Hitra.no - Jul 2021

Page 1

HITRA.

INFORMASJON

no

Nr. 2/2021 - Desember - Årgang 6

Informasjonsavis fra Hitra kommune

OPPLEVE HØSTE

SMAKE LEVE

God jul

SKAPE

Hitra kommune Foto: Hasse Lossius


2

Desember 2021

Ei bedre jul i år? I fjor, når jeg skrev julehilsen tidlig i desember, brukte jeg overskriften: Ei annerledes jul? Og jeg begrunnet spørsmålet med at vi hadde en pågående og svært smittsom pandemi. Nå vet vi at jula i fjor ble svært annerledes, fordi vi fikk et omfattende smitteutbrudd. Og for mange ble det en høyst annerledes julefeiring enn normalt. Pandemien er fortsatt pågående. Dermed er også usikkerheten fortsatt tilstede. Og spørsmålet ligger og lurer: Blir jula i år annerledes? Annerledes enn det vi kan kalle normal? Jeg vet ikke, men håper selvsagt inderlig at vi ikke får en reprise på fjoråret. For å bidra til å unngå reprisen fra i fjor, så må vi må alle ta våre forholdregler. Vær varsom! Ta hensyn! Følg de smittevernfaglige rådene! Benytt deg av det gratis tilbudet om

vaksinering! Det siste er nok det aller beste vi alle kan gjøre, for å komme oss velberget gjennom.

det noe vi ikke så? Noe vi ikke hørte, eller overhørte? Noe vi ikke forsto, eller brydde oss nok om?

Men dessverre, det finnes ingen vaksine mot personlige tragedier. Tragedier som vi forstår ligger bakom ord som «livet ble for tungt å bære». Vi må være enige om at dette skjer alt for ofte. Og jeg tror vi alle må kjenne på et ansvar for å være med å bøte på dette. Vi kan alle bli bedre til å se og lytte. Bry oss om våre medmennesker.

Mitt juleønske blir at vi alle må bli bedre til å se hverandre. Bedre til å gi oss tid til å lytte til hverandre og by fram ei hjelpende hånd. Dette vil kunne bidra til at vi blir et varmere samfunn, som fører til at flere finner veien ut av mørket og ensomheten. Og dette er nok langt, langt viktigere enn å bli best på det materielle, og framstå som vellykket utad.

Jula er og skal helst være noe vi forbinder med glede og positive forventninger. Men kanskje er svaret på dette i alt for stor grad knyttet til det materielle? Jeg tror vi må bli flinkere til å stille slike spørsmål.

La oss dele et håp om ei lysere tid for alle, ikke minst de som sliter mest. Et slikt håp ble beskrevet så flott av Trygve Hoff gjennom den fortsatt høyst aktuelle «Nordnorsk julesalme». Jeg låner fra denne når jeg avrunder med å sitere slik: «Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land. Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand.»

Det er sterkt å høre og lese om hva mange av våre ungdommer opplever. De som føler seg utenfor; Ikke akseptert, ikke vellykket nok. Og for noen ender det altså på den mest tragiske måten; livet avsluttes. Familie og venner rammes, og sitter igjen med en forferdelig tomhet og tusen spørsmål. Var

Jeg ønsker dere alle ei riktig God og Fredelig Jul!

Ole L. Haugen Ordfører


no

HITRA.

Leverer stafettpinnen videre Etter fem år i jobben som kommunalsjef for oppvekst går Gunn Annlaug Røstad over til pensjonistenes rekker fra nyttår. Samtidig som kommunen starter prosessen ønsker hun å dele noen tanker med oss, og samtidig reflektere omkring veien ­videre for de som overtar ­stafettpinnen. De siste årene som kommunalsjef for oppvekst ble kanskje de mest spesielle. Aldri har vi opplevd at det vi jobber med og har fokus på i fellesskapet, brått blir satt til side til fordel for smitteverntiltak, omorganisering og digitale samtaler. Endringene kom som et «stormkast i nattemørket». En stor endring i alles hverdag, samtidig som at en og enhver har vært bekymra for smitten. – Jeg vil rette en stor takk til alle ansatte og ledere som har stått og står i en annerledes og krevende hverdag. Jeg er stolt av dere alle sammen og tenker at her ligger det mye erfaring, kunnskap og klokskap i møte meg barn, unge, foreldre/foresatte og kollega, sier Røstad.

Har gjort endringer for å møte framtida – Erfaringene vi har skaffet oss vil danne et godt grunnlag for nødvendige samfunnsmessige endringer, basert på innbyggernes behov og reduserte økonomiske rammer. Etablering av den nye Barne- og familietjeneste ble gjennomført i en krevende hverdag. Kommunen har samlet flere tjenester og bygger med dette «laget rundt barn unge» med behov for hjelp og støtte på en bedre måte. – Vi har tro på å bygge robuste tverrfaglige miljø, og vi har tro på at vi sammen skaper noe mer enn det vi gjør hver for oss, både individuelt og som organisasjon, sier Røstad. Sammen med etablering av Tiltaksteam i barnehager og skoler, er dette ordninger

som bidrar til å gi rett hjelp tidlig i barnehager og skoler. Kompetanseutvikling i samarbeid med høyskolemiljø og andre fagmiljø er av stor betydning i forhold til endringene kommunen har gjort, ikke minst når det gjelder «Rett hjelp tidlig» i barnehagen, og arbeid med det det psykososiale læringsmiljøet i skolen. – Å jobbe forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert, er nødvendig for å etablere en kultur for kontinuerlig forbedring, samtidig som vi skaper nye muligheter og er nysgjerrig i møte med andre, mener den avtroppende oppvekstsjefen.

Tar hele kommunen i bruk – Det har vært en stor glede å sammen skape noe nytt for barn i barnehagen og barn og unge i skolen. Jeg tenker på det fysiske miljøet barnehagene har skapt gjennom et systematisk arbeid med pedagogisk dokumentasjon og «rom i rommet», og planen «Ta hele kommunen i bruk», som bringer skolen ut i lokalsamfunnet og historien, naturen

og kulturen inn i klasserommene. Dette har vært en kreativ og interessant prosess som har involvert lokalmiljøet, de folkevalgte og skolene. – Spesielt vil jeg nevne samarbeidet omkring forhistoriske kulturminner og utvikling av tidslinjen «En fortelling om Hitra», som er et viktig bidrag i det å gjøre fortiden levende og kjent for elevene i Hitraskolen. Røstad ønsker spesielt å takke Amy Lightfoot for et stort engasjement og et uvurderlig kunnskapsgrunnlag, og takk til de folkevalgte som har støttet opp omkring arbeidet og bidratt med midler til å omsette planen til praktisk handling. – Jeg vil avslutte med å løfte fram barn og unges stemme. Ved å møte barn og unge «i øyenhøyde» og lytte til deres tanker, vil vi utgjøre en forskjell i deres hverdag, og øke livskvaliteten for den enkelte. Så viktig er den jobben vi gjør for barn og unge i Hitra hver dag. – Tusen takk for fem fantastiske år i Hitra kommune, dere har bidratt til å gjøre en forskjell i mitt arbeidsliv, avslutter Røstad.

3


4

Desember 2021

Handlings- og økonomiplan 2022-2025 UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE

GOD HELSE OG

GOD

LIKESTILLING

REN ENERGI

RENT VANN OG GODE

ANSTENDIG ARBEID D

INDUSTRI,

MINDRE

BÆREKRAFTIGE

ANSVARLIG

BYER OG INNOVASJON ULIKHET OG ØKONOMISK FORBRUK OG TIL ALLE SANITÆRFORHOLD UTDANNING MELLOM LIVSKVALITET av God SULTøkonomistyring kommunen, er KJØNNENE kommune. re OGattraktivitet. De kommunale tjenestene, LOKALSAMFUNN INFRASTRUKTU R VEKST PRODUKSJON selve fundamentet for at vi skal kunne ut- Tida som ligger foran oss, vil kreve evne til investeringstakten og gjeldsbelastningen vikle hittersamfunnet og produsere forut- omstilling og endring. Tilgang på ressurser – må tilpasses de framtidige inntektene og sigbare, gode og effektive tjenester. God økonomiske og menneskelige, ivaretakelse befolkningsutviklingen – og sammensetninøkonomistyring er helt avgjørende for å sik- av klima og miljø og sosiale utfordringer er gen. Slik tar vi som kommune ta oppdraget re handlingsrom både på kort og lang sikt. hovedelementer i det samfunnsoppdraget på alvor og bli en attraktiv fremtidskommu1400 Mens økonomistyring foregår kontinuerlig, som kommunen skal ivareta. ne. skal økonomi- og handlingsplanen legge Hitra kommune har alle muligheter til grunnlaget for omfanget av ressursbruk, å utvikle et samfunn for framtida – vi står Les Handlings- og økonomiplanen på 1200 effektiv utnyttelse av ressursene, stabile ikke i en akutt krevende situasjon. Hitra er www.hitra.kommune.no SSB har ni prognosealternativ for befolkningsprognosene på for næringsetableringer og attrak1042 og forutsigbare ressursrammer og raskere attraktiv 1036 1000 kommunenivå. Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver tilpasning av ressursbruken når rammevilkå- tiv som bosted. i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlands rene endres. flytting og innvandring. Alternativene navngis Men ut frafor sikre handlingsrommet inn i 816 800 avgjørende at organisasjoVår aldersbæreevne er under vekstforutsetningene for hver variabel.press. Vi framtida er det 757 vet med rimelig sikkerhet at det blir langt nen evner omstilling og endring – og at vi 695 Figurene viser Aldersgruppene befolkningsutviklingen fra riktige prioriteringene. Valgene vi flere eldrepå i vårsiden kommune. gjør de 600 2000-2050 fordelt etter alder. Figuren til under til med sterkest vekst er de over 67 år. Det vil gjør for årene i denne handlingspe535 venstre viser hvordan vi fordeler oss aldersmessig med stor sannsynlighet innebære økt press rioden, vil legge klare føringer for pr 01.01.2021. Som vi ser av tabellen til høyre er det flere 400 på tjenestene innenfor helse ogDet omsorg. I den også handlefriheten vi skaper for menn enn kvinner i kommunen. fremkommer tillegg er detunder flere at menn enn kvinner i vår framtida, av tabellen gruppene med sterkest vekst er og dermed for ytterlige259 aldersgruppen over 67 år. Dersom man ser på 200 hovedalternativet (MMMM) vil over 11% av befolkningen i Aldersfordeling for innbyggerne i kommunen Hitra være over 80 år i 2050.

STOPPE KLIMAENDRINGENE

ALDERSFORDELING

Aldersfordeling for innbyggerne i kommunen Kilde: SSB tabell 12882 og 11668 100 år eller eldre 95-99 år

2000

2005

2010

100 år eller eldre 95-99 år

2015 0-15 år

2021 16-24 år

25-39 år

2025 40-54 år

2030

2

55-66 år

67-79 år

40-54

90-94 år 85-89 år 80-84 år

90-94 år 85-89 år 80-84 år

Totalt

75-79 år

2000

70-74 år

75-79 år 70-74 år

65-69 år 60-64 år

65-69 år 60-64 år

55-59 år 50-54 år 45-49 år

55-59 år 50-54 år 45-49 år

40-44 år 35-39 år

40-44 år 35-39 år

30-34 år 25-29 år

30-34 år 25-29 år

4 038

0-15 år

16-24 år

25-39 år

816

453

751

797

2005

4 025

810

407

702

792

2010

4 256

782

444

807

869

2015

4 569

761

517

898

927

2020

5 050

810

528

1 003

1 038

2021

5 140

816

535

1 036

1 042

2025

5 255

805

499

1 051

1 014

2030

5 470

843

460

1 051

1 048

20-24 år

2035

5 658

852

474

1 010

1 105

20-24 år 15-19 år 10-14 år

15-19 år 10-14 år

2040

5 813

871

472

978

1 153

5-9 år

2045

5 935

880

472

960

1 146

5-9 år 0-4 år

0-4 år

2050

6 034

876

481

934

1 114

250

26

0

200

250

200

150

100

50

0

150

100

50

0

50

100

Menn

Hvem er vi?

Menn Kvinner Kilde: ​Befolkning, Statistisk sentralbyrå

Kilde: ​Befolkning, Statistisk sentralbyrå

Kvinner

50

100

150 200 Personer

150 200 Endring 2021 - 2030

6%

3%

-14 %

1%

1%

Endring 2021 - 2040

13 %

7%

-12 %

-6 %

11 %

Endring 2021 - 2050

17 %

7%

-10 %

-10 %

7%

Personer


Hitra kommune

no

HITRA.

Hitra2021 i tall

For å vite hvor vi skal, må vi vite hvor vi er - Vi har nå utgitt tredje utgave av Hitra i tall.

Hitra i tall 2021 er en del av kommunens overordnede kunnskapsgrunnlag og er underlag for arbeidet med overordnet og langsiktig planlegging. Dokumentet gir oss innsikt og oversikt og er grunnlag for vårt arbeid mot framtidskommunen Hitra. Vi håper også dokumentet kan være nyttig lesing for andre som er interessert i vår utvikling.

Hitra i Tall 2021 er et statistikkhefte som gir oss overblikk over utviklingstrekk og status for kommunen. I heftet kan du se en rekke indikatorer for befolkning, skole og utdanning, arbeids- og næringsliv, klima og energi, samferdsel, kultur og folkehelse.

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

GOD UTDANNING

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

REN ENERGI TIL ALLE

INDUSTRI, INNOVASJON

OG INFRASTRUKTU R

MINDRE ULIKHET

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

STOPPE KLIMAENDRINGENE

LIVET I HAVET

LIVET PÅ LAND

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE I NSTITUSJONER

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

SAMARBEID UTRYDDE FOR ÅFATTIGDOM NÅ MÅLENE

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

GOD UTDANNING

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

Du kan lese dokumentet på Hitra kommune sin hjemmeside. ­Dokumentet finnes også i trykket utgave. Dette kan du få ved ­henvendelse i servicetorget på Rådhuset.

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

REN ENERGI TIL ALLE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

INDUSTRI, INNOVASJON

MINDRE ULIKHET

OG INFRASTRUKTU R

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

LIVET I HAVET

STOPPE KLIMAENDRINGENE

LIVET PÅ LAND

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE I NSTITUSJONER

100

90

87

86 82

ANTALL BARN I BARNEHAGENE 80

BOKOSTNADER OG BOLIGPRISUTVIKLING Kartet under viser hva det koster å bo med en gjennomsnittsbolig på 120 m2 i 2020. Huseiernes bokostnadsindeks for 2019 gir en kostnad på 84 658 kr, ned ▼ 8 793 kr (9,4%) fra 93 451 kr i 2019. Hitra er rangert fra billigst til dyrest som 21 av 38 i Trøndelag og 186 av 356 i landet.

BARNEHAGETALL Boligprisen har hatt en jevn utvikling med noen sterke hopp gjennom tid. Store variasjoner fra år til år kan skyldes et lite utvalg av omsatte boliger, hvilket gjør at hvert boligsalg kan stor påvirkning på årsgjennomsnittet. De senere år ser kr4000ha 000,00 man en sterk prisutvikling i kommunesenteret.

Tabellen under viser nøkkeltall for barnehagene på Hitra samlet i 2019. Tallene er også sammenlignet med KOSTRA gruppe 03 (som Hitra tilhører) og hele landet (uten Oslo).

Kilde: Huseiernes landsforbund; SSB tabell 06726 & 11694 140

BOLIGPRISUTVIKLING 2007 - 2020 kr3500 000,00 120

kr3000 000,00 100

Tabellen viser at andelen barn 3-5 år i barnehage i Hitra er på 93.1 %. Dette er under snittet for KOSTRA-gruppe 03 og landet som helhet. En feilkilde er at barn som bor i Hitra, men som går i barnehage i andre kommuner er ikke medregnet. Det er også en lavere andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage i forhold til innvandrerbarn (80.5 %) i forhold til andre kommuner i KOSTRA-gruppe 03 (84.0 %) og landet som helhet (83.0%), men denne andelen har økt tydelig i Hitra kommune siste år. Kilde: SSB - KOSTRA nøkkeltall Hitra kommune

76 67

70

60 50

50

52 51 48

51

48 45

47

35

33

15 11 7

10

kr2500 000,00

33 28

25

20

0

42

30

30

2014

8 7

2015

8

2016

Fillan

6

2017

Barman

27

17

15

10

48 45

47

46

43

41 40

Knarrlagsund

2018 Kvenvær

16

16

8

9

2019

Strand

2020

Hemnskjela

80

Hitra Enhet

kr2000 000,00

60

kr1500 000,00

20

kr-

36

Hvor bor vi?

2007

2008

2009

2010

Boliger, gjennomsnittlig kjøpesum

2011

2012

2013

2014

Fritidsboliger, gjennomsnittlig kjøpesum

2015

2016

Boliger omsatt

2017

2018

Fritidsboliger omsatt

2019

2020

2019

2020

2019

2020

Andel barn 1-2 år i barnehage, i forhold til innbyggere 1-2 år (prosent)

prosent

87,9

84,8

84,7

88,1

84,6

prosent

90,9

91,3

92,6

93,5

92,4

Andel barn 3-5 år i barnehage, i forhold til innbyggere 3-5 år (prosent)

prosent

93,1

95,5

97,2

96,9

97,3

97,4

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage (prosent)

prosent

100

100

77,7

58,4

49,1

48,9

85,5 92,9

antall

5,2

4,6

5,0

5,1

Andel barnehagelærere i forhold til grunnbemanning (prosent)1

prosent

43,2

36,0

38,8

39,0

Andel barn, eksklusive minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager (prosent)

prosent

3,2

2,6

3,4

3,3

3,9

4,0

kr

72,6

76,2

85,8

76,6

78,8

77,3

Korrigerte brutto driftsutgifter til barnehager (f201, f211, f221) per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager (kr)

kr500 000,00

2020

Landet uten Oslo

Andel barn 1-5 år i barnehage, i forhold til innbyggere 1-5 år (prosent)

Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i barnehage, alle barnehager (antall) 40 kr1000 000,00

2019

Kostragruppe 03

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år (prosent)

prosent

Netto driftsutgifter barnehager i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter (prosent)

prosent

80,5

76,7

84,0

82,7

5,7

5,7

41,5

42,4

83,0

84,0

13,3

12,1

11,0

10,9

14,3

14,2

Netto driftsutgifter barnehager, per innbygger 1-5 år (kr)

kr

167 222

173 756

182 777

172 830

163 207

168 389

Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager (kr)

kr

64,8

66,2

72,6

62,8

62,7

61,1

0

Hitra i tall 2021

63

5


6

Desember 2021

Kommuneplanens arealdel – vi er nå i oppstartfasen Hitra kommune er nå i gang Demokratiske arenaer i prosessen med rullering av kommune- Vi vil invitere til ulike arbeidsverksted i proplanens arealdel for perioden sessen. Disse kan handle om enkelttema 2022-2034. Ny arealdel vil bli og planen som helhet. For å sikre at ulike stemmer kommer til orde, vil vi også legge den ­første samla arealdelen for til rette for andre måter å bidra på. Gjestevår nye kommune. bud, åpne møter og ulike digitale verktøy for Kommuneplanens arealdel bestemmer hvordan vi vil bruke og utvikle de ulike områdene i kommunen Hvor kan det bygges nye boliger, hvor tett skal det være lov å bygge i de ulike områdene, hvilke krav skal stilles til utbygging og hvilke områder bør utvikles først? Hvor skal det være plass til ulike typer næringsvirksomhet, og hvor skal det være frilufts- og grøntområder? Arealdelene fra henholdsvis Hitra og Snillfjord skal settes sammen til ett plankart med felles bestemmelser og retningslinjer. Dette vil nødvendigvis medføre en del endringer. Når arealdelen skal revideres, må man følge opp mål og strategier som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg må man ta hensyn til ny kunnskap, nye lovkrav eller ny nasjonal eller regional politikk.

medvirkning er eksempler. Vi vil vektlegge åpen kommunikasjon og klart språk i hele planprosessen. Det vil komme informasjon om dette underveis.

Høring av planprogram Hitra formannskap vedtok i møte 09.11 i sak 165/21 å sende planprogrammet for planarbeidet på høring og offentlig ettersyn. Planprogrammet beskriver innhold, framdrift og aktiviteter i rulleringen av kommuneplanens arealdel for Hitra kommune.

Send ditt innspill I arbeidet med kommuneplanens arealdel vil vi møte ulike og til dels motstridende interesser. For å finne fram til de beste løsningene, er vi avhengig av bidrag og innspill fra de som bor og jobber i kommunen, har eiendommer, næringsaktører og ulike fagmiljøer.

du nå sende innspill om dette. Alle innkomne innspill vil bli omtalt og vurdert i et dokument som blir tilgjengelig sammen med planforslaget i høringsfasen. Her vil det fremgå i hvilken grad det er tatt hensyn til de enkelte innspill. For at vi skal kunne gi en god nok vurdering av innspillene, ønsker vi informasjon om følgende fra forslagstiller: Kart med avgrensning av området og gårds- og bruksnummer, størrelse på areal, hva som ønskes bygd og størrelse på utbygging, hva brukes arealet til i dag og potensielle konflikter i området. I tillegg ønsker vi at forslagstillere begrunner hvorfor de mener at området er egnet for utbygging. På kommunens nettsider har vi en egen informasjonsside om planprosessen. Her finner du også informasjon om hvordan du sender innspill. Frist for innsending av merknader til planprogrammet og innsending av innspill til kommuneplanens arealdel er 7. januar 2022.

Hvis du har ønske om å endre arealformål på din eiendom eller har forslag til hva som bør endres arealmessig i vår kommune, kan

Tidslinje for arbeidet

Oversikten viser tidslinjen for arbeidet med arealplanen.

Oktober 2021

November 2021

Desember 2021/Januar 2022

• Utarbeiding av forslag til planprogram

• Varsel om planoppstart og kunngjøring

• Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram

• Endelig versjon Hitra i Tall

• Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram • Innspillsperiode for private grunneiere

• Innspillsperiode for private grunneiere • Analyse av kunnskapsgrunnlag • Politisk behandling av planprogram


no

HITRA.

7

For mer informasjon om planarbeidet og høring av planprogram, viser vi til hjemmesiden til Hitra kommune, www.hitra.kommune.no. Du kan også henvende deg til Hitra kommune på telefon 72 44 17 00 eller på e-post postmottak@hitra.kommune.no hvis du har spørsmål om prosessen. Husk fristen 7. januar 2022.

Vinter 2022

Vinter 2022

Vår/Sommer 2022

Høst 2022

• Kunnskapsgrunnlag

• Kunnskapsgrunnlag

• Utvikle planløsninger med ev. alternativer

• Utvikle planløsninger med ev. alternativer

• Høring og offentlig ettersyn av planforslag

• Vurdering og behandling av merknader og innsigelser

• Samråd og medvirkning

• Samråd og medvirkning

• Eventuelt nytt offentlig ettersyn • Vedtak av planen med kunngjøring


8

Desember 2021

Nytt liv på Brannhaugen Jonas Hegg Nordbotn og Mari Nordvik sønnen Iver og ­kattene Makita og Muskat har sørget for lys i nok et gammelt hus på ­Melandsjøen. Her ønsker familien på tre (snart fire) å skape et småbruk som forsyner dem, og potensielle kunder, med det de klarer å produsere av grønnsaker, urter, frukt og bær, samt egg, kjøtt og melkeprodukter av ulikt slag. Det er viktig med store drømmer på små bruk! Så langt har de fått på plass fire kasjmirgeiter som jobber med å åpne opp landskapet og gjødsle jorda. De er også veldig hyggelig selskap, og på sikt vil de kunne gi både melk, ull, kjøtt og skinn. Planen videre er å få opp drivhuset de har liggende. Dette blir vinterbolig for høns og oppal for grønnsaker på våren. Hønene skal få mobile hus som kan flyttes rundt slik at de kan beite variert og man får bygd opp jordlivet med naturlig gjødsel over hele eiendommen. Vi ønsker at hele produksjonen vår skal være økologisk sertifisert, da de ønsker økt fokus på å dyrke mat på naturens prinsipper. Dette krever at de får leid jord for å dyrke høyet selv, men det regner de med løser seg på sikt. Man ser at ting tar tid, spesielt med små barn som ivrig hjelper til, men det går stadig fremover og med masse kos på veien. Så langt trives de veldig godt og ser frem til å kunne nyte mer av egenprodusert mat etter hvert som produksjonen kommer i gang (og de savner ikke bylivet i det hele tatt).

Følg dem gjerne på veien videre på Instagram @brannhaugensmabruk


no

HITRA.

Hitra demensforening Hitra demensforening er et ­lokallag i regi Nasjonalforeningen for folkehelsen som ble ­stiftet sommeren 2021.

• Vi ønsker å fremme kunnskap og åpenhet om demenssykdom i vårt lokalsamfunn, kunnskap kan åpne opp for mer forståelse og gi demenssyke og pårørende trygghet.

Organisasjonen ble stiftet av pårørende for å gi demenssyke og pårørende en interesseorganisasjon som jobber for bedre demensomsorg i vår kommune. Hitra demensforening ønsker å fokusere på ressurser og tiltak som kan gi rammede og deres pårørende bedre livskvalitet.

I 2022 vil Hitra demensforening gjøre samfunnet vårt demensvennlig og eldrevennlig. Vi vil sørge for sosiale aktiviteter for våre medlemmer og være en synlig frivillig påvirker.

• Vi ønsker å skape et fellesskap for demenssyke og deres pårørende. • Vi ønsker å være en pådriver og gi stemme til de som selv ikke kan.

I skrivende stund er vi totalt 31 medlemmer og vi ønsker oss flere. Har du spørsmål ­eller lyst å ta del, kontakt leder Elen Hestnes på mob. 93012415, send oss en e-post på ­hitrademensforening@gmail.com eller sjekk ut vår facebookside .

Lyset skinner i mørket Midt i den mørkeste tiden av året tennes det lys over alt. Hus og trær blir opplyst av store lysbånd. Og inne i stuene tennes det masse stearinlys. Snart får vi julegater og juletrær som ­l­­yser opp i adventstiden. Dette skaper gode følelser i oss. Ja, det varmer inni oss. Dette er viktig. Ikke minst i den spesielle tid vi har vært gjennom. Det er mange som har opplevd det som en mørk og tung tid. Ikke minst i savnet etter fellesskap. Og lengselen etter en lysere tid er enorm sterk hos mange. Lyset er livsviktig for oss. Det er livsviktig ­for hele skaperverket. Uten lys visner alt levende. I advents- og juletiden er ordet lys et sentralt ord. Vi feirer det spesielle lyset som kom til vår verden for 2000 år siden for å gi menneskene lyset og gleden inni seg.

Juleevangeliet er gledens og håpets lys til alle mennesker. Igjen fylles barn og voksne av glede i forventning mot julehøytiden. Da er det trist å tenke på at hvert tredje menneske i Norge er veldig ensomt, og mange flere enn vi aner gruer seg til julehøytiden. Også på Hitra finnes det nok flere enn vi aner som savner et fellesskap å tilhøre i jula og spesielt på julekvelden. Kanskje vi skulle tenke etter om det er noen i nabolaget som jeg kunne være et lys for i kommende advent- og julehøytid. Det ville skape en større glede enn du aner både i deg selv og den du viser oppmerksomhet. En julegave med mening! En god advents- og juletid som en viktig lystenner og lysbærer til et medmenneske. Bertel Aasen Sokneprest

9


Quiz

10 Desember 2021

for hele familien

80-TALLSMUSIKK 1. Hvem sang «It´s Raining Men» i 1983? a) Toto b) Whitney Houston c) Culture Club d) The Weather Girls

2. Irene Cara hadde to

hit-låter, hvilke? a) Livin´ on a Prayer og Like a Prayer b) Fame og What a Feeling c) Heaven is a Place on Earth og Girls just wanna have Fun d) One Moment in Time og

3. Hvilke to sangere eller

band synger om «prayer» i hver sin låt? a) Alphaville og Heart b) Prince og Michael Jackson c) Madonna og Bon Jovi d) Irene Cara og A-Ha

4. De var britiske og dukket opp i kvinneklær. Hvem var de? a) Queen b) The Police c) Metallica d) Guns N´ Roses

5. Albumet Thriller er et av

de mest solgte albumene i musikkhistorien. Hvem var artisten? a) Prince b) Michael Jackson c) Kate Bush d) Public Enemy

6. Hvilken artist synger om

den fortapte astronauten «Major Tom»? a) Pet Shop Boys b) David Bowie c) Los Lobos d) Bruce Springsteen

7. En artist holder kunstut­

stillinger, har utgitt tegne og malebøker, samt fått Nobels litteraturpris. Hva heter artisten? a) George Harrison b) Paul McCartney c) Bob Dylan d) Emmylou Harris

8. En artist kjøpte militær­

uniform og utga et album der 1814 er nevnt. Hva het artisten? a) Janet Jackson b) Madonna c) Prince d) Michael Jackson

9. Hitterværingen Eskild Lervik

FUGLELIV 1. Hva heter Norges største rovfugl? a) Hubro b) Kongeørn c) Havørn d) Knoppsvane

2. Hvor dypt kan

ærfuglen dykke? a) 60 meter b) 10 meter c) 30 meter d) 40 meter

3. Brudd på fredningstid i

fuglereservat straffes med bøter, hvem kontrollerer dette? a) Kystverket b) Statens naturoppsyn c) Kartverket d) Kommunen

4. Hva heter den norske fore-

ningen for fugleinteresserte? a) Foreningen for norske fugler b) Fuglevennen c) Norsk fuglevenn forening d) Norsk ornitologisk forening

var bassist i ei gruppe som var på Norsktoppen. Hva het bandet? a) Asfalt b) Lava c) Sunny d) Bobbysocks 5. Hva er normal kropps­ temperatur hos en fugl? 10. Et norsk band hadde tre store a) 37-38 °C internasjonale hitlåter på b) 39-43 °C 1980-tallet. Hvem? c) 34-38 °C a) Aqua d) 35-39 °C b) D´Sound c) The Tables d) A-Ha

6. Hvor mange arter av sjøfugl fins i Norge? a) 54 b) 15 c) 98 d) 35

7. Hvor mange norske arter av sjøfugl er rødlistet? a) Ingen b) 3 c) 30 d) 15

8. Hvilken rødlistet og truet måkeart hekker i Fillan? a) Svartbak b) Sildemåke c) Krykkje d) Fiskemåke

9. Hvilken fugl har vært årets fugl i 2021? a) Gulspurv b) Tjeld c) Storspove d) Gulsanger

10. Verdens største ugle, sterkt truet, hekker på Hitra, hva heter den? a) Hornugle b) Hubro c) Kattugle d) Slagugle


no

HITRA.

BIER 1. Hvilken orden i dyreriket insekter hører biene til? a) Biller b) Sommerfugler c) Tovinger d) Vepsene

2. Hva er det som kjenne­tegner

bier i familien langtungebier? a) De graver i jorden b) De produserer honning a) De lever i vann a) De spiser fisk

3. Hva er honning?

a) Pollen som samles, omdannes av biene og legges i bikubene b) Blomsterstøv som biene omdanner i sin egen mage c) Nektar fra blomster tilsettes enzymer i bienes mage og legges i voksceller inne i bikubene d) Spesielt salt som biene skiller ut

4. Hvor stor er verdien av hon-

ningproduksjon og pollineringen av frukttrær og bærbusker i Norge? a) 250 millioner kroner b) 5 millioner kroner c) 50 millioner kroner d) 70 millioner kroner

5. Hvordan kommuniserer hon-

ningbiene med hverandre? a) Ved spesielle dansebevegelser som viser kompassretning og anstand til honningkilden b) De stikker hverandre i beina og bakkroppen for å vise retning og avstand til blomstene c) De flyr opp og ned og lager spesielle lyder som de andre biene tolker d) De viser frem pollenet de har på beina til de andre biene

6. Hva kalles en person som holder bier til honningproduksjon? a) Birøkter b) Honningrøkter c) Honningsamler d) Kubesamler

7. Hvor mye av maten vi spiser, kommer fra planter som er pollinert av bier? a) 2 % b) 30 % c) 7 % d) 17 %

8. Det greske ordet for bier er

Antophila, hva betyr ordet? a) Lodden b) Pollensamler c) Blomsterelsker d) Korthåret

9. Hva er apiterapi?

a) En alternativ behandlingsform – medisinsk og terapeutisk bruk av honning, pollen, propolis, bivoks, dronninggelé og biegift mot revmatisme, MS og flere andre sykdommer b) En terapiform for bier og biesamfunn c) En avansert form for produksjon av honning d) Danseterapi for bier

10. Hvor mange av de 208 norske bieartene står på Norsk rødliste (er i fare for utrydning)? a) 15 % b) 5 % c) 2 % d) 30 %

LETT BLANDING 1 1. Hvor mange melkebønder er det fra vegkrysset på Sunde til Stolpnes? a) 1 b) 2 c) 3 d) 4

2. Hvor høyt (moh) er Hitras

høyeste fjell – Vingfjellet/ Blåfjellet? a) 426 b) 526 c) 606 d) 527

3. Hva heter kommunedirektøren i Hitra kommune a) Kjell Roar Sæther b) Harald Martin Hatle c) Ingjerd Aastad d) Solvor Sundet

4. Hvor stor er Hemnskjela i kvadratkilometer? a) 4,6 b) 4,4 c) 5,2 d) 3,9

5. Når ble Hemnskjelskatten

«gjenfunnet» på Hemnskjela? a) 1950 b) 1960 c) 1956 d) 1952

6. Når ble deler av Snillfjord sammenslått med Hitra (kommunreform) a) 2018 b) 2019 c) 2020 d) 2021

7. Hvor høyt (moh) er Tenorlifjellet? a) 414 b) 400 c) 398 d) 426

8. Hvilket år ble Hitras

kommunevåpen vedtatt i statsråd? a) 1984 b) 1985 c) 1986 d) 1987

9. Hvem fikk Hitra kommunes kulturpris i 2013? a) Kystmuseet i Sør-Trøndelag b) Hjorten 4H c) Hitra-Frøya Trekkspillklubb d) Hopsjøstiftelsen

10. Når døde vokalisten i Queen – Freddie Mercury? a) 1989 b) 1990 c) 1991 d) 1993

11


Quiz

12 Desember 2021

for hele familien

LETT BLANDING 2 1. I hvilken by hører Feyenoord til? a) Haarlem b) Rotterdam c) Eindhoven d) Den Haag

4. Hva er en

«Griffon Fauve de Bretagne» a) Fransk vin b) Et fylke i Frankrike c) Hund d) sykkel

5. Hva heter denne byggestilen?

2. Hvor mange innbyggere

har Nederland? a) 15 million b) Mellom 15 og 16 million c) Mellom 16 og 17 million d) Over 17 million

3. Hva er denne bilen kjent for?

a) Ingenting b) Gear-kassen c) Motoren d) Utseende

6. Hva står DAF

for i DAF Trucks? a) Danmarks aktive forbrugere b) Doorne’s Automobiel Fabriek c) Deutsch Amerikanische Freundschaft d) Dansk Arbejdsmandsforbund

9. Hva er en Bossche bol? a) Plante b) Bakverk c) Garnnøste d) Keramikk

10. Hva er dette?

7. Hva er stedet

a) Korintisk b) Gotisk c) Dorisk d) Ionisk

Staphorst kjent for? a) Museum b) Bunad c) Storfe-rase d) Møller

s) Skjøyte b) Nordlandsbåt c) Krysser d) Kutter

8. Hva er fødebyen til

Cornelis Vreeswijk? a) Amsterdam b) Rotterdam c) Ijmuiden d) Zwolle

FASIT: 80-TALLMUSIKK: 1: The Weather Girls 2: Fame og What a Feeling 3: Madonna og Bon Jovi 4: Queen 5: Michael Jackson 6: David Bowie 7: Bob Dylan 8: Janet Jackson 9: Sunny 10: A-Ha FUGLELIV: 1: Havørn 2: 60 meter 3: Statens naturoppsyn 4: Norsk ornitologisk forening 5: 39-43 °C 6: 54 7: 30 8: Gulspurv 9: Sunny 10: Hubro BIER: 1: Vepsene 2: De produserer honning 3: Alt. C 4: 250 millioner kroner 5: Alt A 6: Birøkter 7: 30% 8: Blomsterelsker 9: Alt. A 10: 30% LETT BLANDING 1: 1: 4 2: 526 moh 3: Ingjerd Aastad 4: 4,6 km2 5: 1952 A 6: 2020 7: 414 moh 8: 1987 9: Hjorten 4H 10: 1991 LETT BLANDING 2: 1: Rotterdam 2: Over 17 millioner 3: Gear-kassen 4: Hund 5: Korintisk A 6: Doorne’s Automobiel Fabriek 7: Bunad 8: Ijmuiden 9: Bakverk 10: Kutter


no

HITRA.

Foto: Matprat/Mari Svenningsen

Årets ribbeoppskrift

Varm opp ovnen til 150°C Plasser ribben på rist midt i ovnen (eller et lite hakk ned) Svor opp hele tiden Stek i 3 timer på 150°C, deretter 2 timer på 120°C Avslutt med 5-10 min 250°C varmluft med grill for å poppe svoren Følg nøye med under poppingen!

Lykke til!

Nye Hitra kino

Siden sensommeren har dørene til Hitra Kino har vært lukket for oppussing, og i januar kan endelig dørene åpnes. På et nytt stort lerret skal både godbiter som vi har gått glipp og de ferskeste, flotteste filmer bli vist. Ny laserprosjektor, et kraftig oppgradert lydanlegg og betydelig bedre sittekomfort vil løfte kinoopplevelsen i Hitra til nye høyder. Den nye salen vil ha 73 store, gode seter, hvorav siste rad er såkalte «Love seats», første rad består av reclinere, og det er selvsagt plass til rullestolbrukere. Kinokiosken er oppgradert med spennende utvalg av godteri, samt selvbetjente løsninger i tillegg til den betjente kassa. Kinoens visuelle profil vil prydes av ny fresh logo. Når det gjelder filmatisk innhold så vil et solid utvalg filmer vil bli tilgjengelig for store og små hver uke. Vi gleder oss til å dra i gang kreative og spennende arrangement rundt premierer

ma nn i for rr :) a v e k tø PS! ik blir ikke n e d i, Ne

og ved andre anledninger. Kinoopplevelsen skal være unik og magisk. I tillegg til ordinære visninger, blir det faste månedlige visninger tilpasset ulike målgrupper; seniorkino med gratis kaffe og introduksjon av filmen før visningen, babykino med litt lys på i salen og lavere lydnivå for nybakte foreldre med baby, og tilrettelagte visninger for alle med nedsattfunksjonsevne. Alle disse visningene er selvsagt åpne for generelt publikum, men spesielt programmert og teknisk tilpasset de ulike målgruppene. Nytt i 2022 er også et ungdomsprosjekt i samarbeid med Hitra-Frøya; ungdom selv er med å programmerer filmer til faste ungdomsvisninger på kinoen. Disse filmene vil ungdommen i forkant av visningen skrive anmeldelser av som trykkes i Hitra-Frøya. På kinoprogrammet i januar vil vi blant annet friste med høstens storfilm «James Bond», årets julefilm «Tre nøtter til Askepott» og den ferske

norske storfilmen «Kampen om Narvik» på det store lerretet. Vi planlegger en horror-kveld med ny «Scream»-film, 25 år etter den første kom, og actionfylte kvelder med ny «Matrix» og ny «Spider Man» på plakaten, og det vil bli drama basert på virkeligheten i «Spencer» og «House of Gucci». For de minste arrangerer vi monsterfest i forbindelse med premieren på «Monsterfamilien» og for musikk-glade barn vil «Syng 2» gi ekstra energi i mørketida. Dette og mye mer vi skje på Hitra Kino i starten av 2022! Følg med for fullt program på kinoens hjemmeside: https://www.filmweb.no/hitrakino/ Du finner oss også på facebook: https://www. facebook.com/kinohitra/ Og vi skal prøve oss på TikTok.

13


KARTQUIZ

14 Desember 2021

Litt for alle. Her har vi samlet kjente og mindre kjente steder i Hitra. Klarer du å finne ut hvor vi skal frem til? Svar finner du nederst til høyre.

1 2 3 4 5 6 7 8

2

5

3

4


H

E R

S A

T M

N N

E Å

S S

O

T

I

T

U

A

L

E

N

S

A

I

E

A

Y

L

L

U

A

J H H

S

I

G

S

M

T

Ø

Y

A

A

K P L R

K

V

I

K

A

A L L

E I

N F

J

E

L

L

E

T

1

T

6

8 7 15

no

HITRA.


16 Desember 2021

Framtidas kystlandsby Hitra kommune

Åpen idékonkurranse

Framtidens kystlandsby Fillan sentrum møter sjøen

Konkurransen var åpen for enkeltpersoner eller tverrfaglige team, der minst en deltager er arkitekt, landskapsarkitekt, areal/byplanlegger eller urbandesigner med eksamen på masternivå eller tilsvarende. Deltakere utenfor disse kriteriene måtte kunne dokumentere tilsvarende kvalifikasjoner. Konkurransen var også åpen for studenter på master-nivå innenfor et av fagfeltene nevnt over

Hitra kommune ønsket svar på følgende overordnede spørsmål i konkurransen: Hvordan kan Vikan transformeres til kystlandskapets moderne ansikt? Hvordan ta vare på vår tradisjonell kultur, men ha formingsblikket rettet mot fremtiden? Hvilke kvaliteter bør vektlegges i formingen av møteplasser i området? Hvordan skape et attraktivt sted å bo med en variasjon av funksjoner, og utadrettede førsteetasjer som bidrar til liv i området gjennom døgnet? Hvordan skape et attraktivt område, og med rom for godt naboskap mellom de daglige brukerne? Hva er gode bærekraftige og miljøvennlige løsninger i området? Hva er god universell utforming for området? Hvordan kan vi legge opp til sambruk og flerbruk?

Juryen i konkurransen besto av: Erik Frydenlund Hofsbro leder for utdanning og arbeidsmiljø Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU juryens leder

PERSPEKTIV FRA GATEN

Vikan – arkitektkonkurranse Ved sjøen i Fillan ligger et av Hitra kommune sine beste tomteområder - Vikan. Her har Hitra kommune avholdt åpen idekonkurranse. Målet var å invitere til helhetlig og nyskapende tenking, for å konkretisere mulighetene som ligger i Vikan. Vi fikk gode og varierte innspill fra ni forslagstillere. Dette gir et godt underlag til diskusjonen rundt hvordan vi kan oppnå et attraktivt og aktivt kommunesenter hvor Vikan knytter sentrum mot sjøen, hvilke funksjoner området bør fylles med og hvilke fysiske rammer som kan gi oss en ny og fremtidsrettet definisjon av vår kystlandsby. Hensikten med konkurransen er å få definerte fremtidsbilder for området som videre gir gode helhetlige løsninger med utgangspunkt i stedets potensiale. Vi håper konkurranseforslagene kan inspirere befolkningen, politikere, fagpersoner og grunneiere til å videreutvikle området.

VÆR PÅ FILLAN

Ole Laurits Haugen Ordfører, Arbeiderpartiet Sigrid Hanssen formannskapsmedlem, Høyre Sandy Köeckeritz medlem Hitra ungdomsråd Siv Minna Aastorp Seniorrådgiver Avdeling for plan, næring og kulturminner Trøndelag fylkeskommune Solvor Sundet Kommunalsjef plan, landbruk, miljø og VAR


17

no

HITRA.

System og effekt

Disse kvalitetene kan også deles med dem som ikke kjøper seg inn i boligprosjektet. Blant naustene på moloen er det tenkt at enkelte enheter kan selges eller leies i det åpne

Ved å etablere den nye moloen kan vi også generere en ny undersjøisk verden. Glatte betongkaier har i årevis vært delaktig i å utradere marint liv, men ved å bygge nye undersjøiske habitater for småfisk, sjøstjerner, rur og alger i sammenheng med moloen genererer vi mer liv.

Genererer byliv

Genererer fellesskap

Vikaholmen vil bli et attraktivt sted å være for hele Fillan. Ved å etablere fleksible førsteetasjer på Torget og invitere inn kunstnere til “Artist in residency” i kunstnerboligene vil man øke sannsynligheten for byliv og aktivitet gjennom året og også de vanskelige vintermånedene.

Idag bor nesten 50 prosent av befolkningen på Hitra alene. Ensomhet er den neste store norske folkesykdommen. Ved å legge opp til deleløsninger, fellesfunksjoner som verksteder, sauna, grendahus, naust og gode møteplasser i byrommet øker vi sannsynligheten for trivsel.

BOLIG NÆRING

BOLIG NÆRING

OP P /¨R LEVE IBT UR LSE ER EL

BOLIG NÆRING

T

SJØSKOLE/ UNDERVISNING

AKTIVITETSHUS KLATRESENTER

E

AG EH

RN BA

SE HU / UR RI LT LE KU AL US / G YH B

HOPS

LIG G BO RIN NÆ

LIG BO RING NÆ

BOLIG NÆRING

LIG BO RING NÆ

VÆR PÅ FILLAN

WORKS UTLEIE/

Vi tror man skal optimalisere verdi i stedet, og gjøre det mest mulig attraktivt å bo på Hitra. Det betyr å legge tilrette for boligattraktorer, og

Eierform For å tiltrekke seg ulike brukere kan man også vurdere alternative former for eierskap. Det er prøvd ut ulike modeller flere steder i landet der for eksempel “leie til eie” har vist seg om en interessant vei å gå. I denne modellen

leier man enheten i en periode til man til man har råd til å kjøpe den. Tvisten er at man får kjøpe enheten til den prisen den var verdt den dagen man begynte å leie. Man låser dermed prisen i tid. Det er også mulig å se på “deleie” systemer hvor utbygger eier f.eks. 20% av leiligheten mens beboer eier de resterende 80. Da senkes egenkapitalkravet men man betaler markedsleie på de 20% man ikke eier fra start. Det er også utprøvd ulike modeller av såkalte half-good homes. Dette er prosjekter hvor utbygger setter opp skallet av bygget men overlater rominndeling og endelig finish til beboerne. På denne måten kan man kutte kostnadene i innstegsfasen og dermed muliggjøre at også unge eller andre med lav egenkapital har mulighet til å entre boligmarkedet.

Genererer marint liv

Ved å bevare 26.000m2 uberørt natur sikrer vi gode levevilkår for både stort og smått i naturen. Jorden i kystnær lynghei er også et viktig karbonlager. Alt av ny vegetasjon som plantes i prosjektet er pollinerende, spiselig og aller helst stedegen.

N

Å redusere pris og kvalitet er farlig men desverre ofte løsningen som velges. Da forsøker man å selge en dårligere bolig, på et ”dårligere sted”, til en lavere pris.

Dette gir beviselig bedre boligkvaliteter og høyner eiendomsverdi iflg Spacescape(2020). Å lage steder attraktive høyner verdien folk setter på et område, og påvirker hva folk er villig til å betale for en bolig et gitt sted. Vi ønsker å optimalisere disse urbane verdiene, og boligverdiene.

markedet til folk som bor på Hitra men et stykke unna sjøen. Vi gir dermed flere husholdninger mulighet til å komme seg sjønært samtidig som man sørger for en større sosial miks blant nye og “gamle” beboere i området. Enkelte av naustene er også tenkt leid ut til foreninger og idrettsklubber som sjønære klubbhus. Subsidiert leie øker tilfanget av kunder, men alle leietakere forplikter seg på den andre siden til å invitere til et åpent arrangement annenhver måned. Det vil si at om seks av naustene leies ut på denne måten har man 36 arrangementer i året på moloen. Dette kan være alt fra grillfester til snekkerkurs med pensjonistforeningen.

Genererer pollen

TE

Dersom man skal konkurrere i boligmarkedet kan man gjøre det enten: a) ved å bygge veldig billig b) eller ved å bygge unike kvaliteter som folk etterspør

optimalisere disse. Alle nye boliger bør derfor ha: - direkte tilgangang til vann - park i umiddelbar nærhet - gangnettverk direkte til sentrum - kollektivsatsing i sentrum eller nær bolig - gode uterom i bebyggelsen/kvartalet - best mulig lagt tilrette for urbane funksjoner og kultur i sentrale områder.

Prosjektet er designet med saltak på alle bygg. Dette muliggjør store solcelleanlegg som kan integreres i arkitekturen. I tillegg foreslås det å etablere en nærvarmesentral med sjøslynge for å produsere varme til boligene. Disse to grepene kombinert vil kunne redusere energibehovet fra nettet betraktelig.

RU

På Hitra er det spådd en beskjeden befolkningsvekst de neste 10 årene på ca 300 personer. Dette vanskeliggjør eiendomsutvikling. Det er minst like dyrt å bygge et hus på Hitra som i Trondheim eller Oslo, men salgsprisen er dramatisk forskjellig.

Generer energi

Suksessen til prosjektet på Vikaholmen kan ikke bare måles etter hvor høye kvadratmeterpriser man oppnår. Fremtiden er usikker og omskiftelig. Bærekraftsutfordringer, klimaendringer, migrasjon, endringer i arbeidsmarked, næringer i omstilling og behov for økt innovasjonstakt, står i kontrast til vårt menneskelige, iboende behov for stabilitet, forutsigbarhet og trygghet. Vi må flytte fokus fra steder som virker, til steder som lever. For å oppnå detter trenger vi generatorer som hjelper oss på veien. På Vikaholmen mener vi det må være et mål å etablere en miljøpositiv landsby. FNs klimarapporter viser oss at vi er forbi punktet der vi bare kan slutte med ting, vi må faktisk gjenskape en rekke ting som har vært før også. Vi må generere mer liv enn vi tar. Dette gjelder for energi, varme, biologisk mangfold, sosialt liv, møteplasser og natur. Dette er en ny måte å tenke utvikling på. Vi kaller det regenerativ arkitektur og urbanisme. I punktene under viser vi fem regenerative arbeidsmål for veien til et miljøpositivt prosjekt.

ST

Boligkvalitet

Regenarativ arkitektur og urbanisme

BOLIG NÆRIN G


18 Desember 2021

Barnefortelling: Rampenissene av Oliver Eirheim

- Ja, men juletre, juletrelys og pakker og mat og og og…godteri da? Dverg satte seg ned på stolen og begynte å bli lei seg. Gnom så nedslått ut der hun satt. -Det blir en kald jul i år. - Men, kan dere ikke dra heim da? Dverg og Gnom så på hverandre. -Nei, sa de i kor. -Vel, sorry mann, vi har ikke mer jobb til dere nå. Sommeren er ferdig og det er ikke stort behov for hagegnomer på denne tiden av året. Gnom reiste seg og la hånden på skulderen til Dverg -Vi liker ikke betegnelsen HAGEGNOM, der er nedsettende. Det heter hagestatue eller fast-stående-hage mannequin! Rotta så forvirret på Gnom. Dverg var på gråten og klarte ikke å se opp en gang. -Hør her, dere er gode gutter… - Jeg er jente! sa Gnom. -…og jenter. Dere har jobbet hardt som hagegno…ehhem, hagestatuer…for oss og dere kan få jobb her igjen neste sesong, men Fast-stående…hva det enn er du kaller det er sesongarbeid. Hagen er stengt, det kommer snø snart. Dverg og Gnom sank sammen på hver sin stol. De hadde gledet seg til å få en stille å rolig førjulstid i skjulet sammen med resten av hagemøblene. Da kunne de sove lunt og stille hele vinteren sånn at de kunne være uthvilt og klar til våren når hagen igjen åpnet, og alle blomstene våknet og gresset igjen ble grønt. Rottene hadde gitt dem jobb som hagestatuer på begynnelsen av våren og det syntes de var en flott tilværelse. De kunne være ute i frisk luft hele dagen og nyte synet av hagen som ble stadig grønnere til den eksploderte i alle mulige slags farger på sommeren når alle blomstene kom ut. I tillegg fikk de se når hagen igjen forandret farge på høsten når alt gikk fra grønt til gult, rødt og brunt. - Hva skal vi gjøre nå Gnom? Dverg visste ikke helt hvordan han skulle holde tårene tilbake. -Jeg vet ikke Dverg, men vi har hverandre og det er vel noe. Dverg tørket litt snørr -Ja, det vel noe. Rotta sukket tungt og sa, -La meg se hva jeg

kan finne for dere. Det kan hende søskenbarnet mitt ut på landet har en jobb til dere. Dverg og Gnom så på ham forhåpningsfullt i det han tastet nummeret på telefonen. Noen minutter senere, etter en litt rar diskusjon med piping og klikking, rotte språk, noe Dverg og Gnom ikke kunne, så rotta på dem. -Søskenbarnet mitt har en jobb til dere om dere klarer å komme dere ut på landet til i morgen. -Hva er jobben? Gnom så spørrende på gnageren. - Det er en førjuls-jobb bare, men det får duge. Dere har fått jobb som rampenisser på en barnehage! Dverg hoppet opp og ned og danset litt av glede -Vi skal være rampenisser, Vi skal være rampenisser, Vi skal være rampenisser! -Jøye meg, sa Gnom. - Vi kan bytte alle matpakkene i alle sekkene så barna får feil matpakke når de skal spise! Vi kan vrenge alle jakkene sånn at barna ikke klarer å ha på seg jakkene! Dverg holdt på å sprekke med gode ideer. Gnom og Dverg hadde tatt bussen fra den fine hagen helt til barnehagen hvor de skulle jobbe som rampenisser. Der var det en snill rotte som tok i mot dem på bussholdeplassen og hentet dem i bille og henger. Gnom var litt skeptisk når billen løp så fort den klarte med alle om bord i hengeren bak, det gikk litt for fort for henne. Dverg og rotta koste seg med å snakke om hvor fort billa, som het Billy, kunne løpe. De ankom på kvelden og de hadde fått en liten leilighet inni veggen på barnehagen, der hadde de hvert sitt soverom med seng, pute og dyne. Dverg elsket å legge seg der. Gnom syns det var veldig fint å ha eget kjøkken også, for da kunne de lage mat selv. - Rolig nå, sa Gnom da Dverg hadde liret av seg alle de gode rampe-ideene sine. - Det var mange gode ideer der Dverg, men du må skrive dem opp for vi har 24 rampestreker å gjøre før julaften. Dverg kunne ikke vente, han hadde hoppet ut av senga da han hadde hørt lyder. Fra

barnehagen. I dag skulle han få se alle barna! - Kan vi gå å hilse på barna nå eller? - Nei, vi skal ikke hilse på barna, vi skal ikke synes en gang. Vi må gjemme oss hver gang vi gjør en rampestrek. - Hva er vitsen med det? - Hørte du ikke hva Rotta sa? Hvis de fanger oss har de oss på syltetøyglass og setter oss på en hylle. - Huff, det hørtes kjedelig ut! - Ja, så da er det viktig at vi ikke blir fanget, vi må være lure, ikke si hei til noen barn. Og vi må gjemme oss. Derfor har jeg bestemt at vi skal bare rampe på natta. - Åhhh, så kjedelig da kan vi ikke… - Nei, det kan vi ikke. Dverg brukte resten av dagen på å sniktitte ut av vinduet av leiligheten. Der var det mange barne som lekte med biler og klosser. De spiste mat sammen og de sang julesanger sammen. Dverg syntes det så utrolig fint ut å være i barnehagen sammen med alle vennen sine. Han lengtet litt hjem til alle vennen sine i Eventyrland han også. Det eneste han så som ikke var så fint var en liten gutt med brunt hår og grønn genser som alltid satt litt for seg selv. Han så ganske sint ut. -Du Gnom, sa Dverg, hvorfor tror du han er så sint? Dverg tittet ut vinduet, -Hmm, sa hun, det kan være så mye rart. Det kan hende han får tenner og har litt vondt, det går nok over skal du se. Men, det gjorde det ikke. Når mørket kom sigende ble alle barna hentet. Den lille gutten med grønn genser og brunt hår satt igjen


no

HITRA.

til slutt. Noen av de voksne prøvde å trøste ham, men han bare trakk på skuldrene og snudde seg vekk. -Stakkar, tenkte Dverg. Til slutt kom det en dame og hentet den lille gutten, og barnehagen falt helt til ro. Plutselig banket det på døra. Dverg rev opp døra for å se hvem det var. Utenfor sto en skikkelse Dverg ikke hadde sett på lenge lenge! -OLE!!!??? Er det virkelig deg? Gnom kom bort til døra. Hun kunne nesten ikke tro det. -Ole? Hva gjør du her? - Dverg, Gnom?? Hva….så utrolig deilig å se dere. Alle lurer på hva som har skjedd med dere. Ole Lukkøye kom inn døra og ga vennen sin en diger klem hver. Han forklarte at han bare skulle komme innom å hilse på de nye hyttenaboene sine, og han ble kjempeglad når han så at det var Dverg og Gnom som nå bodde der. Ole hadde hytte ikke langt unna barnehagen og visste godt hvem alle barna var og foreldrene. Dverg og Gnom fortalte villig vekk om at de hadde blitt sendt ut av Eventyrland og da hadde startet som hage statuer og nå skulle de være rampenisser i førjuls-tiden. - Oi, det er en veldig moro, men litt farlig jobb også, sa Ole -Dere må være flinke til å gjemme dere ellers så kan dere havne på syltetøyglass og være innestengte, og hvem skal da finne noen til å videreføre eventyrenes hemmelighet? Gnom dultet bort i Dverg, -Hørte du det, det kan være farlig. - Ja, sa Ole, spesielt må dere passe dere for en gutt som heter Oskar. Han kan bli litt for rampete. Han fanget den siste rampenissen det er derfor det ikke er noe rampenisse her lengre. Han står på et syltetøyglass hjemme hos Oskar fortsatt. Gnom fikk grøsninger, og Dverg lurte på om de kunne gå ut i barnehagen. De tre gikk og så seg om mens de snakket om løst og fast. Plutselig ser Dverg noe, han piler avsted og kommer traskende med en stor gummi-pute. -Nå vet jeg hva vi skal rampe med i morgen! Etter hvert drar Ole Lukkøye hjem til hytta si ikke langt fra barnehagen, og Dverg og Gnom går tilbake til leiligheten sin i veggen. - Jeg gleder meg skikkelig til i morgen. Jeg tror guttene og jentene kommer til å le seg i hjel når de finner ut hvordan vi har rampet i natt! Til og med den lille gutten med den grønne genseren kommer til å le seg fillete av

rampestreken de hadde satt i gang. Dverg kunne ikke vente. Han fulgte med hele dagen. Først kom alle barna til barnehagen, så lekte de, så hadde de sangstund. Dverg hoppet nesten opp og ned. Gnom så på ham litt oppgitt. Så var det tid, alle skulle sette seg. Alle barna satte seg rundt bordet og begynte å spise, nå skulle det skje! -Følg med nå! sa Dverg halvhøyt. Gnom tittet ut vinduet, hun kunne ikke si at hun ikke også kjente seg litt spent. Dama som var barnehagepersonale skulle sette seg til bordet. -Nå! ropte Dverg men ingenting skjedde, ikke en lyd ikke det knyst! -Hun skulle jo prompe! Det skulle jo si ppttttrrrrrffffft! Ingenting? -Ingenting, sa Gnom bekymret. -Dette er ikke bra! Dette er ikke bra! Hun husket tilbake til da de kom. Rotta som tok i mot dem sa at hvis de ikke klarte å lage en rampestrek per dag fikk de sparken. -Dverg, hvis vi ike får den prompeputa under rumpa på den damen får vi sparken! Gnom hadde ikke vært noe særlig imponert da Dverg hadde kommet med den store prompeputa, men hadde gått med på rampestreken. De plasserte den under den vanlige puta til barnehagedama og når hun skulle sette seg for å spise formiddagsmat med barna skulle det prompe kjempehøyt fra stolen, og alle barna skulle le seg fillete, men det skjedde ikke! Nå kunne de få sparken fra den eneste jobben de hadde før våren. Før Gnom hadde tenkt på alt det så hun en lynrask skygge som løp over gulvet, mot bordet med alle barna og dama som jobbet på barnehagen. -Dverg Nei!! Ropte Gnom. Men det var for sent. Dverg hadde kommet frem til bordet og klatret opp stolbeinet. Han så under puta til dama. Prompeputa hadde forsvunnet!! Han snek seg blant barna og så seg om. Dverg fikk øye på prompeputa i lomma på den lille, sinte gutten med grønn genser. Jaha, tenkte Dverg, så du ødelegger for oss, da skal vi ødelegge for deg! Med ett var han oppi lomma og vippet prompeputa løs. Usett kløyv han ned på gulvet og fant en løs tegnestift som noen hadde glemt. Han klatret tilbake opp og stakk den i rumpa på gutten. Gutten hoppet høyt. -Aaauuuu! ropte han. -Hva er det Oskar? Sa damen. -Det var noe som stakk meg. -Kom hit så får jeg se på det. I mellomtiden fikk Dverg plassert prompepute under puta til Oskar og snek seg unna

til et trygg gjemmested. Pppttttrrrrrffffft! Dverg holdt på å dåne av latter! Oskar hadde satt seg på prompepute og den lagde verdens høyeste promp. Alle barna lo seg fillete. Alle unntatt Oskar. Han trampet vekk fra bordet og satte seg og surmulte ved døra til Dverg og Gnom, han så på døra og begynte å rive ned julepynten Gnom hadde satt opp utenfor. Nei, nå får det være nok, tenkte Dverg. Han var sint på Oskar. Han fikk ikke lov til å ødelegge det Gnom hadde satt opp. Dverg pilte mellom stolene og lekene på barnehagen like fort som skyggen til ei mus. Da han hadde kommet halvveis over gulvet så han hva som var i gjære. Oskar holdt på å ødelegge juletreet til Gnom. Gnom holdt ikke ut lengre, hun kom ut av døra og begynte å rope til Oskar med knyttede never. Det var da Oskar slo til. Like raskt som Dverg pilte hadde Oskar tatt frem et syltetøyglass og fanget Gnom i det. Dverg kunne ikke noe annet enn å se lamslått på at sin beste venn, i alle verdener han visste om, ble båret ut til sekkene i gangen og plassert i sekken til Oskar. Gnom var i stummende mørke. Hun hadde ikke helt skjønt hva som hadde skjedd. Plutselig var hun i været, som om hun fløy av sted. Så kjente hun de kalde gjennomsiktige veggene med hendene og skjønte at hun var i et syltetøyglass. Like fort som hun hadde tenkt alt dette ble det med ett mørkt rundt henne. I mørket hadde hun prøvd å klatre opp til lokket for å prøve å skru det løst, men hun sklei bare til bunnen igjen. Sliten og lei seg hadde hun hadde grått av frustrasjon og redsel til hun endelig hadde sovnet. Gnom våknet en stund senere, det var like mørkt, men nå ristet hele glasset og hun hadde da forstått at hun var i sekken til Oskar på vei hjem. På vei hjem til hva lurte hun på...

Les videre på Hitra.no

19


20 Desember 2021

Åpningstider og arrangementer HITRA KOMMUNE, SERVICETORGET 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Stengt

HITRA HELSESTASJON 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Stengt

HITRA LEGEKONTOR 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Stengt

REMIDT, HITRA GJENVINNINGSSTASJON 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 09–14

Kl. 12-14

Stengt

Stengt

BIBLIOTEKET 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Stengt

HITRA TANNKLINIKK 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Åpent

Åpent

Stengt

Åpent

Kl. 08-12

For alle dager gjelder: Dersom behov for akutt-time; ring mellom klokka 08-10.

KYSTMUSEET 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 12-15

Kl. 12-15

Kl. 10-15

Stengt

Stengt

TANNLEGE HEGE ESTENSTAD 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

HITRAHALLEN (BAD, BOWLING, TRENING) 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Kl. 12-17

Kl. 12-17

Kl. 12-17

Kl. 12-17

Kl. 12-17

Stengt

Vi har også åpent solarium!


no

HITRA.

«Juleinnsamling 2021» Siden 2017 har Frivilligsentralen i samarbeid med lokalavisa Hitra-Frøya arrangert en pengeinnsamling like før jul. De innsamlede pengene går uavkortet til folk som har behov for litt ekstra hjelp i jula. Når jula kommer og listen med ekstrautgifter er lengre enn en femårings julegaveliste, er innhogget i økonomien stort for mange. Foreldre som gladelig hadde gitt sine barn hele verden hadde de hatt muligheten, ser seg nødt til å prioritere andre ting enn akkurat den julegaven barnet ønsker seg. Det er ikke nødvendigvis bankkortet med penger søkeren som får innvilget penger får som er det største. Mange ganger er det omtanken som ligger bak at en nabo eller venn har sett at jula kan være en tøff økonomisk tid, satt seg ned og skrevet en søknad for å hjelpe. Dersom noen har lyst til å bidra til ei fin julefeiring for naboen, kameraten og medmennesket sitt, er de hjertelig velkommen til å sende en sum til kontonummer: 4312.15.90833 eller VIPPS 583792 Søknader kan sendes til: post@hitra.frivilligsental.no. Du kan også ringe eller stikke innom på Frivilligsentralen for å levere en søknad om bidrag fra juleinnsamlingen.

Hitra kirke 12.12., kl 19:00 Julekonsert med Charlotte Audestad, Magnus Hestegrei og Kathrine Rømmen. Charlotte Audestad og Magnus Hestegrei har i flere år vært to av Trøndelags mestspillende artister på hver sin front. Nå står de endelig på samme scene! Charlotte og Magnus er to trønderske ordkunstnere av rang. Med varme og følsomhet på den ene siden, og skråblikk og humoristiske vendinger på den andre, klarer de å formidle selv de såreste temaer på en helt fortreffelig måte. Her kan publikum forvente en salig blanding av dype, ettertenksomme låter, krydret med både lun humor og en god dose sjarm. Med seg på scenen har de multiinstrumentalist Kathrine Rømmen, og sammen skal de tre fylle kirkerommet med den varme stemningen en kald desember trenger. Velkommen til konsert!

Sandstad kirke 14.12., kl 19:00 Tradisjonsrik julekonsert med Hitterklang med gjesteartister Sistranda mannskor, Barman janitsjar og kulturskolelærerne. Hitterklangs tradisjonelle førjulskonsert arrangeres i år i Nordbotn kirke. Det blir nydelig musikk sammen Sistranda mannskor, Barman janitsjar og

kulturskolelærerne. Billetter selges i døra, med betaling på vipps.

«Hjertetreff» - onsdag 15.des. kl 12.00 Vi inviterer til «Julelunsj» på sentralen denne onsdagen. Vi ønsker deg velkommen til en sosial samling med gode samtaler og god mat og drikke. Påmelding på tlf 468 05 898. Velkommen.

Hitra Sykehjem – «Solsnu» Vi (Lokalforeningen LFE Hitra og Hitra Frivilligsentral) markerer «Solsnu» i hagen fra kl 12.00. Det serveres kaffe/gløgg og noe å spise.

Sandstad kirke 21.12., kl 17:30 og kl 21:00 Årets faste Kakelinnekonsert med Strand Seniorbrass.

Juletrefest 3.juledag kl 16.00 i Sentrumsparken/Frivilligsentralen Hitra Frivilligsentral i samarbeid med Lokalforeningen Livsglede for Eldre Hitra og Psykisk Helse i Hitra kommune arrangerer juletrefest m/julegrøt, gang rundt juletreet og kanskje kommer nissen på besøk.

Gudstjenester Fillan kirke, gudstjeneste med dåp 12.12., kl 11:00

Skolegudstjenester Knarrlagsund Oppvekstsenter 13.12, kl 09:00 Barman Oppvekstsenter 13.12, kl 12:00 Fillan barneskole i Fillan kirke 16.12, kl 09:30 Fillan ungdomsskole i Fillan kirke 16.12, kl 12:30

Julegudstjenester på julaften 24.12 Nordbotn kirke, kl 11:00 Fillan kirke, kl 12:30 Kvenvær kirke, kl 13:00 Sandstad kirke, kl 14:00 Hitra kirke, kl 16:00

21


22 Desember 2021

Julehilsen fra lag og foreninger “Nissepi, Musgut og Johanna ønsker små og store på Hitra ei trivelig jul og et koselig nyttår! I 19. desember spiller de Jul i Hjertåsen på Dolmsundet hotell. Det er ei teaterforestilling med humor, musikk og julemagi.” Kari Wist Holmen og Gunhild Hjertaas

Hitra Vektløfterklubb takker for et godt vektløfterår og ønsker alle utøvere, foresatte, supportere og gode sponsorer God Jul og Godt Nyttår. Hitra vektløfterklubb

Ellers blir vi å høre i gudstjenesta i Fillan kirke søndag 12.desember, kl 1100.

Hitra Frivilligsentral

Ledige stillinger Har du lyst å arbeide som tilkallingsvikar i oppvekstsektoren? Er du pensjonist og kjenner at du har en del og bidra med opp mot barn og unge, eller er du nysgjerrig på faget og hva det innebærer å jobbe i sektoren? Da er dette en fin mulighet til å finne ut om dette er noe for deg. Hitra kommune har behov for tilkallingsvikarer i skole og barnehage. Oppvekstsektoren består av 5 oppvekstsentre ute i grendene og en større grunnskole med ungdomstrinn samt en større barnehage beliggende i Fillan sentrum.

Vi hadde nylig et «kick-start»-seminar i Knarrlagsund,- for å komme godt igang igjen etter en lang «corona-pause». Vi søkte om, og fikk midler til dette, fra Sparebank1 og Norges Musikkorps Forbund. I tillegg til korpsmedlemmene, og en innleid treblåsinstruktør, var vår eminente dirigent Gerard Rooker med. Vi hadde ei overnatting, og spilte både gruppevis og felles både lørdag og søndag. Vi hadde stort utbytte av denne helga, både musikalsk og sosialt. De som ønsker å høre kor- og korpsmusikk før jul i år, må komme til Nordbotn kirke tirsdag 14.desember, kl 1900. Etter et godt samarbeid med «Havdur» på Frøya i noen år, skal vi i år lage fine juletoner sammen med «Hitterklang», Sistranda mannskor og lærere fra kulturskolen. Det gleder vi oss til.

“Hitra Frivilligsentral ønsker alle frivillige og deltakere på våre aktiviteter, en riktig god jul og et godt nytt år :) Vi vil spesielt takke alle våre frivillige for at de stiller opp :)

HitraPensjonistan ønsker alle sine medlemmer en riktig god jul og et godt nyttår!! Takk for året som har gått, og velkommen til alle våre arrangementer i året som kommer, det blir årsmøte, medlemsmøter og dansecafeer. HitraPensjonistan

Her kommer en førjulshilsen fra oss i Barman Janitsjar

Julegaveønske fra Barman Janitsjar til nissen i år, er flere medlemmer til korpset. Så er du «gammel» korpsmusiker, ønsker vi deg hjertelig velkommen til å bli med. Med dette ønsker vi alle ei trivelig og fredelig førjulstid, og ei velsigna julehøytid. GOD JUL !

Kvenvær oppvekstsenter og Fillan skole: Hege A. Østmark: 72441785 / 41610935 Barman oppvekstsenter, skole og barnehage: Tor Erik Lossius (rektor): 72441915 / 93226324 Eva A. Braseth (styrer): 72441916 / 95792379 Knarrlagsund oppvekstsenter, skole og barnehage: Kenneth Nordgård (rektor): 72441830 / 45507223 Laila G. Bye (styrer): 72441831 / 91164091 Fillan barnehage Stine M. Karlsen (styrer): 72441825 / 90200453

Arbeidet vil bestå av å hjelpe til i daglig drift som assistent i barnehage, skole og SFO. Det er også behov for tilkallingsvikarer i undervisning på skolen.

Strand oppvekstsenter og Hemnskjela oppvekstsenter, skole: Vidar Johansen (rektor): 92661424 Linda A. Postholm (styrer): 72441846 / 94811148

Vi ber deg til å ta kontakt med rektor/styrer ved den enkelte enhet.

Hemnskjela oppvekstsenter, barnehage: Frøydis V. Østerlie (konstituert styrer): 90532538

Barman Janitsjar

Hitra kommune søker avdelingsleder i kombinasjon med turnusarbeid i hjemmetjenesten. Hitra kommune søker avdelingsleder i kombinasjon med turnusarbeid i hjemmetjenesten. Vi søker etter en tydelig leder som er positiv, trygg og engasjert i lederrollen som er godkjent sykepleier, gjerne med videreutdanning innen ledelse. Vi tilbyr lønn og arbeidsvilkår i henhold til tariffavtale og lokale lønnspolitiske retningslinjer. Spørsmål om stillingen rettes til enhetsleder, May Britt Sollie: 72 46 52 67/90 84 73 87. Søknadsfrist: 31.12.2021


no

HITRA.

En hilsen fra kommunedirektøren Det er noe helt spesielt med denne årstiden. Egentlig mørk, tung og grå. Dag, kveld og natt er så nære hverandre som de bare kan bli. Og så, i dette lyser adventstiden opp, og noen dager er vi så heldige å oppleve den nydelige blåtimen. I nærmere to år har mye vært annerledes. Vi er ettertrykkelig minnet på at å gjøre akkurat som vi vil når vi vil, eller få være sammen med familie og venner når vi vil, slett ikke er noen selvfølge. Enda vet vi ikke helt hva

de nærmeste ukene og månedene bringer. Det er nok lenge til vi er tilbake til det vi omtaler som normalen. Forhåpentligvis har situasjonen utenom normalen gjort oss mer oppmerksomme på de gode opplevelsene, og at det handler mer om det nære enn det som var tilfellet før. Samtidig er det mange som opplever tøffe dager – helt uavhengig av alder og livsinnhold. Jeg håper at vi framover vil være der for hverandre, og at vi bidrar til øyeblikkene og de gode opplevelsene for hverandre.

Som min lille julehilsen, låner jeg et dikt av Sidsel Bjerke Hommersand:

OPPFORDRING Jeg vet Livet er stort sett preget av firkantede hverdager med plikter oppgaver må rekke må gjøre må prestere Derfor, kjære unge – Finn de øyeblikkene der det bobler i magen og virkeligheten svever og fargene fyller rommet der må, bør, skal er satt på pause og livet bare leker

De beste ønsker for advent og jul, Ingjerd kommunedirektør

23


24 Desember 2021

En god, trygg og brannsikker jule- og nyttårsfeiring Det er en kjensgjerning at langt Stearinlys sin plassering i rommet eller i flere boliger brenner i julemå- nærhet av dekorasjoner bør kanskje også vurderes. Eventuelt, kan stearinlysene skifneden enn ellers i året. Dette tes ut med elektriske varianter uten at juleskyldes i en viss grad økt bruk hyggen forsvinner fra hjemmet? av potensielle brannkilder som vedfyring og levende lys. Det er Brannøvelse en del enkle grep som kan fore- Familier bør jevnlig øve på brann i hjemmet. tas for å redusere denne drama- Tenk litt i forkant på hvem i familien som gjør hva, hvem tar vare på hvem, rømningstiske økningen i julemåneden. Nordmenn flest har det antall røykvarslere og slukkeutstyr som er påkrevd. Allikevel opplyser direktoratet om at svært mange røykvarslere ikke fungere som de skal. Sjekk derfor dine røykvarslere jevnlig, bytt batteri og vær spesielt oppmerksom i julemåneden. Det kan også være en tanke både for yngre og eldre å montere komfyrvakt slik at strømmen kuttes når plata blir for varm – kanskje et godt tips til julegave?

veier, eventuelt utvendig rømningsstiger og ikke minst hvor skal familien samles på et sikkert sted ved et branntilløp.

Med et håp om en god, trygg og brannsikker jule- og nyttårsfeiring ønskes innbyggerne i Hitra en god, inkluderende julefeiring og et godt nytt år.

Brannsjefen, Dag Robert Bjørshol

Gode råd for en trygg jule-/ nyttårsfeiring • Ikke gå fra levende lys • Unngå bruk av brennbare lysestaker og mansjetter • Ikke sett telys direkte på bordet eller andre brennbare flater • Kjøp stødige lysestaker • Gå slukkerunde før du legger deg • Blås ut alle levende lys • Bruk anbefalte lyspærer i lamper og dekorasjoner/ juletrebelysning • Sjekk røykvarslere og slukkeutstyr • Følg veilederen ved oppskyting av raketter • Håndter nyttårseffekter varsomt


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.