tradisjonelt har blitt gjort. Arbeidslinja er det som gjelder nå, og husmorens æra er over. Hun forsvant for alvor rundt 1970, da offentlige reformer førte kvinnene bort fra kjøkkenbenkene og ut i arbeidslivet. Det er ikke egentlig så lenge siden, men samfunnet vårt har endret seg fullstendig. I dag virker det vanvittig at kvinner måtte slutte i jobben sin når de giftet seg, fordi hver familie kun skulle ha én lønnsinntekt. De færreste lengter tilbake til en tid hvor kvinner mottok lommepenger av sine menn. Og skilsmisse var n mor, en bestemor, en tante vi sjelden så nærtbesøkte: forbundet med økonomiske problemer og folkesnakk at Vi husker husmødrene godt. mange Det heller ble værende i ulykkelige ekteskap enn å bryte ut og lune fanget, stabelen med vafler, gardinene som ble byttet til jul. Men tenkte gå. Jeg synes det er rart at fedre ble oppfordret til å leke med barna vi over at de haddeAt detdesom yrke? At hjemmet sine på søndager. ikke hadde ansvar for dem på hverdager, var husmorens arbeidsplass, og at forkleet når barneparkens åpningstid var mellom ti og to. Bestemødrene hun gikk med var et jobbantrekk? minePåkunne ikkevar kreve egen skatteligning det meste halvparten av norske før i 1960. Da hadde de kvinner husmødre. De arbeidet i hjemmet for bare akkurat fått varmtvannstank.
E
å gi omsorg til andre, og tok verken ut lønn eller ferie. Hushjelpene forsvant etter krigen, og det var fortsatt mange år til kvinner inntok arbeidslivet for fullt. Hva var det egentlig de gjorde dagen lang? Hva ble forventet av dem, hvilke krav stilte de til seg selv og hvordan ble jobben gjort? Denne boken handler om innsatsen som ble lagt ned i de små, hverdagslige ting – om matpakker, stiklinger og den svake eimen av grønnsåpe som lå over norske hjem på femtiog sekstitallet.
ISBN: 978-82-8282-138-4
Mormor tok sertifikat og kjøpte seg scooter da veien kom i 1959. For det tok tid å dra på butikken i Finmark, den nærmeste lå syv kilometer unna. www.humanistforlag.no 16
husmorboka