Page 1

SAFE

MAGASINET

02

Foto: Afp/Scanpix

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 Juli 2010

Deepwater Horizon: SAFE krever HMS-oppfølgning Pantone 430 Pantone 187


Innhold

26 5 48

2

3 Leder 5 Viktig lærdom på velsmurt konferanse 10 Forhandlingen på oljeoverenskomsten er avsluttet 11 Viktig seier i NR-mekling 12 Forhandlinger på Fellesoverenskomsten for byggfag er avsluttet 13 Forhandlingsresultatet 14 Sokkeloppgjøret: -Akseptabelt ut fra omstendighetene 16 Utfordringer for ISO-området 19 Lokalavtale i boks for NCA 20 En bedrift å lære av 22 Oppskrift på godt klima 25 SAFE-klubben NCA 26 Kjære Kårstøklubb med medlemmer, tillitasvalgte og styre! 28 Flott fest! 29 Kårstø 31 Vår forening på Kårstø...vårt forbund 36 Årsmøte i SAFE Ormen Lange 37 Årsmøte i ESSO Slagen 43 Katastrofen som ikke kunne skje 47 Deepwater Horizon: SAFE krever HMS-oppfølgning 48 Reddet av utprøvende behandling 52 Det juridiske hjørne 54 Medlemsfordeler 59 Kryssord

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS

UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 20.02/20.03 Nr. 2 03.06/03.07 Nr. 3 20.08/30.09 Nr. 4 18.11/18.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

ISSN 1890-0577


“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Terje Nustad

Leder

Norsk oljeindustri trenger mer enn

Selvfølgelig kan en slik katastrofe også

gang rett. Oljenæringen er en ung

noen gang et sterkt SAFE

skje i Norge, marginene er små i oljevirk-

næring som på kort tid har gjort enorme

somheten. Dette er en høyrisikonæring,

fremskritt, og som har beveget seg ut

Det er for tiden et sterkt internasjo-

men det synes ikke som BP-direktørene

på meget store havdyp. Det må settes

nalt og nasjonalt negativt fokus på

er klar over det. Jeg tror heller ikke våre

strenge krav, vi må uansett teknologi

oljenæringen. To av verdens største

direktører, politikere eller myndigheter

skynde oss langsomt, styres og være

selskap i vår industri, BP og Transocean,

egentlig vet hvilken risiko denne næringen

under kontroll. Vi ser at utviklingen her

har satt oljeindustrien i sin helhet

representerer. Vi som arbeidstakere vet

hjemme har gått motsatt vei med et

i skammekroken. Ulykken i Mexico-

det knapt, selv om vi alle får påminnel-

funksjonelt regelverk i hele petroleums-

gulfen, hvor 11 kollegaer mistet livet

ser i forbindelse med slike hendelser

næringen, og hvor tilsynsmyndigheten

og hvor enorme oljemengder pøses

som aldri skulle kunne skje. Risikoen

trekker seg mer tilbake. Norsk sokkel

ut i havet, er en miljøkatastrofe av

for at en slik katastrofe skulle kunne

amerikaniseres eller internasjonali-

dimensjoner. Nok en gang opplever vi

skje på norsk sokkel velger jeg å tro er

seres, Statoil har blitt en pådriver for

en katastrofe som aldri skulle ha skjedd.

lavere enn i Mexico-gulfen. Vi har i de

en slik internasjonalisering. De har ikke

Arrogansen og risikovilligheten er stor

siste årene hatt flere alvorlig hendelser

bare nedbemannet og ”kastet” ut alle

i den internasjonale oljenæringen. BP

som kunne ha utløst enorme skader, det

med kompetanse og erfaring over 58 år,

setter i gang med oljeboring på 1 500

være seg på sokkelen som på land. Vi

de bryter opp og svekker fagmiljøene.

meters havdyp og borer flere tusen meter

kan nevne Snorre, Mongstad, Gullfaks-C

Nå ønsker de også å nedprioritere sin

ned i havbunnen, uten nødvendige

og gasslekkasjer både på Kolsnes og

egen verneombudsordning på sokkelen.

analyser med kartlegging av risiko,

Kårstø. Vi har fått en rekke påminnelser

Selskapet som tidligere har bygget opp

konsekvenser og storulykkepotensialet.

om at landets hovednæring også er en

og vært et skoleeksempel på hvordan

Når ulykken først skjer står de maktes-

høyrisikonæring av dimensjoner, det

et sterkt verneapparat burde være. Nå

løse uten kompetanse eller plan for

har en lett for å glemme. Vi ser en rask

skal hovedverneombudene som har

hvordan de skal håndtere hendelsen.

utvikling med store nedbemanninger

hatt sine verv på heltid tilbake i jobb

Beredskapen viser seg å være nærmest

av eget personell, mange års drifts- og

og ha tillitsvervet som bigeskjeft. Det

total mangelfull. BP så ikke nødvendig-

vedlikeholdserfaring som ukritisk

samtidig som bemanningen har blitt

heten, det er jo et selskap som priori-

fases ut, store etterslep av vedlike-

så redusert at all fleksibilitet er borte.

terer sikkerheten høyt. Alle faresignal

hold også av sikkerhetsrelatert utstyr,

Hvordan skal de da ha tid til tillits-

ble totalt neglisjert, selv Transocean

beredskapsutstyr som ikke fungerer og

vervet, forventer Statoil og myndigheter

sin borekompetanse ble tilsidesatt når

spesielt ikke i de klimatiske forholdene

at dette skal gjøres i fritiden på kvelden

krisen akselererte, operatøren vet jo

i nordområdene. SAFE har som eneste

etter 12 - 16 timers arbeidsdag? Forskjel-

”best”. Hvordan kunne dette skje, og

organisasjon i en årrekke stått frem og

len på Mexico-gulfen og norsk sokkel er

kan en lignende hendelse skje på norsk

advart mot denne raske utviklingen.

blant annet sterke fagforeninger, det

sokkel? Det er spørsmål som nå vies stor

Blant annet i vårt høringssvar til 20.

er også en hovedårsak til at vi har et

oppmerksomhet her hjemme.

konsesjonsrunde. SAFE fikk også denne

lavere risikonivå på norsk sokkel. Norsk

3


oljeindustri, myndigheter og politikere

ikke var enige. OLF har ikke enerett

væskenes betydning for den enkeltes

trenger fortsatt en sterk fagbevegelse i

på alternative meninger og løsninger.

helse. Økonomiske kompensasjoner

oljenæringen. Det er vi som må stå frem

Samarbeidet i dette fora har imidlertid

får for stort fokus og ivaretar ikke våre

og være kritiske og utfordre næringen,

hatt en negativ utvikling og trenger en

interesser. Nå fikk vi nedsatt et utvalgt

spesielt når det gjelder viktige HMS-

ny giv. SAFE har derfor fått en ny fore-

med et klart mandat med tidsfrister.

spørsmål. SAFE har i lengre tid kritisert

spørsel om å delta og har sagt ja til det.

Undertegnede har aldri registrert at et

oljenæringen for feil fokus. De bygger

Vi vil selvfølgelig samarbeide om viktige

utvalg har fått så klare føringer, så nå er

opp sikkerhetssystem med hovedfokus

HMS-spørsmål. SAFE skal ikke være noen

det opp til oss på arbeidstagersiden å

på hverdagslige hendelser som å holde

gissel for oljenæringen, men en kritisk

gripe de muligheter som her ligger.

seg i rekkverk, bruk av hansker og briller

og utfordrende samarbeidspartner. Det synes også som det er store prob-

uansett arbeidsoppgave som utføres og rygge bilen inn til en parkeringsplass.

Dette er året der tariffavtalene skal ha

lemer med å komme til enighet innenfor

Alt dette med tilhørende lite tillits-

såkalte hovedforhandlinger. Det har

de direkteavtaler vi har med selskap

vekkende rapporteringssystemer som

det ikke vært siden 2006, og det preger

innen brønnservice-området. SAFE har

de fleste ikke ser nødvendigheten av.

alle tarifforhandlinger i landet. Det er

imidlertid tro på at en også her skal

Hvor er fokuset for storulykker og det

nærmest kø hos Riksmeklingsmannen,

kunne komme til enighet, selv om en må

potensial som kan ligge i slike hendel-

også for SAFE. Våre viktigste og mest

en tur til meklingsmannen.

ser, og de mer langsiktige skadevirk-

omfattende tariffavtaler på land og

ningene på menneskene som arbeider

sokkel er så godt som ferdigforhandlet.

Den store positive hendelsen i for-

i næringen? SAFE har også satt fokus

Landavtalen for de operatøransatte er

bindelse med årets oppgjør, er at YS

på de såkalte “oljemyggene”, hva skal

så godt som ferdig sentralt, men der

- Parat og SAFE klarte å bli enige om

vi egentlig med dem? Vil disse selskap-

gjenstår de lokale forhandlingene. Når

at partsforholdet til Byggfagsoveren-

ene ha noen som helst evne til å kunne

det gjaldt sokkelavtalen med OLF, tok vi

skomsten skulle overføres fra Parat til

håndtere og ta ansvar for en storulykke

brudd og meldte plassoppsigelse for å

SAFE. Det ble formelt akseptert av NHO

i en slik høyrisiko-næring? SAFE tror

komme i meklingsposisjon. Det samme

i forhandlinger i mai måned. Dette er

ikke det og registrerer at amerikanske

gjorde IE og Lederne, og med sistnevnte

en stor og tung avtale som er en del an

myndigheter har de samme bekymring-

hadde vi et konstruktivt samarbeid. Det

frontfagene som danner grunnlaget for

ene som oss, og lar kun de store selska-

i motsetning til IE som valgte å benytte

alle lønnsforhandlinger i landet. Det

pene få et gjennomgående operatør-

samtlige forhandlinger i en organisa-

er som en ”revolusjon” innen området

ansvar. Denne katastrofen viser nettopp

sjonskamp og avviste alle forsøk på

konstruksjon og vedlikehold, at SAFE

dette, og det er så alvorlig at mange

samarbeid. Meklingen skjedde 14. - 16.

nå har fått partsforhold i en av landets

spår BP sin undergang som et oljesel-

juni og ble avsluttet på morgenkvisten

største og viktigste tariffavtaler. Det

skap. Denne ulykken vil kunne koste

torsdag 17. juni. Resultatet ble bedre

mange anså som utenkelig har skjedd,

selskapet nærmere 100 milliarder dollar.

enn hva vi var tilbudt under forhand-

det er altså SAFE som nå forvalter denne

Statoil har investert ca 50 milliarder

lingene, så vi ble alle godt fornøyde.

avtalen på vegne av YS, og det er stort.

selskap havne i en lignende situasjon

Mekling ble det også for flyteriggs-

på en helt annen måte enn tidligere, men

på den internasjonale arena, og er den

avtalen med NR. Det var avsatt en dag,

med en forhåpning om et konstruktivt

norske stat og pensjonsfondet beredt til

og partene greide å komme til enighet

samarbeid på sikt. Gratulerer SAFE, ta

å ta konsekvensene?

også her på morgenkvisten fredag 25.

vare på mulighetene!

kroner i Mexico-gulfen, kan også dette

4

Nå kan vi utfordre LO og Fellesforbundet

juni. SAFE hadde tidligere tatt brudd i

SAFE ble i sin tid ekskludert fra et

forhandlingene samtidig som IE og DSO

Jeg vil på vegne av alle oss som arbeider

samarbeidsforum som skulle arbeide

kom til enighet med NR. SAFE gikk offen-

på SAFE-huset få ønske alle våre

med HMS-spørsmål, og som ble kalt

sivt ut i meklingen og fikk til et meget

medlemmer, støttespillere og sam-

Samarbeid for Sikkerhet. Vi ble eksklu-

godt resultat med tanke på utgang-

arbeidspartnere en riktig fin sommer i

dert fordi vi ikke ville underordne oss

spunktet. Det er viktig her å nevne at

samarbeidets ånd.

den konsensusbaserte oljenæringen.

SAFE i alle år har hatt en høy HMS-profil,

SAFE ville ikke la seg målbinde, vi ville

og det ble også ved dette oppgjøret

ha en frihet til å kunne si i fra når vi

satt fokus på bore- og komplettertings-


Viktig lærdom på velsmurt konferanse Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein og Mette Møllerop

To dager i mai var viet støy og vibrasjonsfarlig arbeidsmiljø. For andre gang gikk SAFE og Norsk Flygerforbund sammen om å lage en konferanse om arbeidsmiljø. Årets konferanse hadde fått tittelen ”Farlig frekvens”. De to ildsjelene, Halvor Erikstein fra

seg som byggesteiner oppå hverandre

urovekkende resultater.

SAFE og John Kristoffersen fra Norsk

og ga deltakerne det de to arrangørene

Kommunikasjonslyd og varselssignaler

Flygerforbund, hadde tidlig i forbere-

håpet på, en ny og bredere kunnskap. At

dominerte det støyskadende lydbildet,

delsene signalisert et ønske og en mål-

også svært mange av foredragsholderne

altså støybildet som man får i fly og

setting om å gi deltakerne ny og bredere

valgte å følge konferansen i mål og har

helikopter. Det verste varselssignalet lå

kunnskap om emnet.

gitt svært positive tilbakemeldinger,

på over 120 desibel.

- Vi håper at “Farlig frekvens” blir en

betyr at konferansen har truffet en bred

Flertallet av helikopterflygerne mask-

konferanse som gir ny kunnskap til

målgruppe. Fra ”superekspertene” til

erer taleoppfatningen ved å anvende

deltakerne. Vi håper konferansen vil

oss på ”grunnplanet”, er det et langt

normalt hørselvern. For å kunne ha en

synliggjøre hvor viktig det er å forebyg-

sprang, og det er en balansegang å

nødvendig kommunikasjon, kan det føre

ge støy- og vibrasjonsskader. Dette

engasjere og samtidig ikke bli faglig

til at man skrur opp lydstyrken, noe som

er helseskader som må tas mye mer

utilnærmelig.

gir støyskader. I Sverige ble det i 1996 satt begrens-

alvorlig. Nedsatt hørsel, tinnitus, hånd-/ arm vibrasjonssyndrom (HAVS) og rygg-

Flygerne startet

ninger til maks 30 minutters flytid i

skader forårsaket av helkroppsvibra-

Leder i Norsk Flygerforbund, Helge

Superpuma. Det viste seg at de fleste

sjon, er helseskader som rammer svært

Anonsen, og Roy Erling Furre, 2. nest-

ødela eller reduserte hørselen raskt ved

mange, sa de to under innledningen til

leder i SAFE, ønsket velkommen på

lengre perioder i helikopteret, og flere

konferansen.

vegne av forbundene. De ga ordet videre

helikopterflygere fikk tinnitus.

til dagens første foredragsholder, Arni

”Sammanfattande bedömning av

Rød tråd

Ingvarrson, svensk forsker og akustiker

hörselskaderisker för besättningar i

Selvskryt er ekte for det kommer fra

fra A2Zound Semkom. Han overtok fore-

Helikoptrar och övriga farkoster med

hjertet, er et kjent ordtak. Likevel er

dragsrollen alene, på vegne av sin syke

lågfrekvent buller och/eller mycket

det på sin plass å berømme Halvor

kollega PhD Per-Anders Hellstrøm.

kommunikation

Erikstein og John Kristoffersens innsats

I Sverige er man kommet et godt stykke

• Det är helt klart att flertalet helikop-

for å gi konferansen et innhold og en

på vei når det gjelder forskning på

tertyper maskerar taluppfattbarheten

sammensetning som både var logisk

lydeksponering i forsvaret. På 90-tallet

vid användning av normala hörselskydd,

og fungerte pedagogisk riktig. En rekke

startet undersøkelsen for lydekspo-

vilket därmed resulterar i ökad lys-

foredragsholdere var i ilden i to dager,

nering hvor pilotenes hørselsutvikling

sningsljudnivå = skadliga nivåer.

og det ene foredraget etter det andre la

de senere årene ble analysert. Det ga

• I Sverige införde vi 1996 begränsning

5


till maximalt 30 minuters flygtid per

De fleste av oss vet at støy ødelegger

Bensen, tolyen og etylbenzen er eksem-

dag i Superpuman. Anledningen var att

hørselen. Ikke så mange av oss har vært

pler på vanlige løsningsmidler som gir

besättningarna försämrade sin hörsel

klar over at også kjemikalier, metaller

hørselsskader. Man regner med at rundt

mycket snabbt och att flera fick tinnitus.

og legemidler påvirker hørselen. Begge

30 millioner mennesker er eksponert for

Senare efter vissa förbättringar kunde

deler skader hårcellene, og døde celler

støy, mens rundt ni millioner er

denna begränsning höjas till 1 timma

vokser ikke fram igjen, de er ødelagt for

eksponert for løsningsmidler. Selv

per dag.

alltid.

om støy i kombinasjon med løsnings-

• I dag är alla hjälmar modifierade, så att

Naturlig nok gir kombinasjonen støy og

midler er ekstra farlig for hørselen, gir

nivån inklusive kommunikation ligger

visse medikamenter dobbel risiko for

løsningsmidler alene også skader. Forøk

mellan 80 och 85 dBA. Trotts detta flyger

hørselsskader.

viser at hørselskader på grunn av løsningsmidler faktisk gir mer

flertalet med hörselskyddsproppar under hjälmarna, utom piloterna som ej

Hvilke medikamenter som påvirker

omfattende skader enn de som kun er

är tillåtna på grund av risk för att ej höra

hørselen snakker vi om?

forårsaket av støy.

varningssignaler.”

Man skiller mellom medikamenter som gir varige skader og medikamenter som

Beethoven døv på grunn av bly?

Visste du at legemidler påvirker

gir skader som forsvinner når man

En rekke metaller gir hørselsskader som

hørselen?

slutter med medikamentene.

ikke er reversible. Kjente metaller er kvikk-

Ann-Christin Johnson, PhD og dosent

Kinin og kvikksølv gir varige skader. Det

sølv, bly, mangan, trimetyntenn og arsenikk.

ved Karolinska Institutet i Stockholm,

samme gjør antibiotika som strepto-

Bly gir for eksempel skader både på

innledet om kjemikalier og legemidler

mycin og kanamycin, og visse typer

hørselsnerver og i det sentrale hørsels-

som påvirker og skader hørselen.

kreftmedisin.

systemet. I den forbindelse er det en

Når hørselen er skadet forsvinner

En del medikamenter som gir perma-

interessant tanke at Beethoven som

høye toner. Det gjør kommunikasjon

nente skader brukes kun i tredje verden,

døde av blyforgiftning, var stokk døv i

vanskelig og støyskader kan i verste fall

i utviklingsland!

tidlig alder.

føre til tinnitus.

Salisylholdige medikamenter gir skader

På spørsmål fra salen om man har bevis

Når man har fått en hørselsskade og

som forsvinner når man slutter med

for at at ototoxiske kjemikalier øker

sliter med å oppfatte ord og tale, jobber

dem. Blodtrykksmedisiner og vann-

hørselsskadene i yrkeslivet, bekreftet

hjernen med å kompensere og tolke

drivende medisiner gir også reversible

Ann-Christin Johnson det.

tale. Det er slitsomt.

skader, altså skader som forsvinner når

– Ja, jeg tror det, og undersøkelse og

man slutter å bruke medikamentene.

rapporter viser det. Det betyr at

Mange faktorer påvirker taleoppfat-

Bruker man flere legemidler samtidig,

informasjon og kunnskap er avgjørende

ningen: hørsel, alder, kognitive funk-

kan de likevel gi skader som blir

for å unngå disse skadene.

sjoner, kultur, språk, hvor våken og

permanente.

opplagt man er, for å nevne noen.

Taleundersøkelser viser og at oppfatnin-

Spørsmål fra salen knyttet til

Øret kan sende ut lyd som er mulig å

gen av tale er vanskeligere for dem med

arbeidstid

høre, og man kan allerede på baby-

”kombiskade” enn for dem som kun har

Oljearbeidere har skift og skiftlengder

stadiet ta en hørselstest ved hjelp av en

støyskader.

som avviker fra andre arbeidstakere.

mikrofon og en høyttaler.

Løsningsmidler gir skader på hørselen.

Både nattarbeid og 12-timers skift er


Halvor Erikstein og John Kristoffersen

Ann-Christin Johnson og Arni Ingvarrson

normalt, og flere lurte på om det hadde

høyt, fortalte Kolnes, og poengterte at

En ”sjalu” tinnitus

noen betydning for hørselen. Johnson

selskapene sitter med ansvaret og må

Tinnitus er i utgangspunktet ikke lett

svarte at stress er en faktor som øker

selv ta det ansvaret.

å bli kvitt eller eliminere ved hjelp av

skadefaren i forbindelse med støy og

- Industrien har god oversikt over støy-

forskjellige høreapparater. En av årsak-

kjemikalier. I den grad nattarbeid opp-

bildet på sokkelen.

ene er at tinnitus er ”sjalu”. Dersom en

leves stressende, vil det være en faktor

Fokus må nå være på gjennomføring av

legger inn en lyd i høreapparatet som

som påvirker. Det samme gjelder 12-

tekniske tiltak for å redusere støy, og

skal overspille tinnituslyden, legger den

timers arbeidsdag. Forskningen er

hørselsvern må ikke være det viktigste

seg bare opp på et høyere nivå. Skrur

basert på 8-timers dag, og risikoen for

tiltaket.

en opp lyden på høreapparatet, følger

støy- og kjemikalieskader dobles og vel

tinnitus med. Årsak til tinnitus

- Her gjelder det å være tålmodig. Ikke

Carsten Tjell, overlege dr.med. ved

juster apparatet. Vent, etter hvert vil

Petroleumstilsynet, Ptil sin oppfølging

Sørlandet Sykehus, Arendal, viste til at

tinnitus kapitulere.

av støyutsatte grupper

det ikke er så enkelt at man kan finne en

Carsten Tjell gikk igjennom en rekke

Overingeniør Ola Kolnes fra Ptil var opp-

konkret årsak til tinnitus. I virkeligheten

modeller og former for behandling som

tatt av at hørselvern ofte blir den første

er det en rekke faktorer som til sammen

brukes med godt resultat. Blant annet

barrieren mot støy, ikke den siste, som

kan utløse tilstanden.

nevnte han viktigheten av å trene seg

ville være ønskelig og naturlig.

- Mellom 10 og 15 prosent har en form for

med lyd ved hjelp av cd som en spiller

- Risiko knyttet til støyeksponering

tinnitus i Norge. I antall utgjør det drøyt

inn med riktig lyd, pluss litt ekstra

er kjent og støyforhold er kartlagt,

400.000 mennesker. To prosent av disse

styrke.

sa Kolnes. Dermed er potensialet for

har alvorlig tinnitus, det vil si 80.000. En

Det blir ikke ondt skal ondt fordrives,

støyreduserende tiltak stort.

tredjedel av disse, rundt 30.000, har en

men motsatt, godt skal i stedet

Det som mangler er handling i form av

depresjon på grunn av tinnitus.

fordrive…

gode, risikobaserte tiltak.

Selv om tinnitus er en fysisk tilstand,

så det, ved 12-timers dag.

har tinnitus enda mer et psykisk aspekt.

Lykkepiller

Urovekkende høyt

- Du kan sammenlikne det med

Også det omdiskuterte medikamentet

Statusen for støyskaderisiko er

influensa. Først er man syk ”over alt”,

”Lykkepillen” ble nevnt. Tjell spurte for-

urovekkende og risikoindikatorer viser

etter hvert syns vi mer og mer synd på

samlingen om noen reagerte på at man

ikke positiv utvikling på støynivå. Det

oss selv. Det er også en viktig utfordring

brukte insulin mot diabetes. Han spurte

indikerer at flere grupper er eksponert

for oss å få en mer kroppslig oppfattelse

videre om noen kunne forklare forskjel-

for helseskadelig støy. Flere innretninger

av tilstanden, og redusere den psykiske..

len på kjertelsvikt i buken og i hjernen? - Kanskje snakker vi om ”kjertel-

har heller ikke etablert handlingsplaner for å møte utfordringene som støy gir.

Et fantastisk instrument

kapasitet”, sa han. – da er det ikke

37,5 prosent av ansatte offshore

En gjennomgang av ørets oppbygning

lenger moralsk forkastelig å ta

rapporter at de er utsatt for

og hvordan det virker, viser et imponer-

”lykkepiller” for å ”fikse” livet!

plagsom støy. Av disse er særlig

ende instrument for hørsel.

entreprenøransatte en utsatt gruppe.

- Det overskrider langt teknikken for

Helseskader ved vibrasjon

Antall rapporterte støyskadde er stabilt

musikk og lyd, sa Tjell.

Kristian Gould,PhD, på konferansen

7


Carsten Tjell

Kristian Gould

hadde han vært Statoilansatt i to dager,

og viste til antall rapporterte skader

sa han.Ingrid Sivesind gjennomgikk

åpnet med å si at han med kort fartstid

i Norge og Sverige. I Sverige er det

lovverket og la fram forskriftenes krav

i Statoil, først og fremst snakket på vegne

mellom fem og seks ganger så mange

til helovervåking av støy- og vibrasjons-

av seg selv.

rapporterte skader.

eksponerte.

vibrasjon, og så på hvilke skader man får,

Skader offshore

Barrierebegrepet

konsekvensene av av skade, hvem er mest

Potensielt utsatte arbeidsoppgaver

Dagen ble avsluttet med stipendiat

utsatt for skaderisiko, risikovurdering

offshore er først og fremst overflate-

Tore Tjelmeland som foreleste om

og hvordan forebygge vibrasjonsskader.

arbeid. I dette arbeidsområdet finner

barrierebegrepet i forhold til hørsels-

Kanskje var det ikke så mange av oss

man vannjetting, nålepikking, meisling

vern. Som vanlig fikk tilhørerene opp-

som hadde tenkt igjennom at dette er

og sliping.

leve hans humoristiske innfallsvinkel.

et teknologiskapt problem. Trykklufts-

Arbeidsplassdesign, hansker og riktig

Hva skjer med de farlige energiene?

verktøy ble tatt i bruk av franske grue-

utstyr er tiltak som kan hjelpe noe, men

Den teknologiske utviklingen har vært

arbeidere i 1839, og med det kom også

som Gould sa, det har begrenset effekt.

brukt til å tilføre kroppen mer fartsener-

vibrasjonsskadene. Motorsagen var det

Tidsbegrensing av bruken, utskifting av

gi. Det er åpenbart at det går hurtigere,

neste. Med overgangen fra øks, økte

gammelt utstyr, er også viktig.

men det er altså ingenting som tyder på

Han tok for seg temaet hånd- og arm-

at det er sikrere.

vibrasjonsskadene. Skaden er først beskrevet av Maurice

Veien å gå

De farlige energiene er og blir en del av

Raynaud i 1862 i hans doktoravhandling

1.Skaffe et godt datagrunnlag for eksponering

det moderne samfunn og de moderne

De l’asphyxie locale et de la

2.Identifisere risikoutsatte grupper

industriarbeidsplassene. Det betyr ikke

gangrènesymétrique des extrémités.

3.Lage gode systemer for risikovurdering

at vi ikke skal forhandle om størrelsene

4.Kontrollere risiko

på dem, spesielt i situasjoner der det er

Forskjellige typer vibrasjon.

I tillegg poengterte Kristian Gould

noen som er utsatt for eksponeringen,

Det kan være et enkeltstøt, eller flere støt

behovet for kunnskap om dette området.

mens andre har nytten, men de vil aldri forsvinne.

etter hverandre. Vibrasjonsdosen måles i forflytningshastighet over en gitt tid.

Flere eksperter på vibrasjon

Hånd-arm vibrasjonssyndromet er forår-

Både Jan Ivar Kåsin, PhD fra Flymedi-

Selv om det har vært en teknologisk

saket av vibrasjon, og utløses ved kulde.

sinsk Institutt ved Universitetet i Oslo,

utvikling på plattformene, er det ingen

Det fører til at det er vanskelig å jobbe

og Ingrid Sivesind Mehlum, overlege

ting som tyder på at de har blitt mer

ute, og det setter begrensninger på

ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, så på

robuste, sa Tjelmeland, og la til, -

friluftslivet vinterstid og på kalde dager.

vibrasjonsskader i forhold til arbeids-

snarere tvert i mot.

På grunn av redusert finmotorikk, kan

oppgaver i yrkeslivet.

Han viste til NORSOK sin målsetting om

det også føre til konsekvenser for dag-

Kåsin trakk fram pilotene som sitter låst

å redusere kostnadsnivået på sokkelen

ligdagse gjøremål som å knytte

i en sittestilling og har flere ryggplager

med 40 prosent.

skolisser, kneppe knapper og lignende.

enn resten av crewet. En slik ugunstig

8

sittestilling er knyttet til vibrasjon.

Sikkerhet er dyrt

Man regner med at vibrasjonsskader

Vi er ikke konstruert for å sitte i samme

• Mange av barrierene i petroleums-

er underrapportert i Norge, sa Gould

stilling mens vi blir utsatt for vibrasjon,

sektoren er også fysiske objekter, som


BOP er som skal hindre utblåsninger

reduseres så mye som praktisk rimelig.

– tekniske barrierene virker, og gjør arbeids-

• Men disse objektene havner i akkurat

Som regel vil det være en kost-nytte

livet tryggere uten at kostnadene øker

den samme forhandlingsarenaen som

vurdering som avgjør hva som opp-

• Men historien viser at det er all grunn

alle andre fysiske objekter

fattes som praktisk rimelig, det vil

til å være skeptisk dersom man får et

• Og dette er økonomenes arena med

si. om risikoreduserende tiltak skal

tilbud som virker for godt til å være sant

forestillingen om avtagende marginal-

implementeres”(NORSOK Standard

• Er det noen som tror at effekten på

nytte. Den første kronen investert på

Z – 013: A.1.5)

dødsulykkestatistikken i trafikksek-

sikkerhet gir større gevinst enn den

toren ville være like god dersom vi

neste. Og spørsmålet ender snart opp

Gode eller dårlige beslutninger

erstattet autovern med en kjøretil-

med; hvor sikkert er sikkert nok?

Den samlete effekten på sikkerhet av

latelse som påla bilføreren å holde seg

• ”I intervallet mellom akseptabel

fokuset på den gode beslutning er null

på veien?

og uakseptabel risiko bør risikoen

• De siste 30 årene er det ikke mulig å

Tore Tjelmeland

spore en positiv utvikling av sikkerhets-

Båttur til Prekestolen

nivået i det hele tatt, dersom fokuset er

En lang og innholdsrik dag ble avslut-

arbeidsulykker på faste installasjoner

tet med båttur i Lysefjorden inn til

• Det er heller ikke noe som indikerer

Prekestolen. Det er blitt tradisjon å leie

at sikkerhetsnivået er noe høyere enn i

veteranskipet MS Sandnes til dette og

landindustrien

sørge for et flott og rikholdig sjømat-

• Det er lite som tyder på at sikkerheten

og skalldyrbord. For de av gjestene

i petroleumssektoren har blitt bedre de

som ikke har fått med seg denne turen

siste tiårene

tidligere, var opplevelsen stor. Vi reg-

• Det er de samme farlige energiene som før

istrerte flittig bruk av kamera og hørte

• det er de samme risikoakseptgrensene

duren av filmopptakerne.

som før

Kanskje frister det noen å bruke beina

• og det er den samme frekvens av

opp til Prekestolen neste gang?

dødsulykker som før

9

Resten av konferansen Farlig frekvens For godt til å være sant? • Det kan godt tenkes at noen av de ikke

kommer i SAFE magasinet 3-2010.


Forhandlingene på oljeoverenskomsten er avsluttet

Tekst og foto: Mette Møllerop

De sentrale forhandlingene på oljeoverenskomsten er avsluttet. Først ute i de lokale forhandlingene er Ineos Bamble AS, som begynner i uke 23. Deretter følger landanleggene på rekke og rad. Endelig svarfrist for de sentrale for-

Ikke gjennomslag for bemanningskrav

Forunderlige holdninger hos arbeids-

handlingene er satt til 17. 09.2010, etter

SAFE fikk ikke gjennomslag for kravet

giverne

at de lokale forhandlingene er avsluttet.

om at skiftene skal ha en minimums-

At kravene om at skiftene skal ha en

Det lokale resultatet vil bli avgjørende

bemanning/sikkerhetsbemanning og

minimumsbemanning/sikkerhetsbe-

for hva SAFE velger å gjøre. - Vi opplever

tilstrekkelig sertifisert bemanning.

manning og tilstrekkelig sertifisert

at arbeidsgiverne i begrenset grad kom

- Vi ønsker en definert sikkerhetsbe-

bemanning møter motstand hos

oss i møte under forhandlingene, sier

manning, og kommer man under

arbeidsgiverne, er forunderlig i en tid

Levard Olsen-Hagen, organisasjons-

grensen for denne bemanningen, skal

hvor sikkerheten utfordres og ofte

sekretær og forhandlingsleder i SAFE. Vi

det defineres tiltak, eventuelt skal en

taper i forhold til lettvinte og billigere

ble enige om enkelte punkter, som for

stenge ned deler av prosessen, sier

løsninger. Med hendelser, ulykker og

eksempel at forbundsvise midler økes

Olsen-Hagen.

situasjoner som har hatt mer enn nok

fra kr. 475 til kr. 500 kroner per år, per

Landansatte krever også at det til en-

sprengstoff i seg til å kunne ende som

medlem. Det gjelder alle medlemmer,

hver tid skal være tilstrekkelig serti-

storulykker, er det uforståelig at et rela-

også lærlingene.

fisert bemanning på skift for å opp-

tivt beskjedent krav som sikkerhetsbe-

Det ble også protokollført et punkt om

rettholde forsvarlig drift av anlegget.

manning får tommelen ned hos OLF.

seniorpolitikk hvor målsettingen er

- Heller ikke dette kravet fikk vi gehør

Bemanningsproblematikken på skiftene

at flest mulig skal kunne delta aktivt i

for. Det vil kunne medføre at det ikke er

har høy prioritet hos landansatte. Det

arbeidslivet. Partene forutsetter at det

tilstrekkelig bemanning på skiftene til

er derfor ingen tvil om at kravet står ved

gis mulighet for vedlikehold og utvikling

å kunne håndtere og gjennomføre for

lag, også i framtida.

av seniorarbeidernes ressurser og

eksempel sykefravær og ferie.

I mellomtida får en krysse fingre for at

kompetanse.

I klartekst betyr det at arbeidskolleger

det ikke oppstår situasjoner som setter

kan være nødt til å jobbe overtid for at

det avslåtte kravet i et grelt lys. En får

I forhold til overenskomstens bestem-

en av dem skal ha ferie, og vice versa.

håpe at tilsynsmyndighetene tar opp

melser skal kvinner og menn ”under

Flere andre prioriterte krav, som helse-

saken og vurderer bemanningsproblema-

ellers like forhold” behandles likt både

kontroller av de ansatte og regulering

tikken i forhold til de krav regelverket

lønnsmessig og faglig. Ved lønnsforhand-

av hva slags arbeid som skal utføres på

setter.

linger skal en ha en gjennomgang av

natt, møtte heller ikke forståelse hos

eventuelle kjønnsmessige lønnsforskjeller.

arbeidsgiverne.


vw

Viktige seire i NR-meklingen Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes

Etter flere timers mekling på overtid ble SAFE og Norges Rederiforbund fredag morgen enige om ny tariffavtale for flyttbare plattformer. SAFE fikk gjennomslag for viktige krav, både økonomiske og innenfor HMSområdet. Det generelle tillegget blir på 2,75

skal lokale tillitsvalgte bli konsultert.

manning er viktige temaer for våre med-

prosent, som også var tilbudet i forhand-

Valgene av kompenserende tiltak skal

lemmer, og jeg er glad for at meklingen

lingene. Det SAFE prioriterte innenfor

gjøres ut fra hensynet til helse, miljø og

ga oss utelling også på HMS-området.

den økonomiske rammen i meklingen

sikkerhet for de ansatte - foran økono-

Arbeidet med borevæsker kan i framtiden

var å få økt minimumsgarantien for de

miske hensyn.

også brukes som grunnlag for forbedringer

individuelt avlønnede fra 6.000 kroner,

SAFE og NR er også enige om at det skal

i yrkesskadeforsikringene. Det er sjeldent

som var NRs tilbud, til 10.000 kroner.

settes ned et utvalg som skal kartlegge

vi har lagt så sterke føringer på et ut-

Det lyktes.

de mulig helsemessige konsekvensene

valgsarbeid, og har nå store forventninger

SAFE har fått også gjennomslag for at

av arbeid med borevæsker. Siktemålet

til resultatene. Summen av det vi har opp-

nødvendig konferansetid kun unntaks-

med dette arbeidet er å få bedre verne-

nådd viser klart at det var riktig av oss å

vis skal overstige 15 minutter per skift-

og prosessutstyr og utvikling av mindre

ta brudd og gå til mekling i dette

bytte. Konferansetid utover disse 15

helsefarlige væsketyper for å redusere

oppgjøret, framholder Nustad.

minuttene skal utløse overtidsbetaling.

eksponeringen.

Kravet om at nattillegg skal inngå i

Det er også enighet om at alle møter

Utvalget, som har mandat til å trekke

pensjonsgrunnlaget fant ikke sin

vedrørende drift og vedlikehold som

inn nødvendige eksterne ressursmiljøer

endelige løsning. Pensjonsutvalget skal

ledelsen kaller inn til på ansattes fritid

innen HMS, skal utarbeide planer for

jobbe videre, men det er kommet inn en

skal utløse overtidsbetaling.

en systematisert kartlegging av helse-

presisering om muligheten for å trekke

- Det var svært viktig for oss å stå på våre

messige konsekvenser for arbeidstakere

inn eksterne ressurser i arbeidet. SAFE

krav på disse punktene, og vi er selvsagt

i utsatte arbeidsgrupper - på kort og

vil så raskt som mulig gjøre henvendelser

tilfreds med at vårt krav også ble

lang sikt.

til Finanstilsynet i den anledning.

resultatet av en intens mekling, sier Nustad.

For å sikre aktivitet og framdrift i ut-

Partene er videre enige om at de lokale

SAFE har i meklingen fått forsterket

valget er det avtalt at første delrapport,

parter snarest skal etablere avtaler

formuleringene om at den avtalte

inneholdende framdrifts og aktivitet-

vedrørende kompensasjon ved kortere

bemanningen skal søkes opprettholdt

splan, skal legges fram innen 31.12.2010.

kurs/PC-baserte kurs.

når uforutsett fravær grunnet sykdom

En ny delrapport får frist 1.5.2011, mens

Ordlyden i avtalene som alt er inngått

eller lignende inntreffer. Arbeidsgiver

sluttrapport med forslag til tiltaksplan

med andre organisasjoner på tariff-

skal i slike situasjoner snarest mulig

skal foreligge senest 31.12.2011.

området blir selvsagt også gjort

sende ut avløser. Ved avvik fra dette

- Både dette, og formuleringene om be-

gjeldende for SAFE.


Bjarte Mjåseth, organisasjonssekretær i SAFE

Forhandlinger på Fellesoverenskomsten for byggfag er avsluttet Tekst: SAFE. Foto: Mette Møllerop

YS/SAFE er nå part i avtalen på arbeidstakersiden. Det var meldingen som gikk ut da resultatet var klart. YS/SAFE- NHO/BNL avholdt forhand-

Det vil være viktig at en får til et sam-

YS/SAFE sitt forhandlingsutvalg bestod av:

linger på Fellesoverenskomsten for

arbeid mellom SAFE og Fellesforbundet

Christopher Navelsaker YS

byggfag den 25. mai 2010. Utgangs-

på dette tariffområdet slik at ISO-fagene

Terje Nustad SAFE

punktet for forhandlingsmøtet mellom

får et spesielt fokus på seg ved neste

Bjarte Mjåseth SAFE

YS/SAFE- NHO/BNL var å få formalisert

hovedoppgjør i 2012.

Frode Roberto Rettore SAFE i Norisol

partsforholdet i Fellesoverenskomsten

La oss (SAFE/Fellesforbundet) nå bruke

Johan Petter Andresen SAFE i Beerenberg

for byggfag fra YS/Parat til YS/SAFE.

tida godt og legge vekt på å utvikle et

Lillian Bratholmen SAFE i BIS Industrier

Dette betyr at det er YS/SAFE som er

godt samarbeid som gagner våre felles

Jonathan Lindgren SAFE i StS Gruppen

part i avtalen på arbeidstakersiden,

medlemmer innenfor ISO-fagene.

hvilket betyr at forhandlingsretten på forbundsvise forhandlinger nå ligger

Avslutningsvis vil SAFE takke YS og Parat

hos SAFE.

for et godt samarbeid i denne prosessen.

Det som ligger i forbundsvise forhandlinger er at det enkelte fagforbund selv utarbeider krav og forhandler på egen hånd med tariffmotparten om kravene. SAFE er meget stolt over å ha blitt part i denne avtalen som medfører at SAFE får innflytelse over Fellesoverenskomsten for byggfag i sentrale forhandlinger.

12

SAFE har et spesielt fokus på de såkalte ISO- fagene som er omfattet av nevnte avtale.

Det er forståelig at SAFE ønsker å komme i dialog med Fellesforbundet for å se på problematikken innenfor de såkalte ISO-fagene. ISO-fagene består av flere elementer som er allment kjent for våre felles medlemmer.

Vi er part i FOB-avtalen. Frode R. Rettore, Johan Petter Andresen og YS-leder Tore Eugen Kvalheim.


Forhandlingsresultatet

Tekst og foto: Mette Møllerop

Det ble oppnådd enighet I forhandlingene mellom YS/SAFE og NHO/BNL.

- Vi er stort sett fornøyd med resultatet.

Vi ønsker fortsatt samarbeid for

gen vår. Ansatte innen ISO-fagene, enten

Blant annet kan vi nevne heving av

ISO-gruppen

de jobber på land eller offshore, må

minstelønnssatsene som er et godt

Fellesforbundets avdeling 25 bruker

få en løsning på de dårlige lønns- og

framskritt, forteller organisasjons-

hjemmesiden sin til å sverte SAFE sitt

arbeidsvilkårene.

sekretær i SAFE og med ISO-gruppen

ISO-utvalg.

Kravet er så rettferdig som det kan

som ansvarsområde., Bjarte Mjåseth.

- Vi tror slett ikke det tjener saken og

få blitt. ISO-ansatte ønsker å ligge på

Samtidig gjenstår flere krav og uløste

medlemmene som jobber i denne ut-

samme nivå som andre grupper i denne

problemstillinger som ISO-bransjen sine

satte bransjen, sier Bjarte Mjåseth.

industrien. Et samarbeid på tvers av

lønns- og arbeidsforhold.

- Vi beklager at avdeling 25 har slike

forbundsgrenser vil kunne vise at med-

- Disse vil bli fremmet på nytt ved

holdninger. Vi vil fremdeles prøve å få til

lemmene, uansett hvilket forbund de

forhandlingene i 2012, sier Mjåseth.

et samarbeid og håper de tar utfordrin-

tilhører, mener alvor, står sammen, har tyngde og gjennomslagskraft. - Selv om minstelønnssatsene nå er hevet, er det mye som gjenstår før ISOansatte er kommet opp på et anstendig

Fra tariffkonferansen. ISO-området sin delegasjon.

lønns- og arbeidsnivå, sier Bjarte Mjåseth.

13


En god soldat hvile når han

Terje Nustad er glad for at hele lønnsmatrisen i OLF-avtalen skal

kan. Ringreven Øyvind

gjennomgås i løpet av tariffperioden.

Olsen, med medbrakt hodepute fra hotellet, vet hva en lang mekling går ut på.

Sokkeloppgjøret: -Akseptabelt ut fra omstendighetene Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes

Årets sokkeloppgjør endte opp med et generelt tillegg på 10.000 kroner for alle. – Resultatet av forhandlinger og til slutt mekling må sees i sammenheng med de andre lønnsoppgjørene i samfunnet denne våren. På denne bakgrunnen fant vi det akseptabelt, sier SAFE-leder Terje Nustad, som framhever at man fikk gjennomslag på flere viktige punkter innenfor arbeidsmiljø. Han trekker særlig fram at ansatte uten

forhandlinger hvor tillegg kan hentes.

høyere. For eksempel renholdsledere,

fast arbeidsplan som en følge av mek-

Natt/skifttillegg økes med henholdsvis

som også ligger i B og dermed måtte få

lingsresultatet nå er sikret 1,5 fridager

ti og seks kroner for de med og uten

et ekstra tillegg 1.200 kroner i måneden.

for hver dag av siste oppholdsperiode,

konferansetid, og helligdagstillegget

Det igjen førte til at kjøkkensjefer måtte

og at arbeid i friperioden skal kompen-

økes til 1580 kroner. – Økningen i skift/

få det samme. Disse virkningene hadde

seres med overtid per arbeidet time.

nattillegget må sies å være god, det er

vi unngått dersom OLF hadde oppret-

Nustad er også tilfreds med at SAFE fikk

den største økningen så lenge jeg kan

tholdt sitt tilbud om å opprette en ny

inn forpliktende formuleringer i møte-

huske, kommenterer Nustad.

lønnsgruppe C1 som de hadde i forhand-

boken om at bemanningen skal være i

- Men kravet om automatisk regulering

lingene, sier Nustad.

henhold til faste bemanningsplaner.

av skifttillegg ble borte?

Han peker på at samme problemstilling

Vikarer skal på plass så raskt som mulig,

- Ja, både SAFE og Lederne sto fast

reiser seg når boredekksarbeidere går

og i tilfeller der det fravikes fra dette

på dette kravet i meklingen, men det

opp i lønnsgruppe B, og forlater andre

skal det drøftes og avklares i forkant

gjorde dessverre ikke IE, konstaterer

yrkesgrupper som kan ha offentlige

med tillitsvalgte.

SAFE-lederen.

fagbrev.

- Kompenserende tiltak skal settes i

- Noen hevder at sokkeloppgjøret ble et

verk. Og det betyr at det skal hentes

rent forpleiningsoppgjør?

På den positive siden trekker han særlig

inn personell fra ressurspool ved første

- Renholdsoperatører med fagbrev og

fram at riggmekanikere rykker opp fra

anledning. Dette gjelder også når det

boredekksarbeidere ble vel såkalte

lønnsgruppe B til A, og at alle opprykk

er sykefravær om bord, understreker

vinnere i dette oppgjøret. Men det har

vil skje til samme lønnstrinn som den

Nustad.

lenge vært et krav i organisasjonen at

ansatte hadde i sin gamle lønnsgruppe.

Andre viktige justeringer som en følge

disse skulle løftes opp. Disputten har

av meklingsresultatet er et tillegg på

gått på hvor stort løftet skulle være. Det

- Men generelt er SAFE meget skeptisk til

4.700 for alle medlemmer som ikke

kan synes som om lønnsgruppe B var

at man gjør endringer i lønns-matrisen

er ansatt i operatørselskaper. Ope-

feil sted å plassere dem, siden det vil få

uten en forutgående, grundig

ratøransatte har for sin del lokale

konsekvenser for dem som alt lå i B og

konsekvensanalyse. Det er for sent å

14


Riksmeklingsman-

En mekling består også av vurderinger og

nens terasse kan også

valg av videre strategi i delegasjonen før

benyttes til drøftelser

neste møte med mekler og motpart.

underveis i en mekling. Her Fredrik Tellefsen, Magne Iversen og Bjørn Sætervik i diskusjon.

gjøre slike analyser når man er komt

- Meklingen var lang, og gikk seks timer

og et eksempel på at det fagligpolitiske

helt inn i nattetimene – på overtid i

på overtid. Hvordan var årets mekling?

samrøret også har innvirkninger på

en mekling. Dette må gjøres i rolige

- Tradisjonelt har det jo vært vi i SAFE

tarifforhandlinger.

former, der man har tid til å vurdere

som har blitt oppfattet som den

Det er beklagelig at IE bruker tariffor-

konsekvenser og hva som er rettferdig.

”kravstore”, og at OLF da har benyttet

handlinger til organisasjonskamp og

Vi ga uttrykk for urimelige virkninger

seg av ”minste motstands vei”. Altså

avviser alle invitasjoner til samarbeid

av endringene, men ble dessverre ikke

konsentrere seg om oss i meklingen,

med andre organisasjoner. Vi hadde

hørt, sier Nustad.

og få oss til å signere når vi er fornøyde

meget god dialog med Lederne i denne

og dermed binde opp de andre avta-

prosessen, og skulle gjerne hatt det

lepartene.

samme med IE. Håpet hadde vi, og

Han er derfor tilfreds med at SAFE

inviterte IE på vår tariffkonferanse,

maktet å få OLF til å se nødvendigheten av å se på hele lønnsmatrisen i sin

I år skjedde det motsatte. OLF strakte

men dialogen uteble når vi kom til

helhet. Partene er enige om at lønns-

seg svært langt for å tilfredsstille IE.

forhand-linger og mekling.

matrisen blir gjenstand for en helhetlig

Etter min mening nok et bevis på det

Dessverre, sier Nustad.

gjennomgang i løpet av tariffperioden.

nære samarbeidet mellom NHO/OLF på den ene siden og LO/IE på den andre,

15

Forhandlingsdelegasjonen er samlet på Forus under forhandlingene. Foto: Mette Møllerop


Utfordringer for ISO-området Tekst: Atle Forfang Rostad. Foto: Mette Møllerop

Det trengs en egen tariff for ISO-fagene. For at dette skal kunne bli en realitet, må vi ha enhet blant arbeiderne på området.

Nåværende situasjon:

tanters vilje til å slåss for minste-

alene har ført tariff-forhandlingene

Arbeidsvilkårene for ISO-fagene i norsk

lønna, uten at den i praksis berører

på FOB, er ISO-arbeiderne en

oljeindustri er i dag omfattet av Felle-

dem.

marginal gruppe. Men samtidig er

soverenskomsten for Bygg og anlegg

3. Presset mot minstelønna i bygge-

det et av de få områdene hvor FF

(FOB). Det har stort sett vært Felles-

bransjen har til tider vært enormt,

faktisk organiserer oljearbeidere.

forbundet (FF) i LO som har forvaltet

særlig i tider med uregulert

Derfor anser de oss som viktige, og

denne på vegne av arbeiderne. I YS har

arbeidsinnvandring og spekulativ

har ikke lyst til å gi slipp på oss til

forbundet Parat hatt forhandlingsretten

lønnsdumping. Siden kampen i de

for eksempel Industri Energi. I tillegg

fram til i år, hele tiden med så godt som

siste tider mest har stått om respekt

er medlemskontingenten fra denne

ingen gjennomslagskraft, men denne

for regler og etikk i bransjen, har

gruppen ganske viktig for økonomien

er nå overført til SAFE. FOB er en typisk

fokuset på minstelønn delvis falt

i FF.

landtariff, det vil si at den er opparbei-

bort. Resultatet av dette er at den

det for og med tanke på byggebransjen.

indeksjusterte verdien av minste-

Problem:

Den har i mange år vært utsatt for sterkt

lønna i bransjen har vært i fritt fall.

Gjennom disse fire punktene går det

press i forbindelse med den til tider

Nå tilsvarer den bare så vidt 70

ganske klart fram at ISO-arbeiderne

uregulerte arbeidsinnvandringen som

prosent av gjennomsnittslønna i

ikke er ordentlig representert, faktisk

både “seriøse” og “useriøse” aktører har

byggebransjen. Mange tror at det

hverken på land eller sjø. Når dette sam-

profitert på. Det har ført til at ISO-arbei-

kun er arbeidere innleid gjennom

menlignes med det øvrige lønnsnivået

derne rent tariffmessig har havnet i en

europeiske bemanningsselskaper

i energisektoren fremstår det hele som

kvadruppel skvis:

som (i beste fall) mottar minstelønn.

enda mer absurd. Ei heller har denne

1. Vi jobber offshore, men er dekket

Det mange ikke vet er at dette nivået

gruppen som er uunnværlig for vedlike-

av en tariff (FOB) som er beregnet på

også er regelen for de aller fleste ISO-

hold og konstruksjon offshore og på

byggebransjen i land.

arbeidere.

Statoils landanlegg, mange av de andre

16

2. Flertallet i forhandlingsutvalget i FF

4. ISO-arbeiderne er for tiden delt

godene som er opparbeidet gjennom

på FOB representerer akkordfagene.

mellom to forbund, FF og SAFE. Disse

offshoreavtaler på andre tariffområder.

Det vil si at ISO-fagene, som ikke har

to organiserer omtrent like mange

Først og fremst dreier dette seg om

lov til å jobbe akkord og derfor som

hver, mens nesten halvparten av

rotasjonsordningen (2-3-2-4).

regel går på minste lovlige timelønn,

arbeiderne på dette området er

ISO-arbeiderne føler seg som en gruppe,

er prisgitt akkordfagenes represen-

uorganiserte. I FF, som i mange år

men mangler representasjon. Dette ble


Vi trenger en egen tariff for ISO-fagene, sier Atle Forfang Rostad

til de grader illustrert under streiken

brytere. Det gjorde de mot bedre viten

Løsning:

som FF gikk til på FOB i april. Så godt

siden de godt var klar over at vi ikke

Det som trengs er en egen tariff for

som all fokus, retorikk og argumen-

hadde fått forhandlingsretten innad i

ISO-fagene. For at dette skal kunne bli

tasjon, både fra media og FF selv, var

YS i tide før forhandlingene var i gang.

en realitet, trengs det også enhet blant

rettet inn mot byggebransjen. Off-

Å rette skytset i feil retning på denne

arbeiderne på området. Dette kan enten

shorekravene og ISO-problematikken

måten kan ikke ha vært noe annet enn

skje ved at FF og SAFE bestemmer seg

ble tilsidesatt.

uttrykk for den frustrasjonen de føler

for å samarbeide om å opprette en ny

SAFE fikk en del kritikk fra FF fordi vi

over ikke å være ordentlig representert.

tariff. Dette vil trolig ikke FF være inter-

ikke var med på streiken. Noen gikk til

Det var en byggearbeiderstreik. Vi er

essert i siden de ikke lenger vil være det

og med så langt som å kalle oss streike-

ikke byggearbeidere.

største forbundet på den nye tariffen.

17


Da ville også LO-forbundet Industri

holde, og derfor noe lavere kontingent

ISO-arbeiderne får innsikt og kursing i

Energi meldt sin “interesse” for denne

− Det er en ganske utbredt misnøye

forholdene rundt tariff og fagorganiser-

gruppen arbeidere. Det ville det være

med FF blant ISO-arbeiderne

ing både på land og offshore, slik at de

viktig for FF å unngå. Dessuten, hadde

− Det er dessverre ganske mange

beste argumentene for å få til et realt

LO-systemet sett på denne strategien

uorganiserte i bransjen, som

løft for ISO-arbeiderne til enhver tid blir

som den beste, så har LO allerede hatt

forhåpentligvis vil organisere seg hvis

presentert der hvor folk jobber; ute på

flere tiår på å prøve å gjøre noe med

de får vite at noen står klar til å kjempe

plattformer eller på landanleggene.

saken... Det vi ser for tiden er at det kun

for dem. Rekrutteringspotensialet er

er SAFE som organiserer ISO-fagene

veldig stort, og SAFE har alle mu-

Tiden burde derfor være inne for å

som en egen gruppe.

ligheter på sikt til å bli ledende på ISO.

organisere en større ISO-konferanse

Betingelse for løsning:

Utfordringer:

og omfattende annonsering samt

SAFE framstår derfor i dagens situasjon

Den kanskje største utfordringen for

glødende engasjement blant tillitsval-

som selve løsningen på problemene

rekruttering ligger i selve nomadetil-

gte kunne dette bli et slags startskudd

til ISO-fagene. Men foreløpig organis-

værelsen til en veldig stor andel av

for det viktige tariffarbeidet vi har

erer ikke forbundet en stor nok andel

ISO-arbeidere. Mens operatører, ren-

foran oss. Tiden er overmoden for et

av ISO-arbeiderne til å kunne handle

holdspersonell, dekkspersonell, kokker,

løft. Men det ligger noen utfordringer

på egen hånd med full effekt (vi er

borearbeidere og så videre mye oftere

i veien. Da må vi være villige til å satse

like store som FF). Der har vi en jobb

går i faste rotasjoner på de samme in-

stort. Det å arrangere en stor og godt

foran oss når det gjelder rekrutter-

stallasjonene, så lever de fleste av ISO-

planlagt ISO-konferanse i 2011 ville

ing. Grunnlaget for å rekruttere burde

arbeiderne et slags konstant nomadeliv

være et signal om at SAFE er villige til

likevel være ganske godt siden SAFE

med kort mobiliseringsvarsel. Dette gir

nettopp å satse!

er de eneste som i praksis anser ISO-

dessverre mindre muligheter til indivi-

folket som en fullverdig del av off-

duell oppfølging og lokal tillitsbygging,

shoremiljøet. Dette er bare en av flere

noe vi til nå har tapt ganske kraftig på.

fordeler med SAFE. Her kan det listes

Deler av forklaringen ligger i selve

opp enda flere:

rotasjonen 2-3-2-4, nemlig at det for

− SAFE er i motsetning til FF et rent

personalkoordinatorene hos ISO-bedrif-

energiforbund

tene ofte er vanskeligere å få “kabalen

− SAFE er i motsetning til FF politisk

til å gå opp”. Men vi må også være obs

uavhengig

på at dette kan brukes bevisst mot oss

− SAFE lar innflytelse og makt komme

for å hindre den langsiktige tillitsbyg-

nedenfra, ikke ovenfra

gingen. Derfor er det nødvendig at

− SAFE har mindre byråkrati å opprett-

en større del av de SAFE-organiserte

i SAFE. Med god planlegging, tidlig


Kenneth Skjæveland og Ove Risa

Lokalavtale i boks for NCA

Tekst og foto: Mette Møllerop

- De lokale forhandlingene i NCA (Norse Cutting & Abandonment) er i havn med godt resultat, forteller leder i SAFE-klubben, Ove Risa. Det økonomiske resultatet ga klubben tre prosent i tillegg og økt tillegg på

Klubbleder i NCA, Ove Risa

nattskiftet, og det er klubben fornøyd med. Viktigst for medlemmene og de tillitsvalgte var likevel kravene som retter opp skjevheter i tariffavtalen. Disse kravene kom også i havn? - Det viktigste kravet for oss kom i havn, sier Risa. Vi ønsket en internasjonal avtale som regulerer vår arbeidsavtale når vi jobber i internasjonalt farvann, altså det vi kaller ”utenlandsavtalen”. Den er nå på plass, og det var en viktig prinsippsak for oss. Godt forhandlingsklima Forhandlingene gikk greit og hele tida med en god tone mellom partene. - Vi fikk tariffavtale for tre år siden og i disse tre årene har forhandlingene vært hold på en saklig og god måte. Det betyr gode arbeidsforhold generelt hos dere? - Ja, vi har et godt arbeidsmiljø og lite utskifting av folk. Vi trives i NCA, sier Ove Risa som har ansvaret for de 40 – 45 medlemmene i klubben.

19


Grillmat i matpausen før sommerferien starter for alvor.

En bedrift å lære av Tekst og foto: Mette Møllerop

Det vekker nysgjerrighet når tillitsvalgte berømmer ledelsen i bedriften for måten de legger arbeidsforholdene til rette på for de ansatte, når tonen og sakligheten i tarifforhandlingene preger prosess og resultat. Ikke dermed sagt at alle bedriftsledelser er vrange, men denne formen for ros er noe uvanlig. NCA var med andre ord verd et besøk.

Før besøket ble det foretatt litt forsiktig ”research”. Var alt virkelig så harmonisk som en kunne få inntrykk av? Kari Bukve har vært involvert i arbeidet med å opprette tariffavtale med SAFE, og har erfaringer fra forhandlingene med bedriftens ledelse. Også hun trekker fram kulturen i bedriften som spesielt god. - Et viktig prinsipp for klubben er en bred forankring av beslutninger i forhold til SAFE, både i for- og etterkant. Klubben gjør et godt forarbeid, og de er interessert i de faglige problemstillingene. Jeg opplever både klubbstyre og medlemmer som engasjerte. Klubbleder Ove Risa passer godt til større oppgaver, mener Kari. - Han er en saklig og jordnær type med godt blikk for gode forslag og løsninger. Klubben og bedriften har etablerte spilleregler og disse følges. Da er halve arbeidet med forhandlingene gjort.

Kari Bukve


Levard Olsen-Hagen, organisasjonssekretær i SAFE, har vært brukt som juridisk rådgiver av ledelsen i NCA i noen sammenhenger.

- Jeg opplevde at ledelsen prøvde å legge forholdene best mulig til rette for å få en god løsning på fordelingen mellom arbeidstid og fritid.

Kari fikk god informasjon om tilstanden

Kurs er verdifullt

- Under slike oppdrag vet vi lite om arbe-

i bedriften på forhånd. Ledelsen trakk

Kursing av ansatte er prioritert fra

idstid og regelverk og det er vanskelig å

fram det som fungerte bra, hvilke flaske-

ledelsens side.

kontrollere at avtaler følges. Nå er uten-

halser de hadde og hvilke utfordringer

- De ønsker at deres folk skal ha et høyt

landsavtalen på plass, og det er vi glade

de sto ovenfor.

faglig nivå, sier Kari.

for. Både klubben og vi i SAFE er fornøyd

- Jeg følte det var en ærlig kommuni-

En stadig større del av de ansatte reiser

med utforming og innhold og den vil

kasjon. Selv om det selvfølgelig var

på utenlandsoppdrag. Det kan være

nok gi fornuftige rammer for arbeids-

harde fronter underveis i forhandlin-

bekymringsfullt.

forholdene framover, tror Kari Bukve.

gene, var det likevel en god tone i pausene. Profesjonell ledelse er nok en dekkende betegnelse. Det er absolutt en bedrift mange kunne ha noe å lære av. Regulert arbeidstid utfordrende Bedriften har arbeidsoppdrag som kan føre til en ”rykk og napp” produksjon. Det er en utfordring å fordele arbeidstiden jevnt utover året og sørge for at de ansatte får en forutsigbar arbeidstid og fritid. - Jeg opplevde at ledelsen prøvde å legge forholdene best mulig til rette for å få en god løsning på fordelingen mellom arbeidstid og fritid.


Kenneth Skjæveland og Ove Risa

Oppskrift på godt klima Tekst og foto: Mette Møllerop

Hvorfor lykkes noen bedrifter med å skape et godt klima på arbeidsplassen, mens andre sliter og jobber konstant i motbakke? - En grei tone og en god dialog er stik-

Avtaler viktige

bekrefter arbeidsmiljøundersøkelsene

kord, sier HR Direktør Rune Tallaksen i

For NCA sin ledelse er det viktig at

på bedriften. Den siste HMS-under-

NCA (Norse Cutting & Abandonment).

de tillitsvalgte erkjenner at de har et

søkelsen ga en tilbakemelding på 4,8 av

- Vi møtes som likeverdige parter slik

ansvar. Det gir et mer reelt grunnlag for

5 mulige poeng.

Hovedavtalen beskriver det.

forståelse for begge parters situasjon

Uten sammenlikning for øvrig, kan

- Vi må ha kunnskap, sier Ove Risa og

når forhandlinger skal føres.

kanskje et bibelsitat brukes i forhold til

Kenneth Skjæveland, henholdsvis klubb-

I denne forbindelsen tenker ledelsen

arbeidsmiljø og uoverensstemmelser:

leder og styremedlem i SAFE-klubben i

først og fremst på ansvarlighet i forhold

”La ikke sola gå ned over din vrede”

NCA.

til økonomisk evne.

- Eventuelle konflikter behandles umid-

- Det er krevende å ha tilstrekkelig godt

- Klubben bør ikke stille krav som er helt

delbart, bekrefter Rune. Ingen saker

nivå på alle områder, men det forventes

urealistiske, for eksempel i forbind-

som trenger rask oppklaring ligger til

av oss.

else med utenlandsopphold som har

neste dag.

- Ja, bekrefter Rune. Vi forventer det,

stor betydning for bedriftens konkur-

Skal vi beholde en god tone, kan vi ikke

ikke minst på de områdene som gjelder

ranseevne. Vi er kolleger, vi har felles

leve med uløste konflikter, er de tillits-

vår finansielle situasjon. Selvfølgelig

interesser for å ta vare på bedriftens

valgte og ledelsen enige om.

er innsikten og bredden større for Tor

framtid, sier Rune.

Lite gjennomtrekk av folk på ar-

(Johanessen, Direktør NCA) og meg,

- Vi må ha en balanse i forhold til den

beidsplassen bekrefter også at de

vi jobber jo med dette daglig, men vi

økonomiske virkeligheten, bekrefter Tor.

ansatte er fornøyd.

mener klubben er svært godt orientert

Skal vi kunne ta vare på folk, betyr det

- Ja, folk som har sluttet av en eller an-

om bedriftens situasjon.

og at vi må ha kontroll på økonomien.

nen grunn, kommer svært ofte tilbake til

- Og vi mener vi har en ærlig dialog, leg-

Vi må ta hensyn til rotasjon, arbeidstid

bedriften, supplerer Kenneth.

ger Tor Johanessen til.

og slike områder hvis vi skal komme mål

I denne delen av oljeindustrien er det

- Ja, sier Ove. Dette er et lite og oversik-

med løsninger som er gode for begge

vel en del bedrifter som kan oppfattes

telig miljø. Vi har en oppriktig og åpen

parter.

som mindre seriøse. Er det bittert å

dialog, og her legges det ikke skjul på

- Derfor var det også viktig for oss å få

konkurrere med dem om samme ar-

noe informasjon.

en tariffavtale på plass. Det gjør arbeids-

beidskraft?

- I forhandlinger kan begge parter

forholdene mer forutsigbare, også for

- Nei, ikke i det hele tatt. Det er en tøff

snakke fritt og si det som må sies. Vi

oss, påpeker de to direktørene.

konkurranse, men på lengre sikt vil det lønne seg å kjøre et ryddig løp. De

klarer å holde personlige saker utenfor, bekrefter Tor.

Arbeidsmiljø At arbeidsmiljøet faktisk er bra,

seriøse aktørene vinner på det.


Rune Tallaksen

Gode holdninger - ikke nødvendigvis

sørge for tariffavtaler på arbeids-

- Våre underleverandører skal også ha en

gode karakterer

plassen. Vi har så god erfaring med det

anstendig lønn i forhold til avtaleverket.

- Vi ønsker folk hos oss som har en

selv, at vi syns det er viktig å formidle

Hva med konkurrentene i utlandet?

spesiell personlighet og de rette hold-

det videre.

- Vi klarer oss på grunn av konkur-

ningene. Vi mener ikke med det at de

- Ja, det blir suksess av det, bekrefter

ransedyktig teknologi.

skal være nikkedukker, tvert i mot. Vi

Ove og Kenneth.

- Vi kan leie inn folk fra England billigere

ønsker folk som er åpne, tar opp saker

- Vi får helt andre spilleregler å forholde

enn våre norske ansatte. Vårt fortrinn er

og problemer, tør å ta en diskusjon. Vi

oss til.

imidlertid evnen til å levere høy kvalitet. Det er det vi kan konkurrere på.

ønsker flinke tillitsvalgte, helst tillistvalgte som klarer å løse saker på lavest

Lønn midt på treet

- Vi stiller spørsmål ved hvordan uten-

mulig nivå, eller som bidrar til løsninger

Hvordan ligger bedriften an på lønns-

landske bedrifter organiserer arbeidet

om det er saker som ender lenger opp i

stigen?

sitt. Vi jobber minst fem ganger raskere

systemet.

- Sånn midt på treet, tror jeg, sier Tor.

her hos oss, forteller Ove og Kenneth.

Har dere det i dag?

- Sammenliknet med Aker og andre

Jobber dere overalt i verden?

- Ja uten tvil! Vi har færre saker å løse nå,

mekaniske bedrifter ligger vi omtrent

- Nei, vi har et viktig prinsipp. Vi sender

og vi har sterke, flinke tillitsvalgte og en

likt, supplerer Ove. Grunnlønnen er lik.

ikke folk til krigssoner. Land som Iran og

svært oppegående klubb.

I tillegg har vi veldig gode avtaler for

Nigeria er ikke aktuelle.

- Vi trenger vel ikke legge skjul på at vi

medlemmene våre. De kan tjene godt

var litt skeptiske da det ble dannet en

om de vil.

Omsorg er en del av miljøet

SAFE-klubb her, sier Tor. Vi hadde hørt

Tor nikker. - Ja, jeg tror ikke noen her er

Bedriften tar vare på de ansatte dersom

mye rart om SAFE… Det er imidlertid

underbetalt.

de opplever personlige, vanskelig hen-

blitt gjort til skamme. Ryddigere forhold enn vi har nå kan vi ikke ønske oss. Har dere hatt nytte av våre sentrale folk? - Ja, absolutt. Vi har hatt et veldig godt samarbeid både med Kari Bukve og Levard Olsen-Hagen. Vi bruker gjerne Levard som rådgiver i forhold til juridiske problemstillinger og vi setter stor pris på at vi får lov å ha den muligheten. På grunn av bedriftens gode erfaringer med ryddige forhold rundt avtaler og regelverk, har bedriften også fungert som rådgiver for andre bedrifter uten tariffavtaler. - Vi oppfordrer andre bedrifter til å

Rune Tallaksen, Ove Risa og Kenneth Skjæveland


Tor Johannessen

på noen punkter. Heller tvert i mot. NCA lever et bredt spekter av tjenester. - Vi har over 400 ulike ”tools”. Det omfatter både egenprodusert og innkjøpte varer fra andre. Med et bredt varespekter gir det også de ansatte varierte arbeidsoppgaver. - Det er lærerikt og mer utfordrende for oss å ha denne bredden i arbeidsoppgaver, sier de tillitsvalgte. - Du må gjøre utføre arbeidsoppgaver på forskjellige måter og finne gode løsninger på problemer. Ingen jobb er lik, og det er kjekt, sier de to. - Det er også der vi ser viktigheten av å finne de rette folkene og gjerne de som vi kan prege selv, sier Rune og Tor. Vi ønsker selvstendige folk som tenker kreativt og løser utfordrende arbeidsoppgaver på sin egen måte. Det er en delser, vonde eller utfordrende private

lemstilling de ikke legger skjul på.

og familiære saker.

- Vi har et stort fokus på det, og vi er

- Vel og merke dersom de ansatte selv

fullstendig klar over at vår bransje har

ønsker at vi skal involvere oss, sier

utfordringer i forhold til sesongbetont

Rune og Tor. Vi trenger oss ikke på, men

arbeid.

tilbudet er der.

Er de tillitsvalgte enige i det?

Om de ser at ansatte ikke trives på bed-

- Ja det kan vi skrive under på. Vi har

riften, gjør de også noe med det.

dessuten ganske krevende kunder og

- Vi må være så modige at vi tør å

må ta det med i betraktningen.

spørre ansatte som vi ikke føler trives

- Som regel løses det greit, sier Tor. Vi

hos oss, om de tror dette er den rette

er vel blitt flinkere selv også til å finne

arbeidsplassen for dem.

akseptable løsninger.

Krevende kunder

Hvem er kundene?

Arbeidsmiljøloven kan være en ut-

- Stort sett alle operatørene. Vi oppfat-

fordring for bedriften. Det er en prob-

ter ingen av våre kunder som useriøse

24

del av det som gjør et arbeidsforhold meningsfylt. Det høres ut til å være et prinsipp hos dere? - Ja, det er det, og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Det er både tillitsvalgte og ledelse enige om.


SAFE-klubben NCA

Tekst: Ove Risa

SAFE-klubben NCA ble startet den 19.04.2006 av Frode Wiig, Kenneth Skjæveland, Torbjørn Jøssang, Rasmus Vatne, Inge Thingnes og Jan Erik Gundersen. Rasmus Vatne ble valgt til leder av klubben og det var han som hadde all kontakt med Kari Bukve og begynte med arbeidet med å få til en tariffavtale. Det ble gjennomført et valg av styre i 2006 blant medlemmene og vi avholdt et årsmøte.

Nytt styre for NCA klubben fra 2007 ble:

pensjon. Etter årsmøtet 2009 ble styret

få en utenlandsavtale inn i tariffavtalen

Styret består av

endret til følgende:

ved forhandlingene i 2010, noe som vi greide å få til.

Leder

Rasmus R Vatne

Leder

Ove Risa

Sekretær

Ove Risa

Sekretær

Jan Erik Gundersen

Kasserer

Morten Andersen

Kasserer

Morten Andersen

Styremedlem Kenneth Skjæveland

Styremedlem Kenneth Skjæveland

1: varamann Eirik Njærheim

1. Varamann

Tor Egel Skadberg

2: varamann Inge O Thingnes

2. Varamann

Eldbjørn Seemann

Revisor

Øyvind Kaarvaag

Dette styret utarbeidet et forslag til

Revisor

John Solås

tariffavtale sammen med Kari Bukve og

Valgkomite

Eirik Njærheim

fikk den godkjent under lønnsforhand-

Valgkomite

Kenneth Skjæveland

lingene i 2008. Tariffavtalen ble godkjent av Tor Johannesen (Direktør NCA) og

Saker som vi har jobbet med i 2009 var å

Kari Bukve den 09.06.08. Saker som vi

få klubben registrert i Brønnøysundreg-

har jobbet mye med er det som har med

isteret, lønnsforhandlingene og ting

arbeid i utlandet og reise/mobiliserings-

som vi følte var for dårlige i tariffavtalen

tid. Før årsmøtet i 2009 valgte Rasmus

slik at vi kunne få endret dette ved

Vatne å ikke stille til gjenvalg som leder

forhandlingene i 2010. En annen sak som

på grunn av at han skulle gå av med

krevde mye arbeid var det som gikk på å

25


Terje Nustad, leder i SAFE.

Kjære Kårstøklubb med medlemmer, tillitsvalgte og styre! Tekst og foto: Mette Møllerop

Her er talen som ikke ble holdt. Jubileumsfesten var så full av medlemmer, stemningen så høy og taler var det nok av, så gratulasjonstalen fra en kursentusiast kommer her.

Gratulerer med 25 år til en klubb som

seg kunnskap og kompetanse som er

ledelsen. Det er en flott side ved klub-

på samme tid både er full av erfaring og

god nok til at man klare å ta vare på

ben at den går mot strømmen, og selv

full av ungdommelighet.

medlemmene og løse saker på en ryddig

om jeg kanskje tar litt hardt i nå, har

Gratulasjoner og hilsener kommer også

og gjennomtenkt måte. Det må ha noe

fagbevegelsen fått et preg av forgub-

fra ansatte og tillitsvalgte på SAFE-

med kulturen å gjøre og det har noe

bing. Det gjelder både hos oss og i LO.

huset. Alle ber meg hilse og gratulere.

med innstillingen til hver og en av dere

Selv om flere klubber i SAFE også begyn-

Vi ønsker dere lykke til i arbeidet med å

å gjøre.

ner å få inn unge, ferske tillitsvalgte i styrene sine, er nok snittalderen relativt

bygge klubben videre til nye høyder! Jeg syns det er et poeng og et pluss for

Paradoksalt nok, til tross for erfaring og

høy fortsatt. I Kårstø-klubben går man

alder, er det stadig nye unge ansikter i

heldigvis mot strømmen!

klubben at dere klarer å kombinere alder med ungdom. 25 år er en relativt lang tid for en klubb i oljebransjen. De 25 årene er godt brukt, godt utnyttet til å skaffe erfaring og kunnskap. Dette arbeidet preger klubben. Dere jobber med skolering på alle områder, jevnt og

26 trutt og målbevisst.

I hele klubbens historie, i hvert fall av det jeg kjenner til fra tiden med YSposten og fra SAFE, har klubben vært en veldig ordentlig og seriøst arbeidende klubb. Det er et påfallende trekk ved klubben at uansett ledelse, har innstillingen vært den samme: ta ansvar, skaffe

Tor Stian Holte, leder i SAFE sokkel


Benn Andreassen

Påtroppende og avtroppende leder i Kårstøklubben, Rune Rydningen og Kathrine Hettervik.

Om det er ungdommelig overskudd og nysgjerrighet som er pådriveren, er ikke

Blomster til Stein Brian Gåre.

godt å si, men Kårstøklubben har til nå vært blant de beste SAFE-klubbene når det gjelder å sende medlemmene på kurs. Rett skal være rett, de deler æren med ISO-klubbene og forpleiningen. Men uansett, det går knapt nok et SAFE-kurs av stabelen uten at Kårstøfolk deltar. Til og med på Stena sitt kurs i Trondheim i fjor dukket det opp et Kårstømedlem, sammen med forpleiningsmedlemmer fra Sodexo, selvfølgelig. De samme folkene som deltar på kurs, ser vi igjen i klubbstyret året etter. Det må være det økonomene kaller ”kost – nytte – prinsippet”. Mange har noe å lære av Kårstøklubbens innstilling på dette området. Skaff medlemmene kunnskap, og bruk dem til gode klubbformål etterpå! Med den innstillingen kan dere se framtida lyst i møte! Lykke til videre med satsing på kurs og kompetanse, på medlemsvekst og på høy klubbaktivitet!

I hele klubbens historie, i hvert fall av det jeg kjenner til fra tiden med YS-posten og fra SAFE, har klubben vært en veldig ordentlig og seriøst arbeidende klubb.

27


Flott fest! Tekst og foto: Mette Møllerop

ByScenen i Haugesund var definitivt et populært sted fredag 14. mai. Det var ikke mange ledige stoler å oppdrive, og medlemmene i SAFE-klubben på Kårstø har tydeligvis lært hva ordet feiring innebærer.

Pyntet og jubileumskledd møtte

Terje Ekrheim

Harald Mattis Helleland

medlemmene opp til en fest som var

Per Emil Helgesen

Karly Klubben

tilpasset ungdommen, men også en fest

Gerd Sissel Legård

Maj Mosdal

som passet godt til de ungdommelige,

Per Øyvind Opedal

Jan Nordtveit

litt (bare bitte litt) eldre medlemmene

Svein Reitan

Åsmund Arne Vestre

som var til stede.

Birger Torstein Romseland

Egil Vikingstad

Flotte bord og nydelig mat, et mange

Tine Eliassen På neste side følger historien om klub-

meter langt tapasbord, laget en fin ramme rundt festen.

Ikke tilstede:

ben på Kårstø, morsomt, spennende

Rune Rydningen, nyvalgt leder i Kårstø-

Torbjørn Arnesen

og svært levende fortalt av Stein-Brian

klubben ønsket velkommen og presen-

Hans Trygve Ersland (pensjonist)

Gåre, med vektige innspill fra Benn

terte kveldens program. Det var tale fra

Jorun Kristin Helgesen

Andreassen.

leder i SAFE, Terje Nustad, det var tale fra leder i SAFE sokkel, Tor Stian Holte, og det var taler med historisk tilbakeblikk fra et par av klubbens veteraner, Benn Andreassen og Stein-Brian Gåre. Et av høydepunktene var utdeling av gaver til jubilerende veteraner og medlemmer med lang fartstid. Ti av de totalt

28

19 som skulle feires var på scenen og tok i mot gaven, en nydelig vase. Jubilantene

De som fikk vaser på festen var: Benn Andreassen

Stein-Brian Gåre (pensjonist og gjest) Sveinung Birkeland

Stein Brian Gåre


Stein Brian Gåre og Benn Andreassen

Kårstø Tekst og foto: Mette Møllerop

- Det var takket være Stein Brian Gåre at vi fikk forening og avtale på Kårstø. Benn Andreassen slår fast et udiskutabelt faktum til tross for hoderisting fra Stein Brian. - Han vervet nye medlemmer uavlatelig, og det tok ikke lang tid før vi var en forening med tyngde og posisjon. - Vi var ikke til å spøke med! Vi var så

telle oss hva vi skulle gjøre. Så jeg ble!

Anlegget ble bygget for 21 år, og de årene er passert for lengst. Nå foregår

opptatt av å få dette i havn, at vi fikk dårlig samvittighet enkelte ganger. Vi

Årsmøte til fjells

det et oppgraderingsprosjekt som skal

kjørte hardt, vi ønsket å kapre

- Vi hadde årsmøte på fjellet. På Haukeli-

være ferdig 2013. De ansatte og med-

medlemmer.

seter. Med hjemmelaget rødvin…

lemmene har fulgt anlegget tett i alle

Et snev av ettertanke kommer på bordet.

Det var på midten mellom Bamble og

disse årene.

- Vi hadde jo litt selvransakelse innimel-

Kårstø. Det ble et trivelig årsmøte, men

- Vi har hatt et eierforhold til selskapet.

lom, det hendte vi ba om unnskyldning,

nyttig og.

Vi så på Statoil som vår baby.

sier de to og ler.

- Når sant skal sies var vi ikke alltid like

Statoil var en god verver for foreningen.

seriøse. Vi klarte en gang å få ”Groda-

Sosialt og godt miljø

- Selskapet sa at goder og fordeler for

gen” to ganger, og da vi skulle stille

Statoil og Kårstø har hatt en sosial

landansatte ikke gjaldt skiftansatte. Da

klokka en time tilbake, fikk vi en time

profil, forteller de. Det var grillfester,

ble folk forbanna og meldte seg inn hos

overtid.

juletrefester og forskjellige tilstelninger

oss, forteller Benn.

Og da klokka skulle stilles fram da?

for hele familien. De tok vare på hveran-

- Vet du hva, vi fikk ikke engang hente

- Tja, pytt, pytt… Vi fikk til mange rare

dre og sørget for at folk ikke falt ut av

rundstykker i kantinen og bære det ned

regnestykker. En gang skulle det lages

fellesskapet på jobben selv om de var

på anlegget. Det var forbudt. Det var til

avtale om revisjonsstans. Vi fikk inn en

sjuke eller skadde.

og med en kamp for å få radio i spise-

fra ledelsen som trodde han skulle i an-

- Vi hadde for eksempel en som hadde

rommet.

net møte, han var helt uforberedt og ble

brukket foten, og kona var nok lei av å ha

Stein Brian ler nå, men det var ikke mye

regelrett overkjørt. Vi fikk en historisk

ham hjemme. Hun ringte for å høre om

latter den gangen.

god avtale, forteller Stein Brian.

vi kunne bruke ham til noe. Det kunne vi.

- Etter mye om og menn fikk vi radio på

Vi skiftansatte har stått på kravene og vi

Han ble hentet, båret inn og plassert i

betingelse av at vi ikke ”misbrukte” den!

har fått gode skiftplaner, fortsetter Benn.

kontrollrommet. Det gikk bra det.

Hva nå det skulle bety?

Vi har vært privilegerte som har vært med

Statoil har alltid vært flink til å tenke

Mange sluttet, og jeg tenkte og på å

fra starten. Å få følge denne historien

familie, sier Stein Brian.

slutte. Kona ønsket at jeg skulle slutte.

har vært flott. Selv om vi har hatt store

De roser også selskapet for å ha klart å

Men staheten, vet du, ingen skulle for-

slag, har vi hatt det knallbra her.

skille sak og person.

29


- Vi krangler en dag og koser oss sam-

skiftleder, fagforeningsleder, produk-

”action” da. Ikke bare action for å ha

men neste dag. Det er en god tone her.

sjonsleder og driftsleder.

litt liv.

- Det er så god tone her at noen finner den

- Nå er jeg drift- og vedlikeholdskoordi-

sammen for godt og gifter seg. Benn ler.

nator og jeg har hoppet av skift for godt.

Tøffe slag

- Derfor er det mange som er i familie

Det er familien glad for, regner jeg med?

De gir et eksempel på hva slags tøffhet

her, legger Stein Brian til. Vi har Norges

- Det har for så vidt gått greit med fami-

de savner.

største familiebedrift.

lien, men skiftene tar knekken på deg.

- Vi hadde en revisjonsstans og hadde

- Men vi har mange skilsmisser og øde-

Mangel på nattesøvn og stadige omstil-

fått signert en avtale, forteller Stein

lagte ekteskap også. Kanskje er det på

linger er hardt for kroppen. Jeg er glad

Brian. Jeg dro hjem etter nattskiftet og

grunn av de mange sjøfolkene som

jeg har vanlig dagarbeid, sier den snart

hadde akkurat kommet i seng da tele-

begynte her og som ikke taklet fast

52 år gamle fagforeningsveteranen.

fonen ringte. Det var ledelsen. Avtalen ble trukket tilbake. Jeg hoppet ut av

arbeid på land. De var vant med å jobbe på sjøen i lange perioder, og så ha

Flinke ungdommer, men er de tøffe nok?

senga og sa at i så fall går alle fra jobben

mange uker fri hjemme. De kunne gå

- Vi må skryte av ungdommene her. De er

umiddelbart. Avtalen gikk raskt i boks.

fra lugaren til jobben og nå måtte de

flinke! Folk som ikke kjenner meg ringer

- Slike ting skjer ikke lenger. Det er et

bruke bilen hver dag, kanskje helt fra

og spør hvordan det går. De er flinke til å

annet klima nå, sier Benn.

Skudenes og Karmøy. Det har nok vært

holde kontakt, sier Stein Brian.

- Men med finanskrise og skjerping i

både uvant og slitsomt.

Holder dere to kontakten ved like?

arbeidsmiljøet kan det bli nødvendig å

- Ikke så ofte som vi burde kanskje, men

få tigeren fram igjen.

Ble 58+ pensjonist

når vi treffes, er det som det var i går.

Tror dere tigeren finnes der inne?

Stein Brian Gåre, nå 59 år, ble en såkalt

Er dere like engasjert i foreningsarbeid

De ser først litt tvilende ut, men er raskt

58+ pensjonist. Han er prosesstekniker

i dag?

på banen igjen.

og har jobbet i Statoil siden 1.april 1984.

- Nei, vi har gjort vårt. Nå ”flyter” vi på de

- Vi må bygge oss opp igjen. Skjerpe

- Jeg var først på Gullfaks, senere ble det

godene vi har oppnådd, sier Benn.

holdningene og bakke opp de tillits-

Statfjord i to-tre år, og deretter Vesle-

- Generelt syns jeg det er litt liten

valgte. Vi må få medlemmene med oss,

frikk fram til pensjonisttilværelsen. Jeg

aktivitet i foreningen. De er ikke så tøffe

så skal du nok få se at tigeren er der, ja.

fikk pensjonen med fire dagers margin.

lenger.

Har fagbevegelsen mistet noe av soli-

Jeg har bursdag 27.desember!

Stein Brian er bekymret for det.

dariteten?

Er du fornøyd med livet som pensjonist?

- Bedriften kommer med motkrav nå, slik

- Ja, det tror jeg. Mange er solidariske og

- Ja, jeg har nok å gjøre. Det var på tide

var det mindre av før. Bedriften var ikke

har gode holdninger, men slett ikke alle.

ungdommen overtok!

så profesjonell i vår tid, men det var jo

De må kjenne det på kroppen først, før

30

for så vidt ikke vi heller…

de våkner. De må kjenne angsten for liv

Varierte arbeidsoppgaver

De ”gamle” veteranene på jubileums-

og framtid, sier Stein Brian.

Også Benn Andreassen begynte 1.april

festen mente det trengtes mer action i

- Men kommer det en slik situasjon,

1984 og har jobbet på Kårstø fram til nå.

foreningen?

skjer det noe med folk. Da kommer

Han har vært operatør, arbeidsleder,

- Det må jo være en mening med

andre holdninger fram. Det tror vi på!


Vår forening på Kårstø…vårt forbund Tekst: Stein Brian Gåre. Foto: Mette Møllerop

Barnet vårt ble voksent, giftet seg, og ble 25 år!

• Vi var en del entusiaster som ble

og til en ordnet arbeidsplass på land.

bestemt at vi, ”1.april-puljen” skulle

ansatt i Statoils driftsavdeling, Nord

Jeg hadde tidligere jobbet for Petran-

utplasseres hos andre norske bedrifter

Rogaland, 1. april 1984. Resten av ”gjen-

gol, lastet supertankere i Angola. Dette

for å lære ”å gå skift”. Det var snakk

gen” kom i august samme år.

mens det hele tiden var borgerkrig i

om andre raffinerier og petrokjemiske

landet og Castro sendte sine ”fredssty-

bedrifter. Før vi ble utplassert ble vi av

• Kårstø var en stor byggeplass. I

rker” til Afrika, slik at vi som var i Angola

personalsjefen gitt en signert avtale

begynnelsen var det lite vi kunne gjøre

hadde tre væpnede grupperinger å

som fortalte at alt arbeid i vår utplas-

der. Vi gikk derfor på forskjellige kurs i

passe oss for. Hadde også jobbet for

seringstid som måtte bli utført mellom

innleide lokaler i Kopervik, på Karmøy.

Pemex, forsynt Yokatanhalvøya i Mexico

kl.16:00 og 08:00 samt alt arbeid mellom

Vi hadde arbeidstid (skoletid) fra 08:00

med bensin, diesel og fyringsolje. Nå

normal arbeidstid slutt fredag og

til 16:00.

begynte en ny tid på landjorda i Norge.

normal arbeidstid begynnelse mandag

En mann var en mann og et ord var et

skulle godtgjøres som overtid. Denne

• På et av disse kursene fikk vi høre om

ord. Jeg oppfordret alle mine kolleger

avtalen var det personalsjefen som gav

et forbund i Statoil hvor vi ble anmodet

til å melde seg inn i LO-forbundet hvor

oss. Vi fikk den skriftlig og personal-

til å melde oss inn. Det var NOPEF, et

også vår direktør skulle være medlem.

sjefen gjenomgikk den for oss, ord for

LO-forbund som tok hånd om alle og

Dette så ut til å skulle gå bra. En av mine

ord. Deretter reiste vi ut i landet for å

ivaretok alles interesser. Her skulle det

kolleger lot seg velge inn i styre og stell

lære oss ”å gå skift”.

være plass til alle, både kong Salomo og

i NOPEF. Han ble etter hvert vår lokale

Jørgen hattemaker.

klubbleder.

• Etter litt tid var måneden over og timeskjemaet skulle sendes inn til

• Dette måtte være noe for oss, mente

• Det var i begynnelsen lite eller intet

regnskapsavdelingen. Her var det mye

jeg som nettopp var kommet fra sjøen

for oss å gjøre inne på Kårstø. Det ble

overtid da det som kjent er lite skiftar-

31


Vi trengte en klubb. Noen som vi kunne stole på. Noen som kunne tale vår sak.

beid som går for seg mellom kl.08:00 og

Denne fortolkning var i tillegg signert av

• Vi sjekket rundt… land og strand.

vår tillitsvalgt i NOPEF.

Noen hadde forslag om OLJEARBEIDERNES FELLESSAMMENSLUTNING.

• Men, … hva var dette? Hvor var vi? i

Det ble mange diskusjoner og da vårt

Norge, i Afrika eller i Latin America? Hvor

største ønske var å være selvstendig,

ble de av? ... De vi skulle kunne stole på?

kunne vi ikke gå for OFS.

Hva så med: ”En mann er en mann og et ord er et ord”? Vår hovedtillitsvalgt var

• Noemfo, et tidligere landsomfattende

blitt lurt trill rundt. Han skulle belønnes

”storforbund” eksisterte stadig og

i ”Himmelen” eller noe sånt på et eller

hadde åtte medlemmer, alle på Statoil

annet tidspunkt senere. Stakkars mann.

Bamble (tidligere Saga Petrokjemi i Bam-

Hvem skulle han spise lunch med?

ble). Vi kontaktet gutta på Bamble. Per Hasler var deres klubbleder. Alle åtte var

kl.16:00. Det tok ikke lang tid før det kom tilbakemelding på våre overtidskrav.

• Alle mann, skift og turnusgående ut av

skift og/eller turnusgående personer.

Vi måtte glemme kravene om overtid.

NOPEF. Vi ville ikke finne oss i uærlighet,

De ville alle være med oss fra Kårstø og

Avtalen var ikke ment å være slik vi

enten dette var satt i sene av våre

bygge opp et nytt skift-forbund.

hadde forstått den.

Statoil-ledere eller nær medarbeider og tillitsvalgt. De hadde lovd ham ”Gull

• Vi fra Kårstø meldte oss inn i Noemfo,

• Vi lot det bli stille om avtalen. Fikk ta

og grønne skoger” om han bare ville

berammet nytt årsmøte og endret

det opp i ettertid. Personalsjefen var

signere en avtale med tilbakevirkende

navn og vedtekter, samt valgte oss en

en fornuftig og lett forståelig mann, så

kraft. Han fikk det ikke godt i ettertid.

forbundsformann.

dette skulle nok gå bra.

Mannen beklaget og fortalte han var blitt presset av de dagtidsansatte i

• Forbundet ble hetende (barnet skal

• Pulje 2, august-gjengen reiste ut på

NOPEF, vedlikeholds- og kantineper-

hete…) NORSK PETROLTEKNISK FOR-

”skift-lærings-turne”. Vi som hadde

sonell.

BUND, NPTF. Vi fikk nytt styre med formann PER HASLER. På Bamble fikk

vært ute i første pulje var tilbake på Kårstø. Her var det brakketilværelse

• Vi trengte en klubb. Noen som vi

vi foreningen BAMBLE PETROLTEKNISK

og enkle oppgaver i forbindelse med

kunne stole på. Noen som kunne tale

FORENING, BPTF med eget styre og stell

byggeaktivitetene. Plutselig fikk våre

vår sak. Noe lignende som de hadde

og på Kårstø fikk vi KÅRSTØ PETROLTE-

ledere det travelt med å fortelle oss

på Mongstad. Vi trengte noe for skift

KNISK FORENING, KPTF, hvor Stein-Brian

at vår forståelse av når vi kunne kreve

og turnusgående uten innblanding av

Gåre og Benn Andreassen var deler av

overtidsgodtgjørelse ikke var slik det

dagtidspersonell.

styret. Lokale kunstnere blant våre med-

32

lemmer lagde logoer slik at vi fikk våre

tidligere var blitt forklart oss. Nå hadde ledelsen gått gjennom avtalen på nytt

• En lokal klubb gikk ikke da Statoil

egne merker til å ha på utstyr, hjelm,

og i tillegg fått laget en fortolkning som

meldte seg inn i Norsk Arbeidsgiver-

brevpapir og lignende. Nå hadde vi en

sa vi ikke kunne kreve overtidsbetaling.

forening.

identitet. Vi var ikke bare prosessoper-


atører eller teknikere. Vi var medlemmer av NPTF, det eneste forbundet i Norge forbeholdt skift- og turnusgående personell innen olje, gass og petrokjemisk industri. Dette var stort. Nå måtte vi få til avtaler med Statoil. Vi var en gjeng stolte arbeidere som skulle være med

Paulsen. Vi kontaktet ham og han var

Vi fikk ty til konsulenthjelp. Vi måtte lage oss et våpen.

villig til å hjelpe oss, være konsulent for oss, men selvfølgelig for en bra godtgjørelse. Denne godtgjørelse måtte vi dekke med vår kontingent. Nå ble det mye møtevirksomhet på Kårstø. • Vi ønsket en avtale med Statoil,

å ”bygge Statoil inn i himmelen”. Der fantes ikke grenser for hva vi skulle

skulle berøre hadde fått invitasjon til

gjerne en blåkopi av hva NOPEF hadde.

kunne klare. Statoil…, det var oss, det…

å være med på utformingen. Ved første

Vi skulle ha vår egen avtale med vårt

kun en liten hake vi ikke måtte glemme

møte angående skiftplan trappet vi

navn på side 1: NORSK PETROLTEKNISK

oppe i det hele. Det var ikke lenger

opp og forlangte å få ha vår mann med

FORBUND, NPTF. Vi kunne ønske i den

NOPEF eller kantinepersonell som på

i komiteen. Dette ble akseptert. VÅR

ene hånda og ”poppe” i den andre for så

vegne av oss skulle signere avtaler med

ANDRE SEIER.

å se hvor vi fikk mest, men uten Statoils samtykke ble det ingen avtale. Vi kunne

vår arbeidsgiver. Nå skulle vi ta hånd om dette selv.

• Vi ba om å få en arbeidsavtale med

ikke streike, vi hadde intet våpen.

Statoil på lik linje med NOPEF, men • Vi fikk vår overtidsgodtgjørelse fra ut-

Statoil ville ikke snakke om slikt. Dette

• Vi fikk ty til konsulenthjelp. Vi måtte

stasjoneringstiden, (VÅR FØRSTE SEIER.)

ble vanskelig for oss. Vi trengte hjelp.

lage oss et våpen. Dette resulterte i følgende: Samtlige av våre medlemmer

men ellers ingen avtale av betydning. Vår arbeidsgiver satte ned ei gruppe

• Noemfo hadde tidligere hatt en

signerte et eget skriv hvor vedkom-

som skulle lage arbeidsplan for skift-

forhandlingsleder ved navn Odd

mende egenhendig gav sin foreningsled-

gående uten at noen av oss som dette

er fullmakt til å si opp vedkommendes

33


arbeidskontrakt med hans/hennes

”problemet” var det enkleste i verden

arbeidsgiver, Statoil.

å bli kvitt. Det var bare å la NPTF få sin avtale.

• Ved bruk av fullmaktene ville Statoils

• OK, nå var vi på banen. Det skulle

gasseksport til Emden stoppe opp og

”spilles” og vi måtte lære oss ”spille-

gassanlegget på Kårstø ”parkeres” til

reglene”. Nå måtte vi ta hensyn til dom-

nytt personell var lært opp. Her ville det

mer og linjemenn. Vi hadde mye å lære

ikke hjelpe med riksmeglingsmann eller

og vil for alltid være inne i en læreprosess.

tvungen lønnsnemnd da dette ikke var en ”konflikt” men en lovlig arbeidsopp-

• Vi hadde tidligere trumfet oss tilgang

sigelse blant de eneste som kjente

til Skift-Plan-Komiteen. Arbeidsplanen

gassanlegget på Kårstø og som hadde

skulle lages som en 5-skift-plan. Vi var

kunnskaper om hvordan fabrikken

seks skift som skulle rullere i planen.

skulle kjøres.

Fem skift til stadighet i vigør og det sjette skiftet på avspasering og avtjen-

Vi ville være medlemmer blant likestilte. SAFE har et godt apparat som vil være oss til hjelp så lenge vi selv er med og bakker det opp.

• Pål Kraby var NHO-president. Vi, NPTF,

ing av disponibeldager. For å ”brekke”

ble invitert en tur til NHO’s kontorer i

på arbeidsplanen måtte vi enten ha

harmonisert og tilpasset PRIFO. Vi skulle

Oslo. Der ble vi møtt av Pål Kraby. Vi ble

sprengskift i helga (8 timer på, 8 timer

stadig selv bestemme hvorvidt vi skulle

servert de nydeligste rekesmørbrød og

fri og så 8 timer på) eller vi kunne gå 12

ut i streik eller ei. Dette ble løsningen.

fikk spise oss gode og mette innen vi

timers skift i helga. Det siste var noe vi

Som et Prifo - forbund med eget navn,

fikk legge fram hva vi hadde på hjerte.

ønsket. Bedriften var selvfølgelig i mot

NPTF, i YS - paraplyen, hadde vi nå

Vårt ønske om en egen avtale med vår

vårt forslag og det samme var arbeidstil-

innstillingsrett og informerte bedrif-

arbeidsgiver ble lagt fram. Det ble presi-

syn og arbeidsdepartement.

ten om at vi aktet å gå 12 timers skift i

sert at vi denne gang kunne nøyes med

helgene, og slik ble det. Inne i PRIFO har

en ”blåkopi” av hva Statoil og NOPEF

• Vårt landsomfattende forbund var

vi hatt mange gode hjelpere og takk til

allerede hadde laget og dermed ikke

begynt å vokse med foreninger utenfor

alle dere som har stått på for oss. Det

hadde til hensikt å ”pløye nytt land”.

Bamble og Kårstø, men vi var stadig

er imidlertid en mann vi er tvunget til

Med andre ord hadde Statoil intet å

ikke store nok. Hadde vi utgjort 10.000

å nevne med navn; forhandlingsleder

være redd for. Kårstøs direktør, Egil Sæl,

medlemmer eller mer kunne vi brukt

John Giæver. Hans gode humør og lyse

var ikke begeistret for vårt forslag og

innstillingsretten, … så, hva nå? Medlem-

sinn hjalp oss gjennom mange tunge

spurte Kraby hva som skulle til for å bli

stallet måtte økes.

mørke stunder.

NPTF som et problem, men det gjorde

• Vi søkte oss inn i YS - paraplyen. Vi

• I Statoil var det også andre YS-forbund

ikke Pål Kraby. Sistnevnte hadde et

gikk inn i PRIFO som et eget forbund

involvert. Vi inngikk samarbeid med

stort smil til Egil Sæl i det han svarte at

med våre egne vedtekter som var blitt

disse og fikk ”YS i Statoil”. Dette var

34

kvitt problemet. Han tenkte kanskje på


med til å gjøre hverdagen lettere for

energisektoren, SAFE. ”Smak” på navnet,

et godt apparat som vil være oss til hjelp

våre tillitsvalgte.

kjenn styrken.

så lenge vi selv er med og bakker det opp.

• Så kom uroa i OFS. Ryktene om

• Det ble en del sammenslåinger og

• God sommer til dere alle som har vært

NOPEF’s fisketurer var både vonde og

sammenblandinger som var verken fuggel

med og hjulpet til med utviklingen i en

tunge, men så fikk vi kjennskap til at

eller fisk, men så en dag fikk jeg en telefon

positiv retning! Ja, la oss ønske hveran-

det var ryddet kontorplass til en eller to

med spørsmål til hvilke tanker jeg gjorde

dre god sommer samtidig som vi tar

mann inne hos YS. Vi gikk en spennende

meg dersom vi (opprinnelig NPTF) ble en

vare på hverandre i en varm samek-

tid i møte. OK, så fikk NOPEF Ekofisk-

del av SAFE. Jeg mente dette ville være

sistens i et felles forbund. La oss lage

komiteen på kroken, men den FRIE og

positivt både for oss og Statoil. Nå hadde

plass til de som står utenfor og vil inn.

FRANKE delen av OFS ble en del av YS.

vi avtale både til lands og til vanns. Vi ville

Alene er vi intet. Sammen er vi sterke.

Sammenslutningen av fagorganiserte i

være medlemmer blant likestilte. SAFE har

Sammen utgjør vi SAFE.

Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra! • • • • • •

Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000 Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

31

For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice til. 815 00 073


Årsmøte i SAFE Ormen Lange Av: Roy Erling Furre 2. nestleder i SAFE

9 april var SAFE Leder Terje Nustad og 2. nestleder Roy Erling Furre på besøk hos SAFE Klubben i Shell Ormen Lange. Vi deltok på årsmøtet som denne gangen ble holdt inne i Molde by.

Terje Nustad holdt innlegg om tarif-

internasjonalt har gått gjennom en

Selv om Ormen Lange er ett flunkende

foppgjøret 2010 og satte fokus på både

stor nedbemanningsprosess som også

nytt og høyteknologisk anlegg, så betyr

ytre og indre forhold som er drivkrefter

berørte Nyhavna.

ikke det at det er uten utfordringer. Årsmøtet satt fokus på bemanningssitu-

i tariffoppgjøret. Shell Ormen Lange er omfattet av oljeoverenskomsten for

Jan Rasmussen som er Plant Manager på

asjonen og en del forhold som fortsatt

landanlegg. Selve avtalen er et tomt

Ormen Lange orienterte også om siste

er uløst.

skall der lønn og de fleste andre forhold

nytt fra ledelsen sin side. Undertegnede sitter igjen med et in-

blir avtalt lokalt. Terje orienterte også om forhold rundt den indre uroen som

Etter valget på årsmøtet ser det nye

ntrykk av at våre medlemmer på Ormen

har vært i SAFE i siste tid.

styret slik ut:

Lange har en arbeidsplass blant de

Leder:

Lars Arne Raanes

høye Sunnmørsfjellene som de er veldig

Roy Erling Furre holdt innlegg om status

Nestleder:

Egil Vetvik

stolt av. Etter å ha vært tre ganger på

innen HMS arbeidet i næringen. Ptil

Sekretær:

Audun Herskedal

anlegget, så deler jeg det synet. Or-

og myndighetene har nå vedtatt nytt

Kasserer:

Stein Ola Olsen

men Lange er en flott og spennende

regelverk for landanleggene, som vil

Styremedlem: Torstein Eriksson

tre i kraft 1. januar 2011. Overgangen til

1 vara:

Oddvar Arnt Seljehaug

et funksjonelt regelverk, vil bli stor for

2 vara:

Silje Hjelen

både Ormen Lange og de andre landan-

3 vara:

Ørjan mellemset

leggene. Roy Erling la vekt på behovet for opplæring i det nye regelverket.

36

Klubben vår på Ormen Lange er inne i en god periode med høy aktivitet. SAFE

Klubbleder Lars Arne Raanes gjen-

Ormen Lange er nå enerådende som

nomgikk siste års aktiviteter på Ormen

fagforening på anlegget. Høy aktivitet

Lange som er preget av høy aktivitet

og lav gjennomsnittsalder gjør dette til

både innad i klubben og på anlegget.

en av våre mest spennende klubber. De

Lars Arne satt søkelys på både beman-

var også godt representert på SAFE ung

ning- og det lokale tariffoppgjøret. Shell

seminaret på Geilo i februar.

arbeidsplass.


Årsmøter i SAFE våren 2010

Årsmøte i ESSO Slagen

ble de reviderte vedtektene godkjent. Et

verdig “takk for innsatsen”-gave. Dette

SAFE i Esso avdeling Slagentangen

punkt som ble lagt til i vedtektene var

var det full enighet om.

avholdt sitt årsmøte onsdag 7. april i

at styret nå også skal bestå av en person

Jeg vil også benytte denne anledningen

kantinen på Slagentangen.Møtet ble

som representerer SAFE-UNG.

til og takke Bent Arve for alle timene han har lagt ned og den gode jobben

konstituert og gjennomgangen av årsberetningen tok til. Det ble en rask

Budsjettet for inneværende år ble

han har gjort som leder for klubben vår

gjennomgang av møter som hadde

gjennomgått. Som tilleggsforslag ble

her på Slagen. Dette i tillegg til jobben

funnet sted i løpet av 2009. Vi konsta-

det besluttet et eget punkt til profiler-

han har gjort i forbindelsen med over-

terer at vi har økt medlemstallet med

ingsartikler. Det er tross alt på tide at

gangen til SAFE, og sine verv i forbund-

11 medlemmer, som er en økning på

våre stolte medlemmer får vise frem

styret, områdeutvalg og HMS komitè.

nærmere 10 prosent. Dette må vi si oss

klubbnavnet sitt.

Vår takk går også til hans kone som har holdt fortet i alle de dagene Bent Arve

meget fornøyd med. Om det er fordi vi nå er flinkere til og tilby nyansatte

Mot slutten av møtet var det tid for

har vært bortreist eller sittet her og job-

muligheten, eller om det er diverse

årets valg. På Slagen er det som oftest

bet for oss.

vervepremier som er

slik at skiftene velger sine tillitsvalgt-

Siden Bent Arve fortsatt vil ha sin plass

årsaken er uviss.

kandidater internt, men at de blir

i forbundstyret og i styret her i klubben,

offisielt valgt på årsmøte. Så også i år.

så har vi nok ikke hørt siste ord fra den

Dessverre ser vi at vi ikke har klart og

Dermed ble mesteparten av valget en

kanten…

få til noen kursaktivitet i året som gikk,

rask affære. Vi skulle jo i år for første

men dette står heldigvis som et eget

gang velge SAFE UNG representant, og

Styret i SAFE i Esso Avdeling Slagen

forbedringspunkt på handlingsplanen

valgkomiteen stilte Jørgen Kjønnerød

består nå av følgende:

for neste år.Når det gjelder handlings-

som kandidat. Han ble klappet igjennom

Leder

Stian Nilsen

planen så ble det nevnt fra salen at noen

som SAFE i Esso avd Slagen sin første

Nestleder

Steinar Høijord

av de langsiktige målene var falt bort i

UNG-representant.

Sekretær/kasserer Ove H. Knotten Styremedlemmer Tone Helgesen

årenes løp. Det ble derfor besluttet at styret tar en gjennomgang av

Valget i år innebar også en annen

tidligere beretninger for å gå gjennom

spesiell hendelse. For første gang siden

hva som har forsvunnet og hvorfor.

klubben ble stiftet var det to kandidater

til ledervervet. Valgkomiteen kom her

Etter at regnskapet var godkjent ble

opp med Stian Nilsen i tillegg til

det tatt en skikkelig runde gjennom

sittende leder Bent Arve Iversen-Ottne.

klubbens vedtekter. Disse hadde ikke

Dette valget ble holdt skriftlig.

SAFE Ung

Jørgen Kjønnerød

blitt revidert på litt for lenge, men etter

Resultatene viste at klubben nå ville få

Referent

Stian Nilsen

en luftig diskusjon rundt enkeltpunkter

en ny leder, og styret ba derfor årsmøtet om midler til å gi avtroppende leder en

Alexander Brynhildsen

37 Bent Ødegård

Magnus Molander

Bent Arve Iversen-Ottne Stig Kirkevold

Olav Tandberg


Årsmøte i SAFE i Aker Drilling

pen. Vi vil heller sørge for at lærlingene

Nytt styre ble valgt:

På årsmøtet i Aker Drilling i uke 15 fikk

også skal få opplæring i fagforenings-

Bjørn Sætervik, leder (gjenvalgt)

klubben blant annet ny nestleder. Jan

virksomhet i tillegg til sitt fag. Dette vil

Jan Inge Nesheim, nestleder (ikke på valg)

Frode Fredriksen ble valgt da Magne

vi gjøre ved å invitere med oss lærling-

Tor Olaf Andersen, økonomiansvarlig (gjenvalgt)

Sulebust trakk seg. Fredriksen inngår i

ene på styremøter. Årsmøtet konklud-

Morten Øye (gjenvalgt)

klubbens styre og arbeidsutvalg.

erte også med at når man er 35 år, er

Lena Minde (gjenvalgt)

Nils Egil Vistnes er valgt som ny

man ikke så “ung” lenger at det trenges

Svein Eskeland (ikke på valg)

hovedtillitsvalgt på Aker Barents. Han

en egen gruppe for disse. Et nytt punkt

Trygve Holgersen (ikke på valg)

inngår også i klubbens styre.

på handlingsplanen er at vi skal styrke

Arild Widvey (ikke på valg)

Det nye styret ser da slik ut med

samarbeidet med de andre utenlandske

arbeidsutvalget uthevet:

operatørselskapene. Vår medlems-

Vara:

Leder

utvikling har vært veldig positiv det

1. Hans Erik Lie

Nestleder Jan Frode Fredriksen

siste året. Nesten alle de nyansatte har

2. Jan Vaka

Sekretær

Rita Bakkejord

meldt seg inn, og vi passerte i løpet av

3. Harald M. Lie

HTV

Barents Nils Egil Vistnes

årsmøtet 150 medlemmer! Vi er også i

4. Kåre Gundersen

HTV

Spits Remi Møvik

den heldige situasjonen at vi har kun en

Valgkomite: Henning Torgersen, Harald

forening i Esso, og med nær 100 prosent

Espeseth og Magne Bårdsen

oppslutning.

Revisorer: Øyvind Jonassen og

Sigve Medhaug

Roger Bjune

Årsmøte i SAFE i ESSO

Terje Nustad hadde innlegg om medlems-

SAFE i Esso, offshore, hadde sitt årsmøte

utvikling i SAFE, samt kommende

i Praha 26.-28. mars.

lønnsoppgjør. Han redegjorde også for

13 delegater møtte opp, samt at Terje

striden innad i forbundet, og fikk mange

Nustad var invitert. Etter at leder hadde

spørsmål fra delegatene. Vi vedtok

Årsmøte i Odfjellklubben

presentert en innholdsrik årsrapport,

enstemmig en resolusjon:

Fra SAFE i Odfjell har vi fått rapport om

Bjørn Sætervik, referent

godt gjennomført årsmøte. Klubben

fikk våre HVO’er og K-HVO presentere sine rapporter fra de respektive instal-

SAFE i Esso, sokkel, støtter ikke kravet

oppsummerer et meget godt år med

lasjonene. Det siste året har ikke vært

om ekstraordinær kongress i SAFE. AU

solid innsats fra klubb og klubbstyre.

så utfordrende som tidligere år, men

ønsker at det nåværende styret i SAFE

Årsmøtet ble holdt på Birkebeineren Ho-

saksantallet og innhold viser at vi har

sentralt blir sittende til neste valg ved

tell på Lillehammer. Vi avholdt et meget

nok å gjøre. Vår handlingsplan ble

en ordinær kongress i 2011. Dette på

positivt og bra årsmøte med mange

revidert noe, og også utvidet. Vi hadde

bakgrunn av diskusjoner ført i om-

gode diskusjoner, og konstruktive

en diskusjon rundt SAFE Ung, men fant

rådene og i forbundsstyret.

forslag ble lagt frem i sakene som var til

38

det ikke naturlig for vår forening å velge

behandling. Årsmøtet viste stor enighet

spesielle representanter i denne grup-

og positiv optimisme i forhold til valg,


vedtak og saker som var oppe. Det ble

Klubbkontingent

Budsjett

gjentatt flere ganger av delegatene at

Det ble lagt frem et forslag om økning av

Det ble konstruktive diskusjoner rundt

dette årsmøte er det beste gjennom-

klubbkontingenten (den del av kontin-

budsjettet for 2010. Justeringer ble gjort

førte årsmøte i klubben.

genten som går til klubbkassen), med et

og det endelige budsjettet ble enstem-

påfølgende forslag fra årsmøte om en

mig vedtatt.

Sterk medlemsvekst

økning på kr 25,- pr mnd.

SAFE i Odfjell har lagt bak seg ett meget

Kr 25,- ble enstemmig vedtatt.

Vervepremier

godt år med sterk medlemsvekst. Siste

Ny kontingent til klubbkassen er nå

Det ble besluttet av årsmøte at klubben

år ga klubben 145 nye medlemmer.

kr 60,- pr mnd. fra og med april 2010.

øker premiebordet/ valgene av premier

Dette er den beste årlige medlems-

for ververe. Mange gode forslag ble lagt

veksten i klubbens historie. Det er

Klubbens tidligere kontingent på kr 35,-

frem, og nytt premiebord blir presentert

DSA og DSB som har hatt den største

pr. mnd. har vært uforandret i mange år,

på hjemmesiden.

medlemsveksten målt pr. installasjon.

og har vært den laveste i bransjen.

Det er hyggelig å kunne melde at SAFE i

I følge med virksomhetsoverdragelsen på

I tillegg til det faste årsmøteprogram-

Odfjell nå er den største fagforeningen

Ekofisk og tap av ca 130-140 medlemmer,

met, hadde vi en gjennomgang av

representert på Odfjell sine egne flytere.

var det viktig at det ble en økning av klubb-

hovedoppgjøret 2010 av org.sekretær

kontingenten, til de løpende utgiftene

Øyvind Olsen, og en gjennomgang av

I samme periode har klubben øket antall

til klubbkontoret som blant annet kontor-

forsikringsordningene til Gjensidige av

tillitsvalgte fra 13 til 40 stk. derav seks

leie og oppfølgning av tillitsvalgte, Safe

Ann Christin Mobakk.

varavalgte. Her er det Eld-B som topper,

Ung og medlemmene i klubben.

med Eld-A, DSB og DSA hakket bak.

Årsmøte var og innom virksomhetsoverØkonomisk kurs støtte

dragelsen på Ekofisk og de pågående

Under kveldens middag ble klubbleder

Innkommende forslag; om at klubben

permitteringer og oppsigelser i selska-

overrakt en gave fra klubbstyret for

betaler kr 300,- pr kurs dag for delta-

pet.

godt utført arbeid siste år.

gelse på kurs i regi av SAFE sentralt.

Klubbleder rettet en takk til klubbsty-

Dette kommer i tillegg til betalingen

Valg

ret, tillitsvalgte og alle medlemmene i

SAFE sentralt gir pr kurs dag. Forslaget

Følgende sto på valg:

klubben for det arbeidet som er utført

ble enstemmig vedtatt.

1. Tore Lundgren

siden forrige årsmøte.

OBS! Her må kursdeltager selv huske

2. Gudrun Helen Lunde

39

å melde inn til klubbkontoret om delt-

3. Silje Kristensen

Økonomi

agelse på SAFE kurs for å motta støtte

4. Kjell Gjeitnes

Revisjonsrapporten konkluderer med at

fra klubbkassen.

5. Glenn Isachsen

klubben har et ryddig regnskap.

6. Tor Stein Haavik (vara)


Tim Fredrik Sæle

Valgkomiteen la frem sin innstilling om

bakgrunn i virksomhetsoverdragelsen

et medlem med stemmerett og en

gjenvalg av nevnte med unntak av Tor

til Seawell, og påfølgende overføring av

lærling som observatør. I tillegg ble det

Stein Haavik som ikke ønsket å stille til

sittende styremedlemmer til ny arbeids-

utvidet fra to til tre vararepresentater.

gjenvalg.

giver den 01.juni 2010. Nytt styre ble valgt og har denne

Alle fem ble enstemmig gjenvalgt. Valgkomiteens innstilling til tre nye

sammensetning:

Klubbstyresammensetning etter valget

vara i henhold til innkommende forslag:

Leder: Tim Fredrik Sæle

årsmøte 2010:

Hallstein Valestrand

Nestleder: Ole Kristian Håkonsund

Leder Geir Frode Nysæter (Land)

Mathias Bang

Sekretær: Guro Johanne Lønning

1.st nestleder

Øystein Røsberg

Styremedlem: Frederik Magnessen

Hans L. Merkesdal

Styremedlem: Rune Larsen

(Land)

2. nestleder

Benkeforslag på ytterligere to vara:

Styremedlem: Eirik Torsvik Monssen

Paul H. Paulsen

Styremedlem/Safe ung: Henrik Apeland

Tore Urdal

Safe ung observatør: Elisabeth Eide

Gudrun Helen Lunde (DSA)

Sekretær

Tore Lundgren

Øyvind Lorentzen

Alle ble enstemmig valgt. (Flagg avd.)

Styremedlem

Glenn Isachsen

(K-pool)

Silje Kristensen Jan Dåstøl

Nye vara valgte på årsmøte:

Vara: Jan Arne Nautnes

1. Eivind Endresen

Vara: Trygve Kuven

(DSA)

2. Hallstein Valestrand (K-pool) (SNA)

4. Øystein Røsberg

(DSA)

5. Paul H. Paulsen

(SNB)

(Eko-K)

6. Tore Urdal

(SNB)

(Eld-A)

I tillegg er Noralf Ulveset (Grane) vara

(Eld-B)

Styremedlem

Vara: Colin Grant

3. Mathias Bang

Styremedlem

Algrøy

(DSB)

Kasseer

Styremedlem

Kjell Gjeitnes

Styremedlem

40

Dani Sandvik

valgt fra 2009

(Eko-K)

Ny Vara

Eivind Endresen

(DSA)

Årsmøte i SAFE på Kollsnes

Det kom et benkeforslag mot et

Safe klubben Kollsnes hadde årsmøte

innsendt forslag, som endte med et

23. mars.

flertall for å utvide antall varavalgte til

vedtok endring av vedtekter som åpner

klubbstyret med tre stykker. Dette med

for to SAFE ung representanter i styret,


Kjell Terje Skrunes og Merete Akerø

Roy Alexandersen

Bernt Hodne

Vi er nye i SAFE

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og Kjetil Alsvik

I løpet av kort tid har SAFE fått fire nye medarbeidere. De fire er til dels hardt tiltrengt ”påfyll” i forhold til økt arbeidsmengde og dels erstatter de medarbeidere som har sluttet i SAFE. Det er fire spennende medarbeidere

påtalemyndigheten i Stavanger. Den

pedagogiske måter å formidle stoffet

med forskjellig bakgrunnskunnskap,

jobben fikk jeg og der var jeg i to år før

på. Det er viktig at det ikke blir for høyt-

alder og erfaring. Både enkeltvis og i

jeg søkte meg tilbake til kommunen. Litt

travende, at vi treffer akkurat passe og

sum gir de oss ressurser som vi absolutt

lite fantasifullt, syns kanskje noen, men

gir deltakerne inspirasjon til å strekke

trenger.

jeg trivdes godt i kommunen. Nå er jeg

seg etter ny kunnskap. Det blir spen-

altså her.

nende! I tillegg gleder jeg meg til å bli

Merete Akerø, ny advokat

Hvilke forventninger har du til oss?

kjent med medlemmer, tillitsvalgte og

34 år gammel advokat, skilt og alenemor

- Jeg gleder meg til å være en del av en

klubbledere. Tolke stemningen rundt

til tre viljesterke og kreative barn, et

organisasjon som ivaretar rettighetene

omkring i klubbene. Det virker som

hjerte i frelsesarmeen og snart også et

til arbeiderne. Jeg liker godt at poli-

SAFE har mange flinke ressurspersoner i

hjerte i SAFE.

tikken nå er nærmere jobben min enn

organisasjonen.

den har vært tidligere. Jeg får jobbe - Ja, Merete ler, jeg har jo ikke vært her

tettere opp mot politiske merkesaker,

mer enn en måned, men jeg trives. Her

for eksempel i forhold til diskriminering.

Kjell Terje Skrunes, ny journalist

er kjekke folk og flotte lokaler. Jeg har

Vi vet at det ligger mange slike saker

Kjell Terje begynte i SAFE for en måned

også rukket å få et inntrykk av noen

som ikke har kommet opp til overflaten.

siden. Han kom fra Haugesunds Avis, har

saker, og det ser også spennende og

Jeg har gledet meg til å representere

en lidenskap for sykkel, men bedyrer

utfordrende ut.

arbeidstakersiden. De er i bunn og

at det ikke henger sammen med noen

Merete har fire år bak seg i full jobb for

grunn den svake part selv om de har et

midtlivskrise..., har voksne barn i

frelsesarmeen. Hun er fortsatt med der,

sterkt vern.

Stavanger som han ønsker tettere

men ikke lenger som aktiv soldat.

Du har allerede debutert på kurs.

kontakt med.

- Jeg jobbet hundre prosent for

- Ja, det gledet jeg meg til og det var

frelsesarmeen før jeg tok jus, fra 1994

akkurat så kjekt som jeg trodde det ville

Kjell Terje er opprinnelig Tysværbu.

til 1998. Etter juridisk eksamen var jeg

bli. Jeg har alltid likt å undervise.

Etter diverse opphold i henholdsvis

trainee på et advokatkontor før jeg

Samarbeidet med Tellef og deg var

Haugesund og Stavanger, konstaterer

begynte hos kommuneadvokaten i

supert. Jeg gleder meg til å være med

han at Stavanger er ”hans” by.

Stavanger. I 2006 søkte jeg ny jobb hos

å utvikle arbeidsrettdelen og finne

- Jo lenger jeg var i Haugesund, desto

41


Merete debuterte som innleder på kurs. Kjell Terje fikk “sjarmøretappen” til den nye nettsiden.

gladere ble jeg i Stavanger. Det har nok

Kystartilleriet ved Oscarsborg festning,

(også en del av Madla) og nå altså nedre

også stor betydning at jeg har bodd

og er informasjonsoffiser i Sjøforsvaret

Madlamark. Ringen er sluttet, nå er jeg

og arbeidet i Stavanger i store deler av

med orlogskapteins grad. Han har 25

kommet hjem.

voksenlivet mitt.

års erfaring fra media, drøyt 20 av dem

Hva tiltrakk deg med SAFE?

fra Stavanger Aftenblad der han blant

To nye organisasjonssekretærer

- SAFE har stått for meg som frisk og

annet har vært vaktsjef, stortingskor-

Roy Aleksandresen og Bernt Hodne er

uredd. Det tiltaler meg. Det veide også

respondent, leder for næringslivsredak-

kommet inn i SAFE som organisasjons-

tungt at jeg nå har jobbet i media i 25

sjonen og nettredaktør. Han kom til

sekretærer.

år. Skulle jeg gjøre noe annet, var det på

SAFE fra Haugesunds Avis der han

Roy Aleksandersen begynte i SAFE som

tide å skifte nå. I og med at dette var en

var nyhetsredaktør og senere debatt-

valgt organisasjonssekretær i mai 2010.

nyopprettet stilling, fikk jeg muligheten

redaktør.

Han er utdannet industrirørlegger og industrimekaniker. Han har lang fartstid

til å fylle stillingen selv. Jeg får innvirkning på hva stillingen skal inneholde.

Pasjonert syklist

fra oljeindustrien, og har i en årrekke

Utover det er det for tidlig å si noe om

- Men for all del, ikke nyfrelst! Jeg er

hatt tillitsverv, blant annet som klubb-

innfrielse av forventninger.

ingen medgangssupporter, seier Kjell.

leder og som ansattes representant

En måneds erfaring har gitt ham en liten

Sykkel har alltid fascinert meg, og det er

i bedriftsstyret i Seawell AS. Roy har

smakebit, og den har vært god.

snakk om racersykkel, racersykkel med

ansvar for rederiområdet.

- Det er alltid spennende å begynne i en

bukkestyre.

Bernt Hodne begynte som valgt organi-

ny verden, og det er kjekt å starte med

Sykkelen kom i hus da Kjell Terje var

sasjonssekretær i mai 2010. Han er

en konkret oppgave, å få ta ”sjarmør-

blitt 35 år, og den ble flittig brukt fram

utdannet jurist fra Universitet i Bergen

etappen” på den nye hjemmesiden.

og tilbake fra jobb.

med spesialfag i arbeidsrett. Hoved--

1. juli trykket vi på knappen, og SAFE sin

Jakt er også en interesse.

oppgaven hans var ”Kommunens -sank-

nye side var på plass.

- Jeg tutler litt på jakt, småvilt og rype

sjonsmuligheter ved ulovlig bygging”.

Kjell Terje deltok også på meklingene

er mitt område. Jeg er dessuten glad i

Bernt har vært tillitsvalgt siden 2005, da

under tariffoppgjøret.

musikk, og synger i kor. Nå må jeg finne

som tillitsvalgt for vikarer i Eurest (i dag

- Jeg traff mange fargerike og hyggelige

meg et nytt kor i Stavanger.

ESS). Han er leder for SAFE-ung og via

mennesker og hadde noen lærerike

I tillegg til sang, sier Kjell Terje at han

dette vervet sitter han som observatør

døgn.

”kan lure noen toner ut av et orgel”.

i forbundsstyret. Han har erfaring fra

Det ble innkjøpt i en tid da hammon-

dekk på båt tilbake i 1998, og har vært i

Formell bakgrunn

orgel var på moten, og det har vært

forpleiningen på plattform siden 2000.

Fra den gamle Rogaland Distriktshøg-

brukt en del opp gjennom årene.

skole, forløperen til universitet, ble det

Blir du her i Stavanger nå?

eksamen i samfunnsfag med fordypning

- Ja, jeg er Madlapatriot. I mine første år

i personaladministrasjon. Kjell Terje

som student bodde jeg i Molkeholen på

har også utdannelse fra Befalskolen for

Madla, deretter var jeg bosatt i Gosen

42


Pressetalskvinne Inger Anda, Ptil, sammen med Christian Næss og Didrik Stonghaugen.

Katastrofen som ikke kunne skje

Tekst. Mette Møllerop. Foto: Heine Birkeland /SAFE arkiv

To kapteiner på hvert sitt skip. De lå der ute, ved Ekofisk, for å vente på at Alexander Kielland skulle flyttes.

Er det ikke ofte slik? Katastrofer skjer

89 mennesker ble reddet.

daværende pressetalsmann Per Erik

ikke, før de skjer likevel. Aldri mer

På konferansen deltok flere som

Bjørklund i Philips hadde jeg allerede

Alexander Kielland! Nei kanskje ikke

opplevde ulykken på nært hold.

litt over åtte fått bekreftet at det var

akkurat lik, men nye katastrofer

Tidligere NRK-reporter Einar Knudsen

observert titalls personer som livløse

kommer, bare med et annet navn og i en

var til stede, det samme var leder for

fløt i det frådende havet. Jeg skjønte at

annen form. Potensialet for storulykker

Kielland-fondet, Odd Kristian Reme og

vi stod ovenfor den største katastrofen

er til stede. Ørsmå marginer gjør at det

nåværende OLF-direktør Gro Brækken.

på norsk sokkel så langt: Kielland hadde

mange ganger går bra, og noen ganger

Tittelen på årets konferanse var ”Alltid

gått rundt og fløt opp-ned. I storm og

går det slett ikke bra.

beredt? Fra Kielland til Deepwater”. Det

høye bølger slåss mannskapene om

Christian Næss og Didrik Stonghaugen

er god grunn til å stille spørsmålet om

bord for livet. I dag vet vi at 123 ikke

fra Solstad Rederi AS var de første på

man alltid er beredt. Enda større grunn

klarte det.

talerstolen på Sikkerhetsforums års-

er det til å stille spørsmål ved sikker-

Jeg hadde i flere år arbeidet med olje-

konferanse etter at Petroleumsdirektør

heten. Er den god nok til at ulykker ikke

stoff for NRK – og hadde dekket Bravo-

Magne Ognedal hadde ønsket velkom-

skjer, eller at ulykkespotensialet er så

utblåsningen, flere helikopterulykker

men. Det var de to kapteinene som lå

lavt at det er usannsynlig at en ulykke

og brannen på Statfjord A, for å nevne

der med hvert sitt skip, ”Normand

skjer?

noen. Ulykker var noe vi journalister levde med. Tilsynelatende – og likevel

Skipper” og ”Normand Engineer” og tenkte at dette kunne ikke skje, dette

Ubesvarte spørsmål, må de være

uforståelig var tragediene prisen å

skjedde ikke. Fortellingene deres var

ubesvarte?

betale for virksomheten ute i havet.

sterke. De fortalte om menneskene som

Einar Knudsen spurte i sin innledning:

Men at en plattform skulle gå rundt?

fløt i det iskalde vannet, som forsvant

Hva lærte vi av Kielland-ulykken? Eller

DET var utenkelig.

ut av syne forbi båtene som ikke rakk

kanskje rettere – Hva burde vi ha lært?

I kjølvannet av Kielland – bokstavelig

å ta dem opp. Strømmen og vinden var

Hvilke konsekvenser fikk katastrofen?

talt – kom spørsmålene: Hvordan kunne

for sterk.

Og hva lærte vi av det som kom senere

dette skje? Hvorfor gikk det bare 20

– Piper Alpha – helikopterulykkene –

minutter fra de første unormale lydene

Alltid beredt?

nesten-ulykken på Snorre i 2004?

hørtes om bord til plattformen lå med

I år er 30 år siden Alexander Kielland

Videre sa han: ” Vi visste mer enn det

beina i været? Hvorfor sviktet livsviktige

havarerte. 27. mars 1980 mistet 123 livet.

jeg rapporterte i denne sendingen. Fra

deler av redningssystemene? Hvem

43


Flere foredragsholdere understreket hvor viktig det er at næringen nå bruker erfaringene fra Deepwater Horizon til å styrke sikkerheten,...

hadde skylden? Hvorfor måtte 123

i kjølvannet av andre ulykker - innskjerpet

fokus er på utblåsingen og skadevirk-

mennesker miste livet – og de rester-

kravene og kom med strengere pålegg

ningene av den. Oppslag som ” fire

ende av de totalt 212 om bord slite med

og forskrifter, tok det lenger tid før

sørstater erklærer unntakstilstand –

ulykken resten av livet? Mange av disse

industrien tok alvoret innover seg. Mye

turistene rømmer Florida” preger første-

spørsmålene står for mange den dag i

av dette skyldtes at ikke minst at de

sidene. Vi leser at ”den ødelagte brønnen

dag fremdeles ubesvarte.

internasjonale selskapene i mange år

fra Deepwater Horizon, der 11 mennesker

Granskningskommisjonens rapport ga

hadde utlendinger i ledelsen som ikke

omkom, kan lekke i månedsvis

noen av de tekniske svarene, men den

helt forstod de norske verdiene og den

og skape store skader for livet både i

sa lite om hvilke konsekvenser olje-

norske kulturen. De sa de rette tingene

havet og på land”. De omkomne, og alle

nasjonen Norge burde trekke. DE kom

i både interne og eksterne møter, men i

pårørende, er redusert til en bisetning.

etter hvert, på tross av og ikke på grunn

praksis var det ofte store sprik mellom

Media skriver at ”president Barack

av granskningskommisjonens rapport.”

det de gjorde og det de sa. Ofte var

Obama vil forlenge forbudet mot olje-

dette – og fremdeles er det kanskje også

boring på dypt vann med seks måneder,

”Norge som petroleumsnasjon lærte mye

slik – at en forsvarlig sikkerhet koster

mens en kommisjon gransker årsakene

av Kielland-ulykken. I sikkerhetsmessig

penger. Bunnlinjen ble avgjørende for

til utslippet i Mexicogolfen.”. Kommis-

sammenheng kan vi snakke om før og

om tiltak – enten på utstyrsforbedring,

jonen skal altså granske årsakene til

etter. Ulykken ble ”vekkeren og varsleren”.

opplæring eller forberedende kontroll-

UTSLIPPET – ikke hvorfor mennesker

Vi tok steget bort fra cowboymentali-

tiltak - skulle settes i verk eller ikke. ”Det

omkom. Medias fokus er på foruren-

teten på 70-tallet. Vi ble enige om at dette

går nok bra”, var ofte omkvedet.”

sning, ikke på tap av menneskeliv. For meg er det et tankekors.”

aldri skulle skje igjen.” Sa Einar Knudsen.

44

Litt lenger ut i foredraget sitt slo han

Hva med Deepwater Horizon

likevel fast:

”Media rapporterer fortløpende – men

”11 mennesker omkom på Deepwater

”Fremdeles skjer det alvorlige ulykker på

det må gjerne, kynisk sett, være en

Horizon, sa Magne Ognedal i sin inn-

sokkelen – og kanskje like bekymringsfullt:

ulykke med en eller flere omkomne

ledning. Mange ble skadet. De miljø-

Nesteulykkene med stor-ulykkepotensiale.

før vi ser de store oppslagene og den

messige konsekvensene vet vi foreløpig

Hendelsen på Snorre 28.november 2004

kritiske journalistikken. Hvis det da

ikke omfanget av. Det gjelder også med

satte en støkk i mange – da var vi en

ikke gjelder oljesøl.

hensyn til tap av økonomiske verdier,

hårsbredd fra en ny storulykke.”

Ser vi på mediarapporteringen i forbin-

omdømme og eventuelle politiske

”Mens myndighetene etter Kielland – og

delse med ulykken i Mexicogulfen er alt

konsekvenser. I sum vil alt dette kunne


påvirke framtiden for bransjen.”Ptil har

Regelverket som verktøykasse

Tekst fra artikkel av Leo Gerard, leder

nedsatt en egen prosjektgruppe som nå

- Det har vært en utfordring å sikre at

i USW:

følger Deepwater-hendelsen tett.

bransjen har et helhetlig fokus på HMS.

Safety Awards That Endanger Workers’

- Det er viktig at vi nå evaluerer infor-

Arbeidsmiljøforholdt har ikke blitt fulgt

Lives

masjonen etter hvert som den kommer

opp i næringen i tråd med regelverks-

…Some BP executives actually experi-

fram, vurderer om dette er relevant for

kravene, sa Furre og viste til støy,

enced a little of that burn on April 20. A

norske forhold og implementerer even-

kjemikalier, arbeidstid, skiftarbeid og

group of BP bigwigs was aboard Deep-

tuelle forbedringspunkt, sa Ognedal.

tretthet. Bonussystem og konsulent-

water Horizon in the Gulf of Mexico

Flere foredragsholdere understreket

systemer fra DuPont har medført

when it exploded. They’d traveled

hvor viktig det er at næringen nå bruker

ensidig fokus på småskader og adferd

out to the oil rig to celebrate a safety

erfaringene fra Deepwater Horizon til å

og holdninger hos de ansatte.

milestone. Workers on the rig had gone

styrke sikkerheten, blant andre tidligere

Det gjenstår å se om endringene i regel-

seven years without a lost-time accident

Statoil-direktør Harald Norvik.

verk og tilsyn fører til nytt helhetlig

–well, seven years without reporting

- God sikkerhet er grunnleggende og

fokus i næringen der også storulykker

one, anyway. Corporations routinely

fundamentalt for denne næringen. Hele

og arbeidsmiljø får fokus.

subtly and overtly discourage workers

industrien må nå ta ett skritt tilbake

Har vi lært noe fra BP Texas?

from reporting injuries. For example,

og vurdere hva det var som sviktet, sier

Dersom de samme sikkerhetssystemene

companies grant cash awards for des-

Norvik.

og strategiene fortsatt brukes, er det en

ignated time periods during which no

fallitterklæring.

injury reports are filed and force mishap

Kardemomme? - Regelverket må sikre oss vern mot storulykker, sa Roy Erling Furre i sin innledning om regelverket. - Vi må unngå at regelverket blir en ”kardemommelov” som medfører at aktørene ensidig bruker sine internasjonale konsulentbaserte systemer uten å ta høyde for særnorske krav. Hvilket sikkerhetsnivå skal vi ha, spurte han, og trakk fram viktigheten av at regelverket utjevner styrkeforholdet mellom partene slik at vi får en reell og meningsfull arbeidstakermedvirkning.

victims to wear distinctive clothing like orange vests so they get the blame –and

BP mottok advarsler om at det var problemer med sikkerhetsutstyret på boreplattformen Deepwater Horizon flere uker før eksplosjonen

not the corporation –for injury reports that cost entire crews their cash awards. The BP executives escaped Deepwater Horizon with their lives. Eleven roustabouts and roughnecks on that day of safety celebration did not.

45

Se følgende link for hele artikkelen: http://blogs.alternet.org/speak-

easy/2010/05/21/safety-awards-thatendanger-workers’-lives/


- Det er ingenting som inntil videre viser at vi har satt hensynet til profitt over hensynet til sikkerhet

og det er både svært risikabelt og

Prosjektgruppe i Ptil

uakseptabelt, sier eksperter.

”Ptil etablerte 7. mai 2010 en prosjektgruppe på bakgrunn av katastrofen på

Uakseptabelt

Deepwater Horizon i Mexicogolfen. Det

En av ekspertene som har uttalt seg, er

overordnete målet med arbeidet er å

professor ved University of Texas, Tad

systematisere og vurdere erfaringer og

Patzek. Patzek er ekspert på oljeboring

granskinger etter storulykken, slik at

og sa i klartekst til BBC at det som har

disse kan bidra til læring og forbedring

skjedd er helt uakseptabelt.

på norsk sokkel.

- Hvis man ser det minste tegn på at

Gruppen skal vurdere årsakene til

sikkerhetsventilen ikke fungerer or-

ulykken opp mot krav i norsk regelverk,

dentlig, er man nødt til å reparere det.

for på den måten å identifisere om-

Advarsel til BP

Under høringen i Kongressen har direk-

råder for forbedring. Informasjonen fra

BP mottok advarsler om at det var prob-

tør i BP, Tony Hayward, hele tida benek-

ulykken skal også vurderes i forhold

lemer med sikkerhetsutstyret på bore-

tet at selskapet sparer på sikkerheten.

til eventuelle tiltak overfor aktørene i

plattformen Deepwater Horizon flere

- Det er ingenting som inntil videre viser

norsk petroleumsvirksomhet.

uker før eksplosjonen i Mexicogolfen

at vi har satt hensynet til profitt over

20. april. Tyrone Benton, som arbeidet

hensynet til sikkerhet, sa Hayward til de

Ferdigstillelse

på plattformen, bekreftet dett i et

amerikanske politikerne.

Resultatet av prosjektet vil oppsum-

intervju med BBC.

Politikerne derimot sier at det ser ut

meres i en intern rapport. Konklus-

til at BP har tatt en rekke økonomisk

jonene fra denne skal aktivt formidles

Defekt kontrollmekanisme

betingede snarveier som økte faren for

til offentligheten.

Ifølge Benton oppdaget arbeiderne flere

en katastrofal ulykke.

Det vil ventelig ta lang tid før USAs

uker før eksplosjonen at det var et prob-

Også BP sin partner, Anadarko Petroleum

granskinger av ulykken er tilgjengelige.

lem med en av kontrollmekanismene i

som eier 25 prosent av Deepwater Horizon,

Tidsrammen for Ptils prosjekt er derfor

den avgjørende sikkerhetsanordningen,

mener det nå finnes en rekke bevis på

ikke klart definert. Det er imidlertid

en såkalt «blowout preventer», som er

at katastrofen kunne vært unngått. I en

sannsynlig at det totale arbeidet vil ta

designet for å forsegle oljeboringen hvis

pressemelding signert selskapets direk-

rundt ett år. Delrapporter vil kanskje

noe går galt.

tør, Jim Hackett, legger de ikke skjul på

kunne ferdigstilles og publiseres

- Vi så en lekkasje i kontrollmekanismen

at feil beslutninger og handlinger i BP

underveis.”

som vi informerte om, sier Benton.

sin ledelse er årsaken til dette.

46

Istedenfor å stoppe boringen, skiftet BP bare til et sekundært kontrollsystem,


Deepwater Horizon: SAFE krever HMS-oppfølging Tekst: Halvor Eristein. Foto: Afp/Scanpix

Oljen som forurenser havet etter ”Deepwater Horizon”-ulykken i Mexicogulfen inneholder også kjemiske forbindelser som er helseskadelig for mennesker. SAFE krever tett oppfølging av mannskaper som har arbeidet på ulykkesstedet. Fra folk om bord på fartøyer som ligger

vanskelig det har vært å nå fram for

Hva ønsker SAFE?

over brønnen har vi fått meldinger om at

kjemikalieskadde norske oljearbeidere,

Vi har tatt opp saken i Petroleumstil-

de opplever at luften er tett av hydro-

vil dokumentering av eksponering være

synets Sikkerhetsforum og uttrykt stor

karboner. De har følt seg dårlig og at

helt avgjørende i en framtidig prosess

bekymring for arbeidsmiljøet om bord på

dette har vedvart utover i friperioden.

for godkjenning av yrkessykdom.

de norske båtene. Vi mener det er feil å

Med en råoljefilm så langt øye rekker, vanntemperatur på over 25 grader og lufttemperatur på godt over 30, er det ikke rart at mannskap blir kraftig eksponert.

Ved vurdering av luftforurensning er det viktig å skille mellom målinger som utføres for overvåkning av brann- og eksplosjonsfare, og målinger som gjøres

bare være opptatt av tekniske forhold omkring denne utblåsningen. Det er viktig at man skaffer seg kunnskap om helserisikoen i en slik aksjon. Vi har også vært i kontakt med Nærings- og Handelsdeparte-

Råolje består at en kompleks blanding

for å kartlegge helsefare. Brann- og

av forskjellige hydrokarboner. For mange

eksplosjonsfare måles i volumprosent

er giftigheten for mennesker fortsatt

(volum%), mens arbeidsmiljøeksponer-

Saken har også vært tatt i Styringsgruppen

ukjent. Det er god grunn til å frykte

ing angis i parts. pr. million (ppm). Kort

til ”Petroleumsvirksomhetens kjemikalie-

alvorlige helseskader for de som må opp-

sagt betyr det at eksplosjonsgrenser

prosjekt”. Her har vi foreslått at det etab-

holde seg i dette miljøet i uker i strekk.

måles i hundredeler, mens helserisiko

leres et eget prosjekt for oppfølging av

Kjemikalier i blanding kan i tillegg for-

måles i milliondeler. 1 volumprosent

kjemikalieeksponeringen i Mexicogulfen,

sterke helserisikoen til de enkelte stoffene.

(1%) er det samme samme 10000 ppm.

og at prosjektet ledes av professor Gunnar

Det betyr at selv om det nesten ikke

Skarping og hans ekspertteam.

I arbeidsmiljøsammenheng vurderes kjemisk helserisiko etter 40 timers arbeidsuke og 8 timers arbeidsdag. Hva vil

er utslag på en gassmåler, kan det samtidig være helsefarlig nivå i luften.

mentet og med Sjøfartsdirektoratet.

De kan utføre analyser som gir fullstendig sammensetning av forurensingen i luften.

da være forsvarlig eksponering 24 timer

For å illustrere forskjellen på prosent og

De kan også analysere blod og urin og

i døgnet over uker? Det vet vi svært lite

ppm kan vi ta avlesning av en oksy-

finne kjemiske komponenter som kan

om. Er det mulig at folk kan pådra seg

genmåler. Luften skal normal innholde

gi helseeffekter. Dette kalles biologisk

varige skader? Det er stor bekymring

20,9% oksygen. Hvis vi måler 20,0% er

monitorering, og vil sannsynligvis være

for at oljeeksponering kan gi skader

oksygenet byttet ut med 0,9% av noe

svært velegnet til dokumentasjon av

på nervesystemet, gi økt kreftrisiko og

annet. 0,9% tilsvarer 9000 ppm. Det er

virkninger av eksponering man er blitt

påføre folk sykdom som så langt ikke

svært få kjemiske forbindelser som har

utsatt for . Det vil ikke minst være viktig

er anerkjent som å være forårsaket

administrativ norm over 100 ppm.

at prøver blir lagret for analysering med

at kjemisk påvirking. Når vi vet hvor

47

nyutviklete metoder i framtiden.


Reddet av utprøvende behandling Tekst: Marte Gråberg/Kreftforeningen

Gleden ved å se barn og barnebarn vokse opp fikk advokat og leder i Lymfekreftforeningen Klaus Døscher gjennom ti tøffe år, i kampen mot lymfekreften. 1997 var et av de travleste årene

var blitt hissig, og tilbakefallene - med

teren Nina. Etter at Døscher var ferdig

noensinne for Klaus Døscher, som job-

påfølgende kraftig behandling - kom

med ny høydosebehandling, kunne man

bet i et stort advokatfirma i Oslo. I 1998

hyppigere. Høsten 2004, etter en ny røff

våren 2005 starte med benmargstrans-

begynte han å føle seg slapp og utslitt.

runde, ble det klart at behandlingen

plantasjonen. Den nye benmargen

– Jeg kunne ikke skjønne hvorfor, men

ikke lengre fungerte og at Ullevål uni-

skulle forhåpentligvis ta knekken på

tenkte at jeg hadde møtt veggen på

versitetssykehus ikke hadde mer å tilby.

resten av kreftcellene og slå seg ned i

grunn av for mye jobbing, forteller han.

– Da skjønte jeg at jeg nærmet meg

kroppen hans. Døscher var nummer fem

Han hadde gått og kjent på noen vok-

stupet, forteller Døscher..

i Norge som fikk denne behandlingen. Transplantasjonen var vellykket, men

sende, hovne kuler på halsen. Legene gav ham diagnosen lymfekreft, typen

Utprøvende kreftbehandling

han var likevel ikke utenfor livsfare.

non-Hodgkins lymfom. Han var kraftig

Gjennom nære venner fikk Døscher høre

I februar 2006 kollapset lungene til

angrepet, og det skulle vise seg å bli en

om en behandling ved et kreftsykehus i

Døscher.

hard kamp for å overleve.

Houston i USA. Behandlingen gikk ut på

– Det føltes som en blanding av å

Døscher ble lagt inn på sykehus med en

å tilføre pasienten stamceller fra donor.

drukne og å bli kvalt. Årene fra 2003 til

gang, og videre fulgte mange måneder

Denne behandlingen er regnet som ut-

2007 var på grensen av hva et menneske

og år med kraftig behandling og flere

prøvende. Fra Ullevål universitetssyke-

kunne tåle, i hvert fall hva jeg kunne

tilbakefall. Livet hans ble snudd på

hus fikk Døscher en forkortet, oversatt

tåle, forteller han.

hodet. Han skjønte raskt at det ikke ville

versjon av sin journal som ble sendt til

Etter stadige tilbakefall av kreftsykdom-

fungere å fortsette i jobben i advokat-

legene i Houston. Tilbakemeldingen fra

men med påfølgende lungekollaps og

firmaet. Han sluttet i firmaet og startet

professoren i USA var at behandlingen

hjertekollaps, klarte han å mobilisere

for seg selv.

kunne kurere Døscher..

styrke til å overleve. En metafor har

– Jeg vil dele opp de ti årene jeg har

– Jeg ble sjokkert – kunne denne kroniske

fulgt Døscher gjennom hele sykdoms-

kjempet mot kreften i to deler: den

og aggressive kreften jeg hadde kureres?

forløpet.

første frem til 2003 med tøff behandling,

Før jeg fikk vurdert å reise dit, ville tilfel-

– Jeg så for meg døden som et stort

og den andre delen fra høsten 2003 hvor

dighetene at det to-tre måneder senere

mørkt hull, og meg selv liggende på

jeg flere ganger var nær ved å dø, sier

ble startet samme type utprøvende be-

kanten. Ved siden av er det en stige som

Døscher.

handling på Radiumhospitalet, og jeg var

fører opp mot lyset. Skritt for skritt har

Høsten 2003 lå Døscher på Ullevål uni-

en passende kandidat, forteller Døscher.

jeg dratt meg opp denne stigen, til tross

versitetssykehus igjen. Nytt tilbakefall

Hans to søstre ble utredet som donorer,

for store stormkast. Nå er jeg ute av

og høydosebehandling. Lymfekreften

og man fant en lovende match hos søs-

hullet.

48


Tanker om døden I begynnelsen tenkte Døscher mye på døden. Han var realist og visste at den fort kunne bli utfallet av sykdommen. Det at tanker om døden kom, følte ikke Døscher som et tegn på at han hadde gitt opp. – Dersom man tør å tenke på døden som et mulig utfall, tror jeg man tar bort noe av angsten for å dø. For meg handlet det om å mobilisere krefter til å si at ja; døden er et mulig utfall, men ikke for meg. Etter det kan man begynne å jobbe seg opp igjen, sier han. – Vanskelig for pårørende For familien til Døscher var sykdomstiden veldig tung og belastende. Den yngste sønnen var bare 12 år da Døscher fikk påvist lymfekreft. – I mange tilfeller kan det være tøffest for de pårørende. Det er ikke de som er syke, så mange føler nok at de ikke kan kreve sympati. Men det de går gjennom med den langvarige situasjonen med håp, redsel og mange tilbakefall, er vanskelig. Klaus Døscher har hele veien vært åpen og snakket om sykdommen med familien sin – også når det var snakk om dårlige odds og liten sjanse for å overleve. Mens han var syk i 1999 etablerte Døscher sitt eget advokatfirma.. Mange

49

ganger har firmaet ligget med brukket

inn i nye kontorer, fikk Døscher en tel-

risiko for nye tilbakefall. Denne nyheten

rygg. At han har klart å holde liv i det

efon fra legen sin på Radiumhospitalet

var en lettelse å motta. Han stirret noen

tross sykdommen, er en av de tingene

som kunne fortelle at tre år hadde gått

minutter ut i rommet, før han ringte

han er mest stolt over.

siden siste tilbakefall. Det vil si at han

kona Margaret for å fortelle de gode

Etter at han i august 2008 hadde flyttet

nå kunne regne seg selv som utenfor

nyhetene.


– Det var en fantastisk telefon å motta!

på at jeg virkelig overlevde. Når de ser

Familien er viktigst

Jeg kjente at skuldrene senket seg. En-

hvordan det gikk med meg, håper jeg de

Klaus Døscher verdsetter all tid han

delig, etter ti års kamp, kunne jeg sette

kan få troen på at det går an å overleve

får med kona Margaret og parets tre

strek og begynne å legge sykdommen

til tross for dårlige odds, sier Døscher.

barn. Det nyeste tilskuddet i familien, barnebarnet Marius Emil, får den stolte

bak meg. Naturen som inspirasjonskilde

bestefar til å lyse opp.

spektivet på livet og troen på at han

Døscher selv har selv fått enorm

– Det er fantastisk å være bestefar. Vi

faktisk kan bli gammel. I dag gleder han

inspirasjon fra naturen. Turer i skog

prøver å tilbringe så mye tid sammen

seg over å være bestefar til lille Marius

og fjell har gjort at han har kunnet

som mulig, smiler han.

Emil som snart er to år.

samle styrke til å fortsette kampen mot

Han begynte gradvis å få tilbake per-

sykdommen.

Krafttak mot kreft

Oppstart av Lymfekreftforeningen

– Jeg ble veldig inspirert av boken dron-

Kreftforeningens årlige innsamlingsaks-

Etter mange år som kreftpasient og

ning Sonja skrev om hennes favoritturer

jon hadde i år ”Utprøvende behandling”

etter alt han har gjennomgått, følte

i Norge, så jeg måtte besøke fjellet Slo-

som tema. Pengene som ble samlet

Døscher at han satt inne med mye erfar-

gen på Vestlandet. Det er litt flaut, men

inn skal utlyses i løpet av høsten. En

ing. Sammen med en gruppe andre var

etter turen skrev jeg et brev til dron-

økning i antall forskningsprosjekter på

han med på å starte opp Lymfekreftfore-

ningen. Jeg ble kanskje litt vel inspirert

utprøvende behandling vil føre til at nye

ningen i 2007. Det er en forening som

der, ler han.

kreftmedisiner og behandlingsmetoder

representerer pasienter og pårørende

Etter ”friskmeldingen” har Døscher

som viser effekt, raskere tas i bruk som

og er tilsluttet Kreftforeningen.

funnet mye å bedrive tiden med. Han

en del av standard behandling. På kort

I Lymfekreftforeningen forsøker

føler et behov for å bruke tiden godt. I

sikt kan dette gi flere kreftpasienter en

Døscher å videreformidle håpet. Han

tillegg til arbeidet som advokat og leder

ny sjanse. På lang sikt vil dette kunne

ønsker at fortellingen om hva han har

i Lymfekreftforeningen, får han også tid

komme alle kreftpasienter til gode,

gått igjennom og overlevd, skal gi andre

til å synge i et mannskor.

uansett alder.

inspirasjon.

– For meg er det å synge en ren terapi

Les mer på www.krafttakmotkreft.no

– Jeg har ved flere anledninger møtt

– det fyller meg med en utrolig glede,

mennesker som, etter å har hørt min

forteller han.

historie, må kjenne på meg for å tro

44 < kreftforeningen.no

Har du spørsmål om kreft? Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210 Du kan også kontakte oss på: > e-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no > SMS til 1980 merket Kreftlinjen > eDialog 24 på www.kreftforeningen.no > FAQ / ofte stilte spørsmål

Kreftlinjen er åpen for alle og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Den er et tilbud til alle som har spørsmål om kreft. Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som har taushetsplikt.

Kreftlinjens åpningstider: > mandag, tirsdag og onsdag: kl. 0900–2000 > torsdag og fredag: kl. 0900–1500


45


§

Det juridiske hjørnet

Arbeidsgivers snevre adgang til å foreta lønnstrekk i etterkant av feilutbetaling Juridisk avdeling har nylig bidratt til å

”Trekk i lønn og feriepenger kan ikke

Det er straffbart å foreta uberettiget

løse en sak for en gruppe medlemmer og

gjøres unntatt:

lønnstrekk jf. aml. §19-1 både i tilfel-

samme tema tas herved opp på generelt

a. Når det på forhånd er fastsatt ved

ler hvor arbeidsgiver gjør dette med

grunnlag.

skriftlig avtale.”

vitende og vilje (jf. ordlyden ”forsettlig”)

Juridisk problem:

En muntlig avtale vil følgelig ikke binde

Arbeidsgiver varsler at de har foretatt

arbeidstaker. Regelen forstås videre slik

en feilutbetaling og vil med bakgrunn i

at avtalen må inngås med den enkelte

Arbeidsgivers krav på det feilutbetalte

standard ansettelseskontrakt, hvor man

arbeidstaker. Det kan følgelig ikke

beløp

har tatt et generelt forbehold om at det

inngås tariffavtaler om utvidet adgang

Med hjemmel i Condictio Indebiti-

kan foretas lønnstrekk, motregne det

til trekk i lønn.

regelen, har arbeidsgiver adgang til

og i tilfeller hvor arbeidsgiver handler i uaktsomhet.

å fremme tilbakesøkingskrav overfor

feilutbetalte beløp i sin helhet på neste Spørsmålet blir da hvorvidt arbeidsgiver

arbeidstaker for feilutbetalte beløp. Det

i standard ansettelseskontrakt kan

må imidlertid da fremmes et krav mot

Gjeldende rett:

utvide sin adgang til å motregne dersom

den enkelte arbeidstaker. Et tilbakesøk-

I norsk rett er arbeidsgiver gitt en

det tas forbehold om slik adgang i

ingskrav har ikke i seg selv tvangskraft

meget begrenset adgang til å motregne

forbindelse med en feilutbetaling.

dersom det bestrides fra arbeidstakers

lønning.

side. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan

eventuelle krav i arbeidstakers lønn idet man forutsetter at arbeidstakers lønn

Det er lovstridig å påberope en generell

tvangsinndrive beløpet uten at man på

medgår til det alminnelige livsopphold.

avtale med den enkelte arbeidstaker

vanlig måte tar rettslige skritt. Dersom

Arbeidstaker beskyttes mot arbeidsgi-

hvor arbeidsgiver gis en videre adgang

det er omstridt hvorvidt utbetalingen var

vere kan trekke det man fra tid til annen

til å foreta lønnstrekk enn loven gir

feilaktig, har arbeidstaker anledning til

måtte mene å ha krav på fra den enkelte

adgang til. Det er utelukkende en

formelt å bestride kravet om inn-drivelse.

arbeidstaker.

helt konkret avtale med den enkelte

Arbeidsgiver henvises da til å gå rettens

52

arbeidstaker i det enkelte tilfellet som

vei for å avgjøre hvorvidt beløpet var en

Arbeidsmiljøloven § 14-15, 2. ledd,

vil kunne danne grunnlag for slikt

feilutbetaling eller en utbetaling som

bokstav c hjemler lønnstrekk i henhold

lønnstrekk. Det vil si at arbeidstaker

arbeidstaker hadde krav på.

til avtale mellom arbeidsgiver og den

må gi sitt skriftlige samtykke for det

enkelte arbeidstaker.

enkelte lønnstrekk.

Dersom arbeidsgiver har et krav mot en arbeidstaker og saken må løses i


rettsystemet, foretas det en rimelighetsvurdering. Retten vektlegger blant annet hvorvidt det har tatt lang tid før kravet er fremmet fra arbeidsgivers side og hvorvidt arbeidstaker i god tro har innrettet seg deretter.

RÅD TIL MEDLEMMENE: Ta kontakt med tillitsvalgte dersom arbeidsgiver varsler et lønnstrekk. Vær tidlig ute! Videresend nødvendig dokumentasjon raskt: kopi av lønnslipp, all korrespondanse og din redegjørelse for saksforholdet.

47


Medlemsfordeler Foto Tom Haga

Hva får du igjen for medlemskapet?

er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være

Firmaets personskadeavdeling har lang

• Du blir en del av SAFE, energiansattes

godt skolerte og holdes faglig oppdaterte,

erfaring i behandling av alle typer person-

egen organisasjon.

slik at de kan imøtegå hverdagens ut-

skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med

• Du får direkte innflytelse på dine sosiale

fordringer. Vi ønsker også at medlemmene

advokatene i SAFE for videre henvisning.

og lønnsmessige arbeidsforhold.

deltar på kurs og seminarer. En organisas-

Du kan også kontakte firmaet direkte på

• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt

jon med faglig oppdaterte og kunnskap-

telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham-

arbeidsforhold og juridisk telefon

srike medlemmer er en sterk organisasjon.

mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet gratis for med-

service i andre saker.

lemmene.

• Du får frivillig forsikringstilbud.

Innflytelse som medlem

• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.

Du får direkte innflytelse på dine sosiale

• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og

og lønnsmessige arbeidsforhold.

Gratis juridisk telefonservice i saker av

konferanser.

SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte

“privat karakter”:

• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes

og medlemmene til å holde møter lokalt,

SAFE har inngått avtale med Advokatfirma

automatisk til din hjemmeadresse.

slik at lønn og saker som har tariffmessig

Øverland ANS vedrørende gratis juridisk

betydning kan diskuteres, fremmes som

telefonservice for medlemmer i SAFE. Med-

Grasrotorganisasjon

forslag og derigjennom bidra til forbedring

lemmene kan ringe i kontortiden mellom

Du blir en del av energiansattes egen

av tariffavtalen. Det holdes felles tar-

kl. 08.30 – 15.30.

organisasjon hvor medlemmene utvikler

iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger

Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.

og leder organisasjonen.

er representert. I tillegg til den tariffmes-

Ytterligere advokathjelp tilbys for

SAFE betegner seg som en “grasrotor-

sige biten, blir organisasjonen bedre kjent

kr 300 for første halvtime, deretter

ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og

med hverandre og får en god innsikt i

kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift

arbeidsutvalg står for den daglige driften,

de tariffmessige problemstillinger hvert

kommer i tillegg.

er det medlemmene som i siste instans

enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker

Før du ringer, ha følgende klart:

kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-

samholdet i organisasjonen.

• medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller

ing. Medlemmene er dermed organisasjonens øverste myndighet. Nest øverst står

Juridisk bistand

gamle OFSA)

kongressen som velger organisasjonens

Etter anbefaling fra din klubb tilbyr

• alle dokumenter i saken.

48

ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-

SAFE advokatbistand i saker knyttet til

råder og foretar nødvendige endringer av

ansettelsesforhold med videre. Har du

Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS

SAFE sine lover og målsettinger.

spørsmål/problemer vedrørende ditt

forsikringene. Forsikringene er et tilbud og

arbeidsforhold? Kontakt klubben for

baseres på frivillighet. Ingen forsikringer

Kunnskap = styrke

bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater

er derfor inkludert i SAFE kontingenten,

Ute på arbeidsplassene har klubber og

bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.

med unntak av grunnforsikring i SAFE som

tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med-

SAFE har en samarbeidsavtale med Ad-

gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i

lemmenes interesser. Disse deltar i møter,

vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling

SAFE arkiv.

kurser og seminarer etter behov. Vårt mål

av yrkesskadesaker for medlemmene.


www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc

a) abeidsløshet b) verneplikt,

www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc

c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn

Som medlem av SAFE har du tilgang til

e) lærlingkontrakt

bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen-

Passivt medlemskap:

sidige. Les mer på om medlemsfordelene

I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du

hos Gjensidige og YS Unique – egen konto

søke midlertidig om passivt medlemskap

for YS-medlemmer.

dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

Regler for medlemskap

a) pensjonering b) uførhet

Aktivt medlemskap:

c) attføring

Aktivt medlemskap gjelder fra du melder

d) støttemedlemskap

deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale

Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.

kontingenten hver måned, hvis ikke an-

Blir du sykemeldt skal trygdekontoret

nen melding er gitt til SAFE. Dersom du

sørge for at trekket blir vedlikeholdt.

er deltidsansatt og betaler redusert (1/2)

Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed

kontingent til forening/klubb, betaler du

om dette til trygdekontoret ved oversen-

tilsvarende redusert kontingent til SAFE.

delse av inntekts- og skatte-opplysninger.

Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in-

Den enkelte bør imidlertid påminne sin

nvilges redusert kontingent.

arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/

Overføring av medlemskap:

landsmøte.

Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

49


SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo

Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.:

Fødsel- og personnr. (11 siffer):

E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Lærling f.o.m.:

t.o.m.:

Fast ansatt

Vikar

Stilling:

Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund:

For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato:

Signatur:

Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv!


Med trykk på opplevelse

Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42

www.kai-hansen.no


Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 15. august og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 2 kommer i SAFE magasinet 3-2010 Navn: Adresse:

Marie Austbø, 5570 Aksdal

Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord

Øystein Duesund, 5307 Ask Vigdis Isnes, Rutilveien 3, 3770 Kragerø Jørgen Baustad, Gismarvik, 5570 Aksdal, Tor Henning Sæstad, Løyningsveien 5D, 4370 Egersund Bjørn Vestskogen, Friggs vei 6, 3090 Hof

Premiere for riktig løsning kryss av:

gavekort i bokhandel

gavekort i sportsbutikk


B-Blad/B-Eqonomique Returadresse Porto betalt ved innlevering P.P. Norge/Norvège

SAFE Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 2 Juli 2010

AFE JURIDISK

AFE JU

Ledere

Terje Nustad Inger Staff Roy Erling Furre

• Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no

SAFE TARIFF

Roy Alexandersen Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen

• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no

SAFE ADMINISTRASJON

Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen

• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no

SAFE informasjon

Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes

• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no

SAFE JURIDISK  

Bent Endresen Merete Akerø

• Advokat • E-post: bent@safe.no • 51 84 39 00 • Advokat • E-post: merete@safe.no • 51 84 39 00

SAFE HMS

Halvor Erikstein

• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no

Pantone 430 Pantone 187


SAFE Magasinet Nr. 2 2010  

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you