Page 1

ILLUSTRERT AV TEGNEHANNE

HUMANIST FORLAG


kapi t t e l 2

Hva er en livskrise?

D

e fleste av oss oppdras med det håp og det mål for øye at vi skal kunne klare oss bra her i verden. Vi beskyttes fra «farlige» ting som skumle filmer, høye trær og for mye sukker. Utdanningen vi får skal ikke bare ta oss fra barnehage til arbeidsliv, men gi oss verktøy til å klare oss i hverdagen. Vi skal bli skikkelige mennesker som er glad i å spise frukt og som ikke løser konflikter ved å slå til noen. Vi passes på og oppdras med den hensikt at vi skal tilegne oss alle de ferdighetene vi trenger for å klare oss bra her i verden. Og for de fleste av oss går det jo ganske bra. Vi blir skikkelige folk. Vi vokser opp, blir ikke mer enn bittelitt småkriminelle innimellom (ingen er vel helt perfekte i møte med fartsgrenser?), får oss jobb og kjæreste, og etter hvert flytter vi ut og klarer å vaske egne sokker. Målet med oppveksten er nådd, og de som oppdro oss kan trekke et lettelsens sukk.

21


Det vi ikke snakker om

Men det er noe vi ikke snakker så mye om. De som oppdrar oss vet nemlig at uansett hva de gjør for å forberede oss på livet fremover, er det ikke slik at livsløpet går rett frem og at bare du har jobb og pusser tenner, så går alt bra uansett. Før eller siden – og oftere før du tror – raser livet sammen rundt deg. Alt i hverdagen settes til side eller forsvinner inn i bakgrunnen. Det kan være noe du strengt tatt kunne unngått på et eller annet vis, eller noe som er totalt utenfor din kontroll. Krisa er et faktum. En livskrise er et kort eller et langvarig plutselig brudd i dagliglivet ditt fordi noe stort har kommet i veien – noe uoverkommelig som tar alt av energi og oppmerksomhet fra deg. En livskrise behøver ikke være en krise sett utenfra. Om noen husker hvor fullstendig livsødeleggende det var å bli dumpet av den fjerde kjæresten du hadde på ungdomsskolen, så skjønner du hva jeg mener. Det varte kanskje ikke i mer enn ei uke eller to, men tiden det varte var bare helt forferdelig. Livskriser kan også være veldig alvorlige. Dessverre er det ikke sånn at man er skånet fra alt som er vondt, selv om man er ung. Sykdom i familien eller hos deg selv treffer ikke bare de over 50, og ulykker og kriminalitet skjer. Så hva kan en livskrise være? Her er en liten liste med eksempler:

22


• • • • • • • • • • • • • • • • • •

kjærlighetssorg foreldre som skilles en venn eller noen i familien blir alvorlig syk hunden din dør du krangler med bestevennen din du blir utsatt for vold eller blir ranet noen i familien eller vennekretsen din dør du mister jobben du kommer ikke inn på skole/universitet du er i et usunt forhold du blir husløs gjeld konkurs du blir gravid uten å ville det alkoholisme eller rusmisbruk hos deg eller familie du blir utsatt for en ulykke du gjør noe kriminelt og blir tatt for det psykisk sykdom

Nå høres kanskje noen av disse eksemplene veldig usannsynlige ut – men la oss se på noen tall når det gjelder sykdom. Én av tre vil få kreft i løpet av livet. Én av fire vil få en psykisk sykdom en eller annen gang. Og da har vi ikke en gang nevnt hjerte-/kar-sykdommer eller demens. Det er kanskje ikke så sannsynlig at det skjer akkurat deg akkurat de neste ti årene. Men før eller siden vil de aller fleste enten bli syke eller kjenne noen som blir det. Og noen av dem vil, dessverre, være unge. 23


I noen livskriser er unge overrepresentert. Uplanlagt graviditet hos deg eller kjæresten din, for eksempel. Eller gjeld som vokser litt for fort. Mild psykisk sykdom er også blitt en ungdomslidelse. Som du ser fra lista over, behøver ikke krisen være så «alvorlig». Nyere forskning på barn og ungdom som begår selvmord viser at de fleste ikke var deprimerte. De var «bare» i en situasjon der de opplevde tap eller konflikt. Utenfra kan det å miste et kjæledyr eller en bestemor, eller det å ha en langvarig krangel med foreldre over innetider, virke som bagateller – særlig siden det gjelder så mange. Men dramatikken sett innefra gjør det alvorlig nok. En krises alvorlighetsgrad er subjektiv. Hvor alvorlig en krise er, er det bare den det gjelder som vet.

Til felles

Situasjonene vi kaller livskriser, kan være totalt forskjellige. For hva i alle dager har et nedbrent hus til felles med en uplanlagt graviditet? Vel, løsningen til de ulike problemene som kan kalles en livskrise varierer med situasjonen. Økonomiske problemer løser man ikke på samme måte som man takler et dødsfall i familien – men det er ikke problemene i seg selv denne boka skal ta seg av. Det er noe annet disse problemene deler, nemlig det jeg nevnte i begynnelsen av dette kapittelet: noe som setter deg ut av spill for en lengre eller kortere periode. 24


I faglitteraturen (Dahl, Eitinger, Malt og Retterstøl: Lærebok i psykiatri) finner vi denne definisjonen på hva en livskrise er: Hendelser som vi må anse som en del av livets påkjenninger, men som på tidspunktet for påkjenningene forbigående overstiger vår mestringsevne. Altså: Helt vanlige hendelser som du ikke har kapasitet til å håndtere akkurat da. Selve problemene med gjeld eller sykdom i familien, eller andre årsaker til krisen, finnes det godt med hjelp for å takle. Bakerst i boka finner du en liste over hvem du kan kontakte for hjelp eller rådgivning eller bare noen å snakke med om ulike problemer. Det denne boka skal fokusere på er den andre delen av livskrisen: mestringsevne-biten. Hva vi gjør når påkjenningene blir mer enn vi faktisk greier å håndtere på én gang. Målet er å sørge for at du klarer å holde hjulene i gang i hverdagen, slik at du har ressurser igjen til å takle det umiddelbare problemet. Mestringsevne er et litt kronglete begrep. Det er en sammensatt mengde ressurser som du bruker til å leve livet ditt. Viktigst er tid, personlige ressurser og viljestyrke.

25


Tid

Det er bare 24 timer i døgnet. Av de timene går cirka en tredjedel med til søvn, og om man jobber eller går på skole, går enda en tredjedel av døgnet med til det. Da har vi åtte timer igjen av døgnet, gjerne minus en times reise til og fra jobb. Syv timer igjen. Blir du stressa nå? På disse syv timene skal du rekke helt vanlige ting som å dusje, spise, besøke bestemor, spille dataspill, støvsuge, følge med på TV-serier og betale regninger. Og det går helt fint. Helt til det skjer noe som krever noe ekstra av deg. Kanskje du blir syk en periode, og det tar på litt med legetimer og noen netter på sykehus. Kanskje blir du sagt opp og må bruke oppsigelsestida på jobbjakt. Dette er «en del av livets påkjenninger», men tida strekker bare ikke til …

Personlige ressurser

Vi skal komme tilbake til personlige ressurser og hvordan man bør bruke dem i et senere kapittel, men her er en rask gjennomgang. Personlige ressurser er hvor mye du greier på en dag. Ikke hvor mye du har tid til, men hvor mye du klarer å forholde deg til i ditt daglige liv før du går tom. Personlige ressurser høres ut som en uuttømmelig kilde, men de er ikke det. For det første kan man gå tom om det plutselig blir veldig mye mer man må gjøre, men for det andre kan livskriser drastisk redusere mengden personlige ressurser. Jeg har valgt å kalle dem «orker», for enkelhetens 26


skyld. Om livet går deg imot med økonomiske problemer eller dødsfall i familien, er det ikke bare-bare å grave frem mer ork. De sitter dypt inne – og når du trenger dem som mest, kan de ha dratt sin vei. Se på det som et båndbreddeproblem: Plutselig skal du laste ned veldig mye på toppen av det du driver med til vanlig. Dataspillet hakker, og sidene på nettavisene tar en evighet å laste.

Viljestyrke

Viljestyrke kan trenes, men er også en begrenset ressurs. Vi bruker den hver dag. Vi betaler regninger, støvsuger, leser den boka vi skulle og drar oss på joggetur. Noen forskere satte barn i et rom med en skål det lå en marshmallow i. Hvert barn var alene i rommet, og ble fortalt at om godteriet ikke ble spist på 15 minutter, skulle det få to godterier. Det finnes en fantastisk mengde videoer av barn som prøver (og i mange tilfeller mislykkes i) å ikke spise fristelsen. Noen snudde seg vekk fra den eller gjemte den. Noen fant smutthullet «om jeg bare slikker på de, har jeg ikke spist den». Da forskerne noen år senere sjekket hvordan det hadde gått med de forskjellige barna, viste det seg at det hadde gått best med dem som også hadde hatt viljestyrke som barn. Evnen til å utsette gleder nå for å få mer glede senere. Vi har alle evnen til å ta grep, men evnen er ulikt fordelt. Hva har det å gjøre med livskriser? Jo, plutselig er det et enormt problem i livet ditt som det krever 27


viljestyrke å håndtere. Å huske å ta medisiner, å ta seg sammen og skrive det tjuende søknadsbrevet denne uka. Da er det ikke mye viljestyrke igjen til andre mer dagligsdagse ta-deg-sammen-ting. Viljestyrke, i likhet med tid og personlige ressurser, må da rasjoneres så den brukes til det viktigste. Videre i boka skal vi snakke om forskjellige områder av livet der alle disse ressursene trengs for å holde ting på plass. Fra venner og familie til personlig økonomi og husholdning. Livskriser er utrolig kjipe faser i livet som kan sette selv de aller mest ryddige av oss i langvarig knipe. Ikke bare mens det pågår, men også i tiden etterpå.

28


Profile for Humanistforlag

Bla i boka  

Bla i boka  

Advertisement