Grundervirksomheten

G

G-magasinet #1 Mai 2017

Gründervirksomheten i Norge har fått medfart de siste årene. Aldri før har fokuset på gründere vært større. Politikerne hyller dem og investorene vil se flere av dem. Fremtidens verdiskapning er avhengig av gode gründere. Men hvorfor velger noen å gå den veien ?

GRÜNDER-MAGASINET MAI 2017

Gründer-magasinet er laget som en bacheloroppgave. Informasjonen i magasinet skal belyse gründervirksomheten i Norge. I tillegg til intervjuer har journalisten vært til stedet på forskjellige gründer-arrangement.

PROBLEMSTILLING

Presentasjon av problemstillingen for bacheloroppgaven 2017. Side 4

INNLEDNING

Innledene tekst for bacheloroppgaven 2017. Side 5

PORTRETTINTERVJU

Trine Øfsti Bråten, var nødt til å starte egen bedrift, da hun etter endt utdannelse ikke fikk seg jobb. Gründeren ofret sosialisering og fritid under oppstartfasen. Side 6,7

PORTRETTINTERVJU

Therese Helland, kunne ikke sett for seg et liv som fast ansatt i en bedrift. Gründeren sa opp den trygge jobben og startet for seg selv. Side 8,9

PORTRETTINTERVJU

Drømmen om å bli en innovasjonshelt som hjalp Norge i en omstillingsperiode fikk Atle Dyrli, til å si opp jobben hos Statskraft. Som gründer og inkubator engasjerer han seg i problemløsning. Side 10,11

INNOVASJON

Hva har innovasjon å si for Norge i fremtiden? Hvordan kan flere gründere lykkes med sine prosjekter? Innovasjon Norge deler sitt syn på gründervirksomheten i Norge. Side 12,13

POLITIKK

Hvordan skal politikerne tilrettelegge for den voksende gründervirksomheten i Norge? Nestleder i Venstre, Terje Breivik mener at det nå er viktigere enn noen gang før å satse på gründere. Side 14-17

OPPSTARTLOSER

Som Norges største bank mener DNB at det er deres samfunnsoppdrag å dele kunnskap og erfaring, rundt det å starte for seg selv. Med et økt fokus på gründere, håper de at flere lykkes. Side 18

FUCK UP NIGHTS

Bedrifter som feiler skal hylles under det voksende arrangementet "Fuck up nights". Ved hjelp av komedie deler gründere egne erfaringer rundt det å feile i en oppstart. Side 19

THE SHIFT

Gründeravisen "Shifter" arrangerte for første gang gründerkonferansen "The shift". Side 20,21

2

G-MAGASINET MAI 2017

Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder, Jon Martin Larsen for gode tilbakemeldinger og verdifull rådgivning under denne perioden.

Jeg vil også takke alle de dyktige og kunnskapsrike menneskene som har stilt opp til intervju, under arbeidet med bacheloroppgaven 2017. Uten dere hadde ikke oppgaven eksistert. Gründere Therese Helland, Trine Øfsti Bråten og Atle Dyrli vil jeg takke for innsikten i en gründers hverdag. Informasjonen jeg har fått fra dere har vært verdifull og vist gründervirksomheten på godt og vondt. Det krever pågangsmot å starte for seg selv, og det har dere vist.

Programansvarlig for Innovasjon Norges internasjonale kompetanseprogram, André Kalstad og senior kommunikasjonsrådgiver i Innovasjon Norge, Julia Ryland, vil jeg takke for ett oversiktlig bilde av innovasjon i Norge. Informasjonen fra dere viser hvor sterkt Norge trenger flere gode gründere og hvorfor man bør satse på dem.

Nestleder i Venstre, Terje Breivik vil jeg takke for å ha tatt seg tid i en ellers hektisk hverdag. Politikken i denne oppgaven er ekstremt viktig og det har vært interessant å få bekreftet at det jobbes for tilrettelegging for gründere i Norge.

Kommunikasjonsrådgiver i DNB, Ellen Dokk Holm vil jeg takke for å ha bidratt med forskningsmaterialet og god informasjon rundt oppstartloser for gründere. Det er mye man må tenke på rundt en oppstart og det er viktig at gründere får den veiledningen de trenger.

Jeg vil takke ansvarlig redaktør i Shifter Per Ivar Nikolaisen, for at jeg fikk lov til å komme på konferansen «The shift». Det var lærerikt og det gav meg en større forståelse over oppstartbedrifter i Norge.

Til slutt vil jeg takke Magnus Ramstad Dahl, for informasjon rundt arrangementet «fuck up nights». Arrangementet gav meg en bedre forståelse av gründermiljøet i Oslo og normaliseringen rundt det å feile.

MAI 2017 G-MAGASINET

3

Hvorfor velger noen å bli gründere?

4

G-MAGASINET MAI 2017

I Norge drømmer 13 prosent av befolkningen om å starte egen bedrift. Dette kommer frem i en undersøkelse om gründerdrømmer på vegene av Ipsos MMI for DNB. Gründerhus blir opprettet over hele landet, samtidig som antall nyetableringer øker. Med lav krone og en fallende oljepris trenger Norge å omstille seg for at velferdsstaten Norge skal klare seg i fremtiden.

Regjeringen la i 2015 frem en egen gründerplan, der formålet er å gjøre Norge til et godt land å starte og utvikle nye bedrifter i. At regjerningen har en egen gründerplan, viser hvor viktige gründere er i tiden fremover. Men hvorfor velger noen å risikere inntektssikkerhet med å starte egen bedrift?

Det å starte egen bedrift krever at du er risikovillig, arbeidsom og motivert. Det ligger enormt mye arbeid i en oppstartfase og veien til suksess er lang. Likevel melder Innovasjon Norge om skyhøye henvendelser for støtte i 2016. Undersøkelser viser at omkring 60.000 nordmenn hvert år forsøker å realisere sine gründerdrømmer.

Flere politiske partier har innsett at gründerne er en stor del av Norges økonomiske vekst og jobber for bedre tilrettelegning.

Norge trenger å innovere slik at nye arbeidsplasser blir skapt og den neste generasjonen får et like godt arbeidsmarked som det er i dag. Vi trenger kreative hoder med gode ideer til å se nye løsninger på gamle problemer. Gründere er derfor ekstremt viktig for Norge i tiden fremover.

Mennesker som ønsker å løse samfunnsproblemer, skape vekst og være med på å forme fremtiden er definisjonen av en gründer.

Igjennom denne bacheloroppgaven vil du lese om tre forskjellige gründere i svært forskjellige bransjer som hadde et brennende ønske om å starte for seg selv, og lykkes. Du vil lese om innovasjon i Norge og hvorfor det er viktig og innovere. Politiske syn på gründervirksomheten med ett økt fokus på verdiskapning. Tilgang på veiledning og råd i en oppstartfase. Det finnes hjelp tilgjengelig for gründere som ønsker å starte egen bedrift. Til slutt for å få ett innblikk i det voksende gründermiljøet, to arrangementer for gründere av gründere.

God lesning.

MAI 2017 G-MAGASINET

5

I følge en undersøkelse gjort av DNB, lykkes kvinnelige gründere i mindre grad enn menn. Trine Østfri Bråten, håper å se flere kvinnlige gründere i fremtiden.

Skapte egen arbeidsplass Tekst/Foto: 287660

Det var vanskelig for Trine Øfsti Bråten å få seg jobb etter endt utdannelse, så hun bestemte seg for å starte for seg selv. Muligheten til å bestemme over egen hverdag og finne løsninger på problemer gjorde at hun tok risikoen og startet egen bedrift.

6

G-MAGASINET MAI 2017

Med en utdanning innen coaching og mental helse ville Trine bidra med noe for samfunnet.

Lenge hadde hun hatt en drøm om å drive sitt eget firma, hun visste bare ikke hva. Ideen om å starte egen bedrift blomstret da det ikke var relevante jobber innenfor hennes fagområde.

Nysgjerrigheten og selvstendigheten ledet an på veien som senere skulle føre til enkeltmannsforetaket Diameta; en bedrift som tilbyr kurs for god selvfølelse. En bedrift innenfor sosialt entreprenørskap. Veien til suksess var utfordrende. Dagene var lange og krevende.

Arbeidsmengden økte. Likevel fantes det ikke et snev av anger hos Trine. Ønsket om å skape forandring ble drivkraften hun trengte.

– Med bedre tilretteleggelse for gründere i Norge tror jeg at flere nordmenn hadde turt å prøve. Mange blir skremt av risikoen du tar

ved å starte for deg selv, forteller hun.

RISIKOEN. Trine trives i en hektisk hverdag. Som gründer er det alltid noe å henge fingrende i. Mellom telefonsamtaler og møter er det liten tid til å slappe av, men følelsen av å drive egen bedrift motiverer henne til å fortsette. Hun får selv bestemme over egen hverdag og være sin egen sjef. Via sin personlige blogg deler hun tanker og meninger med omverden. I ett av innleggene tok frustrasjonen overhånd. Det er ikke enkelt å starte egen bedrift, selv i velferdsstaten Norge. På bloggen skriver hun: Det er rett og slett altfor dårlige rettigheter for gründere (synes jeg). Jeg har hittil hatt et enkeltpersonforetak, noe som i seg selv er en stor risiko. Jeg har hverken rett på sykepen-

ger uten å betale en formue i forsikringer eller dagpenger om jeg skulle risikere å ikke lykkes med det jeg gjør.

Hun skriver videre: Når firmaet vokser og man trenger flere mennesker, så er det altfor stor risiko å ansette noen i et enkeltpersonforetak. Derfor er man nødt til å starte et AS. Dette gjør ting veldig raskt MYE mer komplisert og det koster MYE mer å drive et AS enn et Enkeltpersonforetak.

Der er det arbeidsgiveravgift, OTP, feriepenger, regnskapsfører, revisor, forsikringer, avtaler, vedtekter, stiftelsesdokumenter og gud vet ikke hva annet man skal passe på.

I samme blogginnlegg beskriver hun risikoen gründere møter på når det kommer til investeringer og skatt, resultatet av bedre rettigheter for gründere blir forhåpentligvis at man ikke trenger å satse hus og hjem, ta opp ekstra lån, få inn investorer eller få støtte fra Innovasjon Norge (det å få støtte fra Innovasjon Norge er i seg selv et kunststykke). I Tyskland får man visst seks år skattefritak hvis man starter for seg selv fikk jeg høre her forleden, og ikke vet jeg om det er sant, men DET hadde vært noe det kjære politikere. Da hadde man kanskje ikke trengt å ta opp personlige lån og man hadde sluppet (i en startfase) å betale tilbake halve inntekten til ”systemet” som ikke bidrar til trygghet og rettigheter for enkeltpersonforetak i hvertfall. Det ER faktisk ikke rart folk ikke TØR å bli gründere i Norge.

Selv om Trine har fått bedriften til å gå rundt er hun sikker på at mange gründere kjenner på frustrasjonen rundt dagens lover og regler.

Med et håp om forandring i fremtiden fløy fingrende over tastaturet og blogginnlegget ble publisert. Siden publikasjonen har hun fått flere henvendelser av andre gründere som deler samme syn.

– Vi må tørre å si ifra slik at det blir gjort endringer. Regelverket sånn som det er i dag er ikke tydelig nok, forteller hun.

STARTFASEN. Det hele startet som et brennende ønske om å hjelpe mennesker med å styrke egen selvfølelse. Som alenemor til to gutter på ni og 16 år var hun fast bestemt på å få det til. I løpet av en femårsperiode gikk hun i dybden og skaffet seg erfaringer om barn og unges selvfølelse. Det ble lagt flere besøk til skoler, der hun observerte og tilegnet seg kunnskap. Hun skjønte raskt at dette var hennes hjertesak. Det å feile var ikke en mulighet, hun skulle få det til. Året 2010 ble Diameta opprettet. Ett enkeltmannsforetak der Trine var eier. Etter mye hardt arbeid så hun endelig lyset i enden av tunnelen. Med et bredt smil om munnen forteller hun at Diameta handler om å hjelpe mennesker med å finne sine egenskaper. På den måten kan flere takle de vanskelige dagene og slippe å gå på en smell. Fem år etter at Diameta ble til, januar 2015, begynte hun å lære opp kursholdere med relevant erfaring og utdannelse.

Bedriften har nå landets største team med fagfolk som jobber målrettet med å styrke andres selvfølelse. Diameta har sine kontorer på Skullerud, bare ti minutter utenfor Oslo sentrum, et relativt nytt bygg pakket inn i

glassoverflater. Inne på det hvitmalte kontoret forteller Trine om hva hun var nødt til å ofre for å komme dit hun er i dag.

– Over en lengre periode var jeg nødt til å jobbe døgnet rundt. Min personlige tid ble satt av til jobb og ungene mine. Jeg var nødt til å ofre mye av det sosiale. For å få en bedrift til å lykkes må man arbeide for det. Det krever mye av deg for å få det til, sier hun.

Selv ser hun på gründeryrket som et yrke der man må være risikovillig for å lykkes.

–Det er ikke alle som får den hjelpen de trenger i en oppstart og det kan være skummelt for mange å starte for seg selv, forklarer hun.

UTFORDRINGENE. Gründere som starter for seg selv møter på flere utfordringer langs veien til suksess. I det hvitmalte kontoret på Skullerud folder Trine hendene sine mens hun myser ut igjennom vinduet. Etter noen minutter med tankene andre steder trekker hun på skuldrene og puster dypt.

– Manglende veiledning og midler må være to av de største utfordringene gründere i dag møter på, forteller hun.

I en oppstart er det mye som må læres, og administrative oppgaver kan se overveldende ut i begynnelsen. For at flere gründere skal lykkes mener hun at forandringer må til. Hun ramser opp bedre rettigheter for gründere, dagpenger og bedre maler som ting med forbedrings potensiale; –Lavere skatt og dagpenger for de som er i en oppstartfase kunne vært en idé. Man er nødt til å se gevinsten i det lange løp, og i enkelte bedrifter vil man ikke se resultater før om 10 til 15 år, sier hun og legger til, –Malene som blir brukt i dag er uforståelige.

Bare å finne frem til riktig skjema hos skatteetaten er utfordrende. Derfor ville det være bedre å få maler som er rett på sak, forklarer hun.

En ordning som tilbyr veiledning til oppstartbedrifter, og ikke bare etablerte selskaper.

En pekepinn på hvordan ting fungerer og hvordan man kan gjøre ting riktig. Dette ville ha hjulpet mange gründere, mener Trine.

IKKE FOR ALLE. Gründeryrket er tøft. Veien fra drøm til å lykkes som gründer er lang.

Det må legges til en enorm arbeidsinnsats i en oppstartbedrift. Trine titter mot et banner som henger sentralt på kontoret. Banneret viser en ung gutt som smiler i vårsola. Logoen til bedriften dominerer på toppen, mens teksten «Totalleverandør av kurs for god selvfølelse» står tydelig under. Med beina i kors og hodet på skakke sier hun bestemt: – Pengene må ikke være det eneste som motiverer i en oppstart. Det må være noe underliggende som gir deg den ekstra drivkraften som trengs for å lykkes. Noe man virkelig brenner for. Om man kun jobber for å få inn penger, blir motivasjonen borte. Å være gründer er ikke for alle. Man må til enhver tid være målrettet og fokusert. Det er mange baller i luften og alltid noe nytt som kommer din vei. Selv kunne ikke Trine sett for seg å drive med noe annet. Hun trives i

jobben og ser på seg selv som heldig som får lov til å jobbe med det hun vil. Som gründer får hun friheten til å finne løsninger på problemer og bestemme over egen hverdag.

– Som ansatt i en bedrift får du ikke mye rom til å komme med egne ideer. Jeg har alltid vært selvstendig og villig til å jobbe for det jeg brenner for. Da jeg startet for meg selv handlet det ikke hovedsakelig om pengene, men om budskapet. Mitt største ønske er å få kursene inn i skolen. Det vil ta tid, men jeg er målrettet og skal få det til, sier hun bestemt.

Hun ønsker nå at flere nordmenn tar sjansen på å starte for seg selv.

På bloggen skriver hun: Nå som oljenæringen er på en nedadgående kurve, så trenger vi folk som tør å satse.

Pengene må ikke være det eneste som motiverer i en oppstart. Det må være noe underliggende som gir deg den ekstra drivkraften som trengs for å lykkes. Noe man virkelig brenner for. Om man kun jobber for å få inn penger, blir motivasjonen borte.

Trine Østfri Bråten

Sosialt entreprenørskap, handler om å ta tak i et bestemt samfunnsproblem og finne en løsning. Sosiale entreprenører som Trine, drives av det å skape sosiale resultater. Selv håper hun at sosialt entreprenørskap blir mer akseptert og forstått i de kommende årene.

MAI 2017 G-MAGASINET

7

Friheten til å være sin egen sjef Tekst/Foto: 287660

Ideen om å bli gründer ble plantet tidlig for Therese Helland(39).Etter tre år som ansatt i et konsulentselskap ble det klart for Therese at hun ville være sin egen sjef.

Therese vokste opp på Lørenskog i Akershus.

Hun forstod raskt at hun var annerledes enn de fleste; Hun var rastløs. I løpet av ungdomstiden fikk hun øynene opp for idretten.

Idrettslinja på Videregående ledet hun til ett år på idrettshøyskolen, men lidenskapen for sport var ikke nok for Lørenskog-jenta. Hun var nysgjerrig. Etter idrettshøyskolen pakket hun sekken og reiste til Australia der hun tilbragte ett år. Kulturen og omgivelsene i Australia fascinerte henne og hun ble sulten på mer. Etter et kort stopp i Norge valgte hun å sette snuten mot New Zealand. Der tok hun en bachelor i Computer Science. Hun hadde nå gått fra idrettsnerd til IT-nerd.

BEGYNNELSEN. Tilbake til moderlandet, full av nye erfaringer og en ny yrkesretning, begynte Therese å jobbe i et konsulentselskap.

Etter tre år som ansatt tok selvstendigheten overhånd og hun bestemte seg for å starte for seg selv. Hun ville bli gründer. Hun ville være sin egen sjef.

– En av driverne for mange gründere er at du ikke tjener penger for andre, men for deg selv. Du driver med ting du tror på og du kan si nei til det du ikke tror på. Du kan jobbe for saker du selv syns er viktig og ha friheten til å gjøre som du vil, forteller hun.

Som eier av eget konsulentselskap solgte Therese timer til bedrifter. Hun ble nødt til å lære seg mye på egenhånd. Hun lærte å fakturere, markedsføre og å gjøre årsoppgjør.

Risikoen ved å starte for seg selv var høy og krevde mye arbeid. Likevel nektet hun å gi seg. Med en positiv innstilling satset hun.

– Jeg har tatt mer risiko enn folk flest, men jeg har tatt kalkulert risiko. Det er ikke sånn at jeg selger alt jeg eier for at jeg skal bli millionær. Jeg er ikke redd for «worst case scenario». Hva er det verste som kan skje? At jeg ikke får et oppdrag? Man dør ikke av det, sier hun.

Therese Helland,har en spennende tid i vente med kontorfellesskapet "Kasbah hub", hun håper at mange vil benytte seg av tilbudet.

8

G-MAGASINET MAI 2017

MYE JOBB. Lange arbeidsdager og søvnløse netter hører med i en oppstartfase. Fritiden minker mens arbeidsmengden øker. Innsatsen som blir lagt ned i begynnelsen er med på å forme selskapet i fremtiden. Therese jobbet konstant for å få bedriften til å gå rundt. Hun skaffet seg kunder og markedsførte bedriften.

Hun visste at om hun skulle lykkes og nå ut i markedet måtte hun gi jernet.

– Du får det ikke til uten bra innsats, forteller hun.

Konsulentselskapet ble en suksess. I flere år drev hun sitt eget AS og trivdes med det. Likevel var ikke det endestoppet for Therese. På en visning av egen leilighet, møtte hun Marie Andrea Stenfeldt; sin fremtidige partner. Etter en samtale ble det klart at de hadde mye til felles. Begge var gründere. Marie drev en

liten restaurant i en fjellby i Guatemala. Therese som selv hadde brukt store deler av livet på å reise sa raskt ja da Marie inviterte hun med dit. Restauranten i Guatemala sjarmerte hun i senk og ideen om å åpne noe lignende i Oslo ble til.

The Kasbah åpnet dørene på Alexander Kiellands plass i mars 2012. Restauranten, med innflytelse fra Midtøsten ble til for at kunder kunne ha et sted å henge, arbeide og slappe av i hjemmekoselige omgivelser.

–Hvis man vil tjene godt med penger starter man ikke en restaurant. Man må ha en spesiell interesse for det. The Kasbah har bydd på langt flere utfordringer enn med konsulentselskapet, sier hun.

En av driverne for mange grun dere er at du ikke tjener penger for andre, men for deg selv. Du driver med ting du tror på og du kan si nei til det du ikke tror på.

Jobbe for saker du selv syns er viktig og ha friheten til å gjøre som du vil.

Therese Helland

UTFORDRINGENE. Motivasjonen for å åpne restaurant i Oslo lå ikke på det pengemessige for de to damene. De visste at det ikke ville bli en gullgruve. Reguleringene rundt det å åpne restaurant bydde på flere utfordringer langs veien. Likevel var de målbevisste og kjempet hardt for å lykkes.

Med hjelp fra familie og venner fikk de åpnet restauranten The Kasbah. Med gamle stue møbler, bøker og spill bredde det seg en hjemmekoselig følelse i lokalet på Alexander Kiellands plass. De hadde fått det til. Målet var nådd. Etter åpningen var de spente på om bedriften ville klare seg. Utfordringene stod i kø, og de kom stort sett fra byråkratiet.

– Når man starter en restaurant er det mye tilsyn. Regelverket og systemet tar overhånd, og det føles ut som de er ute etter å ta deg.

I perioder ble det veldig slitsomt. Vi følte at uansett hvor bra vi gjorde det fant de alltid feil, forteller Therese.

Gründertilværelsen hadde nå bydd på utfordringer som Therese ikke hadde møtt på tidligere. Smilefjesene fra Mattilsynet, arbeidstimer blant ansatte og tilbakemeldinger fra kunder var noen av utfordringene hun ble møtt med. Samtidig hadde hun nå en partner.

De var to som skulle drive en bedrift sammen.

– Partnerskap er som å være gift. Uansett

hvor godt man kjenner hverandre er man fortsatt forskjellige, forklarer hun og legger til, – I mitt tilfelle har jeg vært heldig med min partner; vi har like meninger og mål.

Vi er enige om hva som er viktig og spesielt det som kommer til penger, utbytte og innhenting.

helst annen oppstart krever det mye arbeid.

Hun puster ut og forklarer at som gründer er man alltid på jobb. Etter åpningen av The Kasbah Hub er dagene hektiske.

– Selv om jeg ikke er på kontoret forventes det fortsatt at jeg er tilgjengelig. Men dette er det jeg trives med, så jeg klager ikke, sier hun smilende.

THE KASBAH HUB. Fem år etter åpningen av restauranten The Kasbah ble The Kasbah Hub til. Et kontorfellesskap for gründere, der man kan leie kontorplass for en liten sum i måneden.

I underetasjen på Kiellands hus bringer lukten av nymalte vegger deg direkte til kontorfellesskapet. Noen sitter å jobber på egne arbeidsstasjoner mellom de hvitmalte veggene, mens andre tar seg en kaffepause.

Konseptet er nytt og bedriften åpnet dørene i januar 2017. Ideen kom som lyn fra klar himmel da de to damene la merke til at mange brukte The Kasbah som arbeidssted.

– Etter god respons blant gründere i sosiale medier begynte vi å lete etter lokaler. Vi ville tilby gründere og andre med hjemmekontor et sted å arbeide. Et sted med bra WiFi, hyggelige omgivelser og bra lagringsplass, forteller Therese.

Hun tar en rask titt på telefonen og skjærer en grimase. Etter åpningen av The Hub har hun hatt mye å henge fingrende i.

Det er stadig noen som skal ha tak i henne.

Blikket blir rettet mot lokalet der flere sitter og jobber. Fokuset nå er å få kontorfellesskapet til å gå rundt. Som i en hvilken som

EN LIVSSTIL Gründertilværelsen for Therese er en livsstil hun ikke ville vært for foruten.

Det å gå tilbake til en A4 jobb der man har faste arbeidstider og kontorplass er utenkelig.

Som gründer jobber hun med det hun brenner for og det hun vil tilbringe dagene med.

– For andre kan det virke slitsomt å jobbe døgnet rundt, men dette er noe jeg trives med.

Jeg setter pris på friheten jeg har som gründer.

Jeg har innsett at jeg er «skrudd sammen” på en annen måte enn folk flest, forteller hun.

I Norge har man et sikkerhetsnett tilgjengelig om man ikke finner jobb. Man kan få arbeidsledighetspenger fra NAV. Dette demper fallet om man starter for seg selv og ikke får det til å gå rundt. Therese påpeker at flere starter for seg selv i land uten lignende ordninger. For mange nordmenn betyr gründervirksomheten at man må gi ifra seg en sikker inntekt. Usikkerheten gjør at færre nordmenn velger å bli gründere.

– I de siste årene har det skjedd mye i Norge på gründerfronten. Det finnes egne gründerutdannelser og det har blitt et økt fokus på entreprenørskap. Det er blitt mer akseptert å være gründer, og folk i disse miljøene deler mye av samme tankemåte, avslutter hun.

Som gründer er Therese vant til lange og krevende dager på kontoret. Likevel er det en livsstil hun trives i og kunne ikke sett for seg å drive med noe annet.

MAI 2017 G-MAGASINET

9

Atle Dyrli, gav opp en sikker inntekt for å hjelpe andre gründere. Nysgjerrigheten rundt innovasjon motiverte han til å bli inkubator.

Ønsket om å skape forandring – Mitt største ønske er at jeg blir en innovasjonshelt, som hjalp Norge i en omstillingsperiode.

Tekst/Foto: 287660

Atle Dyrli, sa opp den trygge jobben som innovasjons rådgiver hos Statskraft, for å starte for seg selv og hjelpe andre gründere til å lykkes.

I det gamle bygget til Christiania sparebank i Øvre Slottsgate, finner man kontorfellesskapet «soCentral». I likhet med flere kontorfellesskaper som har tatt plass i Oslo, er dette et sted hvor man kan leie kontorplass for en liten sum i måneden, uavhengig av hva man driver med. Gründer, inkubator og investor Atle Dyrli, er en av de som har slått seg ned her.

INKUBATOR. Det lå lenge i kortene at Atle skulle drive for seg selv. Han var stadig på leting etter utfordringer og problemer å løse. Innovasjon var ett tema han raskt ble opptatt av. Lenge før oljeprisene sank, lurte han på hva Norge skulle leve av når oljen tok slutt. Dette førte han inn i gründervirksomheten. Han forstod at om Norge skulle ha en stabil økonomi etter oljen, ble man nødt til å innovere. Nye bedrifter måtte på plass, slik at fremtidige arbeidsplasser kunne skapes. I dag

10

G-MAGASINET MAI 2017

driver han sitt eget konsulentselskap samtidig som han er inkubator leder for gründere i en tidlig fase.

–Konsulentselskapet driver jeg for å få inn penger, slik at den personlige økonomien går rundt. Jeg er mest opptatt av å hjelpe gründere i en tidlig fase. Som inkubator har jeg sjansen til å løse problemer og gi veiledning helt ned på ide nivå, forteller han.

Når man starter for seg selv går man igjennom flere faser. Atle fokuserer på oppstartfasen. Med mye erfaring og vilje hjelper han gründere med lokaler, veiledning og problemløsing. I enkelte tilfeller investerer han en liten sum i selskapet slik at oppstarten får kapital. Selv er han utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og har en mastergrad innen strategi og forretningsutvikling fra NTNU. Kunnskapen han sitter på ønsker han å dele med de som trenger det.

–Om jeg finner en bedrift jeg liker, investerer jeg litt kapital, slik at vi skaper noe sammen. På denne måten blir jeg ikke bare en tradisjonell konsulent, men litt mer som en venn. En som tar sjansen med dem, sier han.

For mange gründere er det være vanskelig å finne den hjelpen de trenger. For å starte en bedrift er det mye som må læres og mye å sette seg inn i. Med hjelp fra rådgivere, inkubatorer og andre sikkerhetsnett vil flere gründere tørre å satse, det er derfor viktig at informasjonen når ut til flere, påpeker han.

INVESTORER. Jakten på kapital er en utfordring for mange oppstartbedrifter i Norge.

Boligmarkedet har dominert på investerings fronten i mange år. For at flere skal tørre å investere i bedrifter må det forandringer til.

Atle ser seg rundt i lokalene, mens han folder hendende. Etter litt betenkningstid forteller

han at det er flere muligheter å skaffe seg kapital på om man starter for seg selv. Selv har han investert i en rekke oppstartbedrifter og han deltok i investeringsprosjektet «Angel challenge». Prosjektet er et opplæringsprogram for investorer og oppstartbedrifter. Av 80 påmeldte bedrifter stikker en bedrift av som vinner av konkurransen og får investerings pengene på 1,3 millioner kroner.

Slike konkurranser er en måte å skaffe seg kapital på, i tillegg til Innovasjon Norge, Engelinvestorer og crowdfunding.

–Privatpersoner som investerer i en oppstart blir ofte kalt for en engelinvestor. Med crowdfunding får man mulighet til å innhente kapital via en elektronisk plattform fra et tilnærmet ubegrenset antall investorer som hver for seg kan investere mindre beløp, forteller han.

Når Atle skal investere handler det mer om personen enn om selve produktet. Personen må ha god gjennomføringevne og et stort engasjement.

–Det er viktig at man ser hva som en unikt med personen. Ofte vil produktet forandre seg med tiden, så personligheten og ferdighetene til personen bak er ekstremt viktig, sier han.

UTFORDRINGENE. Å være gründer er ikke for alle. Man må ha bein i nesa og en stor stå på vilje. Arbeidsdagene er lange og krevende. Motivasjonen må ikke komme av at man skal tjene seg rik, men heller at man vil bidra med noe i samfunnet. Politikerne har innsett at det er ett stort behov for flinke gründere i Norge, og det er blitt bedre tilrette-

lagt nå enn det var for noen år siden. Likevel møter mange grundere på de samme utfordringene. Atle peker ut finansiering i mellomperioden (dødens dal) som den største.

–Finansiering i mellom-perioden, altså perioden fra man får kapital i en oppstart til du tjener penger er den største utfordringen for mange. Her dør mange bedrifter. Man må få inn aktører i dette stadiet, slik at flere lykkes, forteller han.

Mangel på lokaler og god rådgivning er to andre utfordringer Atle peker ut. Mange tror at man må betale store summer for kontorplass når man starter opp for seg selv. Det er derfor viktig å utforske på forhånd. Flere konsulenter er villige til å hjelpe både gratis og for aksjer i selskapet. Den økonomiske byrden blir derfor lettet om man finner slike løsninger, mener han.

GRÜNDERMILJØET. Atle har jobbet lenge i gründerverden og sett endringene som har tatt plass de siste årene. Egne entreprenørskap utdanninger er blitt opprettet, politikerne jobber for tilrettelegging og flere går inn for å hjelpe gründere. I løpet av en toårsperiode har det eksplodert med mennesker som er villige til å ta risikoen.

–Vi ligger fortsatt etter land som Sverige og Storbritannia. Politikerne bør se på programmer som er blitt brukt i disse landene og ta i bruk noe lignende her. Da tror jeg flere gründere vil lykkes, forteller han.

Gründerbevegelsen i Norge vokser. Bare i Oslo er det flere arrangementer for gründere, der de kan lære av hverandre og høre på

erfarne foredragsholdere. I sosiale medier har gruppen «gründerklubben» allerede over 10.000 medlemmer.

SKAPE FORANDRING. For Atle er den viktigste oppgaven som gründer å skape forandring. Tanken slo han etter noen år i fast jobb. Han stilte seg selv spørsmålet « hva har du fått til?», da han ikke var fornøyd med svaret, bestemte han seg for at tiden var inne for å gjøre noe nytt. Han ville ikke bare være en ansatt i en bedrift. Han ville være med på nyskapning. Ta tak i de viktigste utfordringene i samfunnet og finne gode løsninger på dem.

Som arbeidstaker ble det vanskelig å bidra på den måten han ville. Med en kreativ sjel og et stort engasjement i problemløsning trives han som inkubator. Han forteller at han håper å kunne bidra til noe positivt for Norge under den omstillingsperioden vi nå er i. Fokuset ligger på å hjelpe andre på vei mot drømmene sine, og bidra med den kunnskapen han selv sitter på.

Om jeg finner en bedrift jeg liker, investerer jeg litt kapital, slik at vi skaper noe sammen.

På denne måten blir jeg ikke bare en tradisjonell konsulent, men litt mer som enn venn. En som tar sjansen med dem.

Atle Dyrli

Med utgangspunkt i innovasjon, gir inkubatorer støtte til personer som forsøker å etablere en bedrift. Atle, trives i inkubatorrollen og ønsker å se flere norske gründere lykkes med sine prosjekter.

MAI 2017 G-MAGASINET

11

Norge trenger innovasjon – Vi trenger flere gode grundere her i landet.

Politikerne har innsett at vi ikke kan leve på oljepengene for alltid og tilretteleggelse for gründere har aldri vært viktigere. Norge er inne i en usikker periode. Arbeidsledigheten har økt og oljeprisen har falt. For at vi ikke skal få en ny finanskrise mener innovasjon Norge at det nå er ekstremt viktig å innovere.

Tekst/Foto: 287660

I Oslo sentrum ikke langt fra Stortinget, ligger kontorene til Innovasjon Norge. De er nå inne i en travel periode. Næringslivet i Norge er i en omstilling. Fokuset på innovasjon er tydeligere enn noen gang før. Vi er i en periode med økt arbeidsledighet der renter, valuta og oljen spiller en stor rolle. Mange har mistet jobben i oljesektoren og det kan gå mot en ny finanskrise som det vi så i 2008. For å komme ut av bølgedalen vi nå ligger i må flere investere i sysselsetningen og vi må få opp eksporten. Nye arbeidsplasser må skapes for å sikre en økonomisk vekst i landet. Innovasjon Norge deler årlig ut pengestøtte til innovative oppstartbedrifter samtidig som de bidrar med veiledning.

–Politikerne har erkjent at man ikke lenger kan leve på oljen. Norge trenger flere bein å stå på og derfor er det ekstremt viktig med innovasjon, sier programansvarlig for Innovasjon Norges internasjonale kompetanseprogram, André Kalstad. og legger til; vi trenger flere gode gründere her i landet.

Mellom de hvitmalte veggene hos innovasjon Norge, jobbes det hver dag på spreng for at flere gründere skal få realisert drømmene sine. Bak de mange PCene i rommet sitter målbevisste rådgivere klare til å veilede gründere og bedrifter.

Under en oppstart er mangel på kapital et hinder for mange. Å finne investorer som er villige til å investere i en oppstart er krevende. Derfor er det bestemt at Innovasjon Norge skal gå inn å ta den risikoen andre ikke vil ta. I følge årsrapporten til Innovasjon Norge er det bevist at privatpersoner investerer i bedrifter hvor Innovasjon Norge allerede har lagt inn pengestøtte. Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge har 12,3 prosentpoeng høyere årlig mervekst i salgsinntekter, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har fått støtte.

–De fleste i dag investerer i boligmarkedet.

For at vi skal få flere suksessfulle bedrifter må dette forandres. Ved at vi går inn og tar den risikoen andre ikke vil ta, får flere gründere sjansen til å lykkes. Det er en kalkulert risiko

12

G-MAGASINET MAI 2017

på alt vi investerer i, forteller André.

STARTE EN BEDRIFT. I løpet av de siste årene har det eksplodert av gründere i Norge.

Rekordhøye antall på oppstartbedrifter ble nådd i 2016. I følge årsrapporten til Innovasjon Norge ble det investert 20.1 milliarder kroner i innovasjonsaktiviteter i 2016. Det er en økning på nesten fire milliarder fra året før. André deler oppstartbedriftene inn i to kategorier; Levebrødbedrifter og innovative bedrifter. Levebrødbedriftene er viktige og på mange måter ryggraden i økonomien. De fleste levebrødbedriftene er enkeltmannsforetak der virksomheten er liten eller ambisjonene om å vokse er små. Dette er bedrifter som frisørsalonger, cafeer og småbutikker. I følge en undersøkelse gjort av DNB startes det omkring 30.000 enkeltmannsforetak i året.70 prosent av disse får aktivitet.

Likevel er det ikke denne typen bedrifter Innovasjon Norge fokuserer på. Fokuset ligger på de innovative bedriftene som skaper arbeidsplasser og er bra for miljøet.

–Det er viktig for oss at bedriften er økonomisk bærekraftig. Innovative bedrifter skaper flere arbeidsplasser og det er ekstremt viktig for den norske økonomien, sier han.

Som programansvarlig for Innovasjon Norges internasjonale kompetanse program, vet André hvorfor mange norske gründere ikke lykkes med sine oppstartbedrifter. Han reiser seg opp fra stolen mens han forteller om de vanligste feilene gründerne gjør.

–Mange som starter for seg selv feiler fordi de ikke finner betalende kunder. Da har de brukt mye tid og penger i en tidligfase uten å sjekke at det er markedsbehov. Pengene tar slutt og bedriften dør, forteller han.

Han stopper opp og legger armene i kors.

Med et seriøst blikk forteller han at det er viktig å prate med kunder fra begynnelsen. På den måten vil man finne ut om det er behov for produktet og om folk er villige til å betale for det. Markedsverdien er ekstremt viktig om man vil lykkes som gründer. Ved å teste produktet i en tidligfase finner man ut om

produktet er nødvendig og om det er verdt å satse på. Man må prøve og man må feile. I DNB sin undersøkelse av gründere kommer det frem at seriegründere gjør det bedre. De med erfaring fra tidligere gründervirksomhet står i mindre fare for å havne i en situasjon med negativ verdiskapning og har dermed bedre sjanse for å lykkes.

– Om man går inn med en tankegang om å bli rik, er det mange som vil feile. Å starte for seg selv krever at man har en vilje til å tåle mange slag i trynet. Nordmenn må jobbe med å tørre å komme ut av komfort sonen. Vi må bli flinkere til å skryte av oss selv, sier han.

LYKKES SOM GRÜNDER. Med sine 30 kontorer verden over har Innovasjon Norge stor kompetanse om innovasjon og gründervirksomhet. Deres fokus er å være Statens og fylkeskommunenes viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Ved hjelp av utenlands kontorene følger de nøye med på norske gründere i utlandet, og gir dem støtte og veiledning når det trengs. Ett viktig verktøy for Innovasjon Norge er tilbakemeldingene internasjonale investorer gir dem om norske gründere. André peker ut tre konkrete ting norske gründere må bli bedre på: Tallforståelse.

Forståelse av kunden.

Markedsføring.

–Vi får tilbakemeldinger på at norske gründere er ekstremt dyktige på teknologi og særlig ny teknologi. Det er sjelden feil på produktet og mange ganger er det overutviklet, forteller han.

Flere nordmenn har vanskeligheter med å stå på en scene å skryte av seg selv. Med en oppvekst i jantelovens hjemland er ikke det rart. «Du skal ikke tro du er noe» er ett sitat vi har fått inn med teskje siden barndommen.

For en gründer er dette et stort hinder på veien til suksess. For å selge inn et produkt må man overbevise investorene om at produktet er det beste på markedet. Man må stå rakrygget og snakke høyt. Troverdigheten minsker

André Kalstad og kommunikasjonsrådgiver i Innovasjon Norge, Julia Nyland, syntes entreprenørskap er inspirerende og gøy.

Innovasjon Norge Resultater

om man ikke klarer å overbevise på en god måte, mener Andre.

–Vi må også bli flinkere på finansiell forståelse. Hvordan man måler progresjon og hvordan kunder håndterer produktet, sier André.

REGJERINGENS GRÜNDERPLAN. I 2015 la regjeringen frem en egen gründerplan, der de presenterte tiltak for mer enn 400 millioner kroner i statsbudsjettet for 2016. De tre viktigste satsingsområdene i gründerplanen er: Økt tilgang på kompetanse Et utdanningssystem som bidrar til å skape en kultur for entreprenørskap.

Bedre tilgang på kapital i en tidlig fase For at flere gründere skal lykkes med sine prosjekter, ønsker regjeringen å legge til rette for private investorer som investerer i en oppstartbedrift.

Et mer attraktivt gründerland.

Fremme gründerskap i alle grupper av befolkningen.

Formålet med gründerplanen er å gjøre Norge til et sted der gründere kommer for å realisere lønnsomme ideer. Fornyelse er en forutsetning for vekst og velferd. Gründere utfordrer eksisterende næringsliv og bidrar til økt konkurranse, innovasjon, omstilling og vekst.

Målet til regjeringen igjennom planen er at flere av dem som forsøker skal lykkes med å skape lønnsomme vekstbedrifter, samtidig som det er tillatt å prøve å feile. .

Innovasjon Norge fikk i 2016 3,7 milliarder kroner i bevilgning fra stortinget og fylkeskommunene.

6,7 milliarder kroner ble delt ut til norske bedrifter i 2016.

20.1 milliarder kroner ble invistert i utvikling av norske bedrifter i 2016.

Om man går inn med en tankegang om å bli rik, er det mange som vil feile. Å starte for seg selv krever at man har en vilje til å tåle mange slag i trynet. Nordmenn må jobbe med å tørre å komme ut av komfort sonen. Vi må bli flinkere til å skryte av oss selv.

André Kalstad

Innovasjon Norge skal styrke arbeidet både for flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

I 2016 fikk Innovasjon Norge, gjennom regjeringens gründerplan et eget oppdrag med å prioritere virkemidler og aktiviteter som bidrar til å utløse mer privat kapital og kunnskap til gründere.

Innovasjon Norge mottok 10 000 henvendelser på Gründertelefonen i 2016.

Kilder: Innovasjon Norge`s Årsrapport.

MAI 2017 G-MAGASINET

13

I 2015 la regjeringen frem en egen gründerplan, for å gjøre Norge til et attraktivt land å drive gründervirksomhet i.

Vil at flere gründere lykkes

– Arbeidsplasser skapes av de som tar en risiko.

Tekst/Foto: 287660

For å bevare velferdsstaten Norge trenger man flere som tørr å satse. Økt fokus på gründere og innovasjon vil hjelpe Norges økonomiske vekst i fremtiden.

Midt i Oslo sentrum finner man politikerens høyborg, Stortinget. Den mektige bygningen får flere forbipasserende turister til å stoppe

14 G-MAGASINET MAI 2017

opp. Det er nesten surrealistisk å bevege seg mot inngangspartiet på Løvebakken. De massive dørene tar nærmest pusten fra deg.

For det er i dette bygget landets lover og regler blir til. Det er her politikerne diskuterer og regjeringen styrer. I inngangspartiet står

nestleder i Venstre, Terje Breivik og småprater med en kollega. På veien mot kontoret forteller han at velferdsstaten Norge er avhengige av folk som tar risiko for å skape verdi.

Arbeidsplasser skapes av de som tar sjansen.

Uten privat verdiskapning, vil staten slite med å investere i velferdstjenester.

For Venstre er det viktig at den neste generasjonen får et like trygt og godt arbeidsmarked som det vi har i dag, derfor vil de tilrettelegge for dem som ønsker å skape nye arbeidsplasser nå. Norge er et høytkostnadland og det er viktig å ha innovasjon i verdensklasse. Terje påpeker at det er viktig med personer som ser løsninger. Slik at gamle problemer blir løst på smartere og mer effektive måter. Ved hjelp av inkubatorer og bedre tilgjengelighet

på digitale tjenester vil flere gründere få den veiledningen de trenger i en oppstartfase.

–Vi vet at mange går med en ide eller drøm de vil realisere, så for oss er det viktig at de får sjansen til å lykkes. Folk som tar stor risiko for å skape verdi, er fantastiske mennesker som vi trenger langt flere av, forteller Terje.

Inne på nestlederens kontor er det godt med plass. Det er høyt under taket og lyset skinner forsiktig inn. Han setter seg ned i stolen i det han forklarer at det er gjort en rekke tiltak for tilretteleggelse for gründere. Organisering i Innovasjon Norge, styrket inkubator ordning, senket selskapsskatt, regelrådet og bedre rettigheter for gründere er noen av tiltakene.

–De siste årene er det blitt betydelig mer fokus på gründere. Vi har stor tro på at flere vil lykkes i årene som kommer. Likevel er det viktig at det alltid er mulighet for forbedringer, sier han alvorlig.

VIL AT FLERE LYKKES. Terje sitter rakrygget i stolen og ser seg rundt om i rommet.

Han gjør en bemerkelse om at gründere har vært en hjertesak for Venstre i mange år. For at flere gründere skal lykkes, har Venstre jobbet hardt for å få igjennom en skattelette for investorer. De viser til at skattelette fungerer og gjør det mer attraktivt å investere i oppstartbedrifter. Venstre har lenge jobbet med å få igjennom forslaget og har i denne perioden lykkes. Skatteletten er en inspirasjon MAI 2017 G-MAGASINET

15

16

G-MAGASINET MAI 2017

Nestleder i Venstre, Terje Breivik, inne på Stortinget.

Velferdsstaten Norge er avhengige av folk som tar risiko for å skape verdi.

Arbeidsplasser skapes av de som tar sjansen. Uten privat verdiskapning, vil staten slite med å investere i velferdstjenester.

Terje Breivik fra «SEIS» modellen i Storbritannia. Formålet er å få flere engelinvestorer til å investere i oppstartbedrifter. På den måten vil bedriftene få kapital og sjansen for å lykkes øker. I tillegg til pengeinvestering påpeker Terje at flere investorer vil bidra med forretningsmessigs kompetanse.

–Hovedgrunnen til at mange oppstartbedrifter ikke klarer seg er mangelen på kapital.

Særlig i (dødens dal) perioden før produktet skal ut på markedet og det ikke er noen inntekt. Med en skattelette kan investorene få tilbake 50 prosent av det de investerer i en bedrift tilbake på skatten, sier han.

Boligmarkedet har lenge dominert på investerings fronten i Norge. De som sitter på kapital velger å investere pengene i bolig i stedet for oppstartbedrifter. Med en skattelette håper Venstre at flere vil velge å investere penger i oppstartbedrifter, slik at flere gründere lykkes og det blir en økonomisk vekst i landet.

GRØNN VEKST. Venstre har som mål å gjøre norsk industri til vinnere i fremtidens grønne økonomi. De fokuserer derfor på en ny grønn industrivekst i Norge. Gjennom deres prinsipprogram vil de gjøre det enklere å starte og drive egen bedrift. Fokuset ligger hovedsakelig på de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende.

Terje forteller at det nå er viktigere enn noen gang å slippe til mange kreative og engasjerte mennesker for å finne de gode ideene.

Om man velger å gå fra en trygg jobb til å starte for seg selv, er det viktig at de har like rettigheter som de hadde før. Det er i dag en stor risiko å starte for seg selv, og den risikoen vil vi lette på, forteller han.

I tillegg til å tilrettelegge for gründere er Venstre svært opptatt av grønn vekst. På deres nettsider finner man tre satsningsområder de jobber for. Klimavennlig mat og energi fra havet, grønne byer og grønn industrivekst.

Terje mener at havet er den største ressursen i fremtiden, og det er viktig å ha en bærekraftig fiskeri- og oppdrett-politikk. Nye næringer som kan gi klima-vennlig mat og energi fra havet er ett av de viktigste tiltakene til Venstre.

TILTAKENE. Flere gründere har pekt ut kompliserte skjemaer og firkantete regler som utfordringer de har møtt på under oppstart.

For mange har det vært vanskelig å finne frem til riktige skjemaer og mangel på veiledning

Politikken Venstre vil

har ført til frustrasjon hos mange. Venstre er klar over denne frustrasjonen og vil derfor forenkle regelverket og redusere skjemaveldet.

Med godt samarbeid mellom regjeringspartiene flere tiltak blitt opprettet for å gjøre det enklere for gründere.

Skattelette for investorer skal gjøre det mer attraktivt for privatinvestorer å investere i oppstartbedrifter.

Regelrådet er en visjon om å gå igjennom nye regler med næringslivets «briller» på. De har myndighet til å sende regelverk som ikke fungerer tilbake for ny vurdering.

Selskapsskatten ble redusert fra 27 til 24 prosent.

Formueskatten ble redusert med seks milliarder.

Enklere å opprette aksjeselskap. Startkapitalen redusert fra 100.000 til 30.000 kr. Med aksjeselskap har man bedre rettigheter enn med enkeltmannsforetak.

Det neste på listen for Venstre er å jevne ut forskjellene på sykepenger. Slik at selvstendige næringsdrivende vil ha like rettigheter som vanlige arbeidstakere.

ARBEIDERPARTIET MED PÅ LEKEN. Flere politiske partier har innsett at gründere er med på å skape fremtidens økonomi i landet. Under DNB`s arrangement DNB NXT 19 Oktober 2016, dukket finanspolitisk talskvinne, Marianne Mathisen fra Arbeiderpartiet opp for å prate om gründersatsingen. I ett intervju med DNB forteller hun at Arbeiderpartiet er klar på at deres visjon for gründere er at Norge skal bli verdens beste land å drive næringsvirksomhet i. Ett av tiltakene Arbeiderpartiet jobber med er matchingkapital. I likhet med Venstre ser de at det er behov for penger i dødens dal. Derfor vil de at staten skal gå inn med sin kapital, matche opp og bidra til å mobilisere den private kapitalen i en oppstartbedrift.

Arbeiderpartiet skriver på deres nettsider at de har tre tydelige mål for tilrettelegging. De vil satse på elektroniske løsninger som hjelper både bedrifter og enkeltpersoner. Gjøre det enklere og stimulere små bedrifters mulighet til å delta i anbudsprosesser. De vil også sette tydelige og ambisiøse mål for forenklinger og følge opp for å sikre at målene nåes.

Forbedre rettigheter til selvstendig næringsdrivende knyttet til sykdom, omsorg for egne barn, pleie- og opplæringspenger og pensjon.

Fjerne arbeidsgiveravgiften de første tre årene for foretak med færre enn fem ansatte.

Utvide stipendordninger for dem som ønsker å etablere studentbedrifter.

Legge til rette for sosialt entreprenørskap.

Innføre en ordning med forhåndskvalifisering av investorer, såkalte forretningsengler. Øke satsingen på entreprenørskap i skolen, og styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer, næringsliv og skole.

Arbeiderpartiet vil Ha som mål at gründere får én kontaktperson å forholde seg til i møte med det offentlig samordnet støtteapparatet.

Bruke statlige virkemidler for å gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter.

Sikre tilgang til inkubatorer, næringshager og klynger som kan gi støtte i oppstartsfasen.

Vurdere nye skatteinsentiver for oppstartsbedrifter, som grunstigere opsjonsbeskatning.

Evaluere virkemiddelapparatet for å sikre riktig tilgag på kapital i en tidlig fase, herunder Argentum og Investinor.

Kilder: venstre.no, arbeiderpartiet.no MAI 2017 G-MAGASINET

17

Næringslivet i omstilling Tekst: 287660

Grundere i Norge Fakta

18 prosent av de som starter egen bedrift i Norge, starter AS. 47 prosent starter enkeltmannsforetak.

Det tar to år å få aktivitet for de som ikke har aktivitet det første året.

260 000 mennesker lever av entreprenørskap i Norge.

200 000 har inntekt fra selvstendig virksomhet.

Det største hindret for å starte opp er inntektsusikkerhet.

71 prosent av grundere er uten høyere utdannelse

Kommunikasjonsrådgiver i DNB, Ellen Dokk Holm. Foto: Mellingsater/Lar-

Grundervirksomheten er størst i hovedstadområdet.

DNB vil at flere lykkes med sine gründerdrømmer. Via egne oppstartloser kan gründere ta kontakt for råd og veiledning angående det å starte egen bedrift.

Kilder: DNBs forskningsmaterialet av grundere "En million ideer".

DNBs hovedkontor, ligger blant mangfoldet av nye bygninger som strekker seg langs Bjørvika i Oslo. Inngangspartiet er pakket inn i glassoverflater og flere ansatte står ute i solen og småprater.

Kommunikasjons rådgiver i DNB, Ellen Dokk Holm, viser vei ned til kantina der det begynner å fylle seg opp med sultene ansatte. Lukten av dagens lunsj får den minst sultene til å vurdere et måltid. Ellen forteller kort om DNB`s oppstartlose som tilbyr råd og veiledning til gründere. Det hele begynte i 2011 da DNB opprettet en blogg kalt «sunn bedrift». Bloggen skulle hjelpe gründere på veien til å lykkes. På bloggen delte de tips, råd og veiledning til oppstartbedrifter. Tre år senere, året 2014 ble fire oppstartloser opprettet over hele landet. Gründere kunne nå ta direkte kontakt med losene for relevante spørsmål angående det å starte egen bedrift.

–Vi så at det var et behov for gründere i å få gode råd og veiledning til hvordan man kan lykkes, spesielt i oppstartfasen. Som Norges største bank så vi på det som vår samfunnsoppgave å dele vår kunnskap. Vi vet jo hva som skal til for å lykkes, forteller hun.

I fanget har hun DNB`s forskningsmateriale «en million ideer, veien fra drøm til å lykkes som grunder» og «DNB NXT- Fra oppstart til vekst». Hun forteller at DNB fungerer som en sparringpartner og det som blir diskutert er konfidensielt. Losene gir en mening på om de tror ideen er gjennomførbar og deretter om hvordan man kan få det til. De som jobber i losene er eksperter på området med bred kompetanse om det å starte egen bedrift.

heten er viktig for en økonomisk vekst i landet.

I følge forskningsmaterialet «en million ideer, veien fra drøm til å lykkes som gründer» til DNB, kommer det frem at gründere bidrar til mer arbeidskraft. Når små bedrifter vokser er det et tegn på at aktiviteten i økonomien øker og at det finnes konkurranse og innovasjon. I tillegg til å være bra for økonomien i et land kan gründervirksomheten være viktig for gründeren selv. I mange kreative yrker har arbeidsplasser forsvunnet og eneste mulighet for jobb er å skape de selv.

sen

18

G-MAGASINET MAI 2017

DNB NXT. Hun tar frem en ipad og logger seg inn på DNBfeed. DNBs egne nettavis. I Oktober 2016 arrangerte DNB et arrangement for gründere og investorer. Hun forklarer at for å lykkes som grunder trenger man penger og kompetanse. Produktet må være unikt og man må forstå markedet. Bankene deler ikke ut lån til bedrifter i en oppstartfase, så man må ha nok kapital. Investorer er derfor en viktig del av gründervirksomheten.

I Norge blir det i dag investert mest i boligmarkedet der avkastningen er høy og risikoen lav. Det er et faktum at det investeres mindre privat kapital i oppstartbedrifter i Norge. For at flere gründere skal lykkes må man tørre å investere i dem. DNB har derfor satt i gang en langsiktig strategi for at gründere og investorer skal møtes, DNB NXT. Investorene vil det samme som oss, at flere tør å satse. Vi trenger flere nye bedrifter i Norge.

–Vår strategi er at investorer og gründere med like interesser møtes og får snakket sammen. For er det noe man trenger som gründer, er det kapital, forteller hun.

På arrangementet dukket det opp både politikere fra forskjellige partier og investorer. DNB mener at det er i møtet mellom ide og kapital at fremtidens verdier og arbeidsplasser skapes. Engasjementet er sterkt for å sikre at det bygges kompetanse på det å investere i en tidligfase. Slik at flere med verdifull erfaring og kapital bidrar inn i de nye vekstselskapene.

GRÜNDERE ER VIKTIGE. Gründervirksom-

TILBAKEMELDINGER. Kantina begynner å tømme seg. Dagens lunsjpause er over. Ellen reiser seg fra sofaen og viser veien ut, mens hun forteller om tilbakemeldingene DNB har fått siden oppstartlosene ble opprettet. Etter at ordningen ble satt på plass, har DNB fått flere henvendelser fra gründere som søker hjelp. De vanligste spørsmålene er veiledning angående hva slags foretak man skal opprette, samt spørsmål om moms og skatt. I tillegg til losene har DNB flere bankrådgivere som tar seg tid til å hjelpe gründere med spørsmål om bedrifter. Ellen forteller at de har fått flere positive tilbakemeldinger og det virker som de fleste setter pris på tilbudet.

–Vi har sikkert fått noen negative kommentarer også. Det går nok mer på rettighetene man har som gründer, og da henviser vi til NAV og skatteetaten, da dette ikke er vårt ekspertområde. Men stort sett er folk fornøyde, og mener at banken er den beste rådgiveren, avslutter hun.

Fuck up nights

– Vi vil gjøre det mer akseptabelt for norske grundere å feile, slik det er i USA.

Tekst/Foto: 287660

Ikke langt fra populære spikersuppa i Oslo sentrum, finner man utestedet MESH. Utestedet som nå har blitt en slags gründerhule. Utestedet som huser det voksene arrangementet om feilende gründerhistorier; «Fuck up nights».

Arshad Jamil, forteller om sine feil-

Humor og powerpoint presentasjoner ble brukt for å formidle historier under kveldens "fuck up nights", på MESH i Oslo.

Flere mingler og tar tak i foredragshol-

I ett fullsatt lokale på MESH i Oslo, finner arrangør Magnus Ramstad Dahl veien opp på scenen.

Blant de oppmøtte er stemningen god. Noen nynner til musikken som spilles over høyttalerne, andre skåler og småprater med hverandre. Det er ikke en ledig stol i sikte. Arrangementet der gründere forteller om sine mislykkede oppstartbedrifter virker til å være en suksess.

–Fuck up nights er ett arrangement hvor vi vil gjøre det mer akseptabelt for norske gründere å feile, slik det er i USA, sier Magnus fra scenen og legger til, man lærer mer av å se på bedriftene som har feilet enn de som har hatt suksesshistorier.

Han påpeker at arrangementet hjelper gründere til å få ett realistisk bilde på hvordan det er å være gründer. Ved å fokusere på noe annet enn bare suksesshistoriene. Vise problematikken ved å starte for seg selv men også kunne le av det. Hovedfokuset for konseptet er å normalisere feiltagelser i oppstartbedrifter og hylle prosjekter som har feilet.

har alle prøvd og feilet på å starte bedrifter innenfor utdanning. Arshad Jamil fra ungdomsakademiet er først ut blant talerne. Bedriften hans gikk nesten konkurs etter en feilansettelse.

– I en oppstartbedrift er det viktig å se på kollegaene dine som en familie. Man er få som jobber sammen hver dag og man må stole på hverandre.

Feilansettelsen gjorde at bedriften ble satt tilbake med ett år. I Norge er det i tillegg vanskelig å si opp personer, så vi brukte mye tid på juridisk veiledning i 2016, forteller Arshad fra scenen.

Han innrømmer at feilansettelsen skjedde på grunn av manglene dømmekraft. Da personen nektet å forlate bedriften ble problemene større og bedriften klarte ikke å holde seg i pluss. Arshad påpeker problematikken rundt ansettelser i bedrifter, og rettigheter de ansatte har.

–Det er ikke bare å si opp noen i Norge. De får gratis advokathjelp og megling. Så det er en lang og frustrerende prosess som tar mye energi når den ansatte nekter å forlate bedriften, sier han.

Salen viser stort engasjement under foredraget, og ler med der Arshad bruker komedie for å formidle en ellers så dyster feiltagelse. Poenget med

fuck up nights er nettopp det; å le av feiltagelsene som blir gjort i oppstartbedrifter. Det blir en type gründerkomedie der det deles av egne erfaringer.

tagelser foran et stappfult MESH. Publikum følger nøye med, og engasjerer seg i spørsmålrunden på slutten av foredraget.

FEILANSETTELSE. Arrangementet har forskjellige temaer fra gang til gang, og kveldens tema er Edtech (Education learning). Kveldens fire talere

derne for utdypende informasjon, etter kveldens opptredner er avsluttet.

STARTET I MEXICO. Konseptet «fuck up nights» startet i Mexico i 2012, av fem venner som møttes på fest. Over noen øl begynte de å prate om hva de hadde gjort feil i sine prosjekter. Det ble starten på konseptet som har spredd seg til 170 byer over hele verden.

I Norge har konseptet blitt tatt godt imot av gründermiljøet, og flere foredragsholdere melder seg på for å dele sine erfaringer.

Man lærer mer av å se på bedriftene som har feilet enn de som har hatt suksesshistorier.

Magnus Ramstad Dahl.

MAI 2017 G-MAGASINET

19

The shift – Det er bra at man får et samfunn for oppstartmennesker, vi trenger det i Norge Tekst/Foto: 287660

Med fokus på oppstartbedrifter og gründere arrangerte gründeravisen «Shifter», konferansen «The shift» i Oslo sentrum 20.April 2017. Formålet var å skape en plass hvor gründere, investorer og andre interesserte kunne møtes og prate om en felles interesse; Gründervirksomheten i Norge.

Sola skinner over hovedstaden og lukten av vår sprer seg i luften. På Edderkoppen i Oslo kryr det av mennesker en torsdag morgen. Lokalet er fullt av investorer, gründere og andre interesserte.

Mellom cola og kaffe er småpraten i gang hos de oppmøtte. I spenning venter de på at foredragene skal starte. Lyden av en bjelle sprer seg i lokalet.

Det er på tide å sette i gang «The shift».

I ett fullsatt auditorium står Per Ivar Nikolaisen, en av grunnleggerne av shifter, på scenen. Med en klar og tydelig stemme forteller han at konferansen fokuserer på gründere i en oppstartfase og flere store navn i gründerverden er til stede for å dele deres erfaringer. I løpet av dagen håper han og hans partner Lucas H. Weldeghebriel, at folk blir inspirert og lærer noe nytt.

Kronprins Haakon Magnus åpner deretter konferansen ved å fortelle hvor viktig innovasjon er for Norge.

GRÜNDERE. Blant de oppmøtte er gründer og daglig leder i Nice View Studio, Pål T.Rørby. I desember 2016 vant bedriften hans Hack4Norden, en av verdens største techkonferanser. Han syntes det er på tide at det blir arrangert en konferanse som «The shift» i Norge, og han er glad han tok turen.

– Hele oppsettet er av høy kvalitet. Jeg er ofte på konferanser og denne skiller seg ut. Gjennomføringen er profesjonell og kul. Det er bra at man har fått dette til i Norge. Foredragsholderne har vært bra og man får en god blanding av realitet og inspirasjon, sier han.

For Pål er gründeryrket ett yrke hvor man må tåle mange slag i trynet. Man hører gjerne om suksesshistoriene men det blir fokusert lite på hva det faktisk innebærer å være gründer. Derfor er konferanser som «The shift» viktige, mener han.

– Det er bra at man får et samfunn for oppstartmennesker. Vi trenger det i Norge. Man trenger å høre om det vanskelige i en oppstart samtidig som

20 G-MAGASINET MAI 2017

man får høre suksesshistoriene. For å lykkes som gründer må man virkelig brenne for det man gjør, forteller han.

POPULÆRT. Konferansen ble utsolgt før programmet ble klart og måtte flyttes fra MESH til Edderkoppen for å få plass til alle. I tillegg til gründere møtte flere investorer opp for å lære mer om den voksende gründervirksomheten .

En av de oppmøtte investorene Eline S. Lorentzen Ingstad, Direktør i Startel AS, forteller at hun tok turen for å lære noe nytt og få inspirasjon.

– Foredragsholderne er svært interessante. Informasjonen er bra og man får sjansen til å møte nye mennesker. Jeg har deltatt på en del konferanser og blir ofte skuffet, men dette var noe nytt. Panelet har kommet med mange gode poeng og det er interessant å høre på, sier hun.

Hun forteller at hun er svært opptatt av hva som beveger seg i gründerverden.

– Jeg har fått høre om ulike perspektiver og måter å løse ting på. Vi får høre om de store utfordringene i samfunnet noe som er svært interessant. Selv følger jeg sosialt entreprenørskap tett og synes det er spennende å se hva som beveger seg innenfor to ulike verdener, sier hun.

FOR ALLE. Det varierte programmet med dyktige foredragsholdere som Danae Ringelmann fra Indiegogo, vekket nysgjerrigheten selv til de med planer om å starte egen bedrift. Monica Beckstrøm, er verken gründer eller investor, men har et ønske om å starte for seg selv i fremtiden.

Hun forteller at hun tok turen da hun så at Danae Ringelmann var på programmet.

– Jeg har fått mange ideer og nye perspektiver på ting jeg har tenkt på. På mange måter har jeg blitt inspirert. Det er godt å møte flere mennesker i samme posisjon som meg, det gir en ekstra dytt i ryggen.

Etter flere timer med foredragsholdere og paneldebatt går konferansen mot slutten. Stemningen er god blant de oppmøtte og flere diskuterer det som er blitt sagt. «The shift» avsluttes med et håp om økt fokus på gründere i Norge.

Ansvarlig redaktør i shifter, Per Ivar Nikolaisen og Lucas H. Weldeghebriel, takker alle oppmøtte, etter konferansen "The shift" i Oslo.

Direktør i Startel AS, Eline S.

Monica Beckstrøm har et ønske

om å starte egen bedrift. Hun møtte opp på "The shiftt" uten å kjenne noen og syntes konferansen var oppmuntrende for alle som starter opp.

Gründer og daglig leder i Nice View Studio, Pål T.Rørby, mener at man som gründer må tåle flere avslag i oppstartfasen. Det viktigste er å brenne for det man driver med og ikke gi opp.

Interessen i "The shift" var stor og

Vincent Dignan, world-class

Lars flesland ceo & co-founder av

Lorentzen Ingstad, investerer i oppstartbedrifter. Hun er svært fornøyd med "The shift" og håper på flere lignende konferanser i tiden fremover.

publikum lyttet nøye på foredragsholderne. growth hacker & founder av magnific, var en av foredragsholderne tilstede på "The shift". Under foredraget forklarte han hva "growth hacking" gikk ut på og engasjerte publikum.

flowmotion, var en av foredragsholderne.

Under foredraget forklarte han hvordan han og hans team jobbet under oppstarten og hva slags utfordringer de møtte på.

MAI 2017 G-MAGASINET

21