SAFE
MAGASINET
03
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 oktober 2013
Terroren i In Amenas har satt indre og ytre sikkerhetstiltak p책 dagsorden s. 43 Foto: Kjetil Alsvik/Staoil
Pantone 430 Pantone 187
Innhold
4 14 29
2
3 Lederen 4 «Pin kroppen din, ellers piner kroppen deg!» 10 Godt å være på jobb igjen 12 I jobb etter fylte 67 år 13 Gladmelding 14 Ytelsespensjon: Eldre er ikke dyrere 16 Eldre-ikke slik du tror 18 Ny regjering: Fjernes aldersgrensen? 19 Reagerer på at viktigheten av trepartssamarbeid ikke er nevnt 20 Fri som fuglen - men godt forankret i olja 25 Ververen på Kilo 27 Tid for et tøffere Petroleumstilsyn 29 En helt unødvendig ulykke og en helt unødvendig død 35 Spillet om ansvar 41 Kurs for tillitsvalgte i uke 46 43 In Amenas 50 Er sikkerhet forskjellig 52 Ny medisin kan motvirke spredning av brystkreft 54 Det juridiske hjørnet 59 Kryssord
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Hilde-Marit Rysst. Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Trykk Kai Hansen Trykkeri AS
UTGIVELSESPLAN: Manusfrist /Utsendelse: Nr. 1 25.02/22.03 - Nr. 2 31.05/28.06 - Nr. 3 30.08/27.09 - Nr. 4 15.11/13.12 ANNONSEPRISER S/H: 1/4 side kr. 2.600,- 1/2 side kr. 5 .200,- Hel side kr. 7.500,Rabatter: Ved bestilling av to innrykk, 10 prosent rabatt. Ved bestilling av tre, 15 prosent rabatt. Ved bestilling av fire, 20 prosent rabatt. For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no
ISSN 1890-0577
Så er vi godt i gang, igjen! Sommeren har, forhåpentligvis, gitt oss alle gleder og gode minner, og nå er det høst og tid for mer innekos. For forbundet skulle man tro at det var litt
kjennskap til saken når møtet med NHO
I dette nummeret kommer det en over-
roligere tider, men den gang ei.
gjennomføres.
sikt over kurs vi kjører på SAFE-huset og
Men, så er vi jo i en bransje hvor pengene
På ISO området, er det i disse dager
de kurs vi kan tilby klubber forøvrig. Meld
ruller inn hvert minutt, og utviklingen på
lokale forhandlinger, og her er det fullt
dere på, få kompetansepåfyll og sosialt
riggsiden er mer enn formidabel. Det er
press. De lokale forhandlingene eier SAFE,
samvær med andre SAFE'ere.
ingen som snakker om solnedgang, for å si
så her er det de lokale klubbledere og til-
Både vi sentralt og forbundsstyret jobber
det sånn!
litsvalgte som styrer. Spennende!
nå aktivt med forberedelser til Landsmøte
På siste forbundsstyremøte vedtok vi at
På NR-området møter vi NR for å diskutere
5-7/11. Det avholdes på Sola og Sola
vi ønsker å forfølge pensjonssaken videre
rekrutteringsutfordringene. I møtene er ikke
Strandhotell. Det blir spennende og lære-
kollektivt, det vil si i arbeidsretten. Her
rotasjonsordningen et tema, den er tariff
rike dager, så merk av på kalenderen, hvis
ønsker vi å stå sammen som arbeidstakere,
festet. Vi fortsetter dialogen, og det er vik-
du er en av de som blir kalt inn.
vi har tro på at det er en styrke! I tillegg til
tig at arbeidstakerne er med på de løft som
9. september ble en merkedag. Da ga
at vi kjører den kollektivt, vurderer vi fort-
bransjen behøver, men på våre premisser.
folket beskjed om at vi ønsker endring,
løpende muligheten for å kjøre sivil rett.
Sikkerhet for våre medlemmer i inn - og
flertallet ønsker en borgerlig regjering, og
Dette er en sak som vi må kjøre, vi kan ikke
utland har vært på dagsorden, både når det
fire partier startet sonderinger. Nå vet vi at
godta at arbeidsgiver så enkelt kan se bort
gjelder helikopter, livbåtregelverket, hvorvidt
det satses på en samarbeidsavtale mellom
fra avtaler og «gentlemans agreement» vi
våre installasjoner og anlegg er godt nok
fire partier, men kun to vil danne regjering.
har inngått. Det tok oss mange år, mange
sikret, og sikkerhet ved utenlandsoppdrag.
Hvilke endringer det vil få for oss, får vi
lønnsoppgjør og streiker å få på plass
Vi følger tett opp, og temaene kommer
ta når de kommer. SAFE styrer etter de
pensjonsavtalene, det må ha betydning!
vi så absolutt tilbake til. (se s. 50)
samme prinsipper og faglige verdier som
Som flere av dere har fått med dere, så har
In Amenas rapporten ble fremlagt i høst,
tidligere, uavhengig av hvem som styrer
vi sendt klage til ILO. Klagen går på regje-
hvor Statoil får det glatte lag i konklusjonen.
landet. Vi ønsker god dialog, på fritt og
ringens bruk av tvungen lønnsnemd, når
Alle forstår at vi aldri kan helgardere oss
uavhengig grunnlag.
de stanset vår lovlige streik på sokkelen. Vi
mot terrorister, og at ørkenområdet er
Som Aukrust («Frontfagsmodellen's» far) sa:
har tidligere fått medhold av ILO, og for-
stort og vanskeliggjør en total oversikt.
«Norge er det første industrilandet i ver-
venter i grunnen det også denne gangen.
Allikevel konkluderer rapporten med at
den som oppdager enorme mengder olje
På tariffsiden er det fokus på kommende
Statoil kunne og burde gjort mye mer fore-
og må takle både å være en industrinasjon
hovedoppgjør. Det så lenge ut til at det
byggende arbeid, ikke minst med sikker-
og oljenasjon», og det mener jeg vi i stor
ville bli samordnet oppgjør, med bakgrunn
hetssystemene. Konsernledelsen har satt
grad har fått til. Men fokuset fra oss velgere
i endringer i pensjon fra staten. Nå ser det
i gang forbedringstiltak, og vi vet våre
nå, er mer på infrastruktur, gamlehjem,
ut til at det arbeidet ikke blir ferdig, og
representanter følger dette opp. I den na-
skoler, veier og velferdssamfunnet. Så
forbundsvise oppgjør vil være det normale.
turlige diskusjonen hvorvidt konsernleder
svaret vårt til regjeringen er kanskje mer:
Våre områdeutvalg jobber allerede med
Helge Lund burde trukket seg fra sin stil-
Utfordringen er ikke å bruke oljeformuen
å se på kommende krav, så har du meninger,
ling, all den tid han var og er hovedansvar-
til å bygge samfunnet.
send disse inn til klubben din.
lig for selskapet, krevde ikke SAFE hans
Utfordringen er å bygge samfunnet slik
Brønnserviceområdet vårt jobber iherdig
avgang. Det vi derimot hevdet, var en klar
at vi kan bruke oljeformuen!
videre med felles tariffavtaler, med bak-
forventning om at Helge Lund selv, fore-
grunn i arbeidsgivers innmelding i NOG.
tok en slik vurdering. Noe annet vil være
Nyt høsten,
Her står klubbene samlet og vi skal i møte
unaturlig, mener vi, når man faktisk er den
Med vennlig hilsen Hilde-Marit
med YS-ledelsen også, for å sikre god
som sitter med ansvaret i situasjonen.
3
«Pin kroppen din, ellers piner kroppen deg!» Tekst og foto: Mette Møllerop
Treningsoppfordringen blir fulgt til punkt og prikke av de to seniorene i SAFE, Anton Eide, 70 år og Tor Ahlsand, 82 år. Det er to imponerende spreke menn som
om de i utgangspunktet vegret seg for
vig. Han satt også i flere år i OFS sitt
møter opp til intervju i regi av sitt gamle
å ansette en så «gammel» mann, ble de
sentralstyre. I 1994 overlot han roret til
forbund. De to er ikke bare opptatt av
overbevist av Antons argumentasjon.
Roy Aleksandersen.
å holde seg i form, de ser på trening som
Tors fagkunnskaper og sterke fysikk
- Jeg følte ikke at jeg hadde mer å gi,
en forutsetning for å få et godt liv.
gjorde utslaget, og Tor ble ansatt 9. april
og da er det riktig tidspunkt for å gi
- Trening gir velvære, det er drivkraf-
1991, drøyt fire måneder før han fylte 60 år.
stafettpinnen videre. Roy tok den og
ten bak innsatsen på treningsfronten.
- Jeg begynte på bunn for å lære meg
han gjorde en veldig god jobb som klubb-
Du får bedre humør i tillegg til sterk
oljefaget fra grunnen av. Jeg er den eld-
leder, helt fram til han gikk inn i SAFE
fysikk. Psyke og humør henger sammen,
ste roustaboat (boredekksarbeider) som
sentralt som organisasjonssekretær og
mener Anton Eide.
noen gang har begynt å jobbe i Nord-
nå 1. nestleder.
- Er du i form, går alt lettere. I dårlig
sjøen, sier Tor.
Roy Aleksandersen skryter til gjen-
form det meste et ork, supplerer Norges
- Og jeg kan skryte av at jeg skaffet Tor
gjeld av sin tidligere kollega.
eldste konkurranseroer, Tor Ahlsand.
en jobb i en alder av 60 år, svarer Anton.
- Anton var min mentor, og det jeg lær-
- Det er ikke et mål å bli veldig gam-
Anton har en lang karriere bak seg
te av ham, ble grunnlaget for arbeidet
mel. Det er ikke derfor vi trener. Det
som klubbleder av OFS-klubben i Smed-
jeg skulle bygge videre på. Han var en
viktige er å ha det godt den tida en lever, sier Anton. Ansatt i Smedvig De to treningskameratene traff hverandre i «Smedvighuset» på slutten av 80-tallet. Vennskapet oppsto raskt, og interessen for idrett og trening knyttet dem tettere sammen.
4
- Vi begynte å jogge sammen rundt Store Stokkavatn, og jeg var imponert over fysikken til Tor, som er 12 år eldre enn meg. Jeg var også imponert over Tors faglige kompetanse, og så at han kunne bli et verdifullt tilskudd i Smedvigrederiet. Anton diskuterte muligheten for ansettelse med personalledelsen, og selv
Anton på sykkel, Tor for anledningen på en svært spesiell Harley Davidson som det kun finnes to av i Norge.
Skiltet nederst på side 4 henger ved ringeklokka på huset til Tor. Du trenger ikke tvile på at huseieren trener!
meget god læremester og alltid veldig
de akkurat den kompetansen som Tor
- Jeg løp opp og ned fra bunn til topp
positiv. Det er en svært viktig egenskap
hadde.
på plattformen tre ganger, og det ble en god treningsøkt. Arbeidskameratene
å ta med seg i fagforeningsarbeidet. Tor var ikke aktiv i fagforeningsarbeid,
Trening på plattform
mine syns jeg var litt gal, ler Tor.
men satte derimot spor etter seg
For oljearbeidere som driver idrett på
Anton løp rundt og rundt på helidek-
i Smedvig.
høyt nivå, kan to ukers treningsavbrekk
ket, og la opp til både mengdetrening og
- Han var spesialist på «kran & løft»,
få konsekvenser for konkurranseformen.
intervalltrening.
og hadde sikkerhet som sitt spesialfelt.
Treningstilbudet den gang var ikke på
De trengte også vekttrening, og løs-
Smedvig traff spikeren på hodet da de
samme nivå som i dag. Fantasien hadde
ningen ble sammensveisede søyler som
ansatte Tor. I den rivende utviklingen
ingen grenser når det gjaldt å bruke det
gjorde like god nytte som «kjøpevekter».
Smedvig var inne i på den tida, trengte
som fantes på en plattform.
Det kom etter hvert treningsutstyr både
5
De er to hard hauser, Tor og Anton. Laurbærkranser på veggen bærer bud om seier.
på Statfjord C som var Antons arbeidsplass, og andre plattformer. Dermed ble det også flere som benyttet seg av treningstilbudet. Det er vel en form for trening å være i jobb på en plattform og? - Ja det er det absolutt. Mange er trøtte etter en 12-timers arbeidsøkt og har ikke mye overskudd igjen. For meg var det annerledes. Arbeidsplassen min var kontorstolen, og da ble trening helt nødvendig. Men trening gir jo og overskudd? - Ja, det er Tor et godt eksempel på. Han var i fysisk arbeid, men opprettholdt treningsmengden han trengte likevel. Hvor mange på ditt crew tror du trente på jobb? - Vi var 18 stykker totalt, og 12 var jevnlig på trimrommet. For et crew er det vesentlig at fysikken totalt sett er på et godt nivå. Det kan jo skje at vi mister en mann, og da blir det større belastning på de andre. Hardhauser i ordets beste forstand De to er hardhauser, og Tor deltar også i den såkalte Hardhausen. Her skal det gjennomføres en maraton, Birkebeineren og sykkelløpet Trondheim – Oslo i løpet
6
av et år. - Jeg har deltatt 31 ganger i Birkebeinerløpet, og har 28 merker som utdeles når du er innenfor en bestemt tidsmargin. Planen er å runde 30 merker. Sykling er Antons spesialitet, mens skigåing er et av Tors områder.
Fra ro-VM hvor gull ble resultatet!
Også veteranbil er verdt å ta vare på, ved siden av motorsykkelen.
- Tor har lært meg å bruke riktig tek-
går ikke inn i kategorien idrett. Det er
kan i verste fall føre til lammelser.
nikk på ski, mens jeg er nok hvassere enn
bare en aktivitet.
- Jeg forsto ikke hva det var som skjedde med meg, forteller Anton. Jeg trente mye,
han på sykkel, og har gitt ham noen tips. I dag legger de bak seg mellom 120 og
Sykdom og idrett
men ble bare dårligere og dårligere. En
150 ski-mil i løpet av en vintersesong.
For ti år siden fikk Anton en sykdoms-
periode lurte jeg på om jeg var overtrent
Sykling og andre idrettsaktiviteter kom-
diagnose som i utgangspunktet ville
og hadde fått en form for trøtthetsreaksjon.
mer i tillegg.
redusere hans muligheter til trening og
Jeg gikk Birkebeineren, men måtte bryte.
- Roing er min viktigste sommerakti-
friluftsaktiviteter. Sensomotorisk poly-
Da kontaktet jeg lege og fikk diagnosen.
vitet, sier Tor. I tillegg kommer trening
nevropati er en sykdom som rammer
Hvilke treningskonsekvenser fikk
med vekter og rulleski.
nervesystemet, og fører til at flere av de
sykdommen?
- Sykling er min, sier Anton, pluss
perifere nervene i kroppen, særlig i føt-
- Jeg trener hver dag, men uten
styrketrening, selvfølgelig.
tene, ikke fungerer som de skal. De leder
å presse meg. Det går ut over intervall-
Golf da? Er ikke det noe for eldre menn?
nervesignaler dårlig, og nervelednings-
trening og eventuelle harde løp, mens
De ler begge to.
hastigheten er nedsatt. Det gir blant
den jevne treningen jeg driver med nå,
- Vi driver faktisk med golf og, men det
annet følelsesløshet, nummenhet og
holder tydeligvis sykdommen i sjakk.
7
Tor samler på mye rart. Han har nok Norges største samling bærplukkere.
Faktisk er jeg bedre i dag enn da jeg fikk diagnosen. Følelsesløsheten i beina er blant annet i ferd med å gi slipp. Savner du konkurransene? - Nei, egentlig ikke. Jeg har aldri hatt et særlig høyt konkurranseinstinkt, i motsetning til Tor. Jeg kjenner mye mer på velværet ved å være i god form. Anton konkurrerte imidlertid på høyt nivå tidligere. Han var på landslaget i militær femkamp, og gjorde det svært bra der. - Jeg var blant topp fem i de fem årene jeg var på landslaget. I Norge? - Ja, her i Norge. Det er allsidigheten ved femkamp som var passet Anton. Den samme allsidigheten passer også Tor godt. Selv om roing er hans beste og viktigste konkurranseidrett, har han drevet med alt mulig, fra håndball, bandy, løping, tennis, for å nevne noe i tillegg til ski- og sykkelløp. Svømming derimot, er ingen av dem særlig glad i. - Vi flyter ikke, ler de to. Vi går rett til bunns. Vi vet ikke hvorfor, men det hjelper ikke å fylle lungene med vann, slik svømmeinstruktørene forteller oss. Vi synker likevel.
8
Det betyr at triatlon og Norseman er uaktuelt? - Ja, helt uaktuelt. I femkampen inngikk svømming, sier Anton. - Jeg måtte til pers, men jeg ble aldri noen god svømmer.
Medaljer i haugevis. Her er et lite utvalg.
Verdensmesteren Rosinen i pølsa er spart til slutt. Tor er
Håndkle fra tiden i Smedvig.
nemlig ingen hvem som helst når det gjelder idrett. Han har vært på det norske OL-landslaget i roing, blant annet deltok han i Tokio-OL i 1964 i firer med styrmann, et år hvor Norge ikke fikk noen medaljer. - På den tida var vi de beste i landet, ja også for så vidt også i Norden. Tor har tre kongepokaler i roing, og i aldersbestemte klasser har han 27 VMgull! For få uker siden returnerte han fra VM som var arrangert i Italia, og kom hjem med tre gull i ro-øvelsene! Hvor mange deltar i VM? - Rundt 3.000 deltakere som representerer alle idrettsgrener. Det er et omfattende arrangement. Også friidrettsarenaen har hatt glede av Tors deltakelse. Han har blant annet
- Ikke hiv deg på joggebølgen. Da ryker
- Du bør ha ordentlige klær som tåler
deltatt i NM i maraton og fått en heder-
hofter og knær. Gå i skogen. Tren inter-
dårlig vær. Gjerne netting innerst.
lig 3. plass. Som 52- åring sprang han
vall, prøv å trene allsidig ved å velge
Anton trekker også fram «dørstokk-
maraton på under tre timer.
både kondisjonstrening og styrketre-
mila».
Anton er ikke opptatt av løping og
ning.
- Den er hard og lang. Det er fristende
maraton.
Sykkeltrening er også god trening,
å sige ned i en stol når jobben er unna-
– Nei, jeg sykler heller Trondheim
både ergometersykkel/spinning og
gjort og middagen spist. Et godt råd er
– Oslo og tilbake igjen enn å løpe
sykling.
derfor å finne seg en treningskamerat og lage treningsavtaler. Finn faste dager,
maraton. Det kan være kjedelig å trene sykkel
faste tidspunkt som er «hellige». Da er
Utfordringer og gode råd
hjemme, men det hjelper å kombinere
det vanskelig å droppe treningen.
Både oljearbeidere og andre som har
det med dagsrevytitting eller avis- og
Hvor mange treningsøkter bør en ha
planer om å leve et aktivt liv i fritida
boklesing.
i løpet av ei uke når målet er å være
også når alderen siger på, bør ta høyde
- Jeg laget meg et stativ som jeg satte
jevnt godt trent?
for at trening vil være en av forutsetnin-
på sykkelen, sier Anton. Det passet ak-
- Tre økter fordelt på tre dager, sier
gene for å klare dette.
kurat til en avisside, og dermed fikk jeg
Anton og Tor.
Det er lovlig sent å tenke trening når
trening og nyheter samtidig.
Og husk, ikke bare kroppen din blir
man har passert 60, men det lar seg
Utstyr og klær må ikke være tipp topp,
glad. Du blir også mer glad.
gjøre om man starter forsiktig.
men funksjonelt.
9
Godt å være på jobb igjen Tekst: Mette Møllerop. Foto: privat.
Jeg søkte om å få stå i jobb et år til, forteller Jorunn Sundstrøm. Jeg har god helse, fikk fornyet helsesertifikatet mitt, og regnet med at dette kun var en formalitet. Det ble avslag. Jorunn Sundstrøm mistet mannen sin
Lang ansiennitet
i forhold til ventilasjon og utstyr. Jeg er
for ikke så lenge siden, og tenkte derfor
Jorunn begynte i SAS Servicepartner
slett ikke så sliten når jeg kommer hjem.
at det ville gjøre godt å være sammen
i 1984. Bedriften skiftet navn til SAS
med kolleger i en slik situasjon.
Scandinavia, deretter til Eurest, i dag
Når bransjen har ansatte som passerer
- Jeg ble temmelig paff da avslaget
kjent som ESS Support Services AS.
67 år og fortsatt har god nok helse til
kom, og lurte på hvorfor. Hadde det noe
- Jeg har vært servicearbeider og kokk på
å fortsette i jobben, bør det være en «fjær
med meg personlig å gjøre? Jeg visste jo
en rekke forskjellige rigger, hele 15 stykker.
i hatten» for bedrift og arbeidsmiljø?
om andre som hadde fått dette innvilget.
Det tyder på at du trivs godt i Nordsjøen?
- Ja, det bør jo egentlig det. Jeg er i god
Jorunn Sundstrøm kontaktet klubb-
- Ja det gjør jeg, men de siste årene ble
form og har både overskudd og arbeids-
styret i SAFE i ESS og la saken fram for
jeg litt lei av å farte rundt på så mange
lyst til å stå lenger i jobb.
klubbleder Oddleiv Tønnessen. Klubb-
forskjellige arbeidsplasser. Jeg ba om
Hvordan holder du seg i form?
lederen var enig og ville ta saken til
å få en fast plass, sendte inn søknad og
- Jeg går mye på tur, og jeg har en stor
retten.
fikk begynne på Snorre. Her har jeg vært
- Vi mente at avslaget var urettferdig
i 11 år. Snorre er en god arbeidsplass.
sammenliknet med andre, liknende saker. Vi fant flere eksempler som styrket
Sykefravær i bransjen
min sak.
Forpleiningsbransjen har tidligere vært
Hva med bedriften, hva sa den?
preget av høyt sykefravær, ansatte som
- Ledelsen slo i hvert fall klart fast at
mistet helsesertifikatet og endte opp
det ikke hadde noe med meg personlig å
hos NAV. Svært mange av disse måtte
gjøre.
godta uførepensjon på grunn av muskel-
Klubben og Jorunn, sammen med
og skjelettskader. Selv om det fortsatt
advokat Elisabeth Bjelland, fikk gehør
er høyt sykefravær i perioder, er situa-
for sine argumenter og saken ble heldig-
sjonen for denne arbeidsgruppen mye
vis løst. Nå er Jorunn tilbake på Snorre i
bedre i dag.
jobb som renholder, og trivs svært godt
- Forpleiningsjobber har uten tvil vært
med den situasjonen.
utsatt i forhold til slitasje og skader.
- Jeg kom tilbake fra min første tur nå
Både stekeos, arbeidsstillinger og tem-
nettopp, og det kjennes flott ut å være
po var utfordringer i arbeidsmiljøet. Det
tilbake i jobbsituasjon igjen.
kan være slitsomt, men det har kommet
10
seg betraktelig de senere årene både
hage som skal holdes. Det blir mer enn
med denne saken. Jeg følte meg slett
tilbake på jobb igjen.
nok fysisk aktivitet ut av det.
ikke ferdig med arbeidslivet, og hadde
- Alle ønsket meg velkommen tilbake og
Mens Jorunns mann fortsatt levde,
ikke lyst til å slutte.
var glade for at saken endte så bra.
bodde de i Spania om vinteren, og
Du visste at du måtte gå rettens vei for
Hadde dere noen form for avskjeds-
Jorunn pendlet til jobben i Nordsjøen.
å få prøvd saken din. Var det en barriere?
seremoni da du sluttet noen måneder
Sommerstid fartet de rundt med bobi-
- Ja, det var det. jeg grudde meg litt,
tidligere?
len, og hadde aktive feriedager sammen.
men visste at det måtte til. Jeg var veldig
- Ja, Jorunn ler. Vi hadde det, og nå ble
- Nå er jeg stort sett i huset her og
glad da vi slapp å møte i retten. Det var
det kommentert. De ville ha avskjedsga-
koser meg med livet og barnebarna når
for øvrig også flere av vitnene. Også for
vene tilbake, men blomstene er visne, og
jeg har friperiodene mine.
deres del er jeg glad vi fikk en løsning.
den dyre kremen jeg fikk er brukt opp… Det ble en god latter ut av dette. Ved
Friperioder er en ting, fulltidspensjonist noe helt annet.
God mottakelse
neste korsvei får jeg nok ingen oppmerk-
- Jeg var veldig innstilt på å gå videre
Jorunn ble godt mottatt da hun kom
somhet nei…
Bestill YS Medlemskort med MasterCard nå!
NYHET: Nå med reise-/avbestillingsforsikring
11
Betaler du minimum 50 % av reisen med YS Medlemskort med MasterCard, er du og alle husstandsmedlemmer (eller inntil 3 medreisende) dekket av kortets reiseforsikring. Ingen årsavgift God sparerente og lav kredittkortrente
Bestill nå på ysmedlemskort.no
Gebyrfrie varekjøp og nettbank Medlemsfordeler og rabatter
Kundeservice: 815 22 040
Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.
Elisabeth Bjelland, advokat i SAFE, hadde saken for Jorunn Sundstrøm.
I jobb etter fylte 67 år Tekst og foto: Mette Møllerop
- Advokat Elisabeth Bjelland gjorde en god jobb! Jeg er veldig glad for at det ble et forlik, sier Jorunn Sundstrøm, 67 år, renholder i ESS, og stasjonert på Snorre. Heldigvis slapp vi å ta saken inn for retten.
Hovedregelen etter Arbeidsmiljøloven,
si at arbeidsreglementet til ESS var ulov-
fordi vi vant fram med vår argumenta-
AML, er at folk skal slutte når de er 70 år,
lig på dette punktet.
sjon, og for at Sundstrøm fikk jobben
forteller Elisabeth Bjelland, advokat
Kort tid før hovedforhandlingene
tilbake.
i SAFE og den som hadde saken til
skulle starte, inngikk partene et forlik.
Får dommen eventuelle ringvirknin-
Jorunn Sundstrøm.
Forliket innebærer blant annet at Sund-
ger, og hva kan vi lære av saken?
- Selv om man i Norge skal kunne stå
strøm har fått jobben sin tilbake.
- Først og fremst har vi fått opp be-
i arbeid til man er 70 år, åpner loven for
- Vi kan vel ut i fra dette legge til
visstheten rundt aldersgrenser, både
at arbeidsgiver kan kreve at man går av
grunn at ESS sluttet seg til at de ikke
i ESS og hos oss i SAFE sentralt. Vi bruker
tidligere, når visse vilkår er oppfylt.
hadde en sak det var verdt å gå i retten
nå ressurser på å heve kompetansen
I denne konkrete saken dreide det seg
med, sier Elisabeth Bjelland, og legger
hos alle på dette området. Det er ikke
om lovligheten av den bedriftsfastsatte
til: vi er svært glade for resultatet, både
sikkert at en bedrift som praktiserer en
aldersgrensen ESS hadde i sitt arbeids-
aldersgrense som er lavere enn 70 år,
reglement. Denne sa at ansatte måtte
har lov til det.
fratre når de fylte 67 år.
Har du inntrykk av at flere arbeids-
- AML, EU-direktivet og vår egen Høy-
takere ønsker å stå lenger i jobb enn til
esterett har fastsatt ganske klare vilkår
fylte 67 år?
for når slike bedriftsfastsatte avtaler
- Ja, det kan se slik ut. Svært mange
skal være lovlige.
eldre har god helse og mer overskudd
I juridisk hjørne, side 54 i dette num-
enn tidligere generasjoner, derfor er
meret av SAFE magasinet, kan du lese
problemstillingen blitt mer aktuell, sier
mer om disse vilkårene.
Bjelland.
12 SAFE tok ut stevning
Saken var berammet til uke 39, fra 25. til 27. september. Den skulle gå i Stavanger Tingrett med full hovedforhandling, sier Bjelland.
- Jeg mente at vi her hadde en solid sak med vektige argumenter for å kunne
Illustrasjonsbilde. Foto: Statoil
Klubbstyret i ESS er fornøyd Klubbstyret i ESS, ved Oddleiv Tønnessen. Redigert av Mette Møllerop
Klubbstyret i ESS var glad for å kunne sende ut melding om at Jorunn Sundstrøm hadde fått jobben sin tilbake. I begynnelsen av september gikk mel-
- Det er vanskelig å svare konsekvent
i det politiske landskapet også «god
dingen ut til klubbens medlemmer, og
på i dag. I vår argumentasjon mente vi
latin» at samfunnet skal benytte rest-
hovedinnholdet var «Jorunn reiser ut
at vi må ha en lik behandling av våre
arbeidsevnen også til eldre arbeids-
på jobb førstkommende mandag og får
ansatte, samt at bedriftens policy med
takere. Flere partier snakker om å heve
etterbetalt lønn fra mai måned.»
aldersgrense må være allment kjent og
stillingsvernsgrensen høyere enn 70 år,
I meldingen viste klubbleder Oddleiv
forstått. Dette var ikke godt nok kjent,
slik arbeidsmiljøloven er i dag.
Tønnessen til forskjellig praksis fra ESS
og derfor tok bedriften til fornuft og
Vi får håpe at vi finner frem til fornuf-
sin side i liknende saker.
forlikte saken. Det er også slik at SAFE
tige løsninger i de kommende forhand-
- Jorunn, som er ei sprek og ar-
klubben har argumentert med at når
linger om nytt arbeidsreglement. Vårt
beidsdyktig dame med lang fartstid i
vi har dyktige og spreke medarbeidere
mål er at vi skal få lik praksis, og at det
selskapet, ønsket å arbeide utover 67
som ønsker å arbeide utover 67- års
skal være mulig å jobbe lengre en 67 år
årsgrensen som er bedriftens offisielle
grensen, må bedriften tillate det.
når den enkelte er sprek og frisk nok til å mestre de krevende arbeidsopp-
aldersgrense. SAFE klubben mente at det var ulik praksis i selskapet om å gå
Klubben skrev ikke under på arbeids-
av ved fylte 67 år, og at bedriften derfor
reglementet
ikke uten videre kunne si henne opp.
- Dette var en av årsakene til at vi, som
gavene.
eneste fagforening i selskapet, ikke Flere eksempler med annen utgang
skrev under arbeidsreglementet da
- I denne saken var det viktig å finne
dette ble revidert for noen år tilbake.
frem til eksempler der både nåværende
Den gang ble aldersgrensen satt til 67
og tidligere ansatte fikk muligheten til
år. Det kunne ikke klubben uten videre
å arbeide utover 67 år. Når alt kom til
akseptere.
alt, viste det seg at enkelte har arbeidet
I dag er det også enighet mellom fag-
helt frem til fylte 70 år. Etter hvert som
foreningene og bedriften om at arbeids-
bevisene ble lagt frem, innså bedriften
reglementet skal revideres og vi ser
at dette var en vanskelig sak å vinne frem
frem til at dette tema blir grundig
med. Vi er derfor glade for at bedriften
diskutert.
tok nytt grep og forlikte saken, og vi ønsker Jorunn god tur ut i havet igjen.
Sykefravær gir utfordringer - Bedriften har store utfordringer med
Hva nå?
sykefravær, og aldring er en av hovedår-
Innebærer avgjørelsen at aldersgrensen
sakene til bedriftens høye sykefravær.
i bedriften er endret?
Selv om det er «naturens gang», er det
13
Ytelsespensjon:
Eldre er ikke dyrere Tekst: Tora Herud. Foto: Signe Christine Urdal/seniorpolitikk.no
Bedrifter som har ytelsespensjon, bør ikke lenger argumentere med at eldre er dyre å ansette på grunn av pensjonskostnadene. Sissel Rødevand og Fredrik Haugen
I rapporten beskrives vesentlige end-
pensjonsordningene har heller ikke
i Actecan, har utarbeidet en rapport om
ringer siden 2001 som har påvirket pre-
medregning lenger, noe som også gjør
bakgrunnen for myten om at det er dyrt
mieberegningen for eldre i forhold til
at det å ansette eldre gir langt lavere
å ansette eldre.
yngre, og gjennom typeeksempler vises
pensjonspremie enn å ha ansatte med
I rapporten går det frem at bakgrunnen
forskjeller i premie for nyansatte yngre
samme alder som har vært ansatt lenge.
for myten om den kostbare senioren
og eldre i en pensjonsordning med med-
Bakgrunnen for myten om at det er
er totalt endret siden myten oppsto.
regning av tjenestetid fra tidligere
dyrt å ansette eldre ligger i måten pen-
Veksten i premie rett før pensjonsalder
arbeidsgiver og en pensjonsordning
sjonspremie ble beregnet på før 2001,
er på langt nær så stor som før. De fleste
uten medregning av tidligere tjenestetid.
det vil si før lov om foretakspensjon kom og det ble innført såkalt lineær
pensjonsordningene har heller ikke medregning lenger, noe som også gjør
I rapporten går det fram at bakgrunnen
opptjening av pensjon, kombinert med
at det å ansette eldre gir langt lavere
for myten om den kostbare senioren
at det var vanlig med medregning.
pensjonspremie enn å ha ansatte med
er totalt endret siden myten oppsto.
samme alder som har vært ansatt lenge.
Veksten i premie rett før pensjonsalder
Lineær opptjening ble innført for
er på langt nær så stor som før. De fleste
å bøte på problemet med sterk vekst
Tungt å snu myter Senter for seniorpolitikk (SSP) har ved flere anledninger fått høre at bedrifter ikke ønsker å ansette eldre arbeidstakere fordi bedriften har en ytelsesordning, og da blir pensjonspremien så høy i forhold til å ansette yngre. Denne holdningen har vært kjent i svært lang tid, og det stilles tilsynelatende ikke spørsmål
14
ved om og eventuelt hvor mye dyrere de eldre er.
Actecan, ved Sissel Rødevand og Fredrik Haugen, har på oppdrag fra SSP utarbeidet en rapport om bakgrunnen for myten om at det er dyrt å ansette eldre.
i premiene for eldre. Med denne beregningsmetoden vokser premien de seneste årene før pensjonsalder ikke lenger eksponentielt, men har en jevnere vekst med alder og lønnsregulering. Med lov om foretakspensjon ble det samtidig med lineær opptjening innført regler som førte til at nesten alle bedrifter valgte å fjerne reglene om medregning av tidligere rettigheter. Det er store forskjeller i premiene ved ansettelse av eldre arbeidstakere med og uten medregning. - Eksemplene i rapporten viser at premien i det tradisjonelle systemet kunne få en vekst som gjorde premien ved 66 år fem ganger høyere enn premien ved 50 år, sier Rødevand. Hun sier videre: «Eksemplene viser at ved overgang til lineær opptjening vil denne premieforskjellen ha blitt redusert med 60 prosent. Uten medregning av tidligere rettigheter vil premien for nyansatte eldre ikke være så mye høyere enn for nyansatte yngre at det burde ha betydning for en ansettelsesvurdering. Samtidig er det viktig å være klar over muligheten i lov om foretakspensjon til å holde de med mindre enn 10 år igjen til opptjeningsalder ved ansettelse utenfor ytelsesordningen. For disse skal det da opprettes en innskuddsordning. En slik løsning kan gi bedriften lavere pensjonspremie ved ansettelse av eldre arbeidstakere, men den er så vidt vi kjenner til ikke mye benyttet.»
15
Eldre - ikke slik du tror Tekst og foto: Tora Herud
- Et kjennetegn ved alder er at vi blir mer og mer ulike, sier forfatter og psykolog Linn-Heidi Lunde. I fjor kom hun med boka «Alder ingen hindring – Vekst og utvikling hele livet». - Jeg er opptatt av aldersstereotypier
- Forskning motbeviser stereotypier
- Det er individuelt hva som skiller
og hvordan vi skal bekjempe disse, sier
Linn-Heidi Lunde mener stereotypier
en på 30 år og en på 60 år. Eldre er mer
Linn-Heidi Lunde. Hun mener betegnelser
som gjelder eldre er seiglivede og nevner
stabile enn yngre, og 70- åringer kan
som senior, middelaldrende og gammel
som eksempler:
være superspreke og ha mye overskudd.
bidrar til å sette folk i bås.
- Mindre endringsvillige
De med høyest utdanning er friskest, de
NHO-direktør Kristin Skogen Lund ut-
- Lite fleksible
er flinkere til å ta til seg rådene for god
talte på forsommeren til NRK at NHO vil
- Styrt av vaner
helse. Sårbarheten ligger i å bli rammet
stå fast på 70- årsgrensen i arbeidsmiljø-
- Lavere læringsevne
av sykdom, sier Lunde.
loven til tross for at organisasjonen
- Dårligere hukommelse
Men hun ser også en annen fare hos gruppen av eldre, og det er den betyde-
vil ha flere eldre i arbeid. «Det er store teknologiskift etc. som kanskje ikke alle
Forskning viser imidlertid det motsatte,
lige økningen i bruk av alkohol.
henger med på når de kommer inn i de
nemlig at eldre:
- 50-70- åringer med høy utdanning
aldersgruppene», sa Skogen Lund.
- Har større fleksibilitet
drikker mest, og kvinnenes alkoholbruk
- Uttalelsen er et eksempel på stereo-
- Er følelsesmessig mer stabile
øker mest. Et glass om dagen, helst
typi. Man kan lære å sette seg inn i ny
- Har mer av de positive følelsene
mindre, regnes som moderat forbruk. Drikker du mer, øker risikoen for helse-
teknologi også når man når de 70. Jeg reagerte for eksempel da en journalist
- Mye av dette kommer arbeidslivet til
skader, sier hun.
brukte tittelen «For gammel for iPad»
nytte uten at noen er klar over det. Meny
i Bergens Tidende. Artikkelen handlet
Oasen her i Bergen er et av unntakene, de
Å avslutte et arbeidsliv
om en 72- åring som nektet å lese doku-
har mange seniorer blant sine ansatte.
- Enten en arbeidstaker er ung eller
menter til kommunestyret på iPad. Jeg
Geriater Petter Wetterberg skriver i en
eldre, er det et lederansvar å endre eller
skrev da om at eldre har et ansvar selv
bok om hukommelse, at glemsomhet i
avslutte et arbeidsliv som ikke fungerer.
for å sette seg inn i ny teknologi. I 2008
hverdagen ikke har noe med alder å gjøre.
Det handler ikke om alder men om funk-
fikk jeg e-post fra en mann som i dag
Men det kan for eksempel ta lenger tid
sjon, når noen må gå fordi de ikke duger.
er 96 år og som trolig er Norges eldste
å lære et nytt språk sent i livet enn tid-
Ledere må kunne ta den ubehagelige
iPad-bruker. Han skrev at han har dag-
ligere, sier hun, og mener at unges intel-
samtalen.
lig glede av iPaden sin, og mente at vi
ligens er mer flytende og hos eldre mer
Blant akademikere er det mange som
må bruke de teknologiske mulighetene.
krystallisert.
fortsetter i jobb som emeritus og som
16
kan ha stor produksjon.
Alder er ingen hindring for å lære noe nytt, men læringen vil gå langsommere
Advarer mot høyt alkoholforbruk
- Men en professor som likevel måtte
etter hvert, sier hun.
Men hva med arbeidsevnen, lurer vi. Blir
slutte, gjorde først opprør og deretter
den dårligere med alderen?
dro han til Danmark og fikk seg ny jobb.
Forfatter og prsykolog, Linn-Heidi Lunde
typier på bakgrunn av alderen deres. - Alderisme kan gi seg utslag som diskriminerende handlinger. Jeg tror for eksempel ikke folk er klar over at eldre blir diskriminert i helsevesenet. Eldre får for eksempel i langt mindre grad enn yngre behandling ved Distriktspsykiatriske sentre (DPS), og en av forklaringene på dette er stereotypien om at eldre er lite endringsvillige. Min erfaring som psykolog er imidlertid at eldre er mer endringsvillige enn yngre. Et annet eksempel er smerteklinikker, som i noen land har en øvre aldersgrense på 65 år. Det er dessuten flere stereotypier knyttet til eldre kvinner enn til eldre menn. Kanskje har dette noe med status å gjøre: Kvinner har et større press på seg når det gjelder utseende, men undersøkelser viser at eldre kvinner er rimeligfornøyd med det de ser i speilet Skjønnhet er uavhengig av alder. Det har noe med estetikk og det å se velstelt ut å gjøre. Føler man seg frisk og sprek og oppegående, føler man seg attraktiv. Er man sliten og syk, føler man seg deretter, men det er også uavhengig av alder. - Alder er ingen hindring når det gjel-
17
der jobb i helsesektoren, det er mer
i privat sektor. Jeg mener at vi trenger Jeg tror 70- årsgrensen står for fall. Jeg
Alderismens farer
ulik alder og ulik kompetanse begge
gjorde en spørreundersøkelse blant
Ifølge Lunde ble begrepet ageism, eller
steder, sier Linn Heidi Lunde.
eldre rundt 70, og en av deltakerne
alderisme på norsk, første gang presen-
måtte finne en tid som ikke kolliderte
tert av den amerikanske aldersforskeren
med mastergraden hun holdt på å ta,
Robert Butler i 1969, og handler om
sier Linn-Heidi Lunde.
negative holdninger til eldre og stereo-
Ny regjering: Fjernes aldersgrensene? Tekst: Tora Herud. Foto: Mattis Sandblad/VG
Behovet for arbeidskraft vil øke kraftig i årene som kommer. Vil Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti klare å enes om hva de må gjøre for å forlenge yrkesaktiviteten til arbeidstakere over 50 år? Dette er hva de sa i valgkampen. Nåværende IA- avtale som går ut ved års-
Venstre svarte:
la være å benytte oss av. FrP har fremmet
skifte og lyder slik: «Yrkesaktivitet etter
Venstre mener det er viktig å legge til
forslag i Stortinget om å fjerne alders-
fylte 50 år forlenges med seks måneder.
rette for at flere seniorer som kan og
grensen i arbeidsmiljølovens § 15-13a.
Med dette menes en økning sammenlig-
vil jobbe, kan være yrkesaktive. Mange
Ingen andre partier støttet vårt forslag.
net med 2009 i gjennomsnittlig periode
som ikke kan eller ønsker å arbeide i full
med yrkesaktivitet (for personer over
stilling, kan likevel gjøre en betydelig
Kristelig folkeparti svarer:
50 år)». Partene i arbeidslivet og regje-
innsats for eksempel i deltidsstillinger
KrF vil legge til rette for aktive seniorer
ringen forhandler om en ny avtale, og
og gjennom tilpassede arbeidsoppgaver.
og sørge for gode ordninger for over-
arbeidet startet i august. En ny regjering
Vi vil derfor innføre mer fleksible løsninger
gang mellom full yrkesaktivitet og pen-
må fortsette dette arbeidet.
blant annet å legge bedre til rette for
sjonisttilværelse. De nærmeste årene
Kort tid før valget spurte seniorpoli-
å kombinere arbeid og pensjon, gi bonus-
kommer andelen personer mellom 55
tikk.no de politiske partiene om hva de
ordninger for å stimulere til lengre
og 66 år til å øke kraftig. Vi må legge til
vil gjøre for å forlenge yrkesaktiviteten
yrkesdeltakelse og eventuelt utvide
rette for at så mange som mulig kan stå
til arbeidstakere over 50 år. Her svarene
bruken av redusert arbeidstid. Venstre
lenger i arbeid. Det er samtidig viktig
fra de fire partiene som nå forhandler
vil også ha mer fleksible arbeidstidsreg-
med gode ordninger for arbeidstakere
om regjeringssamarbeid.
ler, skattestimulans og skattefradrag
som på grunn av slitasje må trappe ned
til eldre arbeidstakere fra 62 år dersom
eller slutte tidligere enn den generelle
Høyre svarte:
de velger å arbeide i stedet for å gå av
pensjonsalderen. En god seniorpolitikk
Vi vil gå gjennom alle aldersgrensene
med pensjon før de fyller 67 år. Venstre
skal både hindre utstøting og motivere
i lovverket med sikte på å heve dem
vil også avvikle særaldersgrenser i
seniorene til å stå lenger i arbeid. KrF
eller fjerne dem helt, slik at motiverte
pensjonssystemet som ikke har faglige
vil legge til rette for at seniorene kan
og godt kvalifiserte arbeidstakere ikke
begrunnelser, og øke aldersgrensen for
stå lenger i arbeid, ved at arbeidstakere
tvinges ut av arbeidslivet. I tillegg er
arbeidsgivers automatiske oppsigelses-
over 62 år kan få tilbud om en individu-
det viktig å fortsette gjennomføringen
adgang fra 70 til 75 år.
ell nedtrappingsplan for arbeidstiden
18
frem mot pensjonsalderen. Arbeidsmiljø-
av pensjonsreformen, slik at det i størst mulig grad lønner seg å stå i jobb for
Fremskrittspartiet svarte:
loven setter i dag en grense på 70 år for
eldre arbeidstakere.
FrP er enig i at det er behov for arbeids-
når en arbeidsgiver kan si opp en med-
takere over 50 år i fremtiden. De har
arbeider på bakgrunn av alder. KrF vil heve
kompetanse og erfaring som vi ikke kan
denne aldersgrensen fra 70 til 75 år.
Epost post@idebanken.org
Stat/politisk
e myndighet
Regulering av medb og arbeidstaker estemmelse representasjon
Arbeidstakerorganisasjoner
er
Regulering av
Kollektivt avtaleog forhandlingssy stem
tvister og avtal
er
Arbeidsgiverorganisasjoner
Den norske modellenav trepartssamarbeidet Reagerer på at viktigheten ikke«Den ernorske nevnt modellen» er et begrep som brukes for å beskrive detFoto: spesielle Tekst: Liv Hilde Hansen. YS ved hvordan arbeidslivet er
At Norge har lykkes relativt bra på det økonomiske området tilskrives ofte både et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, og kort avstand og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Men hva er det som særpreger hvordan arbeidslivet er organisert i Norge?
Lønnsoppgjørene kan være eksempel på det. Det er partene som inngår avtaler, men konflikt i form av lock-out eller streik er ikke lovlig før en har vært gjennom tvungen mekling. Men minst like viktig er brede høringsprosesser rundt lover og regler for arbeidslivet som skal gi både fagforbund og arbeidsgiverorganisasjoner mulighet for å bli hørt før nye lover og regler utformes.
organisert iover Norge. Begrepet Jeg er skuffet at samarbeidet mellom partene i arbeidslivet ikke er brukes for å illustrere for nevnt i avtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf. holdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, arbeids Jeg konstaterer at det går mot regje-
giver og arbeidstakerforenin
ringsskifte, med en mindretallsregjering
ger samt begge siders forhold
bestående av Høyre og Fremskrittspar-
til staten. Trekantforholdet
tiet, og med Venstre og Kristelig Folke-
kan forenklet beskrives med
parti som støttepartier.
utgangspunkt i følgende modell1 (se illustrasjon over).
Det er først når den endelige regjeringsplattformen kommer på bordet vi vil se helheten, men YS er skuffet over at trepartssamarbeidet som er fundamentet i norsk arbeidsliv ikke er nevnt. At de heller ikke signaliserer viktigheten av
Forholdet mellom myndigheter, arbeidstaker og arbeidsgiver organisasjoner Hvordan forhold mellom partene i arbeidslivet skal reguleres er arbeidsgiver og arbeidstakers ansvar, men dette skjer innenfor et rammeverk som i tillegg til avtaler også består av lovverk. Både arbeidsmiljøloven og andre lover legger rammer for hva som kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg er det minimumsregler for hvordan en skal sikre de ansattes mulighet for medvirkning, samt regler for hvordan konflikter skal løses.
Forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte God kontakt mellom eier/ledelse og de ansattes organisasjoner og tillitsvalgte er viktig for at modellen skal fungere. Dette kan skje i form av forhandlinger, drøftelser, formelle møter i styrer og utvalg eller mer uformelt. Uavhengig av form er det et mål at det foregår på alle nivåer i en bedrift der det treffes beslutninger som får konsekvenser for ansattes arbeidssituasjon. Skjematisk kan dette framstilles slik:
forhandlinger om ny IA-avtale er også skuffende.1. Detter en forenklet modell hentet fra Korsnes 2003:13 I samarbeidsavtalen mellom de fire partiene ligger det også at fedrekvoten reduseres til 10 uker. YS mener dette er feil vei å gå. Fremdeles er det mange fedre som trenger den drahjelpen det er å kunne bruke lovverket for å få mer tid sammen med barna. Vi hilser en forsterket innsats mot svart arbeid velkommen. YS er fornøyd med at en skal utrede konsekvenser av ROTfradrag i skatten. Fradrag for rehabilitering, ombygging og tilbygg. Vi er også fornøyd med at satsingen på kollektivtransport i storbyene forsterkes.
19
Fri som fuglen – men godt forankret i olja Tekst og foto: Mette Møllerop
Kombinasjonen frihet og utfordringer er drivkraften bak Gunnar Sætres aktiviteter i lufta. Ikledd vinger svever han over fjell og
Da drar jeg gjerne bort der, for ørnen vet
Først vindsurfing
daler. Vindforholdene er den viktigste
best. Den kan alt om luftstrømmer og
Først var vindsurfing den store interes-
forutsetningen for flyturen med parag-
optimale forhold.
sen. Etter hvert ble den aktiviteten lagt
lider og muligheten han har for å legge
Hva «sier» ørnen når du dukker opp
på hylla til fordel for paraglideren.
bak seg lange distanser.
på dens område da?
- Jeg holdt på med dette i ti år, før jeg
Det er slett ikke uvanlig at man må
- Den gjør ikke noe av det. Du kan
ga meg og så etter nye utfordringer.
avblåse hele turen når vinden eller luft-
komme veldig nært uten at det blir noen
Er spenning og rastløshet stikkord for
strømmen ikke har riktig styrke og retning.
reaksjon. Den blir ikke redd.
disse aktivitetene?
På fagspråket kalles det termikk,
Oppfatter de deg som en litt større
- Ja, jeg er rastløs og jeg trenger ut-
og kan best beskrives som en oppad-
kollega?
fordringer. Jeg liker aktiviteter som gir
gående luftstrøm som skyldes at varm
- Ja, det er mulig. Vi er jo i grunnen det og.
meg en form for spenning, uten at det
luft stiger i forhold til kald luft omkring. Der varmlufta begynner å stige, vil den varme bakkelufta som ligger rundt tiltrekkes, og man får en såkalt termikkutløsning. Det begynner å blåse fra alle kanter mot stedet der termikkutløsningen har funnet sted. Ovenfor dette stedet dannes en søyle av varmluft som stiger raskt oppover. Når lufta stiger synker temperaturen og det kan dannes en blomkålsky. Både paraglidere, seilfly og fugler bru-
20
ker termikk for å stige, og oppdager de en liten fersk blomkålsky der termikkutløsningen har begynt, kan denne brukes som «heis».
-Termikkutløsning fungerer som en «boble», forteller Gunnar Sætre. Ser jeg en ørn som ligger og svever over bakken, er dette rette stedet for paraglideren.
dermed skal gå på sikkerheten løs. Gunnar fikk nyss om paragliding, en aktivitet som umiddelbart virket tiltrekkende på en rastløs sjel. - I påsken 1990 var det et kurs i paragliding på et skisenter i Røldal. Der deltok jeg. Jeg hadde også en kompis som etter litt nøling plutselig bekjentgjorde at han deltok på et liknende kurs på Hovden. Han ble bitt av basillen og var i tillegg glad i å konkurrere. Han lokket meg med i Norgescupen, og der gjorde jeg det bra. Du er kanskje glad i konkurranser du og? - Ja, resultatene jeg fikk ga meg blod på tann, og da var det gjort. Gunnar ga seg med konkurranser i 1998. Da vant han hele Norgescupen og hadde flere seire i cupen. I dag har han ikke tilstrekkelig treningsgrunnlag til å konkurrere i toppen. - Jeg har familie, og mine tre unger er alle i en alder hvor de trenger oppfølging i forhold til både skole og fritidsinteresser. Jeg tenker familien syns jeg er nok borte som det er, og paragliding er definitivt en egosport. Shellansatt på Draugen Gunnar begynte i oljebransjen i 1984. Først var han ansatt i Aker Elektro, deretter ble Draugen arbeidsplass fra 2001. I Shell har han vært siden 2006. Gunnar er instrumenttekniker, og arbeidsområdet er vedlikehold. Oljeindustriens sikkerhetsprosedyrer har han hatt god nytte av når han flyr med paraglideren.
21
22
- Det er ikke tvil om at jeg har tatt med meg holdningene til sikkerhet fra Nordsjøen til paragliding. Det går for øvrig begge veier. Sikkerhetsprosedyrene som kreves ved paragliding følges konsekvent, og den forutsigbarheten som ligger i disse er nyttig supplement i jobben ute, når man skal forutse hva som kan skje hvis regelverket brytes. At han dessuten er verneombud, gjør at grensene for sikker jobb og sikker flyging, ligger i blodet. Er det i det hele tatt noe tema å ta sjanser ved paragliding? - Når det gjelder sikkerhet, så er det ikke tema for meg å ta sjanser. Jeg er fast bestemt på å komme meg helskinnet hjem til familien etter hver tur. For enkelte kan det nok skje, ikke minst når en driver med konkurranser. Da kan en fristes til å tøye grensene. Gunnar kjenner flere som har skadet seg under konkurranse og trening. - Det kan ende med både skader og dødsfall når holdningene til sikkerhet byttes ut med å ta sjanser. Men uansett, dette er en fantastisk sport, og en sport du kan bli gammel i. Instruktør Over et tusen timer i lufta har det blitt til nå. Med den store gleden og interessen for sporten, falt det ganske naturlig å bidra selv som paragliderinstruktør. Nå er imidlertid kursvirksomheten lagt bort. - Selv om det er veldig kjekt å se gleden nybegynnere har av å mestre luftstrømmene og vingespennet under flygingen, er det å holde kurs alt for
tidkrevende. Skal du ha tid igjen til familien, var det ingen vei utenom. Fantastiske naturopplevelser Norge har mye vakker natur å by på, og naturen blir ikke mindre vakker når du ser den ovenfra og virkelig får perspektiv på landskapet under deg. - Vi som driver med dette er heldige. Vi opplever fantastisk mye flott natur, ikke minst utenfor turistområder og allfarvei. Gunnar har reist mye rundt i Norge og i Europa, og opplevelsene står i kø. - Alpene er et flott sted for paragliding og der har jeg hatt flotte turer. Den lengste turen jeg har hatt, er fra et lite fjell i
seg selv at lav turbulens er farligst. Man
Har alle tre prøvd seg?
Spania. Det var verdenscup, og
må kjenne grensene, når nok er nok. Vi
- Ikke datteren min, men begge de to
i finalen fikk vi en oppgave hvor vi skulle
kaller det «airmanship». På godt norsk
guttene, Jens Christian på 14 og Bjarte
tilbakelegge 170 km distanse i lufta. Det
blir det luftvett.
på åtte, pluss kona. Katrine på ti var klar
er langt å fly ved hjelp av luftstrømmer,
Har det vært mange ulykker i de
for flyging og var med opp på fjellet.
og de fleste mente nok at det ikke var
senere åra?
Dessverre kunne vi ikke ta av på grunn
gjennomførbart innen den tidsrammen
- Jeg har ikke fulgt så nøye med de
av vindforholdene. Det var en kjempe-
vi hadde fått. Det var det imidlertid, og
siste åra, men jeg vet jo at det skjer
skuffelse for henne, men vi prøver igjen.
jeg kom i mål som nr. 29. Det var jeg godt
innimellom. De som tøyer grensene, er
fornøyd med.
ofte de uerfarne.
Trening eller avslapping
Da var det gode vindforhold?
Du sa at utstyret er blitt bedre med
Ja takk, begge deler, kan man vel egent-
- Ja, veldig gode forhold. Det går for
årene. Påvirker det sikkerheten og?
lig svare. For å henge i lufta trenger man
øvrig fortsatt gjetord om den dagen og
- Ja absolutt. Vingene er sikrere i dag.
ikke mye krefter. Derimot er det tungt
de fantastiske vindforholdene.
Samtidig gir det høyere ytelse, men uten
nok å bære med seg utstyret opp på
Utstyret som ble brukt på den tida ga
at det reduserer sikkerheten.
alskens fjelltopper for å få luft under
ikke så høye glidetall (hvor mange meter
vingene.
23
fram på en meter ned) som i dag.
Familien deltar og
- Det blir god trening av det, sier
- Vi regnet 7,5 da, mot 10 i dag.
Både kona og ungene har interesse for
Gunnar. Det kan være både langt og
Hva kan være farlig med paragliding?
paragliding. Tandemparagliding har
bratt, og selv om utstyret ikke er frykte-
- Turbulens er farlig. Det kan få skjer-
foreløpig vært brukt når de skal delta.
lig tungt, merkes det når man skal
men til å slå seg sammen. Er turbulensen
- Jeg tror nok ungene kommer til å
komme seg opp til toppen.
høyt nok oppe, klarer du å åpne skjer-
følge opp med kurs og egne paraglidere,
En annen side ved dette med trening
men. Du trenger nemlig høydeforskjell
men det gjenstår jo å se. De syns i hvert
og god form, kan være hjemveien.
for å normalisere den. Dermed sier det
fall dette er kjekt.
- Det er ikke alltid man har full kon-
troll på «endestasjonen», og da kan det
Pro 2 (PP2), da har eleven lov å starte på
i løft) for å oppnå sertifiseringen Para
bli lang vei hjem. Jeg har endt langt inne
egen hånd ved starter som instruktøren
Pro 3 (PP3), du får da status som selv-
i fjellheimen, og har vært glad for både
har godkjent.
stendig pilot som og kan starte hvor du
varme klær og hodelykt.
Etter PP2 er oppnådd har du fortsatt
vil. (Kilde: Wikipedia)
I vår startet ferden en fin dag fra Hus-
status som elev, og må gjennom ny teori-
På websidene til Norsk Luftsportsfor-
nes i Kvinnherad kommune i Hordaland.
prøve etter 60 vellykkede høydeturer
bund finner du all nødvendig informasjon.
- Og endte i Utne. Turen på fem – seks
og totalt 10 flytimer (hvorav 2 flytimer
timer hadde ikke blitt så lang hvis jeg ikke hadde vært så godt kledd. Den hadde heller ikke blitt så lang hvis visse naturlige behov hadde meldt seg før. Her gjelder det altså å være godt forberedt. Det ble en lang tur hjem, hvor en del av veien ble foretatt til fots og noe per buss. Heldigvis har Gunnar en grei kone. - Hun kjørte fra Halsnøy til Odda og plukket meg opp der. Det er en liten biltur på ni mil med svingete veier… rundt halvannen time hver vei. Ikke nok med det. I november skal Gunnar på tur til Mexico for å fly paraglider. «Gutteturen» går over to uker, og det er kun flyging på programmet. - Jeg gleder meg som et barn til den turen! Forståelsesfulle koner er med andre ord gull verdt. Gode råd til nybegynnere For å begynne med paragliding kreves kurs. Paragliderklubber avholder disse kursene. Kurset består av en teoretisk
24
del og en praktisk del. Teorikurset omfatter aerodynamikk, mikrometeorologi og meteorologi, paraglider og utstyr, mennesket, lover og regler, praktisk flyging, og førstehjelp. Praktisk kurs omfatter: bakkegliding og høydeglidingsturer i mellomstadiebakker. Etter bestått kurs får man sertifiseringen Para
Hagen på Bømlo er full av frukttrær. Det er nyttig for en kokk!
Ververen på Kilo Tekst og foto: Mette Møllerop
SAFE har flere «superververe». Olaf Kroken, med arbeidsplass på Kilo, er en av dem. Selv om Kilo er en relativt liten platt-
50 år. Det gjør og at fagforeningsbevisst-
form, med 170 – 180 arbeidstakere, er
heten varierer.
uttellingen i form av nye medlemmer
- De unge vet knapt nok hva en fag-
derfra særdeles god.
forening er, og de nye om bord er ikke
Kilo kan betegnes som en «introduk-
særlig interessert i fagforeningshistorie.
sjonsplattform», sier Olaf Kroken.
De er mest interessert i hva de får igjen
- Plattformen har et greit arbeids-
for et medlemskap.
miljø, og det gir folk som er ute i Nord-
Det holder ikke med en tillitsvalgt som
sjøen for første gang, en god start på
har ansvar for lønns- og arbeidsforhold?
plattformsjølivet. Nye folk blir tatt godt
- Nei, det er ikke nok i dag.
i mot og får en tett oppfølging.
Olaf syns vervepremier og gaver har
Olaf er kokk, ansatt i ESS, og sitter
utartet.
i styret i ESS-klubben. Siden vervekam-
- Spiralen vi er inne i nå, med alle
panjen startet, har han vervet rundt 50
gavene nye medlemmer og ververne
medlemmer.
får, er uheldig. Det bør heller være gjen-
På spørsmål om å dele oppskriften
nomslagskraften til fagforeningen som
med SAFE magasinets lesere, ler han godt.
selger. - Vi kan vise til forskjeller mellom
- Jeg har ingen oppskrift. Det nærmeste du kommer en oppskrift er regler for
Lang fartstid i Nordsjøen
forbundene, og det skal gjøres saklig og
hvordan man ikke skal gjøre det.
Olaf startet Nordsjøkarrieren i Dolphin
informativt. Jeg bruker også vår klub-
i 1983 før han gikk over til Norske Chalk
bleder Oddleiv Tønnessen som et pre.
Aggressiv verving er bannlyst
i -86. Den gang var han medlem i NOPEF.
Personlig ville jeg heller hatt Oddleiv
Pågående, aggressiv verving, er ingen
OFS hadde ingen høy stjerne hos selskapet
i ryggen om jeg hadde problemer med
god opplevelse.
den gang, men det har endret seg.
bedriften, enn noen andre tillitsvalgte.
- Har du to fagforeningsfolk som drar
- SAFE er et godt forbund med dyktige
I tillegg til sentral verving, har også
deg i hver sin arm for å få deg til å velge
tillitsvalgte og har opparbeidet seg res-
ESS en intern vervekampanje.
nettopp deres forbund, tror jeg ikke de
pekt og tillit hos arbeidsgiverne. I ESS
- Ved å prate med folk og bruke våre
får mange medlemmer. La folk få sjanse
har vi et veldig godt samarbeid mellom
vervebrosjyrer, gir det synlige resulta-
til å bli kjent på arbeidsplassen sin først,
klubb og bedriftsledelse. Vi finner som
ter. Den såkalte «dominoeffekten» er
før du begynner med fagforeningsverving.
regel gode løsninger som vi kan leve med.
påfallende. Jeg vervet nettopp to nye
Folk er forskjellige. Aldersmessig lig-
Å snakke negativt om konkurrerende
medlemmer, og det resulterte i at disse
ger arbeidsstokken på Kilo mellom 20 og
forbund er bannlyst.
to vervet to hver. Det er en fin måte å
25
gjøre det på, mener jeg. Hvilke sider ved SAFE skiller seg mest fra Industri Energi, slik du ser det? - Det viktigste for min del er den politiske uavhengigheten. Nå, når vi nettopp har hatt stortingsvalg, er problemstillingen særlig aktuell. 15 -20 av de arbeidskameratene jeg har vervet og som tidligere sto i Industri Energi, har meldt overgang til oss på grunn av dette. De mener at selv om forbundet markedsfører at de ikke støtter noe politisk parti, er de en del av LO-systemet som støtter Arbeiderpartiet og resten av den rød-grønne alliansen, både politisk og økonomisk. Man kan stemme på hvilket parti man vil, også disse partiene
fasen av livet. Vi forsikrer oss forskjellig
dende kokk på Ekofisk Kilo, en forholds-
i forhold til behov og ståsted.
vis liten innretning med pluss-minus 10
Samarbeidet med Industri Energi er
medarbeidere om bord til enhver tid.
likevel godt?
Det er i det hele tatt svært få medarbei-
ˮ
- Spiralen vi er inne i nå, med alle gavene nye medlemmer og ververne får, er uheldig
dere i ESS som er innom Kilo på Olaf sitt skift, som ikke fascineres av hans trygge og tillitsfulle fremtreden, og som ikke reiser derfra som SAFE medlem. Hele 50 nye medlemmer har han skaffet SAFE klubben siden vervekampanjen begynte, og dette er et meget sterkt resultat. Så takk til Olaf!» Andre superververe i SAFE I medlemsregisteret til SAFE finner vi flere superververe. Noen har vært presentert og omtalt tidligere, som Ivar
selvfølgelig, men i forbundet skal vi ikke
Thorstensen i Beerenberg, Sten Atle
ha politiske bindinger. Vi har alle slags
Jølle i SAFE sokkel, Statoil, og Frode
medlemmer med forskjellige politiske
- Ja, det er det absolutt. Noe av
Roberto Rettore i Norisol.
referanser, og det skal forbundet ta
grunnlaget for dette ligger nok på de to
SAFE er avhengig av dyktige ververe
hensyn til.
forbundslederne Sande og Rysst. De har
og takknemlig og stolt over innsatsen til
gått i spissen for å utvikle et godt sam-
forbundets medlemmer på vervefronten!
Sentrale tariffspørsmål skiller ikke
arbeidsklima, uten at det påvirker for-
Jo flere medlemmer, jo sterkere orga-
forbundene
bundenes respektive planer for verving.
nisasjon.
Tariffmessig er det mye likt mellom de
Men det går begge veier?
to forbundene. Lokalavtalene derimot,
- Ja, det gjør det. Også Industri Energi
kan være forskjellige. ESS-klubben har
har flinke ververe. Men når det er sagt,
i dag en lokalavtale med bedriften som
på Kilo har vi i dag SAFE-tillitsvalgte på
de lever godt med, og klubbenes lokal-
så godt som alle skift.
avtaler er per i dag ikke helt like. Forsikringsavtalene skiller forbun-
Hva sa ESS-klubben om verveinnsatsen?
dene på flere områder.
«Enkelte tillitsvalgte utmerker seg
- Vi har reiseforsikring, ikke innbofor-
positivt på mange områder. Noe av det
sikring. Vi har valgt å prioritere dette,
viktigste for en fagforening er selvfølge-
blant annet fordi mange av våre nye,
lig medlemsverving, og siden vi startet
unge medlemmer ønsker å bruke tid på
vervekampanjen i SAFE, er det ingen
reiser og turer. De vil ut og se verden, og
tvil om at vår beste verver heter Olaf
velger vekk hus og fast eiendom i denne
Kroken. Han er en dyktig og hardt arbei-
26
Tid for et tøffere Petroleumstilsyn Tekst. Karl Kristensen, fagrådgiver Bellona. Foto: Roberto Di Tran/Bellona
Norges kanskje viktigste tilsynsorgan behøver ikke bare større muskler, det trenger også en større vilje til å bruke dem. Petroleumstilsynets (Ptil) har frem til
Hva er så grunnen til at Ptils ettergiven-
økende vedlikeholdsetterslep på stadig
nå hatt en dumsnill tilsynsfilosofi som
het overfor oljeindustrien har vært så
flere plattformer, manglende kontroll
har vært med å undergrave respekten
ødeleggende? Aller viktigst er det faktum
med brønnlekkasjer, samt uholdbar
for norsk sikkerhetsregelverk og oljesel-
at denne praksis faller sammen i tid med
knebling av oljeselskapenes vernetje-
skapenes vilje til å etterleve det. Bellona
endrede rammebetingelser for norsk
neste og tillitsvalgtapparat.
håper at Ptils nye direktør Anne Myhr-
oljeindustri. En aldrende sokkel med
vold vil endre kurs på dette området,
økt haleproduksjon medfører høyere
I 2011 politianmeldte Arbeidstilsynet på
og sørge for en tilsynspraksis hvor Ptils
produksjonskostnader for mange felt.
land 67 tilfeller av brudd på regelverket.
reaksjoner på regelbrudd i større grad
Dette forsterker interessekonflikten
Tilsvarende tall for Petroleumstilsynet,
graderes etter regelbruddenes alvorlig-
mellom sikkerhetshensyn på den ene
som fyller samme funksjon offshore, er
hetsgrad. Helt avgjørende er det at Ptil
siden og ønsket om økonomisk avkast-
til sammenligning de siste årene null an-
bidrar til at straffbare regelverksbrudd
ning på den andre siden. Dette har igjen
meldelser. Betyr dette at det ikke skjer
blir gjenstand for politietterforskning
stilt ledelsen i mange norske oljeselska-
straffbare brudd på HMS-regelverket
og eventuell påtale.
per overfor moralske dilemmaer som de
på norsk sokkel? Selvsagt finner slike
ikke har hatt integritet til å håndtere.
overtredelser sted, noe som illustreres
Da Magne Ognedal fikk avløsning tid-
Statoils opptreden i forbindelse med
gjennom at politiet løpende etterforsker
ligere i år som Ptil-direktør markerte
nestenulykken på Floatel Superior i fjor
ulovligheter på sokkelen. Men etter-
det forhåpentligvis slutten på en epoke
høst er ett eksempel. Eni Norges håndte-
forskningene skyldes ikke anmeldelser
hvor Ptil opererer med en tilsynsfilosofi
ring av Scarabeo 8 er et annet eksempel
fra Ptil, som er den aktøren i Norge
som står i grell kontrast til normal norsk
på hvordan grove brudd på gjeldende
som sitter med best oversikt. Hvorfor?
forvaltningspraksis. Tillitsbasert dialog
regelverk kombinert med unnfallenhet
Fordi Ptil har som politikk at de aldri
vektlegges av alle norske tilsynsmyndig-
fra Ptil har utløst hendelser med storu-
politianmelder! En tilsynsmyndighet
heter, men bare Ptil har frem til nå sett
lykkepotensial.
som aldri politianmelder, og samtidig er
27
tilbakeholden med å benytte egne sank-
en motsetning mellom god kommunikasjon på den ene siden og oppfølging av
Over tid har Ptils ettergivenhet vært
sjonsmuligheter, vil aldri kunne skape
straffeansvaret for alvorlige regelbrudd
med på å skape en ukultur i norsk olje-
den nødvendige respekt for gjeldende
på den andre siden. Dette har ført til
industri hvor respekten for gjeldende
regelverk.
en dispensasjonskultur som fører til at
HMS-regler forvitrer. Vi har sett en rekke
viktige helse-, miljø- og sikkerhetskrav
eksempler på uakseptabel praksis som
På dette grunnlaget er det et stort para-
ikke følges opp slik de burde. Dette vet
norsk oljeindustri i dag tillater seg, og
doks at Ptil på den ene siden beskriver
Statoil og andre stadig mer kyniske
som Ptil stilltiende ser igjennom fin-
seg selv som verdensledende på HMS-
oljeselskap å utnytte.
grene med. Dette gjelder eksempelvis et
området, samtidig som tilsynets opptre-
den speiler Miljødirektoratet (tidligere
Den viktigste oppgaven til Ptils nye
Men Norges kanskje viktigste tilsyns-
SFT) for tyve år siden. Dagens Miljø-
direktør er å gjenreise Ptil som et effek-
organ behøver ikke bare større muskler,
direktorat viser at det er fullt mulig
tivt verktøy for håndhevelse av norsk
det trenger også en større vilje til
å kombinere dialogbasert tilsyn med
sikkerhetsregelverk. Bellona er klar over
å bruke dem. Bellona håper vi kommer
vilje til strafferettslig sanksjonering
at Ptil har en krevende ressurssituasjon,
til å se et nytt Ptil i tiden som kommer
av grove regelverksbrudd når dette er
ettersom tilsynets oppgaver har vokst
med både evne og vilje til å bruke de
påkrevd. Tiden hvor Miljødirektoratet
raskere enn økningen i driftsmidler. Av
virkemidlene de er oppsatt med.
opererte som en dumsnill og ettergivende
denne grunn har Bellona gjennom våre
onkel overfor industrien den var satt til
innspill til statsbudsjettet de siste årene
å føre kontroll med er over. Det må den
krevd en dobling av tilsynets budsjetter.
snart også være for Ptils sin del.
28
Tom Erik Olsen. Foto: Privat
En helt unødvendig ulykke og en helt unødvendig død Tekst og foto: Mette Møllerop
ˮ
Da bitene i puslespillet var ferdig plassert, viste bildet en total taushet. Ingen vil ta ansvar for at stillasarbeider Tom Erik Olsen ble drept. Politi og myndigheter kunne ha plassert ansvaret der det hørte hjemme med påfølgende straff. Operatør og underleverandører kunne ha erkjent eget ansvar for manglende kontroll med sikkerhetsbestemmelser og rutiner ved montering og demontering av stillas. Haukeland Sykehus skulle ha tatt sin del av ansvaret for at det meste gikk galt da Tom Erik kom inn på sykehuset. I stedet ble hendelsene som til sammen tok livet av Tom Erik Olsen til sorte dominobrikker som falt, en etter en: - Arbeidslaget som egentlig skulle
- Det var mye mer latter og leven hos oss da Tom Erik levde. Vi blir nok aldri helt slik som vi var før.
- Traumeteamet som tok hånd om Tom Erik skulle føre en tube ned i luftrøret hans da det ble oppdaget at luftveiene ikke var frie. Tuben ble på et tidspunkt forskjøvet fra luftrør til spiserør. Tom Erik ble gradvis dårligere «med sirkulasjonskollaps og død som følge av dette», skriver Helsetilsynet i sin rapport. Ansvarsbevisst og glad Tom Erik var en seriøs, livsbejaende og glad gutt, sier foreldrene hans, Elin og Jan Olsen. - Han tok aldri sjanser, han var alt for glad i livet sitt til det. Som fagmann var han dyktig, legger
utføre demonteringen av stillaset og derfor hadde planlagt jobben, fikk et
rene var bare foretatt i svært begrenset
broren Per Olav til, og er enig med forel-
hasteoppdrag i stedet.
omfang.
drene i at Tom Erik aldri satte livet på
- Arbeidslaget som Tom Erik var på,
- Risiko for fall og betydning av sik-
spill, verken på jobb eller i fritida.
fikk oppdraget, men de fikk ingen orien-
ringsmuligheter var ikke vurdert.
- Han var ikke typen til det.
tering om arbeidsplanen fra laget som
- To av montørene var nye på Oseberg.
Eter fire og et halvt år er det fortsatt
skulle ha utført jobben.
Den tredje, som skulle være faglig ansvar-
stillhet og oppgitthet som råder i familien.
- Arbeidstillatelsen viste til sjekklister
lig, hadde seks måneders erfaring fra
- Det var mye mer latter og leven hos
som kun omtaler risiko knyttet til for-
Oseberg. Han hadde ikke fagbrev.
oss da Tom Erik levde, sier Per Olav. Vi
hold mellom stillas og brukere/omgivel-
- Etter fallet fikk Tom Erik førstehjelp
blir nok aldri helt slik som vi var før.
ser, altså ingen sjekkliste for dem som
og ble stabilisert av helsepersonell
monterer/demonterer stillaset.
på Oseberg. Redningsteamet på SAR-
Fire og et halvt år uten resultat
- Gjennomgang av monteringsveiled-
helikopteret fraktet ham til Haukeland
Etter fire års politietterforskning hvor
ning var/er ikke vanlig praksis og ble
Universitetssykehus. Tom Erik var ved
familien og familiens advokat, Nikolai
derfor ikke gjennomgått.
bevissthet og stabil underveis og ved
Norman i advokatfirmaet Norman
- Vurdering av risiko for stillasmontø-
ankomst på sykehuset.
& Co.ANS, hadde etterlyst framdrift og
29
Jan Olsen
svar en rekke ganger, ble saken henlagt.
klusjoner, politiet henla saken etter en
med bakgrunn i arbeidsmiljøet offshore,
Henleggelsen skjer til tross for at
totalvurdering. Selv om Statoil skriver
forventer vi en mer utfyllende begrun-
Petroleumstilsynet, Ptil, gir operatøren
at saken kan indikere at erfaringsover-
nelse for henleggelsen enn bare en
Statoil og Aibel og STS som underleve-
føring fra tidligere ulykker ikke har vært
«totalvurdering».
randører, kraftig kritikk og flere pålegg
god nok, gir de fortsatt Tom Erik skylden
Verken familie eller advokat har noen
for brudd på sikkerhetsbestemmelser.
for ulykken i form av menneskelig svikt:
gang fått svar på denne forespørselen.
Ptils gransking viste en rekke avvik:
«utilsiktet feilhandling med bakgrunn
I forbindelsene med alle henvendel-
- Mangelfull risikovurdering
i utilfredsstillende risikovurdering». Ptil
sene som familien og advokaten har
- Mangelfull planlegging
avviser totalt at menneskelig svikt er
gjort til politiet, har de fått en forklaring
- Mangelfull kompetanse
årsak til ulykken.
på tidsbruken, og politiet har også selv beklaget denne.
- Mangelfull avklaring av ledelse og Politiets tidsbruk er oppsiktsvekkende
- Bjørn Kåre Dahl som leder Nordsjø-
- Mangelfulle styrende dokumenter
Etter fire års etterforskning og gjentatte
og miljøavsnittet i Rogaland Politidistrikt,
- Mangelfull ivaretakelse av påseplikt
purringer, velger altså statsadvokaten
sa blant annet til Stavanger Aftenblad
I løpet av kort tid hadde både Ptil og
å henlegge saken. Advokat Nikolai Norman
i november i fjor at han beklaget dette
oljeselskapene klare sine rapporter, riktig-
etterlyste umiddelbart en begrunnelse
overfor oss etterlatte. I følge Dahl skyl-
nok med ulike resultater. Ptils granskings-
for henleggelsen.
des tidsbruken at avsnittet har gitt fra
rapport var godkjent 8. juli 2009, to
- Vi forventet å få en begrunnelse,
seg ressurser til andre store saker.
måneder etter ulykken, mens politiet
både advokaten og vi som foreldre, sier
10.april sa førstestatsadvokat Harald
brukte fire år på saken. Ptil har oppsum-
Jan Olsen. Når politiet har brukt fire år
L. Grønlien at de har henlagt saken
mert detaljert hendelse, avvik og kon-
på å etterforske en alvorlig dødsulykke
fordi de ikke fant det hensiktsmessig
roller
30
med foretaksstraff. «Vi har ikke funnet noen enkeltpersoner vi kan straffe. Når statsadvokaten velger å henlegge saken med den begrunnelsen, så legges det til grunn at det er begått et lovbrudd.» - Likevel er altså saken lagt bort. Forstå det den som kan, sier Jan Olsen. - Denne saken har utviklet seg til en farse. Kan vi anta et ettersom saken har tatt så uendelig lang tid å etterforske, blir saken henlagt fordi det ikke lenger har noen hensikt å gi foretaksstraff? - Ja, det er det Harald Grønlien bekrefter i et intervju med Stavanger Aftenblad Per Olav, Tom Eriks bror.
etter Granskingskonferansen i Stavanger i september. Han nevner ikke vår sak spesielt, men tar opp problemet på generelt grunnlag:
Elin Olsen
«Grønlien sa at siden 1996 har det
«Mange tror vi har ubegrenset med
blitt gitt rundt to forelegg per år. Da
ressurser. Men i sokkelavdelingen er det
har det normalt gått rundt to år og seks
seks etterforskere og to politiadvokater.
måneder fra hendelsen skjedde til at de
Så vi må bruke ressursene våre godt.»
ble ilagt forelegg.
Kombinasjonen mangel på ressurser
- Det betyr at saker som havner i ret-
i politiet til å etterforske saker på sok-
ten som regel er mellom fire og fem år
kelen, og et Petroleumstilsyn som ikke
gamle, og det er uheldig.
anmelder saker, gir dårlige odds for god
På spørsmål fra Aftenbladet om kon-
etterforskning og riktig reaksjon/straff.
sekvensene det kan få, svarer Grønlien:
- Når Ptil ikke anmelder saker til
«En ting er at bevisbildet kan bli svek-
tross for at de har mulighet til det, men
ket. Men vel så viktig er at den preven-
overlater til politiet å finne straffbare
tive virkningen av straff kan bli så svek-
forhold, er de vel vitende om at politiet
ket i noen tilfeller at det ikke er grunn
bevisst styrer sine ressurser over på
til å gå i det sporet videre. De fleste
andre saker, sier Jan Olsen.
sokkelsakene som blir etterforsket blir henlagt, enten fordi ikke noe straff-
Ptil for svake?
bart forhold er bevist eller på grunn av
I artikkelen «Tid for et tøffere Petroleums-
bevisets stilling. En stor del av sakene blir henlagt dersom foretaksstraff ikke ses på som hensiktsmessig lenger fordi saken er så gammel at straff ikke lenger vil ha preventiv virkning. - Hvis det i utgangspunktet er en sak som hvis den hadde kommet raskt og riktig gjennom systemet ville ha hatt en preventiv virkning med straff, og så ender det med at det ikke blir straff fordi politiet har brukt to år for lang tid, så er det klart at dette er uheldig. Da forsvinner jo fort målet med det hele, sier Grønlien.» Har politiet nok ressurser? I samme artikkel sier Politiadvokat Tor Arvid Bruskeland at det er politiet som må ta det største ansvaret for at sakene ikke blir behandlet raskt nok, men at ressursene ofte er knappe.
ˮ
tilsyn» på side 27 i dette nummeret av SAFE magasinet, påpeker Karl Foto: Privat
- På fire år klarte de ikke å sette av tid til å oppklare feil og uklarheter i ulykkesrapporten ved hjelp av avhør av to vitner.
Kristensen, fagrådgiver i Bellona følgende: «I 2011 politianmeldte Arbeidstilsynet på land 67 tilfeller av brudd på regelverket. Tilsvarende tall for Petroleumstilsynet, som fyller samme funksjon offshore, er til sammenligning de siste årene null anmeldelser. Betyr dette at det ikke skjer straffbare brudd på HMSregelverket på norsk sokkel? Selvsagt
31
finner slike overtredelser sted, noe som illustreres gjennom at politiet løpende etterforsker ulovligheter på sokkelen. Men etterforskningene skyldes ikke
anmeldelser fra Ptil, som er den aktøren i Norge som sitter med best oversikt.
Hvorfor? Fordi Ptil har som politikk at de aldri politianmelder!»
Foto: Privat
Hva har Arbeidsdepartementet sagt?
saker er anmeldt fra Ptils side, påpeker
forskjellige systemene. Her er det med
Cecilie Bjelland, statssekretær i Arbeids-
Olsen. Disse to dominobrikkene, at Ptil
andre ord ikke nok å være faglært.
departementet, sa til Stavanger Aften-
ikke anmelder, at politiet nedprioriterer
blad i april at «fra vår side har Ptil et
etterforskningen, gjør at Tom Erik fort-
Stillasriving
mandat om å følge opp at aktørene
satt ikke er renvasket i forhold til punk-
Jobben som skulle gjøres, var riving
i petroleumsnæringen holder et høyt
tet om de åpne låseleppene.
av et stillas. Laget som planla jobben, skulle selvfølgelig også utføre jobben.
nivå for sikkerhet og beredskap. Ptil skal ikke ha som praksis at tilsynet ikke politi-
Ny på plattformen
Laget var ledet av en formann. De kartla
anmelder, noe tilsynet heller ikke har,
Tom Erik var helt ny på Oseberg B, fortel-
og planla jobben dagen før, og skulle
men skal ta i bruk de virkemidlene og
ler hans far Jan Olsen. Han hadde også
begynne å rive stillaset neste morgen.
sanksjonsformene som tilsynet finner
ansvar for en lærling, som også var på
I stedet fikk de en hastejobb på kvelden
hensiktsmessig. Politianmeldelser er ett
Osebergplattformen for første gang.
som gjorde at de ikke var klare for stillas-
av dem. Hvis tilsynet finner ut at det er
- Når en er ny på en arbeidsplass, er
riving påfølgende morgen.
begått bevisste straffbare handlinger,
det en selvfølge for alle oss andre at vi
Tom Erik og to arbeidskamerater fikk
skal dette anmeldes. Til nå har bruken
ikke settes til å håndtere arbeidsopp-
jobben i fanget i stedet.
av de andre virkemidlene vist seg å være
drag vi ikke kjenner, uten grundig gjen-
- Ingen arbeidsplan fulgte med. Ingen
tilstrekkelige.»
nomgang både av generelle og spesifikke
beskjeder ble overlevert. Formannen
- Jeg konstaterer at når Statoil selv
prosedyrer for den aktuelle jobben.
som hadde sett på jobben mente at det
sier i sin rapport etter dødsulykken,
Tom Erik var ikke fersk i faget, han var
måtte brukes en såkalt fallblokk. Ingen
at lærdommen fra tidligere hendelser
ferdig med læretid og hadde fagbrev
ga beskjed om det heller. I stedet fikk de
ikke har vært god nok, må en i hvert fall
som stillasarbeider. Likevel er rutinene
beskjed om at det hastet med å få job-
kunne forvente en større grad av erkjen-
og prosedyrene på plattformene for-
ben gjort.
nelse fra departementets og statssekre-
skjellige, og man skal ha gått noen turer
Dette stillaset var ikke kontrollert,
tær Bjellands side i forhold til at ingen
på plattformen før man kjenner de
forteller Jan Olsen.
32
- Stillas skal i følge prosedyrer kontrolleres en gang per uke. Jeg tror at låseleppene var åpne. Det kan ikke Tom Erik ha visst, ellers hadde han ikke klatret ut for å løsne dem. Dette bekreftet også Bjørn Røkkum, arbeidskollegaen til Tom Erik. Han og kollegaen var de eneste vitnene til ulykken, og i politiavhøret rett etterpå fastholdt de at Tom Erik ikke hadde løsnet låsene som sikret at bjelken var på plass. Den gang var de to i sjokk, og da de senere så at deres vitneforklaringer ikke var tatt hensyn til, ba de om å bli avhørt på nytt. Det fikk de ikke.
ˮ
Per Olav Olsen utdanner seg til kunstmaler i Italia. Her har han tegnet sin bror.
I følge sykepleieren hadde Tom Erik sannsynligvis berget livet hvis han var blitt fraktet til et annet sykehus.
oppfatningen til vårt granskingsteam og står fast.» - Når vi vet at den ukentlige kontrollen av stillaset ikke var foretatt på dette aktuelle stillaset, kan ingen vite om nettopp vind og bevegelser har vært årsak til at låsen nå var åpen, påpeker Tom Eriks far, Jan Olsen. Det er definitivt den mest logiske årsaken til de åpne låseleppene. I punkt 6.3 i granskingsrapporten, skriver Ptil om usikkerheter rundt hendelsesforløpet: «Ved intervju har det framkommet ulike oppfatninger om «hvordan» og «hvorfor» Tom Erik falt. Her går ikke Ptil inn på om Tom Erik
Også advokat Norman tok kontakt med
selv løsnet låsen, men beskriver forskjel-
politiet og ba dem kalle inn de to vitnene på nytt. Det fikk de aldri gehør for.
viser at menneskelig svikt var årsaken
lige alternativer for selve fallet, uten
- På fire år klarte de ikke å sette av tid
til ulykken, fastholder de likevel at Tom
å vurdere årsaken til de åpne låseleppene.
til å oppklare feil og uklarheter i ulykkes-
Erik selv har åpnet låsen: «I vår beskri-
Fortsatt blir altså Tom Erik synde-
rapporten ved hjelp av avhør av to vitner.
velse av hendelsesforløpet skriver vi at
bukken.
Til Stavanger Aftenblad fortalte Bjørn
Olsen falt ned etter at han hadde åpnet
Røkkum dette:
låsen, ikke at han var på vei ut for å åpne
Den neste dominobrikken falt
«Politiet ville at jeg skulle si at jeg
den da han falt. Et av hovedpoengene
Elin og Jan Olsen fikk telefonen om at
så at Tom Erik hadde løsnet låsen. Men
i rapporten var imidlertid den risikable
Tom Erik allerede var død, da de satt på
jeg gjorde ikke det. Da hadde han ikke
praksisen med å sikre seg i et stillas som
Værnes og ventet på flyet til Bergen.
klatret ut. Det var en rutinejobb, og vi
var under demontering.
- Vår eldste sønn Per Olav ringte og
gjorde den som den skulle gjøres. Det
Vi får informasjon gjennom intervjuer
fortalte at presten hadde vært på døra,
gir jeg meg aldri på.»
og vurderinger av skadestedet og be-
Tom Erik var død. Det var helt uforståe-
skriver ut fra dette et hendelsesforløp
lig for oss. Vi hadde fått beskjed om at
To motstridende oppfatninger
vi vurderer som mest sannsynlig, sier
han hadde falt ned 14 meter fra stillaset,
Vitneavhøret stemmer verken med
Inger Anda, pressetalsperson i Ptil til
var hardt skadet, men ved bevissthet.
Statoils konklusjon, Ptils konklusjon
Stavanger Aftenblad.
Redningsmannen, en erfaren anestesi-
eller politiets konklusjon. Statoil
Aftenbladet spør Anda om Ptil har dis-
sykepleier, fulgte Tom Erik fra plattfor-
konkluderer med menneskelig svikt.
kutert andre muligheter enn at avdøde
men til akuttmottaket ved Haukeland
I ulykkesrapporten gjentar Statoil flere
selv åpnet låsen, for eksempel gjennom
sykehus, og han har fortalt oss at han
ganger at Tom Erik selv løsnet låsen på
bevegelser i stillaset over tid. Dette be-
reagerte på det han opplevde fra traume-
stillasbjelken hvor en av de to krokene
nekter Anda: Nei sånn som vi oppfatter
teamets side.
til fallselen var festet. Selv om Ptil av-
det, er denne konklusjonen i tråd med
Hva har han fortalt?
33
-
- Han hadde full kontroll på Tom Erik
synets rapport som konkluderer med at
- Det var den siste brikken som falt,
underveis inn til Haukeland, men ble
Tom Erik ikke fikk forsvarlig førstehjelp
sier Elin og Jan Olsen. Det er ikke tilgi-
rystet over håndteringen, eller mangel
på sykehuset. Ledelsen ved sykehuset
velig at sykehus og høyt skolert helse-
på håndtering, ved Haukeland. I følge
må ta hovedansvaret.
personell gjør sånne feil. Ansvaret for
sykepleieren hadde Tom Erik sannsyn-
Til TV2 sier klinikksjef Trond K.
feilene ble ikke tatt av sykehuset før
ligvis berget livet hvis han var blitt frak-
Haugstvedt ved Haukeland universitets-
Helsedirektoratet kom med sin kritikk.
tet til et annet sykehus.
sjukehus seg enig med Helsetilsynet
Det er ikke godt nok.
i kritikken og tar den til etterretning.
Det er vel som å banne i kirka og vel
Sykehuset er enig i kritikken
«Ja, han kunne ha overlevd. Det er
så det, men går det an å spørre om det
Fire dager etter ulykken sendte sjefs-
alltid vanskelig å spå i disse sakene.
var heldig for Statoil, Aibel og STS at
legen i Statoil en bekymringsmelding til
Det kan være skader her som har vært
Haukeland veltet den siste dominobrikken?
Helsetilsynet. I forhold til Tom Eriks til-
oversett. Men i utgangspunktet så er
- Ja, det kan du si. Her sitter vi alene
stand underveis til sykehuset, ble det en
dette en pasient som vi burde ha fått
igjen uten han som kunne fortalt oss
dramatisk forverring etter ankomsten
behandlet, og som kunne vært utskre-
hva som egentlig skjedde. Nå prøver vi
på traumesenteret.
vet fra sykehuset i live. Jeg er enig med
så godt vi kan å være hans stemme.
Ti måneder senere foreligger helsetil-
foreldrene i det.»
34
-
Spillet om ansvar Tekst. Tore Tjelmeland. Foto: Mette Møllerop
Etter arbeidsulykker snakkes det ofte om at det er blitt tatt unødvendige sjanser. Og det er ingen tvil om at Tom Erik Olsen tok unødvendige sjanser. Han valgte å bli stillasbygger. Det er ingen som tvinges til å bli stillas-
noe overraskende. Fordi det er nettopp
kommer det flere antydninger om mis-
byggere i Norge, eller ta andre farlige
dette som er hensikten med forskrif-
forholdet mellom ressurser og ansvar,
jobber. For enkeltmennesker er det
tene.
som denne;
unødvendig å ta sjansen på å jobbe
Sommeren 1973 starten Oljedirekto-
i et farlig arbeidsmiljø. Men for samfunnet,
ratet sin virksomhet. Startpunktet var
S 32 «Så vel i direktoratets oppbyggings-
oljeselskap og arbeidsgiver er det nød-
i underkant av 40 ansatte, med en gjen-
fase som senere vil en rekke sikkerhets-
vendig at noen er villig til å ta disse
nomsnittsalder på 31 år. Av disse 40 var
messige vurderinger måtte foretas på
unødvendige sjansene. For samfunnet,
det seks stykker som jobbet i kontroll-
et meget bredt faglig grunnlag. Det er
Statoil og StS tok Tom Erik Olsen en nød-
avdelingen. Avdelingen som mange år
derfor av betydning at offentlige kon-
vendig sjanse og ble stillasbygger.
seinere skulle bli Petroleumstilsynet,
trollinstitusjoners faglige kompetanse
Hovedfokuset fra dem som er avhengig
og som hadde ansvar for sikkerheten.
i nødvendig utstrekning bringes inn som
av at noen er villig til å jobbe i et farlig
I 1973 var det allerede klart at oljein-
ledd i en forsvarlig sikkerhetsmessig
arbeidsmiljø, burde være takknemlighet
dustrien kom til å bli viktig for Norges
kontroll, dog med klar avgrensning for
ispedd en god dose dårlig samvittighet
økonomiske fremtid. Det var gjort flere
formell kompetanse og forvaltningsmessig
når en ulykke inntreffer. Det er det mot-
store funn og alle de store oljeselskapene
ansvar»
satte som skjer. Et spill blir satt i gang,
i verden var ivrige etter å få slippe til.
der hensikten med spillet er å vri seg
Det var allerede stor aktivitet på Ekofisk
Oljedirektoratet ber altså om to grep
vekk fra ansvaret med å peke nedover,
der flere installasjoner var under byg-
for å kunne mestre sine oppgaver. Det
til man ender opp med å peke på han
ging og millioner av arbeidstimer var
ene grepet er økte ressurser, det andre
som var villig til å ta de nødvendige
akkumulert. Oljesektoren ekspanderte
grepet er en klar formell avgrensning av
sjansene. Dette spillet har ingen målbar
kraftig og det var en stor mangel på
ansvar. Økte ressurser fikk de. Oljedirek-
effekt på sikkerheten.
oversikt og kompetanse i denne perio-
toratets budsjett ble 20-doblet mellom
Men det har hatt en effekt på ansvars-
den. I denne situasjonen fikk Oljedirek-
1973 og 1985. Avgrensingen av ansvar
forholdene.
toratet delegert det formelle ansvaret
fikk de også til, med å lage to nye spille-
for sikkerhetskontrollen på faste instal-
regler. Til sammen fikk de et navn dere
lasjoner, fra Industridepartementet.
kjenner godt; Internkontroll. Som juristen
Brudd på forskriftene
35
Hans Petter Graver oppsummerte på
Petroleumstilsynets granskningsgruppe fant en haug med brudd på bestemmel-
Det er ingen tvil om at ansvaret ble
sene i HMS – forskriftene etter ulykken
ansett som problematisk stort internt
på Oseberg B. For de av oss som kjenner
i OD, og uproporsjonalt med de ressursene
Påstanden om at Oljedirektoratet har
historien bak disse reglene er ikke dette
de hadde. Og i den første årsrapporten
gjort seg immun mot kritikk kan…under-
denne måten i 1985;
ˮ
- Funksjonen til en funksjonsbasert regel er å flytte ansvar fra den som skriver regelen til den som må følge den.
bygges med en henvisning til den sterke
Et typisk eksempel på en funksjonsre-
den paragrafen som regulerer evakuerings-
betoningen av at sikkerheten i første
gel i det eksisterende hms – regelverket
midler;
rekke er rettighetshavers ansvar. Dette
er § 43 i innretningsforskriften, som er
er kjernen i internkontrollen som er en vesentlig del av direktoratets sikkerhetsopplegg. I tilegg til at rettighetshavers overordnede ansvar er slått fast på denne måten er regelverket slik utformet at det som oftest vil være mulig å påvise regelbrudd i etterhånd om behovet skulle være til stede. (Graver 1983:197) HMS-forskriftene er et såkalt funksjonsbasert regelverk. Funksjonen til en funksjonsbasert regel er å flytte ansvar fra den som skriver regelen til den som må følge den. Denne ansvarstransporten skjer med at det beskrives hva som skal gjøres istedenfor hvordan noe skal gjøres. Man skulle jo tro at oljeselskapene ville komme med store protester ovenfor et sånt reguleringsregime, som overlater alt ansvar til dem. Men det gjør de ikke, i det store og hele er representanter for oljeselskapene godt fornøyd med dagens reguleringsregime. Og hvorfor det? Fordi de kan skubbe mesteparten av ansvaret videre, og det som blir igjen
36
er håndterlig. Oljeselskapene har to strategier for å skubbe vekk dette totale ansvaret de har fått.
Når det gjelder teknologi driver myndighetene med dobbeltkommunikasjon. De skriver i forskriftene at de ikke aksepterer noe risiko, men i veiledningene til forskriftene kommer et helt annet syn på risiko frem.
Personell på innretningen skal kunne
Det aksepteres at en av 100 evakue-
nadsnivået i sektoren, etter oljeprisfal-
evakueres raskt og effektivt til et sikkert
ringer kan ende med fiasko i ekstrem sjø.
let i 1986. Da var det ingen ambisjon om
område under alle vær forhold.
Det er på denne måten teknologisk risiko
å øke sikkerhetsnivået.
blir håndtert. Oljeselskapenes ansvar
Det bærende prinsippet, som det er
I paragrafen forlanges det at alle eva-
begrenser seg til å følge de mest aner-
formulert i NORSOK standard a-001, utvik-
kueringer skal gå bra, alltid. Men ingen
kjente normative standardene. Noen av
les under mottoet: «Godt nok er godt nok».
produsenter av livbåter vil ta på seg
disse standardene er under en viss grad
Når myndighetenes krav om risikofri
oppdraget med å bygge en 100 prosent
av demokratisk kontroll, som NORSOK
aktivitet blir rettet mot mennesker og
trygg livbåt. Fordi dette oppdraget er
standardene. Men de aller fleste av de
ikke mot teknologi, åpnes andre mulig-
umulig, det ville simpelthen gitt syntax
mange tusen industrielle standardene
heter. Det vil virke absurd å stå foran en
error når det ble matet inn i ingeniørmo-
som er i bruk er langt utenfor rekkevid-
stuplivbåt og pålegge den å utføre sin
dellene. Oppdraget er ikke bare umulig,
den til norske myndigheter og fagfore-
oppgave helt trygt. Men når myndig-
det ville vært uendelig dyrt å forsøke.
ninger. I disse standardene blir det tatt
hetenes krav rettes mot mennesker er
I ingeniørene og økonomenes modeller
tunge normative vurderinger, som hva
det nettopp denne muligheten som
som er verdien av et menneskeliv, og
åpner seg. Oljeselskapene kan simpelt-
hva som er den akseptable sannsynlig-
hen repetere myndighetenes funksjons-
heten for en stor katastrofe.
krav til dem på nivået under seg, enten
er økt sikkerhet direkte koplet til økte kostnader. En plass må grensen gå, og inn kommer kost/nytte analysene. Eller ALARP prinsippet, som det heter når fokuset er sikkerhet. For fall-livbåter kommer disse inn med en henvising til en DNV standard i veiledningene. For utforming av fritt-fall-livbåter som nevnt i tredje ledd, bør DNV-OS-E406 brukes (Veiledning til § 43 i Innretningsforskriften)
ˮ
Jeg sa brøt, fordi regelen ikke finnes lengre.
det er arbeidere eller underleverandører. Granskingsresultatet Derfor er det ikke rart at StatoilHydros granskningsgruppe fant ut at Tom Erik Olsen og arbeidslaget hans hadde begått en haug med brudd på StatoilHydros regelverk også. Men det som ble kalt den «utløsende årsaken» var bruddet på kravet til festepunkt. Statoil-
Strengt nok?
Hydro krevde at festepunktet skal tåle
Som er skrevet i en helt annen språk-
Kanskje er det litt strengere krav til tek-
1100 kilo, og refererte til EN – 795 (APOS
drakt enn de risikofrie formuleringene i
nologi på norsk sokkel enn i andre deler
K – 19048).
forskriftene;
av verden. Men de er ikke strengere enn
Denne standarden krever at et feste-
Som kravet til feilfunksjonsgrad i ekstrem
at oljeselskapene lever godt med det
punkt skal ha en dokumentert styrke på
sjø (DNV-OS-406:B502);
ansvaret de har fått på dette området.
1100 kilo. Dette er ikke et funksjonelt
Om de er strenge nok skal ikke jeg ha en
krav, men et helt konkret krav. Man skal
…the failure probability conditioned on
sterk mening om, siden jeg er en risiko-
bare feste fanglinen i festepunkter som
a launch in an extreme sea state. ..is set
villig stillasbygger. Men jeg vil minne
det kan knyttes et dokument til, og på
to 10–2.
om at NORSOK står for norsk sokkels
det dokumentet skal det stå at feste-
konkurranseposisjon og er et program
punktet tåler 1100 kilo.
som ble satt i gang for å redusere kost-
Og dette hadde ikke Tom Erik Olsen
37
Oseberg Feltsenter med Oseberg B i forgrunnen. Foto: Øyvind Hagen/Statoil
Tom Erik Olsen. Foto: Privat
gjort. I etterkant av denne ulykken skrev jeg en artikkel i SAFE magasinet der jeg blant annet påpekte at bruddet på denne regelen ikke kunne være årsaken til ulykken, fordi alle stillasbyggere brøt denne regelen hele tiden. Av den enkle grunn at det nesten ikke finnes festepunkter som har en dokumentert styrke på minst 1100 kilo. Jeg sa brøt, fordi regelen ikke finnes lengre. Jeg avsluttet artikkelen min med en oppfordring til stillasbyggerne om å begynne å følge reglene hver søndag. Det var vel mest ment som en polemisk avslutning enn en reell oppfordring. Men noen måneder etter artikkelen kom på trykk var det et stillasbyggerlag som tok oppfordringen på alvor. De fikk
i StatoilHydro. Og problemet sett fra
regler for å kunne gjenoppta arbeidet
i oppdrag om å fylle ut et såkalt A- stan-
StatoilHydros sin side var stort. Kravet
i høyden. Etter forbausende lang tid
dardskjema før de skulle begynne å rive
om at festepunktene skal ha en doku-
kom StatoilHydro frem til en løsning på
et stillas over sjø. Dette skjemaet gikk
mentert styrke på 1100 kilo, krever nett-
problemet, nemlig en regelendring. Det
på etterlevelse av StatoilHydros prose-
opp et dokument for vært nødvendige
hadde gått så lang tid at det ikke var
dyrer og man kunne gi seg selv karakte-
festepunkt. Skulle StatoilHydro oppfylt
StatoilHydro lengre, men bare Statoil;
rer fra 1 – 6 når det gjaldt elementer
sin del av ansvarsfordelingsforpliktel-
i arbeidet, som planlegging og utførelse.
sen som deres egen regel skisserte ville
Requirement: R-25090 - Bruk av fallsi-
Når det gjaldt utførelse gav arbeidslaget
dette kreve en stor investering. En hær
kringsutstyr
seg selv karakteren null, nettopp med
av feltingeniører måtte ut på plattfor-
Forankringspunkt for fallsikringsutstyr
henvisning til kravet om festepunkt, og
mene og identifisere mulige festepunk-
vurderes fortløpende av utførende på
la ved min artikkel som et vedlegg.
ter i strukturen, enten ved testing eller
arbeidsstedet. Forankringspunktet skal
Arbeidslaget presiserte at de ikke ville
beregning måtte en verifisere at punk-
så langt som det er mulig befinne seg
ha noen personlige problemer med
tene tåler 1100 kilo og deretter lage et
over brukeren.
å rive stillaset, men da måtte i så fall
dokument som bekreftet dette. Det ble
reglene for arbeid i høyden brytes.
nok fort åpenbart at løsningen på proble-
De fjernet simpelthen kravet om at alle
Etter dette skjemaet ble levert inn tok
met ikke kunne være at StatoilHydro tok
sikringspunkter skal ha en dokumentert
det ikke lang tid før alt arbeid med fall-
det ansvaret deres egen regel krevde.
styrke på 1100 kilo, og overlot ansvaret
sele ble stoppet på denne plattformen,
Tiden gikk og mens StatoilHydro
til stillasbyggeren. Samtidig har de noen
og av en eller annen grunn, en plattform
jobbet videre med en løsning, gav de
tileggsformuleringer som ser nøye gjen-
til. En hektisk møteaktivitet begynte
seg selv dispensasjon fra sine egne
nomtenkt ut;
38
ˮ
- Det som i alle fall er helt sikkert er at etter jeg ble fortalt at jeg måtte bruke låseklips når jeg bygger med taljer, så gjør jeg det. Jeg har endret min adferd, vi kan jo kalle det atferdsmodifikasjon… Og jeg er overbevist om at det har gjort min arbeidshverdag tryggere.
Når personellet som bruker sikringssele
sitt fordi reglene gjorde det umulig
soner i en stor organisasjon får et akutt
benytter festepunkter som de basert på
å jobbe. Han ringte meg på mitt
problem, og leiter etter den beste løs-
sin fagkompetanse og erfaring vurderer
stipendiatkontor og jeg prøvde å for-
ningen. Den som gjør arbeidshverdagen
til å tåle en høyere belastning enn det
klare situasjonen så godt som mulig, fra
lettest håndterlig. Og den lange tiden
brukerveiledningen til selen krever, vil
mitt (og stillasbyggernes) ståsted. Og så
det tok for StatoilHydro å finne ut at
det ikke være påkrevet med testing,
ringte han til en informasjonsmedarbeider
den enkle løsningen ut av den klemmen
sertifisering eller dokumentasjon av
i Statoil som kunne forklare han at
de regelfølgende stillasbyggerne satt
disse festepunktene. For festepunkter
dette var en gladnyhet. Et overvåkent
dem i, var å endre noen formuleringer
som oppleves å være i grenseland eller
arbeidslag hadde oppdaget en mangel
på et papir, styrker meg i dette synet.
utførende ikke har kompetanse til
i Statoil sitt regelverk, nemlig at Statoil
å vurdere disse, må kompetent personell
tok et ansvar for arbeidsmiljøet, og nå
Et naivt syn på sikkerhet?
involveres før disse benyttes.
hadde de rettet opp denne mangelen,
Men så naivt og positivt syn på mine
ved å skyve dette ansvaret fra seg. Jour-
medmennesker har jeg ikke, at jeg tror
Dette er ansvarstransportens endestasjon.
nalisten ringte tilbake til meg, og var litt
noen i Statoil tenker at denne regelend-
Med ord har politikerne delegert
frustrert over at hele saken hadde kokt
ringen gjorde arbeidshverdagen til stil-
ansvaret for sikkerheten til Petroleums-
ut i ingenting.
lasbyggerne tryggere.
tilsynet. Gjennom ord har Petroleums-
Akademikeren i meg ser på denne
Dersom jeg skal være sikkerhets-
tilsynet delegert dette ansvaret videre
prosessen som et godt eksempel på
apostel vil jeg hevde at det er yrket som
til oljeselskapene. Og gjennom ord har
hvordan ansvar blir vasket ut av de
er det eneste fornuftige fokusområdet.
Statoil delegert dette ansvaret videre
styrende dokumentene. Den beste
I løpet av de 30 000 årene som skal til for
til stillasbyggerne. Som med sin praksis
måten å håndtere ubehagelig ansvar på,
at en gjennomsnittlig norsk industriar-
bekrefter at de tar det. For det er denne
er ved å formulere risikofrie funksjonelle
beider skal omkomme i en arbeids-
bekreftelsen som er hovedfunksjonen
krav. Aktivisten i meg blir bare trist.
ulykke, må han ha foretatt mange hundre
til tileggsformuleringen. Dersom du
Artikkelen jeg skrev var et ærlig forsøk
millioner beslutninger som påvirker
stopper opp arbeidet ditt er du inkom-
på å beskrive hva jeg mener er et grunn-
sikkerheten. Når mennesker lever
petent og dersom du utfører arbeidet
leggende problem med dagens sikker-
i samfunn og er avhengig av hverandres
aksepterer du påstanden om at det kan
hetsarbeid, og det eneste jeg oppnådde
arbeid har vi rett og plikt til å stille krav
utføres helt trygt. Den som tier samtyk-
var å gjøre problemet enda større.
til hverandre. Men jeg mener det er et
ker.
Som samfunnsviter mener jeg at jeg
urimelig høyt krav at jeg, for eksempel,
39
er forpliktet til å ha et naivt og positivt
7. mai i det 26 547 arbeidsåret, klokken
Kanskje en god historie
syn på enkeltmennesker. Jeg tror ikke
08.55, etter å ha tatt 556 millioner 487
Omtrent samtidig som Statoil kom opp
bevegelsen mot et stadig mer funksjo-
tusen 342 beslutninger som alle hadde
med løsningen på problemet med stillas-
nelt regelverk er et resultat av strate-
gått bra, skulle vite at den neste beslut-
byggerne som ville følge reglene hadde
giske prosesser, der noen bevisst skyver
ningen jeg skulle ta ville føre til at jeg
en oljejournalist fått snusen i denne
ansvar nedover ved hjelp av språklige
omkom. Men det er altså det kravet jeg
saken. I utgangspunktet mente han at
triks. Jeg tror denne bevegelsen er et
har fått, når påstanden er at alle ulykker
dette var en god historie. Et arbeidslag
resultat av nettopp sånne hendelser
kan unngås og den universelle årsaks-
i Nordsjøen kunne ikke utføre arbeidet
som Oseberg B ulykken. Der noen per-
forklaringen etter arbeidsulykker, er
ˮ
- Og her kommer mitt gode råd for stillasfaget; Det er viktig at det finnes erfarne stillasbyggere i yrket som kan fortelle uerfarne stillasbyggere hvordan stillas skal bygges
manglende risikoforståelse.
de neste spirene. I god gang med plan-
deringene, når man har en farlig jobb.
Hovedgrunnen til at kravet er urime-
kingen, var det en kollega som stoppet
Noe som gjør fagkunnskap til en forut-
lig er jo at i år 26522 fra nå har jeg alle-
meg, og sa; du har glemt låseklips.
setning for å komme med råd som kan gjøre arbeidspraksiser tryggere.
rede vært død en god stund. Det er en 1/1000 dels sjanse for at en industri-
Men jeg hadde ikke glemt det, fordi jeg
Dersom man ikke har denne fagkunn-
arbeider dør i en arbeidsulykke i løpet
aldri hadde visst at det burde være låse-
skapen, men likevel er opptatt av sik-
av et yrkesliv. Den enkelte arbeider kan
klips. Da han forklarte meg hensikten,
kerhet, ja da må rollen være å legge til
altså ikke bruke sine egne erfaringer
forstod jeg med engang at det var lurt,
rette for at fagene kan reprodusere og
til å gjenkjenne de beslutningene som
nemlig at det var en fare for at vangene
utvikle seg. Og her kommer mitt gode
fører til dødsulykker. Og etter min yd-
spratt opp og jeg falt ned, dersom jeg
råd for stillasfaget; Det er viktig at det
myke mening er det et tegn på stort
stod helt ytterst på vangene uten låse-
finnes erfarne stillasbyggere i yrket
overmot å tro at det er mulig å skille den
klips.
som kan fortelle uerfarne stillasbyggere
uakseptable sjansen, fra den nødven-
Kanskje jeg er for negativ, og at denne
hvordan stillas skal bygges. Og for at
dige dristigheten, eller den uunngåe-
stadige insisteringen på at jeg kan utføre
noen skal bli en erfaren stillasbygger må
lige tabben, dersom man ikke har noe
mitt arbeid helt trygt, har en eller annen
de ha holdt på med det en stund og for
direkte kunnskap om det arbeidet som
slags mystisk virkning på mitt sinn,
at noen skal være i et yrke over lang tid
faktisk foregår.
som gjør at jeg tar min egen sikkerhet
må de trives i yrket. Dette gjør jo det lett
For mange år siden var jeg på jobb
mer alvorlig enn jeg ellers ville ha gjort.
å drive sikkerhetsarbeid dersom viljen
i Ølen og bygget hengestillas under
Selv om det er umulig å finne spor av en
er tilstede. Det er bare å spørre stillas-
dekk på en plattform. Jeg brukte den
samlet effekt for alle nordsjøarbeidere
byggere om hva som skal til for at de vil
metoden jeg hadde lært, nemlig å feste
i statistikken. Kanskje jeg er et mottake-
fortsette i yrket. Og de vil svare høyere
kroken på en talje et stykke forbi midten
lig unntak. Det er mulig, men det som
lønn og faste rotasjoner.
på to vanger. De festet vi i høyde med
i alle fall er helt sikkert er at etter jeg ble
Det gjør det lett å se nytten av dagens
planken på faget vi allerede hadde
fortalt at jeg måtte bruke låseklips når
sikkerhetsfokus dersom man er opptatt
bygget. Og så strammet vi opp taljene
jeg bygger med taljer, så gjør jeg det. Jeg
av å spare penger. På akkurat samme
i opphengspunktene til det spirparet
har endret min adferd, vi kan jo kalle det
tid som de effektløse endringene i de
vi allerede hadde hengt opp. Og så var
atferdsmodifikasjon… Og jeg er overbe-
innholdsløse prosedyrene ble gjennom-
det bare å planke ut for så å henge opp
vist om at det har gjort min arbeids-
ført i etterkant av ulykken på Oseberg
hverdag tryggere. Kanskje jeg etter
B, skviset Statoil ISO bransjen mer enn
hvert hadde klart å finne ut av dette
noen gang med de nye rammekontrak-
selv, men siden det er akkumulert en
tene. Og dette kunne de gjøre fordi
mengde med kunnskap og erfaring
spillet om ansvar har koplet økonomi og
i yrket, trengte jeg ikke det. Dette er
sikkerhet fra hverandre.
40
sikkerhetsarbeid på det nivå jeg tror det er lurt at det ligger på. Nemlig i yrket. Et yrke består av et utall med forskjellige praksiser. Og det er ikke mulig å skille risikovurderingene fra de faglige vur-
Kurs for tillitsvalgte i uke 46 Tekst og foto: Mette Møllerop
Fra mandag 11. til torsdag 14. november holder vi kurs for tillitsvalgte på Quality Residence på Sandnes. Vi lover deg spennende dager med mye egenaktivitet og prosjektjobbing.
Dette er et viktig kurs for alle tillits-
Pensjonskurs på Ullandhaug,
• Ny pensjonsordning - mange nye
valgte og nysgjerrige medlemmer. Er
to alternative dager
muligheter og veivalg
du opptatt av rettigheter i arbeidslivet,
26. november er kurset bereknet på dem
• Alderspensjon
hvordan de er oppnådd og hvordan de
som ønsker å vite mer om egne pen-
• AFP
fortsatt skal beholdes? Da er dette
sjonsmuligheter og eventuelt nærmer
• Tjenestepensjon
kurset for deg!
seg pensjonsalder.
• Andre pensjoner
Tilbakemeldingene fra tidligere kurs-
27. november blir kurset spesialsydd
• Overgang fra arbeidsliv til pensjonistliv
deltakere på opplegg, innhold, læring og
for tillitsvalgte som skal gi råd og veiled-
• Hva er det gode liv for meg? Verdivalg
det sosiale aspektet er veldig bra.
ning til sine medlemmer. Det er ingen
og avklaringer
ting i veien for at tillitsvalgte også kan
• Hvordan kan jeg allerede nå
delta på kurset 26. november.
forberede meg på pensjonisttil-
I tillegg er det sosialt både på dagtid og
værelsen, den kommer før eller
kveldstid. Vi går ut sammen og spiser
senere
god mat på spisteder i Sandnes. Blant
Vi inviterer deg til et spennende dags-
annet får dere oppleve VM-vinner Char-
kurs som kan bidra til å starte en positiv
les Tjessems utrolig gode mat. Det er en
og klargjørende prosess på hvilke valg-
Diskusjonsoppgaver i plenum og
opplevelse!
muligheter du har som senior.
grupper
Vi har lagt opp til en praktisk, lærerik
Innhold vil veksle mellom korte fore-
Tid: Uke 46, fra 11. til 14. november.
og positiv dag, der fokus er rettet mot
drag, refleksjon, diskusjon i plenum/
Sted: Quality Hotel Residence i Sandnes.
deg og dine muligheter.
grupper, med god anledning til å stille
Kursansvarlige: Tellef Hansen, De Facto
Du går mot en ny epoke i livet som
spørsmål.
og Mette Møllerop, SAFE.
kan både friste og skremme. På kurset
I tillegg har vi med foredragsholdere
vil du få gode muligheter til å ta et over-
Sted: Krativt næringssenter, Ipark, Ul-
fra juridisk avdeling og HMS avdeling
blikk - før noen valg må tas.
landhaug. Kursinnleder: Torhild Kalstø.
41
Varighet: 08.30 - 15.30
i SAFE, og dere møter også SAFE sin ledelse. Detaljert program sendes ut ved
KURSINNHOLD:
påmelding.
• Senkarriere etter eget ønske
Kontakt: mette@safe.no
• Holdninger
Skreddersydde kurs
Påmelding sendes: mette@safe.no
• Erfaring og kompetanse
Vi er opptatt av at medlemmene våre, og
innen 18. oktober
• Identitet
de tillitsvalgte, både skal lære det dere
selv mener dere har behov for, og det vi
Tillitsvalgtkonferanse
Det kan være praktisk å samle tillits-
tror dere har behov for.
Tekst: Arild Jensen
valgte til slike kurs. Det kan godt tenkes at opplegget blir gjentatt ved en senere
Det ene utelukker ikke det andre. Vi kjører derfor flere typer faste kurs,
Årets tillitsmannskonferanse ble gjen-
anledning. SAFE har også mulighet til
samtidig som alle klubber har et stå-
nomført i Stavanger 18-20/9, og ble
å skreddersy kurs etter våre ønsker. Har
ende tilbud om å komme med spesialde-
svært vellykket med gode tilbakemel-
dere forslag til kurstema må dere ta
signede kursønsker.
dinger fra de tillitsvalgte som deltok.
kontakt med klubben. Det er allerede planer om å starte et kurs i arbeidsrett
Vi skreddersyr altså deres kurs! 21 tillitsvalgte stilte på konferansen. Vi
for de som har gjennomført det grunn-
Det har vi gjort flere ganger med gode
hadde valgt å gjennomføre årets konfe-
leggende kurset.
resultater. Pensjonskurs har vært holdt
ranse som et kurs i arbeidsrett.
for klubber som syns det er lettere å
Kursholdere var advokatene i SAFE. Vi
Vi oppfordrer alle tillitsvalgte og med-
samle sine medlemmer der klubben og
retter en stor takk til «advokatgjengen»
lemmer som med tiden ønsker å bli
bedriften holder til, enn å dra til Stavanger.
for et velorganisert og lærerikt opplegg.
tillitsvalgt om å delta på SAFE sine kurs.
Kurs i arbeidsrett ble nå sist holdt for
De tillitsvalgte har nå fått styrket sine
Kurs og praktisk info finner dere på
SAFE i North Atlantic med veldig godt
kunnskaper i arbeidsrett, og er bedre
hjemmesiden til SAFE: www.safe.no
resultat. På deres hjemmeside ligger
rustet til å hjelpe og veilede medlemmer
denne tilbakemeldingen:
når behovet oppstår.
42
Bjørn Atle Teige, konserntillitsvalgt i YS i Statoil.
In Amenas Tekst: Mette Møllerop. Foto: Statoil og Mette Møllerop
Litt over halv seks om morgenen 16. januar gikk en gruppe væpnede terrorister til angrep på gassanlegget i In Amenas, sørøst i Algerie. De tok rundt 700 arbeidere som gisler, et hundretall av dem var utlendinger. Virkeligheten Statoil, BP og det alge-
anlegget mot angrepet 16. januar. Det
kompetanse og kultur må styrkes for
riske oljeselskapet Sonatrach våknet til
algeriske militæret klarte ikke å opp-
å møte sikkerhetsrisikoen forbundet
en morgen i januar, var en verden det er
dage terroristene eller forhindre dem
med aktivitet i krevende og
vanskelig å ta inn over seg for oss som
fra å nå anlegget. Sikkerhetstiltakene
komplekse omgivelser.
satt på trygg avstand i trygge deler av
ved anlegget var ikke konstruert for
verden.
å motstå eller forsinke et angrep av
Tidlig morgen
Rapporten fra granskingen av terror-
en slik størrelse, og var basert på at
Det var fortsatt mørkt ute da en gruppe
angrepet mot In Amenas er på mange
den militære beskyttelsen fungerte
ansatte fra anlegget i In Amenas og to
måter rystende lesning. Den er rystende
effektivt.
flypiloter gikk om bord i bussen som
i den forstand at vi får en repetisjon
• Verken Statoil eller joint venture-
skulle frakte dem til flyplassen og til
av det vi hørte og så via radio og tv-
selskapet kunne ha forhindret
sentrum av byen. Passasjerene kom fra
sendinger i januar, samtidig står alt nå
angrepet. Granskningsgruppen finner
sju forskjellige selskap, fire av dem var
svart på hvitt, med vurderinger og kon-
imidlertid grunn til å sette spørsmåls-
Statoilansatte. Bussen var som vanlig
klusjoner. Det ligger helt opp i dagen å
tegn ved om selskapene i for stor
fulgt av bevæpnede vakter i kjøretøy, to
stille spørsmålet, hvordan kunne man
grad baserte seg på militær beskyt-
foran, to bak.
sende ansatte til et område hvor ansva-
telse. De hadde heller ikke forestilt
Rett før bussen kom fram til første
ret for sikkerheten til ansatte og anlegg
seg at en større gruppe væpnede
sjekkpunkt, rundt 300 meter fra bolig-
var overlatt til det algeriske militæret,
angripere kunne nå anlegget.
kvarteret, ble buss og kjøretøy angrepet
Sonatrach og joint venture-selskapets
• Joint venture-selskapets beredskaps-
med skarpe skudd. Passasjerene så an-
liaison-avdeling?
organisasjon ledet den sivile krise-
gripere til fots som skjøt mot dem, og de
håndteringen, med støtte fra Sona-
så flere kjøretøy som dro mot boligkvar-
Granskningsrapporten
trach og mange andre på stedet.
teret og anlegget.
Rapporten beskriver først de faktiske
Statoils bidrag til krisehåndteringen
På innsiden av bussen kastet folk seg
hendelser, deretter stiller den spørsmå-
var effektivt og profesjonelt.
ned på gulvet da kulene traff bussen. To
let: hva kan Statoil lære for å forbedre
Granskningsgruppen har ikke funnet
av passasjerene ble skadet, blant annet
selskapets arbeid med sikkerhet og
at Statoil kunne håndtert krisen på en
den Statoilansatte Håkon Sletten fra
beredskap i framtiden?
annen måte som ville ha påvirket
Bokn i Rogaland.
Hovedkonklusjonene er følgende:
utfallet.
Vaktene besvarte skytingen. To ble
• De samlede ytre og indre sikkerhets-
• Statoil har etablert systemer for
drept, en av dem var en sikkerhetsvakt
tiltakene ved In Amenas sviktet, og
styring av sikkerhetsrisiko, men
som fikk alarmert sine kolleger i vakten
klarte ikke å beskytte dem som var på
selskapets samlede kapasitet,
på innsiden av anlegget om angrepet.
43
Foto: Statoil
De fikk aktivert sikkerhetsalarmen
i området de kommende dager. Det
som hadde kommet fra Statoils hoved-
i boligkvarteret og advart folk om faren.
kunne medføre noe skyting. Da disse
kontor i Algerie. Disse skulle ha et møte
Samtidig som skytingen mot bussen fort-
hørte skuddene, regnet de med at dette
med ledelsen på anlegget denne dagen.
satte, foregikk det flere parallelle angrep
var den omtalte øvelsen.
Som så mange andre, var de så stille
i boligkvarteret og produksjonsanlegget.
Alarmprosedyrene i boligkvarteret sa
som mulig og via tekstmeldinger fikk de
Etter halvannen times tid kunne
at folk skulle holde seg på rommene sine.
informert hverandre og omverdenen om
passasjerene, ved hjelp av det militære,
Dersom de var ute av rommet, skulle de
situasjon og hvor de var.
krype ut av et bussvindu. De kom etter
søke dekning og finne hjemmesteder.
Det viste seg etter hvert at terroris-
hvert i sikkerhet på militærbasen, og de
En av Statoils ansatte var på vei ut
tene visste hvem de var på jakt etter. De
skadde ble sendt til sykehuset inne
fra kantina. Han ble truffet av to skudd,
spurte etter konkrete navngitte ledere,
i byen. To og en halv time etter at skytin-
men var likevel i stand til å krype tilbake
og de var kun interessert i utlendingene.
gen hadde startet, var busspassasjerene
til kantina hvor han ble tatt hånd om av
De ansatte fra Algerie, ble fortalt at de
trygge. For dem som fortsatt var inne på
kolleger og deretter gjemt på et lager. De
ikke hadde noe å frykte.
anlegget, hadde marerittet bare så vidt
øvrige, så nær som to, klarte å klatre opp
begynt.
i sikkerhet. De to andre ble tatt som gisler.
Fanget
De øvrige som satt og spiste frokost hørte
I løpet av den første dagen ble gislene
skytingen, og løp for å finne dekning.
delt i to grupper. En gruppe satt i et
Angrepet inne i anlegget
åpent område i anlegget, en annen
Da skytingen begynte, var mange av de ansatte på vei til frokost i kantina. En
Tok gisler i boligkvarteret
gruppe satt mot veggen på utsiden av
mindre gruppe nyankomne hadde gjen-
Terroristene brukte morgenen til å lete
en av bygningene. Hendene deres ble
nomgått sikkerhetsinstrukser lørdagen
etter gisler i boligområdet. De fant flere
bundet med strips, og hele gruppen ble
før, og blitt fortalt at det algeriske
hundre som ble tatt. Mange folk gjemte
«låst sammen» med sprengstoff, slik at
militæret skulle holde sikkerhetsøvelser
seg på rommene sine, blant annet de
ingen skulle klare å rømme. Skytingen fortsatte hele dagen.
Foto: Kjetil Alsvik/Statoil
44
Ansatte, både algeriske og utenlandske som hadde gjemt seg på forskjellige steder i boligkvarteret, klarte å rømme ved hjelp av soldater fra Algeries militære. Noen ble oppdaget og bragt tilbake til de andre gislene. En Statoilansatt gjemte seg sammen med en ansatt fra et av de øvrige oljeselskapene i et rom i anlegges nordre ende. De rasjonerte vannet de hadde fått tak i, slik at det skulle vare ei uke. De var forberedt på å sitte helt stille i lang tid. Flere ble skutt da de prøvde å rømme. Mange ble drept, og mange skadd. Et gjennomgående trekk ved situasjonen
Foto: Kjetil Alsvik/Statoil
var de algeriske ansattes vilje til å hjelpe folk både med hjemmesteder, advarsler og flukt. Likevel var det 20-30 algeriske ansatte som åpent hjalp terroristene blant annet med å vise dem skjulestedene til utlendingene. En liten gruppe gisler skulle flyttes til hovedgruppen med gisler. Disse ble også bundet med strips på hendene. I tillegg måtte de holde granater. Gislene ble satt mot vinduene som levende skjold for terroristene. Bussen ble beskutt, men forunderlig nok, ble ingen av gislene truffet. Fire Statoilansatte drakk morgenkaffe sammen da de hørte alarmen. De hørte lyden av smell og så lysglimt, uten å koble det til skyting. De fulgte instruksene ved brannalarm, og møtte fire terrorister som pekte på dem med maskingevær. Bundet ble de satt inn i kjøretøy og fraktet til en av de andre gruppene. På veien ble en sikkerhetsvakt skutt i beina. Han klarte å redde seg unna, gjemte seg i to dager og overlevde. Løse strips Terroristene forsøkte flere ganger å få startet anlegget ved hjelp av operatører fra ledelsen. De lyktes ikke med det. Også disse ansatte ble fraktet tilbake til forskjellige gisselgrupper. En av de Statoilansatte oppdaget at stripsen han var bundet med, var løs. I et beleilig øyeblikk klarte han å rømme ved å springe sikk-sakk mellom søyler og rør. Han kjente anlegget godt, i motsetning til terroristen som tok opp jakten, og slapp unna. Han kom i gjennom sikker-
45
Foto: Øyvind Hagen/Statoil
hetsgjerdene og ut i ørkenen. Etter hvert
av gislene var igjen ute ved kjøretøyene.
tida til Statoil i farlige land og områder.
endte han i militærleiren sammen med
To klarte seg og overlevde, En døde av
Hva tenker dere om dette?
andre som hadde klart å komme unna.
skadene.
- Dette er et arbeid som vi må gjøre
Basert på informasjon, skrives det
sammen med bedriften. Det betyr at vi
Terroristene ble mer aggressive
i rapporten, mener de at 26 gisler ble
må bli hørt, også når det gjelder hvilke
Flere gisler registrerte torsdag en
drept i denne forbindelsen, ti overlevde.
sikringstiltak som er gode nok. Dette
forandring i terroristenes humør. De
Av de ti, ble to senere drept da de gikk
er en type spørsmål som krever debatt.
oppførte seg mer aggressivt, kontaktet
mot produksjonsområdet.
Hvor skal Statoil være? Vi har valgt å ikke være i Irak og Iran. Er det andre
selskapene telefonisk og truet med å skyte alle gislene hvis de ikke fikk frigitt
Kraftig kritikk mot Statoil
steder hvor risikoen er for stor?
et hundretalls fanger fra en Al Qaida-
Rapporten er sterk kost, sier Bjørn Asle
Dette må dere kanskje ha eksperter til
tilknyttet gruppe ledet av Mokhtar
Teige, konserntillitsvalgt for YS i Statoil.
å vurdere?
Belmokhtar. Fangene var tatt i forbindel-
- Det gjelder både kritikken i forhold
- Ja, vi trenger eksperter på politisk
se med en fransk militæraksjon på Mali.
til sikkerheten for våre ansatte, og selve
risiko og krigsrisiko. Denne kompetansen
Det var denne dagen, rundt klokka 12,
historien. Hva gislene har gjennomgått
har vi ikke i Statoil. Det krymper ned
at flere gisler, inkludert Statoilansatte,
i løpet av disse dagene, er helt ufattelig.
til et retorisk spørsmål. Hvor høy risiko
ble plassert i seks forskjellige kjøretøy
Hva er det med Statoil som gjør at
skal vi ta?
for å fraktes ut av området. I minst to av
sikkerhet, til tross for fine ord og taler,
Og hva med lavest mulig risiko?
bilene var det plassert sprengstoff. En
likevel svikter på dette området?
- Hvis vi tar summen av alle risikotyper
Statoilansatt som var skutt på og skadet
- Vi er flinke på teknisk sikring, men
og de tiltak som settes inn mot denne
tidligere, ble lagt bak i et kjøretøy. Han
på andre, vesentlige områder har Statoil
«summen», da får vi i hvert fall spørsmå-
klarte å krype tilbake til kantinebygnin-
sviktet. I møter nå, drøfter vi hvordan
let: er dette nok? Blir risikoen lav nok?
gen til tross for skadene, og ble senere
vi kan sikre anlegg og områdene rundt
En av de overlevende, Bjarne Våge,
funnet og hjulpet av militæret.
anleggene, for å hindre slike katastrofer.
sa at alle barrierer i In Amenas sviktet.
De seks kjøretøyene ble beskutt fra
Vi krever en reell involvering, ellers kan
Også overvåkingen. Paul Morgan, BP-
lufta av helikopter. En rullet rundt flere
vi ikke stille oss bak planer og vedtak om
ansatt og sikkerhetssjef på anlegget, var
ganger for så å eksplodere. Fire av seks
å sende ansatte til denne typen områder.
kritisk til sikkerheten på anlegget før
kjøretøy ble totalvrak av eksplosjonene.
Er det i det hele tatt aktuelt å sende
angrepet, kommer det frem i en doku-
Til tross for dette, var det flere som
folk ned igjen til In Amenas?
mentar om angrepet som britiske Chan-
slapp unna.
- Det er det for tidlig å si noe om. Det
nel 4 har laget.
Kjøretøy nummer to ble forsøkt øde-
avhenger av hva slags sikkerhetsopp-
I dokumentaren «Siege in the Sahara»
lagt av en terrorist som bare delvis lyk-
legg og barrierer man får på plass. Når
viser det seg at Paul Morgan ville slutte
tes med å sprenge den i lufta. To andre
de er på plass, får vi ta en ny vurdering.
fordi han var misfornøyd med sikker-
gisler fra samme kjøretøy løp mot kjøre-
Det er heller ikke gitt at noen har lyst å
heten. Han ble drept av terroristene da
tøy nummer tre hvor de fant to skadde
reise ned til Algerie etter dette.
han var ute på sitt siste eskorteoppdrag.
46
Tre dager før fortalte han kolleger om
gisler. Også fra det fjerde kjøretøyet kom det et skadd gissel.
Debatt
sin frustrasjon og at utenlandske ar-
På vei mot boligkvarteret for å hente
De tillitsvalgte sitter sammen med
beidere ikke var trygge, går det frem av
hjelp, ble de beskutt av terrorister. Tre
ledelsen i Statoil for å diskutere fram-
dokumentaren.
Foto: Manfred Jarisch/Statoil
Statoil er i dag aktiv i 34 land. De mest
ansvaret for anlegg og ansatte kraftig
partementet.
urolige områdene er i Libya, Nigeria,
nedtonet.
- Vi har selvsagt forståelse for at Forsvaret ikke kan gå i detaljer rundt
Algerie, Kasakhstan, Russland, Indonesia og Turkmenistan.
Besøkte forsvarsdepartementet
den beredskapen som er etablert. Vi
In Amenas driver Statoil sammen med
I forbindelse med sikkerhetsdiskusjoner
fikk informasjon som gjør at vi generelt
BP og det algeriske statsoljeselskapet
etter terrorangrepet, dro en delegasjon
føler oss mer beroliget i forhold til våre
Sonatrach.
fra SAFE til forsvarsdepartementet
medlemmers sikkerhet enn vi gjorde før
Anlegget er i dag i delvis drift, men
i måned-skiftet januar/februar.
møtet. Vi hadde verken noe krav eller
uten Statoil-ansatte direkte til stede på
- Departementet reagerte umiddel-
ønske om å få gradert informasjon, men
anlegget.
bart på vår henvendelse og ryddet raskt
komme i dialog med det departementet
Det har vært flere som har kritisert
plass til et møte. Vi var fem stykker,
som har ansvaret på sokkelen. Den
sikkerheten gjennom de siste årene.
Hilde-Marit Rysst og Roy Erling Furre fra
dialogen var god i møtet, og vi er også
Hvorfor er de ikke blitt hørt?
ledelsen i SAFE, Stian F. Nilsen, Tor Egil
enige om å fortsette dialogen når behov
- Det er vanskelig å svare på. Statoil-
Løvli og jeg. Fra departementet møtte
måtte oppstå. Vi sitter igjen med et
ledelsen har hatt for stor tillit til Algeries
brigader Bjørn Tore Solberg og oberst-
klart inntrykk av at beredskapen er god.
forsvar, og ettersom de hadde overlatt
løytnant Ørjan Pettersen.
Systemene er på plass, utstyret er det
øvrige sikkerhetstiltak til Algerie og
Etter møtet kommenterte Hilde-Marit
beste og det trenes jevnlig ut fra ulike
eksterne sikkerhetsselskap, blir nok
Rysst diskusjonene de hadde hatt i de-
scenarioer, sa Rysst da.
Foto: Øyvind Hagen/Statoil
47
For SAFE er det også tilfredsstillende
Bjørn Asle Teige er enig i det granskings-
at terrorberedskapen i forhold til res-
rapporten sier i forhold til at Statoil
ponstid ikke er statisk, men justeres
basert seg for mye på militær beskyttelse.
i forhold til det trusselbildet man har til
- Verken Statoil eller joint venture-
enhver tid.
selskapet kunne nok ha forhindret
- Det er også et poeng at forebygging
angrepet, men som rapporten skriver,
av terror, antiterrortiltak, er eiernes
det er god grunn til å sette spørsmåls-
ansvar. Forsvarets rolle er kontraterror.
tegn ved om selskapene i for stor grad
Og det er vårt inntrykk at det samarbei-
baserte seg på militær beskyttelse. De
des godt mellom Forsvaret, politiet og
hadde heller ikke forestilt seg at en
eierne av installasjoner og anlegg.
større gruppe væpnede angripere kunne nå anlegget.
Konklusjonen etter
I tillegg til hovedkonklusjonene har
In Amenas-rapporten
også granskningsgruppen sett på Statoils
Tallene fra terrorangrepet forteller sitt.
sikkerhetsarbeid i videre forstand.
Nesten 800 personer var inne på anlegget da 32 tungt bevæpnede terrorister
Foto: Kjetil Alsvik/Statoil
Med det trusselbildet selskapet står overfor er det behov for en betydelig
angrep. Mange ble tatt som gisler under
i områdene ved Statoils anlegg», het det
styrking av sikkerheten. Statoil har ikke
aksjonen som varte i fire dager. I alt
blant annet i den delvis hemmeligstem-
hatt en helthetlig tilnærming til sikker-
40 uskyldige mennesker fra ti land ble
plede rapporten.
hetsområde. - Det er stiller de tillitsvalgte seg bak,
drept. 17 Statoilansatte var på anlegget. 12 overlevde, fem ble drept:
Ikke godt nok
sier Bjørn Asle Teige. Hvordan dette skal
Alf Vik (43), Victor Sneberg (56), Hans
De samlede ytre og indre sikkerhetstil-
løses framover er avgjørende for hva
Martinius Bjone (55), Thomas Snekkevik
takene ved In Amenas sviktet, og klarte
vi vil anbefale våre medlemmer og kol-
(35) og Tore Bech (58).
ikke å beskytte dem som var på anlegget
leger å gjøre i forhold til et eventuelt
Det har vist seg at terrorgruppen som
mot angrepet 16. januar. Det algeriske
opphold på et utenlandsk anlegg. Det er
angrep gassanlegget i In Aménas i Algerie
militæret klarte ikke å oppdage terroris-
også avgjørende i forhold til hvordan vi
hadde forhåndslagret utstyr og våpen
tene eller forhindre dem fra å nå anlegget.
skal stille oss når ledelsen legger fram
inne på anlegget. Tidligere har flere
Sikkerhetstiltakene ved anlegget var
sine framtidige sikkerhetstiltak.
kilder opplyst at terroristene hadde folk
ikke konstruert for å motstå eller forsin-
48
på innsiden før de angrep. Utenriks-
ke et angrep av en slik størrelse, og var
minister Espen Barth Eide (Ap) bekreftet
basert på at den militære beskyttelsen
overfor VG at også UD har disse opplys-
fungerte effektivt.
ningene.
Granskningsgruppen mener det er
I en rapport fra den norske ambas-
sannsynlig at terroristene har hatt
saden i Algerie i 2011 ble det advart mot
tilgang til innsideinformasjon i planleg-
faren for terrorisme. Gassanlegget i In
gingen av angrepet, men har ikke funnet
Amenas ble nevnt spesielt. «Utlendinger
grunnlag for å hevde at innsidere deltok
bør utvise den ellers største aktsomhet
i gjennomføringen av selve angrepet.
Illustrasjonene av anlegget er hentet fra granskningsrapporten.
49
Er sikkerhet forskjellig? Tekst og foto: Mette Møllerop
Oppfatter vi sikkerhetsbegrepet likt? Er det å være god på HMS, det samme som å være god på sikkerhet? Hvem sin sikkerhet er egentlig viktig,
Da tenker du på politi og forsvar?
for at de kun tenker HMS og sikker
spør Hilde-Marit Rysst?
- Ja, kanskje først og fremst de, men
produksjon, ikke har fokus på sikring av
- Det er et faktum at A/S Norge mener
hvilke oppgaver de forskjellige instanser
anlegg.
Flytoget er sikringsverdig, men ikke våre
har, må jo klarlegges på et høyere nivå.
- Da tenker jeg på sikring mot terro-
oljeanlegg, verken til lands eller til havs!
Det samme gjelder hvilke barrierer som
rister, naturkatastrofer som åpenbare
Det er helt ufattelig for oss i SAFE.
fysisk er nødvendige. Det må eksperter
eksempler. I In Amenas kommer det
Operatørene selv er ansvarlig for
på denne typen sikring være med å av-
klart fram at Statoil, nærmest blindt,
å sikre anleggene fysisk mot inntren-
klare for oss.
har stolt på at algeriske militære hadde god terrorberedskap rundt anlegget, og
gere og eventuelle angripere. De er og ansvarlige for å drifte anlegget sikkert.
In Amenas har skjerpet
at dette har ligget til grunn for det indre
Dette er to forskjellige typer oppgaver
problemstillingen
sikkerhetssystemet på selve anlegget.
innen sikkerhetsområdet.
Statoil fikk mye kritikk i granskningsrap-
Det viser tydelig at Statoil har tatt for
Hilde-Marit Rysst trekker fram HMS-
porten fra terrorangrepet i In Amenas
lett på dette.
begrepet som dekker drift og sikker jobb. - Her har vi regelverk, forskrifter, «sikker jobb» samtaler og andre større og mindre retningslinjer å forholde oss til. Vi har verneombud og tillitsvalgte som jobber med disse problemstillingene sammen med bedriftens ledelse på forskjellige nivå, og vi har den ansatte selv som også er ansvarlig for å jobbe sikkert slik at man ikke skader seg selv eller andre.
50
Ved den andre typen sikkerhet, altså sikring av anlegg, kan ikke bedrift eller ansatte for den saks skyld, sikre dette på egenhånd.
- Planene for dette må foregå på regjeringsplan og sammen med bedriften, og de nødvendige aktører som får oppgaver i denne sammenhengen må også inn i planleggingsfasen.
Foto: Kjetil Alsvik/Statoil
Som et resultat av dette, har Statoil
flytoget, ikke NSBs øvrige tog?
Norges øverste ledelse like store læ-
nå opprettet en egen avdeling for sik-
For oljeindustrien ute i havet er også
ringsutfordringer. Statoil har forstått
ring, og det er bra.
responstid et diskusjonstema og i neste
at selskapet ikke har hatt tilstrekkelig
Det som likevel bekymrer Hilde-Marit
omgang et problem.
fokus på terrorsikkerheten, og at sel-
Rysst, er prioriteringene som legges på
- Ved et angrep på en oljeplattform er
skapet manglet både kapasitet, kompe-
regjeringsplan på dette området.
responstiden alt for lang, etter vår opp-
tanse og organisering til å ivareta sik-
- Det at flytoget ses på som sikrings-
fatning. Det sier vel i grunnen sitt?
kerheten på en tilfredsstillende måte.
verdig, er selvsagt gjerne riktig og viktig.
Kan regjering og myndigheter lære
Den utfordringen må også den norske
Det er mange mennesker som bruker
noe av In Amenas?
regjeringen ta i forhold til oljesektoren,
toget hver eneste dag, og flytoget kan
- Absolutt. På samme måte som Statoil
slik at vi ikke må betale like dyrt ved
være et aktuelt mål. Men hvorfor bare
måtte lære en utrolig tung lekse, har
neste korsvei som vi gjorde i In Amenas.
51
Ny medisin kan motvirke spredning av brystkreft Av: Kreftforeningen/ Lill Thorsen
Et spesifikt enzym på kreftcellene hos flere brystkreftpasienter bidrar til at kreften sprer seg og blir motstandsdyktig mot behandling. Ved å blokkere dette enzymet kan man dermed hemme spredning. Spredning av brystkreft til andre vik-
- Det at kreftcellene har Axl-reseptoren
som baserer seg på å blokkere effekten
tige organer i kroppen er den vanligste
på overflaten er derfor et tegn på at
av Axl-reseptoren.
årsaken til at brystkreftpasienter dør
kreftsykdommen kan være aggressiv og
- Det er viktig for oss at våre funn i
av kreftsykdommen. Dannelse av disse
motstandsdyktig mot behandling, for-
laboratoriet kommer pasientene til gode
dattersvulstene (metastaser) skyldes
klarer Lorens.
så snart som mulig og det håper vi en Axl-hemmer vil gjøre, poengterer Lorens.
at noen brystkreftceller klarer å rive seg løs fra morsvulsten i brystet. Slike
Kliniske studier
aggressive brystkreftceller krabber seg
Forskergruppen til Lorens var blant de
Tøffe kreftceller
fram til en blodåre og kommer seg ut
første som skrev om hvor viktig denne
De kreftcellene som river seg løs fra
i blodet.
Axl-reseptoren er i forbindelse med
morsvulsten i brystet og fører til spred-
I blodbanen sirkulerer disse kreftcel-
brystkreft. De har forsket på de moleky-
ning har tilegnet seg egenskaper som
lene omkring i kroppen før de slår seg
lære mekanismene som ligger til grunn
normalt bare finnes hos såkalte stam-
ned i et annet organ for så å danne
for spredning og motstandsdyktighet
celler. Forskerne kaller dette en epitelial-
en dattersvulst. Denne lange reisen
ved behandling (behandlingsresistens).
til-mesenkymal transisjon (EMT). Kreft-
er svært krevende og bare de tøffeste
Nå har forskningen kommet så langt at
celler kan skru på EMT prosessen når de
brystkreftcellene greier det. At disse
de ser at deres resultater kan føre til
blir utfordret enten av betennelsesreak-
brystkreftcellene er så tøffe gjør at vi
utvikling av nye typer medikamenter og
sjoner mot svulsten eller av behandling
har få medisiner for å behandle datter-
at disse kan prøves ut i kliniske studier
med cellegift. Kreftceller som har gjen-
svulstene per i dag.
for kreftpasienter.
nomgått EMT blir tøffe og de får økt
- Undersøkelser av svulster fra pasien-
- Axl-reseptoren er en type enzym
resistens mot behandling.
ter har vist at dødeligheten av bryst-
som er en «gammel kjenning» innen
- Vi har funnet ut at Axl-reseptoren
kreft er langt høyere når enzymet, kalt
farmakologisk industri. Vi håper derfor
styrer EMT i brystkreftcellene. Når disse
Axl, er til stede på brystkreftcellene, sier
å kunne prøve ut en medisin som hem-
kreftcellene skrur på EMT vil de begynne
professor James Lorens ved Universite-
mer Axl-reseptoren på kreftpasienter
å spre seg og bli motstandsdyktige. Det
tet i Bergen (UiB).
allerede neste år, sier Lorens.
er derfor viktig å kunne blokkere Axl-re-
Axl-enzymet er en såkalt reseptor som
Forskergruppen hans har publisert re-
septorenzymets aktivitet og hindre den
sitter på utsiden av cellen. Den fungerer
sultater om Axl-reseptoren som har gitt
i å ta kontroll, forklarer professoren.
som en antenne som tar i mot signaler
grunnlag for nye og viktige studier og
Kunnskap om Axl-reseptoren og EMT
og dermed styrer deler av cellens adferd.
analyser. Kunnskapen forskergruppen
har fått forskerne til å se nærmere på
Når Axl er til stede blir kreftcellene
har kommet fram til har ført til at flere
koplingen mellom spredning og behand-
ustyrlige og oppfører seg mer ondartet.
firma nå utvikler nye kreftmedisiner
lingsresistens.
52
- Vet vi hvilke pasienter som har Axl-
Nye medisiner som blokkerer og hem-
og Tyskland. Disse gruppene har vist at
reseptoren på kreftcellene, vet vi også
mer effekten av Axl-reseptoren vil virke
Axl-reseptoren også kan ha betydning
noe om risikoen for at de kan få spredning
kun for den pasientgruppen som har
ved andre kreftsykdommer som akutt
og at det kan være vanskelig å behandle
denne reseptoren på brystkreftcellene.
myelogen leukemi, bukspyttkjertelkreft
kreftsykdommen deres, påpeker Lorens.
Påvisning av Axl-reseptoren i svulsten
og lungekreft.
vil fungere som en merkelapp, en såkalt
- Det er veldig spennende at Axl-
Biomarkør og personlig tilpasset
biomarkør, som viser om Axl-medika-
reseptoren bidrar i bred sammenheng
behandling
menter kan ha effekt på svulsten.
til kreftutvikling og behandlingsresis-
Professor Lorens deltar sammen med
- Det er viktig at vi kan identifisere de
tens. Det betyr at Axl-hemmere kan
kreftforskere ved UiB og Haukeland
pasientene som har svulster med Axl
være et viktig våpen ved mer generell
Universitetssjukehus i et nytt senter for
og deretter kun behandler dem med en
kreftbehandling, avslutter professor
fremragende forskning, Center for Cancer
medisin som hemmer Axl, sier Lorens.
Lorens. Dette er forskning som i framtiden
Biomarkers (CCBIO). CCBIO satser på å forbedre personlig tilpasset kreftbehand-
Betydning for andre kreftformer
kan få stor betydning for kreftpasienter
ling ved å utvikle metoder for å finne rett
Lorens og medarbeidere samarbeider
med spredning og hvor dagens behand-
behandling for den enkelte pasient.
med store kreftforskningsmiljø i USA
ling med cellegift ikke virker godt nok.
53
§
Det juridiske hjørnet
Når må ansatte etter arbeidsmiljø-
kan være første skritt i retning av en lov-
være både hensiktsmessig og konflikt-
loven (aml) fratre med alderspensjon, og
endring. Mye av årsaken til at temaet er
dempende å ha en dialog med arbeids-
hvilke muligheter har arbeidsgivere til
såpass aktuelt, er trolig bl. a. at befolk-
takerorganisasjoner før noe slikt vedtas.
å fastsette lavere bedriftsinterne alders-
ningen blir stadig eldre og generelt sett
Kravet til et «annet grunnlag» må nok
grenser enn det som følger av aml?
har en bedre helsetilstand enn tidligere
imidlertid tolkes dithen at arbeidsgivere
Det følger av aml § 15-13 a) at hovedre-
generasjoner. Dette medfører at flere
må kunne vise til at dette er skriftlig
gelen er at arbeidsforhold kan bringes
både er i form og ønsker å arbeide len-
fastsatt på en eller annen måte.
til opphør når en arbeidstaker fyller 70
gre nå enn tidligere.
Når det gjelder kravet til saklig begrun-
år. Dette forutsatt at bestemte vars-
For SAFE som skal ivareta arbeidstaker-
nelse har Høyesterett og EU-domstolen
lingsregler følges. Et krav fra en arbeids-
interesser, er dette selvsagt et viktig
fastslått at bl. a. sikkerhetsmessige
giver om at en må fratre som følge av
tema. Dette særlig i saker der den ansatte
hensyn som er påkrevd i særskilte yrker,
at en fyller 70 år, er derfor som utgangs-
ikke ønsker å slutte, og det heller ikke
kan gi grunnlag for lavere bedriftsfast-
punkt i samsvar med norsk lov og følge-
er noe ved helsetilstanden som tilsier at
satte aldersgrenser. For øvrig har rene
lig et lovlig krav. Et krav om fratredelse
dette bør skje. Vi anser det derfor viktig
sysselsettingspolitiske hensyn blitt
på grunn av alder etter aml forutsetter
at våre medlemmer og tillitsvalgte har
godtatt som en gyldig begrunnelse. En
ikke at det gis en formell oppsigelse. Det
kjennskap til regelverket når det gjelder
tenker her først og fremst eksempelvis
er tilstrekkelig at kravet fra arbeidsgiver
bedriftsfastsatte aldersgrenser.
på situasjoner og/eller bransjer der
formidles ved et alminnelig skriftlig
For kort tid siden inngikk SAFE på vegne
eldre arbeidstakere bør/må fratre for
varsel. De særaldersgrensene som følger
av et medlem en forliksavtale med ESS
å gi yngre generasjoner tilgang. Vilkåret
av egne særlover og tariffavtaler blir
Support Services AS, i en sak som gjaldt
om saklig begrunnelse er noe forskjellig
ikke gjennomgått i denne artikkelen,
nettopp lovligheten av selskapets
håndtert i Høyesterett og EU-domstolen,
herunder eksempelvis sjømannsloven
bedriftsinterne aldersgrense. Denne
noe som gir grunn til å tro at det med
for sjøfolk og aldersgrenseloven for of-
saken skulle egentlig opp for Stavanger
tiden vil skje en presisering fra lovgiver
fentlig ansatte.
tingrett 25-27. september 2013. I saken
eller Høyesterett på dette punktet.
Temaet for artikkelen er i hvilken grad
anførte SAFE at ESS Support Services AS
I denne artikkelen anses det imidlertid
arbeidsgivere lovlig kan fastsette lavere
hadde en ulovlig bedriftsintern alders-
ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn
bedriftsinterne aldersgrenser enn 70
grense på 67 år. Forliket i saken inne-
i denne problemstillingen.
år. For få år siden ble dette temaet gitt
bærer bl. a. at vårt medlem fikk jobben
I tillegg til det som er sagt ovenfor har
stor oppmerksomhet i pressen, og et par
tilbake.
Høyesterett fastsatt følgende vilkår
saker ble også prøvd for Høyesterett.
Hva sier så loven om bedriftsinterne
for at bedriftsfastsatte aldersgrenser
Det henvises i denne forbindelse særlig
aldersgrenser? Aml § 15-13 a) fastsetter
skal være lovlige: Arbeidsgiver skal ha
til den såkalte «Gjensidige-saken». I den
at lavere aldersgrense enn 70 år kan
formidlet kravet om å fratre ved denne
siste tiden har dette temaet på nytt duk-
følge «annet grunnlag», når dette er
alderen klart overfor sine ansatte,
ket opp i nyhetsbildet, og det ser ut til
«saklig begrunnet og ikke uforholdsmes-
aldersgrensen skal videre være konse-
at engasjementet omkring dette temaet
sig inngripende».
kvent håndhevet samt at det tilbys en
er stadig økende. Arbeidsdepartementet
«Annet grunnlag» kan eksempelvis være
«tilfredsstillende» pensjonsordning.
har sågar nylig satt ned et eget utvalg
et arbeidsreglement e.l. Dette kan i
I den såkalte «Gjensidige-saken» var
som skal vurdere problemstillinger og
utgangspunktet være fastsatt ensidig
det en pensjonsordning i selskapet som
lovreglene i tilknytning til dette. Dette
fra arbeidsgiver, selv om det nok vil
innebar en pensjon på 65 % av inntekst-
54
grunnlaget. Høyesterett aksepterte
for, er det flere vilkår som skal være opp-
dette som «tilfredsstillende». Det er for
fylt for at en bedriftsintern aldersgrense
så vidt ikke avklart om norske domstoler
er gyldig etter aml. I saker der dette
ville akseptert en dårligere pensjonsord-
kommer på spissen som følge av at en
ning, men det er uansett sikkert at 65 %
arbeidstaker ikke aksepterer å fratre,
og mer er tilstrekkelig.
vil gyldigheten av den bedriftsfastsatte
Når det gjelder kravet om klar formid-
aldersgrensen bero på en helhetsvur-
ling til de ansatte, innebærer dette både
dering av samtlige av de gjennomgåtte
at arbeidsgiver har formidlet at det er
vilkårene. Vi i SAFE håper på at enten
en aldersgrense i selskapet og at opp-
lovgiver eller Høyesterett vil foreta en
nåelse av denne alderen innebærer en
presisering, og gjerne en innskjerping,
plikt til å fratre. Dette kan være formid-
av lovens vilkår om ikke lenge. Inntil
let eksempelvis ved at arbeidsgiver har
videre er det imidlertid viktig at vi alle
sendt ut informasjon om dette til alle
er bevisste at ikke ethvert krav fra ar-
ansatte, informert om dette på allmøter,
beidsgiver om fratredelse på grunn av
presisert dette i ansettelseskontrakter
alder, er gyldig etter aml.
e.l. Avgjørende er at arbeidsgiver har gjort det en med rimelighet må kunne
Elisabeth Bjelland Advokat i SAFE
forvente for å gjøre sine ansatte kjent med dette.
For ordens skyld presiseres det at selv
Dersom selskapet har formidlet en al-
om en arbeidsgiver har oppfylt kravene
dersgrense på tilfredsstillende vis over-
som er gjennomgått ovenfor, må vars-
for sine ansatte, er det videre som nevnt
lingsreglene etter aml § 15-13 a) følges.
et krav at selskapet har praktisert dette
Det følger her at arbeidsgiver må gi et
konsekvent. Er det flere tilfeller på an-
skriftlig varsel minimum 6 måneder før
satte som har fått arbeidet lengre, kan
fratreden skal skje. Dette innebærer at
dette være et moment som taler mot at
dersom arbeidsgiver ikke gir varselet før
aldersgrensen ville blitt akseptert som
eksempelvis 2 måneder før den ansatte
lovlig. Hvor mange avvik som tillates er
oppnår den fastsatte aldersgrensen, har
ikke rettslig avklart. Er det imidlertid
den ansatte krav på å stå i stillingen i
såpass mange avvikende tilfeller at de
6 måneder etter at varselet er mottatt.
ansatte har fått en oppfatning av at det
For øvrig så skal arbeidsgiver før varse-
ikke gjelder et absolutt krav, taler dette
let gis «så langt det er mulig», innkalle
for at arbeidsgiver trolig ikke ville fått
arbeidstaker til en samtale med mindre
medhold av domstolene. Desto flere
den ansatte selv ikke ønsker dette.
tilfeller det er tale om og der disse
Dette er imidlertid bare en ordensregel
i tillegg er av relativt ny dato, vil tale
og det har neppe avgjørende betydning
mot at aldersgrensen vil bli akseptert
om en slik samtale ikke avholdes.
som lovlig.
Som det følger av gjennomgangen oven-
55
Oppdatering av kontaktinformasjon SAFE bestreber seg på, til en hver tid, å ha medlemsregisteret oppdatert med korrekt informasjon om det enkelte medlem. For å få til det er vi avhengig av at du som medlem, selv sjekker din kontaktinformasjon. Skifte av arbeidsgiver, ny bostedsadresse, ny e-postadresse, nytt mobilnummer osv. kan endres ved å gå inn på «Min side». Her vil du også finne annen nyttig informasjon gjeldende ditt medlemsforhold. Fremgangsmøte for å komme inn på «Min side». 1. Gå inn på www.safe.no 2. På forsiden til safe.no finner du linken «Innlogging Min side»: 3. Trykk på linken og du vil få opp et påloggingsbilde:
56
NB! Innmeldingsskjema Meld deg inn i SAFE ved å gå inn på www.safe.no og trykk på linken Meld deg inn her!
57
Med trykk pĂĽ opplevelse
52
Stavanger Kontorveien 12 - 4033 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen
Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42
www.kai-hansen.no
Kryssord
Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 20. november og merk konvolutten «Kryssord». Riktig løsning på kryssordet i nr. 3 kommer i SAFE magasinet 4 -2013. Navn: Adresse:
Vinnere:
Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord
Vi hadde en rekke riktige løsninger på kryssordet i forrige nummer. Vi sender ut kryssord premier i posten.
Premier for riktig løsning kryss av:
gavekort i bokhandel
gavekort i sportsbutikk
Returadresse: SAFE, Postboks 145, Sentrum, 4001 Stavanger
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 Oktober 2013
SAFE JURIDISK
SAFE JU
JURIDISK
JU
Ledere
Hilde-Marit Rysst Roy Aleksandersen Roy Erling Furre
• Leder • Telefon 51 84 39 01/926 00 257 • E-post: hilde-marit@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no
SAFE TARIFF
Reidun Ravndal Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen
• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10 / 924 92 441 • E-post: reidun@safe.no • Org. sekretær, Tariff/ Adv.fullmektig • Telefon 51 84 39 08/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no
SAFE ADMINISTRASJON
Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde (permisjon) Unni Berg Johansen Nils Petter Rønningen
• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no
SAFE informasjon
Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes
• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 16/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no
SAFE JURIDISK
Ellen Fjermestad-Svendsen • Advokat E-post: efs@safe.no • Telefon 51 84 39 00 Elisabeth Bjelland • Advokat E-post: elisabeth@safe.no • Telefon 51 84 39 00
SAFE HMS
Halvor Erikstein
• Adm.medarbeider, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 04 • E-post: unni@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no
• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no
Pantone 430 Pantone 187
SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no