudenes. Menigheten fikk ny kirke. Gamle Falnes kirke ble revet, og ny kirke ble innviet i oktober 1851.37 Falnes nye kirke ble plassert på den nye kirkegården som var blitt innviet i 1846. Gina fortalte at familien Krog hadde et helt galleri for seg sjøl i Falnes kirke.38 Gina var bare fire år, men fikk nok med seg mye av det som skjedde av liv og røre i forbindelse med kirkebyggingen. Kanskje hun også fikk med seg diskusjonen rundt det nye prinsippet for fordeling av kirkebenkene og dermed ny sosial rangering i bygda?39 De som hadde gitt mest penger til den nye kirken, ble belønnet med de beste kirkebenkene. De beste kirkebenkene var lengst framme.

14


Kirken var for alle innbyggerne og mye av det som skjedde der var obligatoriske handlinger. Alle måtte døpe barna, alle måtte konfirmere seg og så videre. Det var mennene som bestemte, og det var mennene som utførte de kirkelige handlingene. I Norge fikk vi den første kvinnelige presten så seint som i 1961. Men kvinnene hadde en annen mulighet for å ”tale i forsamlingen” i Skudenes på midten av 1800-tallet. Skudeneshavn hadde fått sin første kvinneforening i 1845. Kristine Korneliussen var leder og ”prædiket og profeterte” i følge Gina.40 Gina kunne huske henne som et fint, vakkert og stillferdig menneske. Hun skal ha sagt om Gina at ”der hviler en særegen Guds naade over dette barn”. Dette skal hun ha sagt for å trøste mor til Gina. Madam Korneliussen mente visst at de som ikke hadde en far på jorden tok Vårherre seg spesielt av. Hendelser i familien Familien Krog opplevde en tragedie omtrent samtidig med at Gina kom til Karmøy. Faster til Gina, madam Fredrikke Hemsen, døde 27. august 1848. Hun døde ”uforløst paa barselseng”.41 Det betyr at hun døde i forbindelse med en barnefødsel. Det oppsto en alvorlig komplikasjon, barnet ble sittende fast og både moren og det ufødte barnet døde. I løpet av de sju årene Gina var på Karmøy, døde det ikke mindre enn 15 kvinner i Skudenes prestegjeld i på grunn av barnefødsel. Noen døde som Fredrikke, ”uforløst”, mens andre døde timer eller dager etter fødselen. Det kunne rett og slett være livsfarlig for ei kvinne å få barn, ja det var risikabelt å gifte seg og stifte egen familie. Gina giftet seg aldri, kanskje hun ikke torde? Begravelsen til faster Fredrikke var den 1. september 1848, men hun ble ikke gravlagt den dagen. To dager før begravelsen sendte nemlig enkefru Krog en søknad om å få tillatelse til å flytte familiegraven, en murt begravelseskjeller, fra Bokn til Falnes.42 Familien ønsket å sette opp et begravelseshus i et hjørne av den nye kirkegården på Falnes. Det virker veldig rart at familien Krog hadde ei familiegrav på Bokn. Men det har nok sammenheng med at Truls Christian Krog, oldefar til Gina, eide Bokn kirke i mange år.43 Mange norske kirker var i privat eie på 1700 – 1800-tallet. I tillegg var Sæbø på Bokn fra gammel tid presteenkesete for Skudenes prestegjeld.44 Bokn tilhørte Skudenes prestegjeld fram til 31. mai 1848. Bokn ble da overført til Tysvær prestegjeld og familien Krog mistet dermed den formelle tilknyttingen til gravstedet på Bokn. Krog-familien fikk bygge begravelseshus på Falnes kirkegård. Mange år seinere, i mai 1862, var det en sjelden høytidelighet på Skudenes.45 De jordiske levningene etter Ginas far, farmor, farfar og tante Fredrikke ble flyttet fra gravhuset og lagt ned i ei fellesgrav sammen med nylig avdøde tante Helene Sofie Krog. Mange mennesker var til stede for å ta farvel

15


med ”de kjære Afdøde”. I tillegg til et stort likfølge var det samlet mange mennesker ute på kirkegården og i de åpne kirkevinduene. Sogneprest Bendeke holdt en passende gravtale for anledningen. Været var fint. Lensmann Ole Krog ledet likfølget tilbake til Fredriksminde. Der var det minnesamvær med vekselvis lærerike samtaler og koralmusikk. Det står at ettermiddagen ble tilbrakt ”under Hygge og Tilfredshet”. Lensmann Ole Krog holdt begravelse for foreldrene sine, broren sin og to søstre. Far til Gina døde som kjent på Flakstad i Lofoten. Det ble under gudstjenesten i Flakstad kirke holdt en sørgetale over sognepresten, men han ble gravlagt i Skudenes. Det må bety at han først ble lagt i familiegraven på Bokn, så i gravhuset på Falnes kirkegård før han til slutt ble flyttet i den nye fellesgraven i 1862. Dette virker veldig merkelig for oss i dag. Men det viser kanskje hvilken posisjon familien hadde i lokalsamfunnet.46 Mor til Gina hadde vært fadder for mange barn på Flakstad. På Karmøy fortsatte mor å knytte vennskapsbånd ved å stille opp som fadder. Det første fadderoppdraget hadde hun i mai 1849 da hun var fadder for sønnen til ekteparet Gabriel Pedersen og Anna Gurine Grønnemyr sammen med de nærmeste naboene. Anna Krog ble på denne måten inkludert i det gode naboskap blant husmennene under Falnes prestegård. Hun var fadder for to prestebarn i 1849 og 1852, og for sønnen til husmannen på Øygarden i 1851. I oktober året etter var Anna Krog fadder til Carl Fredrik. Han var et uekte barn. Når foreldrene ikke var gift, ble barnet kalt uekte. Dette varte til langt inn på 1900-tallet. Mor til barnet var pike Liva Nilsdatter fra Skudeneshavn og faren var handelsmann Carl Fredrik Sinding fra Sverige. Mor til Gina var fadder for barn fra alle samfunnslag både på Flakstad og på Karmøy. Dette viser noe av mor sitt menneskesyn, at hun gjorde ikke forskjell på folk. En gang i løpet av 1849 fikk morfar til Gina, Hans Brinchmann, avskjed som toller i Skudeneshavn. Morfar hadde da vært sjuk noen år og opplevd ”en Sløvhedstilstand tilligemed en Ligegyldighed for Alt, selv for sin Familie.”47 Denne tilstanden varte omtrent et halvt år før han igjen ble mer omgjengelig, aktiv og snakkesalig. Men tankegangen var ofte sløv og forvirret. Vi forstår av dette at han ikke var frisk nok til å fungere i jobben som toller. I august 1853, da Gina var over 6 år gammel, ble morfaren innlagt på Mentalen i Bergen. Han var da blitt så sjuk at han ikke kunne være heime lenger. Morfar ble innlagt på ”bedre forpleining” der det kostet 97 daler og 40 shilling i året.48 Det var tollbetjent Brygger som betalte for oppholdet til Hans Brinchmann. Sannsynligvis betalte han ikke av egen lomme men på vegne av familien Brinchmann. Morfar til Gina var innlagt på Mentalen til han døde i mars 1856. Han ble gravlagt i Bergen. Mormor

16


Falnes kirke i dag. Kirken er fra 1851 og ble bygget da Gina bodde her. Foto: Ørjan B. Iversen

til Gina levde som enke i 18 år. I 1865 bodde hun som tidligere nevnt hos ei husmannsenke på Kallestein. Hun døde i 1874 som gammel dame på 83,5 år. Det var gått nesten 50 år siden farsarven i Nordland ble solgt, og hvor mye som var igjen av formuen veit vi ikke. Da hun døde, oppholdt hun seg på Øygarden. Mormor til Gina ble født inn i en rik handelsfamilie og døde på en husmannsplass.

17


Farmor Valentine Lasson Krog (1775-1852). Født i København,fødte 12 barn hvorav 11 av dem i Skudenes. Foto: Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren

Den 7. juli 1852, døde farmor til Gina. Valentine Birgitte Marie Lasson Krag hadde da vært sengeliggende i 11 år, det vil si siden 1841. Det var det året det brant på Falnes prestegård.49 Prestekontoret med alle kirkebøkene brant opp. Presten var den som hadde oversikten over de viktige hendelsene i folks liv, fra fødsel til grav. Kanskje påkjenningen, skammen, etter brannen gjorde at farmor aldri ble helt seg sjøl igjen? Fire år etter brannen døde sogneprest Fredrik Arentz Krog og farmor til Gina ble enke. I forbindelse med at ny prest skulle overta prestegården ble bygningene gjennomgått og taksert. Det viste seg at mange av byggene var dårlig vedlikeholdte og farmor måtte betale åbot, erstatning, til den nye presten. For å få råd til dette ble det holdt auksjon over mange av hennes personlige eiendeler. Farmor til Gina hadde opplevd store påkjenninger i livet, opplevd tap av egen helse og mistet fire av barna: Helene, døde som barn. Hans Benedikt døde 25 år gammel i Trondheim. Far til Gina døde 42 år gammel i Flakstad og Fredrikke døde 30 år gammel i Skudeneshavn. Den 29. september 1852 ble det holdt dødsboauksjon på Fredriksminde.50 Mange familiemedlemmer, naboer og andre var samlet denne dagen. Det var vanlig at det ble holdt dødsboauksjon i heimen til avdøde og midlene som kom inn på auksjonen ble, etter fratrekk for eventuell gjeld, fordelt på arvingene. Dette var en stor auksjon i forhold til mange andre auksjoner på samme tid i Skudenes. Farmor til Gina etterlot seg en mengde gjenstander, både hverdagsting og fine, dyre sølvting. Mange av Ginas slektninger var blant kjøperne: mor til Gina, mormor, faster Tina Krog, faster Helene Krog og ikke minst onkel Ole Krog. Lensmann Ole Krog var uten tvil den største kjøperen på auksjonen, både i antall kjøpte gjenstander og i verdien på gjenstandene. Han kjøpte den dyreste gjenstanden, ei sølvkanne til 20 daler. Han kjøpte også en sofa til 10 daler. Han kjøpte madrasser, dyner/bolster, hodeputer, håndklær og bordduker. Han kjøpte fløtemugge, sukkerskål, suppeøse, seks skjeer og mye mer. Mor til Gina kjøpte blant annet ei sølvkrone med tilbehør til 10 daler, putevar og kobberkjel. Tante Tina kjøpte bolster og bordduk. Tante Helene kjøpte en madrass. Mormor til Gina kjøpte ei hodepute, seks skjeer og seks teskjeer. Mange i nabolaget

18


Slede trolig eiet av Fredrik Arentz Krog. Nå i Mælandsgårdens eie. Foto: Ørjan B. Iversen

møtte opp på Fredriksminde og kjøpte seg ”minner” fra prostinde Krog. Blant kjøperne var det bønder fra nabobygdene, husmenn i nabolaget, fyrmester Nilsen, baker Andersen, ordfører Kjeldsen og Johne Dyrland, han som reddet Tina fra prestegårdbrannen i 1841.51 Det er ikke usannsynlig at Gina og familien flyttet inn på Fredriksminde først etter at farmor sine eiendeler var solgt ut og fordelt på de nye eierne. I juni 1854 fylte Gina sju år og var stor nok til å begynne på skolen. Skudenes fikk fastskole etter 1850.52 Men det spørs om Gina gikk på denne skolen. Det var nemlig ikke vanlig at barn fra embetsstanden gikk på allmueskolen. Gina fortalte heller ikke om noen skolegang på Skudenes, men bare om den i Kristiania. Sannsynligvis fikk Gina, søsteren og broren undervisning av en huslærer. Huslæreren kan ha vært morbror Michael Brinchmann som bodde i området samtidig med Gina og betalte skoleskatt.53 Mor til Gina, farmor til Gina og lensmann Ole Krog betalte for øvrig det samme beløpet i skoleskatt, rundt en daler per år. Hans Brinchmann betalte halvparten, og den største skatteyteren, David Tørresen i Skudeneshavn, betalte 12 ganger så mye.

19


Vikevågen med Falnes kirke i bakgrunnen. Foto: Mælandsgården

Barndomsminner Gina hadde mange barndomsminner fra oppveksten på Karmøy. Gina likte seg ute i naturen på Skudenes:

Ja der paa Skudesnæs var det jeg kom til bevisshet om at jeg existerte, sammen med markerne, stenene og haugene og en lang vik av sjøen som strakte sig ind. Havet var stort, og himlen var stor. Men Gud var endda meget større. Og allikevel talte han saa sagte, at jeg maatte sitte ganske stille og lytte.54 Gina lekte sammen med sine søsken ute i naturen, men hun likte også å sitte i ro for seg sjøl. Søsteren og broren spøkte og lo når hun satt aleine og lekte med steiner, de mente at hun kom til å bli mineralog en dag. Gina var glad i steinene, men mest tenkte hun på ”hvor underlig det var at være til”. Gina likte godt de små dalene mellom steinene, det var som små barneparadiser med deilig gras og lyng og pors og bitte små eiketrær.

20


Da Gina ble intervjuet i 1912 var hun var 65 år gammel og husket våren fra barndommen på Karmøy: ”Aa vaaren paa vestlandet. Du det var noget andet!” I tillegg til naturen hadde Gina gode barndomsminner fra onkels hage på Fredriksminde. Den var lun og god å komme inn i når vinden sto på. Gina kunne huske at blomstene luktet godt i hagen, og hun husket at stæren kom i store flokker og slo seg ned der. Det var lensmannsarrest på Fredriksminde, og Gina ble godt kjent med de to arrestantene som var der. Arrestantene hette Hans og Elias.55 Begge ble ”særdeles” godt behandlet av onkelen til Gina. Han tok ”æresord” av Hans og Elias på at de ikke skulle rømme. Dermed fikk de lov å være ute om dagen, mens det var lyst, og de rømte ikke. Gina og søsknene ”stjal” seg inn i arresten, og Hans og Elias var så glad for besøk. Det hendte at de sang for barna. Hans laget ei vogn til Gina som hun aldri glemte: ”Hans var min første kjærlighet”. Elias ble seinere tatt som mordbrenner og sendt til Akershus med dampskipet. Der kom han i snakk med andre passasjerer og fikk sendt en hilsen til Anna Krog og barna. Han takket for at ”den lykkeligste tid i hans liv var den paa Fredriksminde, og aldrig skulde han glemme det”. Det hadde gjort usigelig godt at barna hadde vært glad i han, fortalte han. Lensmannens gode behandling av arrestantene vitner om et positivt menneskesyn, og barna til Anna Krog gjorde tydeligvis heller ikke forskjell på folk. Gina fortalte også om en episode fra barndommen som kan ha vært fra da hun bodde på Karmøy:

Jeg har altid, saa langt tilbage jeg kan huske, været optaget av Kvindesagsideer,” fortalte Gina Krog.“Selv som barn var jeg det, naturligvis mere og mindre bevidst. Her er et lidet exempel. Jeg husker, det var en Gut, som bestandig vilde trætte med mig, og som jeg ofte var overlegen i Debatten. Det var en stor, sterk Gut, og en Dag sagde han: Kjend paa Musklerne mine. Jeg er sterk jeg og kan jule dig op”. “Ja, Bjørnen er ogsaa sterk” svarede jeg og fandt selv mit Svar knusende. Men han opfattede aldeles ikke spydigheden, men straalede og svarede: “Ja, Bjørnen er sterk, og det er jeg ogsaa.” 56

21


Gina Krog. Foto: Hansen & Weller, ikke datert. Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen

Videre til Kristiania Anna Krog tok med seg de tre barna sine og reiste til Kristiania i 1855. Barna var nå blitt åtte, 11 og 14 år. Framtidsutsiktene for barna var bedre i Kristiania enn på Karmøy. Særlig viktig var det at gutten skulle få utdannelse. På den tiden kunne ikke jenter ta høyere utdannelse. Den første kvinnelige studenten i Norge var Cecilie Thoresen som ble immatrikulert høsten 1882. Anna Krog flyttet inn hos fru Holmboe i Pilestredet.57 Fru Holmboe kan ha vært presteenke Marie Gustava Holmboe som var blitt enke i 1841. Mange presteenker flyttet til Kristiania for å gi barna sine en best mulig framtid og for å spe på enkepensjonen. Mor til Gina flyttet etter hvert til Kristian Augusts gate der hun leide ut rom i leiligheten sin. I 1865 hadde hun seks unge losjerende boende hos seg. I naboleiligheten bodde presteenka Dorothea Krogh (med h). Moren hennes hadde vokst opp som fosterbarn på Strand i Nesna hos foreldrene til Ginas mormor.58 Dorothea bodde sammen med sin niese Maren Johanne Meyer. Faren hennes var Hans Abraham Meyer, han som kjøpte handelshuset Strand i 1825. Anna Krog flyttet til Kristiania til et nettverk av presteenker og bekjente.

22


Broren Fredrik Arentz Krog (1844-1923) 22 år. Utdannet jurist. Ginas trofaste støtte gjennom hele livet. Foto: Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen

Etter noen måneder i Kristiania ble den lille familien Krog på ny rammet av en stor tragedie. Storesøster Fredrikke på 14 år døde av skarlagensfeber og lungebetennelse. Hun døde 24. januar 1856 og ble gravlagt den 30. januar, på dagen ni år etter at faren døde på Flakstad i Lofoten. Her er Ginas ord om det å miste søsteren:

Jeg var otte aar gammel da vi flyttet til Kristiania. Den første tid var saa sørgelig. Min søster døde. (...) hun var den ældste, 14, 15 aar, et begavet og straalende lite menneske. Saa var det min mor og min bror og jeg igjen.59

23


Gina hadde også gode barndomsminner fra hovedstaden. Gina forteller at de bodde i Pilestredet og hadde liten hage bak huset. Der lekte de at de ”gik paa Italiens landeveie og ventet paa at røverne skulde komme frem bak buskene”.60 Hagen var liten, men i leken ble den stor. Gina hadde følgende visjon: ”I min fremtidsstat skal hvert barn ha en have eller en plet på jord hvor de til daglig kan tumle sig.” I Kristiania gikk Gina på Fru Autenrieths Pikeskole:

Det gik let paa skolen, og jeg fik tid til at læse og tænke og høre og se mig om. Og da gik det op for mig hvordan kvinder blev betragtet i verden, og hvordan de ofte blev behandlet fik jeg ogsaa en anelse om – skjønt der laa et tykt dække over. Gina ble såret og opprørt da det gikk opp for henne hvor dårlig kvinnene ble betraktet og behandlet. Synet på kvinner var feil og det visste Gina. Hun hadde truffet kvinner som motbeviste dette kvinnesynet – mor og flere med henne. Mor til Gina døde av slag i 1872. Hun hadde da bodd 17 år i Kristiania. Nå var det Gina på 25 år og broren på 28 som utgjorde familien Krog i Kristiania. Gina under-viste og broren jobbet som advokat. Gina og broren bodde sammen i 14 år blant annet i Parkveien 19 (1875) og i Fastingsgate 8 (1885), og de hadde jomfru Berentine Hebsøe som husholderske. Berentine hadde vært fadder for søstera til Gina og for broren som døde som spedbarn. Hun var også fadder sammen med Anna Krog på Flakstad i juli 1848. Broren giftet seg i 1887 med Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student. Gina ble tante til Helge, Eyvind og Inger. Da Cecilie døde i 1911, flyttet Gina inn igjen til broren. Men det likte verken Helge, Eyvind eller Inger.61

24


“Nina som Gina”. Skuespiller Nina Sele som Gina Krog i Falnes kirke 20. juni 2013. Fra festforestillingen “Gina Krog i Skudenes”. Foto: Merete Sønsterud

25


Portrett av Gina Krog 18 책r gammel. Foto: Christen Olsen, 1865. Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen.

26


Avslutning Til tross for dramatiske og tragiske hendelser i familien, trivdes Gina på Karmøy og hadde med seg gode barndomsminner derfra. Hun husket naturen, blomstene, fuglene og onkels hage. Hun husket Hans og Elias som hun lurte seg til å besøke i arresten, og når Gina seinere var meddommer i lagmannsretten, tenkte hun på Hans og Elias. Hun husket også madam Korneliussen som et fint vakkert, stillferdig menneske som talte i forsamlingen. Gina bodde på Falnes prestegård fra hun var ett til hun var åtte år. Hun bodde ikke på selve prestegården, men i et par av husene som hørte til prestegården. Først bodde hun ”like ved” Fredriksminde, så flyttet hun inn på Fredriksminde til onkel lensmann Ole Krog. Gina bodde i et stort nabolag på prestegården. Var det slik at oppholdet på Karmøy var med på å forme hennes syn på kvinnesaken? Familien til Gina på Skudenes og i Skudeneshavn besto av mange kvinner. Dette var kvinner som hadde opplevd mange slag i livet: Mor til Gina ble enke og satt igjen med tre små barn. Mormor til Gina var gift med en mann som mistet jobben og ble sendt til Bergen på mentalsjukehuset. Farmor til Gina var sengeliggende de 11 siste årene. Tante Fredrikke døde i barsel. Flere av Ginas tanter levde som ugifte hele livet og noen hadde svak helse. I lokalsamfunnet på Karmøy, som var sterkt preget av sildefisket, var kvinner i alle aldre en viktig ressurs. De hadde en viktig jobb som ganejenter, og de hadde ansvar for jord, arbeid og lokalsamfunnet når mennene reiste ut for å fiske. Gina kan ha møtt sterke kvinner som tok ansvar og styring på Karmøy. Gina fortalte at mor var en viktig inspirasjonskilde:

Naar jeg tænker tilbage paa mit hjem, skjønner jeg nu, at min Mor var Feminist, men selvfølgelig under andre Former end senere.62 Gina forklarer ikke hva det var med mor som gjorde henne til feminist. Grunnen var kanskje at hun valgte å klare seg uten hjelp av en ny ektemann? Ikke giftet hun seg med presten som kom til Flakstad og hjalp henne med økonomien, og ikke giftet hun seg med svogeren som hun bodde hos på Fredriksminde. Vi har sett at Anna Krog ikke gjorde forskjell

27


på folk når hun tok på seg fadderoppdrag. Gina gjorde heller ikke forskjell på folk, hun kjempet for rettighetene til alle kvinner, uansett stilling og stand. Gina jobbet for å bedre menneskeretten til alle kvinner: de hun var i slekt med, de hun kjente fra Karmøy og de to tjenestejentene som reiste fra Flakstad til Karmøy og videre til Kristiania. Gina reiste til England i 1880 og kom i kontakt med en engelsk stemmerettsorganisasjon. Hun begynte å skrive artikler i dagspressen og var med og startet flere foreninger i Norge, blant annet Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Gina var redaktør for Nylænde, Norges første kvinnesakstidsskrift, fra 1887 til hun døde i 1916. Gina kjempet for kvinners rettigheter i arbeidslivet, i samfunnslivet og i politikken. Når det gjaldt kvinners stemmerett, mente Gina at kvinnene skulle ha nøyaktig de samme rettighetene som mennene. Gina Krog fikk oppfylt denne drømmen, eller vant kampsaken, i 1913.

28


Gina Krog - Stemmerettens mor. Foto: Uten opphavsnavn, ikke datert. Nasjonalbiblioteket, billedsamlingen.

29


Familieopplysninger Mor til Gina: Ingeborg Anna Dass Krog (1813 – 1872). Født i Trondheim. Far til Gina: Sogneprest Jørgen Sverdrup Krog (1805 – 1847). Født i Skudenes. Barn: 1. Valentine Fredrikke Amanda (1841 – 1856). 2. Fredrik Arentz (1843 – 1843). 3. Fredrik Arentz (1844 – 1923). 4. Jørgine Anna Sverdrup - Gina (1847 – 1916). Mormor til Gina: Alette Marie Dass Brinchmann (1790 – 1874). Født på Strand i Nesna. Morfar til Gina: Toller Hans Brinchmann (1787 – 1856). Født på Røros. Barn: 1. Ingeborg Anna Dass (1813 – 1872). 2. Johanne Andrea Floor (1818 – 1886). 3. Anders Dass (1821 – 1894). Tollbetjent. 4. Michael Christopher (1823 – 1903). Fullmektig i forsvarsdepartementet. 5. Lovise Christine (1826 – 1842). Farmor til Gina: Valentine Birgitte Marie Lasson Krog (1775 – 1852). Født i København. Farfar til Gina: Sogneprest og prost Fredrik Arentz Krog (1769 – 1845). Født i Skudenes. Barn: 1. Truls Christian (1800 – 1881). Handelsmann i Egersund. Tollbetjent Åsgårdstrand. 2. Anna Kristine (1802 – 1880). Hennes barn var gift med Axel Christian Kielland, onkel til dikteren Alexander L. Kielland og maleren Kitty Kielland. 3. Fredrik Ulrik (1804 – 1882). Optikus i Bergen.

30


4. Jørgen Sverdrup (1805 – 1847). Sogneprest. 5. Helene Krog (1806 – 1806). Død som barn. 6. Hans Bendikt (1808 – 1833). Ugift. 7. Helene Sofie Dorothea (1810 – 1862). Ugift. 8. Ole Borch Schouboe Krog (1812 – 1880). Lensmann i Skudenes. Ugift. 9. Johan Fredrik Vilhelm Krog (1814 – 1870). Kjøpmann, sildeeksportør og handelsreisende. 10. Valentine Margrete Helene – Tina (1816 – 1890). Ugift. 11. Fredrikke (1818 – 1848). Gift 1847 med landhandler i Skudeneshavn Johan Conrad Hemsen. Hemsen døde i 1890 som eier av Tou Brug. 12. Hans Jacob Grøgaard (1821 – 1888). København. Gravmonument over Gina Krog på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gina Krog var den første kvinnen i Norge som ble gravlagt på statens regning.

31


Kilder og litteratur (SaS = Statsarkivet i Stavanger) Kilder http://stemmerettsjubileet.no/om-oss/om-jubileet http://www.saltenmuseum.no/content/view/287/1/ Aftenposten 24.01.1912. Bergen byarkiv. Mentalsykehuset. FO 1. Pasientprotokoll 1853 – ca 1861. Bergen byarkiv. Mentalsykehuset. Pasientregnskap 1834 - 1866. Digitalarkivet: Diverse folketellinger. Digitalarkivet: Genealogiske samlinger. Lassen og Delgobe. Digitalarkivet: Nordland fylke, Flakstad Ministerialbok (1838 – 1859). Digitalarkivet: Nordland fylke, Flakstad Klokkerbok (1847 – 1873). Digitalarkivet: Oslo fylke, Oslo Domkirke/Vår Frelsers menighet, Ministerialbok (1840-1876). Digitalarkivet: Oslo fylke, Oslo Domkirke/Vår Frelsers menighet, Ministerialbok (1847-1867). Digitalarkivet: Rogaland fylke, Skudenes, Ministerialbok (1847-1863). Digitalarkivet: Rogaland fylke, Falnes i Skudenes, Ministerialbok (1882-1912). Riksarkivet i Oslo: Arkiv S-1675 Den norske enkekasse. Arkivdel 1, serie Ga, Enkepensjonsprotokoller. Riksarkivet i Oslo: Katalog 1251/13 og 15. KUD Regnsk. – og revisjonsktr, B2, B3 og H 1822 – 1961. Pensjonsfondet for geistlige enker. 1857 – 72. Riksarkivet i Oslo: Katalog 1251/11. KUD Kontoret for det benefiserte gods 1. prestegards kontor B, B1 1824 – 1950. Ekstrakter av ansøkninger om pensjon eller gratiale (almueskolelærere og deres enker, presteenker) ca 1830 – 90. Riksarkivet i Oslo: Katalog 1251/11. KUD Kontoret for det benefiserte gods 1. prestegards kontor B, B1 1824 – 1950. Pensjonssøknader fra geistliges enker mv - avgjort ved kgl.res. 1856 - 86. SaS: Det Statistiske Centralbyrå. Folketelling 1855. Stavanger Amt. Skudesnæs. SaS: Karmsund Sorenskriverembete. Skifteprotokoll Skudenes 1853 – 1866, 1866 – 1879, 1879 – 1894.. SaS: Lensmannen i Skudenes. Auksjonsprotokoll. 1847 – 1856. Nylænde 15.02.1912 og nr 5 1916.

32


Litteratur Blomberg, Wenche: Galskapens hus. Internering og utskilling i Norge 1550 – 1850. (Oslo, 2002). Fiskaa, H.M. og H. Falck Myckland (red): Norgers bebyggelse. Sørlige seksjon. Herredsbindet for Rogaland nordre del. (Oslo, 1959). Flakstad, Nils Mikal: Med prestene i Flakstad og Moskenes gjennom 300 år. (Værøy, 1999). Gjersvik, Martin: De som dro fra Karmøy til Amerika. (Haugesund, 1984). Hagemann, Gro: De stummes leir? 1800 – 1900. I Ida Blom og Sølvi Sogner (red.): Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til 2000-årsskiftet. (Oslo, 2005). Jenssen, Øyvind: Nesna bygdebok, bind 2. Nesna 1800 – 1920. Fra prestegjeld til kommune. (Nesna, 1998). Johansen, Eva: I strid for rett og sannhet: Om ”den norske kvinde” og ”Nylænde”. Hovedoppgave i nordisk. (Trondheim, 1982). Lillehammer, Arnvid: Bygdebok for Karmøy. Skudenes og Skudeneshavn. (Karmøy, 1982). Lindanger, Birger: Boknakyrkja. Vegvisar i liv og død gjennom 1000 år. (Bokn, 1997). Lindanger, Birger: Bokn. Gard og ætt. Band 1. (Bokn, 2001). Lions Club Skudeneshavn: Aasmund Halvorsen Vinje 1851 – 1917. (Skudeneshavn, 2005). Mosknes, Aslaug: Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884 -1913. (Oslo, 1984). Telhaug, Andreas: Falnes kirke 100 år. (Falnes, 1951). Østrem, Nils Olav: Karmøys historie bind IV – mot havet du deg vender. Fra 1800 – til 1900. (Bergen, 2010). Melbøe, Gunnar: Damskipet Prinds Gustav og postgangen til Nord-Norge for 150 år siden. (Bergen, 1988). Metcalfe, Frederick: På reise i Norge – fra Christiania til Vadsø – 1845 – 55. Nerbøvik, Jostein: Norsk historie 1860 -1914. Eit bondesamfunn i oppbrot. (Oslo, 1999). Pryser, Tore: Norsk historie 1814 – 1860. Frå standssamfunn mot klassesamfunn. (Oslo, 1999). Vold, Helge: Helge Krog. 1889 – 1962. En biografi. (Nesøya, 2011).

33


Noter 1

http://stemmerettsjubileet.no/om-oss/om-jubileet, lastet ned 17.04.2013.

2

Nylænde 15.02.1912.

3

Nylænde 15.02.1912.

4

Flakstad 1999:56.

5

Digitalarkivet: Nordland Fylke, Flakstad Ministerialbok (1838 – 1859), Døde og begravede 1843, side 236.

6

Digitalarkivet: Nordland Fylke, Flakstad Ministerialbok (1838 – 1859), Fødte og døpte 1847, side 53.

7

Flakstad 1999:59.

8

Flakstad 1999:59. Inntektene fra Napp presteenkeseter ble etter hvert mest sannsynlig slått sammen med den ordinære pensjonen, for i årene 1865 – 1868 fikk mor til Gina utbetalt en årlig enkepensjon på 100 daler, som tilsvarte ca 23 000 kr i 2012.

9

Digitalarkivet: Nordland Fylke, Flakstad Klokkerbok (1847 – 1873), Fødte og døpte 1848, side 4-5.

10

Nylænde 15.02.1912.

11

Digitalarkivet: Nordland Fylke, Flakstad Ministerialbok (1838 – 1859), Inn- og utflyttede 1848, side 305.

12

Opplysningene om Maren Johanne er hentet fra diverse kirkebøker.

13

Etter folketellingen i 1865 er det ingen spor etter Maren Johanne og hennes familie. Hun kan ha reist til Amerika. Hennes svigermor, Johanne Olsdatter, var enke i 1875 og ble forsørget av to sønner, den ene var farmer i Amerika, den andre var sjømann, ifølge opplysning fått av Jan Erik Horgen, bygdebokforfatter i Sørum.

14

Digitalarkivet: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038219005635

15

På nasjonalbiblioteket i privatarkivet etter bror til Gina, Fredrik Arentz Krog, ligger et lite postkort med påskrift ”fra Skudesnæs”. Kortet er stilet til ”min ven Agadte”. Avsender er Tora Larsen. Innholdet i kortet indikerer at både Agate og Tora var blitt gamle damer.

16

Tre dager på rad, 28.-30. mars 1905 sto følgede kunngjøring i Aftenposten: ”Vor kjære Agathe Kristiansen, der i mange Aar var i vore Forældres Hus, døde rolig Søndag den 26de ds, 73 Aar gammel. Kristiania 27de Martz 1905. Gina Krog. F.A.Krog, Advokat.”

17

Telhaug 1951:23.

18

En jekteskipper var eier og reder av jektene og ikke kaptein/styrmann.

19

Jenssen 1998:49-51.

20

Hagemann 2005:220.

21

Jenssen 1998:51.

22

Bergen byarkiv. Mentalsykehuset. Pasientprotokoll.

23

SaS: Karmsund Sorenskriverembete. Skifteprotokoll Skudenes 1879 – 1894, side 593.

24

Norges Bank priskalkulator: 101 kr. i 1886 tilsvarte 6 272,52 kr. i 2012.

25

Østrem 2010:163.

26

Lillehammer 1982:739. Der står det at Anne Malene var datter av Hans Brinchmann, men hun var søsteren hans. Hun var født 29. mars 1799 i Røros, foreldrene hennes var Michael Brinchmann og Johanna A Floor.

27

Telhaug 1951:96.

28

Flakstad 1999:56.

34


29

Digitalarkivet: Lassens samlinger. Krog, side 177 og http://www.genealogi.no/kilder/ Tollere/ (Tollere gjennom 300 år).

30

Digitalarkivet: Lassens samlinger. Krog, side 180.

31

Nylænde 15.02.1912.

32

Statsarkivet i Stavanger: Det Statistiske Centralbyrå. Folketelling 1855. Stavanger Amt. Skudesnæs.

33

Østrem 2010:77.

34

Østrem 2010:53.

35

Østrem 2010:151.

36

Østrem 2010:344.

37

Telhaug 1951:27.

38

Nylænde 15.02.1912.

39

Østrem 2010:176.

40

Nylænde 15.02.1912.

41

Digitalarkivet: Rogaland fylke, Skudenes, Ministerialbok (1847-1863), Døde og begravede 1848, side 394.

42

Statsarkivet i Kristiansand: Karmsund prosti. Journal 1839 – 1849.

43

Lindanger 1997:10-11.

44

Lindanger 2001:292ff.

45

Digitalarkivet: Lassens samlinger. Krog, side 175. Avisnotat i Karmsundsposten og Kristianiaposten.

46

Østrem 2010:165: To år tidligere, i 1860, hadde familien Pieters en tilsvarende seremoni: To slektninger ble flyttet fra plassen under kikregulvet på Alveberg til familiegrav på den nye kirkegården.

47

Bergen byarkiv. Mentalsykehuset. Pasientprotokoll.

48

Bergen byarkiv. Mentalsykehuset. Pasientregnskap 1834 - 1866.

49

Østrem 2010:156ff.

50

SaS: Lensmannen i Skudenes. Auksjonsprotokoll. 1847 – 1856.

51

Østrem 2010:159.

52

Østrem 2010:437.

53

Interkommunalt arkiv i Rogaland: Karmøy kommune: Ligningsprotokoll for Skudesnæs Prestegjelds skolevæsen.

54

Nylænde 15.02.1912.

55

Nylænde 15.02.1912.

56

Aftenposten 24.01.1912

57

Digitalarkivet: Oslo fylke, Oslo Domkirke/Vår Frelsers menighet, Ministerialbok (1840-1876), Inn- og utflyttede 1856, side 386-387.

58

Jenssen 1998:83

59

Nylænde 15.02.1912.

60

Nylænde 15.02.1912.

61

Vold 2011:44.

62

Aftenposten 24.01.1912.

35


www.landad esig n. no

Gina Krog fra Karmøy  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you