Forskningsdagane 2017

21.–28. september 2017

Tema: Verdiar

FORSKINGSDAGANE 2017 Forskingsdagane er ein nasjonal, årleg festival.

Kvart år vert det utforma overordna tema og slagord for Forskingsdagane på nasjonalt plan.

I 2017 er det nasjonale temaet «Verdiar».

Forskingsdagane si nasjonale prosjektleiing er lagt til Noregs forskingsråd.

Forskingsdagane har dei siste åra hatt meir enn 1000 arrangement over heile landet, og vert i 2017 arrangert for 23. gong. Noregs forskingsråd i samarbeid med universitet, høgskular, forskingsinstitutt, bibliotek, museum og næringsliv står bak. FoU-rådgjevar Geir Tangen er regionkontakt for Noregs forskingsråd og koordinator for Forskingsdagane ved Høgskulen i Volda.

Arrangementa er gratis og opne for alle.

Ansvarleg utgjevar Kontor for samfunnskontakt

Web hivolda.no/forskingsdagane facebook.com/hivolda

Redaksjon og produksjon Geir Tangen og Tone Solhaug

Design Kib & Morits www.kibogmorits.no

Foto Tone Solhaug, Olav Standal Tangen, Marius Beck Dahle, Samlaget, Oddbjørn Kvalvik, Jon Brekke, Speranza film, Busetnadssoga - Volda kommune, Valldal / NTB scanpix

Trykk Printing AS Opplag 1000 stk.

Velkomne til Forskingsdagane 2017!

Høgskulen i Volda driv omfattande forskings- og utviklings­ arbeid i samarbeid med forskarar og arbeidsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Til dagleg er det mest kollegaer og studentar som får del i denne forskingsaktiviteten.

Gjennom den nasjonale forskingsfestivalen Forskingsdagane får forskarane ein arena til å fortelje om forskinga si til eit breiare publikum: Til å gå i dialog med sin region. Til å drive forskingskommunikasjon.

Johann Roppen rektor

Hovudtemaet for Forskingsdagane er i år «Verdiar». Innanfor dette temaet er det mange møtepunkt mellom arbeidsliv, næringsliv og organisasjonsliv i regionen og forskarane ved Høgskulen i Volda.

Eg oppmodar nyfikne frå heile regionen om å plukke ut eitt eller fleire arrangement for å få innblikk i den varierte FoU-aktiviteten ved Høgskulen i Volda – og eg håper resultatet vert mange spennande samtalar om fag og forsking.

Forskingsdagane 2017

3

Innhald 21.09 21.09 22.09 22.09 23.09 23.09 23.09 23.09 24.09 24.09 24.09 24.09 25.09 25.09 25.09 25.09 25.09 25.09 26.09 26.09 26.09 26.09 26.09 26.09 27.09 28.09

H H H H K H I

K V I F H H H H R R H H H H H S R U

H R I K

4

Boklansering i biblioteket Sink or swim - forsking i ein truga fagart Prisutdeling med opning av Forskingsdagane 2017 Verdien av høgtlesing «12-konsert» Verdien av koding - kodeklubb Blomsten og bien - eit verdifullt eventyr Samfunnshistorisk vandring i Volda Gudsteneste - menneskeverd og samfunnsverdiar Matkultur i Volda Bygdetun Litteraturkveld i Ivar Aasen-tunet Filmkveld i Hjørundfjord Filmteater Verdien av lokal byggjeskikk Lærarutdanningsforsking Verdien av barndom - verdien av leik Det gode liv – heile livet Filmkveld på Studenthuset Rokken Pressepub Mastermøte - undervisning og læring Samfunnsplanleggingsdagen Avhandlingsforum Fagseminar for praksislærarar Urørt - verdien av urørt natur Verdien av trening og sunt kosthald Onsdagskviss på Rokken SoMe – kva skal vi med det?

Høgskulen i Volda Studenthuset Rokken Ivar Aasen-tunet Volda kyrkje

V S U F

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Volda Bygdetun Stamina Trening Volda Den Gamle Nabo, Ulsteinvik Hjørundfjord Filmteater Forskingsdagane 2017

VERDIAR - Det handlar om korleis vi forvaltar ressursane våre. Og skaper nye verdiar. Både på land, og i havet. Men det handlar om meir enn økonomiske verdiar - verdiar som gir identitet, verdiar i eit velferdssystem eller verdien av god helse. Og, ikkje minst: Kva kan forskinga bidra med?

#TENKLITTPÅDET

Forskingsdagane 2017

5

Boklansering i biblioteket Antologi: «Norsk som reiskaps- og danningsfag» Torsdag 21. september 11.30 Biblioteket, Høgskulen i Volda

Boka er ein forskingsbasert antologi som spring ut frå det nynorske og fagdidaktiske norskmiljøet ved Høgskulen i Volda.

Samtale mellom høgskulelektor Marit Brekke og redaktørane av boka, førstelektor Birgitte Fondevik og førsteamanuensis Pål Hamre, tilsette ved Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning.

Norskfaget er skulens største fag, og det er stadig debatt om identiteten til faget. På den eine sida er norskfaget eit reiskapsfag som gir elevane nød­ vendig språk- og tekstkompetanse for å delta i eit stadig meir tekst­basert arbeids- og samfunnsliv, på den andre sida er det eit kultur- og danningsfag.

Boka har som mål å bidra til debatten og refleksjonen kring det faglege inn­ haldet i norsk­faget, og presenterer fag­didaktisk forsking som viser noko av breidda og mangfaldet i dagens norskfag i skulen.

6

Forskingsdagane 2017

Sink or swim

Forsking i ein truga fagart I eit politisk klima der dei to omgrepa ‘verdi’ og ‘nytte’ blir stadig sterkare knytt til einannan, er kunstfaga stadig meir sårbare.

I Storbritannia er talet på elevar som vel fag innan kunst og handverk, design og teknologi, drama, media, og musikk gått drastisk ned dei siste åra. Satsinga på teoritunge læreplanar har bidrege til at skular kan droppe undervisninga i slike fag heilt frå 11-års alderen, og barns tilgang til kunstfaglege opplevingar og opplæring blir stadig meir eit spørsmål om sosioøkonomisk bakgrunn.

Torsdag 21. september 16.30-17.30 Henrik Kaarstad-huset, Rom 204, Høgskulen i Volda

Kva skjer med forsking i desse fagområda under slike høve? Har midlane til forsking i kunstfagleg pedagogikk tørka inn? Er det plass til forsking som ser på negative sider ved politikken for kunstfaga? Skal forskinga hjelpe faga å klore seg fast, eller å frigjere og vidareutvikle seg?

Martin Fautley er Professor of Education ved Birmingham City University, Faculty of Health, Education and Life Sciences. Med bakgrunn i musikkfaget, kreativitet, vurdering og læringsteori vil han gi eit innblikk i denne situasjonen og i pågåande forskingsprosjekt.

Foredraget vil vere på engelsk.

Forskingsdagane 2017

7

FOU-prisen 2017 Prisutdeling med opning av Forskingsdagane 2017 FoU-prisen for 2017 går til professor Tor Arne Haugen ved Institutt for språk og litteratur, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. Målet med FoU-prisen er å rette merksemda mot FoU-arbeid gjennom å synleggjere og heidre framifrå innsats.

I tildelinga la høgskulestyret vekt på at Haugen er ein ung forskar som i løpet av kort tid har oppnådd særs mykje. Han har ytt ein framifrå innsats for forskinga i Volda. Han publiserer mykje, også internasjonalt, og tek på seg mange verv. Han er såleis eit godt førebilete for andre tilsette ved Høgskulen i Volda.

Fredag 22. september 11.00 Biblioteket, Høgskulen i Volda

FoU-diplomet er utforma av Thomas Lewe, Avdeling for mediefag.

Det vert musikalsk innslag ved Geir Hjorthol og Erik Fooladi, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning.

Haugen vart tilsett som førsteamanuensis i norsk språkvitskap ved Høgskulen i Volda i 2013. Knapt meir enn to år seinare fekk han opprykk til professor, og vart med det høgskulen sin desidert yngste professor, berre 35 år gammal. I grunngjevinga til den sakkunnige komitéen vart det lagt vekt på den omfattande vitskaplege publiseringa som Haugen allereie då hadde både i nasjonale og internasjonale tidsskrift på høgt nivå. Han har formidla forskingsresultata sine ved ulike nasjonale og internasjonale kongressar og seminar, og er dessutan leiar for Norsk forening for kognitiv lingvistikk (NORKOG).

I tillegg til denne omfattande og breie vitskaplege produksjonen, har Haugen gjort ein monaleg innsats for å stimulere og rettleie kollegaer i deira forskingsarbeid. Dessutan har han vore ein leiande aktør når det gjeld samarbeidet med Universitetet i Bergen om forvaltning av Språksamlingane, og vidare tilrettelegging for forsking med desse som grunnlag, noko som er ei strategisk viktig satsing for HVO. Haugen har også vore prosjektkoordinator for arbeidet med brukarrettleiinga for Norsk Ordbok.

Alle er hjarteleg velkomne til utdelinga og opninga av Forskings­dagane.

8

Forskingsdagane 2017

Verdien av høgtlesing Barnelitteratur Barneboka er eit univers som barn kan drøyme seg inn i, leike og lese om att og om att. Høgtlesing for barn er utgangspunkt for gode felles opplevingar, og kan stimulere barn til ny leik og undring. Høgtlesing og forteljing er eit godt utgangspunkt for utvikling av språk-, lese- og skriveferdigheiter.

Det har stor verdi at barn i nynorskområde får lytte til det nynorske skrift­språket. Dei tidlege møta med skrifta har mykje å seie for barna si identitetsutvikling og kjensle for språk.

Denne dagen er det lesestund i lag med formidlar og lesegledar Trond Strand. Han vil lese og fortelje frå fleire nynorske barnebøker.

Fredag 22. september 13.00 Biblioteket, Høgskulen i Volda

Målgruppe: Barn 3-7 år. Grupper på fleire enn 10 barn kan melde seg på til e-post: post@nynorsksenteret.no

Velkomne til ei hyggeleg og spennande lesestund i biblioteket!

Dette er eit Klart vi les-arrangement, eit samarbeid mellom Nynorsksenteret og Nynorsk kultursentrum. Arrangørar ved Nynorsksenteret er rådgjevarane Anne Marta Vinsrygg Vadstein og Liv Kristin Bjørlykke Øvereng.

Forskingsdagane 2017

9

Verdien av å meistre eit estetisk språk 12-konsert i Volda kyrkje Laurdag 23. september 12.00 Volda kyrkje, Volda.

Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda spelar studentkomposisjonar.

Professor Magnar Åm, Avdeling for kulturfag, er fagleg ansvarleg for arrangementet.

I ei tid då regjeringa satsar alt på å auke born og lærarar si meistring av norsk og realfag, blir dei estetiske faga i urovekkande grad gløymde.

Men Avdeling for kulturfag ved Høgskulen i Volda gløymer ikkje. Ved den avdelinga er meistring av dei estetiske språka den fremste misjonen. Å finne det estetiske språket som høver for eins eige talent, og lære å meistre det, kan vere avgjerande for at eit barn eller ein vaksen skal greie å oppretthalde balanse og indre harmoni når livet stormar. Å få ei logisk eller matematisk eller fysisk forklaring er ikkje alltid godt nok. Somme tider treng ein uttrykke sine livsopplevingar estetisk for betre å forstå dei og bearbeide dei. Årets studentar i «Intuitiv komposisjon, improvisasjon og musikkfilosofi» har fått lære å uttrykke seg musikalsk. Og desse orkesterkomposisjonane er det klingande resultatet av deira uttrykksbehov så langt.

Kanskje vil dei også sjå verdien av å bruke det musikalske språket som eit middel til å bearbeide framtidige livsopplevingar?

10

Forskingsdagane 2017

Verdien av koding Kodeklubb Verda over satsar land på å innføre programmering som ein del av det borna skal lære i skulen. Kva er programmering og kvifor ser mange dette som verdi­full kunnskap?

Denne laurdagen skal vi prøve å leike oss fram til eit svar på dette spørs­ målet, når vi inviterer til kodeklubb - for første gong i Volda. Her skal vi sjå korleis vi kan få datamaskina til å gjere det vi vil, ved å lære oss data­maskina sitt språk. I tillegg til vanlege berbare datamaskiner, vil vi sjå på mini­ datamaskiner som vi kan kople ledningar til og få spanande ting til å skje.

Laurdag 23. september 11.00–15.00 Henrik Kaarstad-huset, Rom 104/108, Høgskulen i Volda

Arrangementet er i samarbeid med Kodeklubben Ulsteinvik.

Skaparane av Facebook, YouTube, Minecraft og Tesla har skapt store verdiar med koding, kanskje vert du den neste? Kva har du lyst til å lage?

Fagleg ansvarleg for arrangementet er høgskulelærar Torbjørn Frantsen, Avdeling for kulturfag.

Ta med: berbar datamaskin om du har, hodetelefonar og nysgjerrigheit.

Forskingsdagane 2017

11

Blomsten og bien – eit verdifullt eventyr

Laurdag 23. september Biene i nærleiken 12.00–13.00 – vandring i området rundt Ivar Aasen-tunet

Foredrag 14.00–16.00 Salen, Ivar Aasen-tunet, Hovdebygda

Arrangementet har mottatt arrangements­ støttemidlar frå Noregs forskingsråd.

12

Biene i nærleiken Ei oppdagingsferd i nærområdet til Aasen-tunet for barn og vaksne i alle aldrar. Her skal vi ut å sjå kven som er på besøk i blomane rundt Aasentunet. Med på turen blir tre bieforskarar (Eirik Søvik frå Høgskulen i Volda, Anders Nielsen frå Universitet i Oslo, og Clint J. Perry frå Queen Mary University, London). Det blir anledning til å stille alle tenkelege spørsmål og å lære mykje om levesettet til dei verdifulle insekta som pollinerer plantene rundt oss.

Kva verdiar har biene for oss?

Dei aller flest set ikkje særleg stor pris på insekt. Dei ser rare ut. Dei kravlar på stader vi helst ikkje vil ha dei. Dei stikk og bit. Likevel er det enkelte insekt som har ein spesiell plass i hjarta våra. Honningbia og humler er det få folk som har noko særleg imot. Og det er jo ikkje rart, utan desse insekta hadde ikkje samfunnet vi lever i sett ut som i dag. I denne foredragsserien belyser tre bieforskarar ulike delar av det verdifulle samspelet mellom menneske og bier.

Først ut er førsteamanuensis Eirik Søvik, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning, som fortel om korleis menneska gjorde honningbia til husdyr, og korleis dette forholdet har utvikla seg gjennom tusen av år. Her blir det fokus på båe den økonomiske og den kulturelle verdien honningbia har for oss menneske. Deretter vil forskar Anders Nielsen ved Universitetet i Oslo fortelle om ville bier og humler i Noreg. Fokuset her vil vere på den verdiskapinga desse dyra gir samfunnet våra heilt gratis. Til slutt vil forskar Clint J. Perry ved Queen Mary University i London diskutere eigenverdien til biene. Han vil ta for seg kva vi veit om det som skjer i hjerna til biene når dei flyg frå blome til blome (denne biten vert på engelsk).

Forskingsdagane 2017

Samfunnshistorisk vandring i Volda Verdiar og idebrytingar i Volda Volda har vore prega av eit rikt mangfald av idébrytingar. Her skal vi ha fokus på dei religiøse ideane, og knyte dette til etableringa av trussamfunn som delvis var knytte til statskyrkja, medan andre var meir uavhengige. Mange av desse trussamfunna reiste også sine eigne forsamlingshus.

Laurdag 23. september 14.00 Oppmøte ved Volda bedehus, Volda

Men kva var bakgrunnen for at vi i Volda fekk dette religiøse mangfaldet, og korleis utvikla tilhøvet til statskyrkja seg? Det er også naturleg å kome inn på påverknaden som dei mange trussamfunna har hatt for utviklinga av Volda-samfunnet.

Vi vil starte vår lokale vandring i Volda sentrum ved Volda bedehus. Ved kvart av forsamlingshusa vi vitjar på vandringa vår, får vi ein kortfatta presentasjon av historie og av arbeidet i dag. Avslutninga vert på det nyleg oppussa Uppheim, der vi også serverer kake og kaffi.

Historikar Eivind Indresøvde og dekan Odd Ragnar Hunnes, Avdeling for samfunnsfag og historie, er ansvarlege for vandringa.

Forskingsdagane 2017

13

Gudsteneste under Forskingsdagane Menneskeverd og samfunnsverdiar Søndag 24. september 11.00 Volda kyrkje, Volda

Med utgangspunkt i reformasjonsjubiléet og forskingsdagstemaet Verdiar held førsteamanuensis Ralph Meier, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning, ei lære­preike over søndagens evangelietekst Luk 18, 9-14.

Martin Luthers forståing av menneskeverdet og kravet hans om skulegang for å fremje samfunnsverdiar vil bli vektlagt.

14

Forskingsdagane 2017

Matkultur i Volda Bygdetun Kulturelle opplevingar for små og store Studentar frå Høgskulen i Volda vil vere på plass med råvarer, oppskrifter, kunnskap og matkulturelle opplevingar. Rundt omkring i bygdetunet kan publikum få vere med på å lage, smake og lære om mat med ulik historisk og kulturell tilknyting.

Studentane går på studiet Mat, kultur og konservering, som er retta mot dei som er interesserte i praktisk og teoretisk kunnskap kring matkultur, mattradisjonar og konservering. Om lag tjue studentar vil vere i aktivitet denne søndagen. Tidlegare år har deltakarane vore med på maling av korn, steiking av potetkaker og flatbrød, kinning av smør, smaking av jordskokksuppe eller konservering av produkt som plommer eller nype.

Søndag 24. september 13.00–16.00 Volda Bygdetun, Volda

Fagleg ansvarlege: Høgskulelektor Kari Ryslett og førsteamanuensis Ammar Ali Hassan, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning.

Vel møtt til ein sosial, smakfull og lærerik dag i Volda Bygdetun!

Forskingsdagane 2017

15

Litteraturkveld i Ivar Aasen-tunet Verdiar i krise – ekteparet Vesaas Halldis Moren Vesaas (1907 – 1995) og Tarjei Vesaas (1897– 1970) er blant dei viktigaste forfattarane på 1900-talet. Ho kom inn i litteraturen med ein vital optimisme, han stod i ei spenning mellom trygg tilhøyrsle i «det store spelet» og ei vaken erkjenning av undergangskreftene i samtida.

Begge høyrde dei til i den frilynde norskdomsrørsla. Begge var sterkt internasjonalt orientert, ho mest mot Frankrike, han mest mot Tyskland.

Men begge forstod tidleg at framveksten av nazismen i Tyskland var farleg.

Søndag 24. september 19.00 Salen, Ivar Aasen-tunet, Hovdebygda Det vert musikalske innslag frå operaen Kimen ved komponist Magnar Åm, Avdeling for kulturfag, og Volda Vokal.

For begge vart opplevinga av andre verdskrigen ei vending, der den optimistiske og (særleg for Halldis) glade, nasjonale kulturen vart sterkt utfordra. Men for begge førte denne konfrontasjonen til ei konsolidering og til nye, meir djuptloddande litterære tekstar. Tarjei har fortalt at den tyske okkupasjonen endra skrivemåten hans, og endringa starta med Kimen i 1940. Halldis skreiv nokre av sine mest monumentale dikt etter krigen, i Tung tids tale. Ho gjorde også eit stort omsetjingsarbeid for teateret i tida etter krigen. Vesaas-ekteparet er begge interessante samtidsvitne frå ei uroleg tid.

Førsteamanuensis Anemari Neple, Avdeling for humanistiske fag og lærar­ utdanning, og professor Jan Inge Sørbø, Avdeling for samfunnsfag og historie, samtaler om dette.

16

Forskingsdagane 2017

Filmkveld i Hjørundfjord Filmteater Verdiar på spel?

«Havet brenner» er ein italiensk dokumentar om livet på den italienske øya Lampedusa, som på grunn av sin geografiske nærleik til Libya vert målet for mange menneske på flukt. Lampedusa og den greske øya Lesvos skulle bli dei mest kjende hamnene i det som i vårt offentlege ordskifte vart kalla «flyktningkrisa». Den krisa var av dobbel karakter, på den eine sida eit uttrykk for krisa til dei som flykta frå tønnebomber og granatar, på den andre sida opplevinga av krise for dei som skulle ta imot. Det vart ein unntakstilstand som mobiliserte folk av ulik politisk valør, og som sette Europa sine verdiar på prøve.

Denne filmen tek føre seg livet til lokalbefolkninga på Lampedusa, som medan unntakstilstanden skyl over strendene, fortsett så godt dei kan med sine eigne liv. Utanfor kysten og på stranda utspelar derimot det ekstra­ ordinære seg. Det er lokale liv som brått vert fanga i eit globalt spel.

Regissøren Rosi har gjort det til sin spesialdisiplin å bu lenge blant dei han filmar. Dei lokale vert vande med både han og kameraet, og Rosi får slik høve til å gje oss eit unikt innblikk i balansegangen mellom unntakstilstand og normaltilstand, det kvardagslege og det ekstraordinære.

Søndag 24. september 19.30 Hjørundfjord Filmteater, Sæbø

Filmen vann Gullbjørnen for beste film på Filmfestivalen i Berlin 2016.

Visinga er eit samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Filmsalongen ved Hjørundfjord Filmteater og Amnesty International. Filmsalongen ynskjer å setje fokus på aktuell og relevant film, der målet ikkje berre er å underhalde, men å setje avtrykk: «Ein film skal vere som ein stein i skoen» (Lars von Trier).

Filmen vert introdusert av stipendiat Erlend Walseth, Avdeling for sam­ funns­fag og historie.

Forskingsdagane 2017

17

Verdien av lokal byggjeskikk Bygningar i Volda sentrum Måndag 25. september 14.00–15.00 Berte Kanutte–huset, Rom 159 (vesle BK) Høgskulen i Volda

Arrangementet er i samarbeid med Eldreuniversitetet i Volda og Ørsta.

Høgskulelektor Kari Aslaug Hasle, Avdeling for samfunnsfag og historie, er oppteken av bygningar som kulturminne og kjelder til fortida.

Ved første augekast skil kanskje ikkje bygningskulturen i Volda sentrum seg særleg frå andre tettstader. Men har du først fått auga opp for dei mange uthusa i sentrum, vil du sjå at dei gir Volda eit særpreg. Løene, og dei små uthusa med fleire dører og vindauge, er vitne frå ei tid som var.

Dei etablerer rom og tun mellom bygningar, og gir visuelle kvilepunkt. I dag er uthusa sjeldan i bruk, og må stadig vike for nye bustader, vegar og parkeringsplassar. Dei forsvinn litt etter litt.

Med dette misser vi ein viktig del av bygningshistoria vår. Mangfaldet i bygge­skikken forsvinn. Bygningar kan fortelje om mentalitet, levekår, hand­verkstradisjonar og materialval, og dei er viktige for å forstå utviklinga av tettstader. Uthusa i sentrum er viktige kjelder til å forstå nærings­ grunnlaget og utviklinga av staden Volda, og dei bidreg til lokal identitet og tilhøyrsle.

I foredraget vil vi få sjå ei rekkje glimt av bygningar i Volda sentrum.

18

Forskingsdagane 2017

Lærarutdanningsforsking

Ope seminar – barnehage/skule/høgare utdanning Internasjonale trendar legg vekt på integrasjon mellom ulike element i utdanning. Seminaret set søkjelys på aktuell nasjonal og internasjonal forsking om lærarutdanningane.

Program for seminaret Professor Mieke Lunenberg, Vrije Universitet: Some aspects of research on teacher educator development. Self-study re­ search. A challenge for teacher educators’ practices and knowledge building.

Måndag 25. september 09.15–13.00 Berte Kanutte–huset, Rom 159 (vesle BK) Høgskulen i Volda

Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning.

Førsteamanuensis Gerd Sylvi Steinnes og professor Peder Haug: Teacher qualification; International ideals in a national and regional practice.

Høgskulelektor/ph.d.-kandidat Torhild Høydalsvik: The new roles of teacher educators in a new education policy.

Professor Liv Gjems, Høgskolen i Sørøst-Norge og dosent Bente Vatne: Students’ subjective learning outcome in literacy related skills in Early childhood Teacher Education in Norway and Denmark.

Forskingsdagane 2017

19

Verdien av barndom - verdien av leik Forskingsdagane 2017 ved Høgskulen i Volda vil syne «Barndom», ein ny dokumentarfilm frå regissør og manusforfattar Margreth Olin.

Olin gjorde sin debut som dokumentarfilmskapar i 1995 med ”I kjærleikens hus”. I 1998 fikk hun mykje merksemd for kinodokumentaren ”Dei mjuke hendene”, og det store gjennombrotet kom i 2002 med” Kroppen min”. ”Ungdommens råskap” (2004), ”Engelen” (2009) og ”Mannen fra Snåsa” (2016) er filmar som i seinare tid har befesta henne som ein av Norges mest sentrale filmskaparar.

Måndag 25. september 13.15–16.00 Berte Kanutte–huset, Rom 161 (store BK) Høgskulen i Volda

Arrangementet har mottatt arrangements­ støttemidlar frå Noregs forskingsråd.

I «Barndom» følgjer vi barn i Aurora barnehage på Nesodden gjennom eitt år. Olin gir oss eit innblikk i barn si evne til fantasi og leik. Gjennom kamera gir ho oss eit bilete av korleis barna gjer verda til ein spennande stad - berre dei får høve. Olin ønskjer å sette fokus på det ho meiner er eit for stort læringspress. Dette er ein observerande dokumentar. Olin stiller ingen spørsmål og pedagogikken vert ikkje forklart utanom ein enkel tekstplakat i byrjinga av filmen. Når du ser denne filmen får du eit innblikk i korleis verda ser ut gjennom barna sine augo.

Etter framsyninga vil professor Peder Haug og dosent Bente Vatne, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning, samtale om filmen og setje filmen inn i ein fagleg kontekst.

Vi vil på denne måten løfte opp refleksjonar knytt til barn og leiken sine kår i skule og barnehage. Kva går tapt når barna vert tvinga til å lære på dei vaksne sine premissar? Er ikkje leik læring nok? Både filmen og temaet er fagleg relevant i høve ny rammeplan for barnehagen frå 1. august 2017.

20

Forskingsdagane 2017

Det gode liv – heile livet Saman med Helse Møre og Romsdal og Sjustjerna helse og omsorg arrangerer Høgskulen i Volda seminaret “Det gode liv - heile livet.” Målet er at dette skal bli eit årleg arrangement under Forskingsdagane.

Innleiingsvis under seminaret reflekterer professor Tor-Johan Ekeland, Avdeling for samfunnsfag og historie, over kva det gode liv kan vere, før vi får presentasjonar av lokale prosjekt som “Palliasjons­prosjektet” ved prosjekt­leiar Anette Tarberg, Ulstein kommune og “Kvardags­livs­ rehabilitering” ved ergo­terapeut Monica Gustavsen, Ørsta kommune.

Høgskulelektor Øystein Salhus, Avdeling for kulturfag, vil spele for oss og samstundes demonstrere korleis sang og musikk kan nyttast i demens­omsorga. Vidare vil førsteamanuensis Bente Hasle, Avdeling for samfunnsfag og historie, presentere funn frå eit felles forskings­prosjekt med Mental Helse Ungdom om Sårbare barn og unge og brukar­med­ verknad. Korleis kan profesjonelle helse- og sosial­arbeidarar både realisere retten til barnet til medverknad og retten til meir­beskyttelse fordi det er i ein vanskeleg livssituasjon?

Måndag 25. september 18.00 Berte Kanutte–huset, Rom 161, (store BK) Høgskulen i Volda

ØRSTA

VOLDA

VANYLVEN

SANDE

HERØY

ULSTEIN

HAREID

Arbeide ihelse kommunen?

Sjustjerna og omsorg Kommunen er der i alle fasar av livet

Vi beveger oss frå palliasjon, rehabilitering for eldre, deltaking for barn og unge over til den tidlegaste barndommen og avsluttar seminaret med Margreth Olin sin omdiskuterte film “Barndom”.

Ei kommune består av alt i frå barnehage til sjukeheim. Vi har tilsette innanfor eit stort spekter, som til dømes lærarar, ingeniørar, økonomar og miljøterapeutar som saman gir gode tenester ut til innbyggjarane.

Gode tenester og ei vilje til utvikling gjer regionen vår til eit godt område å etablere seg i.

Anten du trivast best i urbane bymiljø, søkjer deg til trivelege bygdemiljø - eller For å levere slike gode tenester og for å kanskje helst skulle budd der ingen skulle kunne imøtekome nye krav i framtida, vil tru at nokon kunne bu? vi trenge fleire dyktige medarbeidarar.

foto Ørsta kommune

Forskingsdagane 2017

Frå ytst i havgapet til dei inste fjordane og dalane, regionen vår har uendeleg mykje å by på. foto Per Eide

21

foto Anna Ma Olsson

foto Sande kommune

foto Herøy kommune

Filmkveld på Studenthuset Rokken Animerte verdiar For tredje gong presenterer dosent Gunnar Strøm, Avdeling for mediefag, korte animerte filmar knytt til årets tema på Forskingsdagane ved Høgskulen i Volda.

«Animerte verdiar» er ei eklektisk samling av filmar som syner og fabulerer over verditema frå det reint konkrete via det kulturelt verdibaserte til det reint abstrakte. Pengar, draum/skuffelse, dødssynder. Har animasjon ein verdi i seg sjølv? Programmet vil vere i utvikling heilt fram til visninga, men forvent filmar av Jan Svankmajer, John Lasseter, Caroline Leaf og fleire tidlegare Volda-studentar.

Måndag 25. september 19.00 Animasjon 20.00 Mastermøte 21.00 Doc Lounge Studenthuset Rokken, Volda

Mastermøte – Dokumentar og journalistikk Vising av dokumentarfilm: «Håper de ikke døde forgjeves» av Idar Krogstad.

Krogstad er tidlegare masterstudent i Dokumentar og journalistikk ved Høgskulen i Volda.

Introduksjon av filmen ved professor/prodekan Paul Bjerke, Avdeling for mediefag.

Doc Lounge Vising av dokumentarfilm: Filmen vert annonsert seinare.

Arrangementet er i samarbeid med Den Norske Dokumentarfilmfestivalen og Doc Lounge.

22

Forskingsdagane 2017

Pressepub Programmet til Pressepuben er under planlegging og vert annonsert seinare.

Tid og stad: Vert annonsert seinare.

Meir informasjon om arrangementet finn du pĂĽ www.facebook.com/NJVolda.

Arrangementet er i samarbeid med Norsk Journalistlag Student Volda.

Forskingsdagane 2017

23

Mastermøte – undervisning og læring Lisbeth Rognes: Matematikkvanskar – Kartleggingsprøva i rekning på 2. trinn er gjennomført, og kva så?

Elevar som strevar i matematikk på eit tidleg tidspunkt i opplæringa, står i fare for å utvikla matematikkvanskar dersom dei ikkje får relevant hjelp tidleg. Kartleggingsprøva i rekning på 2. trinn er meint som eit verktøy for å hjelpe læraren å finne fram til dei elevane som treng særskilt tilrettelegging i si matematiske utvikling. Det er mykje snakk om å styrka matematikkopplæringa i ungdomskulen og i vidaregåande opplæring, men det er like viktig å setja fokus på den fyrste opplæringa i matematikk. Det er her ein legg grunnlaget for vidare læring; «ein må læra krabba, før ein kan læra gå».

Tysdag 26. september 10.15–12.00 Berte Kanutte-huset, Rom 159, (vesle BK), Høgskulen i Volda

Formålet med undersøkinga var å sjå på kva kompetanse lærarar på 2. trinn har om matematikkvanskar, og kva tiltak dei set i verk for elevar som skårar under kritisk grense etter kartlegging.

Magnhild Oline Taraldset: Lærarar sin bruk av skriftlege tilbakemeldingar i norskfaget – korleis fremjar dei elevar sin skrivekompetanse?

Tilbakemeldingar og bruk av undervegsvurdering i skulen har vist seg å ha stor effekt på læring. Lærarar bør ha som mål å auke skrivekompetansen til elevane, noko som krev at lærarane har kunnskap om og kompetanse i å gi tilbakemeldingar på elevarbeid som fungerer læringsfremjande.

OECD-studien TALIS syner at den norske skulen har ein svakt utvikla oppfølgingskultur og at tilbakemelding og evaluering ofte manglar.

Målet med denne studien var å rette merksemd mot lærarar sin tilbake­ meldingspraksis og elevar si skriveopplæring. Ved å intervjue og undersøke fire lærarar sin vurderingspraksis har ein fått eit innsyn i korleis eit utval lærarar gir tilbakemeldingar for å auke skrivekompetansen til elevar på 6. og 7. trinn.

24

Forskingsdagane 2017

Samfunnsplanleggingsdagen Verdiar i planlegging og leiing Verdiar vi har påverkar kva syn vi har på andre menneske, kva vi seier og kva vi gjer. Verdiar i planlegging og leiing kan brukast til å gi retning for ønska handlingar og vere ei norm å vurdere handlingar opp mot. Tverrfagleg samarbeid er ofte nødvendig for å løyse oppgåver i offentleg sektor, og ulikt verdigrunnlag hos dei som skal samarbeide, er i mange tilfelle ei hindring for å kunne løyse oppgåvene på ein god måte. Dersom ein ønsker å endre handlingar gjennom planlegging og leiing, er det viktig å bevisstgjere enkeltpersonar og organisasjonar på deira verdiar. Gjennom fire bidrag skal vi seie noko om kva verdiar kan bety i planlegging og leiing generelt, og i bustadsosialt arbeid og vidaregåande opplæring spesielt.

Tysdag 26. september 10.00–14.00 Berte Kanutte-huset, Rom 161 (store BK), Høgskulen i Volda

Program 10.00 Professor Roar Amdam, Avdeling for samfunnsfag og historie: Verdibevisst leiing og Høgskulen i Volda.

10.45 Dosent Randi Bergem, Avdeling for samfunnsfag og historie: Verdiar i bustadsosialt arbeid.

11.45 Enkel servering.

12.30 Personalsjef Berit Lyngstad, Volda kommune: Verdigrunnlag i Volda kommune.

13.15 Rådgjevar Berit Brudeseth, Møre og Romsdal fylkeskommune: Tverrsektoriell samskaping – veien til gjennomføring i videregående opplæring. Brudeseth er tidlegare masterstudent i Samfunns­planlegging og leiing ved Høgskulen i Volda.

Forskingsdagane 2017

25

Avhandlingsforum Hierarkisering av verdiar?

Tysdag 26. september 12.15–14.00 Berte Kanutte-huset, Rom 159 (vesle BK), Høgskulen i Volda

Fagleg ansvarleg for Avhandlingsforum er førsteamanuensis Kjartan Leer-Salvesen, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning.

Opponent for Natvig: Professor Svein Brurås, Avdeling for mediefag.

I arven frå den franske revolusjon vart det føydale hierarkiet forkasta til fordel for eit sett med nye verdiar knytt til individet. Ein av desse er egaliteten. Utviklinga i moderne liberale samfunn ser samstundes ut til å vere at verdiar blir relativisert fordi dei blir oppfatta som individuelle.

Trass alt, er det ikkje det enkelte individ som må avgjere kva som er hennar verdiar? Spørsmålet er likevel om vi tenkjer så individualistisk og relativistisk som vi vil ha det til.

Er det mogleg å gje alle verdiar lik status? Er det mogleg å handsame motstridande verdiar utan å ordne dei i eit hierarki? Om ikkje, er det i så fall paradoksalt i høve sjølvforståinga til vestlege samfunn og sjølve tanken om egalitet. For å seie noko om dette vil førsteamanuensis Jonas Gamborg Lillebø, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning, diskutere tanken om verdihierarki med utgangspunkt i den franske antropologen Louis Dumont.

Journalistikk på Cuba Avhandlingsprosjektet til stipendiat Anne Natvig, Avdeling for mediefag, handler om hvor­ dan endringene på Cuba påvirker autonomi for journalister og journaliststudenter i statsfinansierte medier. Viktige aspekt er forholdet til USA og nye medier som utfordrer informasjonsmonopolet til kommunistpartiet.

Foredraget på avhandlingsforum handler om hvordan journalister i statsfinansierte medier reagerer på konkurranse fra nettmedier, bloggere, og at nyhetskriteriene på Cuba er i ferd med å endres.

26

Forskingsdagane 2017

Fagseminar for praksislærarar Spesialundervisning Det er krav om at grunnskule­lærarutdanningane skal vere forskings­­ baserte, og vidare at undervisinga også skal vere det. I grunn­­skule­­lærar­­ ut­danningane ved Høgskulen i Volda er dette eit viktig fokusområde. I årets fag­seminar har vi valt å presentere forskingsprosjektet SPEED (The Function of Special Education), ved Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning.

SPEED har vore eit omfattande forskingssamarbeid mellom Høgskulen i Volda og Høgskulen i Innlandet om spesialundervisning i skulen i perioden 2013-2017. Prosjektleiar for forskingsprosjektet har vore professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda.

Kva handlar spesialundervisning om, og kva funksjon har den? Dette har vore hovudspørsmåla i forskingsprosjektet.

Foredragshaldarar og tema under fagseminaret: Stipendiat Anne Randi Fagerlid Festøy: Sambandet mellom spesial­under­ visning og ordinær opplæring for elevar på 1.-4. steg.

Tysdag 26. september 14.30–17.30 Berte Kanutte-huset, Rom 161 (store BK), Høgskulen i Volda

Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning.

Høgskulelektor Anne-Kari Remøy: Spesialundervisning for fleirspråklege elevar.

Høgskulelektor Sofie Holmen: Staveutfordringar til elevar på mellom- og ungdomstrinnet.

Dosent Arne Kåre Topphol og førsteamananuensis Hilde Opsal: Korleis elevar forstår desimaltal.

Professor Peder Haug: Korleis betre spesialundervisninga?

Forskingsdagane 2017

27

Urørt - verdien av urørt natur Et lokalt og internasjonalt perspektiv Måndag 25. september Tysdag 26. september Hans Strøm-auditoriet, Høgskulen i Volda

Faglig ansvarlig for seminaret er første­ amanuensis Helga Synnevåg Løvoll, Avdeling for kulturfag.

Norge er rangert som den fjerde viktigste destinasjonen i verden for opp­ levelses­basert reiseliv (ATTA, 2017). Opplevelser og aktiviteter er et av de store satsingsområdene i norsk reiseliv. Gjennom allemannsretten har en rett til ferdsel og opphold i utmark, en «rett» som er en uskreven sedvane med lang tradisjon og dyp forankring i vår kulturarv. Friluftsloven er nå 60 år gammel og mye har endret seg siden loven ble utformet. Vi ser et press mot natur vi aldri før har sett maken til!

På lokalt plan reiser dette mange nye problemstillinger: Ønsker vi masse­ turisme? Hvordan kan vi skape bærekraftige arbeidsplasser lokalt? Hvordan forebygge sikkerhet og slitasje? Er det i det hele tatt en god idé å videreføre sedvanen om fri ferdsel i norsk reiselivssatsing?

På et overordnet plan reises mer grunnleggende spørsmål om verdien av urørt natur i et filosofisk, psykologisk, men også næringsperspektiv.

Innleggene på seminaret vil spenne fra filosofiske og samfunns­viten­ skapelige perspektiv, forvaltningsperspektiv, fra perspektiv fra nærings­ drivende i lokal­­området til erfaringer fra opplevelses­basert reiseliv i USA og Østerrike. Vi håper seminaret vil inspirere til økt bevissthet om urørt natur.

28

Forskingsdagane 2017

Verdien av trening og sunt kosthald Trening kombinert med eit sunt kosthald er viktig for god helse. I dette foredraget vil vi ta for oss samanhengen mellom kosthald og trenings­ utbytte.

Tysdag 26. september 18.45–19.30 Stamina Trening, Spinneriet, Volda

Du vil få ei grunnleggjande innføring i: • Verdien av trening og eit sunt kosthald • Balanserte måltid • Næringsinntak før, under og etter trening • Praktiske tips til å ta gode matval i ein hektisk kvardag Høgskulelektor Elisabeth Innselset, Avdeling for kulturfag, er fagleg ansvarleg for arrangementet.

Forskingsdagane 2017

29

Onsdagskviss på Rokken Kviss med spørsmål om både forsking og andre tema Onsdag 27. september 20.00 Studenthuset Rokken, Volda

Onsdagskvissen på Studenthuset Rokken brukar å vere eit populært arrangement, så her er det lurt å vere tidleg ute!

Vinnarane kan stikke av med ekstra fine premiar.

Arrangementet er i samarbeid med Studentsamfunnet Volda og Student­ huset Rokken, Volda.

Alle er hjarteleg velkomne!

30

Forskingsdagane 2017

SoMe – kva skal vi med det?

Praten over hagegjerdet er flytta til Facebook. Aldri før har nordmenn brukt meir tid på Internett og sosiale medier – og Facebook er større enn NRK Dagsrevyen. 3, 3 millionar nordmenn har Facebook-profil. Seniorane har omfamna dei nye digitale møteplassane og er ei sterkt veksande gruppe på sosiale medier. Enkelte hevdar at Facebook er det nye «vi over 60»! Så kva er eigentleg sosiale medier og kva skal vi med det?

Kva er skilnaden på sosiale og tradisjonelle medier? Kva slags ansvar har du når du publiserer på Facebook? Korleis bør ein bruke dette verktøyet til meir enn tanketomt tidsfordriv?

Torsdag 28. september 13.00 –14.00 Den Gamle Nabo, Geileneset, Ulsteinvik

Arrangementet er i samarbeid med Senioruniversitetet i Ulstein.

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er dekan ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda og har forska på Facebook. Ho gir eit matnyttig føredrag særleg retta mot dei som ynskjer å lære meir om sosiale medier.

Forskingsdagane 2017

31

32

Forskingsdagane 2017

Takk til samarbeidspartnarane våre Eldreuniversitetet i Volda og Ørsta | Senioruniversitetet i Ulstein | Volda Bygdetun/Volda Sogelag | Nynorsk kultursentrum/Ivar Aasen-tunet | Den Norske Dokumentarfilmfestivalen Doc Lounge | Studenthuset Rokken | Studenttinget i Volda | Studentsamfunnet Volda | Volda og Ørsta kyrkjeakademi | Den norske kyrkja, Volda | Noregs forskingsråd | Stamina Trening Volda Naturvernforbundet i Ørsta og Volda | Friluftsforeninga i Volda | Barnas Turlag Volda/Ørsta Stipendiatforeninga | Møre og Romsdal fylkeskommune | Fylkesmannen i Møre og Romsdal Hjørundfjord Filmteater | Helse Møre og Romsdal | Norsk Journalistlag Student Volda Nynorsksenteret | Sjustjerna helse og omsorg | Volda kommune | Ørsta kommune | Ulstein kommune | Kodeklubben Ulsteinvik | Amnesty International | Studentsamskipnaden i Volda

V EN A I D R E IAR. NG. V I D P R A E EV ISK VERD NASJONAL VERDIEN V. IAR. D R EIT LI E . KVA V R S A N I D N R U SAMF ETISKE VE EG? D .

R U O IAR F AV TR D R E DET RV Ã… Y P T T E T B LI

#TEN

34

K

Forskingsdagane 2017

Forskingsdagane 2017

35