Menighetsbladet for AUDNEDALNr.32022.4.årgang • Nymalt og vakker, side 3 • Konfirmant 2022, side 5 og 8 • Fortsetter som prost og prest, side 13 Forventningsfull morgen på Ytre Øydnevann. Foto: Jorunn Birkeland
Mobil: 930 56 787
Liv Birkeland (redaktør)
Sissel B. Håland
OGPENGERDYR STRØM
Redaksjon:
Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn. (Salomos ordspråk 30, 8-9)
Utgitt av soknerådene i Grindheim og Konsmo.
Strømkrisa er den store mediesaka for tida. Media er fulle av oppslag om dyr strøm. Aldri før har prisen på strøm vært så høy, og det ser ikke ut til å bli bedre, snarere tvert imot. Vin teren kan bli kald og dyr.
Bladbunad/trykk: Sjograf as
Nettside: www.lyngdal-kirken.no
VIPPS: 508586
Lise Finseth Løland
Gud gir også liv ved det Jesus har gjort for oss. Du går aldri alene. Jesus er der du er.
Bruk gjerne e-post utenom kontortid: ingunn.birkeland@lyngdal.kirken.no
Gaver til bladet mottas med stor takk!
2 Menighetsbladet for AUDNEDAL | Utgave nr. 3-22
Sted: Konsmo kommunehus
Mange som har en stram økono mi bekymrer seg. Så langt har det gått på et vis å få endene til å møtes. Men når prisen på strøm og mat øker mye mer enn noen kunne ane, da ser det vanskelig Myndigheteneut. gir strømstøtte til husholdningene, men ennå er det ikke kommet på plass en ordning for næringslivet. Arbeidsplassene er truet. Mister jeg jobben også, nå?
Kirkekontoret
Daglig leder i Konsmo og Grindheim menigheter.: Ingunn Birkeland Kontortid: mandag, tirsdag og torsdag kl. 10-14.
Ragnhild Huseby Solås
Hvordan skal dette gå? Vil jeg få råd til det aller mest nødvendige? De senere årene har det vært gode tider og økonomisk oppgang. Nå bikker kurven andre vegen.
Mobil: 958 08 836
E-post: geir.ola.tveit@lyngdal.kirken.no
I Bibelen er det sjelden den gylne mid delveg som anbefales, men når det kommer til penger, advares det mot både for mye og for lite. Begge deler kan føre mennesker bort fra Gud. Jesus snakket lite om at fattig dom fører mennesker bort fra Gud.
Sokneprest: Geir Ola Tveit
Geir Ola Tveit
Besøk nettsiden: www.lyngdal-kirken.no
Opplag: 790
Penger gir ikke liv. Det er Gud som gir liv. Han som en gang skapte him mel og jord, og som fortsatt skaper, han gir liv til alt som lever. Det som betyr aller mest for å kunne leve et godt liv, det gir Gud. Gud har satt sola på himmelen så den kan varme min kropp. Gud har skapt regnet som gjør jorda fruktbar. Gud har skapt ma ten som vokser på jorda, så den kan mette min mage. Gud har skapt mine medmennesker som jeg kan ha fel lesskap med. Og Gud har selv vært her på jord. Jesus skapte mer himmel på jord, og han åpnet forbindelsen til himmelen.Gudgir liv ved alt det han har skapt. Dessverre er det ikke likt for delt. Verden er urettferdig. Det er opp til oss mennesker å skape likhet og rettferdighet. Når noen lider nød, er det gjerne mennesker som har sviktet.
Audnedal menighetsblad
Tlf: 919 19 819
Så hvordan møtte Jesus de fatti ge? Han så dem og viste dem opp merksomhet. Han rørte dem med guddommelig kraft. Han reiste dem opp. Han ga dem verdighet.
Innleveringsfrist neste blad: 10. november 2022.
Konto: 3108 20 07450
Han var mest opptatt av farene ved å eie for mye. Han sier: For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod. (Lukas 12, 15).
I Bibelen står det veldig mye om penger. Penger er viktig. Vi trenger dem, og vi trenger et riktig forhold til dem. Penger må aldri bli livets mål. Det må være et middel for å skape det Igode.Salomos ordspråk står det noen fornuftige ord om penger: Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn. (Salomos ordspråk 30, 8-9)
Epost: birkeland3112@gmail.com
Send gjerne inn stoff til bladet eller kontakt noen i redaksjonen om ting som kan ha interesse.
Geir Ola Tveit sokneprest i Audnedal
Hvordan møter Jesus dem som strever med å få endene til å møtes i 2022? Han deler deres bekymring. Han lover sitt nærvær. Han minner om at det som har aller størst verdi her på jord, det deles ut gratis. Guds nåde er for alle.
HØGT HANG DEI OG FINT BLEI DET!Tekstogfoto:
Menighetsbladet for AUDNEDAL | Utgave nr. 3-22 3
Han var godt fornøgd med å vere tilbake på gamle trakter.
ført og rosar målarane for grundig og nøyaktig arbeid.
Ragnhild Huseby Solås
Alf Kristian Egeland frå Maler bua fortel at veggane vart vaska for hand! Dei brukte kraftvask som dei fordelte med hagesprøyte, så vart det børsta for hand og spylt med vasslange for å skåne treverket. In gen høgtrykkspylar fekk sleppe til på det gamle treverket.
Det var eit grundig arbeid som vart utført av firmaet Fargerike Malerbua A/S. Dei kunne sette i gong arbei det etter at Lyngdal kyrkjelege fel lesråd hadde gitt kr. 560 000,- til oppussinga.TrondRydlende er ein av dei som representerer Grindheim sok neråd i fellesrådet. Der samarbei der sokna i kommunen og Lyngdal kommune om mål, planar, økono mi, drift og vedlikehald og fleire an dre oppgåver. Han uttrykker at det er gledeleg at Grindheim kyrkje blei prioritert og fekk middel til å få måla dei ytre veggane. Han er svært godt fornøgd med arbeidet som vart ut
Så var det å gå heile runden og skrape alt som var laust. Deretter kunne dei flekke linoljemåling på det bare treverket. Linoljemålinga trekker godt inn og gir god beskyt telse. Etterpå måla dei to strøk lin oljemåling.
Viss du køyrde forbi eller var innom Grindheim kyrkje i sommar, såg du kanskje at tre menn hang høgt i liftane og vaska, skrapa og måla kyrkja.
I den eine liften kunne me sjå eit kjent fjes frå Byremo. Det var Hadi Aldosh, opphaveleg frå Syria, som tidlegare budde på Byremo då han fekk norskopplæring.
Hadi Aldosh, tidlegare busett på Byre mo, var godt fornøgd med å vere tilbake på gamle trakter.
Egeland fortel at det er viktig å måle tynne lag. Ei utfordring med å måle med linoljemåling er at ein må ha rett type vêr og ha rette for hold undervegs. Det må ikkje vere direkte sol eller for fuktig, for må linga tørkar veldig seint. Men det te gjer også målearbeidet interes sant, fortel han. Ein må planlegge og tenkje litt og så tilpasse sidene ein måler etter vêret. Vindauga blei også kitta på nytt med linoljekitt og måla oppå. Malefirmaet har erfaring frå fleire kyrkjer i området, mellom anna i Mandal, Spangereid og Val le i Lindesnes, så Grindheim kyrkje var i kyndige hender.
Høgt i liften sat Alf Kristian og Ole Albrekt Egeland. Godt og grundig arbeid blei utført.
Teologisk refleksjon
FNs : GOD UTDANNING
Gud, du visdommens kilde, la oss dele den kunnskapen vi har. Gi alle barn å få leke og lære med åpent blikk og hjerte, så vi finner veien i denne skremmende og underfulle verden. Alt og alle i dine hender, Gud. Amen.
• Gir Bibelen noen anvisning for å si hva god utdanning er?
BØNN
bærekraftsmål 4
SPØRSMÅL
Å få gå på skole, lære, utvikle seg sammen med andre, se og bli sett, er grunnleggende for alle barn, både her og nå og for hvilke mu ligheter de får resten av livet. For mange jenter representerer sko legang også et alternativ til tidlig giftermål og graviditet. Retten til utdanning er nedfelt i menneskeret tighetserklæringen fra 1948 og i en rekke menneskerettighetskonven sjoner. Tusenårsmål nummer 2 sa: «Alle barn, både gutter og jenter, skal fullføre en grunnskoleutdan ning.» Bærekraftsmål nummer 4 legger listen høyere ved å si at «alle jenter og gutter skal fullføre gratis og likeverdig grunnskole og videre gående opplæring av høy kvalitet». At utdanningen skal være av høy kvalitet, er et viktig stikkord. Det er et stort problem at mange barn ikke får mulighet til skolegang. Men det er også et problem at mange fullfø rer flere års skolegang uten å lære grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. I mange land er kvaliteten på skolene svært ulik,
og gode skoler er i stor grad for beholdt barn fra familier med god økonomi. Utdanning kan heller ikke stanse ved grunnskolenivået. Både yrkesutdanning og høyere utdan ning er viktig for en god samfunns utvikling. For å oppnå målet om god utdanning for alle er prinsippet om at ingen skal utelates, avgjøren de: Alle skal ha mulighet til å gå på skole og utdanne seg uavhengig av kjønn, funksjonsevne, gruppetilhø righet og sosial status. Bærekrafts mål nummer 4 innebærer også at elever og studenter skal få tilegne seg kompetanse om bærekraftig livsstil, menneskerettigheter, fred og demokrati, slik at de har best mulig forutsetninger for å leve som ansvarlige borgere som verner om jorda og menneskers rettigheter.
UTFORDRING
Ordene «skole» og «utdanning» fin nes ikke i Bibelen. Derimot tales det ofte om å lære, om å bli veiledet og om å vokse i visdom. Ordspråkene kan leses som en lærebok til bruk
Hvordan kan dere bidra til å øke kunnskapen Kanbærekraftsmålene?omdereforeksempel bidra til å spre informasjon om målene i kirken, organisasjoner eller lokalsamfunnet?
i livets skole. I innledningen heter det: «Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke» (1,1–5). Et solid utgangspunkt for god ut danning og livslang læring! Framfor alt fordi det holder sammen kunn skap og klokskap, og fordi det sik ter mot etisk innsikt og rett vandel. I dette perspektivet er utdanning øvelse i god gjerning til fellesskapets beste. Ut fra Bibelens menneskesyn har alle rett til utdanning – uavhen gig av kjønn, sosial status, økono mi eller etnisk tilhørighet. Å stenge barn ute fra utdanning er å nekte dem menneskeverd og i realiteten dømme dem til et liv i fattigdom og utenforskap. Vi er alle skapt i Guds bilde og utrustet med evner som må gis muligheter til å utfolde seg. Slik blir vi gode samfunnsborgere; slik bygges bærekraftige samfunn!
KvaleMariIllustrasjoner: 4 Menighetsbladet for AUDNEDAL | Utgave nr. 3-22
• Drøft påstanden om at det å nekte barn adgang til utdanning er det samme som å stenge dem ute fra samfunnsgodene.
Konfirmanter i Konsmo 4. september. Bak fra venstre Jonas Vårdal Ågedal, Ole Rugland Olsen, Torje Sjøberg og sokneprest Geir Ola Tveit. Foran fra venstre Amanda Ågedal, Celine Birkeland Skuland og Silja Ågedal. Foto: Anne Rakel Håland, Mirakel foto.
KONFIRMANTER 2022
27. august var konfirmasjonsdag i Grindheim. Fra venstre sokneprest Geir Ola Tveit, Julie Koppen, Isak Gulbrandsen, Amelie Hornung og Ariana Pytten. Foto: Anne Rakel Håland, Mirakel foto.
5
Hvitt er kirkens festfarge. Hvitt brukes på julaften, 1. juledag, Ma ria budskapsdag, fra 1. påskedag til søndag før pinse og på Allehel gensdag. Uavhengig av kirkeåret brukes hvitt ved vigsel.
Fiolett er fargen for forbere delse, bot og sorg. Fiolett brukes i adventstiden, faste til og med lang fredag og på bots- og bønnedag. Fiolett brukes også ved begravelse.
Hvitt er Kristus-fargen. Den representerer lys og glede og var den opprinnelige kirkefargen. I de første 1000 år av kirkas historie gikk prestene bare i hvitt. Etter hvert kom det flere messeklær og fra 1200-tallet har kirken hatt de fire fargene vi bruker nå.
I trosopplæringen er prestekjolen en nyttig ting. Da tårnagentene inntok Grindheim kyrkje i vår, fikk mange av dem prøve kjolen. Siden prestekjolen er litt lang, var det greit for agentene å stå på en stol. Tusen takk til Karoline (grønn), Vår (fiolett), Oline (rød) og Adelen (hvit).
Rødt er fargen for ånd, ild og blod. Rødt brukes i pinsen og på martyrdager: 2. juledag (Stefanus dagen), Olsok, Aposteldagen (6. søndag i treenighetstiden). Rødt brukes også ved ordinasjon, kirke vigsling og kirkejubileum. I Grind heim og Konsmo er det guds tjeneste 2. juledag annethvert år, men presten går ikke i rødt. Det skyldes at de kirkene som ikke har gudstjeneste på 1. dag kan feire 1. dag på 2. dag.
foto: Geir Ola Tveit
prekestolkleder og antependier i hvitt, rødt og grønt har gjerne gull tråd. Fiolett tøy har sølvtråd.
6 Menighetsbladet for AUDNEDAL | Utgave nr. 3-22
Grønt er kirkens allround-farge. Grønt er fargen for vekst, og brukes på søndager som ikke faller inn un der de andre fargene.
EN FARGERIK KIRKETekstog
Dagens hvite prestekjole er altså i samsvar med en urgammel tra disjon. Fra reformasjonen i 1537 og fram til 1980 brukte prestene imidlertid en svart prestekjole, sam arien. Dette er en gammel tysk embetsdrakt og egentlig ikke et an trekk med kirkelige røtter. Samarien brukes nå bare ved spesielle, histo riskeKirkengudstjenester.harfireliturgiske farger: Hvitt, fiolett, rødt og grønt. Fargene er symboler som forteller om søn dagens karakter eller den aktuelle, kirkeligePrestenehandlingen.harstola i hver farge. Stola er det «skjerfet» som presten bærer utenpå prestekjo len. Prestene eier sine stolaer, men noen kirker har egne stolaer. I Konsmo kirke er det stola i de tre mest brukte fargene: Hvitt, fiolett og grønt.Det finnes også messehakel i alle fire farger. Messehakel er det «forkledet» som presten har på seg når det er nattverd, på konfirma sjonsdagen og på høytidsdager. I Grindheim og Konsmo har vi ikke alle fargene på plass, og da bruker presten den fargen som kirken er utstyrtNoenmed.kirker har også et pre kestolklede og antependium i de liturgiske fargene. Prekestolklede er et tøystykke som henger øverst på prekestolen. Antependium er et større tøystykke som henger foran alteret. I kirker med prekestolklede og antependium har kirketjeneren litt mer å gjøre, for begge deler må byttes på når det er ny tid i kirkeåret. Mye liturgiske tøy har innvevde metalltråder. Stolaer, messehakler,
KRYSSO
Enkel bevertning
Menighetsbladet for AUDNEDAL | Utgave nr. 3-22 7
Da må du i tilfelle sende løsnings-setningene eller bilde av ferdig utfylt kryssord
19. oktober: En levende folkekirke. Hvorfor kommer det ikke flere til gudstjeneste? Ved ulike innledere
23. november: Hvorfor lages det hele tiden nye menigheter? Ved Sten Sørensen, hovedpastor i Misjonskirken i Stavanger og styreleder i Sarons Dal. Sten bor i Lyngdal.
Et endegyldig svar som alle slutter seg til er kanskje noe ambisiøst.
Temakvelder med spørsmålstegn
22. september: Hva gjør rikdommen med oss? Holder det å være tilfreds? Ved soknepresten.
Lefsene fra Åskleiva ble denne gang vunnet av Tom Valand, i hard kamp med totalt sju kryssordløsere. Om du greier knekke kryssordnøttene i denne utgaven, har du mulighet til å bli like heldig som Tom
Forhåpentligvis vil temakveldene bidra til refleksjon og gode samtaler.
Høsten 2022 blir det tre temakvelder i Grindheim kyrkje. Alle begynner kl. 1930.
Alle de tre temaene ender med et spørsmålstegn. Vil svaret komme i løpet av kvelden?
Vi sov på skolens internat. Vi spiste i spisesalen på skolen. Hver mor gen etter frokost hadde vi et felles møte som ble kalt for «kickstart». Dette inneholdt sang, dans, bønn og en tale av Tore Thomassen. På kvelden hadde vi et seminar som tok for seg ulike temaer.
frokost på dag 2 hadde vi kickstart, og Tore tok for seg te maet «Hvordan snakke med Gud.» Senere hadde vi «Hekta-lekene». Dette var forskjellige praktiske og teoretiske oppgaver som skulle løse sammen med gruppen vår. På seminaret denne dagen var temaet «Identitet og seksualitet». På kvel den hadde vi først kamp-kveld, der hele leiren ble delt i 2 lag og hadde ulike konkurranser mot hverandre. Så hadde vi til slutt en veldig koselig sankthansfeiring på stranden.
Samme kvelden som vi kom fram, ble vi delt inn i grupper som vi skulle være i resten av uka. Etter dette hadde vi aktiviteter i gruppe ne. Hver gruppe hadde en gruppe leder og vi hadde gruppemøter der vi ble kjent og tok opp ulike temaer. Dette var lærerikt og gøy, og dette gjorde at det var lettere å bli kjent med andre. På kvelden var det et åpningsshow der det var lovsang, bønn og det ble presentert hva vi skulle lære om og hva vi skulle gjøre på leiren.Etter
KONFIRMANTLEIR PÅ DROTTNINGBORG
Her var det til sammen 250 konfirmanter, pluss ledere og prester fra Farsund, Ringebu, Mandal, Holum, Marnardal, Fjære, Grindheim og Konsmo.
ulike aktiviteter som volleyball, leker, Zalo-sklie, frisbee-golf og bading. Senere hadde vi et seminar om «Al kohol og rus». Denne dagen hadde vi mye fritid og bestemte litt selv hva vi ville gjøre, men på kvelden hadde vi til slutt en bønnevandring i gruppene. Den handlet om Kris tus-kransen.Nestsiste dag handlet kick-star ten om «Hva ville Jesus?» I dag skulle vi ha Uganda-marked. Alle gruppene forberedte forskjellige boder for å samle inn penger til Uganda. Dette var et prosjekt for Hekta-organisasjonen og var blitt en tradisjon på konfirmantleirene deres. Pengene skulle brukes til blant annet hus- og sykehus-byg ging, og andre ting befolkningen trengte. Bodene inneholdt blant annet ansiktsmaling, speed-dating, salg av sveler, radio-Sondre og lyk kehjul. Vi fikk inn ca 25 000 kroner denne dagen. Til slutt hadde vi be ach party på stranda. Vi spilte vol leyball, spiste mat, badet og hørte på musikk. Dette var en fin avslut ning på Sisteleiren.dagen pakket vi sammen og spiste frokost, og til slutt hadde vi hadde en felles gudstjeneste. Vi tror alle konfirmantene koste seg og hadde en veldig fin opplevelse, med mye gøy og et lærerikt opp legg. Men vi tror nok alle var enige om at det også var godt å komme hjem etter 5 dager på leir.
Kickstarten på dag 3 handlet om «Hva gir deg livskraft». Senere på dagen kunne vi velge mellom
22.-26. juni reiste sju konfirmanter og Geir Ola til «Hekta-leir» på Drottningborg videregående skole i Grimstad.
Tekst: Silja og Amanda Ågedal. Foto: konfirmanter fra Grindheim og Konsmo
Stien startar på traktorveg, og er merka med blått. Litt oppi bakken møter du ein veg på høgre side som du vil kome ned att ved, dersom du går rund løypa. Du skal derfor halda til venstre her. Fylg dei blå merka heilt til toppen av traktorvegen. Når det går bratt oppfor lyt du snu deg og nyta den fine utsikten over gardane som ligg på Vårdal, Tippen og Rebbåsen.Dumøterpå sti etter traktorvegen og du fortset å gå på denne. Når du har gått eit stykke oppover stien, vil du kanskje venda deg opp til himmelen, prisa Gud for at kroppen fungerer og for den fine naturen Han har velsigna oss med, men så må du fylgja godt med! For nå skal du snart venda deg inn på ein mindre sti til høgre for deg. Går du der i eigne tankar vil den kanskje gå deg hus forbi… Du skal nå fylgja den smale stien. Høyrest det kjent ut? Fortset på den. Stol på meg, seier Herren. Han er som dei blå merka på trea og steinane, og leider deg fram.
Menighetsbladetpå.
STOREFJELL PÅ
for AUDNEDAL | Utgave nr. 3-22 9
Turtips
Løland
NB! Pass på at du ikkje er til hinder for eventuell tømmerkøyring.
VÅRDALTekstogfoto:LiseFinseth
Turen startar ved Vårdalsvegen, om lag 1 km frå krysset i Golevik, mot Kvåle. Her går stien ca. 2 km med bratte opp- og nedstigningar i nydeleg skogsterreng. Du kan parkere langs Vårdalsvegen på lasteplass eller gammal vegtrasé på motsett side.
Etter eit stykke på den smale stien kjem du til ut siktspunktet, der vil du få deg ei forrykande fin utsikt over Øvre Øydnavatnet og gardane rundt. Her må du ta deg tid til å nyta utsikten. Det passer seg fint med ei lovprising til Vår Herre her òg.
Du kan velja om du vil gå tilbake same veg som du kom, eller du kan fortsetta på stien som går frå utsiktspunktet. Fortset du på denne vil du få utsikt over Refsnes og Øvre Ågedal. Fyrste parti på stien er litt bratt, så ta deg god tid ned att. Du fylgjer dei blå merka heilt til du kjem ned att på traktorvegen du starta
God Tur!
vårt.misjonsprosjektetofferet2.pååsåOmpåkronernåarbeidmisjonsselskaptektiMisjonsprosjektetKonsmo,tilinnforDetnorskesittiEstland,erbarevel4000unnamålet20000kroner.ikkefør,satservipåkommeimålgudstjenestenjuledag,dagårtil
frå
Søndag 7. august ble Vetle Kvås Bakke døpt i Konsmo kirke. Her er han på mor Camilla Kvås sin arm, og sammen med søsknene Emma Nicoleta Micsunescu Kvås, Mathilde Kvås Bakke og far Stein Tore Bakke. Til venstre står den trompetspillende vikarpresten Arild Knutsen.
Elevar frå Ukraina busette i Hægebostad. Frå venstre: Artem, Nataliia, Natalia, Nataliia og Svitlana.
Elevar frå Læringssenteret på Byremo fekk omvising i Grindheim kyrkje ved skulestart.
HJELP FLOMOFRE I PAKISTAN Vipps 2426 Kontonr.: 1594 22 87426
Artem og Nataliia fekk utsikt og prøve klokka i kyrkjetårnet.
Stort og smått Grindheim og Konsmo
Shafiqi fra Byremo fann seg ein plass i kyrkjebenken. Mykje fint å sjå i kyrkja, særleg takmåleria.
Lørdag 22. oktober kl.11.00 kommer kirkerottene Fredo og Vesle til KONSMO KIRKE Teateret passer best for barn i alderen 3 6 år, men barn i alle aldre er velkommen! Varighet: ca 35 min. Fri entrè! Pølser og saft etter forestillingen!! Menighetsbladet for AUDNEDAL | Utgave nr. 3-22 11
Denne gongen var det seks- og sjuåringane i Grindheim som blei inviterte til å komme i kyrkja og utforska den litt. Dei entra preike stolen og fekk god utsikt, så fekk dei komme på orgelkrakken og ein tur opp den bratte trappa heilt til topps i kyrkjetårnet. Der var det også god utsikt. Larmen frå kyrkjeklokka er høg, så det var lurt å ha på høyrselsvern. Bollar og saft ga meir energi og det var god gang då me leikte gøymsel.
Til våren er det femåringane som får invitasjon og me gler oss allereie til å møte dei.
Ann Jenny Kirkedam fortalde om då Jesus var på båttur og ville ha med seg disiplane for å fortelje vidare om han. Han ville dei skulle bli menneskefiskare! Ann Jenny prøvde å fiske med fiskestonga frå preikestolen, men det var vanskeleg å få napp. Så var det heller ikkje så bokstaveleg Jesus meinte at me skulle fiske menneske. Me skulle høyre om han og fortelje vidare om han, sånn at alle kan bli kjend med Jesus, han som vil vere den beste vennen vår.
På fisketur i kyrkja!
Torsdag 4. august ble Siri Syrstad vigslet som diakon. Det skjedde i Lyngdal kirke. Her står hun sammen med biskop Stein Reinertsen og sin ektefelle Bernt Rune Sandrib, som for øvrig er sokneprest i Hægebostad. Foto: Liv Birkeland
Hilsen Siri Syrstad, diakon i Grindheim og Konsmo
måte å møte mennesker på, som også kan stå som et ideal for vårt diakonale arbeid. Ved å stille oss åpne for andre menneskers behov, kan vi selv oppleve å få være til hjelp for mennesker og situasjoner som vi i utgangspunktet ikke hadde tenktSomoss.diakon er det min oppgave å være med å lede og koordinere det diakonale arbeidet i menighetene.
Som nevnt kalte Jesus seg selv tjener. Og dette var en betegnel se han levde opp til, og som både hans liv og hans død på korset vit ner om. Jesus møtte mennesker i mange ulike livssituasjoner. I møte med den blinde Bartimeus spurte Jesus «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» (Mark. 10,51). Dette er en
Kanskje er diakoni helt gresk for deg? Det er i så fall ikke så rart. Ordet diakoni er nemlig gresk, og betyr «tjeneste». Jesus brukte også ordet «diakonos» (tjener) om seg selv. Gjennom hele kirkas historie har diakoni vært viktig i kirkas liv, og kommet til uttrykk på ulike måter.
I vår kirke i dag sier vi at diakoni er kirkas omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling, og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inklude rende fellesskap, vern om skaper verket og kamp for rettferdighet. (Plan for diakoni i den norske kirke). Dette kan oppleves som et over veldende oppdrag, ikke minst for en ganske fersk diakon som har begrenset tid til å ivareta alle disse oppgavene.Nåerdet heldigvis ikke slik at det er diakonens oppgave alene å drive med diakonalt arbeid. Og det er ikke slik at diakonien først kom til Konsmo og Grindheim da de fikk ansatt en diakon. Det er utrolig flott å bli kjent med, og se alt omsorgs arbeidet som gjøres her. Her er det mange som går på besøk til noen som ellers sitter mye alene, tar imot innflyttere på en god måte, tilbyr hjelp til handling og andre hver dagslige gjøremål. Mange av opp gavene er ikke så synlige, men de betyr ofte veldig mye for den enkel te, både for den som gir og tar imot hjelp. Det er flere sider ved det å bo i små samfunn, men på sitt beste er det utrolig mye støtte og hjelp å hente når en trenger det.
Dersom du har noe du ønsker å bidra med, eller behov som burde vært møtt, kan du ta kontakt med meg eller noen andre i menigheten. Dersom du ønsker noen å snakke med, må du gjerne ta kontakt med meg for å avtale tid for samtale.
DIAKONI
KONTAKTINFO DIAKON SIRI SYRSTAD Tlf.: 414 44 388 | E-post: siri@lyngdal.kirken.no 12 Menighetsbladet for AUDNEDAL | Utgave nr. 3-22
Konserten blir 13. desember, med øving med band dagen før.
Siden oppstarten i 2017 har vi hatt mange fine samlinger. Gjennom tekst, musikk og stillhet ønsker vi å gi rom for ro, refleksjon og ettertanke. Lysgloben er tent, så du kan tenne lys for deg selv eller noen du tenker på.
sa Geirlulf Grødem opp stillingen som prost. Han vil fortsette i Forsvaret, og han har siste gudstjeneste i Lyngdal 9. oktober.
tilsettes 27. oktober, og Geir Ola vil vikariere fram til den nye prosten er på plass en gang på nyåret.
– VIKAR FRA AUDNEDAL
Hjertelig
Du kan også ta kontakt med dirigenten, Helene Stulien Lauen (tlf: 995 11 835).
– Stillhet
• Torsdag 10. november
– Musikk
...
• Onsdag 19. oktober
• Torsdag 24.november
• 19. og 20. november - øvingshelg
• Torsdag 1. desember
Stille time er fra klokka 20 21. Du kan komme innom for ei lita stund eller være med hele timen. Klokka 21 er det kaffe i sakristiet.
• Torsdag 13. oktober
Onsdagene 12. oktober og 16. november er datoene for denne høsten. velkommen!
Stille time i Konsmo kirke
PROSTEN SLUTTER
...
– Lysene på alteret er tent...
Det er ikkje opptakskrav – du syng med den stemmen du har! Øvingane er i auditoriet på Byremo vidaregåande skule, klokka 19-21 på fylgjande datoar:
– En enkel bønn blir lest
Velkomen i BYREMO GOSPELKOR
• Torsdag 8.desember.
Fra 10. oktober vil Geir Ola igjen være vikarierende prost. Dermed vil menighetene nok en periode møte tilårskomne prester når de kommer i Nykirka.prost
Om det er en kjølig høstkveld eller en lys vårkveld, det er godt å komme inn i ei varm kirke.
24. september skal Byremo gospelkor vere med på feiringa av 35-årsjubileet til Musikkverkstedet. Etter denne konserten blir det øving til julekonserten og då er nye medlem hjarteleg velkomne.
I vår hadde prosten i Lister og Mandal prosti, Geirulf Grødem, permisjon for å være feltprest. Da var sokneprest Geir Ola Tveit vikar for ham. Det førte til at flere gudstjenester i Konsmo og Grindheim ble forrettet av pensjonerte Iprester.sommer
Viss du synes det høyrest fint ut å vere med i kor, så kom på øvingane.
Grindheim Bil & Mek. Verksted AS Tlf. 38 28 02 10 - Reparasjon, oppretting og lakkering - Bensinstasjon - Blomster og gaver BYREMO LÅS Ånen Leland Tlf. 916 36 Løkkanbyremolas@leland.no14513,4529Byremo – LÅSER OG SYSTEM –Mob.: 917 13 701 | post@vasland.no | www.vasland.no VASLAND PUKKVERK GRUSING - HØVLING - KANTSLÅTT - BRØYTING - STRØING Tlf: 971 90 835 SPAR Konsmo - Åpent 8 20 (19) - Tlf: 38 28 16 05
post@protechnics.no *
* Salg og installasjon av PA utstyr.
* Spar miljøet, reparer utstyret! E-post: Telefon: 402 84
384 Farsundveien 135, 4580 Lyngdal www.traktoras.no Tlf: 38 34 51 03
*
* Salg av projektorer og lerret.
E-post:Telefon:firmapost@konsmohus.no38281300 B. Strisland 4525 TRANSPORTFORRETNINGKonsmo Tlf. 38 28 17 76 – 90 58 17 76
* Vedlikehold og reparasjon.
Konfirmantene bestemmer Samtalegudstjeneste med konfirmantene. Kyrkjekaffe. Byremo Gospelkor deltar.
Uten offer Friluftsgudstjeneste v/ Flottorp Gruver
6. november kl. 1100 Kirkenes SOS Allehelgensdag
Byremo og søndagsskolerSveindal
SLEKTERSHelle
KONSMO KIRKE OFFER
NMS misjonsprosjektet Konfirmantpresentasjon og 50 års konfirmanter. Kyrkjekaffe
Døde: Bjørn Juvastøl, Torbjørn Øydna, Anna Ubostad
4. desember kl. 1100 Acta – barn og unge i Normisjon Lys Våken
Vigde: Thea Bakke og André Ågedal
NMS misjonsprosjektet 2. påskedag. Høgtidsgudstjeneste.
Døde: Solveig Omdal (gravlagt Bjelland kyrkjegard), Peder Birkeland, Torunn Nome Bakken, Elisabeth Pedersen, Anne Grethe Kant Langseth, Ruth Vrålstad, Jørgen
18. september kl. 1100 NMS misjonsprosjektet Konfirmantpresentasjon
E post:
Menighetsblad 1. pinsedag. Høgtidsgudstjeneste.
6. november kl. 1930 Kirkens SOS Allehelgensdag
10. april kl. 11.00
24. desember kl. 1600 Blå Kors Julaften
29. november kl. 11.00
24. desember kl. 1400 Kirkens Nødhjelp Julaften
16. oktober kl. 1100 Byremo og Sveindal søndagsskoler 4-årsbok. Hausttakkefest
27. november kl. 1100 Menighetsbladet Lys Våken
24. desember kl. 16.00 (merk tida) Blå Kors Julaften. Gospel Junior deltar.
31. mai kl.11.00
Menighetsbladet
20. september kl. 11.00
GRINDHEIM KYRKJE OFFER
25. september kl. 1100 Vest-Agder søndagsskolekrets Høsttakkefest. 4-årsbok
23. oktober kl. 1100 Menighetens arbeid Konfirmantpresentasjon
Menighetsbladet 1. søndag i advent. Lys våken. Kyrkjekaffe.
Strømmestiftelsen Langfredag
26. april kl.11.00
VELKOMMEN
GRINDHEIM KYRKJE Offer til:
19. juli kl.11.00
2020
Grindheim
Følg kirkekontoret.
– Med forbehold om endringer –
21. juni kl. 11.00
Søndagsskolens dag, utdeling av 4 års bok. Kyrkjekaffe. Gospel Junior deltar.
26. desember kl. 1100 NMS misjonsprosjekt Høytidsgudstjeneste
med på: lyngdal.kirken.no | Facebooksiden Kirkene i Audnedal eller kontakt
Konsmo
TIL GUDSTJENESTER 2022
25. desember kl. 1100 NMS misjonsprosjekt Høgtidsgudsteneste
Arbeid i kyrkjelyden Konfirmasjon. Byremo Gospelkor deltar.
13. april kl.11.00
Maritastiftelsen 1. juledag. Høgtidsgudstjeneste Med forbehold om endringer. Kontaktinfo:
Døpte: Vetle Kvås Bakke.
GANG
29. august kl.11.00 (merk lørdag)
Døpte: Sigrid Vasland.
17. mai kl. 12.00 (merk tida) Kirkens Nødhjelp Grunnlovsdag. Gospel Junior deltar.
1. november kl.19.30 (merk tida) Kirkens SOS Allehelgen. Byremo Gospelkor deltar.
ingunn.birkeland@lyngdal.kirken.noTelefon:91919819AudnedalkirkekontorKonsmogarden64525Konsmo
1. mai kl.11.00 (merk fredag) Kirkens Bymisjon Arbeidernes dag
11. oktober kl.11.00
25. desember kl.11.00