TEST Vintertelt
GÅ I HI Telting om vinteren er minst like bra som på sommeren. Vi har testet åtte vintertelt som gjør vintersesongen til teltsesong. TEKST
Sandra Lappegard Wangberg og Håvard Lium
Om du ikke føler du driver med ekspedisjoner til vanlig, kan et par netter i telt gjennom passelig sterk vind på vinteren, være med på å gi deg en liten ekspedisjonsfølelse. Valg av telt vil alltid være et kompromiss mellom vekt, komfort, stabilitet og slitestyrke. Ønsker du et romslig telt vil vekten gå opp, vil du ha minst mulig vekt må du gå ned på komfort eller stabilitet. Mange av oss kan fint klare oss med det samme teltet både sommer og vinter, men da må du være forberedt på å bære litt tyngre enn nødvendig på sommeren og unngå de aller mest krevende turene om vinteren. Hvis du skal på krevende vinterturer trenger du et vintertelt som tåler ordentlig vær. Vi har testet både tunnel-og kuppeltelt, for å vise ulike egenskaper i teltene, og hva du bør se etter ut i fra hva du er på jakt etter for en vinternatt. Det vanligste materialet i ytterduken er ripstop-nylon av ulik kvalitet. Ripstop sikrer at teltet ikke rakner selv om det får en liten flenge, og er en selvfølge i vintertelt. Ofte står det oppgitt 40D eller 30D foran eller bak nylontypen. D’en står for «Denier» og sier noe om hvor fint/kraftig stoffet er; jo høyere tall, jo kraftigere stoff. Styrken av stoffet avgjøres likevel av flere faktorer, både materialvalg, antall tråder som brukes i duken, og om duken er behandlet med
eksempelvis silikon. Mange av produsentene oppgir også vannsøyle på teltduken, oppgitt i mm/cm2. Den gir en viss indikasjon på hvor vanntett stoffet er, men det er mange ulike måter å måle dette på så ikke stol blindt på dette tallet. Teltduken kan ryke, men det er mye vanligere at det er bardunfester eller stenger som ryker først. Hvis det er så sterk vind at det er fare for at noe skal ryke handler det først om å feste teltet ordentlig. Bruk alle bardunfestene og prøv å fordel trykket på flere bardunfester. Når det gjelder teltstengene er det kun aluminium som gjelder på vintertur. De er relativt lette og solide, og kan bøyes uten å knekke. Stengene kommer med ulik diameter og jo tykkere stangen er, jo mer solid er den. Noen av teltene har også mulighet for å ha dobbelt sett med teltstenger i stangkanalene, som øker styrken. Det koster en del med et skikkelig vintertelt. Er du villig til å betale opptil 14.000 kroner? Skal du på en vanlig vintertur i Norge kan mange rimeligere telt gjøre samme susen. Skal du derimot på større ekspedisjoner, vil nok flere ha gleden av den styrken som den som regel sterkere teltduken har, samt flere detaljløsninger som øker komforten og brukervennligheten på vinteren.
OM TESTEN Vi spurte etter 3-4-mannstelt, uavhengig av konstruksjonen på teltene. Vi har testet både tunnel-og kuppeltelt, for å vise ulike egenskaper i teltene, og hva du bør se etter ut i fra hva du er på jakt etter for en vinternatt. Teltene har blitt testet under ulike forhold både på snø og barmark.
VÆR NØYE: Strammer du opp teltet ordentlig og bruker alle festepunkter og barduner, skal det mye til for at dette teltet fra Fjällreven blåser over ende. Foto: Håkon Wike
76
Stabilitet: Hvor godt teltet står i kraftig vind/nedbør, med tanke på bardunering, størrelse og konstruksjon. De letteste teltene er sammenlignet med de tyngre, og får naturligvis ikke like høy score på stabilitet. Komfort: Størrelse på inneområdet, både innertelt og
fortelt, og antall innganger. Målene på innertelt er oppgitt fra produsent. Opp og ned: Hvor raskt og enkelt det er å få teltet opp og ned, antall stenger, og fargekoder på stenger om det trengs. Praktiske løsninger: Lommer, tørkesnorer, lufting, høy bunnduk osv. med tanke på vinterbruk. Totalvurdering: Vår totale vurdering. Vekten er veid med alt som er med av utstyr på en tur, inkludert pakkpose og eventuelt reparasjonssett. Pris er ikke vektlagt i totalvurderingen av teltet.
77