Hitra.no - Jul 2025 by Lokalavisa Hitra-Frøya

Ordførerens julehilsen

Da er tiden kommet til å skrive årets julehilsen. Det passer godt på denne dagen da regnet høljer ned og det er best å sitte inne ved tastaturet. Men en skal ikke klage på været. Vi har hatt en rekordvarm sommer og en fin høst så noen dager med vind og regn må tåles.

Vi fleste holder vel på å styre til jul for å få en fin julefeiring med slekt og venner. Det er fint å ha et avbrekk nå når vinteren er på det mørkeste og vi ser framover mot et nytt år og nye muligheter.

Førjulstida er bestandig en hektisk tid, da alt skal ordnes før den store høytiden. Barna skriver julegaveønsker og har store forventninger til jula. Vi tror selvfølgelig at alle er kommet mye lengre enn oss selv, selv om vi innerst inne vet at det ikke stemmer. Så er det jo sånn at om vi ikke rekker alt vi har tenkt å gjøre så kommer jula likevel, og vi feirer like godt. Det som er det fine med våre høytider er at vi kan sette oss ned å slappe av og lade batteri, i en krevende hverdag.

Året som har gått og fellesskapet vårt

I året som snart har gått har jeg hatt den gleden av å ha møtt mange av dere. Dette på flere arenaer. Både på arrangementer i regi av forskjellige lag og foreninger, bedriftsbesøk og sist men ikke minst barnehage- og skolebesøk. Her treffer man mange forskjellige mennesker, og det er bestandig godt og inspirerende å slå av en prat med folk en ikke omgås til vanlig. En tenker av og til at man ikke har noe å prate om, men det stemmer nesten aldri, og til mer ulik du er i forhold til den du snakker med, jo mer lærerikt og inspirerende. Jeg tror vi skal ta oss mere tid til å slå av en prat med de vi møter. Vi kan ikke bare treffes og snakke på sosiale medier. Ingenting kan veie opp for fysisk kontakt mellom mennesker.

Hitra har også i år hatt vekst i innbyggertallet. De siste tallene er ikke kommet, men det ligger an til en økning på ca 80 personer i løpet av året. Dette er det ikke alle distriktskommuner som opplever, så slik er vi i en særstilling her ute i øyregionen.

Også i år har vi hatt Hitterværinger som har utmerket seg innen idrett, på den kulturelle arena og bedrifter som har hentet hjem premier og annerkjennelse. Gratulerer til dere alle. Dette er også med på å sette oss på kartet.

Den frivillige innsats som legges ned her ute er også med på å gjøre oss til en attraktiv plass å bosette seg, og å skape trivelige lokalsamfunn.

Veien videre

I disse dager holder kommunestyret på med neste års budsjett. Våre investeringer de siste år gjør til at vi har høy lånegjeld, og renter og avdrag gjør at vi må være nøkterne på andre områder. Men i sum vil det være et budsjett som er til å leve med for innbyggerne. Så må vi være stolt over det vi har fått til, både av bygg, infrastruktur og tjenester. og at vi er en attraktiv kommune å bo og leve i.

Videre ønsker jeg at vi tar vare på hverandre og lar jula bli en anledning til ikke bare treffe slekt og venner, men også være en mulighet til å bli kjent med en ny nabo, en kollega eller besøke noen vi tenker trenger det. Julehøytiden kan også være en vanskelig tid for mange, så vær et medmenneske og bruk av deg selv.

Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god jul og ett godt nytt år!

John Lernes

Ordfører

Julenummeret - en tradisjon som samler oss

Julenummeret av hitra.no er over tid blitt en kjærkommen tradisjon, som gir oss en super anledning til å samle og fortelle historier fra organisasjonen og samfunnet.

Hverdagen til de fleste av oss er svært så digital. Da er det noe helt spesielt med å få ei ekte ‘blekke’ inn på stuebordet – og enn så lange skal vi holde godt fast i denne tradisjonen.

Tradisjon og fellesskap

Det er et utfordrende verdensbilde vi opplever om dagen, og det kryper innover oss. Alt det krevende som skjer ikke er så langt unna oss som vi kanskje kunne tenke tidligere. Og selv om vi bor i «verdens aller beste land», påvirkes også vår nasjon og vår hverdag av konflikter og uroligheter. Dette samtidig som at, i alle fall ikke jeg, har noen som helst forutsetninger til faktisk å fatte hvordan det er å forsøke å skape seg et liv eller å rett og slett overleve, inne i konfliktområdene.

Ansvar og muligheter

I dette bildet kan vi fristes til å tenke at det meste av det vi sysler med i Norge og her i Hitra er bagatellmessig. Men det er ikke bare slik. Måten vi lever på må stå i sin kontekst, og slik er det også med det vi som kommune skal levere på til hittersamfunnet. Her lever de aller, aller fleste et godt liv med gode hverdager. Vår oppgave er å bidra til at det fortsatt skal kunne være slik, og at vi sikrer de fasene i livet der enkeltmennesker og familier trenger hjelp til mestring.

Som samfunn er vi her i Hitra og Øyregionen rett og slett umåtelig heldige med de naturgitte forutsetningene som gir grunnlag for vekst. Så er det langt fra flaks at vi bygger attraktivitet og benytter det naturgitte. Det var nettopp her – i Hitra – at grunnlaget ble lagt for at havbruk nå er nasjonens nest største eksportnæring.

Hver dag gjøres det en enorm innsats fra mange i samfunnet vårt, slik at vi skal holde fast på posisjonen og utvikle den videre. Det ligger et stort ansvar for oss i å inneha arealet der det produseres bærekraftig mat til det globale markedet. Samtidig er det vesentlig at samfunnet vårt har flere bein å stå på.

Vårt DNA er feskarbonden og feskarkjær ringa. Det skal vi holde oss fast i, gjennom den videre utviklingen av hittersamfunnet. I dette bildet er det spennende at vi opplever opti misme, evne og mot til satsing i landbruket i Hitra. Vi har mye å glede oss over!

En julehilsen

Historiene i årets juleutgave gir et innblikk i hverdagslivet på Hitra. Vi håper de skaper innsikt, glede og smil i en travel førjulstid. Når julen kommer og roen senker seg, håper vi at alle får dele gode stunder med mennesker som gir påfyll og fellesskap.

En riktig god jul og de beste ønsker for det nye året!

Ingjerd Astad kommunedirektør

Vi nærmer oss!

Byggingen av Nye Fillan skole er i ferd med å bli virkelighet – et prosjekt som har engasjert hele kommunen fra første spadetak til dagens imponerende fremdrift. Dette er ikke bare en ny skolebygning; det er det største enkeltprosjektet i våre tjenester noensinne.

Hitra kommune har sammen med Skanska og Henning Larsen arkitekter jobbet for å utforme skolen med en arkitektur og et innhold som setter standarden for fremtidens skole. Det er lagt vekt på å skape rom som bidrar til læring og trivsel og at Nye Fillan skole blir et attraktivt senter for kunnskap, fellesskap og utvikling – et tydelig signal om at Hitra satser på barn og unge.

Snart åpner dørene. Vi gleder oss til å vise frem resultatet!

Befaring med kommunalsjef oppvekst, kommunens prosjektleder og Skanskas anleggsleder.

November 2025: Byggetomta sett fra nord-vest.

Nye Fillan skole

Mønsås - Skanskas prosjektleder Glenn Jakobsen takker for innsatsen så langt.

Kommunestyret på befaring.

August 2024: Byggetomta sett fra øst

Mars 2025: Arbeidet går stadig fremover.

Hjerterommet nesten helt ferdig.

En siste sjekk oppunder taklysene før stillaset tas ned.

Fellesareal 9. trinn.

Kontroll av klasserom før siste flikk i tredje etasje.

Oktober 2024: Fremdeles en del som gjenstår i hovedinngangen. Klasserom 9. trinn.

Skolen sett fra gangveien ned fra Porshaugen.

Ole Magnus og Linus berget kunstverket laget av Ingolf Jektvik.

Fra Rotterdam til Hitra: Mike satser på livsløp og livskvalitet

Et liv preget av endringsledelse, kommunal utvikling og lidenskap for naturen har tatt Mike fra storbylivet i Nederland til øyriket Hitra. Nå skal han lede arbeidet med helhetlige tjenester for innbyggerne – og lære seg å fiske.

En reise fra Rotterdam til Trøndelag Mike er født og oppvokst i Rotterdam. Sammen med Laura, som er overlege ved St. Olavs hospital, har han bygget et liv som kombinerer faglige utfordringer med naturopplevelser. Etter «grønne år» studerte han rettsvitenskap ved Erasmus Universitet i Rotterdam og senere endringsledelse. Yrkeskarrieren startet som jurist og leder i Riksadvokatembetet og Justisdepartementet i Nederland.

– Siden 1992 har vi feriert i Norge, og i 2004 flyttet vi med våre to små barn til Lillehammer. Der ble vi i 17 år før vi i 2021 slo oss ned i Trondheim. Nå er barna voksne og studerer i Kristiansand og i utlandet, forteller Mike.

I Norge har han jobbet mest i kommunesektoren, med roller som kommunalsjef, virksomhetsleder og endringsleder. Han har erfaring fra oppvekst, helse og omsorg, og har vært nestleder i styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal – et samarbeid mellom seks kommuner og Sykehuset Innlandet. I tillegg har han jobbet med omstilling, IKTprosjekter og hatt lederroller i hotell- og turistbransjen.

– Å utvikle tjenester og se mulighetsrommet for innbyggernes og næringslivets beste er en stor drivkraft for meg. I en kommune henger alt sammen – fra barnehage og skole til bolig, helse og kulturtilbud, sier han.

Hvorfor Hitra?

Hva fikk ham til å takke ja til stillingen som kommunalsjef livsløp?

– To ting. Først og fremst likte jeg fremtidsbildet kommunedirektøren skisserte om Hitra

og livsmestringssamfunnet. Jeg liker lederutfordringer og å finne løsninger som setter innbyggerne først. Den andre grunnen er Hitra selv – muligheten til å bli kjent med kyst- og øylivet. Vi ser etter hytte eller tomt nær sjøen, forteller Mike.

Overgangen til øylivet

Mike ukependler mellom Trondheim og Hitra. – Jeg bor midlertidig på Melandsjø i en flott rekrutteringsleilighet i et tidligere omsorgssenter. Stedet er en perle med stort utviklingspotensial. Hoppsjø er fantastisk, og det finnes mange fine plasser for en svømmetur. Butikken på Melandsjø er utrolig effektiv og koselig, sier han med et smil.

Førsteinntrykket av lokalsamfunnet?

– Hitra er multikulturelt, med mange nasjonaliteter. Jeg har til og med møtt nederlendere! Jeg liker stoltheten over øylivet og planlegger å besøke alle tjenestesteder – barnehagene står først på lista, forteller Mike.

Og ja – han gleder seg til å lære å fiske, selv om han innrømmer at han er litt utålmodig.

Fritid

og lidenskaper

Når Mike har fri, søker han naturen. – Jeg elsker å vandre i fjellet med telt og ryggsekk, lete etter spor av rein eller andre dyr. Ellers trener jeg mye – langrenn, styrke, landeveissykling og mountainbike. Squash spiller jeg med sønnen – det blir ofte rugby-squash fordi ingen av oss liker å tape, ler han.

Musikk er også viktig

– Opera roer meg ned etter hektiske dager. Dmitri Hvorostovsky er favoritten – hør gjerne «Ya vas lyublyu» fra «The Queen of Spades». En annen stor hobby er historiske slagmarker.

– Siden 1992 har jeg hvert år besøkt slagmarker fra første og andre verdenskrig med gamle forsvarskamerater. Vi har

Når Mike har fri, så søker han ut i naturen. «Turer til fjells med ski på bena eller bare en liten ryggsekk, er viktig for meg», sider Mike.

Mike og økonomisjef i Hitra kommune, Emil Melting.

Fun fact: Som ung hadde Mike lange blonde krøller.

Nye lokaler gir bedre samarbeid og tilgjengelighet for familier

Fra 1. januar 2026 flytter helsestasjonen, familieteamet og den interkommunale barneverntjenesten Hitra og Frøya, inn i felles lokaler i «bankbygget/ Trøndelag sparebank» i Fillan. Samlokaliseringen markerer et viktig steg mot mer helhetlige og samordnede tjenester.

Gevinster for brukerne

For barn og familier betyr samlokalisering under samme tak at de kan møte flere tjenester på ett sted. Det reduserer antall kontakter og reiser, gir raskere respons på bekymringer og gjør det enklere å få helhetlig støtte. Familier kan få veiledning, samtaler og oppfølging i et koordinerende miljø hvor de ulike fagpersonene kommuniserer tett.

funnet hjelmer, granater, underjordiske sykehus og bunkere, forteller han.

Den perfekte fridagen?

– Laura og jeg har en fast fredagsrutine: løpetur og et glass portvin – enten hjemme eller på hytta i Nerskogen.

Jobb

og visjoner

Som kommunalsjef livsløp har Mike store ambisjoner: – Livsløp handler om helhetlige tjenester for innbyggerne, med forebygging, tidlig innsats og inkludering. Vi må jobbe tverrfaglig, utnytte ressursene effektivt og bygge et system der ingen faller mellom barken og veden. Tillit, læring og lederskap blir sentralt, og alt skal være innenfor budsjett, sier han. Langsiktig mål. – Å skape et livsmestringssamfunn – fra gode oppvekstvilkår til verdige omsorgstilbud senere i livet. Samarbeid med innbyggerne er også viktig – Alle ressurser må tas i bruk – frivillige, lag, foreninger, næringsliv og pensjonister. Samskaping er nøkkelen, sier Mike.

Tre ord om lederstil?

– Relasjons- og resultatorientert, vise retning og bygge bruer.

Hva håper han folk sier om ham om ett år?

– At jeg er en leder med stort engasjement for jobben.

Hitra kommune har som mål å styrke tidlig innsats og helhetlig oppfølging av barn og familier. I dag er helsestasjon, familieteam og barnevern fysisk spredt, noe som kan gjøre samarbeid og koordinering mer utfordrende. For å møte dette flytter tjenestene nå inn i nye lokaler under samme tak, med mål om å styrke samarbeidet og gjøre tilbudene mer tilgjengelige for brukerne. Helsestasjonen, familieteamet og barneverntjenesten er sentrale deler av kommunens arbeid med barn, unge og familier. Helsestasjonen tilbyr helsefremmende og forebyggende tjenester gjennom svangerskaps- og småbarnsoppfølging, veiledning og helseundersøkelser. Familieteamet gir tidlig og målrettet støtte til familier som opplever utfordringer i hverdagen, og arbeider tett med både foreldre og barn for å styrke trivsel og mestring, samt gir tilbud til barn og unge som har vansker knyttet til psykisk helse. Barneverntjenesten har ansvar for å sikre at barn og unge som lever under vanskelige forhold får nødvendig hjelp og beskyttelse.

Ved å samlokalisere disse tre tjenestene samles viktig kompetanse under samme tak, noe som styrker tverrfaglig samhandling, gir mer sømløse tjenester og sikrer at barn og familier får helhetlig støtte til rett tid.

Gevinster for tjenestene

For de ansatte gir fysiske nye lokaler under samme tak rom for uformelle møteplasser og kortere avstand mellom tjenestene, som fremmer spontan dialog. Bedre oversikt og samarbeid på tvers. Det skaper muligheter for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Vi kan få effektive arbeidsrutiner gjennom delte ressurser og administrasjon.

Summen vil gi et styrket fagmiljø og gjør det lettere å tilby helhetlige tiltak til familier som trenger støtte fra flere tjenester samtidig.

Å samle helsestasjon, familieteam og barnevern i nye lokaler under samme tak er et strategisk grep for å styrke forebygging, tidlig innsats og helhetlig oppfølging. Fysisk nærhet og tverrfaglig samarbeid gir bedre tilgjengelighet for familier, styrker kvaliteten på tjenestene og legger grunnlaget for effektiv ressursbruk.

Vi gleder oss!

Bankbygget til Trøndelag Sparebank er renovert og snart er flotte «nye» lokaler klare for innflytting.

Fra Kina til Hitra: Ble den første i kommunen med fagbrev på jobb

Ting Yang har gått veien fra ufaglært til faglært – og håper hennes historie kan inspirere andre til å ta steget. Med takknemlighet, engasjement og samarbeid som drivkraft, deler hun sin reise og oppfordrer flere til å gripe muligheten til fagbrev.

Da Ting Yang flyttet fra Kina til Norge for seks år siden, startet hun som vikar i en barnehage i Kirkenes. Etter hvert gikk turen videre til Hitra, hvor hun fikk jobb som SFO-assistent ved Knarrlagsund skole.

– Jeg visste at jeg ville jobbe med barn, og jeg ble utrolig godt tatt imot av kollegene mine, forteller Ting.

Hun har alltid hatt et sterkt ønske om utvikling og ny kunnskap. Derfor tok hun initiativ til å snakke med sin leder om muligheten for å ta fagbrev. Veien dit var ikke enkel – erfaringen fra Kina telte ikke, og løsningen måtte finnes lokalt.

– Heldigvis er det mange flinke folk i kommunen. Ragnhild Bjørvik Nygård fant ut hvordan vi kunne gjøre det, og jeg ble den første i Hitra kommune som tok fagbrev på jobb, sier hun stolt.

Gjennom utdanningen fikk Ting støtte fra veiledere og kolleger, men den største inspirasjonen har hele tiden vært mannen hennes.

– Nå har jeg et bevis på utdanningen min, bedre lønn og viktig kunnskap om barn og unge. Jeg har fått verktøyene jeg trenger for å forstå

dem bedre og være en trygg voksen som de kan stole på.

Ting ønsker å være en profesjonell og omsorgsfull voksen – en som barna husker som en god støtte.

– Fra min egen oppvekst husker jeg autoritære lærere som vi ikke turte å snakke med. Jeg vil være det motsatte, sier hun.

Etter fagbrevet har Ting vært i mammapermisjon med sønnen Johannes, men hun ser frem til å komme tilbake på jobb og lære enda mer.

– Jeg håper flere tar fagbrev. Snakk med lederen din! Det gir både faglig utvikling og styrker selvfølelsen, oppfordrer hun.

For Ting kan reisen fra ufaglært til faglært oppsummeres med tre ord: takknemlighet, engasjement og samarbeid.

– Takknemlighet fordi jeg har fått så mye støtte fra kolleger og kommunen. Engasjement fordi jeg har vært motivert og ivrig gjennom hele prosessen. Og samarbeid fordi jeg aldri hadde klart dette alene – det har vært et lagarbeid fra start til slutt, sier hun.

– Jeg håper min historie kan inspirere andre, avslutter hun.

Fra lærling til fagbrev:

Somaya Ali Ahmed satser på kunnskap og ansvar

Somaya Ali Ahmed har gått veien fra skole og vikariat til fast jobb som helsefagarbeider på Hitra Helsetun. Med fagbrev i hånden og nylig gjennomført medisinkurs ser hun frem til mer kompetanse og nye utfordringer.

I første etasje på Hitra Helsetun møter vi Somaya Ali Ahmed midt i en travel arbeidsdag. Hun har tatt seg tid til en prat om reisen fra skolebenken til fast jobb.

Somaya startet med to år på helsefag ved Guri Kunna videregående skole i Fillan. Etterpå jobbet hun som vikar på helsetunet i to år før hun fikk lærlingplass. Ett år som lærling ga henne fagbrev som helsefagarbeider – en milepæl hun er svært stolt av. – Gjennom skole, vikariat og lærlingetid har jeg fått mye kunnskap. Det å få fagbrev har gjort at jeg nå har fast jobb, mer kunnskap om det jeg jobber med og mer ansvar i jobben min. Det betyr mye for meg, sier Somaya.

Hun har allerede tatt medisinkurs og ønsker å bygge videre på kompetansen med kurs og videreutdanning.

– Med mer kompetanse og personlig utvikling føler jeg at jeg har fått mer respekt for meg selv, men også fra andre, forteller hun.

Tilhørighet på arbeidsplassen har vært avgjørende for Somaya. Hun trekker frem god støtte fra kollegaer, spesielt fra Jorun Pedersen i Delta. – Det har hjulpet meg mye i lærlingetiden, sier hun.

Somaya håper flere velger fagbrev i årene som kommer. – Det er viktig med fagarbeidere, understreker hun.

Ønsker du å bo hjemme lengst mulig?

Har du tenkt på hvor og hvordan du ønsker å bo når du blir pensjonist? Det føles kanskje lenge til nå. Men for å slippe å ta fatt på store oppgaver når du er eldre og orker mindre, er det lurt å legge en plan.

Det er forskjellig fra person til person hva som får oss til å føle oss hjemme et sted. For noen er det selve boligen, og minnene og vanene som er knyttet til den, mens for andre kan det være omgivelsene, det sosiale nettverket, eller om vi har familie i nærheten.

Når du nærmer deg 60, kan det være lurt å tenke på hvor og hvordan du vil bo. Skal du bli boende der du bor, og kanskje tilpasse boligen, eller skal du flytte til noe mer praktisk? Skal du bo på samme sted, eller har du sett for deg å bli gammel i en annen by eller bygd?

Hva har du behov for?

Her er noen spørsmål det kan være lurt å reflektere over, gjerne sammen med partner, familie eller venner:

• Har du familie og nære venner i nærheten der du bor nå, eller ønsker du å flytte nærmere dem?

• Hvordan vil det være å bli boende der du er hvis du blir syk og dårlig til beins? Har du tilgang til alt du trenger på ett plan, eller må du for eksempel gå i trapper?

• Hvor gammel og slitt er boligen? Må du regne med store vedlikeholdsprosjekter de neste årene?

• Er det gangavstand til butikk, friluftsområder og sosiale arenaer? Vil det bli vanskelig hvis du på et tidspunkt ikke lenger kan kjøre bil?

• Føler du deg trygg der du bor, med gode naboskap og omgivelser du trives i?

Godt naboskap

At du bor et sted hvor du har muligheten til å være en del av et sosialt felleskap har mye å si for både helsa og livskvaliteten, og er viktig for å få en meningsfull hverdag. Svært mange eldre trekker spesielt frem godt naboskap som noe som skaper både trygghet og glede i hverdagen.

Kanskje du kjenner på at du gjerne skulle hatt et nærmere forhold til naboene? Eller ser du kanskje for deg at du vil flytte til en litt lettere bolig etter hvert, og vil etablere nye bekjentskaper i det nye nabolaget?

Det krever noe av oss å bli kjent med nye mennesker, og mange synes det er vanskelig å ta initiativ til kontakt. Her er noen tips til hvordan du kan forsøke å bli bedre kjent med naboene, og bidra til et nabolag som stiller opp for hverandre:

• Det enkle er ofte det beste: Gå en tur i nabolaget hver dag, og hils på naboene. Det vil neppe ta lang tid før samtalene naturlig kommer i gang, og du stifter nye bekjentskaper.

• Husk at de aller fleste av oss er glad for å kunne hjelpe andre. Hvis du allerede kjenner naboene, men gjerne skulle alliert deg mer med dem – ikke vær redd for å være åpen og ærlig!

• Kanskje du ser at det er noe du kan hjelpe andre med i nabolaget? Barneeller hundepass, eller kanskje du er en kløpper med hammer og sag? Snakk med naboene og si ifra at du gjerne bidrar hvis de trenger hjelp – eller heng opp en lapp i nabolaget som alle kan se.

Hva vil du fylle tiden din med?

Har du tenkt på hvordan du ønsker at livet ditt som pensjonist skal se ut? Det føles kanskje lenge til nå. Men de som trives som pensjonist har oftere planlagt hva de skal gjøre når de er ferdige med å jobbe.

Hva vil du bruke tiden din på når du ikke lenger er i arbeid? Kanskje du allerede har noen hobbyer du vil fortsette å dyrke – eller prøve ut noen nye? Eller kanskje du vil bruke tiden og kompetansen din på frivillig arbeid? Og hva med det sosiale? Har du venner og familie som du har lyst til å tilbringe mer tid med – eller kanskje du har et mål om å bli kjent med nye mennesker?

Kanskje er det i dag du for alvor skal begynne å planlegge framtiden din. Så vet du hva du kan se fram til.

Gode relasjoner

Når vi har mennesker rundt oss som vi bryr oss om, og som bryr seg om oss, føler vi oss tryggere og gladere. Faktisk viser forskning at å ha gode sosiale relasjoner er viktigere enn den positive effekten du får av både trening og sunt kosthold til sammen.

Når du er ferdig med å jobbe, har du mer tid til å gjøre de tingene du alltid har hatt lyst til – men kanskje færre å tilbringe den med. Det krever noe av oss å bli kjent med nye mennesker, og mange synes det er vanskelig å ta initiativ til kontakt. Her er noen tips til hvordan du kan stifte nye bekjentskaper:

• Kom deg ut! Gå en tur i nærområdet hver dag, hils på naboene, og kanskje ta deg en kaffe på kaféen i nærheten. Etter hvert vil du garantert møte på de samme menneskene flere ganger, samtalene kommer naturlig i gang, og du stifter nye bekjentskaper.

• Meld deg inn i foreninger eller delta på kurs eller aktiviteter hvor du kan møte andre med lignende interesser, som malekurs, matlaging eller gruppetrening.

• Meld deg inn i lokale grupper på Facebook – her kan du følge med på hva som beveger seg i nærområdet. Kanskje du får tips til aktiviteter du kan delta på, eller ser at det er behov for frivillig arbeid der du kunne tenke deg å bidra?

Lær hele livet

Det å ha noe som skjerper både hodet og kroppen er bra for deg. Når du lærer noe nytt, dannes nye koblinger i hjernen. Det kan hjelpe fastlåste mønstre, vaner og tanker over i et nytt spor, samtidig som det bidrar til å gi deg mer glede og selvtillit.

Det spiller ingen rolle hva du lærer, det er at du lærer noe som er viktig. Du trenger ikke lære deg noe vanskelig, som et nytt språk – bare det å prøve en ny oppskrift eller lese mer om noe du allerede er interessert i kan være nok.

I tillegg til gode relasjoner og mental trening, er det flere ting som kan bidra til at du trives som pensjonist. Her er noen spørsmål du kan stille deg selv om hvordan du ønsker at tiden etter endt yrkesliv skal være:

• Er det noe du alltid har hatt lyst til å lære, som du ikke har tid til mens du er i full jobb? For eksempel et nytt håndverk, en morsom hobby, eller et nytt språk?

• Er nettverket ditt og mestringsfølelse i hverdagen tett knyttet opp til yrkeskompetansen din og jobben du har i dag? Kanskje er det lurt å se etter frivillig arbeid eller foreninger knyttet til det?

• Er du sosial av deg og ønsker å tilbringe mye tid i sosiale settinger, som kafébesøk, middager med venner eller liknende? Kanskje du kan ta initiativ til faste avtaler med et knippe venner, for eksempel å møtes til lunsj en gang i uken?

• Er det noen fysiske aktiviteter eller treningsformer du trives med? Å bevege seg er minst like viktig når du blir eldre. Å finne en aktivitet du synes er gøy er viktig for både helse og trivsel.

Aktiviteter Hitra Frivilligsentral

Det nærmer seg jul, og på Frivilligsentralen er vi i gang med juleforberedelsene.

Her finner du også litt info om våre aktiviteter.

Juleinnsamling

Hitra

I samarbeid med lokalavisa Hitra-Frøya, har vi i Hitra Frivilligsentral engasjert oss i «Juleinnsamling Hitra» siden 2017.

Vi ønsker å bidra økonomisk slik at familier og enslige kan få litt ekstra til julehøytiden.

De som ønsker å bidra med noen kroner, kan gjøre dette ved å:

• Bruke kontonr. 4312.15.90833

• Eller ved å bruke Vippsnr 583792. Søknader på disse midlene kan sendes post@hitra.frivilligsentral.no eller ved å komme innom Frivilligsentralen, innen 12. desember. Pengene blir fordelt deretter.

Da håper vi at dere som har mulighet til å bidra litt, er med på å skape en noe bedre jul for andre.

Jul på Dolm

Også i år samarbeidet Frivilligsentralen med Kystmuseet om «Jul på Dolm.» Her stiller vi med frivillige til juleaktiviteter for barna. En trivelig stund for barn og voksne.

Juleverksted

Frivilligsentralen med sine frivillige inviterer inn 4. klasse fra Fillan skole til juleverksted på Frivilligsentralen. Dette er en årelang tradisjon hvor vi starter med julegrøt og fortsatte med julebakst og juledekorasjoner.

Hjertetreff

«Hjertetreffene» våre hver onsdag er et treffpunkt for hjemmeboende eldre hvor vi spiser lunsj sammen og er sosiale. Våre frivillige

bidrar med matlaging og god stemning. «Herretreffene» som er den siste onsdagen i hver måned, er også blitt et populært treffpunkt. Vi samarbeider med Hitra Sportsskyttere slik at de som ønsker det, kan starte dagen i deres lokaler i Hitrahallen. Vi er også veldig heldige med at ungdommer gjennom faget «Innsats for andre» deltar på disse treffene. Ungdom og eldre i lag skaper god stemning.

Konserter

I løpet av året har det vært arrangert mange konserter av ulik sjanger. Disse arrangeres på omsorgsboligen Blåfjell, i kantina på Hitra Helsetun og i Frivilligsentralens lokaler. Vi samarbeider med ulike lag/ foreninger og Hitra kommune v/Kulturenheten.

Formiddagsdans på Helsetunet

Vi arrangerer Formiddagsdans ca 1 gang i mnd. Dette er et samarbeid mellom Livsglede for Eldre Hitra, Hitra Sokn v/ Diakonien og Frivilligsentralen. Her er det en fin mulighet for beboere med pårørende for felles fine opplevelser. Tilbudet er åpent for alle. Et tilbud som er blitt veldig populært. Vi trenger dansepartnere, så har du mulighet - hjertelig velkommen.

Vi vil benytte anledningen til å ønske alle frivillige og samarbeidspartnere RIKTIG

GOD JUL

Bostart Hitra klart for salg i desember

4 hus for unge Hitterværinger blir

klare for salg i løpet av desember. Planlagt overtakelse av husene blir i løpet av mars/april.

Husene som er under oppføring i Barman selges for 1.850.000 + omkostninger. Kriteriene for kjøp er satt av Hitra kommunestyre og kjøper må være mellom 18-28 år, dokumentere fast inntekt og Bostart huset skal være en førstegangsbolig.

Høyt under taket

Husene har et internt bruksareal (BRA-i) på 41,5 m2 og et totalt gulvareal (GUA)på 61,3 m2 når utebod og hems regnes med. Det er åpen himling over stuedelen og soverom, med en høyde på 4,5 meter opp til takbjelke. Sammen med store vindusflater vil boligen gi en god romfølelse. Med på kjøpet følger det med materialpakker for Carport og terrasse som kan oppføres av kjøper.

Bostart er igangsatt for å gjøre det lettere for yngre Hitterværinger å komme seg inn på boligmarkedet.

Unikt tilbud i Norge

Bostarts husene er frittstående bolighus, uten felleskostnader. Et raskt søk på Finn. no viser null treff for nybygde boliger til denne prisen over hele landet. Hitra kommune håper husene raskt finner sine eiere, og at dette blir gode hjem for førstegangsetablerere i Hitra.

Nye måter å bo på: Private kvadratmeter og «delemeter»

Hitra kommune er midt inne et spennende prosjekt som utforsker nye boformer. Målet er å skape boliger som gir fullverdig privatliv, men samtidig inviterer til sosial kontakt når beboerne selv ønsker det.

Prosjektet er igangsatt av Hitra kommune og utvikles i samarbeid med Heim kommune. Arkitektkontoret Link Arkitektur, med arkitekt Gunnar Næss i spissen, har fått oppdraget med å utforme et fleksibelt boligkonsept som kombinerer fullverdige private boenheter med attraktive fellesarealer – som for eksempel lounge, gjesteleilighet, inn glasset atrium og flerbrukslokaler som kan tilpasses beboernes ønsker og behov. Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren.

Litt som et byggesett

Denne typen boform – ofte kalt “fellesskapsboliger” eller “co-housing” – er allerede utbredt i noen byer, men der bygges

de gjerne med svært mange boenheter. Hitra og Heim har utfordret Link til å tilpasse konseptet til distriktskommuner, hvor prosjektene nødvendigvis blir mindre, men med de samme positive effektene for beboerne. Målet er at ferdig tegnede boligmoduler enkelt skal kunne settes sammen til prosjekter i ulike størrelser og på ulike tomter. I et slikt prosjekt kan man få sin egen leilighet på fra 30 til 64 kvadratmeter, og i tillegg ha tilgang på «delemeter», altså fellesareal. Fellesareal skal tilpasses boligkonsept fra 5 til 16 boenheter.

Link Arkitektur skal teste ut konseptet på tegnebrettet for én tomt i Hitra og én i Heim. Etter prosjektet er ferdig, skal tegningene og konsept benyttes på nye tomter for å dekke lokale behov.

Er felleskap viktig?

Forskning viser at sosial kontakt og støtte i nærmiljøet har stor betydning for trivsel. Ved å legge til rette for kontakt – uten å påtvinge den – kan man skape bomiljøer som gir trygghet, trivsel og fleksibilitet.

Det handler om å kunne velge fellesskap

når man ønsker det, og privatliv når man trenger det. Muligheten for å kunne treffes er kanskje ekstra viktig om vinteren, og med gode fellesarealer inne- så blir det mulig. Prosjektet skal være ferdig i løpet av februar, og skal gi tegninger på et detaljnivå som gjør at bygging kan igangsettes.

Gode fellesareal gir ofte god stemning.

Illustrasjon: Link Arkitektur

16 boenheter med fellesareal i atrium.

Illustrasjon: Link Arkitektur

Kultur

Før jul:

Søndag 7. desember:

Kl. 16.00 Zootropolis 2

Kl. 19.00 Nürenberg

Onsdag 10. desember:

Kl. 19.00 Nürenberg

Fredag 12. desember:

Kl. 17.00 Reisen mot nord

Kl. 20.00 Five Nights at Freddy’s 2

Søndag 14. desember:

Kl. 16.00 Dyrenes magiske jul

Kl. 19.00 Stargate - en julefortelling

Onsdag 17. desember:

Kinoprogram

I julen:

Kl. 19.00 Avatar: Fire and Ash (premiere)

Torsdag 18. desember:

Kl. 11.30 The Great Lillian Hall (formiddagskino)

Fredag 19. desember:

Kl. 17.00 Hvis ingen går i fella

Kl. 20.00 Now You See Me: Now You Don’t

Søndag 21. desember:

Kl. 16.00 Dyrenes magiske jul

Kl. 19.00 Stargate – en julefortelling

Torsdag 25. desember (første juledag):

Kl. 14.00 Flåklypa - Fra Paris til pyramidene (premiere)

Kl. 16.30 Anaconda (premiere)

Kl. 19.30 Avatar: Fire and Ash

Fredag 26. desember (andre juledag):

Kl. 14.00 Hvis ingen går i fella

Kl. 16.30 Zootropolis

Kl. 19.30 Marty Supreme (premiere)

Søndag 28. desember:

Kl. 16.00 Flåklypa - Fra Paris til pyramidene

Kl. 19.00 Fremdeles her (premiere)

Torsdag 1. januar (første nyttårsdag):

Kl. 14.30 Reisen mot nord

Kl. 17.00 Zootropolis

Kl. 20.00 Anaconda

Fredag 2. januar (andre nyttårsdag):

Kl. 14.30 Stargate – en julefortelling

Kl. 17.00 Flåklypa - Fra Paris til pyramidene

Kl. 20.00 Five Nights at Freddy’s 2

Billetter kan kjøpes på hitrakino.filmweb.no eller ved å scanne QR-koden

Bibliotekscenen

Hitras nye kulturscene med et mangfold av opplevelser

Kulturfestivalen satte tonen

Under Hitra kulturfestival i februar imponerte Oliver Eirheim med sin sterke monolog om Terje Vigen. Dette ble starten på et år fylt med kulturelle høydepunkter.

Høstens varierte program

Bibliotekscenen har i høst hatt besøk av flere spennende aktører:

• Lille Lukas hemmelighet – barnehageteater for de aller minste (0–3 år).

• Knut Jørgen Røed Ødegaard – et utsolgt foredrag om kosmiske mysterier og spektakulære fenomener, der publikum fikk bli med på en reise gjennom stjerner og galakser.

• Dag Erik Oksvold – countrystjernen fra Fosen leverte både musikalske perler og personlige historier med glimt i øyet.

• Sara Fjeldvær – Hitras egen sangstjerne stilte med fullt band og spilte låter fra sin siste plate.

• Eventyret om pannekaka – teater for barn fra 4 år og oppover.

Sommerlesfest med stor oppslutning

Som en avslutning på lesekonkurransen Sommerles arrangerte biblioteket en fest med flotte premier til leseglade barn og ungdom. Hele 80 personer møtte opp for å feire leselysten.

Markering av Eldres dag

Da Eldres råd arrangerte tur til Savalen på den faste datoen, ble det laget et alternativ på Bibliotekscenen for dem som ikke ble med. 60 personer møtte opp for å markere dagen, med foredrag av Svein Bertil Sæther og kulturinnslag fra Jonas Peitersen.

DKS-forestilling for skoleelever

Elever fra 1.–4. klasse på Fillan skole fikk oppleve Hitra kulturskoles nye DKS-forestilling «Kommunemusikerne», basert på Torbjørn Egners sanger.

Dansere fra Trøndertun Folkehøgskole.

Hitra kulturfestival

- ny dato og spennende program

Festivalen flytter til uke 7 og byr på en unik blanding av lokale krefter og profesjonelle artister.

Hitra kulturfestival får en frisk start i 2026! I år arrangeres festivalen i uke 7 – uka før vinterferien. Hitra kulturråd og Kulturenheten står bak programmet, som blir en spennende miks av arrangementer fra frivillige lag og organisasjoner, kombinert med profesjonelle aktører.

Første band er allerede på plass: Vi gjentar suksessen fra i fjor med Lun Aften, som byr på lokale gjestesangere lørdag 14. februar. Flere flotte artister er på blokka, og vi slipper navnene fortløpende utover vinteren.

I tillegg planlegges en danseforestilling i samarbeid med Trøndertun Folkehøgskole – Dans forstudium, et av Norges ledende forberedende studier innen dans. Dette blir en opplevelse du ikke vil gå glipp av!

Lun Aften

22. desember kl. 12.00-17.00 BESTILLINGSFRIST

18. DESEMBER KL 15.00

I år som i fjor kommer vi til å ha julesalg. Bestilling sendes på e-post til hitra.storkjokken@hitra.kommune.no

Når vi har registrert bestillingen får dere tilbakemelding på sum som må Vippses til 114986 på forhånd, merk betalingen med bestillingsnummeret dere får når bestillingen er registrert. Bestillingsnummer må også oppgis når dere kommer for og henter varene. Vi ser frem til en hyggelig julehandel.

Til

julen

kan vi friste med følgende:

Ferskfiskball 1 kg (maks 3 kg pr kunde) 260,-

Saltfiskball 1 kg 210,-

Hjortegryte 1 kg 260,-

Fiskekaker ½ kg (maks 3 kg pr kunde) 135,-

Stekt flesk 300 gr. 95,-

Fiskesuppe 2 kg 260,-

Risengrynsgrøt 2 kg 180,-

Lapskaus 2 kg 270,-

Ribbesaus 1 kg 95,Stekt Ribbe 1 kg 200,-

Svisker 200 gr. 60,Kålrotstappe 1,5 kg 150,Riskrem 600 gr. 95,Hjemmelaget Karamellpudding 100,Karamellsaus 150 gr. 60,Bringebærsaus 600 gr. 85,-

Jordbærsaus 600 gr. 85,Egg- og rekesalat 300 gr. 65,-

Eggsalat 300 gr. 60,Italiensk salat 300 gr. 60,Krabbesalat 300 gr. 65,Kyllingsalat 300 gr. 65,-

SAVNER DU NOE?

Mange av våre produkter som f.eks. laks i forskjellige varianter, hjemmelaget leverpostei og annet pålegg finner dere nå i vår selvbetjente butikk utenfor Rema 1000.

Catering julemeny

Bestill julelunsj eller julemiddag hos oss. Kan bestilles ut uke 51.

LUNSJMENY

Serveres kl. 10-13

Juletallerken - 290,-

To biter ribbe, en medisterkake, en pølse, rosenkål, rødkål, tyttebær, poteter og saus.

Julelunsj koldtbord - 380,Minimum 10 personer.

Desssert - 55,Riskrem med rødsaus.

MIDDAGSMENY

Serveres etter kl. 14

Julemiddagtallerken - 385,-

Tre biter ribbe, en medisterkake, en pølse, rosenkål, rødkål, svisker, flatbrød, tyttebær, poteter og julesaus og riskrem med rødsaus.

Pinnekjøtt - 415,-

Pølse, kålstappe, poteter

Julekoldtbord - 405,-

Kombinasjon av julekoldtbord og julemiddag - 505,-. Inkl. riskrem med rødsaus. Minimum 20 personer.

Ønsker du å spise hos oss? For oppdekking og servering etter arbeidstid må dette avtales individuelt. Kontakt oss, så ser vi på muligheten. Bestill catering på tlf. 72 46 52 20.

PÅLEGGSPAKKE

fra Hitra storkjøkken

Overrask dine ansatte, kollegaer, slekt, venner eller naboer med vår påleggspakke!

Pakken inneholder:

Hjemmelaget leverpostei

Seilaks

En type sild (tomatsild eller sursild)

Laks i bit (blåbærlaks, gravet laks eller honninglaks)

Tilbehør til laksen (blåbærkompott eller sennepssaus)

Eggsalat

Italiensk salat

Klementinmarmelade

Hvetekake eller flettaloff

Pakkepris kr. 485,-

Vi ønsker bestillingen helst 5 dager før henting. Bestillingen sendes hitra.storkjokken@hitra.kommune.no eller ring tlf. 72 46 52 20.

Unge melkebønder satser på nytt fjøs i Hitra – En livsstil for de dedikerte

Å være bonde er ikke for alle. Det krever mot, lidenskap og en urokkelig tro på verdien av norsk matproduksjon. På Sundlandet på Hitra har Mari Elisabeth Sunde og Torbjørn Flenstad valgt nettopp denne livsstilen – en tilværelse der frihet, ansvar og kjærlighet til dyra går hånd i hånd.

Fjerde generasjon

driver Sunde Gård

Mari Elisabeth Sunde er fjerde generasjon på Sunde Gård, utdannet agronom, og har sammen med Torbjørn Flenstad, også agronom og oppvokst på gård i Åfjord, valgt å satse på melkebruket. Sammen har de tre barn, Sofie (10), Adrian (9) og Julie (5,5 måned). Paret startet som forpaktere av gården i 2012, og tok over gården i 2018. I 2012 produserte de 90.000 liter melk – i dag er produksjonen økt til hele 278.000 liter.

Fra gammelt båsfjøs til moderne løsdrift

Det gamle fjøset på gården var en tømmerkasse fra ca. 1910, med manuell melking, mye fysisk arbeid og utfordrende arbeidsforhold – spesielt ved væromslag og sterk vind. I tillegg nærmer det seg krav om løsdriftsfjøs innen 2034.

Da Mari fikk diagnosen multippel sklerose i 2022, ble behovet for et nytt og mer tilrettelagt fjøs akutt. Gjennom arbeidstrening via NAV og støtte fra Innovasjon Norge, ble det mulig å realisere drømmen om et moderne løsdriftsfjøs med melkerobot. Dette har gjort arbeidsdagen betydelig lettere, og fjernet mange av de tunge løftene.

Økonomi og investeringer

Planleggingen av nytt fjøs startet med egne skisser og ønske om totalentreprise. Med økonomirådgiver fra Tine og støtte fra Innovasjon Norge, fikk de full støtte på 5,4 millioner kroner. Totalkostnaden, inkludert melkerobot, endte på 12,4 millioner kroner. Innovasjon Norge prioriterer omlegging fra båsfjøs til løsdrift, små og mellomstore bruk, samt kvinner i landbruket.

Utfordringer underveis

Byggeprosessen var ikke uten hindringer. 16. januar var veggseksjonene og deler av taket på plass, men dagen etter kom en kraftig storm som rev ned hele fjøset. Dette førte til store forsinkelser, og fjøset ble først innflyttingsklart i juli – midt i den mest hektiske perioden på året. Samtidig ble parets tredje barn født 14 uker for tidlig, og Mari tilbrakte to måneder på sykehus. Takket være en imponerende familiedugnad, klarte de likevel å gjennomføre alt som måtte gjøres.

Kostnadsutvikling og økonomiske realiteter

Prisene på utstyr og innsatsfaktorer har økt kraftig de siste årene. For eksempel kostet en ny Valtra-traktor 650.000 kroner i 2011, mens tilsvarende modell i 2025 koster 1,2 millioner. Rundballeplast har økt fra 640 kroner per rull i 2016 til 1.065 kroner i 2025. Melkeprisen og kraftfôrprisene har også endret seg betydelig, noe som påvirker økonomien i drifta.

Dagens drift og fremtidige krav

I dag produserer Sunde Gård rundt 800 rundballer i året, driver 400 dekar (hvorav 150 er eid), og har en grunnkvote på 278.000 liter melk. Det er mye transport, med opptil 19 km på det lengste. Salg av oksekalver er også en del av driften.

Samhold, kunnskapsdeling og livsstil

Selv om det blir færre melkebønder på Hitra, er det gledelig at mange unge satser. For Mari og Torbjørn handler det om mer enn melk – de ønsker å bidra til norsk selvforsyning og et bærekraftig jordbruk. Samarbeid og kunnskapsdeling med andre bønder, både på Hitra og innover mot Orkland, er avgjørende. «Vi er poteter,» sier de – og sikter til at de må kunne litt om alt. Yrket gir frihet, nærhet til dyra og en livsstil som gir glede og mening.

Avslutning:

Sunde Gård sett fra luften. Til venstre på bildet ser vi det nye fjøset.

Historien om Mari og Torbjørn på Sunde Gård er en fortelling om mot, samhold og kjærlighet til jordbruket. Med nytt fjøs og moderne løsninger satser de på framtida – og viser at unge melkebønder fortsatt har en viktig plass i norsk landbruk.

– 17. januar kom stormen og vi kunne bare stå og se på at flere uker med arbeid raste sammen som et korthus på få minutter, sier Torbjørn.

I det nye fjøset har dyra det helt perfekt.

– Det mest givende ved det å være bonde er nærheten til dyra», sier Mari.

Jul på Basen

Midt i hjertet av Fillan ligger

Basen – et varmt og trygt møtested for ungdom i Hitra kommune. Her kan du møte venner, spille, spise varmmat og finne på aktiviteter sammen med andre. I desember blir det ekstra god stemning med pepperkakepynting, julemusikk og hyggelige kvelder før ferien.

Hva er Basen

Basen er fritidsklubben for ungdom i Hitra kommune – et trygt, sosialt og inkluderende møtested der du kan henge med venner, spille, slappe av og ha det gøy etter skoletid.

Basen holder til på Kulturenheten i Fillan, under Biblioteket, og drives av trygge og engasjerte voksne som ønsker å skape gode opplevelser for barn og ungdom på Hitra.

Basen er åpen for 8. trinn og oppover, mens elever fra 5.–7. trinn får sitt eget tilbud gjennom Tweenies – hver tirsdag etter skolen, så lenge skoleruta varer.

Litt å spise – og mye å gjøre

Etter skolen tilbyr vi varmmat til ungdommene, samt saft og vann, slik at alle kan få i seg litt mat og drikke før ettermiddagen starter.

Hos oss finner du et bredt utvalg av aktiviteter: biljard, brettspill, kortspill, PCspill og Xbox. Det er også rom for å bare slappe av, prate og være sammen i et hyggelig miljø.

Ungdom kan selv ta initiativ til aktiviteter, og kan snakke med de voksne om hva de ønsker seg av tilbud på Basen. Det er Hitra Ungdomsråd som er klubbstyret for Basen. De tar opp saker som angår Basen på hvert ungdomsrådsmøte, søker penger og planlegger aktiviteter basert på forslag og ønsker fra ungdommene selv.

Fritidsklubben for ungdom i Hitra kommune

Følg oss

For oppdateringer, arrangement og bilder – følg Basen Hitra på Instagram og Facebook (@basenhitra).

Desember og juleferie på Basen

I desember holder vi åpent som vanlig fram til fredag 19. desember, før vi tar en liten pause.

Siste skoleuke før jul blir ekstra koselig –da blir det pepperkakepynting og andre førjulsaktiviteter på Basen. Mer informasjon om tid og påmelding kommer – følg oss på sosiale medier for detaljer.

Ordinære åpningstider fram til 19. desember:

• Mandag: 14:30-18:00

• Tirsdag: 14:30-17:30

• Tweenies (5.–7. trinn): Tirsdag: 18:00-20:00

• Onsdag: 14:30-18:00

• Torsdag: 14:30-18:00

• Fredag: 14:30-18:00

Deretter åpner vi igjen i juleferien, og da er alle fra 5. trinn og oppover velkommen.

Juleferieåpent kl. 12.00-16.00

• Mandag 22. desember

• Tirsdag 23. desember

• Mandag 29. desember

• Tirsdag 30. desember

Vi ønsker alle en riktig god jul og gleder oss til mange trivelige stunder på Basen i desember.

Hilsen oss på Basen – stedet der det alltid er plass til deg.

BOWLING

6 bowlingbaner

Kiosk

Norsk Tipping

Dart, biljard og airhockey

IDRETTSHALL

Hallflate 44x22m

Scene

Golfsimulator

Konferanser og messer

AKTIVITETSHALL

Klatrevegg

Scene

Hoppegrop

Diverse leker og utstyr

SVØMMEHALL

Treningsbasseng

Terapibasseng

Plaskebasseng

Badstue

Stort utvalg utstyr og apparater

4 solsenger

SKYTEBANE

10 baner

Elektroniske skiver

For tilgang, ta kontakt med skytebaneutvalget

Få med deg siste nytt og informasjon fra oss. Følg oss i sosiale medier hitrahallen @hitrahallen www.hitrahallen.com

MØTEROM OG KONFERANSE

BLI HALLKORT MEDLEM

Tilgang til: Treningsstudio Svømmehall

Scann QR kode for innmelding

Treningsstudio åpent alle dager kl. 06:00 - 23:00

Bedriftsavtale?

Kontakt oss på post@hitrahallen.com

Lona dagshytte: Friluftsliv og bærekraft i samspill

Midt i det vakre landskapet på Hitra, der Straumsvassdraget slynger seg mellom Ramsarområdet Havmyran og Eldsfjellplatået, har det vokst frem et unikt prosjekt: Lona dagshytte. Dette er ikke bare en hytte – det er et symbol på samarbeid, bærekraft og respekt for byggetradisjoner.

Fra vindpark til friluftsliv

Den gang Hitra kommune inngikk avtale om utbygging av Hitra 2 vindpark, ble det samtidig sikret midler til å bygge en besøkshytte – også kalt «møllehytte». Målet var å gi noe tilbake til lokalsamfunnet og skape et friluftslivstiltak for alle, uansett alder eller bakgrunn. Besøkshytta skal formidle kunnskap om fornybar energi, naturmiljø og kultur, og bidra til at flere finner veien ut i naturen på tvers av alder og bakgrunn.

Straum friluftsområde

Tilgang til å tilrettelegge for friluftsliv, er avhengig av positive grunneiere. Hitra kommune har sikret grunneieravtale i Straumsmarka. Og det er engasjerte, tålmodige og løsningsorienterte grunneiere vi samarbeider med. I tillegg er det flere frivillige som har bidratt med stor innsats og verdifullt engasjement. Friluftsområdet består av både stier og gapahuker med besøkshytta i kjernen av området. To av gapahukene er satt opp allerede av frivillig innsats, og brukes aktivt av brukere i alle aldre. Det jobbes med å begrense terrenginngrepene, og de fleste friluftstiltakene er derfor konsentrert langs en eksisterende skogsvei. Besøkende må som hovedregel gå fra parkeringsplass ved hovedveien da adkomstveien i hovedsak er stengt for biltrafikk. Brukergrupper med spesielle behov kan transporteres med bil/ buss inn til

besøkshytta. I tillegg vil selvfølgelig veien brukes av grunneierne.

Arkitektur og bærekraft

Besøkshytta Lona dagshytte er sentralt i friluftsområdet, plassert der Storlona renner ut i Setervatnet, like vest for Eldsfjellet. Utformingen av dagshytta er resultatet av en konkurranse, der arkitektkontoret Snøhetta gikk av med seieren. Hytten kombinerer tradisjonelle byggemetoder med moderne arkitektur, og dialogen mellom arkitektfaget og eksperter på gammel byggeskikk har vært sentral. To av nestorene i norsk tradisjonshåndverk, Jon Bojer Godal og Steinar Moldal har samarbeidet rett med arkitekt Frank Denis Foray i prosjektet. Bærekraft i form, funksjon og varighet har vært sentralt i prosjektet. Byggematerialene er kortreist lokal leire, mose, tømmer og stein, og hytten er offgrid – uten innlagt strøm og vann.

Vandringsveien frem til hytta. Foto: Hitra kommune.

Tørrmuren kommer opp. Foto: Hitra kommune

Håndskisse Lona dagshytte, Snøhetta.

Grunnmuren er tørrmuret stein fra nærmiljøet. Det er også tatt i bruk byggeteknikken kubbevegg, hvor man murer opp veggene med kubber kappet av gammelt laftetømmer. Laftetømmeret kommer fra Forsvarsbygg, som har bidratt med gjenbruk av materialer fra bygg som er revet i forbindelse med utvidelsen av kampflybasen på Ørlandet.

Bevaring av natur og tilgjengelighet

Stien fram til hytten er oppgradert fra en svært gammel skogsvei, og universell utforming har vært viktig. Veien er bred nok for rullestol og firhjuling, men smal nok til å bevare naturen og unngå å skade trærne langs stien. Dette gjør området tilgjengelig for flere, samtidig som det tar vare på miljøet. Planene inkluderer også utekjøkken, toalett og badstue.

Opplevelser og kunnskapsformidling

Lona dagshytte er mer enn bare et sted å hvile. Her skal det formidles kunnskap om bærekraft, natur og kultur – både i selve bygningen og langs stien.. Oppsettingen av kubbeveggene blir gjennomført samtidig som det blir holdt kurs i byggeteknikken. Dette for at flest mulig kan få delta og lære. Kursene blir holdt våren 2026, og dette vil bli annonsert. Det vil også holdes åpne kvelder som møtepunkt også for de som er interessert, men som ikke har mulighet til å delta i byggingen. Prosjektet har allerede engasjert mange, blitt presentert i flere sammenhenger, blant annet på Treseminaret på Dovre.

Prosjektet viser at gjennom strategisk ressursbruk, samarbeid og lokal verdiskaping, kan vi realisere bærekraftige og innovative prosjekter som skaper varige samfunnsgevinster.

Fantastiske frivillige har gjort en stor innsats i flere deler av prosessen. Foto: Håkon Borgen, Snøhetta.

Fra storbyliv til blomsterenger Monikas reise til Hitra

Monika hadde lenge kjent på et ønske om å bytte ut storbyens larm i Tyskland med roligere omgivelser. Hun drømte om natur, stillhet og et mer meningsfylt liv – og fant det hun lette etter i Norge.

Første stopp ble Kautokeino, hvor hun opplevde magiske vintre og en helt ny livsstil. Men Monika ville se mer av landet, og reisen tok henne videre til Tynset – før hun til slutt fant veien til Hitra. Hun hadde aldri vært der før, men allerede under intervjuene og kontakten med kommunen fikk hun en god følelse.

Da hun kom til Hitra, ble hun møtt av blomsterenger og et landskap som tok pusten fra henne. «Jeg ble så begeistret – og er fortsatt begeistret!» sier hun med et smil.

Monika fikk bolig på Melandsjø, et fredelig og naturskjønt område med kort vei til turstier og skjærgård. Hun oppdager stadig nye turmål på både Hitra og Frøya, og setter stor pris på stillheten og nærheten til naturen.

I dag jobber hun som renholder på helsetunet – en jobb hun beskriver som den beste hun har hatt. Hun trives med kollegene, og kontakten med de eldre gir henne meningsfylte dager. Hun skryter også av sin leder, Tove, som hun beskriver som både faglig dyktig og varm, med glimt i øyet.

Monika har virkelig funnet sin plass på Hitra. Hun elsker mangfoldet – fra kultur og fjell til kyst, skog og innsjøer. Været har overrasket henne positivt, med en varm og vakker høst.

Men én ting er avgjørende for at hun skal bli boende: trygghet rundt bolig. «Jeg må vite at jeg har et sted å bo over tid,» sier hun.

Glimt fra året som har gått

Barneskirenn i lysløypa på Sandstad

Med hele 94 barn på start ble dette tidenes største startfelt! Alderen på deltakerne var fra 14 år (født 2011) til 3 år (født 2022). Deltakerne fikk luer og drikkeflasker i premier da de passerte målstreken. Kiosken var også åpen og her kunne deltakere, foreldre og andre tilskuere kose seg med kaffe, vafler, pølser, kakao og saft.

Hitra kulturfestival

Hitra Kulturfestival avsluttet med et aldri så lite brak da bandet Lun Aften inntok scenen fredag. Charlotte Audestad rundet av festivalen på lørdag, til stående applaus.

Krafttak mot kreft på

Barman oppvekstsenter

Gi med hjertet – I mars hadde Barman oppvekstsenter åpen skole. Masse fantastiske ting ble laget av elevene og solgt til inntekt for kreftsaken.

Nyttårsfest i Knarrlagsund barnehage

I januar var det nyttårsfest/ venneball i barnehagen. Barna ble delt i grupper på tvers av alder (fra 1-5 år) i lek, kreativt verksted, oppgaver og konkurranser. Disko og dans, god mat og dessert. Latter og alvor.

Barnehageliv i Knarrlagsund barnehage

Det lekes gjemsel i garderoben, - kjenne på spenning, tap og vinn i leken. Det forskes på konstruksjon, stabilitet, høyde, og det med samarbeid. Lek og forsking ute på is og snø med farger.

VM på ski i Trondheim

På selveste kvinnedagen 8. mars, hadde Hitra sin egen dag under VM på ski i Trondheim. Sammen med Frøya, Heim og Aure underholdt Sangere, musikere og dansere fra tidlig morgen til langt på kveld.

En Magisk Kveld på Hitterkveld 2025

Hitterkveld 2025 leverte nok en gang en uforglemmelig opplevelse med en rekke talentfulle artister som trollbandt publikum. Kvelden var fylt med fantastisk musikk, imponerende sceneshow og en herlig atmosfære som samlet både gamle og unge.

Nyskolen i Fillan – formannskap og kommunestyre på befaring

I slutten av februar var formannskapet på befaring ved Fillan nye skole, og i slutten av september var kommunestyret på befaring. Det er alltid spennende å se et nytt bygg ta form, for hver dag som går. Tenk hvor flott skolen blir, den dagen den står ferdig.

Kvenvær skole – SFO

Barna skaper 3D-landskap med materialer vi omgir oss med til daglig.

10. klasse avsluttet med stil

Tirsdag 17. juni ble det en høytidelig – og uforglemmelig – kveld i Hitrahallen da 10. trinn ved Fillan skole markerte avslutningen på grunnskolen. Hallen var fylt med stolte foresatte, familie og ansatte, og fra kommunen stilte både ordfører, kommunedirektør og konstituert skolesjef.

Knarrlagsund oppvekstsenter – SFO

Vi er heldige! SFO har de beste som stiller opp! Oddvar, Jens, Bente og Dag Ove svarte et rungende ja da de ble spurt om å ta oss med på fiske-eventyr.

Glimt fra året som har gått

Sommeravslutning

på Hemnskjela oppvekstsenter

På Hemnskjela oppvekstsenter har den årlige sommerfesten blitt et av årets høydepunkter for både barnehagebarna og skoleelevene. Dette er en viktig tradisjon som samler barn, foreldre, søsken, besteforeldre og andre nære – en dag hvor hele oppvekstsenteret feirer året som har gått og gleder seg over at sommeren står for tur.

Et verdifullt tilskudd

Svenske medisinstudenter satte sitt preg på sommeren i Hitra denne sommeren fikk Hitra kommune verdifull hjelp fra 13 svenske medisinstudenter fra Lund og Linköping universitet.

Åpning av nytt uteområde ved Fillan barnehage

Mandag 29. september ble det nye uteområdet ved Fillan barnehage høytidelig åpnet.

Hjortepølse og øksekast – Hamna Games samlet Hitterværinger

September-samlingen for nyansatte, tilflyttere og andre Hitterværinger som ønsket å treffe nye folk, ble en energisk og smakfull opplevelse på Hamna gård. Menyen for kvelden var konkurranser, lokalmat og ekte vertskap.

Fantastisk tur til Terningen fyr

Blant deltakerne var både nyansatte, nye tilflyttede og lokale hitterværinger – alle med et ønske om å bli bedre kjent med hverandre og med Terningen Fyr.

Egner på turnè – Kulturskolen gir barna musikkmagi

I høst har Hitra kulturskole tatt med seg Thorbjørn Egners klassiske barnesanger ut på turné – og gir de yngste skoleelevene en forestilling fylt med sang, humor og små overraskelser. Den nyeste satsingen i «Den kulturelle skolesekken» har allerede rukket å begeistre mange barn.

Kåret til Norges beste ost

Hitra gårdsmat har nådd toppen i norsk osteproduksjon med sin Kongeost, da den ble kåret til Norges beste ost under NM i Ost 2025.

Åpning av nytt

vaskeri på Frøya

Tirsdag 30. september ble det nye Dalpro Vaskeri på Siholmen på Frøya offisielt åpnet – et moderne og inkluderende arbeidssted som virkelig lever opp til Dalpros visjon: «En meningsfull hverdag for alle».

Fin tur til Torvhattstua

Fint vær, god proviantering av Hitra Næringsforening og topp stemning var stikkord for turen til Torvhattstua. Dette var det åttende arrangementet for de av oss som har flyttet hit, startet i ny jobb og som ønsker å treffe noen på fritida.

Hektiske dager på Aqua Nor

Hitra kommune og Hitra Industripark & Kysthavn med egen stand. Stor interesse og masse besøk, flotte samtaler og nye kontakter.

Barnekultur utstilling

På biblioteket i Fillan fant man i april en flott utstilling laget av elever i 1. – 4. klasse ved alle skoler i Hitra.

Bjørnis på besøk i Knarrlagsund barnehage

Brannbamsen Bjørnis er kanskje den mest populære bamsen i hele Norge. I september var barna så heldige å få besøk av han i barnehagen.

Liv og røre på Dolm under Kystkulturdagen 2025.

Møteplass i historiske omgivelser

Midt i Dolmsundet ligger Dolm, et historisk sted som gjennom generasjoner har vært en viktig møteplass i regionen. I dag forvaltes området av Kystmuseet, og arbeidet vårt handler både om å ta vare på historien og kulturlandskapet og å skape liv i området for dagens innbyggere.

Dolm bærer på mange historier. Brannene i kirka og prestegården og den uklare alderen og opprinnelsen til kirka har gitt området et snev av mystikk. Selv om Dolm har en dramatisk fortid, er det i dag en helt egen ro og harmoni som omgir stedet. Suset i de gamle løvtrærne, stillheten, den friske sjølufta og den skjermede beliggenheten skaper en følelse av å være langt borte fra omverdenen. Stadig flere benytter seg av friluftsområdet på Dolm. Kanskje er det

kombinasjonen av alle hemmelighetene og den fredelige stemningen som gjør Dolm så fascinerende.

Prestegårdshagen

Området innenfor kirkegårdsmurene på Dolm er kirkekontoret sitt ansvarsområde. Området utenfor kirkegårdsmurene eies av Allstad (tidl. Opplysningsvesenets fond), et statseid selskap som forvalter mange

prestegårder i Norge. Kystmuseet har siden 1995 leid dette området fra Allstad og betaler en årlig sum for å ta vare på bygningene og kulturlandskapet. Området vi har ansvar for strekker seg fra Skreddarøya til Åkervika og inkluderer låven, stabburet, stallen, naustet og hagen som tilhørte prestegårdsboligen som brant ned i 1963. Vi legger ned et stort arbeid i å holde dette historiske landskapet i hevd, fra plenklipping og rydding til vedlikehold av bygningene. Vi har jobbet med å restaurere gamle hageganger og beplantning. Murene til den nedbrente prestegårdsboligen har blitt oppmerket og hele området har fått informasjonsskilt som forteller historien om stedet. I tillegg kan man høre Dolmhistorien via appen Voice of Norway. De siste årene har

låven blitt oppgradert med nytt kjøkken og nye vinduer, taket er skiftet og varmepumpe og projektor er installert.

Turstier

Dolm er også et flott turområde. Med utgangspunkt i Dolm, har vi etablert tre skiltede turstier; Dolmvarden, Skreddarøya og Åkervika. Stiene går blant gamle, mosegrodde trær i vakkert kulturlandskap og brukes flittig av både fastboende og tilreisende. I Åkervika er det satt ut en flytebrygge som gjør det mulig å komme sjøveien til Dolm.

Dolm som møteplass

Dolm har blitt en godt brukt aktivitetsarena. Bygningene og uteområdet på Dolm er den perfekte rammen for våre to største arran gement «Jul på Dolm» og «Kystkulturdagen på Dolm». Flere hundre besøkende finner veien hit for å være med på familieaktivite ter og oppleve gamle tradisjoner og hånd verk. Låven er et ypperlig kurslokale hvor vi har hatt blant annet sopp- og nyttevekst kurs og kransebindingskurs. De to siste somrene har låven vært brukt til en utstilling om historien til Dolmen by. Låven kan også leies ut til private sammenkomster som bar nedåp, konfirmasjon, minnesamvær og slektsstevne.

Samarbeid

I tillegg til Kystmuseets ansatte som legger ned mye tid i vedlikehold og skjøtsel, har vi en frivilliggruppe underlagt Hitra historielag; Dolmgruppa. Den består av en gjeng erfarne og engasjerte ildsjeler som jobber med vedlikehold og oppfølging av turstiene til Åkervika og Skreddarøya. De er nå i gang med å sette opp en gapahuk i Åkervika. Gruppa er aktiv gjennom hele året, og ønsker seg flere som vil jobbe frivillig sammen med dem. En annen viktig samarbeidspartner er Dolm kirkeforening, som gjør en stor frivillig innsats for hele Dolmområdet, både kirka og området ellers. De har ansvar for kafésalg på arrangementene våre og har dugnader ute og inne. Under

Du kan komme sjøveien til Dolm og legge til på flytebrygga i Åkervika.

Dolm kirkeforening gjør en viktig dugnadsinnsats på Dolm. Her ved Elisabeth Kjerringvåg Sæther, Frode Rabben, Roger Antonsen og Ellen Kjerringvåg Lyngvær.

Kartet viser området Kystmuseet har ansvar for.

Ola Rønningen og Stig Lysø fra Dolmgruppa i arbeid på turstien i Åkervika.

Glimt fra barnehagene

Fra sans til samling

Barn på storbarnsavdeling i Knarrlagsund oppvekstsenter er nysgjerrige på naturelementene/ulike aspekt ved naturen, som jord, tang, sand, vann, skjell og ulike steiner. Hvordan føles jorden i handa, og hvorfor renner sanden mellom fingrene. Det lukter forskjellig og føles forskjellig. Noen ville smake med tungen på f.eks tang (eks. undertegnede). Kan vi blande materialene? og hva skjer da? Alle sansene ble brukt og førte til enda mer undring og utforsking når vi samlet oss rundt fangsten.

4 dager senere oppdaget vi, som et barn fortalte det; «en fæl lukt i bua vårres» Hva var det? Jo,- vi hadde latt grønsken (algene) stå i beholderen sin og; «den luktet fææælt». Ny sanse-

opplevelse og en erfaring rikere. Avdelingen er på tur hver uke, og på en av turene ble barna oppmerksomme på mose og hvor myk den var denne dagen. Det førte til utforsking av mose, og her ville barna lage seg moseseng. Å la barn bli kjent med, glad i samt utforske naturen er viktig. Det kan bidra til at barna vil verne om naturen.

Noen dager senere kom noen barn over frø i frukt og grønnsaker som de spiste. Vi har jo jord! Spørsmål igjen; «Kan vi putt fruktsteinene i jorda, og sjå ka det bli»? Det kunne vi. Og en måned senere spirer paprika i pappkopper på kjøkkenet i barnehagen, og vi venter nå på at eplefrøene skal spire.

Vel blåst…

Småbarnsavdelingen har i flere uker utforsket kraften det er i vind og luft. Dette kom av at vi besluttet å ha flere og mer varierte munnmotoriske aktiviteter på begge avdelingene. Munnmotoriske øvelser fremmer sterkerae og mer bevegelig tunge og lepper, bedre munnkontroll, tydeligere tale og enklere svelging. Øvelsene kan også redusere sikling, styrke muskler i kinnene og gi bedre mimikk, og er et godt supplement til et godt språkstimulerende miljø for barn med uttalevansker. Det skal være lekbetont.

Vel, det var kort om pedagogikken bak dette. Personalet introduserte eventyret om de 3 små grisene, der ulven blåser på grisenes ulike hus. Barna har blåst, pustet og sugd på ulike måter (ja litt såpe fikk de kanskje i seg også) De har benyttet sugerør, andre rør, og med å lukke leppene på ulikt vis og forsøke å blåse.

Det er ikke lett de første gangene, men ei fjær kan være fint å starte prosessen med. Større gjenstander er vanskeligere å få flyttet på ved å blåse selv.

Å blåse viste seg å være mye vanskeligere enn å suge på sugerør. Hva om man blåser i fløyte? Kommer det en lyd, eller gjør det ikke? og hvorfor?

Det er plassert ut griser og ulv ulike steder på avdelingen, og det finnes et murhus der ulven er på tur ned pipa. Barna er veldig engasjerte i eventyret.

Et videre forsøk med å blåse i vann utviklet seg til å bli utforsking av hva som flyter og hva som synker. Her kan fremtidens forskerspirer befinne seg.

De 3 grisene lever fortsatt i murhuset til den ene grisen, hvis du lurer på mer kan du låne eventyret på biblioteket.

Saueslakting på Dalpro

Vi på Fillan barnehage, avd. Furua fikk gleden av å være med på saueslakting på Dalpro. En spennende og lærerik opplevelse for store og små.

På forhånd hadde vi snakket med barna om hva slakting er og hvorfor vi må slakte dyr. Noen kunne fortelle om hjorter og rådyr familiemedlemmer har skutt. Andre trodde

slakting var å klippe av sauen ulla. Så her hadde vi litt å lære.

Når vi kom til Dalpro hadde akkurat hjorten fått pellets. Hva lages pellets av?

Etterpå var det klart for slakting, vi gikk inn i små grupper. Noen ville se mye og var veldig nysgjerrige og interesserte. Andre holdt litt mer avstand og det er helt greit. Vi fikk ett innblikk i hvordan sauer blir slak-

tet, vi følte på både nysgjerrighet og litt tristhet ovenfor dyrene, selv om vi så de var rolige og hadde det bra.

Nå vet vi hvor kjøttet kommer fra, og at dyr må slaktes for at vi skal få mat.

Tusen takk til Dalpro som lot oss få ta del i denne opplevelsen.

-Nye venner, nye steder og nye minner

Juleverkstedet på Bibliotekscenen ble den siste samlingen i 2025 for både nye Hitterværinger og andre som er nysgjerrige på å bli kjent med nye folk. Nye sosiale treffpunkt startet med pizza og bowling – og siden har vi vært på en sosial reise rundt om i Hitra.

Arrangementene er åpne for alle som ønsker å delta.

Forskjellige møteplasser

Med god støtte fra et engasjert næringsliv og frivillige lag er det skapt møteplasser med god stemning, aktivitet og ekte menneskemøter. Her er noen av stedene vi har vært innom:

• Gamingkvelder på Basen

• Yoga-samling på Trimfit

• Tur og grilling ved Torvhattenstua

• Lynkurs i golf på Hitra Golfbane

• Volleyball på Balsnes gård

• Rib-tur og grilling på Terningen fyr

• Hamna Games på Hamna gård

• Guidet tur i Hitra Vindpark

• Pizza og Bowling

150 deltakere

- mange nye bekjentskaper

Over 150 personer har deltatt – og mange har fått nye venner, kontakter og kanskje til og med en ny favorittplass på Hitra.

Tilbakemeldingene er tydelige:

Dette er en super måte å bli kjent med folk på når man er ny i kommunen, eller bor her og ønsker å bli kjent med nye folk!

Å komme til et nytt sted kan være både spennende og litt skummelt – men når du møter folk i uformelle og hyggelige settinger, blir det lettere å finne sin plass. Det handler ikke bare om aktiviteter, men om å skape tilhørighet, bygge fellesskap og kanskje få en god venn.

Hitra kommune står som arrangør sammen med Hitra Næringsforening og lokale sponsorer – og vi gleder oss til å fortsette med nye treffpunkt i 2026!

Praksisplassen som gir mer enn bare faglig erfaring

Når NTNU-studenter skal velge praksisplass, er det én kommune som stadig dukker opp i samtalene: Hitra. Gjennom hele 2025 har øykommunen tatt imot studenter fra sykepleier og medisin utdanningen – og ryktet om gode opplevelser sprer seg raskt.

Fra teori til virkelighet – med havutsikt

For mange studenter er praksisperioden et springbrett inn i yrkeslivet. På Hitra får de ikke bare faglig tyngde, men også en opplevelse som setter spor.

«Jeg hadde hørt at Hitra var et fint sted å være, men jeg ble overrasket over hvor godt vi ble tatt imot,» forteller Maria, som går tredje året på sykepleierutdanningen. «Vi fikk ansvar, vi ble inkludert i miljøet – og vi hadde det utrolig sosialt.»

Studentene har jobbet innen hjemmesykepleie, rus og psykisk helse, og klinisk

psykisk helsearbeid. Det gir et bredt innblikk i kommunens helsetjenester – og en unik mulighet til å se hvordan teori blir til praksis.

Smedvika – mer enn et hus

En viktig del av opplevelsen er Smedvikveien 5, kommunens egen studentbolig. Her har fellesskapet blomstret.

«Vi ble som en liten familie,» sier Jonas, som hadde praksis i hjemmesykepleien. «Vi lagde mat sammen, spilte spill på plenen og grillet på altanen. Det gjorde hele oppholdet ekstra spesielt.»

Huset har sju sengeplasser fordelt på fem enkeltrom og to doble. I sommer kom en ekstra hybel med to soverom i kjelleren – et tiltak som har gjort det enda mer attraktivt å velge Hitra.

Sommeren med svenske vikarer

Når studentene tar ferie, fylles huset av innleide medisinstudenter fra Sverige. De dekker kommunens behov i ferieavviklingen – og trives så godt at mange allerede har meldt at de vil tilbake neste år.

«Det er fantastisk å komme hit,» sier en av sommervikarene. «Vi får jobbe selvstendig, og samtidig nyte naturen og fellesskapet.»

Et rykte som sprer seg

I NTNU-miljøet er Hitra nå et kjent navn. Kommunen har blitt et sted mange ønsker seg til – og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

«Vi merker at studentene snakker sammen,» sier en av praksiskoordinatorene i kommunen. «Når noen har hatt en god opplevelse, sprer det seg raskt. Det er den beste reklamen vi kan få.»

Mer enn praksis

– en opplevelse for livet

Med havutsikt, gode kolleger og et fellesskap som varer lenge etter praksisperioden, har Hitra funnet oppskriften på hvordan man gjør praksis til noe mer enn bare jobb. Her får studentene faglig utvikling, sosialt fellesskap og naturopplevelser i skjønn forening.

“Herrejemeni for et idrettsanlegg dere har! Fineste idrettsparken jeg har vært på noen gang! Har vært på mange idrettsparker med 3 unger som har spilt fotball. ALDRI har jeg sett et så gjennomført anlegg. All grunn til å være stolt av anlegget, og ikke minst den enorme innsatsen det krever i etablering, drift og vedlikehold. Burde vært et visningsanlegg for “Søringene”!”

- Sitat fotballfar fra Østlandet på besøk i HIP

Så mye mer enn «bare» en fotballklubb

• Folkehelse for barn, unge og voksne som bidrar til at det offentlige belastes mindre og sparer store ressurser

• Fellesskap og trygge oppvekstmiljøer som sparer det offentlige for store ressurser

• Inkludering og integrering for barn/unge og familier

• Arbeidskraft til næringslivet og elever til skoler gjennom å bidra med gode og attraktive aktivitetstilbud

• «Lys i husan» og «Lys mellom husan» fordi fotballen bidrar til å hindre fraflytting

• Noe å leve for gjennom frivillig arbeid, dugnad - det å bety noe for andre

• Kompetanseutvikling blant frivillige som er lett overførbart til andre sektorer i en kommune

• Opplæring i demokrati, spilleregler og fellesskap blant barn og unge

• Likeverd mellom kjønnene gjennom fotballens arbeid for like muligheter

HFK er en godt definert breddeklubb innen fotball med over 200 aktive spillere i alderen 11-60 år +. Klubben har tilbud i alle årsklasser i seriespill, både på gutte- og jentesiden, og i tillegg har vi tilbud om «Gåfotball» og «Miljøtreninger».

Å sørge for gode aktivitetstilbud og tiltak for de yngste fotballspillerne i øyregionen (5-11 år) er også noe klubben prioriterer.

Hitra Idrettspark er en av Hitras viktigste møteplasser, og brukes både til organiserte- og uorganiserte treninger, samt det å for enkelte «bare» å være en naturlig møteplass der man kan treffe folk i alle aldre. Grovt regnet er det ca 200 brukere innom HIP til daglig i ukedager, og hvert år legges det ned ca 25 000 dugnadstimer for å holde HFK-maskineriet i gang.

Helseklinikk tunet

Hitra kommune startet et nytt helsetilbud i høst. Helseklinikk Tunet er en del av kommunens satsing på bærekraftige helsetjenester og bedre ressursutnyttelse for å møte fremtidens behov. Helseklinikk tunet holder til i Hitra helsetun.

Tjenester i helseklinikken kan bidra til:

• økt livskvalitet og trygghet

• bedre ressursbruk

• kan forebygge behov for andre tjenester

• kan bidra til at flere kan bo trygt hjemme lengre

Bakgrunn

Det forventes stor vekst i antall eldre innbyggere i årene fremover og flere vil ha sammensatte behov. Det er lange avstander i Hitra kommune og mye arbeidstid går til å nå ut til brukerne. Det vil også bli økende utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kompetanse i tjenestene. Utvikling av nye måter å gi tjenester på er i tråd med nasjonale føringer blant annet “Bo trygt hjemme reformen”. Hitra kommune har mottatt skjønnsmidler fra statsforvalteren til å jobbe med utvikling av tilbudet.

Hvem kan få tilbud?

Innbyggere som har behov for helsehjelp, trenger råd og veiledning for egenmestring, og/eller har nytte av eller sosialt samvær som f.eks. treffpunkt tunet.

Hva kan innbyggeren få hjelp til i klinikken?

Klinikken skal tilby helsehjelp, samtaler, råd og veiledning, pårørendestøtte og skal bidra til økt egenmestring. Klinikken vil fungere som et alternativ til tradisjonell hjemmetjeneste, og flere tjenester vil jobbe tverrfaglig inn mot klinikk.

• Samtaler og vurderinger med helsepersonell

• Diverse prosedyrer som f.eks. sårstell, injeksjoner, prøvetaking og infusjoner

• Opplæring og veiledning i bruk av hjelpemidler, medisinsk utstyr og velferdsteknologi

• Digital oppfølging

Transport

For innbyggere som ikke kommer seg til klinikken på egen hånd, vil kommunen være behjelpelig med å finne løsninger på transport.

Helseklinikk Tunet

Infusjonsbehandling er en av flere oppgaver som kan legges til helseklinikk.

Forebygging og helsefremming

Klinikken skal også være en arena for økt forebyggende fokus og tidlig innsats, og vil bidra til å redusere behovet for omfattende tjenester senere.

For mer informasjon, kontakt Forvaltningskontoret i Hitra kommune.

Hverdager: kl.: 08:00-15:00

Telefon: 941 34 783

Epost: forvaltningskontoret@hitra.kommune.no

Sårskift av langvarig kroniske sår, f.eks. leggsår, er også en vanlig oppgave for kommunens pleie og omsorgstjeneste, som kan bli aktuelt å tilby i klinikk.

Blodtrykksmåling utført av almennsykepleier Malin Tøften.

Fire turperler i Hitra

– naturen du må oppleve

Hitra byr på mer enn hav og skjærgård – her finner du fjelltopper, kyststier og utsiktspunkter som tar pusten fra deg. Vi har plukket ut fire turmål som gir deg alt fra stille skogsidyll til havets dramatiske krefter. Pakk sekken, ta med kamera og opplev naturen på sitt beste – rett utenfor stuedøra.

Husfjellet

247 m.o.h.

Starter ved krysset til Rottem. Her går man i skogen, før man etterhvert kommer til sti som går på fjell/berg. Her får man en fin utsikt utover mot Trondheimsleia, og innover Hemnfjorden. Nydelig plass man kan sitte å se på solnedgangen over Hitra. Toppen er inndelt i to topper, og man kan gå ned på den andre siden av fjellet. Slik blir det en rundtur. Når man møter veien, går man hovedveien tilbake til start. Rundturen blir på ca. 4 km.

Stortua, Innhitra

294 m.o.h.

Kan anbefale rundtur der man tar av ved Kvernavatnet og går mot NV. Så gjør man en sving mot N og NØ opp mot toppen.

Her får man fin utsikt mot Smøla, og Trondheimsleia. Og fastlandet. Fin topp man kan sitte å se på båttrafikk. Når man går tilbake, forsetter man mot øst, til man kommer til en vei. Den følges forbi Seterlivatnet og ned til hovedveien.

Veldig fin rundtur, der man får både skogstur, og oppe på berg/fjell.

Ulvøystien

Ca. 6 km

Vandring på sti og berg, ut mot havet. Fantastisk å oppleve både blikk stille hav, og frådende sjø i stormens ville herjinger. Viktig at man vurderer turen, da det til tider ved frost, kan være glatte berg. Men også ved mye nedbør. Går man yttersiden, går man helt nede ved sjøkanten. Ved innsiden går man mere i terreng. Kan gås som rundtur. Og får å ha litt variasjon, kan man gjerne gå via Sommerstadvatnet og opp til Krigshytta. Da får man litt kulturell historie på veien. Her får man utsikt over Knarrlagssundet.

Håvikfjellet

270 m.o.h.

Sti med stigning. Ca. 3 km t/r. Fantastisk utsikt over store deler av Hitra og Havmyran Naturreservat. Kan også gåes fra flere sider. Sørsør/øst siden får man følelsen av uberørt natur, men ser mye spor etter hjortens rike.

Ønskes lengre tur, kan man gå over til Kvamslifjellet og ned til Skogoddvatnet. Her er det fin gapahuk. Kan følge traktorvei og grusvei langs Stømsvassdraget tilbake til hovedveien.

Ved Setervatnet, er det nå i gang med å sette opp ei turhytte. Denne langturen blir på ca, 14 km.

IGA Hitra: Sterke prestasjoner på Orknøyene 2025

Årets International Island Games (IGA), også kjent som Øylekene, ble arrangert på Orknøyene. Hitra stilte med en stor tropp og leverte imponerende innsats i strålende sommervær.

Stor tropp fra Hitra

Hitra IGA sin delegasjon besto av hele 60 personer. Basen for troppen var i Kirkwall, Orknøyenes største by, mens konkurransene fant sted på ulike arenaer rundt om på øya.

Mangfold av idretter

Hitra stilte med deltakere i flere øvelser:

• Fotball

• Golf

• Badminton

• Seiling

• Bueskyting

• Friidrett

Fantastiske rammer og gode resultater

Lekene ble velsignet med strålende vær, og Hitras utøvere imponerte med sterke prestasjoner i flere grener. Stemningen var høy, og innsatsen bidro til å sette Hitra på kartet i øylekene.

Oppgaver

Lang ventetid?

Blir ventetiden frem mot jul lang? Her har vi samlet noen tegneoppgaver og puslespill for de minste (men også for de lekne voksne), som kan korte ned ventetiden bittelitt ��

Quiz

for hele familien

SPØRSMÅL

1. Hvilket populært norsk håndoppvaskmiddel har navn som begynner på Z?

2. Hvilken kjeks i rød pakke med sjokolade i midten har samme navn som det man kaller en kvinnelig ballettdanserinne?

3. Er det pingviner på Nordpolen?

4. Hvilket dyr ligner på en bever med nebb og svømmeføtter?

5. Hva er homo sapiens?

6. Hva heter sjefen i Facebook?

7. Hvilket yrke har Sophie Elise?

8. Hvilket selskap lager iPhone?

9. Hvilket land kommer taco fra?

10. Hvilken energikilde bruker en Tesla-bil?

11. Hvem er president i USA?

FASIT

Oppgaver

Klarer du å finne igjen alle disse 21 figurene i bildet under?

Finn fem feil

Finn veien gjennom labyrinten

Klarer du å finne alle tingene i bildet? Fargelegg feltene med fargene under

Her er en telleoppgave - hvor mange finnes det av hver figur?

Julekos f le familien

Christian Krüger Enge

DRIKK

JULETRAD.

NING PÅSYN

HÅNDTAK FRYSE

LITEN PLATE LØVTRE

TILTREKNINGEN

KJØPERE SPØRRE MUSIKKTEGNET

HØYTIDSGÅTE HØYTID LEKE ALENEMOR GNAGERSKITT BYGGEBEGREP

SES.ARBEIDER

HØYTIDSGÅTE HØYTID LEKE ALENEMOR GNAGERSKITT BYGGEBEGREP

FERSK OMRÅDE

KJØPERE SPØRRE MUSIKKTEGNET LITT TIL NY NRKJULESERIE

Jule lmer

JULEFILM

Et knippe lmer som blant mange hører med for å lage god julestemning i huset.

HANNDYR KAOS GRESK EGOISME

SKANDALØST ØKT NO. FOTBALLKLUBB TITTE KONTROLL PÅLEGG

1. Alene hjemme

KORPS KOMPLETTE

M.NAVN KORPS KOMPLETTE

DOKTOR TRE

NYHETSBYRÅ VOKAL VINTERUTSTYR FLOTT

VANLIG

NYHETSBYRÅ VOKAL VINTERUTSTYR FLOTT

PÅLEGG

PLATEPRATER

TIL”**** DU DØR” AV KAIZERS ORCHESTRA TEPPENE

KNAPP

STILLHET POLITISK PARTI

LØSE JULETRAD. SES.ARBEIDER

DOKTOR TRE TIDSPERIODE SVAR

UNGDOMSPROG.

ENORM BYGGEVARER UKJENT POPULÆR EVENTYRFORTELLING

1. Alene hjemme

2. Love actually

3. Tante Pose

4. Polarexpressen

5. Med Grimm og Gru

SKARPE BRYTER STJELE NORSK KRONE FOTDEL

KRYDDERKNUSER REISEBYRÅ

FEDRE SPØR

6. The Nightmare before Christmas

7. Hjelp det er juleferie

8. Reisen til julestjernen

9. The Grinch

10. Julenissen

11. Bad Santa

SKOMERKE IKKE NED

MISTE VÆSKE ANGRET

TINGER KRØP AVD. SIKRE KOLLEN

USIKKERHET

KRYP! KLAGEROP

BARE FILLE

FERSKE OVERVELDET

UFORSKAMMET TYSK HAVNEBY SJØDYR ARKBYGGER STYRET

FYLLE LOKALE

KVALMENDE SMULES VENN

DEKNING TURUTSTYR

GRØSSER FRA 1990 FAMILIEMEDL.

BRETTSPILL

BUKTE E-POST IKKE KV.NAVN

RUNDREISER

STYREFORM KIKKE

DØDSRIKE

DYR HELT GÅEN TURBODIESEL KLISSETE

EREN

(OMV)

GNIKKER LEDELSE

DYR HELT GÅEN TURBODIESEL KLISSETE NUMMER UHELDIG

BLODSUGER FETTKNUTE SPINN! RUNDT

GRØNNSAKSKULE OM DET

Julefakta

KYLLINGFAREN

FERSKE OVERVELDET I REKKEFØLGE ESE LANDBRUKSREDSKAP PLAGSOMME

DYRET IKKE VRAK TEKSTMELDING

NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON METALLGJENSTANDENE HASTVERK

PLATE LEVER OKSENE (OMV) TELESELSKAP FILM FRA -94 TALKSHOWVERT ORG. FOR SMARTE ØVD

VERT

ANGREP TOK FYR NUMMER SLUKNE DAMP GODSENE

ANGREP TOK FYR SLUKNE DAMP

DRIVER

EN MARLIN FISKEN

Juletreet på Trafalgar Square. Hvert år gir Oslo by et stort juletre som blir satt opp på Trafalgar Square i London, som takk for britisk gjestfrihet og hjelp under andre verdenskrig. Tradisjonen startet i 1947 etter initiativ fra Oslo Reisetra kkforening i samarbeid med Landslaget for Reiselivet i Norge og Oslo kommune.

8. I Danmark (det er hjemmeba nen til Esbjerg fB)

5. Celsius(100°C), -Fahren heit(37,7°C) og Kelvin(-173°C) 6. Poseidon, Neptun og Njord 7. Kasper 8. I Danmark (det er hjemmeba nen til Esbjerg fB)

8. I Danmark (det er hjemmeba nen til Esbjerg fB)

6. Poseidon, Neptun og Njord 7. Kasper

5. Celsius(100°C), -Fahren heit(37,7°C) og Kelvin(-173°C)

5. Celsius(100°C), -Fahren heit(37,7°C) og Kelvin(-173°C) 6. Poseidon, Neptun og Njord 7. Kasper 8. I Danmark (det er hjemmeba nen til Esbjerg fB)

5. Celsius(100°C), -Fahren heit(37,7°C) og Kelvin(-173°C) 6. Poseidon, Neptun og Njord 7. Kasper

4. Jord og luft

STJELE JULEMIDDAG

8 kjappe: 1. Et hull 2. Et kart 3. Stillheten 4. Et egg 5. Hansker 6. Pusten 7. En skjorte 8. 1, 2 og 3 (1+2+3 = 6 og 1×2×3 = 6). Bildeoppgave: 2024: B 2023: A 2022: C 2021: A Vokalsudoku a-e-i-o-u-y-æ-ø-å SLUKNE OS

4. Jord og luft

3. Talking Heads

3. Talking Heads 4. Jord og luft

Ild og vann: 1. «Waterworld» 2. BonAqua

Børge Lund 5. 1843 - 1907 6. «South by Southwest» 7. Hariton Pushwagner 8. Emmy, Grammy, Oscar og Tony Sport og spill: 1. Italia var vertslandet og -Tysk land (Vest-Tyskland) vant 2. Ishockey på vinterstid og lacrosse på sommerhalvåret

«South by Southwest» 7. Hariton Pushwagner 8. Emmy, Grammy, Oscar og Tony Sport og spill: 1. Italia var vertslandet og -Tysk land (Vest-Tyskland) vant 2. Ishockey på vinterstid og lacrosse på sommerhalvåret

2. Ishockey på vinterstid og lacrosse på sommerhalvåret

1. Italia var vertslandet og -Tysk land (Vest-Tyskland) vant

8. Emmy, Grammy, Oscar og Tony Sport og spill:

8. Emmy, Grammy, Oscar og Tony Sport og spill: 1. Italia var vertslandet og -Tysk land (Vest-Tyskland) vant

Hariton Pushwagner

«South by Southwest»

1843 - 1907

4. Børge Lund 5. 1843 - 1907 6. «South by Southwest» 7. Hariton Pushwagner

Børge Lund

Roman Polanski

«East of Eden», «Rebel Without a Cause» og «Giant»

Roman Polanski

«The Great Dictator»

heter alle

3. Roman Polanski

SPASERE 3,14

Ild og vann: 1. «Waterworld» 2. BonAqua

8. «Hjerter»

SPASERE 3,14

7. «Babe» Ruth 8. «Hjerter»

6. Bundesliga 7. «Babe» Ruth

5. Bryting

3. Sjakk 4. «Kokkelimonke» 5. Bryting 6. Bundesliga 7. «Babe» Ruth 8. «Hjerter» Ild og vann: 1. «Waterworld» 2. BonAqua 3. Talking Heads

5. Bryting 6. Bundesliga

3. Sjakk 4. «Kokkelimonke»

4. «Kokkelimonke»

3. Sjakk

3. Sjakk 4. «Kokkelimonke» 5. Bryting 6. Bundesliga 7. «Babe» Ruth 8. «Hjerter» Ild og vann: 1. «Waterworld» 2. BonAqua 3. Talking Heads 4. Jord og luft

2008

«Den gyldne revolver»

SITRUSFRUKT GR.STOFF

2008

1. «Den gyldne revolver»

Provinser i Canada 1. «Den gyldne revolver»

«Snow White and the Seven Dwarfs» (1937)

Provinser i Canada Kultur:

Ford-modeller

7. Ford-modeller 8. Provinser i Canada

Golfuttrykk

Norske møbelprodusenter

Pål Anders Ullevålseter

6. Golfuttrykk

5. Norske møbelprodusenter

«Olsenbanden – -Opera sjon Egon» 5. «Haisommer» 6. «Plastposen» (1986) 7. «The Lion King» (1994) 8. Andy Serkis 9. Sør-Koreanske -«Parasi te» (2019) 10. «Spermageddon» HISTORIE GJENNOM 100 ÅR 1. Spania 2. Marshallplanen 3. Storbritannias -statsmi nister, Winston Churchill 4. Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins 5. 1972 6. 123 mennesker døde 7. Hun ble Norges første kvinnelige biskop 8. 2002 9. «Charlie Hebdo» 10. 96 år gammel VITENSKAP OG -TEKNO LOGI GJENNOM 100 ÅR 1. Nylon 2. Tuberkulose 3. Den første trådløse fjernkontrollen («Lazy Bones» hadde kabel) 4. Et dataspill 5. Video Home System 6. «Challenger» 7. Google 8. 2007 9. Wuhan i Kina 10. 27. desember 2020

2013 10. Armand Duplantis FILMER GJENNOM 100 ÅR

Mikhail Gorbatsjov

Vinmonopolet

Apekopper

til fornavn 2. De er palindromer (kan leses likt begge veier) 3. De har alle vært trenere for Manchester United 4. De har gult, grønt og rødt flagg 5. Norske møbelprodusenter

De har gult, grønt og rødt

4. De har gult, grønt og rødt

fornavn 2. De er palindromer (kan leses likt begge veier) 3. De har alle vært trenere for Manchester United 4. De har gult, grønt og rødt flagg 5. Norske møbelprodusenter 6. Golfuttrykk 7. Ford-modeller 8. Provinser i Canada Kultur: 1. «Den gyldne revolver»

Lake Placid (1932) og Garmisch-Partenkirchen (1936)

Jan Egil Storholt, Sten Stensen, Amund Sjøbrend og Kay Arne -Stenshjem met 7. Fotball-VM i Sverige i 1995 (de slo Tyskland i finalen)

Rødt

Rød («Little Red Corvette»)

«The Color Purple» / -«Purpur fargen»

3. Total fargeblindhet

2. Jack Black

Roskilde-festivalen, utenfor Roskilde by i Danmark

5. Roskilde-festivalen, utenfor Roskilde by i Danmark

Galdhøpiggen i Norge (2469

3. Galdhøpiggen i Norge (2469

Norge, Sverige, Finland, Dan mark og Island (samt Grønland,

1. Norge, Sverige, Finland, Dan mark og Island (samt Grønland,

7. Kaspar, Baltazar og Melkior

Kaspar, Baltazar og Melkior

7. Kaspar, Baltazar og Melkior

6. Kull (de snille får godteri og

Kull (de snille får godteri og

6. Kull (de snille får godteri og

4. «Jul i Skomakergata» (1979)

– Åhh nei, bare det ikke blir på

«Jul i Skomakergata» (1979)

4. «Jul i Skomakergata» (1979)

3. På julaften, sånn som i Norge

2. Sissel Kyrkjebø med «Glade

1. Norge, Sverige, Finland, -Dan mark og Island (samt Grønland, 3. Galdhøpiggen i Norge (2469 4. Guðni Th. Jóhannesson 5. Roskilde-festivalen, utenfor Roskilde by i Danmark 6. Det er hvitt med blåkantet rødt kors 7. I København i Danmark 8. Femteplass Fargerikt: 1. Rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett

2. Sissel Kyrkjebø med «Glade

svenske til å le på nyttårsaften? julaften.

– Åhh nei, bare det ikke blir på svenske til å le på nyttårsaften? julaften.

Illustratør:

FAMILIESAGA

Åpningstider i julen

Det er naturligvis mulig å benytte gjenvinningsstasjonen på Nabeita i Frøya kommune.

mandag

HITRAHALLEN

Se alle åpningstider i egen annonse på side 25

Praktisk informasjon

Scan QR-koden for Digital Brosjyre om egenberedskap Mer informasjon finnes også på hitra.kommune.no og på dsb.no/ egenberedskapsuka

- det handler om beredskap

Kjære innbygger og fritidsinnbygger - det handler om beredskap

Hver og en av oss spiller en viktig rolle i nasjonens beredskap. I en tid preget av mer ekstremvær, digitale trusler og geopolitisk uro, er anbefalingen fra norske myndigheter at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke. Det vil bidra sterkt til at vi som kommune og nødetatene kan prioritere hjelpen til de som trenger det mest når en krise rammer oss.

Er DU forberedt på din egenberedskap?

Både som innbygger og fritidsinnbygger er det sannsynlig at du har opplevd at ekstremvær har ført til at vi har mistet strømmen og mobilnettet, og at veier og bruer har blitt stengt. Hendelser som mangel på elektrisk strøm fører gjerne til at vi også kan miste mobilnettet og tilførsel av vann.

Her er sjekklista for din egenberedskap - om du er hjemme eller i fritidsboligen din:

• Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker. 3 liter pr. dag. pr. person.

Sjekkliste for din egenberedskap

• Mat som tåler lagring i romtemperatur.

• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.

• Varme klær, pledd, dyner og soveposer.

• Fyrstikker og stearinlys.

DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.

• Legemidler og førstehjelpsutstyr.

• Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).

Nedenfor finner du eksempler på ting som er lurt å ha hjemme. Du bør gå gjennom dine behov og oppdatere ditt lager med jevne mellomrom. Husk at familie, venner og naboer kan samarbeide om egenberedskap.

• Ved hvis du har vedovn eller peis.

• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.

Mat og vann

Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.

• Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.

Mat som tåler lagring i romtemperatur.

Sjekkliste for din egenberedskap

• Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.

Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.

Ekstra gassbeholder eller brennstoff.

Mat og vann til kjæledyr.

• Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.

• Batterier og ladet batteribank.

Varme og lys

• Litt kontanter og flere betalingskort.

• Mat og vann til kjæledyr.

Varme klær og pledd, dyner eller soveposer.

Fyrstikker og stearinlys. Ved – hvis du har vedovn eller peis.

• Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk. Avtale om overnatting.

Sjekkliste for din egenberedskap

Mat og vann

Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.

Mat og vann

Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.

Mat som tåler lagring i romtemperatur.

Grill, kokeapparat eller stormkjøkken. Ekstra gassbeholder eller brennstoff.

Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.

Ekstra gassbeholder eller brennstoff.

Mat og vann til kjæledyr. Litt kontanter og flere betalingskort.

Mat og vann til kjæledyr.

Litt kontanter og flere betalingskort.

Informasjon

DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.

Informasjon

Batterier og ladet batteribank.

Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer,

Varme og lys

Varme klær og pledd, dyner eller soveposer.

Varme og lys Varme klær og pledd, dyner eller soveposer. Fyrstikker og stearinlys. Ved – hvis du har vedovn eller peis.

Fyrstikker og stearinlys.

Ved – hvis du har vedovn eller peis.

Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk.

Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk. Avtale om overnatting. Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.

Avtale om overnatting.

Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.

Legemidler og hygiene

DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.

Legemidler og førstehjelpsutstyr. Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende). Hygieneartikler som

Litt kontanter og flere betalingskort.

Informasjon

DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.

Batterier og ladet batteribank. Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.

Legemidler og hygiene

Legemidler og førstehjelpsutstyr.

Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).

Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, toalettpapir, bind og tamponger.

Sjekkliste

Nedenfor finner du eksempler på gjennom dine behov og oppdatere familie, venner og naboer kan samarbeide

Mat og vann Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.

Kirken i julen

Gledelig juletid

Av Sokneprest Hitra, Bertel Aasen

Vi som har vårt arbeid i kirka på Hitra, vil gjerne gi dere alle en julehilsen med sterkt ønske om fred og juleglede.

Første julekvelden på Betlehemsmarkene ropte englene ut en melding om en stor glede til alle mennesker. Julegleden. Den må vi oppdage for den er større enn vi aner.

Jeg har vært mer eller mindre prest på Hitra i 6 år nå. Jeg stortrives blant folket her ute. Jeg registrerer at dere er glade i kirka dere tilhører og at den betyr og er et viktig holdepunkt i livet for mange, i sorg og glede.

Vi lever i en veldig urolig og spent verdenssituasjon. Da er det godt å høre til i gode og trygge fellesskap. Kirka på Hitra vil være det for alle.

Det å bære på tanker og opplevelser alene er tungt. Det blir så ofte annerledes når vi får dele tankene med noen som lytter. Siste undersøkelse i landet vårt omkring spørsmålet om ensomhet, viser at 30 % av folket i Norge er ensomme. og gruer seg til jul. Jeg vet ikke om dette stemmer på Hitra. Men det er helt sikkert noen her også som lengter etter fellesskap.

En av de største gledene et menneske kan oppleve, er å skape glede og mot i et medmenneske. Kanskje vi skulle unne oss den gleden i denne juletid.

Gudstjenester julaften

Kl. 11.00:

Gudstjeneste Hitra kirke

Kl. 12.30

Gudstjeneste Fillan kirke

Kl. 14.00

Gudstjeneste Sandstad kirke

Julas prest på alle gudstjenester er sokneprest Bertel Aasen.

Julaften vil det være gudstjenester i tre kirker på Hitra. Hitra kirke på Melandsjø er en av dem. Foto: Per Einar Olsen.

Sokneprest Bertel Aasen. Foto: Tom Skare

Slik unngår du brann i den travle førjulstida

Desember er en koselig, men også krevende måned for brannberedskapen. I denne perioden øker risikoen for boligbranner betydelig – ofte på grunn av levende lys, elektriske juledekorasjoner og matlaging som blir glemt på komfyren.

Det er lite som skal til for å forebygge, men konsekvensene kan bli store dersom uhellet først er ute, sier branninspektør Frode Jensen i forebyggendeavdeling i Brann og redning Orkland.

De vanligste brannfellene i desember

1. Levende lys:

Stearinlys skaper stemning, men pass på at de står stødig, langt unna gardiner og julepynt. Slukk alltid lysene når du forlater rommet. Bruk gjerne led-lys som et trygt alternativ.

2. Matlaging:

Mange boligbranner starter på kjøkkenet. Hver til stede når du lager mat og husk å slå av komfyren hvis du blir distrahert, og bruk komfyrvakt hvis du har det. Eventuelt ønsk deg komfyrvakt i julegave?

3. Elektrisk julepynt:

Gamle lyslenker og skjøteledninger kan være en brannfelle. Sjekk at utstyret er i god stand, og trekk ut støpsler om natten eller når du reiser bort.

4. Ildstedet:

Husk at julegavepapir er restavfall, skal ikke brukes til opptenning i ildstedet.

Sjekk brannsikkerheten hjemme

• Test røykvarsleren flere ganger i løpet av året, og alltid før jul.

• Ha brannslukker og brannteppe lett tilgjengelig.

• Lag en rømningsplan for familien, og øv på den.

• Sørg for at eldre familiemedlemmer og naboer har fungerende røykvarslere og slokkeutstyr. Bry deg!

En trygg jul starter hjemme. Brann og redning Orkland minner om at god brannberedskap handler om de små tiltakene i hverdagen – fungerende røykvarslere, slukkeutstyr og oppmerksomhet i det daglige. Små grep kan redde liv.

God og trygg jul fra alle oss i Brann og redning Orkland!

Bli kjent med nye

Hva skjer?

Oversikt over alt som skjer i Hitra

AKTIVITETSKALENDER

Bli med!

Finn din fritidsaktivitet

FINN AKTIVITET

På www.hitra.no kan du lære mer om Hitra, finne ting å være med på, få oversikt over hva som skjer, finne ledige jobber i vår region, finne ledige boligtomter, hus og leiligheter som er til salgs samt mye mer nyttig.

Klikk deg inn og bli kjent med hitra.no du også.

Hitra kommune