SAFE Magasinet Nr. 1 2011 by CoreTrek

SAFE

MAGASINET

Foto: Keith Basset

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mai 2011

ROV trenger Petroleumstilsynet som tilsynsmyndighet, sl책r SAFE i DSN fast. s.32 Pantone 430 Pantone 187

Innhold

26 7 39 3 Leder 5 Tariffoppsummering 2011 7 Utfordringer hindrer ikke samarbeid 11 Erfaringer og lærdom, men virker det? 13 En bauta i SAFE sokkel 17 Politiforbundets Arne Johannessen hos SAFE i Statoil 18 OLF renvasker ukultur? 20 Innleie av arbeidskraft i ISO-bransjen og EUs Vikarbyrådirektiv 23 Tilbakeslag for allmenngjøringskampen 25 Veien til egen tariffavtale ISO fag 2012 26 Inger Staff: -Nødhjelpsarbeid setter ting i perspektiv 29 Ikke olje og sand, men olje og smykkesteiner 32 Petroleumstilsynet inn som tilsynsmyndighet 35 Elisabeth Løvaas ny leder i SAFE-Ung 36 Bernt Hodne: -SAFE-Ung blir lyttet til 38 SAFE- Ung-seminaret på Geilo 40 Livet etter kreft i ung alder 42 Trondheimskonferanse 2011 44 YS-lederen ble lærer for en dag 45 Fastholder besk streikekritikk 47 Krafttak mot kreft 49 Seier for Norisol klubben i Arbeidsretten 51 Det juridiske hjørne

56 Medlemsfordeler 59 Kryssord

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post safe@safe.no Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS

UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 19.04/19.05 Nr. 2 05.07/05.08 Nr. 3 14.09/14.10 Nr. 4 16.11/16.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post mette@safe.no Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfinn@kai-hansen.no

ISSN 1890-0577

“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Terje Nustad

Leder

Våren har kommet med forsmak av som-

rettigheter, som vil gi de større påvirk-

ning. Det er også helt uakseptabelt at vi

mer i april, og med den lønnsforhand-

ning med et reelt samarbeid i alle

får over 600 nye hørselsskadde personer

linger. I år er det mellomoppgjør med

faser. Personvernet må ivaretas ved å

hvert år. Det viser at verneutstyr og

begrensede muligheter. Konfliktretten

gi de tillitsvalgte en vetorett, hvis en

arbeidsredskap er gammeldags og

er lagt igjen i det sentrale oppgjøret

person eller mindre gruppe ansatte

utgått på dato. Noe drastisk må gjøres,

mellom NHO og YS. De la føringer for

mener seg angrepet. Vi har god tro på

og OLF forsøker nå gjennom et prosjekt

den økonomiske rammen for oss alle

at myndighetene ser nødvendigheten

å se på dette. SAFE forventer at nærin-

med ca 3.64%. Det ga et generelt tillegg

av å regulere dette området bedre. Det

gen nå tar nødvendige grep, som gjør

på to kroner pr. time altså nærmere

dette i realiteten handler om er nye

at vi også på arbeidsmiljøområdet kan

4 000,- kroner pr. år. Hva forhandlingene

ledelsesteorier, HR, der psykososiale

få ny teknologi som ivaretar helsen til

med OLF vil gi ut over dette er umulig å

arbeidsmiljøundersøkelser benyttes

oljearbeiderne.

si når dette skrives. SAFE har imidlertid

som et styringsverktøy og ikke HMS-

krevd et lønnstillegg på 5 %, økning av

verktøy. SAFE må derfor også involvere

SAFE har i lenger tid hatt interne

nattillegg og helligdagsgodtgjørelsen,

seg sammen med De Facto og andre

problem, med en rekke personangrep.

kompensasjon for fadderoppgaver i

organisasjoner for å avsløre disse teorier

Noen er ikke fornøyd med den sittende

arbeidssituasjonen og for matskat-

som er direkte angrep på trepartssamar-

ledelse, til tross for at de klappet dem

ten samt et nytt shutteltillegg. SAFE

beidet og all fagforeningsvirksomhet.

inn ved siste valg. De begynte raskt å

utfordret også OLF med utvalgsarbeid

Dette vil bli et svært viktig tema for hele

kreve ekstraordinær kongress med bak-

vedrørende pensjonsreformen og dens

fagbevegelsen i tiden fremover, og SAFE

grunn i konstruerte saker og påstander.

konsekvenser for vår særaldersgrense

må støtte opp med ressurser.

Det fikk de ikke medhold i av flertallet, men slike demokratiske vedtak ville de

på 65 år. Vi ønsket å opprette et fond for varslere som får sine lønns- og arbeids-

Vel så viktig er vårt fokus på HMS-

ikke akseptere. I år skal vi ha en ordinær

vilkår forringet grunnet varslingen.

utviklingen i næringen. SAFE har nok

kongress som egentlig skulle bli avholdt

Til slutt var det krav om at alle skulle

en gang fått rett i sine påstander om

i november. Da myndigheten har endret

kunne ta med seg elektronisk utstyr

at denne er urovekkende negativ.

innsendelsesdatoen for godkjente regn-

ut på plattformene og benytte dem i

Arbeidsmiljøutfordringene er mange

skap, valgte vi å fremskynde kongressen

boligkvarteret.

og store. Spesielt innenfor problemom-

til juni måned. Det vil bli avholdt på

råder som alvorlige hendelser innenfor

Clarion hotell i Stavanger 17. – 19. juni.

SAFE har gjennom arbeidet med De

brønnoperasjoner og gasslekkasjer,

Denne interne konflikten har vært svært

Facto, og rapporten vedrørende såkalte

nattarbeid, ergonomi, eksponering av

negativ for SAFE som organisasjon, de

arbeidsmiljøundersøkelser, gjort sterke

kjemikalier, støy og vibrasjon. Dette

sentrale tillitsvalgte og ansatte. Det

fremstøt mot departementer og tilsyns-

vises klart når alvorlige brønnhendelser

har fremkommet flere useriøse utspill

myndigheter. Vi ønsker å videreutvikle

og gasslekkasjer nå skjer langt oftere

overfor media som har svekket vårt

regelverket for å styrke arbeidstakernes

enn tidligere. Risikonivåer går i feil ret-

omdømme på alle plan vesentlig. Noen

ønsker å skifte ledelsen, koste hva det koste vil, og motivene er svært uklare. Det tragiske er at vi har mistet våre to dyktige advokater som en konsekvens av konflikten. Det er mange som kjenner igjen denne ukulturen som tidligere OFS var kjent for, og som splittet organisasjonen. Det vi har forsøkt å bygge opp gjennom mange år ved stabilitet og kontinuitet tas ikke hensyn til og rives raskt ned. Flertallet har heldigvis ment det motsatte. Jeg håper kongressen er sitt ansvar bevisst, og tar avstand fra at nevnte ukultur igjen skal bli styrende og utvikle organisasjonen i negativ retning. Dette handler i realiteten om at Kongressen må foreta et viktig verdivalg. Jeg håper vi alle kan ta lærdom av det som har vært, legge det bak oss og bidra til en konstruktiv kongress som kan være samlende. Vi er avhengig av det for at organisasjonen igjen skal kunne konsentrere seg om å videreutvikle SAFE til det beste for medlemmene. Næringen trenger sårt en kritisk og krevende samarbeidspartner som SAFE. Lykke til.

Tariffoppsummering 2011 Tekst: Terje Nustad Foto: Kjell Terje Skrunes

SAFE deltok i YS sin forhandlingsdelegasjon da mellomoppgjøret ble gjennomført mellom NHO – LO og YS. Det var 5 såkalte frontfagstariffavtaler i privat sektor i konkurranseutsatte næringer som var i fokus. Resultatet fra disse forhandlingene danner føringer for den totale lønnsdannelsen i Norge. Det er LO som er hovedaktøren på arbeidstakersiden ut fra sin størrelse, og som er hovedpremissleverandøren for hva som kreves og aksepteres. Forhandlingene ble avholdt i NHO sine lokaler i Oslo 21.-31. mai.

Ut i fra beregningene ville man selv ved

forventer partene at resultatene fra de

Det var med disse føringer SAFE sitt

et nulloppgjør få en lønnsvekst med

nevnte forhandlinger skal være norm-

forhandlingsutvalg startet forhandling-

bakgrunn i en forventet lav prisstign-

givende for leder og andre grupper av

ene med OLF for operatør-, forpleinings-

ing på ca 2 %. Partene ble enige om et

arbeidstakere i bedriftene, og for hele

og boreoverenskomsten, den 3. – 5. mai i

generelt lønnstillegg på kr 2,- for alle

arbeidsmarkedet.

OLF sine lokaler på Forus. Forhandlings-

fra 1.4.2011. De avtaler som hadde en gjennomsnittslønn på 90 % eller mindre av industriarbeiderlønnen skulle få en krone ekstra. Dette gjaldt 10 avtaler i privat sektor. Den totale rammen for oppgjøre var ca 3, 64 %. Det ble videre vedtatt at lokale forhandlinger skulle føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Lokale forhandlinger skal være reelle, uavhengig av hvilke begreper overenskomstene inneholder mht. forhandlinger, drøftinger, vurderinger eller lignende. Videre

utvalget bestod av Terje Enes, Porfirio

ter SAFE er i strid med protokollen fra

SAFE skrev under protokollen som ga oss

Esquivel, Sten Atle Jølle, Magne Birkedal,

det sentrale oppgjøret, som tilsa at de

14 000,- i generelt lønnstillegg fra 1. 6. 2011,

Fredrik Tellefsen, Oddleiv Tønnessen,

lokale forhandlingene skulle være reelle

vi fikk et engangsbeløp på kr 956,- som

Kai Morten Anda, Arild Widvey, Eilsa-

ut i fra selskapenes situasjon. SAFE

tilsvarte de to kronene fra det sentrale

beth Løvaas, Bernt Hodne, Inger Staff og

frykter at det vil kunne resultere i at bo-

oppgjøret for perioden 1.4. til 1.6.2011.

Terje Nustad.

nusordninger vil forsterkes i selskapene.

Videre ble nattillegget økt med kr 2,- for alle, og vi greide å øke helligdagsgodt-

I dette avtaleområdet har de operatør-

Forhandlingene med SAFE ble ført

gjørelsen med Kr 50,-. Totalt sett var

ansatte lokal forhandlingsrett for sine

parallelt med IE og Lederne. Det var

dette innenfor rammen på nærmere 4 %.

lønnsmatriser. De fører lokale forhan-

god stemning under forhandlingene

dlinger, og kan der få en bedre

med gode samtaler både formelt og

Det knytter seg langt større spenning

lønnsutvikling enn de andre på avtalen.

uformelt. Prosessen foregikk uten lange

til NR-området, hvor faren for brudd,

Denne merutvikling beregnes året etter

nattlige forhandliger. Da det såkalte

mekling og konflikt er til stede. Her er

til et gjennomsnitt og blir et såkalt etter-

endelige tilbudet forelå, ble det raskt

det tunge krav om pensjon, bonus, faste

slep. Det etterslepet blir så et ekstra

akseptert av alle tre arbeidstagerorgani-

ansettelser i et bemanningsselskap og

lønnstillegg ut over det som partene

sasjonen. Det er vanskelig å huske at

samarbeidsproblemer som vil prege

forhandler, for alle de som ikke har slike

det noen gang har skjedd.

lønnsforhandlingene. SAFE har her konfliktrett, så her blir forhandlingene mer

lokale lønnsforhandlinger. Det viste seg at årets etterslep var tilnærmet null.

SAFE sin forhandlingsdelegasjon syntes

Det var første gang, og viser at OLF har

resultatet var akseptabelt, ut i fra at

lagt sterke føringer på operatørene for

dette var et mellomoppgjør uten kon-

ikke å gi noe særlig i de lokale forhand-

fliktrett. Har du ikke konfliktrett er det

lingene. Det samme vil OLF også gjøre i

svært vanskelig å nå frem med sine krav.

år. Slike sterke føringer fra OLF oppfat-

reelle og langt mer spennende.

Kari Jøssang og Cliff Olaussen, henholdsvis personaldirektør og klubbleder i SAFE-klubben

Utfordringer hindrer ikke samarbeidet Tekst og foto: Mette Møllerops

Subsea 7: Forholdet mellom fagforening og bedrift påvirker arbeidsmiljø og bedriftskultur. Men man trenger ikke alltid være enige for at tonen skal være god og partene løsningsorienterte. - Samarbeidsforholdene har variert hos

fordel i min jobb i dag at jeg har en helt

til å se en annen helhet, bruke et annet

oss, fra godt til vondt og til godt igjen,

annen utdannelse og bakgrunn, og der-

perspektiv enn den vinkelen jeg hadde

bekrefter klubbleder Cliff Olaussen og

for er vant med andre tilnærmingsme-

fra prosjektavdelingen. Likevel er den

HR-direktør Kari Jøssang.

toder i forhold til mennesker og saker.

erfaringen nyttig i dag. Å forklare,

Likevel har de lagt vekt på å finne gode

Ser du andre fordeler ved din bakgrunn?

gi informasjon og kommunisere er

løsninger, og klarer oppgaven ganske bra.

Det blir litt latter rundt bordet.

avgjørende for aksept og forståelse.

Ja, det vil jeg si vi gjør, sier Cliff og Kari

- Ja, den litt klassiske… Når du ikke job-

er enig.

ber i personalavdelingen selv, tenker

Omstilling

- Det hender jo at det kan bli person-

du ofte om saker at jeg ville ha løst

Omstilling er blitt et moderne ord, men

orientert, og om det har vært problemer

dette på en annen måte. Vel, nå har jeg

som begrep, hva innebærer det egentlig.

med å finne løsninger sammen med

muligheten. Jeg blir jo likevel tvunget

Hva skal man omstilles fra og hva skal

enkelte personer, har vi fått det til ved hjelp av andre personer i ledelsen. - Det er ikke farlig å ha et problem, men det må gå på sak, ikke person, sier Kari. Dette er et område det jobbes godt med, og denne typen samarbeidsproblemer skjer svært, svært sjelden nå. - Det dreier seg om sak, man er enig eller uenig, men vi har et godt forhold oss i mellom uansett resultat, sier Cliff. Lederkulturen er bra, det er et godt utgangspunkt. Kari kommer fra selskapets prosjektavdeling og er vant til å ha uenigheter med kundene. - Man må løse problem for problem, ellers blir det kaos. Det er den måten prosjekt utvikles. Kanskje er det en

man omstille til? For Subsea 7 er be-

ut i fra utfordringer og et markedsper-

på enkelte avdelinger. For å kartlegge

grepet for en gangs skyld forståelig.

spektiv. Men likevel er det tøft for

årsaken har bedriften tatt klubben med

Mandag 10. januar var dato for sammen-

personellet.

i dette arbeidet. Det oppleves positivt

slåing av selskapene Acergy og Subsea

Omstillingene bør skje raskt slik at vi

og er tydeligvis en riktig og viktig måte

Inc i Norge.

kan begynne å forholde oss til gode

å jobbe på.

- Det er en kjempeutfordring å slå sam-

rammer, påpeker de to.

- Våre innspill hjelper bedriften og av-

men to så store bedrifter. Både system,

Det dreier seg ikke bare om de ansatte i

delingen til å finne årsaken. Vi kjenner

kultur, personalhåndbøker, avtaler, alt

Norge og forholdene i den norske delen

de som jobber på sjøen best, vi vet hvor

må bearbeides, settes sammen til en

av selskapet. Som et globalt selskap må

skoen trykker.

funksjon som inngår i en enhetlig kultur,

prosessen tilpasses alle, også tidsmessig.

Resultatet av undersøkelsen kommer

sier Cliff.

- Jeg tror du har rett i at folk flest er

om ikke så lenge, og det venter de spent

Samtidig var det spennende, både faglig

positive til dette, sier Cliff. Folk ser

på begge to.

og erfaringsmessig.

at selskapet får større muligheter på

- Når resultatet kommer vil vi fortsatt

- Vi kjenner endringene, i systemet, i

markedet. Acergy og Subsea 7 utfyller

involvere klubben. Vi har også leid inn

ledelsen, i bygningen, alt er nytt og

hverandre og gir oss en bedre konkur-

et eksternt firma i analysearbeidet. Det

annerledes, fortsetter Kari.

ranseposisjon.

blir mer nøytralt. Vi håper dermed at vi

Aksepterer de ansatte endringene?

Gjelder det også konkurransen globalt?

får så ærlige resultater som mulig.

- Jeg tror alle forstår hvorfor vi endrer,

- Vi er størst på subsea. Det er kjerne-

- Jeg tror ikke de ansatte hadde brukt så

området vårt.

mye tid på undersøkelsen hvis ikke vi i

Hvem er norske konkurrenter?

klubben hadde oppfordret til det.

Technip, et fransk selskap som holder til i Oslo, er konkurrenter her i landet. Vi

Møter er informasjon

har også selskapet Saipem.

Bedriften har jevnlige møter hvor bed-

Etter sammenslåingen teller nå Subsea

rift og klubb tar opp saker og problemer

7 rundt 12.000 ansatte. I underkant av

med målsetting å få disse løst. De har

1000 av disse er ansatt i Norge.

også jevnlige arbeidsmøter. Forhandlinger om lønn og arbeids-

Fagforening og klubbarbeide

forhold er ofte noe som skjerper tonen.

Klubben har gode arbeidsforhold,

Hvordan ser disse ut her?

bekrefter Cliff.

- Vi hadde litt tøffe forhandlinger i

- Jeg er fornøyd. Selv om vi er uenig i

fjor, men med begge parters innstilling

enkeltsaker har vi likevel en dialog. Vi

om å sette seg ned for å løse dem, gikk

drar ikke saker videre med oss.

det tålig bra etter hvert. Vi hadde først

Et positivt eksempel trekkes fram.

brudd, så fikk vi til en løsning uten hjelp

Selskapet har hatt litt høyt sykefravær

av meklingsmann. Vi har hatt årlige

Diskusjonom samarbeid og gode løsninger fortsetter ute. Både klubb og bedriftsledelse er opptatt av bedriftens framtid.

lokale forhandlinger, og vi har ikke hatt streik siden 2004. Lønnsmessig ligger de likt med konkurrentene. - Det må vi nok gjøre hvis vi skal ha en mulighet til å konkurrere, sier Kari. Cliff smetter inn en kommentar. - Jeg tror ikke det er lønnen som avgjør om folk vil være her. Prinsipielle argumenter for fagforening Ja, det mener ledelsen. Det formelig hagler med gode argumenter fra ledelse og klubb. - Vi trenger fagforeninger på samme måte som vi trenger miljøorganisasjoner. Jeg ser på fagforeninger som partnere. Involvering er stikkord

offshoreavdelinger ikke fungerte helt

Aberdeen

og spørreundersøkelsen er et godt

etter oppskriften. Vi la fram et forslag til

All bemanning av skip innen alle

eksempel. Dette har jeg stor tro på. Vi

system som kunne hjelpe. Han presset

kategorier styres fra selskapets kontor

må gjøre ting sammen for å få de beste

på i sine organer for å få det innført, det

i Aberdeen. I den forbindelse ser både

resultatene. Det nytter ikke å lage regler

kom på plass, og det hjalp.

klubb og ledelse at Aberdeenavdelingen

og rammer og så tre de nedover hodet

Ellers stiller administrerende, som

har problemer med å forstå det norske

på folk. Vi må bli enige om reglene

for øvrig kommer fra Australia, opp

avtaleverket.

sammen.

på møter om klubben ønsker det. Fire

- Det er en utfordring for oss, og vil nok

- Lojalitet er et stikkord, sier Cliff. Når

dager etter sammenslåingen imponerte

også bli en utfordring framover.

folk er fornøyd, yter de mer.

han klubben ved å stille opp på års-

Cliff trekker også fram kultur som årsak

- Å prioritere fagforeningen gir de beste

møtet deres.

til manglende forståelse.

resultatene. Det syns jeg preger vår

- Det satte vi stor pris på, og det gir de

- Det er viktig for oss å få denne

ledelse helt opp til øverste direktør.

offshoreansatte anledning til å treffe

forståelsen. Samtidig må vi ha som en

- Ja, det er jeg absolutt enig i, sier Cliff

ledelsen. Det er for øvrig en tradisjon at

forutsetning at det er gjort i beste

og trekker fram et eksempel.

ledelsen deltar på våre årsmøter.

mening, men ut i fra manglende

- Administrerende direktør, Stuart

- Han kjenner grunnplanet godt, legger

kunnskap om vårt norske arbeidsliv.

Fitzgerald kalte oss inn til møte for

Kari til. Han har selv jobbet seg opp i

- Vi trenger bedre kommunikasjonslinjer

å finne ut av årsaken til at en av våre

selskapet, og gått gradene.

og har derfor prioritert å ha en egen

ansatt som skal avhjelpe oss i denne

da er jo folk allerede samlet.

situasjonen, legger Kari til.

- Utover dette har man jo anledning til

SAFE-klubbens styre:

Rent generelt er informasjon et område

å besøke båtene når de er i havn, legger

Leder: Cliff Olaussen

som alltid kan bli bedre. Det gjelder

Kari til. Ledelsen er flink til å følge

Nestleder: Nils Petter Skeie

også Subsea 7.

opp det, men også her har vi sikkert et

Sekretær: Robert Møgster

Avstanden mellom land og sjø kan

forbedringspotensial.

Kasserer: Vidar Olsen

fort bli som et ”hav” uten tilstrekkelig

Styremedlemmer:

informasjon. Dessuten skjerpes infor-

Viktig å bli sett

Geir Medaas

masjonsbehovet ved store geografiske

- Det er et prinsipp som gjelder for alle,

Jan Olav Nordbø

avstander.

både ansatte og ledelse. Vi trenger

Henrik Pedersen

tilbakemelding på det vi gjør og hvordan

Kenneth Tønnesen

Bedriftens dag

vi gjør ting.

Dette er en virkelig ”Dag” som bedriften

Er dere flinke til det?

Varamedlemmer:

har innført for å imøtekomme behovet

- Vi jobber kontinuerlig med det. Å ”se”

Hallgjerd Ravnås

for informasjon, og sørge for at flest

hverandre er et prosjekt man aldri blir

Glenn Støle Nylund

mulig ansatte blir kjent med hverandre.

ferdig med.

Kjetil Hjelmervik

Man har stands som er godt bemannet,

En konklusjon på slutten, en felles-

Tomas Frafjord

og de som ikke er ute i jobb, har mulig-

nevner for bedriftens ledelse og klubb,

heten til å møte både kolleger og

har dere det?

Hovedverneombud er

ledelsen på alle nivå.

- Ja, vi er enige om at samarbeidet er

Kenneth Tønnesen

- Dette er et flott tiltak, sier Cliff.

veldig bra, slår de to fast. Vi ser likt på

Tilbakemeldingene er veldig gode og

det vi lykkes med og vi ser de samme

Klubben har rundt 140 med-

dette er med på å minske avstanden

utfordringene. Vi tror vi har gode mu-

lemmer fodelt på ROV, survey,

mellom de ansatte. Vi pleier å ha

ligheter for å gjøre det enda bedre.

offshore og land

årsmøte i etterkant av denne ”Dagen”,

Sammenslåing av subseaselskap Undervannsentreprenøren Acergy, tidligere Stolt Comex og før det Stolt Offshore, og Subsea Inc gikk inn i Subsea 7 SA. De to store subseamiljøene i Stavangerregionen med rundt 400 arbeidsplasser hver, ble slått sammen til et børsnotert selskap. Globalt får selskapet ca 12.000 ansatte, 7.000 av disse kom fra Acergy. Stuart Fitzgerald fra Acergy skal lede det nye selskapets virksomhet i Norge. Toppsjefen for hele konsernet blir Jean Cahuzac med Simon Crowe som finansdirektør. Begge kommer fra Acergy. Styreleder blir Kristian Siem fra Subsea 7. Formell oppstartingsdato var 10. januar.

Erfaringer og lærdom, men virker det? Tekst og foto: Mette Møllerop

Desember 2010 arrangerte US Chemical Safety Board,WWW.CSB.GOV et fagseminar og en offentlig høring som 2. nestleder i SAFE, Roy Erling Furre deltok på. CSB er satt til å granske Deepwater Horizon ulykken, og inviterte inn til konferansen med formål å diskutere flere HMS-faglige temaer. Er høringskonferanser som den US Chemi-

Industrien bruker stort sett de samme

cal Safety Board (CSB) arrangerte, et spill

systemene over hele verden, og derfor har

da blir folk straks mer forsiktige i sine ut-

for galleriet?

oljeindustrien et globalt problem. “President-

talelser. Det er viktig å få all kjent informasjon

- Nei, mener Roy Erling Furre, HMS-ansvar-

rapporten” er blitt et lettlest og godt doku-

på bordet, og her er man i trygge hender.

lig og 2. nestleder i SAFE. Det er ikke et spill

ment, slår Roy Erling fast.

Mange i vår næring ser frem til den

for galleriet, men et forsøk på å løfte opp

instansene har straff som virkemiddel, og

endelige granskingsrapporten. Den vil ha

HMS faglige temaer.

Høringen hos CSB

stor sikkerhetsmessig betydning for petro-

Spørsmålene som kan stilles her er følgende:

Først og fremst var målet med høringen

leumsindustrien i hele verden.

Hva er spesielt med akkurat denne typen

å drøfte en del HMS-faglige tilnærminger

I tillegg til å utgi egen granskingsrapport,

høringer? Hva skjer med erfaringene og

innen offshore drilling. Konferansen ble

har CSB også engasjert HMS eksperten

konklusjonene som granskingskomisjonen

sendt på internett, og kunne følges i hele

Andrew Hopkins til å skrive bok om

ender opp med? Hva med lærdommene?

verden. Årsaken til at US Chemical Safety

Deepwater Horizon ulykken. Hensikten er

Tar oljeindustrien og myndighetene

Board, CSB, inviterte til åpen høring var

å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for

lærdommen til seg og endrer systemer og

at de ville drøfte bruken av ulike HMS-

flest mulig.

rammevilkår?

virkemiddel som blant annet Safetycase, ALARP og arbeidstakermedvirkning. De

Tidligere erfaringer

Flere rapporter

hadde invitert representanter fra både

Hvordan tidligere erfaringer og konklusjo-

I forbindelse med Deepwater Horizon

myndighets-, arbeidsgiver- og arbeidstak-

ner tas til etterretning henger sammen

ulykken er det produsert flere rapporter.

ersiden. Deltakerne kom fra Norge, USA,

med viljen til lærdom. På noen områder

- De som er kommet til nå, er lite fokusert

UK og Australia.

skjer det endringer eller en utvikling mot

på HMS, men omhandler mer politiske

Når CSB gjennomfører sine granskinger,

nye måter å tenke på. På andre områder er

forhold, sier Roy Erling Furre.

bruker de lignende tilnærmingen som

situasjonen stort sett som før. En annen

Også mer politisk vinklet innhold?

havarikommisjonen i Norge. I slike granskings-

faktor er hvem som tar lærdom. Det

- Ja, absolutt. ”Presidentrapporten” nedsatt

intervjuer er det lagt vekt på at all informa-

hjelper lite om komiteen, fagfolkene og

av presidenten og regjeringen, er anner-

sjon er fortrolig. De samarbeider heller

til og med politikere og myndigheter ser

ledes. Den beskriver selvsagt årsaker som

ikke med politi- og påtalemyndigheter,

behov for endringer i for eksempel rammer

forårsaket ulykken, selve ulykken, reaksjo-

men fokuserer på læring etter ulykken.

og regelverk, hvis ikke selskapene selv tar

nene etterpå og utvikling av barrierer for

Hvorfor ikke? Er ikke politi og myndigheter

dette innover seg.

å hindre lignende ulykker. HMS faglig sett,

naturlige samarbeidspartnere under slike

Et godt eksempel her er atferdsbasert

slår presidentrapporten fast ut ulykken

høringer?

sikkerhet, sier Roy Erling.

skyldes ledelsesfeil, “managment failure”.

- Ja det skulle man kanskje tro, men disse

- Det er nyttig lærdom at man tidlig i

høringsprosessen så at fokus på at-

øvrige rigger?

I USA er HMS er gjenstand for forhandlinger

ferdsbasert sikkerhet er en trussel mot

HMS-systemene som brukes er nok dess-

I USA er det lov å forhandle på HMS. Er det

sikkerheten. Samtidig er det et problem

verre ganske lik på mange områder, mener

fornuftig?

at industrien viser liten vilje til å snu

Roy Erling, men et viktig nasjonalt skille er

- Arbeidstilsynet ble svekket under

denne typen tenkning. Det er lettvint og

det enkelte lands regelverk og forskrifter.

George Bush. Nå har de fått flere ressurser

behagelig å skyve ansvaret for sikkerhet

-I Norge har vi også Arbeidsmiljøloven og

tilgjengelig slik at det hjelper litt.

over på den enkelte, i stedet for å utvikle

verneombudsordnigen. Her er det stor

Men er ikke et godt HMS-grunnlag viktigere?

gode systemer og barrierer.

sjanse for at verneombudsordningen

- Man har et grunnlag, og så kan arbeids-

Magne Ognedal fra Petroleumstilsynet

kunne ha vært den avgjørende faktor

takerne og fagforeningen forhandle fram

(Ptil) deltok også på høringen via telefon.

som kunne hindret katastrofen. Kort sagt

en bedre HMS-standard. Du mister ikke det

Deler han dine synspunkter?

betyr det at tilsynsordninger og robust

nivået du står på. Retten til å forhandle

- Ja, i forhold til at industrien ikke lærer av

regelverk er nødvendig i alle land hvor

på sikkerhet dreier seg derfor mer om å

feilene de gjør. Dersom ikke lærdommen

oljevirksomhet drives. Hvis HMS reduseres

forbedre, og at arbeidstakerne skal ha et

etter ulykker går inn som en del av

til for eksempel måling av fraværsskader

ord med i laget.

selskapenes ”sjel”, er sikkerheten både

og selskapene bruker straff og belønning

Det er mye positivt å fokusere på i USA,

for mennesker og natur ille ute. For meg

for å pynte på statistikkene, er dette

sier Roy. Ikke minst har de mange dyktige

handler dette om å kartlegge risiko, for så

uheldig. Et paradoks i denne sammenhen-

fagfolk og kunnskap om HMS.

å fjerne risiko.

gen er jo BP-ledelsen som var om bord for

Men får arbeidstakerne gjennomslag?

Etter ulykken sa Ptil dette om læring:

å dele ut premier for at riggen hadde vært

- Det avhenger av om de har en fagforening

• Ptil følger hendelsen så tett som mulig

sju år uten rapporterte fraværsskader

i ryggen. Det finnes dyktige tillitsvalgte

via mediene og andre kanaler vi har

samme dag som ulykken skjedde. Det blir

og dyktige, velfungerende fagforeninger.

tilgang til. Internt jobbes det med mulige

en manipulering av indikatorer. Prinsip-

Samtidig finner du det motsatte. United

scenarier knyttet til hendelsen, slik at vi

pet er slik: klarer du å holde folk på jobb

Steelworkers, USW har gjort et godt inntrykk.

så fort som mulig er faglig forberedt på å

selv om de er skadet, slår det ikke ut på

Det var også hyggelig å møte deres repre-

håndtere resultatet av undersøkelser og

statistikken.

sentanter og tillitsvalgte fra BP Alaska.

selve granskingen etter hendelsen.

- Også i Norge har vi tendenser og eksem-

• Selv om Ptils ansvar er knyttet til sikker-

Arbeidstakermedvirkning

pler på at arbeidstakere og fagforeninger

heten på norsk sokkel, er vi svært opptatt av

Amerikanerne var interessert i å lære mer om

holdes ned, påpeker Roy Erling.

læring fra hendelser andre steder i verden

arbeidstakermedvirkning, og dette prinsippet

- Vi har regelverket, Arbeidsmiljøloven

- også tragedien i Mexicogulfen. Overføring

ble Roy Erling bedt å fortelle om. I tillegg

(AML) blant annet, men likevel sliter vi i

av lærdom og erfaringer, både nasjonalt og

ga han synspunkter på bruken av “Safety-

en del sammenhenger. USA har også en

internasjonalt, vil bidra til å øke sikker-

case” som ligner vår SUT ordning.

god del, spesielt viktig er det å trekke fram

heten i norsk petroleumsvirksomhet.

SUT: ”Samsvarsuttalelse (SUT) er et vedtak

gode prosesser for å utdanne tillitsvalgte.

• Læring av ulykker og hendelser er et ans-

fra Petroleumstilsynet som uttrykker

Vi har mye å lære av amerikanernes kunnskap.

var også selskapene som opererer i Norge,

myndighetenes tillit til at petroleumsvirk-

- Kort oppsummert kan vi si at i Norge har

må ta innover seg. Tilsynet ser det som en

somhet kan gjennomføres med innretnin-

vi lovverket og aktive, sterke fagforeninger

selvfølge at aktørene i norsk petroleums-

gen innenfor regelverkets rammer. Ved-

som fundament.

industri løpende oppdaterer seg om

taket er basert på de opplysningene som

hendelsen i Mg og sørger for å implementere

er gitt i SUT-søknaden om innretningens

Rapporten fra Granskingskommisjonens, CSB

lærepunkter i egen organisasjon. Opera-

tekniske tilstand og søkerens organisasjon

Når CSB kommer med rapporten, vil den

tørene i Norge har selvstendig ansvar for

og styringssystem, samt myndighetenes

også inneholde generelle erfaringer som

å drive forsvarlig virksomhet - og gjøre

verifikasjoner og øvrige saksbehandling.”

kan brukes av annen industri.

løpende risikovurderinger basert på all

Et tredje område var det såkalte ALARP, ”as

- Unntak kan være enkelte kapitler med

tilgjengelig kunnskap.

low as reasonably practicable”, en metode

detaljer som kun angår oljeindustrien.

• Ptil har jevnlig kontakt med sikkerhets-

for å få risikonivået så lavt som mulig.

Når kommer rapporten?

myndigheten i USA, basert på en bilateral

- USA har nok tenkt på den norske

- Det tar nok minst et år før den er klar. Da

samarbeidsavtale og gjennom IRF (Interna-

arbeidstakermodellen, men utstrakt fag-

kan man frykte at mange selskap allerede

tional Regulators’ Forum).

foreningsknusing vil jo åpenbart ødelegge

har gjort ferdig sine prosesser etter Deep-

denne muligheten. Så lenge myndighetene

water Horizon ulykken. Utfordringen blir å

Kultur og systemer

er med på å knuse fagforeningene og

sparke prosessene i gang igjen. Håpet er at

Transocean som hadde boreoppdraget for

holde dem nede, blir arbeidstakermedvir-

innholdet, erfaringene og konklusjonene

BP under ulykken, er verdens største rigg-

kning en illusjon. Det er også lav organisas-

bringer oss videre. De må forankres i gode

selskap. Er det sannsynlig at system og

jonsprosent i USA, og ingen fagforening

systemer. Skjer det, vet vi at vi vil ha like

barrierer som sviktet under Deepwater,

har ennå sluppet inn i Mexicogulfen, for å

systemer uansett arbeidssted.

kun er begrenset til denne riggen, eller

ta den delen som eksempel.

vil man finne samme kultur på selskapets

Tor Stian Holte

Statfjord A

En bauta i SAFE sokkel Tekst og foto: Mette Møllerop

Det nærmer seg raskt siste arbeidsdag for mangeårig klubbleder i SAFE i Statoil-Avdeling Sokkel, Tor Stan Holte. Han selv er den første til å si at ingen er uerstattelige, utviklingen går videre og nye koster er allerede inne i klubbens ledelse. Balansen mellom historie og framtid er

da var fagforeningsarbeid en høyt priori-

legget, altså utstyret som er ute i feltet.

et viktig prinsipp. Å ta vare på historien,

tert oppgave, og Tor Stian deltok som

Statfjord var en stor arbeidsplass, ikke

erfaringene og kunnskapen og bruke

sekretær og verneombud. Han fortsatte

minst i forhold til bemanningen. To

dette grunnlaget til å gå videre, er viktig

i papirindustrien fram til september

floteller hørte til Statfjord den gangen,

for SAFE i Statoil-Avdeling Sokkel. Når

1978 og skiftet beite over til oljeindust-

og plattformen var fortsatt under

Tor Stian Holte blir pensjonist om et par

rien da behovet for folk i Nordsjøen

ferdigstilling. I tillegg var det fullt på

måneder, er stafettpinnen overtatt av

økte. Statfjord A ble tilholdsstedet for

boligkvarteret om bord. Å beskrive noe

tillitsvalgte som har jobbet sammen

Tor Stian, og det er ikke bare den første,

som fullt den gangen, har ikke helt

med Tor Stian i klubben i flere år. De tar

men også den eneste arbeidsplassen

samme betydning som i dag. Det var

med seg mangfoldige år med fagforen-

hans i oljevirksomheten.

for eksempel ingen enmannslugar. Fire

ingskunnskap fra Tor Stians tid som

- Jeg har tilhørt Statfjord hele tida, men

stykker delte soverom, med alt det

tillitsvalgt, verneombud og klubbleder,

jeg hadde en periode som heltidstillits-

måtte innebære av natteuro…

og kan bruke dette til medlemmenes be-

valgt i Statfjordarbeidernes Forening,

ste. Det samme grunnlaget for utvikling

SaF. I 1997 ble jeg heltidstillitsvalgt i

Pådriver for lønns- og arbeidsforhold

og forandring ligger i forbundet. Hilde

Statoilansattes Forening, som etter

Oljeperioden på Statfjord var spennende

Marit Rysst som stiller opp som leder-

opprettelsen av SAFE, ble SAFE i Statoil -

ikke bare på grunn av posisjonen den

kandidat mot sittende forbundsleder

Avdeling Sokkel.

nye industrien fikk for Norge. Arbeidet som ble lagt ned av fagforeningene for å

Terje Nustad, har gått gradene sammen med blant annet Tor Stian.

En av ”gamlegutta” fra Mobil

motvirke amerikansk kultur og innføre

- Hilde Marit er en dyktig tillitsvalgt som

- Min første arbeidsgiver på sokkelen

norsk regelverk og norske rammer for

både klubben og jeg mener har de

var Sønnico. Fra 1980 ble det Mobil på lik

oljearbeiderne, er definitivt en av de

kvaliteter som skal til for å gi SAFE en ny

linje med en rekke andre statfjordfolk.

mest spennende perioder i norsk indust-

utvikling og få forbundet til å trekke

Det var en spennende periode både

ris nyere perioder. At det i det hele tatt

sammen. Derfor har vi gitt henne vår støtte

oljehistorisk og for oss som jobbet der.

var mulig å lykkes så godt, er imponerende

og håper at SAFE kan få gleden av å ha

Hva var din jobb på plattformen?

når en vet at oljearbeiderne som gruppe

Hilde Marit som leder etter valget i juni.

- Jeg jobbet som instrumenttekniker.

ikke lot seg samle utenom arbeidstida.

Og det innebærer?

Folk reiste fra plattformene direkte til

Yrkeskarrieren startet i instrumentavde-

- Det innebærer vedlikehold av utstyret

hjemsteder spredd over hele landet.

lingen i en papirfabrikk i 1970. Allerede

som styrer de forskjellige delene av an-

Det meste av grunnarbeidet for gjen-

Alltid en mulighet til å få en prat med medlemmene. Det kjennetegner Tor Stian.

nomføring av streiker og aksjoner ble

reagerte myndighetene på. Lønnsnivået

eksempel er lugarfasilitetene som

derfor gjort om bord, i løpet av de få

i Nordsjøen kunne bli et forbilde og et

allerede er nevnt.

timene man hadde til rådighet utenom

mål for industrien på land, og det

- Ja som jeg sa, tidligere lå vi på 4-manns-

arbeid, søvn og mat. I tillegg hadde

bekymret politikere og myndigheter.

lugarer. Jeg hadde for så vidt ikke prob-

man fagforeningsledelsen på land som

Det førte etter hvert til motstandere på

lemer med det, andre hadde det nok

strategiutviklere.

flere nivå og fra flere hold, ikke minst

verre i forhold til søvn og hvile.

Drivkraften bak kampen for endringer

grupper man skulle tro man hadde felles

Men snorking og urolig soving må vel ha

hadde grunnlag i flere forhold, men

interesser med.

vekket deg og?

viktigst var nok manglende sikkerhet og

- Nei, det var sjelden, men jeg opplevde

urettferdige lønnsforhold.

Statfjordarbeidernes forening, SaF

å bli vekket av en oljearbeider med

- Mye av det arbeidet fagforeningen la

Fagforeningen som er opprinnelsen til

mareritt en gang. Det var en som drømte

ned i den tida, med blant annet streiken

SAFE sokkel, vokste seg stor og sterk i

at han lå i en kasse og i marerittet

tidlig på åttitallet, la grunnlaget for det

denne perioden. SaF var i utgangspunk-

våknet opp og ville ut av kassen. Han lå i

lønnssystemet vi har i dag.

tet en grasrotbevegelse og et viktig

øverste køy og begynte å slå i taket for å

Det ble et framtidsrettet lønnssystem,

prinsipp var partipolitisk uavhengighet.

komme seg ut. Det ble et salig rabalder

hvor rettferdighet i forhold til faglig

Her var det høyt under taket og plass

ut av forsøket på å få opp ”kasselokket”.

bakgrunn og ansiennitet er tatt godt

til alle, uansett politisk tilhørighet. Det

I dag er nok alle glad for muligheten til

vare på?

viste seg også at SaF var en god skole

å kunne sove alene på lugaren, og stort

- Ja, vi fikk fjernet det amerikanske

for utvikling av dyktige tillitsvalgte. Det

sett aksepterer og forstår selskap og

lønnssystemet som bygget på indivi-

er ikke få fagligpolitiske og fargerike

myndigheter betydningen hvile har for

duelle lønninger og hemmeligholdelse

personligheter som har blitt ”fostret

sikkerhet.

av lønn, altså såkalte ”trynetillegg”

opp” i Statoilforeningen.

som splittet oljearbeiderne og førte til

- Ja, SaF har mange personligheter og

Fra innlandet til sjøen

mistro og misunnelse.

mange dyktige og kjekke folk. Jeg har

Som ”landkrabbe” opplevde Tor Stian

En kjent metode for å splitte de ansatte

vært heldig å bli kjent med mange, både

forskjellen mellom land og sjø. Kraftig

som gruppe?

fra Statfjordtida og gjennom fagforen-

vind og høy sjø kjennes godt når du lig-

- Ja, og det førte til den fire dager lange

ingsarbeidet, og setter stor pris på

ger på et flotell. Sjøsyk ble han imidler-

streiken som både la grunnlaget for det

vennskapet og det flotte samarbeidet vi

tid ikke.

lønnssystemet vi har i dag, men som

har hatt. Det er også viktig å ta med den

- Nei, flotellene har en rolig bevegelse

også lærte oljearbeiderne at vi har makt

kunnskapen og erfaringen disse folkene

selv når det er kraftig sjø, men man

om vi står sammen som gruppe.

sitter på, og de har raust delt kunnska-

merker jo duvingen og vinden.

I dagens lønnssystem ligger en automa-

pen sin med andre.

I de senere årene har flotell og lugar blitt

tikk hvor den ansatte lønnsmessig

byttet ut med seng på land. Som heltids-

vandrer bortover og oppover etter faste

Positiv utvikling

tillitsvalgt i flere perioder fra 1. mai

system. Den gang innebar det også

Det er mye godt å trekke fram av posi-

1997, sist som klubbleder, har ”slagene”

store lønnstillegg for mange, og det

tive endringer for oljearbeiderne. Et

blitt ledet fra Statoils hovedsete på

Til en beskjeden mann å være, må dessertskålen sies å være i overkant stor.

valgte vi også å knytte oss til en hovedDet siste styremøtet i Tor Stian Holtes regi i SAFE sokkel - avdeling Statoil, ble avsluttet

organisasjon. Valget sto mellom LO og

med middag.

YS. Et av prinsippene bak valget av YS, vår lange historie og standhaftige prinsipp i forhold til partipolitisk uavhengighet. I 2005 ble landanleggene med i OFS, og forbundet ble omdannet til SAFE. Tor Stian mener det var et av forbundets viktigste vedtak. - Ja, det er det uten tvil. Det er viktige skiller mellom OFS og SAFE. Størrelsen er en ting, men betydningen av mange nye medlemsgrupper som påvirker og får innflytelse på miljøet, er nok vel så

Forus. Viktige milepæler har det vært og

målsetting om å sikre en forsvarlig

viktig. Det har gitt SAFE en bredere bak-

noen av dem er mer betydningsfulle enn

utvikling på norsk sokkel, var et prinsipp

grunn, og det er positivt. Utfordringen

andre. Lønnssystemet er en av disse mile-

fagforeningene kunne stille seg bak.

er å oppnå enighet slik at vi har felles

pælene, slår Tor Stian fast. Det samme

Etter at Statoil og eierne valgte børsen

saker å slåss for.

er utviklingen av Statoil.

som vei, er vi svært skuffet over utviklin-

Andre forbedringer som SAFE har opp-

- Statoil ble bygd opp som et redskap

gen. Myndighetene har lagt om Statoils

nådd?

for at olje- og gassvirksomheten skulle

rolle, og jeg er redd Statoils satsing

- Ja i tillegg til lønnssystemet, har vi

komme hele folket til gode. I dag er

internasjonalt vil svekke de oppgavene

pensjonsordningen. Nå har vi en tjeneste-

selskapet børsnotert og drives etter

selskapet har på norsk sokkel.

pensjon som gir oss muligheter til å gå av ved 65 år. I dagens situasjon er det

markedsøkonomiske prinsipper. Det er skummelt. For Norge gjelder å ta ut resten

Utviklingen fra OFS til SAFE

av oljeressursene på en forsvarlig måte.

Det er OFS, Oljearbeidernes Fellessammen-

viktig å ta med seg videre.

slutning som er forløperen til SAFE og

HMS

Privatisering er et stikkord.

”medeier” i den tidlige oljearbeider-

Tor Stian trekker også fram HMS-

- Vi var i mot privatisering. Da Statoil

historien sammen med de grupperingene

fokuset. Både SAFE sokkel og forbundet

tok over operatøransvaret i 1987 på

som etter hvert ble til reelle fagorganisasjoner.

SAFE har vært pådrivere i HMS-arbeidet.

Statfjordfeltet hadde fagforeningen

- Ja, til å begynne med var jo fagforening-

I landsmålestokk er SAFE anerkjent

uravstemning om Mobil fortsatt skulle

ene husforeninger. Da Willoch kom inn

for kunnskap og innflytelse på dette

ha operatøransvaret. Stortinget valgte å

på banen, måtte vi ha en landsomfat-

området.

ikke fortsette med Mobil som operatør,

tende organisasjon som blant annet

- Det er et veldig viktig område. I den

og det var nok greit. Statoils rolle som

kunne forhandle på lønnssystem. Vi så

senere tid, med bakgrunn i sammen-

operatør eid av den norske stat og med

at OFS var en nødvendighet. Seinere

slåingen mellom Statoil og Hydro,

Påtroppende og avtroppende klubbleder, Terje Enes og Tor Stian Holte

å sikre et godt samhold i et lag på platt-

kombinere studier da jeg var heltidstil-

formen. Her veier også arbeidsvilkårene

litsvalgt. Kanskje tar jeg det opp igjen

for de som jobber på plattformen tungt.

nå, i hvert fall vil jeg begynne å jobbe

Det er det stor forståelse for hos med-

med faget igjen.

lemmer og tillitsvalgte.

Reiser, er det noe for deg? - Ikke veldig mye, men i ferier.

Samarbeidsforhold i selskapet?

Kjæresten blir det også mer tid til nå,

Samarbeidet mellom fagforening og

men verken hun eller hva de to gjør sam-

ledelse har mange ganger vært avisstoff

men, har noe i SAFE magasinet å gjøre.

og utad vært preget av harde tak. Det

Det eneste han har å si om den saken,

stemmer også i forhold til enkeltsaker

er at han gleder seg til mer tid sammen

og prinsipielle uenigheter om strate-

med henne.

giske veivalg. Tor Stian selv har imidler-

Friluftstliv vil han imidlertid gjerne

tid hatt et greit forhold til flere i Statoils

snakke om. Tor Stian er svært glad i skog

ledelse gjennom selskapets historie.

og mark.

- Arve Johnsen står for det jeg mener

- Jeg drev med løping på mosjonistnivå

var en viktig side av Statoil, å utvinne

for noen år siden. Nå begrenser det seg

ressurser på en forsvarlig måte. Det er

til et årlig løp. Resten av året lader jeg

skuffende at andre ledere har jobbet for

opp, smiler han. I tillegg driver jeg med

privatisering av selskapet. Likevel har det

turorientering.

omstillingene og oppsplittingen av fag-

stort sett vært en grei tone, trass i harde

Kanskje også mer sykling?

miljøene på plattformene, har det gode

tak til tider, men når det er sagt, det er

- Ja, sykling blir det også mer av. Også

arbeidet våre verneombud og tillitsvalgte

stort sett ledelsen i UPN (Utvinning og

mer skigåing, regner jeg med. Jeg er glad

gjort sammen med medlemmer og

produksjon i Norge), jeg har forholdt

i å gå på ski.

andre ansatte, sørget for at situasjonen

meg til. Der har det vært begge deler.

Med et svært sunt kosthold på kjøpet,

ikke har gått helt over styr.

blir han raskt oppfyllelsen av det

Men den er ille nok?

Livet som pensjonist

gamle begrepet ”en sund sjel i et sundt

- Ja, det gjenstår mye arbeid og mange

Privatlivet er et vernet område for Tor

legeme”.

avgjørende slag, men vi har etter hvert

Stian. Som fagforeningsleder er det

Det er vel greit å bli sammenliknet med

fått forståelse for flere prinsipp, og vi

arbeidet for medlemmene som skal

et slikt begrep?

håper at vi også skal ha myndighetene i

ha fokus. Likevel drypper det ut litt

- Ja, det kan du gjerne gjøre.

ryggen.

informasjon

Et av prinsippene det jobbes med, er

- Det blir ikke noe problem å fylle tida.

Vi i SAFE, både medlemmer og ansatte,

hvem som skal utføre arbeidet på platt-

Informatikkstudiet har ligget på ”vent”

takker for mange års iherdig innsats for

formene.

en stund. Jeg var i ferd med å ta hoved-

medlemmer, klubb og forbund, og øn-

- Faste oppgaver på plattformen skal

fag da jeg sa ja til klubbledervervet i

sker deg lykke til med et aktivt og godt

utføres av egne ansatte. Det er viktig for

1997. Det viste seg å være vanskelig å

liv som pensjonist!

Politiforbundets Arne Johannessen hos SAFE i Statoil Tekst: Tor Egil Løvli. Foto: Morten Olsen

Omtalt som ”rosinen i pølsa” holdt Arne Johannessen et engasjerende og lærerikt foredrag for oljefolket fra Statoil. Som i fjor ble årsmøtet til SAFE i Statoil avd. sokkel avholdt på Geilo. Det var litt bedre oppmøte i år men ikke slik at vi kan si oss fornøyde. Møtet gikk over tre dager med et spennende og variert program. For uten ”dei faste postane” som hører til på et årsmøte, gikk vi gjennom innspill fra SAFE i Statoil til kongressen i SAFE i juni, Valg til bedriftsforsamlingen i Statoil, Tariffoppgjør og lønnsforhandlinger 2011, handlingsprogrammet for SAFE Sokkel. Vi brukte en del tid på evalueringen som nå er i full gang av den nye driftsmodellen som ble innført i kjølvannet av sammenslåingen av Statoil og Hydro. Dette er kanskje den viktigste prosessen

stor media -interesse, stor fallhøyde mår

man må være villig til å bruke noe av

som pågår i Statoil for tiden. Dette fordi

man trår feil, kan være noen stikkord.

omdømmekapitalen for å vinne viktige

dette er muligheten til å få på bordet

saker. Det nytter ikke å sitte med et

svakhetene med modellen for å derav

Johannessen trakk frem det å ha en god

godt omdømme i banken om man ikke

kunne gjøre justeringer til det bedre.

forankring av bakgrunn og strategi som

er villig til å bruke det.

kanskje det viktigste i forhold til det å

Rosinen i pølsa var kanskje innlegget

drive fagforening. Videre påpekte han

Til slutt påpekte han at nøkkelen alltid

fra Arne Johannessen fra Norges

viktigheten av at partene i en konflikt,

går gjennom god dialog. Uten dialog

Politiforbund. Ette hans innlegg kan vi

begge må komme ut som vinnere. Det å

løses ikke konflikter enten det dreier

forstå hvorfor Arne er en populær leder.

skape felles mål er sentralt i så måte.

seg om internt eller eksternt.

Arbeidet som gjøres i Politiforbundet har mange likhetstrekk med det å drive

Et annet moment var at; ”det er viktigere

fagforening i Statoil; offentlig eierskap,

å ha respekt enn å være godt likt” og

Terje Nustad

OLF renvasker ukultur? Tekst: Terje Nustad Foto: Mette Møllerop

Dette var en overskrift på en kronikk som Dagbladet aksepterte og hadde i sin avis 25. januar. Det er noe uvanlig da dette var et svar på en tidligere kronikk med replikk fra nevnte direktør i OLF. Kronikken forsøker å sette det hele i et perspektiv, og en på-minnelse om at vi tross alt arbeider i en internasjonal næring. Kronikken er her i sin helhet:

Administrerende direktør i OLF, Gro

arder, sikkerhetssystemer og ukulturer

egentlig OLF med det? Dette skjer sam-

Brækken, angriper i Dagbladet 20.

importeres ukritisk til stormende jubel

tidig som vi leser ukentlig om alvorlige

januar historiker Helge Ryggvik for hans

fra politikere, myndigheter og eiere.

hendelser i oljenæringen.

Mexicogolfen, og dens eventuelle be-

Ja, selv Ptil som tilsynsmyndighet sluker

Vil OLF iverksette noen form for tiltak

tydning for norsk oljevirksomhet. Hun

det meste og gjemmer seg bak sitt funk-

mot de tre involverte selskapene i olje-

mener Ryggvik er forutinntatt og ikke

sjonelle regelverk, som nettopp legger

katastrofen i Mexicogolfen BP, Trans-

forholder seg til fakta. Undertegnede er

forholdene til rette for at den interna-

ocean og Halliburton? Disse tre selskap-

leder for SAFE med 10.000 medlemmer

sjonale ukulturen er i ferd med å spise

ene har i en årrekke spilt en aktiv rolle

som arbeider i oljeindustrien. Man kan

opp vår HMS-kultur.

for å internasjonalisere norsk sokkel.

betraktninger rundt oljekatastrofen i

New York Times rapport fra ulykken er

nesten daglig lese i avisene at mange føler en stadig sterkere utrygghet ved å

Selvfølgelig kan vi få en utblåsning og

skremmende lesning. Avisen forteller

arbeide på norsk sokkel. Og hvorfor det?

en katastrofe på norsk sokkel som er

om den kyniske risikovilligheten disse

lik den i Mexicogolfen. Vi er nære på

selskap representerer.

Direktør Brækken forsøker seg med

flere ganger i året. Mange oljearbeidere

såkalt fasadepussing ved å renvaske

er redde, de frykter for når og hvor

Risikovillighet har blitt et honnørord - i

norsk oljeindustri som noe særegent

det store smellet kommer. Til tross for

motsetning til tidligere. Bonussystemer

norsk. Hvis noen her skulle være lite fak-

denne negative utviklingen, ser vi nå at

og personlig vinning betyr langt mer

taorientert må det være oljeindustriens

vernetjenesten angripes og blir forsøkt

enn et høyt sikkerhetsnivå. Vedlikehold

representant og direktør Gro Brækken.

svekket.

selv på sikkerhetsrelatert utstyr neglisjeres. Deepwater Horizon, Transoceans

Norsk oljeindustri har i flere år nettopp

Brækken forsøker å minimalisere risiko-

stolthet, var intet unntak. Selv om

påpekt det faktum at den er en del av

nivået og sannsynligheten for en stor-

brønnproblemene på store dyp uten

den internasjonale oljeindustrien. Alle

ulykke på norsk sokkel. Hun sier at

erfaringskunnskap var enorme, var også

særnorske regler, spesielt innen HMS,

næringen aksepterer en viss risiko, men

risikovilligheten enorm.

ønskes fjernet. Internasjonale stand-

aksepterer ikke ulykker. Hva mener

Foto: Afp/Scanpix

BP presset på helt til katastrofen var

Dette er amerikanske ledelsesteorier,

forsøker å renvaske. Det er svært få som

et faktum, bonuser og tidsfrister stod

såkalt HR, som innføres ukritisk.

snakker om menneskene som arbeider og utsettes for direktørenes kynisme og

i fare. Vedlikehold var utelatt, automa-

risikovillighet.

tiske varslings- og nedstengningssyste-

Nye ledere i oljeindustrien sendes til

mer var koplet ut. Det var uklare og

USA for å læres opp i antidemokratiske

motstridene prosedyrer som skapte bes-

ledelsesteorier. Det fikk vi også et

94 oljearbeidere måtte rømme Deepwater

lutningsvegring og manglende styring.

innblikk i forbindelse med Deepwater-

Horizon. Noen i livbåter, mens andre –

Og kontroll var uviktig.

katastrofen. På ulykkesdagen var BPs

også skadde - måtte hoppe 60 meter ned

ledelse på riggen for å overrekke en

i havet. Og 11 døde oljearbeidere ble

Den ”utenkelige” katastrofen måtte nok

sølvklokke i premie til en oljearbeider

igjen. Flere av de overlevende ble skadet

en gang skje, og det var ikke tilfeldig.

som hadde funnet en defekt bolt i

fysisk som psykisk for resten av livet.

Avdekking av storulykkepotensialer og

boretårnet, og rapportert denne.

overordnede sikkerhetssystemer blir

SAFE etterspør en langt større ydmykhet

mer og mer fraværende. Den interna-

Det var viktigere enn at brønnsikrings-

og respekt for realitetene fra OLFs side.

sjonale, og nå også den norske olje-

ventilen, selve hovedventilen som skulle

De og deres medlemsbedrifter må bli

industrien, innfører individbaserte

forhindre en utblåsning ikke var vedlike-

langt mer lydhøre overfor oljearbeid-

sikkerhetssystem som overfører

holdt, i henhold til føderale forskrifter,

erne som varsler om hva som egentlig

sikkerhetsansvaret fra selskapet til

industristandarder og anbefalinger fra

skjer på norsk sokkel. Hendelser som

hver enkelt ansatt.

utstyrsprodusent. Det var det ingen som

altså skaper utrygghet og frykt blant

brydde seg om.

oljearbeiderne og deres familier. Hver dag.

Oljearbeideren blir nå analysert, karaktersatt og stemplet inn i koder med farge-

Da forstår man at en slik katastrofe

prikker eller dyrenavn, som visstnok

kunne skje, ja nesten var uunngåelig.

skal fortelle noe om din personlighet.

Det er altså denne ukulturen OLF

Innleie av arbeidskraft i ISO-bransjen og EUs Vikarbyrådirektiv Tekst: ISO-fagene i SAFE Foto: Arkiv

ISO-arbeiderne har i lange tider vært petroleumsindustriens ”sesongarbeidere”. Det går knapt en vinter med norsk oljeproduksjon uten at mange hundre, kanskje så mange som tusen av oss permitteres. Noe av dette sies å være på grunn av

Viktige begrensninger på muligheten

til reglementet, vil de i mange situas-

vinterværet i Nordsjøen, men aktivi-

til å benytte innleid arbeidskraft finnes

joner vite at det å kreve etterlevelse er

teten for ISO-fagene på de ulike instal-

i prinsippet i Arbeidsmiljøloven og Hove-

jevngodt med å stå uten jobb der og da.

lasjonene svinger mye mer enn hva

davtalen (YS/LO-NHO § 9-3). Tariffavtalen

Fraværet av organiserte klubber gjør

værforholdene skulle tilsi. Med en gang

som SAFE (fom 2010) og Fellesforbundet

ikke håndhevelsen av regelverket noe

det for eksempel trengs sengeplasser

har med Byggenæringens Landsforbund

enklere.

til annet personell enn det ”faste”, er

(FOB §1-2) gir også i utgangspunktet de

det ISO-fagene som blir flyttet fremst

tillitsvalgte en forhåndsvis forhandling-

Dette fører igjen til at hundrevis av

i køen for demobilisering eller i siste

srett på bruken av innleie.Likevel ser vi

ISO-arbeidere i praksis lever uten sikker

liten får utsatt utreisen offshore og må

at disse kontrollmekanismene i praksis

inntekt, og i en sådan situasjon er det

vente på ubestemt tid. ISO-bedriftene

ikke hindrer bruk av ulovlig innleie. Det

nærmest umulig å få lån i bank eller

aksepterer dette så lenge de enkelt

finnes en hel myriade av bedrifter med

kunne planlegge større ting i livet. En

kan skyve ulempene nedover på sine

hovedbeskjeftigelse å leie ut arbeids-

slik virkelighet fungerer også som en

ansatte. Det finnes nok av eksempler på

kraft til de store ISO-firmaene som har

undergraving av rotasjonsprinsippet; så

ISO-arbeidere som gjennom flere år har

kontrakter med oljeselskapene. Mange

lenge man ikke har fast inntekt reiser

levd av lønninger i 10 måneder av året

av disse spekulerer (lovlig eller ulovlig) i

man gjerne hvor som helst når som

og permitteringspenger fra NAV de to

dårligere arbeidsvilkår for sine folk. Ofte

helst, og på så kort varsel som helst.

resterende.

dreier det seg om at de prøver å unndra

Uten kompensasjon !

seg lønnsplikt mellom oppdrag. I stedet I perioder hvor aktiviteten stiger brått

for å permittere og måtte betale arbeids-

Hvis ansatte i de store ISO-bedriftene på

brukes ofte innleie. Det har igjen ført

giverperioden sier de bare at ”det

mange måter har blitt behandlet som

med seg en kultur hvor innleie er blitt

finnes ikke jobb akkurat nå”. Samtidig

oljebransjens pariakaste, så blir ringe-

helt gjengs og dagligdags, til tross for

ansetter de folk midlertidig, gjerne en

vikarene i utleiebedriftene til sammen-

at dette i de fleste tilfeller er ulovlig.

kontrakt per mobilisering, selv om dette

ligning å betrakte som de kasteløse.

Ikke sjelden har man opplevd innleie

er ulovlig i henhold til arbeidsmiljølov-

av ISO-arbeidere offshore midtvinters,

ens § 14-9. De fleste som er ansatt i

I motsetning til de fleste andre gruppene

til og med mens fast ansatte har vært

slike bedrifter har dessverre ikke veldig

på sokkelen er ISO-arbeiderne, selv i

permitterte, og da er det i hvert fall ikke

mye kunnskap om arbeidsmiljølovens

kontraktørselskapene, ofte ikke garan-

snakk om en ”topp i aktiviteten”.

bestemmelser. Skulle de likevel kjenne

tert noen som helst form for fast rota-

sjon. Veldig mange sendes både hit og

på arbeidsplassen. Hvis denne med-

i virksomheten. Vikarbyrådirektivet

dit med bruk av både uspesifiserte turer

bestemmelsen skal være reell betinger

bryter prinsippet om at normen skal

og tilfeldig varighet på avspaseringspe-

det et topartsforhold mellom arbeids-

være fast ansettelse. Her forsøker EU å

rioden, stort sett uten kompensasjon.

giver og arbeidstaker, ikke et treparts-

gjøre innleie til en like fullt akseptert

Den overskyggende grunnen er at ISO-

forhold hvor den innleide parten er uten

ansettelsesform, bare med unntaksvise

folket på papiret ikke kan kreve fast ro-

innflytelse. Derfor har ISO-arbeiderne all

begrensninger som ”allmenne hensyn,

tasjon da tariffavtalen har blitt svekket,

mulig interesse av å få økt kontroll med

beskyttelse, sunnhet, sikkerhet” også

blant annet med nye bestemmelser i

innleien av arbeidskraft i bransjen.

videre. Det betyr at bevisbyrden blir snudd på hodet: Fra at arbeidsgiver

2006. De av oss som jobber offshore er jo ”ansatt på land”, påstår bedriftene. Selv

Det bør ligge eksepsjonelle forhold til

må kunne dokumentere behovet for

ikke folk som har jobbet offshore i flere

grunn for at kontraktørbedriftene skal

innleie, blir det med direktivet opp til

tiår har en anerkjent arbeidsplass på

benytte seg av innleid arbeidskraft jf.

fagforeningene å bevise at spesielle

sokkelen. Den gjeldende tariffavtalens

aml. § 14-9 og §14-12. Slik har nemlig

vilkår ligger til grunn for å nekte innleie.

nye bestemmelser fra 2006 pålegger

Norge bestemt at arbeidslivet her i

Det vil heller ikke lenger være opp til

ikke arbeidsgiverne å regne ventetid

landet skal fungere. Heldigvis har vi

norske myndigheter å definere hva

etter endt avspasering som en del av

også aml. § 14-14 som gjør det mulig å

som skal gjelde som unntak fra (hoved)

årsverket. Dette ble tragisk nok ble slått

gå til retten for å kreve fast ansettelse

regelen om innleie. Det vil være opp til

fast i arbeidsretten i en enstemmig dom

hos innleiebedriften ved ulovlig bruk

EF-domstolen å avgjøre tolkningen av

i 2009. Her mener SAFE det er på høy tid

av innleie. Det er på tide at SAFE og

direktivet. Med tanke på de siste årenes

med en omkamp. Vi kan ikke akseptere

Fellesforbundet går sammen om å få

dommer i EUs domstol for arbeidsretts-

at en hel yrkesgruppe blir nedgradert til

bukt med den ulovlige og spekulative

saker er vi allerede her på veldig utrygg

i teorien å være ringevikarer (!)

innleien i bransjen.

grunn; de går rimelig konsekvent imot

arbeidsfolk sine interesser.

Ett av de sentrale kravene til fagbeveg-

EUs Vikarbyrådirektiv:

elsen er å sikre innleide arbeidere like

I disse dager opplever vi imidlertid et

For å prøve å gjøre direktivet mer

gode vilkår som de fast ansatte i bedrif-

sterkt press for å fjerne restriksjonene

spiselig for fagforeningene har man i

ten. Dette er viktig, ikke bare for verdien

på bruk av innleid arbeidskraft. EUs

direktivet tatt med en klausul om at fast

av likebehandling i seg selv, men også

Vikarbyrådirektiv har som hensikt å

ansatte og innleide skal likebehandles.

for å fjerne insentivet for spekulativ

sidestille innleie med normen for fast

Særlig gjelder dette lønnsvilkår men hva

innleie. Jo større bruken av innleie er i

ansettelse. Det vil i praksis fungere

med pensjonsforpliktelser, diettgodt-

en bedrift, jo mindre innflytelse vil de

som et angrep på både FOB og på

gjørelse, reiseutgifter, innkvartering

ansatte og klubben(e) ha på arbeids-

norsk arbeidsmiljølov. I henhold til

osv?

forholdene i bedriften. Og innleide

dagens lovverk er innleie og midler-

arbeidere har ofte veldig lite innflytelse

tidige ansettelser bare tillatt når det

For ISO-arbeiderne er saken enkel; vi går

der de jobber. Slik kan innleie brukes til

er snakk om vikariater for fast ansatte

stort sett alle på minste tarifflønn og

å undergrave den demokratiske tradi-

som er fraværende eller når arbeidet

tariffavtalen vår, FOB, er inntil videre

sjonen i Norge med medbestemmelse

skiller seg fra det som ordinært utføres

allmenngjort. Det betyr at det per dags

vilkår som de faste ansatte, selv om utfordringene i oppfølgingsfasen er mye større når man ikke jobber i samme firma. Nedenfor finnes en liste over hvilke krav vi på helt eget grunnlag kan fremme i kampen mot den økende bruken av innleie i bransjen. Vi trenger alt annet enn en åpning for mer innleie i til ISO-bedriftene, særlig når noen av de store aktørene selv eier ”vikarbyråer” som hovedsakelig rekrutterer en stor del av sine midlertidig ansatte utenlands, og med det formål å leie folk inn til seg selv.

- Seks nødvendige forandringer for er mer anstendig arbeidsliv: dato ikke er mulig på lovlig vis å bruke

ing for oss ISO-arbeidere, i likhet med

innleie til å dumpe lønningene. At det

veldig mange andre grupper i Norge,

likevel skjer har vi ingen garantier mot,

at Vikarbyrådirektivet ikke blir del av

men Vikarbyrådirektivet vil ikke hjelpe

norsk lovgivning. De store partiene på

oss med dette.

stortinget, inklusive Arbeiderpartiet,

Det Vikarbyrådirektivet faktisk kan

dolket oss vanlige arbeidsfolk i ryggen

gjøre er å sørge for at flere av oss i fram-

da de gikk inn for tjenestedirektivet i

tiden vil jobbe som innleid arbeidskraft.

2009. Vi håper de har kommet på bedre

Det vil gjøre det enda vanskeligere å

tanker siden den gang. Skulle det noen

holde oppsyn med at tariffavtaler blir

gang være et poeng å ha vetorett mot

overholdt, og ansattes rettigheter re-

direktiver fra EU så er det nå, og den må

spektert. Og, ikke minst; det vil gjøre det

brukes.

enda vanskeligere for oss å samle folk bak kravet om en bedre tariffavtale. Derfor er det av avgjørende betydn-

Nå er vi heldigvis ikke avhengige av

* Bedre lovverk for å sikre faste ansettelser * Kollektiv søksmålsrett ved brudd på bestemmelser om midlertidige ansettelser * Lik behandling av de innleide og faste ansatte * Sikre betaling mellom oppdrag for ansatte i bemanningsselskap * Full innsynsrett for de tillitsvalgte både i utleie- og innleiebedrift * Innføring av solidaransvar for innleiebedrifter

EU for å kunne fremme kravet om at innleide arbeidere skal ha like gode

ISO-fagene i SAFE

Vi trenger en egen tariff for ISO-fagene, sier Atle Forfang Rostad

Tilbakeslag for allmenngjøringskampen Tekst: Atle Rostad. Foto: Mette Møllerop

Den 20. desember gjorde Tariffnemnda en serie vedtak vedrørende videreføring av allmenngjøringsforskriftene for noen utvalgte tariffavtaler på enkelte områder.

Tre forskrifter om allmenngjøring ble

Byggebransjen er ikke videre utsatt for

videreført:

konkurranse fra utlandet, men i mye

- Tariffavtale for byggeplasser i Norge

større grad påvirket av konjunkturs-

(noen deler av FOB, som lønn, reise,

vingninger innenlands. Da er det nok

losji etc.). Herunder forstått også FOB

et viktigere prinsipp for NHO å sikre at

for ISO-fagene (etter dagens tolkning)

innenlands konkurranse mellom deres

- Verkstedsoverenskomsten (VO) for

egne medlemmer skjer på like vilkår,

skips- og verftsindustri

og ikke vendes til fordel for de aller

- Tariffavtale for gartner- og jordbruks-

mest skruppelløse og kyniske aktørene.

næringene

Samtidig er det en bransje hvor både fagforeninger og arbeidstilsynet sliter

To forskrifter om allmenngjøring ble

veldig med å holde en systematisk form

opphevet:

for kontroll, og da blir det vanskelig å

- Tariffavtale for elektrofagene på

argumentere mot behovet for allmenn-

byggeplasser i Oslo-regionen

gjøring.

- Verkstedsoverenskomsten + Landover enskomst for elektrofagene for

I verftsindustrien er man i direkte

enkelte petroleumsanlegg på land

konkurranse med hele verden, og da er

(Statoil og Shell)

fristelsen og insentivene for å ha lov til å underbetale mye større for den

“

Hvis vi gjorde et tankeeksperiment og prøvde den samme logikken på andre områder i samfunnet som er bundet av visse regler; hvordan ville det se ut?

NHOs representant i tariffnemnda tok

norske arbeidsgiversiden sett under ett.

man vite at det ofte finnes en myriade

ut dissens på videreføringen av VO for

Tariffnemnda gikk heldigvis ikke med på

av innleiebedrifter ved norske verft. Når

skips- og verftsindustrien, men stemte

argumentasjonen fra NHO, som mente

det foreligger et såpass stort omfang av

for videreføringen av avtalen for bygg-

at vilkårene for allmenngjøring ikke

utsetting av oppgaver, med arbeids-

fag. Dette henger trolig sammen med

lenger var tilstede. Verftene er trolig

givere i flere ledd og innleie fra utlandet,

hvordan de ser på fordelene av å kunne

lettere å følge opp for både klubber

er faren for spekulativ lønnsdumping så

underbetale arbeidere i de respektive

og tilsynsmyndigheter enn samtlige

definitivt til stede. Dette har nemnda

sektorene.

av landets byggeplasser. Samtidig skal

også trolig lagt til grunn for videreføringen.

For ISO-fagene er det aller mest

nemnda. Dette er naturlig med tanke

ville det se ut?

interessant å se på opphevelsen av

på hvilket ståsted de to har. At NHO

For eksempel: Skulle det være lov å

allmenngjøringen av VO på petroleums-

mer eller mindre systematisk er imot

voldta helt til det faktisk skjedde en

anleggene på land. Dette ligger oss

allmenngjøringsforskriftene er ikke noe

voldtekt ? Eller rettere sagt, helt til noen

nærmest i både geografi og omfang.

nytt; arbeidsgivernes organisasjoner

beviste at det fantes en systematisk

Vi ser her at nemndas flertall (kun Los

har helt siden tariffavtalenes fødsel

fare for gjentatte voldtekter ?

representant tok dissens) ikke lenger

ivret for å undergrave dem gjennom for-

Hva med fartsgrenser? Skulle det være

mener at vilkårene for allmenngjøring

søk på individuelle eller kollektive avvik.

lov å kjøre for fort helt til omfanget ble så stort at ulykkestallene virkelig

er tilstede. På tross av at det på landanleggene er utstrakt bruk av innleie

Fagbevegelsen har etter gjeldende

fra både inn- og utland, så mener altså

forskrifter bevisbyrden når det kommer

nemnda at faren for dumping ikke

til allmenngjøring. Det kan i praksis bety

Her synes det som om man overhodet

er overhengende. Uten å kjenne til

at utleieselskapene som driver med

ikke har tenkt over føre-var-prinsippet.

grunnlaget for opphevelsen, som heller

lønnsdumping slipper unna ansvaret

Hvordan vil arbeidsgiverne tolke et

ikke er inngående forklart på nemndas

så lenge de klarer å skjule dette overfor

signal om at det plutselig ikke lenger er

hjemmeside, så kunne denne argument-

tilsyn og fagbevegelsens vaktbikkjer.

ulovlig å betale under tariff? Denne

asjonen dessverre lett overføres på FOB

Arbeidsgiversiden som leier inn

preventive effekten har jo tross alt vist

i ISO-fagene. Vi vet allerede at bruken av

arbeidskraft fra utlandet gir ofte

seg å være en viktig del av forebyggingen

innleie i ISO-bransjen er økende, og at

forsikringer av typen ”Vi driver god opp-

mot dumping. I det siste har det for

opptil flere arbeidsgivere i bransjen ser

følging av bedriftene vi leier inn folk fra,

eksempel blitt avdekket en rekke tilfeller

til utenlandske foretak for å bemanne

og har full tillit til at ting foregår etter

av grov underbetaling blant under-

plattformer og landanlegg (se også egen

reglene”. Har vi kanskje hørt det samme

leverandørene av renholds- og pleie-

sak om innleie).

når det gjelder f.eks. Adecco og Oslo

tjenester til Oslo Kommune. Her kunne

Kommune? Insentivene for bedriftene

riktignok kommunen hevet kontrakten

Begrunnelsen for opphevelsen av de to

som leier ut arbeidskraft til å jukse med

med selskapene det gjelder, men skal

sistnevnte forskriftene var i all hoved-

forholdene er i hvert fall for store til at vi

vi på tross av den sanksjonsmuligheten

sak at det ikke lenger kan dokumenteres

kan stole blindt på slike forsikringer.

si at det er greit å tjene penger på å ut-

fare for lønnsdumping, og da særlig til

begynte å stige?

nytte folk på det groveste uten å måtte

ugunst for utenlandske arbeidstakere.

Det å kreve dokumentasjon for at

stå til ansvar overfor de utnyttede og

På Arbeidsdepartementets hjemme-

underbetaling faktisk skjer som eneste

samfunnet i etterkant? Svarer vi ja på

side står det at ”Nemnda legger vekt

mulighet til å gjøre minstelønnsnivået

det spørsmålet mener jeg vi er på ville

på Petroleumstilsynets erfaringer…”,

universelt er en heller merkelig form for

veier (!) Dagens arbeidsmarked er ikke

mens LO sin representant i nemnda tok

argumentasjon. Hvis vi gjorde et tanke-

som det var da tariffavtalene først ble

dissens. Her er det helt klart sprikende

eksperiment og prøvde den samme

spikret på plass, og det bør vi ta høyde

oppfatninger mellom statlige tilsyn

logikken på andre områder i samfunnet

for i kampen for å bevare anstendige

og fagforeningsrepresentanten i

som er bundet av visse regler; hvordan

arbeidsbetingelser.

Frode Roberto Rettore

Veien til egen tariffavtale for ISO fag 2012

Når det gjelder hovedtariffoppgjøret i 2012

For å oppnå en egen avtale er vi helt avhengig av dere med-

Vi vet at det er veldig mange som har store forhåpninger, og

Vi takker dere alle for å ha tillit til det vi driver med, uten dere

det må vi ha. Vi i styret har jevnlig møter med andre bedrifter

vil dette ikke vært mulig.

lemmer.

i samme bransje. Det er utrolig viktig at vi som driver med det samme setter et felles mål. For å få satt fokus på våre krav vil det bli satt i gang en del tiltak. SAFE i Norisol vil søke støtte fra andre faggrupper som er organisert i SAFE. Men nå er det en gang sånn at vi må stå for det meste av jobben selv, og da gjenstår det enda en del arbeid, spesielt på tvers av firmaene.

En historisk dag i SAFE i Norisol SAFE i Norisol har for første gang godtatt og skrevet under på en ny lokal særavtale. Fredag den 12.02.2011var en historisk dag i SAFE i Norisol. SAFE i Norisol har for første gang godtatt og skrevet under på en ny lokal særavtale. Vi er fornøyd med at nå endelig har klubben og bedriften blitt enige. Klubben vil takke alle som har bidratt til å få dette til.

SAFE i Norisol ønsker å få andre SAFE klubber i ISO faga og andre foreninger til å kreve å gå over på egen avtale for ISO arbeiderne. SAFE i Norisol HAR FÅTT NOK og oppfordrer alle til å gå til sine respektive kubber med en klar oppfordring om å kreve en egen ISO avtale.

Med Vennlig Hilsen Frode Roberto Rettore Klubbleder SAFE i Norisol

Hvis vi går ut i streik i 2012 uten å ha oppegående klubber i de fleste bedriftene sliter vi litt, uansett hvor mye støtte vi har andre plasser. Dette må vi bare innse.

Klar for innsats, anestesisykepleier Liv Raad fra Larvik og Inger Staff.

Inger Staff: - Nødhjelpsarbeid setter ting i perspektiv Tekst: Kjell Terje Skrunes Foto: Privat/ICRC

Nestleder i SAFE, Inger Staff er blant Det Internasjonale Røde Kors (ICRC) mest erfarne nødhjelpsdelegater. Nestlederen og operasjonssykepleieren med permisjon fra Odfjell har i vår tilbrakt tre uker i krigsherjede Libya. - Slike oppdrag setter ting i perspektiv, sier hun Gjennom tre tiår har Inger Staff vært en

behandling av skadede på sykehusene

del av det kirurgiske beredskapsteamet

i området, men mye av arbeidet bestod

i Røde Kors, helsepersonell som på kort

i å skaffe oversikt over hjelpebehov og

varsel kan bli sendt ut hvor som helst

rapportere dette til Det Internasjonale

i verden når naturkatastrofer eller

Røde Kors sitt hovedkvarteret i Geneve.

konflikter krever øyeblikkelig innsats. Mentalt er de forbredt at telefonen kan

Velfungerende helsevesen

komme når nyheter om humanitære

- Det libyske helsevesenet er velfunger-

katastrofer fyller mediene.

ende, med velutdannede leger og sykepleiere, men denne situasjonen de nå er

Staffs liste over oppdrag er etter hvert

oppe i, er for dem ekstrem og noe de ikke

blitt lang. I fjor var hun i Haiti etter

var forberedt på. Men nettopp slike

jordskjelvkatastrofen, og nå er hun altså

situasjoner har vi erfaringer fra, og

tilbake etter tre uker i Libya.

kunne derfor bidra mye når det gjaldt opplæring i krigskirurgiske teknikker

- Vi oppholdt oss i Benghazi og om-

og organiseringen ved masseskader.

rådene rundt, altså i den delen som

For eksempel mottak og prioritering av

kjemper mot regimet i Tripoli. Overalt

pasienter, nødvendigheten av å innføre

hvor vi kom ble vi tatt varmt imot, det

vaktplaner for å ikke slite ut personellet,

var tydeligvis viktig for dem at utenfor-

og andre nødvendige rutiner for å skape

stående skulle få se hva regimet utsatte

orden i en kaotisk situasjon, forteller Staff.

befolkningen for. Og dokumentasjon er

“

- Folk undrer seg ofte hva som driver oss til å delta i slike oppdrag. For meg er det i første rekke at arbeidet oppleves så meningsfylt. Jobben er viktig - bokstavelig talt livsviktig.

var en del av tok seg av opplæring av denne gruppen.

jo også en del av Røde Kors sin oppgave

Det var en del utenlandske sykepleiere

i slike konflikter, sier Staff.

som var ansatt på sykehusene, og

Organisering gir trygghet

mange av dem hadde flyktet. Disse ble

- Krigskirurgi er en spesiell disiplin, så vi

Sammen med tre kolleger, to leger

erstattet av frivillige fra Røde Halvmåne

kjørte også kurs for det faste personellet,

og en sykepleier, deltok hun direkte i

i Libya, og det norske teamet som Staff

sier Staff som følte seg trygg under hele

Litt bekymret under inspeksjonen av sykehusets blodbank. Til høyre

Som i alle kriger, barna blir også ofre.

Johan Storm Munch.

Inger Staff i samtale med frivillige kvinner fra Libyas Røde Halvmåne. – Meget oppegående og selvstendige kvinner, sier Inger.

oppholdet. Hun begrunner denne tryg-

jo slik at alle vi som reiser ut på slike

det meste av verden. Noen, som nå i

gheten med at Det Internasjonale Røde

oppdrag vet hvor utfordringene ligger i

Libya, korte oppdrag, men Staff har også

Kors er tvers igjennom profesjonell,

denne type situasjoner. Og er det ”fersk-

hatt oppdrag som varte ett helt år. Blant

og at organisasjonen gjør alt som kan

inger” blant oss, blir disse selvsagt tatt

oppdragene er innsatsen i Thailand, på

gjøres for at personellet den sender ut

spesielt vare på av de i teamet som har

grensen til Kambodsja i forbindelse med

er både forbredt og blir vel ivaretatt i et

lang erfaring, sier Staff.

flyktningstrømmen fra Pol Pot-regimet

i 1981, jordskjelvkatastrofer i Iran, Java,

konflikt- eller katastrofeområde. Hjelpearbeid gjennom tre tiår

Sumatra og sist i Haiti i fjor. For å nevne

- Hovedkvarteret i Geneve hadde som

Blant dem er hun. Det første oppdraget

noe av innholdet på en lang liste. Hun

alltid gjort grundig forarbeid, etablert

var i Libanon etter den israelske invas-

var også ICRC-delegat under den rus-

de nødvendige kontakter med lokale

jonen der i 1978. Og siden gang har Staff

siske invasjonen i Georgia i 2008.

myndigheter, og vi ble behørig briefet

stått på ICRCs lister over nøkkelsper-

om situasjonen og utfordringene som

sonell som på kort varsel kan sendes ut.

På Haiti var hun også i 2004 da det lut-

ventet da vi landet i Kairo. Og så er det

Det har brakt henne på oppdrag over

fattige landet også ble rammet av natu-

Det libyske helsevesenet er velfungerende, med dyktige leger og

Briefing i Benghazi: Inger Staff, Liv Raad og kirurg Johan Storm Munch.

sykepleiere.

Sykepleier Inger Staff på operasjonssalen på sykehuset i Benghazi .

rens vrede – en katastrofe forårsaket av

Profesjonell distanse

Hvor lenge skal du holde på med dette?

en tropisk syklon de færreste av oss nå

- Du har sett mye lidelse og død, hvordan

- Til jeg stuper, håper jeg! Jeg blir en

husker. Sånn er det med naturkatastro-

takler du de sterke inntrykkene?

”ung” pensjonist og har da lyst å ta

fer, de er så mange at vi glemmer dem

- Man er nødt til å ha en profesjonell

lengre oppdrag enn disse tre ukene

fort. I hvert fall vi som ikke har opplevd

nærhet og samtidig distanse til det. Det

i Libya. Jeg vil holde på med dette så

dem på nært hold.

er noe alle helsearbeidere må ha, du

lenge jeg kan, for det oppleves som

skal ta inntrykkene innover deg, du har

svært meningsfylt og derfor også per-

- Folk undrer seg ofte hva som driver oss

lov å føle sorg men det skal ikke være

sonlig tilfresstillende. Arbeidet du gjør

til å delta i slike oppdrag. For meg er det

nedbrytende, kanskje mer en erkjen-

er veldig konkret, du ser at det hjelper.

i første rekke at arbeidet oppleves så

nelse at dette er en del av livet. Jeg har

Og så setter det altså våre ”hjemlige”

meningsfylt. Jobben er viktig - bok-

aldri hatt behov for noe mer enn den

problemer, bekymringer og krangler i

stavelig talt livsviktig. Derfor opplever

vanlige debriefingen etter oppdrag, det

perspektiv. Også sånn er dette nyttig for

jeg en stor jobbtilfredsstillelse når jeg

er det de færreste oss som har. Det har

meg, sier Inger Staff.

er ute på denne måten, og skulle gjerne

med profesjonalitet, men kanskje mest

vært i Libya lenger, sier Staff.

med erfaring å gjøre.

Art 12olje Fritid Ikke og sand, men olje og smykkesteiner Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og ”smykkegjengen” representert ved Trond Wisnes

Visste du at noen oljearbeidere lager smykker i fritida si? Ser du for deg røde kjeledresser og oljete never som varsomt behandler de flotteste sølvkjeder, øredobber og armbånd? Her er de! Ingrediensene er kostbare. Nå er sølv-

- Nei det er helt uaktuelt, i hvert fall for

Begynnelsen

prisen oppe i åtte kroner grammet,

min del. Den viktigste gleden er å forme

Årsaken til at dette startet opp, ligger

forteller Runar Strander, en av ”sølvgut-

smykkene, og skulle jeg ha salg som

hos en av damene i forpleiningen,

tene” på West Epsilon, en av Seadrills

motivasjon, vil det viktigste aspektet

Sodexos egen Aud Marie Fugelli.

rigger.

forsvinne. Jeg vil heller gi bort smykker

Hun maste om dette, sier Runar.

- Jeg håper gjengen vår fortsetter å lage

i gaver, ved spesielle anledninger og la

- Til slutt sa vi ok og satte i gang.

smykker selv om det begynner å bli dyrt.

det være en overraskelse for mottakeren.

Og angrer ikke?

Det er en fantastisk hobby og en glede å

- Nei, så visst ikke. Det var et genialt

se de ferdige resultatene.

Vekta viser godt over tusenlappen

forslag. Aud har all ære av dette.

Da de begynte med dette arbeidet kostet

For kuriositetens skyld legger vi et par

Gruppen er ikke bare racere på smykker.

sølvet 3 kroner grammet. Runar er

av smykkene på vekta. Henholdsvis 117

Også kniver er blitt en spesialitet. Det

usikker på hvor lenge siden det egentlig

og 143 gram. Med bakgrunn i sølvprisen

er ikke få kniver med utsøkte skaft og

er, men de har holdt på en del år nå.

er bare materialene oppe i underkant av

flotte knivblad som etter hvert har blitt

- Stigningen i sølvprisene viser at vi har

tusen kroner og nærmere 1200 kroner.

fraktet hjem fra riggen.

holdt sammen lenge. Vi er en godt sam-

Det er altså ikke så rart at vi betaler i

Men kontrollen da? Ingen problemer

mensveiset gjeng, ser du.

dyre dommer for å få vakre ting rundt

med kniver der?

Hvis det blir for dyrt for dere, må dere

halsen når vi kjøper det i sølvsmed-

- Nei, ikke vanligvis, men den bitte

kanskje overveie noe salg?

butikken.

lille kniven her, den ville de ta fra meg

i sikkerhetskontrollen på flyplassen

En kreativ container

- Ja, med litt fordommer kan du få det

på Torp. Selv om det er sjelden jeg blir

Gruppen består av 10 til 15 stykker. Etter-

til å passe. Men vi har rene hender, ikke

sint, var nok det en av de få gangene

som de går forskjellige skift, teller gruppen

kjæledresser og oljete fingre.

jeg så rødt. Jeg forlangte øverste sjef

ofte fem til seks medlemmer per skift.

Lager dere spesielle kniver?

for sikkerheten på plass, og fikk kniven

Arbeidsplassen er i en container, en

- Nei, vi liker i grunnen godt de tradis-

tilbake.

kreativ container som de selv beskjedent

jonelle norske knivene. De har knivblad

Det er vel nesten så en kunne mistenke

nok kun kaller ”hobbycontaineren”.

smidd for hånd som vi må kjøpe ferdig.

kontrolløren for å forelske seg i den lille

- Av de som er representert på bildene

Vi har nemlig ikke lov å drive med varmt

vakre kniven?

våre her ser du Aud selvfølgelig, Arne

arbeid om bord.

Runar ler.

Håkon Hansen og meg selv. Arne lager

Skaftene lages av forskjellig materiale.

- Tja, du skal se det. Nå er den i hvert fall

for øvrig mest kniver. Han mener at

Valbjørk er mye brukt.

her hvor den hører hjemme.

han ikke har fingre som passer til å lage

- Valbjørken har en sykdom eller en mu-

Aud selv, er hun også med på knivlaging

delikate sølvsmykker.

tasjon som gjør at barken gror innover

eller er det bare smykker hun driver på med?

Endelig en som passer til bildet mitt

mot midten. Det gir treet veldig flotte

- Nei, foreløpig har hun ikke slått seg på

av oljehender som putler med små

tegninger.

kniver, så herved er hun utfordret!

sølvringer?

Smykke- og knivgjengen har for øvrig

en veldig god leverandør på tre fra

- Jeg vet ikke om kona syns det akkurat,

Børge Botnen. Han har tidligere jobbet i

men jeg håper hun blir glad for det jeg

Smedvig, slik at han hører for så vidt til

lager. Jeg ser jo at smykkene blir brukt,

”familien”.

og det betyr nok at selv om jeg bruker

I tillegg til valbjørk brukes bøffel-

en del tid på dette, er hun fornøyd med

horn, hvaltann og andre tresorter,

resultatene.

selvfølgelig. Det er viktig at materialet er godt å ta i, og det henger også sammen med utformingen. Kniven skal ligge godt i hånda. Hvor mange kniver lages på en tur? - Det varierer fra person til person. Jeg kan sitte i månedsvis og tegne et knivblad. Jeg syns det er moro å finne formen. Andre lager kniver på løpende bånd, gjerne 12 – 14 kniver i løpet av en tur. Her er vi forskjellige. Han som lager flest kniver er med i et jaktlag og syns det er kjekt å gi lagkameratene hver sin kniv. Kona er glad for hobbyen Å ha en mann som fyller smykkeskrinet med de vakreste ting, må vel være prototypen på en drømmemann?

I 2007 utviklet Svein Svein Tore Bjelland og Sigve Halvorsen et prosjekt om bedriftsstyrerepresentasjon. I dag sitter klubben der. Tellef Hansen, De Facto, gir gode råd.

Petroleumstilsynet inn som tilsynsmyndighet

Tekst og foto. SAFE-klubben DSN/Mette Møllerop (redigert)

Situasjonen innenfor ROV- og surveyområdet er utfordrende. Sosial dumping er stikkordet og behovet for Petroleumstilsynet er åpenbart. Det slo årsmøtet SAFE i DSN klubben fast i en resolusjon. Møtet ble avholdt innendørs, selv om man kunne utført dette ute i et aldeles nydelig vårvær. Stedet var Suitell Edvard Grieg i Bergen og dato var 30. april. Møtet ble ledet av valgt ordstyrer Bernt Hodne, SAFE organisasjonssekretær, som var invitert av klubben til årsmøtet. I årsarapporten til avtroppende leder Elise Søyland kunne man lese at permitteringer og oppsigelser preget klubbarbeidet på våren i 2010, som en fortset-

“

Det er Styreforeningen i Norge som

Vi skal kjempe for at ROV får vårt rettmessige krav på EN tilsynsmyndighet oppfylt.

”

telse av hva som var tilfellet også på slutten av 2009.

holder disse kursene for at nyvalgte representanter skal være forberedt til å ta fatt på sine verv. Bedriftsstyret i DOF Subsea Norway AS registrert i registeret i Brønnøysund, består av: Daglig leder: Jan Kristian Haukeland Styrets leder: Mons S. Aase Styremedlem: Duncan L. McPherson Styremedlem: Roger Andersen Styremedlem: Svein Tore Bjelland Styremedlem: Jan Inge Nore

Permitteringer og oppsigelser

arbeide i fritiden sin. I et møte mellom

Arbeidsmiljøet i bedriften ble nokså

SAFE, HVO og bedriftsledelsen førte

Særavtalen

preget av disse hendelsene. I dag, ett år

dette til nye retningslinjer for HR-avde-

Særavtalen var gjenstand for revisjon i

etter, er de aller fleste av disse tilbake

lingen for å bedre situasjonen.

mars 2010 for å kunne gjøre de norske ansatte mer konkurransedyktige

i regulært arbeid igjen. Faktum er at man både i ROV- og surveyavdelingene

Ansattvalgte representanter til DOF

i forhold til verdensmarkedet og

er underbemannet både onshore og

Subsea bedriftsstyre

bedriftens mulighet til å benytte sine

offshore, og selskapet vil gjennomføre

I juni 2010 ble det også gjennomført valg

UK-ansatte. Avtalen ble signert av begge

en gledelig bemanningsøkning i løpet av

av ansattrepresentanter til bedriftssty-

parter og gjennom denne avtalen ble

våren 2011.

ret i DOF Subsea Norway AS. Svein Tore

mange ansatte engasjert på utenlandsk

Bjelland og Roger Andersen ble valgt,

sokkel i 2010.

I april 2010 ble det skrevet en protokoll

sammen med vararepresentantene

mellom klubben og ledelsen vedrørende

Ørjan Petersen og og Truls Sejrup. Alle

Etter mange tilbakemeldinger fra med-

arbeid i fritiden som en konsekvens av

fire har gjennomført kurs i november

lemmene ble den inngåtte Særavtalen

at enkelte hadde følt seg presset til å

2010 for ansattvalgte representanter.

sagt opp etter at flere mente denne ikke

ROV under operasjon.

var hensiktsmessig i forhold til hvilke

HMS

i den senere tid. Dermed kan de ikke

prinsipper som var nedfelt.

HMS var ett av diskusjonsemnene på

kunne stå som driftsansvarlige på ROV

årsmøtet som fikk mye oppmerksomhet.

elektriske høyspentanlegg til selskapet

I mars 2011 ble avtalen reforhandlet

Nylig avgått HVO, Tom Jæger Eriksen, ga

lenger. Disse anleggene er det som kjent

etter en “meningsmåling” som ble fore-

“offisielt” vervet videre til nyvalgt HVO,

mange av etter hvert.

tatt blant medlemmene.

Frode Andre Bakken. Tom Jæger Eriksen

HVO nevnte også i denne forbindelsen

kunne fortelle om en interessant tid i 2,5

at HR-avdelingen må bedre sine rutiner

I hovedtrekk fikk man redusert oppholds-

år. Han hadde brukt mye tid på arbeidet

i å sette sammen ROV- mannskaper

perioden på utenlandsopphold til å

med å få etablert en rapporteringsstruk-

slik at denne kompetansen garanteres

være maksimalt fire uker. Man beholdt

tur fra verneombudene og opp til AMU.

på hvert eneste skift som sendes ut

normaltimelønn på arbeidede timer

Denne strukturen er nå fastsatt og

til enhver tid. Dette må gjøres inntil

over årstimeverket under forutsetning

vil være et viktig arbeidsverktøy i alle

man har fått kurset et stort nok antall

av at den ansatte ikke skal kunne påleg-

fremtidige innmeldte saker fra verne-

til å ivareta myndighetspåleggene fra

ges dette, men at dette skal være frivil-

tjenesten i bedriften.

Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) for anlegg

lig for den ansatte. Avtalen ble inngått

over 1000 VAC.

som en konsekvens av at arbeidsmarke-

Nyvalgt HVO, Frode Andre Bakken, “pro-

det i den senere tiden i større grad har

gramerklærte” at han gikk til vervet med

dreiet seg mot verdensmarkedet og ikke

liv og lyst og ville fortsette det gode

Regnskap og Budsjett.

bare på norsk sokkel som tidligere.

arbeidet som tidligere HVO hadde lagt

Regnskap og budsjett for perioden ble

grunnlag for. Som et varsel til ledelsen

godkjent av årsmøtet uten anmerkninger.

Veien videre

kunne han meddele at ressurser i form av

Valg av nytt styre i SAFE Klubben DSN

Den største utfordringen SAFE klub-

et eget budsjett for HVOs arbeid var en

Valget ble foretatt under ett og ved

ben DSN sammen med SAFE sentralt

av de første saken som skulle legges frem.

akklamasjon fra salen.

arbeidsplasser og dens spesialkomp-

I tillegg er det åpenbart behov for å

Leder: Tage Lohiniva

etanse innenfor vårt område ROV- og

velge nye verneombud snarest og dete r

Nestleder (2 år):

Survey. Norske politikere må få den nød-

viktig at disse gis nødvendige kurser for

Bjørge Follerås Samuelsen

vendige kunnskap om situasjonen, at

å kunne ivareta disse viktige sikkerhet-

Sekretær: Svein Tore Bjelland

norske offshorearbeidsplasser i stadig

sfunksjonene i bedriften. I tillegg bør

Kasserer: Ørjan Petersen

større grad blir utsatt for sosial dump-

HSEQ kompetansen til de ansatte heves.

Styremedlem 1: Rune Wilthil

har, ligger fortsatt i å beskytte norske

ing med arbeidsavtaler som bryter med

Styremedlem 2: Terje Thomassen (Land)

de etablerte tariffavtalen SAFE admin-

Nyvalgt HVO var bekymret for at

Styremedlem 3: Raymond Eriksen

istrerer. Å bli underlagt Petroleumstil-

kompetansen på høyspenning blant de

SAFE Ung 1: Øystein Mellingen

synet (Ptil) vil være en av hovedsakene

ansatte var i ferd med å bli svært “utvan-

SAFE Ung 2: Hans Christian Myhre

for det nye styret og få høy prioritet.

net”. Årsaken er at en del personell med

Varamedlem 1: Ole Johan Johanson

denne kompetansen har flyttet over i

(Land)

andre administrative stillinger offshore

Viktig kompetanse kan forsvinne Tekst: Mette Møllerop Foto: SAFE i DSN

Undervannsoperasjoner trues av sosial dumping, sier Svein Tore Bjelland, sekretær i SAFE klubben i DSN. Klubben regner med at underbetalte filip-

SAFE tok saken opp i Sikkerhetsforum

toratet har fanget opp denne utviklingen

pinske oljearbeidere allerede er i arbeid på

Tidlig i år tok SAFE aktuelle problemstill-

på norsk sokkel. SAFE viser også til møtet

sokkelen.

inger rundt undervannskontraktør-seg-

med Ptil og SAFE sine ROV tillitsvalgte før

- Ettersom allmenngjøringsregelen for

mentet, ROV (Subsea Remotely Operated

jul. Hvis ikke et ansvarlig offentlig tilsyn

norske tariffavtaler ikke gjelder i Nord-

Vehicles) området inn til Sikkerhetsforum.

får ansvaret for å ivareta denne bransjens

sjøen og Norskehavet, er sannsynligheten

- I lang tid har vi nå sett en kraftig reduk-

daglige drift på norsk kontinentalsokkel

stor for at meldingene vi får om ufaglærte,

sjon i aktiviteten innen ROV området

– står den kompetanse som er bygget opp

utenlandske ROV-piloter som har en lønn

samtidig som det er registrert økt press på

over de siste 30-år i fare for å gå tapt til

på mellom 120 – 200 kroner dagen, er kor-

sosial dumping innen området, sier Roy

fordel for utflaggede arbeidsplasser uten-

rekte. Det er omtrent det vi tjener på en

Erling Furre, HMS-ansvarlig og 1. nestleder

for vår rekkevidde.

halvtime, sier Svein Tore Bjelland.

i SAFE. Vi registrerer også at Sjøfartsdirek-

Klubben er redd for å miste norsk spesial-

toratet er fraværende i sikkerhetsarbeidet

Tilgang på beredskapsressurser:

kompetanse på undervannsoperasjoner.

for dette området. Pulverisering av ansvar

Ved Snorreutblåsingen var rask tilgang på

Svein Tore Bjelland er selv fagopplærings-

og manglende oppmerksomhet mot ROV

ROV fartøy avgjørende for å få overblikk

kontakt for ROV (fjernstyrte undervanns-

området ser nå ut til å true sikkerheten på

over situasjonen.

farkoster som brukes installasjon,

direkte og indirekte vis.

• Hva gjør vi dersom en ny ulykke rammer

gassinstallasjoner) og ser faresignalene i

I forhold til tilsyn skrev Roy Erling Furre

• Hva med Ormen Lange på 1500 meters dyp?

stadig større grad.

dette:

Dykkere kan maks gå ned til 185 meter.

Norske arbeidstakere på flyttbare inn-

• De fleste feltene bygd ut i nyere tid ligger

Fagutdanning på ROV-området

retninger (les: fartøyer) i undervannskon-

på større havdyp!

Det har tatt 12 år å få på plass en fagut-

traktør bransjen i ROV /Survey segmentet

• Har vi den nødvendige beredskap

danning for ROV. Kravene til sikkerhet og

i Nordsjøen jobber uten å være underlagt

tilgjengelig til en hver tid for hele sokke-

kvalifikasjoner er høye, og det må de være

ett tilsyn som skal se til at for eksempel

len?

på grunn av typen arbeid.

sosial dumping ikke skjer, og at etablerte

- Mange av ROV-operasjonene utføres på

arbeidstidsordninger blir fulgt for å

Forslag til tiltak rettet mot ROV området:

levende brønner, og vet man ikke hva man

ivareta sikkerheten.

Partene i Sikkerhetsforum må i det videre

holder på med her, er faren for ulykker stor.

Sjøfartsdirektoratet: ”Direktoratet har ikke

arbeidet se på hva vi må gripe fatt i for å

Hvor mange ROV-operatører har vi i Norge?

tilsynsansvar for denne gruppen da ROV/

rette opp manglene. Tilsynsforholdene

- Vi har vel rundt 1000 som arbeider med

Survey ansatte ikke er en del av skipets

må avklares/forsterkes og det må sørges

fjernstyrte miniubåter i vår industri. De

ordinære bemanning.”

for at Ptil får dette området inn under sitt

fleste av disse befinner seg i Subsea 7,

Det vært bygget og satt i drift mange norske

tilsyns/regelverksregime da det er tydelig

Deep Ocean, Oceanering, Technip, DOF

spesialfartøyer med ROV/Survey oppdrag

at dette er aktiviteter som har stor betyd-

Subsea og SonSub.

som eneste oppgave for fartøyet siden

ning for sikkerhet og beredskap innen

1990. Det ser ikke ut som Sjøfartsdirek-

petroleumsnæringen.

inspeksjon og vedlikehold av olje- og

oss, og nærmeste fartøy er langt borte?

Elisabeth Løvaas gleder seg til å lede SAFE-Ung.

Elisabeth Løvaas ny leder i SAFE-Ung Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes

Den nye lederen i SAFE-Ung heter Elisabeth Løvaas, og er en energibunt på 23 år fra Aure. Hun gleder seg til å ta fatt på jobben med å utvikle SAFEUng videre. - Jeg har jo store sko å fylle, Bernt Hodne

Siden 2009 har hun vært styremedlem

Når hun ikke er på jobb, driver faglig

har gjort en kjempejobb med å profilere

i SAFE i Statoil, Tjeldbergodden. Lysten

arbeid eller sover, er hun et realt frilufts-

og utvikle SAFE-Ung de siste årene. Selv

til å gjøre en innsats også i SAFE-Ung

menneske. Mye av fritiden tilbringes

håper jeg at jeg på basis av det som er

meldte seg på Ung-seminaret på Geilo

enten i skibakken eller på fjellturer.

gjort før meg kan gjøre SAFE-Ung både

for ett år siden.

Hun er også svært så aktiv i bedriftsidrettslagets kajakk-gruppe, og er full av

større og enda mer slagkraftig enn vi er i dag. Det er en stor utfordring - men en

- Det var veldig inspirerende. Et visst

entusiasme for hvor nært naturen man

utfordring jeg tar imot med åpne armer,

engasjement hadde jeg vel allerede,

kommer i en kajakk. Og i mai skal hun gå

sier Løvaas.

men interessen for Ung-arbeid fikk en

Jostedalsbreen på langs. Men innimel-

real dytt i løpet av de dagene. Og det er

lom alt dette skal hun altså lede SAFE-

Hun har allerede vist at hun er en

vel derfor jeg sa meg villig til å overta

Ung. Og hun forsikrer alle at energien

person som lett blir vist tillit. Etter to år

som leder etter Bernt. Han har jeg for

dette krever, finnes i rikt monn.

på linjen for kjemi og prosess på Hemne

øvrig lært mye av, og håper det fortset-

videregående skole fikk hun lærekon-

ter også etter at jeg nå har overtatt, sier

trakt hos Statoil på Tjeldbergodden.

Løvaas.

Etter endt læretid og avlagt prøve gikk hun rett inn i fast stilling som prosess-

- Som leder får du også fast plass som

tekniker.

observatør i SAFEs forbundsstyre? - Ja, og det ser jeg selvfølgelig fram til.

Og ikke nok med det. Hun ble verneom-

Både i forhold til å sikkert lære mye,

bud på sitt skift med det samme. Bedrif-

men også for å fronte saker som er

ten sendte henne også ganske umiddel-

viktige for oss unge i organisasjonen -

bart på fadderkurs, og hun har allerede

det er jo det som er jobben min i dette

rukket å være fadder for tre lærlinger,

vervet, sier Løvaas.

hvorav en har avlagt sin fagprøve med utmerket resultat.

Bernt Hodne merker at Ung-saker blir prioritert høyere nå enn tilfellet var for noen år siden.

Bernt Hodne:

-SAFE-Ung blir lyttet til Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes

Avtroppende Ung-leder Bernt Hodne har merket stadig forbedring når det gjelder SAFEs evne og vilje til å lytte til synspunkter fra unge medlemmer. På Ung-seminaret på Geilo i vår takket

Siste oppgaven som Ung-leder var å

medlemsverving. Seminaret var ellers

han av som leder, og overlot stafettpin-

planlegge og gjennomføre årets seminar

kjennetegnet av mye gruppearbeider

nen til Elisabeth Løvaas. Den vekslingen

på Geilo. Et arrangement som er i ferd

der deltakere fra ulike selskaper og

har han klokkertro på.

med å sette seg, og som i år hadde et

bransjer ble godt ristet sammen, og fikk

trettitalls deltakere – og foredragshol-

utveksle både ideer og erfaringer.

– Elisabeth har både engasjement og

dere med solid erfaring som kunne gi de

de personlige egenskapene som skal til,

unge god ballast i deres videre arbeid

Det var også satt av tid til sosiale aktivi-

og har alle forutsetninger for å ta Ung-

som unge tillitsvalgte.

teter på kveldstid, så deltakerne fikk også prøvd snøscooterkjøring og andre

arbeidet videre. SAFE-Ung er i de beste hender, det er jeg helt sikker på, sier

Blant foredragsholderne på Geilo var

utfordringer etter endt arbeidsdag på

Hodne som selv falt for aldersgrensen

SAFE-leder Terje Nustad, leder i YS-Ung

seminar. Og selvsagt ble det diskutert

på 35 år etter mange år som ivrig Ung-

Johan Lindstrøm og Sten Atle Jølle lærte

fagpolitikk også i ”fritiden” utover kveld-

aktivist.

ungdommen triksene når det gjelder

ene – sånt hører med på Ung-seminar.

Gruppearbeid er en sentral del av et Ung-seminar. Her er Lars Erik Sørgård, Edvin L. Jeager Hansen, Elisabeth Løvaas og Vegard Hove i intense diskusjoner.

Terje Nustad foredrar

Johan Lindstrøm, leder i YS-Ung.

om fagbeveglsens utfordringer i framtida.

“

- Jeg gleder meg over å se at folk jeg har jobbet sammen med i Ung-sammenheng nå dukker opp i klubbstyrer og områdeutvalg. Og de blir lyttet til.

nå dukker opp i klubbstyrer og områ-

ved fødsler er riktig. Striden rundt

deutvalg. Og de blir lyttet til. Det er

denne tolkningen har pågått i årevis,

jo sånt at SAFE-Ung ikke skal være en

og har naturligvis vært gjenstand for

egen ”greie”, men virke innad i SAFEs

stor oppmerksomhet blant unge SAFE-

organisasjon. Derfor er det svært

medlemmer.

tilfredsstillende å se at saker vi brenner for blir tatt med både i tariffkrav og

- SAFE-Ung skal ikke på noen måte ta

saker i arbeidsretten, sier Hodne.

æren for denne seieren, her er det SAFEs ledelse og de lokale klubbene som har

Som et godt eksempel trekker han

stått på. Men saken tjener som et godt

fram SAFEs seier i Arbeidsretten i vår,

eksempel på at ”våre” saker blir priorit-

der dommen slår entydig fast at SAFEs

ert og tatt videre av SAFE som organ-

tolkning av tariffavtalen med NR når det

isasjon. Nettopp sånn er det systemet

gjelder fedres permisjonsrettigheter

skal virke, sier Hodne.

Dyp konsentrasjon i gruppearbeid: Mari Lesund og Truls Øyborg.

- Jeg ser en klar progresjon. På årets seminar var det flere som hadde sin første opptreden på tilsvarende seminar i fjor. Og nå sto de fram og ville ta på seg oppgaver, viljen til å engasjere seg i Ung-arbeid var betraktelig mer framtredende denne gang. Utviklingen går helt klart i riktig retning, sier en fornøyd Bernt Hodne. Han begrunner den vurderingen ikke minst med at saker som de unge er opptatt av når gjennom i SAFE på en helt annen måte enn tilfellet var for bare noen år siden. - Jeg gleder meg over å se at folk jeg har jobbet sammen med i Ung-sammenheng

Alltid god stemning på seminar i SAFE-Ung: Kristian Sødahl og Janne Brandt.

SAFE Ung-seminaret på Geilo Tekst: Elisabeth Løvaas. Foto: Kjell Terje Skrunes

Igjen har vi unge i SAFE hatt ett vellykket seminar på Geilo. Seminaret gav ikke like stort oppmøte i år som i fjor men det skulle vise seg at det ikke la noe demper på engasjementet. 32 unge SAFEere møtte opp på perrongen på Geilo med smil om munnet og godt mot! Vi fra Tjeldbergodden starten turen

kjempebra opplegg som falt i smak hos

vant denne premien: Rydde ut hotell-

noe dårlig, da flyene ikke fikk lande på

alle. Noen hadde oversett kommentaren

rommene og pakke all bagasje til alle på

Gardermoen. Ikke gikk det bedre da vi

om at vi måtte pakke med oss uteklær

seminaret til hjemreise!

omsider kom dit, for da var alle togene

til seminaret, så det ble både en våt og

Mye latter og trivsel i gamma. Dette var

inn til Oslo S innstilt. Dermed rakk vi

kald opplevelse for noen. Men dette

et kjempebra arrangement!

ikke toget vi skulle være med til Geilo.

satte ikke en demper på humøret. Vi

Gjengen dro etter hvert tilbake til hotel-

Vi så ikke mørkt på litt venting i Oslo.

delte oss opp i gruppene vi hadde

let for en dusj og for å gjøre oss klare til

Oslo har mye å by på!

ordnet kvelden før, og ble fordelt ut

fellesmiddag nede på hotellet.

på poster av aktiviteter. Noen av disse Vi kom oss omsider til Geilo, noe etter

var blant annet snøscooterkjøring på

Middag ble det denne kvelden også,

de andre.

rundetider, aking og hesteskokasting,

med stor suksess. Flotte takketaler

skyting på blink og “snøscooter-rafting”.

fra flere rundt bordene, og ellers topp

De andre hadde da vært igjennom

Samholdet i gruppene er til å skryte av,

stemning. Etter vi var gode og mette

foredrag gitt av tidligere ungleder

og alle støttet og heiet på hverandre

trakk gjengen opp i fellesområdet og

Bernt og Hilde Marit. Selv uten oss

under hele konkurransen.

baren. Der hadde Kristian laget quiz til oss. Vi ble igjen delt opp i gruppene

hadde det vært gode diskusjoner vedrørende tvisteløsning og framtiden i

Etter endt dag på gården ble vi samlet

våre, og kosa oss med quiz og noe godt

arbeidslivet.

i en veldig stilig Gamme. Ei hytte med

å drikke på. Det skal sies at det var en

god sitteplass og en stor fin bålplass i

kjempeherlig gjeng som dro oppover, og

Kvelden gikk med til middag og litt

midten. Her ble vi gode og varme i kropp

det kunne man se og høre på stemningen.

attåt. Selv om det for noen ble en sen

og ikke minst tær. Noen med tynne jog-

kveld så stilte alle friske og opplagt kl.

gesko, var glade for å endelig få følelsen

Etter hvert ble det retting av quiz, og

09.00 neste morgen. Helt om natten helt

tilbake i tærne. Her ble også dagen vin-

flere diskusjoner om hva som egentlig

om dagen er et yndet begrep som alle

nergruppe kåret. Dog på noe annerledes

var rett og galt. Veldig artig!

skulle og klarte å etterleve.

vis enn de fleste var vant med.

Bruslettogården ble valgt for aktiviteter

Noen fine kniver fra Brusletto ble delt ut

var det duket for karaoke sammen med

på ettermiddagen dag to. Dette var et

til lagene, mens laget med flest poeng

artisten som spilte for oss på kvelden.

Når seansen rundt quizen var ferdig

Kristian S. Næss har full oppmerksomhet fra Rune Johansen og Tommy Thorvaldsen.

Litt av gjengen som deltok på årets Ung-seminar.

Vi hadde en kjempegøy kveld, dog noen

tide å takke for oss. Vi avrundet dagen

takke så mye for turen. Dere har alle

var i seng litt seinere enn andre.

på møterommet og gikk for å sjekke ut

gjort deres for at dette ble nok et vel-

Men også dagen etter var gjengen på

av rommene våre. Gjengen som skulle

lykket seminar. Vi gleder oss til neste

plass klokken 09.00! Kjempeflott!

reise hjem via Oslo tok første toget, og

gang vi sees!

Denne dagen ble kort, da det var avre-

de via Bergen litt seinere.

isedag. Men før vi måtte dra fra Geilo, skulle vi ha to valg.

Fikk inntrykk av at vi som var på seminar dette året var fornøyde med god

Vi skulle sette sammen et nytt ung-

faglig påfyll.

utvalg, og velge ny leder for SAFE-Ung. Nytt utvalg ble det, med både noen

Gode diskusjoner blant oss unge og ikke

gamleo g flere nye ansikter. Vi var en

minst flinke foredragsholdere om både

engasjert gjeng som ble samlet i det nye

forsikringer, verving og hva SAFE har

utvalget. Ny leder for SAFE-Ung ble Elisa-

utrettet opp igjennom årene.

bet Løvaas, og jeg var oppe og takket så mye for tilliten. Etter dette var det på

I den anledning vil jeg bare avslutte og

Livet etter kreft i ung alder Tekst og foto: Marte Gråberg

Kreft kureres hos åtte av ti barn og ungdom som rammes. Men hva skjer etterpå? Vi vet for lite om hvilke seneffekter kreftpasienter får og hvordan de takles. I dag overlever cirka 80 prosent av alle

ved Avdelingen for atferdsfag, Univer-

pasienter fordi de fleste er 18 år eller

barn og ungdom som får kreft. Vi er

sitetet i Oslo.

yngre da de er ferdige med den rutinemessige oppfølgningen etter

flinke på å kurere kreft, men er vi like flinke til å informere om seneffekter

Ikke alle får informasjon

fullført kreftbehandling. Vi ønsker der-

og hvordan man lever et godt liv etter

I dag finnes mye informasjon om sen-

for å høre hva tidligere og nåværende

kreftsykdom? Dette er et spørsmål som

effekter, men det viser seg at det fort-

pasienter mener om når og hvordan

forskningsgruppen fra Universitetet i

satt ikke er alle som får denne

man kan best gi slik informasjon, og om

Oslo og Universitetssykehuset i Oslo

informasjonen.

hvordan vi kan legge til rette for at den enkelte kan ta vare på sin egen helse

ønsket å se nærmere på. – Vi vet veldig lite om hva slags behov

etter endt behandling, forteller Lie.

Kreftbehandling er tøft for kroppen, og

pasienter har for informasjon om

kan i noen tilfeller føre til langvarige

seneffekter og hva slags helsetjenester

Forskningsgruppen har delt inn studien

bivirkninger eller seneffekter. Ikke alle

som kunne være nyttige for å foreby-

i tre deler:

får seneffekter, mens noen kan oppleve

gge og behandle seneffekter, sier Lie.

A: Fokusgruppeintervjuer med å kreft-

å få dette lang tid etter avsluttet kreft-

Forskningsgruppen gjennomfører nå en

overlevere i alderen 19-60 år som nå

behandling. Seneffekter er ulike fysiske

kartlegging av disse behovene og hva

er fullført.

og/eller psykiske helseplager som kan

som kan gjøres for å dekke dem.

B: En landsdekkende spørreskjema- undersøkelse som skal sendes ut til

komme etter kreftbehandling. Det kan dreie seg om utmattethet, trøtthet,

Risikoen for utvikling av seneffekter

de som har hatt kreft i ung alder i

konsentrasjonsproblemer, hukommelses-

varierer fra person til person. Det er der-

løpet av 2011-2012.

vansker, tannhelseproblemer og

for vanskelig å finne balansen mellom

C: Prospektiv kartlegging av hvordan

reduserte organfunksjoner i for

å gi nok informasjon om seneffekter til

risiko for seneffekter faktisk

pasientene uten å gjøre dem unødven-

kommuniseres som pågår nå.

eksempel hjerte, nyrer og lunger. – Hovedmålet med studien er å under-

dig bekymret for helseproblemer de kanskje aldri får.

Ensomme med plagene – Mange sier de føler seg ensomme med

søke hva slags informasjon pasienter ønsker om seneffekter og hva de har

Det er viktig å gi informasjon om mulige

sine plager fordi det sjelden er noen

fått, hva slags type helsetjenester de

seneffekter etter kreftbehandling, slik

i familien eller omgangskretsen som

ønsker og hvordan fremtidige helse-

at den enkelte kan best mulig ta vare

har opplevd seneffekter selv eller har

tjenester rettet mot seneffekter bør

på sin egen helse. Å ta ansvar for egen

kunnskap om det – det er heller ikke

organiseres, sier Hanne Lie, postdoktor

helse er en ekstra utfordring for unge

sikkert at en selv vet hva seneffekter er.

For eksempel, flere jeg har snakket med

er vanlig. – Mange av dem vi har snakket

pasienter har nok kunnskap til å kunne

fortalte at de har opplevd fatigue, eller

med var heller ikke klare over at man

passe på sin egen helse. Dersom man

kronisk utmattelse, uten å vite at det

kan søke økonomisk støtte til visse helse-

opplever plager etter avsluttede etter-

kan ha en sammenheng med kreft-

tjenester som tannlege- og fertilitets-

kontroller, bør man først og fremst snakke

behandlingen de har fått, sier Lie.

behandling. I tillegg anbefales kvinner

med sin fastlege. Ved å informere fast-

som har fått stråling mot brystet i ung

legen om sin krefthistorie kan man

En utfordring med det å tilpasse infor-

alder gå til årlige mammografiscreenin-

hjelpe legen til å forstå om eventuelle

masjon om seneffekter er at vi faktisk

ger fra fylte 25 år, sier Lie.

plager kan være seneffekter eller om det

ikke vet om pasientene selv ønsker slik informasjon idet hele tatt.

dreier seg om noe annet, sier Lie. Hvordan risikoen for seneffekter kommuniseres?

– Informasjonen vi får gjennom denne

– Dette var noe vi ønsket å undersøke –

Forskningsgruppen ønsker også å se

studien vil bli brukt til å fremme forslag

for det kan jo tenkes at de som er ferdig

nærmere på hvordan sykehusene kom-

til hvordan helsetjenester for forebyg-

med kreftbehandlingen og endelig

muniserer risikoen for seneffekter og

ging og behandling av seneffekter best

”friske” ikke ønsker å forholde seg til

informerer ungdommen om hvordan de

kan organiseres. Ved å lytte til tidligere

noe som kanskje kan oppstå, sier hun.

kan ta vare på egen helse videre i livet.

pasienters egne erfaringer og meninger

– Men de foreløpige resultatene fra

For å finne ut av dette, skal de analysere

vil vi forhåpentligvis kunne komme fram

fokusgruppene er at de aller fleste

innholdet i faktiske etterkontroller samt

til tilbud som brukerne selv oppfatter

ønsker så mye informasjon som mulig

intervjue pasienter og foreldre som var

som meningsfullt og vil benytte seg av,

og mente det var mye verre om man

med på etterkontrollene på sykehuset.

avslutter Lie.

– Jeg må si at de fleste er veldig positive

Prosjektet er et samarbeid mellom

til å være med på denne studien, og at

Avdeling for atferdsfag, Institutt for

Mer oppfølging enn de får i dag

legene og sykepleieren ved barneavde-

medisinske basalfag, Universitetet i

Internasjonal forskning som prosjekt-

lingen har gjort en kjempeinnsats for

Oslo; Barneklinikken ved Oslo Universi-

gruppen har studert viser at personer

at vi skal kunne få dette til. Det er vi

tetssykehus, Rikshospitalet, og Nasjonalt

som har hatt kreft i ung alder kan ha

selvfølgeig veldig takknemmelige for,

Kompetansesenter for langtidseffekter

behov for videre medisinsk oppfølging

sier Lie.

etter kreftbehandling, Oslo Universitets-

skulle få slike plager uten å skjønne hva det kan være, legger hun til.

utover de rutinemessige etterkontrollene som er vanlig i dag.

sykehus HF, Montebello, med støtte fra Ansvar for egen helse Per i dag finnes det ingen helsetjeneste-

Kreftforeningen.

– Derimot vet vi lite om hva slags behov

tilbud rettet mot seneffekter for de som

Ønsker du mer informasjon om studien,

pasientene selv opplever at de har. Vi

har gjennomgått kreftbehandling i ung

eller om har noe du har lyst til å fortelle,

har ingen eksakte tall ennå, men det er

alder i Norge.

så ta gjerne kontakt med Hanne Lie, per

tydelig at for de som nå har seneffekter,

e-post: h.c.lie@medisin.uio.no eller per

er det mange som har behov for helse-

– Foreløpig må man selv ta ansvar for

tjenester som fysioterapi, kiropraktor

videre oppfølging etter avsluttede kon-

og tannlegebehandling utover hva som

troller. Det er derfor viktig at tidligere

telefon: 22 85 14 66.

Trondheimskonferansen 2011 Tekst og foto: Atle Rostad

Helgen 28.-30. januar var godt over 500 personer fra hele landet samlet til den årlige Trondheimskonferansen. Denne blir arrangert av LO i Trondheim, men er åpen for deltakelse folk fra alle sammenslutninger og forbund. Konferansen har med årene utviklet seg til å bli norsk fagbevegelses viktigste premissleverandør nest etter LO-Kongressen, samt kanskje det aller fremste verkstedet i landet for utvikling av fagforeningspolitikk.

Med den nylig signerte tariffavtalen

I tur og orden gjennom helga troppet

Regjeringens forslag om leveal-

på bedriften Bekken og Strøm torsdag

kunnskapsrike og engasjerende innle-

dersjustering, barnetilleggsreduksjon

27. Januar som utgangspunkt var aller-

dere opp på talerstolen og snakket

samt generelle kutt i uførepensjonen

ede lista lagt for helgens entusiasme.

om temaer som fagbevegelsens histo-

ble også berørt. Konferansen virket

Og med et gnistrende hovedinnlegg

rie, omfangsbestemmelser, likelønn,

så godt som samstemt i oppfat-

om den økonomiske krisa i Europa

tariffavtaler og forbundsmodellen,

telsen av at det å levealdersjustere

av LO i Oslo-leder Roy Pedersen

pensjonsreform, ungdomspolitikk og

uføretrygdede som uansett ikke kan

fredag kveld ble ikke stemningen

sist men ikke minst; presset på fag-

jobbe lengre i seg selv er absurd.

blant deltakerne noe dårligere. Som

bevegelsen fra europeiske direktiver,

Dette ligger ifølge Arne Byrkjeflot,

helt ukjent med dette terrenget fikk

nærmere bestemt Vikarbyrådirek-

leder i LO i Trondheim, an til å bli en

undertegnede inntrykk av at de tilst-

tivet. I ISO-området i SAFE har vi laget

ny fattigdomsfelle for veldig mange

edeværende virkelig mente noe med

en egen uttalelse om dette (se egen

her i landet. Så urettferdig og usosial

sitt engasjement, at det lå en positiv

sak), og det er flott å se at det på tross

ble reformen bedømt av deltakerne,

og visjonær stemning i salen. Som en

av både Fellesforbundets og LO-sek-

at forslaget om en politisk streik/

ivrig pådriver for en bedre tariffavtale

retariatets aksept for implementerin-

markering den 7. april fikk massiv

for oljebransjens pariakaste (ISO-

gen av direktivet i norsk lov finnes en

støtte. Hvorfor så voldsomt? For det

arbeiderne) var det nesten rørende å

massiv motstand mot dette i fagbev-

første er den absurd urettferdig, og

se så mange engasjerte sjeler. ”Med

egelsen. Trondheimskonferansen

for det andre blir hele 43 % av alle

vilje, retning og samhold er alt mulig”,

forstår i det minste alvoret i situasjo-

arbeidstakere uføre innen de når

var det generelle inntrykket jeg satt

nen og foreslår derfor 14. mars som

standard pensjonsalder på 67 år. Ikke

igjen med. Det tar jeg definitivt med

en aksjonsdag mot direktivet for å

noe særkrav, med andre ord. Her var

meg videre fram mot hovedoppgjøret

legge press på at regjeringen bruker

det først og fremst spørsmålet om

i 2012 (!)

vetoretten Norge faktisk har.

verdighet som ble framhevet.

På tross av alle engasjerende innlegg

stressende hverdagen til dobbeltar-

og kunnskapsrike innledere (her

beidende mødre og fedre på 7,5 (8)

kommer man nok ikke unna å utheve

timers dag; hvorfor skal ikke gode

i hvert fall Harald Berntsen); den som

ordninger kunne videreutvikles og

fikk desidert mest applaus i løpet av

fungere til det beste for de fleste?

helgen var 6-timersdag og likelønns-

SAFE har allerede kravet om 6-timers-

forkjemper, tidligere LO-leder Gerd Liv

dag for alle arbeidstakere i landet på

Valla. Regjeringen har for tiden lagt

handlingsprogrammet. Kanskje burde

alle forsøk om 6-timers arbeidsdag på

dette kravet løftes fram i tiden som

hylla, men hvem løfter denne saken

kommer, slik at SAFE aktivt stiller seg

høyere enn selveste ”jernkvinnen”?

bak en visjon som ikke bare ville gjøre

Oljearbeidere med 2-4 rotasjon har i

arbeidslivet bedre, men som også vil

praksis en gjennomsnittlig arbeids-

være det neste store skrittet i retning

dag på rett i overkant av 6 timer. Her

både likelønn og kjønnslik deltakelse

er erfaringene gode, og rotasjonen

på arbeidsmarkedet.

er fordelaktig. Men hva med den

YS-lederen kom godt ut av det med fjerdeklassingene på Bøler. Her i samtale med Sondre (i midten) og Henrik.

YS-lederen ble lærer for en dag Tekst og foto: Terje Bergersen

Elevene i klasse 4 B på Bøler skole i Oslo hadde i dag YS-leder Tore Eugen Kvalheim som lærer. På timeplanen sto lokalsamfunnet og betydningen av at alle betaler skatt til fellesskapet. Kunnskapen og engasjementet blant 9-åringene imponerte. Skolebesøket var en del av Ungt Entre-

- Hvis du jobber i privat sektor så driver

være der uten at det kostet noe, for det

prenørskaps undervisningsopplegg Vårt

du med noe selv, lød en av de treffende

fulgte med i skatten, slo hun fast!

lokalsamfunn, og ble holdt samtidig for

kommentarene. - Morsom dag og kule lærere

1.500 elever på 50 skoler rundt i landet. YS-leder Kvalheim hadde fått oppgaven

Kvalheim og Johannessen delte ut 3.000

- Jeg hadde gledet meg til denne dagen,

å holde i ånde fjerdeklassingene på

kroner i lønn til hver enkelt. Tre hvite

og det ble faktisk enda morsommere

Bøler, sammen med Arne Johannessen

lapper til dem som skulle være ansatte i

enn jeg hadde tenkt. Elevene imponerte

fra Politiets Fellesforbund (UNIO).

privat sektor.

meg virkelig, med stor kunnskap og modne tanker om hva som er viktig i det

Dagen startet med generell diskusjon om

- Så vil vi ha tilbake en tusenlapp i skatt.

hva et lokalsamfunn er og hva som er

Synes dere det er ok?, spurte de.

samfunnet vi lever i, sier Kvalheim. Elevene var fornøyde de også. Sondre og

viktig at finnes der. Armer skjøt i været

Henrik sa det slik:

i ett sett og innspillene var både mange

Jo da, elevene gikk med på det, om enn

og vidtfavnende. Fra for eksempel brann-

litt motvillig. De to vikarlærerne for-

stasjon, skole og eget sykehus. Til danse-

klarte at da ble det penger til å gi lønn

- Disse lærerne var kule. De brukte

studio, iskremkiosk og fotballbane.

til de offentlig ansatte også, og slik at

mange ordentlige eksempler. Og så fikk

skolene, sykehusene, politiet og alt det

de oss av en eller annen grunn til å være

andre vi trenger kunne betales.

stille!

En av jentene som hadde holdt armen i været en god stund før hun fikk oppmerksomhet og ble bedt om å

Ei ny jente rakk

fortelle hva hun tenkte er viktig å ha i et

opp hånda og

lokalsamfunn, kom kanskje med timens

satte tingene i

gullkorn. Hun svarte: - Mennesker!

perspektiv:

Hva går skatten til?

- Da for eksem-

Det er kanskje ikke naturlig å tenke at

pel mamma

9-åringer har noe forhold til forskjellen

skulle ha meg,

Tore Eugen Kvalheim (og Arne Johannessen) underviste klasse 4 B på

mellom privat og offentlig sektor og

så kunne hun

Bøler skole hele dagen 18. januar. Ungt Entreprenørskap sto for

om hva skattepengene går til. Med det

bare dra på

opplegget, og dagen ble arrangert sammen med alliansen Samarbeid

hadde disse elevene.

sykehuset og

mot svart økonomi.

Lars Haukaas og Ingjerd Bjercke

Fastholder besk streikekritikk Tekst og foto: Liv Hilde Hansen

Tiden har ikke mildnet Lars Haukaas, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen: - Jeg står fast på kritikken av fjorårets sykehusstreik. Den var totalt uansvarlig, sier han. - Arbeidstagerne benyttet streiken til

selv at dette utelukkende handlet om å

ikke burde bli tatt ut, sier han.

rene, interne markeringer, uttalte

markere, hevder han.

- YS streiker ikke mye. Det er en av YS’ sterke sider, men det betyr også at dere

Haukaas i fjor sommer. Haukaas mener nå som før at helt sent-

er uerfarne. Dere tok ut feil grupper. I

Utspillet kom etter at YS-forbundene

rale kriterier for en arbeidskonflikt ikke

helsesektoren er det fire områder man

Delta, Parat og Bibliotekarforbundet

ble oppfylt i juni i fjor: Streikens hensikt

må ligge unna: Akuttfunksjoner, kreft,

brøt forhandlingene mellom Spekter og

var ikke å få innfridd kravene. Den var

psykiatri og barn. YS tok ut i alle gruppene,

de sykehusansatte. Mens forbudene i LO

en markering i forhold til egne medlem-

kanskje med unntak av barn. Det var vel

valgte å akseptere tilbudet fra Spekter,

mer og i liten grad rettet mot arbeids-

ikke så mye der, husker han tilbake.

gikk YS Spekter til streik fordi man ikke

giver. Den rammet hverken arbeidsgiver

var fornøyd med Spekters tilbud når det

eller arbeidstager økonomisk. Og de

- Vi har likelønn i Norge

gjaldt minstelønnssatsene.

streikende prøvde å overføre ansvaret

Haukaas vil heller ikke gå med på at

for et uansvarlig uttak på arbeidsgiver.

arbeidskonflikten i fjor sommer var

I tillegg krevde YS Spekter høyere verd-

- En tillitsvalgt uttrykte dette på en

nødvendig for å sikre likelønn.

setting av kompetanse og ansvar, samt

svært presis måte under streiken: Det er

- Dette handlet ikke om likelønn. Den

et generelt kronetillegg for å imøtekom-

uansvarlig av arbeidsgiver ikke å søke

diskusjonen hadde vi allerede tatt ned

me likelønnsutfordringene.

dispensasjoner. Men streikeuttaket var

i forkant av streiken. Vi har likelønn

altså ansvarlig. Forstå det den som vil,

i Norge. Det slår til og med den nye

- En uansvarlig streik

sier Haukaas.

likelønnsmeldingen fast at vi har. At vi

I slutten av januar i år gjestet Haukaas

- Når man gjør det YS gjorde i fjor som-

har inntekstforskjeller mellom kvinner

YS Spekters tariffkonferanse. Selv om

mer, er det mest sannsynlig at man får

og menn er en helt annen problemstill-

Haukaas nå er mest opptatt av det kom-

en blåkopi, der resultatet blir at LOs

ing. At vi har likestillingsproblemer,

mende mellomårsoppgjøret, oppret-

tariffavtale blir gjort gjeldende. Og det

skal vi ikke bagatellisere, men gjøre noe

tholder han kritikken fra i fjor sommer:

er vel ikke kjempesmart.

med, argumenterer Haukaas.

- Streiken var totalt uansvarlig, men

- Hva så med den såkalte Fredrikstad-

også det mest forutsigbare jeg noen

- YS er uerfaren

saken, der et medlem av YS-forbundet

gang har vært med på. YS forutså

Haukaas sier han ikke er i mot streik

Delta etter flere års kamp fikk gjen-

resultatet, nemlig at streiken ikke ville

i helsesektoren generelt, men at an-

nomslag for at hun som SFO-leder hadde

føre til noe som helst. En ansvarlig

kepunktet mot YS Spekter er at man tok

krav på lik lønn som en person ansatt

hovedorganisasjon skal ikke gjennom-

ut feil grupper.

i kommunens tekniske etat? Viser ikke

føre streik i sykehusene, når de vet den

- Uttaket var uansvarlig. Man valgte å

denne saken at vi ikke har lik lønn for lik

ikke vil føre til noe. De tillitsvalgte sa

ta ut funksjoner i helseforetakene som

kompetanse?

- Det er mange sider ved den saken.

og LO organiserer mange av de samme

I følge Bjercke uttrykte flere av arbeids-

Likelønnsfanen handlet egentlig om å få

yrkesgruppene begge steder.

giverrepresentantene misnøye med

gjennomslag for et prinsipp om lik lønn

- Men LO-forbundene valgte å ikke følge

måten Spekter håndterte streiken på,

for utdanning av samme lengde, svarer

denne linjen i fjorårets tariffoppgjør. De

og de rådene de fikk.

Haukaas.

aksepterte at helsefagarbeiderne ved

- Ingen arbeidsgivere ønsker lønnsregu-

sykehusene skal ha lavere minstelønn enn

Ikke likelønn, men lik lønn

leringer på tvers av forhandlingssek-

helsefagarbeidere ansatt i kommunene.

- YS-forbundene streiket ikke for like-

torer. Jeg trodde egentlig også at

YS-forbundene vurderte dette anner-

lønn, men for lik lønn i offentlig sektor.

fagbevegelsen var for at den frie forhan-

ledes. Vi har en selvsagt rett til å streike

Vårt utgangspunkt har vært og er at

dlingsretten skulle utøves innenfor hver

på eget grunnlag, uten å verken spørre

offentlig eide virksomheter skal ha mest

sektor mellom de parter som til enhver

Spekter eller LO om lov, sier Bjercke.

mulig likt lønnsnivå for sine ansatte, med

tid befant seg der.

- Det er riktig som Haukaas fremhever,

samme type utdanning og utdannings-

at YS-forbundene ikke er de ivrigste til

lengde. YS vil advare mot at det offentlige

- Surfer oss gjennom

å streike. Uten erfaring er vi imidlertid

skal kunne organisere seg bort fra et hel-

Haukaas sier fjorårets streik har gått i

ikke, understreker hun.

hetlig ansvar for lønn og lønnsutvikling

det han kaller ”erfaringsboka”, og at det

for de som utfører velferdstjenestene i

viktigste nå er å ha blikket rettet frem-

- Ga dårlige råd

over. Han tror årets mellomoppgjør blir

I følge Bjercke ble streikeuttaket fore-

”stille og kontrollert”.

tatt på en slik måte at det i minst mulig

Ingen surfing

- Jeg har ingen store forventinger om at

grad skulle ramme pasientene.

Mens Spekters direktør Lars Haukaas

dette blir krevende, men tror vi kommer

- Vi skjermet funksjoner som det er

har tro på en surfebølge under årets op-

til å surfe oss gjennom. Det er vanligvis

tradisjon for å skjerme i sykehusstreiker.

pgjør, er Bjercke noe mer tilbakeholden:

mindre krevende forhandlinger i et

Uttaket ble gjort på en slik måte at det i

- Jeg regner med at vi skal klare å hånd-

mellomårsoppgjør – slik vi har i år.

minst mulig grad skulle ramme pasientene.

tere oppgjøret på en grei måte, men

Spekter rådet sykehusene til å oppfatte

Spekter må være forberedt på at våre

HT2: Lederen av YS Spekter:

det som avslag når vi innvilget dispen-

prinsipper fra fjorårets tariffoppgjør

- Spekter tvang frem tvungen lønnsnemnd

sasjoner for kortere tid, eller for spe-

ikke er lagt til side, advarer hun.

dette samfunnet, sier Bjercke.

- Det var Spekters rådgivning som

sielle oppgaver. Det som skapte vanske-

skapte problemer under streiken, og til

lige situasjoner under streiken og skjedde

I høst skal YS Spekter reforhandle Hove-

slutt tvang fram en tvungen lønnsnem-

til tross for at Helsedepartementet

davtalen i Spekterområdet. Og forbere-

nd, svarer Ingerid Bjercke, leder av YS

hadde gitt sykehusene beskjed om å ta i

delsene er allerede godt i gang.

Spekter, på Haukaas kritikk.

bruk dispensasjoner, påpeker Bjercke.

- Vi opplever en del utfordringer med

- Det var Spekters rådgivning som

både forhandlingsmodellen og ram-

Bjercke påpeker at både YS-forbundene

skapte problemer under streiken, og til

mebetingelsene for våre tillitsvalgte. En

og LO-forbundene i Helseforetakene i

slutt tvang fram en tvungen lønnsnem-

del av dette kan komme til å gjenspeiles

alle år hatt ett felles mål i kommunesek-

nd, hevder hun.

i kravene YS Spekter vil bringe inn i

toren og sykehusene: Å oppnå mest

Hovedavtaleforhandlingene til høsten,

mulig like minstelønnssatser, fordi YS

sier Bjercke.

Krafttak mot kreft Tekst: Kreftforeningen/Eli Mette Sætre

Et av Kreftforeningens viktigste mål er at flere skal overleve kreft. Nå mener vi det er på tide å ta et krafttak for de kreftformene med dårligst odds. Temaet for årets Krafttak mot kreft aksjon

- Jeg skulle til å ta telefonen hjemme,

ikke ville si noe før resultatene av alle

er dermed forskning på kreftformer få

men falt og brakk to ribben. Jeg reiste

prøvene var klare, fikk jeg på følelsen

overlever.

til fastlegen min for å få det sjekket ut.

at det var alvorlig. Den første natta på

- Å øke forskningen på kreftformer få

Der fikk jeg en vikar som egentlig jobber

sykehuset var preget av mange tanker,

overlever vil gi håp for mange kreft-

på akutten på Sentralsykehuset Østfold

husker Gullik Hansen.

pasienter og deres pårørende. På sikt vil

i Fredrikstad. I etterkant føler jeg at jeg

dette komme oss alle til gode. Jo mer vi

kan takke henne for at jeg lever i dag,

Han måtte vente i fjorten dager før han

forsker i dag, jo flere vil overleve kreft i

forteller Gullik Hansen.

fikk prøvesvarene. Da kom beskjeden om at han hadde lungekreft.

fremtiden, sier aksjonsleder i Kreftforeningen Morten Wien. Viktig tema å fokusere på

Legen som foretok undersøkelsen fikk nemlig en mistanke om at det var noe

Utprøvende behandling

annet galt enn kun noen brekte ribben.

På grunn av lite forskning på lungekreft ligger behandlingen for lungekreft-

Omfattende kreftforskning gjennom mange år har ført til at 2 av 3 kreft-

- Hun spurte noen rutinespørsmål om

pasienter flere år bak behandlingen av

rammede overlever, mens det for 50 år

hvordan formen min var generelt, og jeg

andre hyppige kreftformer. Lungekreft

siden var 1 av 3 som overlevde. Sjansen

forklarte blant annet at jeg hadde vært

er den kreftformen som tar flest men-

for å overleve er i dag 50 prosent større,

sliten og hatt blodig spytt en stund.

nesker i Norge per år, og kun 13 prosent

noe som tyder på at forskning nytter.

Legen reagerte med engang og sendte

av lungekreftrammede er i live fem år

meg til Sarpsborg sykehus for å ta rønt-

etter stilt diagnose.

Men det skjuler seg store forskjeller bak

gen, og videre ble det tatt CT-røntgen. - Jeg var klar over de dårlige prognosene,

disse tallene. Mens noen kreftformer har rundt 90 prosent overlevelse befinner andre

Noen dager senere kastet han opp blod,

og jeg har vært så utrolig heldig som

seg i motsatt ende av skalaen. Av disse

og reiste til legevakten i Sarpsborg.

fikk god hjelp og raskt kom til behan-

dling, forteller han.

er blant annet kreft i lunger, spiserør og bukspyttkjertel. De tre kreftformene tar

- Da ble jeg sendt til sykehuset i Fredrik-

nesten 3000 liv i Norge hvert år.

stad med det samme, hvor det ble det

En av legene på Fredrikstad sykehus

tatt flere prøver. Legene i Fredrikstad

foreslo at Alf skulle ta del i en utprøv-

Rammet av lungekreft

fikk tilsendt CT-bildene, og de fortalte

ende behandlingsstudie på Radiumhos-

Det var ved en tilfeldighet at Alf Gullik

meg at de hadde oppdaget noe på den

pitalet. Dette er en behandlingsmetode

Hansen (58) oppdaget at han hadde

ene lungen. Jeg tok videre bilder av

der nye typer kreftbehandling testes ut

lungekreft sommeren 2006.

skjelett, hode og lunger. Selv om de

på mennesker for første gang. Behand-

- Den fjerde uka fikk jeg både strålebe-

Landet rundt med Vinterlyd-konserter

handling og cellegift. Behandlingen gikk

For sjette år på rad arrangeres en land-

greit og jeg var oppegående hele tiden.

somfattende konsertturne i forbindelse

Jeg prøvde å holde meg positiv og fikk

med Krafttak mot kreft. I samarbeid

fantastisk støtte av familie, venner og

med P4 holdes det gratiskonserter ni

kollegaer.

ulike steder i landet. De Lillos, A1, Sirius, Hans Bollandsås og Quick er artistene

Den utprøvende behandlingen var vel-

som i år er med for å støtte kreftsaken.

lykket, og fem år etter lever Alf et godt liv.

–Vi har med oss noen av landets mest populære og folkekjære artister i år, så

- Jeg er til kontroll hver fjerde måned,

konsertene kommer til å bli kjempebra. I

men klarer å la være å tenke for mye

tillegg vil det være mange aktiviteter før

på sykdommen i hverdagen. Jeg er i full

konsertene, sier Wien.

jobb, er mye ute i naturen og utnytter dagene. Jeg tenker at jeg har hatt to liv:

Krafttak mot kreft gjennomføres i uke

ett før og ett etter jeg fikk sykdommen.

10 og 11.

Nå setter jeg mye mer pris på livet og alt det jeg har rundt meg, sier Gullik Hansen. Han har engasjert seg i kreftsaken i etterkant, og er styremedlem i Lungekreftlingen er for pasienter som ikke lengre

foreningen og likemann ved Vardesen-

har effekt av ordinær kreftbehandling.

teret. Han oppfordrer alle til å støtte

På grunn av at Alf hadde småcellekreft

Krafttak mot kreft aksjonen.

kunne han ikke opereres, og fikk dermed tilbud om å bli med i en slik studie.

- Det er helt tydelig at det trengs å forskes mer på kreftformer få over-

- Jeg var ikke i tvil om at jeg skulle delta,

lever. Med flere midler til denne type

sier Gullik Hansen.

forskning kan vi øke kunnskapen om kreftformene og bedre behandlings-

Behandlingen inkluderte både cellegift

metodene, noe som igjen vil føre til at

og strålebehandling. Hver dag i femten

flere overlever. Jeg er ett eksempel på at

dager fikk han strålebehandling, i tillegg

forskning nytter, avslutter han.

til fire cellegiftkurer med tre ukers mellomrom.

Les mer på www.krafttakmotkreft.no

Frode Roberto Rettore

Bjørn Tjessem

Bernt Endresen

Seier for Norisolklubben i Arbeidsretten Tekst og foto: Mette Møllerop

Seieren er viktig for våre ISO-medlemmer, slår klubbleder Frode Roberto Rettore fast. Arbeidsretten har enstemmig gitt klubben medhold i at den enkelte arbeidstaker har krav på overtidsbetaling for arbeid utover årstimeverket gjeldende fra 1.april 2006. Det var advokat Bent Endresen som

holdsperiode offshore eller en arbeids-

beid for arbeidsgiver i løpet av ett døgn.

førte saken for SAFE, og blant vitnene

periode på land og avsluttet med en

Hvileperiode er tidsrommet mellom to

var også tidligere 1.nestleder Bjørn

fullført avspaseringsperiode.

arbeidsperioder, oppholdsperiode er tidsrommet arbeidstakeren oppholder

Tjessem innkalt. Om sakens tariffrettslige ramme viser

All arbeidet tid utover tariffestet tid

seg sammenhengende på innretninger

Arbeidsretten til punkt 3.10 i bilag 16 i

skal avspaseres. Hvor disse timer ikke

og friperiode er tiden mellom oppholdsperiodene.

Fellesoverenskomsten for byggfag 2006

er påbegynt avspasert ved avregning-

-2008 mellom Næringslivets Hoved-

stidspunktet utbetales disse timer som

organisasjon (NHO)/Byggnæringens

overtid bestemt. Partene lokalt kan

En rekke møter og forhandlinger

landsforening (BNL) på den ene siden og

avtale at den enkelte etter eget ønske

Fra august i 2007 til juni 2010 har klubb

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

kan overføre inntil 200 timer for avspa-

og bedrift hatt en rekke møter, tviste-

(YS)/Parat på den annen side.

sering på et senere tidspunkt.

møter og forhandlinger sammen med

l”3.10.1 Avregning av arbeidstiden for

3.10.2 Modell for avregning av arbeidstid

uten å komme til enighet. Det viktige

personell som arbeider offshore, og vek-

Alle arbeidede timer utenom overtid/

punktet partene ikke klarte å finne

selvis arbeider offshore, på landanlegg

ekstra tid som allerede er oppgjort og

noen løsning på, var utregning og

og ved faste driftssteder der arbeidstiden

betalt i henhold til overenskomsten om-

utbetaling av overtidstillegg dersom

er gjennomsnittsberegnet.

regnes til 37, 5 timer per uke jf. § 6-4.4.

en arbeidstaker har arbeidet mer enn

Den enkeltes totale arbeidstid skal

Periode med ferie og fravær skal det tas

ikke trekkes for å ha arbeidet mindre

avregnes der all arbeidet tid offshore,

hensyn til i avregningen. Ved beregning

enn årsverket dersom arbeidstakeren

på landanlegg og ved faste driftssteder

av korrekt mertid skal det legges til

har stilt sin arbeidskraft til disposisjon

skal inngå i den totale arbeidstid og

grunn at fravær ikke skal innarbeides.”

eller hatt lovlig fravær. For 2006 har ar-

sine respektive hovedorganisasjoner

årsverket. Arbeidstakeren skal heller

beidstakeren fått betaling for de timene

gjøres opp minimum en gang pr. 12 måneder. Årlig avregningstidspunkt

Denne bestemmelsen kom for øvrig inn i

arbeidstakeren har arbeidet, men det er

avtales lokalt.

tariffavtalen ved revisjonen i 2006 etter

ikke foretatt noen avregning ut i fra års-

forslag fra Riksmeklingsmannen.

verket. Ergo har arbeidstakeren i følge

I perioden for avregning legges til grunn

Når det gjelder arbeidsperiode menes

SAFE i Norisol krav på avspasering eller

at den enkelte har startet med en opp-

det tidsrommet arbeidstakeren er i ar-

overtid for timene med merarbeid.

Muntlig avtale

er feil utlønnet.” Arbeidsretten sier at

uten klare avtaler kan det bli rot og lite

Motparten mener det foreligger en

dette stiller helt andre krav til konkreti-

oversiktelige lønnsutbetalinger. Antall

lokal muntlig avtale om at avregning

sering enn det som til nå er gjort fra sak-

ansatte varierer, det betyr vikariater

først skal skje fra 1. januar 2007. I følge

søkers side, og oppfordrer begge parter

og innleie, og ved kontraktsendringer

Arbeidsretten er det ikke ført bevis for

om å finne praktiske løsninger.

hvor bedriften mister kontrakten med operatøren, må folk også finne seg i å

denne påstanden. Dessuten påpekes det at en slik avtale strider mot punkt

Arbeidsrettens slutning

bytte arbeidsgiver.

3.10. Bedriften mente også at man

Offshoreavtalens 3.10 skal forstås slik at

Frode legger vekt på at dette har vært

var blitt enige om at klubben skulle få

det skal godtgjøres med overtidsbetaling

en alvorlig sak.

kr. 150.000 til velferdskassen som en

for arbeidet tid over årstimeverket for

- Både medlemmene våre, klubben og

alternativ løsning til avregning for 2006.

den enkelte arbeidstaker i avregnings-

de tillitsvalgte og bedriften, har vært

Dette forslaget er avvist skriftlig i en

perioden 1.4 – 31.12.06, og at det ikke

preget av at saken har pågått så lenge.

framlagt protokoll fra 8. oktober 2007.

skal trekkes for lite arbeidet tid der

Vi er glad for at vi nå endelig har satt en

Under rettsforhandlingene forklarte

arbeidstaker har stilt sin arbeidskraft til

sluttstrek og kan gå videre.

tidligere 1. nestleder i SAFE, Bjørn

disposisjon eller har hatt gyldig fravær. Klubben takker for støtte

Tjessem, at årsaken til at klubben ikke kunne akseptere dette tilbudet, var

Viktig å være fagorganisert

- Jeg ønsker å takke alle de involverte

at det ville være ensbetydende med å

Det er ikke bare viktig, men ofte

partene som har støttet oss og bidratt

ta lønn fra medlemmene og overføre

avgjørende for utfallet av en sak at man

til at saken nå er kommet så langt.

denne til klubbkassen.

er fagorganisert.

Likevel er dere ikke helt i mål?

Retten skriver: ”Når de motstridende

- Saken her og dommen fra Arbeidsretten

- Nei, det gjenstår mye arbeid. Etter-

forklaringene ses i sammenheng med

viser hvor viktig det er, sier Frode

arbeidet med alle utregningene av de

de protokoller som er fremlagt, har de

Roberto Rettore. Som medlem i en fag-

ansattes timelister og gjennomgang

saksøkte ikke ført tilstrekkelig bevis

forening har du forening og tillitsvalgte

av det som finnes av tallmateriell skal

for at det faktisk er inngått en muntlig

i ryggen om det oppstår uenigheter mel-

gjøres sammen med bedriften.

avtale om å utsette iverksettelsen av

lom deg og arbeidsgiveren. Som medlem

Vil det gå greit?

punkt 3.10.”

har du den tryggheten en tariffavtale

- Ja, det håper vi. Vi har et godt samar-

gir deg. Du trenger ikke gi opp en sak så

beid med bedriften nå, og dette bør

Arbeidsretten oppfordrer

lenge tariffavtalen forteller deg at du

derfor gå bra. Vi regner med at vi skal få

I et siste punkt slår Arbeidsretten fast

har en rettferdig sak.

til en ryddig og grei prosess.

Hva er tidsperspektivet her? Det er vel

at gjennomføring av avregningen ikke er tema for forhandlingene. Videre viser

ISO-bransjen er spesiell

viktig for de ansatte dette gjelder å få

de til protokoll av 9. september 2008

Ordnede arbeidsforhold er viktig for alle.

vite hva de har krav på, raskest mulig?

hvor ”tillitsvalgte og ledelse skal sette

- Spesielt innen vår bransje er fagorgani-

- Jeg håper vi er ferdige til jul.

seg ned og gjennomgå timelistene for

sering viktig, påpeker Frode. Vi er på

enkeltpersoner som tillitsvalgte mener

mange måter sesongarbeidere, og

Det juridiske hjørnet

Kan arbeidsgiver trekke deg i lønn? Det er mange som opplever lønnstrekk

av regelverket. Det betyr likevel ikke

§ 14-15 2(c) er den som skaper størst

av forskjellige årsaker. Noen har god-

at alle arbeidsgiverne ikke vil prøve å

hodebry. Det som står i § 14-15 2 (c) er:

kjent det mens andre ikke engang vet

foreta trekk i lønnen til den enkelte

”Trekk i lønn og feriepenger kan ikke

hva trekket innebærer. Da dette er et

for det mest utrolige. Det er nesten

gjøres unntatt: når det på forhånd er

forholdsvis utstrakt problem har jeg

alltid feil, arbeidsgiver kan ikke gjøre

fastsatt ved skriftlig avtale”.

valgt å skrive litt om regelverket rundt

et trekk i lønnen din som ikke er avtalt

dette.

på forhånd. Dette kommer jeg til å

Litt historikk rundt dette:

presisere flere ganger igjennom teksten

Denne regelen har vært kritisert flere

Hjemmelen for å foreta lønnstrekk

her da dette for alle tillitsvalgte og

ganger i ”den reviderte europeiske

finnes i arbeidsmiljøloven (AML) av 2005,

arbeidstakere er svært viktig å huske på.

sosialpakt” Dette er en del av FN sin

kapitel 14. Kapitel 14 er det kapitelet

Regelen er kommet for å beskytte den

konvensjon for barns rettigheter som

som omhandler ansettelse. Her finner

enkelte arbeidstaker, da arbeidsgiver er

ble opprettet så tidlig som i 1961.

en hvilke regler som gjelder i et anset-

å anse som den sterkeste part.

Begrunnelsen er at denne regelen blant annet skal beskytte barn og unge mot

telsesforhold. Det være seg regler om kravet til arbeidskontrakt, hva en

§ 14-15 hjemler også de gangene

økonomisk utrygghet. Norge fikk kritikk

arbeidskontrakt kan inneholde, utbetal-

arbeidsgiver kan trekke den enkelte

i 2005 samt igjen i 2007. Kritikken går

ing av lønn og feriepenger samt regler

i lønn. Paragrafens punkt 2 (a) sier at

ut på at muligheten for å foreta trekk

om hva som skjer ved brudd på noen

arbeidsgiver kan trekke i lønn når dette

i lønn i Norge er for stor. En mener at

av disse reglene. Listen er ikke uttøm-

er ”hjemlet i lov”. De trekkene som er

det burde vært strengere regler for

mende.

hjemlet i lov er typisk skatt, som følger

hva arbeidsgiver og arbeidstaker skal

av skattebetalingsloven, medlemskap i

kunne avtale når det gjelder trekk i

Jeg kommer ikke nærmere innpå alt

folketrygden som følger av folketrygd-

lønn. Regelverket åpner for mye opp da

dette da jeg kun vil ta for meg § 14-15

loven. Videre følger det i lovens punkt

dette partsforholdet ikke er likeverdig,

som omhandler utbetaling av lønn og

2 (b) at trekk som går som egenandel til

arbeidsgiver sitter på for mye makt til å

feriepenger.

foretakspensjon, innskuddspensjon og/

kunne tvinge igjennom et trekk som den

eller offentlig tjenestepensjon. Alt dette

enkelte ikke nødvendigvis er enig i.

Dette er en gammel regel det kun har

er også hjemlet i forskjellige lover. Disse

Tenk deg scenariet hvor du mener du

vært gjort kosmetiske endringer på

to punktene i lovverket skaper små

har krav på pengene mens arbeidsgiver

de siste årene. I det så ligger det små

eller ingen problemer. De aller fleste er

mener det er en feilutbetaling. Dersom

muligheter for tolkninger av regelen

innforstått med at arbeidsgiver plikter å

en har en useriøs arbeidsgiver som truer

da mye har vært avgjort tidligere

trekke den enkelte for skatt og pensjon,

med å sette deg på et annet skift, en

i rettspraksis. Det vil si at en flere

samt andre utgifter til folketrygden.

annen arbeidsplass, ikke flere turer off-

steder er enig vedrørende forståelsen

shore, mindre overtid eller lignende så

er det utrolig hva en vil godta av trekk.

Det enkleste er å begynne med noen

så forutsettes det selvsagt at arbeids-

Dette partsforholdet er med andre ord

eksempler på ting som kan være lovlig

giveren er bundet av en tariffavtale.

ikke likeverdig og det kritiseres. LO har

å avtale på forhånd. Det være seg

vært ute og kommentert at de støtter

gunstige lån gitt av arbeidsgiver som

Dersom det skulle være enighet om at

det regelverket vi har i dag, det vil si at

skal tilbakebetales over et gitt tidsrom,

det skal gjøres et trekk i lønnen, hvor

de mener at det ikke skal strammes inn

kantinetrekk, husleietrekk hvor en

mye kan da arbeidsgiver trekke?

i samsvar med kritikken mens HSH og

leier av arbeidsgiver, lån av bil, betalt

Bedriftsforbundet er mot en innstramn-

busskort, kjøp på kreditt i egen butikk,

Dette er hjemlet i § 14-15 punkt 3 som

ing i disse reglene.

trening eller lignende. Denne listen er

sier følgende:

ikke uttømmende, men en må huske på

”Trekk i lønn eller feriepenger etter andre

at det må foreligge en skriftlig avtale.

ledd bokstav c, e og f skal begrenses til

Hva ligger egentlig i regelen her og hvordan skal en forstå, ”på forhånd

den del av kravet som overstiger det Lønnstrekk ved feilaktig utbetaling kan

arbeidstaker med rimelighet trenger til

ALDRI forhåndsavtales i en arbeidskon-

underhold for seg og sin husstand”.

Det er ingen tvil om at det må foreligge

trakt. Hvem skal avgjøre om det faktisk

I dette så ligger det at den enkelte

en avtale, ei heller at den skal være

foreligger en feilutbetaling? Det kan

uansett skal kunne forsørge seg og sine.

skriftlig. Dersom det her skulle oppstå

være en utbetaling som arbeidstakeren

Det er likevel strenge regler for dette og

tvil, slik som i tilfeller der arbeidsgiver

ikke mener er feil, mens arbeidsgiver

er videre hjemlet i dekningslovens § 2-7.

mener at det foreligger en muntlig

er uenig i dette. Det ville da bli feil om

Tolkningen av denne og rettspraksis vis-

avtale så er det arbeidsgiver som må

arbeidsgiver bare skulle kunne trekke

er at en ikke kan ha en utsvevende livstil

bevise at en slik avtale foreligger. En

den enkelte ved neste utbetaling slik at

og bruke hver en krone for så å vise

må også huske på at en avtale kun er

arbeidstakeren da måtte gå den lange

til at der ikke er noe som kan trekkes.

inngått når begge parter har vært med

veien for å få pengene en mener en har

Et usikret lån slik som kredittkort og

på inngåelsen. Det kan aldri foreligge

rettmessig krav på. Denne veien må i

lignende er ikke utgifter som inngår i

en avtale du ikke vet om. Videre så vil

så fall arbeidsgiver gå dersom det er

”underhold for seg og sin familie” Det

en del kunne fortelle om et punkt som

uenighet vedrørende utbetalingen.

vil kun være det som vil være normalt

fastsatt ved skriftlig avtale.”?

følger av arbeidskontrakten som sier

i forhold til den situasjon den enkelte De av dere nå som sitter og tenker over

er i. En kan ikke nødvendigvis forvente

hvilke trekk som følger av lønnslippen

at en skal kunne ha hus, hytte og båt,

må ikke enda fundere på hvordan alle de

loven taler om husstand. Her må det

Dersom det blir utbetalt feil i lønn, bonus,

andre trekkene da kan være lovlig. Det

med andre ord gjøres en konkret hel-

provisjon, feriepenger, reisepenger

følger videre av § 14-15 punkt 2(d) at det

hetsvurdering i det enkelte tilfelle. To

eller lignende kan arbeidsgiver foreta

er lov med trekk når det ved tariffavtal-

personer med akkurat samme lønn kan

nødvendig trekk eller justering ved

er er fastsatt regler om lønnstrekk for

ha svært forskjellig utgiftsnivå, så et

utbetaling etter at feilen ble oppdaget.

fagforeningskontingent, herunder

eventuelt trekk kan bli veldig forskjellig.

Slikt trekk kan også gjøres for forfalt lån

premie til kollektive forsikringer som er

Det må avtales mellom partene. Når det

eller varekjøp fra bedriften. For øvrig

knyttet til medlemskapet i fagforening,

gjelder de som har svært lav lønn så vil

gjelder trekkadgangen som følger av

eller avgift til opplysnings- og ut-

det for arbeidsgiver være en svært liten

arbeidsmiljøloven § 14-15”

viklingsfond eller lavlønnsfond. I dette

mulighet for trekk og de må finne andre

noe slikt dette: ”Trekk i lønn:

måter å få penger tilbake på i likhet med

lønn. Dersom denne plikten brytes kan

mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

en hvilken som helst annen kreditor.

en bli erstatningsberettiget ovenfor

En skal alltid ha en forutberegnelighet

arbeidsgiver.

vedrørende den lønnen som utbetales hver måned. En presisering her, det er

Det kan videre tenkes tilfeller hvor en arbeidstaker har ødelagt eller på annen

Avsnittet vedrørende erstatning kan

ikke slik at du kan la være å komme på

måte påført arbeidsgiver et tap. Regler

ved første gjennomlesning virke som

arbeid for så å si at de skal betale for

for dette finnes i § 14-15 2(e). Vilkåret for

om arbeidsgiveren har en rett til ensidig

den elle de timene du ikke har vært på

at arbeidsgiver her skal kunne foreta

å foreta lønnstrekk. Det vil i så fall være

arbeid. Her må en se på helheten ved

noe trekk er at arbeidstaker forsettelig

feil oppfatning. Det må fra arbeidstak-

den avtalen den til en hver tid arbeider på.

eller ved grov uaktsomhet har gjort noe

eren foreligge en erkjennelse samt

galt. Forsettelig betyr at skaden er

en avtale mellom partene om trekk i

Helt til slutt, hva skjer dersom arbeids-

påført med viten og vilje mens i ”grov

lønn. Lønnstekket her skal fortsatt ikke

giver likevel foretar ett lønnstrekk som

uaktsomhet” ligger at en ikke har opp-

overstige reglene vedrørende lovens

ikke er avtalt?

trådt slik en omtenksom og forstandig

punkt 3 om ”med rimelighet trenger til

person ville har gjort. Videre må også

underhold for seg og sin familie”. Dette

Da er det arbeidsmiljølovens § 19-1 som

arbeidstakeren erkjenne at han har

er svært viktig, uansett hvem, hva eller

har regler om dette. Den sier at i slike

handlet på denne måten. Dersom

hvordan, arbeidsgiver kan ALDRI foreta

tilfeller kan arbeidsgiver straffes med

arbeidstakeren ikke erkjenner skyld så

et lønnstrekk uten avtale eller dom.

bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

kan heller ikke arbeidsgiveren trekke

I dette så ligger alvorlighetsgraden i et

vedkommende i lønn. I et tilfelle som

Hva skjer dersom en har fravær eller

ulovlig trekk. Arbeidsgiver skal ha alt på

dette er det også arbeidsgiveren som

kommer for sent på jobb, kan en i så fall

plass før en foretar trekk i lønn.

må bevise at arbeidstakeren har handlet

trekkes i lønn?

forsettelig eller grovt uaktsomt, ikke

Jeg kunne ha skrevet svært mye mer

arbeidstakeren som må bevise det

I slike tilfeller vil situasjonen være litt

om dette temaet samt hatt med flere

motsatte.

annerledes. Her vil det ikke være et

eksempler til dere. Problemet er at da

lønnstrekk da det ikke er opptjent lønn.

hadde artikkelen blitt enda lenger, så

Andre tilfeller som kan tenkes er dersom

Lønnen skal til en hver tid være i sam-

dersom noen sitter med spørsmål om

en stiller beruset på arbeid og arbeids-

svar med timelister, slik at dersom en

det som står her, eller ikke står her, send

giver får ekstrakostnader ved å hente

kommer to timer for sent på jobb så er

meg en mail eller ring.

inn en erstatter. Dette kan arbeidsgiver

det to timer mindre som skal utbetales,

kreve erstattet fra arbeidstaker, jf.

gitt at en fører timelister hele veien.

her rettspraksis (Rt 1959 s. 359 hvor en

Det vil her være annerledes når en har

sjømann stilte stert beruset til arbeid,

fastlønn og fleksitid, hvem avgjør dette

her ble en erstatter flydd inn for denne

om en kan trekke da? Her er det mye

arbeidstakerens regning). Det samme

mer usikkerhet og en må se på hvilket

vil også gjelde dersom noen rettstridig

avtaler som ligger i bedriften. Noen har

fratrer sin stilling. Det er klart at hver

en utregning en gang i året, noen per

enkelt har en arbeidsplikt på lik linje

måned etterskuddsvis etc. Igjen faller

med arbeidsgiverens plikt til å utbetale

det ned på at det må være en enighet

Bernt Hodne

Medlemsfordeler Foto Tom Haga

Hva får du igjen for medlemskapet?

er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være

Firmaets personskadeavdeling har lang

• Du blir en del av SAFE, energiansattes

godt skolerte og holdes faglig oppdaterte,

erfaring i behandling av alle typer person-

egen organisasjon.

slik at de kan imøtegå hverdagens ut-

skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med

• Du får direkte innflytelse på dine sosiale

fordringer. Vi ønsker også at medlemmene

advokatene i SAFE for videre henvisning.

og lønnsmessige arbeidsforhold.

deltar på kurs og seminarer. En organisas-

Du kan også kontakte firmaet direkte på

• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt

jon med faglig oppdaterte og kunnskap-

telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham-

arbeidsforhold og juridisk telefon

srike medlemmer er en sterk organisasjon.

mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet gratis for med-

service i andre saker.

lemmene.

• Du får frivillig forsikringstilbud.

Innflytelse som medlem

• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.

Du får direkte innflytelse på dine sosiale

• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og

og lønnsmessige arbeidsforhold.

Gratis juridisk telefonservice i saker av

konferanser.

SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte

“privat karakter”:

• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes

og medlemmene til å holde møter lokalt,

SAFE har inngått avtale med Advokatfirma

automatisk til din hjemmeadresse.

slik at lønn og saker som har tariffmessig

Øverland ANS vedrørende gratis juridisk

betydning kan diskuteres, fremmes som

telefonservice for medlemmer i SAFE. Med-

Grasrotorganisasjon

forslag og derigjennom bidra til forbedring

lemmene kan ringe i kontortiden mellom

Du blir en del av energiansattes egen

av tariffavtalen. Det holdes felles tar-

kl. 08.30 – 15.30.

organisasjon hvor medlemmene utvikler

iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger

Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.

og leder organisasjonen.

er representert. I tillegg til den tariffmes-

Ytterligere advokathjelp tilbys for

SAFE betegner seg som en “grasrotor-

sige biten, blir organisasjonen bedre kjent

kr 300 for første halvtime, deretter

ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og

med hverandre og får en god innsikt i

kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift

arbeidsutvalg står for den daglige driften,

de tariffmessige problemstillinger hvert

kommer i tillegg.

er det medlemmene som i siste instans

enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker

Før du ringer, ha følgende klart:

kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-

samholdet i organisasjonen.

• medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller

ing. Medlemmene er dermed organisasjonens øverste myndighet. Nest øverst står

Juridisk bistand

gamle OFSA)

kongressen som velger organisasjonens

Etter anbefaling fra din klubb tilbyr

• alle dokumenter i saken.

ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-

SAFE advokatbistand i saker knyttet til

råder og foretar nødvendige endringer av

ansettelsesforhold med videre. Har du

Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS

SAFE sine lover og målsettinger.

spørsmål/problemer vedrørende ditt

forsikringene. Forsikringene er et tilbud og

arbeidsforhold? Kontakt klubben for

baseres på frivillighet. Ingen forsikringer

Kunnskap = styrke

bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater

er derfor inkludert i SAFE kontingenten,

Ute på arbeidsplassene har klubber og

bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.

med unntak av grunnforsikring i SAFE som

tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med-

SAFE har en samarbeidsavtale med Ad-

gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i

lemmenes interesser. Disse deltar i møter,

vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling

SAFE arkiv.

kurser og seminarer etter behov. Vårt mål

av yrkesskadesaker for medlemmene.

www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc

a) abeidsløshet b) verneplikt,

www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc

c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn

Som medlem av SAFE har du tilgang til

e) lærlingkontrakt

bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen-

Passivt medlemskap:

sidige. Les mer på om medlemsfordelene

I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du

hos Gjensidige og YS Unique – egen konto

søke midlertidig om passivt medlemskap

for YS-medlemmer.

dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

Regler for medlemskap

a) pensjonering b) uførhet

Aktivt medlemskap:

c) attføring

Aktivt medlemskap gjelder fra du melder

d) støttemedlemskap

deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale

Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.

kontingenten hver måned, hvis ikke an-

Blir du sykemeldt skal trygdekontoret

nen melding er gitt til SAFE. Dersom du

sørge for at trekket blir vedlikeholdt.

er deltidsansatt og betaler redusert (1/2)

Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed

kontingent til forening/klubb, betaler du

om dette til trygdekontoret ved oversen-

tilsvarende redusert kontingent til SAFE.

delse av inntekts- og skatte-opplysninger.

Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in-

Den enkelte bør imidlertid påminne sin

nvilges redusert kontingent.

arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/

Overføring av medlemskap:

landsmøte.

Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold:

SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo

Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.:

Fødsel- og personnr. (11 siffer):

E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Lærling f.o.m.:

t.o.m.:

Fast ansatt

Vikar

Stilling:

Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund:

For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato:

Signatur:

Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv!

Med trykk på opplevelse

Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen

Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42

www.kai-hansen.no

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 10. juli og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 1 kommer i SAFE magasinet 2-2011. Navn: Adresse:

Tormod Bakke, Haneholmveien 90A, 3209 Sandefjord

Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord

Lars Birger Baustad, Klovning, 5570 Aksdal Tor Henning Sæstad, Løyningsveien 50, 4370 Egensund Bjørn Vestskogen, Friggs vei 6, 3090 Hof

Premier for riktig løsning kryss av:

gavekort i bokhandel

gavekort i sportsbutikk

B-Blad/B-Eqonomique Returadresse Porto betalt ved innlevering P.P. Norge/Norvège

SAFE Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger

Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mai 2011

AFE JURIDISK

AFE JU

Ledere

Terje Nustad Inger Staff Roy Erling Furre

• Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: terje@safe.no • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: inger@safe.no • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: roy@safe.no

SAFE TARIFF

Roy Alexandersen Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen

• Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: royal@safe.no • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: bernt@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: bjarte@safe.no • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: oyvind@safe.no • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: levard@safe.no

SAFE ADMINISTRASJON

Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen

• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: torill@safe.no • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: anita@safe.no • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: anja@safe.no • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: nils.petter@safe.no

SAFE informasjon

Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes

• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: mette@safe.no • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: kjell@safe.no

SAFE JURIDISK

Merete Akerø

• Advokat • E-post: merete@safe.no • 51 84 39 00

SAFE HMS

Halvor Erikstein

• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: halvor@safe.no

SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no

Pantone 430 Pantone 187