Page 1

U.MA U.MA Utgave I Årgang I 28. februar 2018 Et studentprodukt NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

2021 Et studentprodukt NLA Høgskolen Kristiansand Utgave 1 Årgang 4 Februar

UNGDOMSMAGASINET UNGDOMSMAGASINET

#Actionjobben s. 14-18 HKEEM, portrettet: FY FAEN, FY, FY FAEN s. 19-22 AKTIV FRITID: Endelig fysisk oppmøte s. 32-33 STUDENTØKONOMI: - Vi får ikke nok penger av Lånekassen s.34-35 Opplev High School spirit, du også s. 46-49

FRISBEEGOLF:

Målet for 2021 blir komme segSTADIG til UNGDOM åDEBUTERER norgeseliten, s. 8-10 SEINERE MED ALKOHOL TEMA SIDE 6-9


2

REDAKSJONEN:

@aishafulanii

@oyvind9898

@celinenaa

@stian.skogvoll

@herman_sonju

@siljealden

@nikolai_helgaas

@hannesirimidtlyng

@_marthe_viktoria_

@helenekristiansn

@benedictejohannessen

@norakbrennhagen


3

INNHOLD: Side 2: Leder Side 4-7: Vi har begynt å støtte hverandre Side 8-10: Sikter seg inn på topp 10 i frisbeegolf Side 11: Quiz. Klarer du alle 20? Side 12-16: En dag som abulansearbeider Side 17-21: Portrettintervju: Hkeem Side 22-24: De deler nedturer og oppturer på Tiktok Side 25-27: Fremtidens Kristiansand Side 28-29: Skøyting som ny aktivitet Side 30-31: Vi får ikke nok penger fra Lånekassen Side 32-33: Glad for fysisk oppmøte på yoga Side 34-37: Hovden Skigymnas: - De beste vennene skapes her Side 38-41: Funksjonshemmede under korona Side 42-43: Ungdom leser stadig mer Side 44-47: Utveksling: Opplev High School Spirit du også Side 48-50: Engasjerte grundere på KKG Side 51: Foreldre vet for lite om gaming Side 52: Bli kjent med unge badmintontalenter.


4

LEDE R ”

Mange unge har vært ensomme i 2020. Vi har vært gjennom en tøff periode med sosial distansering og lite nærkontakt. For mange har dette resultert en dårligere psykisk helse.

Da vi gikk på ungdomsskolen, ble tiden vår brukt til venner og vi hadde det sosialt utenfor skolen. Vi dro på fritidsklubber, spiste mat sammen, spilte spill og var i hverandres selskap store deler av tiden. Det er i denne tiden man skaper gode venner og relasjoner som man tar med seg resten av livet. Dette var en tid uten en global pandemi. For dagens ungdom er ting blitt snudd på hodet. For noen har skoledagen blitt blir gjennomført gjennom videoplattformer fra elevens soverom. Dagene er ikke like sosiale og gøyale. Dagene er tunge og vanskelige, og det kan tære på psyken. Men vit, du er ikke alene. Det har vært en vinter for skøyter, til tross for pandemien har det vært mulig å gjennomføre noen aktiviteter for unge. Skøyter er ett av disse tilbudene. I sentrum har skøytebanen Kompis stått siden november og den blir flittig brukt. Mange benytter seg også av skøytebanene i Baneheia. Frisbeegolf er en av idrettene som har tatt helt av i år, nemlig av den grunn at det er en koronavennlig sport hvor det er mulig å holde avstand. Vi har skrevet om mange andre gøyale aktiviteter som du kanskje vil teste ut. Nå som noen av dere skal avgjøre hva dere skal til høsten er kanskje utveksling noe dere vurderer. Hvis du er lei av det vanlige norske skolelivet så kan High School i USA være noe for deg. Dette er en bra mulighet til å utforske verden, bli bedre kjent med deg selv, få nye venner og lære om

Det er ditt år og du gjør det til nøyaktig det du vil

andre kulturer. Les om Anette Ruud Haugen og Ine Udseth som valgte å dra på utveksling til USA og Mexico. Hvis du er en person som liker å være i ditt eget selskap, er kanskje gaming, Tiktok og lesing hobbyer du allerede har. I denne tiden er man mye hjemme og det kan fort bli kjedelig. Men frykt ikke - det finnes alltid en Tiktok-trend du kan prøve. Alt fra renegade, Gigi Hadid pasta, whipped coffe og så uendelig mange fler. Eller kanskje du er typen til å slappe av med en god bok. Noen foretrekker også å ta på et headsett, sette seg foran skjermen og spille Fortnite eller Overwatch. Det er mye forskjellige du kan finne på hjemme under pandemien. Gjør det til ditt eget! Liker du å synge, rappe eller danse? Har du tenkt å melde deg på UKM? Hkeem valgte å satse på musikk som sin karriere, men det er kanskje ikke noe for deg? Visste du at dersom du har langrenn, snowboarding eller freeskiing som hobby, kan du faktisk holde på med dette på videregående? Har du lyst til å starte opp ditt eget firma, foretak eller har du alltid hatt en drøm om å hjelpe andre. Entreprenørskap eller helse kan da være veien å gå for deg som snart skal begynne på videregående. Sammen med en fantastisk gjeng med fremtidige journalister har vi satt sammen årets ungdomsmagasin. I årets utgave finner dere saker som handler om sport, psykisk helse, økonomi, utveksling og enda mer. Vi ønsker at magasinet vårt skal bidra til åpen debatt rundt tøffe temaer, men også er med på å finne nye interesser og kanskje nye karrierevei. Vi er stolte av hva vi har fått til i dette magasinet, og håper du vil like disse 56 sidene du holder i hendene dine nå.

U.MA UNGDOMSMAGASINET UMA er et partipolitisk fritt og uavhengig magasin som produseres av journaliststudenter ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Dette er aller første utgave. UMA redigeres av Vær varsom-plakatens prinsipper for god presseskikk. Vi anbefaler deg å ta kontakt med redaksjonen dersom du har reaksjoner på innholdet. Enkeltartikler kan også klages inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Ansvarlige redaktør: HILDE KRISTIN DAHLSTRØM Vaktsjef for denne utgaven: Celine Næss Andreassen og Aisha Fulani Forside og bakside: Silje Mari Malmedal Alden og Helene Kristiansen Trykk: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand Utgiver: NLA Høgskolen Kristiansand. Sørvisboks 410. 4604 Kristiansand. Besøksadresse: Bergtoras vei 74. Tlf: 38 14 51 29 Epost: hilde.dahlstrom@nla.no Neste utgave kommer vinteren 2022.


5

ÅRET SOM SNUDDE OPP NED PÅ ALT... UNGE deler erfaringer om både ensomhet, hjemmeskole og svingende humør det siste året.


6

Skoleklasse 9D ved Møvg Skole. Foto: Benedicte Johannessen

VI HAR BEG STØTTE HV

Gjennom en glansfull glassdør ser jeg 11 jenter som sitter tett sammen. Snart et år etter korona rammet Norge treffer vi dem på Møvig Skole. Disse vil snart fortelle meg om både ensomhet, hjemmeskole og svingende humør det siste året. TEKST OG FOTO: Benedicte Johannessen benedicte.johannessen93@gmail.com

12. Mars 2020 ble skolene i Norge rammet av total lockdown. Elever i alle aldre måtte holde seg hjemme fra skolen, de kunne ikke møte hverandre som før og ble alle tvunget inn i dugnaden som skulle forhindre høyere smittetall enn

landet kunne tåle. - Hvem æ du?, ropes det etter meg av noen unge gutter. Jeg smiler til dem og går over den isdekkede og ellers tomme skolegården på Møvig. Gangene inn mot klasserommene er

enda tommere, men det høye støynivået som spretter av veggene tyder på at det er mange unge og voksne bak dørene. Antibac sprayes på hendene mine og jeg blir informert om at jeg får treffe noen jenter fra 9-klasse, da guttene i klassen skal ha ”guttetime”. Vrimling i gangene anses ikke forsvarlig med tanke på smittevern. Det forklarer de


7

GYNT Å VERANDRE tomme gangene. – Jeg må innrømme det er litt som å komme inn på en støyete kafè for så å skulle hysje på alle og prøve å få ordet, smiler Laila på vei inn i klasserommet med meg hakk i hel. Det blir raskt stille i rommet, men noe fnising høres enda mens jentene setter seg skikkelig på stolene. Etter å ha blitt raskt introdusert forteller jeg litt om studenttilværelsen på journalistikk og gir meg så ut på å stille dem spørsmål. Ingen svarer og det er musestille mens jentene ser seg imellom. Rett før jeg skal til å si noe mer rekker ei opp hånden og fra og med det blir jeg

Jeg innså at det som gjør meg til meg er de folka jeg er med og de tingene jeg driver med utenfor hjemmet mitt

vitne til en jentegjeng som deler visdom og erfaringer langt forbi det jeg hadde forventet fra jenter på deres alder. 14 år gamle Julie forteller om tiden med hjemmeskole, da alle aktiviteter stengte ned og man måtte være hjemme. – Alt ble stengt. Jeg ble sykt ensom for det var liksom sånn at jeg bare hadde lillesøsteren min og hun er to år yngre enn meg. Også mista jeg mye av motivasjonen for skole, forteller Julie til enig nikking fra de andre i rommet. Jeg innså at det som gjør meg til meg, er de folka jeg var med og de tingene jeg drev med utenfor hjemmet mitt.


8 Julie har senket terskelen for å si noe, og flere av jentene blir med i samtalen. De beskriver denne tiden som å være innelåst og ”nesten som et fengsel”. Ei følte til og med for å kutte ut sosiale medier. De fleste av jentene har følt på ensomhet - Jeg kjente mye på det med ensomhet, og begynte å føle meg veldig tom. Jeg innså at det som gjør meg til meg er de folka jeg var med og de tingene jeg drev med utenfor hjemmet mitt, forteller Eline. Hanna forteller at humøret hennes skiftet mer enn vanlig og at hun var mye mindre glad når hun ikke fikk møte andre folk. – Jeg ble litt gal av å bare være med familien hele tiden, ler hun. Amelia rekker opp hånden. Hun forteller at hun følte hun mistet all motivasjon for skole etter én uke, - Etter første uken så ga jeg opp, så jeg gjorde nes-

Så egentlig gikk motivasjonen for livet opp og jeg følte meg mye bedre

ten ingenting skole, sier hun ærlig. Eline synes det var slitsomt når alt ble digitalt - Vi var hele tiden på skjerm for å gjøre skolearbeid så jeg fikk mye vondt i hodet, sier hun. Bertine forteller hun lå så mye i samme posisjon i sengen at det ble en permanent bue i sengen hennes som er der enda. - Jeg må ligge i det hullet for hvis ikke gjør det vondt, ler hun og de andre jentene ler med.

ET ÅR TIL SELVHJELP

Jentene forteller om at de følte de hadde et høyt tempo i livet før og lærte seg å sakke ned på grunn av korona. For noen ble denne perioden ikke bare negativ. - Så kom det med at alle måtte i karantene og det var brått stopp og jeg tror jeg trengte det for etter det har jeg roet ned tankene og latt ting gå sin gang uten å stresse, forklarer Eline. Tross ensomhet og lite motivasjon for skolearbeid synes mange av jentene at dette har blitt en mulighet og tid til å jobbe med seg selv. Amelia forteller at livsmotivasjonen gikk opp. – Det eneste jeg gjorde var å gå ut på tur hver dag, så egentlig gikk motivasjonen for livet opp og jeg følte meg mye bedre. Ingen kunne si jeg var dårlig eller stygg, jeg tenkte ikke på hva andre tenkte, jeg tenkte bare på meg selv, smiler Amelia. – Jeg hadde det veldig tøft med meg selv før korona kom, men når alle skulle i lockdown var jeg alene med familien min. Jeg følte at det hjalp meg skikkelig med tankegangen min om meg selv, utdyper Amelia. Bertine er enig og sier at omstendighetene rundt korona hjalp henne å tenke mer positivt om seg selv. - Jeg prøvde å bruke den tiden vi var hjemme på å jobbe på meg selv som person og jeg prøvde å tenke mer positivt om meg selv og jobbe med min mentale helse, smiler hun og fortsetter, - På grunn av korona er jeg mer glad og kan være mer meg selv, sier hun. Hun føler hun setter mer pris på ting nå som hun tok for gitt tidligere og at de alle er blitt mer kreative når de finner på ting. – Før dro vi hjem til en og alle satt

Vi har begynt å støtte hverandre mer og fortelle mer om hvordan vi egentlig har det

på telefonen. Nå finner vi på forskjellige ting og prøver å oppleve nye ting, sier Bertine.

PRATER MED HVERANDRE

Ni lange uker etter lockdown åpnet det seg opp for å kunne møtes litt igjen. På spørsmål om de trengte noen å snakke med om de tunge tingene, svarer jentene at å bare kunne prate med hverandre har hjulpet veldig. Jeg fikk ikke møte noen inne, men fikk lov å møte ei venninne og da gikk vi tur og fikk snakka om hvordan vi hadde det, sier Julie og forteller at det de snakket om skilte seg fra ting de snakket om før. Dette kjenner flere av jenter seg igjen i. Bertine forteller at når de treffes idag setter de seg ned og tar runden for å høre hvordan alle har det. - Vi har begynt å støtte hverandre mer og fortelle mer om hvordan vi egentlig har det og begynt å snakke om det for å løse ting. Før korona var det ikke sånn, sier hun og møter støtte fra de rundt om at de har et annet fokus når de treffes. Helsesykepleier ved Møvig Skole,

JENTENE I SKOLEGÅRDEN. F.V: Selina, JUlie, Kristine, Fredrikke, Amelia, Bertine, Eline og Hanna. FOTO: BENEDICTE JOHANNESSEN


9 Hege Eirin Egestøl bekrefter det jentene på 9-trinn sier; - De virket å ha mer behov for å snakke med hverandre enn med helsepersonell, sier hun, legger til at hun ikke ble oppsøkt noe mer etter at elevene fikk komme tilbake på skolen.

HVEM ER DE SÅRBARE?

Egestøl forteller at en av de største utfordringene i hjemmeskoleperioden var å se hvem de sårbare var. – Jeg opplever at de som synes det er vanskelig å gå på skolen kunne ha det mye bedre hjemme. Mens andre som kanskje i utgangspunktet ikke blir sett på som sårbare opplever flere det vanskelig å konsentrere seg hjemme, forteller hun. Hun forklarer videre at det og var utfordrende å følge opp elever fra hjemmekontor uten journaler tilgjengelig og

Ekstremt mye flotte, dyktige og nydelige ungdommer

at det meste av oppfølging av elever ble gjort digitalt over skjerm, uten særlig veiledning. - Hvordan skal jeg gå frem? Jeg er pålagt til å blant annet forebygge og avdekke vold i relasjoner og det har jeg aldri gjort før via skjerm. Og hvor er kvalitetssikring på at jeg gjør en god jobb?, spør hun kritisk. Hun protesterte derfor da helsedirektoratets anbefaling om at elevene fysisk skulle få møte helsepersonell ble motarbeidet av Kristiansand kommune i april 2020.

- Jeg tok nærmere kontakt med de og fikk gjennom at jeg fikk møte på kontoret, så lenge jeg holdt smittevernsrutinene, sier hun.

ØKT TILGJENGELIGHET

Egestøl er takknemlig for at Kristiansand kommune har økt tilgjengeligheten. - Jeg er her 3 dager i uken og de har mulighet til å ta kontakt 5 dager i uken, forteller hun. Hun kan nås på Snapchat, ved fysisk oppmøte, e-post og telefon. Hun runder av intervjuet med å skryte av elevene. - Jeg vil og beundre mange av de som er gode til å tilpasse seg situasjoner, det er ekstremt mye flotte, dyktige og nydelige ungdommer som er reflekterte, smiler hun.

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED? Blå Kors UngPrat.no tilbyr barn og ungdom mellom 13-24 år rask og gratis samtalehjelp av frivillige samtalepartnere med relevant erfaring og kompetanse.Det er et lavterskel tilbud til ungdom som trenger noen å prate med. Prosjektleder, Audun Rensel ser en økning i behov for tjenestene deres, da flere unge sliter psykisk som følge av pandemien. - Vi ser at det er mange som sliter med spesielt ensomhet som en følge av pandemien. Det er i tillegg mange som sliter med familierelasjoner etter lockdown av samfunnet. Rensel ser at de som hadde det van-

JENTENE I 9D. FOTO: BENEDICTE JOHANNESSEN

skelig hjemme fra før, i denne perioden har fått det verre. Han sier de har som mål å komme inn tidlig i situasjoner for å kunne oppnå god psykisk Foto: Dag Buhagen helse før ting eskalerer for de som sliter. - Det er utfordrende for tilbudet at restriksjonene fra myndighetene er såpass strenge. Det går utover vår synlighet og markedsføring, forteller han. - Vi markedsfører tilbudet der hvor ungdom er. Det betyr, på skolen, bussen og bus-

stoppet, gjennom idretten, ungdomsarrangement og på sosiale medier, sier han.

TA KONTAKT FOR EN PRAT

En kan enkelt send kodeord PRAT til 2474 eller booke samtale og komme med andre henvendelser på hjemmesiden ungprat.no. Deretter kobles den unge til en samtalepartner i regionen. - De velger selv om de vil møtes, ringes eller om de vil tekste med en samtalepartner. I tillegg starter vi «drop-in» for samtaler når samfunnet er tilbake til normalen, avslutter Rensel.


10

-SIKTER SEG INN TOPP 10 I NORG - Det har bikket 200 frisbees, og jeg har faktisk solgt en del også, så jeg må nok kjøpe en ny sekk snart også. Stian Grytten Skogvoll sornett@nla.no

Vinden uler i trærne, regnet plasker ned. En Peugeot kommer kjørende, og ut stiger Ola Valle Stakkeland (26) og

Mathias Josdal (20). Det er ikke første gang de kommer hit, de har lagt ned utallige timer på Sukkevann Frisbeegolfbane de siste årene. – Man blir ikke akkurat rik av denne sporten,ler Stakkeland og sikter til Peugeoten til kompisen Josdal. Interessen rundt frisbeegolf har økt kraftig i Norge de siste årene. Man tren-

ger bare en frisbee for å spille, men når man ønsker å hevde seg i sporten, kan det være lurt å ha litt frisbees å velge mellom. Mathias Josdal begynte å spille frisbeegolf i 2014 som 14-åring, og har rukket å bli Sukkevanns Frisbeegolfs best rangerte spiller, men han er sulten på mer suksess.


11

N PÅ GE Anbefales: Mathias og Ola Mathias JosdalJosdal og Ola Valle Valle Stakkeland Stakkeland anbefaler disse fris- anbefaler frisbeene til nybeenedisse til nybegynnere: begynnere: 1. Aviar-Innova 1. Aviar-Innova 2. Judge- Dynamic Discs 2. JudgeDynamic Discs 3. MercyLatitude 64 3. Mercy- Latitude 64 Bruk frisbees som har lav Bruk som har lav speedfrisbees og er nøytrale. speed og er nøytrale.

- Målet for sesongen er å kunne hevde seg i Norgeseliten, og gjøre det bra i Norgescupen.Jeg vil også prøve å komme meg inn på landslaget som skal til EM, sier Josdal. I 2012 fant Stakkeland denne idretten etter at han og noen kompiser kastet litt frisbee på videregående. I likhet med de fleste som tar i en frisbee, ble han hektet og det tok ikke lang tid før han fant ut at dette faktisk var en organisert sport. Senere samme år var han med på å stifte Sukkevann Frisbeeklubb, og begynte å utvikle banen. De siste årene har han valgt å nedprioritere satsingen litt, men det skal snu i 2021. Målet for 2021 blir å komme seg tilbake til Norgeseliten og vise at jeg fortsatt har nivået inne. Stakkeland og Josdal sikter seg inn på topp 10 i Norge, og vil opp å snuse på en pallplass.

Økt interesse

Det har blåst skikkelig opp bare på noen minutter, og regnet har blitt byttet ut med en heftig haglskur. Kveldsmørket kommer sigende, dette er ikke gunstige forhold for frisbeegolf. Det er ingen andre spillere på banen. Det er sjeldent det er så tomt her, når solen skinner og vinden er litt roligere bruker det å sverme av spillere.Antall spillere har økt kraftig. - De siste årene har frisbeegolf vært blant de sportene i landet som har merket en stor interessevekst. Vi fikk en formidabel vekst nå under korona, siden dette er en sport der det er enkelt å holde avstand, samtidig som man kan være med venner, forteller Stakkeland som også er med på å drive Sukkevann frisbeeklubb.

-Viktigst å ha det gøy

Mange av de nye spillerne gjør det som oftest bare for å ha det gøy. Likevel mener både Stakkeland og Josdahl at nybegynnerne kan prestere mye bedre om det velger de riktige frisbeene. Valg av frisbee er derimot ikke viktigst mener spillerne. -Start med å ha det gøy, det er det viktigste når du starter med sporten. Ikke velg de vanskeligste frisbeene, de krever mye mer kontroll og teknikk. Jeg ser mange nybegynnere på banen som

bruker for vanskelige frisbeer, råder Josdahl. Stakkeland er enig med kompisen sin, det viktigste er å ha det gøy. Han råder også om at nybegynnere til å prøve seg litt frem. – Prøv på nye typer kast, og flere baner. Vi er heldige med baner her i området. Det finnes flere gode baner i nærheten av Kristiansand og ellers i Agder. Selv om man teknisk sett bare trenger en frisbee for å spille, er det vanlig for spillere å ha flere typer frisbees. De fleste spillerne liker å ha flere frisbees som de kan bruke, da alle frisbees flyr forskjellig. Både Stakkeland og Josdahl har opp mot hele 200 frisbees, det er nok høyt over gjennomsnittet. Josdahl innrømmer selv at han har altfor mangeJeg telte gjennom for litt siden. Det har bikket 200, og jeg har faktisk solgt en del også, så jeg må nok kjøpe en ny sekk snart også, innrømmer Stakkeland.

-Nordmenn kan hevde seg

På verdensbasis er det mange profesjonelle frisbeegolfspillere som kriger om å vinne de store turneringene både i Europa og i USA. På starten av 2020-sesongen var det flere nordmenn som reiste til USA for å konkurrere i de største turneringene. Covid-19 satte derimot en tidlig stopper for sesongen, men flere nordmenn rakk å hanke med seg noen gode plasseringer først. Spesielt sunnmøringene Øyvind Jarnes og Knut Håland fikk gode resultater i USA. -De er flere som egentlig har begynt å hevde seg, og bare sitter på gjerdet og venter på å kunne reise til utlandet og spille igjen. Jeg tror at innen to år vil en nordmann ha stabilisert seg på en topp 30-20. plass i verden, forteller Stakkeland.

- Forventer en mye større vekst

Ifølge Erik Hammer Staalesen, konsulent i Norges Amerikanske Idretters Forbund har frisbeeklubbene sine medlemstall økt med rundt 10 prosent, og det er før tallene fra 2020 har blitt registrert. - Mange klubber hatt en stor økning i sin medlemsmasse i løpet av 2020 så vi er spent på hva de nye tallene blir. Her forventer vi en mye større vekst enn 10 prosent.


12 I tilegg er det mange som spiller uten å være medlemmer. I Norge er det 270 baner som er tilgjengelige for spillerne, også antall baner har økt med 10% de sisteårene. Per dags dato planlegges det også 30 nye baner rundt om i Norge. At det er så mange baner som er tilgjengelig for alle har vært viktig faktor for at populariteten har økt, mener Staalesen. - Det finnes baner over hele Norge som alle kan spille på, lett tilgjengelig utstyr og det er gratis åspille på stort sett alle våre baner. Sporten er sosial og stort sett alle kan spille, uansett kroppsfasong og størrelse. Det er en teknisk sport og stort sett alle kan lære seg teknikken hvis en trener på det,forklarer Staalesen om den økte interessen.

Populært på Sørlandet

Selv om frisbeegolf-interessen har økt i hele Norge, er det noen områder i Norge som utmerker seg positivt. - Sørlandet, Midt-Norge og Østlandet som har mest frisbeegolfaktivitet. Det er bra medaktivitet i hele Norge nå, men det er her det er flest klubber og baner så da blir aktiviteten størst i disse områdene, sier Staalesen. Staalesen er selv aktiv i sporten, og i 2020 vant han Mastersklassen i Norgescupen.

Stakkelands og Josdahls favoritbaner i Agder: 1. Eydehavn Frisbeegolfbane 2. Sukkevann Frisbeegolfpark 3. Tinntjønn Frisbeegolfpark


13

Quiz - Året 2020 1

2020 er ikke bare et nytt år, det er innledningen til et nytt tiår. Hva er et annet ord for tiår?

2

Hvor mange fylker ble det redusert til 1.januar 2020?

3

Når erklærte Verdens helseorganisasjon COVID-19 for en pandemi?

4

Hvor oppstod havneeksplosjonen der 190 mennesker omkom og mer enn 6 500 mennesker ble skadet?

5

Hvor mange mennesker omkom i leirskredet i Gjerdrum?

6

Hvor ble Melodi Grand Prix 2020 avholdt?

7

Hvem vant P3 Gull 2020?

8

Hva oppdaget astronomer 6.mai 2020?

9

Hvem sin død førte til store demonstrasjoner og opptøyer i USA?

10 Hvem vant Champions League finalen 2020? 11 24.februar døde en kjent norsk artist kun 70 år gammel, hvem? 12 Hvilken amerikansk skuespiller tilbragte flere uker i Norge, der han spilte inn en rekke actionsener til sin kommende film?

13 Hva heter det nye politiskepartiet som ble stiftet 24.september med tidligere Ap-profil Geir Lippestad? 14 Hvilken forfatter og kunstner ble bisatt fra Oslo domkirke 3.januar? 15 Hvem vant Farmen kjendis 2020? 16 Hvem var bak masken til Trollet i årets nye tv-serie Maskorama? 17

Hvilken video app prøvde Donald Trump å legge ned i USA?

18 I hvilken kinesisk by var Covid-19 først oppdaget? 19 Hvilken film vant Oscar for beste film? 20 Hvor mange Marvel filmer kom ut i 2020?

SVAR: 1: Desennium 2: Fra 18 til 11 3: 11.mars 4: Beirut 5: 10 6: Trondheim Spektrum 7: Gabrielle 8: Det første svarte hullet i et stjernesystem 9: George Floyd 10: Bayern München 11: Jahn Teigen 12: Tom Cruise 13: Sentrum 14: Ari Behn 15: Erik Alfred Tesaker 16: Ulrikke Brandstrop 17: TikTok 18: Wuhan 19: Parasitt 20: 1 (The New mutants)


14

HOVEDSAK FONTEN E Dette er en mindre sak, fonten er copperplate gothic bold Dette er en ingress, og den skal være midtstilt, slik som i dette eksempelet. Fonten er Myriad Pro Regular dette er en mellomtittel.

Dette er brødteksten lorum ipsum

Navn Etternavn epostadresse@kommer.her

Navn Etternavn epostadresse@kommer.her

Foto: Sandra Dale

TEKST OG FOTO: Silje M. Malmedal Alden

06.00

smma@online.no

Alarmen ringer, klokken er 06.00, og det er en time til vakten starter. Øyelokket er motstridende, og jeg gnir søvnen ut av øyene. Veien til ambulansestasjonen er trafikkert. Regnet sklir nedover frontruten og lager en boblende myk lyd i ørene. Snøen kjemper om kampen for tilværelsen, men regnet er i ledelsen. Det er en mørk og fuktig torsdagsmorgen. Dina Kvellestad (26) forteller at morgenene er ekstra tunge. -Men man blir vant til det, til en viss grad i alle fall, sier hun. Vakten startet på røde rappet. Kvellestad rekker ikke mer enn å skifte

#Actio

uniform før de må legge på sprang til utrykning. Kvellestad og andreårsstudenten Stine Rotvik Hagane (17) hjelper en mann som har falt og slått seg. De kjører han til legevakten for videre behandling. Kvellestad skifter til uniform med en gang hun kommer på jobb. Noen dager er det anledning til å spise frokost, og få en rolig start på vakten. Andre dager rekker man så vidt å skifte. Dagvakter byr ofte på de klassiske fallene, og folk som trenger skyss til sykehus eller lege. Men da natten senker seg, kjenner 26-åringen at hjertet pumper litt ekstra fort. Disse vaktene innebærer ofte si-

Dette er et sitat

tuasjoner preget av alkohol og psykiatri. -Jeg liker en god blanding mellom dag- og kveldsvakter, men jeg syntes kanskje kvelden er mer spennende, sier hun oppstemt. Kvellestad har vært ansatt på Kristiansand ambulansestasjon i to og et halvt år som ferdig utdannet, og var på stasjonen i to år som lærling. Hun begynte å studere faget i Trondheim, på skolen Lukas da hun var 21-22 år gammel. Hun kommer fra en familie med en rekke helsefagarbeidere. 26-åringen vokste opp i billedskjønne Florø, i Sogn og Fjordane. Som barn var hun ganske lik den hun er i dag. Omgjengelig,


15

ER AGENCY FB OG

onjobben tilpasningsdyktig, og en smule sta. Da hun var ferdig med lærlingperioden ble det vanskelig å klippe navlestrengen. Hun valgte å bli i Kristiansand, og landet drømmejobben. På stasjonen er gangen så knyst stille at du kan høre klokken tikke, og en susing fra det store intet. Den smale gangen strekker seg gjennom hele lokalet. Gulvet er støvfritt og speilende. Inne på pauserommet sitter en spent Kvellestad. Hun sitter på en knirkefri stol, og lener seg tilbake. Hun trekker på smilebåndet, og jeg tror jeg får øye på en liten svettetåre i pannen. Hva var det som fikk deg til å ville

bli ambulansearbeider? - Jeg har alltid syntes at mennesker er veldig spennende, og har alltid villet jobbet med mennesker, men så syntes jeg en vanlig 8-16 jobb virket kjedelig, sier hun. En rutinejobb ble for ensformig for fartsfylte Kvellestad. -Da tenkte jeg at jeg passet godt inn her. Her vet man aldri hva man kommer til, hvilke oppdrag man får, hva man gjør i løpet av en dag, og eller om man kommer hjem på tiden i det hele tatt. Det er veldig spennende. I tillegg så jobbet bestemoren min med å kjøre legebil da jeg gikk på ungdomsskolen, så hun

hadde en del spennende historier når hun kom hjem. Det er kanskje noe der og, som påvirker meg til å velge det, forteller hun. Arbeidsdagen er veldig variert, foruten de rutinene de forholder seg til. De daglige gjøremålene som vask, bilsjekk og ta en matbit når man har tid, er det de fyller tiden med når de ikke er på oppdrag.

9.30 Klokken bikker 9.30, og hun kan endelig nyte en god skål havregrøt med banan. -Endelig tid for frokost, sier hun og puster ut, like etter hogger hun innpå.


16

Stine Rotvik Hagane (17) får øve seg på stikk i fingen.

Charlotte Olsen og Stine Rotvik Hagane sjekker at alt av utstyr er på plass.

Praten flyter med kollegaene, om alt ifra sunnhetslivet til siste nytt fra FVN. Sammen med de andre tjenestekvinnene setter de seg i ambulansebil 2, og viser andreårseleven Hagane med ulikt utstyr og utdyper om funksjon. - Det beste med jobben er det at vi får møte mange folk, og de aller fleste er jo veldig takknemlig for hjelpen de får. Og det er jo en spennende jobb fordi vi får møte mennesker i alle slags livssituasjoner, og det verste er kanskje det at jeg blir veldig «hangry» når jeg er sulten, hvis jeg ikke får i meg mat. Det er ofte vi kan kjøre ganske lenge uten mat, så det er nok det jeg vil si er det verste, sier hun og ler.

ALARMEN GÅR

Det tar ikke lange tiden før alarmen går, og vi hopper inn i bilen. Cirka 10.17 får de melding om akuttskade, de trår på

Hjertet pumper i takt med blålysene.

Dina Kvellestad foran en lang vakt.

FOTO: SILJE MALMEDAL ALDEN


gasspedalen kontrollert, men hurtig. De slår på blålysene, og bilene på veien trekker ut mot sidene. Hva føler du når det kommer en utrykning? - I begynnelsen pumpet adrenalinet, men nå føler jeg at vi bruker tiden ut til stedet til å forberede oss. Vi får melding fra AMK, hvor de skriver hva innringeren sier. Da har man litt tid på å forberede seg, så da går jeg gjennom med den som kjører og forteller hva som

(fr.v) Dina Kvellestad (26)og Charlotte Olsen (20) er akkurat ankommet stedet til en kvinne som er i nød.

skjer, og hva vi tenker, hvordan skal vi gå fram, forteller hun. Da vi ankommer stedet, er covid-19 forhåndsregler en høyst nødvendighet. De trekker de blå gummihansker over nevene, de klistrer seg litt fast i fingertuppene. De fester munnbindet godt bak ørene. Ankomst til stedet er omtrent 10 minutter etter melding. Kvinnen vi møter hadde knekt ankelen dagen

Arbeidsdagen består av mange utfordringer.

før, og var i store smerter. Kvellestad og makker Charlotte Olsen (20) må vurdere hvordan de skal frakte pasienten til bilen. En bratt bakke, dekket av sludd og is, er en utfordring. De tar avgjørelsen om at en trillestol vil være bli det beste valget for pasienten. På vei til legevakten sitter ambulansearbeider, Olsen bak sammen med kvinnen. Jeg hører de prater, kvinnen blir dårligere, og hun får morfin for å dempe smertene. Kvinnen blir fraktet

til legevakten, hvor en lege undersøker foten før hun blir videresendt til akuttmottaket på sykehuset. På akutten er det nærmest lydløst. I løpet av en dag er det rundt om 30 utrykninger, noe som tilsvarer 11 000 i året. Utrykningene skjer med deres fire stasjonerte ambulansebiler.

PERSONLIGE EGENSKAPER

Kvellestad forteller at det som er viktig for å bli ambulansearbeider er å bry seg om andre mennesker, og kunne tilpasse deg situasjonen du er i, samtidig som du må være løsningsorientert og kunne tenke utenfor boksen. Det er ikke alltid ting er slik som det blir sagt. Man må være klar til å endre tankegangen fort. - Hvis de er glade i et yrke hvor de kan gi mye av seg selv, og er interessert i akuttmedisin så er dette absolutt jobben for dem. Også være glad i litt spenning, og ikke vite hva du går til der og da. Det er et veldig hyggelig miljø, og en fin arbeidsplass. Det er veldig mye spennende. Hvis man er glad i mennesker og akuttmedisin egentlig, det som er min fasit på det da, sier Olsen som skal ta fagbrevet nå i sommer. Olsen har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, og har vært en del bort i helse, helt til hun fant ut at hun søkte en mer spenningsfylt hverdag. -Litt mer action, og da fant jeg ut at ambulanseyrket var noe for meg. Jeg merker nå at dette er veldig riktig yrke jeg har valgt, sier lærlingen. En dag er aldri lik en annen. De har opplevd fine øyeblikk fylt med latter og glede, men også triste stunder. - Vi fikk et oppdrag en kveld, pasienten vår var syk og døende, noe hun egentlig var veldig innforstått med selv. Familien var bekymret og visste ikke helt hva de skulle gjøre med situasjonen, og var selvfølgelig opptatt av at pasienten ikke skulle ha det vondt den siste tiden. Dette var nå i korona-tiden, så det er så strengt med besøk på sykehuset. Dermed kunne maks en fra familien følge med pasienten til sykehuset om hun skulle dit. Pasienten selv ville egentlig dø hjemme, med familien rundt seg. Hun fra hjemmesykepleien skulle snart gå av vakt for kvelden før hun skulle på dagvakt dagen etter. Men hun tilbød seg å være der sammen med pasienten og familien den natta, på fritiden sin, for å betrygge pasienten og familien til de fikk ordnet ett opplegg videre dagen etter. Da hadde de helsepersonell der som kunne gi pasienten smertelindring og trygghet. Det tror jeg må være det fineste jeg har vært med på, samtidig som det selvfølgelig var en

17

Det er slike øyeblikk som dette vi liker. Charlotte Olsen, lærling i ambulansefaget

Olsen gikk første året på VG1 Helse og oppvekstfag i Kristiansand før hun begynte andre året på Lillesand. Deretter tok hun påbygg og fikk lærlingplass på stasjonen. -Nå har jeg vært her i nesten to år, legger hun til.

Kvellestad anbefaler ungdom som vurdere yrket å satse. -Go for it! Det er kjempespennende og gøy. Visst de tenker på det, så er det bare til å prøve, de taper ingenting på det, oppfordrer hun.


15.20

utrolig trist situasjon. Men så ble det så fint likevel, forteller en rørt Kvellestad.

GRENSEN MELLOM LIV OG DØD

I større akuttsituasjoner står ambulansearbeiderne ofte overfor situasjoner som møter grensen mellom liv og død, og pasientens skjebne faller i deres hender. Et millisekund kan utgjøre livsforskjell. - Jeg kan sitte hjemme noen ganger og tenke på viktigheten av jobben, og det at jeg sitter med det ansvaret.

10.55 Vi er tilbake på stasjonen. Så blir det

stille. Det begynner å lysne ute. Kvinner og menn i rødt sitter spredt inne på kjøkkenet. Noen sitter på det som ligner barstoler rundt det høye spisebordet, mens andre nyter av større komfort, og har slengt seg ned på sofaen. - Det er ekstremt stille i dag, vi pleier å ha mye flere utrykninger, sier Kvelle-

stad. Kollegaene kaster en bunke klær ned på sofaen, og begynner å brette uniformer. Hvordan var utdanningen for deg? -Veldig bra utdanning, alle lærerne vi hadde jobbet også som ambulansearbeidere, så de jobbet med det de underviste i, de var oppdaterte og kunne det de snakket om. De hadde også veldig mange gode triks. De var opptatt av å lære oss hvordan ting faktisk var, jeg syntes det var veldig bra. Jeg ble positivt overrasket, bra studier, mimrer hun.

DETTE ER HVA AMBULANSEARBEIDERNE GJØR

Ambulansearbeiderne jobber med akuttmedisinsk behandling og transport til ytterligere behandling til pasienter ved ulike medisinske behov. Blant annet mennesker med sykdom, skade og medisinsk nødstilfelle. Ambulansefaget er en 4-årig utdanning, og det finnes elleve ulike studier innenfor faget. I am-

Dina Kvellestad kjører ambulansen ut på oppdrag. FOTO: SILJE MALMEDAL ALDEN

bulansefaget er studenten under skoleopplæring de to første årene. Tredje og fjerde året er lagt opp til ekstern opplæring i bedrift. I kristiansandsområdet finner du dette studiet i Lillesand.

14.00

De får en siste melding, klokken er nærmere 14.00, og de har fått beskjed om å frakte en sykehjemsbeboer fra et omsorgshjem til et annet. Fremme møter vi en dame som stråler av godt humør. - Du må skrive at de er engler, sier hun og smiler bredt, mens hun ligger i sengen. Kvellestad og Olsen slår opp latterdøren. - Det er slike øyeblikk som dette vi liker, sier Olsen. Rundt 15.20 logger de av, og nok en dag som hverdagshelter er over.


HKEEM Yrke: Artist Sivilstatus: Singel Aktuelt: ”Hver gang vi møtes”

”NÅ ER DET MIN TUR

Abdulhakim Hassane (23), bedre kjent som Hkeem, har siden 2017 vokst som artist og i år er han en av årets deltaker i tv-programmet ”Hver gang vi møtes”.


20

Fy faen, fy, fy faen

Aisha Fulani @Aishafulanii

Celine Næss Andreassen @celinenaa

Dette er budskapet Hkeem fremfører foran hele 60 000 tilskuere på VG lista 2017. For Hkeem var dette året starten på den store reisen inn i musikkverden.

Finne sin plass

Abdulhakim Hassane (23) vokste opp på Grünerløkka, men flyttet til Stovner da han var seks år gammel. - Jeg vokste opp med mamma og tre yngre søsken. Jeg hadde en livlig barndom med en fin familie. Jeg visste alltid at jeg var spesiell og har alltid vært musikalsk. Jeg pleide å stå og danse foran speilet.

For Hkeem var barndommen bra, men han kjente på et press for å være mer voksen og ta ansvar, da han ikke hadde en far i huset. - Uten mamma hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjort. Hun har virkelig vært en stor del av livet mitt og gjort meg til den personen jeg er i dag. Det var på ungdomsskolen Hkeem opplevde utfordringer med å passe inn. - Man måtte ha en eller annen type hobby og det hadde jeg ikke. Det var ikke før i tiende klasse at jeg fant min plass, det var da jeg fant interessen for basketball.

Interessen for musikk dukket ikke opp før etter videregående

Da låten “Shut Up” av Stormzy ble utgitt i 2017 ble den en hit blant ungdommen på Stovner. Hkeem lagde en remix av låten for moro skyld. Dette ble starten på lidenskapen. Sangen ble sendt rundt til kompisene og de ble imponert over hvor bra den ble. - To måneder senere reflekterte jeg mye rundt samfunn og penger og da

endte det opp med at jeg lagde “Svartings synspunkt”. Den ble lagt ut på Soundcloud og jeg fikk en del oppmerksomhet av den. For Hkeem ble dette til en hobby, men han så aldri for seg at det skulle bli noe større enn det. Etter at “Svartings synspunkt” fikk en del lyttere, produserte Hkeem en ny låt som het “Ekte”. Det var da han virkelig ble lagt merke til. - Jeg ble kontaktet av manageren til Arif og Unge Ferrari, men på den tiden tenkte jeg ikke mer over det. Hkeem var usikker og skeptisk til plateselskaper. Han ønsket ikke å knytte seg til noen og var redd for at de var gribber som kun var ute etter penger. ”Fy faen” ble skrevet i studio på en ungdomsklubb sammen med ungdomskameraten Temur Baig. Det var Temur som hadde skrevet første vers, men han var usikker på låten. Hkeem derimot mente dette var en bra låt og de skrev den ferdig sammen. Dette var første gang Hkeem faktisk sang i en låt. Etter å ha skrevet ferdig “Fy faen” i april 2017, signerte han kontrakt med

Låten kommer til å bli årets sommerhit

Hkeem som liten. Foto: Privat

Manager, Adil Laatyaoui

Hkeem & Temur platinum silver plate. Foto: Aisha Fulani


21

Han er en barmhjertig person som alltid stiller opp. Kompis, Samuel Nana Frempong

Universal Music Norge vinteren samme år. - Låten kommer til å bli årets sommerhit, hadde Hkeem blitt fortalt. - Jeg trodde ikke på det for å være ærlig, ler Hkeem. Låten nådde førsteplassen på VG-lista i uke 17, og ble også Norges mest streamede låt på Spotify. For låten vant Hkeem og Temur, årets låt under Spellemannprisen 2017.

- Kom nesten som en selvfølge at han var ment for noe større

Samuel Nana Frempong har vært god venn med Hkeem i flere år. Samuel oppdaget Hkeems interesse for musikk og rappe ferdighetene hans etter han lagde remix av låten ”Shut up” av Stormzy. - Syngingen kom litt senere i karrieren hans, men jeg var overbevist om at han også kunne synge. Samuel og Hkeem har vært kompiser i over 10 år og Samuel har alltid støtte han gjennom karrieren. - Han er en barmhjertig person som alltid stiller opp når du trenger han. Han har mange gode kvaliteter, meninger og sier alltid ting som det er. Samuel visste fra start at låtene skulle gjøre det bra, men at de gjorde det såpass bra var et sjokk. - Jeg ble jo mer motivert og ble veldig glad på han sine vegne. Dette var noe jeg nesten ikke trodde var mulig, altså å få så høye tall, før Hkeem gjorde det mulig, sier Samuel.

Hkeem på Hver gang vi møtes. Foto: Privat

Urettferdig

Har en lidenskap

Personlig tror Samuel at Hkeem kommer til å nå nye høyder innenfor musikken. - Han hadde en lidenskap og han har den fortsatt, så det kom nesten som en selvfølge at han var ment for noe større. Jeg tror det kommer til å bli umulig å unngå ansiktet hans, både på TV-skjermen, i avisene og på radio.

Hkeem & kompisen Samuel. Foto: Privat

”Si meg, si meg, hvor har du blitt av? Vil bare ha deg hjem”... I sangen ”Urettferdig” skriver Hkeem om frustrasjonen knyttet til faren. De har ikke hatt så mye kontakt og dette har gått veldig inn på han. - ”Urettferdig” handler egentlig om min far, som ikke var der store deler av livet mitt, men vi har skrevet sangen slik at den kan handle om hvem som helst. Alle kan altså relatere seg til den om du har mistet noen, en kjær, eller en venn. Sangen ble laget i samarbeid med Unge Ferrari. For Hkeem var det å jobbe sammen med en stor artist som Unge Ferrari veldig rart, men også veldig spennende. - Det var en gøy opplevelse, og jeg håper og tror det kommer flere låter fra oss.


22

Ghettoparasitt

”Ditte e en ukultur som er kommet til Norge, som eg meine vi ikke skal akspetere.” Dette sier Sylvi Listhaug, som vil ha flyktningsstopp i Norge. I sangen ”Ghettoparasitt” tar han opp det positive andre kulturer har bidratt med til Norge. Hkeem forteller om hvordan han ikke føler seg velkommen og ofte blir oversett i Norge. I første vers beskriver Hkeem en situasjon mange innvandrere i Norge kan kjenne seg igjen i. - Jeg skrev ”Ghettoparasitt” før jeg ble signert. Jeg lagde denne etter å ha opplevd en ubehagelig hendelse på bussen i Stovner. En eldre dame blir redd da han og kompisene sine kommer på bussen. Det ender opp med at hun går av på første stopp for å unngå Hkeem og vennene. - Jeg fikk en følelse av at hun var redd oss. Dette var veldig ukomfortabelt, med det skjer altfor ofte at det nesten har blitt ”normalt”. -I musikkvideoen ønsket jeg å fortelle en visuell historie om rasisme. Jeg ønsket å sette det i perspektiv og byttet derfor om på rollene. I musikkvideoen til ”Ghettoparasitt” vises dagens rasisme og hvordan man dømmer noen før man vet om intensjonen til personen.

ter. - Det var helt sykt å høre de andre sin tolkning av mine låter. Jeg ble rørt.

Planen videre

Planen til Hkeem videre er å slippe en ny låt i februar og jobbe videre med det nye plateselksapet hans Imperuim Entertainment. - Jeg har noen prosjekter etter Hver gang vi møtes. Noe annet jeg jobber med er et plateselskap jeg er som heter Imperium entertainment. Der har vi tre artister, blant annet Daniel Obede. - Dette er noe jeg ser frem til.

Råd til fremtidige musikere

- Ikke hør på hva andre har å si og ikke la det påvirke deg. Det er viktig å jobbe hardt og sette av tid til musikken. For meg var det viktig å bare jobbe og jobbe og jeg tror det er det som faktisk setter et inntrykk.

U.MA-redaksjonen gjør oppmerksom på at Aisha Fulani er Hkeems kusine.

”Ghettoparasitt” musikkvideo. Foto: Privat

Hver gang vi møtes

Hver gang vi møtes var ikke et program Hkeem har sett på tidligere. Han har ikke hatt noe forhold til det, men han fant fort ut at det var et stort og kjent program i Norge. - Jeg tenkte wow, dette er stort og klappet meg selv på skulderen. Hkeem syntes det var et gøy program å være med på. Han opplevde at sangen til Maria Mena ”Hjem til jul” var den vanskeligste låten å covre. - Jeg tenkte at jeg ikke gjorde en bra jobb, men fikk terningkast fem fra Dagbladet og fire fra VG og låten ligger nå på Norge topp 50. I episoden til Hkeem, kommer det frem mange forskjellige covers av hans lå-

”Ghettoparasitt” musikkvideo. Foto: Privat

Ikke hør på hva andre har å si og ikke la det påvirke deg

Hkeem


23

DE DELER

NEDTURENE PÅ

- OG

OPPTURENE Rebecca (20) har 170.000 følgere på appen TikTok, hvor hun blant annet snakker åpent om psykisk helse og sitt periodiske dårlige forhold til mat. Hun er ikke alene.


24

Jeg dummer meg gjerne ut og snakke

20-åringen Rebecca Pleym er et kjent fjes for mange på TikTok. Foto: Privat

Hanne Siri Midtlyng sornett@nla.no

Rebecca og morfar, som gjerne stiller opp i dansevideoer. Skjermbilde tatt fra TikTo

helt annet og mer vanlig nivå. Ann Cecilie deler mest humoristiske videoer, men har også et par videoer hvor hun snakker om veien fra å være syk av spiseforstyrrelser til å bli frisk.

Et kjent fjes

Det er viktig for Rebecca Pleym å snakke om det hun sliter med for å skape åpenhet og gjøre sin kanal til et trygt sted for følgerne sine. Og de er ikke få. Faktisk kan vi kalle Rebecca en kjendis i TikTok-verden. Det begynte høsten 2019. Rebecca la ut videoer med historier fra datingappen Tinder. Det skulle vise seg å være lurt. – Jeg la ut deler av historien hver dag, slik at folk måtte følge meg for å få med seg resten av historien. Det endte med at den ene videoen ble sett 5,8 millioner ganger, så det var veldig taktisk smart av meg, sier hun og ler. Ann Cecilie Antonsen er i likhet med Rebecca litt aktiv på appen TikTok. Hun har også en del følgere, men likevel på et

Etter å ha delt tinder-historien fikk Pleym 115.000 følgere, og det ble da viktig for henne å være en god rollemodell. Statistikken til tiktokeren viser at 30 prosent av følgerne hennes er fra USA, 27 prosent fra Norge, syv prosent fra England, seks prosent fra Sverige og tre prosent fra Canada. – Jeg har ikke oversikt over hvor gamle følgerne mine er, men jeg har fått inntrykk av at alt fra 9-åringer til 23-åringer følger meg. 40 prosent gutter og 60 prosent jenter. Skjønner du selv hvor mange dette egentlig er? – Jeg tror ikke jeg klarer å sette meg inn i det. Jeg blir lagt merke til på gata her i Kristiansand av og til. Noen vil ta bilde med meg og andre stirrer meg ned. Akkurat det kan være litt ukomfortabelt, men det er jo bare fordi jeg er et kjent fjes.

Ikke en typisk rosablogger

Rebecca ser på seg selv som en åpen person, og det falt derfor naturlig for henne å åpne seg opp på denne plattformen. Det er viktig for henne å framstå som et godt forbilde.


25

er om flaue ting for å hjelpe andre.

Rebecca Pleym

Fra venstre: Ann Cecilie som frisk i 2020 og Ann Cecilie som syk i 2018. Foto: Privat

– Jeg vil ikke være en typisk rosablogger, for selv om skjønnhet er veldig gøy, så vil jeg heller hjelpe folk. Blant de 170.000 følgerne hennes, er det dessverre noen som er der kun for å spre hat. Tiktokeren synes det er mer provoserende enn sårende, og hun sier at hun føler hun hjelper haterne på et vis. – Når folk kommenterer stygge ting om meg, sier det egentlig mer om deres forhold til seg selv. Hvis de får det bedre med seg selv ved å rakke ned på meg, så hjelper jeg jo på en måte de også, og da går det fint.

Vil holde noe for seg selv

Til tross for åpenheten hennes er det er et par ting Rebecca ikke vil snakke om. 20-åringen har så vidt snakket litt om at hun bor hos besteforeldrene sine, men grunnen til dette vil hun ikke dele på sosiale medier. – Når det kommer til sexlivet mitt og bosituasjonen min, har jeg valgt å holde det for meg selv av flere grunner. Morfaren ti Rebecca er med i noen videoer, hvor de danser rundt og ler sammen. Mormoren til tiktokeren vil ikke være med på sosiale medier, men hun følger nøye med og synes det er veldig gøy å vite hvor mange som ser på barnebarnet hennes. – Morfar pleier å spøke med at han snart vil ha betalt for

antall visninger, sier hun og ler før hun legger til: – Men jeg får jo ikke betalt på TikTok engang, og det vet han.

Uforventet avslag

20-åringen har slitt med angst og fobi mot oppkast og kvalme i flere år, og har det siste året prøvd å få hjelp via fastlegen sin. Det viste seg å ikke være så enkelt som hun trodde. Etter å blitt henvist til sykehuset fikk hun raskt et uforventet avslagsbrev, som hun straks delte på TikTok. – Jeg visste ikke at man kunne få avslag engang. Rebecca forteller at hun delte avslagsbrevet på sosiale medier for å prøve å få hjelp og tips, da følgerne hennes har hjulpet henne tidligere. Hun fikk nærmere 80 meldinger av folk som hadde opplevd det samme, og som hadde tips til hva hun kunne gjøre. Hun har også delt en del videoer om sitt dårlige forhold til mat i sammenheng med angsten sin. Hun har dårlige perioder hvor hun er så redd for å bli kvalm at hun ikke klarer å spise. Hun sier hun ønsker å hjelpe de som sliter med det samme, og kommer derfor med tips til hvordan man kan få i seg mat i de dårlige periodene.


26 Sultet seg for å bli godtatt

En som er godt kjent med spiseforstyrrelser er 27-åringen Ann Cecilie. Hun ble syk på videregående etter flere år med mobbing for utseendet sitt, og brukte nesten fire år på å komme på riktig vei. – Jeg tenkte at jeg kanskje kom til å bli godtatt om jeg bare ble tynn. Ann Cecilie var den jenta som konstant hadde et smil om munnen, men det endret seg da hun sluttet å spise for å bli så tynn som overhodet mulig. Hun følte seg til slutt innestengt og fant ikke lenger glede i noen ting. Det tok lang tid før noen la merke til sykdommen hennes, da hun gjemte seg bort i store klær og unngikk å spise rundt andre. Men etter hvert begynte moren hennes å ane mistanke, og hun fulgte nøye med på både vekt og antall måltider deretter.

Et steg av gangen

Ann Cecilie sier at grunnen til at hun ble frisk er god hjelp fra familien, venner og seg selv. Hun satt seg mål, og tok et steg av gangen, i sitt eget tempo. – Jeg måtte innstille meg selv på at dette måtte jeg klare og dette måtte jeg ville for å klare det. Hun forteller at det som inspirerte henne mest var da søsteren hennes tok henne med på burlesque-show i Oslo, der hun fikk se formfulle damer som elsket kroppen sin. – Da innså jeg at jeg må lære meg å elske kroppen min som den er, istedenfor å prøve å gjøre om på den hele tiden. Den innstillingen gjorde meg frisk.

Hvorfor deler du din historie på Tiktok?

– Fordi jeg ser så mye mobbing på den appen, og det synes jeg ikke noe om. Det er viktig at folk får se hvilke konsekvenser mobbing kan ha for et individ. Hun forteller at hun får masse positive tilbakemeldinger av folk som takker henne for at hun deler. - Jeg vil kanskje ikke si at man blir 100 prosent frisk, for man har det alltid i bakhodet og det er jo en del av min historie, forteller Ann Cecilie og legger til at hun føler seg frisk og har et mye mer sunt forhold til mat og trening nå. Hun er likevel redd for å havne der igjen, og lener seg på støtteapparatet sitt når hun har dårlige dager.

Har du eller noen du kjenner et dårlig forhold til mat? Her er faresignalene og noen tips til deg. Dette er faresignalene:

Sykepleieren og vernepleieren har tydelige tegn og faresignal de mener man bør se etter i andre og seg selv. • Kutter ut godteri og sukker • Unngår måltider • Begynner å følge med på kalorier • Plutselig begynner å trene mye mer og ofte • Kutter ut kjøtt, smør, brød og lignende. Det er uansett viktig å be om hjelp av en voksen, helsesøster eller fastlegen din som kan henvise deg til abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse).

Skeptisk psykiatrisk sykepleier

Vigdis Svaland er psykiatrisk sykepleier og har blandede følelser om å snakke om psykisk helse og spiseforstyrrelser på sosiale medier. På den ene siden er hun skeptisk fordi kun en side blir vist, og at påvirkerens meninger og historie blir fakta, noe det ikke nødvendigvis er. Hun understreker at hun her snakker generelt. Hun mener også at det i verste fall kan være ødeleggende om man deler for mye av sitt eget privatliv, fordi man kan risikere å angre på det i ettertid. På den positive siden mener hun fordelene er at et tabubelagt tema belyses og problematikken synliggjøres mer. Bente Nateland er vernepleier med spesialutdanning i blant annet spiseforstyrrelser, og hun forteller at det er en tydelig økning det siste året og at jentene med spiseforstyrrelser blir yngre. Hun mener at de yngste gjerne ikke er modne nok til å forstå det de ser på nett, men hun er tydelig på at dette uansett ikke er påvirkernes ansvar, men selve appen.

Det går an å bli frisk

Ann Cecilie mener at det Rebecca deler er viktig, fordi det er så tabu å snakke høyt om. – Man vil ikke innse selv at man har problemer. Jeg tror det er viktig å se at man ikke er alene, og ikke minst at det går an å få hjelp og bli frisk. Det er jeg et eksempel på.

Ann Cecilies tips til deg •

Snakk med noen, gjerne med en tredjeperson som ikke har en mening om deg og dine problemer fra før.. Skaff hjelp og gå til psykolog

Rebeccas tips til deg •

Snakk med en lærer, helsesøster eller andre voksne man stoler på, men vær forberedt på at det kan være vanskelig for voksne å forstå alvoret. Send meg en melding på Instagram, det kan man alltid gjøre. Jeg tar meg god tid i løpet av en uke til å svare de som vil snakke med meg om ting, så hos meg er det alltid rom for dine problemer.


27

FRAMTIDENS KRISTIANSAND Siri, Sander og Joel er tre ungdomspolitikere som forholder seg helt ulikt til partipolitikken. Hva ønsker de for Kristiansand og hvordan er det egentlig å være i et ungdomspolitisk miljø?

Siri Heimdal Knudsen 16 år • • •

Går studiespesialiserende på Kristiansand Katedralskole Gimle. Leder for Kristiansand Unge Høyre og varaordfører hos Ungdommens bystyre i Kristiansand. I tillegg til å være politisk engasjert spiller hun håndball på fritiden, og før korona var hun også frivillig på gamlehjem hvor hun blant annet spilte bingo med de eldre.

Hanne Siri Midtlyng hanne.siri@midtlyng.no

Sander Maxwell Frøyså 16 år

Joel Nziza 16 år

• •

Går medier og kommunikasjon på Tangen videregåendeskole. Medlem av Senterungdommen i Kristiansand. Sander bruker mye av fritiden sin på politiske møter, men utenom det er han assisterende fotballtrener for FK Donn.

Går medier og kommunikasjon på Tangen videregåendeskole. Leder av ungdommens bystyre, noe som gjør han partipolitisk uavhengig. Det betyr at han ikke knytter seg til et parti, og det gjør han heller ikke privat. På fritiden spiller han bassgitar på kulturskolen.

Nora Kleppe Brennhagen nora.kl.br@hotmail.no


28

Ungdommens ønsker for Kristiansand

De tre ungdomspolitikerne ønsker mye forskjellig for byen sin. Siri Heimdal Knudsen ønsker at det skal være like muligheter for alle, uavhengig av hvilken type innbygger du er. Hun er også opptatt av aktivitetstilbudet i byen, og spesielt da idretter litt utenom det vanlige som sjakk, bassgitar og lignende. – Jeg brenner veldig for at det skal finnes aktiviteter og idretter til unge, som holder de i trygge miljøer slik at man ikke sklir ut i miljøer som ikke nødvendigvis er bra. Sander Maxwell Frøyså er enig med Unge Høyre lederen om at Kristiansand trenger en bedre ruspolitikk, og sier at flere sklir ut i feil miljø allerede på deres alder. - Synd dere ikke støtter rusreformen, skyter Siri inn – ingen kommentar, kommer det da raskt fra Sander. - Min beste setning er nærhet. Jeg har alltid trodd på nærhet, fortsetter han. Senterungdommen vil nemlig flytte makt og tjenester ut til alle distriktene istedenfor å sentralisere i storbyene. Lederen av ungdommens bystyre, Joel Nziza ønsker flere ting for Kristiansand. Blant annet at de unge i Kristiansand skal bli hørt og at helsetjenesten på skolen skal bli bedre. Han sier seg også enig i de to andre når det kommer til like muligheter for alle. - Når man har en annen bakgrunn som jeg selv har, er det viktig å kunne føle at man kan engasjere seg i blant annet politikken, og at det ikke skal være noen barrierer. I tillegg er han opptatt av kollektiv transport, og at man skal kunne komme seg rundt uavhengig av hvor man bor i Kristiansand.

Fremtidige planer for byen

Unge Høyre har en plan om at rusreformen blir vedtatt i Stortinget og iverksatt i Kristiansand. Rusreformen går ut på at man skal få hjelp istedenfor straff dersom man blir tatt for bruk, kjøp, besittelse eller oppbevaring av små mengder narkotika. Siri tror dette vil påvirke Kristiansand til det bedre,

da hun mener narkotikamiljøet i byen er større enn de fleste tror. Senterungdommen ønsker en god valgkamp som resulterer i en rød-grønn regjering og i tillegg ønsker de desentralisere hele landet. - Kort og greit, sier Frøyså med armene i kryss. Joel Nziza forteller at ungdommens bystyre for tiden jobber for å få unge stemmer hørt, forbedre fritidstilbudene i byen og at tilbudene skal være så tilgjengelige som mulig.

Bytte ut de gamle gubbene

Siri forteller at Unge Høyre kan tilby et sted hvor barn og unge kan være, bli sett og hørt, og ikke minst lære og vokse som politisk engasjerte. - Vi må bytte ut de gamle gubbene med oss unge, sier hun og ler. Sander presiserer igjen at de unge stemmene må høres og at unge tanker tellesr, spesielt når det gjelder klimaet. Nzazi sier at ungdommens bystyre kan komme med nye måter å tenke på og nye synspunkter, som et friskt pust i politikken. - Vi ungdommer tenker ganske annerledes enn de voksne gjør, og det er min oppgave å få de tankene og meningene frem.

Ville hjelpe flere enn seg selv

Siri var politisk engasjert allerede i syvende klasse. Under flyktningkrisen i 2015, ble hun sterkt preget av urettferdigheten. Hun husker en hendelse spesielt godt, hvor hun kom gråtende på skolen en morgen fordi hun synes så synd på flyktningene. Da skjønte hun at hun ville hjelpe flere enn seg selv. Deretter ble hun presentert for Unge Høyre av en venn, og hun forteller at hun fikk støtte fra foreldrene som også er «Høyre-personer». Selv er hun glad hun ble engasjert og fant veien inn i politikken så tidlig. Unge Høyre-lederen forteller at det kan være tøft å være en del av politikken, fordi det ikke alltid er like lett å stå for

Det er vi som er fremtiden


29

UNGDOMSPOLITIKERNE: DETTE GJØR VI OM TI ÅR: sin mening i offentligheten. Hun tror likevel at det er nettopp de utfordringene man lærer av. Til tross for dette synes hun «Unge Høyre har en fantastisk kultur, hvor man har som mål å vokse som person og lære av hverandre hver gang vi møtes».

Trekker ned snittalderen

Sander ble politisk aktiv sommeren 2019, da det nærmet seg lokalvalg. Da kjente han at det var et par saker han brant skikkelig for, som han ville få gjennom blant annet sentralisering. Han ble andre vara i ungdommens bystyre i januar 2020. - Og da møtte jeg faktisk disse to for første gang, sier han og peker på Siri og Joel. Etter å ha deltatt i noen bystyremøter fant han ut at han ville binde seg til et parti. Han fant fort ut at han synes sentralisering var spennende og ble med i Senterungdommen, hvor han er den eneste ungdommen per dags dato. - Jeg trekker ned snittalderen i partiet, resten av de som sitter der er jo 50 pluss, sier Sander og ler. Til tross for at han er den eneste i Senterungdommen, synes ungdomspolitikeren at han har lært mye det siste året. Han sier han er blitt bedre på å takle press, og at han har fått nye venner. Han mener det er behov for flere politisk engasjerte ungdommer. Føler du at du blir hørt når du er den eneste ungdommen? - Nå vil ikke jeg tråkke noen på tærne, for jeg blir jo hørt. Men jeg skulle gjerne hatt en hel flokk som Siri har, istedenfor å være alene med pensjonistene. Så ja, jeg føler jeg blir hørt, men Siri blir nok mer hørt, forteller Sander.

Siri ønsker å studere i utlandet, og deretter komme tilbake til Norge for å være med på å forme samfunnet. Om hun ikke blir politiker, ønsker hun uansett å ha en påvirkningskraft og drive med ting som er større enn seg selv. Hun ser seg selv med en jobb der hun er i kontakt med folk og kan være med å forme politikken.

Sander sitt største ønske er å bli ordfører, men om ti år tror han at han er journalist for en eller annen medieplattform.

Nøytral til partipolitikken

Joel fulgte fotsporene til storesøsteren som var med i Songdalens ungdomsråd (forklar hva et ungdomsråd er)da hun gikk på ungdomsskolen. Senere ble han også valgt inn i ungdomsrådet i Songdalen, hvor han på første møtet stilte og ble valgt som leder. Som leder, valgte han å ikke knytte seg til et parti, på grunnlag av alle de forskjellige meningene han måtte være nøytral til. Joel får møte ungdommer fra hele fylket, noe han synes er interessant. - Det er utrolig gøy å møte andre som også er engasjert i noe av det samme som meg, for også kunne gjøre en forskjell. Joel forteller at ungdommens bystyre representeres av alle ungdoms- og videregåendeskoler i Kristiansand. De skal forholde seg nøytrale av den grunn, og jobber tett med politikerne.

Joel er usikker på om han vil bli fulltidspolitiker, men han er sikker på at han vil fortsette å være samfunnsengasjert. Han ønsker å drive med noe større enn seg selv og hjelpe andre.


30

Live Brøvig (22) og Tomine Brøvig (15) koser seg på isbanen på Torvet, og bruker mye tid på skøytene. Foto: Helene Kristiansen.

LIVE (22) & TOMINE (15) BRUKER MYE TID PÅ ISEN Skøyting har blitt den nye aktiviteten nå i vinter. Søstrene Live og Tomine Brøvig har brukt isen for å kunne være sosiale med andre venninner også. Skøytebanen er et lavterskeltilbud fra Kristiansand komunne.


31

ISBANER I KRISTIASAND - Idda Arena er en flerbrukshall og består av ishall med ishockeybane, curlinghall og idrettshall. Hallen ligger på Grim. - Isbanen Kompis på Øvre Torv, og er en kunstisbane. - Fredag 29. januar åpner det fire nye isbaner. Disse finner du ved Vardåsen skole, Langenes skole, Nygård skole og på parkeringsplassen ved Flekkerøyahallen.

Det som er så gøy med skøyter er at jeg kan være med venner og være sosial. Jeg liker å gå fort og være i aktivitet. Tomine (15) Helene Kristiansen sornett@nla.no

Sola skinner ned på isbanen på torvet. Som også har fått navnet kompis. Det er fjerde året på rad det er isbane på Torvet. Denne isbanen kom i november og står til Mars.

Mye brukt

Det er mange som benytter seg av isbanen på torvet denne vinteren.. Foto: Helene Kristiansen.

Det er mange som koser seg på isen denne lørdagen. Her er også Live Brøvig sammen med venninne sine og søsteren Tomine. -Vi har mer til nå enn til vanlig på grunn av korona situasjonen, og da har skøyter vært en av tingene vi har funnet på for å møtes ute, sier Live. Live forteller at det har vært morsomt å skøyte ulike steder slik at det blir litt variert.

Live og Tomine forteller hun og venninnene går på skøyter for å ha noe å gjøre når man ikke kan samles så mange hjemme. - Andre ting vi har gjort under korona pandemien er å løpe og trene ute, vi går mye tur, isbader, stå på ski, eller bare sitte inne å se på Netflix, forteller jentene, som mener det er viktig ikke bare å bli sittende inne.

Fint å være ute

–Det er viktig komme seg litt ut å finne på noe nå under korona. Det er veldig morsomt å gjøre ting vi vanligvis ikke gjør så mye til vanlig, sier Live. Det er Kristiansand kommune som står for denne isbanen. De skriver på sin nettside at det er viktig i disse tider at de opprettholder et lavterskeltilbud, nå som mange andre aktiviteter må holde stengt. Det at aktiviteten er utendørs, gjør at smittefaren reduseres i forhold til om banen hadde vært innendørs.


32

GLAD FOR FYSI

Det er ettermiddag, og kantinen på Samsen kulturhus er fylt av ungdommer som snakker sammen mens de spiser pizza, og musikken fra høyttalerne fyller rommet. I underetasjen er det duket for første kursdag i yoga for ungdom.

Øyvind Ludvigsen sornett@nla.no

Kort tid etter ankomst dukker Heidi Kvalvik opp, fagansvarlig for kurs ved Samsen kulturhus. En blid dame som organiserer og viser vei for ungdommene som kommer for å delta på kursene som finner sted denne kvelden. Hun byr på en kopp kaffe, og viser vei til «hjørnekontoret» hun har satt opp i enden av kantina. Latter, musikk og ulike samtaletemaer høres fra kantinen. Det er god stemning, og ungdommen virker glade for å endelig kunne samles ved kulturhuset igjen. Det har gått ett år med Covid-19 og strenge tiltak. Fritidstilbudene har vært reduserte. Dette har ført til økt ensomhet og færre sosiale muligheter for alle i dagens samfunn. I 2020 har vi møttes mye gjennom digitale plattformer, men både ledere og ungdommen er klar for å komme tilbake til den vanlige hverdagen.

Yoga for ungdom

En av de mange aktivitetene man kan delta på, på Samsen Kulturhus er Yoga for ungdom som startet opp den 20. januar. De har hatt Yogakurs i en årrekke med litt forskjellige vrier som yoga for mor og datter, for alle, for alderen 15 til 25 år og nå er det Coronayoga for de under 20 år. - Det er egentlig nye kurs etter nyttår og etter sommerferien, forteller Heidi. I et koselig lite speilrom ser vi nylig ansatte Evy Linn Hellesøy som har sin første yogaundervisning for de oppmøt-

i

Ungdommen er med på å bestemme Samsen kulturhus er et av Norges største kulturhus for unge mennesker. Her tilbys ungdommen det de ønsker selv. Heidi forteller at kursene som arrangeres er for det meste tilbudt etter ønsker fra deltakerne selv. Dette kan du gjøre på Samsen i 2021: Matlaging, massasje, foto, redesign, k-pop, keramikk, poi, akrobatikk, yoga, entreprenør, bob ross, hiphopdans, pole fitness, håndarbeidsstudio, filmredigering, kunst, selvforsvar, sjokolade, djembe, arial hoop. internasjonal mat, smykkedesign, klatrekurs, ville vekster. te på kurset «Yoga for ungdom». Alle sammen sitter på hver sin yogamatte på gulvet og strekker seg, mens Evy gir instrukser. Stemningen blir kanskje noe usikker når det plutselig kommer en journalist inn for å ta bilder, men undervisningen fortsetter som normalt selv om det står en noe distraherende fotograf og knipser bilder ved døra til rommet. Deltakerne som er til stede er kanskje litt sjenert og vil ikke ha kameraet rettet mot dem mens de gjør ulike øvelser og bevegelser. Det er ikke nødvendigvis

fristende å bli fotografert av en ukjent som plutselig dukker opp på treningen.

Aktivitet på Samsen Kulturhus

På Samsen Kulturhus tilbys det mange forskjellige fritidsaktiviteter i form av kurs innen flere ulike kategorier som kultur, kunst, fysisk aktivitet, matlaging, osv. Enkelte kurs og oppmøter har vært mulig å gjennomføre over nett, men ellers har det vært redusert tilbud fra Samsen Kulturhus som en følge av pandemien. Heidi forteller om et utfordrende og spesielt år. - Jeg sier det som alle sier, det har


33

ISK OPPMØTE Den ferske ansatte, Evy Linn Hellesøy tøyer under sin første undervisning på Samsen. Foto: Øyvind Ludvigsen

ker vi at det har vært godt for ungdommen å treffes fysisk igjen. Etter en lang periode med Zoom, så tror jeg de fleste unge er dritlei av å se på skjermen, rett og slett. Nå vil de ut å treffe folk, selv om de ikke kan klemme, avslutter hun. Hun ser bort på sønnen sin som sitter ved andre siden av bordet. Han nikker enig til det som blir sagt.

En økende trend

ten etter flere uker uten fysisk oppmøte. Hun tør å påstå at hun vet at det er viktig for ungdommen å ha noe å gjøre på fritida, treffe folk og sosialisere seg. Det er kjempeviktig, mener hun. - I fjor vår når det begynte å bli litt kjedsomt å være hjemme, så etterspurte de digitale tilbud. Vi hadde flere forskjellige kurs, blant annet i dans, Digitale møter I likhet med flere andre instanser, har gjennom Zoom. Ellers har vi hatt møter Samsen Kulturhus brukt sosiale me- over Teams der jeg har sittet i min stue, dier og plattformer på nett for å møte mens de har vært på jente- og gutteungdommen. Hun tror ungdommen rommet sitt, smiler Heidi. - Etter å ha kommet i gang igjen, merbegynte å kjenne godt på kjedsomhevært et veldig spesielt år og det fortsetter jo litt nå. Det har vært vanskelig, sier Heidi. Da de åpnet igjen etter sommertid, hadde de tilnærmet vanlig åpningstid og aktivitetsnivå. Hvis det ble for mange deltakere til et kurs, måtte de dele disse opp.

Interessen for aktiviteten yoga har vært økende de siste årene, også i Kristiansand. Dette har de lagt merke til på Samsen. - La oss si på de siste 10 årene vi har holdt på med det, så har det forandret seg veldig. De første årene var det få yogastudioer, og så ble det veldig mye. Det var yoga overalt, men vi tilbyr yoga for aldersgruppen 15-25 til vanlig. Men ja, det er absolutt en trend, overalt, utdyper Heidi. Forskning viser at yoga er en effektiv form for trening som er bra for både fysisk og psykisk helse. Gjennom treningen blir kroppen sterkere, mykere og balansen forbedres, mens psykiske egenskaper som evnen til å fokusere forbedres gjennom Yoga. Mange yogautøvere opplever mindre stress etter å ha begynt med aktiviteten, forteller forskning. Dagens samfunn er veldig preget av anstrengelser, stress og mange regler man må forholde seg til. Kanskje yoga kan være et alternativ for å løsne opp stive skuldre og få ro i sjela i en ellers utfordrende hverdag? Gjennom yogakurset på Samsen er Heidi sikker på at det er nyttig lærdom for deltakerne å hente fra kursene. - Forhåpentligvis sitter de igjen med en ro, tenker jeg. Altså at de har sjanse til å slappe av i en vanligvis hektisk hverdag. Lære seg noen teknikker i å puste, og det å kunne strekke muskler. Jeg tror det er veldig bra for både unge og gamle. Jeg tror det er den biten de sitter igjen med, forteller Heidi.


34

- VI FÅR IKKE NOK PEN

Mange studenter mistet inntekten sin når de ble permittert.

Studenter har slitt økonomisk gjennom pandemien og ønsker at regjeringen prioriterer studentene mer.

Aisha Fulani @aishafulanii

- Jeg var på jobb for første gang etter juleferien da permitteringsvarselet dukket opp på telefonen min. Jeg hadde vel egentlig forventet det, ettersom skjenkeforbudet ble kunngjort denne dagen, men jeg fikk likevel et lite sjokk. Det var ikke en god følelse å ha, å føle at du har mistet jobben din. Jeg er så glad i jobben min og kollegaene mine også, så det er bare kjipt å ikke få jobbe i det hele tatt, sier Vår Nystad (20)

Vår Nystad (20) er en av mange studenter som har blitt permitert. Foto; Aisha Fulani

når vi går forbi Skagen Pub. Vår er en av mange studenter som har blitt permittert på grunn av pandemien. Før Corona pandemien jobbet hun som servitør på skagen pub, og nå er arbeidsplassen rammet.

Vanskelig

- Vi får penger fra lånekassen og kan leve på det, men det er ikke nok tilstrekkelig. Nå bor jeg også i en by hvor leien på de fleste leiligheter ikke er altfor høy. Jeg har i tillegg en samboer jeg deler leie og andre diverse utgifter med, så personlig får jeg det til å funke med den inntekten jeg sitter igjen med fra lånekassen nå. Men jeg husker tilbake til før sommeren i fjor, da jeg ikke

hadde jobb og bodde i et kollektiv, og da kunne det være vanskelig å få pengene til å strekke til. Sier Vår mens hun holder den varme kaffe koppen og ser litt bekymret ut av vinduet. - Jeg har delte meninger angående om studenter bør få dagpenger fra NAV eller ikke. Som student selv synes jeg er dumt at stipendet og lånet fra lånekassen anses som en heltid og at dette skal hindre studenter i å få dagpenger. På den andre siden skjønner jeg at det finnes mennesker som har mistet den eneste inntekten de har, og at det kan være viktigere å gi ut dagpenger til disse menneskene som på grunn av situasjonen sitter igjen med null inntekt, forteller Vår videre mens vi går ut


35

NGER FRA LÅNEKASSEN

Andreas Trohjell er leder i NSO. Foto; Pressefoto

av Geheb bakeri og rusler videre opp i markens gate.

Ny krisepakke

Mandag kveld gjorde Stortinget seg ferdig med forhandlingene rundt den nye krisepakken for studenter. I fjor april, fikk studentene en krisepakke, men dette gjorde ikke de fornøyde for det ble bare mer lån enn det de har fra før av. - Problemet med krisepakken fra våren 2020 var at den største prosentandelen besto av lån og ikke stipend. Det var mange som hadde mistet jobben sin og som trengte disse pengene, men det hjelper ikke stort når man senere må betale det tilbake. Den nye krisepakken

har jeg hørt skal ha en høyere stipendandel, noe jeg syns er bra. Vi studenter som er permittert fra jobben vår har ikke valgt eller bedt om å bli permittert, det er ikke vår skyld. Sier Vår. Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Andreas Trohjell kommenterte i en artikkel for VG at ordningen i vår ikke var en god løsning og at studentene mangler en støtteordning totalt sett. Etter at regjeringen har bestemt seg for å gi en milliard i den nye krisepakken sier Andreas at «nå er midlene sikret.» Kenneth Sjåvåg er en privatøkonom for Sparebanken sør og forteller at det at studenter lever av 8422 kroner per måned er mildt sagt utfordrende i 2021. - Som følge av koronapandemien er det mange som har mistet jobben eller blitt permittert. Mange studenter som har jobbet deltid ved siden av studiene er berørt. Mange av disse har deltidsjobb i utsatte bransjer som for eksempel hotell- og restaurant som virkelig har fått føle pandemien på kroppen. I påvente av en mer normal situasjon hvor samfunnet har fått kontroll på pandemien er det derfor mange studenter som har store utfordringer med å holde hodet over vann med tanke på privatøkonomien. Det er forventes at regjeringen har på plass en ordning innen få uker. Studen-

Kenneth Sjåvåg er privatøkonom i Sparebanken Sør. Foto; Pressefoto

tene har et tøft, og mange av de har jobb innenfor de hardest rammede bransjene. Det er viktig at de får like god støtte som andre.

SPARETIPS FOR UNGE

i

1. SETT OPP ET MÅL FOR SPARINGEN DIN 2. SET OPP EN FAST SPAREAVTALE 3. GÅ GJENNOM KONTOUTSKRIFTEN DIN FOR Å FÅ EN OVERSIKT OVER HVA DU BRUKER PENGENE DINE PÅ 4. DROPP DEN KAFFEN DU KJØPER PÅ CAFEER 5. SMØR MATPAKKE 6. LAG MAT HJEMME MED VENNER ISTEDENFOR RESTAURANT 7. TA KOLLEKTIVTRANSPORT 8. STOR HANDLE EN GANG I UKA, KJØP STORE PAKNINGER OG FRYS NED. DA SLIPPER DU IMPULSKJØP Hentet fra.: Klikk.no


36

HOVDEN SKIGYMNAS:

- DE BESTE VENNE - Det finnes ikke så mange andre muligheter her i landet til å kombinere skole og snowboard. Da jeg hørte om Hovden måtte jeg prøve, sier Vegard Ulset Sylte (17). Herman Nicolai Sønju @herman_sonju

I fantastiske omgivelser på Hovden synker gradestokken stadig lavere jo fortere kvelden smyger seg på. Ved klokkeslag 19.00 har temperaturen nådd nærmere -15°C. Det setter imidlertid ingen stopper for elevene ved skigymnaset på Setesdal videregående skole. I full utkledning gjør de seg klare for treningen som venter denne kalde vinterkvelden. En etter en skyter de fart ned bakken, noen på snowboard, andre på twintip. Blikket er rettet mot de to railsene som skinner under lyset fra lyktestolpene nederst i henget. Med full innsats og smilende glede er det ingen tvil om at elevene har funnet seg til rette på skolen. Vegard er en av mange talentfulle elever ved Hovden Skigymnas. Da han skulle velge skole ønsket han å kombinere skolegang med det han liker mest av alt i hele verden, nemlig å stå på snowboard. - Det måtte bli Hovden, sier han. Med det ene kule trikset etter det andre finnes det ingen tvil om at Vegard har dedikert mye tid til sin store lidenskap.

SKREMMENDE HØY FART

- Det er nettopp det som er så fint med skolen. Vi får trene på det vi elsker å Vegard Ulset Sylte (17), Anders Johannes Brune Olsen (17) og Håvard Hardersen Hagen (17) har blitt gode kjent p gjøre, gliser Vegard, før han setter ut- ser enn jeg er vant med fra Oslo, og Østerrike høsten 2019, noe elevene for i skremmende høy hastighet uten å dermed er det enda lettere å knytte ikke fikk oppleve igjen i fjor grunnet se ut til å ha så mye som en urolig tan- sterke bånd med de man er rundt, sier pågående pandemien. ke i hodet. Anders. I likhet med Vegard briljerer også IMPONERT OVER ELEVENE - Det jeg liker godt med skolen er Anders Johannes Brune Olsen (17) og at det er lagt opp til at vi får den ut- Det har ikke vært noen konkurranHåvard Hardersen Hagen i bakken, hen- danningen vi ville fått på en vanlig ser i år ennå, men elevholdsvis på snowboard og twintip. De studiespesialiserende skole, samtidig ene har allikevel kunnet skryter av miljøet på skolen. som vi får stått på ski. Selv når vi er på dra på samlinger innlands. - Jeg trives utrolig bra. Det er en velsamlinger er det satt av tid til skolearBlant annet var de på dig god skole og et godt klassemiljø. Vi beid, legger Håvard til. Sammen har Dombås forrige uke, forbor på hybelbygg alle sammen og det de flere gode opplevelser å se tilbake teller avdelingsleder Per er veldig fint, fordi man blir kjent med på det siste halvannet skoleåret. Et av Bård Torvik. alle kjapt. Det er også mye mindre klas- høydepunktene var turen til Sveits og Torvik er imponert over innsatsen


37

ENE SKAPES HER I en liten triksebakke rett bak det røde skolebygget holder en gruppe skoleelever fra Hovden Skigymnas på med kveldstrening.

Freeski- og snowboardutøverne venter på tur før de skyter fart ned bakken. Foto: Herman Sønju

på Hovden Skigymnas. Foto: Herman Sønju

elevene legger ned, selv i vanskelige tider. Han forteller at de har klart å gjennomføre gode treningsøkter, til tross for restriksjonene som har holdt dem på rødt nivå. - Vi har klart å gjennomføre treninger veldig greit. Selv om vi har elever fra hele landet så har vi klart å holde alle smittefrie. Utfordringen er jo at vi reiser veldig mye. I tillegg er konkurransesesongen blitt satt på pause, bekrefter han. I hvilken grad det har påvirket motivaAnders Johannes Brune Olsen (17) satser alt på vei inn mot railen. Foto: Herman Sønju sjonen til utøverne, har han todelt


38

Trener Bjørn Johan Jensen knipser bilder av det unge talentet Anders Johannes Brune Olsen. Foto: Herman Sønju

Det måkes ved inngangen til railen. Foto: Herman Sønju

mening om. - Ungdom generelt har blitt satt under press og det er veldig synd. Vi har heldigvis så bra med lokaler at vi kan ha hatt alle elevene samlet på skolen. I tillegg bor elevene sammen på hybelbygg, og derfor tror jeg mange av dem har hatt det bedre her enn de hadde hatt det noen andre steder. Naturligvis kan det også gå i bølger med motivasjonen når de trener så mye og ikke får vise det de kan i konkurranse, sier avdelingslederen. Bjørn Johan Jensen og Jonas Fjeldstad er trenere for henholdsvis snowboard og freeski. De har flere år med erfaring fra bakken. Den kunnskapen vil de dele med elevene. - Dette er drømmejobben. Å jobbe med elevene er utfordrende, interessant og intenst, men også veldig moro. Det er utrolig godt samhold i gruppen. Selv

Maja Marie Ottersland Andresen (17), (nærmest til høyre, har nylig startet på langrennsl

om en kjører for egen utvikling og en annen for sin, så reiser alle sammen til bakken og pusher hverandre, sier Jensen. Trenerne jobber med å bygge gode relasjoner til utøverne gjennom kommunikasjon. Å være klar over egne styrker og svakheter er nødvendig for utviklingen.

NÅDELØS

- Vi ser på hva de vil lære og på hvilke områder de vil forbedre seg. Vi kan hjelpe med erfaringer og analyser på hva de gjør riktig og feil. I tillegg har vi ofte samtaler med dem, forteller Fjeldstad. Bare noen hundre meter fra triksebakken er langrennsgruppen godt i gang med styrketrening i gymsalen. Mange års erfaren skiløper og trener Roar Hjelmeset, tramper forsiktig rundt på gulvet, legger fram matter og annet utstyr til forskjellige styrkeøvelser. De neste minuttene fylles salen av treningsglad ungdom. Så fort som treningen er i gang roterer elevene seg fra

en øvelse til en annen etter et par minutter på sin post. Hjelmeset er nådeløs med pauser. Ikke så mye som en liten pust i bakken før neste øvelse er i gang. For hver person som puster og peser av slit følger en oppmuntrende stemme fra lagkameratene som pusher dem videre, et eksempel på den gode moralen i gruppen. Etter en drøy halvtimes tid nærmer den intense økten seg ferdig. Med sine siste åndedrag gjør elevene sitt for å stå løpet ut, før de endelig kan ta en slurk eller to med vann. Langrennsgruppen er den største på gymnaset med omkring 40 på kryss av trinnene. 17 år gamle Maja Marie Ottersland Andresen VG2 beskriver en treningskultur i likhet med det treningen viste. En gjeng hvor alle jobber for å gjøre hverandre gode. - Det beste med å gå på Hovden må være de flotte forholdene og at man alltid har noen å trene med. Gode treningskamerater som støtter og pusher hverandre hele tiden gjør det gøy å


39

Trener Roar Hjelmeset viser fram øvelser. Foto: Herman Sønju

Thomas Blom (17) (nærmest) i aksjon. Foto: Herman Sønju

linjen ved Hovden Skigymnas. Her fra styrketrening i gymsalen. Foto: Herman Sønju

komme på trening, forteller Maja. Videre utdyper hun at samarbeidet mellom spillerne og trenerne er godt. Hennes største faktor for egen utvikling både som utøver og person, er trivsel. Halvveis ut i skoleåret skryter hun av miljøet. - Spillere og trenere bygger rundt hverandre og trenerne er opptatt av å gjøre oss bedre. Vi har det så gøy sammen. Det er nesten bare kjedelig å sitte på rommet å slappe av etter en hard økt. Jeg vil mye heller være med finne på noe med de andre, sier hun. Maja har i motsetning til de andre i klassen bare gått et drøyt halvår på skolen, da hun først startet i høst. Hun ble tatt godt imot av både medelever og lærere.

FINNER VENNER

- Jeg trives veldig bra. Det var ikke noe problem å komme inn i gruppen og alle er kjempegreie. Jeg kommer overens med de fleste siden vi har samme hobby og alltid noe å snakke om. Jeg tror

Roar skriker instuksjoner til elevene. Foto: Herman Sønju

absolutt man skaper de beste vennene her, smiler Maja. Thomas Blom, klassekamerat av Maja, ser seg helt enig i uttalelsene. - Vi stiller som et samlet lag på Hovden Skigymnas og ikke enkeltutøvere. Akkurat når vi går skirenn er det kun oss selv, men utenom det er vi et lag som støtter hverandre gjennom gode og dårlige tider, sier han. Gutten fra Grimstad startet først å gå langrenn i 2016, men har siden hatt god utvikling. - Jeg begynte hjemme i Grimstad, uten snø, ler Thomas. Da han skulle begynne på videregående søkte han seg inn på Hovden. Som elev og utøver stortrives han med opplegget til skolen. - Jeg har fått nye trenere og klassekamerater som har hjulpet veldig mye for utviklingen min. Roar, sammen med de andre trenerne, er veldig flink. Han har god kompetanse og resten av gjengen er også veldig dyktige. Det hjelper oss stort at de snakker med oss og

deler sine erfaringer, sier 17-åringen. I det tilsynelatende tomme rommet står det en høy skikkelse igjen etter treningsslutt. Langrennstrener Roar Hjelmeset rydder unna utstyret og løper rundt med sprayflaske for å rengjøre den minste detalj. Hans lange bakgrunn kommer godt med i jobben på Hovden. - Det å ha jobbet med de beste er en god erfaring å ta med seg når man skal jobbe med elever fra 16-19 år. Da vet man hele tiden hva som skal til, forteller Hjelmeset. Inne i sin andre periode som trener på skolen har Roar Hjelmeset hatt gleden av å se at flere tidligere elever har gjort det bra på i ettertid. Den tradisjonen ønsker han å videreføre. - Det er alltid moro å se at folk satser videre og spesielt at tidligere elever presterer i NM på tv-skjermen. Jeg prøver hele tiden å motivere elevene til å stå på, og gjør de det så er det alltid en mulighet for å nå sine mål, sier den gamle landslagstreneren.


40

FUNKSJONSNEDSATTE

PANDEMIEN HA TIL STORE FOR Korona har ført til at hverdagen har blitt ganske annerledes for folk med funksjonsnedsettelse. Noen har opplevd å bli fullstendig ignorert, mens andre snakker om at situasjonen deres har blitt enklere, fordi forholdene har forandret seg.

- Man møter ingen av de man studerer med. Man sitter hjemme fra kanskje åtte til fire på skjerm, sier 23 år gamle Ida Elisabeth Nordvik, som studerer i Fredrikstad. Hun sitter i rullestol. med funksjonsnedsettelse, så er det jo

Tekst: Marthe Viktoria Holm flere som kan møte opp hvis de får det sornett@nla.no

Ida Elisabeth Nordvik er en student som har flyttet fra Bergen til Fredrikstad under korona. Hun har fått en god del erfaringer i denne perioden. -Hvordan har den overgangen vært for deg under korona? -Det har vært vanskelig. Man møter ingen av de man studerer med. Man sitter hjemme fra kanskje åtte til fire på skjerm. Det er ikke bare, bare. Nå har jeg jo BPA som kommer hjem til meg hver dag, så jeg får jo heldigvis vært med en person i noen timer om dagen. Hun snakker videre om selve undervisningen og om hvordan det har vært. -I Fredrikstad er det ikke full lockdown så man kan jo finne på litt, men prøver selvsagt å begrense det., sier hun. Men, vi har likevel bare hjemmeundervisning. Så for min del er det å drasse med seg utstyr ned for å sitte foran samme skjerm på skolen som en ville ha gjort hjemme. Så sånn sett er det en fordel. Hadde man hatt mer mulighet for digital undervisning kunne kanskje flere som ikke har mulighet til å møte opp fysisk, studert. Hvis man tenker på en person

digitalt. Jeg tenker at det er positivt at man kan være med på digitale flater. Det er så enkelt som at man kan ta det på telefon. Ida nevner også om man skal ha på kamera. -Det er jo en sånn «evig diskusjon». Det er vel det eneste som kan bli et problem. Vi har en lærer som krever at vi må ha på kamera, og hvis vi ikke har det begrunner vi det. Han godkjenner det stort sett alltid. I det faget har vi krav om 80% oppmøte, så jeg ser at det kan være en utfordring for lærerne. Tenker du at dette kan være et alternativ til vanlig utenom korona også? - Absolutt. For min del har jeg valgt å bo på kalde Østlandet i januar, sier Ida. - Når jeg kom var det dritmye snø, og en fra studentsamskipnaden måket en ettermiddag, men glemte å måke inngangspartiet mitt. Det var jo nydelig, not! Ler hun. I den perioden hadde det nesten ikke vært verdt det for meg når været var verst. Det er en bra ting at hvis det er for eksempel dårlig vær, så kan jeg sitte hjemme. Før jul kunne vi ikke komme, det var en del som var med digitalt også.

Prosjektarbeidet står fortsatt på

De har en god del prosjekter, forteller

hun. Hun studerer innovasjon og prosjektledelse, noe som krever mye arbeid. Prosjektene er også ganske store. Da har de vært i grupper. Ida forteller om et prosjekt der de satt digitalt. -Det gikk helt fint, sier hun. Hun bemerker at det hadde vært veldig fint om man kunne ha valgt å møte fysisk eller digitalt. Lærerne deres har blitt mye flinkere på å spre timene litt ut slik at det ikke blir så mye på en gang. - Den første uken hadde vi en dag der vi hadde fra åtte til fire uten pause. Da ble det protest i klassen, for å si det sånn. Det er vel det man må passe på når det er digitalisering, egentlig. At det blir ordentlige pauser. Det er absolutt en fordel med det digitale, men det er absolutt en fordel at man har det alternativet om å være med digitalt når korona letter opp. At man bruker dette hvis man ønsker.

Skremmende eksempler

Vi spør Tove Linnea Brandvik som er Forbundsleder for NHF (Norges Handikapforbund). Hun forteller om forskjellige problemstillinger de har møtt på, samt urovekkende konsekvenser pandemien har hatt. -Har dere fått et inntrykk av at folk har et problem med å få tilgang til sykehus

Det er positivt at man kan være med på digitale flater


41

AR FĂ˜RT RSKJELLER

Ida Elisabeth mener at det er positivt at man har flere alternativer for oppmøte. Foto: Privat.


42 eller pleie som de får til vanlig? -Når det skjer kriser i en eller annen situasjon vet vi fra før av at de som har den svakeste statusen eller rettigheten i samfunnet er ofte de som rammes først og verst. Og i Norge er det slik at det å ha en funksjonsnedsettelse betyr at du ikke er likestilt, og du diskrimineres også i en god del sammenhenger. Så dette vet vi historisk at slik fungerer verden. De vanlige gjennomsnittspersonene blir ivaretatt først. Så det er et av bakteppene vi må ha med oss for å se hvordan dette slår ut imot folk med funksjonsnedsettelser. Det vi vet er at funksjonsnedsatte har behov for noen tilrettelegginger eller tilgang til en del tjenester som krever at man har et fysisk møte med noen personer. Det kan være et møte med en fysioterapeut for eksempel, det kan være behov for et møte på sykehus med en lege, det kan være behov for å kle av eller på seg. Og det som var refleksen når pandemien kom, og når man innførte smittevernbegrensningene, var jo å holde avstand og å ikke møte andre folk. Dette tolket vi veldig strengt. Det å hjelpe folk uten å røre de kan være umulig. Så i stedet for å tenke gjennom om man kunne få det til, valgte man å stoppe en del tjenester. Jeg tror det var fordi man var redd for å smitte andre, redde for å gjøre det verre og en frykt for å gjøre funksjonsnedsatte mer syke. Dette betydde at folk ikke fikk fysioterapi eller den behandlingen de trengte for å enten å bli bedre eller holde ved like det de hadde. Folk fikk mye mindre assistanse. Brandvik forteller om oppsiktsvekkende situasjoner privatpersoner har måtte akseptere siden de ikke har mye annet valg: -Mange bruker BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse), men denne måten å organisere tjenester på ble ikke vurdert som samfunnskritisk

fordi de ikke utføres av helsepersonell. Det viktige her er at de som brukte BPA fikk samme retten til å få daglige oppgaver utført som andre. Dette er helt vanlige ting som å stå opp, legge seg, dusje, spise og å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Vi hadde tilfeller der folk ble nektet å dusje i flere uker, og det er jo klart er jo at dette ikke er holdbart for noen. Det vi gjorde fra organisasjonens side var å melde til myndighetene om de hendelsene som ble plukket opp tidlig slik at de ble fanget opp. Men dessverre har det ikke gått helt på silkeføre for alle. Den som trengte assistansen eller behandlingen har fått for lite fysioterapi og har mye mer smerter som følger. Vi har hatt folk som ikke har fått lov til å reise med buss siden bussjåføren måtte komme ut og legge ned plattform og da kunne man jo bli smitta. Man hadde heller ikke lov til å reise med drosje siden man måtte feste rullestolen inne i drosjen og sjåføren kan da også bli smitta. I stedet for å finne løsninger for hvordan smittevernet kunne løses så nektet man folk å reise. Det er diskriminering og viser hva som skjer når man ikke tenker at alle har de samme rettighetene. Så man måtte da ha en situasjon der du hadde en egen bil, eller der noen kunne kjøre deg. Og det sier seg jo selv at ikke alle hadde den muligheten. Så det var slik at vi måtte gå i dialog med en del selskaper for å forklare hva vi kunne gjøre og hvordan vi kunne løse det. Den kontakten vi har hatt med myndighetene har vært helt avgjørende for at de (myndighetene) skal få gjort de riktige tingene. Brandvik forklarer rundt forskjellige tilfeller organisasjonen har vært i kontakt med: -Vi har sett tilfeller med barn på hjemmeskoler der en del barn har spesialpedagogisk undervisning, og man har ikke klart å ordne digital undervisning eller at noen kan reise hjem til

de barna, så en god del av de har mista undervisning. Så laget man et system for at de barna som har behov for å få undervisning som man må løse spesielt tilpasset barnet for at de kan komme på skolen, men det er fortsatt arbeid å gjøre der med myndighetene. I utgangspunktet har man vanskeligheter for å bevege seg rundt i samfunnet – en del på grunn av pandemien, men også på grunn av samfunnet. En del funksjonshemmede har fått det jeg kaller «dobbel dose». -Det høres ut som det har vært et stort trykk det siste året? – Ja, altså for oss i organisasjoner har vi brukt veldig mye tid på å kartlegge hva som skjer med folk ute for å kunne klare å sørge for at myndighetene fikk informasjon som de også trengte. Fordi en del av det myndighetene gjorde før, har de tatt seg tid til smittesporing og slikt. Så vi merker at vi har hatt ekstra mye å gjøre. Om hvordan slik ting er nå, ett år etter første lockdown, forklarer hun at noe har blitt litt bedre, men det er fortsatt ting som gjenstår. -Det har blitt tydeligere føringer på at man ikke bare kan ta i fra folk tjenester. Man har blitt bedre til å håndtere muligheter tilknyttet til skole, men fremdeles er det mange ting som henger igjen. Noen har utsatt behand-

Tove Linnea Brandvik. Foto: NHF

Klinikkdirektør fra Sørlandet sykehus Flekkefjord, Øystein Evjen Olsen.

Nina Hope Iversen. Foto: SSK (Sørlandet Sykehus).

Hva er BPA?

-BPA står for Brukerstyrt Personlig Assistanse -BPA hjelper privatpersoner med å gjøre daglige oppgaver - det kan være alt fra utenfor og innenfor hjemmet. Ideen er at det skal gjøre personen mer selvstendig, og ha en kontroll over egen livssituasjon. Personen selv kan styre hva assistenten(e) skal gjøre og til hvilken tid.


” ”

43

Veldig mange kommer til å få et redusert funksjonsnivå De vanlige gjennomsnittspersonene blir ivaretatt først

Funksjonshemmede klarer gjerne å gjøre jobben like godt hvis de bare får sjansen til det Ved Sørlandet Sykehus Flekkefjord har vi merket en begrenset nedgang i antall medisinske pasienter, men det ser ut som det er på vei til å normalisere seg

Den som trengte assistansen eller behandlingen har fått for lite fysioterapi og har mye mer smerter som følger

ling for frykt av smitte og bekymringer for å sette seg selv i en risikosituasjon. Dette har konsekvenser for hvordan helsen til folk er i 2021. Veldig mange blir å ha et redusert funksjonsnivå. Det blir et etterslep for å kunne ta igjen undervisning, å få ta igjen aktiviteter. Så det som bekymrer oss er at man ikke klarer å ta igjen det etterslepet helsemessig. Blir forhåpentligvis annerledes Det vi håper samfunnet har lært, er at kontakt med organisasjonene er absolutt avjgørende for å tak i informasjon raskt nok. Helsedirektoratet og helsedepartementet er avhengige for å få inn informasjon som vi får av alle medlem-

mene. Det er viktig å få tak i riktig informasjon, og nok informasjon. Nå i mars skal Stortinget ha til behandling FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne som er en internasjonal konvensjon som Norge signerte i 2013, og vurdere om det skal være en del av den norske menneskerettighetsloven. Det handler om hvordan funksjonsnedsatte blir vurdert i forhold til norskt lovverk. I en slik situasjon som nå hadde det vært tydelig at det ikke hadde gitt samfunnet anledning til å behandle folk med funksjonsnedsettelse annerledes på grunn av dette. Hun legger til at hun håper at arbeidsgivere også ser at man kan gjøre ting annerledes, og også likevel få et godt

resultat ut av det. Funksjonshemmede klarer gjerne å gjøre jobben like godt hvis de bare får sjansen til det. Funksjonshemmede er en ressurs som dessverre blir oversett av de som ansetter. I tillegg snakker hun om tilfeller om personer med familie av utenlandsk bakgrunn som ikke kan godt norsk, og som ikke forstår informasjonen ble ikke oversatt raskt nok eller ble ikke laget med godt nok språk så alle kunne forstå hva de ønsket å formidle. Her har de prøvd å oversette slik at de dette gjelder kan forstå, men det er likevel en vanskelig situasjon.

Direktører ved sykehusene svarer

Nina Hope Iversen som er klinikkdirektør ved Sørlandet sykehus Kristiansand, gir også en merknad angående observasjoner og mulige forandringer rundt funksjonsnedsatte som kommer inn. - Alvorlig syke og kirurgi/ortopedi, øyeblikkelig hjelp, kommer inn som før, sier Hope Iversen. Øre, nese, hals (ØNH) var nede en kort stund i fjor vår på hørsel, men der har vi nå kortere ventelister enn før pandemien. Her er det primært barn og voksne med infeksjonstilstander som har blitt redusert (lavere sykelighet pga. gode smitteverntiltak i befolkningen). Ellers kommer pasienter som før. Det er ikke meldt om færre med handikap. Hun legger til at det er god dialog med Brukerutvalget i SSHF, som tar opp ting som ikke funker. Den uroen som har blitt tatt opp, er ift. sårbare barn, siden man ser færre barn i spesialisthelsetjenesten for tiden. Også klinikkdirektør fra Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF), Øystein Evjen Olsen, har valgt å svare: - Hos oss har vi merket en begrenset nedgang i antall medisinske pasienter, men det ser ut som det er på vei til å normalisere seg. En rekke prosedyrer er endret i forbindelse med pandemisituasjonen. - De viktigste handler om forebygging av smitte i arbeidsprosesser, ved gjennomføring av møter, mottak av pasienter, screening av pasienter ved innganger, håndtering av mistenkt og bekreftet smittede pasienter og ansatte. Pandemien har gjort det utfordrende å gjennomføre vanlige prosedyrer, særlig knyttet til mottak av pasienter som faller inn under kategorien «mistenkt smittete», da disse må behandles som smittet. Alle pasienter som er mistenkt, og bekreftet smittet medfører mer omfattende arbeidsprosesser da alle smittevernsrutinene skal ivaretas i tillegg til de vanlige kliniske prosedyrene.


44

UNGDOM LES S Bøker er ein stor del av kvardagen for mange og det er ikkje mangel på tema, men kva bøker les ungdom? Av Nikolai Helgås sornett@nla.no

På biblioteket i Kristiansand er det mykje utvalg i alt frå bøker til filmar og dei har lagt tydelig merke til ei økning av ungdomslitteratur som er blitt utlånt i dei siste åra. - Ungdom les mykje forskjellig, seier Maria Olsen og Else Marie Nesse, som begge er bibliotekarar ved Kristiansand bibliotek i Kvadraturen, men det er nok litt forskjell på gutter og jenter, legg de til. - Guttar likar for det meste ting i fantasysjangeren og mange leser også manga. Medan jenter les mykje innan for skjønnlitteratur og biografiar i frå kjente norske bloggera og andre kjendisar, jenter les også mest av bøker som er på engelsk, legger Olsen og Nesse til. På biblioteket prøver dei også ved hjelp av utstillingar av bøker og samlingar å få ungdom til å lese meir litteratur som ikkje akkurat blir definert som ein ungdomssjanger som til dømes dikt, men ein ting som er klart, er det at ungdom ikkje vil lese bøker som er på nynorsk. - Overraskande nok så er det fleirtalet av eldre som har tatt i bruk ebøker og ikkje ungdom, kommenterer Nesse. Rima ifrå 10. klasse på Torridal skule seier at ho er så mykje på mobilen ellers at det er deilig å kunne legge han vekk og heller ta opp ei bok. - Det er vanskelig å leve seg like mykje inn i ein tekst på ein skjerm enn ei fysisk bok, det er berre noko med det å bla mellom sidene. Henning Ross Vestavik er butikksjef for Norli i markens han kjenner godt på at folk har lest mykje den siste tida. - Det er tydlig at folk har lese meir enn vanlig, koronatida var den beste tida for oss på lenge.

Ein av mange utstillingar av bøker for ungdom ved biblioteket i Kristiansand

Elevar i frå Torridal skule, frå venstre Rima, Martine, Emma, Evy, Silje, Rønnekleiv

Vestaviks bokanbefaling for ungdom er ”Der krepsene synger”, skrevet av Delia Owens

Full sirkel

Det er ikkje noko nytt at bøker blir laga om til filmar, elevane ved Torridal skule meinar at bøker som blir filmatiserte ofte ikkje inneholder nok av skildringa som er i boka, men om man liker filmen

kjem man ofte til å like bøkene. - Det hender at eg ser en film og seinare finner ut at det er originalt ei bok sånn som då eg såg ”Stolthet og fordom”, ler tre av jentene i frå Torridal skule. Nå er det noko nytt som er det nye store blant ungdomar. TV-seriar som ofte er basert på ei bok, blir laga om til ei teikneserie fortelling. Til dømes den


STADIG MEIR

45

Bokanbefalingar

Der krepsene synger Frå Bokhandlar Vestavik: Ryktene om «Marsklandsjenta» har heimsøkt Barkley Cove, ein stille småby på kysten av North Carolina. Så då kjekke Chase Andrews blir funnet død høsten 1969, retter lokalbefolkninga øyeblikkelig mistanken mot Kya Clark, den forlatte jenta som bor aleine i villmarka. Men Kya er ikke slik de tror. Hun er følsom og intelligent, og har overlevd i årevis alene ute i marsklandskapet hun har gjort til sitt hjem. Men det kommer en tid da Kya lengter etter å elske og bli elsket. Da to gutter fra byen blir fengslet av hennes ville skjønnhet, åpner Kya seg for et nytt kapittel i livet, helt til det utenkelige skjer.

foto: Nikolai Helgås

anerkjente bokserien av George R.R Martin, ”Game of Thrones” som fikk skyhøge sjåartall når TV-serien basert på bøkene vart lansert på streaming tjenesten HBO i 2011, Elevane ved Torridal skule synst dette er ein bra ide siden det fører til at fleire vil lese historiane, - Det er mange som ikkje har lyst å sette seg ned med ei tykk bok på 500 sider seier Rima.

Mange tema

Uansett kva man interesserer seg for så er det stor sjanse for at det er ei eller fleire bøker om temaet. Olsen og Nesse er enige med elevane ved Torridal skule om at mykje av dei gamle klassikerane som ”Harry Potter” bøkene fortsatt blir lest av mange. - Men det er ikkje berre eldre bøker som blir lest, det er mange nyutgivelsar som dekkar tema på nye måtar som ikkje har blitt gjort før. Til dømes seksuell legning og rasisme kor eldre

utgivelsar ikkje lengre er relevant, seier Nesse. Hos elevane ved Torridal skule går det mest i krim, men også litt biografiar og fantasy. Elevane leser for det meste bøker og nokon har lest bøker siden barndommen. - Det er dei siste åra eg har begynt skikkelig, seier fleire av elevane. - Eg huskar då eg var liten at pappa las ”Hobbiten” til meg, seier Rønnekleiv. Ho anbefaler boka ”Gregor i underlandet”, mens Rima nettopp har lest biografien til Michelle Obama og ho anbefalar andre og å lese denne.

Gregor i underland Frå Rønnekleiv elev 9.klasse Dette er første boka i ein fantasyserie av Suzanne Collins. Elleve år gamle Gregor og lillesøsteren Boots bur i ein leigegård i New York. Ein dag faller dei gjennom eit hull i vaskekjellaren og havnar i det mørke Underlandet under byen. Der bor det mennesker i anspent sameksistens med enorme edderkopper, flaggermus, kakerlakker og rotter. Den skjøre freden er trua, men Gregor vil ikkje ta parti i konflikten. Men da han får høre om en profeti som forutsier at han skal spille en viktig rolle i Underlandets fremtid, skjønner han at det kan være den eineste måten å få svar på den store gåta i livet hans på. Det han ikkje veit, er at dette vil forandre både han og Underlandet for alltid. Sinne Frå Bibliotekarane Olsen og Nilsen Skrevet av Ann Helen Kolsås Ingebrigtsen. ADHD, forelsking og vennskap. 15 år gamle Synne har ADHD. Det boblar og kokar inni henne. Ho skjeller ut lærarar og elevar og endar ofte på kontoret til rådgivaren ved skulen. Rådgivaren vil at ho skal begynne med medisin igjen. Heldigvis har Synne bestevennen Torunn. Men to nye elevar i klassen skapar problem: Kine, som er ein ufordrageleg influensar med mange følgarar på Instagram, og mystiske og pene Johan.


46

OPPLEV

HIGH SCHOOL SPIRITDU OGSÅ Ine Udseth dro på utveksling gjennom EF til staten Oklahoma i USA. - Det var rett og slett helt utrolig. Spesielt fotballkampene, hvor nesten hele skolen møtte opp for å se på og stemningen var helt magisk. Det var virkelig verdt det, sier hun. Udseth reiste sammen med en stor gruppe fra Norge til New York. De var tre dager i New York, før de dro videre til sornett@nla.no vertsfamiliene sine. - Fra New York til Oklahoma måtte jeg klare meg uten hjelp fra organisasjonen jeg reiste med. Det kan høres veldig Ine Udseth ønsket å dra på utveksling for å kunne utfordre skummelt ut for noen, men det var ikke så ille som jeg trodde seg selv, og starte litt på nytt. Hun hadde et litt tøft første år på det skulle bli. Vi var en liten gruppe på 5 stykker som reiste videregående, og ønsket å komme seg litt unna det som var sammen så og si hele veien, så det hjalp veldig med å få så kjent. Hun forteller at opplevelsene fra USA forandret hen- tiden til å gå, sier Udseth. ne som person, hvor hun på mange måter følte at det hjalp Ikke helt fornøyd med bosituasjonen henne til å bli en bedre versjon av seg selv. Udseth havnet på en stor skole hvor hun stortrivdes. Hun Udseth bodde med en familie der alle barna hadde flyttet ut, forteller at hun fortsatt har god kontakt med mange av de hun sammen med en annen utvekslingsstudent fra Sør- Korea. Hun forteller at oppholdet til tider var ensomt, hvor hun og møtte. - Det var også flere utvekslingselever på skolen, og jeg var vertssøsteren måtte underholde seg selv. - Jeg var dessverre ikke helt fornøyd med bosituasjonen, god venn med de fleste av dem. Vi var en liten gjeng som sier hun. Til tross for at Udseth ikke var helt fornøyd med spiste lunsj sammen og fant på ting etter skolen, sier hun. vertsfamilien, hadde hun likevel et fint opphold. Heldigvis Etter ungdomskoler står man for første gang fritt til å forme sin utdanning og ta egne valg. For mange er dette vanskelig, hadde de utrolig snille naboer som tok dem med ut på midmed et hav av muligheter hvor man kanskje ikke helt vet hvor dager og filmkvelder flere dager i uken slik at de fikk opplevd man starte. Noen er kanskje litt skolelei, eller ønsker å opp- ting utenom skolen, noe som gjorde hverdagene etter skolen 10 ganger bedre for dem. leve noe nytt. Da er utveksling en fin mulighet. Nora Kleppe Brennehagen


Det er trygt å reise med selskap. Her er Ine Udseth sammen med vertssøster. Foto: privat

47

Det kan høres veldig skummelt ut for noen, men det var ikke så ille som jeg trodde det skulle bli.


48

Ine Udseth sammen med naboene som tok de så godt i mot. Foto: privat.

Ine Udseth sammen med venner på tema kveld. Foto: privat.

Anette Ruud Haugen sammen med vertsforeldrene i Mexico. Foto: privat.

- Hadde det ikke vært for det gode miljøet på skolen og Snakk med en veileder de snille naboene, så er jeg ikke sikker på om jeg hadde Det finnes mange ulike programmer som er støttet av Lånekassen. Du kan søke om å få utvekslingsåret ditt godkjent som Vg1 holdt ut hele året, sier hun. eller Vg2 i Norge. For at året som utvekslingsstudent skal kunne inngå som fullverdig år på vitnemålet, må ulike avsluttende fag Fagene var relativt lette Mange er nok nervøs for hvordan fagene er i forhold til på Vg2 være dekket. Dersom man likevel mangler fag, må du ta disse som privatist i høsthalvåret Vg3. Dette kan du lese mer i Norge. For Ine var dette ingen stor overgang. - Fagene jeg tok var relativt lette i forhold til hvordan de om på din videregåendeskoles hjemmesider eller snakke med er i Norge, så det var ikke vanskelig å opprettholde gode en veileder. karakterer, sier hun. I forkant av utvekslingen må man gjennom en opp- «Det er ditt år og du gjør det til nøyaktig det du vil» taksprosess. Ine forteller at hun først måtte melde seg Udseth anbefaler de som skal på utveksling å gjøre grundig reopp til et intervju, hvor hun ble spurt om motivasjonen sin search når det kommer til organisasjonen de reiser med. Hun for utveksling, familieforhold og spørsmål rundt hva hun oppfordrer også til å lese tilbakemeldinger de får, samt å spørre gjorde på fritiden. Noen av disse spørsmålene er på en- tidligere utvekslingselever om tips og råd. - Hvis det oppstår problemer, så må du stå på ditt og gjøre alt gelsk, for at organisasjonen skal få en anelse om hvilket du kan for å gjøre ting bedre for deg selv. Mye av det som skjer språklig nivå man er på. - Etter at jeg fikk beskjed om at jeg var blitt godkjent av kan du styre selv, spesielt med tanke på venner på skolen og hva organisasjonen, så måtte jeg fylle ut flere skjemaer om du velger å gjøre på fritiden i forhold til idrett og klubber. Det er ditt meg selv slik at det skulle bli lettere å matche meg med år og du gjør det til nøyaktig det du vil, sier Udseth. en familie. Etter alt dette måtte jeg også søke om visum, og dra til «Oppholdet i Mexico var helt fantastisk» Anette Ruud Haugen dro på utveksling med organisasjonen den Amerikanske ambassaden i Oslo for et intervju, sier hun. Udseth sier at alt dette høres veldig overveldende AFS. Valget hennes falt på Mexico av flere grunner. Haugen hadut, men påpeker at man får god hjelp underveis og hvis de lyst til å lære seg spansk, og hadde hørt mye positivt om hvorman lurer på noe så er det bare å spørre veilederne dine dan det var å være utvekslingsstudent der. Hun forteller at det er veldig annerledes enn hvordan det er her i Norge, på mange om hjelp.

Her er det stor forskjell på organisasjonene. Det er stort å reise til et annet land som 16- 17 åring, men med et godt nettverk rundt, så går dette veldig bra


49

Det er ditt år og du gjør det til nøyaktig det du vil

måter. - Kulturen var nok den største forskjellen. Hvor jovialt alt og alle er der, var på mange måter veldig befriende. Oppholdet viste også andre sider som, den store forskjellen på de rike og fattige. Selv var jeg så heldig som bodde hos en vertsfamilie der vertsfar er guvernør. Dette fulgte med sjåfører, tjenere, kokker og sikkerhetsvakter. Dette er et eksempel på at forskjellen er stor, men morsomt å ha opplevd, sier Haugen.

Venner for livet

- Det var et supert år, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å dra. Jeg gleder meg veldig til å reise tilbake. Jeg har fått venner og «familie» for livet, sier hun. For andre som ønsker å dra, anbefaler hun å være i god dialog med organisasjonen man drar med, og ikke minst det å dra med en organisasjon som er der for deg når du er på utveksling. - Det er viktig å ha noen i ryggen om det skulle skje noe langt hjemmefra. Jeg kan trygt anbefale AFS, sier hun.

Alt for få benytter seg av muligheten

Avdelingsleder for fremmedspråk, ved KKG, Tim Hope har selv vært utvekslingselev, hatt to barn på utvekling, samt vært vertsfar for en utvekslingselev fra Brasil. Hope syntes det er alt for få som benytter seg av muligheten til å dra på utvekling. - Jeg syntes utveksling er en fantastisk mulighet for ungdom å komme seg ut i verden. Jeg var selv så heldig og fikk dra til Kentucky i USA på 1980- tallet. På den tiden var det sånn at man ikke fikk godkjent utenlandsopphold på videregående, sånn som man får i dag. De aller fleste drar på utvekling i vg2 og fortsetter i vg3 når man kommer tilbake. Tidligere måtte man fortsette i vg2 når man kom tilbake. Men det var absolutt verdt det, sier Hope.

Store organisasjoner

Dersom man ønsker å dra på utvekling kan man kontakte de store organisasjonene som AFS, EF eller IFU. Disse har store nettverk i verden og gode erfaringer med å sende norske elever ut. Hope forteller at det er viktig å velge en organisasjon som har god oppfølging av elevene før man reiser ut, men også mens man er i utlandet. - Her er det stor forskjell på organisasjonene. Det er stort å reise til et annet land som 16- 17 åring, men med et godt nettverk rundt, så går dette veldig bra, sier Hope. Hope anbefaler på det sterkeste å benytte seg av muligheten til å dra på utveksling. Han forteller at man lærer veldig mye om Norge av å dra til et annet land. Hvor verden blir mindre, og vi må hjelpe ved å forstå hverandre på ulike måter. - Bruk muligheten, benytt anledningen, undersøk på forhånd og velg gjerne et land som ikke er USA. Ikke forvent at utvekslingsåret skal være akkurat sånn det ville ha vært i vg2 i Norge, for da kunne man like så godt at blitt hjemme. Man må være forberedt på at det er store forskjeller, men det er det man lærer av, sier Hope.

Ine Udseth og vertssøster på fotballkamp. Foto: privat


50

LÆR AV ENGASJERT Det er mye fart hos elevene på valgfaget entreprenørskap ved Kristiansand Katedralskole om dagen. Engasjementet er stort, og ideene er gode. Øyvind Ludvigsen sornett@nla.no

Første time for dagen er i gang på KKG og elevene sitter samlet i gruppene sine, klar for dagens økt.

Engasjerte elever

Elevene er tydelig engasjerte i sine prosjekt og flesteparten er klar på at entreprenør/gründer-yrket er en interessant vei å gå, mens andre synes faget er relevant og en nyttig erfaring å ta med seg til sine yrkesvalg. Alle elevene er derimot enige om at faget er interessant og tilbyr god og viktig lærdom. - Vi starter en bedrift og jobber mye praktisk. Vi utøver på en måte det vi lærer om, ved å gjøre det. Det er veldig lærerikt også er det jo en litt annerledes måte å lære på som er gøy, og så får vi en erfaring som er nyttig å ha når vi skal ut å jobbe når vi blir voksne, sier Rahim Hansson, salgs- og produktsjef i HookProtect UB. Daglig leder i NextLevel UB, Elias Beckmann Øie prater engasjert om faget og er tydelig interessert i dette yrket. - Jeg visste ikke helt hva vi gikk til fordi jeg følte dette var et ganske nytt fag, men jeg synes lærerne har fulgt oss godt opp og kan mye om faget. Det er gøy å se hvordan folk starter en bedrift, og nå har vi vært med på å gjøre det selv. Så det at faget går ut på å starte bedrift, tror jeg man har veldig mye læring av, sier Elias. - Og så lærer man om næringslivet fra innsiden. Du kommer inn i hvordan ting virkelig fungerer i bransjen, vi er jo på en måte gründere vi også nå, skyter

kollega Mads Backstrøm inn. Helle Tange Jensen og Caroline Fenger i De Luxe UB er litt mer usikre på hvilken yrkesretning de skal velge, men begge er klar på at faget gir relevant erfaring. De synes faget er interessant og gøy å holde på med, og trekker særlig fram lærdommen de sitter igjen med. - Det er noe nytt, og det er ikke så mange som holder på med det eller som har gjort det tidligere. Det er litt nytenking, samarbeid med andre, hvor-

dan skal man tenke nytt, komme opp med løsninger og hvordan man skal takle forskjellige situasjoner, forteller Helle.

Å kunne samarbeide

- Og uansett hvilket yrke du skal inn i, så er det alltid greit å ha dette i bunnen. Som det å kunne jobbe i samarbeid, tenke kreativt og å kunne lede. Uansett hvilken retning du tar så er det veldig greit å ha dette i bunnen, Mener


51

TE UNGE GRÜNDERE Fem av bedriftene på valgfaget har latt seg intervjue og forteller om sine ideer. Her kan du lese deres tips!

Lærerne Kristin Erlandsen Strømme og Siri Ida Ovanger. Foto: Øyvind Ludvigsen

- Det er veldig viktig at det ikke er vi som serverer dem en oppgave, men at det er de som har valgt den og får eierskap til ideen. Det blir babyen deres, noen av de jobber natt og dag fordi de kjenner så mye eierskap, forklarer Siri Ida.

Stort ansvar

Prototypen ”Hookprotector” av HookProtect UB. Foto: HookProject UB INSTAGRAM

Caroline. Særlig det å samarbeide er en gjenganger over hva elevene sitter igjen med, på godt og vondt. -Det har vært litt krangler innad bedriften, men det er jo noe vi lærer av igjen. Det er bare sunt med uenigheter. Man kommer kanskje fram til enda bedre løsninger når man diskuterer og er litt uenige. Man blir enige til slutt, men det er god læring i det. Kanskje den største læringen, mener Elias Beckmann Øie. Man skal være kreativ og følge med i

timene for å komme igjennom dette faget. Man bør gjøre alt man får beskjed om, hvis ikke kommer man til å henge bakpå, fordi det er mye å gjøre hele tiden. Så man bør aldri legge seg nedpå, mener guttegjengen i NextLevel UB. Lærerteamet Kristin Erlandsen Strømme og Siri Ida Ovanger skryter av elevenes innsats i timene. De forteller om et selvstendig arbeidsmiljø der lærerne ofte går rundt uten å ha noe å gjøre i timene, mens elevene styrer selv.

Det er uten tvil store ansvar å forholde seg til. Elevene er delt inn i roller som Økonomisjef, daglig leder, Markedssjef, salgs- og produktsjef og mer. Faget er lagt opp til å utfordre elevene kreativt og å fokusere på moderne løsninger. Lærerne mener det er viktig for elevene å tenke bærekraft og samfunnsansvar. De deler også tips til unge gründere og interesserte. - Det å være gründer i Norge er veldig trygt. Vi har et sikkerhetsnett i Norge. Så det beste tipset er egentlig å tørre, og bare hoppe ut i det. Start med det du synes er gøy og har energi til, og lær av feilene fordi det er de du ikke gjør neste gang. Prøv og feil, sier Siri Ida. -Men hele tiden ha bærekraft og samfunnsansvar i sidesynet. Ikke importer ræl, men tenk nytt. Jeg tror det er viktig å fokusere på bærekraft og samfunnsansvar. Jeg har stor tro på at dette har suksessfaktor, forteller Kristin.


52

Gründerne bak CleanSea UB, Henry Le, Sebastian Hageli, Olav Røysland og Tobias Lohne. Foto: Øyvind Ludvigsen

CleanSea UB, Tobias Lohne, Olav Røysland, Sebastian Hageli og Henry Le. - Vi har funnet ut at det er et veldig stort problem med spøkelsesfisking i verden, altså at gamle garn og teiner som ligger på havbunnen og fanger fisk, som dør av dette. Da fant vi ut at vi må finne på noe for å få dette opp fra havet. Så vi kom opp med en løsning hvor du hekter produktet, en krok som man hekter på garnet, som fungerer som en oppblåsbar flytevest som mange bruker nå til dags. Det skal være en command på kroken, og etter la oss si 30 dager vil det skytes opp en ballong som vil dra opp garnet til vannoverflaten og dekke hele garnet slik at ikke fisk kan sette seg fast, også finner du garnet igjen.

Gründerne bak Meeteren UB, Ulrik Garlie Johanson. Foto: Øyvind Ludvigsen

Meeteren UB, Ulrik Garlie Johanson og Alexander Ponzi. - Bedriften går ut på å utvikle et armbånd som bruker teknologi for å spore smitte på større festivaler. Vi tenker at den skal ha en funksjon som samler inn data for hvor du har vært på denne festivalen. Dette armbåndet samler opp data. Dersom det er noen som får påvist smitte i ettertid, kommer dette inn på dataen og vi registrerer hvem som har vært i nærheten av denne personen. Fordelen med dette armbåndet er at vi slipper å sette alle som har vært på denne festivalen i karantene, ettersom det kan være flere hundre deltakere.

Gründerne bak HookProtect UB. Anna Olsen, Rahim Hansson, Stian Bondevik og Fredrig Færavaag. Foto: Øyvind Ludvigsen

HookProtect UB, Anna Olsen, Rahim Hansson, Fredrig Færavaag og Stian Bondevik. - Vi utvikler, eller har kommet med en prototype som er en fiskekrokbeskytter, som skal beskytte selve kroken for å unngå at den skal sette seg fast i ting eller forårsake ulykker. Vi har kommet ganske langt, og har en ganske bra prototype, men vi tror ikke vi kommer så alt for langt med det nå som ungdomsbedrift. Vi har kanskje som mål å fortsette med dette etter videregående, og prøve å starte med produksjon og salg, og nå ut til en større andel av markedet.

Gründerne bak NextLevel UB, Elias Beckmann Øie, Mads Backstrøm, Markus Seiler og Mathias Ystaas. Sistemann Elias Brandsdal var ikke til stede. Foto: Øyvind Ludvigsen

NextLevel UB, Elias Beckmann Øie, Mads Backstrøm, Markus Seiler, Mathias Ystaas og Elias Brandsdal. - Vi holder på med å utvikle en stoppknapp for folk som er avhengig av kollektiv transport og de som er avhengige av smittevern. Så vi har en løsning der. Istedenfor å trykke på den smittebomba som er på bussknappen, så vil vi ha en egen stoppknapp på mobilen.

De Luxe UB, Helle Tange Jensen og Caroline Fenger - Ideen er at istedenfor å kjøpe nye klær hele tiden, så kan vi sy våre egne topper, og så lager vi et abonnement hvor man kan leie en topp for den type arrangement man skal på, også kan de sende den tilbake når de er ferdig med den. Så står vi for rens og vedlikehold før den kan sendes videre til en ny interessert. Poenget er at man kjøper abonnement hvor brukerne kan bestille topper de vil ha, og bytter plagget med noe de har fra før istedenfor å kaste plagget. Gründerne bak De Luxe UB, Caroline Fenger og Helle Tange Jensen. Foto: Øyvind Ludvigsen


53

FORELDRE VEIT FOR LITE OM

GAMING Det kjem mykje lys i fra pc-skjermane, men blir man opplyst eller er alt bortkasta tid Foto: Pixabay

Personar i alle aldre gamer, men for dei eldre generasjonane er ikkje det alltid like lett å skjønne kva gaming tilbyr og kva det egentlig går ut på, verken lærdom eller det sosiale man kan få ut av å spille spill med venar eller aleine. Tekst: Nikolai Helgås

Gaming er større enn nokon gang før og det har aldri vore så lett og skulle begynne med gaming om det er på konsoll, pc eller mobil. Butikkane fikk kjenne på dette under koronatida, når lanseringa av den nye generasjonen av konsollar som Xbox og Playstation kom ut og alt ble revet ut av hyller på nett og i butikk i løpet av kort tid. Det samme skjedde når Nvidia kom ut med sin nye 30-serien av grafikkort. I Medietilsynets undersøkelse i frå 2020 seier nesten seks av ti 9 -18-åringer som spiller dataspill at gaming er sosialt, og ein fin måte å lære om historie. 70% av 9-18 åringane føler også at dei har blitt bedre i engelsk på grunn av gaming. I klasse 9E ved grim skole er det mange som gamer på fritida.

Spill som fortnite og overwatch går igjen hos dei fleste av guttene i klassen.Dei føler at foreldrene veit for lite når det kommer til dataspilling i heimen. - Dei må skjønne at det ikkje går ann å pause eit mulitplayerspill, seier David som er ein av elevane i klasse 9E. Ein anna elev i klassen er Steinar, han meiner at det av og til er bedre att maten blir kald enn at vaksne kommer og skur av pcen uten at barna vil. Elevane føler at gaming ikkje er noko negativt og spesielt under koronatida så er det enkelt og fortsatt vere sosial med vennar sjølv om dei ikkje kan vere i lag fysisk hos kvarandre på fritida.

Nettvett er viktig Nettvett er enkelt forklart det å ta smarte og gode valg på nett, slik at man ikkje skal ende opp i situasjonar som er skremmande eller kan skade nokon økonomisk. - Det er viktig at barn og unge vokser opp med en trygg og bevisst mediebruk. At de har det bra, også på nett. At de tar gode valg for seg

Elevane på Grim skole.

FOTO: NIKOLAI HELGÅS

selv, og at de tar vare på andre, skriver Kjellaug Tønnesen i eit intervju til UMA. Tønnesen legger også til at Internett er ein kilde til informasjon og kunnskap, fellesskap og underholdning. Det gir også store muligheter til å bidra i demokratiet.

Medietilsynets fire tips til foreldre

1 2 3 4

Kunnskap: Skaff deg sjølv kunnskap om dataspill. Dialog: Start tidlig med å snakke med barna dine om dataspill. Vis engasjement, lytt og lær! Reglar: Bli enige om kva spill og Kor mykje tid barna kan bruke, og regler for eventuell pengebruk på spill. Spill sjølv: Spill med barna, vær aktiv og nysgjerrig.


54

- I MALAYSIA ER BADMIN KONGSGÅRD: - Alle er blide, og jeg blir alltid tatt imot med et smil når Herman Nicolai Sønju @Herman_sonju

I treningshallen til Kristiansand Badminton Klubb (KBK) bobler det av idrettsglede og talentfulle spillere. Høye stemmer fyller rommet og smil glitrer opp hallen til det punkt at lysene ikke hadde trengt å være på. Over flere år har KBK skapt et treningsmiljø der folk i alle aldre, uavhengig av nivå, kan komme og spille. Slik har de vokst seg til Norges største badmintonklubb.

Fra Malaysia til Norge

Mye av suksessen skyldes hovedtrener Ikmal Hussain (26). Han flyttet til Kristiansand fra Malaysia for å satse på sin karriere i badminton, både som spiller og trener. -Jeg tror vi gjør det bra i forskjellige klasser og nivåer, fordi vi fokuserer på hver enkelt spiller og ikke bare de beste. Det er viktig å holde alle i sporten, forteller Ikmal. Ikmal spilte badminton fra ung alder og startet med trening i 13-års alderen. De siste 2 og ½ årene har han tilbrakt i KBK. - Som klubb må vi prøve å være rettferdige i alt vi gjør. Det handler nemlig ikke bare om hvilket nivå man presterer på, men også det sosiale, å ha det moro, og stifte bekjentskap og venner, sier Ikmal. Sportslig leder i KBK, Helene Tjelland Abusdal, fryder seg over arbeidet klubben legger ned og prestasjonene det medfører. -KBK som klubb har stolte tradisjoner for gode resultater. For å skape toppspillere trenger vi bredde i klubben. For selv om det er en individuell sport, er man avhengig av gruppen for å utvikle seg, mener Abusdal. Maja Morvik Kragholm (15) startet med badminton for fire år siden. Hun ble kjapt bitt av basillen.

Stortives på trening

-Det så utrolig gøy ut, så jeg måtte

I treningshallen på Kongsgård er det stort engasjement for badminton. Daglig samles det mange unge og voksn

prøve. Nå er jeg veldig glad for at jeg kom igang, smiler Maja. Lagkamerat Herman Ferger Birkeland (15) deler oppfatningen hennes. - Jeg startet for et år siden, fordi bestvennen min spilte og ble fort glad i sporten. Før spilte jeg tennis, men badminton er mye gøyere, forteller Herman. De to 15-åringene trives godt i KBK. - Det er mye varierende treninger og vi får mye tips og råd underveis. Trenerne er utrolig flinke. De viser mye hensyn og ser hvilke behov hver enkelt har, sier Maja. Likeså følger Herman etter: - I alt et veldig godt miljø, sier han. Vilde Espeseth (22) er trener begge to. I tillegg hevder hun seg i Norgestoppen som spiller. Hun ser ut til å sette pris på ordene der hun sitter strak på stolen ved siden av de unge spillerne. Med et smil om munnen retter hun litt på håret før hun åpner munnen. - Det er koselig å høre hva de sier, og det er også veldig gøy å se utviklingen deres. Vi er som en liten familie og det er veldig fint og være en del av, forteller Vilde. På treningsfeltet samler Ikmal og

Vilde ungdommen med sine kraftfulle stemmer. Spillerne løper fort på plass til samling. Samarbeidet dem imellom fungerer bra ifølge Vilde. - Jeg lærer mye av Ikmal, og det er godt å ha han som støtte. Vi er unge og har mye å lære, men dette er et veldig fint sted for nettopp det, sier den unge treneren. Vilde opplever også samarbeidet ellers i klubben meget godt. - Klubben har mange bidragsytere i form av ledelsen, trenere, aktive foreldre og dugnadsarbeid. Det er kanskje nettopp derfor vi gjør det så bra, gliser Vilde. Det skaper gode spillere, mener Ikmal. - Alt henger sammen. Hvis de trener godt vil de oppnå mye bra. Når alle er villig til å hjelpe hverandre vil også resultatene komme, mener treneren. Ikmal ser utover hallen med vide øyne. Gleden blant ungdommen bringer minner fra hjemlandet til liv. - I Malaysia er badminton som ski i Norge. Spiller man ikke fotball, så er det badminton som gjelder. Overalt på gaten er det folk som spiller, sier han. Med sin ekspertise har han brakt KBK til et nytt nivå. Medaljer i hopetall, noen


55

NTON SOM SKI I NORGE jeg kommer inn i hallen, forteller Maja Morvik Kragholm (15).

Maja Morvik Kragholm (15) og Herman Ferger Birkeland (15) har funnet seg til rette i badmintonhallen. Foto: Herman Sønju

ne for å spille. Foto: Herman Sønju

av de største talentene i landet og en generelt god følelse rundt i klubben.

Usikker på fremtiden

- Jeg ønsker å være veldig optimistisk for fremtiden, men man kan aldri være for sikker. Det er veldig lett for flere å hoppe av i overgangen fra junior til senior, kanskje fordi de tenker at de har gjort nok. Klubben og jeg skal hvert fall gjøre vårt beste for å holde dem motiverte nok til at de fortsetter, sier 26-åringen. Og den pågående koronasituasjonen er ikke akkurat til hjelp, til tross for at spillerne har fått trene i 2020. - Vi har vært heldige fordi det ikke har vært så mange smittede i Kristiansand, så vi har fått trent i mindre grupper. Problemet er at turneringer ikke kan gjennomføres. Når spillerne ikke får en scene til å vise det harde arbeidet de har lagt ned, settes motivasjonen på prøve, forteller Ikmal. Tilbake på trening følger intense minutter med spill. Racketer i været, høye hopp og fullt engasjement. Svetten renner ned ansiktene på de stadig mer slitne jentene og guttene. I mengden

Ikmail Hussain (26) og Vilde Espeseth (22) er aktive som både spillere og trenere. Foto: Herman Sønju

Maja og Ikmal står klar til å ta imot serven. Foto: Herman Sønju.

skimtes to med “Norge” på ryggen. Danila Gataullin (18) er en av Norges aller beste spiller i sin klasse, med flere medaljer i junior-nm. Han flyttet til Kristiansand for å satse på badminton og går toppidrettslinje på Akademiet vgs.

Representerer Norge

- Jeg flyttet fra Leksvik i Trønderlag, til Sandefjord, hvor jeg møtte Ikmal. Deretter flyttet jeg videre hit, forteller Danila. Hverdagen hans består av målrettet trening i samløp med skole. - Vi har trening hver morgen før skole og trening igjen på kvelden. Muligheten til å sparre med mange ulike spillestiler her i KBK har skutt fart i utviklingen min, sier landslagspilleren. Ingrid Gåsbakk (17), også fra Trønderlag (Grong) flyttet nylig til byen. - Jeg har holdt på med badminton så lenge jeg kan huske, og startet op toppidrett ved KKG vgs i høst, forteller hun. Ikmal skryter av dem begge. - Begge to er veldig hardtarbeidende spillere. De har flyttet hit for å bli bedre og det viser dedikasjon og et ønske om å bli bedre. Det er viktig hvis du vil nå toppen, forteller han.

STORE TALENTER: Ingrid Gåsbakk (17) og Danila Gataullin (18) er begge på landslaget.


56

Profile for Igland

UMA Ungdomsmagasinet 2021  

UMA Ungdomsmagasinet 2021, produsert av journalistikkstudenter ved NLA Høgskolen Kristiansand. Reportasjer for ungdom, produsert etter Vær v...

UMA Ungdomsmagasinet 2021  

UMA Ungdomsmagasinet 2021, produsert av journalistikkstudenter ved NLA Høgskolen Kristiansand. Reportasjer for ungdom, produsert etter Vær v...

Profile for igland
Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded