Løkkaposten Eksamensnr:287718

LØKKA-

POSTEN

Svenske1. utgave

Juni 2015

løkka

Antallet arbeidsinnvandrere som bosetter seg i Bydel Grünerløkka har de siste årene økt drastisk. Statistisk sentralbyrå har registrert at halvparten av disse er svenske statsborgere. Løkkaposten har møtt arbeidsinnvandrere fra to ulike tider for å beskrive situasjonen. Side 1-2

Nedre Grunerløkka: Ny park ferdig til neste sommer s. 3-4

Thorvald Meyers gate: Kampen om burgeren; Muchies mot McDonald’s s. 4

Birkelunden: Oppussingen av Paulus kirke s. 5

Løkkaposten

”Arbeidernes strøk” tilbake?

I nesten hundre år var Grünerløkka et typisk arbeiderboligstrøk. På 1990-tallet kom middelklassen, med alt fra barnefamilier til ”hipstere” for å sette sitt preg på området.

Men retrospeksjon er i ferd med å defineres Grünerløkkas ferskeste innflyttere; arbeiderklassen er tilbake. Og denne gangen prater den svensk.

Fornavn Etternavn fornavn.etternavn@lokkaposten.no Tjue, små kvadratmeter deles mellom de to venninne Pia Björnlod Kindberg (23) og Maxine Persson (21). En loftsleilighet i Grüners gate 12 huser de to jentene. Med ett soverom på deling, kan bosituasjonen ofte bli komplisert.

- Vi må være to for å kunne betale leien her.

Den er på litt over ti tusen, så jeg og Maxine bytter på soverommet annenhver uke.

Pia rydder på kjøkkenet etter gårsdagens fest. Det er onsdag ettermiddag.

Hun har sjeldent fri fra jobb, og er det underbemannet på restauranten der hun jobber, kan det fort bli syv vakter i uka.

Rødvinsrester helles ut i vasken mens hun stabler glass i oppvaskmaskinen.

Det er ikke mye benkeplass i den lille kjøkkenløsningen, men hun er glad hun ikke alltid må 1

NRK: Fotografi av Parkteateret på Olaf Ryes plass fra 1950-tallet.

Bygårdene i området ble stort sett bebodd av arbeiderklassen.

ta oppvasken selv. Loftsleiligheten er liten, men den har terrasse, som fungerer som en takterrasse over leilighetene under.

Pia skravler raskt på svensk mens hun sminker seg og tar regelmessige slurker av en lunken kaffe som det sluttet å ryke varmt av for lenge siden.

Karlsberg til McDonald’s på Grünerløkka i Thorvald Meyers gate. Det var der hun senere traff Maxine, som var i akkurat samme situasjon. De to siste årene har vært turbulente, både med jobb og bosituasjon.

- Jeg jobbet beinhardt på McDonald´s, sparte opp penger og reiste tre måneder til Asia. Da jeg kom tilbake var jeg uten jobb og leilighet. Hun fikk jobb på pizzarestauranten Dolly Dimple’s

der hun senere fikk sparken etter å ha klaget på seksuell trakassering fra en overordnet. Å reise hjem til Sverige var allikevel aldri et alternativ.

Om hun så måtte flytte inn ved Svenskeforenin-

Løkka-livet

- Maxine dro på jobb tidligere i dag. Hun fikk tilbud om å starte noen timer tidligere. En kollega var syk. Begge jentene kom til Oslo som 18-åringer. Rett etter videregående. Eller ”gymnaset” som svenskene kaller det.

- Jeg flyttet rett inn i et kollektiv i Sannergata.En barndomsvenninne bodde der allerede, og sa jeg bør komme til Oslo for å jobbe, ettersom jeg ikke hadde noe annet å gjøre i Sverige. Hun gikk fra å jobbe på McDonald’s i

Pia (23) sitter med en kopp kaffe i den lille loftsleiligheten i Grünersgate. Hun forteller om utfordringene ved å være “jobbsvenske” i Oslo, men forklarer at ingenting er verre enn å være jobbsvenske i Sverige.

1.utgave gen eller ”Nordic Guest House” der Pia forklarer tilstandene er mye verre enn i hennes lille leilighet hun deler med Maxine.

- Der bor de som dyr.

Tre på ett soverom, ingen sitteplasser for å spise, ingen rydder eller vasker og folk stjeler stadig maten din fra kjøleskapet. Men jeg hadde heller bodd sånn, i dritt, enn å jobbe i Sverige og bare tjene dritt. Som 18-åring i Sverige tjente Pia nitti kroner timen på McDonald’s. I Norge fikk hun hundre og femti i startlønn for samme jobben.

Pia har nå jobbet noen måneder på restauranten Tijuana i Thorvald Meyers gate. Hun serverer mexicansk mat, og har fått bartenderopplæring.

Det har alltid vært på Grünerløkka hun har jobbet og bodd. Ifølge henne selv er det ingen andre steder i Oslo som kan måle seg meg Løkka.

Hun er villig til å betale en høyere husleie for å bo på Grünerløkka, enn de relativt billigere områder utenfor sentrum.

Svenskene dekker halvparten

Statistisk sentralbyrå ga i 2014 ut rapporten ”Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka”, der det

ble fastslått at 33% av Grünerløkkas befolkning var 1. eller 2. Genrasjonsinnvandrere. 15 prosent av innvandrerne, nesten halvparten, er svensker.

Rapporten forteller at den svenske befolkningen er svært ung, og at arbeid er innvandringsårsak.

den har Fina aldri flyttet fra Grünerløkka, utenom på vinterhalvåret.

Da tilbringes de kaldeste månedene hos familien i Spania. ”For helsas skyld” sier hun.

- Det var vanskelig å plutselig legge merke til

Den lille leiligheten brukes ofte til å holde fester når Pia og Maxine ikke er på jobb. Pia benytter fridagen til å rydde etter besøk fra gårsdagen.

Fina i Toftes gate

Joséfa ”Fina” Kensland (81) flyttet fra hjembyen Zaragoza i Spania på 60-tallet. Hun skulle arbeide i Oslo og slo seg ned i en arbeiderbolig på Grünerløkka. Hun giftet seg med en norsk mann som arbeidet for Volvos utvikling i Norge, og sammen kjøpte de en leilighet i Toftes Gate. Si-

Tre på gata:

forandringen Grünerløkka har gått gjennom de siste seksti årene. Naboer kom og gikk, men jeg har lagt merke til at det virker som flere og flere unge slår seg ned her. Eller så er det bare jeg som virkelig begynner å bli gammel. Fina ler mens hun forklarer med sterke, sør-europeiske r’er og myke s’er. Den spanske aksenten sitter igjen, selv

etter mer enn femti år i Norge.

Hvorfor akkurat arbeidernes bystrøk?

De siste ti årene har en mer moderne befolkning tatt over Grünerløkkas gater.

Kulturhistoriker Lars Emil Hansen mener utviklingen av Grünerløkkas beboere kan sammenlignes med Manhattan i New York, som stadig har gått gjennom gentrifisering og bytte av sosiale klasser.

- De stigende boligprisene er ikke et unntak på Grünerløkka. Prisen per kvadratmeter er høyere her, enn for eksempel på Grønland, men mange unge, arbeidere kjøper ikke egne leiligheter. Det leies ut til en større gruppe unge, som er i stand til å dele husleien seg imellom.

Hansen forklarer at det er svært sjeldent en svensk arbeidsinnvandrer som ikke oppholder seg i Norge i mer enn noen få år, kjøper seg egen bolig.

- Å leie på Grünerløkka er ikke nødvendigvis noe dyrere enn å leie andre steder i sentrum. Det er kjøp av leilighet som her dyrere. Derfor er Løkka attraktivt for arbeidere som ønsker å opprettholde et sosialt liv ved siden av jobb. Grünerløkka er kanskje Oslos beste bydel

for nettopp dette.

Retrospektivt

Slik bygårdseiere leide ut til fattige arbeidere helt fra sent på 1800-tallet, lokkes arbeidere til å leie på Grünerløkka igjen.

Forskjellen denne gang er variasjonen av småbarnsfamilier, arbeidere og mennesker som setter pris på Grünerløkkas spesielle trender og uteliv.

Bydelen består som en svært populær plass å bosette seg, for mennesker i alle aldere, mange av Løkkas beboere er unge og bor trangt om plassen.

Historien

- Grünerløkka ble et arbeiderboligstrøk etter nyutbyggingen på slutten av 1800-tallet - Var tildligere kjent som innvandrernes bydel.

Den gang var det jøder og nordeuropeere.

- På 1990-tallet ble Grünerløkka et mer attraktivt strøk for middelklassen og barnefamilier.

- De siste ti årene har Grünerløkka igjen blitt et arbeiderboligstrøk der svensker står for majoriteten av innvandrerne.

Løkkasommeren

Fornavn Etternavn fornavn.etternavn@lokkaposten.no

Hvordan tilbringes en sommer på Løkka? Tre ulike Grünerløkkabeboere forklarte hvordan de beste sommerdagene blir brukt.

Alise(22) - Spise ute med venner,

ta noen pils og slappe av.

Kveldene er brukes på utestedene med bra musikk og god drikke.

Bjørn-Robin (26)

- Jeg jobber mye på dagtid, så ettermiddagene og kveldene brukes på å slappe av med grilling med venner i parken.

Saif (18) - Fra skoleslutt

av blir det basket og amerikansk fotball i Kubaparken med kompiser hele sommeren.

2

Løkkaposten

”Park for alle” ved Nedre Grünerløkka

Parkens plantegninger viser et grønt bylandskap langs Akerselva med studentsiloen og tribune i bakgrunn.

Fornavn Etternavn Grünerløkka:

De mest populære parkene og plassene i området, som Sofienbergparken, Birkelunden og Olaf Ryes plass, ligger i øvre del av Løkka. Et ordentlig parkområde med tilgang til lekeplass for barn og sitteplasser for folk i alle aldere skal være planen når kommunen setter i gang arbeider i løpet av denne sommeren. Innen neste sommer skal plassen være ferdigstilt. Lokale materialer skal gjenvinnes og utnyttes, blant dem møllesteiner som ble dumpet i Akerselva.

Ønsker variasjon

Miljøbyråd Guri Melby ønsker at denne parken skal tas i bruk av alle, ikke bare ”hipstere”, som de siste årene har satt sine 3

fornavn.etternavn@lokkaposten.no spor på området, spesielt om sommeren.

- Det gamle industriområdet var en barriere, men nå, med Vulkan, er det en overgang til St Hanshaugen, sier Melby.

Med parken skal det bli lettere å krysse fra vest til øst, der alle som oppholder seg i området skal ha lett tilgjengelighet for å disponere parken.

tte av en utendørsplass i nærheten. Skoler og barnehager i nærheten vil også kunne ha nytte av parken ved aktiviteter og turer.

Til glede for småbarnsfamilier

Tobarnsmoren Elisabeth Kristiansen (41) som er bosatt ved Schous plass

på Grünerløkka er en av mange som kan se frem til den nye parken.

- Om parken får godt lekeutstyr for barna er det jo helt perfekt. Man kan

Åpner for kulturliv

Parken skal også få en større tribune, der sosiale og kulturelle arrangementer kan holdes, og hvor folk også kan sitte og nyte solværet fra og med sommeren 2016.

Grünerløkka er allerede kjent for et yrende kulturliv, der arrangementer som holdes innendørs på Grünerløkka, som for eksempel Parkteateret og utestedet Blå, kan få ny-

Byggeplass: Det åpne, grusbelagte området der parken skal bygges er per dags dato et nærmest øde landskap mellom Akerselva, Vulkan og Kubaparken.

Løkkaposten forstå at det kan være komplisert med lekeplasser når man bor såpass nære sentrum, men barna har virkelig behov for det her. Hun har to små på fire og seks, som om få år blir gamle nok til å bevege seg mer fritt i området alene.

Det er kun én ting som kan holde gleden tilbake; at området ikke holdes fritt for rusmisbrukere og kriminelle.

- De har en tendens til å henge i områdene langs elva, så om parken skal ligge tett på disse belastede områdene er det ikke

hundre prosent sikkert at alle barn og unge vil kunne bruke parken på den måten kommunen ønsker.

Parkpenger

Oslo kommune har gitt 41 millioner kroner til prosjektet, og det er mye som er fastslått skal utvikles. Et uteserveringssted, godt med benkeplasser og en forlengelse av turveien langs elva er blant elementene som skal utvikles for å fullstendiggjøre parken.

Parkens navn, og om det også skal tilrettelegges for vinteraktiviteter, er ikke fastgjort enda. Det er mye som skal til før parken står klar. Akkurat nå er det kun en åpen grusplass der anleggsarbeidere parkerer, og fungerer rett og slett kun som en passasje til og fra vulkan. Det er dette Melby og resten av miljøetaten ønsker å endre, og parken vil kunne åpne for mange muligheter for alle og enhver i Nedre Grünerløkka.

Thorvald Meyers gate på hver sin side av trikkeskinnene.

Burger-renommé

Fastfood-krigen i

Thorvald Meyers gate I Januar i år åpnet burgerkjeden ”Munchies” i Thorvald Meyers gate. Rett ovenfor ligger veteranen McDonald’s, som appellerer mindre på smak, men som er betraktelig billigere.

Fornavn Etternavn - Om du skal ha burger som smaker himmelsk. Uavhengig om du liker den spicy, cheesy eller smoky, så faller valget helt klart på Munchies. Personlig er jeg villig til å betale en femtilapp mer for dette, enn hva man får hos Ronald McDonald lengere opp i gata.

fornavn.etternavn@lokkaposten.no Marius Lund (22) nikker hodet bakover mot bygningen over gata der verdens største burgerkjede har en av sine restauranter. Han er på vei inn døra til Munchies, den nye burgersjappa på Grünerløkka. Restauranten har hatt stor suksess i Torggata,

spesielt da de kom på andre plass i Oslobys kåring av Oslos beste burger, kun 18 stemmer bak Illegal Burger i Møllergata. Restaurant nummer to er nå i full drift i Thorvald Meyers gate, og beliggenheten er helt perfekt. Grünerløkka, hipsternes hjemstad

tilbyr et mangfold av ulike spisesteder. De mest populære stedene er de små,lokale restaurantene som ikke er drevet av en større kjede eller eies som franchise. Munchies er den minst komersielle kjeden av de to restaurantene som nå ligger ovenfor hverandre i

Ludmila Slupek (24) jobber til daglig som skiftleder på McDonald’s Grünerløkka.

Kundestrømmen har ikke endret seg etter Munchies åpning i Januar, men hun vet at mange foretrekker den lokale burgersjappa fremfor hennes egen arbeidsplass.

- Det er klart at mange syntes Munchies er mer spennende. De har annerledes burgere, de serverer ikke brus fra dispenser og stemningen er annerledes der.

Alikevel har vi ikke sett noen nedgang av salg hos oss.

Ludmila tror dette kan skyldes at småbarnsfamilier og andre vet hva de får på McDonald’s. Ifølge Ludmila selv er lokalene også hyggeligere enn på Munchies, der enkelhet i interiør ofte kan være til gjestenes fortvilelse.

4

Løkkaposten

Budsjett og kirkespir til himmels 62,5 millioner kroner ble gitt av Oslo kommune for oppussingen av Paulus kirke i Birkelunden.

Menigheten har nå meddelt at renoveringen tar lengere tid enn forventet.

Stilasfasade: Kirkens utseende er per dags dato ikke mye å skue. Menigheten benytter Sofienberg kirke frem til Paulus står ferdig i desember neste år.

Fornavn Etternavn

Prioriteres

Folkeiveren på Grünerløkka etter å få renovert Paulus Kirke har lenge vært stor. I 2013 var ti tusen facebook-brukere medlem av gruppen som ønsket å få kirken pusset opp. Paulus kirke ble deretter erklært som en budsjettvinner, da Oslo kommune ga totalt 62,5 millioner til arbei-

5

fornavn.etternavn@lokkaposten.no det. Prioriteringene vil være å pusse opp tak, fasade og spirene, da menigheten i mange år har måttet bruke tid på å forebygge taksteinras inne i kirkerommet.

Det skal også gjøres innvendige bygg- og enøktiltak, bygges nytt elanlegg og nytt sanitæranlegg.

Sofienløkka

Under oppussingen som startet i 2014, måtte Paulus kirkes medlemmer bruke Sofienberg kirke. 1. Januar 2015 ble det gjort klart at de to menighetene er slått sammen, og kirketilbud som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser, samt aktiviteter som babysang og korøvelser har også foregått i Sofienberg

kirke. Disse aktivitetene vil fordeles mellom de to kirkene når Paulus står ferdig ved slutten av 2016.

Forsinket

Da budsjettet var gjort klart, meddelte menigheten at kirken skulle pusses opp i løpet av 2014 og 2015.

Ved inngangen av 2015 ble det gjort klart

at kirken ikke ville stå ferdig før slutten av neste år. Renoveringen av den fredede kirken på Grünerløkka vil ta mer tid enn først ventet.

Sogneprest Eleni Maria Stene ønsket å holde kirken mest mulig åpen under oppussingen, men menigheten så seg nødt til å bruke Sofienbergs lokaler i 2015.