SAFE Magasinet Nr. 1 2013 by CoreTrek

SAFE

MAGASINET

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 mars 2013

Kan olje og fisk leve sammen?

s. 12 Foto: Per Lars Tonstad

Pantone 430 Pantone 187

Innhold

6 28 33

3 Lederen 4 Ta ansvar! 6 Shell, klubb og tillitsvalgt 10 Inviterer til diskusjon om samarbeid mellom SAFE og Industri Energi 12 –Olje og fisk kan leve sammen 18 Pensjonsendringer byr på utfordringer 20 Pensjonsendringer byr på utfordringer 22 Pensjoner på avveie 26 39 år i oljeindustriens tjeneste 32 Allsidig oljearbeider fra Vinnesvåg i Hordaland 38 Viktig årsmøte i Bilfinger 40 ISO-konferanse 42 Rom for gode tillegg i lønnsoppgjøret 44 Lønnsutviklingen på ISO 46 Innlegg 48 Gratulerer med seier i lagmannsretten 50 Venn eller fiende? 52 Gjensidiges oppførsel viste at advokat var nødvendig 54 Et samlende årsmøte med stort engasjement 56 SAFE Ung viser vei og tar ansvar 58 Uttalelser fra SAFE sokkels årsmøte 60 Det juridiske hjørnet 66 Kryssord

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Hilde-Marit Rysst. Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Trykk Kai Hansen Trykkeri AS

UTGIVELSESPLAN: Manusfrist /Utsendelse: Nr. 1 25.02/22.03 - Nr. 2 31.05/28.06 - Nr. 3 30.08/27.09 - Nr. 4 15.11/13.12 ANNONSEPRISER S/H: 1/4 side kr. 2.600,- 1/2 side kr. 5 .200,- Hel side kr. 7.500,Rabatter: Ved bestilling av to innrykk, 10 prosent rabatt. Ved bestilling av tre, 15 prosent rabatt. Ved bestilling av fire, 20 prosent rabatt. For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

ISSN 1890-0577

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.”

Flere diskusjonstemaer er på trappene “Lederen, Hilde-Marit, du må skrive Lederen!” Mette står i døra mi og minner meg på mitt bidrag til årets første SAFE magasin.

styrene, tillitsvalgte og medlemmer.

arbeidere, 5 av dem våre landsmenn!

Informere om hva vi jobber med og hva

Hele Norge var i sjokk, men myndig-

vi ser i “krystallkulen”. Tusen takk, til

hetene og Statoil gjorde en god jobb

alle som inviterer oss!

i situasjonen. Nå er granskningsgrup-

Forbundstyret (FS) jobber i tillegg til

pen nedsatt, og det spares ikke på

fagpolitikk og tariffspørsmål med hold-

noe. Vårt syn er allikevel at det burde

ninger og våre roller som tillitsvalgte.

vært en granskningskomite nedsatt

Siste FS møte klargjorde vi følgende

av myndighetene, både for å sikre

tydelige budskap, som jeg spesifikt vil

uavhengighet, men og for å sikre erfar-

Jeg får komme i gang da. Det store

dele med dere:

ingsoverføring til både myndigheter og

spørsmålet er om den blir lest, hvem

“FS ønsker å være tydelig på at utilbør-

bransje. Det er flere enn Statoil som har

leser egentlig lederen? Hvis jeg skriver

lig oppførsel som omfatter undergrav-

ansatte i utlandet og i risikoområder!

bare tull, får jeg reaksjoner, eller blar

ing, drittpakker, rykter og negative

Dette var ett angrep som vi både som

dere bare rett forbi? Det gjelder også

uttalelser av enkeltpersoner eller grup-

nasjon og bransje må gjøre vårt for at

resten av magasinet, treffer vi med alle

per, ikke er akseptabelt i SAFE organ-

ikke skal kunne skje igjen! SAFE har gitt

de forskjellige artiklene, lærer dere noe

isasjonen”

tydelig melding om vårt krav, og vi er

nytt, har dere lest noe om deres egne,

Dette er en påminnelse om at vi sam-

samtidig skuffet over at gransknings-

eller eget firma/arbeidsted, holder

men skal dra lasset, og skal vi komme

gruppen ikke har ansatteepresentan-

du nå ett -for deg- interessant blad i

til mål må vi dra samme retning. I

ter, i et så åpent selskap som Statoil, og

hånda? Vi jobber med en undersøkelse

tillegg gir det oss en fornyet bekreft-

med fokus på marsjordren: “avdekk alt”

blant dere alle, hvor vi vil spørre blant

else på at vi alle kan bidra til å sørge

bør det være en selvfølge at de ansatte

annet om magasinet. Innspill og tanker

for at i vårt forbund stoppes eventuelle

er representert i gruppen. Vi vil følge

dere allerede måtte ha gjort dere, tas

rykter av den enkelte, det er vårt ans-

dette videre.

hjertelig imot~ send en mail.

var!

Med håp om at de pårørende finner en

En annen ting vi har bedt klubbene

I år er det mellomoppgjør. Både vi og

måte å takle livet og våren på uten sine

diskutere er om vi bør formalisere

YS avholder tariffkonferanse, og vi gjør

kjære, lyser vi fred over deres minne.

i en eller annen form, samarbeidet

forberedelsene som må til. Dette vil

med IndustriEnergi. Samarbeidet har

dere høre mer om fremover.

fungert godt, og vi mener det er mye å

På safe.no ligger datoer og mer info.

hente i enkeltsaker, om vi står samlet

Våren har begynt å komme, ved å la

som fagbevegelse og ansatte i forhold

dagene bli lysere og varmere. Det er en

hvor vi er uenig med arbeidsgiver eller

fantastisk tid vi er på vei inn i. For flere

myndigheter. Sammen er vi sterke, men

familier blir dette en annerledes og

hvor langt bør vi gå? Dette skal dere

tøff vår, uten den samme optimismen

diskutere, og vi venter på svar!

og gleden over endringene. Jeg tenker

Nå er det årsmøte sesong, og vi fra SAFE

selvfølgelig på de pårørende til ofrene

huset besøker så mange vi kan. Dette

fra Algerie og In Aménas angrepet.

er en viktig arena for oss å komme

Dette terrorangrepet berørte en hel

ut til dere, og snakke med de enkelte

verden, ekstremister tok livet av 40

Hilde-Marit Rysst

Harry Brevik

Susan Michaelis

Ta ansvar! Tekst: Halvor Erikstein/Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop

SAFE HMS konferanse «Ta ansvar!» er en konferanse om de tunge arbeidsmiljøsakene, og holdes på Hotell Residence i Sandnes 22.-23. mai 2013. SAFE HMS utvalg inviterer igjen til en HMS konferanse vi håper skal sette viktige saker på dagsorden, forteller organisasjonssekretær og yrkeshygieniker Halvor Erikstein og 2. nestleder og HMS-ansvarlig Roy Erling Furre. - Det er en viktig konferanse og vi ser fram til å få satt lys på disse sakene, sier de to ildsjelene. Denne gangen har SAFE gitt konferansen tittelen «Ta ansvar!» med undertittel «En konferanse om de tunge arbeidsmiljøsakene».

Hva står på programmet?

Arbeidsmiljølovens paragraf 1

og sosiale utvikling i samfunnet,

- Spesielt ønsker vi å belyse

a) å sikre et arbeidsmiljø som gir

b) å sikre trygge ansettelsesforhold og

Arbeidsmiljølovens målsetning

grunnlag for en helsefremmende

likebehandling i arbeidslivet,

i paragraf 1 som skal være

og meningsfylt arbeidssituasjon,

c) å legge til rette for tilpasninger

rettesnoren for alt HMS arbeid i norsk

som gir full trygghet mot fysiske og

i arbeidsforholdet knyttet til den

arbeidsliv, men som alt for sjeldent blir

psykiske skadevirkninger, og med en

enkelte arbeidstakers forutsetninger

utfordret når kortsiktige økonomiske

velferdsmessig standard som til enhver

og livssituasjon,

interesser får styre.

tid er i samsvar med den teknologiske

d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og

Tristan Loraine

Kjell Inge Ambjørndalen

Kitti Muller og Ebba Wergeland

Alle bildene er hentet fra tidligere HMS-konferanser i SAFE

Liten oppmerksomhet rundt disse

program som vil vise baksiden av

spørsmålene

medaljen, men forhåpentligvis også gir

Det er vel ingen tvil om at vi har mange

deltagerne bedre kunnskap både om

tunge arbeidsmiljøsaker som slett

risiko og forbyggende tiltak.

ikke har fått den oppmerksomhet som

Noen stikkord for konferansen er:

er nødvendig for at §1 skal oppfylles,

kreftfremkallende eksos, ekstremstøy

påpeker Halvor og Roy.

ved overflatebehandling og

- Svært mange jobber i et arbeidsmiljø

håndholdt verktøy, lavfrekvent støy i

som er langt ifra helsefremmende, men

arbeidsområder, yrkessykdomssaker

gir store skader på hørsel, nervesystem

hvor selskapene nekter ansvar, og

og alvorlige belastningsskader. Dette

forbedringsprosjektet «Håp om

skjer samtidig som arbeidsgiverne

bedring».

hevder at det viktigste er at ingen skal

- Vi vil formidle ny kunnskap om de

miste helsen, likevel velger de samtidig

alvorlige helseskadene som kan

helsefarlige løsninger.

forårsakes av turbinoljer.

Hva er den største drivkraften

Også innføring i den amerikanske HR

for teknologisk utvikling? Det er

modellen som Halvor og Roy beskriver

et av spørsmålene som stilles på

som en modell for et hardere arbeidsliv

konferansen. det spørres og om

får et eget punkt på konferansen. Det

prioriteringer. Tryggere arbeidsmiljø

samme gjør verneombudets rolle på

eller større effektivitet?

arbeidsplassen.

- Hvordan kan vi kjempe fram

- Hvordan kan verneombudet får mer

et tryggere arbeidsmiljø? Har vi

støtte til og håndtere de vanskelige

eksempler på arbeidsteknikker og

sakene? Hva gjør du når du blir

utstyr som rett og slett er for farlige og

overkjørt? Kan vi slå ring om varsleren,

som må forbys? Blir Arbeidsmiljølovens

eller trenger folk å bli ødelagt som

målsetning respektert når arbeid

varsler for at noe skal bli gjort? Hvor

planlegges og utføres, eller er det slik

står adferdsbasert sikkerhet i dag?

at det viktigste er å få jobben utført og

Hvordan gjenkjenner en et system for

helseskadene derfor blir fortrengt? Og

adferdsbasert sikkerhet?

arbeidstakerne i virksomhetene selv

hva skjer med de som er blitt skadet

Hva er oppfordringen deres i dag?

kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i

og ikke lenger kan delta i yrkeslivet?

- Sett av de to dagene i april, prat med

samarbeid med arbeidslivets parter og

Får de en anstendig behandling

kolleger og få dem med på konferansen.

med nødvendig veiledning og kontroll

av arbeidsgiver, trygdesystem og

Vi lover at det blir to spennende og

fra offentlig myndighet,

forsikringsselskap?

lærerike dager!

Roy Erling Furre og Halvor Erikstein

e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Programmet er ikke helt på plass ennå - Vi jobber med å sette sammen et

Shell, klubb og tillitsvalgt Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop, Shell

«Når bedriften har tenkt sin første tanke, kan de gjerne presentere den for oss.» En kort og konsis anbefaling om å spille på lag med tillitsvalgte og ansatte! Fredrik Tellefsen, klubbleder i SAFE i Shell, er klar i forhold til selskap og ledere som ikke ser behovet for samarbeid. For SAFE-klubben i Shell betyr samarbeid mye. Framgang er basert på at bedrift og klubb finner gode løsninger sammen. - Vi ønsker ikke et ferdig produkt. Det

andel i Industri Energi, resten tilhører

- Det er snakk om å gi og ta. Det vil det

beste resultatet kommer etter at vi

Lederne.

jo alltid være i slike sammenhenger, og vi syns dette fungerer godt hos oss.

har jobbet sammen om å utvikle et Godt samarbeid

Det betyr at det er flere ting som

Fredrik trekker fram et unikt samarbeid

forener enn som skiller de tre

I fjor hadde klubben i Shell 20-års

mellom klubbene.

klubbene?

jubileum. Klubben er relativt liten,

- Vi samarbeider på tvers av

- Ja, målet er at medlemmene skal få det

i overkant av 50 medlemmer, men

forbundene og har både felles møter og

beste ut av klubbsamarbeidet, og det

til tross for størrelsen, er over 50

felles forhandlinger. Slik har vi drevet

mener vi at de gjør.

prosent av de tarifferte medlemmene

fagforeningsarbeid i mange år.

Det er viktig at man ikke setter seg

organisert i SAFE.

Alle de tre klubbene er fornøyd med

selv i sentrum som tillitsvalgt, mener

De øvrige fordeler seg med en mindre

situasjonen?

Fredrik.

prosjekt, fastslår Fredrik Tellefsen.

- Du er et talerør for medlemmene og inntar en rolle. Det medfører at man av og til må fronte saker man ikke har eierskap til, men det er en del av gamet. Det er viktig å ha et avklart forhold til roller. Å tenke rolle, gjør det også lettere å skille mellom jobben som tillitsvalgt og privatliv. Det er viktig å skjerme seg privat. Det er ikke alltid like lett når man skal være tilgjengelig for medlemmene. Klubbstyrets styrke og svakheter Bredden i medlemmenes faglige bakgrunn er som et speilbilde av SAFE.

med samtlige fagforeninger. Kanskje

trygge, gode arbeidsplasser slik at folk

Det er uten tvil en styrke for Shell-

er Shell det eneste selskapet innen

kan gå framtida i møte med en stor

klubben. At både klubbens leder og de

oljesektoren som har det, undrer

grad av sikkerhet i bagasjen. Det er en

øvrige klubbstyremedlemmene jobber

Fredrik.

sak vi er veldig tydelige på i forhold til

fullt og har tillitsvervet på fritida, kan

Det er 100 år siden Shell etablerte

bedriften.

bli travelt, men klubben har likevel

seg i Norge. Det store jubileet ble

Fredrik er også godt fornøyd med

valgt denne løsningen for ikke å miste

feiret i fjor. Har det betydning for

informasjonsflyten fra bedrift til klubb.

grasrotkontakten.

samarbeidsklimaet at selskapet har

Klubben ønsker samarbeid og viljen til

- Jeg tar den tida jeg trenger til

hundre år på baken i Norge og er vant

å løse saker internt er stor hos begge

tillitsvalgtarbeidet, men jeg er

med det norske trepartssamarbeidet?

parter.

selvfølgelig avhengig av en fornuftig

- En viss betydning har det nok, men

Pensjonsordningene er fortsatt gode

organisering. I fjor ble det en hektisk

flere ting spiller inn her. Vi er sentralt

hos Shell. I motsetning til for eksempel

periode i forbindelse med det

dirigert via vårt hovedkontor, men fordi

Statoil har ikke Shell ønsket å endre på

sentrale tariffoppgjøret. De lokale

hovedkontoret ligger i Holland, ikke i

sine ordninger.

utfordringene ble nedprioritert, og

USA eller Storbritannia, har nok det en

- Ja, det er riktig, sier Fredrik.

vi har derfor heller ikke helt landet

innvirkning på samarbeidskulturen i

De ansatte har den gamle

oppgjøret for 2012 ennå.

selskapet. Men Shell er jo uansett en

pensjonsordningen fortsatt,

Nettverket i klubben er godt, forteller

kommersiell bedrift, og det setter en

enn så lenge. Vi har diskutert

Fredrik.

del begrensninger.

pensjonsordningen grundig med bedriften, og foreløpig er vi

- Vi har gode relasjoner mot

ledelsen, både formelt og uformelt.

Forutsigbarhet for ansatte

avventende. For øvrig er det jo de

Konsernledelsen i Shell i Norge har

De ansatte skal ha forutsigbarhet i

ansatte som eier pensjonskassen.

for eksempel årlige kontaktmøter

jobbsammenheng.

Shell kjører pensjonskurs for ansatte

- Vi ønsker perspektiv i forhold til

som er kommet i aktuell alder. Klubben

ser på kurset som et svært godt tiltak, både fordi alle får tilbudet, og fordi det er et godt kurs. - Vi tok initiativ til at kurset måtte bli obligatorisk. Vi så det var nødvendig, men det er jo likevel opp til den enkelte om man ønsker å delta. Det er ikke lett for oss tillitsvalgte å gi svar på alle enkeltmedlemmers ønsker om pensjonsråd. Det beste rådet vi kan gi, er egentlig å delta på kurset. Planer i klubben SAFE ser ikke mange Shellmedlemmer Fra forhandlingene i 2010.

på kurs. Hva er årsaken til det? - Vi er fryktelig dårlige på det, medgir Fredrik. Vi har dessverre ingen

Selv om det selvfølgelig ville styrke

gang ansatte man folk mellom 20 og

planer for kurs heller. Vi burde nok

kunnskapsbredden om flere deltok på

50 år for å få en god aldersspredning i

gjort noe med dette, men det er

kurs, har styremedlemmene våre både

arbeidsstokken.

flere årsaker til at det er stille på

lang erfaring og lang fartstid.

For noen ble det en kort vei til pensjon, og kanskje var det overvekt av de

kursfronten. Akkurat nå jobbes det med en høyaktivitetsfase på feltet.

Bare "gamlinger"

yngste, ettersom det i dag, 20 år senere,

Det er store ombyggingsprosjekter

Hva med SAFE Ung? Har dere

er en overvekt av middelaldrende.

på gang, blant annet skal det bygges

ungdommer som kunne trenge

nytt boligkvarter hvor vi skal ha inn

kunnskap om fagforeningsarbeid?

Bevegelse blant ansatte

44 nye sengeplasser, nye livbåter,

Det blir litt latter.

Innenfor vedlikehold er det lite «turn

det blir økning i brønnaktiviteter

- Vel, gjennomsnittsalderen i Shell

over». Det er større utfordringer

og konstruksjonsaktiviteter, for

er relativt høy. I medlemsmassen

i produksjonsmiljøet. I en liten

å nevne noe. I tillegg kommer

vår ligger den på 40 pluss. Det

organisasjon blir det ikke store, faglige

Linnormutbyggingen som nå er utsatt

kvalifiserer nok ikke til medlemskap

utfordringer i form av nye stillinger.

på grunn av økt kostnadsnivå og

i SAFE Ung. Vi fyller opp i fra bunnen

- I praksis blir det ofte slik at man

teknisk utfordrende løsninger som ikke

når eldre forsvinner ut, men noen

venter til den som er «over» deg, går av

er helt i havn. Det er disse prosjektene

ungdomsrevolusjon er det ikke akkurat

med pensjon. Det kan medføre at folk

som opptar oss mest akkurat nå.

i bedriften.

velger andre selskap og skifter jobb. I disse dager, med kamp om hoder, er

At Shellklubben har nedprioritert kurs, betyr ikke at styret ikke har godt

Historikken bak

det derfor viktig for bedriften å tenke

skodde styremedlemmer.

alderssammensetningen dreier seg

strategisk.

- Vi er godt informert, sier Fredrik.

om oppstart av Draugen i 1993. Den

Er dette blitt et problem hos dere?

Fra en tidligere tariffkonferanse.

- Det har i hvert fall medført at vi har

- Det kan ikke sies klart nok; den typen

gitt bedriften beskjed om å ta grep for

metoder finnes det null respekt for. Det

ikke å miste kjernekompetanse. Her

gjelder også de endringsprosessene vi

vil blant annet konkurransedyktige

ser nå, disse har vi ikke mye forståelse

betingelser spille en rolle.

for. Når mennesker ikke blir sett på som mennesker, men som verktøy eller

HR-modellen

maskiner, forsvinner relasjonene. Det

Også i Shell kan de nye HR-modellene gi

er skummelt.

utfordringer. - Når bedriften har tenkt sin første

Område operatør

tanke, kan de gjerne presentere den

Fredrik er leder i områdeutvalget

for oss, framfor å presentere et ferdig

operatør, og mener det er området som

produkt. Det er da du får det beste

i dag har færrest utfordringer i forhold

produktet.

til samarbeid.

Bedrift og klubb har flere felles mål,

- Med andre ord, vi jobber godt

men samtidig har partene forskjellig

sammen!

ståsted og oppfatning av målsettinger.

Er dere tannlause?

- Alle bedrifter er opptatt av

ungdommene noen oppfatning av

- Nei, slett ikke. Vi klarer imidlertid å

kontinuerlige forbedringer. Det er vi

dette?

se at vi kan dele felles utfordringer og

og, for våre medlemmer. Det er det ikke

- De nye som kommer inn nå, ser nok

beste praksis. Selv om alle bedrifter

alltid bedriften forstår.

ikke alltid nytteverdien av et tett

har sine interne utfordringer, ser vi at

Fredrik trekker fram en annen

samarbeid mellom to parter, men de

stadig flere selskap har like drifts- og

utfordring som angår nyansatte, unge

lærer etter hvert.

ledelsesmetoder. Eller kanskje mer

folk.

The hard way?

presist, blir stadig mer like på disse

- Som nyansatt i en bedrift har man et

- Det er et samspill, vi snakker om å

områdene.

startpunkt. Samtidig har den nyansatte

gi og ta, og når en samspiller fram og

Fredrik trekker fram Shells

et ønske om utvikling. Vi har jobbet i

tilbake, blir resultatet best. Det er

kjerneverdier som eksempel til

20 år med å bedre rammebetingelsene

viktig å huske på at vi som er tarifferte,

etterfølgelse også for klubben.

for de ansatte, og mener ungdommen

har ikke det samme jaget etter karriere.

- «Ærlighet, integritet og respekt» er

må kjenne historien som ligger bak

Lønn er basert på forhandlinger for

verdier vi deler, og disse verdiene har

dagens situasjon. Forventningene er

gruppene. For oss er det felleskapet

klubben adoptert.

forskjellige mellom generasjonene, det

som gjelder. Samtidig er det viktig

Vil du si at det preger klubben og

må vi akseptere og skape forståelse for.

for begge parter å lykkes. Ingen liker

klubbens arbeide?

Vi trenger de unge nye hodene, og vi

å melde tilbake det motsatte, at en

- Ja, det mener jeg at det gjør. Vi har

opplever at ungdommene som kommer

mislyktes.

som prinsipp at rett skal være rett. En

til oss, står på og er flinke folk.

Metoder som bygger på splitt og hersk,

slik visjon er viktig som ledesnor. Vi må

Du beskriver et tradisjonelt forhold

har klubben overhodet ingen sympati

ha noe å strekke oss etter.

mellom klubb og bedrift, har

for.

Inviterer til diskusjon om samarbeid mellom SAFE og Industri Energi Tekst: Martin Steen/Industri Energi, Kjell

hvilke saksområder den bør inneholde,

avholdes flere møter sentralt mellom

Terje Skrunes/SAFE. Foto K.T. Skrunes

sier Rysst.

forbundene frem mot lønnsoppgjøret

- SAFE hadde et vellykket tariffsamar-

Diskusjonsgrunnlag - for videre samar-

beid med Industri Energi i 2012, og vi har

beid mellom Industri Energi og SAFE

fortsatt et godt samarbeid. Nå ønsker vi

SAFE og Industri Energi samarbeidet i

Lokalt samarbeid

en bred debatt i SAFE om veien videre, og

tariffoppgjøret 2012. Vi sto skulder til

Vi ser at flere klubber og fagforeninger

hvilken form et eventuelt fortsatt samar-

skulder i forhandlinger, mekling, streik,

nå samarbeider godt ute i bedriftene.

beid skal ha, sier Hilde-Marit Rysst.

tvungen lønnsnemd og rikslønnsnemda.

Dette er noe som begge forbund ser posi-

2013, for å sikre våre medlemmer sine interesser på en god måte.

For våre medlemmer.

tivt på. Det er viktig å bruke energien på

- De to forbundene organiserer for en

På bakgrunn av dette hadde SAFE og

felles saker til beste for våre medlem-

stor del de samme medlemsgruppene

Industri Energi fellesmøte onsdag 20.

mer. Dette ser vi også gir gode resultater.

innen oljevirksomheten. Vi har opp gjen-

februar.

nom årene fremstått som konkurrenter,

Møtet hadde fokus på evaluering og

Arbeidsgiverne

men har også i perioder hatt et godt

resultatene etter tariffoppgjøret 2012,

Vi ser at arbeidsgiverne stadig utfordrer

samarbeid, som for eksempel nevnte

samt å se fremover.

lønns og arbeidsvilkår i vår bransje. En

tariffoppgjør 2012, sier Rysst.

Begge forbundene ser nytten av sa-

mer aggressiv arbeidsgiverside krever

- I tiden etter det siste tariffop-

marbeidet, og er enige om at dette skal

mer samkjørte fagforeninger. Situas-

pgjøret har vi også samarbeidet tett, og

fortsette inn mot mellomoppgjøret 2013.

jonen i Europa viser at fagforeninger blir utsatt for et voldsomt press. Fagforen-

spørsmålet er om dette bør fortsette og formaliseres. En formalisering kan

Felles utfordringer

ingsknusing brer om seg. Dette gjør at vi

være i form av en forpliktende samar-

Våre to forbund ser mørke skyer i hori-

i Norge også må være skolert, skjerpet og

beidsavtale - basert på at det er to

sonten. Presset på arbeidslivet treffer

forberedt.

selvstendige organisasjoner. Dette

oss sammen, da må vi lage strategier

ønsker vi nå en bred debatt om i SAFE,

sammen for å møte disse utfordringene.

Våre to stolte fagforbund har gjort

sier SAFE-lederen.

Vi kan nevne pensjonsspørsmålet,

masse for å sikre lønns og arbeidsvilkår

arbeidstid, kostnadspress, bemanning,

opp gjennom historien. Vi representerer

vikarbyrådirektiv og lønnssystem.

til sammen over 90 % av bransjen - dette

En arbeidsgruppe bestående av Roy

gir oss sammen en enorm styrke også i

Aleksandersen og Bjørn Asle Teige fra

fremtiden.

SAFE og Ommund Stokka og Per Martin

HMS

Labråthen fra Industri Energi har utar-

I tillegg møter våre to forbund en rekke

beidet et diskusjonsnotat som nå går ut

felles utfordringer innen HMS-arbeidet.

Alt dette er viktige saker for våre

til alle klubber og områder deler i SAFE.

Her samarbeider forbundene al-

medlemmer, og saker som forbundene

- Vi ber klubbene drøfte dette og og gi

lerede godt, der vi kan nevne regelverk,

mener det bør samarbeides om videre.

oss sine tilbakemeldinger innen 1. mai.

innkvartering, nattarbeid, livbåtprob-

Slikt samarbeid er fruktbart når det

Tilbakemelding sendes til Roy

lematikk, helikopter og aktivitetsnivået

forankres i hele organisasjonen. Det er

Aleksandersen på e-post: royal@safe.no

på norsk sokkel. Dette samarbeidet har

derfor viktig at tillitsvalgte og medlem-

også gitt gode resultater.

mer lokalt diskuterer disse problem-

- En bør da peke på hvor stort omfang en eventuell samarbeidsavtale skal ha, og

stillingene på årsmøter, styremøter og Det er likevel enighet om at det skal

medlemsmøter.

boost your career â&#x20AC;&#x201C; use your drilling skills to train drilling professionals

A job at Maersk Training can boost your career and help you gain new experience and competences. We will teach you how to train other drilling professionals, and how to become a worldclass drilling instructor. We offer competitive salary, pension scheme, insurance and a documented career promoting work experience. Check out the possibilities for a full time or part time drilling instructor job: See more on www.maersktraining.com/jobs Call Managing Director Nicolas Grund Kristensen: +47 51 96 19 20 or mail: Norwayjob@maersktraining.com.

Foto: Ole-Gunnar Rasmussen

Fiskeren fra Sørøya ble oljearbeider og Safe-tillitsvalgt:

–Olje og fisk kan leve sammen Tekst og foto: Per Lars Tonstad

Ole-Gunnar Rasmussen byttet ut fisk med olje. Han er like glad i begge næringene. Nå er fiskersønnen fra Særvær på Sørøya i Vest-Finnmark leder for Safe-klubben på Melkøya. –Fisk og olje kan leve sammen. NordNorge trenger fisken, men vi trenger også oljen, mener Rasmussen. Og han føler på ingen måte at han svikter sine egne. For Ole-Gunnar kjenner sitt folk. Han kan rusle på kaikanten og være på fornavn med de fleste, slenge en frisk kommentar og få en saftig hilsen tilbake. –Men det er helt feil at alle fiskerne står beinhardt mot oljeutvinning i nord. Fiskerne er jordnære folk, de forstår at det ikke er snakk om å plassere en

Ole-Gunnar Rasmussen har jobbet som fisker, men er nå leder i Safe-klubben på Melkøya ved Hammerfest. Han ønsker konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja velkommen, og mener at mye av motstandernes argumentasjon bunner i misforståelser, overdrivelser og direkte feilinformasjon.

boreplattform i fjæresteinene, forteller han. Faren hans er formann i fiskarlaget i nord, moren er også fra tjukk fiskerslekt. Er du oppvokst på Sørøya i Altafjorden, trør du fort dine barnesko i en sjark. Ole-Gunnar var også innom fiskeryrket, og han har vært maskinist på større fartøy. Han elsker det frie

Foto: Ole-Gunnar Rasmussen

at dette bildet er galt på mange måter. –For det første er sjarken utgått på dato. Svært få ønsker det ensomme, beinharde og usikre livet i en enmannssjark. Det er farlig, ukomfortabelt og svært utrygt både økonomisk og i forhold til liv og helse. Også fiskere ønsker et regulert liv og vil ta del i velferdssamfunnet. De er mannskaper på større båter, med regulert arbeidstid og gode fasiliteter om bord. –Dernest er det jo slik at oljevirksomheten ikke foregår rett utenfor fiskernes stuedør. Installasjonene står langt til havs, Torskehoder tørkes på hjeller. De males til proteinrikt pulver som er etterspurt i Afrika.

de fleste er ikke synlige fra land. Havområdene er enorme. Den lettvinte og falske propagandaen fra motstanderne bygger ofte på helt gale foutsetninger, mener finnmarkingen. –Uhyre liten risiko Nå løper debatten om det skal åpnes for konsekvensutredning av olevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og utenfor Senja. Motstanderne mobiliserer tungt. Ole-Gunnar Rasmussen synes det ofte apelleres mer til følelser enn til rasjonell

tenkning.

–Jeg ville heller aldri tatt imot en livet i en fri natur. Og han rister

i mangel på kunnskaper. På tv ser de

industri som kunne ødelegge for

på hodet når noen sørpå hevder

kanskje en juksasjark som leverer

viktige, fornybare ressurser i min

at oljevirksomheten vil ødelegge

skreimølje mens reporteren snakker

egen landsdel. Fiskebestandene i

fiskeressursene og sårbar natur i nord.

om oljeutvinning som det store

nord må tas vare på, de er viktige

spøkelset. Folk vil beskytte idyllen,

for landsdelen, for folket, for landet,

Urealistisk bilde

derfor sier de nei til oljevirksomhet,

påpeker han.

–Mange av disse protestene bunner

framholder Rasmussen, og vil legge til

–Men et oljeutslipp i et gyteområde

Foto: BP

Foto: Ole-Gunnar Rasmussen

kan bety katastrofe for torsken?

alt gå galt. Risikoen er uhyre liten.

det er årtier siden fiskerne har

–Bildet er ikke så enkelt. I dag

Og heller ikke det vil bety at hele

fått så store kvoter som i år. Den

passerer svære oljetankere Lofoten.

torskestammen knekker sammen, sier

norsk-russiske forvaltningen av

Oljevernberedskap finnes ikke. Får vi

Rasmussen.

fiskeressursene i Barentshavet

oljevirksomhet, vil beredskapen være

Det pågår allerede oljevirksomhet

er verdens mest suksessrike

på topp. Undersøkelser viser at det er

i Barentshavet. I mange år har det

fiskeriforvaltning.

skipsfarten som står for størstedelen

foregått leiteboringer. De seismiske

av oljeforurensningen.

undersøkelsene i sommer var svært

Trenger flere bein å stå på

–Skreien gyter over et enormt område,

omfattende.. De siste to årene er

Folk i nord er opptatt av at

også ved min hjemplass i Altafjorden.

det samlet inn 18000 linjekilometer

fiskeressursene skal forvaltes på en

Av 1000 larver, skal kanskje 999 dø

seismikk i Barensthavet sørøst. Det er

bærekraftig måte. Det skjer i dag.

uansett. Et stort utslipp kan i verste fall

ny rekord. Det var ingen konflikter med

Samtidig ser mange behovet for flere

ta knekken på et årskull torskeyngel.

fiskeriene.

bein å stå på.

Det er alvorlig. Men skal det skje, må

Torskebestanden er i dag rekordstor,

–Jeg bor i Hammerfest og ser hva

Foto: Ole-Gunnar Rasmussen

oljevirksomheten har betydd for Vest-

kanskje på varme kontorer sørpå med

I Finnmark tilhører det meste av

Finnmark. Hammerfest var på vei til

sin dirrende pekefinger og vil verne

landet fellesskapet. Naturverdiene er

å bli en spøkelsesby. Fraflyttingen

naturen nordpå, kanskje har de aldri

uerstattelige også for oljearbeideren

var dramatisk, ingen så noen framtid.

satt sin fot på et svaberg i Lofoten

Ole-Gunnar Rasmussen.

Så kom Snøhvit-utbyggingen, og

eller gått en tur på den grønne, karrige

–Naturen er alfa og omega for meg. Det

Hammerfest er ikke til å kjenne igjen.

Sørøya.

er derfor vi bor her nord. Av og til får jeg følelsen av at noen der sør helst ser

Aktiviteten er stor, kommunen får

penger til å pusse opp kommunale bygg

Sannheten taper for overdrivelsene

at denne landsdelen bevares som et

og bygge nye, lønninger og boligpriser

I denne naturen er det Ole-Gunnar

naturreservat. Det er helt misforstått.

stiger. Vekst har overtatt for nedgang,

Rasmussen samler energi og

Folk har bodd her i generasjoner

det er positivt for hele regionen. Denne

overskudd. Han bodde noen år i

fordi det finnes unike ressurser. Disse

utviklingen fortjener også andre steder

Tromsø. Det var ikke stedet for ham og

ressursene skal vi forvalte fornuftig,

i nord, sier Ole-Gunnar Rasmussen.

familien. Han måtte passe på hvor han

samtidig som naturverdiene tas

Han reagerer på retorikken fra de

vandret, rett bak neste knaus var det

vare på. Det kan vi få til. Ingen er

ivrigste oljemotstanderne. De sitter

kanskje gjerde og privat eiendom, snu!.

tjent med en debatt som er preget

Foto: Ole-Gunnar Rasmussen

av overdrivelser, romantiske følelser

mange argumenter fra motstandernes

mulige ressursene utenfor Lofoten

og feilinformasjon, understreker

side. Hensynet til fisk og natur står

ikke skal røres. Det blir en slags

klubbformannen på Melkøya.

sentralt. Men det trekkes også fram at

dobbeltmoral. Og hvis norsk olje

Han innser at motstanderne nå er på

olje og gass må forbli under havbunnen

erstattes med kull eller olje som er

offensiven. –Det er vanskelig å nå fram

av hensyn til klimaet, for noen er det

produsert på en mindre miljøvennlig

med saklig informasjon. Mediene vil

det viktigste argumentet.

måte, så taper jo også klimaet på at vi

heller har motstandernes følerier enn

Ole-Gunnar Rasmussen mener også det

ikke utnytter våre petroleumsreserver i

våre saklige argumenter. Vi har en jobb

blir feil.

nord, påpeker Rasmussen.

å gjøre, vi kan ikke la motparten få så

–Vi produserer noe verden har behov

lett spill, vi må få fram sannheten, sier

for. Fattige land trenger energi for å

Rasmussen.

øke velstanden. Foreløpig kan ikke

fornybare kilder forsyne verden

–Klimaet taper også

med mer miljøvennlig energi. Det er

I debatten om konsekvensutredning av

merkverdig at olje i Nordsjøen og i

Lofoten, Vesterålen og Senja brukes det

Barentshavet kan utvinnes, mens de

Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi 85 000

medlemmer har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo. Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys

Pensjonsendringer byr på utfordringer Tekst og foto: Mette Møllerop

Som arbeidstaker, enten du er ung eller nærmer deg pensjonsalder, er det viktig å kartlegge hva slags pensjon du får. Hva kan du eventuelt gjøre av tiltak for sikre en bedre og mer romslig økonomi når du begynner pensjonisttilværelsen.

Torhild Kalstø, leder av Kreativt

Torhild Kalstø er for øvrig en uavhengig

Næringssenter, holdt pensjonskurs

pensjonsrådgiver, uten samarbeid

i høst i samarbeid med SAFE.

med bank eller forsikringsselskap.

Kurset hadde en god bredde og

Hun mener det er viktig at man tar en

aldersspredning i deltakergruppen.

skikkelig vurdering før en forplikter

Både vordende pensjonister,

seg på dyre private pensjonsordninger.

40-50-åringer og deltakere yngre enn 40

Det er nemlig mange måter å spare til

år meldte seg på.

pensjonsalderen på.

Tilbakemeldingene var positive. «Tankevekkende, lærerikt og

Vi ungdom overhodet delta på

viktig» var ord som ble brukt under

pensjonskurs?

kursevalueringen. «Vi trenger flere

Det avhenger av markedsføringen,

kurs, både for de som nærmer seg

selvfølgelig, sier Torhild Kalstø.

pensjonsalder og de som er tillitsvalgte

- Forhåpentligvis har de fleste fått med

og sitter i klubbstyrer.»

seg at pensjonene endres og det får

Sistnevnte gruppe får

konsekvenser for alle arbeidstakere. Da

pensjonsspørsmål fra medlemmene

er poenget også for unge: ta styring og

og trenger kunnskap for å kunne gi

kontroll på din egen økonomi!

råd og veilede medlemmet videre i

Sikkerhetsnett er viktig, sier Torill.

som kan brukes til dette. Når du kjenner

pensjonslovverket.

- Tenk deg en situasjon hvor du blir

din egen pensjonsframtid, slipper du

I ettertid har også nye regler som angår

alvorlig syk. Det får konsekvenser for

å bli styrt, eller gjøre deg avhengig av

yngre arbeidstakere blitt aktuelle. Et

pensjonen din. Hvor store konsekvenser

andres råd. Da kan du selv ta de valgene

eget kurs med ungdomsinnretning er

det får, er et annet spørsmål. Det gir deg

du trenger eller ønsker.

derfor absolutt aktuelt.

en viss trygghet å vite svaret på slike

Pensjon dreier seg om alder, vil de fleste

spørsmål, og i dag har vi gode verktøy

innvende.

som vil treffe alle behov. - Et kurs for de såkalt 57 +, altså de som faller, eller til dels faller inn under gammel ordning. Dette er et kurs som går over en dag. Kurs nummer to er bereknet på medlemmer født etter 1963. - Dette blir et halvdagskurs, altså rundt tre timers varighet. Det siste kurset er innrettet på tillitsvalgte og klubbstyrer hvor også kunnskap om endringsprosesser hos seniorene blir en del av temaet. - Endringsprosesser kan for eksempel være former for sorgprosesser fordi arbeidslivet går mot slutten, en vil miste den daglige kontakten med gode kolleger, og lignende. Dette er problemstillinger som de fleste tillitsvalgte vil oppleve og som kan være vanskelig å snakke om, fordi en ikke har kunnskap om det. Kan det bli for krevende for en tillitsvalgt å ta tak i slike problemer? - Det er viktig at tillitsvalgte har kunnskap om pensjonsreformen. Ikke for å opptre som rådgivere, men for å kunne svare på enkle spørsmål samt henvise videre til rette instans. Spesielt AFP- regelverket er komplisert og her - Ja, men mulighetene i dag er helt

mye tøffere oppsparingsløp enn dem

annerledes enn tidligere. I dag derimot,

som er født før 1953, derfor er det viktig

kan du kombinere arbeid samtidig

å få kunnskaper slik at du kan være

som du tar ut pensjon. Med den nye

med å påvirke fremtiden din.

pensjonsreformen er det viktigere enn noen gang å få vite hvordan framtida

Tre forskjellige pensjonskurs

blir. De som er unge i dag, får et veldig

Torhild tenker seg tre forskjellige kurs

tror jeg at tillitsvalgte kan være med

å fange opp medlemmer som kan stå i fare for å miste muligheten til AFP.

AFP- tillegget er i mange tilfeller også større enn tjenestepensjonen og utbetalingene varer livet ut.

Pensjonsendringer byr på utfordringer Det er ikke tenkt at du som tillitsvalgt skal kunne rådgi hver enkelt medlem om pensjon. Men det er viktig at du kjenner hovedreglene og de muligheter, utfordringer og begrensninger som følger av nytt regelverk. Dato: 21 mai

Dato: Dato ikke bestemt

Den nye pensjonsreformen gir mange

Sted: Måltidets Hus, Ipark Ullanhaug

muligheter.

Kl:

09.00 til 15.00

11.30 til 15.00 Dato: 30. mai

Kursinnhold

Kursinnhold:

Sted: Måltidets Hus, Ipark Ullanhaug

• Seniorpolitikk på arbeidsplassen

• Ny pensjonsreform

Kl:

• Pensjonsreformen

• Pensjon fra NAV

• AFP – regelverket

Kursinnhold:

• AFP - Avtalefestet pensjon

• Tjenestepensjon – ulike ordninger

• Pensjonist – hva nå da?

• Tjenestepensjon fra arbeidsgiver

• Hva kan jeg gjøre for å påvirke min

• Dagens pensjonsordning (gammel

• Min rolle som tillitsvalgt

pensjon?

ordning)

Siste time av kurset vil du få innføring

• Hva innebærer den nye AFP reformen?

i minId på NAV sine sider. Her kan du

• Hvilke muligheter gir den?

beregne din pensjon. Ta med pc og pin-

beregne din pensjon. Ta med pc og pin

• Regelverket - hvordan forstå seg på

koder. Dersom du ikke har pin-koder,

koder. Dersom du ikke har pinkoder,

det?

og heller ikke har brukt minId kan du

• 62 år – mange nye muligheter og

sende fødsel- og personnummer ved

veivalg

påmelding så kan vi bestille for deg.

• Hvordan den enkelte kan forberede

Dette må skje minimum en uke før

seg på pensjonstilværelsen, den

kurset starter.

kommer før eller senere

09.00 til 15.00

• Hvordan beregne sin pensjon? Kurs 2: Hva du bør vite om pensjon

Kurs 3: Pensjon – nå eller senere?

Siste time av kurset vil du få innføring

Målgruppen – de som har en del år igjen

Seniorkurs til deg som er 58+

i minId på NAVsine sider. Her kan du

til pensjonsalder.

Et kurstilbud til deg som vil planlegge

beregne din pensjon. Ta med pc og pin

resten av din yrkeskarriere og

koder. Dersom du ikke har pinkoder,

For å unngå en lav pensjon eller

forberede deg til pensjonstilværelsen?

og heller ikke har brukt minId kan du

svært mange ekstra år i arbeidslivet,

Når skal man starte prosessen? Når

sende fødsel- og personnummer ved

bør yngre arbeidstakere gjøre seg

tenker man å fratre? Hvordan skal den

påmelding så kan vi bestille for deg.

kjent med konsekvensene av den nye

nye tilværelsen bli?

Dette må skje minimum en uke før

pensjonsreformen. Det er viktig å

Hvordan påvirkes min økonomi?

kurset starter.

tilegne seg kunnskaper for å vite hva du

Kombinasjon av arbeid og pensjon? Hva

kan gjøre for å påvirke din pensjon.

skal en velge?

Foto: Per Sveinung Larsen

STØTT KRAFTTAK MOT KREFT!

Kreft rammer hvert menneske forskjellig. Da kan vi ikke behandle alle likt. I år samler Kreftforeningen inn penger til forskning på personlig tilpasset kreftbehandling. Mer forskning vil gi mer treffsikker behandling. Da overlever flere!

Du kan bidra til å kurere kreft – send KMK til 2277 og gi 80 kroner!

krafttakmotkreft.no facebook.com/krafttakmotkreft

Pensjoner på avveie Tekst: Atle Rostad. Foto Mette Møllerop

Pensjonsspørsmålet gjøres ofte en god del mer komplisert enn hva det egentlig behøver å være. Mange detaljer og finurlige systemer for sparing gjør i tillegg at man ofte glemmer å løfte blikket mot de overordnede prioriteringene samfunnet står overfor i forhold til å trygge innbyggernes alderdom. Da handler - Skattefinansiering eller fondsfinansiering (sparing) ?

berg ha forklart det norske folk hvorfor

sokkel på internasjonale børser – skulle

- I tilfelle sparing; nasjonal eller

Norges Pensjonsfond - Utland likevel

redde oss fra pensjonskutt. Det var nok

individuell – eller noe midt imellom?-

ikke skulle sørge for opprettholdelse

inntrykket de fleste satt igjen med. Er

Dernest; innenlands eller utenlands?

av pensjonene for den kommende el-

det så mulig for et helt land å spare seg

drebølgen. Eller ?

vekk fra pensjonskutt ? Eller var det til

Sistnevnte er interessant på sin egen

syvende og sist bare en døråpner mot

måte. Mange nordmenn levde lenge

Det var jo liksom ikke måte på da Jens

under den overbevisning at oljefondet

øst for det tidligere statsstyrte olje-

på 90-tallet ved bredden av Kaspihavet

skulle løse hele pensjonsproblemet.

selskapet – som Jens & co. selv delpriva-

i Aserbadjan stod og pekte utover sjøen

Slik gikk det likevel ikke. Selv har jeg

tiserte noen år senere ?

mot Norges framtidige rikdom. Avkast-

ikke fulgt med på alt som har skjedd

ning fra utenlandsinvesteringer – da

Flere økonomer sier at oljefondet fak-

siden 90-tallet, blant annet på grunn av

både ment som reelle investeringer i

tisk ikke er egnet til å ”importeres” for

en del utenlandsopphold, men på et al-

utenlands oljeproduksjon og gjennom

å opprettholde pensjonene, på tross av

ler annet tidspunkt må vel Jens Stolten-

resirkulering av overskuddet fra norsk

hva som tidligere var allment innarbei-

såkalt hollandsk syke (= overpriset

I grove trekk kan reformen oppsum-

krone). Noe av den samme nominelle

meres som innføring av alleårsregel i

økningen i innenlands pengemengde

stedet for besteårsregel, levealdersjus-

ville man kunne oppnå ved simpelthen

tering og såkalt nøytralt uttak (privat

å trykke mer penger, men uten at det

sektor) av pensjon som gjør det mulig

ville gi den samme direkte effekten på

å kombinere arbeid og pensjonsuttak

kronekursen. Men det igjen er uansett

uten avkorting. Reformen medfører

ikke aktuelt under dagens penge-

også at de årlige utbetalingene fra

politiske regime.

folketrygden reduseres i takt med økningen i forventet levealder (estimert

Vi lever og studerer lenger samtidig

på det tidspunktet man når pensjon-

som demografien endres. Det blir

salder = delingstall/forholdstall) – noe

færre yrkesaktive/skattebetalere for

man bare kan kompensere for ved å stå

hver pensjonist, og det får uansett

lenger i jobb. Samtidig vil størrelsen på

konsekvenser for nasjonaløkonomien.

pensjonene i folketrygden i framtiden

Vi har hovedsakelig tre mulige svar på

underreguleres med 0,75% av G (grunn-

denne utfordringen:

beløpet) fra og med den dagen man

- Lavere framtidig pensjon - Høyere pensjonsalder

begynner pensjonsuttaket. Til nå har man ikke hatt en slik underregulering.

- Høyere skatt (ta ut mer av produkt-

Nøytralt uttak er kanskje den mest

ivitetsveksten som pensjon i stedet

radikale endringen i pensjonsreformen,

for netto lønn)

og sørger egentlig for å omdefinere

Det siste alternativet har i senere

pensjonsbegrepet fra å være en alderdomsforsikring til å ligne mer på et

det blant nordmenn flest. Mange mener

tid ikke vært seriøst vurdert av

nemlig at et slikt utenlandsfond ikke

hovedpartiene i norsk politikk. Skat-

kan brukes til noe særlig annet enn å

teøkninger blir av mange sett på som

redde oss fra en mulig framtidig degra-

såpass upopulære politisk at til og med

dering av handelsbalansen, gjennom

den rødgrønne regjeringen fikk seg til å

Det ligger i reformens intensjon at

blant annet å tilføre valutareserver nok

gå til valg på å ikke øke skattene i 2005.

man med tiden skal bort fra alle for-

til å redde kronen fra presset som da

Da står vi igjen med de to første alter-

mer for ytelsespensjon og over på

ville oppstå.

nativene. Stortinget vedtok pensjonsre-

innskuddspensjon, også i offentlig

formen i 2005, etter lang tids diskusjon Uttak fra det utenlandske fondet un-

sektor. Det har man ikke ”fått til enda”,

om leveladersjustering, besteårsregel

der dagens forhold (=tilbakeføring av

men regjeringen er tilhenger av ”like

etc. LO-Kongressen stilte seg også bak

dollar/euro/yuan som veksles inn mot

pensjonssystemer for alle”, hvilket

hovedlinjene i reformen. Hva var det

kroner) ville føre til enda mer press

også NHO er. Derfor må nok offentlig

den bestod i ? Vel – en kombinasjon av

i økonomien, gjennom inflasjon og

ansatte vente seg et stormløp mot sine

de to første alternativene…

ordninger i tiden som kommer, særlig

personlig sparefond man opparbeider seg gjennom yrkeslivet for så å høste fra som gammel.

siden forvaltningen av slike ordninger

og ulike modeller - ”ferdige hyllevarer”.

likevel være avhengig av hvor mye vi

ofte ikke i tilstrekkelig grad har satt

Mye kan sies om disse modellene, men

produserer i framtiden. Det vil gjelde

til side tilstrekkelige midler – i takt

for å ikke gjøre denne teksten tyngre

uansett om man velger skatt eller det

med økningen i levealder. Når leder for

eller lengre enn nødvendig skal vi ikke

gjenværende overskuddet etter skatt.

Banklovkommisjonen Erling Selvig sier at ytelsesbaserte ordninger vil kunne videreføres mener han egentlig at avsatt kapital kan videreføres, men at selve ordningen legges historisk død (…) Allerede oppsparte rettigheter vil kanskje Staten og andre arbeidsgivere forsøke å oppheve, men vil muligens da komme i konflikt med Grunnlovsvernet om tilbakevirkende lover. AFP er endret såpass kraftig under det nye systemet at den fungerer mest som en tilleggspensjon. Med det menes at den er nøytralt utformet – slik at det er tidligere innskudd (finansiert 1/3 av staten og 2/3 av arbeidsgiver) som bestemmer størrelsen. Opptjening slutter ved 62 år, men det på tidspunktet må man være i jobb og ha vært det

gå i detalj. Forskjellen er likevel ikke ubetydelig.

Det er et par overordnede spørsmål

Overskuddet man ofte får etter in-

rundt disse tjenestepensjonene som

vestering i et selskap eller en gruppe

Flere økonomer sier at oljefondet faktisk ikke er egnet til å ”importeres” for å opprettholde pensjonene, på tross av hva som tidligere var allment innarbeidet blant nordmenn flest.

selskaper er gjerne mer uforutsigbart enn skatteinngangen på nasjonalt nivå. Derfor er det også grunn til å stille spørsmål ved om det er en rasjonell måte å finansiere pensjoner på, selv om det ikke alltid er det mest rasjonelle som er det politisk mest salgbare (…) Overskudd fra investeringer, i motsetning til skatt, kan også høstes utenlands. Det gjør at fondssparing således ikke blir begrenset i samme grad av nasjonens grenser. Men man slipper likevel ikke unna det problemet vi tok for oss i innledningen til denne artikkelen. Er det dessuten solidarisk å betale våre egne pensjoner gjennom at det private overskuddet etter skatt blir

sammenhengende i en AFP-bedrift en fort blir glemt i det offentlige ord-

størst mulig i andre land, for eksempel i

skiftet, og som det er et større poeng i å

oljeproduksjonen i utviklingsland ver-

fokusere på her.

den over ?

vil vi nok høre ganske mye om også

Den ene handler om hvorvidt det er

Lovverket legger opp til at forvalterne

i årene som kommer. Siden 2006 har

samfunnsmessig fornuftig å tvinge alle

må kunne garantere en årlig avkastning

det vært lovpålagt for alle bedrifter

landets bedrifter til å investere i store

på de avsatte midlene. Utenom disse

å sette av midler til pensjonssparing

fond gjennom ulike forsikringsselska-

kravene til avkastning – nesten absurd

for de ansatte gjennom OTP. Men min-

per. Det andre handler om hvorvidt

i seg selv (omtrent som å si at ”her i

stekravet på 2% er potensielt sett ikke

børs er bedre og mer forutsigbart enn

gården skal investeringer alltid gå

noe stort bidrag til den enkeltes pen-

skatt som framtidig finansieringsg-

bra”) – påløper det også mange admin-

sjon. Dessuten kan man også oppleve

runnlag for pensjoner. Uansett hvordan

istrative kostnader til forvaltningen av

at forvaltningen av midlene blir veldig

man tar ut merverdien fra den nas-

pengene. Mange selskaper skal konkur-

dårlig. Banklovkommisjonen utarbeider

jonale produksjonen for å finansiere

rere om å få investere i noe som myn-

for tiden et nytt forslag til rammeverk

pensjonene, så vil betalingsevnen

dighetene pålegger bedriftene å kaste

god stund. Dernest kommet spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Det

penger etter – til syvende og sist fordi

En annen ting er hvor lenge man

vere (Staten?) er prinsipielt imot å ta

alt som heter skatteøkninger er ”upop-

skal akseptere at bestemmelser om

tjenestepensjon inn i tariffavtalen.

ulært”. Hvis ikke Arbeiderpartiet virke-

framtidig lønn (pensjon) ikke er under

Det så vi blant annet ved et velkjent

lig var besatt av gode sosialdemokrater

arbeidstakernes egen innflytelse. Så

lønnsoppgjør i fjor sommer. Derfor

ville vel noen kanskje kunne komme til

langt har myndighetene pålagt ar-

brygger det trolig opp til et samordnet

å tenke at hele denne reformen er en

beidsgiver et minstenivå, men utover

pensjonsoppgjør i 2014 eller 2016. Tør

gavepakke til finansnæringen (…) Vil

det har arbeidsgiver hatt uforholds-

regjeringen da å kline til med tvungen

man for eksempel kunne godta at pen-

messig mye styring med ordningene.

lønnsnemnd så lenge hele LO/UNIO/YS

sjonsfond går konkurs, og hva vil det

Det begynner hovedorganisasjonene å

står bak kravet ? Det kunne fort bli mye

eventuelt bety for ytterligere implisitte

stille en god del spørsmål ved, og brede

mer politisk kostbart enn i 2012. Frie

statlige garantier til finansnæringen?

kompromisser gjør ikke bare slike

forhandlinger, liksom….

Hva gjør man den dagen en stor pen-

ordninger mer rettferdige; de har også

sjonsforvalter får problemer eller går

en tendens til å gjøre dem billigere å

konkurs ?

administrere. NHO og andre arbeidsgi-

KJEMPENYHET!

HobbyfiskErEns drøm og trofastE vEnn!

Ny, videreutviklet versjon av de siste årenes storselger. Bensin- eller eldrevet med hhv 220 eller 150 kg trekkraft - begge med regulerbar hastighet. P220 - bensindrevet - kr. 11.750,- inkl. mva Motor: 4-takts Honda GX25. Løfteevne / Trekkraft: 0 - 220 kg. Regulerbar hastighet: 0 - 30 m/min. Tank (innebygget): 0,55 l. Nok til 1,5 t drift. Drivstoff: Blyfri 95 oktan. Valgfritt vinkel eller planfeste medfølger. Vekt ca 13 kg

E 150 - elektrisk - kr. 10.750,- inkl. mva Motor: 12 V - 240 W. Forbruk: 0-20 A, alt etter belastning. Løfteevne / Trekkraft: 0 - 150 kg. Regulerbar hastighet: 0 - 25 m/min. Kabel m/kontakter medfølger. Valgfritt vinkel eller planfeste medfølger. Vekt ca 13 kg.

Vi sender over alt! Importør og forhandler: Foto: Aina Østebøvik Olsen

Olsen Fangst og Kraftblokk v/ Harald Olsen, Sundveien 388, 4250 Kopervik. Tlf +47 905 64 598 kraftblokk.indd 1

www.kraftblokk.no 11/10/11 12:01 PM

Foto: Halvor Erikstein

39 år i oljeindustriens tjeneste Tekst: Mette Møllerop. Foto. Halvor Erikstein/ Mette Møllerop/ Petroleumstilsynet

Settingen er Oljemuseets restaurant, anledningen er Magne Ognedals avslutning på en 39 år lang og imponerende karriere i arbeid for myndighetssiden i oljeindustrien. 24 år som sikkerhetsdirektør i Oljedirektoratet, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil) fra 2004 fram til april 2013. Tilstede er foruten hedersgjesten selv, SAFE-leder Hilde-Marit Rysst, SAFEs 2.nestleder og HMS-ansvarlig, Roy

å organisere offshorebiten i

i OD. Eller begynte, det er vel kanskje

Erling Furre og organisasjonssekretær

petroleumsindustrien, syns jeg. Store

å ta litt hardt i, jeg kom inn via en

og yrkeshygieniker Halvor Erikstein.

deler av utbyggingen av Ekofisk var

studiekamerat som jobbet der og gikk

Målet, eller ønsket, er å få Magnes

bestemt før Oljedirektoratet (OD) kom

nærmest litt «på løst» i en periode.

egen oppsummering av de viktigste

inn på banen, sier Magne.

Etter hvert ble jeg ansatt.

hendelsene og utviklingen i

OD ble etablert i 1973. Stortinget ga

oljeindustrien, hans syn på

klarsignal til oppstart av både Statoil

Først var det Ekofisk i 1971

samarbeidet med fagforeningene og

og OD i 1972. De var begge formelt i

På dette tidspunktet hadde

tanker om norsk oljeframtid.

gang april året etter.

myndighetene en lite hensiktsmessig

- Vi kom egentlig sent i gang med

- Rundt påsketider i 1974 begynte jeg

organisering.

Langt og godt samarbeid mellom Magne Ognedal og Angela Ebbesen. Foto: Halvor Erikstein

Halvor Erikstein

Oljedirektoratets rolle var

forulykket. Jeg var nok en av de få som

begrenset til boring på flyttbare

sa nei til Gro, slår han fornøyd fast.

rigger og brorparten av

Hvordan tok hun det?

produksjonsplatformene.

- Det ble noe ampert om bord.

Hva slags kontroll eller oversikt fikk OD over industrien når ansvarsområdet

Kielland

var så begrenset?

Som nyutnevnt sikkerhetsdirektør fikk

- Ingen hadde totaloversikt. Det ble

Magne delvis ansvar for Alexander

alt for mange kokker. Tilsynet drev

Kielland.

gammeldags inspeksjon, og det

- Plattformen var en flyttbar

hadde liten effekt på selskapene.

innretning og vi hadde kun ansvar for

OD skrev lister over mangler og

boligkvarteret, Sjøfartsdirektoratet

arbeidsprosedyrer som måtte rettes

var overordnet myndighet og hadde

opp, og det ble jo fulgt opp, men denne

ansvaret for resten av plattformen.

måten å jobbe på kunne ikke fortsette.

OD fikk myndighetsansvar for

Vi diskuterte derfor rolledeling.

sikkerheten ved en tilsynsreform i

Nye retningslinjer kom i 1978, og med

1985. Før den tid var som tidligere

disse kom også retningslinjer for

nevnt, en rekke ulike myndighetsorgan

selskapenes egenkontroll.

involvert i tilsynet med

- Det kom reaksjoner fra

petroleumsvirksomheten. Ansvaret

fagforeningene på at selskapene skulle

inkluderte også regelverksutvikling.

kontrollere seg selv, sier Roy Erling.

- Alexander Kielland-ulykken var en av

- Dette var ikke tanken vår, men det ble

begrunnelsene for reformen i 1985. Det

diskutert og vurdert, og året etter ble

vi lærte av ulykken ble implementert i

det internkontroll, svarer Magne.

et nytt regelverk,” forteller Ognedal.

Hilde-Marit Rysst, Magne Ognedal og Roy Erling Furre

- I 1985 hadde vi tre direktorater. Tid for risikovurdering

Samme året kom «Forskrift om

I 1981 ga OD ut en retningslinje for

rettighetshavers internkontroll»

- Det var 11 forskjellige myndigheter

hvordan sikkerhetsrisiko skulle

fastsatt ved kongelig resolusjon i

involvert. Alle hadde sin bit av

vurderes i nye prosjekter. De

slutten av juni.

totalansvaret. Roy Erling Furre smiler.

forferdelige katastrofene kom. Bravo

Ja, såkalt «russisk» ansvar.

var en av dem.

Norsk Sokkel 1-2010

Magne nikker.

Magne fløy over Bravo sammen med

Til Norsk Sokkel 1-2010 forteller

- Men kulturen var dominert av

daværende miljøvernminister Gro

Magne dette om Aleksander Kielland:

amerikanerne. Det var mange Stetsons,

Harlem Brundtland for å få et overblikk

”For meg har Alexander Kielland-

og machokultur og «cowboyer» preget

over katastrofen.

ulykken betydd mye. Min personlige

miljøet.

- Gro kom aldri nært nok plattformen.

opplevelse av hendelsen har vært

- Ja, det var spesielle tilstander.

Til slutt måtte jeg si stopp før vi

en av hovedårsakene til at jeg har

Inger Anda og Magne Ognedal

vært engasjert i sikkerhetsarbeid på

skjer igjen. Det er viktig å kjenne til

spørsmålet: finnes det et alternativ og

myndighetssiden i alle disse årene.

fortiden for å bidra til bedre sikkerhet i

hvordan ville det i så fall se ut?

Drivkraften min er at noe sånt skal vi

petroleumsvirksomheten.”

Selskapenes rutiner for internkontroll skulle sjekkes.

aldri ha igjen. Det har vært med meg i alle år. Jeg blir like skuffet hver gang

Videre utvikling

- Jeg spurte alle oljeselskapene om

jeg treffer mennesker som er yngre enn

OD arvet etter hvert alle regelverkene.

deres rutiner for internkontroll. Alle sa

meg som ikke kjenner til katastrofen.”

- I 1986 var det duket for et nytt

at de hadde rutiner. Jeg ba dem skrive

Han husker at han traff en mann som

regelverk hvor konklusjonen var: vi

ned rutinene sine på et stykke papir, en

jobbet i næringen – han var en god del

lager et funksjonelt regelverk. Dette

side var nok, og sende det til meg. Da

yngre enn Ognedal. Det var spørsmål

regelverket blir stadig utviklet.

ble det bråstopp. Systematikk hadde de

om hensikten med en spesiell paragraf

En av konsekvensene ved å endre

ikke. Det ble en bratt læringskurve for

i regelverket. Ognedal spurte om han

regelverket fra preskriptivt til

selskapene og, slår Magne tørt fast.

kjente Alexander L. Kielland. Joda,

funksjonelt regelverk, var at

- Verneombud og tillitsvalgte har

det gjorde han, en av de fire store i

regelverket ble mer krevende.

ikke vært videre begeistret for det

norsk litteratur: ”Det sjokkerte meg.

- Det fikk konsekvenser for

funksjonelle regelverket, slår Hilde-

At han ikke kjente ulykken. Poenget

kompetansen i OD. Endringen

Marit, Roy Erling og Halvor fast.

mitt var at den paragrafen han stilte

forutsetter mer vurdering, og vi måtte

Regelverket overlot for mye ansvar til

spørsmål ved, er en av de som ble

derfor endre kompetanseprofilen.

selskapene.

innført for å forhindre at katastrofen

Vi så at det var krevende, og vi stilte

Fra Sikkerhetsforums årskonferanse

Arbeidstakermedvirkning

utenlandske. Nå kuttes det blant annet i

Det ble gjort flere forsøk uten resultat.

Amerikanernes møte med det norske

vernestillingene, sier Halvor.

«Myten» om kostnadsnivået ble til slutt

arbeidslivet ble en stor overraskelse for dem.

Hilde-Marit: - Det er viktig å løfte

nærmest punktert, og ballen lagt død.

Arbeidstakermedvirkning var totalt

problemet opp og fram for å

Så kom det «såkalte» riggutvalget på

ukjent for dem. «Sjefens» ord var en lov

opprettholde den norske modellen som

banen.

som ikke skulle diskuteres.

den beste modellen vi har.

- Ja, da var det «på’an» igjen med

Skulle Arbeidsmiljøloven gjøres

- Vi jobber for å få til et enda bedre

kostnadsnivået.

gjeldende på sokkelen? Det ønsket

samarbeid, legger Magne til. Vi har unike

- Stusset du på sammensetningen i

ikke amerikanerne. Velferd var en ting,

muligheter i Norge, i motsetning til

riggutvalget, spør Hilde-Marit?

sikkerhet og HMS var ikke tema.

Storbritannia. Se hva Storbritannia har,

- Ja, jeg gjorde det, svarer Magne.

- Til slutt ble Arbeidsmiljøloven gjort

og hva de sliter med.

I den saken er Magne er i godt

gjeldende, men fagforeningene måtte

Hilde-Marit: - Vi har eksportert vår

selskap med både fagforeninger

bruke kraftig skyts for å få det til.

modell til Brasil. Vår modell burde blitt

og rederiforbundet. De viktigste

Hilde-Marit: - Andre bransjer har mye

eksportert til flere land, men ettersom

premissleverandørene for fornuftige

å lære av den kampen/innsatsen

modellen vår er en mellommenneskelig

innspill og mest konkret kunnskap, ble

oljearbeiderne viste for å få

modell, betinger det at forholdene i

satt utenfor «det gode selskap».

arbeidsmiljøloven inn på sokkelen.

de aktuelle landene har et styresett

- Det utviklet seg gradvis hos oss og,

som er basert på demokrati og

Framtid

sier Roy Erling. I OFS hadde vi en egen

menneskerettigheter.

De nærmeste årene blir veldig krevende

HMS-avdeling. Det var ikke mange på

- Hvordan oppleves Norge av dem du er

for alle parter, sier Magne.

den tid som hadde det. Nå har HMS-

ute og snakker med, Magne, spør Halvor.

- Selv er jeg opptatt av kapasitet-

avdelinger blomstret opp flere steder,

- Jeg snakker alltid om arbeidstakere

og kompetansesituasjonen. Det

og det gir et godt utgangspunkt for

som en ressurs. Da får en markedsført

er et generasjonsskifte på gang i

trepartssamarbeid.

vårt syn på den ene delen i

oljeindustrien, og oljeindustrien trenger

- Det er et skjørt samarbeid, legger

trepartssamarbeidsmodellen.

4.500 nye stillinger bare innen boring.

Hilde-Marit til. Hvis vi ikke er gode på

Roy konstaterer at det på mange

Alle sier; «det er en utfordring», ingen

å være tydelige, sette foten ned, får

områder går framover.

sier; «jeg skal gjøre noe med det».

det konsekvenser. Vi må stille de rette

- Tidligere var det mye fraværsskader

- Arbeid på boredekk er et godt

spørsmålene, og for å kunne gjøre det,

og lite HMS. I dag har HMS fått en helt

eksempel på behovet for kunnskap og

må vi ha kompetanse. Derfor er det

annen posisjon.

kompetanse. Hvem som helst kan ikke

gå rett inn i jobb der, sier Hilde-Marit.

viktig å styrke verne- og tillitsvalgtrollen for å få det til.

Kostbart regelverk

Vilje til å ta lederrollen kreves.

Roy Erling: - Det er vanskelig å få

I forhold til regelverket som stadig

Det er helt nødvendig for å møte

forståelse for dette i internasjonale

blir omtalt som kostbart, hadde

utfordringene. Det kreves samarbeid

selskap.

Petroleumstilsynet kontakt med Norges

mellom fagforening og riggeier, slår de

- Ikke bare internasjonale selskap. «Vårt

Rederiforbund, NR.

fast, og spør:

eget» Statoil er ikke annerledes enn de

- Vi ønsket innspill, men fikk ingen ting.

- Hvem tar initiativ? Er det

Foto: Halvor Erikstein

En overveldet ridder får utmerkelsen av Tora Aasland. Foto: Ptil

oljeministeren eller næringen?

- Vi kan ikke stoppe virksomheten på

han flyttet folk rundt omkring. Det viser

- Jeg mener det er næringens ansvar,

grunn av mangel på folk.

at også ledelsen mangler kompetanse

svarer Magne.

Roy Erling trekker fram

og kunnskap om drift av plattformer.

Nordområdene er et omdiskutert

Saipemhendelsen.

Folk har ikke tilstrekkelig kompetanse

område.

- Riggen hadde ikke en kompetent

når de kommer til en ny plattform.

- Vi må forberede oss på virksomhet i

person om bord som styrte dette. Det er

Denne måten å organisere arbeidet på,

nord. I løpet av denne prosessen er det

et godt eksempel på kompetansebehov

smuldrer opp systemet.

mange spørsmål som må besvares.

og konsekvenser når behovet ikke er

- Apropos kunnskap og kompetanse,

Hilde-Marit: - Vi må nok vekke bransjen

dekket.

Halvor spør Magne: har du møtt en

før vi kan vekke Kristin Halvorsen.

Kompetansekrav er basis på norsk

amerikaner som sier at han ikke kan

Vi må være med å trekke i trådene

sokkel, men alle rigger er forskjellige og

noe?

i forhold til arbeidet med å utvikle

krever sin spesifikke kompetanse.

- He, he, ja, det har jeg, men ikke

kompetanse.

Roy Erling:

innenfor boring, ler Magne.

Skal vi importerer borefolk fra Østen

- Øystein Mikkelsen, Statoils direktør

- Vi har mye kunnskap som ikke

eller skal vi «lage» våre egne?

for UPN, sa «en mann er en mann», da

er nedskrevet. Folk sitter på mye

Både Inger Anda og Angela Ebbesen har preget Ptil sammen med Magne Ognedal.

kunnskap på grunn av lang erfaring,

- Fagforeninger spiller en viktig rolle,

prioritet?

sier Hilde-Marit.

og over tid har de ivaretatt sin rolle på

- Ja, det har det nok. Jeg har gjort

Roy Erling: - Ja, kapasitet og

en god måte. De stiller spørsmål, og

veldig mye for å være tilstede på disse

kompetanse blir krevende utfordringer.

det er sundt. Vi blir utfordret, og det er

møtene.

Magne: - Jeg vet ikke svaret, men

viktig. Vi har velfungerende arenaer i

Roy: - Fra oss og fra SAFE vil vi si takk for

hvorfor dukker alle problemer opp på

Regelverksforum og Sikkerhetsforum.

innsatsen! Du har gjort en veldig god

nye installasjoner?

Men alt er sårbart. God samhandling er

jobb. Du har vært en avgjørende faktor

En diskusjon rundt leverandør-

viktig.

for utviklingen i sikkerhetsarbeidet og

problematikken går rundt bordet.

Har du noen gang ønsket

et viktig bidrag for å dra industrien i

Det må stilles krav til leverandøren.

fagforeningene sendt til et visst sted…?

riktig retning.

Norske verft har ikke lenger kapasitet

- Ja, det har jeg jo. Først og fremst hvis

Halvor: - Jeg er full av respekt for

til å ta alle oppdragene som kommer.

påstander og synspunkter blir sagt

innsatsen. Du preges av ryddighet

Miljø! Oljearbeidere neglisjerer miljø

på en lite fin måte. Jeg syns høflighet

og en utrolig god hukommelse. I

og klimaendringer. Er det en riktig

kan prege diskusjonene. Det blir litt

Sikkerhetsforum har vi fått løftet

påstand?

som hjemme. Kona irriterer seg uten

arbeidsmiljøsaker opp. Magne har

- Medlemmene hos oss er miljøbevisste

å gi beskjed. Vi må være tydelige og gi

tatt opp både kjemisk helsefare og

selv om vi jobber i oljen. Den påstanden

tilbakemeldinger på en ordentlig måte.

støyproblematikken.

er med andre ord ikke riktig, selv om

Engasjement er viktig. Magne trekker

Hvordan har dere opplevd Magne som

folk selvfølgelig har forskjellig syn på

fram Halvor er et godt eksempel på det.

sjef, som direktør?

miljøpolitikk, slår Hilde-Marit fast.

- Det er viktig å trekke saker fram og

- Virkelighetsnær. Ikke autoritær. Enkel

Oljevern er viktig, uhell kan skje.

opp og snakke om dem, sier han til en

å snakke med, en åpen person. Det er

Frakteskip er årsaken til råoljeutslipp,

litt beskjeden Halvor.

også en av grunnene til at forholdet til

men vi har ikke tilstrekkelig beredskap.

Kan engasjement generelt sett bli

Petroleumstilsynet er så godt.

Hører du, Borten Moe! Myndighetene

bedre?

- Det er veldig hyggelig med gode

må stille krav på dette området.

- Ja, det kan det. Sikkerhetsforum, for å

tilbakemeldinger. Det setter jeg

Magne: - Vi har verktøy, men vi

nevne det, kan bli bedre blant annet på

selvfølgelig stor pris på.

må ha klare krav inkorporert i

strengere prioritering av sakene. Vi kan

Magne avslutter likevel ikke der, men

beredskapsplanene. Vi har mange

også strukturere agendapunktene på

trekker fram en annen «bønn» til de

ubesvarte spørsmål som krever

dette området.

som har noe på hjertet.

klare svar. Da tenker jeg på viktige

- Sikkerhetsforum er et viktig og godt

- Når det skrives presentasjoner og

spørsmål som mørke, ising, beredskap,

fungerende organ. Det sier noe om deg,

innspill til meg, hold dere til saken.

navigering. Geologi er enklere.

Magne, sier Halvor. Gjennom 10 år har

Skriv kort og konsist, og husk, ikke tenk

De andre spørsmålene blir store

du ledet Sikkerhetsforum. Du har ledet

mens du skriver. Tenk først, og skriv

utfordringer.

alle de 50 møtene. Du har ikke meldt

etterpå.

frafall en eneste gang! Til og med da du Fagforeninger

brakk ribbein, stilte du opp.

Hvilket forhold har Magne til

De tre fra SAFE er samstemte i Magnes

fagforbund og fagforeningenes rolle i

håndtering av forumet.

oljeindustrien?

Har Sikkerhetsforum hatt veldig høy

Oljearbeidere gjør rare ting på fritida

Allsidig oljearbeider fra Vinnesvåg i Hordaland

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og Marius Taraldsen

Ser du for deg oljearbeideren som broderer bunader i ledige stunder på oljeplattformen? Kraftige arbeidsnever som håndterer nålen like selvfølgelig elegant som de «bunadsfingrene» vi er mer vant til å se?

Knut Inge Taraldsen har håndarbeid

i Austevoll kommune i Sunnhordland.

omgitt av Sund og Bergen i nord, Os og

med seg ut, og trekker på skuldrene av

Huftarøy er den største av totalt 667

Tysnes i øst og Fitjar og Bømlo sør.

eventuelle løftede øyebryn og forbau-

øyer i kommunen og har to ferge-

Austevoll har Hordalands yngste be-

sede blikk.

forbindelser. I sørøst er det fergen Heil-

folkning. 28 prosent av befolkningen er

- Jeg har aldri brydd meg om hva folk

horn som forbinder havnene Husavik

under 17 år.

tenker om mine fritidsinteresser. En

og Sandvikvåg på Stord sammen, mens

- Vi bor veldig godt her, og selv om

hver får gjøre det en selv trivs med.

i nord går det ferge til Krokeide i Fana

ungene våre i perioder drømte om å

Knut Inge og kona Anne Karin bor vak-

bydel i Bergen kommune. Austevoll

komme seg vekk og inn til byene, snud-

kert til oppi åssiden på øya Huftarøy

ligger ut mot Nordsjøen, og er ellers

de blant annet den eldste datteren vår

Villsauen skiller seg absolutt fra vanlige saueraser.

En aldri så liten link mellom fisk og olje, med andre ord. Det passer jo bra for en mann som Knut Inge Taraldsen, som er ansatt i Esso som seniormekaniker og elsker alt som har med sjøen å gjøre. - Først var det en periode på Jotun, nå er jeg på Ringhorne. Som mange andre oljearbeidere har han sin bakgrunn fra sjøen. - Jeg har vært maskinsjef på flere båter før jeg begynte i oljebransjen. Han har også hatt et sju måneder langt opphold i selskapets avdeling i Kizomba i Angola. - Kanskje kan man stille spørsmål ved dette, at selskapet vil ha ut mer av godene, men på den andre siden er det og en form for utviklingshjelp. Jeg syns i hvert fall det var en interessant arbeidsperiode. Trivs du på Ringhorne? - Ja, veldig godt. Fisken som spises i huset er fisket selv Lukten av nystekte fiskekaker fyller huset, frister og skjerper appetitten. Heldig er den som kommer på besøk til familien Taraldsen når garnene nettopp De er gode venner, høna og Knut Inge.

nesa hjemover igjen da hun skulle slå

største næringen i kommunen. Hav-

seg til ro. Hun lengtet hjem, og så alle

bruksnæringen opplevde en stor vekst

fordelene med å vokse opp i et miljø

på 80-tallet og er i dag en av landets

som det vi har her. Det er et himmelrike

største lakseoppdrettskommuner.

for unger.

Her hører Fiskerfagskolen hjemme, og Havforskningsinstituttet har forskn-

Både fisk og annen industri

ingsstasjon her. I tillegg har blant an-

I generasjoner har fiske vært den

net DOF sitt hovedkontor i kommunen.

er trukket.

- Det blir mange fiskekaker i løpet av et

år, og jeg er av og til litt lei av stekingen. Men det er verd strevet, sier Anne Karin som er ansvarlig for ferdiggjøringen av fiskematen.

Det er enklere for fiskeren. Han må for øvrig stoppes innimellom. Det kan bli

for mye fisk, og det er ikke greit hvis det blir streik på kjøkkenet.

>>>

Oljearbeidere gjør rare ting på fritida

Det er imponerende at de kraftige nevene broderer så nydelige ting.

Opplæringen har Knut Inge fått fra sin

sjetter var svarte av maskinskitt fra

bestefar.

hendene mange ganger.

- Min far var ute på sjøen i arbeid. Den

Det er ikke bare skjortekrager og man-

som alltid var heime på garden var min

sjetter som broderes. Sokkeband, seler,

bestefar. Han laget sine ruser, teiner og

belte, bringeduk er blant det som er på

garn fra grunnen av, og det var naturlig

repertoaret. Det ligger mye arbeid bak

for meg å være med på dette arbeidet.

de små detaljene.

De to, bestefar og barnebarn, brukte

- Det var besteforeldrene mine som

det store spisebordet i stua til å lage

lærte meg å like det tilsynelatende

fiskeredskaper. Der var det var godt og

monotone arbeidet. Når du allikevel

varmt om kvelden, og koselig å sitte

venter på å komme hjem, er det godt å

sammen om arbeidet.

lage noe som du tror kan bli til glede for

- Jeg fikk alltid belønning når jeg hadde

de du er glad i hjemme.

lagt tråd i nåler, og jeg fikk min andel

Det sies at en av romkameratene fikk

av hummerfangsten om høsten av min

bakoversveis og nærmest rygget ut

bestefar.

igjen da han for første gang traff Knut Det er imponerende at de kraftige nevene broderer så nydelige ting.

Inge sittende på sengekanten på lu-

lenge jeg kan. Det er en stor interesse

nødvendighet. Det var vanskelig å få

ing er ikke akkurat det man forbinder

og dessuten er det jo matnyttig, bok-

laget bunadsutstyr, og noen måtte jo

med oljearbeiderkulturen.

stavelig talt.

gjøre det.

Det er ikke bare brodering som foregår

Familien har også fisk på land. I hagen

- Det ble til at kona mi sendte med

på plattformen. Knut Inge har lært opp

finner du gullfisker. De spises heldigvis

meg det jeg trengte når jeg dro ut på

mellom femti og sytti personer ute i

ikke.

mine turer på sjøen. I bagen lå både

Nordsjøen til å lage sine egne trollgarn.

garn og nål og mønster sammen med

– Vi lager også fjordgarn, torskeruser

Historien bak håndarbeidet

arbeidstøyet jeg skulle bruke på platt-

og små fiskemerder på fritida her ute.

Da Knut Inge vokste opp, hadde de

formen.

verken pc eller tv slik som i dag. Leker

Uten fjernsyn og data kunne det bli

Det er mange å være glad i hjemme

og aktiviteter fant de på selv.

lange kvelder når skiftet var ferdig.

Fire barn og foreløpig sju barnebarn er

- En gang var jeg sjuk av lungebeten-

- Jeg syns det var fint å bruke tida på

status per i dag. På garden er det rom

nelse og måtte være inne tre uker rundt

dette arbeidet. Alle slag knuter og stikk

for alle. Foruten mennesker, tripper

ovnen. Da lærte bestemor mi meg å sy og

er jo like enten det er fiskeredskaper

det høner fritt rundt på tunet. Dette

brodere. Jeg laget en pute og grytelapper

eller broderi. Det er ikke store forskjel-

er selvfølgelig helt ekte, frittgående

for å få tida til å gå. Veving var det mor mi

len på hardangersøm og fiskegarn. Vi

høner. 39 villsau hører også til, og de

som lærte meg. Jeg måtte hjelpe til med å

bruker bare forskjellig tråd og nåler.

lever også fritt i området rundt gården.

sette veven opp når det skulle veves. Jeg

Det var ikke helt enkelt å holde bun-

- De kommer hjem når det er mat, sier

laget min egen vev også.

adssømmen ren og fin til han kom hjem.

Knut Inge.

Bunadsinteressen kom som en dyd av

- Kvitsømskjorta sin krage og man-

Villsauen kalles Austevollsauen, og har

Dette fisket har du altså fortsatt med? - Ja, fiske som hobby vil jeg drive med så

garen med broderiene i fanget. Broder-

og makken kryper inn under huden. Hvis sauen skal overleve, er det helt avgjørende at man ikke tukler med rasen. Er det noen som har prøvd det? - Det er mange folk med rare ideer som tror de vet mer enn andre. Det er ikke alltid slike ideer passer særlig bra. Mattilsynet nevnes som et eksempel på en etat med manglende innsikt og kunnskap. Tilsynet ønsker nå å merke all sau slik at sauen kan kontrolleres til enhver tid. De ønsker kontroll på alle paringer for å kunne spore lam, foreldre og generasjoner bakover. - Hvordan de har tenkt å få til dette, lurer vi på. Sauen ordner jo opp selv ute i skogen. Har de tenkt å springe rundt der ute og passe på hvem som har seg en hyrdestund, tro? Vi som bor her og eier sauene, har aldri visst hvem som er far til hvilke lam. Hva med innavl? - Alle gårdene samarbeider, og med den mengden villsau vi har her, er det ikke noe problem. Det var for øvrig en kar Austevollbunaden som Knut Inge har sydd er genial. Den har en såkalt «lokkebukse» hvor de u bare bretter ned klaffen om du trenger å slå lens. Den er like praktisk som skottenes kilt, hvor man må løft opp skjørtet.

sine røtter helt tilbake fra vikingetida,

Knut Inge forteller at det er viktig at ak-

forteller han.

kurat denne sauen ikke blir «oppblan-

- Her ute har, og hadde, sauen ingen

det» med andre saueraser.

naturlige fiender, mens i resten av lan-

- Denne sauen trenger ikke klippes, den

det ble den mer eller mindre utryddet.

feller ullen sin selv. Det er nødvendig

Er det villsau i andre deler av landet i

når den er vill og skal klare seg ut i skog

dag?

og mark.

- Ja, det er villsau langs kysten av

Hvorfor er det så viktig?

Norge, og de er alle sammen fra Auste-

- Blir sauen for varm, kan det gå flue-

voll.

makk i den. Den legger egg i ullen

herfra som ville hente seg en villsauvær fra Tysnes. Han fikk den bort og skulle bruke den på sauene sine. Det tok ikke lang tid før væren hadde tatt seg

en hilsningsrunde. Han ble observert

åtte kilometer fra gården. Nå går han

rundt i skogen og har ingen eier, i hvert fall ikke karen som kjøpte væren. Men væren er nok blitt far til mange lam,

selv om det kanskje ikke er til sauene til denne bonden.

Hønene har også tydeligvis godt av sitt frie liv. De leverer egg hver eneste dag,

Utsikten er utrolig vakker også vinterstid med snøhvite fjell i bakgrunnen og høy, blå himmel.

- Det blir mange fiskekaker i løpet av et år, og jeg er av og til litt lei av stekingen. Men det er verd strevet, sier Anne Karin som er ansvarlig for ferdiggjøringen av fiskematen.

året rundt, også om vinteren. - Det er uvanlig for «utehøns» Når det er kaldt, er det vanlig at hønene tar seg en pause. Hvor mange egg legger hønene? - Vi får en kartong med 12 egg hver dag. Vi selger overskuddet og det dekker fòret de spiser. Er du ikke redd for hønsehauken skal ta seg en høne eller to?

Her er kista «bekledd» av barnebarnet Elias.

heller. Hønene selv virker ikke som de har særlig mye respekt for Charmøren. - Vi trenger ikke passe på dem. Blir han Hønene tusler rundt omkring på tunet og er av den nysgjerrige typen.

nærgående, blir det et forferdelig hønespetakkel, og Charmøren syns tydeligvis lydnivået kan bli i meste laget. Da rømmer han «åstedet». Familien har også hatt hund, en beagle, som aldri ble brukt til jakt. - Jeg trente den litt på blodspor og tror

Charmøren er på plass.

den kunne blitt god, men den ble aldri

Allerede nå er gressløken kommet. Den

med meg på hjortejakt. Hunden «tok

har vi hatt i fiskesuppa.

kvelden» for ikke lenge siden, og har

Øl er også en spesialitet.

forlatt sitt jordiske hjem.

I kjelleren brygges øl, forskjellig øl til forskjellige årstider, og smaksprøven er

- Det var litt hauk tidligere, men vi har ikke sett så mange av det slaget i den

Det «putles» med mye annet og

god, det er det ingen tvil om. Jeg fikk en

senere tida. Ikke mink heller. Sist-

Hagen er full av vekster, og selv om

mørk variant beregnet på julemat. I den

nevnte besøker oss opp sporadisk, men

årstiden er feil, er det råd å se at her er

lyse årstiden er det en lettere og lysere

det er ikke noe stort problem.

mye forskjellig.

type som brygges.

Katten Charmøren dukker opp like i

- Vi har frukttrær, jordbær, bærbusker,

- Vi plukker bær og sopp, og selv om det

nærheten av hønene. I følge Knut Inge

moreller, kirsebær og urter. Av de

kanskje er blitt litt på moten nå å være

tolererer han hønene, men ikke mer

sistnevnte er det 34 forskjellige sorter.

selvforsynte og lage forskjellige ting,

Cedertre er et spennende materiale som Knut Inge svært gjerne bruker til trearbeidene sine,

er flott å ha en mann som kan så mye forskjellig. - Jeg vet ikke om noen som kan lage så mye vakkert og nyttig som Knut Inge. Er det ikke rart å ha ham sittende i stua med broderiene sine da? - Det meste av dette arbeidet foregår jo i Nordsjøen, så det er ikke så mye jeg ser av det. Det er først og fremst kollegene hans som måtte venne seg til det synet. - Jeg trenger ikke vise legitimasjon på heliporten, legger Knut Inge til. Jeg blir gjenkjent på broderiene… Ser du tegn til at historien gjentar seg, På snekkerverkstedet er det mye rot, men den som jobber der, har god oversikt.

at barnebarna er like glad i å lære av sin bestefar som du var? - Ja jeg gjør det. De elsker å være med,

har vi alltid hatt en felles interesse av å

patent, som er i bruk på seismiske far-

både på fisking, i snekkerbua og i skog

drive på med dette.

tøyer over hele verden.

og mark.

I en periode var det moderne med mess-

Har de begynt å brodere bunader?

Dreiebenken er ofte i bruk

inglysestaker, og et utall staker er laget

Ikke ennå…

Det er ikke bare bunader og broder-

og gitt vekk som gaver.

ier som får bein å gå på i huset.

- Vi må jo dele av overfloden.

Den siste avskjedhilsenen er klar:

Barnebarnene skal ha vogge og kiste,

Driver kona og med brodering?

- Ellers var det feil årstid du kom på

og har en fått, skal alle få. Det ligger

- Nei, det holder med meg. Anne strik-

fordi det er mye mer frodig når alt er

derfor en del trearbeid og venter på

ker.

grønt og fint.

bestefar.

I stua ligger det vakre duker, hardan-

- Ved metalldreiebenken har jeg

gersømduker på flere av bordene. Det

Kanskje er det en oppfordring? Til

utviklet en høytrykksventil med norsk

er også Knut Inges verk. Anne syns det

våren?

Viktig årsmøte i Bilfinger Tekst og foto: Mette Møllerop

Fristen for påmelding til årsmøtet går snart ut, og faren for avlysning er stor om ikke medlemmene nå tar et krafttak og melder seg på.

kunnskap om fagforeningsarbeid eller

- Ja, det gjør de absolutt.

om det å være tillitsvalgt. Det koster

Hva med installasjonene? Er det

heller ingen ting. SAFE dekker alle

tillitsvalgte der ute?

utgifter.

- Ja, vi har plasstillitsvalgte og det

- Det er lærerikt å delta på årsmøter,

hadde vært fint om noen av dem kunne

og alle blir tatt godt i mot. Det er en

tenke seg å bli med i klubbstyret.

fin anledning til å bli kjent med andre

Dere hadde vel flere styrekandidater

medlemmer og med SAFE.

tidligere?

Både organisasjonssekretær Bjarte

- Ja, vi hadde det, men da

Mjåseth og sannsynligvis også SAFE-

omrokkeringene i ISO-bransjen kom og

leder Hilde-Marit Rysst vil være tilstede

folk skiftet kjeledress og firma, mistet vi

på årsmøtet.

litt av oversikten over de tillitsvalgte.

- Da får medlemmene hilse på et par av våre sentrale tillitsvalgte. De har mye

Oppfordring og utfordring!

Bilfingerklubben er en av de største

kunnskap og tar gjerne i mot spørsmål

En klubb og et område som har så store

klubbene i SAFE med sine 600

om saker som dere ønsker svar på. Send

og viktige saker å jobbe med, krever

medlemmer. Det er en viktig klubb

eller ring meg, så melder jeg inn ønsker

handling! Det er organisasjonssekretær

innen ISO-området, og en rekke saker

til Bjarte og Hilde-Marit slik at de kan

Bjarte Mjåseth og SAFE-leder Hilde-

ligger klar, både på årsmøtet og i året

forberede seg.

Marit Rysst enige om. - Utfordringene med sosial dumping,

som kommer. - Vi trenger folk som vil og kan, for å si

Trenger medlemmene en klubb?

med underleverandører som opererer

det litt enkelt, sier klubbleder Lillian

Er folk redde for å bli valgt inn i styret

med lønns- og arbeidsforhold som

Bratholmen. Det gjelder ikke bare folk

siden de nøler med å melde seg på, eller

ikke er lovlige på våre arbeidsplasser,

som vil bli med i klubbstyret og ta på

mener de at de ikke trenger noen klubb

lønninger som stadig taper i forhold

seg verv som tillitsvalgte, men også folk

i Bilfinger?

til arbeidskamerater innen andre

som kan bli med i diskusjonene om det

- Jeg tror først og fremst de er redde

fagområder, forsvinner ikke av seg selv.

viktige arbeidet for å få en tariffavtale

for å bli valgt inn i styret, men jeg har

Samtidig er SAFE i Bilfinger en stor og

hvor vi står på våre egne bein, ikke på

ikke tenkt å piske dem inn i verv. Jeg

viktig klubb med sine 600 medlemmer.

beina til Parat.

håper jo at noen tar ansvar, lar seg

De bør ha kapasitet og styrke til å gå

Årsmøtet holdes i Stavanger, på Clarion

engasjere og ser nødvendigheten av at

foran for å bedre forholdene for ISO-

Hotell 10. og 11. april. Det er lagt opp

en så stor klubb som vår, får et godt og

bransjen.

til en fin blanding av alvor og sosiale

handlekraftig styre.

38 aktiviteter.

Det er vel ikke slik at medlemmene

Vi trenger dere! Støtt opp om klubben

- Vi skal blant annet prøve oss på gokart,

deres klarer seg på egenhånd, uten en

din og meld deg på årsmøtet!

og vi skal ut å spise god mat sammen.

klubb?

Men det viktigste er selvfølgelig selve

- Nei, det er det i hvert fall ikke.

årsmøtet.

Telefonen ringer hele tida, enten det

Årsmøtet er åpent for alle medlemmer.

er dag eller natt, enten jeg er frisk eller

Det er ikke slik at kun tillitsvalgte

sjuk. Heldigvis er jeg nå klubbleder på

medlemmer er årsmøtedelegater.

heltid, og det trengs i denne klubben,

Ingen bør la seg skremme av at de ikke

det er sikkert.

kjenner noen, at de ikke syns de har nok

Altså trenger medlemmene klubben?

Klubbleder Lillian Bratholmen: Telefon: +47 957 63 403 e-post: lbratho@online.no

Lønnsdannelsen gjør oss produktive Tekst: Ellen Fjeldstad

Koordinert lønnsdannelse og små lønnsforskjeller gir oss høy produktivitet i Norge, sa Roger Bjørnstad på YS inntektspolitiske konferanse. Hvorfor er vi så produktive i Norge? Og

og lav pris på høyt utdannet arbeidsk-

hvilken rolle spiller lønnsforskjellene

raft stimulerer til utvikling og bruk

og oljevirksomheten? Roger Bjørnstad,

av ny teknologi. Når det også er dyrt

sjefsøkonom i Pöyry besvarte disse

å ansette lavt utdannet arbeidskraft,

spørsmålene på YS inntektspolitiske

blir det dyrt å bruke gammel teknologi.

konferanse 7. mars.

Samlet bidrar dette til høy teknologi og

Bjørnstad tok utgangspunkt i at

høy produktivitet, sa Bjørnstad.

produktiviteten henger sammen med

Sosial kapital bidrar også til produk-

frontfagsmodellen og lønnsdannelsen.

tivitet

Produktivitet er grunnlaget for vel-

Bjørnstad viste til forskning som viser

standsutvikling, og produktivitetsut-

at når folk har tillit til hverandre, øker

viklingen bestemmer lønnsveksten.

produktiviteten. Forskere mener at

- Produktiviteten vår er en av verdens

Norge har mest sosial kapital i verden,

høyeste, slo Bjørnstad fast.

sa Bjørnstad.

Spesielt høy produktivitet i tjenest-

- Generelt sett kan vi stole på andre

enæringen

mennesker. Arbeidstagerne jobber for

- Uansett om vi regner med eller uten

bedriftens interesser, og arbeidstak-

oljeinntekter, har vi en kraftig produktivitetsvekst i befolkningen i forhold til OECD-gjennomsnittet. Vi har mye høyere sysselsetting enn andre land.

Forsker Roger Bjørnstad redegjorde for hvorfor vi er så produktive i Norge da han innledet på YS’ inntektspolitiske konferanse 7. mars. Foto: Ivan Tostrup

erorganisasjonene er også opptatt av lønnsomhet i bedriftene. Også den høye sosiale kapitalen bidrar til produktivitetsveksten i Norge, sa

Særlig i tjenestenæringene skiller vi

- Vi benytter humankapitalen godt, og

Bjørnstad.

oss fra andre OECD-land, med en veldig

har koordinert lønnsdannelse og små

Mindre lønnsomme bedrifter må legges

høy produktivitet som har sammen-

lønnsforskjeller sa Bjørnstad.

ned - Olje og gass bidrar også til å øke

heng med kraftig rasjonalisering, sa

Bjørnstad.

Små lønnsforskjeller stimulerer til bruk

produktiveten, også fordi mindre

Han pekte på at det er to bidrag til

av ny teknologi

lønnsomme bedrifter blir lagt ned.

høy produktivitet: Mye kapital og ef-

- Norge har god reallønnsfleksibilitet,

Bedrifter som ikke har livets rett må

fektiv utnyttelse av kapitalen. Norge

sa Bjørnstad, og systemet stimulerer til

gå konkurs, eller sitter vi med gamme

har mye humankapital, Olje og gass

investeringer og rasjonaliseringer.

teknologi, sa forsker Bjørnstad.

utgjør kun 12 prosent av vår formue.

- Små lønnsforskjeller gir høy produk-

Hele 73 prosent av kapitalen i Norge er

tivitet fordi kapitalen har ulik kvalitet.

humankapital.

Høyt utdannede krever ny teknologi,

Stor konferanse for ISO-fagene HVA KAN VI LÆRE AV 2012 ?

HVA BETYR INDUSTRIOVERENSKOMSTEN FOR ISO PÅ LENGRE SIKT ?

FÅR VI REELL STREIKERETT I 2014 ?

STED: Stavanger

TID: 17 april 10.00-17.00 og 18. april 09.00-16.00 SEMINARET TAR FOR SEG ULIKE TEMAER:

- Lønnsforhandlinger i 2013 - Innleie og sosial dumping - Forhandlingsrett i 2014 for ISO og YSspørsmålet

Påmelding og hotellbestilling skjer via den enkelte klubb – meld deg på. Reisen refunderes etter reiseregning til din klubb.

Det er alltid behov for nye ideer og tanker utenifra. Vi vet at det er veldig mange utenfor klubbstyrene som ønsker å dele sine meninger med de tillitsvalgte. Her er sjansen!

Foto: Kjell Terje Skrunes

Program for ISO-konferansen Dag 1

Dag 2

10.00-10.30 Åpning og presentasjonsrunde.

09.00

Åpning.

10.30-11.45 Innledninger fra de enkelte klubbene om

09.10

Forslag fra de ulike klubbene til felles

innleieavtaler og eventuelle innleieproblemer.

prioriteringer i forbindelse med de lokale

For NSE og andre klubber fra bemanningsbedrift

forhandlingene i 2013. En del av diskusjonen vil

er vil problemstillingen være knyttet til utleides

også måtte dreie seg om hvor tett samarbeidet

lønns- og arbeidsvilkår.

skal være og om forholdet til FF-klubbene.

11.45 - 12.00 Velfortjent pause

10.15 - 10.30 Pause

12.00-12.30 Diskusjon om hva som er felles problemstillinger

10.30 - 11.30 Videre innlegg fra de enkelte klubbene til

og veien videre.

hvordan å utvikle de lokale forhandlingene i 2013.

12.30 - 13.15 Mat

11.30-11.45 Pause

13.15 - 13.30 Eventuell videre diskusjon og vedtak om veien

11.45 - 12.00 Avsluttende diskusjon og eventuelle vedtak om

de lokale forhandlingene i 2013.

13.30 - 14.30 De enkelte klubbene gjennomgår sine særavtaler

12.00.

Mat

og forteller om sine erfaringer i forbindelse med

12.45 - 13.05 Innledning fra AU i SAFE om forhandlingsretten

de lokale forhandlingene i 2012.

videre når det gjelder innleie.

for ISO i YS og hvordan AU ser for seg framtida til

14.30-14.45 Pause

ISO i SAFE.

14.45 - 15.00 Gjennomgangen fortsetter.

13.05 - 13.45 Innledninger fra de enkelte klubbene om

15.00 - 16.00 Diskusjon om erfaringene fra de lokale

hvordan de opplever situasjonen og hvordan

de ser for seg veien videre.

forhandlingene i 2012.

Foto: Kjell Terje Skrunes.

16.00 - 16.15 Pause

14.00 - 14.15 Pause

16.15 - 17.00 Videre diskusjon og avslutning første dag.

14.15- 15.00 Diskusjon om veien videre for ISO.

19.00

15.00 - 15.15 Pause

Felles middag.

15.15 - 16.00 Videre diskusjon og eventuelle vedtak. 16.00

Avslutning.

Påfyll av vann før diskusjonen

Brønnservicegjengen er alltid på plass

Rom for gode tillegg i lønnsoppgjøret Tekst og foto: Mette Møllerop

Vi skal ha vår rettferdige del av kaka, også i dette lønnsoppgjøret. Det gjelder uansett om det i år er et såkalt mellomoppgjør, sa SAFE-leder Hilde-Marit Rysst på årets tariffkonferanse. SAFE-klubbene var godt representert

vakler og Sør-Europa preges av

«Spådommen» er moderat vekst i

på tariffkonferanse som ble avholdt

økonomisk katastrofe. Krisa

norsk økonomi og fortsatt lav ledighet.

i Stavanger 5. mars. De tillitsvalgte

møtes med innstramninger hvor

Samtidig er det fortsatt stor usikkerhet

noterte flittig ned gode argumenter

reallønnsnedgang, kutt i offentlig

internasjonalt.

til bruk under de kommende

velferd, økende arbeidsløshet og sosial

Selv om vi fortsatt sitter på den grønne

lønnsforhandlinger.

uro dominerer folks liv og hverdag.

grein, krever myndigheter og arbeidsgi-

Selv om de økonomiske utsiktene for

Norge er «annerledeslandet» med høyt

vere moderasjon på grunn av den

Norge er meget gode, er tariffoppgjøret

aktivitetsnivå, god lønnsomhet, lav

internasjonale krisa.

i år et såkalt mellomoppgjør.

ledighet, lav rente, lav prisvekst og god

Prognosemiljøenes anslag for lønns-

- Europa er preget av arbeidsledighet

reallønnsvekst.

veksten i 2013 er følgende:

og økonomiske kriser, og vi opplever

Er vår økonomi en todelt økonomi,

stadig nye utfordringer knyttet til

spurte Eilertsen?

tariffestede ordninger i forhold til

- Vi har rekordstore investeringer i olje

arbeidstidsordninger. Reitenutvalgets

og gass, men hva med annen industri?

Dette står i motstrid til arbeidsgiverne

angrep på våre rotasjonsordninger

Ser vi en krise her?

som mener en slik lønnsvekst vil

dukker opp med jevne mellomrom, ikke

250.000 arbeidstakere jobber i oljen.

være ødeleggende for Norge og norsk

bare fra selve utvalget, men like gjerne

Deres innsats utgjør 25 prosent

konkurranseevne.

gjentatt av andre aktører, sa Hilde-

av inntjeningen til Norge. Selv om

Marit Rysst.

oljearbeiderne i snitt troner på

Åpenbare utfordringer

Stemningen tyder ikke på at man har

toppen av lønnsstatistikken, kommer

Faste ansettelser, gode lønns- og

planer om å stå med lua i handa. Norges

også andre yrkesgrupper rett bak.

arbeidsvilkår og godt oppsigelsesvern

økonomiske evne er god, ikke minst

Ikke minst gjelder det ansatte i

utfordres.

innen oljesektoren, og det er ingen

finansnæringen.

Sosial dumping, fri fly av arbeidskraft

grunn til at arbeidsgiverne selv skal ta

• SSB

3,9 % (pr 12/12)

• FD

(Nasjonalbudsjett 2013)

fra EØS-området, innleid arbeidskraft,

hele overskuddet av oljearbeidernes

Hva sier prognosene?

vikarbyrådirektivet, midlertidige anset-

arbeidsinnsats i produksjonen.

Hovedpoengene i den siste rapporten

telser, er stikkord her.

fra det tekniske beregningsutvalget,

Selv om direktivet ble innført til tross

Økonomiske rammebetingelser:

TBU, er hentet fra februar i år.

for massiv motstand fra en samlet

Roar Eilertsen fra De Facto startet sin

Rapporten trekker fram fire prosent

fagbevegelse, fikk man likevel gjennom

innledning med en gjennomgang av

nominell reallønnsvekst i 2012, et

viktige prinsipper gjennom de endring-

hvilke rammebetingelser Norge har i dag.

lønnsoverheng i 2013 på 1 ¾ prosent og

er som er gjort i Arbeidsmiljøloven som

- Verden rundt oss opplever en

en vekst i konsumprisene fra 2012 til

en følge av innføringen av direktivet.

internasjonal krise hvor eurosonen

2013 på om lag 1,5 prosent.

Man har innskjerpet vilkårene som må

Helle Stensbak

Hilde-Marit Rysst

Roar Eilertsen

være innfridd for at innleie skal kunne

ble innført. Utvalget skal også drøfte

sosial dumping. Derfor gir vi

benyttes. Både innleier og bemannings-

makroøkonomiske utviklingstrekk

nå Arbeidstilsynet flere virkemidler

selskap er pålagt informasjonsforplikt

som kan skape utfordringer for norsk

for å slå ned på de som bryter lover og

i forhold til tillitsvalgte om lønns- og

økonomi og lønnsdannelsen framover.

regler. Vi vil også gi fagforeningene

arbeidsforholdene til innleid personell.

Norge har en liten og åpen økonomi.

bedre virkemidler til å spille den viktige

Innleide skal ha like lønns- og arbeids-

Vår velstand og velferd avhenger blant

rollen de har i dette arbeidet, sier

forhold som fast ansatte.

annet av vår handel med utlandet

arbeidsminister Anniken Huitfeldt.

og at våre bedrifter kan hevde seg i

Lovproposisjonen som ble

Viktig dom i Høyesterett

den internasjonale konkurransen.

fremmet i statsråd 15. mars,

Mens møtet pågikk, kom nyheten

Regjeringen viser til at dette stiller

omfatter flere forslag som vil

om høyesterettsdommen om

krav om tilstrekkelig lønnsomhet i

bidra til styrket håndheving av

avtalefestede rettigheter for

konkurranseutsatte virksomheter. Det

arbeidsmiljølovgivningen, blant annet:

tilreisende uten tariffavtale. NHO og

inntektspolitiske samarbeidet og den

Søksmålsrett for fagforeninger

ni norske verft gikk til sak mot staten

norske lønnsforhandlingsmodellen er

om ulovlig innleie. I dag må den

etter at Tariffnemnda kom fram til at

en viktig grunnstein for en balansert

innleide selv forfølge brudd, noe som

avtalefestede rettigheter som fri kost,

utvikling i norsk økonomi.

kan være vanskelig. Søksmålsrett

losji og reise også skulle gjelde for

Frontfagsmodellen har lang tradisjon

for fagforeninger kan bidra til

tilreisende arbeidere uten tariffavtale.

i Norge. Modellen innebærer at

bedre etterlevelse, og til at flere

Dette prinsippet, kalt allmenngjøring

konkurranseutsatte næringer

ulovlig innleide får fast ansettelse/

av den norske tariffavtalen, var i strid

forhandler først, slik at det gis en

erstatning. Fagforeningen som skal

med EØS-avtalens prinsipper om fri flyt

rettesnor for oppgjørene i de delene

reise søksmål må ha medlemmer i

av arbeidskraft, mente NHO.

av norsk økonomi som ikke er i

innleievirksomheten.

I høyesterettsdommen heter det at de

konkurranse med utlandet. Dersom

omstridte bestemmelsene oppfyller de

konkurranseutsatte næringer skal

Utvidet kompetanse for Arbeidstilsynet

EØS-rettslige krav til allmenngjøring.

kunne holde på arbeidskraften,

på innleieområdet, nærmere bestemt

Forskriften som gir uorganiserte

kan ikke lønnsveksten i andre

ved innleie på grunnlag av avtale

og utenlandske arbeidstakere

næringer overstige lønnsveksten i

med tillitsvalgte. Virksomheten skal

rett til lønns- og arbeidsvilkår

konkurranseutsatt sektor.

på forespørsel fra Arbeidstilsynet

som er likeverdige med de vilkår

Utvalget ledes av professor Steinar

fremlegge dokumentasjon på at den

norske arbeidstakere har innenfor

Holden og skal avlevere sin rapport

er bundet av tariffavtale og at det er

tariffavtalens virkeområde, er derfor

innen 15. desember.

inngått avtale med de tillitsvalgte som

gyldig.

nevnt i bestemmelsen. Tiltak mot ulovlig innleie

Holden III

Regjeringen la 13. mars fram et

Innføring av overtredelsesgebyr ved

Sjeføkonom i YS, Helle Stensbak

lovforslag som har som formål å

brudd på arbeidsmiljøregelverket.

orienterte om arbeidet i Holden III-

forebygge og begrense ulovlig innleie

Arbeidstilsynet vil på denne måten

utvalget.

av arbeidskraft.

kunne gi bedrifter som gjør seg skyldig

Utvalget skal se på erfaringer med

– Selv om arbeidsmiljøet er godt i

i brudd på regelverket en merkbar

lønnsdannelsen gjennom de 12 årene

de fleste norske virksomheter, har

økonomisk reaksjon. Dette vil ha en

som er gått siden handlingsregelen og

vi utfordringer og må hele tiden

god preventiv effekt som sikrer bedre

inflasjonsmålet for pengepolitikken

utvikle nye tiltak for å begrense

etterlevelse av regelverket.

Lønnsutviklingen på ISO Tekst: Atle Rostad

Hvordan har ISO-klubbene i SAFE og Fellesforbundet påvirket lønnsnivået til ISO-arbeiderne i fbm overgangen til Industrioverenskomstens VO-del ? Kan vi legge til grunn at SAFE skal ha

ikke SAFE lenger steikerett for ISO-

kvartal 2012 – altså for 1 år siden – var

mye av ”æren” for overføringen av ISO-

fagene, og vil kanskje aldri få det igjen.

garantisatsene på henholdsvis:

fagene fra FOB til VO - et gammelt krav

I så fall kan det ha vært en særdeles

fra grunnplanet blant ISO-arbeiderne ?

vellykket tariffhopping fra arbeidergi-

Fagarbeider:

170,06kr

Fellesforbundet krevde en overføring

vernes side, og som verken YS/Parat/

Spesialarbeider:

157,70 kr

fra FOB til VO først etter at bedrift-

SAFE eller LO/Fellesforbundet til nå har

Hjelpearbeider:

143,20 kr

ene hadde meldt overgang til Norsk

klart å bruke til fordel for arbeiderne. Disse satsene ble naturlig nok foretatt

Industri – da det likevel framsto som ”umulig” at ISO-bedriftene fremdeles

For å vurdere effekten av overføringen

etter forrige periodes beregningsmod-

ville kunne være underlagt FOB. Selv

på lønnsutviklingen er det nødvendig å

ell (86%, 85%, 82%). Neste gang vil de

om det var NHO-LO-YS som formelt ble

lage en sammenligning mellom lønnen

gjøres etter den nye modellen, dvs.

enige om overføringen, kan det likevel

slik den er for ISO-arbeiderne i dag

at beregningsgrunnlaget utgjør den

antydes at det kanskje ikke hadde

og lønnen vi ville ha hatt dersom alt

samlede gjennomsnittlige timefortje-

skjedd om ikke SAFE hadde bygget opp

hadde foregått som tidligere. Sam-

nesten for alle grupper, eksklusive alle

mot en storstreik blant oljearbeiderne

menligningsgrunnlaget er derfor den

tillegg (87%, 82%, 74%).

på FOB ? Det får vi nok aldri vite – helt

lønnen ISO-arbeiderne i dag ville hatt

Men er disse satsene relevante for klub-

til noen i NHO/NI/KIS eventuelt går

om vi fremdeles var underlagt FOB. Der-

ber på VO, så lenge man har muligheten

av med pensjon og forsnakker seg om

for gjengir vi her de sentralt bestemte

til å forhandle etter §5.2.5 og iverksette

saken.

og allmenngjorte minstelønnssatsene

dagsing lokalt hvis man ikke blir enige

etter hovedoppgjøret i 2012 – altså fra

? Hvis man ikke er villig eller i stand

FOB 2012-2014:

til å forhandle reelt på bedriften, så er

Det skal likevel langt mer til før over-

svaret likevel ja.

gangen vil være noe å kunne ta ære for, da lønnsutviklingen for tiden er heller

Fagarbeider:

bekymringsverdig. Vi skal ikke si så

Hjelpearbeider (>1år): 158,40 kr

La oss så ta en gjennomgang av hvor

mye her om hvilken ”hjelp” vi har fått

Hjelpearbeider (<1år): 152 kr

lønnsnivået ligger hos de tre største

169 kr

ISO-kontraktørene hos Statoil, nemlig

fra YS/Parat i forhandlingene (vi har vært innom det temaet tidligere…), men

Såkalt garantert fortjeneste etter VO

BIS/Bilfinger, Beerenberg og Kaefer

det er ingen hemmelighet at vi nok ville

4.3 gjelder som et minste gjennomsnitt

Energy. For ikke å avsløre det enkelte

ha klart oss bedre helt på egenhånd.

av de ulike gruppene på bedriften. Det

liker å kalle ”bedriftshemmeligheter”

regnes ut som en prosentsats av det

velger vi her å kalle dem bedrift A, B og

Uansett; som følge av overføringen til

gjennomsnittlige fortjenestenivået på

C – i tilfeldig rekkefølge.

IO/VO rett før hovedoppgjøret hadde

hele overenskomstens område. For 1.

Nedenfor har vi laget en tabell som

Fagarbeider ca. snitt Spesialarbeider ca. snitt Hjelpearbeider

ISO-bedrift A

ISO-bedrift B

ISO-bedrift C

170 kr 155 kr 144 kr

173 kr 159 kr 141,53 kr

173 kr 155 kr 140 kr

gjengir fortjenestenivået for de ulike

for er det viktig at flest mulig som ikke

utvikling som må kjempes ned ved

gruppene (fag-, spesial-, og hjelpear-

er fagarbeidere havner i kategorien

første anledning.

beidere) i disse tre bedriftene etter

spesialarbeidere. Det er helt nødven-

lokale forhandlinger i 2012. Vi gjør

dig for å unngå at IO/VO gir adgang til

IO/VO er en fordel kontra FOB der hvor

oppmerksom på at det kan være noen

dumpinglønn selv i tarifferte bedrifter.

klubbene er sterke, mens ulempene er

ørsmå avvik. Grunnen er at vi ikke kjen-

Disse lønnssatsene er i motsetning

større hvis vi ikke er ordentlig på vakt.

ner ansiennitetsfordelingen innenfor

til i FOB ikke allmenngjort, men kan

Uansett er det ingen grunn til å være

hver enkelt kategori i hver bedrift

legges til grunn for innleie etter de nye

for ivrig med kulepennen.

helt presist. Tabellen er likevel klart

reglene om likebehandling. Klubbene er derfor nødt til å vise at

retningsgivende, og ikke langt unna sannheten.

Hvordan definerer man så disse ulike

de er i stand til å utnytte potensialet

lønnsgruppene fag- spe- og hje- i VO?

som ligger i dagsingsretten på en helt annen måte enn i 2012. Vi håper også

Her kommer det fram at i forhold til det garanterte fortjenestenivået i VO lig-

Det er ikke slik at definisjonen

med tiden å unngå den undergravende

ger lønnsnivået under den garanterte

samsvarer med de tre ulike og sentralt

overstyringen fra nåværende partseier.

fortjenesten for 1. kvartal 2012 (!!!) for

bestemte lønnskategoriene i FOB (fag

Det er ikke et lite ansvar som er flyttet

spesialarbeider i to av bedriftene, og

+ >1år + <1år). På VO står kampen om

fra de sentrale forhandlingene og inn i

for hjelpearbeider også i to bedrifter,

hvordan disse skal defineres på hver

de lokale. Her gjelder det å være bevisst

men ikke de samme bedriftene. Dette

enkelt bedrift. Det finnes dessverre to

og solidarisk - samt kampklar hvis ikke

bør det tas tak i så snart som mulig.

eksempler på at skandinavisk språk

ISO-arbeiderne i 2013 blir tilbudt den

er blitt et kriterium for innplassering

lønnsøkningen alle – inklusive person-

Utgangspunktet for denne artikkelen

i lønn høyere enn hjelpearbeider, men

alsjefene i ISO-bedriftene - mener vi har

var å se på effekten av overgangen til

tilfellene er ikke helt like. I den ene

krav på.

IO/VO for ISO. I så måte er det interes-

bedriften er dette slått fast i lønnsma-

sant å merke seg at nivået for spesial-

trisen, mens det i det andre tilfellet er

og hjelpearbeider i snitt ligger lavere

bedriften som kynisk omgår særavtal-

enn to av kategoriene for minstelønn i

en og lønner østeuropeiske arbeidere

FOB… Nivået for hjelpearbeider er fak-

lavere enn norske – fordi de angivelig

tisk sjokkerende lavt i forhold til i FOB.

pga av språk ikke har planer om å la

Dette kan bedriftene tjene gode penger

dem avlegge fagprøven når tiden ellers

på, og arbeiderne tape tilsvarende. Der-

ville være klar for det. Det er en farlig

Tore Eugen Kvalheim

Atle Rostad

Innlegg En god norsk tradisjon ? YS-leder Tore Eugen Kvalheim kunng-

eksempler på at ledere for hovedorgan-

en lang karrierestige, hvor ens livsopp-

jorde på særdeles overraskende vis den

isasjoner hopper over bordet.

gave er å tilegne seg den kompetansen som skal til for å bli vurdert som kom-

6. februar at han går av med umiddelbar virkning. Jobben som venter ham er

Selv kommer jeg fra en bransje hvor

petent nok av motparten. Ikke bare for

en direktørstilling i arbeidsgiverfore-

dette dessverre ikke er helt uvanlig på

Kvalheim personlig men for ”hele YS”.

ningen Spekter. Det betyr at arbeidsgi-

bedriftsnivå. Grunnen til at jeg meldte

Er det bare jeg som sitter med en litt

versiden plutselig får en spiller på laget

meg inn i SAFE i sin tid var ikke bare at

uggen smak i munnen her (?) Kvalheim

med særdeles god innsikt i Spekter-om-

SAFE ville få partsforholdet på FOBen.

valgte å trekke seg på et tidspunkt hvor

rådet i YS – med sine 12-15 000 medlem-

Det var nemlig en nesten ufravikelig

man forebereder et lønnsoppgjør. Det

mer. Hvem har fordel av det? Det finnes

tradisjon på bedriften at klubblederen

førte igjen til at YS bestemte seg for å gi

mange viktige saker hvor Kvalheim

i FF etter endt verv fikk en eller annen

ham etterlønn for å forsøke å hindre at

plutselig blir satt til å forvalte motsatt

jobb i bedriftsledelsen. Det aller mest

han gikk rett inn i lønnsoppgjøret som

syn av hva han har representert fram

berømte eksemplet var da nyansatt

direktør for arbeidsgiversiden.

til nå, for eksempel når det gjelder

HMS-sjef kun et par uker etter ”hoppin-

pensjon. Her har Spekter v/leder Lars

gen” var ute på besøk hos medlemmene

- Jeg forstår jo at de tenker slik, når jeg

Haukaas vært en ivrig pådriver for å

ute i sjøen og lirte av seg ”jeg ser

går midt i forberedelsene til oppgjøret,

avskaffe ytelsesbaserte ordninger rask-

egentlig ikke det store poenget i å være

sier den avgåtte lederen til Aftenpos-

est mulig, i motsetning til YS.

fagorganisert”. 12 år som klubbleder…

ten. Han forstår naturligvis veldig godt

At fagforeningen så ut til å ha blitt en

at han ”må få etterlønn” og slår seg til

- Det er en god norsk tradisjon, og en

rekrutteringskanal inn til arbeidsgi-

ro med det. Så kan han trene til Birken

del av den norske modellen, svarer

versiden gjorde at mange medlemmer

i ro og mak – og får sikkert anledning

Kvalheim til Aftenposten på spørsmålet

følte avsky og meldte seg ut.

til å diskutere både fluorpulver og de nyeste triac-stavene med sine kom-

om ikke medlemmene vil oppleve det som et svik når han bytter side ved

- Å få mulighet til å begynne som

forhandlingsbordet.

direktør i Spekter er spennende og

mende kollegaer.

samtidig en anerkjennelse av YS og

Ønsker vi ham da lykke til ? På vegne av

Hvem som her utviser mest virkelighet-

den kompetansen vi opparbeider på

YS-medlemmene i Spekter-området er

skontakt av journalisten og Kvalheim

arbeidstakersiden, sier Tore Eugen

det antakelig best å være litt tilbake-

kan hver enkelt leser ta stilling til.

Kvalheim til NRK.

holden med akkurat det. Kvalheims

hopping var like overraskende som den

Uten å behøve å gi svaret kan man si at om tradisjonen eventuelt skulle

Denne tenkningen er ganske avs-

er tvilsom. Hva skal så til for at YS skal

være norsk, er det vel en helt annen

lørende. Her virker det nettopp som om

kunne opparbeide et bedre rykte, og

ting å skulle påstå at den er særlig god.

det å jobbe for arbeidsgiversiden er det

kanskje en gang framstå som en solid

God for hvem? er vel også et relevant

endelige målet. Anerkjennelse derfra

og velfungerende hovedorganisasjon…?

spørsmål så lenge vi er i et arbeidsliv

er jevngodt med frelse. Fagforeningsar-

med to parter. Dessuten finnes det få

beid blir i så måte bare å betrakte som

Øyvind Olsen

Terje Nustad

Og så ble det stilt i de siste årene har organisasjonen

alle fronter, har ikke fått noen takk og

Tusen takk, Terje Nustad, for alt

vært gjennom mange prøvelser på

ros for det arbeidet som er gjort.

arbeid du har nedlagt for å skape

mange nivåer. Angrepene har til tider

energiarbeidernes egen organisasjon Det bør vel være på tide å offisielt

slik vi alle kjenner den. Uten din innsats

akseptere det arbeidet som ble gjort

er det vanskelig å se at vi hadde vært

Mulig at det en opplevde fra de

fra 1996 og videre i forhold til at en

der vi i dag er.

styrende makter i 90-årene for å få oss

i dag skal hevde organisasjonens

bort fra fagforeningskartet er det som

fortreffelighet som er fullt ut

har medført de største forandringene,

berettiget.

krevd mye slit for å få slått tilbake.

Øyvind Olsen Organisasjonssekretær.

organisatorisk. Vi ble medlem i YS. Så på vegne av svært mange Organisasjonen har heller ikke vært

medlemmer:

skånet for interne opprør og angrep. Noe av dette har hatt sammenheng med uenighet om hva og hvilke grupper organisasjonen skulle organisere.

Eller ble det egentlig stille? Terje Nustad styrte skuten OFS/SAFE

takke Terje for alt han har bidratt med

Dette har til de grader inkludert en del

gjennom mange, mange år. Om det var

og alt han har fått til!

personer, og antiklimaks kom på den

aldri så mye orkan så stod han støtt ved

fremskutte kongressen i 2011.

roret.

Vi er i dialog med Terje for å få arrang-

Terje var med på å bygge OFS/SAFE

ert en verdig avslutning og "takk, for

Veldig mange medlemmer og deres

til det vi er idag. SAFE er og har alltid

din innsats" arrangement, og håper

tillitsvalgte har tatt kontakt med blant

vært en viktig og tydelig aktør innen

dette vil bidra til å gi en bedre avslut-

annet undertegnede og gitt uttrykk for

oljepolitiske spørsmål.

ning på hans tid som leder av OFS/

sine syn og opplevelser opp i dette.

Medlemsmassen tredoblet seg under

SAFE. Alle de timene, dagene, måned-

Terje sin ledelse og mange brikker falt

ene og årene han har stått på for oss

på plass om lønns og arbeidsbetingel-

medlemmer, er det flere som ønsker å

ser for ansatte i vår sektor.

få berømme han for.

Den store diskusjonen om tilslutning til YS var på sitt høyeste samtidig som Terje Nustad ble valgt som leder i 1996. Han satt som leder frem til den fremskutte kongressen i 2011. Fellesnevneren for opplevelsene fra de

SAFE har vedtatt å skrive sin historie og da er Terje Nustad en selvskreven profil

Vi håper, og hører, at du har funnet deg

som skal få sin behørige plass. Det blir

vel til rette i din nye stilling i Statoil. Du

spennende lesning for oss alle.

har mye å tilføre enhver arbeidsplass

og det håper vi de utnytter på en god

som har tatt kontakt er følgende: så OFS/SAFE har ikke vunnet alle sine

måte.

slag, men jammen så har vi fått til mye.

Vi vil få ønske lykke til på veien videre,

Den lederen organisasjonen hadde

Selv om mange utfordringer fortsatt er

og hører gjerne fra deg.

hatt siden 1996, og som hadde sikret

uløste og andre nå har overtatt roret,

organisasjonenes største fremgang på

så vil vi i SAFE benytte anledningen å

ble det stilt.

Med vennlig hilsen SAFE

Valhall. Foto: BP

Gratulerer med seier i lagmannsretten Tekst og foto: Mette Møllerop

Det ble full seier i lagmannsretten for Sigurd Endresen som ble skadd i forbindelse med en jobb for sin arbeidsgiver Halliburton på plattformen Valhall. I SAFE magasinet 4-2012 fortalte Sigurd

net til å få løftet ventilen over kanten

Endresen sin historie til magasinets

til neste platå. I det han klatret, gled

lesere. Han vant i tingretten, men

foten på trinnet slik at han datt ned

motparten Gjensidige Forsikring anket

rundt 30 cm mens han bar ventilen.

saken videre til lagmannsretten.

Ventilen veide for øvrig rundt 35 kilo.

Saken kom opp nå i februar/mars, og

- Jeg kjente at jeg fikk et støt i ryggen og

dommen falt 11. mars. Det ble full

at det gjorde vondt, forteller Sigurd En-

seier, og dommen var enstemmig. Gjen-

dresen. Etter dette turte jeg ikke å løfte

sidige Forsikring var representert ved

ventilen en gang til, og valgte derfor en

advokat Kjell Mandal. Kristin Kvanum

annen framgangsmåte for å få den opp.

Hestnes var Sigurd Endresens advokat.

Endresen fullførte skiftet sitt, selv om smertene tiltok utover natten. Neste

Selve skaden

dag gikk han til riggens sjukepleier, og

Kort fortalt fikk Sigurd Endresen en

fortalte hva som hadde skjedd.

ryggskade, en prolaps, da han skled ned fra et stigetrinn mens han løftet en

Endresens forklaring legges til grunn

ventil:

Sjukepleier Ellen Marie Tengs sin

Endresen pådro seg en skade 19.01.2009

rapport om ulykken inneholder flere

om natten da han skulle skifte en såkalt

feil som bygger på dokumenterbare

bi-wac, en ventil som styrer mengden

misforståelser. Hun skriver blant annet

sement som går igjennom sementrøret.

at Endresen hadde ryggsmerter da han

Denne ventilen skiftes etter at det har

kom om bord på riggen, at han hadde

gått et visst antall timer, eller dersom

brukt brukte sterke smertestillende

en har mistanke om at det er noe galt

medikamenter i perioder etter en ryg-

med den. For å få dette gjort, måtte

goperasjon i 2003, og hun operer med

Endresen flytte ventilen fra dekk til et

feil dato for Endresens første besøk på

nivå høyere opp. Dette kunne gjøres

sykestua.

via en trapp som er ganske bratt, eller

Lagmannsretten påpeker i dommen at

via en stige/trapp som er vertikal, men

rapporten fra Tengs inneholder flere

mye lavere. Han valgte å bruke stigen

unøyaktigheter både når det gjelder

for å kunne benytte det nederste trin-

medisinbruk, skadeårsak og tidspunkt.

Dette underbygger Endresens forklaring om årsak til ulykken og skaden som oppsto, og retten finner ingen grunn til å tvile på at hans forklaring er korrekt. Saksomkostninger I dommen heter det: «Dersom lagmannsretten skulle komme til at det foreligger en arbeidsulykke, har Gjensidige akseptert at det er årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden, slik at lagmannsretten ikke behøver å drøfte dette vilkåret for erstatning. Endresen har etter dette vunnet saken og har etter hovedregelen i tvisteloven

ikke hadde god grunn til å få saken prøvd på ny i lagmannsretten. Unntaksbestemmelsen i § 20-2 tredje ledd kommer etter dette ikke til anvendelse. Advokat Hestnes har fremsatt krav om dekning av sakskostnader med i alt kr 149 189 inklusive mva., hvorav salæret utgjør kr 140 156 inklusive mva. og resten er utgifter. Advokat Mandal har kommet med innvendinger mot salærkravet. Lagmannsretten bemerker at salærkravet er noe høyt, men retten finner at sakskostnadene har vært nødvendige, idet det ut fra sakens betydning har vært rimelig å pådra dem, jf. tvisteloven § 20-5. Sakskostnadene for lagmannsretten fastsettes dermed til kr 149 189. Dommen er enstemmig.» Domsslutning: 1. Anken fra Gjensidige Forsikring ASA fastsettelse av sakskostnadene. Ting-

over tingrettens dom, domsslutningen

sakskostnader fra motparten.

retten har foretatt en grundig vurder-

punkt 1, forkastes.

Lagmannsrettens materielle resul-

ing av hvilke kostnader som må anses

2. Tingrettens sakskostnadsavgjørelse,

tat skal legges til grunn for kravet

nødvendige, og det vises til tingrettens

domsslutningen punkt 2 og 3, stad-

om sakskostnader for tingretten, jf.

begrunnelse for reduksjonen av saks-

festes.

tvisteloven § 20-9.»

kostnadskravet.

Lagmannsretten sier videre at «alle

Lagretten påpeker også at Gjensidige

utgifter Endresen har hatt til bistand,

ikke hadde god nok grunn for å anke

skal regnes som sakskostnader i lovens

saken videre til lagmannsretten: «Når

forstand, slik at det ikke er rom for noe

det gjelder sakskostnadene for lag-

erstatningskrav i tillegg.»

mannsretten, kan ikke lagmannsretten

Lagmannsretten finner ingen tungt-

se at det foreligger tungtveiende grun-

veiende grunner for å frita Gjensidige

ner som gjør det rimelig ikke å pålegge

Nils Ihlen Ramm Anne M. Samuelson

fra å betale sakskostnadene. Lag-

Gjensidige å betale sakskostnader.

Einar Høgetveit

mannsretten finner heller ikke grunn

Lagmannsretten viser særlig til at Gjen-

Partene har ankefrist og dommen er

til å gjøre noen endring i tingrettens

sidige etter at tingrettens dom forelå,

derfor ikke er rettskraftig.

§ 20-2 første ledd, jf. annet ledd, krav på

3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Gjensidige Forsikring ASA til

Sigurd Endresen 149 189 – etthundreogførtinitusenetthundreogåttini – kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne dommen.

Venn eller fiende? Tekst og foto: mette Møllerop

Er forsikringsselskapene våre venner eller våre fiender? Det kan en lure på etter historien om Gjensidige Forsikring sin tre år lange kamp for å hindre Sigurd Endresen i å få godkjent skaden som yrkesskade.

Det er viktig lærdom Sigurd Endresen trekker fram. Tre år i rettsapparatet måtte til for å vinne saken mot et forsikringsselskap som burde vært en støttespiller da han ble skadet under jobbutførelse. Årene har lært ham en lekse han aldri kommer til å glemme. - Det nytter heldigvis å kjempe, men det burde vært unødvendig. Jeg håper dommen baner vei for andre, og den viser at man ikke må gi opp.

50 Flere lærdommer

Det er slett ikke alltid lege eller sjukepleier bryr seg om hendelsesforløpet som er årsaken til skaden.

- Min erfaring er at det er skaden eller

topp hendelsesforløpet avgjørende for

skrevet i lege eller sjukepleiers rapport,

sjukdommen som betyr noe for dem,

å få skaden godkjent som yrkesskade

kan du få et dokumentasjonsproblem.

ikke årsaken til at det skjedde.

og ha rett på en eventuell erstatning.

- Sørg for at hendelsesforløpet blir skre-

For den som blir skadet på jobb, er net-

Dersom ikke hendelsesforløpet er ned-

vet ned mens du er sammen med lege

eller sjukepleier. Ikke forlat sjukerom-

tett samarbeid med selskapene på veg-

yrkesskade. Fagforeningene må være

met før du har godkjent det som står i

ne av sine medlemmer. Disse avtalene

med å sikre at medlemmene deres har

rapporten

bør vurderes, mener Sigurd Endresen.

gode forsikringsselskap som ivaretar

- Fagforbundene bør sjekke om selska-

deres forsikringsordninger.

Dialekt kan by på problemer

pet er gjenganger i retten. Er de på lag

Dette bør komme inn som et viktig

Enkelte dialekter kan være vanskelig å

med dem som betaler forsikringene,

punkt under lønnsforhandlingene,

forstå for noen.

eller ser de på forsikringstakerne som

mener Sigurd.

- Jeg er trønder, og jeg vet at enkelte har

en motpart.

- Kanskje er dette en av de viktigste

problemer med å forstå hva jeg sier.

Venn eller fiende med andre ord?

sakene en må forhandle om under

Dialektproblemer kan gjelde flere, og

- Ja, min opplevelse er at de oppfattet

oppgjøret, i hvert fall når arbeidsgiver

det gjør det ekstra viktig å forsikre seg

meg som fienden. Måten de kjørte

bruker forsikringsselskap som er

om at lege og sjukepleier har forstått

saken på og deretter anket, viser en

mer opptatt av å trekke yrkesskadde

din forklaring og notert hendelsesforlø-

kynisk motstander. De prøvde på alle

ansatte for retten enn å sikre dem et

pet riktig. Det kan fort bli misforståel-

måter å få meg til å gi opp.

rettferdig og riktig forsikringsoppgjør.

ser under en muntlig samtale.

Fagforeningene bør gå i gang med

Det skriftlige dokumentet er derfor

å kartlegge forsikringsselskapenes

Nedverdigende

avgjørende og her skal det ikke være

opptreden ovenfor medlemmene, sier

Det oppleves nedverdigende å bli be-

misforståelser verken om skade, ska-

Sigurd.

handlet på en slik måte av forsikrings-

detidspunkt eller skadeårsak.

- Statistikk er nødvendig og fagforbun-

selskapet.

dene må velge vekk verstingene. Staten

- Gjensidige Forsikring vet inderlig

Må du være ressurssterk for å vinne

stiller krav til oljeselskapene når det

godt at en syk og skadet person er den

fram?

gjelder HMS og skadestatistikk for å få

svake part. Det benytter de seg av. De

I utgangspunktet skulle det ikke være

konsesjon. Det samme bør forbundene

ser din hånd i pengebingen sin, men

nødvendig å være ressurssterk for å

gjøre. Å være gjenganger i rettsappa-

glemmer at de selv har hatt hånden sin i

vinne fram mot forsikringsselskapet.

ratet gir en dårlig statistikk og dårlige

pengebingen din i årevis.

I virkeligheten viser det seg at det kan

odds for å få en forsikringsavtale med

Det er også nedverdigende å bli

være avgjørende. Helst skal du være

fagforbundet. Det skal koste å trekke

mistrodd.

frisk, ha pågangsmot, stayervilje og

«den lille mann» for retten!

- Det føles helt forferdelig å bli beskyldt for lureri for å få godkjent en

mot for å stå i retten over flere år for å få saken din vurdert. Er du skadet, har

En del av forhandlingsgrunnlaget

yrkesskade som selskapet mener du

smerter og er på bunn økonomisk etter

Hvilket forsikringsselskap arbeidsgiver

ikke skal ha.

flere år uten lønn fra arbeidsgiver, har

bruker, bør også komme inn som en

Det er på tide med hardere skyts.

du ikke mye overskudd. Det er i denne

del av forhandlingsgrunnlaget under

- Forsikringsselskapene må forstå

kategorien de fleste er, etter å ha blitt

lønnsforhandlingene.

at dette vil få konsekvenser om de

skadet og arbeidsufør på jobb.

- Forsikringsselskapets oppførsel

fortsetter slik. Når det rammer dem

Det er ikke bare arbeidsgiver som har

ovenfor arbeidstakerne i selskapet de

økonomisk, kan det kanskje bli en

forsikringsavtaler med forsikrings-

har avtale med, er avgjørende for det

forandring, håper Sigurd Endresen.

selskapene. Også fagforbundene har

livet du får etter en arbeidsulykke eller

Gjensidiges oppførsel viste at advokat var nødvendig Tekst: Kristin Kvanum Hestnes

Sigurd Endresen har fått erfare at forsikringsselskapet dessverre ikke er der for deg når du mest trenger det, og han er dessverre ikke alene om den erfaringen. Man kan spørre seg hvordan denne

første utredningen være gjennomført

saken hadde gått dersom det var en

før neste utredning fant sted slik at den

mindre ressurssterk person som hadde

siste legen kunne bygge på første leges

skadet seg, eller om Sigurd ikke hadde

funn og vurderinger. Av den grunn ble

kontaktet advokat. Erfaringsmessig

utredningen ved Hjelp24 avbestilt, noe

opplyser ikke forsikringsselskapene om

Gjensidige ble orientert om i brev av 24.

at man ved utredning av yrkesskadesak

juni 2009.

har krav på å få dekket nødvendig og rimelig juridisk bistand av forsikrings-

Oppførselen til Gjensidige

selskapet. Mange tror det er dyrt å

Den 29. juni 2009 fikk jeg telefon fra

hyre en advokat på saken, og man tror

saksbehandleren i Gjensidige. Saks-

gjerne at forsikringsselskapene vil

behandleren ga tydelig uttrykk for

utrede saken objektivt og også ta hen-

at hun reagerte sterkt på at timen til

syn til skadelidtes interesser.

utredning hos Hjelp24 ble avlyst, og var ikke enig i at det var hensiktsmessig å

Erfaring viser det motsatte

vært svært hjelpsom og sagt at siden

avvente resultat fra første utredning

Erfaring viser at skadelidte uten ad-

det var lang ventetid for å komme inn

før man vurderte eventuell ytterligere

vokat ikke får en saksbehandling som

til utredningen han var henvist til hos

utredning/”second opinion”.

i tilstrekkelig grad ivaretar skadelid-

spesialist på hjemstedet, så skulle

Saksbehandleren i Gjensidige uttalte at

tes interesser. Det er avgjørende

Gjensidige ordne rask time til utredning

hun mente Sigurd hadde ”tilbakeholdt

at skadelidte ikke blir sendt til en

ved Hjelp24 i Oslo – og selvsagt dekke

opplysninger for Gjensidige” (direkte

legespesialist som setter uriktig lav

alle utgiftene. Hjelp24 er som kjent eid

sitat) om at han hadde fått time ved

invaliditetsgrad og/eller er skeptiske

av Gjensidige, hvilket i utgangspunktet

Levanger sykehus. Videre sa hun at

til årsakssammenheng mellom ulykken

gjør at man kan stille spørsmål ved

Sigurd hadde ”holdt Gjensidige for

og de rapporterte plagene. Det er ikke

legenes objektivitet.

narr”, og hun ”stiller spørsmål ved om

uproblematisk at flere leger har store

Imidlertid fikk Sigurd rask innkalling til

han ønsker å bli frisk” (begge utsagn i

inntekter på å utrede skadelidte på

utredning på hjemstedet, og han ringte

anførselstegn er direkte sitat fra saks-

oppdrag for forsikringsselskapene. Man

tilbake til Gjensidige og opplyste om

behandleren). Saksbehandleren sa at

kan da spørre seg om denne økono-

dette. Likevel ville saksbehandleren

”toget nå var gått” (direkte sitat) for at

miske bindingen bevisst eller ubevisst

at Sigurd skulle utredes i Oslo – det

Sigurd skulle få utredning av spesialist

påvirker legene.

vil si “dobbel” utredning. Sigurd er en

dekket av Gjensidige. Til overmål ville

oppegående mann, og tok derfor kon-

hun heller ikke skrive ut saksdokumen-

Objektivitet?

takt med Advokatfirmaet Robertsen. Vi

tene og sende meg.

I Sigurds sak hadde Gjensidiges

så heller ikke noen grunn til slik “dob-

Slike reaksjoner og trusler fra et for-

saksbehandler før jeg kom inn i saken

bel” utredning. I hvert fall burde den

sikringsselskap, og som stiller spørsmål

ved om skadelidte ønsker å bli frisk,

statte utgifter til nødvendig og rimelig

opptre på en måte som medfører mye

styrker ikke tilliten til selskapets inten-

juridisk bistand, avviste Gjensidige å

bistand fra skadelidtes advokat uten

sjoner.

dekke salæret som påløp.

fortløpende å dekke dette. Mitt klare råd til alle som skader

Gjensidige har vært lite samarbeidsvillige i denne saken, og satt blant annet

Bruk advokat!

seg i arbeid er å ta kontakt med et

en politiutdannet utreder på saken. Til

Advokatfirmaet Robertsen har i slike

advokatfirma som har spesialisert

tross for at Gjensidige hadde fått full-

saker i all hovedsak valgt ikke å kreve

seg på personskadesaker. Dette er

makt til selv å innhente dokumentas-

salæret direkte fra klienten, det vil si

langt viktigere enn om advokaten har

jon, krevde de at jeg skulle utføre dette

tatt den økonomiske risikoen/belast-

kontor i nærheten eller advokatens

arbeidet. Selskapets utreder unnlot å

ningen det er å avvente salærdekning

timesats. Ikke tro at forsikrings-

kontakte vitner som understøttet Sig-

til oppgjøret forutsetningsvis finner

selskapet vil deg ditt beste, for i det

urds forklaring, noe jeg derfor gjorde.

sted. Dessverre har ikke alle advokater

øyeblikk du blir yrkesskadet går du i

Til tross for mye merarbeid forårsaket

anledning til å påta seg denne risikoen.

forsikringsselskapenes øyne fra å være

av Gjensidiges saksbehandling, og til

Man kan spørre seg om det er en

en inntektskilde til å bli en uønsket

tross for at ansvarsselskapet skal er-

bevisst taktikk fra selskapets side å

utgiftspost.

Safeung ønsker velkommen til årets ung seminar Dette går av stabelen 30. mai - 02. juni

Safeung ønsker i 2013 og ha fokus på og videreutvikle dem

polen,her skal vi bo på historiske Sofitel Grand Hotell.

som allerede er engasjerte. Derfor ber vi klubbleder sende

Vi har fått booket 35 rom og konferanserom for 3 dager,

1 representant dem har tro på kan bygge eller styrke ung

Konferanserommet har sjøutsikt og det vil bli 2 kaffe-

gruppen i klubben.

pauser med servering, Sofitel Grand er et av polens mest

Vi har med oss Maiken fra Splint som skal gi oss alt vi

populære hotell og har vunnet mange priser, blandt annet

trenger av verktøy for og bygge gode grupper .

for sitt fantastiske spa , hotellet eier også stranden som

Turen går til Sopot som er en nydelig sandkledd bukt i

ligger på baksiden (se bildet)

Fra venstre: Rune Rydningen var ordstyrer, Bjørn Asle Teige, Anders Lothe, Hilde-Marit Rysst, Marianne Bjelland, Terje Enes og Asbjørn Løwe

Et samlende årsmøte med stort engasjement Tekst og foto: Mette Møllerop

Årsmøtet ble preget av både latter, temperament og en aldri så liten tåre. Festen var morsom, med underholdning som viste spennvidden i Bergens tilbud på den fronten. Salen var full av ivrige delegater fra SAFE i Statoil, avdeling sokkel. I tillegg hadde styret invitert alle klubblederne i SAFE. Flere dukket opp, og noen av dem hadde også ordet. Frank Brox Nyheim fra SAFE i Dolphin, trakk fram viktigheten av å bli kjent med hverandre og bygge broer på tvers i organisasjonen, da han takket for innbydelsen under kveldens festmiddag. Han syns dagen hadde vært spennende og gledet seg til morgendagen. met til mottaker «Moffe» Porfirio Es-

mat og drikke og noen utrolig hyggelige

Paneldebatt

quivel som hadde som oppgave å holde

kelnere (noen av en litt eldre årgang),

Første dag ble innledet med innlegg

orden på alt som landet i hans telefon.

sørget for det.

fra inviterte foredragsholdere. En

I tillegg tok folk ordet i salen, og det

Underholdningen var i en klasse for

paneldebatt fulgte, og selv om SAFE og

ble en time med forskjellige temaer og

seg. Først ute var de som etter hvert

Statoilklubben er vant med ivrige deb-

oppfatninger.

går under navnet «Jøllefamilien». Flere

av oss har sett de to guttene vokse opp

attanter, hadde kanskje denne seansen enda et hakk høyere aktivitetsnivå enn

Festkvelden

både musikalsk og fysisk. Vi har vært

normalt.

Folk var pyntet og hadde virkelig tatt

med dem gjennom stemmeskiftet,

Det ble gitt mulighet for spørsmål via

med seg alt det de måtte ha av godt

sett dunene på haka og centimeterne

sms, og de fløy trådløst gjennom rom-

humør. Stemningen sto i taket. Både

legge seg i høyden. Nå framstår de som

Hilde-Marit Rysst, SAFE-leder, var aktiv på talerstolen.

Leder Nestleder Nestleder Nestleder HMS sekretær Organisasjons sekretær Kasserer Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Halvor Erikstein hold et engasjert nnlegg til støtte for de oljeskadde.

Terje S. Enes Sten Atle Jølle Porfirio Esquivel Arvid Eirik Skines Toril Torlei Gunnar Mjånes Bjørn Arne Haga Tor Egil Løvli Hanne Monsen Terje Axe Sørensen Arne Kjølberg Pressebilde

dyktige, erfarne og voksne musikere,

Verdier

• Samarbeid fremover, retning og grad

med et stort repertoar.

På hjemmesiden til SAFE sokkel står

Det har vært gode diskusjoner

Nestemann var Bergens «one and

disse stikkordene:

årsmøtedelegatene i mellom, men også

only», Tor Endresen. Hvilke knep (og

Årsmøtet i SAFE Sokkel har vært en god

med Statoils ledelse og SAFEs ledelse.

salgs- og vervevirksomhet) som måtte

dag.

til for å få ham til å spille for Statoil-

Viktige spørsmål har vært på agendaen:

gjengen, kan man bare ane. Det ble mye

• Verdien av enkeltmenneske

dansing mens han sto på scenen…

• Veien videre for Statoil og spesielt

Ausekarane kom til slutt. Folk skrek av

UPN

latter, og det var det god grunn til. Ap-

• Viktigheten av fagforening i et stort

plausen de fikk var vel fortjent!

system

Diana Ramsvik og Lars Mikkel Rømo.

Charles Aase

Harry Brevik

SAFE Ung viser vei og tar ansvar Tekst og foto: Mette Møllerop/ SAFE Ung

Man kunne høre en knappenål falle da SAFE Ung-representantene gikk på talerstolen med sitt budskap om Harry Stiegler Brevik og den såkalte MS-saken. SAFE Ungs leder Diana Ramsvik og SAFE

MS-gutta fra Statfjordfeltet trenger

Turbin og hydraulikkoljer

Ungs representant i Statoil Sokkels

medisinene resten av livet.

Disse oljene inneholder giftige or-

styre, Lars Mikkel Rømo, startet innleg-

SAFE Ung kan ikke la Harry Brevik bli

ganofosfater som kan utvikle seg til

get sitt med disse fortellingene:

invalidisert igjen og har vedtatt å

nervegassliknende forbindelser under

«adoptere» Harry. Vi støtter Harry med

høy temperatur.

SAFE Ung engasjerer seg i prosjekt «Håp

30.000 kroner og kan med dette betale

om bedring»

medisinene hans i ett år og ha ham med

Charles Aase, Statfjord C

MS-saken fra Statfjord-feltet er kjent

på møter og fronte hans sak.

Charles var prosesstekniker med ansvar

for de fleste her.

Vi oppfordrer Statoilklubbene om å

for gassturbinene. 31 år gammel, i 1988,

Nå er det sånn at SAFEs prosjekt «Håp

være med og hjelpe!

ble Charles akutt syk på jobb. Han mistet synet på det ene øyet, han mistet

om bedring» er slutt. Effekten av hjelpen og medisinene har vært over

Harry Brevik: «I en jobb jeg følte meg

balansen og måtte støtte seg til veggen

all forventning, men 6. mars kom Harry

privilegert over å ha, for et selskap jeg

for å klare å holde seg på beina. Han ble

Brevik til SAFEs klubbledermøte og for-

var stolt over å være ansatt i, og som jeg

umiddelbart sjukemeldt og hjemsendt.

talte om hvordan prosjektet hadde gitt

stolte nok på til å betro min og famil-

Etter en måned ble Charles ekstremt

ham livet tilbake. Det var vondt bare

iens fremtid, skulle det gå mange vonde

mye dårligere, med lammelser over

å høre om hvilke lidelser Harry hadde

år før jeg innså at en arbeidstakers

mesteparten av kroppen. Han ble da

gått igjennom siden 1987.

helse betyr lite i et kynisk spill om høye

akuttinnlagt på nevrologisk avdeling på

Nå har medisinene til Harry tatt slutt,

oljeproduksjonstall.»

Haukeland.

og symptomene er på vei tilbake.

Flere av de oljeskadde startet behandlingen i fjor.

Diskusjon om prosjektet "Håp om bedring".

Fra da til nå

omstrukturering. Vi fungerer nå mer

Charles har hatt MS-diagnose i alle

som et område, med et styre der alle

Program

år, men aldri selv trodd han hadde

har forskjellige ansvarsområder.

Dag 1: reise, ankomst, infomøte,

MS. Charles har blitt behandlet for

Vi har hatt et stort fokus på grupppear-

innlegg SAFE Ung, gjennomgang

MS, og fikk da store bivirkninger av

beid, da vi ønsker at alle klubber har en

av hva vi skal lære, presentasjon-

medisinene.

Unggruppe.

srunde, middag og «bli kjent»-

Charles har ikke MS. Å gi disse me-

Unggruppa skal ha to til fire møter

kveld.

disinene til en kjemikalieforgiftet

i året. Lederen deres får fast plass i

Dag 2: full kursdag, innlegg SAFE

mann, gjorde ham enda verre. Enda en

klubbstyret. Klubbene oppfordres også

sentralt + SAFE Ungt

uverdighet på toppen av andre uver-

til å ha en observatørplass.

Dag 3: halv kursdag, valg av

digheter.

På seminaret til Unggruppen fra 30. mai

områderepresentant, diverse

Han er blitt bedre enn han var, men Sta-

til 2. juni skal det velges områderepre-

fri-aktiviteter, festmiddag.

toil har aldri anerkjent at han ble skadd

sentant for Ungguppene.

av kjemikalier på Statfjord.

vikle de unge som allerede er engasjert.

Charles er en kollega, en kollega som

Fokus på diskusjonstema for

Vi har bestilt 35 plasser til Sopot. Mai-

trenger hjelp.

Unggruppene i 2013

ken fra Splint (se artikkel i 4-2012 om

Vi kan hjelpe Charles. Ved å gjøre dette,

Utfordringer de unge ser som de eldre

kurs på Rhodos) er hyret inn for å lære

hjelper vi også oss selv. Charles er ikke

ikke forstår.

oss om hvordan bygge velfungerende

den første, og i hvert fall ikke den siste,

Et eksempel er å bli opplært til å gjøre

grupper, om kroppsspråk og gi oss en

som blir kjemikalieforgiftet i oljebran-

arbeidsoppgaver på en ikke-ergono-

større forståelse av våre egne sterke og

sjen.

misk måte fordi «det er sånn vi alltid

svake sider.

Den dagen jeg plutselig befinner med

har gjort det».

Det vil bli innlegg fra SAFE Ungs styre

i en sånn situasjon, er det dere, mine

og fra SAFE sentralt.

kolleger, jeg vil søke støtte hos.

Vi bygger Unggruppene etter Sodexo-

Vi skal reise fra Bergen til Gdansk . vi

Vi tar vare på hverandre. Det er sånn

modellen, og Sodexo Unggruppen har

blir hentet på flyplassen og kjørt til his-

det skal være.

fått et stipend på 50.000 kroner for å

toriske Sofitel Grand Hotel, som ligger i

La oss ta vare på Charles Aase.

hjelpe Unggruppene i oppstartfasen.

den nydelige, sandkledde Sopotbukta.

Vi tenker at Unggruppene får et bud-

Her skal vi bo i tre dager og lære masse

Årsmøtet tok utfordringen og

sjett av klubbene for å avholde møter

mens vi har det gøy!

adopterte Charles!

pluss noe profilering.

For «fattige» klubber har SAFE Ung satt

For hva er vel mer gøy enn fagforening-

Arbeidet i SAFE Ung

av penger i en pott som det kan søkes

sarbeid?

De to Ung-representantene fortalte

støtte fra.

årsmøtet om arbeidet som nå gjøres i SAFE Ung.

SAFE Ung og seminaret 2013 – Sopot i Polen

«SAFE Ung har i 2012 hatt en større

SAFE Ung ønsker å styrke og videreut-

Dyktige ordstyrere holdt orden på salen.

Uttalelser fra SAFE sokkels årsmøte Årsmøtet i SAFE i Statoil Sokkel hadde flere viktige diskusjoner på agendaen. Noen av disse endte i offentlige uttalelser og resolusjoner. Disse uttalelsene og resolusjonene vil være arbeidsutvalgets og styrets

Enstemmig vedtatt!

rettesnor i neste periode, sa styret under oppsummeringen siste dag. Den «såkalte MS-saken» «SAFE i Statoil Sokkel mener Statoil må ta ansvar og rydde opp i den uverdige såkalte MS- saken, der folk har fått ødelagt helse og liv uten at Statoil har tatt ansvar for kjemikalieeksponeringen» Undergraving av norsk leverandørindustri «Årsmøtet i SAFE i Statoil Sokkel viser til Statoil tildeling av kontrakter for nybygging av plattformer til norsk sokkel. Selskapet har valgt å tildele mye av dette arbeidet til industrien i Korea.

Dette er med på å undergrave kom-

kontraktstildelingene, fremlegges og

petansen og grunnlaget for den delen

gjennomgås. »

av norsk leverandørindustri. Ved forvaltning og uttak av norske

Ikke selg ut selskapet

naturresurser, må det gjøres på en

«Årsmøtet i SAFE i Statoil Sokkel

måte som kommer landet, industrien

gir styret fullmakt til å benytte alle

og norske arbeidsplasser til gode.

midler for å forhindre utsalg av flere innretninger på norsk sokkel»

Arne Kjølberg hadde som vanlig full kontroll.

SAFE i Statoil Sokkel krever at norske samfunnsinteresser og norsk eierskap

Enkeltlugarer innen 2018

utøves på en bedre måte fra myndighe-

«SAFE Sokkel skal arbeide for at alle

tene, som er den største eieren i Statoil.

innretninger innen 2018 kun skal ha

Situasjonen i Korea er også svært

enkelt lugarer, på samme tid skal vi

spendt, med trusler både om atomkrig

arbeide aktivt mot hotbedding og bruk

mot USA og at Nord-Korea har brutt

av svingkøyer»

ikke-angrepsavtalen med Sør-Korea. Vi krever også at konsekvensutred-

Alle uttalelser og resolusjoner var

ninger som er lagt til grunn for disse

enstemmige.

Oppdatering av kontaktinformasjon SAFE bestreber seg på, til en hver tid, å ha medlemsregisteret oppdatert med korrekt informasjon om det enkelte medlem. For å få til det er vi avhengig av at du som medlem, selv sjekker din kontaktinformasjon. Skifte av arbeidsgiver, ny bostedsadresse, ny e-postadresse, nytt mobilnummer osv. kan endres ved å gå inn på «Min side». Her vil du også finne annen nyttig informasjon gjeldende ditt medlemsforhold. Fremgangsmøte for å komme inn på «Min side». 1. Gå inn på www.safe.no 2. På forsiden til safe.no finner du knappen:

3. Trykk på knappen og du vil få opp et påloggingsbilde: Innlogging til Min side krever at du logger inn med ditt medlemsnummer og passord Medlemsnr: Passord: Passordet er fødselsdato (ddmmåå). Medlemsnummeret finner du på medlemskortet, SAFE-magasinet eller ved å kontakte din klubbleder.

Det juridiske hjørnet

Arbeidstid

aml § 10-11(1) og lunsjpausen følger av

så vil fleksitid være vanskelig. Dette

aml § 10-9 (1). For rett til lunsj, så er det

er dog ingen uttømmende liste. Det

Denne gangen har jeg valgt å skrive om

et vilkår at arbeidsdagen varer mer enn

mange ikke tenker på når det gjelder

arbeidstid. Dette fordi det dukker opp

5 ½ time, dette gjelder også dersom

fleksitid er at dette gir arbeidstak-

mange spørsmål vedrørende arbeidstid

en avspaserer eller av andre grunner

eren en mulighet til å forskyve selve

og mange av dem handler om forskjel-

har fri deler av dagen. Et forklarende

arbeidsdagen noe, ikke arbeid inn tid

lige misforståelser av forskjellige

eksempel: En avspaserer/eller skal gå

til avspasering. Dersom en har fleksitid

begrep.

kl. 1230 en dag (starter kl. 0800) da har

skal en normalt arbeide 8 timer (7,5)

en ikke krav på lunsj denne dagen selv

hver dag. Et eksempel er: Dersom en

om det normalt er lunsj kl. 1100.

normalt begynner kl. 0700 og slutter kl.

Arbeidstid, hva ligger egentlig i det begrepet?

1500 så må en arbeide til 1530 dersom

Alle vet at der er en arbeidsplikt ved et

Det følger av aml § 10-1 at arbeids-

en kommer kl. 0730. Det er heller ikke

arbeid. Det er imidlertid også en gitt

tid er den tid en står til disposisjon

slik at dersom en kommer kl. 0700 og

tid der en skal være til arbeidsgivers

for arbeidsgiver mens arbeidsfri er

går kl. 1600 så har en ikke rett til å gå

disposisjon i tillegg til denne ar-

den tid en ikke er til disposisjon for

kl. 1400 dagen etter. Muligheten for å

beidsplikten. Denne tiden er regulert i

arbeidsgiver. Her er det en del ting som

bruke fleksitid til å kunne arbeide inn

arbeidsmiljøloven (heretter aml) kap. X.

kan skape problemer, det er typisk ved

avspasering må avtales særskilt på

Reglene er der for å verne arbeidstak-

vaktordninger, frivakt, disponibel tid

den enkelte arbeidsplass og følger ikke

erne mot lang og ubekvem arbeidstid.

el. I alle disse tilfellene så foreligger

lovens regel om fleksitid.

Aml regulerer også når på døgnet en

der en avtale mellom arbeidsgiver og

kan arbeide, hvilke dager i uken samt

arbeidstaker, eller det er en tarif-

Når det gjelder de som arbeider eller

forholdet til helligdager. Vi som er

favtale som sier noe om hvordan dette

ønsker å arbeide redusert arbeidstid

medlem av en fagforening vet også

skal behandles. Jeg vil avgrense mot

følger dette av lovens § 10-2 (4), ”Ar-

at arbeidstid utover det som følger i

dette da det er uendelig mange model-

beidstaker som har fylt 62 år eller som

aml kan avtales mellom partene og

ler som finnes i forskjellige områder og

av helsemessige, sosiale eller andre

reguleres i tariffavtaler. En må da følge

bedrifter.

vektige velferdsgrunner har behov

prinsippene i aml § 1-9 om at dette ikke må være til ugunst for arbeidstaker. Hvor mange timer skal en egentlig

for det, har rett til å få redusert sin Et begrep svært mange kjenner er

arbeidstid dersom arbeidstidsreduks-

fleksitid. I dag er det mange som har

jonen kan gjennomføres uten vesentlig

en arbeidsplass der dette er innført

ulempe for virksomheten”. Igjen ser vi

arbeide og hva sier reglene?

for alle eller deler av arbeidstokken.

begrepet ”vesentlig ulempe for bedrif-

Den alminnelige arbeidstiden i Norge

Hjemmelen for fleksitid følger av aml

ten”. Hva som ligger i dette må i hvert

følger av aml § 10-4 (1). Arbeidstid må

§ 10-2 (3) og gjøres etter avtale med

enkelt tilfelle vurderes konkret og der

ikke overstige ni timer i løpet av 24

arbeidsgiver. Normalt skal arbeidsgiver

er i dag ingen rene ja-nei svar. Det som

timer og 40 timer i løpet av syv dager

godta fleksitid dersom det ikke er til

dessverre er tilfelle, for de av dere som

(i 1986 ble det avtalt at bedrifter med

vesentlig ulempe for bedriften. Det

arbeider offshore eller i skift, er at en

tariffavtale har 37,5 timer i uken).

sier seg selv at dersom en er en del av

reduksjon som gjør det vanskelig for

Videre skal en som hovedregel arbeide

et team, er den som låser opp porten

bedriften å fylle inn ”rest-tiden” tidvis

i tiden mellom kl. 0600 og kl. 2100, jfr.

eller skal svare på telefoner fra kl. 0700,

kan være grunn til at det er en vesen-

tlig ulempe. Dette betyr ikke at det er

kun gjøres der det er en avtale mellom

kun finne sted i særlige tidsavgrensede

umulig, for en som arbeider offshore

partene og innenfor de rammene som

perioder og ikke gjennomføres som en

betyr dette at typisk 20 % reduksjon

følger av loven. Dvs. ikke over en peri-

fast ordning.

kan være vanskelig, men at 50 % svært

ode på mer enn 52 uker, maks 9 timer

ofte vil la seg gjøre. Denne bestem-

innenfor et døgn og maks 48 timer på

Det er videre viktig å merke seg at det

melsen er kommet inn loven for de som

en uke. (arbeidstilsynet og fagfore-

er en forskjell på arbeid utover almin-

kan vise til helsemessige årsaker, men

ninger med innstillingsrett kan god-

nelig arbeidstid, som vil være overtid

også til de av dere som typisk er i den

kjenne ordninger med lenger dager enn

etter § 10-6 (2) og arbeid utover avtalt

alderen der små barn krever litt mer tid

dette, men må også da ta særlig hensyn

arbeidstid som vil være å anse som

enn døgnets 24 timer. I et tilfelle der en

til arbeidstakerens helse og velferd

”merarbeid”. Merarbeid kompenseres

søker redusert arbeidstid grunnet et

aml § 10-5)Det er dette som brukes for

normalt med normal timelønn. Et ek-

gitt problem, typisk at en ikke har fått

mange av dere når en arbeider skift.

sempel er dersom en i tariffavtale har

barnehageplass før i august, så plikter

De overordnede reglene om gjen-

avtalt at en kun skal arbeide 6 timer

en å underrette arbeidsgiver dersom

nomsnittsberegning pr uke må likevel

pr dag, vil arbeid en time ekstra ikke

situasjonen endrer seg og en eksempel-

følges. 2-skift går 36.5 t, mens 3-skift

utløse noe krav på overtid. (dette gitt

vis fikk plass i mai. En skal da normalt

skal ikke overstige 33.6 timer pr uke i

at tariffavtalen ikke sier noe annet.)

gå tilbake til den stillingsprosent en

snitt (gjelder når en har tariffavtale).

hadde før en gikk ut i redusert stilling.

I alle tilfeller der det skal arbeides

Helt til slutt vil jeg nevne at det er

En søker normalt redusert stilling i en

skift skal den enkelte arbeidstakeren

svært mye vedrørende arbeidstid som

gitt periode, og når denne er over så

alltid har en arbeidsplan slik at en kan

følger av forskjellige tariffavtaler som

går en tilbake i den prosenten en hadde

planlegge fritiden. Denne skal alltid

ikke er helt samsvarer med det jeg har

før en gikk inn i redusert stilling. Dette

drøftes med de tillitsvalgte og senest

skrevet over. Dette er fullt lovlig da

være seg dersom en ikke søker på nytt.

framlegges for arbeidstaker 2 uker før

en kan avtale andre ordninger med

Søker en på nytt må det også da gjøres

den iverksettes, jfr. § 10-3 i aml.

arbeidsgiver så lenge det ikke er til

en konkret helhetsvurdering, og det er

Det er også en del arbeidsplasser der

ugunst for arbeidstakeren.

ikke alltid gitt at det også denne gan-

det er et behov for litt lenger arbeids-

gen vil gå bra. Et punkt som normalt vil

dager i perioder, eller at en har avtalt

være en selvfølge er at dersom en ar-

en time lenger arbeidstid om vinteren

beider redusert så reduseres selvsagt

for å kunne arbeide en time mindre om

også lønnen tilsvarende. Arbeider en

sommeren. Igjen er det viktig å pre-

35 % redusert så reduseres også lønnen

sisere at dette er etter avtale mellom

med 35 %.

partene, arbeidsgiver og arbeidstaker ved tillitsvalgt eller fagforening.

Videre er det nok noen av dere som har vært inne i perioder der en arbeider

All arbeidstid jeg har skrevet om til

mer for så å arbeide eller har fri i andre

nå gjelder normalarbeidstid. Arbeids-

perioder. Dette er det lovverket bruker

tid utover dette vil være å anse som

begrepet gjennomsnittsberegning om.

overtid etter aml § 10-6 (2) og skal

Regelen følger av aml § 10-5. Dette kan

kompenseres deretter. Slikt arbeid skal

61 Advokatfullmektig Bernt Hodne

Medlemsfordeler Foto Tom Haga

Hva får du igjen for medlemskapet?

møter, kurser og seminarer etter behov.

SAFE har en samarbeidsavtale med

• Du blir en del av SAFE, energiansattes

Vårt mål er at alle SAFE sine tillitsval-

Advokatfirma Vogt & Wiig AS om

egen organisasjon

gte skal være godt skolerte og holdes

behandling av yrkesskadesaker for

• Du får direkte innflytelse på dine

faglig oppdaterte, slik at de kan imøtegå

medlemmene. Firmaets personskadeavde-

sosiale og lønnsmessige arbeidsforhold

hverdagens utfordringer. Vi ønsker også at

ling har lang erfaring i behandling av alle

• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt

medlemmene deltar på kurs og seminarer.

typer personskadesaker for skadelidte.

arbeidsforhold

En organisasjon med faglig oppdaterte

Ta kontakt med advokatene i SAFE for

• Du får frivillig forsikringstilbud i

og kunnskapsrike medlemmer er en sterk

videre henvisning. Du kan også kontakte

Gjensidige

organisasjon.

firmaet direkte på telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidhammer er dine kontakter

• Du får gode vilkår i Gjensidige Bank • SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs

Innflytelse som medlem

i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet

og konferanser

Du får direkte innflytelse på dine sosiale

gratis for medlemmene.

• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes

og lønnsmessige arbeidsforhold.

automatisk til din hjemmeadresse

SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte

Forsikringer inkludert i medlemskapet

og medlemmene til å holde møter lokalt,

• SAFE Grunnforsikring

Grasrotorganisasjon

slik at lønn og saker som har tariffmessig

Erstatning til etterlatte ved medlem

Du blir en del av energiansattes egen

betydning kan diskuteres, fremmes som

og/eller ektefelles dødsfall

organisasjon hvor medlemmene utvikler

forslag og derigjennom bidra til forbedring

og leder organisasjonen.

av tariffavtalen. Det holdes felles tar-

• SAFE Advokatforsikring

SAFE betegner seg som en “grasrotor-

iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger

Juridisk rådgivning og advokatbistand

ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og

er representert. I tillegg til den tariffmes-

ved tvist innenfor rettsområdene

arbeidsutvalg står for den daglige driften,

sige biten, blir organisasjonen bedre kjent

familierett, arverett, forbrukerkjøp av

er det medlemmene som i siste instans

med hverandre og får en god innsikt i

varer og håndverktjenester, privat

kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-

de tariffmessige problemstillinger hvert

kjøp/salg av varer, fast eiendoms retts-

ing. Medlemmene er dermed organisasjo-

enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker

forhold, ID-tyveri og førerkortbeslag.

nens øverste myndighet. Nest øverst står

samholdet i organisasjonen.

Medlemsfordeler gjennom YS

kongressen som velger organisasjonens ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-

Juridisk bistand

Som medlem i SAFE/YS har du også tilgang

råder og foretar nødvendige endringer av

Etter anbefaling fra din klubb tilbyr

til gode, frivillige medlemsfordeler på

SAFE sine lover og målsettinger.

SAFE advokatbistand i saker knyttet til

bank- og forsikringstjenester i Gjensidige.

ansettelsesforhold med videre. Har du

Du kan også benytte deg av de øvrige

Kunnskap = styrke

spørsmål/problemer vedrørende ditt

medlemsfordelene YS har fremforhandlet

Ute på arbeidsplassene har klubber

arbeidsforhold? Kontakt klubben for

blant annet på strøm, telefoni, hotell og

og tillitsvalgte ansvaret for å ivareta

bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater

drivstoff.

medlemmenes interesser. Disse deltar i

bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.

Les med på www.ys-medlemsfordeler.no

Regler for medlemskap

dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

Aktivt medlemskap:

a) pensjonering

Aktivt medlemskap gjelder fra du melder

b) uførhet

deg inn til den dag du melder deg ut. For å

c) attføring

være aktiv medlem må du betale kontin-

d) støttemedlemskap

genten hver måned, hvis ikke annen melding er gitt til SAFE. Dersom du er deltidsan-

Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.

satt og betaler redusert (1/2) kontingent

Blir du sykemeldt skal trygdekontoret

til forening/klubb, betaler du tilsvarende

sørge for at trekket blir vedlikeholdt.

redusert kontingent til SAFE. Forhold som

Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed

nevnt i § 14.6 kan også innvilges redusert

om dette til trygdekontoret ved oversen-

kontingent.

delse av inntekts- og skatte-opplysninger. Den enkelte bør imidlertid påminne sin

Overføring av medlemskap:

arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kon-

Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å

tingent til SAFE fastsettes av kongressen/

gi SAFE og klubben din melding om at

landsmøte.

medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §16.5 kan du fritas for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: a) abeidsløshet b) verneplikt, c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn e) lærlingkontrakt Passivt medlemskap: I henhold til SAFE vedtektene §16.6 kan du søke midlertidig om passivt medlemskap

49 63

SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo

Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse Postnummer/ Sted: Tlf.:

Fødsel- og personnr. (11 siffer):

E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass:

Stilling:

Lærling f.o.m.:

t.o.m.:

Fast ansatt

Vikar

Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund: For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato:

Signatur:

Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv!

Med trykk pĂĽ opplevelse

Stavanger Kontorveien 12 - 4033 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand RigetjĂ¸nnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42

www.kai-hansen.no

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. mai og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 1 kommer i SAFE magasinet 2 -2013. Navn: Adresse:

Vinnere:

Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord

Vi hadde en rekke riktige løsninger på kryssordet i forrige nummer. Vi sender ut kryssord premier i posten.

Premier for riktig løsning kryss av:

gavekort i bokhandel

gavekort i sportsbutikk

Returadresse: SAFE, Postboks 145, Sentrum, 4001 Stavanger

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2012

AFE JURIDISK

AFE JU

Ledere

Hilde-Marit Rysst Roy Aleksandersen Roy Erling Furre

• Leder • Telefon 51 84 39 01/926 00 257 • E-post: hilde-marit@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no

SAFE TARIFF

Reidun Ravndal Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen

• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10 / 924 92 441 • E-post: reidun@safe.no • Org. sekretær, Tariff/ Adv.fullmektig • Telefon 51 84 39 08/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no

SAFE ADMINISTRASJON

Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen

• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 04 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no

SAFE informasjon

Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes

• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 16/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no

SAFE JURIDISK

Ellen Fjermestad-Svendsen • Advokat E-post: efs@safe.no • Telefon 51 84 39 00 Elisabeth Bjelland • Advokat E-post: elisabeth@safe.no • Telefon 51 84 39 00

SAFE HMS

Halvor Erikstein

• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no

Pantone 430 Pantone 187