Page 1

HITRA.

INFORMASJON

no

Nr. 1/2021 - Årsmelding 2020 - Årgang 6

Informasjonsavis fra Hitra kommune

OPPLEVE HØSTE

SMAKE LEVE

Årsmelding

SKAPE

2020

Hitra kommune Foto: Hasse Lossius


2

Årsmelding 2020

Kommunedirektørens tilbakeblikk Annerledesåret – det var ­akkurat næringsaktører vil være avgjørende for det 2020 skulle være for Nye hvordan vi sammen former framtiden. Det er viktig å minne oss på at det har skjedd Hitra. Endelig var VI en realitet, mye positivt gjennom dette spesielle året. og det etter en lang nasjonal Erfaringene fra mars 2020 og fram til nå kommunereform prosess. Så er ­viser oss hvilken styrke og tåleevne vi har som samfunn, og dermed hva vi sammen det nok heller Corona-­ ­evner å få til. Det gir god grunn til optimisme pandemien og Covid-19 året for det som ligger foran oss. 2020 vil bli husket for. Den 12. mars ble stengte Norge ned og omfattende tiltak ble innført for å begrense spredningen av Corona. og sannelig skulle det ta tid. Hverdagen ble snudd på hodet – for oss som enkeltpersoner, næringsaktører, kommunale tjenester, lokalsamfunn, nasjon og verdenssamfunn Vi er fortsatt berørt av restriksjoner, og hverdagen handler svært mye om Corona. Året 2020 har samtidig bekreftet at det for oss som kommune uansett handler om å jobbe på samfunnsoppdraget; Hitra som bosted, Hitra som næringskommune, Hitra som destinasjon. Det vesentligste har ­handlet om å sikre liv og helse for befolkningen som helhet. Hovedoppdraget har vært å skape trygghet for alle. Samtidig kan Hitra vise til høy befolkningsvekst, nærings­ etableringer og økning i antall arbeidsplasser gjennom 2020. Ettervirkningene av pandemien har vi langt fra full oversikt over enda. Trygghet og kvalitet vil være to momenter med for­ ­ sterket betydning i hittersamfunnet for tiden som ligger foran oss. Enkeltmennesker og aktører opplever tøffe tider. Dette vil helt klart prege oppdraget vårt framover. Samhandlingen mellom kommune, frivillighet og

Denne årsmeldingen gir en oppsummering av hvordan det gikk i 2020 sett opp mot oppdraget gitt i kommuneplan, handlingsog økonomiplan, kommunalområdenes oppdragsdokumenter og styringsverktøy. Vi gir her et innblikk i hva som ble endret som ­følge av at vi ble NY kommune og hvordan pandemien har påvirket våre tjeneste­ områder. Kommunedirektøren selv kjenner ikke hitter­samfunnet fra annet enn Corona-tid. Selv med mye restriksjoner og færre fysiske møtepunkt, har jeg fått stor sans for hittersamfunnet og menneskene her. Det er nok en stund til jeg virkelig kjenner både samfunnet og kommuneorganisasjonen. I de kommunale tjenestene jobber ­medarbeidere og ledere hver dag for å være garantisten for kvalitet i tjenestene og positiv samfunns­ utvikling i hittersamfunnet. Dette fordrer langsiktig tenking og stramme prioriteringer. Året 2020 har vært lærerikt, og jeg gleder meg til at vi sammen skal redusere utfordringene og underbygge mulighetene.

Ingjerd Astad Kommunedirektør

OPPLEVE

HØSTE

SMAKE

LEVE

SKAPE


no

HITRA.

Nye Hitra kommunes første år ble annerledes Ja, det ble ikke som tenkt og planlagt. Den 12. mars i fjor, mens vi satt i kommunestyre­ møte, så ble vi kjent med regjeringens beslutning om nedstenging av hele landet. Lite ante vi da om hva som lå foran oss. Men vi skjønte nok at dette kunne være starten på en langvarig og vanskelig kamp mot en usynlig, fryktet og farlig fiende, nemlig koronaviruset. Senere, hele resten av fjoråret og fram til nå, så har vi fått erfare at dette ga oss en helt annen hverdag. Koronaviruset, eller med andre ord pandemien, har snudd opp ned på mye. Planer har ikke latt seg gjennomføre. I stedet har vi måttet improvisere og tilpasse oss som best vi kunne. Og det betyr at det blir mangelfullt når det skal rapporteres i forhold til vedtak som forutsatte en helt annen virkelighet. Men det tror jeg de aller fleste har forståelse for. Innbyggernes trygghet – liv og helse – er det aller viktigste å prioritere. Og det må komme foran alt annet som var tiltenkt gjennomført, dersom det kreves. Og det ble og har vært påkrevet. På slutten av fjoråret, gjennom jula og nyåret, så måtte vi ty til inngripende tiltak for å få slått ned et nokså omfattende og uoversiktlig lokalt smitteutbrudd. Gjennom fleksibilitet og stor innsats blant ­kommunens

ansatte, og god oppslutning om tiltakene i befolkningen og i næringslivet, så lyktes vi. Smitteutbruddet kom under ­kontroll, men det kostet. Men selv om det har kostet, både budsjett­ kroner og andre ressurser og innsats, så har vi også erfart kvaliteter med vårt lokal­ samfunn og vår kommune som det er viktig å framheve: Folk stiller opp når det kreves. For hverandre. Og det har en egenverdi som går langt ut over det målbare, og som det er svært viktig å holde fast på framover. La oss beholde et lokalsamfunn og en kommune som viser at vi bryr oss om flere enn bare oss selv, og som viser at dette er verdier som er og blir førende for det vi gjør, eller ikke gjør. Tross unntakstilstanden som preget fjoråret, så synes jeg for øvrig det er viktigst å ­konstatere den positive befolknings­ utviklingen som fortsatte i fjor. Ja, vi hadde den største prosentuelle veksten av alle kommuner i fylket, og vi oppnådde en 11. plass på landsbasis. Dette betyr at vi mer enn innfridde i forhold til vår viktigste målsetting, og det må vi kunne glede oss over. Ikke minst fordi det har avgjørende virkning for kommunens økonomi, og dermed våre muligheter for å beholde gode kommunale tjenester og tilbud.

Ole L. Haugen Ordfører

3


4

Årsmelding 2020

Organisasjonen

Organisasjonskart pr no Organisasjonskart pr november 2020


no

HITRA.

5

Rammeområde 0 og 1

Politikk og administrasjon Rammeområde 0 omfatter politikk og politisk konsulent, og ramme­område 1 omfatter sentral­ administrasjon, HR-seksjonen, økonomi­ seksjonen, k ­ ommuneplan, næring og kommunikasjonsenheten.

Formål Kommunedirektøren er bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer og har rollen som den sentrale premissleverandør til politikerne samtidig med å ha ansvaret for at politiske vedtak blir

Nøkkeltall

Bemanning

Rammeområde 0 - Politisk virksomhet har brukt kr 264.000 mer enn tildelt ramme Det er et merforbruk når det gjelder møtegodtgjørelser, innenfor ansvaret kommunestyre/ formannskap. Delvis også innenfor ungdomsrådet er det et merforbruk. Ser at det er en tendens til oppsamling av utbetalinger på slutten av året, der spesielt oktober og desember er høye i forhold til midten av året. Faktisk resultat ble dårligetre enn prognosen ved 2. tertial 2020, der det ble anslått et mindreforbruk på kr 36.000.

Rammeområde 1 - Administrasjon har brukt kr 282.000 mindre enn tildelt ramme. Det registreres at det for noen ansvar er merforbruk og andre mindreforbruk. Det har vært godt kontroll på utgiftssiden, og store utgifter som lisenser og serviceavtaler innenfor IKT er innenfor budsjett. Administrasjonen opplever at det er en økning i kjøp av juridisk bistand, for oppfølging av avtaler, innkjøp og klagesaker. For ansvaret salgog skjenkekontroll er det en mindreinntekt med kr 155.000. Det var et vedtak på dette at det ikke skulle faktureres i 2020, på grunn av Covid. Samlet mindreforbruk på lønn inkl. sos. utgifter er ca. kr 900.000., herav pensjon kr 572.000. Faktisk resultat ble bedre enn prognosen ved 2. tertial 2020, der prognosen viste et merforbruk på kr 469.000.

iverksatt. Kommunedirektøren og staben har sentrale oppgaver med oppfølging og kvalitetssikring av løpende drift, politisk aktivitet og tjenesteproduksjon. Dette omfatter både interntjenester og tjenester til kommunens innbyggere.

Sykefravær Ansatte

Årsverk

2020

26

23,0

2020

4,6%

2019

23

21,0

2019

7,4%

2018

24

21,2

2018

8,9%

2017

24

21,2

2017

7,2%

Regnskap 2020

Totalt

Revidert Avvik budsjett 2020

Forskjell Regnskap prognose 2019

tusen kr

tusen kr

RO 0 Politisk virksomhet

6 469

6 205

-264

Politisk virksomhet

5 380

5 022

-358

4 791

42

46

4

351

1 047

1 137

90

1 081

Revidert Avvik budsjett 2020

Forskjell Regnskap prognose 2019

Politiske partier/valg Revisjon/kontrollutvalg

Regnskap 2020

tusen og faktisk kr resultat 300

6 223

tusen kr

tusen kr

RO 1 Administrasjon

26 928

27 210

Administrasjon

6 863

6 856

-7

6 942

Økonomiseksjon

2 185

2 900

315

2 754

Personalseksjon

5 984

6 034

90

11 896

11 820

-76

Kommunikasjons­ enheten

tusen og faktisk kr resultat

tusen kr

282

-751

50

tusen kr 24 376

4 625 10 055


Rammeområde 0 og 1 Politikk og administrasjon

6

Årsmelding 2020

I forbindelse med ferdigstillingen av andre trinn av Hitra Vindpark, ble det invitert til vindparksafari der blant annet kommunestyret deltok.

Politisk virksomhet / Politisk sekretær Ansvarsområdet omfatter ordførerens kontor, sentrale politiske utvalg og øvrig politisk virksomhet. I tillegg omfatter området arbeidet rundt valg, både stortings- og kommunevalg, som både er tidkrevende og omfattende. All saksbehandling innen valg og oppnevning av representanter tilligger også stillingen.

Antall politiske møter og saker Utvalg

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Møter

Saker

Møter

Saker

Møter

Saker

Møter

Saker

Møter

Saker

Møter

Saker

Kommunestyret

12

164

13

139

11

134

13

108

12

170

15

142

Formannskapet

22

160

25

188

22

180

22

150

21

160

25

218

Utvalg Oppvekst

7

26

8

28

10

33

8

28

11

32

7

39

Utvalg Helse og Omsorg

9

39

9

35

9

35

9

38

11

29

6

33

14

182

15

167

11

161

13

164

13

166

14

182

3

11

3

19

6

35

Utvalg Plan, Landbruk og Miljø Fellesnemnd for kommunesammenslåing


no

HITRA.

Kommunikasjonsenheten

Arkiv

Hverdagen i ny kommune

Kommunikasjonsenheten består av Servicetorget med postmottak, skranketjeneste, veiledning og sentralbord, Kommunikasjon og digitalisering med drift og utvikling av hjemmesidene, elektroniske skjema, ­sosiale medier (selvbetjening/dialog), info­ avisa H ­ itra.no, digital infrastruktur (mobil og bredbånd), Arkiv som sikrer at dokumenter blir arkivert trygt, slik at de er bevares og er tilgjengelig i både nåtid og fremtid, IKT med drift og vedlikehold av kommunens IKT-­ tjenester, samt fokus på å finne gode løsninger og systemer som kan forenkle interne arbeidsoppgaver, samt øke tilgjengeligheten for digitale tjenester til våre innbyggere og Beredskap med ansvaret for kommunen overordnede kriseberedskap med til­ hørende Risiko- og sårbarhetsanalyse.

• Forbedret innsynsløsning for politiske saker.

Kommunikasjonsenheten fikk 2 nye med­ arbeidere som følge av kommunesammenslåingen. Begge hadde lang erfaring innenfor fagområdet arkiv, noe som førte til bedre kompetanse og kapasitet innenfor fag­område arkiv. Enheten har i store deler av året arbeidet med å kvalitetssikre, avslutte og deponere arkiver tilhørende «gamle» Hitra og Snillfjord kommuner. Innenfor IKT har det vært ­jobbet med å innlemme virksom­ heter fra ­tidligere Snillfjord kommune i ­Hitra ­kommunes systemer. Dette gjelder hoved­sakelig ­Hemnskjela oppvekstsenter og vannverket på Kjøysa. Videre har enheten hatt fokus på å bygge kvalitet på kommunikasjons­tjenestene ut fra det beste fra begge tidligere kommuner.

Formål I Handlings- og økonomiplanen for 2020-23 ble det angitt mål og tiltak for virksomheten. Dette har vi gjort:

Kommunikasjon og IKT

• Oppstart av arbeidet med å anskaffe nytt sak- og arkivsystem. Planlagt satt i drift fra 01.01.2022. • Kommunens byggesaksarkiv fra 1964 – 1997 er digitalisert i sin helhet ­(fortsetter i 2021-22). Lettere tilgang til dokumenter som grunnlag for saks­ behandling / tilgjengelighet for brukerne. • Arbeidet med avlevering av øvrige arkiver fortsetter. Ordning av arkivene utføres av IKA-Trøndelag i perioden 2018 – 2025. Avvik fra arkivverket lukket.

Beredskap • Beredskapsplan revidert i tråd med krav om dette. • Beredskapsråd etablert. • Vedvarende beredskapsøvelse i ­pandemi siste år, inklusive TISK. (Testing, ­Isolasjon, Smittesporing, Karantene)

• Fagsystemer innenfor Plan, Oppvekst og Helse- og omsorg er erstattet med oppgraderte versjoner som gir bedre funksjonalitet og brukervennlighet. • Kartløsninger er gjort tilgjengelige ­gjennom «Min eiendom», ulike kartdata kan kjøpes gjennom vår e-Torgløsning. • Bruk av digitale samhandlingsverktøy (Eks. Teams) opp mot kunder/­eksterne, og internt i organisasjonen. Deling av dokumenter gjennom skybaserte ­løsninger. • Vi har forbedret de trådløse nettverkene på sykehjemmet for løsninger knyttet til velferdsteknologi, samt lagt til rette slik at brukeren kan bruke egne digitale verktøy under oppholdet. • Videreutvikling og økt bruk av digital kommunikasjon opp mot innbyggere og næringsliv, særlig i forbindelse med pandemien.

“Trygg sommer Hitra” (senere omdøpt “Trygg Hitra”), et samarbeid mellom næringslivet, næringsforeningen og kommunen.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Korona-pandemien rammet verden ­vinteren 2020. Kommunikasjonsenheten har hatt en sentral rolle i kommunens arbeid med ­pandemien. Enheten har hatt ansvaret for å koordinere beredskapsarbeidet samt ­ekstern kommunikasjon ut til innbyggerne, og intern kommunikasjon innad i organisasjonen. Videre har enheten i perioder avgitt personell til både arbeid med testing, smitte­sporing og vaksinering. IKT-tjenestenes plan for 2020 ble påvirket i stor grad da ressursene ble rettet inn mot å gjøre organisasjonen i stand til digital kommunikasjon (hjemme­skole, hjemme­kontor, digitale møter osv.).

7


8

Årsmelding 2020

Rammeområde 0 og 1 Politikk og administrasjon

HR-seksjonen Personalseksjonen byttet navn til HR-­ seksjonen 2020. HR-begrepet omfatter alle prosessene i Hitra kommune som om­ handler de menneskelige ressursene, nemlig de ansatte. Dette navnebytte handler om mye mer enn et nytt navn, det er et ønske om å jobbe mer strategisk med fokus på endring, utvikling og strategi, i tillegg til de personaladministrative driftsopp­gavene. En stor del av dette arbeidet innebærer løpende støttetjenester til organisasjonen innenfor arbeidsgiver- og personalområde. Saksbehandling, drøftinger og forhandlinger i henhold til lov- og avtaleverk hører også til seksjonens kjerneoppgaver. Det har vært en målsetting å jobbe med kontinuerlig forbedring gjennom å etablere og videre­ utvikle velfungerende system, prosedyrer og retnings­ linjer for kommunes personal­ forvaltning.

Hverdagen i ny kommune Når det gjelder endringer som følge av at vi ble ny kommune så var seksjonen i stor grad involvert i arbeidet knyttet til tilrettelegging og samordning av personalressurser og r­ ettigheter.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Pandemien har bydd på en rekke utfordringer, også for HR. Virussituasjonen har vært sterkt inngripende i våre ansattes arbeidshverdager. HR har vært involvert i dialog, drøftinger og forhandlinger med tillitsvalgte som følge av dette. Utforming av arbeidstidsordninger og eventuelle effekter på psykososialt arbeidsmiljø er tema vi har hatt fokus på. Oppdraget i 2020 var å jobbe med å videre­ utvikle nærværsteamet, etablere ­intern opplæringsstrategi med tilhørende årshjul for nye medarbeidere og nye ledere, samt effektivisere saksbehandlingen. ­Videre skulle seksjonen videreføre arbeidet med ­digitale personalmeldinger. Dette arbeidet var viktig for å bidra til et høyere nærvær og dermed redusere syke­ fraværet. En effektiv saksbehandling og overgang til digitale løsninger er avgjørende for å kunne frigjøre tid til å være en tidlig og tydelig rådgiver for ledere i personalsaker. Gjennom å etablere en intern opplæringsstategi vil det bli tydeligere for organisa­ sjonen hvilke målsettinger kommunen har på dette området, samt at det blir tydeligere for alle sammen på hvilken måte vi skal ­komme til målet. I store deler av 2020 har det vært utfordringer knyttet til ressurssituasjonen på seksjonen. Personalsjef gikk ut i permisjon og sa deretter opp sin stilling, samt at saksbehandleren som hadde en prosjektstilling ut året sluttet i august. Dette innebærer at man i stor grad har konsentrert seg om kjerneoppgaver som rekruttering og saksbehandling. Etterslep av gamle saker har hatt innvirkning på prioriteringen i 2020. Dette innebærer at det ikke har vært kapasitet til å arbeide aktivt med de målsettingene som er nevnt ovenfor. Det er imidlertid startet på flere effektiviseringsprosesser, samt at vi har en ny medarbeider på plass fra 1.3.21 som skal ha fokus på utviklingsoppgaver. Gjennom denne satsningen har vi stor tro på å få større fremdrift i flere av prosjektene i 2021.

Julestemning med Inger, Ellen, Wiviann og Grete i HR-seksjonen.

Økonomiseksjonen Økonomiseksjonen er en del av kommunens sentraladministrasjon. Seksjonens arbeidsområder er i hovedsak regnskap, lønn og innfordring. Økonomiseksjonen leverer også regnskaps-, lønns- og innfordringstjenester til Hitra Storkjøkken KF og Hitra kirkelige fellesråd.

Hverdagen i ny kommune Kommunesammenslåingen med deler av Snillfjord medførte en utvidelse med nye ­ansvarsområder som skulle inn i økonomi­ systemet, det samme med årsverk og antall ansatte. Det medførte også møter og avklaringer i forhold til deling av balanseverdiene.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Koronapandemien har medført at det er lagt til rette for hjemmekontor og at fysiske ­møter er blitt erstattet med Teams-møter. Seksjonen skal bidra til effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i kommunen, og ønsker å bidra til at enhetene blir selvstendige og kompetente i økonomispørsmål. Våre hovedmål er å føre mest mulig korrekte regnskap og lønnstransaksjoner, og rapportere til eksterne aktører til riktig tid. Vi har god måloppnåelse på dette.


no

HITRA.

Kommuneplan Kommuneplan er en del av kommunens sentraladministrasjon. ­Rollen dekkes av kommuneplanlegger. Oppgavene omfatter arbeid med overordnede planer og strategier. I tillegg har kommuneplan ansvar for administrative oppgaver innen idrett og friluftsliv.  

Hverdagen i ny kommune Kommunesammenslåingen med deler av Snillfjord innebærer at forvaltningsområdet har økt for stillingen uten økt ressurs.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Koronapandemien har medført endret arbeidsform og behov for å gjennomføre prosesser på andre måter enn tidligere. Mye har blitt gjennomført digitalt.

Handlings- og økonomiplanen og Hitra i tall 2020 (til høyre) er blant grunnlagsdokumentene for politiske avgjørelser. Dokumentene kan lastes ned fra hitra.kommune.no Hitra i tall inneholder ulike tall og grafiske fremstillinger av hva vi vet eller tror om Hitra nå og i fremtiden (under). UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

GOD UTDANNING

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

REN ENERGI TIL ALLE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTU R

MINDRE ULIKHET

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

STOPPE KLIMAENDRINGENE

LIVET I HAVET

LIVET PÅ LAND

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

6 200

6 000

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

6 034

Statistikk viser faktisk utvikling frem til 01.01.2020. 5 800

5 600

5 400

5 200

5 000

4 800

PANDA (plan- og analyseverktøy for næring, demografi og arbeidsmarked) viser Trøndelag fylkes beregning fra 2018.

5 813

SSB 2020 viser SSBs siste prognose på mellomalternativet (MMMM legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring.)

5 487

SSB 2018 viser SSBs prognose fra 2018 på mellomalternativet med utgangspunkt i folketallet pr. 01.01.2018. SSB 2016 viser SSBs prognose fra 2016 med utgangspunkt i folketallet pr. 01.01.2016.

5 335

5 199 5 050

Telemarksforskning “fortsatt høy attraktivitet” viser prognose frem til 2040 hvis Hitra klarer å beholde lik attraktivitet som siste 20 år. Telemarksforskning “normal attraktivitet” viser prognosen frem til 2040 hvis Hitra har gjennomsnittlig/normal attraktivitet.

4 632

Kilde: SSB, Trøndelag fylke , Telemarksforskning

4 600

4 554

Statistikk

4 400

PANDA (Trendflytting) SSB 2020 (MMMM)

4 200

SSB 2018 (MMMM) SSB 2016 (MMMM)

4 000

2 Telemarksforskning per. Bev. Gjsnitt. (Telemarksforskning (H)) (Fortsatt høy attraktivitet) (Normal attraktivitet) 2Telemarksforskning per. Bev. Gjsnitt. (Telemarksforskning (N))

3 800

20

Hvem er vi?

9


Rammeområde 0 og 1 Politikk og administrasjon

10 Årsmelding 2020

Næring

Hverdagen i ny kommune

Oppdraget på næringssiden er å understøtte kommunenplanens hovedmål 2 – Hitra som næringskommune. Dette er viktig fordi videre­ utvikling av kommunens nærings­ aktivitet/ -attraktivitet igjen stimulerer til befolkningsvekst og bosetting. Hitra er en av de største industrikommunene i fylket regnet i prosent av sysselsetting. Med ny­ etableringer innen kommunens nærings­ områder forventes økt industrisysselsetting i de nærmeste årene.

Hitra kommune har i forbindelse med kommune­sammenslåingen fått nye landbruksbedrifter, turistaktører og teknologibedrifter. Man har også fått et nytt industriområde med Slåttavika.

Slik løste vi oppdraget Hitra kommune ble tilført midler til lokalt næringsfond «koronatiltak» fra TFK, Orkdals­regionen og egen bevilling – totalt 1 800 000 ble i 2020 fordelt på enkelt­ bedrifter og bedrifter med fellestiltak. Trygg Hitra er et prosjekt man etablerte for å skape en felles plattform for kommunikasjon til befolkningen og tilreisende for å gjøre sommersesongen 2020 så trygg som mulig. Avtale med serverings, handel og ­reiselivsbedrifter og felles profil for å stå sammen med tydelig kommunikasjon. Førstelinjetjenesten ivaretas av Næringshagen i Orkdalsregionen. Det ble søkt om næringshagestatus ved Blått Kompetansesenter. En person er ansatt for å håndtere ut­ bygginger i kommunal regi, da også innenfor kommunens næringsområder.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Siden Hitra har mange bedrifter innen ­turisme og reiseliv har man opplevd dramatisk nedstenging i forbindelse med tiltak rundt Covid-19. Mange har hatt uten­landske fisketurister som hovednæring i mange år og de måtte tenke kreativt for å tilby norges­ ferie til nordmenn. Fellestiltak med Hitra næringsforening og Explore Hitra var av avgjørende betydning for at sesongen ble så bra som den ble. Leverandørindustrien har også hatt utfordringer mot havbruksindustrien da de stengte ned og kun det aller nødvendigste ble utført av innleide firma. Vedlikeholds jobber har blitt satt på vent. Det er godt samarbeid om næringsut­ viklingen på Hitra mellom kommunen og ­Hitra Næringsforening. Hitra er fortsatt inne i en positiv utvikling med befolkningsvekst og nye nærings- og industrietableringer. Hitra kommunes ­største næring, havbruksnæringa, vokser betydelig og bidrar til nye bedriftsetableringer. Det har tilkommet nye etableringer og god interesse for Hitra Industripark. Enhe-

ten har bidratt med, og skal bidra med, kompe­tanse og tilrettelegging for ytterligere positiv utvikling. Derigjennom også utbygging av næringsområder. En viktig del av kommunens nærings­ aktivitet har vært bedriftsbesøk, besøk hos samarbeidende organisasjoner/ innlegg på konferanser, og besøk for å markedsføre ­Hitra som næringskommune. Hitra Kysthavn er Hitras bidrag for å sikre en bærekraftig og framtidsrettet logistikkløsning for sjøtransport, ikke bare for egen kommune, men også for regionen forøvrig. Smyril Line startet opp en ny sjøverts rute fra Rørvik/ Hitra til Rotterdam i 2020 med formål å transportere havbruksvarer sjøverts til Europa. På nordgående rute fraktes ulike varegrupper med rederiet inn til Trondheimsregionen. Kysthavnalliansens medlemmer er pådrivere for å skaffe ytterligere vekst til denne ruten i tett samarbeid med flere større vareeiere.

Industrinettverket Hitra Industripark og kysthavn Arbeidet med å opprette en selvstendig ­interesseforening for bedriftene rundt ­industriparken og kysthavnen førte til ­etablering på slutten av 2019 Mulighetskonferansen i 2018 var starten her kom næringslivet med en rekke innspill på posisjon og potensial for Hitra Industripark. Spesielt fokus har vært å: • Etablere industriklynge • Logistikk-knutepunkt • Samarbeid med FoU miljøer • Energisenter Enheten har registrert stor aktivitet for nye etableringer og da ikke bare innenfor Hitra industripark, men også innenfor ­private næringsareal. Dolmøya nærings­ område er under opparbeidelse og blir ­ferdigstilt i 2021, her er det allerede ­bedrifter etablert/ bedrifter under etablering. Ut ifra registrerte aktiviteter i 2020 ­bærer dette positive bud om flere etableringer i ­Hitra Industripark i 2021/22.

Smyril Line sitt skip Akranes fylles opp med laks som skal fra øyregionen og til kontinentet.


no

HITRA.

11

Rammeområde 2

Oppvekst Rammeområde oppvekst omfatter barnehage, skole og SFO ved kommunens seks kretser. I tillegg ivaretar sektoren vertskommune­ ansvaret for den interkommunale PP-­ tjenesten for Hitra og Frøya, barnevern­ tjenesten, helse­ stasjonen og familieteamet samt ­arbeidsgiver og forvaltningsansvar i forhold til Hitra l­eirskole på Skårøya.

Nøkkeltall Oppvekst

Rammeområde 2 – Oppvekst har brukt kr 4.892.000 mindre enn tildelt ramme. Pensjon utgjør totalt kr 3,5 mill. av mindreforbruket og skyss til skoleelever kr 1,4 mill. De fleste driftsområdene har et mindreforbruk i forhold til sin ramme, bortsett fra Hemnskjela oppvekstsenter og barnevernstjenesten. Vi var tidlig klar over avviket ved Hemnskjela oppvekstsenter, da det var for lite stillinger budsjettert enn det som faktisk var ansatt der. Innenfor barnevernstjenesten er det en økning i utgiftene på grunn av økning i ulike tiltak. En annen årsakssammenheng er også at det har vært utfordringer med å skaffe vikarer ved sykdom både i barnehage og skole. Dette har medført redusert innleie ved fravær og dermed en økonomisk gevinst. Det har også vært en merinntekt i forbindelse med refusjon fra andre kommuner ved Fillan skole, dette gjelder refusjon fosterhjemsplasserte elever. Mange ulike prosjekt som går innenfor oppvekstområdet, og ulike fond er belastet med kr 4,2 mill. i 2020. Faktisk resultat ble bedre enn prognosen ved 2. tertial 2020, som var et mindreforbruk på kr 668.000.

Formål

nom interkommunalt og regionalt samarbeid. Målsetting for de enkelte virksomheter innen­for oppvekstsekstområde er nedfelt i lov, forskrifter, læreplan for grunnskolen og rammeplan for barnehagen, nasjonale retningslinjer og helselovgivning samt lov om barnevern.

Oppvekstsektoren har som formål å yte barnehage- og grunnskoletilbud, skolefritidsordning (SFO), leksehjelp med god kvalitet, barneverntjeneste samt helsetjenester for barn og unge inkludert forebyggende tiltak. Dette gjøres i egen regi og gjen-

Bemanning og økonomi Bemanning

Sykefravær Ansatte

Årsverk

Totalt

2020

206

181,0

2020

8,3%

2019

195

161,1

2019

6,6%

2018

186

152,0

2018

8,3%

2017

183

143,7

2017

9,6%

Regnskap 2020

Revidert bud­ Avvik sjett 2020

Forskjell prognose

Regnskap 2019

tusen kr

tusen kr tusen kr

118 686

123 578

4 892

PP-tjenesten

2 425

2 604

179

2 006

Fellesutgifter oppvekst

6 714

8 889

2 175

7 462

Fillan skole

31 478

33 850

2 372

31 055

Strand oppvekstsenter

17 852

18 764

912

16 089

Barman oppvekstsenter

15 112

15 732

620

15 682

Knarrlagsund oppv.senter

11 865

12 109

244

11 694

Kvenvær oppvekstsenter

3 080

3 281

201

3 023

Hemnskjela oppvekstsenter

5 357

4 433

-924

-

13 125

10 332

-2 793

-

RO 2 – Oppvekst

Barnevern Barne- og familietjeneste Fillan barnehage

og faktisk resultat

tusen kr

-4 224

98 544

-

-

-

6

11 678

13 584

1 906

11 527


Rammeområde 2 Oppvekst

12 Årsmelding 2020

Kommuneplanenes samfunnsdel for perioden 2014 – 2026 Oppvekstområdet har fokus på ­ læring, mestring og utvikling for barn og unge samt forebyggende tiltak i nært samarbeid mellom barnehage, skole og hjelpetjenestene. I 2020 har det vært viktigere enn noen gang å holde tak i det tverrfaglige samarbeidet, for å møte utordringene barn og unge har opplevd gjennom pandemien. Skoler og barne­hager har ikke vært tilgjengelig på samme måte som tidligere, det samme med fritidsaktiviteter og andre arena som fremmer trivsel, identitet og felleskap i hver­ dagen for barn og unge. Intensjonene som ligger i kommuneplanens samfunnsdel har vært viktige verdiene å holde fast ved gjennom en annerledes hverdag både hjemme, i fritiden og i barnehager og skoler i året som har gått.

Handlings- og økonomiplan 20202023 - Mål for fireårsperioden Med utgangspunkt i nasjonale føringer og kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026 har lederne i samarbeid med oppvekstkomiteen utarbeidet følgende to mål for fire­ årsperioden: 1. Gjennom utforskning og lærelyst skal barn og unge utvikle grunnleggende ferdigheter. 2. Gjennom et inkluderende og helsefremmende læringsmiljø, skal barn og unge utvikle respekt for menneskeverdet og naturen.

Følgende strategier er valgt som støtte for å nå målene på oppveks­tområdet: • Tidlig innsats gjennom forebygging og tverrfaglig samarbeid i nær forståelse med hjemmet. • Mestring gjennom skaperglede og utforsking

med familiene. Mye utendørs møteplasser og aktivitet ble benyttet, samt Teams-møter. Fysiske møter innendørs ble også gjennomført der det ble vurdert helt nødvendig og forsvarlig i forhold til smittevern.

Rammeområde 2 – Oppvekst har brukt kr 4.892.000 mindre enn tildelt ramme.

• Kollektive læringsprosesser og kompetanseutvikling

Hverdagen i ny kommune Hemnskjela oppvekstsenter ble en del av den nye kommunen. Oppvekstsenteret består av barnehage, skole og SFO. I dag er Hemnskjela oppvekstsenter en inkludert del av utviklingen på oppvekstområdet, med gode strukturer og system for kontinuerlig forbedring. Oppvekstsenteret har et nært samarbeid med Strand oppvekstsenter. Gjennom etablering av Ny kommune ble vår interkommunale PP-tjeneste redusert fra å bestå av tre kommuner til to (Frøya og Hitra), med Hitra kommune som verts­ kommune.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Pandemien har påvirket tjenestetilbudet på oppvekstområdet i stor grad, både når det gjelder kvalitet, åpningstider og måten å utøve tjenesten på. De som har vært hardest rammet av situasjonen er barnehage­ sektoren samt hjelpetjenestene for barn og unge. Flere barn og unge på Hitra har hatt et krevende år, noe vi ser både i barnehagen, skolen og gjennom økt pågang til våre hjelpe­tjenester. Pandemien har skapt utfordringer i gjennomføring av tiltak i barneverntjenesten og mangel på nærkontakt

Pensjon utgjør totalt kr 3,5 mill. av mindreforbruket og skyss til skoleelever kr 1,4 mill. De fleste driftsområdene har et mindreforbruk i forhold til sin ramme, bortsett fra Hemnskjela oppvekstsenter og barnevernstjenesten. Vi var tidlig klar over avviket ved Hemnskjela oppvekstsenter, da det var for lite stillinger budsjettert enn det som faktisk var ansatt der. Innenfor barnevernstjenesten er det en økning i utgiftene på grunn av økning i ulike tiltak. En annen årsakssammenheng er også at det har vært utfordringer med å skaffe vikarer ved sykdom både i barnehage og skole. Dette har medført redusert innleie ved fravær og dermed en økonomisk gevinst. Det har også vært en merinntekt i forbindelse med refusjon fra andre kommuner ved Fillan skole, dette gjelder refusjon fosterhjemsplasserte elever. Mange ulike prosjekt som går innenfor oppvekstområdet, og ulike fond er belastet med kr 4,2 mill. i 2020. Faktisk resultat ble bedre enn prognosen ved 2. tertial 2020, som var et mindreforbruk på kr 668.000.

Barnehage Lokal språkstrategi og pedagogisk dokumentasjon og det fysiske miljøet som ressurs, er fortsatt et satsingsområde i barnehagene. «Rett hjelp tidlig» i samarbeid med

Elevtall 2020 - Antall barn i barnehage og elever i skole og SFO i 2020 Krets

Barnehage

Grunnskole

SFO

Leksehjelp

Fillan

87

299

35

19

Strand

48

71

10

7

Barman

45

56

19

10

Knarrlagsund

27

46

2

0

9

7

3

3

Kvenvær Hemnskjela

16

10

4

3

SUM 2020

232

487

73

42

SUM 2019

221

466

90

37

SUM 2018

208

484

87

47

Til venstre: 2. klasse ved Fillan skole mottok pris for innsatsen under årets TV-aksjon. Førstepris gitt til Knarrlagsund oppvekstsenter.


no

HITRA.

hjelpetjenesten fortsatte også i 2020. Det ble etablert en friluftsavdeling tilknyttet ­Fillan barnehage i løpet av 2020. Barne­ hagene deltar i kompetanseutvikling i regi av Orkdal/Øy samarbeidet (Rekom). Språk og språkutvikling er viktig for begrepsforståelse, men også viktig i forhold til livskvaliteten og det å gjøre seg forstått. Stort innslag av flerkulturelle barn gjør det ekstra nødvendig å jobbe systematisk med språkforståelse og språkutvikling i barne­ hagen. Pedagogisk dokumentasjon er en metode som gjør voksne bevisste på å møte barn der de er og se på små barn ut fra deres ståsted, med deres egen stemme. Samar­ beidet med Øyvind Kvello om «Rett hjelp tidlig», gir ansatte i barnehagen kompetanse i å se og oppdage utordringer for barn og familier, og modellen med «tverrfaglige korps» i barnehagen, gjør at utfordringer blir fanget opp tidlig og tiltak satt inn.

Slik løste vi oppdraget • Ved hovedopptaket i april 2020 fikk alle barn plass i barnehagen, men da er alle småbarnsplasser fylt opp. • Det ble etablert en friluftsavdeling ved Fillan barnehage i løpet av høsten 2020 hvor 10 barn har sitt barnehagetilbud. • Barnehagene har også i 2020 hatt fokus på kompetanseutvikling i Pedagogisk dokumentasjon i nært samarbeid med Orkdal/Øyregionen. Pedagogisk dokumentasjon, «rom i rommet» og språk­ stimulering, har vært satsingsområder på den enkelte barnehage. • Det er etablert et fagnettverk for pedagogiske ledere som støtte for den faglige utviklingen og erfaringsdeling mellom barnehagene.

• Barnehagene har i liten grad fokuser på Digitaliseringsstrategien, på grunn av tid og rom gjennom pandemien og at satsing på Pedagogisk dokumentasjon har vært prioritert. • «Rett hjelp tidlig» har hatt en redusert aktivitet i 2020 på grunn av pandemien, og møter og kompetanseheving som var planlagt ble utsatt. Aktiviteten tas opp når forholdene ligger til rette for det. • Tiltaksteam og ressursteam videre­ utvikles i skoler og barnehager og har vært viktig i forhold til utsatte barn og unge gjennom pandemien.

Skole Håndbok i begynneropplæring er tatt i bruk i hitraskolen som en del av språkstrategien. Digitaliseringsstrategien har hevet lærerens og elevenes kompetanse i bruk av iPad. Plan for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø omsettes i praktisk handling og prosedyrer og rutiner knyttet til § 9a er iverksatt ved den enkelte skole. Skolene har deltatt i UDIR sitt digitale kompetanseprogram når det gjelder Vurdering for læring. Erfaringsdeling internt i egen kommune og kompetanse­ utvikling i møte med forskning og eksternt fagmiljø, er sentralt for å lykkes i å nå målene som er satt for skolene. Tiltaksteam og ressursteam videreutvikles i skolen og barne­hagen. Skolene deltar i kompetanse­ utvikling i regi av Orkdal/Øy (Dekom). Dette var viktig fordi målingene i kommune­barometeret, nasjonale prøver og elevundersøkelsen viser at skolene må fortsette et målrettet og systematisk arbeid for å øke elevenes trivsel og læringsresultat på kort og lang sikt. Fokus må settes på krenkelser, mobbing og utenforskap. Gratis sko-

lemåltid er en viktig satsing med tanke på trivsel, inkludering og helsefremming. Deltakelse i kompetansenettverket i Orkdal/Øy er av stor betydning for ansatte og ledere i skolene på Hitra og for utvikling ved den ­enkelte skole.

Slik løste vi oppdraget • Skolene har tatt i bruk Håndbok i begynneropplæring, men erfaringsdeling og læring på tvers av skolene ble ikke gjennomført pga pandemien. • Alle skoler har gjennomgått Udir sitt kompetanseprogram Vurdering for læring, men skolene er komme ulikt i arbeidet. • Alle skoler har gjennomgått Udir sin nettbaserte kompetansepakke som støtte for ledere og ansatte i arbeidet med Fagfornyelsen og læreplanverket. • Skolene har tatt i bruk prosedyrer og rutiner i Plan for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø. Rutiner og prosedyrer ble ikke revidert som planlagt høsten 2020 pga pandemien. • Tiltaksteam og ressursteam i skolene er godt etablert, men nettverk for ledere og evaluering ble ikke gjennomført i 2020 pga pandemien. • Utprøving av gratis skolemåltid er godt i gang, men på grunn av pandemien er ikke tiltaket evaluert som planlagt høsten 2020. • Rutiner for foreldresamarbeid utsettes til neste år. • Lokal tverrfaglig plan Ta hele kommunen i bruk ferdigstilles i 2021.

Friluftsavdelingen ved Fillan barnehage ble åpnet i desember, til stor glede for ivrige småtasser som kunne utfolde seg i nærmiljøet.

13


14 Årsmelding 2020

Rammeområde 2 Oppvekst

Barnevern Barneverntjenestens oppdrag i 2020 var å fortsette den gode utviklingen tjenesten har hatt de siste årene, til beste for barn, unge og familier i kommunen. Barnevern­tjenesten skulle også fortsette det gode samarbeidet med andre instanser i kommunen, herunder jobbe for å sikre at familiene får rett hjelp tidlig, for på den måten å redusere antall ­bekymringsmeldinger og akuttsaker i barnevernet. Godt samarbeid med andre instanser og fokus på hjelp fra riktige instanser var viktig fordi barn og familier på Hitra har behov for det.

Slik løste vi oppdraget Oppdraget er løst etter beste evne, med de ressursene barneverntjenesten har hatt tilgjengelig. Barneverntjenesten har hatt en del sykefravær i 2020, og pandemien har skapt utfordringer. Tverrfaglig samarbeid har vært viktig, der blant annet Familieteamet på helsestasjon har vært en viktig ­bidragsyter i arbeidet med å redusere antall meldinger til barnevernet. Selv om barnevernet opplevde en meldingstopp i november/desember, var også Familie­ ­ teamet inne i del familier som ellers ville kommet til barnevernet.

Nøkkeltall for barneverntjenesten Tallene viser antall barn på rapporteringstidspunkt 30.06.20 og 31.12.20 Hjelpetiltak og omsorg

Meldinger og undersøkelser Antall barn i hjelpetiltak

Barn under omsorg

Barn på ettervern

Bekymrings­ meldinger

Henlagte meldinger

Undersøkelser som gikk videre med vedtak om hjelpetiltak

1. halvår 2020

40

8

6

24

3

6

2. halvår 2020

46

11

5

46

8

14


no

HITRA.

PP-tjenesten

Helsestasjon/Familieteam

PP- tjenestens mandat er å hjelpe og bistå barnehage og skole med kompetanse- og organisasjonsutvikling i forhold til barn med særlige behov. PP- tjenesten skal bidra til mestring og inkludering og være medaktør til rett hjelp tidlig. Det er viktig å være tett på skoler og barneh­ ager og dreie arbeidet mer fra ­individ- til systemrettet arbeid, og bidra til et godt og utviklende læringsmiljø for alle elever. Gjennom tett og systematisk samarbeid med barnehager og skoler er målet at vi skal jobbe bedre forebyggende, samt fange opp utviklingsvansker og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt gjennom tilpasset opplæring. Vi har fortsatt ordningen med fast kontaktperson med regelmessig tid til stede på hver enhet, gjennom blant annet deltagelse i tiltaksteam i skoler og barnehager.

Helsetjenesten for barn og unge er et forebyggende og helsefremmende lavterskeltilbud for barn/unge og deres familier, som skal bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse. Nasjonale faglige retningslinjer er styrende for prioriteringer. Helsestasjonen har som ansvar å ­koordinere tjenester mellom 1. og 2. linje tjenesten. Helsestasjonen bistå lege­ kontoret med prøvetaking og ble satt opp i vaktordning i prøvetakingsgruppen høsten 2020 samt i julen. I 2020 kom det ny midlertidig veileder, hvor arbeidet ble noe justert i forhold til den pågående pandemien og oppgaver som skulle løses. Familieteamet har i 2020 vært under etablering. Underveis i 2020 blir det satt nasjonale føringer på oppfølging av utsatte barn og unge samt at familieteamet var ønsket inn i barnehager og skoler som støttespillere. For å samordne og koordinere forebyggende helsearbeid og helsetjenester til barn og unge og deres familier er det viktig med tett samarbeid mellom de ulike tjenestene som jobber mot barn, unge og familier. Helse­stasjonen gir tilbud til gravide og ­følger opp alle barn med konsultasjoner ­individuelt og i grupper fra de er nyfødt til skolestart. I 2020 har Helsestasjonen bistått legekontoret i stor grad med testing.

Slik løste vi oppdraget PP- tjenesten hadde mål om å prioritere og bidra med styrking av læringsmiljø og klasseledelse i større grad enn tidligere dette året. Dette arbeidet ble prioritert frem til pandemien kom og skolene ble stengt. Nedstengningen, samt smittevernstiltak førte til redusert mulighet til kartlegging av barn, elever og gruppeobservasjoner i en lang ­periode. Å hjelpe til med læringsmiljø krever ­ressurser. Om det er ønskelig at dette arbeidet styrkes må antall henvisninger i individ­ saker reduseres og det har vi ikke lyktes med å oppnå foreløpig. PP-tjenesten overtok ansvaret for logopedi for voksne på ­Hitra fra 01.01.20, og logopedstillingen ble i den forbindelse økt med 20%. Voksenopplæringa viste til at de hadde svært få henvisninger for logopedisk hjelp, mens vi har hatt svært mange henvisninger også for voksne.

En annerledes 17. mai-feiring ga også utspring for iboende kreativitet.

Slik løste vi oppdraget Familieteamet ble etablert i 2020 og deltar fast inn i Tiltaksteam på barnehager og ­skoler. I perioder med nedstengning har vi delt inn avdelingen i to kohorter og fulgt opp våre respektive skoler og barnehager, enten annenhver uke eller med oppmøte på teams. Helsestasjonen og Familieteam var tidlig ute med å ta i bruk digital kommunikasjon, dette fordi vi alle har tilgang på bærbar PC, noe som har vært svært viktig for å ­kunne opprettholde tjenester i alle kohorter, på alle barnehager, skoler og på andre samarbeidsarenaer. Vi har også hatt oppfølging av barn og familier på teams, der det har latt deg gjennomføre.

Pandemien gjorde at nærområder ble mer brukt. I sjøen var det mye spennende å se.

15


16 Årsmelding 2020

Rammeområde 3

Helse og omsorg Bingo er en treffsikker aktivitet

Rammeområde 3 omfatter: Pleie- og omsorgstjenestene • Hitra sykehjem og bofellesskap • Ambulerende hjemmetjenester m/aktivitørtjenester • Tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne • Oppfølgingstjenesten – rus og psykisk helse

aktivitetstilbud, 1:1 - bemanning • Forpliktende samarbeidsavtaler • Livsglede for eldre – lokalforeningen på Hitra • LHL – medisinsk treningsklinikk • DalPro AS – Varig tilrettelagt arbeid (VTA) • NAV Stat – samarbeidsavtale Hitra, Frøya og NAV Stat

• Forvaltningskontor

Formål

Helsetjenesten

Gi kommunens innbyggere kvalitativt gode helse – og omsorgstjenester, i samsvar med lover, forskrifter og kommunale kvalitetsstandarder.

Legetjenester, fysio – og ergoterapi, råd­ giver barn, unge og familie, flyktninger, livsstil og folkehelsesenter, lærings og mestrings­tilbud, psykisk helsetilbud til ­voksne og barn, unge og familie. Sosialtjenesten i NAV Sosialhjelp, økonomisk rådgiving, akutt boligbehov og deler av kommunens tilbud innenfor rus og flyktningetjenester.

Interkommunale tjenester Hitra er deltakerkommune i følgende ­interkommunale tjenesteordninger: • Legevakt (Orkdal vertskommune) • Legevakt i øyregionen (Hitra og Frøya) • Øyeblikkelig – hjelp sengepost (Orkdal vertskommune) • Jordmor (Frøya vertskommune) • Kjøp av tjenester • Krisesenter i Orkdalsregionen (Stiftelse) • DalPro AS – dagtilbud for hjemmeboende demente • DalPro AS – dagaktivitetstilbud til utviklingshemmede • ECURA (Ekne) - omsorgs– og

Mål for fireårsperioden: Følgende HOVEDMÅL FOR HELSE– OG OMSORGSTJENESTENE I HITRA ­KOMMUNE gjelder: 1. Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid i alt vi gjør 2. Brukermedvirkning og mestring skal prege all tjenesteyting 3. Arbeidsdeling og samarbeid I tillegg er det for perioden 2019 – 2021 tatt inn mål om at alle som bor i nye Hitra kommune fra og med 01.01.20 skal motta gode og likeverdige tjenester fra de kommunale helse – og omsorgstjenestene.

Fokusområder for fireårsperioden Innovasjon i helse -> sammen med brukere, frivillige og spesialisttjenestene vurdere om morgendagens helseutfordringer kan møtes på nye og andre måter enn gjennom dagens etablerte tjenesteforløp og tjeneste­ strukturer Habilitering og rehabilitering -> legge til rette for at alle innbyggere, ung og voksen,

kan få hjelp til å mestre en hverdag hvor kortvarig eller lengre og varig sykdom eller uførhet kan møtes på måte som gjør at mestring fortsatt er hovedfokus for den ­enkelte innbygger Velferdsteknologi -> Svak nettdekning ­setter begrensninger i utrulling av velferdsteknologi i hjemmetjenestene. For å komme aktivt i gang, er det lagt inn oppgradering av pasientvarslingssystem i Hitra sykehjem og bofellesskap i 2021, medtatt vesentlig bruk av tilgjengelig velferdsteknologi.

Hverdagen i ny kommune Oppstart av ny kommune 2020 medførte endringer spesielt innenfor kommunens pleie – og omsorgstjenester. Hjemmesykepleie ble etablert i hele ny kommune på samme nivå som det som ble gitt i gamle ­Hitra kommune. I påvente av utbygging av sykehjemskapasitet ble det midlertidig tatt i bruk 4 rom på korttidsavdelinga ved Hitra sykehjem som dobbeltrom. Videre ble flere av helsetjenestene oppdimensjonert for å møte økt innbyggertall i ny kommune. Hovedinntrykket er at ny kommune er ­ ­etablert uten vesentlige utfordringer i ­tjenesteytingen fra helse – og omsorg.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Helse – og omsorgstjenestene har vært sterkt berørt av pandemien i 2020. Spesielt berørt er Hitra sykehjem og bofellesskap, hjemmesykepleie og helse og rehabilitering. Pandemien har medført redusert kapasitet på ordinære helse og pleie – og omsorgstjenester til fordel for pålagte og prioriterte oppgaver knytta til pandemioppfølging. ­Belastningen på ansatte har i perioder vært svært stor og på grensen til det forsvarlige. Kapasitet måtte frigjøres fra ordinære ­oppgaver til:


no

HITRA.

• Smittesporing • Testing • Redusert effektivitet grunnet bruk av smittevernutstyr ved tjenesteyting Innenfor flere deltjenester på helse ble det som følge av pandemien tatt i bruk nye tjeneste­ former som digitale samtaler, avtaler og telefoniske konsultasjoner ved ­ lege­kontor mm. Flere tilbud måtte av­grenses

eller stanse som følge av kommunens tiltak som følge av pandemien. Spesielt utforende områder har vært legetjenester, psykisk ­helse og avlastning og aktivitetstilbud. Ved Hitra legekontor har det i store deler av 2020 vært 2 faste leger i de 6 avtalestillingene kommunen har, i tillegg til vikarer i ­perioder. Høsten 2020 ble det etablert døgnbetjent vakttelefon innenfor psykisk helse gjennom kommunens oppfølgings­

tjeneste. Alle ansatte i helse – og omsorg sto på for å sikre både sikker pandemioppfølging og samtidig gode øvrige helsetjenester i 2020, både i arbeidstid og ofte også på fritid.

Pleie og omsorg Ny kommune med flere innbyggere med­ førte behov for omstilling innenfor pleie– og

Nøkkeltall Helse og omsorg

Bemanning og økonomi Bemanning

Rammeområde 3 – Helse og omsorg har brukt kr 4.749.000 mer enn tildelt ramme. Hovedårsak er regnskapsført underskudd på ressurskrevende tjenester for hhv 2019 og 2020 på til sammen over 2 mill. kroner Andre områder som bidro til underskudd: • Omstilling innenfor TNF gikk saktere enn planlagt – avventet mellom annet bygningsmessige avklaringer

Ansatte

Årsverk

2020

212

168,5

2019

230

163,2

2018

207

160,4

2017

212

157,4

Sykefravær

• Tiltak på sykehjemmet som måtte avvente bygningsmessige tiltak

Totalt

• Legetjenesten – dyr innleie grunnet vakanser • Helsesamarbeidet i Orkdalsregionen med betydelig kostnadsvekst • Økning i økonomisk sosialhjelp siste del av 2020 Regnskap 2020

Rev. budsjett 2020 Avvik

2020

11,5%

2019

11,2%

2018

8,7%

2017

12,9%

Økning i årsverk fra 2018 til 2019 er i hovedsak knytta til ressurs­krevende tjenester (brukere).

Forskjell prognose

Regnskap 2019

tusen kr

tusen kr

tusen kr

og faktisk resultat

tusen kr

127 265

122 516

-4 749

4 080

115 851

21 055

22 913

1 858

17 080

3 893

3 650

-243

3 138

-

-

-

10 268

580

-

-580

14

8 561

7 010

-1 551

7 575

Hitra sykehjem

35 650

36 469

839

32 764

Forvaltning og medfinansiering

8 017

6 166

-1 851

6 211

525

408

-117

612

Hjembaserte tjenester

26 637

26 830

193

26 063

Tjenesten funksjonshemmede

20 772

17 335

-3 437

10 421

1 595

1 735

140

1 755

RO 3 – Helse og omsorg Helse og rehabilitering Merkantil støtte Barnevern Interkommunale tjenester NAV

Brukerkostnader lokaler

Oppfølgingstjenesten

17


18 Årsmelding 2020

Rammeområde 3 Helse og omsorg

Alle må med for å gjennomføre årlig influensavaksinering i et pandemiår

omsorgstjenestene i 2020. Hoved­oppgaven for tjenesten var å tilby alle i ny kommune tjenester med god kvalitet på minst det ­nivået gamle Hitra kommune tilbudte. ­Videre var målet å tilby varierte og gode aktivitets­tilbud, for å forebygge isolasjon og redusert fysisk og psykisk helse. Samtidig med oppbygging av kvalitativt gode tjenester, skulle pleie og omsorg forholde seg til: • Raskere utskriving fra sykehus • Utskriving av pasienter med større hjelpebehov • Økning i antall eldre og funksjonshemmede bosatt i kommunen • Nedbygging av 2.linjetjenester rus og psykisk helse • Sterk nedgang i statlige overføringer til brukere me store hjelpe – og omsorgsbehov, men ingen endring i faktiske behov for de dette gjelder

Slik løste vi oppdraget Hitra sykehjem ble utvidet midlertidig for å gi alle innbyggere med behov for sykehjemsplass tilbud. Utfordringen var stor fordi det ved inngangen til 2020 var mange sykehjemsbeboere som hadde midlertidig plass ved korttidsavdeling i påvente av et tilbud i kommunens dementeavdelinger. Utfordringen ble løst ved å redusere noe på korttidsopphold og avlastning sammen med utvidet kapasitet ved korttidsavdelingen. Videre utvikling av aktivitetstilbud ble i all hovedsak satt på vent grunnet pandemi, noe som rammet hjemmeboende. Ved institusjon ble det forsøkt kompensert ved i økt grad å tilrettelegge for aktivitet gjennom omdisponering av egne ansatte ved sykehjemmet.

Helse og rehabilitering Helsetjenesten skal gi alle innbyggere som ønsker tilbud om nødvendig helsehjelp, i hovedsak i form, av fastlege, psykisk helsearbeidere, ergo – og fysioterapitjenester og annen nødvendig helsehjelp av god kvalitet. Oppdraget løses både gjennom egne ansatte og gjennom avtale med private tilbydere. Fastlegetilbud gis fra private tilbydere som har avtale med kommunen, kommunen har videre avtale med private fysioterapeuter som gir helsehjelp ved sine fysikalske institutt. Gjennom avtaler med private vil kommunen videre gi tilbud til folk som trenger bistand knytta til kriser eller overgrep av ulik karakter slik som Senter mot Incest og Krisesentertilbud til menn og kvinner. Tilbud til psykisk syke og mennesker med sammensatte helseutfordringer rus/psykisk helse skulle bygges ut med utvidede tilbud i 2020. Videreutvikling av tilbudet innenfor habilitering og rehabilitering videreutvikles, slik at innbyggere som skrives ut etter opphold i spesialisttjenestene eller etter behov lokalt gis hjelp til å gjenvinne helse – og mestring for eget liv. Kreftomsorg og diabetesomsorg ble utvidet for å møte økte behov blant kommunens innbyggere.

Dette var viktig fordi De tradisjonelle spesialisttjenestene er under nedbygging samtidig som det foregår en ytterligere spesialisering som følge av at forskning og teknologi stadig gir mulighet for nye og mer omfattende helsetjenester. Kommunen som tjenesteyter tar over tidligere spesialistoppgaver og må tilføre ny kompetanse til sitt personell og til de som yter tjenester på vegne av kommunen. Innbyggernes mulighet til å gjenvinne mestring for egen helse, eller å lære å leve best mulig

med kroniske sykdommer, er prioritert for å bidra til at alle innbyggere i Hitra kommune skal oppleve høy livskvalitet. Dette gjelder mennesker i alle aldersgrupper og livssituasjoner.

Slik løste vi oppdraget Hitra kommune ansatte nye medarbeidere innenfor psykisk helse og innenfor tilbudet til personer med sammensatte utfordringer psykisk helse/rus. Kommunen utvidet stillinger knytta til diabetesomsorg, fysioterapi, psykisk helse og kreftomsorg. Det ble etablert interkommunal tjeneste rus/psykisk helse for å sikre at det ble etablert en robust tjeneste for innbyggere i regionen. Samtidig ble det gjort endringer i tilbudsform for å sikre at oppdraget ble gjennomført. Eksempelvis flyttet medisinsk treningsklinikk tilbudet sitt utendørs i perioder hvor det ikke var mulig å tilby tjenester i ordinære lokaler grunnet pandemi. Grunnet vakanser i til sammen 3 av 6 driftsavtaler med private leger samtidig som en privatpraktiserende lege ble engasjert i utvidet kommuneoverlegestilling som følge av pandemi ble det utfordrende å gi tilbud om fastlege av ønsket kvalitet til alle i 2020. Både leger og hjelpepersonell ble påført ekstraoppgaver knytta til pandemi av svært stort omfang. Gitt alle disse uforutsette store ekstraoppgavene gjorde det personalet vi hadde en svært god jobb for å gi tilbud av best mulig kvalitet til alle bosatte og besøkende i kommunen.


no

HITRA.

19

Rammeområde 4

Plan, landbruk, miljø og brann/feiing Rammeområde 4 har i 2020 bestått av fagområdene plan- og byggesak, miljø-, natur- og landbruksforvaltning, kart, oppmåling og geodata, brann/feiing/branntilsyn, næringsarealer og trafikksikkerhet, samt oppfølging av investeringsprosjekter. Fra og med 1. november ble ansvaret for brann/feiing/branntilsyn, næringsarealer og trafikksikkerhet lagt til stab. Ansvaret for oppfølging av investeringsprosjekter ble fra samme dato flyttet over til avdeling for Eiendom og drift. Årsmeldinga for prosjekt­ ene er lagt under Eiendom og drift.

Formål

og miljø. Målet er fortsatt å overholde saksbehandlingsfrister defiI handlings- og økonomiplanen nert gjennom lovverk og forskriffor 2020-24 ble følgende bestilter. ling definert for avdelingen: Enheten skal fortsatt ha et «Hovedmålsetting for ramme­ ­spesielt fokus på tilrettelegging av område 4 er å oppleves som nye næringsareal, dvs. både ­effektiv og serviceinnstilt på innen­ for kommunens arealfortjenest­eyting og tjenesteprodukvaltning og innen fysisk utbygsjon for områdene som inngår i ging. Trafikksikkerhet på våre rammeområdet. Viktige områder barns skolevei vil måtte ha et høyt som inngår er bygge-/­ fokus for avdelingen. Hitra brannprosjektledelse, drift av brann- og og redning skal inneha den feievesen samt tjenester knytta til kompe­ tansen samt det utstyret forvaltning av kommunens arealer som skal til, for å yte en kvalitetsgjennom enhet for plan, landbruk messig assistanse ved behov. Ut-

Nøkkeltall Rammeområde 4 - Plan, landbruk, miljø og brann har brukt kr 1.514.000 mindre enn tildelt ramme. Det er et mindreforbruk innenfor branntjenesten, med kr 646.000. Kr 331.000 er mindreforbruk innenfor ­administrasjon av enheten, dette er mindre bruk av juridiske tjenester og lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Innsparing innenfor kommuneveterinærordningen med kr 278.000. Innenfor byggesak og kart/oppmålingstje-

Regnskap 2020 tusen kr RO 4 – Plan, landbruk, miljø og brann

8 022

PLMB

8 022

nesten ble resultatet et merforbruk på henholdsvis kr 113.000 og 349.000. Innenfor plantjenesten ble det foretatt en avsetning til fond med kr 406.000. Fondet har en saldo på kr 1,1 mill. pr. 31.12.20. Feietjenesten endte opp med en avsetning til fond med kr 354.000. Dette fondet har pr. 31.12.2020 en saldo på kr 3,9 mill. Faktisk resultat bedre enn prognosen ved 2. tertial 2020, der det var estimert et merforbruk på kr 369.000.

Revidert budsjett 2020

Avvik

tusen kr tusen kr 9 536 9 536

1 514 1 514

Forskjell prognose

Regnskap 2019

og faktisk resultat

tusen kr

-1 882

7 890 7 890

Bemanning Ansatte

Årsverk

2020

15

14,7

2019

13

12,3

2018

13

12,6

2017

14

13,6

Sykefravær Totalt 2020

2,0%

2019

2,8%

2018

3,9%

2017

5,5%


Rammeområde 4 Plan, landbruk, miljø og brann/feiing

20 Årsmelding 2020

bygging av ny brannstasjon og ­lukking av avvik på eksisterende stasjon vil gi brannvesenet et løft. Enheten skal videre disponere kompetente medarbeidere innenfor alle tjeneste­ områdene.» God tjenesteleveranse fra Planavd­elingen er en viktig forutsetning for ønskede aktiviteter og vekst i kommunen, for bl.a. å sikre god kvalitet på bygde og ubebygde om­ givelser. Stor aktivitet og høyt utbyggings­ tempo stiller også høyere krav til fokus på miljø og naturmangfold, for å sikre gode og bærekraftige løsninger for framtidens Hitra og kommende generasjoner. Kommunen ønsker å ta godt vare kommunens inn­ byggere, fritidsbeboere og besøkende gjennom å fremme en tryggest mulig ­hverdag for de som virker innenfor kommunens grenser.

Service og profesjonalitet i en travel hverdag Planavdelingen har ansvaret for saksbehandling i henhold til lovpålagte krav innenfor mange, komplekse fagområder. Enheten har medarbeidere med høy formal­ kompetanse, og riktig kompetanse er en viktig forutsetning for å levere de tjenestene kundene har behov for. På enkelte fag­ områder kan det være utfordrende å rekruttere folk med den bakgrunnen som er ­ønskelig, og det er svært viktig at ­Hitra ­kommune framstår som en attraktiv ­arbeidsgiver og bosted for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Digitale kartdatabaser ligger i bunn for saksbehandlingen på de fleste tjenesteområdene, og kart- og geodata av høy kvalitet – godt tilgjengelig for saksbehandlerne - gir et viktig vurderings- og beslutnings­grunnlag. Vi er opptatt av at vår saksbehandling skal kjennetegnes av profesjonalitet og serviceinnstilling. Dette kan være utfordrende i en hverdag med stor saksmengde og høyt ­arbeidspress. Kundene våre skal oppleve at de får god veiledning og hjelp når de søker dette hos oss, og en oppgradering av kommunens nettsider og digitale søknadsveiledere er et viktig bidrag for å nå dette målet.

Hverdagen i ny kommune I forbindelse med kommunesammen­ slåingen ble det brukt mye tid på oppdatering av plandatabaser og planregister for

den nye delen av kommunen. Kvaliteten på enkelte eldre målebrev har vært ­utfordrende. Det ble kjøpt inn nytt innmålingsutstyr for å bli mindre sårbar i områder hvor det ikke er satellitt-dekning spesielt i den nye delen av Hitra kommune. Kommunesammenslåingen medførte også økt arbeidsomfang med økt antall feier­ objekter, mye arbeid nedlagt i ajour­føringer og oppfølging av nye feier-/ tilsynslister. Innen brann ble kommunen be­riket med en ny brannstasjon med beliggenhet på Sunde hvor 8 mannskaper er tilsatt i brøkstillinger. Kommunen fikk ­beredskapsansvaret for 3 nye tunneler langs Fv 714.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Koronapandemien har også påvirket aktiviteten ved Planavdelingen. Mulighetene for å gå tilsyn samt utføre feiertjenester som ­ordinært ble sterkt redusert, videre ble øvelser for brannmannskapet vanskeliggjort. Øvelser ble avlyst eller redusert i omfang. Vi har hatt færre fysiske kundemøter, noe som etter hvert ble erstattet med møter via Teams. Erfaringer viser at denne løsningen i stor grad er en effektiv måte å gjennomføre kortere møter på, både sett i kundeperspektivet og fra saksbehandlersiden. Saksbehandlingen har ikke i noen stor grad blitt hemmet av pandemien, i og med at man var rigget for hjemmekontorløsning når det første større utbruddet kom. Ved gjennomføring av befaringer og oppmålings­forretninger har smittesituasjonen selvsagt blitt ­hensyntatt.

Arealplanlegging/ Plansaksbehandling Saksbehandling av private reguleringsplanforslag og dispensasjonssaker. I 2020 ble det igangsatt arbeid med 8 ­reguleringsplaner. 12 planforslag ble utlagt på offentlig ettersyn, og 5 reguleringsplaner ble egengodkjent. Det ble innvilget 81 dispensasjoner og det ble gitt 28 avslag på ­søknad om dispensasjon.

Byggesak og ulovlighetsoppfølging Sentrale oppgaver er veiledning til de som skal igangsette byggetiltak og behandling av

alle byggesøknader innen lovpålagte frister. Inn under dette området hører også oppfølging av ulovlige tiltak samt tilsyn med søknadspliktige tiltak. I 2020 ble det godkjent 330 byggetiltak, herav 100 nye boliger og 25 nye fritidsboliger.

Kart, oppmåling og geodata Fagområdet har ansvar for oppmålingsforretninger i hht matrikkelloven samt oppdatering av digitale kartdatabaser som er et viktig grunnlag for bygging av boliger, fritidsboliger og teknisk infrastruktur, arealplanlegging, osv. Det ble registrerte 134 matrikkelbrev. 2 jordskifte er ført i matrikkelen mens 4 jordskiftesaker er krevd. Det ble ikke gjennomført noen seksjoneringer. I tillegg er det gjennomført sammenslåinger, oppmålinger av eksisterende målebrev/ skylddelingsforretninger, grenseganger, matrikkelføring uten markarbeid og fullført ikke fullførte oppmålingsforretninger. Det er også målt tilgrensende eiendommer der det ikke er utarbeidet nytt matrikkelbrev. Rutiner for føring av VA-data for større prosjekter er nå på plass, og det har blitt ført større mengder data. Avdelingen har i 2020 tatt i bruk flere nye digitale tjenester som e-Torg, kommunekart og Min eiendom. Dette vil bidra til bedre tilgang på geodata for innbyggerne og mer effektiv saksbehandling.


no

HITRA.

Under slokkingsarbeidet ved Grønnvollan på Kvenværet brukte brannvesenet drone for å få bedre oversikt. Bildet til venstre viser brannen sett med det blotte øye, men bildet til høyre er fram det termiske kameraet som viser temperatur. Dette gjorde det mulig å overvåke hvilke områder som var aktive.

Naturforvaltning

Landbruk 

Sentrale oppgaver er natur- og miljøforvaltning, naturmangfold og viltforvaltning. I 2020 ble det felt 1207 hjort i Hitra kommune. 1122 av disse i gamle Hitra kommune. Fellingsprosent for hjort i kommunene er 92,2%. Samme år ble det felt ca 342 rådyr. Det ble tildelt en kvote på 6 elger, men ingen av disse ble felt. Hitra har en av landets største tettheter av hjort og rådyr, og fortsatt utgjør påkjørsler langs vei et trafikksikkerhets-/ og dyrevelferdsproblem. I året som gikk er det registrert 123 hendelser med sammenstøt mellom hjort/rådyr og motorkjøretøy. Det ble behandlet seks søknader om å felle grågås som gjør skade på jordbruksareal. Videre så er det betalt ut skuddpremie for 91 mink, 510 kråke og 173 ravn, samt behandlet fem søknader om tillatelse til motorisert ferdsel i utmark.

Dette fagområdet har ansvaret for landbruksforvaltningen i kommunen, herunder produksjonstilskudd og andre tilskudd til gårdbrukerne, beitebruk, ol. Veiledning og faglig støtte til næringen er også viktige oppgaver, samt behandling av fradelingssaker. I 2020 ble det behandlet søknader om produksjonstilskudd fra 65 gårdsbruk (56 i 2019), og totalt ble kr 18 659 984 utbetalt. Det ble søkt om 418 melkekyr, 33 ammekyr, 637 øvrig storfe, 6527 sau (inkl. lam), 45 hest og 78 oppdrettshjort. Totalt areal i drift (alle arealklasser) er 15 174 dekar. I tilskuddsordningen Regionalt miljøtilskudd var det 13 søkere. Godkjent og utbetalt tilskudd kr 246 570,-. Organisert beitebruk ved Hitra beitelag fikk utbetalt kr 78 450,-. Det var to foretak som søkte om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). I året som gikk ble det 11 søknader om konsesjon, bekreftet 183 egenerklæringer om konsesjonsfrihet og behandlet 41 fradelingssaker.

Brann/redning/ forebyggende Brann-/ forebyggende og redning har i oppdrag å fremme trygghet og sikkerhet i samfunnet, verne om liv og helse samt forebygge ulykker og katastrofer Kommunens forebyggende avdeling er organisert i en enhet sammen med forebyggende avdeling i Frøya kommune. Covid 19 har hemmet tjenesteområdets muligheter både innenfor boligtilsyn, feiing og tilsyn innen særskilte brannobjekt. Det er samlet sett 1435 feieroppdrag og gått 144 tilsyn, 1175 feieroppdrag/ tilsyn måtte avbrytes grunnet manglende tilstedeværelse av eier. Innen brann- og redning gikk brannalarmen totalt 75 ganger, derav 18 trafikkulykker, 14 branner, 6 helseoppdrag og 3 forurensningssaker. 18 automatiske brannalarmer medførte utrykninger, øvrige utalarmeringer beror på mindre oppdrag av ulik karakter som eksempelvis unødige alarmer og berging av verdier.

21


22 Årsmelding 2020

Rammeområde 5

Kultur

Rammeområdet kultur omfatter Allmenn kultur (Ulike tilskudd, prisutdelinger, kulturarv, sam­ arbeidsavtaler, kino, ungdomsklubb, kirker m.m. Bibliotek (skrankefunksjon, interne arrangementer på kultursenteret, utstilling, bokbuss) og Kulturskole (den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken, UKM, eksterne a­ rrangementer). Formål

§ 5.Felles oppgåver

Kulturenheten skal sørge for at alle innbyggere får kultur- og fritidstilbud bygd på opplevelse, kvalitet, mangfold og egenutvikling. Kulturloven definerer det samlede ansvar:

Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for

§ 4.Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.

Gitar- og sangøving før juleavslutning.

a. at kulturlivet har føre­ seielege ­utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til infor­masjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak.

Kulturenheten Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Store deler av kalenderåret 2020 ble preget av koronapandemien. Etter nedstengningen av samfunnet i mars 2020 måtte store deler av driften legges om, både på bibliotek, kulturskole, kino og ungdomsklubb. Kulturenheten satte opp følgende mål for arbeidet i første fase av pandemien: Digitalisering • Alle skal ha satt opp og ha tilgang til hjemmekontor • Ta i bruk den felles møte/samhandlings­plattformen Microsoft Teams • Fast daglige møter for enheten, og ukentlige møter for avdelingene • Innføring og bruk av nye digitale verktøy innenfor fagområdene Tilbud til brukerne • Undervisningen av kulturskoleelever via digital plattform • Kartlegge og informere brukerne om digitale muligheter innenfor bibliotek Kommunen • Kartlegge og stille til rådighet personale f.eks. innen helse og oppvekst dersom det var behov for det under krisen


no

HITRA.

23

Tildelte kulturmidler fra de ulike tilskuddsordningene Nr

Formål

Beløp tildelt i 2018

Beløp tildelt i 2019

Beløp tildelt i 2020

1

Tilskudd til idrettsformål

227 000

227 000

227 000

2

Tilskudd til kulturformål – driftsstøtte

68 000

68 000

68 000

3

Tilskudd til kulturformål – prosjektstøtte

67 000

196 600

97 000

4

Tilskudd til festivaler og lokale spel

125 000

90 000

80 000

5

Kultur-/idrettsstipend

20 000

-

-

Nøkkeltall Kultur

Bemanning og økonomi Enheten disponerer totalt 10,1 årsverk fordelt på ca. 20 ansatte og 3 tilkallingsvikarer. Enheten har stor egenproduksjon med ansvar for kulturskole (ca. 145 elevplasser), bibliotek med 39 timer åpningstider pr. uke og kino med 5 forestillinger pr. uke (onsdag, fredag og søndag). I tillegg har enheten ansvar for en ungdomsbase som holder åpent 17 t pr. uke over 4 dager, mandag – torsdag fra kl. 14.30 – 18.00 og onsdager fra kl. 18.00 – 21.00 med Tweenies klubb. Enheten har utfordringer med stabilitet På grunn av mange små deltidsstillingene bl.a. på kinoen.

Bemanning

Sykefravær Ansatte

Årsverk

Totalt

2020

17

10,1

2020

3,4%

2019

20

10,1

2019

2,1%

2018

18

10,9

2018

9,7%

2017

15

10,5

2017

10,0%

Regnskap 2020 tusen kr RO 5 – Kultur

Revidert budsjett 2020

Avvik

tusen kr tusen kr

Forskjell prognose

Regnskap 2019

og faktisk resultat

tusen kr

-1 042

16 123

15 600

16 432

832

5 773

6 129

356

5 698

699

600

-99

585

Rammeområde 5 – Kultur har brukt kr 832.000 mindre enn tildelt ramme.

Allment kulturarbeid

Hitterkveld 2020 ble ikke avviklet på grunn av koronapandemien, derfor ble det et mindreforbruk med kr 218.000. Overføring til andre trossamfunn, kr 130.000 i mindreforbruk. Denne ordningen er statliggjort fra 2021. Tilskudd og overføring kultur, mindreforbruk med kr 294.000. Det har vært generelt lavere aktivitet i 2020 på grunn av pandemien. Faktisk resultat ble bedre enn prognosen for 2. tertial 2020, som estimerte et merforbruk på kr 210.000.

Bibliotek

1 749

1 674

-75

1 686

Kulturskolen

2 858

3 140

282

3 447

736

974

238

903

3 785

3 915

130

3 804

Kino

Barne- og ungdomsarbeid/idrett- og friluftsliv Kirken og andre trossamfunn


24 Årsmelding 2020

Rammeområde 5 Kultur

Arrangementer Kulturenheten fikk gjennomført Hitra kultur­festival i uke 6 med en rekke arrangementer, bl.a. et stort arrangement med Lars Monsen og Trine Rein i Hitrahallen. Når pandemien slo til måtte imidlertid alle arrangementer avlyses, bl.a. Hitterkveld, lokal UKM og andre planlagte arrangementer. Det ble laget alternative løsninger der det var mulig, f.eks. ble 17. mai gjennomført med korpsbesøk i grendene med god smitteavstand, og det ble arrangert en priskveld på Hjorten hotell for årets prisvinnere i ­stedet for den tradisjonelle Hitterkvelden.

Biblioteket Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Når samfunnet ble stengt ned den 12. mars måtte også biblioteket stenges for ordinær drift. Selv om biblioteket var fysisk stengt utover våren hadde det en rekke tilbud til brukerne, med hovedvekt på digitale ­tjenester. Her kan vi nevne Press Reader, BookBites, Filmoteket, Filmbib m.m. I tillegg var biblioteket tilgjengelig på telefon og epost, og det ble tidlig innført Take­Away bibliotek, dvs. at brukene kunne ­bestille bøker via epost eller telefon og hente det selv utenfor biblioteket. Under pandemien var det viktig å gi et tilbud til brukerne i en tung tid. Mange av de digitale tilbudene og utlånstilbudene på biblioteket betyr mye for mange, og er med på å skape glede og innhold i hverdagen. I slutten av mai åpnet biblioteket igjen på gult nivå med bla. følgende regler; 10 min opphold og ikke mer enn 10 besøkende samtidig, vask hendene, munnbind påbudt osv.

Høytlesning for skoleelever var en av mange aktiviteter som biblioteket kunne by på.

Kulturskolen

Statistikk for biblioteket Av statistikken ser vi et betydelig fall i utlån i alle kategorier under pandemien i 2020. Statistikken er endret fra tidligere år, da de digitale utlånene tidligere ikke vært synlig­ gjort og delvis ikke har vært tatt med.

Fokusområder for biblioteket i 2020 • At ansatte på biblioteket skal lære mer om digitale tjenester for å kunne gi bedre servise • Flere digitale medier på biblioteket • Ha digitale arrangementer • Planlegge ommøblering av biblioteket får å få plass til leserom • Forberede biblioteket på å bli et meråpent bibliotek Økt tilgjengelighet er et mål, og selvbetjente bibliotek er gjennomført med 2 selvbetjeningsmaskiner. Det som mangler er utstyr for meråpent bibliotek slik at brukerne kan bruke biblioteket når de selv har behov for det, uavhengig av åpningstider.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Også for kulturskolen ble 2020 i stor grad preget av koronapandemien. I januar og februar var virksomheten som normalt, med arr. av grunnskolens kulturuke (uke 6) og ­Hitra kulturfestival hvor også kulturskolen var involvert. I denne perioden ble det i tillegg til vanlig undervisning av kulturskoleelever gjennomført barnehageturneer og kulturskolebesøk i SFO, hvor det også ble lagt opp til at det nye Hemnskjela Oppvekstsenter kom med i turneplanen. 12. mars ble all virksomhet stengt ned. Kulturskolen satte umiddelbart i gang med digital undervisning av elever, og det helt uten erfaring. For personalet ble det gjennomført daglige møter på teams. Det ble også satt i gang et arbeid med å forbedre den digitale undervisningen, og det ble skissert 3 behov for å få til dette bedre: 1. Lærerne trenger kameraer/stativ og programvare tilpasset sitt fag 2. Elevene trenger bedre utstyr for hjemmeundervisning 3. På sikt bør det opprettes digitale klasserom på skolene

Statistikk for biblioteket År

Fysiske bøker

E-bøker

E-lydbøker

År

Barn

Voksne

Barn

Voksne

Barn

Voksne

2017

9 471

8 951

-

-

- 

- 

2018

9 885

10 097

-

-

- 

2019

11 136

10 358

-

-

- 

2020

5 739

5 270

945

754

516

Fysiske bøker  

E-bøker Andre media

Digitale aviser

Barn

Voksne

Besøkstall

2017

1 294

662

36 293

- 

2018

1 050

1 300

36 400

286

2019

1 326

1 184

32 600

2020

354

370

341

28 842


HITRA.

no

Dans er et populært tilbud ved Kulturskolen.

Den kulturelle skolesekken (DKS)

Det ble gitt digital hjemmeundervisning til i slutten av mai, da kom en i gang igjen med fysisk undervisningen etter gjeldende smitte­vernregler. Det ble ikke gjennomført sommeravslutninger for elevene, men det ble gjort digitale opptak som ble lagt ut på kulturskolens Facebookside og Instagram. Kulturskolens lærere var både på Øytun og Helsetunet og spilte i juni. Siste utøvende aktivitet for kulturskolelærerne var på sommeravslutning for kommunestyret med prisutdelinger. Høsten 2020 ble gjennomført med tilnærmet normal undervisning og andre aktiviteter, men med tilpasning til gjeldende smittevernregler. Julekonsertene med elevene ble streamet fra kultursenteret hvor bare elever var tilstede, og dans ble streamet fra Fillan Grendahus. Det ble også vist en digital visuelle kunstfag utstilling. Konsertene ble streamet til Helsetunet og Øytun. På grunn av pandemien har det digitale fått stort fokus og kulturskolen har utviklet seg mye på dette området. I dag gjennomføres det en kombinasjon av digital og fysisk undervisning, alt etter smittesituasjonen på Hitra.

Hvorfor gjorde vi det slik? Pandemien har satt store begrensninger på aktiviteten i kulturskolen i 2020, men en har likevel klart å holde undervisningen i gang ut ifra de gitte rammebetingelsene. Det som har vært mest utfordrende har vært at vi ikke har kunnet samle elevene. I hjemmekontorperioden var det mye møte­ virksomhet for å samarbeide om de digitale løsningene. Det var også viktig å ha daglig kontakt for å ­holde kulturskolen samlet som en avdeling og motivere hverandre til videre arbeid. Ikke minst er det viktig å ta vare på hverandre i en tung arbeidsperiode. Det er registrert en liten oppgang i antall elever i kulturskolen i 2020. Oppgangen ­ligger innenfor det som kan regnes som normale svingninger. Samtidig registrerer en at antall elever i grunnskolen synker, mens kulturskolen klarer å opprettholde elevtallet. Stortingets mål er at minst 30 % av grunnskoleelevene skal ha plass i kulturskolen.

Elevtallsutviklingen i kulturskolen de siste 5 år 2016

2017

2018

2019

2020*

Antall elever

143

125

112

115

119

Antall elevplasser

178

145

155

141

145

Venteliste til skolen

8

4

8

10

3

Venteliste elevplass

8

4

9

11

3

Den kulturelle skolesekken er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. Den kulturelle skole­sekken bidrar med ca. 3 besøk til alle elever i grunnskolen hvert år. Gjennom ordningen får elevene mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk. De fleste ­fysiske DKS-arrangement fra fylket ble ­avlyst fra mars 2020. Kommunen får årlig midler til lokale DKS-aktiviteter. DKS-kommunekontakten har jevnlige nettverksmøter med kultur­ kontaktene på skolene. Denne gruppa organiserer flere faste aktiviteter, bl.a. grunnskolens kulturuke i uke 6 som er et samarbeidsprosjekt mellom Hitra kino, Kystmuseet og Hitra bibliotek. Barnekulturdagen arrangeres også av DKS lokalt, siste tirsdag før påske.

Den kulturelle Spaserstokken (DKSS) Året 2020 var preget av koronapandemien, og det har hatt innvirkninger på tilbudene innen DKSS. Det måtte en stor omstilling til for å få ut tilbud ut til brukerne pga. strenge besøksregler bl.a. på Helsetunet. Mye ble digitalisert etter hvert, og både nasjonalt og lokalt ble det produsert arr­ angementer for målgruppen. Noen mindre arrangementer kunne også gjennomføres etter som smittetrykket har vært varierende.

25


26 Årsmelding 2020

Rammeområde 5 Kultur

Ung kultur møtes - UKM Vår 2020: Det ble gjennomført lokal­ mønstring for Hitra og Frøya i februar 2020. Deltakelsen var laber fra barn og ungdom på Hitra, 4 innslag på scene, ett innslag på kunst og en arrangør. Fylkesmønstringen ble dessverre avlyst pga. pandemien og det ble det ingen andre aktiviteter denne våren. Høst 2020: UKM Hitra satte sammen en ung arrangørgruppe på 5 ungdommer, alle ungdommer fra Hitra. Sammen satte de en plan for høsthalvåret. På grunn av korona ble det ikke gjennomført promoteringsrunder på skolene, men de fikk opprettet egen Facebook-side for UKM Hitra, samt opp­ datert og skrevet innlegg til ukm.no/hitra. I november inviterte vi alle barn og unge på Hitra til å levere sitt kunstverk med tema «Jul». Dette ble tegnet på ark og levert til oss fysisk eller digitalt. Det kom inn over 150 bilder og kunstverkene ble vist frem ­under «UKM julekunst-utstilling» på ­Hjorten ­kjøpesenter og Hitratorget i desember.

Ungdomsbasen holdt åpen også i pandemien. På tross av begrensninger har kinoen jobbet hardt med å utvikle trygge arrangementer rundt de største filmene som har vært tilgjengelige. Det har vært blant annet pysj-party, før-premierer og premierer med rød løper m.m., noe som gjør film­ opplevelsen til noe større en filmen selv. I tillegg har en hatt fokus på å etablere ­jevnlige ­spesialvisninger; babykino, seniorkino, polsk film, tilrettelagt kino, skolekino og Live-Kino. Dette arbeidet vil fortsette og videreutvikles. 2020 ble et år preget av korona-­ pandemien. Besøkstall og antall visninger sunket betydelig i forhold til tidligere år. I 2020 har det vært 189 visninger med ­totalt 2933 besøkende. Snittbesøket pr. forestilling er 16, og det utgjør 0,57 besøk pr. ­innbygger (nytt måltall). Årsaken til disse lave tallene er at det har vært færre visninger kombinert med dårlig utvalg av filmer fra distributørene. De største filmnasjonene (USA og Storbritannia) har vært stengt slik at storfilmene har blitt holdt igjen for å ha premiere i disse landene. I tillegg har storbyene i Norge hatt ­lange ­perioder med stengte kinoer slik at ­norske distributører har holdt igjen de største ­titlene også her.

Kinoen Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Kinoen har hatt strenge smittevernregler inkludert meget begrenset antall publikum tillatt i salen. Kinoen har fra gjenåpningen av kinoen i mai 2020 vist filmer, men kun 1 forestilling pr. dag. Kinoen merker at de store titlene har uteblitt, men ser også en trend i at det er de smalere og litt mer spesielle filmene som i 2020 har trukket det største publikummet, sammen med barnefilmer. Det har vært viktig for kinoen å opprett­ holde mest mulig normal drift. Dette for å kunne gi et tilbud til befolkningen under en pandemi hvor store dele av samfunnet i ­perioder har vært stengt ned, samtidig som et er viktig å ta vare på og pleie sitt ­publikum.

Besøkstall på kinoen siste 5 år Hva

2016

2017

2018

2019

2020

197

218

272

258

189

6 209

5 488

7 306

5 402

2 933

Omsetning

505’

449'

524'

369'

191'

Snittbesøk

32

25

27

21

16

- 

- 

- 

- 

0,57

Ant. forest. Totalt besøk

Pr. innbygger

Kinoen framover I 2021 blir kinoen fornyet med bedre teknisk utstyr og betydelig høyere komfort i kino­salen. Kiosken går fra å være 100% flyttbar til å bli permanent i Kystmuseets nyoppussede resepsjonsområde.

Ungdomsbasen Hvordan Covid-19 påvirket våren 2020 Ungdomsbasen stengte ned sammen med annen drift f.o.m. 12. mars 2020. I perioden under nedstengningen har basen vært tilgjengelig på tlf., SMS og Facebook som et tilbud til brukerne. Ungdomsbasen ble gjenåpnet i slutten av mai 2020. På grunn av lokale og nasjonale smitteverntiltak måtte vi begrense antall brukere. Ungdomsbasen er et sted hvor ungdommen liker å «henge og klenge», slik at det å begrense antall bruker har vært svært viktig. Innhold og av aktiviteter på ungdoms­ klubben er muligheten til å være sammen med andre ungdommer, spille bordtennis, Nintendo Switch, Playstation, brettspill, høre på musikk og snakke med de voksne der. Vi begrenset antall brukere i basen til 8 ungdommer. To grupper med 4 ungdommer i hver gruppe om gangen. De holdt til i hvert sitt rom på ungdomsklubben, og en ansatt var til stede på hver av gruppene. Det var ingen matservering på klubbkveldene, og mellom øktene rengjorde de ansatte overflater og eventuelt utstyr som var brukt. Det ble lagt ukeplan for driften våren 2020 med inntil 8 ungdommer på klubbkveld på tirsdager, og tur i Fillanområdet på torsdager. Det ble jobbet også med å få i gang en digital


no

HITRA.

plattform, Discord, som skulle gi et digitalt møtested en gang i uken. På grunn av tekniske problemer er dette ennå ikke satt i drift. Vi utvidet også skoleåret slik at basen var åpen de første 2 ukene i sommerferien, uke 26 og uke 27. Dette var et tilbud fra 5. trinn og inngikk også i «Sommerjobb for ungdom».

Hvordan Covid-19 påvirket høsten 2020 Fra høsten hadde vi igjen vanlige åpnings­ tider tirsdager – torsdag fra kl. 14.30 – 18.00, men med maks 16 brukere samtidig på ­basen. Oppmøte begynte å normalisere seg

27

fra oktober og til vi stengte rett før jul. Vi serverte mat som var innpakket til ­brukerne. Det gikk bra hele høsten og fram til jul. Som inngang brukte vi bibliotekets inngang, dette pga. dårlig trafikksikkerhet utenfor Ungdomsbasens inngang. Under pandemien har vi praktisert på­ melding. Ungdommene har kunnet booke tid ved å sende en melding til innboksen på ungdoms­klubbens Facebook-side. Det gis så tilbakemelding om når de ev. kan komme.

Sangøving.

Besøkstallet på ungdomsbasen de siste 5 år År

VÅR

Pr. uke

Pr. dag

HØST

Pr. uke

Pr. dag

Totalt

Pr. uke

Pr. dag

Ant. dager

% åpent

2016

518

33

8

1174

70

18

1692

52

13

130

86 %

2017

1397

83

21

1126

70

18

2523

77

19

129

85 %

2018

1398

70

17

1778

103

26

3176

87

22

149

98 %

2019

1316

59

20

2092

105

26

3408

82

23

156

103 %

2020

934

101

25

883

63

12

1817

82

19

97

64 %

Basen er i drift 4 dager pr. uke i skoleåret, og besøket i 2020 har naturlig gått ned til omtrent det halve da basen har vært stengt store deler av året i tillegg til besøksbegrensninger. Videoinnspilling av dansegruppa. Pandemien gjorde at digitale medier ble mer utforsket og tatt i bruk.


28 Årsmelding 2020

Rammeområde 6

Eiendom og drift Hverdagen i ny kommune Etter kommunesammenslåing med deler av Snillfjord fikk avdelingen ansvar for opp­ følging og vedlikehold av flere bygninger, ­anlegg og veier. Disse har blitt implementert i kommunens vedlikeholdssystem Famac Web. Hemnskjela oppvekstsenter blir nå b ­ etjent av kommunens renholds team på ­ linje med ­øvrige skolebygg. Sammenslåingen har medført litt etterslep på vedlikehold. Godt og riktig vedlikehold er viktig og det mest økonomisk og bærekraftige for å ivareta kommunes verdier i et langsiktig perspektiv.

Renholdstjenesten Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Pandemien ga oss vesentlige kapasitets utfordringer på grunn av økte krav i forhold til frekvens, omfang og kvalitet. Det ble lagt ned stor innsats for å rekruttere. I tillegg ble det lånt personell fra andre avdelinger. I ­perioder har vi sett oss nødt til å supplere med tjenester fra lokalt renholds firma. Innsatsen og motivasjon til ansatte har vært god til tross for mange situasjoner der man opplever uklarheter og usikkerhet ­under pandemien. Renholdsleder har lagt ned betydelig innsats for å bistå til med anskaffelser av smitte­

vern utstyr og hånddesinfeksjon både til egen avdeling og øvrige tjenesteområder i kommunen Hovedfokuset til renholdstjenesten under hele pandemien har vært å bidra til at ­mulige smitteveier brytes som igjen skal ­bidra til trygghet for ansatte og besøkende i ­kommunale bygg.

Fagutdanning som renholdsoperatør Renholdstjenesten har sett viktigheten av kompetanse innenfor faget. I samarbeid med Dalpro AS og Kompetanse Norge har våre ansatte uten fagbrev fått mulighet til å delta i et tilrettelagt undervisnings opplegg innenfor renholdsoperatørfaget. Oppstart aug. 2020. Eksamen gjennomføres 4. juni 2021. Deltagere: 8 ansatte Fagutdanning er ut over selve kompetanse­ ­hevningen med på å gi renholds faget ­status og annerkjennelse.

Drift/Vaktmestertjenesten Drift og vedlikehold har ansvar for all kommunal eiendomsmasse så som bygninger, eiendommer, veger, flytebrygger, Havner, kaier, parker og grøntanlegg, kommunal­ tekniske anlegg og vaktmestertjeneste. Avdelinga har påtatt seg ansvar for grave­

tjenesten for Den Norske kirke, noe som utgjør 40% stilling. Enheten anskaffet for knappe 2 år siden FDV systemet Famac Web for å systematisere våre forskjellige arbeidsoppgaver. Systemet inkluderer fortløpende og ­periodiske drifts- og vedlikeholdsoppgaver, innrapportering av oppdrag fra enhetene, dokumentoversikt og avviksbehandling. ­ 2020 har for dette systemet vært et oppbygging og implementerings år. Systemet fungerer til forventing og har blitt et godt og funksjonelt hjelpemiddel. Hitra kommune er ambisiøs og har mange byggeprosjekter under realisering. Økt eiendoms­masse krever flere ressurser mhp oppfølging og vedlikehold. Dette tilsier en bevist og streng prioritering opp mot ­ bruker­behov, ivaretakelse av verdier og behov innenfor kommunale tjenester. Ut over ordinære vedlikeholds og vaktmesteroppgaver, kan spesielt nevnes: Fillan Friluftsbarnehage: Ombygging/restaurering av boligbygg, oppussing flere boen­heter, tilrettelegging og tilpassing brakkerigg Fillan skole.

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen Avdelinga har etter beste evne og forutsetninger prøvd å finne gode løsninger og ­imøtekomme behov fra enhetene rundt om i kommunen. Det har til tider vært krevende der det har vært usikkerhet omkring løsning og mange involverte parter. I de fleste til­ feller har det ordnet seg der alle parter har vært rimelig godt fornøyde. De ansatte i avdelinga har under hele perioden vært ­ ­positive og løsningsorientert. Avdelinga fikk ansvar for gjennomføring av prosjekter knyttet til sentrale midler, ­tildelingspakke 3 som var øremerket ekstraordinært vedlikehold på til sammen kr 2.200.000,-. Disse ble primært brukt til

Driftsoperatører ved Eiendom og drift.


no

HITRA.

­ tstyr og innretninger for tilrettelegging av u gode hygiene og smittevern tiltak rundt på enhetene. I flere tilfeller gav også dette en lenge etterlengtet oppgradering av ­sanitærinstallasjoner.

Prosjektledelse I 2020 har utbyggingsprosjektene i regi av plan for en stor del dreid seg om ulike prosjekter innen samferdsel, infrastruktur, ­ kommunale eiendommer, nye bolig­ ut­ byggingsfelt, ulike vei og vannforsynings­ prosjekter. Prosjekter som er gjennomført og avsluttet: • Nytt gjerde rundt Barman Skole og Oppvekstsenter, ble ferdigstilt i 2020.

• Nytt gjerde mellom Fillan Skole og Hjorten Kjøpesenter.

29

• Fillan Skole: Kontor-rigg for personalet. Prosjektering ombygging/resteuriring personalfløy 2 etg.

• Sluttføring av grøntområde i Sentrumsparken.

• Bolig Bergheim, (tidligere Bolig Rus) Prosjekteringer, anbudsutlysning, ­oppfølging.

• Boligutbygging Blåskogveien, en 2-mannsbolig ble gjennomført, ferdigstilt og overlevert til Forvaltning høsten 2020. Dette var det siste byggetrinnet i dette feltet.

Andre prosjekter som går over flere år • Videreføring av ulike trafikksikkerhets­ tiltak i samarbeid med Statens Vegvesen. Tiltaket videreføres inn i 2021.

Pågående prosjekter • Fillan Brannstasjon: Prosjektert og ferdig godkjent for anbudsfase i 2020.

• Droneprosjekt

• Flytebrygge ved Sandstad Hurtigbåt­ terminal, restaurering, oppgradering iht UU og reparasjon etter skade.

Nøkkeltall Rammeområde 6 – Eiendom og Drift har brukt kr 752.000 mindre enn tildelt ramme. Det er et mindreforbruk med ca. kr 1,6 mill. når det gjelder samlede lønnskostnader. Besparelse på strøm med kr 1,3 mill. i forhold til budsjett. Andre typer utgifter som vedlikehold og materialer er det kr 1,6 i merforbruk. Det er et merforbruk innenfor ansvaret kommunale veier med kr 337.000. Bortsett fra dette er det både mindreforbruk og merforbruk innenfor ulike ansvar. For administrasjon av området, drifts- og vedlikeholdsavdelingen og renholdstjenesten er det et mindreforbruk. Dette har sammenheng med innsparte lønnskostnader. Kommunen fikk kr 2,2 mill. i vedlikeholdstilskudd i 2020. Ulike covidrelaterte tiltak ble igangsatt, og i overkant av kr 300.000 ble avsatt til fond til bruk i 2021. Resten medgår i 2021 til tiltak som er startet opp. Det er innrapportert til staten angående bruken av midlene i 2020. To forsikringssaker har oppstått i 2020, ca. kr 1 mill. i utgifter. Her er det registrert en motpost i form av forsikringsoppgjør. Avsluttes og gjøres opp i 2021. Faktisk resultat ble dårligere enn prognosen for 2. tertial 2020, der det ble estimert et mindreforbruk på kr 1.481.000.

Bemanning

Sykefravær Ansatte

Årsverk

Totalt

2020

26

23,1

2020

8,9%

2019

23

21,4

2019

8,1%

2018

24

21,6

2018

13,8%

Regnskap 2020 tusen kr RO 6 – Eiendom og drift

Revidert budsjett 2020

Avvik

tusen kr tusen kr

Forskjell prognose

Regnskap 2019

og faktisk resultat

tusen kr

729

29 359

29 359

30 111

752

688

1 149

461

688

25 396

25 146

-250

25 396

751

798

47

751

Kommunale veger/utearealer

2 524

3 018

494

2 524

Barne- og ungdomsarbeid/idrett- og friluftsliv

736

974

238

903

3 785

3 915

130

3 804

Driftsavdelingen, adm Drift og vedlikehold Samferdsel

Kirken og andre trossamfunn


30 Årsmelding 2020

Rammeområde 10

VAR

Hverdagen i ny kommune Ved sammenslåing med Snillfjord kommune fikk vi 2 nye vannbehandlingsanlegg. Utover vanlig drift i «gamle Snillfjord» ble det: • Bygd vei opp til vannbehandlingsanlegg på Vingvågen • Skiftet 2 grunnvannspumper på grunn av feil på pumper • Montert overvåkningsanlegg • Satt inn vannmålere • Lagt ny midlertidig ledning for å øke kapasitet på eksisterende anlegg

ført til avbrudd i vannforsyningen. Vann­ prøver fra de 5 kommunale vannverkene ­viser god vannkvalitet. Vi har hatt ca 55 ­uttrykninger (alarmmengden er langt større, men med mobil styring av anlegg og erfarne operatører er antall uttrykninger redusert til ett minimum). I forhold til lekkasjer ligger Hitra ­kommune meget lavt målt opp mot landsgjennom­ snittet. Arbeidsoppgaver som er utført i henhold til handlings- og økonomiplan • Revisjon av ny hovedplan startet i 2020

• Bruk av kjemikalier blitt halvert

• Montert adgangskontroll/ nye dører på 5 anlegg

Hvordan Covid-19 påvirket hverdagen

• Ombygging uteområde med kummer og ankomst Grisholmen

I forhold til Covid 19 har vi hatt minimal kontakt mellom de ansatte. Blant annet har driftsoperatørene hatt forskjellige opp­ møtesteder og ikke kjørt sammen. Med bare tre som drifter anleggene, har vi vært svært sårbare. Vi har prøvd å begrense arbeids­ oppgaver som krever flere ansatte sammen og som ikke regnes som absolutt ­nødvendige.

• Nytt bygg med nødstrøm Grisholmen VBA • Prosjekt Hopsjø til Småge 8 km avsluttet • Ny råvannsledning Makrellvika til Grisholmen • Nytt FDV system

Avløp Oppdraget er å beskytte miljøet mot ­uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Dette er viktig fordi Hitras tjenestetilbud innen­ for kommunens primære oppgaver skal bære preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov. Alle kommunale avløpsanlegg oppfyller kravet om oppsamling av slam før utslipp. Ingen HMS-avvik er registrert i 2020.

Renovasjon Oppdraget er å gi tjenestetilbud innenfor kommunens primære oppgaver. Dette er viktig fordi tjenestetilbudet skal bære preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov. Henting av avfall utføres av Remidt. Enhet VAR følger opp etterdriften av tidligere ­Aurdalen avfallsdeponi. Dette innebærer prøvetaking av utslippsvann, måler synk av deponiet, gassmålinger, beregner sigevannsmengder og holder det ryddig på overflaten mm. Det er utarbeidet eget intern­kontrollsystem for oppfølging ­deponiet. Vi foretar årlig rapportering til myndighetene.

Vann Oppdraget er gjennom forvaltning, ut­ bygging og driftstiltak å sikre forsyning av drikkevann av tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Dette er viktig fordi vi er avhengig av vann for å leve, og i vår region er rent vann grunnlaget og en sterk premissleverandør for utbygging av bolig-, fritids- og næringsområder. Ved kontinuerlig drift og vedlikehold ble oppdraget løst ved at det ble levert 1.887.076 m3 drikkevann. Dette er en nedgang med ca. 75.000 m3 fra 2019, og skyldes i hovedsak mindre leveranse til Djupsundet. Det har ikke vært hendelser som har

Høydebassenget i Fuglåsen er med på å sikre leveranse av godt drikkevann hver dag gjennom hele året.


no

HITRA.

Soloppgang i Hemnfjorden.

Nøkkeltall Resultatet innenfor vann ble avsetning til fond med kr 2,4 mill. til tross for at en termin ettergitt (forbruksgebyr= ca. kr 3 mill.). Kalkulatoriske rente ble kr 2 mill. lavere enn budsjettert. Innenfor avløp, ble det avsetning til fond med kr 1 mill. Kalkulatoriske renter lavere med kr 288.000. Vedlikeholdskostnader lavere enn forventet. Starten av 2021 har gitt tydelig oppgang i ­lange renter, og oppgangen har vært kraftigere enn prognosene fra slutten av 2020. Dermed kan det være grunn til å se på kalkylerenten på nytt. Kalkylerenten er ment å reflektere kommunens rentekostnad på lånefinansierte anleggsmidler samt bortfall av renteinntekt på egen­ kapitalfinansierte anleggsmidler over tid. 5-års renten har beveget seg fra 0,95 % ved årsskiftet til 1,38 % den 4. mars. Tillagt margin på 0,5 % gir det endring av selvkostrenten fra 1,46 % til 1,89 %. Snittet så langt i år er på 1,61 %. Inkluderer vi hva forward kurven priser inn for resten av året får vi et anslag for hele 2020 på 2,02 %. Dette nivået er 0,68 prosentpoeng høyere enn prognosen kommunalbanken publiserte i november. Renteoppgangen har dermed blitt høyere enn hva markedet priset i november i 2020. Hitra kommune har beregnet en kalkylerente på 1,41% i 2021.

Bemanning

Sykefravær Ansatte

Årsverk

Totalt

2020

5

5,0

2020

10,6%

2019

6

6,0

2019

0,6%

2018

5

5,0

2018

14,2%

Etterkalkyle selvkost 2020 (tall i hele 1000 kr) Gebyrinntekter

Vann

Avløp

27 491

4 100

562

0

Driftsinntekter

28 053

4 100

Direkte driftsutgifter

12 992

1 586

Avskrivingskostnad

9 275

930

Kalkulatorisk rente (1,39%)

2 904

358

664

207

25 835

3 081

2 218

1 019

111,10%

102,70%

13 729

2 372

2 218

1 019

206

40

16 153

3 431

Øvrige driftsinntekter

Indirekte netto driftskostnader Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av / Avsetning til selvkostfond +/- Kalkulert renteinntekt/ -kostnad selvkostfond (1,39%) Selvkostfond 31.12

31


32 Årsmelding 2020

Hør Sharika dele sine erfaringer fra sommerjobb i barnehagen

På Hitra får alle mellom 15-19 år tilbud om sommerjobb På Hitra får alle ungdommer sommerjobb. Darja Vergelse (18) og Sharika Mae Maurin (18) har vært med på “Sommerjobb for ­ungdom” i flere år.


no

HITRA.

33

OPPLEVE HØSTE

SMAKE

Hør Darja dele sine erfaringer fra sommerjobb for ungdom

Darja og Sharika er to blide ungdommer som går studiespesialisering og gjennomfører sitt siste skoleår på Guri Kunna VGS på Hitra. Sist sommer søkte begge jentene sommerjobb gjennom Hitra kommune. Hitra kommune samarbeider med Frivillig­ sentralen, og de jobber aktivt med å skaffe alle ungdommer som ønsker sommerjobb i alderen 15-19 år. Ungdommene har muligheter til å ­jobbe i kommunen, i lokale bedrifter, i frivillige lag og ­foreninger. Det er stor variasjon i sommer­jobbene, og dette er det 12. året hvor kommunen og Frivillig­ sentralen kan tilby sommerjobb til ungdom.

Turstibygging og strandrydding Darja er opprinnelig fra Latvia og har bodd ti år i Norge sammen med familien sin. I fjor søkte hun sommerjobb gjennom kommunen, og hun forteller ivrig at hun fikk to sommerjobber. I to uker ­arbeidet hun som turstibygger, og den andre jobben gikk ut på å rydde marint søppel i strandsonen på Hitra. - Jeg har vært med å bygge turstien i Fillan fra Aurn til Vikan. Det var en litt slitsom og tøff jobb med mye bæring av både stein og forskjellige andre ting. Men selv om det var fysisk slitsomt så synes jeg det var en artig og en koselig jobb, sier Darja. Hun forteller at du hun var den eneste jenta på arbeidslaget og at hun ble kjent med nye folk gjennom samarbeidet i jobben. Det synes hun var ­ekstra stas og forteller at hun liker å være ute.

LEVE SKAPE

Ekstra motivasjon Darja forteller at etter en ukes jobbing så begynte folk å benytte seg av stien selv om den ikke var ferdig. - Det gav meg ekstra motivasjon til å stå på og jobbe. Jeg er faktisk stolt av meg selv for at jeg har vært med på å bygge stien, uansett hvor slitsomt det var og uansett bra eller dårlig vær, forteller Darja ivrig. Hun sier det er veldig tilfredsstillende å se at folk i lokalsamfunnet benytter seg av turstien som hun har vært med å bygge. Darja forteller at det gir en god følelse å vite at man har bidratt positivt inn i lokalsamfunnet gjennom å være med som turstibygger. - Det ble en fin tursti. Den går langs sjøen og den har flotte utkikkspunkt med benker hvor man kan sitte å se på utsikten. Det er ganske vakkert der, sier en smilende og stolt Darja.

Mye «action» i barnehagen Sharika og familien er fra Filippinene. Hun forteller at hun flyttet til Norge for omtrent åtte år siden. I fjor søkte hun sommerjobb gjennom Hitra kommune, og hun har hatt sommerjobb i kommunen i tre år. Sist sommer hadde Sharika lyst til å jobbe med barn i barnehagen. Hun forklarer at når man søker på sommerjobb gjennom kommunen kan man krysse av i søknads­skjemaet på hva slags jobb man ønsker seg og at det er mange forskjellige jobber å velge mellom. Sharika har tidligere år hatt sommerjobb i helse­tjenesten på Helsetunet i Fillan og på Blåfjell hvor hun har jobbet i eldreomsorgen. - Jeg fikk jobb i barnehagen på Sandstad og ­jobbet der i tre uker. Det er første gangen

jeg har jobbet i en barnehage. Det var veldig artig og det er kjempekoselig å jobbe med barn, forteller Sharika.

Lærte å elske naturen Sharika forteller at mesteparten av tiden i barne­hagen tilbrakte de ute og de dro ofte ute på tur. Noen ganger dro de på gårdsbesøk. I barnehagen er slik at de må være forberedt på å være ute hele tiden uansett om det er stygt eller fint vær, forteller hun. - Det er veldig spennende å jobbe med barn. Jeg liker unger, men det var en kjempeutfordring, du vet aldri hva de finner på. Jeg hadde de eldste i barnehagen og da var det my «action». Barna var nysgjerrige på meg siden jeg kommer fra utlandet og de spurte om mange forskjellig ting som var ­artig og svare på, forteller Sharika. Hun forteller at det viktigst hun lærte i jobben er å være mye mer tålmodig og prate høfligere til barna. - Siden vi var så mye ute og på tur så lærte jeg også å elske naturen, forteller Sharika glad.

Artige og lærerike sommerjobbber Jentene er enige om at sommerjobbene har vært både artig, koselig og lærerike. Begge anbefaler ungdommer som ønsker seg sommerjobb til å søke nå. - Det er veldig enkelt, bare gå inn på hjemmesiden til Hitra kommune og fyll ut skjemaet og send inn. Trenger du hjelp så er det bare å ringe ­Frivilligsentralen, forteller jentene.


34 Årsmelding 2020

Årskavalkade

2020


no

HITRA.

35

Januar

Nye hitterværinger i Hemnskjela oppvekstsenter.

Fra 1.1.2020 ble Hitra kommune både større og en fastlandskommune

Februar

Hitra kulturfestival

Hitra kulturfestival ble gjennomført med 35 arrangement over 11 dager. Høydepunktet for mange var en helkveld med foredrag av Lars Monsen og musikk fra Trine Rein.


Mars

36 Årsmelding 2020

12. mars stengte Norge ned.

April

Det ble plutselig stille overalt, ikke minst for de minste.

Ta i bruk naturen

Kommuneoverlege Geir Erling Nilsberg oppfordret til å ta i bruk naturen rundt oss i den stille tiden.


no

HITRA.

37

Mai

Annerledes 17. mai

Selv om det ble en annerledes 17.mai-feiring, så ble det korpsmusikk og glede mange, mange steder i kommunen.

Juni

Prisutdelinger

I juni var det tid for prisutdeling. Næringsprisen gikk til Ansnes brygger ved Ola og Helene Skjåk-Bræk. Svein Bertil Sæther fikk ærespris. Roger Hellemsvik og Nils Ivar Selvåg ble tildelt frivilligprisen. Flekkmarihåndprisene gikk til Iben Marie Berge og Damian Klaman, og Æ bryr mæ om dæ-prisene til Aleksander Aune Monsen og Siri Strøm Reitan. I tillegg ble Jesper Johansen Blåsberg tildelt heltediplom fra Carnegies Heltefond for Norge.


Juli

38 Årsmelding 2020

Trygg Sommer Hitra

August

Hitra kommune og Hitra næringsforening gikk sammen i satsingen «Trygg Sommer Hitra» for å holde fokus på godt smittevern igjennom sommeren.

Første laks på skip

Sammen med Lerøy-direktør Sven Amund Fjeldvær og fylkesordfører Sandvik, klipper Hitra-ordfører Haugen et lyseblått silkebånd foran den aller første kontaineren med lokal laks. I bakgrunnen sørger Strand Seniorbrass for rett stemning med korpsmusikk, før kontaineren slepes om bord på M/V Akranes, som i de kommende dagene skal ta råvarene videre ut i Europa.


no

HITRA.

39

September

Vindkraftsafari

Høsten 2020 sto andre del av vindparken på Eldsfjellet ferdig. I den forbindelse ble det invitert på Vindkraftsafari.

Oktober

Ildsjelprisen

Ildsjelprisen for Hitra gikk i 2020 til Wenche Børø Larsen og Inge Gunnar Rusten Larsen for lang og utrettelig innsats.


Befolkningsvekst

Desember

November brakte med seg bud om befolkningsvekst. 3.kvartal fikk vi en økning med 14 og vi var nå blitt 74 flere personer enn vi var ved årsskiftet, med en total på 5124 innbyggere i kommunen. Totalt endte året med +90 og totalt 5140 hitterværinger.

Covid-19

Et stort koronautbrudd avsluttet 2020 i Hitra.

no

HITRA.

November

40 Årsmelding 2020

Profile for Lokalavisa Hitra-Frøya

Hitra.no | Årsmelding 2020  

Hitra kommunes årsmelding for 2020

Hitra.no | Årsmelding 2020  

Hitra kommunes årsmelding for 2020

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded