HJH Nyhetsbrev juli 2016

- Hjem til Israel hjhome.org • Nyhetsbrev Nr6.

• juli 2016

Norsk tannhelse i Israel

- Dr. Arne Woldhaug og Hjelp Jødene Hjem gjør forskjell Jerusalem

TEKST: LILL-HEGE FORBERG BILDER: DVI

Dr. Arne Woldhaug som kom til Israel fra Høvik i Norge for å tilbringe to uker (fra 29. mars 2016) som frivillig hos Trudi Birger Tannklinikk i Jerusalem gjennom et spesielt program kalt Dental Volunteers for Israel (DVI).

DVI gir gratis tannbehandling og munnhelseinformasjon til tusenvis av trengende barn og ungdommer i Jerusalem hvert år, uavhengig av rase og religion, takket være støtten fra venner og besøkende frivillige tannleger fra hele verden. For eksempel er dette Dr. Woldhaugs 20’ende gang som frivillig hos DVI – og Hjelp Jødene Hjem har støttet DVI siden 1994!

handlede kvinner og de behandler nå unge mødre og barna deres fra WIZO, Isha l’Isha og “Bayit Cham”.

Ala er en 23 år gammel kvinne som emigrerte sammen med sin mann straks etter bryllupet da hun var 18 år gammel. Det var svært vanskelig for Ala og mannen hennes å tilpasse seg å bo i Israel og nesten to år etter at sønnen deres ble født søkte Ala til WIZO hjem for mishandlede kvinner i Jerusalem, hvor hun har bodd sammen med sin sønn det siste året. Hun hadde hatt smerter i noen måneder da hun ble henvist til DVI. Hun får nå behandling for betennelse i rotkanaler og er svært takknemlig for behandlingen hun får hos DVI. Hun sier at snillheten og støtten fra de frivillige tannlegene og de ansatte hos DVI er en kilde til styrke og en oppmuntring som hjelper henne å bygge et liv i Israel.

For fattige, mishandlede, risikobarn, nye immigranter, barn

Dr. Arne Woldhaug sammen med en fornøyd pasient DVI gir kritisk grunnleggende tjenester til fattige samfunn i Jerusalem. Jerusalem, som til sammen har 830.000 innbyggere, har over 200.000 barn og ungdom under fattigdomsgrensa. DVI’s klinikk behandler handikappede barn og ‘risikobarn’ mellom 4 og 26 år. I 2015 utførte til sammen 112 frivillige tannleger fra verden rundt 11.443 behandlinger og hjalp dermed tusenvis av trengende barn fra Jerusalem til å kunne fortsette skolegangen.

Gjennom de siste 36 år har over 4.500 tannleger jobbet frivillig for DVI. Som et resultat behandlet DVI 2.861 pasienter, bare i 2015 – alle fullstendig gratis! Og DVI er den organisasjonen i Israel som gir mest for pengene, takket være donasjoner, frivillige tannleger og firmaer som gir både utstyr og materiell til klinikken.

Gir Jerusalems nye immigranter en mulighet for suksess: De fleste ‘risikobarn’ og -ungdom mellom 4 og 26 kommer til DVI gjennom Jerusalems velferdskontorer, som har en stor, og økende, fokus på ‘risikobarn’ som blir henvist gjennom Jerusalems ‘risikobarn’-program, Atnachta hjem for hjemløse, Elm-hjemmet og sentere som spesielt tar seg av etiopere. En stor andel av pasientene er nye immigranter og de får et viktig tilskudd til selvtillit og integrasjon i det Israelske samfunnet.

I 2015 startet DVI også å ta imot pasienter fra hjem for mis­

HJH juli 2016.indd 1

Fany Vainer og Naftali, med kreft, fattige eks-soldater, barn fra ‘pnimiot’ (internatskole for religiøse barn som har kommet til Israel uten foreldre, eller som ikke kan bo hos foreldrene) inkludert Boys Town, Yeshivat Bayit HaShem, Girls Town (Bayit L’Plitot, bare for unge kvinner), Weingarten (bare for unge kvinner), Bayit HaCham (Malcha) og andre er ikke DVI bare eneste mulighet, den eneste gratis tannklinikken i hele Israel, men er også et tilfluktssted for snillhet og godhet fra tannleger som Dr. Woldhaug.

Naftali Maimoni, 21 pr gammel, er den fjerde sønnen i en familie med 8 barn. Han ble født i Frankrike og gjorde Aliyah til Israel for å unnslippe antisemittismen der. Foreldrene er ikke i stand til å forsørge sin store familie og får hjelp fra velferdsetaten. Etter problemer hjemme ble Naftali sendt til en kostskole “Yeshiva Mithabrim,” som samarbeider med “Kidum Noar”, et program for ‘risikobarn’. Naftali

05.07.2016 12.37.16

fikk høre gjennom en rådgiver at han kunne få gratis tannbehandling hos DVI. Han kom til DVI i april 2016 på grunn av sterk tannverk. Han fikk umiddelbart en rotfylling. På sitt andre besøk ble et stort hull fylt, og den tredje gangen fikk han behandling for betente nervetråder.

Han kommer til å måtte gjennomgå mange flere behandlinger, noe som han ikke ville hatt noen mulighet for å betale for. Han er veldig takknemlig for den gratis tannbehandlingen han har fått av frivillige tannleger og ansatte. Han er avbildet her med en frivillig tannlege som også er en ny immigrant fra Frankrike: Dr. Fanny Vainer.

Ala with Dr. Joel Karpel and DVI dental assistant Michal Barn fra lavere sosiale og økonomiske bakgrunner er spesielt utsatt for tannproblemer. Faktisk oppstår 80% av tannproblemene hos bare 25% av barna. Vi vet dette er sant fra barna som kommer til DVI for å få hjelp, da våre frivillige er sjokkert over nivået av tannproblemer. Manglende tilgang til tannbehandling påvirker opptaket til høyere skoler direkte og også skoleresultatene for fattige barn og dermed også fremtidsmulighetene deres. Barn som lever under fattigdomsgrensa har problemer med tenner på grunn av feil kosthold, manglende munnhygiene og foreldrenes manglende evne til å skaffe jevnlig tannbehandling og manglende

fokus på viktigheten av tannbehandling og vedlikehold. Selv om fler og fler barn og ungdom kommer til DIV hvert år ofrer de frivillige tannlegene og støttespillerne både tid og penger i å sikre at de unge pasientene får et bedre liv.

DVI-grunnlegger og Holocaust-overlevende Trudi Birger led stort som barn gjennom krigen – hun lovet seg selv at hvis hun overlevde skulle hun jobbe for å unngå at andre barn led en like ille skjebne som henne. Som en suksessfull mikrobiolog i Israel begynte hun å oppfylle denne lovnaden. Trudi identifiserte raskt tannproblemer som en vanlig årsak til store lidelser hos fattige barn og i 1980, da myndighetene kuttet ned på støtten til tannhelse fant hun sin ‘sak’. Trudi etablerte Dental Volunteers for Israel det året og holdt en hånd over organisasjonen resten av sitt liv. Inspirert av hennes følelsessterke forpliktelse til Jerusalems barn og av de direkte belønningene av å være i klinikken og det fenomenale arbeidet har Hjelp Jødene Hjem og dedikerte frivillige tannleger fra verden over tatt over det som Trudi forlot for å sikre at DVI fortsetter å gi disse kritiske tjenestene til nye immigranter og fattige familier. DVI er stolte av å annonsere at i september 2016 vil klinikken begynne å ta imot trengende eldre pasienter og Holocaust-overlevende og tilby dem komplette tannbehandlinger fullstendig gratis; dette vil i starten foregå på onsdager når klinikken pr i dag er stengt og kommer i tillegg til DVI’s normale arbeide.

I tråd med Trudi Birger’s filosofi at sann “tsedaka” (veldedighet) betyr å gi til andre ikke hva du ellers kan ofre, men hva du ønsker for dine barn, jobber DVI for å tilby de fattigste det beste nivået på tjenester i Israel. Derfor er det for eksempel bare spesialister som foretar rotfyllinger, og klinikken er alltid interessert i å rekruttere flere frivillige, så hvis du eller noen i din familie er tannlege, eller kunne tenke seg en VIP-omvisning i klinikken ved et Israel-besøk, vær snill å send mail til international@dental-dvi.org.il og sett opp din tur i dag! Du kan også sende mail direkte til Dr. Woldhaug: a-woldh@online.no og spørre ham om hans erfaringer hos DVI. For mer informasjon om DVI besøk www.dental-dvi.org.il

Machaniaim - skaper ny identite og meningsfulle hverdager OVERSATT AV: LILL-HEGE FORBERG FOTO: MACHANIAM

De fleste immigranter fra tidligere Sovjetunionen mangler en klar jødisk identitet. De har liten eller ingen jødisk utdannelse og føler liten kobling til jødiske verdier, til det jødiske folk eller til Israel. Resultatet er at mange av dem, som immigranter til Israel, har store vanskeligheter med å integrere seg og identifiserer seg ofte heller ikke som Israelere.

I henhold til undersøkelser gjort av det Israelske Institutt for Demokrati i 2009 er det bare 28% av immigrantene fra tidligere Sovjetunionen som ga positivt svar på spørsmålet «Ønsker du at dine barn og barnebarn blir boende i Israel?». En undersøkelse gjort av Rupin Akademiske Senter og Jewish Agency viser at immigranter fra Russland har dobbelt så høy sannsynlighet for hjerteattakk og fire ganger så høy sannsynlighet for slag enn Israelere. En studie fra 2013 gjort av «Shatil» viser at på grunn av den svake tilhørigheten til judaisme er 50% av Israelerne som emigrerte fra Israel jøder som tidligere har immigrert fra tidligere Sovjetunionen. Siden mer enn 1 million russisktalende immigranter fyller rundt 21% av Israels jødiske befolkning er det svært viktig å sikre deres tilhørighet til jødisk-israelsk identitet og skikkelig integrasjon for å sikre Israels fremtid.

Hvis vi ser mindre på statistikk og snakker mer om følelser er det svært hardt for personer som har tilbrakt hele sitt liv I et annet land, har vokst opp i en annen kultur og har et annet morsmål å føle seg hjemme på et nytt sted, hvor de er omgitt av folk med annerledes mentalitet. En vanlig respons er å samles i små grupper, som bare snakker russisk, og bare lever på minnene om hvordan ting var der de kom fra. Selvfølgelig er ikke dette en løsning, det fremkaller

HJH juli 2016.indd 2

bare følelsen av å være en fremmed, og gir ingen håp for endring.

Samtidig går det ikke bra å bare «kaste» en immigrant i sjøen av innfødte: det vil bare føre til stress og frustrasjon.

Mellom disse to motsetningene ser vi grupper av russisksnakkende med sterk jødisk identitet, der veteran-immigrantene ønsker de nye velkommen, hjelper dem til en ‘myk landing’ i sitt nye miljø, deler sin kjærlighet og stolthet over Israel og det jødiske folk, støtter dem og gir vennskap. Ikke minst hjelper de med å utvikle en jødisk identitet slik at disse nye immigrantene føler at de har kommet hjem til sitt eget sted. Men en slik holdning kan mye løses.

Rina og hennes datter Oksana

Rina, en kvinne som kom med sin datter Oksana fra den fjernt beliggende øya Sakhalin for et år siden delte sin historie med oss.

Rina’s barndom var en vanskelig hen: hun vokste opp med sin jødiske far og sin ikke-jødiske stemor som behandlet henne slik som Askepott ble behandlet i eventyret. Resultatet var at hun vokste opp som en svært ulykkelig tenåring, forsøkte å ta sitt eget liv i en alder av 15, flyktet til bestemoren og tilbrakte resten av oppveksten hos henne.

05.07.2016 12.37.22

Kjære giver!

Sommeren har endelig kommet til oss, og både barn og voksne har en etterlengtet ferie. Ikke alle barn i Israel er så heldige at de har noen fritidstilbud i ferien, og det er derfor godt å vite at vi også i år kan samarbeide med Jerusalem Foundation og gi mange barn fra Jerusalem og omegn noen flotte dager ved Ein Yalel. Mange av disse barna kommer fra familier som relativt nylig har flyttet til Israel, og å vite at vi på denne måten gir disse barna noen helt spesielle sommerdager på dette vakre stedet, varmer og gleder!

En ny gruppe etiopiske jøder venter nå på å komme hjem til Israel, og vi regner med at de første av disse skal komme til høsten. Vi skal være med på å gjøre dette mulig ved å gi økonomisk hjelp til å bringe dem til Israel, og vi skal hjelpe dem i Israel gjennom flere av våre andre prosjekter dersom de skulle ha behov for det. Jeg håper du vil være en del av dette viktige arbeidet og gi dem støtte.

Personer fra Maale Adumim på omvisning ved et utgravningssted På Sakhalin ble hun mobbet, skadet og jult opp av klassekamerater og naboer. I mange tilfeller var det knyttet til hennes jødiske bakgrunn, lange nese og jødiske etternavn. Hun følte seg fremmed og ensom. Hun ville gjerne forstå sin jødiskhet, finne sin plass i samfunnet. Hun visste at hun ønsket et jødisk liv, men det var ikke noe jødisk samfunn der, ingen synagoge og knapt noen bok om judaisme. Hun greidde allikevel å finne noen bøker og begynte å studere dem.

Livet gikk videre. Rina ble gift og fikk en datter. Ekteskapet ble ingen suksess og hun ble snart skilt igjen. Hun jobbet hardt, ble grafisk designer, startet sin egen virksomhet, men var fremdeles ensom og følte seg spirituelt tom. Hun emigrerte til Israel, men fant ikke ro der og dro tilbake til Sakhalin. Etter en del år besluttet hun å prøve på ny. I mellomtiden hadde slektninger utvandret til Israel noen år tidligere og deltatt i Machanaim-programmer. De bad om at hun skulle komme til den israelske byen Maale Adumim. Og plutselig endret Rina’s liv seg dramatisk! Her er hva hun sier: «Jeg var svært lite komfortabel i store grupper med personer jeg ikke kjente. Selv om jeg kjente dem følte jeg at jeg ønsket å gjemme meg et sted, ønsket å bli usynlig. Dette er bakgrunnen for at jeg da jeg kom til Israel havnet i en stor nabolagsfeiring av Shavout og ble forundret over mine egne følelser. Det var som om jeg var omringet av slektninger jeg aldri hadde hatt. De snakket om ting jeg knapt kjente, men jeg var helt sikker på at de var mine!

Jeg begynte å studere hos Machanaim og leide en leilighet i Maale Adumim. Nå lever jeg med venner, forent i deres levemåte. Vi studerer de samme fagene, feirer de samme helligdagene, og jeg føler at den allmektige stelte i stand et mirakel til meg. Jeg kjenner fremdeles ikke hebraisk godt, og har ingen vanlig jobb – men jeg vet at jeg er hjemme, på et sted der jeg vil leve og oppfostre min datter.»

HJH juli 2016.indd 3

Ferietiden er ellers en tid både for samvær med venner og familie. Det er en god anledning til å fortelle om vårt arbeid til andre. Alle de vi hjelper trenger flere givere, og med flere givere vil vi også kunne nå nye grupper som trenger vår hjelp på veien hjem til Israel eller i Israel.

Trenger dere informasjonsmateriell for å gi videre, så kontakt vårt kontor. Mye opplysninger finner dere også på vår nettside og på vår Facebook-side.

ØYVIND BERNATEK, STYRETS LEDER

Vi ønsker dere alle en fortsatt riktig god sommer, og håper den blir fredelig og rolig, både for dere og for Israel. Samtidig overbringer vi dere en stor takk fra våre prosjekter. Takk for at dere er der for dem, takk for at dere støtter Israel og det jødiske folk. Hjelpen dere gir, bteyr svært mye for mange både i og på vei til Israel og ikke minst varmer og styrker den, ikke bare de som får hjelp, men alle som er involvert i våre prosjekter og alle andre som hører om den flotte støtten dere gir!

Ved en annen anledning møtte vi Lyuba, en kvinne som var på gråten. Det viste seg at hun var nylig immigrert og hennes yrke var å trene sirkusbjørner. Nå var hun i Israel, hvor det knapt finnes sirukus, og i hvert fall ingen bjørner. Hvor skulle hun finne bruk for sin kunnskap, kjærlighet til dyr og hennes talent med å håndtere dem. Hun hadde en slektning i Jerusalem og han brakte henne til en forelesning på «Machaniaim», bare for at hun skulle møte nye mennesker og ha noe å gjøre. Hun begynte å bli med på disse forelesningene, og gradvis endret holdningene hennes seg. Hun ble interessert i jødisk historie, jødisk filosofi og ble venner med de som studerte sammen med henne. Hun følte etter hvert at hun ønsket å bli boende og å bidra til Israel. Hun begynte å melde seg som frivillig for forskjellige programmer for handikappede barn – lagde små show med hunder eller andre dyr. Og til slutt fikk hun til og med en full jobb hvor hennes egenskaper ble brukt på best mulig måte: hun trener nå hunder til å finne eksplosiver, og på denne måten bidrar hun til å hindre terrorangrep.

Den felles faktor mellom disse to historiene, og mange andre, er at immigrantene som engasjerer seg sammen i meningsfulle aktiviteter og føler at deres jødiskhet ikke er en utfordring i livet men en viktig del av deres personlighet og identitet – kan virkelig føle seg hjemme i Israel, er lykkeligere og begynner å hjelpe andre og bidra til sitt nye land.

Lyuba gjør nå viktig og givende jobb, Rina jobber som frivillig for Machanaim med diverse grafiske oppdrag og hjelper et par som nylig har immigrert fra Finnland. Hun brakte dem til Machanaim, og nå sitter disse sammen i vår russisk-klasse, og kona, som opprinnelig er fra Russland oversetter alt til finsk for sin mann!

En gruppe barn fra Maale Adumim-samfunnet med sin gruppeleder.

05.07.2016 12.37.22

Krakow, en innholdsrik tur Nesten 40 reiseglade mennesker var med oss på vår kulturreise til Krakow, forventningene var mange. Men felles var interessen for Israel, jødisk kultur og reiselyst.

Dagene vi var i Krakow var fylt med gode foredrag og spennende opplevelser som huskes lenge.

Vi fikk en omvisning på Galicia, Det jødiske museet i Krakow.

Hvor professor Jonathan Webber holdt her et fascinerende foredrag for oss om polske jøders historie og om hvordan formidle og oppfatte de historiske hendelser kontra hvordan tilstanden faktisk er i dag.

Reiseleder Rabbiner Tyson Herberger ledet oss gjennom Kazimierz, den gamle jødiske bydelen. Vi fikk besøkt Stara-synagogen, Rema-synagoge, Rema gravlund og Tempel -synagogen. Etter jødisk tradisjon hadde vi med oss steiner for å legge på gravstedene til minne om vårt besøk.

Fredag kveld fikk de som ønsket det delta på Kabbalat Shabbat (gudstjeneste) i Isaac Professor Jonathan Webber -synagogen, en opplevelse som for de fleste var ny.

Sabbatsmiddag ble inntatt på JCC Det jødiske kultursenteret.

Vi fikk også treffe flere unge jødiske mennesker som fortalte om hvordan de fant ut at de var jødisk og hvordan de ble tatt i mot av samfunnet rundt seg.

Minneplaketten i Birkenau, med norsk tekst. Det er en plakett for hvert språk som ble snakket i Auschwitz-Birkenau.

Omvisning på Oskar Schindlers fabrikk fikk vi lørdag formiddag. En sterk opplevelse som gav oss en god innføring i Polsk og jødisk historie før, under og etter 2. vedenskrig.

Et av punktene på programmet var besøk til AuschwitzBirkenau. Et besøk som mange nok gruet seg litt til. Vår svensktalende guide ledet oss gjennom dagen med historiske opplysninger om Polen og Krakow. Vi fikk en sterk og minnerik dag. Med mange inntrykk fra leiren som ble brukt til å ta så mange liv.

Ved minnesmerket som er plassert i Birkenau var vi heldige og fikk god tid til både refleksjon og ettertanke. Det ble lest salmer både på norsk og hebraisk.

HJH sitt styremedlem Jan Bejnamin Rødner fortale om sin families histore. Noe som gjorde stort inntrykk på oss. Vi hadde også med oss steiner til minnesmerket.

Steinene ble også delt ut til den norkse ungdomsskoleklassen som vi traff. Noe de satt stor pris på.

HJH- turdeltakere etter siste fellesmiddag

Holbergs plass 4, 0166 Oslo Telefon: 22 36 21 70 Levert av Mailbroking

HJH juli 2016.indd 4

E-Post: post@hjhome.org Internett: www.hjhome.org Post- og bankgiro: 3000 21 42828

Mye god mat fikk vi servert på flere forskjellige steder. Tid til å gå i Krakow og tid til å utforske en eller flere av de mange attraksjonene som finnes der fikk vi også. Noe som mange benyttet seg av.

Bak HJH står: Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn­sam­lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsamlinger.

05.07.2016 12.37.25