farmasimus ee t forteller
norsk farmasihistorisk museum
Velkommen til museet!
19 Apoteket – estetikk og mystikk
HELGE KNUDSEN STRØMME OG
GJERTRUD SÆTER
41 Laboratoriet – en gang apotekets hjerte
TRYGVE FJELDSTAD OG
GJERTRUD SÆTER
53 Apotekeren – fagmann og samfunnsborger
HELGE KNUDSEN STRØMME
OG GJERTRUD SÆTER
63 Med kongens signatur og rikets segl
HELGE KNUDSEN STRØMME
71 Apotekenes spennende navn og skulpturer
HELGE KNUDSEN STRØMME
OG GJERTRUD SÆTER
85 Kom inn i vår hage
HANNE HJORTH TØNNESEN
99 Analysevirksomhet i apotek
TRYGVE FJELDSTAD OG
GJERTRUD SÆTER
107 Farmasimuseets rikholdige samlinger
GJERTRUD SÆTER
131 Standkaret – kunsthåndverk til praktisk bruk
HELGE KNUDSEN STRØMME
145 Morter og pistill til nytte og pryd
HANNE HJORTH TØNNESEN
153 Reseptkonvolutten – en apotekreklame
HELGE KNUDSEN STRØMME
165 Apotekenes etiketter – en designhistorie
HELGE KNUDSEN STRØMME
175 Medisinkister, hus- og reiseapotek
HANNE HJORTH TØNNESEN
181 Boksamling med mange skatter
GUNVOR SOLHEIM,
GJERTRUD SÆTER OG
HOLGER MOE TØRISEN
197 Hva leger hva? Utbredte
sykdommer – viktige legemidler
TRYGVE FJELDSTAD OG
GJERTRUD SÆTER
207 Opera, Coca-Cola og kriminalromaner
TRYGVE FJELDSTAD OG
GJERTRUD SÆTER
221 Et fantastisk fag! Farmasøytisk utdanning gjennom tidene
GJERTRUD SÆTER OG
TRYGVE FJELDSTAD
233 Etterord og takk
REDAKSJONEN
234 Bildeliste
239 Litteratur og kilder
245 Museets styreledere og konservatorer
247 Redaksjonen
Forord
norsk farmasihistorisk museum åpnet sine dører på Norsk Folkemuseum i 1974. Farmasimuseet har helt siden den gang vært en viktig formidler av kunnskap om et fag og en bransje i skjæringspunktet mellom handel og helse.
Farmasimuseet på Norsk Folkemuseum er unikt i norsk og i europeisk sammenheng ved at det viser både gamle og nyere gjenstander og dermed belyser utviklingen gjennom århundrene.
Samlingen som vises i Generalitetsgården bygger på interiør og gjenstander fra norske apotek, innsamlet av Den norske Apothekerforening i 1887 og senere overført til Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Folkemuseet ble tidlig kjent med denne samlingen, og i 1959 ble den overført hit etter avtale med Farmasøytisk institutt. Det ble først laget en midlertidig utstilling – Det gamle apotek – før museet kunne åpne i egne lokaler i Generalitetsgården i 1974.
Etter hvert er Farmasimuseet blitt stadig mer integrert i Folkemuseet. Samarbeidsavtaler er inngått og under flere av Folkemuseets arrangementer er aktiviteter i Farmasimuseet blitt en naturlig del. Frivillige farmasøyter og apotekteknikere har i en årrekke bidratt med sin fagkompetanse på mange ulike måter og ytet en imponerende innsats med registrering, utstillinger, aktiviteter, bibliotek og museets urtehage. Det
er også frivillige som holder museet åpent om sommeren og under julemarkedet. Interesserte grupper kan få omvisninger på flere ulike språk, og skoleklasser og studenter får omvisninger tilpasset sin alder og sine studieopplegg. Dette setter Folkemuseet umåtelig pris på.
Farmasimuseet er et strålende resultat av museumsfaglig og farmasifaglig samarbeid. Farmasøyter og museumsansatte har gjennom hele museets historie utfylt hverandre og spilt hverandre gode. Museets formål er blant annet å skape interesse for farmasihistorie. Vi håper denne bokutgivelsen kan bidra til fornyet interesse for denne delen av norsk historie. Vi gratulerer med jubileet og gleder oss over at det gode samarbeidet skal videreføres.
Norsk Folkemuseum August 2024
Nina Refseth Direktør Stiftelsen Norsk Folkemuseum
Tove Wefald Pedersen Avdelingsdirektør Norsk Folkemuseum
Apoteket – estetikk og mystikk
Når du kommer inn i Farmasimuseet, møter du først det eldste apotekinteriøret i museet: Offisinet fra Apoteket Hjorten fra 1861. Det lå opprinnelig på Grønland i Oslo og var byens østligste apotek den gang. Innredningen er preget av økonomisk og kulturelt overskudd, med dyre tresorter, fine detaljer og en vakker takrosett. Det oser av estetikk og mystikk. Men den karakteristiske lukten som var på apotekene før i tiden, og som kom fra alle urtene og andre stoffer apotekene solgte, er der ikke lenger.
← Apoteket Hjorten slik det lå i Grønland 10 i Oslo. Det holdt til her fra 1861 til 1999, da det fikk nye lokaler i Smalgangen 5 på Grønlands torg. Bygningen er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Da apoteket skulle moderniseres i 1963, ble det originale apotekinteriøret gitt i gave til Farmasimuseet.
dette 1800 - tallsapoteket er ganske forskjellig fra de apotekene vi har i dag! Men det som foregikk der, var ikke så helt ulikt det vi forbinder med et apotek nå. Kundene leverte inn resepten sin, medisinen ble gjort i stand og så utlevert til kunden. I tillegg var det mulig å kjøpe reseptfrie apotekvarer, riktignok ikke i det store utvalget som finnes i dagens apotek. Offisinet i de gamle apotekene var bygd over en fast lest: en skranke som et tydelig skille mellom kundene og apotekpersonalet, en fondvegg med hyller med krukker, giftskap og ofte et veggur, samt stoler og benker hvor kundene kunne sitte og vente til medisinen var ferdig. Det hele hadde preg av noe «hellig» – fondveggen kunne nesten sammenlignes med et alter!
Det eldste apoteket på museet er altså apoteket Hjorten, bygd i senempire i den kostbare tresorten mahogni. Rosetten i taket er verdt å merke seg. Ved flyttingen til museet ble den hakket ned i biter, merket, limt sammen og montert i museet. Den var overmalt, og ved hjelp av rensing kom de opprinnelige fargene fram.
Ved siden av offisinet fra Apoteket Hjorten er det laget et vaktrom slik det kan ha sett ut ca. 1850. Det er enkelt møblert, og sengen utgjør en vesentlig del. Møblene kommer fra ulike apotek og noe fra Folkemuseets samlinger.
↑ En skulptur av Hygiea i Apoteket Hjorten gir en nesten sakral stemning. Hygiea var sunnhetens gudinne og datter av Asklepios. Bronsert gips.
Før i tiden var det viktig med vakthold i apotekene, fordi varebeholdning og utstyr var verdifullt og ettertraktet. Den gang var det jo ikke noe som het alarmsystemer. Dessuten krevde Apotekloven at apoteket skulle holde åpnet dag og natt for å betjene kunder som fikk behov for legemidler og apotektjenester.
↑ Takrosetten i Apoteket Hjorten, der Asklepios’ stav utgjør en del av motivet.
→ Offisinet i Apoteket Hjorten fra 1861. Vi ser den fine brede skranken. Det er bare apotek, bank og rettslokale som opererer med begrepet skranke og ikke disk!
Apotekloven slo nemlig fast at apoteket måtte ha et stort utvalg varer som døgnet rundt skulle være tilgjengelige for folk, på alle dager og helligdager. Spesielt viktig var det at apoteket var tilgjengelig for kvinner i «barns nød» og at det alltid var åpent i «Pest og andre farlige smitsomme SygdomsTider.»
Det var alltid en farmasøyt til stede i apoteket. Det var som regel et eget rom kalt vaktrommet hvor vaktfarmasøyten kunne hvile og sove. Hvis det ikke fantes eget rom, måtte de legge seg på gulvet på et enkel leie i selve offisinet. Oppgaven med å holde vakt fikk
← Dørskilt i hvitt porselen fra Lillestrøm apotek. Av sikkerhetshensyn var apoteket stengt om natten, men tilgjengelig for kundene ved å ringe på nattklokken.
→ Fra vaktrommet på Elefantapoteket i Oslo ca. 1890.
↓ Vaktrommet på Kabelvåg apotek i 1889. Mannen som ligger på sofaen og leser, er Christian Vilhelm Thronsen, disippel ved Lofotens apotek 1888–1891, senere apoteker i Sannesund, Sarpsborg og på Valdres apotek, Fagernes. Den andre er Othar Holmboe som tjenestegjorde ved samme apotek 1888–1890. Holmboe studerte malerkunst i flere år i Paris og København, senere var han apoteker på Hvittingfoss og Ullensaker.
gjerne læreguttene eller «disiplene» som de ble kalt. Henrik Ibsen var en slik disippel som hadde vakt da han var på Grimstad apotek. Nattevakten hadde gjerne et våpen, for eksempel en batong, tilgjengelig som han kunne bruke dersom det oppstod en farlig situasjon.
Men vaktrommet var ikke bare et sted man hvilte og sov. Det kunne også være et samlingssted for kolleger og venner som kom på besøk. Bildet fra Lofotens apotek i Kabelvåg fra 1889 viser to menn, den ene ligger i sofaen og leser, den andre står og maler. Rommet er ganske hyggelig møblert. Vi vet hvem mennene er. Han som ligger henslengt i sofaen er Christian Vilhelm Thronsen, og han som maler er Othar Holmboe, som ved siden av sin farmasøytiske virksomhet var en dyktig maler og illustratør.
Vaktrommet kunne også være et sted for selskapelig samvær. Bildet fra vaktrommet på Elefantapoteket i Oslo ca. 1890 viser en del
farmasøyter samlet, som trolig har kommet på besøk til den vakthavende farmasøyten. Titter man nøye på bildet, ser vi at mannen helt til høyre har en statuett av Hebe i armene!
Ibsen fikk flere venner mens han var disippel hos apoteker Lars Nielsen i Grimstad. De kom gjerne på besøk til ham i apoteket. Vaktrommet ble derfor den naturlige samlingsplassen for flere av byens unge menn, som Ibsen i Samfundets Støtter kaller «byens dagdrivere som holder til på apoteket». På vaktrommet drakk de punsj fra apotekets små salvekrukker. Dersom det skulle dukke opp kunder i de sene kveldstimer, kunne krukkene lett settes tilbake i hyllene.
På veien videre inn i museet passerer vi apotekets kontor. Det er en rekonstruksjon fra midten av 1800tallet og er innredet slik det sømmet seg en apoteker. Apotekeren hadde ansvar for å administrere apotekdriften. De viktigste oppgavene dreide seg om regnskap og korrespondanse. Varer måtte bestilles,
→ Offisinet i Apoteket Hjorten sett mot kontoret. Veggene er malt i det opprinnelige apotekets farger.
preparater leveres og mange slags protokoller utfylles og kontrolleres. Skrivebordet og stolen som er utstilt kommer ikke fra noe apotek, men er typisk for sin periode.
På kontoret står det også et pengeskap fra Majorstuens apotek (senere Apoteket St. Georg). Som de fleste andre virksomheter hadde apotekene mye av sin kontantbeholdning i egne pengeskap. Der kunne det også oppbevares viktige dokumenter og protokoller.
Telefonen er en veggmodell fra 1880årene produsert av det norske selskapet Elektrisk Bureau, etablert i Kristiania (Oslo)
i 1882. Den har dekor i rødt, grønt og gult, to bjeller, håndsveiv og hengende mikrofon. Telefonkatalogen er en kopi av den eldste katalog for Kristiania by. Den ble trykt som en helside i Morgenbladet i 1880.
Apotekeren hadde også behov for en kopipresse på kontoret sitt. Kopipressen i utstillingen er fra siste halvdel av 1800tallet og har vært i bruk på Elefantapoteket i Kristiania.
Det ene portrettfotografiet i kontoret viser Ole Andreas Haanshus (1821-1886) som var grunnlegger og innehaver av apoteket Hjorten fra 1856 til 1886. Det andre portrettet er av hans sønn, Sigurd Johan Haanshus
(1853–1918). Han drev apoteket videre som bestyrer etter faren. Moren, Johanne Christine Haanshus, eide apoteket som enke helt til hun døde 92 år gammel i 1922.
Går vi videre gjennom hjørnerommet, kommer vi inn i et rom hvor vi finner inventardeler fra apotek fra slutten av 1800tallet. De kommer fra ulike apotek, men passer sammen, noe som tyder på en begynnende standardisering og masseproduksjon av apotekinventar. Det er også her forseggjorte detaljer utført i fine tresorter. Legg merke til giftskapet sentralt plassert i fondveggen, utstyrt med et dødninghode, og med klokke over. Ved vinduet
↑ Regning med bilag datert 31. desember 1861. Regningen er stilet til Hr. Cand. Johnsen og skrevet av apoteker Ole Andreas Haanshus ved Apoteket Hjorten. Apotekets symbol var en hjort, som er avbildet øverst til venstre på regningen. Haanshus brukte navnet Hjortapotheket i tradisjon med de øvrige apotek med dyrenavn, som Elefantapoteket og Svaneapoteket.
↖ Kontoret er innredet slik det sømmet seg for en apoteker på 1800tallet.
← Deler av ulike offisin fra slutten av 1800tallet, som er montert sammen i utstillingen Systematisk offisin. Det viser en begynnende standardisering av apotekinteriørene.Skranken har en spesiell utforming. Den består av en rekke med dreide og utskårne stolper – såkalte balustre. Det skal være den eneste kjente apotekskranken av denne typen i Norge.
kan du se enkle, grønnmalte deler fra Kragerø Apotek fra slutten av 1700tallet, kanskje de eldste bevarte i landet.
Glasstaket fra offisinet til Svaneapoteket i Larvik er fra 1907. Da apoteket flyttet inn i nye lokaler i 1977, var Farmasimuseet interessert i å ta vare på dette spesielle taket. Etter et betydelig restaureringsarbeid ble taket montert i museets systematiske offisin i 1987.
Som du kan se, er taket laget i hvitt glass, delt opp i et rutemønster med brede messingstenger. Rundt kantene er det bilder av en lang rekke personer fra medisinens og farmasiens historie, bl.a. Asklepios, Hygiea, Galenos, Paracelsus og Hippokrates. Bildene er malt på blått glass. I hjørnene er det bilder av svaner.
Taket er laget av lokale håndverkere. Malermester Jens Thorsen, født i Larvik i 1870, har malt bildene og har satt navnet sitt i et av hjørnene.
Vi ender opp i Skillebekk Apotek som ble bygd på 1960tallet, ca. 100 år senere enn Apoteket Hjorten, men som likevel har de samme elementene – skranke, fondvegg og klokke. Men det er en vesentlig forskjell. Skillebekk Apotek har en nedtonet og funksjonalistisk innredning laget i lyst treverk med rene flater og lite dekor. Skranken har en forsenkning med utstilte produkter som skal få kundene til å kjøpe andre varer, en forløper til det apoteket vi kjenner i dag. Apoteket er vinnerutkastet fra en konkurranse som ble utlyst på 1940tallet. Tiden var nå inne for å lage et nytt og moderne apotek, med vekt på effektiv utnyttelse av areal, praktisk innredning og økt vekt på arbeidsmiljø og hygiene.
↖ Deler av inventar fra Kragerø apotek fra slutten av 1700tallet. Kragerø apotek ble etablert omkring 1770.
→ Glasstaket i Systematisk offisin kommer fra Svaneapoteket i Larvik.
↑ Svaneapoteket i Larvik slik det så ut da det var nytt i 1907 med glasstaket og resten av interiøret. Fotoet gir et godt bilde av hvordan et apotek kunne se ut på begynnelsen av 1900tallet.
→ Døromramning i beiset furu fra Apoteket Orion i Oslo omkring 1907 med innskrift Reseptur, montert over inngangen som fører til utstillingen Skillebekk apotek. Museet har flere slike døromramninger utstilt.
↑ Skillebekk apotek fra 1960årene. Funksjonelt og praktisk.
← Skranke og fondvegg fra Skillebekk apotek fra 1960årene.
Laboratoriet – en gang apotekets hjerte
Det finnes omtrent 160 forskjellige urter, trær og busker i urtehagen. Et fåtall av plantene har ingen plass i folkemedisinen og fungerer bare som prydvekster. Det var imidlertid ganske vanlig å inkludere dekorative planter sammen med nyttevekstene i gamle urtehager. Apotekhagene hentet inspirasjon både fra klosterhagene og de botaniske hagene.
Helt fram til begynnelsen av 1900tallet ble legemidlene for det aller meste tilberedt i apotek. Alle apotek måtte ha et fullt utstyrt laboratorium for produksjon av legemidler. Apotekerne hadde kjemisk kunnskap og kunne syntetisere nødvendige, enkle legemiddelsubstanser.
I 1672 kom et påbud i Danmark-Norge om at urtehager skulle anlegges i tilknytning til apotek for å sikre tilgang på viktige råvarer. Svaneapoteket i Christiania anla hage ved det nåværende Stortorget allerede i 1628. Andre apotek med forholdsvis store hager var Svaneapoteket i Bergen (1688) der apotekeren de Besche dyrket urter i den såkalte Apotekerhagen, på det området som senere ble Ole Bulls plass og Torgalmenningen. Det var også urtehage ved Bragernes apotek i Drammen (1700), Elefantapoteket i Christiania (1707), Kong Salomons apotek i Fredrikstad (1718) og Skiens apotek (1784). Mye måtte nok likevel importeres siden mange planter vanskelig lot seg dyrke så langt nord.
Ettersom den kjemiske industrien vokste frem på slutten av 1800-tallet, ble de tradisjonelle plantedrogene etter hvert erstattet av standardiserte legemidler. Dette bidro til at apotekhagene forsvant. Plantedroger ble i stedet importert fra drogehus, vesentlig tyske.
Bilde 2-6
På 1600tallet hadde apotekene også enerett til salg av sukker, og de produserte søte likører, sjokolade og konfekt. Så viktig og sentralt var laboratoriet at det har blitt kalt apotekets hjerte.
Urtehagen i historisk perspektiv
Hagen ved Farmasimuseet er et resultat av en historisk utvikling fra de gamle klosterhager, botaniske hager og apotekhager.
← Vann har alltid vært apotekenes viktigste råvare. Vanndestillasjonsapparat utstilt i museets laboratorieutstilling fra Frogner apotek.
i den eldste apoteklovgivningen for DanmarkNorge fra 1672 ble det forlangt at alle sammensatte preparater skulle lages på apotek og at apotekerne, der det lot seg gjøre, skulle ha sine egne urtehager. Her dyrket de både hjemlige og eksotiske planter. Råvarer som apotekeren ikke kunne dyrke eller produsere selv, måtte importeres. Framstillingsmetodene var håndverksmessige, og preparatene bestod stort sett av naturstoffer – mineralsalter, planteprodukter, samt stoffer fra dyr.
farmasimuseets laboratorium
Farmasimuseet har et fullt utstyrt laboratorium slik det kunne se ut omkring 1960. Det er flyttet hit fra Frogner Apotek i Oslo. I 1958 ble Frogner apoteks produksjonslokaler bygget om til topp moderne standard som representerer den siste generasjonen apotek med produksjon som hovedformål. Her kan man se ulike maskiner og utstyr som tablettmaskin, salvemølle, pillebrett, tube fyller, destillasjonsapparat, vanndampauto klav, flere typer vekter og annet produksjonsutstyr.
Apotekets laboratorium var tidligere gjerne en overbygget del av gårdsrommet. På grunn av brannfare, lukt og røyk var det praktisk med produksjon i friluft. Da var det også kort vei til apotekets vannkilde – brønnen. I laboratoriet fantes det utstyr for kjemisk
framstilling av råvarer, destillasjonskjeler og ofte en egen gryte for produksjon av sjokolade fordi sukkerholdig konfekt tidligere også var et legemiddel.
legemiddelformer
Før dagens fabrikkframstilte preparater kom på markedet, var det helt andre legemiddelformer som ble produsert på apotek. En vanlig legemiddelform var piller, som ble trillet på spesielle pillebrett. Farmasøyter ble derfor ofte kalt «pilletrillere». Konfekt eller «confecta» ble også ansett som en legemiddelform, blant annet fordi de inneholdt sukker. Plaster ble laget ved å stryke en masse med virkestoff og hjelpestoffer på tekstil, som så ble lagt på huden. Plaster med spansk flue virket hudirriterende og ga vabler i huden, og dermed trakk man ut uheldige stoffer. Tinkturer var også en vanlig preparatform. Det er uttrekk gjort med sprit, ofte av plantemateriale. Dekokter, eller avkok, lages ved å koke en plante eller annet råstoff for å få et vandig uttrekk. Uttrekk laget med varmt vann som ikke koker, kalles et infus. Traktekaffe er et eksempel på infus som lages i dagens kjøkken.
hvor fantes oppskriftene?
Farmakopeen er et sentralt og viktig oppslagsverk i apoteket når det gjelder legemid
↑ Laboratorieinnredningen fra Frogner apotek regnes som den best bevarte innredningen av sitt slag fra 1960årene. Innredningen ble overført til Farmasimuseet sammen med relevant laboratorieutstyr i 2001 og åpnet for publikum i 2005.
delproduksjon. Den inneholder offentlige bestemmelser om innholdsstoffer, preparatformer og produksjonsmetoder.
Formelsamlinger har også vært viktige kilder til oppskrifter og prosedyrer, men har i større grad vært veiledende. Norges Apotekerforening har siden 1927 laget egne formelsamlinger med oppskrifter på preparater som alle apotek kunne lage. Disse
preparatene kunne være kopier av industripreparater eller oppskrifter fra forskrivere.
I tillegg til farmakopeer og formelsamlinger, hadde de fleste apotek egne oppskrifter fra leger og veterinærer i sitt lokalområde. Dette var en form for standardisering, men på lokalt nivå. Slike oppskrifter ble skrevet ned i egne bøker, kalt komposisjonsbøker. Museet har en stor samling slike bøker fra flere apotek.
