__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

SAFE

MAGASINET

04

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2012

Arnljot Eggen: "Lytt nøye pü det makta teier om" Tema yrkesskade fra side 4 til side 19

Pantone 430 Pantone 187


“V for

Innhold

4 20 41

2

3 Lederen 4 Oljeprosjektet "Håp om bedring" 7 Oppsummering og status i Kristiansand 10 Hvorfor er Statoil ikke villig til å hjelpe de som er blitt syke av arbeidsmiljøet? 13 Dokumentasjon vant over arbeidsgiver 20 Inspirasjon og faglig påfyll 26 Takhøyde og åpen kommunikasjon 30 Sosial dumping 36 Trepartssamarbeid 38 ISO - hva nå? 41 Oljearbeidere gjør rare ting 46 SAFE Ung på Rhodosseminar og på landsmøte 48 Knallkjekt på Rhodos 51 Kurs til våren 52 Studiefond med søknadskjema 57 Oljeindustriens sanne ansikt 58 Skilsmisse og samlivsbrudd 60 Det juridiske hjørnet

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Hilde-Marit Rysst. Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Trykk Kai Hansen Trykkeri AS

UTGIVELSESPLAN: Manusfrist /Utsendelse: Nr. 1 25.02/22.03 - Nr. 2 31.05/28.06 - Nr. 3 30.08/27.09 - Nr. 4 15.11/13.12 ANNONSEPRISER S/H: 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

ISSN 1890-0577


“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.”

2012 er snart historie Så er vi her igjen! Butikkene bugner

gode rammer, er vi sterkt skeptiske til

offshore. De skal benytte en referanse-

over av julevarer, juletilbud, jule- alt

denne politiske endringen. Hva er det

gruppe hvor vår nestleder og HMS-ans-

mulig. I mange hjem diskuterer man

neste som blir solgt?

varlig, Roy Erling Furre vil delta.

hva julen har blitt, hvordan kjøpehys-

Dette er en sak SAFE vil følge opp, og

teriet tar mange, og ikke minst har vi

vi forbereder også en grundig gjen-

Prosjektet 'Håp om bedring' har hatt

blitt gjort veldig oppmerksomme på

nomgang av denne utviklingen i SAFE

avslutningsmøte i Kr.sand, les om de

at mange feirer alene, og mange feirer

magasinet 1-2013.

lovende resultatene på s. 4 i magasinet.

ker til…

Vi vil ivareta våre medlemmer og til

Vi går inn i ett nytt kursår, og vi anbe-

Vi er i en bransje hvor resultater, verdi-

enhver tid ha fokus på sikring av deres

faler dere alle å følge med på hjemme-

er og økonomi gjør at man ved hjelp av

rettigheter!

siden vår, safe.no, for fortløpende infor-

sterke fagforeninger har oppnådd gode

Livbåtregelverket og bytte av livbåter

masjon. Kompetanse hos våre TV'e,

tariffavtaler. Helt frem til de siste uke-

på sokkelen er på agendaen. Vi krever

klubbledere, medlemmer med mer, er

ne har det pågått tarifforhandlinger i

at bransjen må bytte ut livbåtene, men

vi avhengig av, og vi arrangerer derfor

SAFE. Det har vært et langt hovedop-

bransjen, ved Norsk olje og gass, NOG

mange forskjellige kurs for alle i or-

pgjør år og krevd mye ressurser, alle

(tidligere OLF), mener kostnaden er for

ganisasjonen for å beholde vår styrke.

sentrale forhandlinger er landet, mens

høy. Vi mener NOG opererer med ville-

Vi starter opp med kurs i arbeidsrett

en lokal klubb fortsatt eri gang.

dende tall. Dersom denne summen er

15-16/1, førstemann til mølla!

uten glede, fordi økonomien ikke strek-

riktig, dekker den en total utskiftning Landsmøtet vårt ble avholdt i oktober,

av hele livbåtsystemet, ikke bare bå-

Etter et travelt år skal det nå bli godt å

og det var et godt møte. Vi hadde gode

tene. Vi oppretterholder kravet til sik-

ta innover seg juleroen, men først må

diskusjoner og ikke minst var vårt

ker evakuering under alle værforhold.

det vaskes, pyntes og bakes. Skoleavs-

medlemskap i YS på agendaen. Dette på

Kostnadsinnsparing på bekostning av

lutninger med skuespill og andre

grunn av de manglende partsrettighe-

menneskeliv, er uaktuelt for SAFE.

markeringer skal nytes, og julestemningen vil etterhvert bre seg. Den deilige

tene vi har på Industrioverenskomsten, IO, som er tariffavtalen våre ISO arbei-

Reitenutvalgets rapport er på høring

hvite snøen har landet i hagen, og med

dere går på. Landsmøtet ble enige om

og SAFE har levert høringssvar. Vi har

alle muligheter for en stemningsfull

å gå videre i YS- familien per nå, men

fått informasjon om at det ikke vil bli

julehøytid,

veien videre avhenger av rettighetene

foretatt videre arbeid med rapporten.

benytter jeg

på IO, altså mulighetene til å ivareta

Vi er skeptiske til fokuset rapporten

nå sjansen til

våre ISO medlemmer!

ga, med tanke på våre arbeidstidsor-

å ønske hver

dninger og kompensasjoner. Det er

og en av dere

Hva skjer med politikken, når Statoil

utidig at vi nå blir møtt med rapportens

en fantastisk

har fått tillatelse til å selge Brage?

'funn' i forskjellige fora, den forholder

jul, om dere

SAFE har i alle år ment, og mener fort-

seg ikke på noen måte til arbeidslivet

skal feire

satt, at samfunnsansvaret skal styre,

og dets parter!

hjemme eller

og at operatørene skal ivareta hale-

Myndighetene har nedsatt en ekspert-

på jobb!

produksjon også, ikke bare skumme

gruppe, bestående av fagpersonell,

fløten. Selv om dette oppkjøpet har

som skal se på HMS-regelverket

Hilde-Marit Rysst

3


Prosjekt «Håp om bedring». Ingenting skjer hvis en ikke prøver. Tekst: Halvor Erikstein Foto: Halvor Erikstein og Mette Møllerop

Den såkalte «MS-saken på Statfjord» har vært en føljetong i OFSA og SAFE magasinet og avisen Dagbladet de siste 10 årene. På Statfjordfeltet var det på slutten av 80-tallet en gruppe turbinteknikere og turbinmekanikere som hadde fått nevrologiske symptomer som kunne likne på multippel sclerose (MS). Saken ble undersøk av forskere, men

100000 for å holde kjeft

stoppet av Statoil før alle ofrene var

Høsten 2002 hadde vi et møte med

kjent. Statoil konkluderte på den bakg-

Statfjords bedriftslege om nye opplys-

runn at det var ingen sammenheng mel-

ninger på effektene av turbinoljeekspo-

lom yrke og symptomer. De skadde ble

nering. Vi kunne blant annet vise til at

overlatt til seg selv med MS-diagnose

US NAVY hadde en streng prosedyre for

eller bare som uføre uten diagnose.

entring av varme turbinhooder etter

Heldigvis var det en som aldri gav seg.

oljelekkasjer nettopp på grunn av at

Harry Stiegler Brevik som ble ufør fra

oljen var giftig. To uker etter møtet

Statfjord i 1987 jobbet utrettelig med

fikk Harry brev fra Statoil med samme

saken.

bedriftslege som saksbehandler med

En klar fellesnevner for hensyn til

tilbud om at de ville gi han 100000

arbeidsmiljø var at gruppen hadde vært

kroner for sin innsats som talsmann for

eksponert for turbinoljer som er syn-

gruppen og at selskapet med denne

tetiske oljer som har svært strenge krav

godtgjørelsen anså saken som avs-

til tekniske egenskaper. En viktig tilset-

luttet. Harry takket ja til pengene, og gjorde samtidig klart at han aldri kom

ning i turbinoljer er organofosfater. Dette er kjemikalier som lenge har vært

Halvor Erikstein

til å gi opp å kjempe for rettferdighet i denne saken. Det var vel på dette

kjent for å kunne skade nervesystemet. Effektene av organofosfater var

motorer bruker samme type oljer. I fly

tidspunktet at det ble klart for under-

offisielt ukjente for Statoil, men i 1992

tappes luften som holder trykket oppe

tegnede at her hadde en pirket i en av

valgte Statoil TurboNycoil som nettopp

i flykabin fra motorene. Barrieren mel-

selskapets skitne hemmeligheter.

var framstilt som en turbinolje som

lom oljer og kabinluft er pakninger som

Hvor står saken i 2012? Internasjonalt

skulle ha tilsetning som hadde mindre

svetter og lekker slik at innemiljø i flyet

er det dannet den sterke sammenslut-

effekt på nervesystemet.

kan bli forurenset i større eller mindre

ningen Global Cabin Air Quality Execu-

I 2002 ble vi klare over at det var

grad. I luftfarten oppleves dette som al-

tive (GCAQE) som er en allianse av fag-

registrert tilsvarende helseproblemer

vorlige akutte forgiftningstilfeller eller

foreninger innen luftfarten hvor også

hos flymannskap som i «MS-saken på

at flymannskap utvikler nevrologiske

SAFE har fått delta aktivt. Ikke minst

Statfjord». En del gassturbiner og fly-

symptomer.

har Susan Michaelis sitt doktorgradsar-

4


Einar Asbjørnsen og Sigmund Rødal

hadde vært ekstremt eksponert for sveiserøyk. I utgangspunktet hadde vi håp om at prosjektet kunne få midler fra OSO (Oljearbeidernes Sosiale Ordninger), men etter en lengre tids saksbehandling avslo OSO. Avslag ble begrunnet med at støtte til slike prosjekter var i mot fondets statuetter. Takket være et velvillig SAFE Forbundsstyre ble det igangsatt et innsamlingsarbeid blant SAFE klubbene, og finansieringen ble organisert som et spleiselag mellom Forbundsstyret og klubbene. På den måten ble nødvendige 500000 samlet inn til dekning av behandlingsopplegg Per Bernhoft og Dirk Zoutewelle

og alle praktiske omkostninger som hotellovernattinger og reiseutgifter.

beid på helse og sikkerhet i luftfarten

klinisk Psyko- Nevro-Immunologi siden

Prosjektet gikk ut på å tilføre mange

hatt stor betydning i å dokumentere et

1998. De har utviklet en metode for

typer raffinerte kosttilskudd som

globalt problem. Nå sist har et forskn-

behandling av kjemikalieskadde.

hjerne- og nervesystemet mangler på

ingsprosjekt ledet av professor Clem

Dr. Mulder kunne vise til god tilbake-

grunn av skader. Dette er en type nev-

Furlong, Washington University net-

melding fra behandling av flymannskap

rokjemi som det i dag er store forvent-

topp publisert et banebrytende arbeid

med nevrologiske utfall. Jeg opplevde

ninger til. Nøkkelen til å identifisere

som dokumenterer med nye teknikker

for første gang i mine mer enn 20 år

hva kroppen mangler, tolkes ut fra den

at organofosfatforbindelsene tricresyl-

som yrkeshygieniker at noen arbeidet

enkelte deltakers besvarelse av spør-

fosfat (TCP) har mye større giftighet-

med behandling av kjemikalieskadde

reskjema som klassifiserer helseplager

somfang enn tidligere vist. De mange

og at det var håp om at de kunne få

og funksjonsvansker inn etter blant an-

hendelsene i luftfarten har presset

en bedring i sin livssituasjon. Siden

net kognitive, fysiologiske og nevrolo-

fram en erkjennelse av at luftkvaliteten

ofrene i MS-saken hadde vært utsatt for

giske funksjoner i kroppen.

i fly må overvåkes og kan medføre en

tilsvarende stoffer bad vi om å få prøve

I oppstartsmøtet ble det gjennomført

helse og sikkerhetsrisiko.

«startpakken» på noen få. Tilbakemeld-

et dybdeintervju av den enkelte, samt

ingen som ble omtalt i SAFE magasinet

at det ble gjennomført kvantitativ ele-

Prosjekt «Håp om bedring»

i 2011 var såpass tydelig at vi ønsket å

ktroencefalografi (QEEG). Denne teknik-

Gjennom GCAQE ble vi kjent med den

gjennomføre en uttesting på ei større

ken måler aktiviteten i hjernen, og kan

nederlandske legen og tidligere KLM

gruppe. De ble samlet i Stavanger i

gi et godt bilde av funksjonsnivået

flykaptein Michel Mulder. Han som

oktober 2011 og inkluderte i tillegg

og brukes som en del av vurderingen.

samarbeidet med blant annet Dirk

noen som ikke tilhørte MS-saken. Mest

Tilsvarende ble gjennomført på avslut-

Zoutewelle Instuut som har jobbet med

utypisk for utvalget var en sveiser som

ningsmøtet og en har dermed også et

5


objektiv grunn lag for å se om kuren har ført til endring i hjerneaktiviteten. Det har vært en omfattende spørreskjemadokumentasjon for den enkeltes status og utvikling underveis. Et spørreskjema med 320 spørsmål er besvart tre ganger, og et skjema med 23 spørsmål ble besvart ukentlig. Tilsammen har hver deltager besvart 1444 spørsmål. Eventuelle effekter kunne i teorien spores gjennom endringer i spørre- og kontrollskjemaene som ble fylt ut ukentlig i de 16 ukene som opplegget varte. Siden dette var et nederlandsk prosjekt var det både utfordringer med hensyn til språk og oppfølging. Heldigvis har internett og Skype endret mye på kommunikasjonsmulighetene. Vi fikk i tillegg svært god hjelp av yrkeshygieniker Sigmund Rødahl som også har vært legemiddelkonsulent. Han la ned et stort arbeid i å oversette spørreskjemaene til norsk. Han fulgte i tillegg særskilt en av deltagerne og kunne dele sine erfaringer. Tilsvarende var Toril Torlei som SAFE HMS sekretær i Statoil til uvurderlig støtte og hjelp gjennom sin oppfølging av enkeltpersoner og kontakt med forskerne. Avslutningsmøte november 2012

6

«Håp om bedring» hadde 10 deltakere

ved oppstart, men i løpet av prøveperioden var det to som ikke kunne fullføre kuren. Generelt mener vi at deltakerne har rapportert bedret funksjonsevne i sin hverdag. Tilbakemeldingene har vært at plagene har avtatt i arter og vanskelighetsgrad og at funksjon-

Michel Mulder

Babs Stulemeijer

sevnen har bedret seg ettersom ukene

gang et videre arbeid dersom resulta-

har gått.

tene var positive.

Det er et alvorlig problem at det er

Jeg tror vi forventningsmessig hadde

svært vanskelig å få godkjent en

et svært forsiktig og fornuftig utgang-

yrkessykdom som kjemikalieskade.

spunkt i bruk av ordtaket: «Dersom noe

Den skadde blir kasteball i systemet og

er for godt til å være sant – så er det

blir heller gitt lykkepiller og nedsløv-

ikke sant». Det var viktig at deltagerne

ende medikamenter. Med bakgrunn i

var så objektive som mulige i sine egne

erfaringene som allerede var innhentet

tilbakemeldinger, og ikke skulle føle

så det ut til at dette var en behandling

seg presset til å rapportere mer posi-

som tok skader fra kjemisk eksponer-

tivt enn det var grunn til.

ing på alvor.

Så langt mener jeg prosjektet «Håp

Svakheten ved studiet kan være

om bedring» har gitt et reelt håp om

mangel på kontrollgrupper og at det

at den nederlandske metoden kan gi

ikke har vært noen form for "blind"-

arbeidsfolk som er kjemikalieskadd en

metodikk og eller innsamling av

bedring i livssituasjonen. Rapportene

endringsinformasjon fra personer

fra undersøkelsene, spørreskjemaene

som står deltakerne nær. Dette var

og QEEG er selvfølgelig svært viktig når

også svakheter vi var fullstendig klare

veien videre diskuteres. Det er også

over. «Håp om bedring» var langt fra

planlagt en vitenskapelig publikasjon,

et fullskala forskningsprosjekt, men et

men denne prosessen tar normalt

prosjekt som hadde til hensikt å dra i

nokså lang tid.


Mogens Pedersen og Harry Stiegler Brevik

Oppsummering og status i Kristiansand Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein og Mette Møllerop

Amøber er bedre beskyttet enn oss mennesker, ble det noe galgenhumoristisk sagt da diskusjonen om moralen til oljeselskaper som ofrer sine ansatte for oljefortjenesten, ble diskutert rundt bordet. Humoren og humøret er et tydelig tegn på at kuren de oljeskadde nå har vært igjennom, har gitt resultater. Flere sier at de har fått livslysten tilbake, de begynner å få mer overskudd, sover bedre om natten og familie og venner merker forbedring i almenntilstanden. Samtidig er det viktig å slå fast at vi ikke kan reparere ødelagte deler av kropp og hjerne, sier Michel Mulder når han gjennomgår status så langt. -Vi kan gi dere et bedre liv, men det som er ødelagt, er ødelagt for alltid. Forbedringene som er målt hos hver enkelt, viser fra middels til store positive endringer i helsetilstanden. Det er bra, slår Mulder fast. -Det som ikke er bra, er om selskapene som har påført dere disse skadene, selv kommer fra dette uten skade. Alle som søker en jobb har rett til å vite om jobben eller arbeidsmiljøet er farlig og kan utsette deg for helseskader. Å avskrive et hvert ansvar ved å sende hjem ansatte som er blitt ødelagt av arbeidsmiljøet med alskens rare diagnoser, blant annet Multippel sklerose, er fryktelig og forteller det meste om respekten for menneskeverdet. Sakene er ikke nødvendigvis foreldet -Det er ingen foreldelse i slike saker. Et

Ola Narvesen

Charles Aase

forvaltningsorgan kan omgjøre vedtak

til fakta. Min MS-diagnose er åpenbart

når ny kunnskap kommer opp, sier

feil. Nå må den endres til å vise hva som

Sigmund Rødahl, yrkeshygieniker, og nå

har gjort meg syk.

med som ressursperson i prosjektet.

Du må ha fastlegen din med på laget og

Rødahl har tidligere blant annet jobbet

ta med huskeliste, sier en av de skadde.

i Arbeidstilsynet og har også bakgrunn

-Ja, vi kjemikalieskadde har jo lett for å

som legemiddelkonsulent.

glemme, sier Einar Asbjørnsen med et

-Du må få legen eller fastlegen din til

smil. Dere må ikke glemme å lese igjen-

å be om en ny utredning, sier Charles

nom det som skrives før det sendes.

Aase. Når ny kunnskap kommer på bor-

Leger kan gjøre feil, og når det gjelder

det, må alle vi som sitter her med feil

søknader om uføretrygd og yrkesskade-

diagnose og derfor har vært feilbehan-

trygd er det viktig at dokumentasjonen

dlet få en ny vurdering som tar hensyn

er riktig.

7


Dirk Zoutewelle forklarer prosjektresultater.

-Ville det ikke være lurt å utarbeide en mal, en prosedyre som alle kunne få med seg, for å gjøre det litt mer enkelt for folk, spør Rolf Onarheim, klubbleder i SAFE i Baker som er en av klubbene som har bevilget penger til prosjektet. Sigmund Rødahl vil ta tak i den saken. -En god idé, det vil være en god hjelp for hver enkelt av dere. -Rett og slett en bruksanvisning, tilføyer Charles Aase. Bruk fagpersoner når du trenger hjelp, er også et råd som det nikkes bekreftende til. - Gå til en advokat, ikke lek advokat selv. Vi kan ikke jus, og bruker derfor mye tid og krefter til ingen nytte.

Andrzej Boniukiewicz

Dokumentasjon er alltid det springende punktet

het for dem som fortsatt er i arbeid.

- Tidligere visste vi ikke at oljen var far-

- Dokumentasjonen er avgjørende. Prøv

lig. Det vet vi nå, og det er ny kunnskap

å skaffe bilder, rapporter og beskrivels-

og ny dokumentasjon, sier Einar Asb-

er av arbeidsforholdene. Møtereferater

jørnsen om muligheten til å få endret

vil ofte være svært verdifull dokumen-

diagnosen.

tasjon. Loggen til sykepleieren vil også

Til og med i dag kan det være vanskelig

inneholde hendelser og beskrivelse av

å skaffe rett dokumentasjon i noen

symptomer hos folk som jobber i visse

sammenhenger, sier Halvor Erikstein.

eksponerte områder. Det er også viktig

- Da Statoil fikk STAMI (Statens ar-

å få fram at mange områder er bygd

beidsmiljøinstitutt) ut i Nordsjøen for

om og at forholdene i dag er helt an-

å måle turbinolje, fikk de «servert»

nerledes enn de var da folk ble syke.

8

kalde turbiner eller de målte i rom hvor det ikke var varme turbiner. Da ble det

Igjen blir det poengtert av flere hvor

selvfølgelig null resultater. I ettertid

viktig det er at en kan dokumentere

ble det hevdet at ingen lenger jobbet

hva en har vært utsatt for, når og hvor

slik at de var utsatt for turbinoljer. Slike

lenge, selv hvor vanskelig denne opp-

kartlegginger hjelper ikke den som ble

gaven kan være når en ikke får noe

skadd tidligere. De gir også falsk trygg-

hjelp fra arbeidsgiver.

Michel Mulder

Er det umulig å få tak i den riktige dokumentasjonen, den som beskriver hva som egentlig har skjedd?


Rolf Onarheim og Per Bernhoft

Skal du fortsette kuren nå da? - Ja, nå vil jeg prøve på nytt sier han, og legger til at både han og Charles har lært at verken de selv eller medisinene fungerer som noe blåpapir. - Jeg ga mine kosttilskudd til Charles da jeg avbrøt kuren - Og jeg forsto ikke hvorfor den oppadgående helsemessige kurven plutselig dalte og jeg ble dårligere igjen. I min kur hadde jeg noen supplementer som Ola ikke hadde. Dermed fikk jeg ikke de riktige ingredienser som passet til min helsetilstand. Det var nok til at kuren ikke lenger fungerte. På en måte er det betryggende å Sigmund Rødahl

se hvor nøye sammensatt dette er, hvor viktig analysene og prøvene på

Det er lenge siden dette skjedde, og

Hvordan har behandlingen virket?

vi visste ikke hvor farlig det var, sier

forhånd av hver enkelt av oss har vært

Ikke alle fikk fullgod nytte av behan-

Andrzej Boniuiewicz.

for å sikre en optimal behandling, sier

dlingen, men for Ola Narvesen hadde

- Ingen sa noen ting til oss om det, og

de to.

det andre årsaker.

dermed tenkte vi selvfølgelig heller

Merket du ingen forbedring før du

- Jeg fikk problemer med magen, og det

ikke over hvor lenge vi oppholdt oss

droppet ut av kuren?

gjorde det umulig å fortsette behan-

i et helsefarlig arbeidsmiljø. Det er

- Jo, absolutt, sier Ola. Jeg fikk nat-

dlingen.

vanskelig i dag å beregne hvor lenge

tesøvnen tilbake, jeg ble mer eller min-

Det tok tid før Ola forsto hva som var

per dag, hvor mange timer per periode

dre kvitt svært plagsomme kramper

problemet.

og over hvor mange år vi har oppholdt

i brystet, og jeg fikk mer overskudd.

- Det dreide seg om mat, reaksjoner

oss i oljedamp. Det finnes heller ingen

Selv om jeg ikke ble frisk, ble det et helt

på forskjellig mat og tidspunktene jeg

realistiske målinger som ble gjort på

annet liv.

spiste på.

den tiden. Vi må huske på at organofos-

Charles Aase «henger seg på» samtal-

fater var et fremmedord i Statoil.

en, og forteller at han lærte raskt at

Det var nok vanlig for mange av oss

han måtte være nøye med mat og

med åtte-ti eksponeringer om dagen

drikke.

over lang, lang tid, sier en av de skadde.

- Både innholdet og når jeg spiste var viktig for å få fullt utbytte av kuren.

Hvor mye og hvor lenge må man være

- Jeg ser det jeg og, sier Ola. Det hjalp

eksponert for å få en ødelagt kropp?

betraktelig de gangene jeg ikke spiste

Spørsmålet henger i lufta.

mat om kvelden.

9


Hvorfor er Statoil ikke villig til å hjelpe de som er blitt syke av arbeidsmiljøet? Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein og Mette Møllerop

Etter oppsummeringen av prosjektet «Håp om bedring» i Kristiansand i slutten av november, er det kommet opp flere viktige erfaringer, forteller yrkeshygieniker Halvor Erikstein som har vært koordinator og ildsjel i prosjektet. - Jeg har hatt kontakt med folk

skadegruppen, men her uteble de.

før, underveis og nå, og ut i fra

Hadde de deltatt, ville de ha møtte flere

tilbakemeldingene er jeg ikke tvil om at

som har levd med MS-diagnose i mer

prosjektet «Håp om bedring» har gitt

enn 20 år, uten at de har videreutviklet

forbedring.

sin multippel sklerose, men snarer

Hva slags forbedringer har du sett?

tvert om hatt en oppadgående kurve.

- Den gjennomgående

Dette må regnes som en stor sensasjon

tilbakemeldingen er at folk føler seg

hvis diagnosen var riktig.

kvikkere og mer opplagt. Hodepinen er

Tilsvarende inviterte SAFE før møtet i

også blitt redusert hos enkelte. Jeg har

Kristiansand, HMS-direktør Marianne

fått tilbakemeldinger på at folk har fått

Bjelland til å sende fagfolk til dette

humøret tilbake og at de sover bedre

møtet. Bjelland sitter for øvrig også

om natten.

i Sikkerhetsforum og MS-saken har vært oppe i Sikkerhetsforum en rekke

Hvor er Statoil?

ganger. Her er den omtalt som «saken

Det er et betimelig spørsmål all den

som ikke blir borte».

tid mange av de skadde har hatt

- Jeg ble litt skuffet, men ikke

Statoil som sin arbeidsgiver i en

overrasket over at hun ikke besvarte

rekke år. Halvor Erikstein viser til

invitasjonen. Etter diverse purringer

oppstartsmøtet i Stavanger i oktober

kom det til slutt en melding sent på

20011.

dagen om at de ikke hadde anledning

- Den gang inviterte vi bredt til et åpent

til å delta. Trist, både for gruppen med

møte slik at HMS fagfolk, tillitsvalgte

syke og skadde som virkelig hadde sett

og vernebud kunne få innsikt i hva

fram til en dialog med selskapet hvor

dette handlet om. Blant de eksterne

de tross alt hadde ofret helsen sin, og

deltakerne var også to leger fra Statoil.

trist for Statoil som ikke har mot til å

Disse to ble også invitert til å møte

møte de skadde. Jeg kan for øvrig legge

10

til at da jeg i 2010 ble innkalt av Statoils direktør for helse og arbeidsmiljø, Dordi Høivik, til et møte med ekspertgruppen på kjemisk helsefare, kansellerte hun møtet fem minutter før start, da SAFE HMS sekretær i Statoil insisterte på å være med på møtet. Ute av øye, ute av sinn Nå har Stavanger Aftenblad kjørt en serie om de glemte oljeofrene. Ser du


noen engang tok en beslutning om at dette var en sak som skulle feies under teppet. Her har selskapet vært helt på linje med flybransjen som inntil nylig har valgt samme strategi. Det ble sagt på møtet i Kristiansand at amøbene hadde bedre vern enn mennesker i oljeindustrien. - Ja, jeg slutter meg gjerne til det bildet om at det tilsynelatende er større oppmerksomhet på det ytre miljø. En kan gjerne bruke saken til å stille spørsmål om selskapets troverdighet. Jeg tenker som så: Når et selskap ikke klarer å se de alvorlige skadene som er blitt påført mennesker, kan en da stole på at de er i stand til å registrere skader i det ytre miljø? Eller er det like stor uvilje til å forholde seg til påvirkning av naturen her? Det mest skremmende med Statoils manglende annerkjennelse av at turbinoljer kan gi helseskader er: Hva har skjedd med dem som er blitt syke etter at «MS-undersøkelsen» ble stanset? en parallell her?

og omsorgen er helt fraværende.

- Ja absolutt. Jeg mener Statoil har

Erikstein stiller seg spørsmålet om

ført ansatte bak lyset når det gjelder

Statoil kan ha fått avviksbehandlet

sammenhengen mellom sykdom og de

sin håndtering av MSw-saken, eller er

stoffene de er eksponert for. Det føles

det slik at selskapet ikke mener noe

veldig rart at et selskap som hevder

med sine verdier? Her har vi en gruppe

at de opererer med etiske verdier som

som på grunn av den behandlingen

«modig, åpen, tett på, omtenksom»,

de har fått fra sin arbeidsgiver,

ikke har noen interesse av å følge opp

er fratatt retten til både trygd og

sine ansatte som har mistet helsen i

yrkeserstatning.

Statoils eget arbeidsmiljø. De er ikke

- De har vært dømte til et liv med

akkurat «tett på», og omtenksomheten

sykdom og elendig økonomi, bare fordi

Erikstein er overbevist om at det er mange syke oljearbeidere med «mystiske» diagnoser som lider av eksponering for nevrotoksiske

11

organofosfater fra turbinene, og at

plagene ikke satt i sammenheng med kjemikaliene de har vært utsatt for.

- Få har vært klar over at den den hvite

dampen fra smøresystemene (ventene) rundt omkring på en plattform er

svært helseskadelig. Jeg er sikker på


Einar Asbjørnsen

lokk på en sak. Under normale forhold er jeg sikker på at opplysninger fra et hederlig selskap som NYCO hadde vært mottatt positivt og med et sterkt ønske om å støtte nødvendig utviklingsarbeid. Framtida for «Håp om bedring»? - Jeg er svært spent på hva forskerne vil rapportere tilbake. Dette var et forprosjekt og har utvilsomt mange metodiske svakheter, men det er samtidig gjort en seriøs datainnsamling. Jeg håper rapporten blir slik at den vil fange interessen til

Dirk Zoutewelle

at Statoils holdning også har preget

på markedet.

de yrkesmedisinske avdelingene, slik

- I tillegg oppdaterte de HMS-

at disse og har vært blinde for disse

databladet. NYCO opplyste samtidig

forholdene.

at de jobbet med å finne bedre tilsetningsstoffer, og at de ønsket

NYCO

å få med industrien på uttesting av

Erikstein framhever den franske

nye produkter som kunne redusere

fabrikken NYCO som et godt eksempel.

helsefaren. Jeg synes NYCO er et

NYCO har hele tiden tatt helsefaren

fantastisk fint eksempel på et seriøst

fra turbinoljer på alvor, og hadde dette

selskap. Det kan stå som et forbilde for

som utgangspunkt da de utviklet

resten av industrien.

Turbonycoil oljene. De fikk også

Kjenner ikke Statoil til dette?

testet sin olje etter nye testmetoder

- Statoil fikk de samme opplysningene

12 hos professor Clem Furlongs

i 2009 uten å gjøre noe med dem.

forskningsgruppe. Konklusjonen var

Selskapet hevdet de ikke kunne

at deres additiver av organofosfater

involvere seg i en leverandør og deres

også hadde uheldige effekter. Det førte

utviklingsbehov. Det så heller ikke

til at NYCO sendte ut et brev til den

ut til at selskapet brydde seg om å

Europeiske Flysikkerhetsmyndigheten

oppdatere det norske HMS-databladet

(EASA) med en advarsel om at deres olje

om turbinoljen. Jeg trekker fram denne

ikke kunne regnes å være signifikant

historien som et eksempel på hva som

mindre helsefarlig enn standardoljene

skjer når et selskap har valgt å legge

norske miljøer og at noen kan se nytten av å lære av hva som skjer utenfor vårt lille land. Jeg håper det skal bli mulig å få gjennomført en større studie på behandling av kjemikalieskadde. Det er uten tvil håp om bedring for dem som er skadde! Det er noen som er uten yrkesskadetrygd og yrkeserstatning. De sliter virkelig med økonomien. - Det tyngste nå, er om de som har hatt god virkning, ikke kan fortsette med kuren på grunn av dårlig økonomi. Derfor er det flere ting jeg skulle ønske meg fra leserne av SAFE magasinet: Skriv til Statoil og krev at de rydder opp i MS-saken på Statfjord. Ta opp saken i alle fora og sammenhenger hvor HMS er på dagsorden. I vår industri handler det mye om «ute av syne – ute av sinn». Ta kontakt med den uføre kollegaen som bare er blitt borte.


Sigurd Endresen

Dokumentasjon avgjorde rettssaken Tekst og foto: Mette Møllerop

Detaljert beskrivelse av årsak til yrkesskade, var avgjørende for rettens vurdering av troverdigheten til saksøker. I SAFE magasinet 3-2012 påpeker både

SAFE har som kjent en

advokat Kjell Inge Ambjørndalen hos

samarbeidsavtale med

Norman & Co.ANS og advokat Øyvind

Vogt & Wiig om behandling

Vidhammer i Vogt & Wiig, viktigheten

av yrkesskadesaker for

av å dokumentere alle detaljer rundt

medlemmene. Dette kan du lese

skade eller sykdom som oppstår på

mer om under Medlemsfordeler

grunn av arbeidsmiljøet, og sikre

i SAFE magasinet eller på www.

at opplysninger blir beskrevet i

safe.no

kronologisk rekkefølge.

Advokat Kristin Hestnes i

Kjell Inge Ambjørndalen gir flere

Advokatfirmaet Robertsen

gode råd: Lege må kontaktes med

har bistått Sigurd Endresen

en gang du merker skaden eller

i hans yrkesskadesak.

sykdommen og du må opprettholde

Hun peker på de samme

kontakten underveis. Meld fra til

problemstillingene. Bruk en

forsikringsselskapet dersom du har

advokat som har spesialisert

en ansvarlig skadevolder å forholde

seg på yrkesskader. Dette er

deg til. Ta kontakt med NAV i forhold

viktig fordi ikke alle advokater

til saksbehandlingsrutiner. Undersøk

har tilstrekkelig kompetanse

om du er dekket av ulykkes- og

og rutine til å håndtere

uførekapitalforsikringer og meld i

slike saker optimalt. Det er

så fall fra til disse. Søk profesjonell

det viktig å sørge for at skadelidte

juridisk bistand om du er usikker på

kommer til en dyktig legespesialist.

rettighetene dine. Dokumentasjon!

Forsikringsselskapene har god

Framskaff og ta godt vare på all

kjennskap til hvilke leger som er

dokumentasjon.

skeptiske til skadelidte og som gir

Øyvind Vidhammer sammenlikner

erklæringer som gir grunnlag for lav

dokumentasjonsnedtegnelser med

eller ingen erstatning. Uten en advokat

et puslespill. Ikke tenk på bagateller i

som jobber for dine rettigheter, kan

saken som bagateller, men som viktige

du tape saken eller bli avspist med

detaljer i et sykdoms- eller skadebildet

alt for lav erstatning. Med dagens

hvor hver eneste lille bit er en viktig del

kommunikasjonsmuligheter kan du

av totalbildet.

få bistand av spesialiserte advokater uavhengig av hvor du bor.

Retten vektlegger den detaljerte forklaringen Denne saken dreier seg om fastsettelse av yrkesskade hvor

13

forsikringsselskapet Gjensidige

Forsikring Ba (Gjensidige) avviser ansvar for skaden. Saksøker er

Sigurd Endresen, ansatt som service

supervisor for Halliburton på Valhall

hvor British Petroleum, BP, er operatør. Endresen skjønte på et tidlig tidspunkt at det var nødvendig å få bistand av en advokat, og advokat Kristin Kvanum


Foto: BP

Hestnes i Advokatfirmaet Robertsen

hun ville skrive rapporten etter at jeg

førte saken for Endresen.

hadde gått.

Endresen vant i tingretten. Retten

Endresen kontaktet drilling supervisor

legger blant annet vekt på følgende:

og forklarte at han ikke kunne gjøre

«Den detaljerte forklaringen han

tunge løft på grunn av ryggsmerter.

selv har skrevet, kun 13 dager etter

Ryggsmertene tiltok i styrke de neste

hendelsen, må etter rettens oppfatning

dagene. Den tredje dagen flyttet

få større vekt enn journaler som er

smertene seg, og Endresen fikk sterke

skrevet av andre personer, uten at han

smerter i høyre lår. Endresen kontaktet

har fått anledning til å lese gjennom

på nytt sykepleieren. Heller ikke denne

dem eller har hatt noen form for

gangen ble han undersøkt, og det ble

kontroll med hva som ble oppfattet og

ikke skrevet noen rapport. Igjen fikk

skrevet.»

Endresen utdelt smertestillende og gikk tilbake på jobb.

Yrkesskadesaken til Sigurd Endresen

- Etter skiftet hadde jeg så store

Endresen pådro seg en skade 19.01.2009

smerter i låret at jeg ikke klarte å

om natten da han skulle skifte en såkalt

gå fra injeksjonsplattformen til boligplattformen, en strekning på noen

bi-wac, en ventil som styrer mengden sement som går igjennom sementrøret.

å løfte ventilen en gang til, og valgte

få hundre meter, uten å ta pause.

Denne ventilen skiftes etter at det har

derfor en annen framgangsmåte for å

Etter en natt uten søvn på grunn

gått et visst antall timer, eller dersom

få den opp.

av smerter, ble det nytt besøk hos

en har mistanke om at det er noe galt

Endresen fullførte skiftet sitt, selv om

sykepleieren. Fortsatt skrives ingen

med den. For å få dette gjort, måtte

smertene tiltok utover natten. Neste

ting, men sykepleieren målte nå

Endresen flytte ventilen fra dekk til et

dag gikk han til riggens sykepleier og

blodtrykk og puls. På oppfordring fra

nivå høyere opp. Dette kunne gjøres

fortalte hva som hadde skjedd.

Endresen tok sykepleieren omsider

via en trapp som er ganske bratt, eller

- Jeg ga uttrykkelig beskjed om at

kontakt med lege på land. Det hadde da

via en stige/trapp som er vertikal, men

dette måtte rapporteres med tanke

gått fire døgn og det eneste som nå ble

mye lavere. Han valgte å bruke stigen

på seinvirkninger. Jeg fortalte også

gjort av medisinske tiltak, var utdeling

for å kunne benytte det nederste

at jeg var operert for prolaps en gang

av flere ibux og to paralgin forte.

trinnet til å få løftet ventilen over

tidligere, og at jeg da fikk Voltaren

- Sykepleieren ga meg beskjed om å

kanten til neste platå. I det han klatret,

(betennelsesdempende medisin) før

legge meg på lugaren. Etter en stund

gled foten på trinnet slik at han datt

jeg ble operert. Sykepleieren ga meg

ble jeg hentet med beskjed om at jeg

ned rundt 30 cm mens han bar ventilen.

da tre dagers forbruk av Voltaren, men

skulle i land. Mens helikopteret sto på

Ventilen veide for øvrig rundt 35 kilo.

undersøkte meg ikke. Hun noterte

dekk og ønsket å ta av snarest mulig,

- Jeg kjente at jeg fikk et støt i ryggen

heller ikke annet enn navnet mitt,

kom sykepleieren og ba meg signere

og at det gjorde vondt, forteller Sigurd

arbeidsgiver, og fødselsår. Jeg syntes

noen papirer som ikke var fylt ut. Jeg

Endresen. Etter dette turte jeg ikke

dette var litt rart, men regnet med at

trodde at jeg, fordi helikopteret ikke

14


kunne vente på at vi fylte ut papirene før avreise, måtte signere papirene slik at sykepleieren og jeg kunne fylle disse ut per telefon etter at jeg kom i land. Jeg vet den dag i dag fortsatt ikke hvilke fire skjema jeg signerte på den gangen. Hva tenker du om det i dag? Den viktigste lærdommen er at man aldri må finne på å signere noe «blanco»! I tillegg må man ikke forlate lege eller sykepleier før man har lest igjennom rapporten og fått bekreftet at det legen/sykepleieren har oppfattet og notert i journalen samsvarer med de faktiske forhold. Mange feil i rapporten Endresen mellomlandet på Ekofisk før han ble sendt videre til land. Her får han omsider lest ilandsendelsesrapporten. Det er mye feil informasjon, og Endresen ringer derfor til sykepleieren på Valhall som bekrefter at hun skal rette rapporten. - Umiddelbart etter at jeg kom i land, dro jeg til legevakten i Stavanger hvor jeg fikk smertestillende og sykemelding for en uke. Jeg ringte på nytt til sykepleieren på Valhall fordi jeg husker at det i ilandsendelsesrapporten sto at det var sykdom, ikke skade. Hun sa det var en feil som skulle rettes opp, men hun ville ikke bekrefte dette ved å sende en ny, oppdatert rapport til meg. Endresen kontakter sin fastlege morgenen mandag 26. januar, det vil si første hverdag etter at han ble flydd i

land, og får akutt-time samme dag. Det

Dette skjer altså mens Endresen ligger

konstateres krafttap i høyre lår, og han

på sykehuset for å bli hasteoperert

blir akutt innlagt på Levanger sykehus

etter ulykken på Valhall. En ny telefon

for hasteoperasjon.

tas, denne gangen til Olav Langhelle

Dagen etter ringer Endresen

i BPs helsetjeneste. Der er svaret at

sykepleieren på Valhall for å få klarhet

dette ikke er noen sak, og at Endresen

i hva som foregår og for å få kopier av

må dokumentere at det har hendt noe

rapportene som er skrevet.

der ute. Forklaringer på hendelsen

- Sykepleieren sier hun har fått beskjed

og alle besøkene hos sykepleieren på

fra plattformsjefen om ”ikke å snakke

grunn av skaden, blir overhørt.

med meg”, før hun legger på røret. Jeg

- Jeg opplevde situasjonen som

ringer plattformsjefen og forklarer

håpløs og urettferdig. jeg kun

saken. Han sier han skal snakke

ble møtt med mistenksomhet fra

med sykepleieren og få sendt over

arbeidsgiver. I stedet for å få omtanke,

rapportene. Jeg får ingen forklaring på

måtte jeg ordne opp i saken selv, fra

hvorfor hun ikke får lov å snakke med

sykehussengen.

meg.

15

Nye telefoner gir ikke svar. I stedet får

Et år går på samme måten

Endresen beskjed om at helsetjenesten

Etter operasjonen fortsatte

hos BP nå har saken og at han må

arbeidsgiver, operatør og helsetjeneste

ta kontakt med fastlegen og få

å benekte at Endresen ble skadet på

dokumentert at han faktisk er skadet.

Valhall. Hovedgrunnen til dette var at


Foto: BP

sykepleieren ikke hadde rapportert noen skade. Ergo mente de at det ikke var noen skade. - Fra sykehussengen leser jeg skjemaet ”melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade”, og ser at det ikke er korrekt det som står der. Jeg ringer til bedriftslegen Olav Langhelle for å forklare hva som er feil. Han sier da at jeg ikke kan snakke med han før neste mandag. Jeg spør om ”jeg blir nødt til å ringe arbeidstilsynet selv for å ordne opp i dette”. Han svarer da ”at det kan jeg bare gjøre og at jeg må ta dette opp med min egen fastlege”, for deretter å slenge på røret. Er denne holdningen unntaket,

Det ender med at Endresen selv fyller

har ikke på noe tidspunkt kontaktet

eller er det slik du blir møtt av BPs

ut skjemaet om yrkesskade. Han

Endresen for å høre hva som hadde

helsetjeneste?

kontakter SAFE som tar saken videre til

skjedd.»

- Det er beklageligvis holdningen.

Petroleumstilsynet og BP.

I journalen fra sykepleieren står det at Endresen hadde ryggsmerter da

I midten av februar 2009 blir det skrevet en protokoll med Halliburton

Det ble rettssak

han ankom plattformen og at han

om hendelsen på Valhall. Endresen

Endresen ved advokat Hestnes tar

brukte Voltaren. Dette påpeker

kontaktet NAV Stjørdal for å få

ut stevning i slutten av mai 2010.

retten er feil. Videre skriver retten:

informasjon om hva som skjer med ham

Gjensidige og BP hadde på dette

«Det fremgår av hans legejournaler

om han ikke blir frisk innen ett år. Hos

tidspunkt inntatt den holdning at

at han ikke har hatt ryggplager eller

NAV får han vite at Halliburton\BP ikke

Endresen sannsynligvis hadde fått en

brukt smertestillende på resept siden

har sendt inn melding om yrkesskade.

prolaps mens han var på Valhall, men

operasjonen. Sykepleieren må videre ha

NAV kontakter arbeidsgiver og ber dem

mente det ikke hadde skjedd under

skrevet feil dato, dvs 21.1.2009 i stedet

fylle ut korrekt skjema. Arbeidsgiver

arbeid, det vil si at det ikke var en

for 20.01.2009. Sykepleier har notert

benekter yrkesskade og nekter å fylle

yrkesskade.

«tungt løft» på 23.01.2009. Dette må

ut skjema. De viser til at Endresen

Saken kom opp for retten et år senere.

tolkes som en forklaring på smertene,

ble operert for prolaps i 2003 og at

I dommen fra tingretten sier retten

og sier ikke noe om hvilken dato løftet

dette derfor er en gammel skade. NAV

blant annet: «Skaden må regnes

fant sted.»

informerer Halliburton om at dette

som en yrkesskade som Gjensidige

er en vurdering som NAV skal ta og

er erstatningsansvarlige for. Det er

Hva sier Gjensidige?

ikke arbeidsgiver, og at skjemaet for

vanskelig for skadelidte å sikre bevis

Gjensidige påstår at man kun har

yrkesskade uansett skal fylles ut.

for hva som er skjedd. Arbeidsgiver

Endresens subjektive oppfatning

16


om årsakssammenheng mellom

vurderinger som feil. Gjensidige mener

arbeidsulykke og skade ettersom

at legen ikke kan vite hvilken tilstand

Når det gjelder bytte av ventil, legger

det ikke finnes vitner til hendelsen.

skiven i ryggen var i da hendelsen

retten vekt på vitneforklaringer fra to

De mener Endresen selv må bære

inntraff og at han ikke vet hva som

av Endresens kolleger som bekrefter

ansvaret for at det ikke var vitner eller

skjedde på plattformen. «Dr. Kirkeby

at de så at Endresen hadde smerter

dokumentasjon på at han skadet seg

har derav ikke foranledning til å mene

etter at han hadde byttet ventilen.

i forbindelse med skifte av ventilen,

det ene eller det andre.»

Disse vitnene bekreftet også at rutinen med å fylle ut arbeidstillatelse ikke

og at tvil om bevis må gå ut over ham. Videre sier de at Endresen på

Rettens vurdering

alltid følges når det ikke har noen

et senere tidspunkt ble klar over hva

Retten mener at det er mer sannsynlig

betydning for sikkerheten. Det ene

som betyr noe for utfallet av en sak: «

at prolapsen oppsto som følge av

vitnet bekreftet at Endresen ringte

Opplysninger vil bevisst eller ubevisst

yrkesskaden enn at den skal ha

ham 18.01.2009 for å få veiledning i

bli farget av tvisten som er oppstått.

oppstått av seg selv. Når Gjensidige

forbindelse med ventilskiftet, og at

Det må derav legges vekt på tidsnære

henviser til sykepleierens journal

dette ble journalført under samtalen.

bevis.»

og ilandsendelsesrapporten om

På grunn av andre arbeidsoppgaver fikk

«Det er ikke notert noe oppmøte hos

ryggsmerter da Endresen ankom

Endresen ikke tid til å skifte ventilen før

sykepleier 20.01.2009. Sykepleieren

Valhall, strider dette mot det faktum at

dagen etter. Retten fant ingen grunn til

er av den klare oppfatning at hun har

Endresen ikke hadde fått reseptbelagte

å betvile dette.

skrevet riktig i journalen.» «Det er ikke

midler siden ryggoperasjonen i 2003 og

nevnt noe om arbeidsulykke i journalen.

heller ikke oppsøkt lege for ryggplager

Datoene i sykepleierens journal og

Det ville være like enkelt for Endresen

siden 2003.

rapport samsvarer ikke med Endresens

å si at han skled ned fra en stige som

Retten er enig med Gjensidige i at det

forklaring. Det skrives at Endresens

at han gjorde et løft. Han har sagt det

fremstår som påfallende at informasjon

første besøk hos sykepleieren var en

samme på legevakten i Stavanger og

om ryggsmerter siden 2003 er notert

dag senere enn Endresen opplyser,

til fastlegen i Stjørdal. Journalen og

både i journal og rapport, men sier

21.01.2009. Videre har sykepleieren

ilandsendelsesrapporten viser at han

at dette ikke virker forsterkende i og

notert at løftet foregikk 23.01.2009,

hadde ryggplager ved ankomst. Det

med at det er samme person som har

altså noen dager etter første

vises til sykepleiers forklaring om at

skrevet dem. «Retten finner det mest

konsultasjon.

hun ikke kan ha denne opplysningen fra

sannsynlig at sykepleiers nedtegnelser

Retten finner det påfallende

andre enn Endresen selv.»

om smerter etter operasjonen i 2003,

at datoene spriker i forhold til

Gjensidige mener det er sannsynlig at

og ved ankomst på Valhall, beror på en

Endresens forklaring, men legger

prolapsen har oppstått av seg selv.

misforståelse. I denne sammenheng

hans forklaring til grunn som den

Gjensidige stiller også spørsmål ved

viser retten til at journalen først ble

mest sannsynlige. «Dersom Endresen

om Endresen overhodet skiftet noen

skrevet etter at Endresen var gått,

skulle tilpasse sin forklaring for å

ventil, ettersom det ikke finnes noen

hvilket øker risikoen for unøyaktigheter.

oppnå yrkesskadeerstatning ville

arbeidstillatelse for arbeidet.

Ilandsendelsesrapporten ble først

det være tilstrekkelig å tilføye et

Videre avviser de den rettsoppnevnte

skrevet 24.01.2009, det vil si flere dager

ulykkesmoment. Det ville ikke ha

sakkyndige, Dr. Kirkeby, sine

etterpå.»

noen hensikt å lyve om hvilken dato

17


hendelsen fant sted.»

løft», uten at dette beskrives

Retten mener det er en skrivefeil fra

nærmere.

sykepleieren og viser til at journalen framstår som stikkordsmessig og at

I tillegg til dr. Kirkeby var

journalnotatet ikke ble skrevet før

også en annen spesialist

Endresen var gått.

innkalt som vitne. Begge disse konkluderte med at det er

Retten påpeker at tidsnære bevis

sannsynlighetsovervekt for

er viktig. Retten mener at det er

årsakssammenheng mellom

tilstrekkelig tidsnært at Endresen

hendelse og skade. Retten

sendte sin versjon 13 dager etter at

fant ingen grunn til å betvile

arbeidsulykken fant sted (02.02.2009).

de sakkyndiges vurderinger.

«I mellomtiden hadde han blitt sendt

Rettens konklusjon var

hjem fra Nordsjøen, vært på legevakt

derfor at vilkårene for

i Stavanger, reist hjem til Stjørdal,

yrkesskadeerstatning er til

vært hos fastlege samt blitt innlagt

stede.

på Levanger sykehus og blitt operert.

Gjensidige har anket saken

Den 02.02.2009 var første virkedag

inn for lagmannsretten. Den

etter at han var hjemme igjen etter

kommer opp i løpet av første

operasjonen.»

kvartal 2013.

få katastrofale følger. Man vet lite om eventuelle langtidsvirkninger.

«Det er heller ingen holdepunkter for at Endresen bevisst har tilpasset

Lærdommene er viktige

Du bør også få tak i telefonutskrifter?

sin forklaring for å oppfylle lovens

Som retten påpeker, er tidsnærhet

- Ja, det kan være nødvendig dersom

krav. Videre er det ikke noe ved

et viktig poeng. Det er også viktig

det har vært telefonkontakt i saken.

hendelsesforløpet i seg selv som virker

å sikre en detaljert beskrivelse av

Dette er noe jeg ikke tenkte på, men

påfallende eller ulogisk slik Endresen

hendelsesløpet. Dersom det ikke

advokaten påpekte at jeg burde skaffe

beskriver det. Ved et så tungt løft er

finnes vitner til en hendelse, vil

disse. Det hadde da gått for lang tid,

det lite som skal til før man mister

likevel en grundig beskrivelse som

og de var slettet. Uten disse kan det bli

balansen og fotfestet fra en stige

dokumenterer årsak og virkning, altså

vanskelig å bevise hva du har gjort for å

glipper.»

hendelse og skade, ha stor betydning.

belyse saken. Husk at telefonutskrifter

Retten mener også at verken sykepleier

Gå aldri ut fra sykepleierens kontor før

bare oppbevares i en viss periode

eller lege normalt vil spørre om detaljer

du har lest igjennom og godkjent det

hos teleleverandøren før de slettes.

ved hendelsesforløpet fordi det

som er skrevet.

Utskriftene må du derfor skaffe deg i

først og fremst er momenter som har

- Det kan jeg ikke gjenta for ofte, sier

tide.

betydning for behandlingen som er av

Sigurd Endresen. Skriv dagbok og ta

Og ingen «blanco»-signering,

interesse for lege/sykepleier. Det viser

med notatetene fra sykepleieren eller

selvfølgelig?

også journalen som kun sier «tungt

legen. En liten personskade kan nemlig

- Nei, det må du aldri gjøre. Det er

18


vanskelig å fraskrive seg innholdet når

skape ekstra problemer om den ikke

og legge den inn i journalen. Sørg for

underskriften din står der.

fylles ut.

å fortelle andre om hva som skjedde

Så rådet ditt er å sikre at dette alltid er

og hvor du ble skadet/fikk vondt.

Riktig forsikringsselskap

en rutine?

Arbeidsgiver må kontaktes snarest,

Endresen er også opptatt

- Ja, bedre føre var!

og også arbeidsgiver bør få en kopi av

av at arbeidsgiver må velge

I dag går Sigurd Endresen på

hendelsesbeskrivelsen. Følg opp at

riktig forsikringsselskap fordi

smertestillende, og sier han klarer å

det fylles ut skjema for arbeidsulykke.

yrkesskadeforsikringen er den viktigste

leve med det.

Dersom det skulle være uenighet

forsikringen man har når man er på

- Jeg trener og får fysikalsk behandling

om hendelsen, skjemautfylling eller

jobb. Han mener fagforeningene bør

og prøver å tenke positivt, men

lignende, så send e-post til arbeidsgiver

involvere seg ved å undersøke om

jeg ser ikke akkurat fram til en ny

der du beskriver hva du og han/hun

forsikringsselskapet har hatt mange

omgang i rettssystemet. Jeg må

har sagt og ment. Dette er viktig

saker mot seg, og hvorfor. Er de

bare forholde meg til at slik er det.

dokumentasjon.

gjengangere i rettssystemet, er det

Forsikringsselskapet anker nok mer av

Så snart som mulig bør du også

ikke positivt.

prinsipp enn av fornuft.

etablere kontakt med en advokat som er spesialist på yrkesskader.

- Det er fornuftig å kartlegge hvordan de oppfører seg når det gjelder

Godt arbeidsmiljø

Forsikringsselskapet skal dekke

yrkesskadesaker. Det hjelper lite med

Endresen trekker fram forholdene og

”nødvendig og rimelig” juridisk bistand

en «god» forsikring om du ikke får noen

kollegene på plattformene som veldig

under utredning av yrkesskaden. Be

erstatning ut.

bra.

gjerne advokaten bekrefte at han/

Som et eksempel på Gjensidiges

- Alle de stedene jeg har vært, har jeg

hun vil fakturere forsikringsselskapet

holdninger, viser Endresen til

opplevd som veldig ok. Det gjelder

direkte.

at selskapet ville ha alle hans

både ledelse, sykepleiere og kolleger.

sykejournaler.

Det har vært et godt arbeidsmiljø.

SAFE

- Hva skulle de med dem? Hvilken

Menneskelige feil kan alle gjøre, men

Vi kan og legge til: Kontakt tillitsvalgt

betydning har det for saken om jeg

konsekvensene får du ikke rettet opp

og verneombud og gjerne også klubben

hadde vannkopper eller meslinger da

fra land, det må gjøres der ute, når du

din. Hvis du trenger advokathjelp, ta

jeg var 14 år? Det sier ganske mye om

er der selv.

kontakt med SAFE sine advokater som sørger for videre henvisning.

holdninger. Gjensidige er ingen hjelp for forsikringstaker, de er snarere en

Advokatens råd

hindring.

Advokat Kristin Kvanum Hestnes

Hva med den glemte arbeidstillatelsen?

har følgende råd dersom man blir

- I utgangspunktet betyr den ingen ting

skadet under arbeid og det ikke

for slike arbeidsoppgaver, ikke før du

er vitner til hendelsen: Skriv ned

eventuelt blir skadet. Da er det viktig

hendelsesforløpet detaljert. Gi en

å ha den på plass. Selv om plattformen

kopi av dette til sykepleier eller lege

og vi som jobber der har en slurvet

ved første konsultasjon. Be han/hun

praksis på dette, ser jeg i dag at det kan

lese redegjørelsen mens du sitter der,

19


Inspirasjon og faglig påfyll for kokkene Tekst og foto: Mette Møllerop

Lukten av spennende krydder og fristende matretter pirrer neseborene når døra til Gastronomisk Institutt åpnes. Et 20-talls kokker fra ESS Support Services AS er klare for å spise maten de har laget i løpet av siste kursdag. Råvarene er kjente og til dels tradisjonelle, men tilberedningen av maten skiller seg fra de mer vanlige, norske variantene. Her har kjøttet godgjort seg i asiatisk krydret marinade, fisken frister over evne sammen med grønnsaker, og alle retter får følge av spennende sauser, salater og grønnsaker. Smak og konsistens er det ingen ting å si på. Kokkene selv er overbevist om at de nye tilskuddene på matbordene i Nordsjøen vil vekke begeistring. Vi kan jo kokkefaget vårt, slår Åshild Larsen, kokk på Polar Pioner, fast. - Oljearbeiderne får god, sunn og variert

20

Kokkene har benket seg og er klare for å teste ut maten de har laget.

mat hver eneste dag, men det kan være

- Å ja, det har det virkelig. Vi har

Åshild trekker fram kollegene som en

greit å fornye seg innimellom. Dette

hatt veldig dyktige lærere og

viktig ressurs.

kurset er satt i gang for å gi oss ekstra

foredragsholdere, vi har delt

- I ESS har vi kokkekolleger med veldig

inspirasjon og faglig påfyll, og kanskje

erfaringene våre med hverandre og

variert bakgrunn. Kokkene kommer fra

aller viktigst, å treffe kolleger fra andre

fått en rekke spennende innspill til nye

forskjellige restauranter, spisesteder

installasjoner som vi ellers ikke ser. Å

måter å lage mat på. I tillegg var det

og kantiner, og Nordsjøansienniteten

treffe hverandre i disse omgivelsene er

veldig hyggelig å få treffe Therese (Log

ligger fra noen få måneder til over 30

noe av det mest verdifulle med kurset.

Bergjord, øverste leder i ESS). Hun var

år. Det gjør at erfaringene er veldig

Har kurset gitt deg inspirasjon?

med som innleder da vi hadde teori i går.

forskjellige, og samlet sett er vi en


Kurset har vært utrolig inspirerende. Nå gleder jeg meg til maten og sitte ned sammen med kollegene mine, sier Åshild Larsen.

Kokkene poengterer at antall

jobber alene på en liten plattform, er

gjester ikke setter grenser for de nye

pausene hvor du sitter sammen med

matrettene.

andre rundt matbordet og koser deg

- Det skal være fullt mulig å lage disse

med god mat og gode samtaler, de

rettene til 400 personer, ikke bare til

viktigste sosiale stundene i løpet av de

mindre grupper.

to arbeidsukene dine.

Mat betyr mye

Teori først

Kanskje er maten og kokkene det

Dyktige og engasjerte

viktigste bidraget til trivsel på en

foredragsholdere foreleste om emner

kjemperessurs i selskapet vårt.

plattform. For kokkene er det definitivt

innenfor områdene HMS, ernæring,

Hva er spesielt med Gastronomisk

viktig å bidra til at offshorelivet ikke

matsikkerhet, kvalitetssikring og

Institutt, GI, i forhold til kjøkkenbenken

skaper alt for mye hjemlengsel og

kundebehandling. Frode Dyrhol, for

ute på installasjonene?

triste tanker i forhold til mangelen på

øyeblikket kokk på Floatel Superior,

- GI er Mekka! Å være her på kurs er en

kontakt med familie og venner.

men i ferd med å skifte arbeidsplass til

opplevelse i seg selv, det er jo landets

- Stolthet og kjærlighet til faget er

Statfjord B, roste teoridagen.

fremste kompetansesenter på mat. Det

drivkraften og ekte «vare» har høyest

- Det var spennende teori vi fikk servert

faglige løftet vi får her, tar vi med oss ut

prioritet, sier Åshild. Vi er flokkdyr, vi

i går. Jeg hører nok til dem som er

på jobben.

mennesker, og for oljearbeidere som

spesielt glad i fagteori og liker å bli

21


Arne Mørk har vært Frode Dyrhols sjef og vil savne både kokken og kokkekunstene hans.

Frode Dyrhol kommer fra Fitjar og skifter nå arbeidsplass fra Floatel Superior til Statfjord B.

forelest for, og selv om jeg kan mye fra før, syns jeg det var flott å få stoffet repetert og diskutere nye vinklinger og fokus på faglige problemstillinger i en servicebedrift. Hva skal du som kokk ha fokus på? - Vi skal være tilgjengelige og samtidig ha et godt arbeidsmiljø innad. Vi skal framstå trygge og stolte over faget, og presentere det vi har gjort på en positiv måte. Kokkene fikk reflektert over disse problemstillingene i løpet av kurset. - Service betyr å gjøre jobben bedre enn forventet. Vi kan ikke stadig forbedre selve maten, men vi kan være tilstede og presentere det som serveres på en god måte. Sylvia Strand er kokk på Safe Scandinavia

Hva med kostøret, begrenser det muligheten til å heve kvaliteten? - Det begrenser oss til en viss grad, men kurs som dette gir oss og inspirasjon til å få mye ut av det vi har til rådighet. Kostøret handler derfor også om å bruke fantasi. Fantasien har fått plass på matbordet til GI, og smil og diskret smatting viser at kokkene er fornøyd med egen innsats. - Det smakte godt! Framifrå godt!

22

Per Kristian Halsen kokkelerer rundt omkring på forskjellige installasjoner. Her forsyner han seg med et forventningsfullt smil.

Gode skussmål Selv om Frode Dyrhol ikke er eldre enn 28 år, har han allerede fått med seg mange år i kokkefaget og i Nordsjøen. Skussmålet fra kjøkkensjefen på Superior, Arne Mørk, er godt å ta med seg videre. - Frode er en dyktig kokk, slår Arne


Mye godt! Her er både lukt, syn og smak tilgodesett.

Bente Skjelvan er foreløpig ikke fast på noen rigg, men trivs likevel godt i Nordsjøen.

Magne Christensen har var ansvarlig for denne kokkeøkten.

Siv Hereid er kokk på COSL.

Mørk fast. Vi kommer til å savne ham. De er heldige på Statfjord som får glede av kokkekunstene hans. Frode har bakgrunn fra Fitjar, den lille kommunen på nordenden av Stord i Hordaland. Som vel de fleste har fått med seg, er dette også hjemkommunen til Geir Skeie, vinner av Bocuse d´Or i 2009, det som også kalles verdensmesterskapet i kokkekunst. - Kokkelinja på Fitjar videregående skole har blitt et godt utgangspunkt for å kunne nå langt i faget vårt, sier Frode Dyrhol. Skolen og kokkelinja har et veldig godt skolemiljø og arbeidsmiljø. Skolen satser også på internasjonalt samarbeid for å stimulere til utvikling.

23

Det har vært både hyggelig og morsomt å være sammen med dem, slår Christensen fast.

I Fitjarposten 15. november kan en blant annet lese om et internasjonalt

videregående skole. Prosjektet er

tørrfisk i de tre landene. Internasjonalt

tørrfiskprosjekt som inkluderer skolen

finansiert av EU-midler og et av målene

samarbeid og kompetanse er viktig

på Fitjar, samt en italiensk og tysk

er å utveksle historien om, og bruken av

for utviklingen, men kan også ha en


Slik ser det ut når kokkene er forsynt. Tydeligvis smakte maten!

slagside, mener Frode. - Selv om kokkefaget er blitt populært etter at de norske kokkene har markert seg så kraftig ute i verden, skremmer en del av kokkeprogrammene i fjernsynet bort mange potensielle kokkeelever. Programmene kan være underholdende, men de gir en negativ framstilling av yrket og arbeidsmiljøet. Det blir negativ underholdning, det mener i hvert fall elevene. Nordsjøen er en god arbeidsplass Per Kristian Halsen og Bente Skjelvan har foreløpig ikke fast arbeidsplass, men kokkelerer rundt omkring på forskjellige installasjoner. Begge skryter av miljøet og ingen av dem ønsker seg tilbake på land. - Dette kurset har vært utrolig interessant, sier Bente. Vi har hatt flinke forelesere og det er alltid spennende med nye matretter. Også Siv Hereid som blant annet har bakgrunn fra Hardangervidda natursenter i Eidfjord, og Sylvia Strand som er stasjonert på Safe Scandinavia, skryter av kurset og opplegget på GI. De gir maten gode tilbakemeldinger. - Nydelig! Friskt! Fine farger og gode

24 smaker!

Slår maten an ute i Nordsjøen? - Ja, definitivt!

Stor forskjell på sjø og land

Nordsjøen er det eneste stedet hvor kokker blir lenger enn to år. Påstanden

kommer fra Magne Christensen,

slag. Med blant annet tre kokker på

kjøkkensjef på GI, med ansvar for

landslaget, en som snart disputerer for

kreativ og faglig ledelse.

doktorgraden sin, og høy kompetanse

Det kan nok tenkes at han har rett i det,

på alle prosedyrer rundt matlaging, er

for som han sa, alle kokkene vi har her

det ikke rart at GI er blitt et nyttig og

på kurset sier at de trivs veldig godt ute

populært institutt.

i havet.

- Vi har ofte kurs for amatører, det er en

Skiller kokkene fra Nordsjøen seg fra

viktig del av tilbudet vårt. Likevel er det

restaurantbransjen på land?

klart at kursing av 380 dyktige kokker

- Nordsjøkokkene er effektive og

betyr undervisning på et annet nivå.

ekstremt gode på norsk mat. De har

Vi har gjensidig glede av å være her

veldig gode arbeidsplasser, men

sammen og utveksle impulser, erfaring

arbeidsplassene er svært forskjellig fra

og kunnskap.

vår virkelighet, sier Christiansen. For

Det har vært flott å ha alle ESS-kokkene

kokker som vil utfordre seg selv, prøve

her da, forstår jeg?

ut nye ting, er nok ikke Nordsjøen det

- Ja, det har vært en innholdsrik og

beste stedet, men det er kanskje den

lærerik periode for begge parter, sier

beste arbeidsplassen.

Christensen.

GI kjører kontinuerlig kurs av forskjellig


Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi 85 000

medlemmer har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo. Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys


SAFE Ung-medlemmer på landsmøtet.

Takhøyde og åpen kommunikasjon Tekst og foto: Mette Møllerop

Stikkordene beskriver arbeidsforholdene i SAFE. Det har vært viktig, for sakene og utfordringene har vært mange og store. «Å samle oss om fremtiden» var

både penger og mannskap. SAFE kjørte

den overordnede retningslinjen fra

en tøff rettsak hvor varsleren hadde

Kongressen i 2011. Det har både

gjort de riktige tingene, men opplevde

forbundsstyre og organisasjon gjort

gjengjeldelse fra bedriften.

sitt beste for å etterleve. Det har vært

Beretningen slår fast at rettssystemet

tøffe saker på bordet for forbundssty-

vårt ikke er klart for slike saker, retten

ret, sa SAFE-leder Hilde-Marit Rysst i

forholdt seg ikke til våre beviser, kun

beretningsforedraget på landsmøtet i

arbeidsgivers. I tillegg sørget de for

midten av oktober. Samtidig har debat-

at saken ikke kunne ankes videre, da

tene vært gode, og løsningene har vært

dommen kun henviste til bevis, ikke

mer samlende enn splittende.

prinsipp.

- Det ender som regel i vedtak vi kan

Vikarbyrådirektivet skapte stor

stille oss samlet bak.

aktivitet både via arbeidstimer og del-

Hilde-Marit Rysst trakk fram flere av de

takelse i fanemarkeringer både i Oslo

utfordringer organisasjonen har stått

og Stavanger.

overfor i året som har gått. Utfordrin-

Trepartssamarbeidet er en sak som det

enskomsten, har vært, og er, den mest

gene er først og fremst eksterne, men

jobbes kontinuerlig med. Blant annet

utfordrende saken i år. I tillegg er ar-

påvirker selvfølgelig organisasjonen i

var SAFE og Industri Energi i Brussel, i

beidstidsordningene på landanleggene

form av ekstraarbeid, tidspress og frus-

forbindelse med HMS-regelverket som

en svært «het» sak.

trasjon. Reitenutvalget er et godt ek-

skal styres av EU.

sempel i så måte. Her skulle de faglige

Vi kan ikke godta en forordning som må

Reitenutvalget

eksperter samles for å løse næringens

etterleves i sin helhet, og som ikke kan

Industri Energi hadde Frode Alfheim

utfordringer. Sjokket var stort, da SAFE

søke tilpasning, sier beretningen.

med i utvalget. Alfheim var også

ikke fikk plass i utvalget. Det gjorde

26

Tellef Hansen i diskusjon med Frode Roberto Rettore.

invitert til landsmøtet i SAFE for å dele

heller ikke Norges Rederiforbund, NR.

Tariffoppgjøret har også sin plass i

sine erfaringer fra Reitenutvalget med

- Vi konkluderte med et ekspertutvalg

beretningen. Det er imidlertid behan-

delegatene. Alfheim trakk seg fra utval-

uten eksperter. Et felles møte mellom

dlet grundig i tidligere artikler i SAFE

get i juni, da rapporten skulle sluttføres

SAFE, NR og departementet førte ikke

magasinet og blir ikke tilgodesett med

og signeres. Den viktigste grunnen

frem, men vi fikk testet samarbeids-

mer plass nå. Kort kan en trekke fram

var at utvalgets flertall anbefalte å

viljen når målet er felles.

at ISO-området og deres avtaler, eller

endre dagens arbeidstidsordning, samt

Varslervernet er en sak som har kostet

manglende eierforhold til Industriover-

harmonisere ordningen med nivået på


Jan Bakker

Tellef Hansen, Atle Rostad og Bent Endresen.

fordele leteaktiviteten på flere selskap

ved Norges Rederiforbund, NR, og SAFE.

enn bare Statoil og Hydro, og forsvarte

Det siste rapportutkastet som ble lagt

standpunktet.

på bordet var helt håpløst, sier Alfheim

- Vi mente det var riktig å tilgodese

som skrev dissens på rundt 80 prosent

selskap som sa at de såkalt marginale

av riggutvalgets forslag.

feltene var store for dem. Da næringen

- De siste 20 prosentene var helt uten

britisk sokkel som har lavere stand-

tok seg opp igjen fikk vi presisjonsbor-

verdi.

arder enn norsk sokkel.

ingen med økt leteaktivitet. Man fant

I dag er det 30 aktive rigger på norsk

- Jeg trakk meg fordi jeg ikke kunne

lite, men det ble gjort en god jobb på

sokkel, mens det er rundt 20 nye rigger

signere en utredning der man går til

leting. Lundin lyktes og Statoil fant

som skal starte opp på norsk sokkel

angrep på allerede fremforhandlede

Sverdrup.

innen fjerde kvartal 2015.

avtaler mellom partene i arbeidslivet.

Industri Energi var i mot riggutvalget

- Utfordringene vi får her vil dreie seg

Alfheim hadde en kort historisk gjen-

i utgangspunktet, men det kom, og de

om å skaffe nok kvalifisert personell,

nomgang av hvordan oljeindustrien og

var representert.

rekruttering, språk og sikkerhetskul-

riggnæringen forholder seg når nærin-

- Utvalget hadde noen positive stand-

tur. På toppen kommer NOG-leder

gen går opp – eller ned. Det skal ikke

punkt. Vi har mange gode rigger, vi

Gro Brækken, og vil foreslå å endre

mange slagene til før vi sitter med en

kommer til å få flere nye, «riktige» rig-

på arbeidstidsordningene og HMS-

solnedgangsindustri. Resultatet etter

ger. Næringen er ikke lenger så depres-

regelverket vårt. De ønsker å harmon-

en nedgang er gamle rigger og folk som

siv, men tenker langsiktig.

isere vårt regelverk med det britiske.

har sluttet. Når aktiviteten stiger, sitter

Negative sider og standpunkt var det

Alfheim tok opp flere områder av

riggnæringen der.

flere av. Blant annet manglet to åpen-

oljenæringen og den politiske situas-

Alfheim pekte på LOs ønske om å

bare representanter, riggnæringen selv

jonen og avsluttet med noen tanker om

27


Frode Alfheim fra Industri Energi, til høyre.

trepartssamarbeidet.

Vedtak

regelverk og tariffavtalene oljeselska-

- Jeg har ikke gitt opp trua på dette,

”SAFE Landsmøte 2012 tar sterk avs-

pene her legger opp til, er et angrep

vi må tro, for alternativet er så mye

tand fra den måten myndighetene har

på det byggverket partene har reist

verre. Vi må og tro at myndighetene

undergravd tre-partsarbeidet og den

sammen siden oljeeventyret startet på

er litt forbanna. Jeg tror heller ikke

norske modellen i forbindelse med eta-

1960 -tallet. SAFE vil søke samarbeid

at departementsfolk er veldig glad i

blering og nedsettelse av det såkalte

med andre arbeidstakerorganisas-

tvungen lønnsnemnd. Og Petroleum-

Reiten-utvalget. Oppdraget er et rent

joner og myndigheter for å bekjempe

stilsynet fikk i hvert fall mer penger i

bestillingsverk fra oljeselskapene.

de angrepene som oljeselskapene har

årets budsjett.

Både riggeierne og arbeidstakerorgan-

initiert gjennom anbefalingene fra Re-

Roy Erling Furre, 2.nestleder i SAFE,

isasjonene på området ble oversett.

iten-utvalget. SAFE vil bruke alle våre

kommenterte trepartssamarbeidet på

(med unntak av at en representant fra

allierte i arbeidet med høringssvaret

følgende måte:

LO ble tatt med i utvalget, men trakk

og bekjempelse av innstillingen fra

- Hva skal vi med trepartssamarbeid

seg.)

Reiten-utvalget.

når vi har en regjering som ignorerer

Utvalget leverer en rapport med

Dersom myndighetene aksepterer

alt som har med trepartssamarbeid å

underlag som vi stiller oss tvilende

dette angrepet, så gir de dødsstøtet til

gjøre.

til. Utvalget påstår også at raseringen

tre-partssamarbeidet i vår næring.”

Vi har nok å ta fatt i, konkluderte både

av regelverket som de legger opp til,

Alfheim, Furre og SAFE-delegatene.

ikke vil gå ut over HMS. Angrepene på

28


Vedtak

ikke kan leve med den. Det oppdraget

arbeidsorganisasjonen ILO. SAFE vil ta

«Forbundsstyret blir gitt i oppdrag å

tar vi selvsagt på største alvor.

initiativ til å få til et samarbeid med andre fagforeningsmiljøer om å få til lov-

videreføre kampen mot tiltakene som Reitenutvalget anbefaler. Vern om

Vedtak om sosial dumping

endringer som hindrer myndighetenes

HMS-regelverk og våre tariffavtaler

«Arbeidsgivere gjennomfører stadig

misbruk av tvungen lønnsnemnd.»

skal gis høyeste prioritet i perioden

mer outsourcing av arbeidet til under-

fremover til neste landsmøte i 2013. for-

kontraktører og underentreprenører.

SAFEs historiebok

bundsstyret har fullmakt til å bruke alle

På den måten legges det press på lønns-

Landsmøtet vedtok enstemmig at

nødvendige midler i dette arbeidet.»

og arbeidsvilkår. Dette er mest tydelig

SAFEs historie nå skal skrives, og de

i byggebransjen, men også i olja (da i

nødvendige budsjettmidler til prosjek-

YS - medlemskap

aller størst grad på land). Vi ser stadige

tet ble bevilget. Et av de poengterte

Et klart flertall sa nei til forslaget om å

forsøk på å få timelønna ned under 100

målene i tillegg til å dokumentere

starte en prosess for å melde SAFE ut av

kroner timen.

SAFEs historie for ettertida, er å bruke

YS. Likevel er ikke den organisatoriske

Det er gjennomført endringer i tariff-

boka i opplæring av tillitsvalgte. Det

tilhørigheten til SAFE avklart for alltid.

avtalene og det er en del ny lovgivning

ble også vedtatt å nedsette en bok-

Leder og 1.nestleder, henholdsvis

som blir satt i verk sommeren 2013. Det

komité på fem personer som skal en-

Hilde-Marit Rysst og Roy Aleksanders-

er behov for mer og bedre lovgivning.

gasjere de forfatterne som skal utføre

en, sa følgende til safe.no:

Samtidig er det sterke krefter som vil

skrivearbeidet.

- Hvilke allianser SAFE skal inngå i vil

reversere det lille knippe lover som fag-

alltid være en løpende debatt, noe som

bevegelsen faktisk kan bruke i denne

Et veikart

kom klart fram også under landsmøtet.

kampen. Både loven om allmenngjøring

- Landsmøtet ga oss i ledelsen et vei-

Man er klar over at det var arbeidsgiver-

av tariffavtaler og andre lover står i en

kart for arbeidet inn i det neste året,

siden som ved sin tariffhopping satte

utsatt posisjon.

som gir oss et godt grunnlag for å ta

SAFE i en umulig situasjon under ISO-

SAFEs landsmøte vil at SAFE engasjerer

fatt på de mange viktige oppgavene

forhandlingene i vår. Men landsmøtet

seg enda sterkere for å motvirke sosial

som ligger foran oss, sa Hilde-Marit

er også meget klar på at løsningen på

dumping.

Rysst til safe.no etter landsmøtet.

floken ligger internt i YS, og at det er

Dette ble det avsatt midler til i bud-

Hun slo fast at landsmøtet viser at for-

Parats innstilling som trigget forslaget

sjettet.»

bundet er preget av gode debatter som gir framdrift og utvikling.

om utmelding på landsmøtet. Frustrasjonen er stor i hele SAFE

Tvungen lønnsnemnd

- Jeg er oppløftet etter to dager sam-

fordi YS og Parat hittil har nektet oss

«Landsmøtet vil styrke opinionen mot

men med sentrale tillitsvalgte, sier hun.

partsrettighetene på en avtale der vi

tvungen lønnsnemnd og arbeide for å

Landsmøtet var kjennetegnet av stort

er det klart største forbundet, påpeker

få på plass en annen lovgivning med

engasjement fra hele organisasjonen,

de to.

hensyn til streikeretten i landet som

klare meninger og saklige debatter.

- Landsmøtet kan ikke tolkes på annen

er i tråd med grunnleggende men-

Selv om folk kan ha ulike standpunkter

måte enn at vi i forbundsledelsen har

neskerettigheter. Regjeringens bruk av

i saker, er grunntonen oppløftende. Jeg

fått i oppdrag å finne en løsning på en

tvungen lønnsnemnd i sokkeloppgjøret

merket at stemningen i salen var sam-

tariff-situasjon som i dag er slik at SAFE

må påklages til den internasjonale

lende og god, sier SAFE-lederen.

29


Tommy Westervik, Lasse Kvilhaug, Sigbjørn Lundal, Kjell Bjarne Eide og Einar Johannessen.

Sosial dumping og manglende tilsynsordning utfordrer b Tekst og foto: Mette Møllerop, sammen med redigerte bidrag fra Rolf Onarheim, SAFE, og Einar Johannessen og Kjell Bjarne Eide fra Industri Energi

Sjøfartsdirektoratet og Petroleumstilsynet har ansvar i hver sin «ende» av ROVbransjen. I midten ligger gråsonen uten tilsyn. Det rammer lønns- og arbeidsvilkår i området. Problemene som oppstår på grunn av mangel på tilsyn i ROV-bransjen har vært kjent lenge, og irritasjonen har ulmet like lenge. Behovet for å samle tillitsvalgte, klubber og forbund var derfor stort, og et arbeidsseminar ble valgt som første arena for et bredt samarbeid. Som seminarsted ble Kulturhotellet på Røvær valgt. Røvær er et lite øysamfunn vest for Haugesund med et innbyggertall på rundt 110 personer. Reisen utgjør en 25 minutters

30

hurtigbåttur fra Haugesunds «Indre kai». I forhold til temaet passet det bra å sikre seg sjøsprut og bølger som «forrett».

Noe av årsaken til at samlingen av tillitsvalgte kom nå på senhøsten, er mistanken om en økning av

sosial dumping i bransjen. Cliff

Tommy Westervik, Rolf Onarheim, Kjell Bjarne Eide og Einar Johannessen.

Olaussen, klubbleder i SAFE-klubben

SAFE til dyst. Vi så at det hastet med

i Subsea 7, har i lengre tid jobbet

å komme i gang igjen med arbeidet

med denne problemstillingen og

med å få etablert en tilsynsordning

samlet inn nødvendig informasjon

for ROV. Norske arbeidstakere på

og dokumentasjon. Det var også

flyttbare innretninger, altså fartøyer i

Cliff Olaussen som var pådriver for

undervannskontraktørbransjen innen

å få samlet folk til Røvær-seminaret,

det vi kaller ROV/ Survey segmentet

forteller Rolf Onarheim, klubbleder i

i Nordsjøen, jobber uten å være

SAFE i Baker.

underlagt et tilsyn som blant annet

- Cliff vekket brønnserviceområdet i

skal ha oppsyn med eventuelle tilfeller


Rolf Onarheim, Cliff Olaussen, Vidar Olsen og Roy Erling Furre.

r brønnserviceområdet og hviletider for denne gruppen

fartøy vil det i utgangspunktet være

arbeidstakere blir overholdt på

sjøfartslovgivningen som gjelder.

flyttbare innretninger. Roy Erling Furre har belyst

Regelverket som følges i dag

problemstillingene til ROV i et notat

Einar Johannessen, forbundssekretær

til Sikkerhetsforum for en tid tilbake.

i Industri Energi, utarbeidet en

Der kommer han inn på kompetanse og

grundig oversikt over hvilke lover

sosial dumping. Dette tok han også opp

og forskrifter som anvendes i

på seminaret.

petroleumsvirksomheten til havs

- ROV bransjen og fagbevegelsen har

som ble gjennomgått på seminaret.

kjempet frem en offentlig godkjent

Under følger en forkortet versjon av de

fagopplæring for FU-operatørfaget. Nå

viktigste lovene og forskriftene som har

ser vi at det «importeres» arbeidskraft

betydning i ROV-sammenheng.

uten denne fagopplæringen. Større

av sosial dumping, og sikre at etablerte arbeidstidsordninger blir fulgt for å ivareta sikkerheten. I dag utfører norske ROV/ Survey operatørselskaper ofte arbeidsoppgaver i direkte forbindelse med olje- og gassproduserende brønner på norsk sokkel, men har ingen ansvarlig offentlig tilsynsmyndighet som går inn og ser til at arbeids-

kulturforskjeller, vansker med språk,

Den vanskelige gråsonen

dårligere sikkerhetskommunikasjon,

Vi har en ubehagelig gråsone

annen miljø- og sikkerhetsbevissthet

dersom ROV personell arbeider på et

er tydelige eksempler på en utvikling vi

dykkerfartøy, er seminardeltakerne

ikke liker. Bransjen presses på norske

enige om.

lønns- og arbeidsvilkår og tillitsvalgte

- Arbeids- og inkluderings-

presses når kontraktsforhandlinger

departementet (AID) har beklageligvis

pågår.

ikke fastsatt noen særskilt forskrift

Har dere konkrete eksempler som

eller enkelt vedtak for ROV- personell,

belyser situasjonen?

sier Kjell Bjarne Eide, Industri Energi.

- Ja, her finnes det mange. Enkelte

Rolf Onarheim supplerer:

arbeidstakere har for eksempel

Sjøfartsdirektoratet sier: «Direktoratet

kontrakter som sier at de kan jobbe

har ikke tilsynsansvar for denne

inntil 240 dager i året med opptil

gruppen da ROV/Survey ansatte ikke er

16 timers arbeidsdag, sier Rolf

en del av skipets ordinære bemanning.»

Onarheim. Når vi ber myndighetene

- Det skal ikke være enkelt…

om å ha tilsyn med denne bransjen

ROV/Survey ansatte er arbeidstakere

svarer Petroleumstilsynet (Ptil) at

som arbeider direkte ved, i og på lev-

dette avhenger av hvorvidt ROV-

ende produksjonsbrønner. Myndighe-

personell arbeider på en innretning

tene bør ha en interesse i å sørge for et

eller ikke. På en innretning vil de

regelverk som både dekker opp tilsyn

komme inn under Arbeidsmiljøloven

på arbeidstid, tilsyn knyttet til sosial

med tilhørende regelverk og på

dumping offshore spesielt med hensyn

31


Cliff Olaussen, Lasse Kvilhaug og Reidun Ravndal lytter til Roy Erling Furres flotte gitarspill.

til forhold som griper inn i det rent sik-

Deltakerne er enige om å få Ptil inn i

De skal så fort som mulig sette i

kerhetsmessige, både av hensyn til tap

området, er en kamp som forbundene

gang arbeidet med å presse frem en

av menneskeliv og av hensyn til stor

må ta.

tilsynsordning for ROV. Her kommer blant annet Sikkerhetsforum inn, hvor

skade på miljø. Cliff Olaussen fra SAFE-klubben i

Handlingsplan

gruppen sørger for at problemstillingen

Sunsea 7 slår fast at målet er å komme

Arbeidsseminaret brukte andre

fremmes som krav til Sikkerhetsforum.

inn under Petroleumstilsynet, Ptil.

seminardag til å utarbeide

Det blir også viktig å forankre saken i

- Alle skal ha en tilsynsmyndighet.

en handlingsplan hvor både

de sentrale HMS-utvalgene, og samtidig

Tilsynsforholdene må avklares og

Sikkerhetsforum, Petroleumstilsynet,

må en søke samarbeid mellom KHVO

forsterkes og det må sørges for at

Arbeidsdepartementet og forbundene

(Koordinerende hovedverneombud) og

Ptil får dette området inn under sitt

var med som «knagger» for videre

HVO på tvers av forbundene.

tilsyns/regelverksregime. Det er tydelig

arbeid.

Man må dokumentere «storulykke

at dette er aktiviteter som har stor

Oversikt over krav, og innsamling av

potensial» og synligjøre behovet for

betydning for sikkerhet og beredskap

dokumentasjon for å få en samlet

kompetanse om sosial dumping og hva

innen petroleumsnæringen.

oversikt, vil være viktig på denne veien.

det kan føre til av konsekvenser når

Det er også vanskelig å holde

Det samme gjelder informasjon ut til

det gjelder det vi i ordinære avtaler

selskapene i ørene på området tilsyn i

klubber og tillitsvalgte. Også pressen

vil kalle for grove brudd på arbeids- og

forhold til blant annet sosial dumping.

ble nevnt i forhold til å spre kunnskap

hvilebestemmelser.

- Det er umulig å konkurrere med

om ROV-virkeligheten ut i samfunnet.

utenlandske skip med uorganiserte

Deltakerne opprettet en

Seminaret på Røvær ble et godt

folk om bord. Vi må ha et regelverk som

styringsgruppe hvor representanter fra

utgangspunkt for det videre arbeidet

også gjelder disse.

SAFE og IE deltar.

med disse problemstillingene. Både fikk man kartlagt de forskjellige problemstillingene og startet med en prioritering av arbeidsoppgaver framover. Tilstede på seminaret var følgende deltakere: Cliff Olaussen, Subsea 7, Rolf Onarheim og Alf Bang Jacobsen,

32

Baker, Reidun Ravndal, Roy Erling Furre, Mette Møllerop, SAFE (sentralt), Einar Johannessen og Kjell Bjarne Eide, Industri Energi (sentralt), Sigbjørn Lundal, Schlumberger, Tommy Westervik, Lasse Kvilhaug, Vidar Olsen.

Alf Bang Jacobsen og Reidun Ravndal.


Roy Erling Furre og Kjell Bjarne Eide

FAKTABOKS Petroleumslovens virkeområde inne-

leumsregelverket, med de presise-

plassert, lagerskip og liknende, det vil

bærer blant annet at denne forskrift-

ringer og begrensninger som følger

si innretninger som skal operere på

en og forskrifter som er gitt i medhold

av innretningsforskriften § 1tredje

et felt i hele feltets levetid når de ikke

av den, får anvendelse for all aktivitet

ledd. For de områdene som dekkes av

følger en maritim drifts- og vedlike-

i tilknytning til gjennomføring av

bestemmelsen og innretningsforskrif-

holdsfilosofi.»

petroleumsvirksomhet på den norske

ten § 1, trenger den ansvarlige ikke å

Fartøy eller innretning

delen av kontinentalsokkelen, også

forholde seg til de detaljerte tekniske

I regelverkssammenheng er det

dersom virksomheten gjennomføres

kravene i innretningsforskriften. Når

forskjell på begrepene fartøy eller

fra fartøy.

det likevel i tillegg vises til maritime

innretning. Følgende beskrivelse av

Det følger av petroleumsloven § 1-4 at

normer i innretningsforskriften, og

fartøy kontra innretning viser dette

Arbeidsdepartementet kan fastsette

i kommentarer til den, er det fordi

på en oversiktlig måte.

nærmere krav til sikkerheten for den

disse normene kan være relevante

«Aktivitet som kan utføres av fartøy

petroleumsvirksomheten som finner

også på områder som ikke omfattes

vil være der aktivitetsutførende

sted om bord på fartøy. Denne adgan-

av denne paragrafen.

enhet er koblet opp mot en havbunns-

gen er begrenset til å gjelde utstyr og

Adgangen til å bruke denne para-

brønn eller en brønn på en fast in-

operasjoner som er direkte knyttet til

grafen, jf. § 3, første ledd, forutsetter

nretning, men ikke har hovedkontrol-

gjennomføringen av petroleumsvirk-

at innretningen følger et maritimt

len med brønnenes stengeventiler.

somheten, og ikke maritime forhold.

driftskonsept, har gyldige maritime

Hovedkontrollen med brønnstrøm-

I merknaden til petroleumsloven § 1-6

sertifikater, og at det maritime

men (ventiltre eller brønnkontrolluts-

er det særskilt omtalt hva som regnes

regelverket som velges brukt i med-

tyr koblet på brønnen) ivaretas av en

som fartøy og innretning i lovens

hold av denne paragrafen legges til

annen innretning (fra kontrollrom og

forstand. Det presiseres at aktiv-

grunn i sin helhet.

/eller direkte operasjon av kontroll-

iteter som enkle pumpeaktiviteter

Bestemmelsen omfatter bruk av fly-

ventiler) enn aktivitetsutførende

uten brønnstyring, installasjon eller

ttbare innretninger som er registrert

enhet. Fartøyvirksomhet kan utføres

demontering på sikrede og forlatte

i et nasjonalt skipsregister, men er

av innretning med SUT eller fartøy

brønner samt vedlikeholdsarbeid på

begrenset til flyttbare innretninger

uten SUT. (SUT: samsvarsuttalelse)

brønnrammer eller brønnhoder uten

som følger et maritimt driftskonsept,

Eksempler på slike aktiviteter er

penetrering av brønnens barrierer,

og som således ikke er permanent

pumping av ulike fluider (gass og

regnes som aktivitet som utføres fra

plassert på sokkelen. Bestemmelsen

væske) inn i en brønn via et ven-

fartøy. Dette er i henhold til gjel-

kan blant annet omfatte flyttbare

tiltreeller til en brønnventil, for

dende praksis.»

boreinnretninger, brønnintervensjon-

oppsprekking (fracking), stimuler-

«Anvendelse av maritimt regelverk i

sinnretninger, flerbruksinnretninger

ing, opprensking etc., samtidig som

petroleumsvirksomheten til havs

og enkelte typer flyttbare produk-

brønnintervensjon foregår (brøn-

Bestemmelsen slår fast at relevante

sjonsinnretninger. Bestemmelsen

nintervensjonspersonellet ivaretar

tekniske krav i maritimt regelverk

omfatter således ikke bunnfaste

hovedkontroll med brønnstrømmen).

som en hovedregel kan legges til

innretninger, flytende produksjon-

Det samme gjelder ved aktiviteter der

grunn som alternativ til krav i petro-

sinnretninger som er permanent

man utfører vedlikehold av havbunns-

33 >>>


brønner (ventiltre eller utstyr på

- Her brukes de samme kriteriene

tidsbestemmelser ved utførelse av

brønnrammen) eller utskifting av

som skiller fartøy fra innretning som

bemannede undervannsoperasjoner.

utstyr på havbunnsbrønner, der man

vi finner i petroleumsloven. Her er

Det er bemannede undervannsope-

ikke er koblet opp mot brønnen, og

forsynings- og hjelpefartøy unntatt

rasjoner i petroleumsvirksomhet

en annen innretning har hovedkon-

fra begrepet innretning. Denne

som omfattes av bestemmelsene i

trollen med brønnstrømmen.»

avgrensningen er grundig beskrevet i

arbeidsmiljøloven.

For innretninger er beskrivelsen slik:

forarbeidene til petroleumsloven.

I andre ledd bokstav a er det sp-

«Aktivitet som skal utføres av in-

«Ot. prp. nr. 43 (1995-96) side 27 og 28.

esifisert at utføring av forsynings-,

nretning vil være der aktivitetsut-

I uttrykket inngår, foruten fartøy som

beredskaps- og ankerhåndtering-

førende enhet er koblet opp mot en

transporterer personell og utstyr,

stjeneste med fartøy, seismiske

havbunnsbrønn med intervensjon-

kranlektere og andre servicefartøy,

eller geologiske undersøkelser med

sutstyr som føres inn i brønnen, og

fartøy som nyttes til gjennomføring

fartøy, og annen sammenlignbar

enheten har hovedkontrollen med

av bemannede undervannsoperas-

virksomhet, regnes som sjøfart. Ar-

brønnenes stengeventiler. Hoved-

joner, rørleggingsfartøy, fartøy som

beidsmiljøloven og denne forskriften

kontrollen med brønnstrømmen

utfører seismiske undersøkelser med

med utfyllende forskrifter kommer

(ventiltreventiler eller brønnkontrol-

mer. På den andre siden vil for eksem-

ikke til anvendelse for nevnte fartøy

lutstyr koblet på brønnen) ivaretas

pel flyttbare boreplattformer, bore-

med slik virksomhet. Presiserin-

av aktivitetsutførende enhet (fra

eller produksjonsskip, floteller med

gen er tatt inn her for å klargjøre

kontrollrom og /eller direkte operas-

mer klart være omfattet av begrepet

at virksomheten som utføres med

jon av kontrollventiler). Overvåking/

innretning. Som det følger av andre

disse fartøyene, ikke går inn under

monitorering av havbunnsbrønnens

ledd, er det imidlertid gjort visse beg-

arbeidsmiljøloven.

ventiltre kan foregå samtidig fra

rensninger i det saklige virkeområdet

Andre ledd bokstav b presiserer at

annen innretning. Innretningsvirk-

i forhold til petroleumsloven, som in-

arbeidsmiljøloven ikke kommer til

somhet må utføres av innretning

nebærer at arbeidsmiljøloven delvis

anvendelse for fartøy som utfører

med SUT.

får en mer begrenset anvendelse når

konstruksjons-, rørleggings- eller ved-

Eksempler på slike aktiviteter

det gjelder fartøyfunksjonen.

likeholdsaktivitet i petroleumsvirk-

er kabeloperasjon (wireline) og

Gjennomføringen av bemannede un-

somheten. I denne bestemmelsen

kveilerøroperasjon (coiled tubing) i

34

dervannsoperasjoner fra fartøy eller

er det som tidligere en åpning for at

havbunnsbrønner der utstyrsstreng/

innretning, jf. første ledd, er en viktig

Arbeidsdepartementet, ved forskrift

komponenter fysisk føres gjennom

del av de arbeidsoperasjonene som

eller enkeltvedtak, kan bestemme at

ventiltre og brønnkontrollutstyr inn/

inngår i ordinær petroleumsvirksom-

arbeidsmiljøloven og denne forskrif-

ut av brønnen.»

het. De arbeidstakerne som deltar i

ten med utfyllende forskrifter helt el-

Hva med arbeidsmiljøloven?

dykkeoperasjoner utgjør en helhetlig

ler delvis skal komme til anvendelse

Arbeidsmiljøloven gjelder på innret-

gruppe i reguleringssammenheng.

for disse fartøyenes funksjon når de

ninger i petroleumsvirk-somheten,

I den utfyllende aktivitetsforskrif-

nyttes i petroleumsvirksomhet.

sier Einar Johannessen.

ten er det blant annet gitt nærmere


HØYE FJELL • LANGE SKITURER • PADLING • KLATRING TOPPTURER • FLOTTE FJELLTURER • SAFARI • SYKLING SPENNENDE NATUROPPLEVELSER

BLI MED OSS PÅ

EVENTYR! Foto: Matti Bernitz

Hvitserk er Norges ledende arrangør av ekspedisjoner og eventyrreiser. Hver eneste uke, hele året, har vi avganger på spennende turer over hele verden med norske eller lokale turledere. Vi skreddersyr også turer for enkeltpersoner, familier, vennegjenger og arbeidskolleger – både i Norge og utlandet.

Se hele turprogrammet vårt på www.hvitserk.no Bli venn med oss på Facebook eller ring oss på 23 21 30 70 for en hyggelig turprat.


Internett www.idebanken.org E­post post@idebanken.org

Stat/politiske

myndigheter

Regulering av medbestemmel se og arbeidstaker representasjon

Arbeidstakerorganisasjoner

Regulering av

Kollektivt avtale - og forhandlingssy stem

tvister og avtale

r

Arbeidsgiverorganisasjoner

Den norske modellen «Den norske modellen» er et begrep som brukes for å beskrive det spesielle ved hvordan arbeidslivet er organisert i Norge. Begrepet brukes for å illustrere for­ holdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, arbeids­ giver­ og arbeidstakerforenin­ ger samt begge siders forhold til staten. Trekantforholdet kan forenklet beskrives med utgangspunkt i følgende

36

modell1 (se illustrasjon over).

1. Detter en forenklet modell hentet fra Korsnes 2003:13

At Norge har lykkes relativt bra på det økonomiske området tilskrives ofte både et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, og kort avstand og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Men hva er det som særpreger hvordan arbeidslivet er organisert i Norge?

Forholdet mellom myndigheter, arbeidstaker og arbeidsgiver­ organisasjoner Hvordan forhold mellom partene i arbeidslivet skal reguleres er arbeidsgiver og arbeidstakers ansvar, men dette skjer innenfor et rammeverk som i tillegg til avtaler også består av lovverk. Både arbeidsmiljøloven og andre lover legger rammer for hva som kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg er det minimumsregler for hvordan en skal sikre de ansattes mulighet for medvirkning, samt regler for hvordan konflikter skal løses.

Lønnsoppgjørene kan være eksempel på det. Det er partene som inngår avtaler, men konflikt i form av lock-out eller streik er ikke lovlig før en har vært gjennom tvungen mekling. Men minst like viktig er brede høringsprosesser rundt lover og regler for arbeidslivet som skal gi både fagforbund og arbeidsgiverorganisasjoner mulighet for å bli hørt før nye lover og regler utformes.

Forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte God kontakt mellom eier/ledelse og de ansattes organisasjoner og tillitsvalgte er viktig for at modellen skal fungere. Dette kan skje i form av forhandlinger, drøftelser, formelle møter i styrer og utvalg eller mer uformelt. Uavhengig av form er det et mål at det foregår på alle nivåer i en bedrift der det treffes beslutninger som får konsekvenser for ansattes arbeidssituasjon. Skjematisk kan dette framstilles slik:


Ansattes styremedlemmer Konserntillitsvalgt

Eier/styre

Toppledelse

God dialog mellom arbeidsgiver og ansatt på alle nivåer i bedriften/konsernet

Gruppetillitsvalgt Verneombud Ansatte

Avdelingsledelse

Ansatte skal ha mulighet til å påvirke alle forhold som angår deres arbeid, fra utforming av den enkelte arbeidsplass til strategiske mål for virksomheten. En grunnmur for hvordan dette arbeidet skal foregå er regulert gjennom både lov og avtale, som hovedavtalene i arbeidslivet, arbeidsmiljøloven og aksjeloven, som gir regler om ansattes representasjonsrett i styrende organ i bedriften. Men de formelle reglene er ikke nok, en viktig erfaring er at samarbeidet fungerer best når det er etablert et tillitsforhold mellom partene som går lenger enn det formaliserte avtaleverket. Noen stikkord til forståelse av «den norske modellen» er:

Anerkjennelse av tillits­ valgte og verneombud Arbeidsgiver anerkjenner at ansatte har legitime felles interesser. Forutsetningen for at det skal fungere er at ansattes rett til felles representasjon anerkjennes på alle nivåer i bedriftens organisasjon.

Representativt system De ansattes skal gis mulighet til å etablere et representativt system, dvs. at det kan velges tillitsvalgte og verneombud. Ansatte skal ikke ha innflytelse på arbeidsplassen bare som individ, men også ved at de gis muligheten for å opptre samlet.

Tidlig involvering Det er et mål at ledelse og ansatte kan bli enige om videre utvikling av Tekst: Stein Stugu

Hovedtillitsvalgte Hovedverneombud

arbeidsplassen. Skal dette fungere er det viktig at tillitsvalgte involveres før bedriftens ledelse har fattet beslutninger om hva de vil gjøre. Tidlig involvering gir ansatte og tillitsvalgte større muligheter for reell innflytelse på beslutninger som fattes, og øker muligheten for konstruktive bidrag når beslutninger skal settes ut i livet.

Aksept av konflikt Ledelse og ansatte har både like og ulike interesser. Selv om begge parter har felles interesse av videreutvikling av arbeidsplassen, kan det være svært ulike interesser rundt spørsmål som lønn, ansettelse og hvem som skal gjøre bestemte typer arbeidsoppgaver. Konflikt kan det også være rundt hvordan arbeid skal utføres når det er begrensede ressurser, eksempelvis tid. For at et godt samarbeid skal fungere er det viktig at en også aksepterer at det i noen spørsmål finnes interessekonflikter. Retningslinjer for hvordan konflikt skal håndteres, enten det dreier seg om rene lønnsspørsmål eller for eksempel nedbemanning er derfor en viktig del av «den norske modellen». Også adgangen til bruk av kampmidler som streik og lockout, samt aksept for at dette i noen sammenhenger er nødvendig, er et viktig element.

Kunnskap Konstruktivt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte forutsetter kunnskap, fra begge parter. Tillitsvalgte og verneombud må

derfor få arbeidsrom slik at de er i stand til å gi bidrag til dialogen i bedriften. Arbeidsrom både i form av tid og kursmuligheter. Dette er også arbeidsgivers ansvar.

Forpliktende avtaler Skal et godt samarbeid fungere er det en forutsetning at ledelse og tillitsvalgte kan inngå forpliktende avtaler. I forhandlinger skal de ansatte møte ledelse med mandat til å treffe beslutninger, på den annen side må de tillitsvalgte kunne forplikte alle medlemmer (og av og til alle ansatte).

Ansattes kunnskap styrker bedriften Historisk er tankegangen bak både bedriftsutvalg og ansattes representasjon i styrer at de ansatte skal ha innflytelse i kraft av at de er ansatt. De ansatte, og deres valgte representanter sitter på en annen kunnskap enn den eier og ledelse har. Skal eier og ledelse få tilgang til denne kunnskapen må det også skapes arenaer der de ansatte slipper til med sine synspunkt. At de ansatte skal ha denne muligheten er derfor ikke bare et uttrykk for at de som ansatte har en demokratisk rett til innflytelse i kraft av å være ansatt, men også at de har kunnskap å bidra med.

Litteratur • Arbeidsmiljøloven • Aksjeloven (med representasjonsforskriften: forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v.) • Arbeidstvistloven • NOU 2010:1: Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet • Heiret, Jan, Bjørnson og Korsnes 2003: Arbeidsliv, historie og samfunn. Norske arbeidslivstradisjoner i historisk, sosiologisk og arbeidsrettslig perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. • Stokke Aarvaag Torgeir og Evju Stein 2011. Det kollektive arbeidsliv: organisasjoner, tariffavtaler, lønns­ oppgjør og inntektspolitikk. Oslo: Universitetsforlaget

37


ISO - hva nå? Av Johan Petter Andresen, nestleder i SAFE klubben i Beerenberg og forbundsstyremedlem. Foto: Reidar Rødsand/Mette Møllerop

Hva skjer med forhandlingsretten for 19 % av de betalende SAFE medlemmene? Jeg fikk en e-post den 3. oktober i fjor. Den fortalte at KIS (ISO bedriftenes landsforening) meldte overgang fra BNL (Byggenæringens landsforening) til NI (Industribedriftenes landsforening) med virkning fra 1. april 2012. Dette var skjellsettende nyheter! Konsekvensen av en slik overgang MÅTTE innebære at hele ISO-området (Isolatørene, stillasbyggerne og overflatebehandlerne), ble ført over fra FOB (Fellesoverenskomst for byggfag) til VO (Verkstedoverenskomsten)! Helt utrolig, en viktig seier! Men seieren kom jo ikke i et tariffoppgjør, den kom heller ikke som et resultat av en streik. Den kom ved at en liten arbeidskjøperorganisasjon som

38

representerte noen få bedrifter, meldte overgang fra en stor arbeidskjøperorganisasjon til en annen stor arbeidskjøperorganisasjon. Likevel, på tross av MÅTEN det skjedde på, op-

Bevegelsen i 1995

at ISO klubbene i Fellesforbundet

plevde jeg dette som en viktig seier. En

Før jeg går videre må det opplyses om

den gangen IKKE vant fram internt i

seier med en bitter ettersmak. For i YS

at grunnen til at jeg var i ledelsen for

Fellesforbundet med vårt hovedkrav

er det Parat – ikke SAFE – som har blitt

en bevegelse for overgang fra Felles-

ved tariffoppgjørene. Hovedkravet var

tildelt forhandlingsretten på VO.

forbundet til OFS i 1995 var jo nettopp

nettopp en overgang fra FOB til VO for


hele bransjen! Fellesforbundet ville

februar 2010 ble forhandlingsretten for

Forhandlingsretten er viktig

ikke sette makt bak dette hovedkra-

FOB overført fra Parat til SAFE. Man kan

Hvorfor er det AVGJØRENDE at et for-

vet. Vi gikk over til OFS i 1995. Vi tapte

spekulere om hvorfor Parat ga fra seg

bund har forhandlingsrett (streikerett)

streiken i 1996 som det uavhengige

FOB på akkurat dette tidspunktet. Det

på en tariffavtale?

forbundet OFS satte i gang for at OFS

var opplagt at SAFE hadde mange tusen

Det er egentlig ganske opplagt. Det

skulle få på plass en egen tariffavtale

prosent flere medlemmer som var

viktigste en fagforening gjør er å

for ISO-arbeiderne. OFS gikk på en stor

omfattet av avtalen enn Parat. Likevel

forhandle fram lønns- og arbeidsbet-

smell da streikebryterne i Ekofisk-

hadde ikke dette vært et godt nok argu-

ingelsene for sine medlemmer. Hvis

komiteen meldte overgang fra OFS til

ment for overføring av partsforholdet

det ikke har rett til dette, kan det

NOPEF. ISO-bevegelsen gikk i dvale og

et par år tidligere. Hvorfor ikke ? Det er

ikke oppfylle dets viktigste oppgave.

det skjedde fint lite fram til 2006. Det

bare daværende Parat-ledelse som vet

Naturligvis kan en fagforening uten

hadde vært noen små utbrudd fra FF

svaret på dette spørsmålet. Det vi kan

forhandlingsrett hjelpe medlemmene

til OFS i årene før 2006, men disse «tok

konstatere er at vi hverken kom i kamp-

til en viss grad. Den kan hjelpe med-

ikke av».

posisjon ved tariffoppgjøret i 2010 eller

lemmer til å kreve utestående lønn

2012 slik det hele utvikla seg.

fra bedriften ved henvendelser til bedriften og klager til forliksrådet.

Ny bevegelse i 2006 I 2006, derimot, begynte en del stilla-

Overgang til VO

Den kan hjelpe med spørsmål knytta

sarbeidere i Norcoat å sette i gang

Høsten 2011 kom altså nyheten som

til arbeidsmiljøloven, for eksempel ved

en bevegelse med overgang fra FF til

innebar overgang fra FOB til VO. Jeg

oppsigelser og avskjed. Men forbundet

SAFE. Jeg ble spurt om jeg ville stille

har spekulert mye rundt hvorfor vi har

kan ikke kjempe i retten om tolkninger

opp som klubbleder igjen og sa ja, med

havna på VO. Og jeg tror svaret er at

av tariffavtalen eller framforhandle en

en viss tvil. Jeg fikk følelsen av at en

den sterkt økende oppslutningen om

bedre avtale.

del av rekrutteringen skjedde på «feil

SAFE og den bestemte innstillingen

Fordi dette er avgjørende, har de

grunnlag» - at folk ble medlemmer av

som ISO viser var det lille ekstra som

tillitsvalgte i ISO, Forbundsstyret og

SAFE fordi SAFE har lavere kontingent

tvang fram overgangen. Det var også

Landsmøtet i SAFE og Arbeidsutval-

enn FF. For meg er ikke dette et godt

krefter i FF som var for overgangen.

get (AU) i SAFE krevd at YS må gi SAFE

argument. Det viktige er at SAFE har

Men den nødvendige bevegelsen ble

forhandlingsrett på VO. Dette har stått

en bedre faglig politisk linje for våre

skapt av ISO-oppslutningen om SAFE.

på agendaen siden oktober 2011. AU

grupper. Jeg er tilhenger av en strategi

Men seieren var altså bittersøt. Vi var

har tatt opp spørsmålet med direkte

for å bygge et oljearbeiderforbund som

nå kommet over på en bedre over-

Parat. Men til tross for at vi har gjen-

omfatter de fleste stillinger onshore

enskomst (et skritt opp – men dette

nomlevd et forferdelig tariffoppgjør og

og offshore. Et slikt forbund vil kunne

betyr ikke at vi er på den best mulige

at det nå har gått over et år, er saken

være en av de viktigste motorene i

overenskomsten – vi er fremdeles på

ikke ferdig behandla i YS sine organer.

fagbevegelsens mangfoldige kamp. (Og

bunn i olja), men SAFE har ikke rett til å

Jeg tror ikke at SAFE vil vinne fram i YS

da har vi ikke bruk for et forbund som

forhandle og streike på denne overen-

og få forhandlingsrett. (Jeg håper jeg

er seg sjøl nok). Fra 2007 til 2011 vokste

skomsten. YS har bestemt at Parat skal

tar feil). Og skal SAFE eventuelt vinne

oppslutningen om SAFE voldsomt. I

ha forhandlingsretten på VO.

fram må YS forstå at det får kon-

39


sekvenser å ikke imøtekomme dette op-

dette forbundet er med i LO og i LO er

ing, drilling, operatøransatte osv i

plagte kravet. På denne bakgrunnen, og

det Fellesforbundet som har forhand-

stedet for å bli kvelt under frontfags-

mange andre viktige forhold som ikke

lingsrett på VO.)

forhandlingene i mars ville det være et

kun berører ISO, har jeg sammen med

1. Fortsette i SAFE og håpe at det skjer

bedre utgangspunkt. MEN - i YS er ikke

hele ISO-området ivret for et vedtak på

et under om noen år.

dette mulig! YS-forbundet Parat har

siste landsmøte til SAFE om en utmeld-

2. Gå til Fellesforbundet, et forbund

forhandlingsretten på overenskomsten

ing fra YS. Dersom landsmøtet hadde

med forhandlingsrett, og gi opp

som ISO-arbeiderne er underlagt. Det

fattet et vedtak som gikk inn for ut-

tanken om et oljearbeiderforbund.

innebærer at i det øyeblikk Parat sign-

melding slik ISO-tillitsvalgte la opp til,

3. Gå til Parat, et forbund med forhand-

erer VO, da er alle YS medlemmer som

ville det i følge YS sine vedtekter likevel

lingsrett, og gi opp tanken om et

omfattes av VO bundet i to nye år til VO.

gå et år før SAFE hadde anledning til å

oljearbeiderforbund.

Derfor kan denne tanken om å frigjøre

trekke seg ut av YS. Landsmøtet kunne

4. Starte vårt eget lille uavhengige ISO-

oss fra frontfaget bare virkeliggjøres

på den måten gjort det klart for YS at

forbund, et forbund som vil ha

med SAFE UTENFOR YS.

manglende forhandlingsrett for SAFE

streikerett i 2014, men som vil ha lite

I og med at forhandlingsspørsmålet

vil få konsekvenser allerede ved tar-

penger i kampfondet og et sted

dreier seg om avgjørende spørsmål

iffoppgjøret i 2014. På landsmøtet var

mellom 1000 og 3000 medlemmer.

for en femtedel av SAFEs betalende

det dessverre nesten bare ISO delegater

Ingen av alternativene skinner lysende

medlemmer, er det all grunn for flere

som støttet forslaget vårt.

mot oss som det opplagte alternativet.

enn ISO å tenke gjennom hva SAFE må

Et nytt veivalg

ISO til Parat?

nok et veiskille. Å fortsette å satse på

ISO medlemmene står derfor ved et

På landsmøtet reiste YS lederen i Statoil

å bli oljearbeiderforbundet i Norge og

veivalg som må tas når løpet er kjørt

ideen om at ISO-medlemmene skal

dermed gå ut av YS, eller å gi opp dette

i YS og det blir åpenbart for alle at YS

melde overgang til Parat. Dette synes

løpet og begynne på et løp som likner

ikke vil la SAFE få reell forhandlingsrett

jeg er en særdeles dårlig idé. Parat her

på det til gamle NOPEF?

på VO. Det vil si i løpet av de nærmeste

27 000 medlemmer. Parat har ikke vist

månedene. Så vidt jeg forstår skal

noen som helst vilje eller evne til å

saken formelt behandles i YSP og deret-

gjøre noe med VO tidligere, og er ikke

ter av representantskapet til YS. Denne

kjent som et forbund som «står på bar-

formelle behandlingen har ikke ennå

rikadene». Dersom Parat fikk inn 1500

skjedd.

ISO medlemmer, ville vi ha en snøballs

Den mest sannsynlige situasjonen

sjanse i helvete til å vinne fram.

gjøre i tida framover. SAFE står ved

40

er altså at SAFE fortsetter i YS uten forhandlingsrett og ISO vil måtte gå inn

Vekk fra frontfag innebærer ut av YS

i tariffoppgjøret i 2014 uten forhan-

En tidligere forbundsleder har sagt at

dlingsrett. Da blir spørsmålet:

ISO må vekk fra frontfagsforhandlin-

Hva skal vi gjøre?

gene. Ja, dette er godt tenkt. Hvis ISO

Det er fire alternativer:

kan forhandle (streike) i juni/juli for

(Industri Energi er ikke et alternativ, da

å komme inn på vilkårene til forplein-


Oljearbeidere gjør rare ting på fritida

200 kilometer i timen på saltsletter i USA Tekst: Mette Møllerop. Foto: Ove Risa Ove Risa sammen med Rick Murray

Dette blir det verdensrekord av. Ove Risa, Harald Skjørshammar og Rolf Nedrebø dro til Bonneville i USA med selvbygd motorsykkel og vant.

Det skjer av og til rare ting med enkelte nordmenn. På områder hvor vi normalt ikke skal kunne hevde oss, både fordi miljøet er lite, idretten smal, treningsforholdene slett ikke optimale og vi er et lite land med relativt få mennesker, da dukker det opp noen nordmenn som setter verdensrekord i landspeedracing på en saltslette i USA, eller en hundekjører som vinner verdens lengste og tøffeste hundeløp i Iditarod i Alaska. Og for den saks skyld, en ung gutt som i løpet av få år blir verdens beste sjakkspiller noen sinne.

41

Hva tenner en drøm?

Banen er en saltslette, et underlag som er hardt som stein, med et par centimetere med løst salt oppå. Når det regner blir

det saltgjørme, men det tørker fort opp når temperaturen ligger opp mot 45

grader. Det er varmt for noen nordmenn


Harald Skjørshammer og Ove Risa under verdensrekordløpet.

fra Vestlandet, men ikke verre enn at man tåler det, når målet er å vinne. - Det er nok noen som reagerer på varmen, men jeg klarte meg i grunnen bra, sier Ove Risa, til daglig leder i SAFEklubben i NCA, og en av oljearbeiderne som altså gjør rare ting på fritida. Hva fikk dere til å bygge en motorsykkel som er ment for denne typen konkurranse, når det ikke finnes miljø for dette i Norge? - Den ene årsaken er at vi alltid har hatt interesse for motorsykler og motorsport. Jeg liker å mekke, og jeg liker å bygge om og bygge opp mine egne motorsykler. En annen sak som gjorde at vi tente på ideen, var filmen «The Worlds fastest Indian», en film om motorsykkellegenden Burt Munro som spilles av Anthony Hopkins. New Zealanderen Munro hadde en drøm og et mål om å sette ny verdensrekord på saltslettene i Bonneville som ligger på grensen mellom Utah og Nevada. Han bygget sin egen motorsykkel og dro i vei. I landspeedracing-miljøet ble han møtt

Det er kanskje noen likhetstrekk

Nedrebø.

med latter da de så hva slags sykkel

mellom Munro, Risa, Skjørshammer og

- Det tok oss et og et halvt år fra vi

han hadde tenkt å stille med, en

Nedrebø i det å være outsidere, noen

bestemte oss til vi var i mål.

gammel «Indian Scout».

ingen regner med, og så kjøre de seg

Da ligger det mye arbeid bak?

- Latteren satt nok fast i halsen på

rett inn i verdenstoppen.

- Ja, i hvert fall tusen arbeidstimer. Det

deltakerne etter hvert. Munro slo alle

42

er vanskelig å regne på, men det er et

og satte ny verdensrekord.

Veien fram til verdensrekord

omfattende arbeid som skal til for å

Når du er motorsykkelfrelst og har

Drømmen tok form på gårdsplassen og

lage en slik sykkel.

Munro som et av forbildene, er det ikke

låven på Bryne. Dette ble verkstedet

Bygger dere alt selv?

veldig langt mellom drøm og handling.

som la grunnlaget for å oppfylle det

- Mye bygger vi selv. Bremsepedaler,

- Nei, det stemmer nok det, smiler Ove.

de fleste av oss ville kalle en uvirkelig

bremsesystem og eksossystem er blant

Det er en fantastisk film og det er ikke

drøm.

annet bygd av oss. Motorens smøre/

vanskelig å drømme om å gjøre det

De var tre om dette prosjektet. Det

kjølesystem og det elektriske har vi

samme.

var Ove, Harald Skjørshammer og Rolf

modifisert og tilpasset motorsykkelen.


JMC-Racing Team: Harald Skjørshammer, Rolf Nedrebø og Ove Risa

eventyrland. Egentlig er det en slags «once in a lifetime»? - Ja det vil jeg si. Brenner du for denne typen motorsport bør du få med deg dette en gang. Det er motorsyklene mye av publikum kommer for å se. Selve løpet er det ikke lett å se. Fra start raser du ut i en løype som fører deg frem til et måleområde på 1,6 km, hvor de måler gjennomsnittshastigheten din.

motorsykkelen etter hvert som den

Du ser syklene når de drar og når de

kommer opp i fart.

er tilbake i depotet, viss du ikke sitter

Sidevognen er heller ikke lik de

Det gjør vi for å kunne tilpasse sykkelen

på tribunen. Det er først og fremst

sidevognene vi ser på norske veier?

til vårt formål. Mye bygges for hånd og

i depotet publikum er. For de fleste

- Nei, dette en liten platting eller

krever enormt mye arbeid.

handler det om selve motorsykkelen.

plattform på 50 x 70 cm hvor du sitter

Karosseriet bestilles, men blir tilpasset

Dette er ingen vanlig motorsykkel.

på kne eller på huk og holder deg fast.

og lakkert på stedet. De setter først

Både ramme, hjul, motor og

Noen bruker også vekter bak i stedet

sammen selve sykkelen med karosseri

plasseringen av motoren, skiller seg fra

for en levende vekt, er det like bra?

og det hele. Deretter demonteres

en ordinær sykkel.

- Nei, vi syns ikke det. Salt er et veldig

sykkelen helt for å bli lakkert. Til slutt

- Motoren er plassert bak, føreren ligger

glatt og ujevnt underlag hvor det er

blir den omhyggelig montert sammen

på kne inne i karosseriet foran motoren

viktig å holde trykket nede på den rette

igjen.

og personen som er i sidevognen,

plassen. Har du en levende vekt i stedet

Ser alle syklene ut som deres?

ligger over motorsykkelens bakhjul

for ordinære vekter, kan du bevege

- Nei, slett ikke. Det er mange kreative

under akselerasjon og beveger seg

deg i forhold til sykkelens behov for

resultater å se. For folk som er

inn på sidevognen for å stabilisere

stabilitet. En dyktig person bak, kan

interessert i motorsykler, er dette et

43


Oljearbeidere gjør rare ting på fritida

Harald Skjørshammer og Rolf Nedrebø

derfor gi det ekstra som trengs for å

områder å måle fart på.

krevende underlag og der ligger

vinne.

Dette er ikke en sport du blir rik av.

også utfordringen. Det er et humpet

Frister det ikke å kjøre selv, i stedet for

Selv om interessen er stor, og løpene i

underlag, og det gir stor rullemotstand.

å være «han i sidevognen»?

Bonneville har pågått siden 30-tallet, er

Slettene ligger 1.000 meter over

- Det hadde sikkert vært kjekt å kjøre,

det fortsatt ikke mye sponsing, i hvert

havet og sammen med de høye

men jeg ser på det som atskillig mer

fall ikke av amatører. De store teamene

temperaturene, blir motoreffekten

utfordrende både fysisk og psykisk å

har nok større budsjetter.

redusert.

være personen som sitter i sidevognen.

- Jeg tror nok mesteparten av

Da er dette kanskje først og fremst en

Utfordringene ligger i hele tida å

kjøretøyene er hjemmelaget, sier

konkurranse i teknikk?

være i riktig posisjon for å stabilisere

Ove. Det gjør jo at vi stiller mer på like

- På en måte, ja. Teknikk er både

sykkelen. Det er personen i sidevognen

fot og blir ikke alene der borte som

selve sykkelen, altså hvordan den er

som gjør at sykkelen kommer gjennom

amatører. Det er heller ikke slik at de

bygget, og personen bak som «styrer»

svingene uten å velte, og du har veldig

store teamene alltid vinner. I år, da

sykkelen.

kort tid på deg til forflytninger på en

Harald Skjørshammer og Rolf Nedrebø

svingete roadracingbane, når farten

dro ned uten meg, satte de nok en ny

Flere verdensrekordturer blir det neppe

kan komme godt over 200 kilometer i

verdensrekord, samme motorsykkel

Ove tviler på at han drar ned igjen.

timen.

men større motor i denne gangen.

- Jeg er litt i tenkeboksen der. Nå har jeg

Hva med damer? Finner du dem i denne

Da hadde de hard konkurranse av et

prøvd, og lyktes med de «saltgreiene»,

sporten?

tysk team som hadde gått litt høyt

og nå frister det mer med en annen

- Ja de finnes. Verdensrekordholder i

ut på banen i forkant. De skulle slå

variant. Jeg har lyst å prøve meg på løp

sidevogn med 1000ccm motor er Rick

nordmennene! Det klarte de ikke.

på asfalt.

Murray og kona Nida, og det er kona

Hadde dere sponsorer?

Til asfaltløpene bruker man samme

som styrer sidevogna. Hun er utrolig

- Ja, vi hadde noen, nok til at det dekket

type sykkel, også denne med sidevogn.

dyktig, og ingen av dem er ungdommer

reisen for oss og frakten av sykkelen.

Asfaltløpene går blant annet i

lenger. De nærmer seg 70 år nå og

Det norske laget som deltok i 2011, var

Skottland, Tyskland, Nederland, og en

forbedrer rekorden sin nesten hvert år.

de aller første som deltok fra Norge. En

del andre europeiske land har også

3

særdeles kort historie, med andre ord.

tradisjon for disse løpene. Som baner

Fartsmåling var nok utgangspunktet

-Ja, vi kan ikke skryte på oss noen lang

brukes både stengte veier eller vanlige,

Hvordan kommer man egentlig på

erfaring, akkurat, men det kommer

faste baner.

å lage slike konkurranser med så

godt med at vi har lang erfaring med

- I USA, i Salt Lake City, prøvde vi

spesielle sykler?

motorsykler.

asfaltbane etter at vi hadde vært

- Jeg tror det startet med fartsmåling av

Dere var pionerer, med andre ord?

på saltslettene. Det var absolutt en

biler. Man konkurrerte i fart i forhold

Svaret blir en god latter.

opplevelse som ga mersmak.

til type bil, man konkurrerte i forhold

- Ja, du kan si det sånn.

Vant dere noe der?

til drivstoff og i forhold til andre,

Du sa innledningsvis litt om

- Nei, vi gikk ikke helt til topps i debuten

forskjellige variabler. I tillegg er det en

saltslettene og varmen. Hva slags

der. Vi kom vel på fjerde eller femte

rekke forskjellige klasser. Fart har jo

underlag gir saltslettene i forhold til

plass.

alltid vært en konkurranseutfordring,

fart?

Det er kanskje ikke plasseringen som er

og da er det spennende å finne nye

- Det er ikke optimalt. Det er et teknisk

det viktigste alltid?

44


Karosseriet er ferdig lakkert. Her vises sidevognen bak.

- Det er kjekt å vinne og sette verdensrekorder, men selve opplevelsen av det å delta, er også stort, sier Ove. I asfaltløp kan såkalt vanlige publikummere delta i sidevognen. Det vil si, veldig vanlige er vel neppe de som deltar. Det kalles taxiraid, og det er erfarne folk som melder seg på. Men verdensrekordholdere er de vel neppe, så din eventuelle deltakelse i sidevogn blir det vel i så fall rift om? Det blir ikke noe svar på det spørsmålet. Ove er en beskjeden kar fra Bryne. Frister ikke det å reise ned å prøve igjen? - Klart det hadde vært kjekt å reise ned en gang til, skulle gjerne gjort det hvert år. Men jeg har ikke hatt tid til å tenke på det. Koster det for mye tid å være klubbleder? -Ja, og det blir en vurdering hva en skal prioritere. Bare så det er sagt, de tre nordmennene har satt flere rekorder i Bonneville. Skjørshammer og Nedrebø deltok også i år, og nok en verdensrekord ble skrevet inn i rekordboka. Per i dag sitter de med seks rekorder, fire amerikanske rekorder og to verdensrekorder. Slett ikke verst av noen rogalandske jyplinger!

45


Anders Vaka og Tore G. Jakobsen

Dette er noe av aktivitetene de "eldre" ble utsatt for.»

SAFE Ung på Rhodosseminar – og så på landsmøtet Tekst og foto. Mette Møllerop

Landsmøtet ga ungdommene et budsjett de er fornøyde med. Det gir oss gode muligheter til å drive et godt arbeid, sier Tore Gilje Jakobsen og Anders Vaka. Det var faktisk en ganske stor del av

og med bedre enn mange av de mer

dag under konferansen.

landsmøtedelegatene som tilhørte

drevne? Kanskje har det noe med å

- De andre var nok litt skeptiske til

SAFE Ung. Da Ung-leder Diana Ramsvik

være skjerpet å gjøre? Ikke ha en så

dette prosjektet.

ba dem reise seg å gå fram, talte vi 17

avslappet stil at du mister energien

De andre? De gamle?

stykker. Det forteller om aktivitet i

når du skal overbevise forsamlingen

- Vel, ja, de som var eldre enn SAFE Ung.

framgang.

og skaffe støtte for dine synspunkt.

De var nok ikke sikre på om vi ville

Vi har gått ut ganske bredt med

Ungdommenes innsats lover i hvert fall

klare å fylle en hel dag med et skikkelig

ungdomspolitikken vår, sier de to som

godt for framtida!

opplegg. Det gjorde vi selvfølgelig. Vi hadde laget et veldig bra program for

begge er organisert i SAFE i Sodexo. - Mange av de yngre gruppene i

SAFE Ung på Rhodos

kursdagen og deltakerne var veldig

arbeidslivet, i hvert fall i oljesektoren,

Unggruppen i Sodexo gikk i spissen for

godt fornøyd. Vi må legge til at styret

er «mettet». De har god lønn, de

å få med unge fra andre klubber.

i Sodexo-klubben var ikke skeptiske,

har gode arbeidsforhold og gode

I tillegg deltok SAFE Ung sentralt.

men de kjenner oss jo og vet at vi er

opplæringsforhold. Problemet er at de

Vi så at det ga inspirasjon. Det er viktig!

flinke. Slike ting fikser vi på strak arm,

tror kanskje dette er kommet av seg

– Det er klart at det er inspirerende å

flirer de to ung-representantene Tore

selv. At det er gratis, at det ikke ligger

være sammen og jobbe med gode ideer

og Anders.

arbeid, forhandlinger og til og med

og kreative innspill.

Kanskje må dere få et utvidet ansvar

streiker bak. De tenker heller ikke på at

Var det noen som startet litt forsiktig

neste gang?

utviklingen kan snu og gå i feil retning.

og «kom på toget» underveis?

- Ja kanskje må vi ta alt ansvaret, sier

At vi må stå på for å beholde det vi har

– De fleste var nok ganske ivrige i

Tore.

av avtaler og regelverk.

utgangspunktet, men gode diskusjoner

- Det er mulig de erfarne syns det er

Flere av ungdommene gikk for første

og spennende aktiviteter genererer

skummelt å slippe tøylene, men for oss

gang fram på talerstolen. De åpnet

jo mer engasjement, og det opplevde

er det viktig å tørre, det er viktig å ta

med å fortelle at de debuterte (eller

vi hos oss alle. Vi kom hjem med

vare på det vi har, samtidig som vi er

tok jomfrudommen som noen og sa),

spennende tanker og ideer til det

med å prege utviklingen.

og høstet stor applaus. Mange av

videre arbeidet.

- Vi må øve oss i å ta ordet og stå fram

46

og vi må få lov til å feile. Det er viktig,

debutantene har vært på kurs og lært presentasjonsteknikk. Det viste godt

SAFE Ung-dag

ellers lærer vi ikke.

igjen. De var strukturerte og flinke

UNG gruppen i Sodexo-klubben tok på

Ungdommene sto fram de! De gjorde

til å framføre sine saker. Kanskje til

seg ansvaret for å arrangere av en hel

noe av det som ofte er mest vanskelig,


å fortelle om seg selv, og SAFE sine

kommer det rimelig spontant som

Rhodos.

aktiviteter. Dette fikset de, og det er

svar på spørsmålet om viktige

- Det var flott og vi håper og tror at det

og en del av treningen i å kunne stå

saker. Det forteller selvfølgelig at

gir uttelling i enda større oppslutning

fram, både på talerstoler, i møter og på

oljeungdommen er like opptatt av

blant ungdommene her i SAFE.

konferanser.

mulighetene for å få lagt forholdene til rette for familieliv og framtid som

Rhodos var kjempe flott

Oppførsel

andre ungdommer.

De vil tilbake til Rhodos, både

Med fare for å høres ut som en gammel

- Ellers er arbeidsmiljøet på dagsorden

bokstavelig talt og i intervjuet.

grinebitter, er det fristende likevel

hele tida, sier Tore.

- Det var veldig lærerikt.

å spørre om alt gikk «skjebeligt»

- Og vi er opptatt av hvordan det er å

- Jeg er nybakt familiefar, og jeg

(ordentlig) for seg? På seminarer ellers

være ny på plattform, legger Anders til.

hadde ikke så lyst å reise, men jeg

er det innimellom en noe blandet

Av erfaring vet vi at det ikke alltid er

satt igjen med mye kunnskap og

oppførsel.

like greit.

nyttige relasjoner. Det var veldig gode

– Det var helt flott fra dag en til siste

De prioriterer også små arrangementer

opplevelser sammen med mange nye,

dag. Det kan vi stå inne for, sier Tore og

og treff utenom arbeidstida.

og kjempehyggelige mennesker.

Anders med trykk på hvert ord!

- Så sant det er mulig da, i forhold til

- Splintopplegget var også veldig

- Ungdommene blir ofte beskyldt for

bosted. Vi syns det er viktig å bli kjent

spennende. Vi jobbet en del med farger

tull og bråk, men det fantes ikke.

med hverandre også utenfor jobben.

og plasserte oss i forhold til rødt, grønt

De eldre da?

og blått.

- He, he… noen ble litt «unge» utover

Informasjon er en ungdomsgreie

- Vi røper ikke nå hvilke farger som

kvelden.

Kanskje er utsagnet litt i overkant, men

definerer hva, men konklusjonen er at

tendensen er nok riktig. Ungdommer

alle farger trengs i en organisasjon.

Hva ble Ung-dagen brukt til?

er flinkere til å følge med på info, mens

- Veldig artig! Vi er glad vi var med!

De «gamle» gjennomførte rebusløp, de

eldre tar lettere på det, mener de.

Og dere anbefaler selvfølgelig flest

deltok i quiz hvor mange av oppgavene

- De eldre regner nok med at de får høre

mulig å delta neste gang det er et

gikk på fagforeningssaker- og faglige

om det, hvis det er viktig.

tilsvarende seminar?

problemstillinger. Flere oppgaver var

- Vi kan mye om informasjon og bruker

- Å ja, heng deg på. Det vil du aldri angre

knyttet opp mot SAFE sine fagområder.

alle mediene, så ta en sjans, prøv oss! Ta

på. Det er jo en tillitsvalgtkonferanse,

Ble det tatt godt i mot, og var de flinke?

oss med i råd og utvalg!

og vi håper på enda større bredde neste

- Jo, de hadde litt kunnskap, og de syns

Blant Sodexos delegater på landsmøtet

gang!

oppgavene var bra.

var det to unge. Hva syns dere om å få

- Mange var faktisk veldig dyktige

den tillitten.

og har utrolig mye peiling, både på

- Veldig bra, men vi har store sko å fylle.

historikk og på lover og avtaler. Vi har

Kanskje har dere allerede store nok

mange erfarne tillitsvalgte vi kan lære

bein?

av, det så vi.

De to nikker. Ja, kanskje det…

Saker Ung-gruppen er opptatt av

Anders ble valgt til Ung sin

Velferdspermisjon for fedre,

representant i YS-rådet mens vi var på

47


Knallkjekt på Rhodos Teksten er hentet fra presentasjonene. Foto: Kai Morten Anda/deltakere

- Men også nyttig, lærerikt og sosialt, og en fin måte å knytte kontakter på tvers av faggrupper. Tillitsvalgtkonferansen 2012: Da var

Det ble stilt krav til konkrete leveranser

tiden kommet for avholdelse av tillits-

fra seminaret:

valgtkonferansen. I år er det igjen et

Innspill til organisasjonsutvalget i SAFE

stort samarbeidsprosjekt mellom flere

Liste over ofte stilte spørsmål

andre SAFE klubber, blant annet Statoil

Økt kjennskap og vennskap

og ESS.

Økt samhandling på tvers av

Selve konferansen ble avholdt på

organisasjonen

Rhodos i uke 38, og dagene var avsatt til blant annet følgende tema: større

Temaer, gruppearbeid, rollespill og

forståelse av forskjeller, utnytte

altså SAFE Ung-dag

forskjeller positivt, påfyll og glød som

Blant temaene som fikk sentral plass,

tillitsvalgt, bygge relasjoner på tvers,

finnes jus, arbeidsrettens vurdering av

organisasjonsutvikling, samhandling

SAFE sine saker. Her hadde Ellen Fjermestad-

og UNG arbeid.

Svendsen, SAFEs advokat, ansvaret. Konflikthåndtering og kommunikasjon

Over 70 tillitsvalgte var samlet for å

fikk stor plass. Programmet for den

bidra til at SAFEs medlemmer fremover

økten var ved Splint.

skulle stå enda sterkere i arbeidet for

SAFE som organisasjon ble belyst av

”Et rettferdig arbeidsliv”.

Hilde-Marit Rysst og Tor Egil Løvli og

Fra SAFE i Sodexo deltok 16 tillitsvalgte.

debatten gikk videre i grupper.

Årsmøtet i klubben vedtok at vi skulle

Under SAFE Ung-dagen ble det også

arbeide mot en slik type konferanse

lagt fram en del krav – hva krever SAFE

i år. Her har våre tillitsvalgte jobbet

Ung av SAFE «old». I tillegg hadde grup-

seg inn og byttet turer for å kunne

pen lagt opp til rebus som skulle løses

være med. I tillegg dekket den enkelte

i grupper, quiz, også dette i grupper, og

48

deltaker en egenandel for at denne

en del fysiske utfordringer som skjer-

type konferanse skulle være mulig.

pet samarbeidet og evnen til å løse

UNG gruppen i klubben tok på seg

oppgaver i fellesskap.

ansvaret for å arrangere av en hel dag

Det ble også satt av «alenetid» for klub-

under konferansen. Klubben er stolt av

bene hvor de kunne prioritere egne,

at vi har en UNG gruppe som tok denne

viktige saker. Totalt hadde konferansen

utfordringen på strak arm og vi gleder

fire fulle dager med program, som et

oss til å være deltakere.

vanlig heldagskurs med dagsøkter på åtte timer.


49

Stemningsrapporter fra gruppene. Her er blant annet oppgaven sandslottbygging.


50


Boliglån fra 3,30 % Du som er medlem i SAFE har ekstra gode betingelser i Gjensidige Bank. Blant annet betaler du ingen etableringsgebyr på boliglån.

SAFE 11.2012/Foto Sverre Jarild

– gå til gjensidige.no/ysbank eller ring 03100.

Førstehjemslån: Lånebeløp kr 2.000.000, innenfor 85 % av verdigrunnlag og 25 års løpetid. Nominell rente 3,30 % p.a., effektiv rente 3,40 % p.a., inkl. terminomkostninger. kr 50. Samlet kredittbeløp- og kostnader kr 2.954.783. Boliglån: Lånebeløp kr 2.000.000, innenfor 75 % av verdigrunnlag og 25 års løpetid. Nominell rente 3,35 % p.a., effektiv rente 3,45 % p.a.,inkl. terminomkostninger kr 50. Samlet kredittbeløp- og kostnader kr 2.970.663. Prisen er per 15.11.2012 for nye lån til medlemmer i SAFE. For å oppnå medlemsbetingelsene, må du ha konto med lønnsingang, bankkort og et kredittkort i Gjensidige Bank.

Kurs til våren Allerede i midten av januar kommer

arbeidsmiljø og HR-ledelse som Bitten

kurset i Arbeidsrett. Det går over to

Nordrik fra De Facto er ansvarlig for,

dager og holdes på SAFE-huset i Sta-

pensjonskurs, og flere andre nyttige og

vanger.

spennende kurs.

Datoene er 15. og 16. januar. Ta kontakt

Vi vil holde dere løpende oppdatert

med Anita Fløysvik for påmelding og

på hjemmesiden, og i månedsskiftet

mer informasjon: anita@safe.no

desember/januar legges det ut en

Utover våren dukker det opp flere kurs.

oppdatert kursliste under «Kurs» på

Det blir blant annet to ordinære kurs

ww.safe.no

for tillitsvalgte, kurs i psykososialt

51


Retningslinjer for SAFE utdanningsstipend §1. Formål

i opplæringsloven (tidligere § 20 op-

SAFE sitt utdanningsstipend skal

plæring)

motivere og bidra til at medlemmer og

- Allmennfaglig utdanning med sikte på

Passive medlemmer og pensjonister

tillitsvalgte utvikler sin kompetanse i

studiekompetanse.

kan ikke søke om stipend.

organisasjon - og yrkesliv.

- Grunnskolefag.

støtte til påbegynnes.

- Opplæringstiltak innenfor organisas-

§4. Søknaden

Stipend kan tildeles for:

jons og bedriftsutvikling knyttet til

Søknad til stipend må være ankommet

a) Videreutdanning/kompetanse-

bedrifter.

SAFE administrasjon innen 15. septem-

utvikling innen et fag – eller

yrkesområde.

ber og innen 15. februar for å være inn Stipend kan gis på bakgrunn av doku-

under fastlagte frister. Det kan søkes

b Videregående organisasjonsfaglig

menterte kostnader til læremateriell,

om stipend for inntil et år av gangen.

kurs/studieavgifter og eksamen-

Søknadsfristene er absolutte og det

c) Omskolering/kvalifisering til annet

savgifter, reiseutgifter med offentlig

anbefales å sende søknad inn i god tid

kommunikasjon og dokumenterte

før fristene.

opplæring. yrke.

d) Kortere yrkes – eller organisasjons-

merutgifter til midlertidig bosted. Det

gis ikke stipend for tapt arbeidsfortjen-

Søknaden sendes på eget skjema og blir

este, pc eller internett.

behandlet innen en måned etter fris-

faglig oppdatering.

tene. Ufullstendige søknader vil ikke bli

§2. Stipendets størrelse SAFE kongress/landsmøte bevilger

Søknader på mindre enn kr 500 pr.

hvert år et beløp til et utdanningsfond,

halvår gir ikke rett på stipend.

som stilles til disposisjon for utdan-

Hvor mye som blir gitt i stipend

Dersom utdanning en er relevant i

ningsstipend.

avhenger av størrelse på utgifter, antall

søkerens nåværende stilling/yrke, skal

søkere og størrelse på utdanningsfon-

arbeidsgiver søkes om hel eller delvis

det.

dekning av kostnadene. Svar på slik

Stipend deles i to grupper og kan ut-

behandlet, men returnert søker.

forespørsel må vedlegges søknaden.

betales med: a) Inntil kr. 12 000 pr studieår (deles

§3 Søkere

på 2 semester) til hel eller deltids-

Stipend kan gis til medlemmer som

Det kan ikke søkes om stipend for

studier ved universiteter og

tar utdanning samtidig med at de er

utdanning som er avsluttet eller

høgskoler, videregående skoler,

i jobb og betaler ordinær kontingent.

pågående for over et år tilbake, regnet fra søknadsfristene.

52

folkehøgskoler eller tilsvarende i

Medlemmer som har utdanning-

voksenopplærings organisasjon-

spermisjon etter AML, er permittert,

enes regi.

arbeidsledige eller lærlinger kan gis

§5. Dokumentasjon / utbetaling

b) Inntil kr. 8 000 pr studieår for

stipend dersom de har betalt ordinær

Tildelt stipend utbetales normalt etter

kontingent i forkant av dette. Det er

at utdanningen er fullført og dokumen-

- Etter og videreutdanning knyttet til

en forutsetning at søkeren er medlem

tasjon på utgifter, deltakelse m.v. er

yrket vedkommende er i eller omskoler-

i SAFE og har vært fullt betalende

innsendt.

ing til annet yrke.

medlem (minimum 3 måneder), i løpet

- Praksiskandidater etter paragraf 3.5

av siste år før utdanningen det søkes

utdanning av kortere varighet:

Det kan likevel søkes om stipend i


forkant av helårs studium. Det kreves da at utgiftene som en har søkt om dokumenteres før en får utbetalt for neste semester. Dersom dette ikke blir gjort vil en ikke ha rett til stipend før dokumentasjon er gitt eller stipend er tilbakebetalt. Medlemmer som har fått innvilget stipend forplikter seg til å dokumentere at den planlagte utdanningen er fullført ved forespørsel. Dersom utdanningen ikke blir påbegynt eller fullført som planlagt iht. opplysninger gitt i søknadsskjema, skal søkeren skriftlig meddele dette til SAFE. Tildelt stipend kan helt eller delvis bortfalle, dersom utdanningen ikke påbegynnes eller fullføres iht. fastsatte frister. Likeledes kan allerede utbetalt stipend jf. tredje ledd, kreves tilbakebetalt helt eller delvis dersom utdanningen ikke påbegynnes eller fullføres iht. fastsatte frister. Dersom en tilegner seg midler fra fondet som en ikke har rett på, kan det føre til tap av rett til å kunne søke om stipend. §6. Saksbehandling / klage Søknaden gjennomgås fortløpende av administrasjonen for å påse at søknad er fullstendig utfylt. Videre behandles søknaden av styringsgruppen for utdanningsfondet innen 1 måned etter fristene. Forbundsstyret er klageinstans for tildeling av stipend. Eventuell klage må fremsettes innen 4 uker etter at søker ble meddelt resultatet av tildelingen. §7. Retningslinjer Retningslinjer for SAFE sin stipendordning vedtas av forbundsstyret.

53


Søknadsskjema til utdanningsstipend Navn:_____________________________

Fødsel/person nr.:____________________________

Adresse:___________________________

Postnr/Sted:_________________________________

Telefon:___________________________

E post:_____________________________________

Arbeidsgiver:_______________________

Stilling:____________________________________

Kontonummer:______________________

Siste kontingentinnbetaling:____________________

Studieopplysninger: Hvilken utdanning søkes det stipend for (se § 1 retningslinjene):

A

B

Hvilken stipendgruppe søker du fra (se § 2 i retningslinjene)?

A

B

C

D

Når begynner/begynte du utdanningen:__________________________________________________

Når er/var utdanningen planlagt ferdig:__________________________________________________

Er utdanningen din relevant for din nåværende stilling?

Ja

Nei

Ja

Nei

Er det søkt om støtte fra Statens Lånekasse for utdanning?

Ja

Nei

Er det søkt om annen økonomisk bistand?

Ja

Nei

Har du fått utdanningsstipend tidligere, hvis ja når______________?

Ja

Nei

Hvis ja, må du søke arbeidsgiver om støtte og vedlegge svaret.

Har du utdanningspermisjon etter Arbeidsmiljølovens bestemmelser? Hvis ja, må dokumentasjon fra arbeidsgiver vedlegges.

54

Oppsett over kostnader (husk at du kan maksimalt føre opp utgifter for et år/2 semester) Husk at utgifter til kjøp/leie av PC og internett, samt tapt arbeidsfortjeneste ikke dekkes.

Eksamensavgift:

________________

Studieavgift:

________________

Kursavgift

________________

Bøker:

________________


Annet læremateriell:

________________

Reiseutgifter (offentlig kommunikasjon):

________________

Oppholdsutgifter (merutgifter til midlertidig bosted): ________________

SUM:

_________________

Oppsett over mottatt støtte fra arbeidsgiver, Lånekassen og eventuelt andre:

Arbeidsgiver:

________________

Lånekassen:

________________

Andre:

________________

__________________

SUM:

Søknadsbeløp (Totale kostnader fratrukket det men eventuelt får i støtte fra arbeidsgiver/lånekassen/andre)

Det søkes om kr:_________________

Vedlegg Antall vedlegg:________________________ (Dokumentasjon om utdanning, kostnader, samt søknad/svar/dokumentasjon fra arbeidsgiver, søknad/svar Lånekassen) Kun originale kvitteringer godkjennes.

Alle feltene i søknadsskjema må fylles ut. Skjema som ikke er korrekt utfylt vil ikke bli behandlet, men returnert til søker.

Begrunnelse for søknad eller andre opplysninger ___________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________

Sted:____________________

Dato:____________________

Søkerens underskrift:_________________________________

Søknaden sendes til: SAFE, Postboks 145, 4001 Stavanger Søknad må være ankommet SAFE innen følgende frister: 15. september og 15. februar.

55


Oppdatering av kontaktinformasjon SAFE bestreber seg på, til en hver tid, å ha medlemsregisteret oppdatert med korrekt informasjon om det enkelte medlem. For å få til det er vi avhengig av at du som medlem, selv sjekker din kontaktinformasjon. Skifte av arbeidsgiver, ny bostedsadresse, ny e-postadresse, nytt mobilnummer osv. kan endres ved å gå inn på «Min side». Her vil du også finne annen nyttig informasjon gjeldende ditt medlemsforhold. Fremgangsmøte for å komme inn på «Min side». 1. Gå inn på www.safe.no 2. På forsiden til safe.no finner du knappen:

3. Trykk på knappen og du vil få opp et påloggingsbilde: Innlogging til Min side krever at du logger inn med ditt medlemsnummer og passord Medlemsnr: Passord: Passordet er fødselsdato (ddmmåå). Medlemsnummeret finner du på medlemskortet, SAFE-magasinet eller ved å kontakte din klubbleder.

56


Oljeindustries sanne ansikt - brutaliserings av arbeidslivet Tekst: Luis G. Pinzon

Arbeidsmiljøet, spesielt i Latin-Amerika og i sør Europa, har blitt dårligere og det skyldes hardere konkurranse og forverrede arbeidsvilkår.    Bakgrunnen for bekymringen er alle de nye reformer som har blitt pålagt som et resultat av Finanskrisen.   Flere rapporter og undersøkelser bekrefter langt på vei at stress er et økende problem i arbeidslivet, og dette fører til utbrenthet og depresjoner.  Det har vært flere episoder der personer har tatt sitt liv i desperasjon og tallene ser til å øke. En av de mer usmakelige sidene ved denne utviklingen er den massive moraliseringen mange av de som rammes av denne utstøtingen fra arbeidslivet, utsettes for. Fra medier, høyrepopulister, arbeidsgivere og flere ledende og andre korrupte politikere som mer enn antyder at sviktende arbeidsmoral ligger bak den massive økningen av sykefravær og uføretrygding. Det er altså ikke nok at folk skal utsettes for økende utrygghet, fysisk og psykisk press i arbeidslivet, de skal i tillegg måtte ta imot fordømmende blikk og moralske pekefingre fra samfunnets

elite og mediesamfunnets vellykkede

er overlegent de viktigste råvarene på

middelklasse.

verdensmarkedet i dag.

Slik individualiseres et av vår tids mest

I neste Safe magasin kommer jeg til å

omfattende samfunnsproblemer, og

fortelle mer om arbeidstid,

gjøres om til høyrepopulistisk splitt-og-

lønning og levevilkårene til oljearbei-

hersk politikk som setter gruppe opp

dere i Latin-Amerika.

mot gruppe og svekker solidariteten

mellom mennesker som har alt å tjene på å stå sammen. Det bemerkelsesverdige er at de står i motstrid til alt som er nødvendig for å oppnå fred, globalt demokrati, økonomisk likhet og rettferdighet, økologisk beskyttelse av miljøet, og global stabilitet. De representerer valgene til en altfor mektig elite som er fast bestemt på å konsolidere sitt økonomiske og politiske forsprang på kort sikt, helt uten hensyn til kostnadene for verdenssamfunnet. De bidrar til å forsterke alle de negative tendensene ved militariseringen (og globaliseringen) som har ført til økende vold, fattigdom og inntektsskjevheter, og til de voldsomme protestene mot Verdens handelsorganisasjon (WTO), Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. I Latin-Amerika skjer det for tiden enorme investeringer for å utvinne naturressurser, og en hensynsløs jakt etter råvarer og markeder. I dag er ikke de rike landene selvforsynt med de fleste råvarer lenger. Olje og gass

57


Skilsmisse og samlivsbrudd – hva skjer med deres felles barn? Tekst: Trond Jacobsen/Henrik Jensen

Som advokater for SAFE medlemmene gjennom Legal24 advokatforsikring opplever vi at mange av henvendelsene vi får inn omhandler barnerett og barnefordeling. Hva innebærer egentlig en barnefordeling når mor og far flytter fra hverandre? Hvilke rettigheter har mor og far, og hva med barnets rettigheter? Og hva skjer når uenighet om barnefordeling oppstår? Vi vil her gjennomgå de viktigste reglene og hensynene rundt barnefordeling.

Separasjon, skilsmisse og mekling

sammen med fagfolk fremforhandle en

så vil slike ordninger «gå seg til» etter-

Når ektefeller bestemmer seg for å

fornuftig løsning både for foreldrene

som barnet blir større og selv både kan

skilles må man først ta ut separasjon.

og barna. I de fleste tilfeller så løses

ta valg og få til en mest mulig praktisk

Det er bare i visse tilfeller man kan

saken i forbindelse med slik mekling.

deling med foreldrene. Men noen gang-

skilles uten en forutgående separasjon.

Hensynet bak dette kravet er barnets

er kan dette være problematisk. Typ-

Man må i de fleste tilfeller være separ-

beste. Skilsmisse oppleves ofte oppriv-

iske problemer kan være endrede jobb-

ert i ett år før man kan ta ut skilsmisse.

ende og tungt for parets felles barn.

forhold som medfører at en av partene

Formålet med denne ordningen er at

Derfor har myndigheten fastsatt en slik

ikke kan overholde samværsavtalen

ekteparet skal få en betenkingstid før

regel for å drøfte samlivsbrudd og pa-

eller andre forhold som nødvendiggjør

man tar ut skilsmisse. Ved samlivs-

rets felles barn med tanke på barnets

en reforhandling av avtalen. Her er det

brudd er det derfor ofte viktig å ikke ta

samværsrett til både mor og far. I slike

viktig at foreldrene tilstreber å finne

forhastede avgjørelser som man angrer

meklinger er det dermed lagt opp til at

løsninger som er til barnets beste.

på senere i livet. Derfor har lovgiver

mor og far selv skal komme fram til en

lagt inn denne betenkningstiden slik at

avtale om fordeling av foreldreansvar

man dermed kan sikre at den avgjørels-

og fordeling av samvær. Her kan man

en man kommer til er den riktige både

for eksempel komme til en ordning

for foreldrene og deres felles barn. Hvis

hvor man enten har delt foreldre ans-

En av mange problemer foreldrene

samlivet gjenopptas så avbrytes sepa-

var eller at en av foreldrene har fullt

støter på ved separasjon og senere

rasjonstiden og man kan da fortsette

foreldreansvar og delt samværsrett

skilsmisse er fordelingen av sam-

ekteskapet. Ikke minst er en slik beten-

(50%) etter nærmere avtale. Her avtales

værsretten til barnet. Ved samlivs-

kningstid spesielt viktig hvis ekteparet

det for eksempel hvor barnet skal være

brudd er det mange følelser og hensyn

har felles barn.

ved høytider, ferier og lignende. En-

som skal tas hånd om og dette kan

kelte ganger kan de avtaler man kom-

Når ekteparet har felles barn under 16

medføre at partene mister fokuset på

mer fram til ved en slik mekling vare

år så skal man møte til mekling, for å

barnets beste under meklingen. Loven

helt til barnet er 18 år, men som oftest

legger opp til at barnets beste er det

58

Problemer ved samværsavtaler og barnefordeling


absolutt mest fremtredende hensynet

syvende og sist påvirker barnets beste.

Her vil det også være viktig å legge

ved slike vurderinger og dette hensynet

Ofte kan forverret samarbeidsklima

inn enkelte klausuler i avtalen som

er ofte om ikke alltid avgjørende der-

resultere i nye rettsprosesser. Følgelig

regulerer hva som skjer ved endrede

som partene ikke kommer til enighet.

kan hele saken ende med at foreldrene

arbeidsforhold. Dette kan eksempel-

For å ta slike saker til retten er det et

krangler helt til barnet blir 18 år. Det er

vis være at hvis turnusen endrer seg

vilkår at partene har vært til mekling.

derfor viktig at foreldrene har et slikt

så skal den andre parten ha rett på

Hvis partene er representert av ad-

perspektiv på saken allerede ved første

å tilpasse avtalen slik at det fortsatt

vokat plikter advokaten(e) å forsøke å

gangs mekling.

sikrer barnet samværet som følger av den opprinnelige avtalen.

løse tvisten ved mekling slik at foreldrene blir enige om en felles samvær-

Praktisk for SAFE medlemmer

savtale.

Vi er også blitt kjent med at det er

Vi håper uansett at dette kan komme

spesielle problemer som reiser seg

noen av dere til hjelp. Ved spørsmål

Loven har her satt barnets beste som

i forbindelse med arbeidstakere

er det bare å ta kontakt med oss på

det viktigste hensyn. Dermed tilstreber

som jobber turnus som mange SAFE

skade@legal24.no eller tlf. 07240.

loven at partene kommer til enighet.

medlemmer gjør. Spørsmålet blir her

Det kan også tenkes at påtvungne

hvordan en fornuftig samværsordning

avtaler ved dom sjeldent holder og

kan fungere ved slik arbeidstid.

kan være egnet til å forverre samarbeidsklimaet mellom fraskilte foreldre.

Det er klart at arbeidstakere som job-

Derfor vil det være viktig å ta seg god

ber i turnus har en større utfordring

tid til mekling før man tar ytterligere

enn foreldre som har en mer tradis-

rettslige skritt. Dette gjelder også ved

jonell arbeidstid. Dermed blir det i slike

eventuell reforhandlinger av tidligere

tilfeller enda mer viktig å møte til me-

avtaler når dette er nødvendig. Derfor

kling med ønske om å vise fleksibilitet

pleier vi advokater alltid råde forel-

og ta hensyn til barnets beste.

drene til å forsøke sitt ytterste for å oppnå enighet før man bestemmer seg

Her må man også «heve blikket» noe

for å ta rettslige skritt. Det e viktig her

og være klar på at de løsninger som

å merke seg at selv om man mulig har

avtales må være mulig å gjennomføre.

en rett etter loven så er det ikke alltid

Istedenfor at barnet skal være hos

til barnets beste at den pretenderte

mor og far annenhver uke går det an å

retten brukes på en slik måte at saken

avtale at barnet skal bo 2 uker hos far

havner i retten. Dermed kan rettslige

og 2 uker hos mor. Ved en slik ordning

prosesser til slutt mulig ende med at

vil samværet tilsvare 50% for både mor

man kanskje vinner fram på bekostning

og far i en 1 måneds periode.

av foreldrenes samarbeidsklima som til

59


§ RETTSTVIST – INTERESSETVIST

Det juridiske hjørnet

arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening

tariffbestemmelsen gjerne har en uklar

om ordningen av fremtidige arbeids- og

ordlyd. Det som da kan skje er at en av

I den kollektive arbeidsretten går det

lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

partene fastholder at egen fortolkning

et viktig skille mellom de typene

som ikke omfattes av en tariffavtale

følger klart av det som var hensik-

uenigheter og konflikter vi betegner

eller som skal avløse en tidligere

ten og formålet med bestemmelsen,

som «rettstvister», og de vi kaller for

tariffavtale (min understreking). Det

mens den annen part mener at det

«interessetvister». Det å vite forskjel-

avgjørende er med andre ord om det

omtvistede temaet overhodet ikke var

len er av stor betydning, og dette er

omtvistede kravet retter seg mot noe

påtenkt da bestemmelsen ble inntatt

bakgrunnen for at vi mener det er

en mener er regulert i en tariffavtale

i tariffavtalen. En slik sak kan bli av-

nyttig å belyse nettopp dette temaet i

(rettstvist), eller om situasjonen er slik

vist dersom Arbeidsretten ikke finner

denne utgaven av SAFE-magasinet.

at temaet ikke er regulert og/eller ikke

grunnlag for at temaet er eller var

omtalt i en slik avtale (interessetvist).

ment å være regulert av tariffavtalen. Partene må da eventuelt forsøke å løse

I den kollektive arbeidsretten er det i utgangspunktet ikke enkeltpersoner,

I en stor andel av de sakene som føres

uenigheten ved å innta bestemmelser

men arbeidstaker- og arbeidsgiveror-

for Arbeidsretten, er det ofte tema

om temaet ved neste tariffrevisjon. Vi

ganisasjoner som er parter. Som kjent

hvorvidt en tvist er en «rettstvist» eller

har da å gjøre med en «interessetvist».

reguleres den kollektive arbeidsretten

en «interessetvist». Det er til dels klare

Dersom partene ikke blir enige ved

i stor grad av tariffavtaler som er

lovregler for hvordan uenigheter og

neste tariffrevisjon/forhandling, kan

inngått mellom de respektive fagfore-

konflikter skal håndteres, avhengig av

dette i ytterste konsekvens ende med

ninger. Grovt oppsummert vil ue-

om det er tale om det ene eller andre.

arbeidskamp.

nigheter i den kollektive arbeidsretten

Som eksempel er det slik at «interes-

rette seg mot hva partene ønsker regul-

setvister» skal løses ved forhandlinger/

Arbeidstvistlovens § 8 fastslår gjensi-

ert i en tariffavtale, eller om tolkningen

mekling og i ytterste konsekvens

dig «fredsplikt» i tariffperioden både

av en eksisterende tariffbestemmelse.

arbeidskamp, og ikke bringes inn for

når det gjelder «interessetvister» og

Arbeidsretten slik en kan gjøre ved

«rettstvister». Dette innebærer at

I arbeidstvistlovens første bestem-

«rettstvister». For å unngå å sette i

trussel om eller bruk av arbeidskamp

melse er begrepene «rettstvist» og

gang en langvarig prosess som i verste

er forbudt i den avtalte tariffperioden.

«interessetvist» definert, i § 1 og

fall kan endre med eksempelvis at

Tariffperioden er den tidsperioden par-

bokstavene i) og j). «Rettstvist» defi-

saken avvises av Arbeidsretten, er det

tene i tariffavtalen er blitt enige om at

neres som en tvist mellom en fagforen-

derfor viktig at en er klar over hvilken

avtalen skal gjelde. Med arbeidskamp

ing og en arbeidsgiver eller

type tvist det er tale om.

menes streik, lockout og liknende.

60

Brudd på regelen om «fredsplikt» kan

arbeidsgiverforening om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller

Det viser seg i flere situasjoner at det

medføre erstatningsansvar. I energi-

eksistens eller om krav som bygger

ikke alltid er like lett å svare entydig

sektoren blir det som kjent relativt

på en tariffavtale (min understrek-

på om en konflikt er en «rettstvist»

raskt tale om store økonomiske konse-

ing). «Interessetvist» defineres som

eller en «interessetvist». Dette er

kvenser ved bruk av arbeidskamp, og

en tvist mellom en fagforening og en

typisk i situasjoner der den omtvistede

erstatningsansvaret for eventuelle


ulovlige aksjoner kan derfor bli

være å forsøke å løse egne tariffkon-

arbeidstakere er virkemiddelet at

betydelig. «Interessetvister» kan kun

flikter mot egen arbeidsgiver. Det er

arbeidet legges ned (streik), mens

søkes løst ved bruk av arbeidskamp i

formålet som er avgjørende, ikke om

arbeidsgiver kan stenge arbeidstaker

forbindelse med et hovedoppgjør, jf.

den faktiske konsekvensen blir slik

ute fra arbeidet (lockout). Arbeids-

at en da er utenfor den avtalte tariff-

at egen arbeidsgiver opplever å bli

takere kan også benytte blokade, og

perioden. Ved revisjoner er det i tillegg

presset. Når det gjelder sympatiaks-

dermed hindre at arbeidsgiver setter

et krav om at tariffavtalens gyldighets-

joner og politiske demonstrasjoner er

inn andre arbeidstakere til å gjøre de

tid er utløpt.

en i all hovedsak innenfor et område

streikende sitt arbeide. Foruten dette

som ikke er lov- eller tariffregulert.

nevnes bruk av «gå sakte-aksjoner»,

«Rettstvister» skal aldri søkes løst

Arbeidsretten har imidlertid fastsatt

«sitt ned aksjoner» og overtidsnek-

ved bruk av arbeidskamp. Slike tvister

enkelte prinsipper for slike aksjoner.

telse. Det gjentas for ordens skyld at slike kampmidler som her beskrevet

må bringes inn til Arbeidsretten for avgjørelse, dersom det ikke oppnås

Det er klart at det bevismessig kan

ikke kan benyttes i løpet av den avtalte

enighet på annet vis. Typiske «rettst-

være problematisk å fastsette i ettertid

tariffperioden.

vister» er uenighet om forståelsen av

hva som var det egentlige formålet med

og/eller omfanget av en tariffbestem-

en aksjon, men her har Arbeidsretten

Utfra gjennomgangen over kan en i alle

melse. Dette kan eksempelvis dreie seg

uttalt at avgjørende er «aksjonen og

tilfeller trekke den slutning at bruk av

om uenighet om hvordan tariff-festet

dens formål slik det faktisk fremtrer».

aksjoner er noe en bør ha et bevisst

sykelønn skal beregnes, eller hva som

For øvrig kan det fra Arbeidsrettens

forhold til, jf. at konsekvensene ved

omfattes av en tariffbestemmelse om

praksis utledes at slike aksjoner må

ulovlige aksjoner kan bli et erstatnings-

møtegodtgjørelse. Oppsummert kan en

være kortvarige (få timer), og ikke rette

ansvar og/eller oppsigelser. De som

si at en påstand om at den annen part

seg mot arbeidsgivers styringsrett.

deltar har for øvrig ikke krav på lønn

opptrer i strid med tariffavtalen, vil

Under arbeidsgivers styringsrett faller

for den tid de aksjonerer, så sant en

være en «rettstvist».

typisk beslutninger i tilsettings- og

slik rettighet ikke fremkommer av egen

oppsigelsessaker, mens arbeidsgivers

tariffavtale.

Sympatiaksjoner og politiske demon-

politiske og prinsipielle/overordnede

strasjonsaksjoner er, på bestemte

vedtak vil være noe annet.

vilkår, lovlige unntak fra fredsplikten. Sympatiaksjoner kan brukes der

Det er arbeidskamp, som streik og

formålet er å støtte en aksjon i en

lockout, som er arbeidstakers og

annen virksomhet. Forutsetningen

arbeidsgivers lovlige virkemidler når

for lovlig bruk av sympatiaksjoner

en interessekonflikt ikke kan løses

er at hovedkonflikten i den aktuelle

på annen måte. Formålet er å sette

virksomheten er lovlig. Videre må

motparten i en slik økonomisk tvangs-

sympatiaksjoner være helt løsrevet

situasjon at denne gir etter, helt eller

fra egne konflikter på eget tariffom-

delvis, for krav som er fremsatt under

råde. Formålet må med andre ord ikke

forhandlinger og/eller mekling. For

61 Elisabeth Bjelland Advokat i Safe


Medlemsfordeler Foto Tom Haga

Hva får du igjen for medlemskapet?

møter, kurser og seminarer etter behov.

SAFE har en samarbeidsavtale med

• Du blir en del av SAFE, energiansattes

Vårt mål er at alle SAFE sine tillitsval-

Advokatfirma Vogt & Wiig AS om

egen organisasjon

gte skal være godt skolerte og holdes

behandling av yrkesskadesaker for

• Du får direkte innflytelse på dine

faglig oppdaterte, slik at de kan imøtegå

medlemmene. Firmaets personskadeavde-

sosiale og lønnsmessige arbeidsforhold

hverdagens utfordringer. Vi ønsker også at

ling har lang erfaring i behandling av alle

• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt

medlemmene deltar på kurs og seminarer.

typer personskadesaker for skadelidte.

arbeidsforhold

En organisasjon med faglig oppdaterte

Ta kontakt med advokatene i SAFE for

• Du får frivillig forsikringstilbud i

og kunnskapsrike medlemmer er en sterk

videre henvisning. Du kan også kontakte

Gjensidige

organisasjon.

firmaet direkte på telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidhammer er dine kontakter

• Du får gode vilkår i Gjensidige Bank • SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs

Innflytelse som medlem

i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet

og konferanser

Du får direkte innflytelse på dine sosiale

gratis for medlemmene.

• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes

og lønnsmessige arbeidsforhold.

automatisk til din hjemmeadresse

SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte

Forsikringer inkludert i medlemskapet

og medlemmene til å holde møter lokalt,

• SAFE Grunnforsikring

Grasrotorganisasjon

slik at lønn og saker som har tariffmessig

Erstatning til etterlatte ved medlem

Du blir en del av energiansattes egen

betydning kan diskuteres, fremmes som

og/eller ektefelles dødsfall

organisasjon hvor medlemmene utvikler

forslag og derigjennom bidra til forbedring

og leder organisasjonen.

av tariffavtalen. Det holdes felles tar-

• SAFE Advokatforsikring

SAFE betegner seg som en “grasrotor-

iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger

Juridisk rådgivning og advokatbistand

ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og

er representert. I tillegg til den tariffmes-

ved tvist innenfor rettsområdene

arbeidsutvalg står for den daglige driften,

sige biten, blir organisasjonen bedre kjent

familierett, arverett, forbrukerkjøp av

er det medlemmene som i siste instans

med hverandre og får en god innsikt i

varer og håndverktjenester, privat

kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-

de tariffmessige problemstillinger hvert

kjøp/salg av varer, fast eiendoms retts-

ing. Medlemmene er dermed organisasjo-

enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker

forhold, ID-tyveri og førerkortbeslag.

nens øverste myndighet. Nest øverst står

samholdet i organisasjonen.

62

Medlemsfordeler gjennom YS

kongressen som velger organisasjonens ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-

Juridisk bistand

Som medlem i SAFE/YS har du også tilgang

råder og foretar nødvendige endringer av

Etter anbefaling fra din klubb tilbyr

til gode, frivillige medlemsfordeler på

SAFE sine lover og målsettinger.

SAFE advokatbistand i saker knyttet til

bank- og forsikringstjenester i Gjensidige.

ansettelsesforhold med videre. Har du

Du kan også benytte deg av de øvrige

Kunnskap = styrke

spørsmål/problemer vedrørende ditt

medlemsfordelene YS har fremforhandlet

Ute på arbeidsplassene har klubber

arbeidsforhold? Kontakt klubben for

blant annet på strøm, telefoni, hotell og

og tillitsvalgte ansvaret for å ivareta

bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater

drivstoff.

medlemmenes interesser. Disse deltar i

bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.

Les med på www.ys-medlemsfordeler.no


Regler for medlemskap

dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

Aktivt medlemskap:

a) pensjonering

Aktivt medlemskap gjelder fra du melder

b) uførhet

deg inn til den dag du melder deg ut. For å

c) attføring

være aktiv medlem må du betale kontin-

d) støttemedlemskap

genten hver måned, hvis ikke annen melding er gitt til SAFE. Dersom du er deltidsan-

Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.

satt og betaler redusert (1/2) kontingent

Blir du sykemeldt skal trygdekontoret

til forening/klubb, betaler du tilsvarende

sørge for at trekket blir vedlikeholdt.

redusert kontingent til SAFE. Forhold som

Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed

nevnt i § 14.6 kan også innvilges redusert

om dette til trygdekontoret ved oversen-

kontingent.

delse av inntekts- og skatte-opplysninger. Den enkelte bør imidlertid påminne sin

Overføring av medlemskap:

arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kon-

Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å

tingent til SAFE fastsettes av kongressen/

gi SAFE og klubben din melding om at

landsmøte.

medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §16.5 kan du fritas for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: a) abeidsløshet b) verneplikt, c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn e) lærlingkontrakt Passivt medlemskap: I henhold til SAFE vedtektene §16.6 kan du søke midlertidig om passivt medlemskap

49 63


SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo

Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse Postnummer/ Sted: Tlf.:

Fødsel- og personnr. (11 siffer):

E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass:

Stilling:

Lærling f.o.m.:

t.o.m.:

Fast ansatt

Vikar

Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund: For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato:

Signatur:

Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv!


65


Med trykk pĂĽ opplevelse

52

Stavanger Kontorveien 12 - 4033 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42

www.kai-hansen.no


Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 20. februar og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 4 kommer i SAFE magasinet 1-2013. Navn: Adresse:

Vinnere:

Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord

Vi hadde en rekke riktige løsninger på kryssordet i forrige nummer. Vi sender ut kryssord premier i posten.

Premier for riktig løsning kryss av:

gavekort i bokhandel

gavekort i sportsbutikk


Returadresse: SAFE, Postboks 145, Sentrum, 4001 Stavanger

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2012

SAFE JURIDISK

SAFE JU

Ledere

Hilde-Marit Rysst Roy Aleksandersen Roy Erling Furre

• Leder • Telefon 51 84 39 01/926 00 257 • E-post: hilde-marit@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no

SAFE TARIFF

Reidun Ravndal Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen

• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10 / 924 92 441 • E-post: reidun@safe.no • Org. sekretær, Tariff/ Adv.fullmektig • Telefon 51 84 39 08/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no

SAFE ADMINISTRASJON

Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen

• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 04 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no

SAFE informasjon

Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes

• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 16/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no

SAFE JURIDISK

Ellen Fjermestad-Svendsen • Advokat E-post: efs@safe.no • Telefon 51 84 39 00 Elisabeth Bjelland • Advokat E-post: elisabeth@safe.no • Telefon 51 84 39 00

SAFE HMS

Halvor Erikstein

• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no

Pantone 430 Pantone 187

Profile for CoreTrek

SAFE Magasinet Nr. 4 2012  

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren

SAFE Magasinet Nr. 4 2012  

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded