farmasimus ee t forteller
norsk farmasihistorisk museum
Velkommen til museet!
19 Apoteket â estetikk og mystikk
HELGE KNUDSEN STRĂMME OG
GJERTRUD SĂTER
41 Laboratoriet â en gang apotekets hjerte
TRYGVE FJELDSTAD OG
GJERTRUD SĂTER
53 Apotekeren â fagmann og samfunnsborger
HELGE KNUDSEN STRĂMME
OG GJERTRUD SĂTER
63 Med kongens signatur og rikets segl
HELGE KNUDSEN STRĂMME
71 Apotekenes spennende navn og skulpturer
HELGE KNUDSEN STRĂMME
OG GJERTRUD SĂTER
85 Kom inn i vÄr hage
HANNE HJORTH TĂNNESEN
99 Analysevirksomhet i apotek
TRYGVE FJELDSTAD OG
GJERTRUD SĂTER
107 Farmasimuseets rikholdige samlinger
GJERTRUD SĂTER
131 Standkaret â kunsthĂ„ndverk til praktisk bruk
HELGE KNUDSEN STRĂMME
145 Morter og pistill til nytte og pryd
HANNE HJORTH TĂNNESEN
153 Reseptkonvolutten â en apotekreklame
HELGE KNUDSEN STRĂMME
165 Apotekenes etiketter â en designhistorie
HELGE KNUDSEN STRĂMME
175 Medisinkister, hus- og reiseapotek
HANNE HJORTH TĂNNESEN
181 Boksamling med mange skatter
GUNVOR SOLHEIM,
GJERTRUD SĂTER OG
HOLGER MOE TĂRISEN
197 Hva leger hva? Utbredte
sykdommer â viktige legemidler
TRYGVE FJELDSTAD OG
GJERTRUD SĂTER
207 Opera, Coca-Cola og kriminalromaner
TRYGVE FJELDSTAD OG
GJERTRUD SĂTER
221 Et fantastisk fag! FarmasĂžytisk utdanning gjennom tidene
GJERTRUD SĂTER OG
TRYGVE FJELDSTAD
233 Etterord og takk
REDAKSJONEN
234 Bildeliste
239 Litteratur og kilder
245 Museets styreledere og konservatorer
247 Redaksjonen
Forord
norsk farmasihistorisk museum Äpnet sine dÞrer pÄ Norsk Folkemuseum i 1974. Farmasimuseet har helt siden den gang vÊrt en viktig formidler av kunnskap om et fag og en bransje i skjÊringspunktet mellom handel og helse.
Farmasimuseet pÄ Norsk Folkemuseum er unikt i norsk og i europeisk sammenheng ved at det viser bÄde gamle og nyere gjenstander og dermed belyser utviklingen gjennom Ärhundrene.
Samlingen som vises i GeneralitetsgĂ„rden bygger pĂ„ interiĂžr og gjenstander fra norske apotek, innsamlet av Den norske Apothekerforening i 1887 og senere overfĂžrt til FarmasĂžytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Folkemuseet ble tidlig kjent med denne samlingen, og i 1959 ble den overfĂžrt hit etter avtale med FarmasĂžytisk institutt. Det ble fĂžrst laget en midlertidig utstilling â Det gamle apotek â fĂžr museet kunne Ă„pne i egne lokaler i GeneralitetsgĂ„rden i 1974.
Etter hvert er Farmasimuseet blitt stadig mer integrert i Folkemuseet. Samarbeidsavtaler er inngÄtt og under flere av Folkemuseets arrangementer er aktiviteter i Farmasimuseet blitt en naturlig del. Frivillige farmasÞyter og apotekteknikere har i en Ärrekke bidratt med sin fagkompetanse pÄ mange ulike mÄter og ytet en imponerende innsats med registrering, utstillinger, aktiviteter, bibliotek og museets urtehage. Det
er ogsÄ frivillige som holder museet Äpent om sommeren og under julemarkedet. Interesserte grupper kan fÄ omvisninger pÄ flere ulike sprÄk, og skoleklasser og studenter fÄr omvisninger tilpasset sin alder og sine studieopplegg. Dette setter Folkemuseet umÄtelig pris pÄ.
Farmasimuseet er et strÄlende resultat av museumsfaglig og farmasifaglig samarbeid. FarmasÞyter og museumsansatte har gjennom hele museets historie utfylt hverandre og spilt hverandre gode. Museets formÄl er blant annet Ä skape interesse for farmasihistorie. Vi hÄper denne bokutgivelsen kan bidra til fornyet interesse for denne delen av norsk historie. Vi gratulerer med jubileet og gleder oss over at det gode samarbeidet skal viderefÞres.
Norsk Folkemuseum August 2024
Nina Refseth DirektĂžr Stiftelsen Norsk Folkemuseum
Tove Wefald Pedersen AvdelingsdirektĂžr Norsk Folkemuseum
Apoteket â estetikk og mystikk
NÄr du kommer inn i Farmasimuseet, mÞter du fÞrst det eldste apotekinteriÞret i museet: Offisinet fra Apoteket Hjorten fra 1861. Det lÄ opprinnelig pÄ GrÞnland i Oslo og var byens Þstligste apotek den gang. Innredningen er preget av Þkonomisk og kulturelt overskudd, med dyre tresorter, fine detaljer og en vakker takrosett. Det oser av estetikk og mystikk. Men den karakteristiske lukten som var pÄ apotekene fÞr i tiden, og som kom fra alle urtene og andre stoffer apotekene solgte, er der ikke lenger.
â Apoteket Hjorten slik det lĂ„ i GrĂžnland 10 i Oslo. Det holdt til her fra 1861 til 1999, da det fikk nye lokaler i Smalgangen 5 pĂ„ GrĂžnlands torg. Bygningen er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Da apoteket skulle moderniseres i 1963, ble det originale apotekinteriĂžret gitt i gave til Farmasimuseet.
dette 1800 - tallsapoteket er ganske forskjellig fra de apotekene vi har i dag! Men det som foregikk der, var ikke sĂ„ helt ulikt det vi forbinder med et apotek nĂ„. Kundene leverte inn resepten sin, medisinen ble gjort i stand og sĂ„ utlevert til kunden. I tillegg var det mulig Ă„ kjĂžpe reseptfrie apotekvarer, riktignok ikke i det store utvalget som finnes i dagens apotek. Offisinet i de gamle apotekene var bygd over en fast lest: en skranke som et tydelig skille mellom kundene og apotekpersonalet, en fondvegg med hyller med krukker, giftskap og ofte et veggur, samt stoler og benker hvor kundene kunne sitte og vente til medisinen var ferdig. Det hele hadde preg av noe «hellig» â fondveggen kunne nesten sammenlignes med et alter!
Det eldste apoteket pÄ museet er altsÄ apoteket Hjorten, bygd i senempire i den kostbare tresorten mahogni. Rosetten i taket er verdt Ä merke seg. Ved flyttingen til museet ble den hakket ned i biter, merket, limt sammen og montert i museet. Den var overmalt, og ved hjelp av rensing kom de opprinnelige fargene fram.
Ved siden av offisinet fra Apoteket Hjorten er det laget et vaktrom slik det kan ha sett ut ca. 1850. Det er enkelt mĂžblert, og sengen utgjĂžr en vesentlig del. MĂžblene kommer fra ulike apotek og noe fra Folkemuseets samlinger.
â En skulptur av Hygiea i Apoteket Hjorten gir en nesten sakral stemning. Hygiea var sunnhetens gudinne og datter av Asklepios. Bronsert gips.
FĂžr i tiden var det viktig med vakthold i apotekene, fordi varebeholdning og utstyr var verdifullt og ettertraktet. Den gang var det jo ikke noe som het alarmsystemer. Dessuten krevde Apotekloven at apoteket skulle holde Ă„pnet dag og natt for Ă„ betjene kunder som fikk behov for legemidler og apotektjenester.
â Takrosetten i Apoteket Hjorten, der Asklepiosâ stav utgjĂžr en del av motivet.
â Offisinet i Apoteket Hjorten fra 1861. Vi ser den fine brede skranken. Det er bare apotek, bank og rettslokale som opererer med begrepet skranke og ikke disk!
Apotekloven slo nemlig fast at apoteket mĂ„tte ha et stort utvalg varer som dĂžgnet rundt skulle vĂŠre tilgjengelige for folk, pĂ„ alle dager og helligdager. Spesielt viktig var det at apoteket var tilgjengelig for kvinner i «barns nĂžd» og at det alltid var Ă„pent i «Pest og andre farlige smitsomme SygdomsÂTider.»
Det var alltid en farmasÞyt til stede i apoteket. Det var som regel et eget rom kalt vaktrommet hvor vaktfarmasÞyten kunne hvile og sove. Hvis det ikke fantes eget rom, mÄtte de legge seg pÄ gulvet pÄ et enkel leie i selve offisinet. Oppgaven med Ä holde vakt fikk
â DĂžrskilt i hvitt porselen fra LillestrĂžm apotek. Av sikkerhetshensyn var apoteket stengt om natten, men tilgjengelig for kundene ved Ă„ ringe pĂ„ nattklokken.
â Fra vaktrommet pĂ„ Elefantapoteket i Oslo ca. 1890.
â Vaktrommet pĂ„ KabelvĂ„g apotek i 1889. Mannen som ligger pĂ„ sofaen og leser, er Christian Vilhelm Thronsen, disippel ved Lofotens apotek 1888â1891, senere apoteker i Sannesund, Sarpsborg og pĂ„ Valdres apotek, Fagernes. Den andre er Othar Holmboe som tjenestegjorde ved samme apotek 1888â1890. Holmboe studerte malerkunst i flere Ă„r i Paris og KĂžbenhavn, senere var han apoteker pĂ„ Hvittingfoss og Ullensaker.
gjerne lÊreguttene eller «disiplene» som de ble kalt. Henrik Ibsen var en slik disippel som hadde vakt da han var pÄ Grimstad apotek. Nattevakten hadde gjerne et vÄpen, for eksempel en batong, tilgjengelig som han kunne bruke dersom det oppstod en farlig situasjon.
Men vaktrommet var ikke bare et sted man hvilte og sov. Det kunne ogsÄ vÊre et samlingssted for kolleger og venner som kom pÄ besÞk. Bildet fra Lofotens apotek i KabelvÄg fra 1889 viser to menn, den ene ligger i sofaen og leser, den andre stÄr og maler. Rommet er ganske hyggelig mÞblert. Vi vet hvem mennene er. Han som ligger henslengt i sofaen er Christian Vilhelm Thronsen, og han som maler er Othar Holmboe, som ved siden av sin farmasÞytiske virksomhet var en dyktig maler og illustratÞr.
Vaktrommet kunne ogsÄ vÊre et sted for selskapelig samvÊr. Bildet fra vaktrommet pÄ Elefantapoteket i Oslo ca. 1890 viser en del
farmasÞyter samlet, som trolig har kommet pÄ besÞk til den vakthavende farmasÞyten. Titter man nÞye pÄ bildet, ser vi at mannen helt til hÞyre har en statuett av Hebe i armene!
Ibsen fikk flere venner mens han var disippel hos apoteker Lars Nielsen i Grimstad. De kom gjerne pÄ besÞk til ham i apoteket. Vaktrommet ble derfor den naturlige samlingsplassen for flere av byens unge menn, som Ibsen i Samfundets StÞtter kaller «byens dagdrivere som holder til pÄ apoteket». PÄ vaktrommet drakk de punsj fra apotekets smÄ salvekrukker. Dersom det skulle dukke opp kunder i de sene kveldstimer, kunne krukkene lett settes tilbake i hyllene.
PĂ„ veien videre inn i museet passerer vi apotekets kontor. Det er en rekonstruksjon fra midten av 1800Âtallet og er innredet slik det sĂžmmet seg en apoteker. Apotekeren hadde ansvar for Ă„ administrere apotekdriften. De viktigste oppgavene dreide seg om regnskap og korrespondanse. Varer mĂ„tte bestilles,
â Offisinet i Apoteket Hjorten sett mot kontoret. Veggene er malt i det opprinnelige apotekets farger.
preparater leveres og mange slags protokoller utfylles og kontrolleres. Skrivebordet og stolen som er utstilt kommer ikke fra noe apotek, men er typisk for sin periode.
PÄ kontoret stÄr det ogsÄ et pengeskap fra Majorstuens apotek (senere Apoteket St. Georg). Som de fleste andre virksomheter hadde apotekene mye av sin kontantbeholdning i egne pengeskap. Der kunne det ogsÄ oppbevares viktige dokumenter og protokoller.
Telefonen er en veggmodell fra 1880Ă„rene produsert av det norske selskapet Elektrisk Bureau, etablert i Kristiania (Oslo)
i 1882. Den har dekor i rÞdt, grÞnt og gult, to bjeller, hÄndsveiv og hengende mikrofon. Telefonkatalogen er en kopi av den eldste katalog for Kristiania by. Den ble trykt som en helside i Morgenbladet i 1880.
Apotekeren hadde ogsĂ„ behov for en kopipresse pĂ„ kontoret sitt. Kopipressen i utstillingen er fra siste halvdel av 1800Âtallet og har vĂŠrt i bruk pĂ„ Elefantapoteket i Kristiania.
Det ene portrettfotografiet i kontoret viser Ole Andreas Haanshus (1821-1886) som var grunnlegger og innehaver av apoteket Hjorten fra 1856 til 1886. Det andre portrettet er av hans sĂžnn, Sigurd Johan Haanshus
(1853â1918). Han drev apoteket videre som bestyrer etter faren. Moren, Johanne Christine Haanshus, eide apoteket som enke helt til hun dĂžde 92 Ă„r gammel i 1922.
GĂ„r vi videre gjennom hjĂžrnerommet, kommer vi inn i et rom hvor vi finner inventardeler fra apotek fra slutten av 1800Âtallet. De kommer fra ulike apotek, men passer sammen, noe som tyder pĂ„ en begynnende standardisering og masseproduksjon av apotekinventar. Det er ogsĂ„ her forseggjorte detaljer utfĂžrt i fine tresorter. Legg merke til giftskapet sentralt plassert i fondveggen, utstyrt med et dĂždninghode, og med klokke over. Ved vinduet
â Regning med bilag datert 31. desember 1861. Regningen er stilet til Hr. Cand. Johnsen og skrevet av apoteker Ole Andreas Haanshus ved Apoteket Hjorten. Apotekets symbol var en hjort, som er avbildet Ăžverst til venstre pĂ„ regningen. Haanshus brukte navnet HjortÂapotheket i tradisjon med de Ăžvrige apotek med dyrenavn, som Elefantapoteket og Svaneapoteket.
â Kontoret er innredet slik det sĂžmmet seg for en apoteker pĂ„ 1800Âtallet.
â Deler av ulike offisin fra slutten av 1800Âtallet, som er montert sammen i utstillingen Systematisk offisin. Det viser en begynnende standardisering av apotekinteriĂžrene.Skranken har en spesiell utforming. Den bestĂ„r av en rekke med dreide og utskĂ„rne stolper â sĂ„kalte balustre. Det skal vĂŠre den eneste kjente apotekskranken av denne typen i Norge.
kan du se enkle, grĂžnnmalte deler fra KragerĂž Apotek fra slutten av 1700Âtallet, kanskje de eldste bevarte i landet.
Glasstaket fra offisinet til Svaneapoteket i Larvik er fra 1907. Da apoteket flyttet inn i nye lokaler i 1977, var Farmasimuseet interessert i Ä ta vare pÄ dette spesielle taket. Etter et betydelig restaureringsarbeid ble taket montert i museets systematiske offisin i 1987.
Som du kan se, er taket laget i hvitt glass, delt opp i et rutemÞnster med brede messingstenger. Rundt kantene er det bilder av en lang rekke personer fra medisinens og farmasiens historie, bl.a. Asklepios, Hygiea, Galenos, Paracelsus og Hippokrates. Bildene er malt pÄ blÄtt glass. I hjÞrnene er det bilder av svaner.
Taket er laget av lokale hÄndverkere. Malermester Jens Thorsen, fÞdt i Larvik i 1870, har malt bildene og har satt navnet sitt i et av hjÞrnene.
Vi ender opp i Skillebekk Apotek som ble bygd pĂ„ 1960Âtallet, ca. 100 Ă„r senere enn Apoteket Hjorten, men som likevel har de samme elementene â skranke, fondvegg og klokke. Men det er en vesentlig forskjell. Skillebekk Apotek har en nedtonet og funksjonalistisk innredning laget i lyst treverk med rene flater og lite dekor. Skranken har en forsenkning med utstilte produkter som skal fĂ„ kundene til Ă„ kjĂžpe andre varer, en forlĂžper til det apoteket vi kjenner i dag. Apoteket er vinnerutkastet fra en konkurranse som ble utlyst pĂ„ 1940Âtallet. Tiden var nĂ„ inne for Ă„ lage et nytt og moderne apotek, med vekt pĂ„ effektiv utnyttelse av areal, praktisk innredning og Ăžkt vekt pĂ„ arbeidsmiljĂž og hygiene.
â Deler av inventar fra KragerĂž apotek fra slutten av 1700Âtallet. KragerĂž apotek ble etablert omkring 1770.
â Glasstaket i Systematisk offisin kommer fra Svaneapoteket i Larvik.
â Svaneapoteket i Larvik slik det sĂ„ ut da det var nytt i 1907 med glasstaket og resten av interiĂžret. Fotoet gir et godt bilde av hvordan et apotek kunne se ut pĂ„ begynnelsen av 1900Âtallet.
â DĂžromramning i beiset furu fra Apoteket Orion i Oslo omkring 1907 med innskrift Reseptur, montert over inngangen som fĂžrer til utstillingen Skillebekk apotek. Museet har flere slike dĂžromramninger utstilt.
â Skillebekk apotek fra 1960ÂĂ„rene. Funksjonelt og praktisk.
â Skranke og fondvegg fra Skillebekk apotek fra 1960ÂĂ„rene.
Laboratoriet â en gang apotekets hjerte
Det finnes omtrent 160 forskjellige urter, trÊr og busker i urtehagen. Et fÄtall av plantene har ingen plass i folkemedisinen og fungerer bare som prydvekster. Det var imidlertid ganske vanlig Ä inkludere dekorative planter sammen med nyttevekstene i gamle urtehager. Apotekhagene hentet inspirasjon bÄde fra klosterhagene og de botaniske hagene.
Helt fram til begynnelsen av 1900Âtallet ble legemidlene for det aller meste tilberedt i apotek. Alle apotek mĂ„tte ha et fullt utstyrt laboratorium for produksjon av legemidler. Apotekerne hadde kjemisk kunnskap og kunne syntetisere nĂždvendige, enkle legemiddelsubstanser.
I 1672 kom et pÄbud i Danmark-Norge om at urtehager skulle anlegges i tilknytning til apotek for Ä sikre tilgang pÄ viktige rÄvarer. Svaneapoteket i Christiania anla hage ved det nÄvÊrende Stortorget allerede i 1628. Andre apotek med forholdsvis store hager var Svaneapoteket i Bergen (1688) der apotekeren de Besche dyrket urter i den sÄkalte Apotekerhagen, pÄ det omrÄdet som senere ble Ole Bulls plass og Torgalmenningen. Det var ogsÄ urtehage ved Bragernes apotek i Drammen (1700), Elefantapoteket i Christiania (1707), Kong Salomons apotek i Fredrikstad (1718) og Skiens apotek (1784). Mye mÄtte nok likevel importeres siden mange planter vanskelig lot seg dyrke sÄ langt nord.
Ettersom den kjemiske industrien vokste frem pÄ slutten av 1800-tallet, ble de tradisjonelle plantedrogene etter hvert erstattet av standardiserte legemidler. Dette bidro til at apotekhagene forsvant. Plantedroger ble i stedet importert fra drogehus, vesentlig tyske.
Bilde 2-6
PĂ„ 1600Âtallet hadde apotekene ogsĂ„ enerett til salg av sukker, og de produserte sĂžte likĂžrer, sjokolade og konfekt. SĂ„ viktig og sentralt var laboratoriet at det har blitt kalt apotekets hjerte.
Urtehagen i historisk perspektiv
Hagen ved Farmasimuseet er et resultat av en historisk utvikling fra de gamle klosterhager, botaniske hager og apotekhager.
â Vann har alltid vĂŠrt apotekenes viktigste rĂ„vare. Vanndestillasjonsapparat utstilt i museets laboratorieutstilling fra Frogner apotek.
i den eldste apoteklovgivningen for DanmarkNorge fra 1672 ble det forlangt at alle sammensatte preparater skulle lages pĂ„ apotek og at apotekerne, der det lot seg gjĂžre, skulle ha sine egne urtehager. Her dyrket de bĂ„de hjemlige og eksotiske planter. RĂ„varer som apotekeren ikke kunne dyrke eller produsere selv, mĂ„tte importeres. Framstillingsmetodene var hĂ„ndverksmessige, og preparatene bestod stort sett av naturstoffer â mineralsalter, planteprodukter, samt stoffer fra dyr.
farmasimuseets laboratorium
Farmasimuseet har et fullt utstyrt laboratorium slik det kunne se ut omkring 1960. Det er flyttet hit fra Frogner Apotek i Oslo. I 1958 ble Frogner apoteks produksjonslokaler bygget om til topp moderne standard som representerer den siste generasjonen apotek med produksjon som hovedformÄl. Her kan man se ulike maskiner og utstyr som tablettmaskin, salvemÞlle, pillebrett, tube fyller, destillasjonsapparat, vanndampauto klav, flere typer vekter og annet produksjonsutstyr.
Apotekets laboratorium var tidligere gjerne en overbygget del av gĂ„rdsrommet. PĂ„ grunn av brannfare, lukt og rĂžyk var det praktisk med produksjon i friluft. Da var det ogsĂ„ kort vei til apotekets vannkilde â brĂžnnen. I laboratoriet fantes det utstyr for kjemisk
framstilling av rÄvarer, destillasjonskjeler og ofte en egen gryte for produksjon av sjokolade fordi sukkerholdig konfekt tidligere ogsÄ var et legemiddel.
legemiddelformer
FÞr dagens fabrikkframstilte preparater kom pÄ markedet, var det helt andre legemiddelformer som ble produsert pÄ apotek. En vanlig legemiddelform var piller, som ble trillet pÄ spesielle pillebrett. FarmasÞyter ble derfor ofte kalt «pilletrillere». Konfekt eller «confecta» ble ogsÄ ansett som en legemiddelform, blant annet fordi de inneholdt sukker. Plaster ble laget ved Ä stryke en masse med virkestoff og hjelpestoffer pÄ tekstil, som sÄ ble lagt pÄ huden. Plaster med spansk flue virket hudirriterende og ga vabler i huden, og dermed trakk man ut uheldige stoffer. Tinkturer var ogsÄ en vanlig preparatform. Det er uttrekk gjort med sprit, ofte av plantemateriale. Dekokter, eller avkok, lages ved Ä koke en plante eller annet rÄstoff for Ä fÄ et vandig uttrekk. Uttrekk laget med varmt vann som ikke koker, kalles et infus. Traktekaffe er et eksempel pÄ infus som lages i dagens kjÞkken.
hvor fantes oppskriftene?
Farmakopeen er et sentralt og viktig oppslagsverk i apoteket nĂ„r det gjelder legemidÂ
â Laboratorieinnredningen fra Frogner apotek regnes som den best bevarte innredningen av sitt slag fra 1960ÂĂ„rene. Innredningen ble overfĂžrt til Farmasimuseet sammen med relevant laboratorieutstyr i 2001 og Ă„pnet for publikum i 2005.
delproduksjon. Den inneholder offentlige bestemmelser om innholdsstoffer, preparatformer og produksjonsmetoder.
Formelsamlinger har ogsÄ vÊrt viktige kilder til oppskrifter og prosedyrer, men har i stÞrre grad vÊrt veiledende. Norges Apotekerforening har siden 1927 laget egne formelsamlinger med oppskrifter pÄ preparater som alle apotek kunne lage. Disse
preparatene kunne vĂŠre kopier av industripreparater eller oppskrifter fra forskrivere.
I tillegg til farmakopeer og formelsamlinger, hadde de fleste apotek egne oppskrifter fra leger og veterinÊrer i sitt lokalomrÄde. Dette var en form for standardisering, men pÄ lokalt nivÄ. Slike oppskrifter ble skrevet ned i egne bÞker, kalt komposisjonsbÞker. Museet har en stor samling slike bÞker fra flere apotek.
