__MAIN_TEXT__

Page 1

HITRA.

no

Nr. 6/2020 - Ă…rgang 5 - 15. desember 2020

Informasjonsavis fra Hitra kommune

OPPLEVE HĂ˜STE

SMAKE LEVE SKAPE

Psykisk helse i jula

side 6-7

Jul i gamle dager side 8-10

Frivilligsentralen: Ei annerledes jul side 11

Barnas juleforberedelser side 14-15

Julequiz for hele familien side 16-21

Julefortelling side 22-26

Turtips for en aktiv jul side 38-39

Hitra kommune


2

Tirsdag 15. desember 2020

Ei annerledes jul? Ja, kanskje? Annerledes, fordi vi har en pågående og svært smittsom pandemi? Vi trenger i alle fall å beskytte oss, som best vi kan, i forhold til denne ­usynlige fienden korona-viruset.

Kan det komme noe godt ut av denne

presangene og bare lytter.». Tenk om

fryktsomme og pågående pande-

vi kan få våre barn og barnebarn til å

mien? Ja, jeg både tror og håper det.

kjenne dette? Og skal vi lykkes med

Kan den også medføre noe positivt i

det, tenker jeg, så må vi voksne og

jula? Ja, jeg håper i alle fall det. Men

­eldre gi de muligheten til det.

hva da? Jo, stillheten. Stillheten som Men det trenger ikke å bety at vi flyk­

Innimellom spør jeg meg selv: Trenger

er en annen tapt verdi, i vår stadig

Jeg ønsker dere alle en stille, fredfull

ter fra alle andre. Det trenger ikke å

vi først og fremst nye ord eller mer

travlere hverdag. Før var jula mer pre-

og trygg julefeiring. Og jeg ønsker at

bety at vi stenger ute, de som trenger

avanserte akademiske forklaringer

get av stillhet. Og for oss som er oppe

vi alle får et nytt år som gir håp. Håp

et medmenneske. Kanskje mer enn på

på nære og kjente problem? Jeg vet

i åra: Minnes vi ikke dette som noe

for at pandemien går over. Men også

lenge, så trenger vi observante øyne,

ikke. Men jeg vet at det handler om

godt?

håp for at en del gamle verdier som

lyttende ører og hjelpende hender.

kjerneverdier i ethvert godt samfunn.

Fordi; jula og pandemien kan for­

Verdier som likeverd og alles rett til et

Noen amerikanske forskere spurte for

minste og mest trengende – det blir

sterke opplevelsen av ensomhet og

godt liv, uansett stand og stilling. Vår

en del år siden mange barn m ­ ellom

vår oversettelse og praktisering av ju-

utrygghet. Det kan forsterke følelsen

kristne julefortelling handler nettopp

fire og åtte år hva de mente ordet

lebudskapet.

av å ikke høre til eller strekke til. Nå

om det. Om det at vi alle ankommer

kjærlighet betydde. Svarene stakk

har vi også fått et nyord for dette. Vi

verden bitteliten og helt naken, og vi

langt dypere enn forskerne hadde

hører det ofte omtalt som utenfor-

trenger at andre tar godt imot oss og

tenkt seg. Syv år gamle Bobby sa det

skap.

tar vare på oss. Men det handler også

slik: «Kjærlighet er det som er i rom-

om at vi tar vare på hverandre.

met når du julaften stopper å åpne

handler om å ta imot og ta vare på de

Ordfører Ole


no

HITRA.

3

HITRA KULTURFESTIVAL 2021 arrangeres i hele uke 6

Meld inn ditt arrangement nå!

Registrer arrangement på skjema på www.hitra.kommune.no/selvbetjening/skjemaer/


4

Tirsdag 15. desember 2020

Fakta Navn: Merete Haltland Darell Alder: 41 Født: Kolbotn Sivilstand: Har 2 stoltheter

på 10 og 12 år.

Hva sier andre om deg?

Lojal, engasjert, blid, omsorgsfull og rettferdig.

Merete leder helsestasjonen, skolehelsetjenesten og familieteamet Merete Haltland Darell ble konstituert enhetsleder for Ønsker å utnytte Helsestasjon, skolehelsetjenesten og familieteamet tverrfaglig kompetanse fra 1. september. Fra tidligere av har Helsestasjonen Engasjementet for å få til et faglig og skolehelsetjenesten ligget under omsorg, men ble forankret og godt system rundt alle Merete jobber med, og for, er stort. flyttet under oppvekst fra og med samme dato. Enheten består av en fast jordmor

heldig å få jobbe i mange avdelinger.

som er stasjonert på Hitra, hvor Frøya

– Men etter hvert som årene går

er vertskommune, helsesykepleiere,

er det barn, unge og familier som

rådgiver barn og unge (psykisk helse)

ligger mitt hjerte nærmest. Jeg er nå

barnepsykolog, Barnelos og Ung-

så heldig å få lov til å forme en helt

domslos, samt en fast helsestasjon-

nystartet avdeling i samarbeid med

slege som er hos oss hver torsdag.

masse faglig dyktige og engasjerte

– Denne enheten er helt ny, og vi er i støpeskjeen for å få til en enhet

mennesker. – Jeg utdannet meg først som hjel-

som er hensiktsmessig for alle i Hitra

pepleier

kommune og for våre ansatte. Ønsket

sykepleier med flere tilleggsutdan-

hadde vært «en dør» inn til oss, sier

ninger i samtaleteknikk. Har videre

Merete.

bygd på med 1 år kommunal økonomi

Allsidig bakgrunn Merete har jobbet i kommunen en god stund og har etter eget utsagn vært så

sykepleier/Psykiatrisk

og ledelse, Internasjonalt MPA studie i offentlig administrasjon og ledelse – her har jeg igjen selve masterne som jeg tok permisjon fra for 1 år siden.

– Jeg liker godt å se at utvikling skjer

og at samarbeidet på tvers av fagfelt, fagkunnskap og enheter utvikler seg. I så måte føler jeg meg veldig heldig som har et så stort nettverka av kolleger på tvers av så mange enheter som kan være med å si noe om ønsker og behov man opplever så vi kan jobbe

man ønsker noen å snakke med, lurer på noe, kjenner på ensomhet. De vil ha tid til en samtale og skulle det bli ytterligere behov, vil de være behjelpelige med å kontakte kommunenes lokale hjelpeapparat. – Vi er inne i en rar tid. Ikke alle har mulighet til å reise hjem til sine kjære, eller ta imot besøk fra sine kjære. Det er begrensninger på nærkontakter. Husk et smil kan varme og er helt gratis, sier Merete.

til det beste for Hitras innbyggere.

Hva er det viktigste for deg i jula?

En rar juletid

– Jeg gleder meg til å være sammen

Enheten har nå før jul vært med å utarbeide en avtale om en interkommunal telefon. Denne skal alle kommunens innbyggere har muligheter til å benytte seg av. – Dette vil bli en heldøgns bemannet telefon som man kan ringe hvis

med familien i rolige omgivelser, og med masse god lokal mat. Riktig god jul til hver og en især!


no

HITRA.

Ny mann ved spakene Kolbjørn Ulvan tok 1. november over som kommunal­ sjef for Eiendom og Drift. Han er utdannet nærings­ middelteknolog og har jobbet innenfor sjømatnæringa hele sin yrkesaktive karriere. Før han startet i Hitra kommune har

ge hytte på Halten. Her vil jeg nok

Kolbjørn blant annet hatt stillinger

bruke mye tid framover, før alt er fer-

som kvalitetsleder, personalsjef, fab-

dig, sier han.

rikksjef, teknisk leder og produksjons-

En gang iblant kan det være godt å

sjef. Arbeidssted har vært både lokalt,

komme seg bort fra den daglige tral-

nasjonalt og internasjonalt.

ten. Kolbjørn liker da å reise, gjerne til

– For litt over 20 år siden vendte jeg tilbake til Hitra. Før det har jeg bodd i

fjerne himmelstrøk.

Det hele begynte for snart 20 år si-

skjellene sanket selv, gjerne samme

den. Det ble en diskusjon om hva de

dag. For at det skulle passe inn med

skulle ha til middag i dag.

lavvann, måtte vi enkelte ganger være

– Alle var kjøtt-lei. Fisk eller sjømat var ønsket. Dagen hadde startet med

på plass i fjæra 6 – 7 tiden om morgenen. Blåskjell er ikke bare blåskjell.

nydelig vær, det ble derfor bestemt at

For å holde interessen oppe blant

vi skulle sørge for fangsten selv. Re-

gjestene, må skjellene tilberedes på

sultatet ble at vi kom hjem med noen

forskjellig måte fra år til år.

fantastisk fine blåskjell.

– Her har vi søkt inspirasjon fra alle

Disse ble tilberedt etter alle kun-

verdens hjørner. Øl-dampet, kokos-

stens regler. Like før servering banket

melk og lime, karri, gratinerte eller

det på døren, her kom gode venner på

kanskje Belgisk variant med pommes

overraskelses-besøk. De ble selvsagt

frittes.

invitert til å spise med familien Ulvan.

Det serveres minimum 2 forskjel-

– Skepsisen var nok til å ta og føle

lige varianter, noen ganger både 3 og

på blant enkelte av middagsgjest-

4 med selvsagt noen små pauser im-

ene, men i godt lag sammen med god

ellom der glassene blir fylt og de deler

og familie. Julaften pleier vi å feire

drikke, ble skepsisen overvunnet og

noen gode historier i vente på neste

Trondheim, Vesterålen og Nordmøre,

Jul i Ulvan

forteller Kolbjørn.

– For meg som for mange andre handler jula hovedsakelig om 2 ting – Mat

En hjemmets mann med jern i ilden

5

sammen med stor-familien, der vi

konklusjonen var klar: Dette kan vi

blåskjell-rett. Dette er julekvelden i

På fritiden betrakter Kolbjørn seg som

samles 4 generasjoner Ulvan, forteller

gjøre til en juletradisjon.

gode venners lag.

en hjemmets mann med store og små

Kolbjørn.

sysler. Han bor på Ulvan i et gammelt nedlagt småbruk som har krevd mye

2. juledag ber Kolbjørn og kona inn til venners lag.

i forhold til restaurering og vedlike-

– Med smått og stort er vi gjerne 20

hold. Båt har gjennom flere år vært en

personer til bords. Meny er Blåskjell.

givende hobby.

Mange vil rynke på nesen; blåskjell er

– Mitt siste prosjekt har vært å byg-

vel ikke mat man spiser i julen?

Nye oppskrifter hvert år – Så ble gjort. Selskapet ble større år for år til det stoppet seg selv i forhold til hvor mange vi kan presse inn i vår lille stue. De første årene ble alltid

– Vel bekomme!


6

Tirsdag 15. desember 2020

Psykisk helsetjeneste – et lavterskeltilbud for alle Psykisk helsetjeneste i Hitra kommune er et lav­ terskeltilbud. Det vil si at vi er tilgjengelig for alle som selv vurderer å ha behov for kontakt med oss. Vi ­anbefaler imidlertid å ta kontakt med fastlege for å undersøke om det kan være somatisk sykdom som er årsak til dine symptomer/plager. Din fastlege kan også sende henvisning til oss. Tilbudet er rettet mot voksne fra 18 år og er individuelt tilpasset og ­målrettet. Vi har brukermedvirkning i fokus, og

helsetjenesten og skape mer åpenhet

vår målsetting er å fremme selvsten-

om psykisk helse. Vi ønsker også at

dighet og evne til å mestre eget liv. Vi

det skal være en lav terskel for menn

samarbeider ofte med fastlege, andre

å ta kontakt med oss, menn har den

hjelpeinstanser og pårørende for at

samme psykiske helsen som kvinner,

du skal få et helhetlig og best mulig

men tar i mye mindre grad kontakt

tilbud – dersom du gir oss lov til det.

med hjelpeapparatet og oppsøker

Variert og tilpasset tilbud Tilbudet vårt består av samtaler og

Vi er inne i en spesiell tid med tanke på korona og forebygging av smitte. Dette kan også påvirke den psykiske helsen, spesielt i møte med en advent og jul som ikke blir helt slik vi er vant til. Arrangement er avlyst og det er færre møteplasser. Det blir ekstra viktig i år å tenke på de som ikke har noen rundt seg- ta en telefon til noen du vet er alene- hør hvordan det står til og inviter ut på en tur i den fine na-

Knytte bånd

helseplagene du har eller medføre at

At det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte

mestring. En del av kursene holder vi •

Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer

vi har et godt samarbeid med. De som kommer til oss har alle

Å styrke den psykiske helsen

ulike problemstillinger. Det kan være

Et mer inkluderende nærmiljø, arbeidsmiljø og skolemiljø

depresjon, angst, sorg, samlivsbrudd •

Et rausere samfunn

snakke med om hvordan man har det.

Vi ønsker med dette å gi informasjon til Hitras innbyggere om den psykiske

at din psykiske helsetilstand forverrer seg betydelig.  Unngå at  fokuset på smittevern går på bekostning av å

håndtere psykiske belastninger for personer i karantene og isolasjon. Disse rådene vil også være nyttige for

Fortsette å lære

nye symptomer dukker opp. I tillegg kan de iverksatte  tiltakene i samfunnet gjøre det vanskeligere å bruke de mestringsstrategiene som ellers er til hjelp.  Dette gjelder særlig  dersom du er i karantene eller isolasjon på grunn av koronasmitte.

Husk å ta i bruk de mestringsstrategiene som har hjulpet deg før.  Hvis disse ikke lar seg gjennomføre på grunn av de nåværende smittetiltakene, forsøk å finne alternativer.  Ta

Pr dags dato er vi fire damer som job-

Lavterskeltilbud

spesielt viktig dersom du opplever

asjonen vil kunne forverre de psykiske

tid, mens andre trenger kortere tid.

for feltet.

dersom du har spørsmål. Dette er

Bekymringer og stress knyttet til situ-

Noen trenger oppfølging over lengre

kompetanse og bred bakgrunn innen-

annet hjelpepersonell ved behov eller

hjelp for dette.

stringskurs, KID – kurs i depresjons-

ber i psykisk helsetjeneste med god

din. Ta kontakt med din behandler eller

personer med psykiske helseplager.

som for eksempel Søvnkurs, Me-

– eller man trenger bare noen å

deg til den vanlige behandlingsplanen

Det er utarbeidet egne råd for å

turen vi har på Hitra.

sammen med Treningsklinikken som

Det er viktig at du forsøker å holde

ta vare på helsen din.

­ er åpenhet om M psykisk helse kan føre til:

kurs/grupper med forskjellige temaer

Gode råd til en spesiell adventstid

Være aktiv

Være oppmerksom

kontakt med behandler eller hjelpeapparat dersom du trenger hjelp og råd til dette. Det

er

viktig

å

opprettholde

en normal døgnrytme og struktur, særlig dersom du er i karantene/ isolasjon eller er forhindret fra å delta i vanlige aktiviteter på grunn av


no

HITRA.

https://smart.rvts.no/

Gi til andre smittetiltak. Oppretthold sosial kontakt med venner, familie og andre som er en støtte for deg, eventuelt over telefon eller sosiale medier dersom du ikke kan møte dem fysisk. Anerkjenn at dine psykiske helseplager og din historie kan  påvirke hvordan du tenker, føler og reagerer på korona-situasjonen. Det er ikke uvanlig å være engstelig, stresset eller å bli bekymret. Husk at selv om tiltakene som gjøres nå er omfattende, er hensikten å hindre at flere blir smittet og å beskytte dem som er særlig sårbare for koronaviruset.

Edith Tanke Hallaren og Guro-Karoline Aabakken ved psykisk helsetjeneste.

7


8

Tirsdag 15. desember 2020

Foto: Folket i Flatvika, Kystmuseet i Sør-Trøndelag

Jul i gamle dager Om vi hadde satt oss inn i en tidsmaskin og reist, la oss si, 100 år tilbake i tid, da ville verden vært ganske forskjellig fra den vi kjenner i dag. For den som bodde på Hitra for 100 år siden, ville nok desember og forberedelsene lignet en del på det folket i Flatvika opplevde.

Men svineribbe er det lite trolig de stelte til. Etter den gode kjøttmaten ble det kanskje kaffe og kaker. Hvilke kaker og småbrød Flatvika-folket koste seg med julaften og ellers i jula er ikke godt å si. Skikken med 7 slag var gjengs de fleste steder. Så kanskje var

Nå vet du kanskje ikke hvor Flatvika

fjøs og stall. Renholdet var det

med. Det kunne nok bli lange dager

jernstekte kaker som goro og krum-

er? Jo, det er folket som bor i utstill-

kvinnene og jentene som styrte med.

og et slit for å få alt i orden, men det

kaker og smultkokte bakels en del av

inga vi på Kystmuseet har i underetas-

Både hus og fjøs ble skurt med sand,

måtte til, det var alle innstilte på. En

traktementet?

jen hos oss. Nå bor det selvsagt ikke

så ble det strødde einer på gulvet. Alt

julefeiring uten at alt var på stell, var

folk der på ordentlig, men vi kan like-

av inventar, kopper og kar ble flidd.

noe de færreste ville oppleve. Likev-

Ungene gledde seg til jul

vel bruke Ane, gammel-Karen og alle

Kopper og messing skulle pusses og

el, det var nok ikke alle hitterværinger

de andre som utgangspunkt for å ten-

sengene skulle ha ny halm. Det sto

som hadde like mye å rutte med i

Litj-Karen, litj Sivert og de andre un-

ke oss til hvordan julefeiringa kunne

ikke på gjøremåla.

julefeiringa. På de fleste gårder der

ha vært i 1920.

Mange gjøremål

Julematen Matstellet var det også mye kvinnfol-

I Flatvika startet juleforberedelsene

ka som sto for. Slaktinga og ølbryg-

i god tid, for i jula var kun det beste

ginga var det nok karfolka som hadde

godt nok, både for folk og dyr. Rent

ansvaret for, men baking, koking og

og pent skulle det være både i hus,

steiking var det kvinnene som syslet

de hadde kyr, ble det sannsynligvis rømmegraut julekvelden. Hos Ane og folket i Flatvika kan vi gå ut fra at det ble kokt graut, de hadde flere kyr på båsen, og med det tilgang til melk og rømme. Kjøtt var det sikkert også råd med, de hadde både krøtter og sau.

gene i Flatvika håpte nok på å få noe til jul, som unger gjør i dag. Hvis vi skal gjette på hva de kunne få, så var det kanskje et nytt klesplagg eller to. Var de skikkelig heldige kunne det bli en leke eller noe å pynte seg med. I mange heimer var ungeflokken stor og de var mange i familien, så det ble sikkert ikke så mye på kvar. Nye vot-


Litteraturliste og nettadresser: Arnfinn Aune, Eilert Bjørkvik & Svein Bertil Sæther: Gammeltia på Hitra. 1978

no

HITRA.

Birger Sivertsen: Julens Myter. 2011. Kristofer Visted: Jul i gamle dager. 2016 https://no.wikipedia.org/wiki/Jul (20.11.2020) https://snl.no/jul (21.11.2020)

Tekst: Bente Merete Heggvik, Samlingsforvalter, Kystmuseet i Sør-Trøndelag

https://yrkesnorsk.no/ julefeiring-i-norge/ (20.11.2020)

ter og kanskje et par nye lester (sok-

jemper, drapsmenn, drukkenbolter,

ker) var kjærkomment og en nyttig

bedragere og løsaktige kvinnfolk som

gave å få. Å få noe som ingen hadde

rasende og gale fòr gjennom lufta.

eid og brukt før deg, var stor lykke.

Dette var folk som var for slemme til

For mange unger var det slik at man

å komme til himmelen, men for gode

arva klær, leiker og utstyr etter eldre

til å komme til helvete. Hva folkene

søsken, eller naboer. At det ikke pas-

i Flatvika tenkte om Åsgårdsreia og

set helt var ikke så viktig, da hadde

andre farlige og mystiske skapninger

man noe å vokse inn i. Derfor gledde

som var på ferde ute i mørkret i jule-

mange unger seg. og hadde en for-

høgtida, vet vi ikke. Det vi kan anta er

ventning om at de kunne få noe som

at de tok sine forhåndsregler. De ryd-

bare var deres.

da ikke av bordet etter julemiddagen, de lot alt stå til dagen etter. Lysene

Tid for ettertanke og funderinger

lot de også brenne gjennom natta. Da

For karfolka på den tida, kunne jula

Det var også sånn at en ikke skulle sjå

bli et lite pusterom. Kanskje gjorde de en oppsummering av året som hadde gått, og sikkert noen tanker om året som skulle komme. De fleste var fiskere, som deltok på de mange fiskeriene langs kysten – kanskje dro de helt opp til Lofoten. For den som kjenner til livet i Flatvika, så vet vi at mannfolka tenkte på dette med motorbåt. Han gammel-Sivert var skeptisk, han mente støyen fra motoren ville skremme fisken. De yngre karene var mer nysgjerrige på nyskapingen, og forsto dette kunne både lette og sikre arbeidet. Mer fortjeneste kunne det også bli, men det kostet mange penger …

kunne de døde fra slekta komme og ete seg mette, mens de levende sov. inn gjennom vinduet, om man måtte ut en tur. Da kunne en få sjå den som skulle dø i året som kom. Ikke sikkert at alle i familien trodde på dette, men det var best å være på den sikre siden.

Oppsummering For folket i Flatvika – og for de fleste andre på Hitra var jula en høytid man så fram til. De fleste spiste litt bedre og litt mer enn de gjorde til daglig. Man fikk et avbrekk fra det daglige slitet. Kanskje fikk man besøk av, eller besøkte selv, slekt og venner en ikke hadde sett på ei stund. Mye og mangt har forandra seg fra 1920-årene og frem til i dag. Gam-

Overtro

le skikker har forsvunnet og nye har

Dagene er korte og nettene lange i

eller ikke, det får hver og en gjøre

desember, og i mørkret kan mange nifse skapninger få liv. Jula var i tillegg ei magisk tid, derfor var det mye en måtte passe seg for. Åsgårdsreia var en av mange ting en måtte akte seg for. Hvem eller hva Åsgardsreia kunne være, var meningene delte om. Noen mente det var de gamle gudene, æsene, fra den gamle åsatrua, som var på farten. De var sinte og arge fordi ingen trodde på dem lengre. Andre mente det var en farlig gjeng slåssk-

Julevask. Foto: Schrødersamlingen, Sverresborg Folkemuseum

kommet til. Om det er av det bedre seg opp ei mening om. Likevel er nok mange enige i at det er fint å ha et avbrekk i mørketia. Et påskudd for å treffe noen en ikke har sett på lenge, til å vise litt omtanke for de man er glade i. Eller rett og slett ta fri noen dager, spise godt og sove lenger. Kanskje lese ei god bok, eller nye den korte dagen til en tur i naturen. Uansett hvordan jula blir feiret, så ønsker vi alle en riktig god og fredelig julehøytid!

Baking til jul. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum

9


10 Tirsdag 15. desember 2020

Hvordan var det å feire jul før i tiden? Elever fra 10. trinn ved Fillan skole har intervjuet sine besteforeldre for å finne ut hvordan de feiret jul og hva som har forandret seg over 2 generasjoner.

Intervju med Vigdis og Roe Martin Lervik

Intervju med min kjæreste farmor Malfrid Olava Knutshaug

Av Una Berg Lervik

Av Tiril Vatn Knutshaug

Bestemor Vigdis:

måtte vi ha dratt sjøveien og det

På første juledag, hva gjorde du da?

Var det mye snø?

Vi startet ikke å vaske eller pynte

var en dagstur.

Bare å holde seg hjemme. Dette var

Kan ikke huske at det var noe annet

en hellig dag og man skulle ikke gå ut

enn snø i juletider.

før på lillejulaften, men mamma og nabokjerringa møttes før jul en dag og da bakte de sju slag som de delte mellom seg etterpå.

I mellomjula var det mange selskaper, etter maten dro barna ut og lekte i snøen. Det var alltid så mye snø om vintrene før, ett år var det

Vi hadde gård og pappa var slak-

så mye snø at besøket ikke kom seg

ter så til jul slaktet vi alltid en gris

hjem.

som vi kalte julegrisen, av den fikk vi sylte, flesk, steik og ribbe til julaften. En tradisjon vi hadde var at vi kjøpte en kasse epler som sto på mørk-loftet frem til jul. Juletreet ble ikke satt inn før på selve julaften, da pyntet vi det med levendelys og i toppen hadde vi et spir, det syntes veg var så fint. Det kom ikke noe nisse, det var bare oss mamma, pappa og vi fire søsknene. Vi fikk ikke så mange gaver, men en jul da broren min kom hjem fra sjøen fikk jeg en stor dokke med rosa tyllkjole, den var jeg veldig glad i. Vi pleide ikke å dra i kirken på julaften, fordi det var så langt og da

døra. Farmor brukte å sitte hjemme, selvfølgelig, og lese juleblader som nettopp var kommet. Var det noe dere hørte på radioen? Hørte på gudstjeneste 1. og 2. juled-

Hadde du nisse på julaften? Nei. Kanskje de andre barna hadde det, men ikke i mitt hjem. Gikk dere i kirka på julaften? Nei, rett og slett fordi det ikke var gud-

Bestefar Roe Martin:

ag. 3. juledag begynte barnetimen for

Jeg bodde også på en gård, vi

stjeneste den 24. men hvis det var vær

de minste igjen og da hørte de på det.

dro de på gudstjeneste 2. juledag.

Hva fikk dere i gave?

Hvilke klær hadde dere på?

slaktet og en gris til jul. Vi renset ku-tarmer og lagde pølser av de, blodpølse syntes jeg var veldig godt. Vi lagde og leverpostei kom-

Nyttige gaver, såkalte bruksgaver, slik som sokker og votter.

mer jeg på.

Hva spiste dere?

Vi pleide heller ikke å pynte noe til

På julaften var det saltkjøtt og stapp

jul før lillejulaften, og treet ble satt inn på julaften. Vi fikk litt forskjellig i gave, topplue, votter og sånne ting. Et år fikk jeg et par ski, jeg har de fortsatt, de er røde. Første juledag måtte vi være hjemme, da fikk ingen dra på besøk, men andre juledag da møttes vi og snakket om hva vi hadde fått i gave og sånt.

og dette ble spist kl. 12 på dagen siden de hadde gård. Rømmegraut ble servert på kveldingen m/rosiner. 1. ju-

Fikk nye klær til jul som var laget av mor. Jentene fikk skjørt eller kjole og de fikk bruke disse klærne julaften, 1. og 2. juledag så ble de pakket bort til senere anledning. Hvem lagde mat? Mor lagde maten. Jeg kan ikke huske

ledag var det ribbe og etterpå riskrem

at far lagde så mye som kaffe, men han

til dessert.

hjalp til å rydde av. Ungene hjalp til på

Hvordan feiret du nyttår? Som vi gjør nå bare uten stjerneskudd og fyrverkeri. De var oppe til midtnatt og da var det midnattsmesse på radioen. Hvem feiret du jul med? Mor, far, søsken og en ugift onkel. Man feiret jul der man var.

kjøkkenet etter hvert med alderen. Hadde dere adventskalender? Nei, vi visste ikke hva det var. Vi hadde 24. fyrstikker som sto i en potet, også dro man en ut for hver dag som gikk.


no

HITRA.

En annerledes jul på Hitra frivilligsentral I år blir det en noe spesiell advents- og juletid for de aller fleste. Hitra Frivilligsentral har sammen med sine samarbeidspartnere prøvd å se på hva de kan få til i denne tiden. Selv om noen av de tradisjonelle ar-

Om man står i en utfordrende økon-

rangementene ikke lar seg arrangere i

omisk situasjon og trenger litt ekstra

år, så har Hitra Frivilligsentral fortsatt

til jul, så kan man søke via e-post eller

mange aktiviteter og møtepunkter å

ringe.

by på.

Vennligst ta kontakt på telefon 468

Juleinnsamlingen Også i år fortsetter frivilligsentralen med juleinnsamling til de som trenger

05 898, på mail: post@hitra.frivilligsentral.no eller så kan man donere penger på VIPPS 58 37 92

da? Jo, sammen med Lokalforenin-

overføringer av konserter, kino med

gen Livsglede for Eldre Hitra kjøper

mere i Sentrumsparken. Det er også

vi et stort lerret og inviterer til frem-

mulig for andre lag og foreninger å

visning i Sentrumsparken. Vi har fått

legge arrangement i parken, og det er

lånt prosjektor av Hitra kommune og

fullt mulig å låne lerretet.

sender konserten fra kl 18.00 mandag 21.desember. Har du lyst til å delta på

Utlånsbua

denne, er det bare å ta på seg varme

Hitra Frivilligsentral fikk godkjent

klær og komme og kom til Sentrumsparken. Vi tenner bålpannen og serverer varm julegløgg, oppfordrer Eldbjørg. Broholm. «Julebukk» i Sansehagen på Hitra Helsetun: 5.juledag (tirsdag 29.des.)

litt ekstra til jul.

Konsert på Hjorten Hotell

– Vi ønsker å invitere næringsliv

Folkeakademiet Hitra arrangerer en

på Helsetunet inviterer vi (Lokalfore-

og personer til å donere penger til

konsert med Carpe Diem på Hjorten

ningen Livsglede for Eldre Hitra og

Frivilligsentralen sin juleinnsamling,

hotell torsdag 17.desember kl 18.00.

Hitra frivilligsentral) til å gå «julebukk»

sier Eldbjørg Broholm. – Vi håper at

Carpe Diem synger og spiller et vari-

denne dagen. Vi møtes i Sentrum-

næringslivet og personer vil være

ert program.

sparken kl 15.00 og går i felles tropp

med å støtte oss i år også. Tidligere år har gaver og penger gått

Kakelinnekonserten

til personer og familier som har behov

En fast tradisjon er at frivilligsentralen

for litt ekstra til jul. – Som i fjor, har vi et samarbeid med Hemne Sparebank. Den innsamlede summen vil gå til gavekort på en viss sum som vil bli gitt til de som trenger litt ekstra.

har satt opp taxier for eldre slik at de kan delta på den flotte kakelinnekonserten som Strand Seniorbrass arrangerer hver 21.desember i Sandstad kirke. – I år blir denne digital. Hva gjør vi

11

– For å skape litt glede for beboerne

til Sansehagen hvor vi underholder beboerne med julesanger. Kle deg ut og kom gjerne og bli med. Vi ordner

søknad fra Gjensidigefondet i 2018. Dette var en søknad for innkjøp av turutstyr for utlån. – På Hitra har vi mange flotte turmål, og derfor ønsket vi at ingen ikke skulle kunne bruke disse på grunn av mangel på utstyr.

Frivilligsentralen har følgende turutstyr til utlån: • Tursekker – både små og store • Termoser • Sitteunderlag/liggeunderlag • Lavvo • Soveposer

med fakler til alle som vil være med.

• Bæremeiser

Arrangementer i Sentrumsparken

• Feltsenger - forsvarets

– Sammen med Lokalforeningen Livs-

• Fiskestenger

glede for Eldre har vi nå et lerret, og

• Sykler

det vil være mulig å arrangere flere

• Primuser


12 Tirsdag 15. desember 2020

Hopsjø Kyst- og Kultursenter

Åshild Landevaag, Landevaag Interiørdesign AS

Tildelinger «Næringsfond Covid19» Målgruppen er bedrifter og andre næringsaktører. Midlene skal benyttes til bedriftsrettet støtte, og til andre næringsrettede tiltak som kommunene mener er viktig for å motvirke negative virkninger av koronavirusutbruddet, hvor en vektlegger betydningen for arbeidsplasser, verdiskaping og økonomisk aktivitet.

8. Tiltak for å skape opplevelser/aktiviteter på «svartaste vinteren»

til

Trøndelag

fylke-

skommune var på 64,3 millioner kroner. Hitra kommune ble tildelt kr 1.185.115,- og tilskuddet skulle gå uavkortet videre til kommunene. Orkdalsregionen har også vedtatt å bruke deler av næringsfondet til lokale små og mellomstore bedrifter som har store utfordringer pga. koronasituasjonen. Hitra kommune har fått tildelt kr. 225.000,- fra Orkdalsregionens næringsfond. Hitra Kommune tilførte Kr. 389 885,- Slik at «Næringsfond Covid19» ble på tilsammen kr.1 800 000,-

Det kunne søkes om støtte til: 1. Bedriftsutvikling, innovasjon og nyskaping. 2. Kompetanseutvikling 3. Tiltak for å skape opplevelser/aktiviteter på «svartaste vinteren»

løsninger for næringen lokalt, slik at

9. Kontantstøtte for vesentlig bort-

man sammen med eksisterende te-

fall av omsetning, for virksom-

knologi kan gjøre oppdrettsnæringen

heter som ikke treffes av andre

her ute enda mer lønnsom og konkur-

ordninger

ransedyktig.

10. Tiltak der flere virksomheter går sammen om utviklingsprosjekter

Bevilgningen

petanse og innovative, nyskapende

vil styrke søknaden

Disse fikk støtte Landevaag Interiørdesign AS har fått tilskudd på kr. 200 000,- til utvikling et nytt Nordisk Varemerke fra Hitra for utendørsmøbler

Hopsjø Kyst og Kultursenter AS har fått tilskudd på kr. 160 000,- i støtte for å bortfall av omsetning i forbindelse med årets Hopsjødager HEVD har fått tilskudd på kr. 100 000,- Midlene skal brukes for å tilrettelegge for erfaringsutveksling, kompetanseheving og personlig utvikling blant nærings- og samfunnsinter-

4. Kontantstøtte for vesentlig bort-

Helgebostad Hagebruk har fått til-

fall av omsetning, for virksom-

skudd på kr. 150 000,- til styrking og

heter som ikke treffes av andre

utvikling av Helgebostad Hagebruk.

ordninger

Hitra Næringsforening AS på kr.

til gjennomføring av vertskapskurs

347 000 i støtte til deltagelse i pros-

med

jektet KystOpplevelser for å utvikle

visning vintermånedene 2021.

5. Tiltak der flere virksomheter går sammen om utviklingsprosjekter vil styrke søknaden 6. Støtte til bedriftsutvikling, innovasjon og nyskaping. 7. Kompetanseutvikling

helårs tilbud for grupper og andre besøkende. Marine Metall AS har fått tilskudd på kr. 210 000 til å utviklende kom-

esserte i øyregionen. Explore Hitra AS har fått tilskudd på kr. 250 000,- Tilskuddet gis som støtte spesialtilpasset

norskunder-


no

HITRA.

13

Marine Metall AS

Hitra NĂŚringsforening Maren Hjelmeland, HEVD

Explore Hitra Helgebostad Hagebruk


14 Tirsdag 15. desember 2020

Tenn lys, et lys skal brenne For denne lille jord Den blanke himmelstjerne Der vi og alle bor Må alle dele håpet Så gode ting kan skje Må jord og himmel møtes Et lys er tent for det

Juleforberedelser for de minste (og de litt større) Advent byr på en fin tid med mange aktiviteter i barnehager og skoler. Forberedelser og pynting til jul gir god anledning til å gjøre litt andre aktiviteter enn vanlig.

– Juleaktiviteter er mer en god stemning og kos, sier Marita Hammernes ved Barman oppvekstsenter. – Når elevene lager julelenker er den største motivasjonen å måle hvor lang lenka er Samarbeid og vennskap står sterkt i alt vi gjør i skolen. På uteskole har de minste elevene laget julekranser som de har hengt opp på skolens uteområder, noe som lyser vakkert opp i mørketida.

Felles adventsstund Hver mandags morgen i desember før julen ringer inn, har Knarrlagsund oppvekstsenter hatt som tradisjon å samle alle barn, elever og ansatte til felles adventsstund i gymsalen. Foresatte og øvrig familie har også fått komme, og ansvaret for program går på rundgang blant barnehage og de ulike trinnene i skolen.

– Det er mulig å gjennomføre adventsstund i desember 2020 på Knarrlagsund oppvekstsenter også, men kun med barn, elever og ansatte til stede, sier styrer Laila Bye. – Alle møtes ute, i sine kohorter, og holder god avstand til andre grupper. Her synges Tenn lys og andre sanger barna ønsker.


no

HITRA.

15


16 Tirsdag 15. desember 2020

Quiz for hele familien

NORSKE PRESTASJONER

JUL

HUNDER

MUSIKK

1. Hvem vant hundeløpet Iditarod i 2020?

1. Hvilken dag feier vi Lucia?

1. Er det mennesker eller hunder som har best fargesyn?

1. Bordeleaux Bryant skrev låten, The Everly Brothers ga den først ut, men hvilket rockeband er mest kjent for låten «Love Hurts»?

2. Aleksander Rybak vant Melodi Grand Prix og satte stemme­ rekord med låta «Fairytale». Hvilket år?

2. Hvordan sier man god jul på litauisk? 3. Hva er julenisse på engelsk?

2. Hvilken hunderase anses for å være den raskeste i verden?

4. Hvordan sier man god jul på tysk?

3. Hvilken hunderase er den mest brukte trekkhunden på jorda

5. Hvilket dyr spiser vi når vi spiser ribbe?

4. Hva het den første hunden som dro til verdensrommet?

GEOGRAFI I HITRA 1

5. Hvilken hunderase var ifølge Norsk kennel klub den mest populære i 2019?

5. Hvor mange VM-gull har de norsk håndballjentene tatt?

1. Hva heter den høyeste toppen på Fjellværsøya, og hvor høy er den?

DANS

LETT BLANDING

2. Margrethes Minde er ei kjent turhytte ved Melandsjø. Hvem var Margrethe?

3. Hvor mange VM-gull har Marit Bjørgen vunnet totalt? 4. Hvem var den første norske utøveren som tok to VM-gull i friidrett?

1. Hvor høyt er Eiffeltårnet? 2. Hvor mange pingviner spiser en isbjørn i året? 3. Finnes det vulkaner i Russland?

3. Sør-øst for Margrethes Minde ligge en topp på 180 moh. Hva heter den?

4. Hva er et kvadrat?

4. Hvor ligger Værøyan?

5. Hva heter statsministeren i Norge?

5. Våberget camping ligger i Hitra kommune. Ved hvilken våg ligger Våberget?

FOTBALL 1. Hvilket landslag er kjent for sine lyseblå- og hvitstripede drakter? 2. Hvem ble kåret til årets Golden Boy 2020 i europeisk fotball? 3. På hvilken plass kom det norske fotballandslaget i OL i 1980? 4. Hvem har vært trener for Viking, Bodø Glimt, Rosenborg og Brann? 5. Hva er det høyeste nivået en fotballspiller fra Hitra har spilt på?

ØKONOMI 1. Hva står forkortelsen KPI for? 2. Begrepet «fusjonering» brukes ofte for å beskrive to selskaper som slår seg sammen. Hva vil det da si hvis et selskap «fisjonerer»? 3. Hva står forkortelsen OTP for? 4. Hva er dagens høyeste merverdiavgiftssats i Norge: 5. Hvem bestemmer hva styringsrenten skal være på i Norge?

1. Hva er en Pas de bourre? a) Et dansetrinn b) Et løft c) En dansekjole 2. Hva kalles det du gjør når du spinner rundt med hendene og føttene i en plassering? a) Turn b) Piruett c) Snurr 3. Når ble hiphop oppfunnet? a) 2000-tallet b) 1970-tallet c) 1980-tallet 4. Johan Strauss, den yngre, var også kjent som «kongen av» denne dansen? a) Polka b) Samba c) Vals 5. En gammel norsk 4.delt pardans (2+2) i ujevn 3-takt og moderat tempo. Beslektet med polsk masurka og svensk polka. Hvilken dans er dette? a) Halling b) Pols c) Polka

2. Hvilken kjent norsk artist har komponert «Sommerfugl i vinterland»? 3. I hvilket kjent norsk band fra Kristiansund hadde en hit med låten «Everyone Needs a Friend» i 1988? 4. Hva er tittelen på den amerikanske musikalfilmen fra 1980 som handler om noen studenter og lærer ved en danse- og musikkskole i New York? 5. Hva heter de tre medlemmene i a-ha?

KUNST 1. Fra hvilket land kom kunstneren Pablo Picasso? 2. Hvem malte det kjente maleriet «Brudeferd i Hardanger? 3. Hvem har malt «Mona Lisa»? 4. Hva het billedhuggeren som har en skulpturpark i Oslo oppkalt etter seg? 5. Denne maleren og tegneren fra Kragerø er mest kjent for å ha illustrert Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Hva het han?


no

HITRA.

MAT

LIVSSTIL

HOTELL CÆSAR

1. Hva er Danmarks nasjonalrett? a) Røde pølser b) Smørbrød c) Koldtbord

1. Hva er anbefalt gjennomsnittlige aktivitet per dag?

1. Hvor mange sesonger er det i serien? a) Knut Hamsund b) Asbjørnsen og Moe c) Astrid Lindgren

2. Hvilken fisk er oftest lutefisken laget av? a) Torsk b) Sei c) Laks 3. Hva er Norges nasjonalrett? a) Grandiosa b) Fårikål c) Kjøttkake 4. Hvilket av disse påleggene finnes bare i Norge/Skandinavia? a) Salami b) Leverpostei c) Brunost 5. Hva er Norges nasjonal kake? a) Bløtkake b) Ostekake c) Kvæfjordkake

GEOGRAFI I HITRA 2 1. Sjursvika finner du ved Kongensvollen, men hvor ligger Sjulsvika? 2. Hitra vindpark ligger på Eldsfjellet. Hvor mange vindmøller består vindparken av? 3. Tidligere gikk det ferge mellom Fillan og Fjellværsøya. Men hva heter stedet (vågen) der fergeleiet på Fjellværsøya lå? 4. Ved hvilket tettsted ligger Slisskjæret? 5. Hitras eneste fyrstasjon ble opprettet i 1833 og er et såkalt «ledfyr». Hva heter fyret?

2. Hva er et nøkkelhullprodukt? 3. Hvor mange sukkerbiter er det i en boks nugatti? 4. Hva er gode kilder til vitamin D? 5. Hva er et immunforsvar?

BØKER 1. Hvem har skrevet «Bukkene Bruse»? a) Knut Hamsund b) Asbjørnsen og Moe c) Astrid Lindgren 2. Hvem har skrevet boka «Matilda»? a) Roald Dahl b) Roald Lie c) Roald Andersen 3. Hvem fant opp Donald Duck? a) Joe Dallas b) Walt Disney c) Steve Hanson 4. Hvem skrev om folkene i Flåklypa? a) Jørn Lie b) Henrik Ibsen c) Kjell Aukrust 5. Hvilken julekalender går på NRK i år? a) Stjernestøv b) Pagten c) Jul i blåfjell

2. Hvem har skrevet boka «Matilda»? a) Roald Dahl b) Roald Lie c) Roald Andersen 3. Hvem fant opp Donald Duck? a) Joe Dallas b) Walt Disney c) Steve Hanson 4. Hvem skrev om folkene i Flåklypa? a) Jørn Lie b) Henrik Ibsen c) Kjell Aukrust 5. Hvilken julekalender går på NRK i år? a) Stjernestøv b) Pagten c) Jul i blåfjell

LAND I EUROPA 1 1. Hvilket land i Europa har flest innbyggere? a) Ukraina b) Russland c) Frankrike 2. Hvilket land er størst i Europa? a) Russland b) Slovakia c) Ukraina 3. Hva er det minste landet i Europa? a) Liechtenstein b) Luxembourg c) Vatikanstaten

17

4. I hvilket land ligger Europas sørligste punkt? a) Portugal b) Italia c) Hellas 5. I hvor mange europeiske land er tysk et offisielt språk? a) 3 b) 5 c) 6

2. VERDENSKRIG 1. Når startet andre verdenskrig? a) 5. Mai 1940 b) 21. Juni 1941 c) 1. september 1939 2. Når slutta andre verdenskrig? a) 2. September 1945 b) 5. Desember 1944 c) 1. Januar 1949 3. Når ble Frankrike involvert i krigen? a) 13. Mai 1945 b) 10. Mai 2020 c) 10. Mai 1940 4. Hvor mange døde i andre verdenskrig? a) 10 millioner b) 75 millioner c) 100 millioner 5. Hvem var leder i Sovjetunionen under 2. verdenskrig? a) Trotskij b) Stalin c) Lenin


for hele familien

Quiz

18 Tirsdag 15. desember 2020

LAND I EUROPA 2

GÅRDSLIV

HEST

1. Hvor mange land i Europa starter på A? a) 3 b) 4 c) 5

1. Hvor mang kyr e det i gjennomsnitt i et løsdriftfjøs? a) 40,4 b) 41,4 c) 41,3

1. Hvor mange gangarter har en islandshest? a) 7 b) 3 c) 4 (skritt, trav, tølt og galopp)

2. Hvor mange land er det i Europa totalt? a) 45 b) 46 c) 48

2. Hva heter de 4 magene til kua? a) vom, nettmage, bladmage og løpen b) bommen, gressmagen, mosemagen, rundballmagen c) klypa, knusa, mosern, nettmagen

2. Hva er forskjellen på en varmblods og en kaldblodshest? a) Varmblodshester er som regel mye mer skvetten enn kaldblodshester b) Kaldblodsene er som regel 180cm høy c) Det er ingen forskjeller

3. Hvor mye veier en normal kalv når den blir født? a) 20-30 kg b) 30-40 kg c) 40-50 kg

3. Hvor mange ribbein har en hest? a) 8-9 b) 10-11 c) 17-18

4. Hvilket fylke i Norge har flest kyr a) Rogaland b) Innlandet c) Trøndelag

4. Hvilket kurs må du ta før du kan starte stevner med hest? a) Konkurransekurset b) Rytterkurset c) Grønt kort-kurs

5. Hvor mye melk produserte ei ku i gjennomsnittet i 2018? a) 4000 liter b) 8000 liter c) 10.000 liter

5. Hvor høy er verdens høyeste hest (mankehøyde)? a) 197cm b) 237cm c) 210cm

BIL

NATURFAG

1. Hvor mange tennplugger er det i en dieselmotor?

1. Hvor mange kromosomer har en kjønnscelle? a) 23 b) 46 c) 20

3. Hva heter det nest største landet i Europa? a) Frankrike b) Ukraina c) Spania 4. Hva heter staten som ligger mellom Spania og Frankrike? a) Luxemburg b) San Marino c) Andorra 5. Hvor mange innbyggere er det i Europa totalt? a) 630 millioner b) 950 millioner c) 740 millioner

PREMIER LEAGUE 1. Hvem ble toppscorer i sesongen 2019/20? 2. Hvilket lag vant ligaen i sesongen 2019/20? 3. Hvem ble kåret til årets spiller av Premier League i sesongen 2019/20?

2. Hvilken bilfabrikant produserer biltypen Mustang?

4. Hvilket lag trener Frank Lampard?

3. Hvilket bilmerke er James Bond mest kjent for å bruke?

5. Hvilket av disse lag er ikke i Premier League? a) Leeds United b) Fulham c) Watford d) West Bromwich Albion

4. Hvilket sportsbilmerke har en okse i logoen sin? 5. Hvilken bilfabrikant reklamerer Jürgen Klopp for?

2. Av blå og brun øyenfarge, hvilken er dominant? 3. Omtrent hvor stort er et foster etter 18 uker? a) Ca. 5cm b) Ca. 10cm c) Ca. 20cm 4. Hva er den mest utbredte kjønnssykdommen i Norge? 5. Fra unnfangelse til fødsel, hvor lang tid tar det vanligvis?

MATEMATIKK: ER DU SMARTERE ENN EN 10. KLASSING? Oppgave 1: 2(3-2x) (5x-9)=4-20x2+8 Hvilken verdi har x? a) 1 b) 3 c) 2 Oppgave 2: 4a2+ (3-a) – 2a2-8a) +4 Trekk sammen a) 3a1+7+7b b) 2a2+7a+7 c) 2a2+7+7a Oppgave 3: Terje løper 5000 meter på 22 minutter og 14 sekunder.

a) Regn ut farten til Terje i m/s. b) Ola løper 5000 m med en hastighet på 14,5 km/t i gjennomsnitt. Hvor lang tid bruker Ola på å løpe 5000 m?

c) Hvem løper fortest, og hvor mye fortere løp han? Oppgi svaret i m/s.

Oppgave 4: En bok koster 161,84 kr etter å ha blitt satt ned med 32%. Hva er den opprinnelige prisen?

a) 313 kr b) 237 kr c) 238 kr

Oppgave 5: En sirkel har 2 cm diameter. Hva blir arealet?

a) 4

b) 6,28

c) 3,14


NORSKE PRESTASJONER: 1. Thomas Wærner 2. 2009 3. 18 gullmedaljer; én fra 2003, tre fra 2005, fire fra 2011, fire fra 2013, to fra 2015 og fire fra 2017. 4. Trine Hattestad 5. 3 LETT BLANDING: 1. Hvor høyt er Eiffeltårnet? 2. Null. Pingviner lever på sydpolen og isbjørner lever på nordpolen. 3. Ja. 4. En firkant med fire like sider. 5. Erna Solberg FOTBALL: 1. Argentina 2. Erling Braut Haaland 3. Norge var kvalifisert, men deltok ikke grunnet boikott av OL i Moskva 4. Kåre Ingebrigtsen 5. Champions League (Odd Inge Olsen, Molde og Rosenborg) JUL 1. 13. desember 2. Linksmų Kalėdų 3. Santa Claus 4. Guten Wehinachten 5. Gris GEOGRAFI I HITRA 1: 1. Haglebjøra, 142,6 moh 2. Margrethe var kona til Nils Parelius som var handelsmann på Hopsjøen rundt år 1800 (Bygd 1790). 3. Hokkeltind 4. Ved Forsnes, i Trondheimsleia 5. Vingvågen ØKONOMI: 1. Konsumprisindeks 2. Selskapet deles opp 3. Obligatorisk tjenestepensjon 4. 25 % 5. Norges bank HUNDER: 1. Mennesker 2. Greyhound 3. Alaska husky 4. Laika 5. Border Collie DANS: 1. a) Et dansetrinn 2. b) Piruett 3. b) 1970-tallet 4. c) Vals 5. b) Pols MUSIKK: 1. Nazareth 2. Halvdan Sivertsen 3. Dance with a stranger 4. Fame 5. Magne Furuholmen, Paul Waaktaar-Savoy og Morten Harket KUNST: 1. Spania 2. Adolph Tiedeman og Hans Gude 3. Leonardo da Vinci 4. Gustav Vigeland 5. Theodor Kittelsen MAT: 1. b) Smørbrød (Smørrebrød) 2. a) Torsk 3. b) Fårikål 4. c) Brunost 5. c) Kvæfjordkake GEOGRAFI I HITRA 2: 1. Mellom Smågasjøen og Melandsjøen 2. 50 vindmøller 3. Brøttingsvågen 4. Hestvika 5. Terningen fyr. LIVSSTIL: 1. 30 min for voksne, 60 min for barn og unge. 2. Myndighetenes egen merking for sunnere matvarer. 3. 161 4. Tran, D-vitamintilskudd, fet fisk og sol 5. Kroppens forsvar mot bakterier, virus, sopp og infeksjoner. BØKER: 1. b) Asbjørnsen og Moe 2. a) Roald Dahl 3. b) Walt Disney 4. c) Kjell Aukrust 5. a) Stjernestøv HOTELL CÆSAR: 1. b) Asbjørnsen og Moe 2. a) Roald Dahl 3. b) Walt Disney 4. c) Kjell Aukrust 5. a) Stjernestøv. LAND I EUROPA 1: 1. b) Russland 2. a) Russland 3. c) Vatikanstaten 4. c) Hellas 5. c) 6 (Tyskland, Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Luxembourg og Belgia) 2. VERDENSKRIG: 1. c. 1. september 1939 2. a. 2. September 1945 3. c. 10. Mai 1940 4. b. 75 millioner 5. b. Stalin LAND I EUROPA 2: 1. b. 4 (Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan) 2. a. 45 3. b. Ukraina 4. c. Andorra 5. c. 740 millioner PREMIER LEAGUE: 1. Jamie Vardy 2. Liverpool 3. Kevin de Bruyne 4. Chelsea 5. Watford GÅRDSLIV: 1. c) 41,3 2. a) vom, nettmage, bladmage og løpen 3. b) 30-40 kg 4. c) Trøndelag 5. b) 8000 liter BIL: 1. 0 2. Ford 3. Aston Martin 4. Lamborghini 5. Opel HEST: 1. c) 4 (skritt, trav, tølt og galopp) 2. a) 3. c) 17-18 4. c) Grønt kort-kurs 5. c) 210cm (Den belgiske vallaken Big Jake) NATURFAG: 1. a) 23 2. Brun 3. c) ca 20 cm 4. Klamydia 5. ca 9 mnd MATEMATIKK: ER DU SMARTERE ENN EN 10.KLASSING? Oppgave 1: a)1 Oppgave 2: b) 2a2+7a+7 Oppgave 3: a) 3,75 m/s B) 21 min og 41 sek c) Ola, 0,28m/s fortere Oppgave 4: c) 238 kr Oppgave 5: c) 3,14 (π) GAMING: 1. c) 2. a) 3. c) 4. d) 5. b) VERDENSGEOGRAFI: 1. b) 7 2. c) Asia 3. a) Ca. 195 4. b) Europa 5. c) Montevideo HÅNDBALL: 1. b) 7 2. c) 7 3. a) 60 min 4. c) Thorir Hergeirsson 5. c) 3

5. Hva er det høyeste nivået karakteren din kan nå i World of Warcraft (Shadowlands)? a) 50 b) 60 c) 70 d) 120 4. Hvor masse koster omtrentlig en PlayStation 5 digital edition? a) 8.999 kr b) 6.999 kr c) 5.999 kr d) 4.999 kr 3. Hvor mange PlayStation 4 er blitt solgt? a) 254 millioner b) 25 millioner c) 113 millioner d) 13 millioner 2. Hvilket skjermkort for PC kom ut i 2020? a) RTX 2000 series b) RTX 3000 series c) RTX 4000 series d) GTX 1600 series

5. Hva er hovedstaden i Uruguay? a) Sao Paulo b) Buenos Aires c) Montevideo

4. Hvilket kontinent er Norge en del av? a) Afrika b) Europa c) Asia 3. Hvor mange land er det på jorda? a) Ca. 195 b) Ca. 185 c) Ca. 175 2. Hva er det største kontinentet på jorda? a) Afrika b) Europa c) Asia

5. Hvor mange skritt er det lov å ta? a) 6 b) 2 c) 3 4. Hva heter treneren for Norges kvinnelandslag? a) Trine Haltvik b) Marit Breivik c) Thorir Hergeirsson 3. Hvor lenge varer en kamp? a) 60min b) 40min c) 90min 2. Hvor mange spillere fra samme lag kan være på banen samtidig? a) 5 b) 6 c) 7

GAMING

VERDENSGEOGRAFI

HÅNDBALL

1. Hva er det mest spilte spillet i 2020? a) Among us b) Fortnite c) League of legends d) CS-GO

1. Hvor mange kontinenter er det på jorda? a) 6 b) 7 c) 8

1. Hvor mange meter fra målstreken tas straffekast i håndball? a) 8 b) 7 c) 9 no

HITRA.

19


KARTQUIZ

1

LETT

2

20 Tirsdag 15. desember 2020

3

Litt for alle. Her har vi samlet kjente og mindre kjente steder i Hitra. Klarer du ĂĽ finne ut hvor vi skal frem til? Svar finner du pĂĽ side 39.

4

5

6

7

8

9

10

2

3

4

11 9

10

1

5

7

6 5


KARTQUIZ

1

GIS-SJEFENS

2

no

HITRA.

SPESIAL

21

3

4

Enkelte i kommunens organisasjon er over gjennomsnittet interessert i kart og stedsnavn. I denne oppgaven har kommunens GIS-sjef samlet en rekke mindre kjente og kanskje rent obskure stedsnavn. Klarer du denne uten hjelpemidler kan du trygt kalle det lokalkjent.

5

6

7

Skulle du stå fast på noen oppgaver kan du finne noen hint nederst på denne siden. Svar finner du på side 39.

8

9

10

11

12

13

14

15

2

16

17

8 1

13 17

7

9

12 4

16

10

15 14

3 6

Tips 1. Kroppsdel 2. Død 3. Medisin 4. Napoleon 5. Under hodet 6. Endelikt 7. Never ending story 8. Hestehjørnet 9. Koldtbord 10. St. Peter 11. Sulten 12. Ufrihet 13. Sjømat 14. Sum sum sum 15. Magne... 16. Hårstell 17. Voff

8


22 Tirsdag 15. desember 2020

Kapittel 1

Brannen

Katrina var stiv av skrekk, foran henne utspant det seg scener fra et branninferno. Hun kunne høre fortvilte skrik om hjelp, og hun kunne kjenne varmen fra infernoet som hun nå var fanget i slå mot henne. Det nyttet ikke å komme seg unna uansett hvor mye hun forsøkte. «Hjelp oss!» «Vær så snill, Herre, hjelp oss!» «Du må hjelpe!» Hun hørte en gammel mann som sto og bivånte det hele fra avstand. Han støttet seg til stokken, og flere ganger viftet han mot himmelen og gjentok «Herre! Se oss i nåde, spar oss for denne lidelsen. I over 100 år…» Mannen ble overdøvet av ildens spraking, men uansett hvor mye den gamle mannen tagg og ba, i denne natten ble ingenting spart for flammenes rov. Varmen fra flammene ble stadig sterkere. Skrikene til de fortvilte menneskene kjentes langt inne i ryggmargen. Katrina forsøkte å løpe, men føttene var som lenket til jorden, kroppen likeså – som om noe lå tungt oppå henne. Hun stod som fanget midt i det hele, lukket hun øynene så hun det samme som om de var åpne. Hun var dømt til å oppleve dette. Katrina åpnet øynene igjen, både flammene og varmen ble mer intens. Hun kunne se menneskene danne en manngard ned mot sjøen og sendte bøtter seg imellom med vann for å prøve å temme ilden. Men ilden var trassig og fortsatte standhaftig i sin dans.

Var det ingen som så henne der hun stod, og som kunne rive henne vekk fra flammene slik at hun ikke gikk med i flammene? Noen som bare kunne rive henne med seg, bort fra alt det vonde? Fortvilet skrek Katrina av full hals «hjelp! Hjelp!», men ingen lyd kom ut. Røyken sved i øynene, hun forsøkte å dekke ansiktet med hendene, men også de kjentes tunge som bly. Hun følte seg kvalt, og sakte gled øynene igjen og hun kunne kjenne varmen komme over henne som et teppe, så ble det svart. Katrina våknet gjennomvåt av svette, selv om vinteren så vidt hadde begynt å feste sitt grep, og

gjorde sitt ytterste for å senke temperaturen. På nytt var man kommet til den tiden av året hvor man tydelig kunne kjenne at høsten hadde glidd over til vinter. Dagene som ble kaldere, og kortere hvor hver dag som gikk. Desperat kastet hun av seg dyna og trakk pusten, hun spratt opp, hun kunne fortsatt kjenne fornemmelsen av røyklukt. Kroppen var i beredskap – hun lyttet etter alarmer, men det var helt stille i huset. Hun kikket ut av vinduet for å se om hun kunne se brann, men så bare på sjøen som lå så rolig og blank, opp mot himmelens kalde blåtoner og frosten som fikk det til å se ut som om noen hadde strødd et


no

HITRA. tynt lag med melis på bakken. Hun tok seg til brystet og kjente at hjertet hamret vilt, hva var dette for noe? Hun kunne høre mor som ropte fra underetasjen. «Katrina? Katrina? Går det bra?» Katrina forsøkte å rope, men hun var hes og fikk bare frem et tynt lite pip. Mor kom opp for å se om henne. «Jenta mi, hvordan er det med deg?» «Jeg føler meg ikke bra,» hvisket Katrina. Moren la hånden på pannen og kjente fort at hun var varm. «I dag holder du sengen, så får vi se om du blir bedre.» Katrina hadde hverken behov eller lyst til å prøve å krangle med moren, og gjorde som hun hadde fått beskjed om. «Ja, greit..» Mumlet hun. Hun tok frem skisseblokken og satte seg ned i sengen. Det var akkurat som om blyanten selv bestemte, for raskt ned på papiret kom tegningen av ei kirke i brann. Katrina ble sittende å stirre på arket som om det skulle gi henne en forklaring på det hun hadde drømt. «feberfantasier» Sa mor kort, da Katrina viste henne tegningen av det hun hadde sett i drømmen. «feberfantasi?» snerret Katrina tydelig irritert over at mor bare avfeide henne på denne måten. «Dette er ikke feberfantasier!, det er underbevisstheten min som forsøker å si meg noe» «Feberfantasier» gjentok mor. Katrina kastet seg bakover i sengen tydelig oppgitt over morens forklaring på den levende drømmen. Mor fortsatte «Det er vanlig at drømmene blir litt mer tydeligere, levende om du vil, når man har feber». Katrina ropte fra under puta «Men det var akkurat som jeg var der, og som om noe jeg har opplevd tidligere, kanskje i et annet liv!» Mor lo «Det er bra du har fantasi, jenta mi, men nå tror jeg det er på tide at vi prøver å få ned den feberen før det blir tid for å sove for natten» Mor åpnet vinduet, og ga henne en kald klut på panna. Den kalde kveldslufta fylte med et rommet. Hun pustet inn den klare luften, og følte seg piggere i det hun sovnet igjen.

Kapittel 2

Skipsforliset

Katrina ble stående å se seg i speilet, med det lange håret som flommet nedover ryggen, de røde kinnene og de brune øynene. Hun dro pekefingeren fra panna ned mot nesa, fingeren stoppet på nesetippen. «Aah, den nesa», tenkte hun oppgitt for seg selv. Hun trakk pusten dypt, «hvorfor kan jeg ikke bare være som de andre» hvisket hun til speilet. Hun gikk ned for å spise middag. Foreldrene satt ved bordet som vanlige og snakket sammen. Katrina satte seg ned med en alvorlig mine i fjeset. «Hvorfor har ikke jeg blå øyne som dere?!» Spørsmålet ble hengende i lufta helt til fars latter skar gjennom som en skarp kniv. «Det er fordi brunt er favorittfargen min» sa han. Mor bare ristet på hodet. Katrina slapp et sukk, et slik sukk som bare tenåringsjenter kan sukke, og som garantert kan høres på god avstand. Mor forsto alvoret som lå bak spørsmålet og sa: «Dette har med gener å gjøre. Du har jo lært i naturfag at det brune genet dominerer over det blå når det kommer til øyefarge, men i dag vet forskerne at det er mer komplisert enn som så, og selv om vi ikke har brune øyne så kan det være at ei fjern tippoldemor eller kanskje tipp-tipp-tipp-oldemor hadde brune øyne som du har arvet.» Mor var den som hadde et svar på det meste, «kanskje det var fordi hun er lærer – og fordi lærere alltid skal vite alt», tenkte Katrina, mens mor fortsatte. Hun satt helt stille og lyttet, mens tankene lekte med familiehistorien. Det var litt spennende. Slekten hennes var riktignok ikke stor. Begge besteforeldrene bodde i nærhetene, og det var egentlig det hun hadde av familie, bortsett fra ei fjern gammeltante her og en gammelonkel der, men ingen fettere eller kusiner. «Går det an å finne ut mer om familien vår?» spurte

23

Katrina. «Ja, vi har alltids familiealbumene,» humret far, «men de inneholder bare bilder fra da du var lita, og ikke så mye annet.» Katrina himlet med øynene, tydelig oppgitt over fars morsomheter. Etter middagen gikk hun opp på rommet igjen, hun lekte fremdeles med tanken om ukjente familiemedlemmer. Hun tok frem skisseblokken og begynte å tegne igjen. Hun lå og hørte på haglet som trommet så lett på taket. Katrina lukket øynene, og forestilte seg lyden av regn på en varm sommerdag. Mens hun lå der latet hun som om lyset fra lampa over senga var sola som kilte henne i ansiktet, dyna gjorde henne varm, akkurat som en god sommerdag, det var noe søvndyssende med det hele, og hun kunne kjenne at øyelokkene føltes tyngre. *** Katrina kjente regnet som pisket henne i ansiktet, den kalde vinden som ulte og den store skuta som rullet i takt. Ført opp, så ned, vuggende til den ene siden, så til den andre siden, så opp for så å gå ned igjen. Trevirket knakte som om det ville gi etter i stormens herjinger. På nytt befant hun seg midt i en dramatisk scene fra noe som minnet om en katastrofefilm. Vinden blåste opp sterkere, den staselige handelsskuta knakte nå mer enn før, og det ulte i de store seilene. Blåsten rev og slet så seilene ga etter og hang og slang, hun så mennesker som sprang og ropte, selv hadde hun mer enn nok med å klynge seg fast til et tau som var festet akter på skuta enn å prøve å tyde det som ble sagt. En bølget slo så hardt inn over dekket at Katrina nesten ble skylt over bord, det var på hengende håret, men hun klarte å klamre seg fast i tauet slik at hun var blå på knokene. I det bølgen slo over henne for andre gang, kom et hyl som kunne sette en støkk i enhver, men ingen så ut til å bry seg om jenta som klamret seg fast til tauet, så bløt og kald slik at tennene klapret. Hun lukket øynene, og med ett befant hun seg under dekk, der fikk hun se ei mor som satt og våket over sitt syke barn. Katrina forstod at tilstanden til


24 Tirsdag 15. desember 2020 barnet var alvorlig. Moren satt på sine knær ved barnet mens hun tørket det bleke ansiktet med en fuktig klut. Katrina kunne se tårer som rant fra hennes kinn, mens hun sa de samme ordene igjen og igjen «Prosti nas, Gospodi. Uberegi nas ot etogo muchenia» Avbrutt med ordene «Esli ty leshish menya ejå, to ya proklyanu tebya na vechnost» mens hun så opp mot himmelen med et hjelpeløst blikk. Katrina sto i et hjørne like ved, så nære, men likevel så fjern. Hun kunne høre morens stille hulking i det hun la seg ned ved siden av barnet sitt og hvisket «Spi, moya radost’, usni. V dome pogasli ogni. Ptichki zatikh v sadu» mens hun knuget om den lille kroppen som fremdeles lå stille. Og sammen vugget de begge i takt med bølgene. Katrina lukket øyene igjen var tilbake ute på dekket. Hun kunne se flere som forsøkte å sage ned de store mastene i håp om at de skulle berge skuta, men det var håpløst der hun rullet i det illsinte og frådende havet. Det var akkurat som om havet lekte karusell, og de om bord hadde ufrivillig fått billett til turen. Tønner rullet fra den ene siden til den andre, som forårsaket at lasten forskjøv seg å

gjorde at skipet fikk slagside. Hun kunne høre hjelpeløse skrik og se ansikter som ble slukt av havet for så å komme opp igjen med vidåpne øyne. Regnet og vinden pisket rundt henne. Det virket som himmelen og havet spilte på lag, de hadde bestemt seg i natt fikk ingen nåde. Hun forsøkte å lukke øynene igjen med et håp om å slippe å se det som foregikk, men uansett hvor mye hun prøvde kunne hun fremdeles se den desperate kampen som utkjempet seg i den bekmørke stormnatten. Katrina gispet etter pusten, og reiste seg raskt opp fra sengen. Hun ble svimmel og deiset fort ned igjen på sengekanten. «feberfantasier liksom!» sa hun irritert. Hun lukket øynene raskt for å se om hun kom tilbake til drømmen, men ingenting skjedde, hun grøsset av synet av de menneskene som hadde blitt slikt av det ildsinte havet. Det gikk plutselig kaldt nedover ryggen hennes. Først brann og nå døden. Hva var egentlig disse marerittene? Var det noen som forsøkte å fortelle henne noe? Igjen tok hun frem tegneblokken å forsøkte å tegne ned det hun hadde drømt, og et bilde av et skipsforlis kom ganske raskt ned på papiret. «I drømme blir alt så virkelig.. «Sa hun for seg selv.

Kapittel 3

Gravfølget

Stille gled båten over vannets blanke overflate. Katrina kunne høre en klar og tydelig røst som sang på det samme språket som hun hadde hørt tidligere i en av drømmene. Med lette steg sprang hun og satte seg på huk ved noen store trær. Fra der hun satt kunne hun se utover vannet, hun så lyset fra lyktene som blafret i takt med årenes rytme i det de traff overflaten. I det båten kom nærmere så hun at mennene om bord speidet ut i mørket, oppmerksomme på hvert eneste skjær, og hver eneste lyd som natten lagde. Katrina skvatt av lydene til en hubro som fløy over henne, i det den satte seg ned i et av trærne og bivånte det hele sammen med henne. Det fulgte en uhyggelig stemning med båten i det den nærmest lydløst gled fremover, kun avløst av krusningene som traff kjølen. I det båten la til brygga kunne Katrina høre at mennene i båten snakket lavt seg imellom. De reiste seg og løftet opp det som så ut som ei enkel kiste. Hun grøsset og prøvde å lukke øynene, igjen


no

HITRA. kunne hun se det samme som om øyne var åpne. Med taktfaste og rolige skritt gikk mennene med kisten mellom seg, helt til de satte den ned inne på kirkegården under et av de store trærne som kastet skygger fra det lille som var av måneskinn. Katrina kjente den uhyggelige lukten som bare mørket gir blandet med salt sjø og våt jord. Mennene utvekslet blikk og noen få ord seg imellom, mens de med bestemte spadetak gravde seg nedover i jorda. De fant frem et tau og firte kista forsiktig ned. Den ene av mennene begynte å synge med det som for Katrina hørtes ut som en salme. Hun måtte lytte godt, da mannen nærmest hvisket ordene, de sorgfulle tonene ble til slutt overdøvet av jorden som traff kista. De klappet deretter forsiktig med spadene på torva, som om de ville forsikre seg om at det ville bli vanskelig å finne ut at dette var noens siste hvilested. Det kunne virke som om de fikk hjelp da vinterens første snø kom dalende fra himmelen. I det mennene la fra brygga hadde det allerede lagt seg et hvitt teppe som visket ut alle spor som kunne vitne om det som hadde foregått på årets første vinternatt. «Skal ingen vite at dette ble noens siste hvilested?» Katrina hadde nå flere spørsmål enn svar, og i det båten forsvant like lydløst som den kom, ulte hubroen og fløy ned på den ukjente graven. Det tette snødrevet gjorde det vanskelig for Katrina å se, hun måtte lukke øynene for å unngå å få snø i dem. «Mjau, mjaauu» kom det utålmodig fra katten. Katrina våknet med hodet på tastaturet. På dokumentet hun tidligere hadde startet på var det bare en endeløs rekke med uleselige bokstaver, og på kinnet hadde hun røde merker. I det hun slapp katten ut, gikk hun bort til vinduet og ble på nytt stående å se utover mot kirkegården. Det var akkurat som om noen prøvde å fortelle henne noe. To ganger hadde drømmene nå tatt henne med til det samme stedet. Det måtte da bety noe? «Hvem er du som hviler der, men som ingen skal vite om?» sa hun, mens hun så over til kirkegården. Den varme pusten hennes, fikk det til å dugge på ruten. Sola var på vei ned bak fjellene, etterlot seg i stripe av gull akkurat i det den var på vei ned, og farget himmelen i rosatoner. «Hvem er jeg egentlig, og hvor kommer jeg fra?» sa Katrina høyt til seg selv, mens hun fremdeles stod i vinduet. Hun tenkte på samtalen med foreldrene hun hadde hatt noen dager tidligere, om genetikk og familiearv. Kunne man søke på internett etter slike ting? «Det må da være andre måter man kan finne svar på.» tenkte hun, og Igjen følte hun en dragning mot kirkegården på den andre siden av sjøen. «Der hviler det nok mange spennende historier og skjebner» Katrina tok frem historieboka for å lese om Katarina den store. Hun følte en slags likhet med henne. De hadde begge svart langt hår, og hun kunne se en viss likhet med nesene hvis hun studerte bildet nøye og så seg selv fra en bestemt vinkel. Tankene lekte med historien. Hva om Katarina den store hadde vært hennes tipp-tipp oldemor? Kanskje hadde hun etterlatt seg smykker og andre skatter som ingen visste om? Klokken nærmet seg midnatt og fremdeles satt hun i mørket bøyd over PC-skjermen for å finne ut mer. Hun hadde bestemt seg for at hun i natt skulle

forsøke å holde seg våken for å prøve å bryte ut av rekken med mareritt, men det var akkurat som om øyelokkene hadde bestemt at de skulle lukkes.

Kapittel 4

Gjenferdet

Den natten ble ikke Katrina tatt med til hverken kirke eller skip. Det var den første natten på en liten stund hvor hun fikk en god natt med søvn. Hun ble liggende å se i taket etter at hun våknet. «Hadde mor virkelig rett? Var det virkelig bare feberfantasier?» tenkte hun i det hun knep øynene sammen i håp om å finne ut mer om den ukjente som lå begravd på kirkegården. Oppgitt sperret hun opp øynene igjen, og ganske mutt måtte hun innse at hun ikke klarte å mane fram noen drøm. «Det er bare en ting å gjøre,» sa hun til katten.

25

«Jeg må komme meg til kirkegården for å finne svarene selv når de ikke vil komme til meg.» Katrina stod opp og gikk ned. Hun rakk akkurat å si ha det til foreldrene som skulle inn til byen på handletur. I det foreldrene kjørte bortover veien, smatt hun inn i garasjen og trillet ut den røde scooteren som hun hadde fått til bursdagen sin fra besteforeldrene. Veien var fri for snø og slaps så hun turte å kjøre forsiktig. Dessuten ville ingen merke om hun tok seg en liten kjøretur. Hun kledde raskt på seg kjeledress, hansker, sko og hjelm, og pakket det lange håret ned i dressen. Hun satte seg skrevs over scooteren og trillet den forsiktig i gang. Ute på hovedveien priset hun seg lykkelig over lite trafikk og nistirret på veien. Det gikk ikke fort, men det gikk framover. Målet var snart i sikte, og etter å ha kjørt å en humpete grusvei i det som kjentes ut som en evighet, var hun nå fremme. Hun stod rett foran inngangsporten til kirken, over henne fløy det en flokk med kråker som


26 Tirsdag 15. desember 2020 satt seg ned i trærne nede ved sjøen. De siste solstrålene som dagen hadde å by på speilet seg i den blanke havoverflata. Hun trakk pusten og kjente sjølufta rive i nesa, og tok et skritt inn bak porten. Katrina visste ikke hvor hun skulle lete eller hva hun skulle lete etter. Med seg hadde hun tegneblokka. Hun så lenge på noen tall som tidligere ikke hatt gitt noen mening og som ei heller ga noe særlig mening nå. 3 2 2 0 2 0. Med ett kjente Katrina en dragning mot det stedet som hun hadde sett i drømmen. Hun kunne ikke se noen gravstein. Katrina begynte å angre på det hun hadde gjort, for det var ganske skummelt å være på kirkegården helt alene når det begynte å bli mørkt. I det hun snudde seg for å dra, skvatt hun til av det hun plutselig så foran seg. Det var som å se i et speil. En ung jente på sin egen alder med mørkt, langt hår, brune øyne, lyserøde kinn og en litt stor nese huden hvit som elfenben. Foran henne stod ei sped jente ikledd en hvit kjole. Katrine gispet forskrekket. «Det er deg!» Hun ble stående å se på den vevre jenta som sto foran henne så klar og tydelig. «Hvem er du?» hvisket hun forsiktig. Jenta strakte ut en hånd og Katrina ble med et tatt med tilbake til drømmene. På nytt var de om bord i skipet – denne gangen var det ikke uvær, og hun kunne se at skipet var ei handelsskute på vei tilbake til Russland etter å ha vært i København. Hun kunne se den lille jenta liggende i ei køye. Det var tydelig at hun var syk, og

tilstanden forverret seg stadig på reisen hjemover. Med ett var Katrina tilbake i stormen, og igjen kunne hun se lidelsene og smerten som utspant seg stormnatten. «Jeg døde den natta,» hvisket jenta. «Mange av min familie døde også, enten i forliset eller i møtet med de som bodde her. De gjenværende overlevende gravla meg her, men jeg fikk aldri hvile.» Jenta så både trist og sint ut på samme tid. «Og for hvert 100. år skal kirken brenne,» Katrina kunne høre en fjern stemme, men kunne ikke se noen andre enn jenta. «3.2.2020. Det er neste gang kirka skal brenne!» utbrøt Katrina forskrekket og så på jenta som nikket bekreftende. «Som en hevn for den uretten som ble begått av ditt folk mot mitt,» hørte hun jenta hviske. «Men, men du kan ikke! Vi… Jeg kan ikke la det skje!» ropte Katrina. Ut ifra ingenting dukket det opp en fakkel i jentas hånd, og hun begynte å bevege seg mot kirka. Katrina stilte seg imellom, fast bestemt på å hindre jenta i å nå fram. Jenta kom nærmere og lyset fra fakkelen kastet skygger på Katrinas ansikt. Jenta stoppet plutselig brått, og ble stående å granske Katrina i lyset fra fakkelen. Hun bevegde hånden mot sitt eget ansikt, deretter mot Katarina. «Vi er så like,» sa hun. «Du må jo være av oss.» Katrina kjente den kalde hånden, så myk som fløyel, stryke henne forsiktig over kinnet. «Jeg har aldri følt meg helt som alle andre her,»

svarte Katrina ærlig. «Ikke ligner jeg helt på familien min, ei heller på de i klassen min. Helt oppriktig så har jeg følt meg annerledes, og jeg ser også likheten mellom meg og deg.» «Kanskje. Nei…» undret jenta. «Hva?» spurte Katrina. «Nei, det var ingenting» «Jo, det var noe,» sa Katrina bestemt. «Kan du ikke bare si det da?» «Vel,» startet jenta. «Det kan tenkes at noen av mine som overlevde ikke dro videre hjem. Kanskje de ble igjen. Her. Og den likheten jeg ser i deg kan kommer derifra.» «Du mener at vi to er i familie?» spurte Katrina. Hun var både opprømt og tvilende på samme tid. Dette var for fantastisk til å tro, men samtidig sto hun jo vitterlig og snakket med et gjenferd. «Og hvis det skulle være sant,» sa jenta, «har jo mitt folk og ditt folk funnet en måte å leve sammen på.» Stillheten spredte seg over kirkegården. Katrina sto og så på jenta som så ut som hun var lettet. Jenta slapp fakkelen som datt mot bakken for så bare å forsvinne. «Nå kan jeg endelig hvile,» sa jenta og snudde seg for å gå mot sjøen. «Sammen med mitt folk.» Katrina sto alene i mørket på kirkegården. Hun var ikke redd. «Jeg hvem jeg er» sa hun i det hubroen kom flyvende over henne igjen og ga fra seg et bekreftende «Hoooh!»


no

HITRA.

Gode råd for en trygg jule-/ nyttårsfeiring • Ikke gå fra levende lys • Unngå bruk av brennbare lysestaker og mansjetter • Ikke sett telys direkte på bordet eller andre brennbare flater • Kjøp stødige lysestaker • Gå slukkerunde før du legger deg • Blås ut alle levende lys • Bruk anbefalte lyspærer i lamper og dekorasjoner/ juletrebelysning • Sjekk røykvarslere og slukkeutstyr • Følg veilederen ved oppskyting av raketter • Håndter nyttårseffekter varsomt

Brannsjef Dag Robert Bjørshol

En god, trygg og brannsikker jule- og nyttårsfeiring Det er en kjensgjerning at langt flere boliger brenner i julemåneden enn ellers i året. Dette skyldes i en viss grad økt bruk av potensielle brannkilder som vedfyring og levende lys. Det er en del enkle grep som kan foretas for å redusere denne dramatiske økningen i julemåneden. Nordmenn

flest

har

det

antall

røykvarslere og slukkeutstyr som er påkrevd. Allikevel opplyser direktoratet om at svært mange røykvarslere ikke fungere som de skal. Sjekk derfor dine røykvarslere jevnlig, bytt batteri og vær spesielt oppmerksom i julemåneden. Det kan også være en tanke både for yngre og eldre å montere komfyrvakt slik at strømmen kuttes når plata blir for varm – kanskje et godt tips til julegave? Stearinlys sin plassering i rommet eller i nærhet av dekorasjoner bør kanskje også vurderes. Eventuelt, kan stearinlysene skiftes ut med elektriske varianter uten at julehyggen forsvinner fra hjemmet?

Brannøvelse Familier bør jevnlig øve på brann i hjemmet. Tenk litt i forkant på hvem i familien som gjør hva, hvem tar vare på hvem, rømningsveier,

eventuelt

utvendig

rømningsstiger og ikke minst hvor skal familien samles på et sikkert sted ved et branntilløp. Med et håp om en god, trygg og brannsikker jule- og nyttårsfeiring ønskes innbyggerne i Hitra en god, inkluderende julefeiring og et godt nytt år. Brannsjefen

27


28 Tirsdag 15. desember 2020

Juletradisjoner hos ulike nasjoner Serbiske juletradisjoner og

vi et brytebrød som kalles «česnica»,

for mange familier begynner høyt-

og i en av delene har vi gjemt en mynt.

idssesongen med å feire St. Niko-

Den som får mynten vil ikke komme i

la, som er skytshelgen for sjømenn.

pengenød det kommende året.

Serbere

er russisk-ortodokse,

Vi feirer Nikoljdan den 19. desem-

Hva vi spiser til julemiddag varier-

ber, men hver familie har sin egen

er fra familie til familie, men de mest

skytshelgen med forskjellige datoer

vanlige hovedrettene er helgrillet gris

spredt over hele året.

og lam med ovnsbakt potet og for-

Julen starter med julaften den 6.

skjellige salater. I tillegg er det vanlig

januar, og da drar de fleste til kirk-

med «sarma» som er syltede kålblad-

en på tidligkvelden for å få med seg

er fylt med kjøttdeig, ris, løk, hvitløk

gudstjenesten og møte kjentfolk.

og bacon. Dette kokes i en kasserolle

Når gudstjenesten er ferdig legger

med speket griseribbe på toppen.

vi eikegrener på et bål foran kirken

Russisk salat og «pita», som er bal-

sammen med presten. Disse grenene

kansk pai, hører med. Til middagen

kalles «badnjak», og betyr «den som

må vi ha rødvin, som symboliserer

bringer glede». I tillegg plasserer vi en

Jesu blod, og utover kvelden kan vi

eikegren med brune blader foran inn-

kose oss med forskjellige typer «raki-

gangsdøra.

ja» (brennevin). Til dessert har vi for-

For oss er det første juledag som

skjellige typer kaffebrød, der det mest

er den store dagen, og på morgenen

vanlige er «šape», og bløtkake. Hele

får vi et besøk av en gutt (eller mann),

dagen står det fingermat på bordet,

«polaznik», som skal bringe velstand

såkalt «meza», som minner om tapas.

og lykke til familien. Dersom dette viser seg å slå til blir han invitert ig-

Ljiljana Mijanović Lossius

jen året etter. Senere på dagen deler Etter middagen er det vanlig med småkaker, «šape», og bløtkake som dessert.

Når vi feirer badnjak brenner vi eikegrener foran kirken og ber om at det nye året må bringe mat, glede, kjærlighet, lykke og rikdom.

Helgrillet lam eller gris er de mest vanlige julemiddagene.


no

HITRA.

29

Feiringen av Sinterklaas i Nederland har stor medieoppmerksomhet

Nederlandske juletradisjoner Hvert år den 5. desember feires Sin-

et dikt som røper litt om innholdet.

terklaas i Nederland, og i min op-

Gavene blir pakket opp en og en, sånn

pvekst har barnefamilier feiret denne

at alle kan høre diktet og se på gaven.

dagen med å gi gaver til hverandre i

Hver by kan ha sin egen Sinterk-

heimen, på skoler og på mange ar-

laasfeiring der han ankommer gjerne

beidsplasser.

med båt (fordi han har med seg så

Sinterklaas (Sankt Nikolas) var en

mange gaver). Sinterklaas er kledt i

biskop fra Tyrkia som ifølge legen-

biskopsdrakt, bærer mitra og stav. I

den hjalp bl.a. fattigfolk med gaver,

Amsterdam rir han med hesten sin til

som er bakgrunnen av tradisjonen om

slottet der barna venter på han. Sin-

Nikolas som julenissen med gaver. At

terklaas har mange fargerike medh-

feiringen er i adventstiden har ingen

jelpere, «Zwarte Piet» (Svartepetter).

kirkehistorisk bakgrunn, men skyldes

De er sort av sot etter å ha klatret opp

at biskopen døde den 6 desember, og

og ned skorsteinspiper for å levere

derfor har feiringen blitt en førjulss-

gavene.

kikk.

Dagene før 5. desember har barn

Gaven kan gjerne pakkes inn på en

lov å sette en sko med en gulrot (til

morsom måte: f.eks en bitteliten gave

hesten) foran peisen. Neste morgen

i en diger eske eller innpakket på en

kan det være en liten gave i skoen.

måte som er vanskelig å pakke opp. I tillegg til gaven blir gjerne skrevet

Martijn Skaget

Polske juletradisjoner Polen er et katolsk land og mange av

ker den til hverandre sammen med

tradisjonene er knyttet til religionen.

en velsignelse. Denne ukompliserte

Juleaften dekkes bordet med mat,

seremonien er et uttrykk for tilgivelse

akkurat som her i Norge, men tradis-

mellom to mennesker, og skal minne

jonen tilsier at man ikke spiser kjøtt

familiemedlemmene om Gud og om

på juleaften. I stedet dekkes bordet

julens og familiens betydning.

med 12 retter (etter de 12 apostlene)

Når maten er spist åpner man juleg-

bestående av fisk, salat og rødbete-

avene, akkurat som i Norge. Tradis-

suppe med en type dumplings med

jonelt avsluttes juleaften med mid-

blant annet surkål inn. Sistnevnte er

nattsmesse der familie og venner

en spesialitet som intet julebord kan

samles.

være uten. Før maten inntas deles bryter man av hver sin lille del av et oblat (bakt av rent hvetemel og vann) og skjen-

Agnieszka Szpryngiel og Aleksandra Konarska


30 Tirsdag 15. desember 2020

Hjemflyttere

– Her har vi alt vi trenger Marita og Einride er begge oppvokst i det som i dag er Hitra kommune, men som mange andre ungdommer fra øyriket måtte de ut for å ta utdanning. Når tiden var der for å bli rotfaste og stifte familie var det derimot ingen tvil – det måtte bli Hitra. Lite kan måle seg med en kajakktur etter en travel uke, mener Marita. Marita, Agnes, Einride, Odin og kameraten Isak på toppen av Blåfjellet.

I dag bor de i Knarrlagsundet med to

– Men det jeg virkelig savner nå er

barn, Odin og Agnes. Mens Einride

å kunne gi venner og familie en klem,

vokste opp i Vingvågen, har Marita

og ikke minst det å samle mange ven-

vokst opp akkurat der falt valget på

ner og få danset på bordet igjen, sier

å bosette seg. Den viktigste årsaken

Marita.

til at de tok akkurat det valget var enkelt. Familie.

Skulle hjem igjen

Magisk Dersom de kjenner på et savn etter bylivet så er det kort vei til Trond-

– Forutsetningen for at mannen min

heim. Men Trondheim kan ikke by på

skulle bli med til Trondheim når jeg

de samme kvalitetene som de finner

skulle ta mine to siste studieår der, var

her hjemme.

at vi skulle flytte rett hjem når master-

– Etter en travel uke er det helt mag-

oppgaven var levert, sier Marita.

isk når jeg får mulighet til å ta frem

Og slik ble det. Flyttelasset var allere-

kajakken og ta en tur i skjærgården

de kommet til Hitra og jobb hos Lerøy

utenfor Knarrlagsund. Det gir ro.

Midt var allerede i boks da Marita satte punktum på oppgaven.

Noen tips på veien til andre heimflyttere har Marita også.

– Jeg savner ingenting i Trondheim,

– Snakk med folk du møter, vær

sier Marita. – Vi har alt vi trenger her i

åpen og interessert i deres historie,

øyregionen, spennende arbeidsplass-

folk er ikke den du trodde de var da

er, rik natur, to flotte handelstander,

du flyttet fra Hitra. Engasjer deg i lag

kultur, flere steder man kan meske

og foreninger, man får så mye igjen

seg med mat i særklasse, og flotte folk

for å få ting til å skje sammen med an-

rundt oss.

dre, samhold, latter og glede.


no

HITRA.

31

Tilflyttere

– Naturen dro oss hit Etter 7 år i Bergen bestemte Ragnhild og Bjarne, begge 29, for å flytte til Hitra. Ragnhild hadde fått jobb i som ressursplanlegger i kommunen og Bjarne, som både er utdannet kokk og har en bachelor i politisk økonomi, fikk jobb hos Pikene på Torget. Opprinnelig fra Sunnfjord og Trondheim, skulle en egentlig ikke tro at Hitra var et naturlig neste steg, men Bjarne og Ragnhild hadde sjekket ut Hitra før de tok steget og flyttet hit. – Vi så etter ledige stillinger utenfor Trondheim, der vi kunne få nærhet til naturen, samtidig som at byen ikke var alt for langt unna. Hitra så ut som den perfekte kombinasjonen av natur- og kystlandskap, sier det unge paret.

Har funnet seg veldig godt til rette Paret kjente til havbruksnæringen og

– Vi hadde ikke vært på Hitra før

av bylivet som ikke huskes med like

vi takket ja til jobb her, så inntrykket

stort savn. Trange leiligheter, trafikk

var basert på googling og fine videoer

og støy fra byen.

på Youtube. Etter at vi flyttet hit har vi gjort oss kjent og utforsket Hitra gjennom Kjentmannsprøven. Nå har

– Vi bodde midt i en bykjerne før vi kom til Hitra.

vi ganske god oversikt, og funnet oss

Råd til andre nytilflyttere

flere favorittsteder. Vi har funnet oss

Som tilflyttere med lite kjennskap til

veldig godt til rette veldig fort.

hittersamfunnet før de kom hit, har de noen råd til andre tilflyttere for å bli

at det var en viktig drivkraft for hele

En byhelg i ny og ne

øyregionen, men det var naturen som

Etter å ha bodd en stund på Hitra er

– Vær åpen mot nye folk og aktivi-

stod helt sentralt i beslutningen om å

det naturlig å tro at byen igjen kan

teter. Si ja til det du blir invitert til. Ta

flytte til Hitra. Fjernt fra Bergen med

begynne å lokke, men Ranghild og

initiativ. En god start er kjempeviktig

sitt bylandskap, tett trafikk og pend-

Bjarne savner lite av bylivet.

for nytilflyttere, anbefaler paret.

lertilværelse, fant de i stedet et hjem

– Vi kan savne enkelte tilbud som

i Trøndelags havgap. Etter hvert fikk

bare finnes i Trondheim, men dette

familien også et tilskudd i form av en

løses fint med en byhelg.

sønn som nå er 1 år.

På den andre siden er det flere sider

godt kjent med omgivelsene.


32 Tirsdag 15. desember 2020

Voksenopplæringa med temauke på Aunøya I samarbeid med Norsk Folkehjelp Hitra og Frøya arrangerte Hitra Voksenopplæring i slutten av ­september temauke på Aunøya. Elevene ble nærmere kjent med viktige næringer på Hitra og hvordan naturen og det vi høster derfra har formet Hitter­ samfunnet, både i tidligere tider og i dag. Uka startet med temaet fisk og fiskeri.

tilbehør for fellesmiddag. Ferskfisken

Elevene fikk vite mer om den store

falt i smak og det var god stemning

betydningen fisk og fiskeri har hatt og

rundt bordene. Det ble også fortalt

har for livet på Hitra og på kysten.

om fiskens betydning for et sunt ko-

Fiskens betydning for kystsamfunnet

sthold.

Friske opplevelser

– Vi var kort innom mange temaer

Neste dag hadde vinden stilnet, noe

fra eksport av fisk for å utvikle landet

som passet godt da de skulle besøke

og til fisk som en nødvendighet for å

et visningsanlegg for lakseoppdrett.

kunne mette familien, forteller Svein Jarle Slenes.

– Før avreise fikk vi også snakket noe om fiskeindustrien og arbeid-

Elevene fikk se hvordan livet var

splassene på land. Kystmuseet kom

for fiskerbonden, og de snakket

med Rib-båt, og turen fra Aunøya og

om fiskevær, handelssted og om

over til Sunde tok ikke mange minut-

skipsverft.

tene. Der ble vi tatt godt imot og fikk

Etter å ha sett på ulike fiskearter fikk elevene i oppgave å klargjøre fisk og

en lærerik innføring i hvordan et oppdrettsanlegg fungerer, sier Slenes.

En smak av Hitra Onsdag var temaet hjort. – Dagen startet som de andre dagene med en felles gjennomgang av dagens tema. Vi dro så til oppdrettet på Dalpro. Der fikk vi oppleve hjort på nært hold og delta i foringa. Resten av dagen ble tilbrakt på Eaholmen, Hitra Idrettslag sitt flotte anlegg ved sjøen i Fillan. – Vi grillet hjorteburgerne, og etter en lang dag var det ekstra godt med grillet lokalprodusert mat. Dagens konkurranse var å tippe vekt på hjortehjertet vi hadde med fra Dalpro, forteller Slenes.

Tettere bånd til hittersamfunnet Krabbe og bærekraftig utvikling var temaet siste dag. Elevene fikk oppleve krabber i teiner. En fant også småkrabber på stranda og snakket om krabbene som spiser alt på havbunnen også plast og søppel. Krabben ga en fin mulighet til å snakke om na-

turens kretsløp. Det ble også tid til en runde med søppelplukking i strandkanten. Og selvsagt ble det servert krabbe til lunsj. – Både i forkant og etterkant ble det jobbet med teamene vi tok opp. Elevene fikk blant annet i oppgave å skrive logg hver dag. Det ble også lagt inn oppgaver knyttet til ulike grunnskolefag og temaene vi tok opp. Norskopplæring med nye ord og begreper ble da også en viktig del, sier Slenes. Det var mye glede og engasjement. Noe som er et godt utgangspunkt både for læring og skape fellesskap mellom elever og mellom lærere og elever. – Kjennskap til historien og dagens hittersamfunn håper vi at har bidratt til å skape tettere bånd til lokalsamfunnet og dermed har bidratt til integreringen, avslutter Svein Jarle Slenes fra Hitra Voksenopplæring.


no

HITRA.

33

Ny renholds­teknologi tatt i bruk ved Hitra helsetun En av konsekvensene av koronaepidemien er at det har blitt satt større krav til renholdet. Spesielt gjelder dette innenfor pleie og omsorg.

– Det er gjennomført opplæring i bruk av desinfeksjonsrobot og den er allerede benyttet flere ganger slik at ansatte begynner å føle seg trygg på bruken av denne. Dette gir oss trygghet når vi har renhold av rom med smittsomme sykdommer vi må håndtere, sier Morten Opsahl, enhetsleder

Hitra kommunes renholdere har tatt

renhold.

utfordringen på strak arm, og flere

Teamleder Anita Meland og hennes

brukere på Helsetunet har den siste

kolleger Tove Jakobsen Sundli, Astrid

tiden kunnet stifte bekjentskap med

Jørgensen og Jintana Sriwattana har

kommunens nye desinfeksjonsrobot.

vært de første til å ta i bruk det nye verktøyet. Jintana, Anita, Tove og Astrid viser frem den nye renholdsmaskinen

Renholdsoperatører tar fagutdanning Hitra Kommune satser på fagkompetanse og har inngått avtale med Dalpro om å gjennomføre fagopplæring innenfor renhold, i tillegg til norsk- og matematikkopplæring.

– Opplæringen er ett forsøkspros-

kunnskap med mål om bestått fag-

når teoriprøve er bestått og godkjent

jekt i regi av kompetanse Norge som

prøve. Arbeidstakere med norsk bak-

praksis på 60 måneder er gjennom-

betaler for denne opplæringen, sier

grunn deltar nå kun på fagdelen.

ført, vil det bli gjennomført fagprøver.

Morten Opsahl. – Kurset er i hovedsak etablert for ansatte med fremmedspråklig bak-

Det er tre klasser som kjøres parallelt med ansatte fra Salmar, Frøya kommune og Hitra kommune.

grunn. Forsøket går ut på å samkjøre

Opplæringen startet i august 2020.

matte- og norskkunnskap og fag-

Teorieksamen er i mai/juni 2020, og


34 Tirsdag 15. desember 2020

Livlig i friluftsbarnehagen Friluftsavdelingen ved Fillan barnehage er åpen for barn fra hele øya, og mandag 7. desember åpnet barnehagen med en gruppe spente barn klar for å ­utforske nye områder. Barna i friluftsavdelingen møtte en ny

om at ungene skal være ute minst fire

verden uten gjerder, for der de andre

timer hver dag. Det kan bli interessant

avdelingene barnehagen er inngjerdet

på Hitra, med så mye vær, men det er

slik at ungene ikke skal kunne stikke

absolutt gjennomførbart, uttalte en-

av, er friluftsavdelingen uten gjerder.

hetsleder Stine Marita Karlsen til Hi-

Ungene på avdelingen skal være ute

tra-Frøya tidligere i år.

på tur mesteparten av dagen, og byg-

I begynnelsen er det en mindre

get skal fungere som en base morgen

gruppe barn på avdelingen, men det

og ettermiddag.

er løpende opptak fremover for de

– En friluftsbarnehage har et krav

som skulle ønske å søke.


35

no

HITRA.

Hitra kommune

Hitra i tall 2020

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

GOD UTDANNING

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

REN ENERGI TIL ALLE

ANSTENDIG ARBEIDD OG ØKONOMISK VEKST

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTU R

MINDRE ULIKHET

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

LIVET I HAVET

LIVET PÅ LAND

Nærøysund 5,6 %

Av kartet til høyre ser man hvordan befolkningsutviklingen i perioden 2010-2020 er fordelt geografis k i Trøndelag. Det er en markant vekst i og rundt Trondhei m. Det er også en vekstakse som følger Trondheimsfjorde n og går fra Orkland i sør til Steinkjer i nord.

Flatanger -0,1 %

Namsos 0,4 %

Osen -8,2 %

Inderøy 1,9 %

Indre Fosen 1,1 %

Hitra 10,1 %

Melhus 12,7 %

Rindal -1,9 %

Kilde: SSB tabell 07459

Vekst på 5 til 10 % Meråker -2,0 %

Vekst på 0 til 5 %

Nedgang opp til 5 Tydal -10,5 %

Nedgang på 5 til 1

Holtålen -4,0 %

Oppdal 6,0 %

Nettoflytting er antall personer som har flyttet inn til en kommune, minus antall personer som har flyttet ut. Både innenlands flytting og innvandring og utvandring regnes med. Positive og negative verdier betegnes som henholdsvis nettoinnfl ytting og nettoutflytting.

Vekst over 10 %

Stjørdal 13,0 %

Selbu 1,4 %

Midtre Gauldal 3,8 %

Rennebu -5,2 %

Verdal 5,1 %

Levanger 8,5 %

Frosta 5,3 %

Trondheim 16,1 % Malvik Orkland Skaun 12,7 % 5,6 % 25,6 %

Heim -3,6 %

Snåsa -4,7 %

Steinkjer 1,5 %

Ørland 6,8 %

Trenden i Trøndelag som i resten av landet er at de store kommunene blir større og de som alt er små fortsetter å miste innbyggere. Siden 2010 har Trondheim stått for 62 % av den totale befolkningsvekste n i Trøndelag og de fem mest folkerike kommuner i Trøndela g vokser alle raskere enn snittet for fylket. Alle kommuner med over 3 000 innbyggere har en positiv befolkningsutvikling. Av de 20 kommunene i Trøndelag med mindre enn 3 000 innbygge re så er det kun tre som har hatt en positiv befolkningsutviklin g siden 2010.

Grong -0,1 %

Overhalla 8,6 %

Lierne -5,6 %

Åfjord 1,6 %

Frøya 19,4 %

Røy -6,9

Namskogan -9,2 %

Høylandet -3,1 %

Grovt sett har områdene som faller utenfor denne vekstaksen hatt en flat befolkningsutviklin g eller nedgang. Det er imidlertid flere unntak. Hitra og Frøya i sørenden av Trøndelagskysten og Nærøysu nd i nord er kommuner som har hatt en sterk sysselsettingsvekst drevet av havbruksnæringen. Befolknin gsøkningen i disse kommunene skyldes i stor grad arbeidsinnvandring. Ellers så har Overhalla, Ørland og Oppdal også hatt en sterk vekst. Tilgangen til arbeid er den store driveren for befolkningsutviklingen i kommunene, enten i form av tilgjengelige arbeid i kommun en eller gjennom tilgang til arbeidsplasser i nærligge nde kommuner.

FRED OG V INST

Leka -6,1 %

FOR DEL ING AV BEF OLK NIN GSV EKS TEN

Ta et dypdykk i statistikk om Hitra

STOPPE KLIMAENDRINGENE

Nedgang over 10 %

Røros 0,1 %

Hitra i tall 2

Hitra i tall har blitt gitt ut årlig siden 2019. Årets ­utgave rommer hele 92 sider med fakta om Hitra i form av tabeller, grafer, kart og infografikk. Hitra i tall er et statistikkhefte som

hentet fra flere kilder. Innholdet på

har som mål å gi et overblikk over ut-

hvert enkelt område er basert på så

viklingstrekk og status for kommunen.

ferske tall som mulig. Utgangspunktet

I heftet kan du se en rekke indikatorer for befolkning, skole og utdanning, arbeids- og næringsliv, klima og energi, samferdsel, kultur og folkehelse.

har hele tiden vært: For å vite hvor vi skal, må vi vite hvor vi er. Hitra i tall 2020 er en del av det overordnede kunnskapsgrunnlaget til

Dokumentet har hovedfokus på

kommunen, og grunnlag for arbeidet

statistikk for Hitra. I noen tilfeller

med overordnet og langsiktig planleg-

sammenligner vi med nabokommun-

ging. Vi håper dessuten at det også

er og sammenlignbare kommuner i

kan være nyttig lesing for andre som

nærområdet og Trøndelag som hel-

er interessert i utviklingen vår.

GOD UTDANNING

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

REN ENERGI TIL ALLE

ANSTENDIG ARBEIDD OG ØKONOMISK VEKST

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTU R

MINDRE ULIKHET

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

STOPPE KLIMAENDRINGENE

LIVET I HAVET

LIVET PÅ LAND

FRED OG V INST

600 547 500

Figuren under viser de største flyttestrømmene til og fra Hitra i perioden 2010-201 8. Totalt ser vi at det flyttet 2 776 til Hitra og 2 282 ut. De store flyttestrømmene kommer fra utlandet og Trøndelag generelt, og størst utveksling er det med Frøya og Trondheim. Figuren til høyre viser hvordan innenland s flytting har fordelt seg på aldersgrupper i Hitra i perioden 2007-2016. Her ser vi at de største forflyttingene skjer i alderssp ennet 20-35 år. Grafen nederst til høyre er Telemark forsknings oppsett over befolkningsendringen i Hitra i perioden 2001-2020 fordelt på fødselsover-/underskudd, innenland s inn-/utflytting og nettoinnvandring. Her ser vi at befolknin gsveksten i perioden 2007-2018 i all hovedsak skyldes innvandr ing. Kilde: Trøndelag fylkeskommune, PANDA,

2010 -201 8

395

400

FLY TTIN G

Telemarksforskning

200 7-20 16

349

300

238 200

181 151

175

150

139

109

100

111 82

61

44

-

- 100

- 71 - 111

- 200

- 141

- 161

- 150

- 52

- 65

- 85

27

- 18

- 39

10

5

2

- 15

-6

-1

- 132

Innflytting

- 192

- 300 - 291

Utflytting

- 400 - 395

- 408

Balanse

- 500 0-4 år

5-9 år

10-14 år 15-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90

Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting innenlands Nettoin

nvandring

4% 3% 2% 1% 0% -1% -2%

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

-3%

2004

no).

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

2003

Statistikk og tall i dokumentet er

Les hele Hitra i tall 2020 på Hitra kommunes nettsider (hitra.kommune.

UTRYDDE SULT

2002

perspektiv på vår egen utvikling.

UTRYDDE FATTIGDOM

2001

het. Dette for å bidra til et bredere

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

Hitra i tall 2


36 Tirsdag 15. desember 2020

OPPLEVE

HØSTE

SMAKE

LEVE

SKAPE

Drømmer du om å bo midt i naturopplevelsen? Da kan du bli den nye fastlegen vår Vi søker etter deg som ønsker å bli en del av kollegiet på Hitra legekontor. Vi har 2 ledige fastlegehjemler med gode muligheter for kombinasjoner av vakt og kommunale oppgaver i tillegg.

Vi ønsker du skal trives hos oss og ønsker derfor å tilby: • • • • • • •

Godt fagmiljø Barnehageplass til alle Sommerjobb til alle ungdommer Nye opplevelser hver dag – Norge i miniatyr Dekning av flytteutgifter Hjelp til å skaffe bolig Gode pensjons- og forsikringsordninger

Se hitra.kommune.no for full utlysningstekst og for å søke.

Søknadsfrist 15.01.2021


no

HITRA.

ÅPNINGSTIDER JULEN 2020 BIBLIOTEKET 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Stengt

LEGEKONTORET OG HELSESTASJONEN 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Stengt

RÅDHUSET 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 10-14

Kl. 10-14

Stengt

NAV HITRA 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 09–11:30

Stengt

Kl. 09–11:30

Stengt

HITRA GJENVINNINGSSTASJON 24. des

25. des

26. des

27. des

28. des

29. des

30. des

31. des

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Stengt

Kl. 09-14

Kl. 12-14

Stengt

VIKTIGE TELEFONNUMRE Medisinsk legevakt

Barnevern alarmtelefon

Teknisk drift beredskapstelefon

116 117

116 111

72 44 18 10

MØTEPLAN FOR POLITISK VIRKSOMHET Oppdatert møteplan for politisk virksomhet kan leses på

hitra.kommune.no/politikk-og-samfunn/moteplan

UTGIVER: Hitra kommune, 7240 Hitra, Tlf: 72 44 17 00. Distribusjon i samarbeid med Lokalavisa Hitra-Frøya ANSVARLIG REDAKTØR: Ingjerd Astad UTGAVEREDAKTØR: Audun Norbotten GRAFISK DESIGN: Markedsavdelingen - Lokalavisa Hitra-Frøya

HITRA.

no

Produsert av kommunikasjonsenheten i Hitra kommune. Hitra kommune er uten ansvar for aktiviteter der kommunen selv ikke er arrangør. For opplysninger om de forskjellige arrangementer, ta direkte kontakt med arrangør. Hitra kommune er uten ansvar for feil eller mangler for eksterne linker som oppgis i denne utgave. Denne utgaven finner du også digitalt på vår nettside HITRA.NO

Hitra kommune

37


38 Tirsdag 15. desember 2020

8

Kortreiste turer 1 Hauksjøen Gå til Hauksjøen og ta quiz som blir lagt ut der. Svarlapper blir lagt ut i kasse ved start. Julequizen varer fra 9/12 til 3/1. Svar kan sendes til Johan Eide. Sjekk ut Barmfjordtrimmen på Facebook for mer info.

2 Barmvatnet, Solheim

og Kråkberget

Start ved Barman skole. Her er det tre turposter du kan nå; A Barmvatnet B Solheim/Himmelstigen C Kråkberget

venstre som heter Lauvåsveien. Følg denne veien til du kommer til et punkt der veien deles i to. Her tar du til høyre. Etter kort tid vil du komme til ei grind. Husk å lukk denne etter deg da det går sauer der. Følg veien videre til du kommer frem til en gapahuk og

(«Sølvgruvan»)

Start på Melandsjø ved butikken, gå inn på Leikvamsveien i retning Margrethes Minde. Etter en liten bakke der du får ei lite hytte på venstre hånd. Like etter denne går det en vei ned til

5 Lauvåsen

Følg grusveien fra Aunvågen innover

jø sentrum. Følg veien mot Minde til

1 km og ta til venstre i slakk sving.

der Lauvåsveien starter. Følg veien til

Følg deretter merket sti til toppen.

enden. Der ser du restene av et gam-

Fra toppen er det flott utsikt i alle

melt småbruk, bare uthus står igjen.

retninger – mot Smøla, Tonningen og Skårfjella, Kvenværet og øyene utafor.

6 Brannhaugen

4 Rundt Undås Denne turen går rundt Undåsvatnet, omtales som rundt Undås av lokalbefolkningen. På Undås finnes det tufter av Hitras eldste kirke. Startpunkt, Leikvamsveien, like ved Nærbutikken på Melandsjø.

(Kjærlighetsstien)

veien. Følg 713 en liten km tilbake til Melandsjø sentrum.

9 Storsandvatnet, Forsnes

Utgangspunkt i hagen på Hopsjøen.

Turen går etter vei helt fram til kjent-

Denne stien er merket som kultursti

mannsposten. Her er det fiskevann, så

opp til Brannhaugen. Fra toppen kan

ta med fiskestanga og husk fiskekort.

du ta ulike turer tilbake, følg stien

Veien er grei for sykkel og barnevogn.

ned trapper til sjøsiden rett over Dolm. Rundturen omtales ofte som Kjærlighetsstien.

10 Inner Leberget Stien er kuppert og går etter berg og

som går over til skogsvei, deretter vei. Kommer ned på 713 via Gråtarstein-

8 Lønnåsen, Andersskogan

Startpunkt Leikvamsveien, Melands-

et veldig flott område å utforske.

Ta til venstre ved første kryss. Følg vei

3 Melandsgruvene

9

7 Gryta naturreservat

myr. På Inner Leberget er det flott oversikt over Havmyran,

Start på parkeringsplass nede i Gryta

Her er det masse fiskevann, så husk

og følge elva oppover til Aunvatnet på

fiskekort. Det er også mulig å fortsette

kanten av Havmyran.

videre over HAvmyran og til Gryta.


39

no

HITRA.

6

4 3

2 5

A B C

1

14 7 13 16 12 15

11

11 Bekkvika, Olsvika

15 Vettan, Hemnskjela

Turen går etter merket skogsvei fra fv

Start

713 og ned til Bekkvika.

Hemnskjela og gå 150 m mot Trond-

ved

oppvekstsenteret

heimsleia. Ta av til venstre og følg Vet-

12 Ramnfjellet Turen går fra Akset og 2,7 km opp til Ramnfjellet.

13 Fuglåsen

tanveien til du kommer til en grusvei. På toppen 164 moh får du en flott utsikt.

16 JA-benken i Vingvågen Turen starter på Vingvågen kai og går etter grusvei merket med skilt og

Fasit kartquiz

10

Kartquiz: Lett (fasit) H

A

V

M

Y

R

A

N

K

J

Ø

S

T

O

L

S

Ø

Y

A

L

P

N

E

H

A

L

S

T

L

A

N

D

F

O

R

S

N

J

A

M

T

Ø

E

S

Y

A

R

A

S

T

O

E

I

D

S

T

A

M

N

E

S

B

L

Å

F

J

E

L

S

Æ

T

U

A

L

E

T

T

R

Kartquiz:GIS-sjefens spesial (fasit) K

J

E

R

R

I

N

G

K

J

E

F

T

A

E

N

merker på trær inn til Kamvika. På

L

I

K

B

E

R

G

E

T

toppen er det muligheter for å grille

A

P

O

T

E

K

B

U

K

ten over Trondheimsleia.

og nyte utsikten.

S

T

H

E

L

E

N

A

G

U

N

N

A

R

H

A

L

S

A

U

D

M

A

N

N

E

N

14 Brannan, Strand

For flere turer og turløyper, se ut.no

D

A

L

E

R

N

A

E

I

A

U

A

M

E

Ta turen fra boligområdet på Sandstad og opp til Fuglåsen og nyt utsik-

A

E

N

D

E

L

A

U

S

D

M

E

R

R

A

K

R

Å

A

Turen går på sti, vei og berg. Parker og

G

O

D

M

A

T

T

J

Ø

start på Gammelskolen på Strand. Det

P

A

R

A

D

I

S

E

T

er også mulig å gå fra ungdomshuset

S

V

E

L

T

Ø

Y

A

på Hestvika om Grinvika.

S

L

A

V

E

R

I

E

T

F

I

S

K

B

A

L

L

H

S

Y

N

N

S

V

I

K

F

L

F

U

R

U

H

O

L

M

E

N M

U

R

D

E

V

I

K

K

A

H

U

N

D

N

E

S

E

T

T

N

N

E

N


Gode huskeregler i jula

40 Tirsdag 15. desember 2020

Vask hender når du kommer på besøk og når du kommer hjem Vær frisk når du går på besøk eller skal handle Det er anbefalt å begrense sosial fysisk kontakt med de du ikke bor sammen med, gjennom hele jula

To av dagene i løpet av juletiden kan dere ha inntil 10 gjester

+5 +10

I private hjem eller hytter er det anbefalt å ikke samle flere enn 5 gjester (i tillegg til husstandsmedlemmene)

Det bør alltid være minst 1 meter mellom de som ikke bor sammen

1 meter

1 meter

God jul og godt nytt år!

(c) 2020 Hitra kommune, Kommunikasjonsenheten

Profile for Lokalavisa Hitra-Frøya

Hitra.no | Nr. 6 2020 | Jul  

Hitra.no | Nr. 6 2020 | Jul