Første tertial 2011 by Helse Sør-Øst RHF

Kvalitet Tr ygghet Respekt

FĂ¸rste

tertial

2011

1. Sammendrag ...................................................................................................... 5 Risikovurdering ....................................................................................................................................................................... 5 Kvalitet og pasientsikkerhet ................................................................................................................................................... 5

2. Risikovurdering ................................................................................................. 9 3. Hovedmål og status ........................................................................................ 11 Fristbrudd ............................................................................................................................................................................... 12 Sykehusinfeksjoner................................................................................................................................................................ 14 Pasientinnkalling .................................................................................................................................................................... 16 Økonomi ................................................................................................................................................................................ 17 Involvering av medarbeidere ............................................................................................................................................... 20

4. Særskilte krav 2011 ......................................................................................... 21 Ventetid .................................................................................................................................................................................. 22 Korridorpasienter .................................................................................................................................................................. 26 Epikrisetid .............................................................................................................................................................................. 28 Psykisk helsevern for barn og unge – vurdering inn 10 dager ........................................................................................ 29 Barn og unge under 23 år med psykisk- og/eller rusproblemer – behandlingsgarantien ............................................ 30 Andel ventetider på nettsidene til Fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker ..................................................... 31 Særskilte krav som ikke er målsatt ...................................................................................................................................... 32

5. Status drift og omstillingsprogrammet ......................................................... 35 Pasientbehandling ................................................................................................................................................................. 36 Forskning og innovasjon ...................................................................................................................................................... 38 Kunnskapsutvikling og god praksis .................................................................................................................................... 38 Organisering og utvikling av fellestjenester ....................................................................................................................... 39 Mobilisering av medarbeidere og ledere............................................................................................................................. 41 Bærekraftig utvikling og god økonomistyring ................................................................................................................... 42

6. Hovedstadsprosessen .................................................................................... 43 7. Analyser og temaer ......................................................................................... 44 Pasientrettigheter, prioritering og fristbrudd ..................................................................................................................... 44

8. Nøkkeltall per foretak ...................................................................................... 49 9. Tabeller og figurer ........................................................................................... 50 Risikovurdering ..................................................................................................................................................................... 50 DRG-poeng ........................................................................................................................................................................... 58 Antall behandlinger ............................................................................................................................................................... 58 Bemanning ............................................................................................................................................................................. 59 Særskilte krav som ikke er målsatt ...................................................................................................................................... 59 Innkjøp og logistikk .............................................................................................................................................................. 63 Innovasjon.............................................................................................................................................................................. 63

Reduksjon av antall og andel sykehusinfeksjoner er sentralt i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet og et prioritert mål i Helse Sør-Øst. Alle sykehusene er bedt om å oppdatere og kvalitetssikre egne smittevernplaner og prosedyrer. Helse Sør-Øst har fra 2011 som mål at prevalensen av sykehusinfeksjoner skal være 3 prosent eller lavere. For Helse SørØst samlet er prevalensen redusert fra et gjennomsnitt på 6,2 prosent i 2008 til 5,2 prosent i 2010. Per 1. kvartal 2011 er gjennomsnittet for Helse Sør-Øst på 4,8 prosent. Helse Sør-Øst hadde lavest andel sykehusinfeksjoner av alle helseregionene i perioden 2009-2010.

1. Sammendrag Risikovurdering Den samlede risikovurderingen i tertialrapporten er sett i forhold til vedtatte mål for Helse SørØst 2011 og styringsbudskap fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt gjennom oppdragsdokument 2011 og protokoll fra foretaksmøte 31. januar 2011. Risikovurderingen synliggjør de områdene som vurderes å innebære mer enn akseptabel risiko. Det vurderes at foretaksgruppen ved målrettet innsats og tilfredsstillende gjennomføring av tiltakene vil kunne håndtere det foreliggende risikobildet i 2011.

Kvalitet og pasientsikkerhet De fem hovedmålene Helse Sør-Øst RHF har etablert fem hovedmål for perioden 2011-2014. De kommer i tillegg til det kontinuerlige arbeidet for å øke pasientsikkerheten, redusere ventetidene, og øvrige krav fra Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennom arbeidet med å nå disse målene, forventes en reduksjon i ventetider, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet og økt kvalitet i pasientbehandlingen.

At pasienten får bekreftelse på tidspunkt for behandling etter henvisning fra egen lege er en ny og egen indikator i Helse Sør-Øst i 2011. Helse Sør-Øst anser dette for å være det viktigste bidraget til større positive endringer i ventetider og fristbrudd. Nødvendige tilpasninger i de pasientadministrative systemene for å registrere andel med timeavtale ved første henvendelse er bestilt hos leverandøren og vil være fullført i løpet av høsten 2011. Alle foretakene har iverksatt målrettede tiltak for å gi pasientene timeavtale samtidig med svar på henvisningen om undersøkelse/behandling.

Per 1. tertial er utviklingen for fristbrudd og sykehusinfeksjoner positiv, med en svak utvikling i retning av målene for perioden 2011-2014. Alle foretakene har iverksatt målrettede tiltak for å gi pasientene timeavtale samtidig med svar på henvisningen om undersøkelse/behandling, men det må i tillegg gjennomføres tilpasninger i de pasientadministrative systemene for å kunne måle effekten av tiltakene. Rapportering om medarbeidernes deltagelse i etablering av forbedringstiltak for egen enhet skjer i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen til høsten. Den økonomiske utviklingen er negativ og utfordrer regionens handlingsrom.

Medarbeiderundersøkelsen, som skal gjennomføres til høsten, er et lederverktøy for systematisk arbeid med utvikling av egen virksomhet og vil bli rapportert i 3. tertial. Særskilte krav 2011 Tall fra Norsk pasientregister viser at gjennomsnittlig ventetid for spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst i 1. tertial 2011 er 72 dager. Dette er en reduksjon på tre dager fra 3. tertial 2010 og viser en positiv utvikling mot målet på 65 dager. I april måned var gjennomsnittlig ventetid for alle tjenesteområder 69 dager. Ventetiden innen alle tjenesteområdene er lavere enn i januar 2011.

Målet om ingen fristbrudd i 2011 er gitt høy prioritet. Helse Sør-Øst har etablert en egen gruppe som skal følge opp fristbruddproblematikken, herunder utarbeiding av handlingsplaner for reduksjon av fristbrudd. Gjennomsnittlig andel fristbrudd i 1. tertial 2011 er på 8,8 prosent. Styret i Helse Sør-Øst RHF har bedt om en styrebehandlet redegjørelse per foretak om arbeidet med fristbrudd, og arbeidet med dette er i gang i hele foretaksgruppen.

Kun innen somatikk ligger ventetiden over målet.

ikke er målsatt. Her finnes det derfor ikke sammenligningsgrunnlag fra tidligere år.

Langtidsventende finnes kun innen tjenesteområdet somatikk. I perioden 2009-2011 har det vært en økning i antall langtidsventende. Økningen gjelder spesielt for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp. Antall langtidsventende rettighetspasienter har gått ned fra 2010 til 2011. Per 1. tertial utgjør rettighetspasientene 11 prosent av de langtidsventende. Det er et mål i Helse Sør-Øst at ingen rettighetspasienter skal vente mer enn ett år. Foretakene ble i mars 2011 bedt om å gjennomgå og oppdatere egne ventelister. Det pågår et kvalitetssikringsarbeid i Helse Sør-Øst RHF som vil bli avsluttet i løpet av høsten.

Det er en positiv utvikling i aktiviteten målt i antall DRG-poeng knyttet til ”sørge for’’ansvaret for døgn, dag og poliklinikk. Årsestimatet viser at foretaksgruppen vil ha en DRG-aktivitet nær budsjettmålet for 2011. Aktiviteten innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige og psykisk helsevern for barn og ungdom ligger over budsjettmålene og er tilfredsstillende. For psykisk helsevern for voksne er aktiviteten lavere enn budsjett både for antall døgnopphold og antall polikliniske konsultasjoner. Innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige er andelen som skjer ved private rusinstitusjoner omtrent på samme nivå som tidligere.

Helse Sør-Øst er fremdeles et stykke unna målet om å unngå korridorpasienter ved alle foretakene. Andelen korridorpasienter innen somatikk er redusert fra 2,1 prosent i februar til 1,5 prosent i april. Andel korridorpasienter ligger omtrent på samme nivå som i april 2010. Innen psykisk helsevern er det nå praktisk talt ingen korridorpasienter.

Samlet sett utvikler pasientbehandlingen seg positivt. Tilgjengeligheten til tjenestene når imidlertid ikke de mål som er satt for året, selv om tilgjengeligheten er bedre enn i 2010. Oppfølgingsmøtene med foretakene viser at det arbeides planmessig og målrettet for å nå de mål som er satt for ventetider, fristbrudd og aktivitet.

Fra 2011 har Helse- og omsorgsdepartementet stilt krav om at 100 prosent av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager. Andelen epikriser som er sendt ut innen 7 dager har økt jevnlig siden 2009. Per 1. tertial 2011 er gjennomsnittet for Helse Sør-Øst på 79 prosent.

Helse- og omsorgsministeren åpnet 27. januar 2011 den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” 2011-2013. Administrerende direktør har vært med i styringsgruppen for kampanjen, som fram til juni omfatter 5 piloter. To av disse går i vår region, ved hhv. Sykehuset Østfold HF og Vestre Viken HF. Det regionale helseforetaket hadde 29. mars et bredt temaseminar om organiseringen av kampanjen og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i foretaksgruppen. Våre helseforetak og sykehus har etablert egen kampanjeledelse og startet metodeopplæring av eget personell. Det første møtet i regionen med alle lokale kampanjelederne ble avholdt 3. mai.

Andel barn og unge som er vurdert innen 10 dager er for 1. tertial 2011 på 93 prosent. Enkelte foretak er svært nær, eller har nådd målet på 100 prosent. I første tertial 2011 ble 97 prosent i gruppen barn og unge under 23 år med psykiske- og/eller rusproblemer gitt behandling innen fristen på 65 dager. Sammenlignet med de andre helseregionene har Helse Sør-Øst ligget best an i perioden 2009-2010.

Organisering og utvikling av fellestjenester

I Helse Sør-Øst er andel ventetider på nettsidene til Fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker lavere enn i de andre regionale helseforetakene. Dette skyldes blant annet manglende oppdateringer fra Oslo universitetssykehus HF.

Regionalt forankret prosjektportefølje IKT har for 2011 et investeringsbudsjett på 752 millioner kroner og et driftsbudsjett på 208 millioner kroner. Midlene er fordelt på 30 programmer og enkeltprosjekter. Per 15. april rapporteres det ingen større avvik mellom budsjett og årsprognose.

Det er for 2011 fastsatt særskilte krav og nye nasjonale indikatorer til helseforetakene som

Organisering og utvikling av fellestjenester omfatter Sykehuspartner inkludert foretaksgruppens innkjøpssamarbeid og felles forsyningssenter driftet av Bring. Området omfatter også Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS og helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste (Luftambulansetjenesten ANS).

Helse- og omsorgsdepartementet har i foretaksprotokollen for 2011 bedt om at alle helseforetak i landet innfører miljøledelse etter ISO 14001-standard innen utgangen av 2014. Sykehuset i Vestfold HF er pilot i prosjektet i regionen og startet opp sitt arbeid med å innføre miljøledelse etter ISO-standard i februar. Helse Sør-Øst RHF har fra 2009 satt krav til etiske leverandørkjeder i regionale rammeavtaler. De fire helseregionene startet i mars 2011 et prosjekt hvor man skal samarbeide om etiske krav og oppfølging av krav hos leverandør. Regionene ble i mars samlet medlem av Initiativ for etisk handel (IEH).

Sykehuspartners oppdrag for 2011 er fastsatt av administrerende direktør, og oppdraget overlevert Sykehuspartner i møte 12. april 2011. Det økonomiske resultatet for Sykehuspartner er per 1. tertial minus 2,9 millioner kroner, noe som er 1,1 millioner kroner bedre enn budsjett. Årsprognose tilsvarer et resultat i balanse.

Brukerutvalg

De fire regionale helseforetakene har i fellesskap besluttet at saksbehandlingstiden for fremsatte krav fra pasienter om dekning av reiser (reiser uten rekvisisjon) ikke skal overstige 14 dager. Helse Sør-Øst har den korteste saksbehandlingstiden av regionene med et gjennomsnitt på 11 dager i 1.tertial. Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS hadde i 1. tertial driftskostnader som er noe lavere enn budsjettert.

Brukermedvirkning har høy ledelsesmessig fokus i Helse Sør-Øst, blant annet gjennom at administrerende direktør deltar i pasientsikkerhetskampanjen gjennom den nasjonale styringsgruppen, og har med dette bidratt til økt brukerfokus og styrket medvirkning i kampanjen. Brukerutvalget er Helse Sør-Øst RHF sin fremste kilde for medvirkning og det legges godt til rette for medvirkning i prosesser og prosjekt. I tillegg legger Helse Sør-Øst RHF vekt på god dialog med brukerorganisasjonene nasjonalt og i helseregionen.

Kvaliteten på leveransene fra forsyningssenter til Helse Sør-Øst har så langt ikke vært tilfredsstillende. I første kvartal 2011 ble det opprettet et forbedringsprosjekt i samarbeid mellom Helse Sør-Øst og logistikkoperatøren. Kvaliteten på leveransene fra forsyningssenter er blitt bedre og ligger nå nær kravet som er definert i kontrakten mellom Helse Sør-Øst RHF og logistikkoperatør.

Styret for Helse Sør-Øst RHF vedtok i mars nytt mandat for brukerutvalget for Helse Sør-Øst. Det nye mandatet er i hovedsak en presisering og videreføring av tidligere mandat. Styret stadfestet samtidig kriterier for oppnevning til brukerutvalg. Helse Sør-Øst RHF har invitert brukerorganisasjonene til å foreslå kandidater til nytt brukerutvalg som skal virke fra oktober 2011.

Selskapsmøte for Luftambulansetjenesten ANS ble gjennomført 23. mai 2011. Årsrapport og regnskap for 2010 ble godkjent og selskapet fikk overlevert oppdragsdokument for 2011.

Brukerutvalget var sterkt involvert i arbeid med veileder for håndtering av uønskede hendelser for derved å bidra til åpenhet, varsling og god dialog med pasienter og pårørende når feil har skjedd.

Etikk, miljø og samfunnsansvar For 1. tertial er indikatorene “avtaledekning” og “avtalelojalitet” endret til en indikator som måler faktisk kjøp over avtale i forhold til totale kjøp innenfor bestemte konti. 58 prosent av kjøpene går over avtaler, mot en målsetning i 2011 på 60 prosent. Dette er et godt resultat mot målsetningen, men tiltak må iverksettes i helseforetakene for å øke avtaledekningen ytterligere og sikre riktig bruk av avtalene.

Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF har i perioden også startet arbeidet med å lage en handlingsplan for de prioriterte satsningsområdene. Disse områdene var også tema for møtet med styret: Pasientsikkerhet og kvalitet, et koordinert helsetilbud, ventetider og pasientrettigheter samt brukermedvirkning.

Brukerutvalgets arbeid på systemnivå skal bidra til god behandling og gode pasientforløp for den enkelte pasient.

Bemanningsutviklingen er bekymringsfull og utviklingen følges både ved foretakene i hovedstadsområdet og ved de andre foretakene.

Samhandlingsreformen

I henhold til vedtak i styresak 021-2011 er det etablert en innsatsgruppe som skal støtte helseforetakene i hovedstadsområdet i arbeidet med ytterligere å identifisere potensial for å redusere kostnader eller øke inntekter. Det er også iverksatt et arbeid ved det regionale helseforetaket med tanke på utsettelse av regionale prosjekter eller andre kostnadsreduserende tiltak for å kunne bidra til besparelser for å redusere det negative budsjettavviket for foretaksgruppen.

Helse Sør-Øst RHF har i sine høringsuttalelser om samhandlingsreformen uttrykt en positiv holdning til at det stimuleres til tettere samarbeid mellom nivåene i helsetjenestene, og at det iverksettes systemer for å skape gode incentiver til bedre ressursbruk på tvers av nivåene. Regjeringen har nå lagt frem forslag til lover og rammer som skal regulere denne samhandlingen. Helse Sør-Øst er godt i gang med å forberede seg på den skrittvise innføringen av reformen.

I første tertial har bemanningsveksten vært høyere enn aktivitetsveksten. Dette betyr at produktiviteten i første tertial har vært lavere enn i samme periode i 2010. Reduksjonen i produktiviteten skyldes i hovedsak bemanningsutviklingen i hovedstadsområdet.

Forskning og innovasjon Ressursforbruket til forskning kan for noen helseforetak i regionen og spesielt for Oslo universitetssykehus HF synes å være redusert i forhold til første tertial 2010. Dette kan gi grunn til bekymring, men på regionalt nivå står ambisjonen om økt ressursbruk til forskning fast. Samlet sett er aktiviteten på innovasjon stabil i 1. tertial. Det er meget positivt at selskapet Ultimovacs AS, som springer ut av kreftmiljøet ved Radiumhospitalet, har lykkes i å hente inn kapital til videreutviklingen av en unik terapeutisk kreftvaksine.

Hovedstadsprosessen Hovedinntrykket er at pasientbehandlingen er lite påvirket av endringsprosessene i hovedstadsområdet. Den samlede aktiviteten innen somatikk, målt i antall DRG-poeng, viser en liten økning fra 2010 til 2011. Bemanningen for foretakene i hovedstaden er økt sammenlignet med samme periode i 2010, mens det er budsjettert en bemanningsreduksjon. Oslo universitetssykehus HF har et for høyt bemanningsnivå i forhold til budsjett, mens Akershus universitetssykehus HF har et for lavt nivå. Akershus universitetssykehus HF må delvis løse ressursmangelen ved innleie og bruk av overtid, noe som medfører at kostnadsnivået er noe over budsjett. Vestre Viken HF har et for høyt bemanningsnivå i forhold til budsjett.

Økonomisk bærekraft Til tross for en positiv økonomisk utvikling for flertallet av helseforetakene er det negative budsjettavviket på 294,6 millioner kroner for foretaksgruppen samlet. Foretakene i hovedstadsområdet står for mer enn det totale negative avviket i foretaksgruppen. Oslo universitetssykehus HF har ikke lyktes med å effektivisere og ta ned kostnader som forutsatt. Ved Vestre Viken HF skyldes i all hovedsak det negative budsjettavviket vekst i bemanning ut over budsjett. Akershus universitetssykehus HF leverte et resultat tilnærmet i balanse i april, men har et stort akkumulert negativt budsjettavvik. Dette skyldes i all hovedsak lavere aktivitet, høyere gjestepasientkostnader samt merforbruk av innleid arbeidskraft.

Kapitel 8 inneholder en nærmere analyse med tema ”Pasientrettigheter, prioritering og fristbrudd”.

2. Risikovurdering Det arbeides aktivt med videreutvikling av god virksomhetsstyring i Helse Sør-Øst. I årlig melding for 2010 er det gitt en omfattende beskrivelse av dette, herunder arbeidet med intern kontroll og risikostyring. Veileder for risikovurdering vil være en del av dette utviklingsarbeidet.

I den samlede risikovurderingen inngår overordnede vurderinger av risikovurderinger rapportert fra helseforetakene. For det enkelte helseforetak vil risikovurderingen bygge på styringsbudskap fra Helse Sør-Øst RHF gitt gjennom oppdrag og bestilling 2011. Helseforetakenes løpende risikovurderinger følges opp gjennom styrebehandling av tiltak i det enkelte foretaks styre og gjennomgås i de regelmessige oppfølgingsmøter med Helse SørØst RHF.

Det legges til grunn at virksomheten skal utøves i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer og i tråd med de styringskrav som Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter i oppdragsdokument og foretaksmøte, samt øvrige vedtak som fattes av styret i Helse SørØst RHF. Effektiv styring forutsetter at det er etablert en internkontroll i virksomheten som kan bidra til å forhindre styringssvikt, feil og mangler.

Løpende risikovurdering som utgangspunkt for risikostyring forutsettes gjennomført i den enkelte enhet i helseforetakene og gjennom medvirkning med ansatte og brukere, i tråd med Helse Sør-Øst sine prinsipper for medvirkning. Brukerutvalg og konserntillitsvalgte får seg forelagt overordnet risikovurdering og gis anledning til å gi innspill før denne fremmes for styret som del av tertialrapporteringen. Risikovurderingen legges også frem for styrets revisjonskomite som blant annet vurderer behov for endringer i revisjonsplanene.

Løpende risikovurdering forutsettes å være et av grunnlagene for styringsdialogen mellom helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF. Når uønskede forhold identifiseres, må likevel behovet for rask melding/informasjon til Helse Sør-Øst RHF vurderes selv om forholdet tas inn i risikovurderingen. Innsikt i den løpende risikovurderingen erstatter ikke løpende dialog mellom nivåene, men skal være innspill til den samlede risikovurdering for foretaksgruppen som inngår i tertialrapporteringen til styret i Helse Sør-Øst RHF.

De områdene som vurderes å innebære mer enn akseptabel risiko, og som dermed krever spesielt ledelsesmessig fokus i oppfølgingen i perioden fremover, er synliggjort i oversikten på neste side.

Den samlede risikovurderingen er sett i forhold til vedtatte mål for Helse Sør-Øst 2011 og styringsbudskap fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt gjennom:  Oppdragsdokument 2011  Protokoll fra foretaksmøte 31. januar 2011

Sannsynlighet:

1: 2: 3: 4: 5:

Meget liten Liten Moderat Stor Svært stor

Konsekvens:

1: 2: 3: 4: 5:

Sannsynlighet 1 2 3 4

Samlet risikovurdering 1. tertial 2011 1

2 3

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig

Økonomi i henhold til budsjettkrav, inkl bemanningsutvikling: drift av Ahus drift av OUS drift av Vestre Viken Styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet Kvalitet, pasientsikkerhet og tilgjengelighet: mål for Helse Sør-Øst 2011- manglende måloppnåelse: 1. Pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer ventetid maksimalt under 65 dager korridorpasienter lik 0 arbeidsmiljø Kundetilfredshet og leveranse fra Sykehuspartner Integrasjonsprosess Vestre Viken Redusert uønsket deltid under 20 % i 2011 Sikre tilstrekkelig og riktig bemanning Ahus Integrasjonsprosess OUS Oppfølging av overføring av opptaksområder og funksjoner i hovedstadsområdet Kapasitet rus Avtalelojalitet og realisering av gevinst innkjøp/logistikk Andel utskrivingsklare pasienter Manglende økonomisk handlingsrom for å oppnå et ønsket investeringsnivå Sykefravær Forventning og realisering omstilling IKT Epikrisetid Leveringskvalitet og bruk av Forsyningssenteret

Konsekvens 1 2 3 4

x x x x

5 x x x x

x x

x x x x x

x x x

x x x x x x x

x x x x x

"Nye" områder kursivert Tabell 1: Samlet risikovurdering

I tillegg til de risikoområdene som er identifisert, vil alle nivåer i Helse Sør-Øst i 2011 måtte ha stor ledelsesmessig oppmerksomhet i forhold til arbeidet med å forberede samhandlingsreformen. Arbeidet med samhandlingsreformen vil berøre svært mange av de identifiserte risikoområdene, men er

foreløpig likevel vanskelig å integrere som et eget punkt i risikovurderingen. Det vurderes at foretaksgruppen ved målrettet innsats og tilfredsstillende gjennomføring av tiltakene vil kunne håndtere det foreliggende risikobildet i 2011.

3. Hovedmål og status Hov edmål 2011

Mål

U tv ik ling fr a mar s 2010

Status hittil i år

15%

Pasienten opplever ikke fristbrudd (alle tjenesteområder)

10% 5%

8,8 %

0% 10%

Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %

4,8 %

Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev

100 %

Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet **

400

Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer (MNOK)

Budsjettavvik = 0

200 0

-294,6

‐200 *) Utvikling i 2011 **) Rappo rteres årlig i fo rbindelse med medarbeiderundersøkelsen

Tabell 2: Hovedmål og status På indikatoren ”Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev” er status ikke registrert i tabellen fordi kun to helseforetak har rapportert.

Utviklingen for fristbrudd og sykehusinfeksjoner viser en svak trend i retning av målet. Den økonomiske utviklingen per første tertial er negativ. Det er viktig å få kontroll på den økonomiske situasjonen i hovedstaden for å

kunne ha bærekraft til ytterligere utvikling og modernisering. Det er fortsatt høyt fokus på kvalitet og pasientsikkerhet i 2011.

Fristbrudd Mål: Pasienten opplever ikke fristbrudd

14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 1. tertial

2. tertial

3. tertial

1. tertial

Somatikk

2. tertial

3. tertial

2010

2009

Psykisk helsevern

2011

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB)

Figur 1: Andel fristbrudd

Helseforetak

1. tertial

Som atikk

PHV

TSB

Totalt

Akershus universitetssykehus HF

21,6 %

37,2 %

10,5 %

22,4 %

Oslo universitetssykehus HF

14,2 %

13,4 %

15,4 %

14,2 %

2,5 %

Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF

0,8 %

Sykehuset i Vestfold HF

0,5 %

Sykehuset Innlandet HF

9,0 %

13,2 %

11,9 %

9,4 %

Sykehuset Telemark HF

2,9 %

1,9 %

5,4 %

2,9 %

Sykehuset Østfold HF

2,3 %

2,0 %

3,0 %

2,2 %

Sørlandet sykehus HF

2,4 %

1,1 %

1,8 %

2,3 %

Vestre Viken HF

26,9 %

5,8 %

13,2 %

24,7 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen

9,4 %

6,6 %

6,4 %

9,1 %

Betanien Hospital

1,5 %

Diakonhjemmet Sykehus

1,0 %

1,2 %

0,0 %

1,0 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus

4,7 %

1,0 %

0,9 %

4,1 %

Martina Hansens Hospital

6,3 %

Revmatismesykehuset

1,2 %

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus

9,1 %

1,5 %

6,2 %

Tabell 3: Fristbrudd per foretak Rød = tre høyeste, grønn = tre laveste

6,1 %

8,8 %

Ut v ik ling s is t e 12 m å ne de r

Vestfold HF og Diakonhjemmet Sykehus. Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF og Vestre Viken HF har fortsatt en høy andel fristbrudd, men også ved disse foretakene viser apriltallene en nedgang sammenlignet med periodene januar, februar og mars.

Gjennomsnittlig andel fristbrudd for pasienter som er behandlet innen alle tjenesteområder i 1. tertial er 8,8 prosent. I april 2011 var andel fristbrudd for alle tjenesteområder 8,0 prosent mot 7,9 prosent i samme periode i 2010. En viktig årsak til økningen i andel fristbrudd for foretaksgruppen som helhet i 2011, er økning i antall registrerte fristbrudd ved Akershus universitetssykehus HF. Fristbruddene ved dette helseforetaket utgjør i april 26 prosent av totalt antall fristbrudd i Helse Sør-Øst. Foretaket har i 2011 gått over til nytt rapporteringsformat, såkalt NPR-melding. Dette har bidratt til at antall rapporterte fristbrudd har økt betydelig sammenlignet med data som fremkom tidligere.

Styret ba i styresak 021-2011 om at hvert helseforetaksstyre behandler en sak om arbeidet for å sikre at målet om ingen fristbrudd i 2011 nås. Dette arbeidet er gitt høy prioritet. Helse Sør-Øst RHF har tilskrevet foretakene og bedt om en snarlig redegjørelse som viser periodiserte mål per foretak. Det er etablert en egen arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst RHF som blant annet skal følge opp fristbruddproblematikken, herunder utarbeiding av handlingsplaner for reduksjon av fristbrudd.

Det arbeides kontinuerlig med å redusere andelen fristbrudd og flere foretak og sykehus har nå en lav andel fristbrudd. Dette gjelder blant annet Sunnaas sykehus HF, Sykehuset i

Sykehusinfeksjoner Mål: ”Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 prosent”

10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Helse Sør‐Øst 2009 1. kvartal

Helse Vest

Helse Midt‐Norge

2009 4. kvartal

2010 1. kvartal

2010 4. kvartal

Helse Nord 2011 1. kvartal

Figur 2: Sykehusinfeksjoner per regionale helseforetak

Helseforetak Akershus universitetssykehus HF

1. kvartal 2011

1. kvartal 2010

4. kvartal 2010

3,3 %

1,8 %

4,1 %

6,4 %

Oslo universitetssykehus HF* Sunnaas sykehus HF

2,6 %

3,3 %

11,9 %

Sykehuset i Vestfold HF

4,8 %

3,1 %

5,3 %

Sykehuset Innlandet HF

6,0 %

4,0 %

4,3 %

7,5 %

4,7 %

Sykehuset Telemark HF* Sykehuset Østfold HF

4,6 %

4,9 %

7,8 %

Sørlandet sykehus HF

5,8 %

6,4 %

6,8 %

Vestre Viken HF

4,3 %

5,2 %

4,4 %

Diakonhjemmet Sykehus

6,7 %

5,0 %

3,7 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus

3,3 %

2,5 %

1,9 %

Martina Hansens Hospital

1,8 %

2,2 %

4,2 %

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus

4,8 %

5,0 %

5,5 %

Ut v ik ling s is t e 12 m å ne de r

* Oslo Universitetssykehus HF og Sykehuset Telemark HF har ikke rapportert sykehusinfeksjoner per 1. kvartal 2011 Tabell 4: Sykehusinfeksjoner per foretak Rød > 5 prosent, grønn < 3 prosent

For Helse Sør-Øst samlet ble prevalensen redusert fra et gjennomsnitt på 6,2 prosent i 2008 til 5,2 prosent i 2010. Sammenlignet de andre helseregionene lå Helse Sør-Øst best an i perioden 2009-2010. Det er betydelig variasjoner mellom foretakene og sykehusene. Per 1. kvartal 2011 var gjennomsnittet for Helse Sør-Øst 4,8 prosent. Kun Sunnaas sykehus HF og Martina Hansens Hospital nådde målet på 3 prosent eller lavere.

Sykehusinfeksjoner registreres ved såkalt prevalensmåling (en-dagsundersøkelse) som gjennomføres fire ganger årlig i regi av Folkehelseinstituttet. På samme forhåndsbestemte dag registrerer alle sykehus alle pasienter med infeksjoner som er oppstått i sykehuset og presenterer en verdi for disse i forhold til totalt antall inneliggende pasienter den aktuelle dagen. To av de årlige undersøkelsene er obligatoriske (vår og høst) og to tilleggsundersøkelser er basert på frivillig deltagelse. Helse Sør-Øst RHF har besluttet at alle helseforetak i foretaksgruppen skal delta i alle de fire årlige undersøkelsene.

Reduksjon av antall og andel sykehusinfeksjoner er sentralt i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet. Alle foretakene er bedt om å oppdatere og kvalitetssikre egne smittevernplaner og prosedyrer, sørge for tilgjengelig og kompetent smittevernpersonell, gjennomføre opplæring av medarbeiderne og iverksette relevant forebyggende smitteverntiltak.

Det nasjonale målet har vært at prevalensen av sykehusinfeksjoner skal være 5 prosent eller lavere. Nasjonalt er målet ikke endret, men Helse Sør-Øst har fra 2011 satt sitt eget mål om at prevalens av sykehusinfeksjoner skal være 3 prosent eller lavere.

Pasientinnkalling Mål: ”Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev”

At pasienten samtidig får bekreftelse på at henvisningen fra deres egen lege er mottatt og informasjon om tidspunkt for behandling i samme brev, er fra 1. januar 2011 en ny og egen indikator i Helse Sør-Øst. Dette anses å være et effektivt bidrag til positiv utvikling i ventetider og fristbrudd.

å få dette på plass, og helseforetakene antar at nødvendig tilpasning i alle de pasientadministrative systemene vil være fullført i løpet av høsten 2011. Alle foretakene og sykehusene rapporterer at de har iverksatt målrettede tiltak for å gi pasientene timeavtale samtidig med svar på henvisningen om undersøkelse/behandling. Hittil er det bare Psykiatrien i Vestfold HF og Sykehuset Telemark HF som rapporterer data på denne indikatoren.

For å kunne gjennomføre samtidig bekreftelse av mottatt henvisning og tildeling av behandlingstime, må det gjennomføres tilpasning i de pasientadministrative datasystemene (DIPS for de fleste). Leverandørene av disse systemene må bidra for

Økonomi Mål: ”Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer” April 2011 Faktisk

Avvik budsjett

Per 1. tertial 2011

Avvik i %

Faktisk

Avvik budsjett

Endring 1. tertial 2011 m ot 2010

Avvik i %

Faktisk

Endring

Endring i %

Basisramme

3 610 615

-1 820

-0,1 %

14 443 989

-2 307

0,0 %

13 859 928

584 062

4,2 %

Aktivitetsbaserte inntekter

1 091 650

-19 999

-1,8 %

4 568 084

-102 440

-2,2 %

4 323 751

244 332

5,7 %

424 559

21 988

5,5 %

1 600 070

-29 300

-1,8 %

1 590 480

9 591

0,6 %

Sum driftsinntekter

5 126 823

168

0,0 %

20 612 143

-134 046

-0,6 %

19 774 159

837 985

4,2 %

Lønn -og innleiekostnader

3 302 379

143 338

4,5 %

12 872 126

445 185

3,6 %

11 981 395

890 731

7,4 %

Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen

1 172 530

25 413

2,2 %

4 772 284

31 738

0,7 %

4 550 672

221 612

4,9 %

833 716

-14 364

-1,7 %

3 420 978

-9 461

-0,3 %

3 113 893

307 085

9,9 %

5 308 625

154 387

3,0 %

21 065 388

467 462

2,3 %

19 645 960

1 419 428

7,2 %

Driftsresultat

-181 802

-154 218

-453 245

-601 508

128 199

-581 443

Netto finans

-20 002

7 494

-88 012

23 045

-94 937

6 925

-201 804

-146 724

-541 257

-578 463

33 261

-574 519

72 685

283 894

-129 119

-74 039

-257 363

-294 569

Andre inntekter

Andre driftskostnader Sum driftskostnader

Resultat Herav økte pensjonskostnader utover forutsetninger i Prop. 1 S (2010-2011) Resultat justert for økte pensjonskostnader

27,3 %

20,8 %

283 894 33 261

Tabell 5: Resultat for foretaksgruppen (i tusen kroner) Negative budsjettavvik på inntektssiden vises med negative fortegn, mens det på kostnadssiden vises med positive fortegn.

Virksom hetsnavn Akershus universitetssykehus HF

1. tertial 2011 Avvik Faktisk budsjett

1. tertial 2011 m ot 2010 Faktisk Endring 20112010 2010

Budsjettavvik ift. brutto driftsinntekter (faktisk)

-71 395

-18 176

-53 219

-3,2 %

-327 657

-187 905

-111 416

-216 241

-3,2 %

9 881

-784

5 071

4 809

-0,2 %

Sunnaas sykehus HF

-7 968

-156

2 530

-10 498

-0,1 %

Sykehusapotekene HF

5 422

10 471

-1 062

6 484

1,4 %

Sykehuset i Vestfold HF

16 334

749

20 003

-3 669

0,1 %

Sykehuset Innlandet HF

66 911

28 392

50 052

16 859

1,1 %

Sykehuset Telemark HF

45 777

-4 053

44 022

1 754

-0,4 %

Sykehuset Østfold HF

-4 488

-5 760

33 050

-37 538

-0,4 %

Sørlandet sykehus HF

23 188

3 000

12 316

10 872

0,2 %

-27 038

-55 179

7 708

-34 747

-2,5 %

2 904

7 080

-4 317

7 221

1,1 %

10 769

-19 027

-6 521

17 290

-0,7 %

-257 362

-294 568

33 262

-290 624

-1,3 %

Oslo universitetssykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF

Vestre Viken HF Helse Sør-Øst RHF - Sykehuspartner Helse Sør-Øst RHF Resultat justert for økte pensjonskostnader

Tabell 6: Resultat justert for økte pensjonskostnader (i tusen kroner) per helseforetak

-290 624

7,3 %

Det negative budsjettavviket i foretaksgruppen per utgangen av første tertial er på 294,6 millioner kroner og er knyttet til hovedstadsområdet. Det negative resultatet for Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF er samlet høyere enn det totale negative resultatet i foretaksgruppen. Den positive økonomiske utviklingen ved flertallet av helseforetakene i foretaksgruppen fortsetter i april.

tilpasses endringene i pasientbehandlingen. I denne sammenheng vil fortgang i prosessen med å tilpasse aktivitet og ressurser mellom de tre foretakene i hovedstadsområdet stå sentralt. I tillegg til foretakene i hovedstadsområdet, følges utviklingen i bemanning også ved de andre foretakene. I henhold til vedtak i styresak 021-2011 er det etablert en innsatsgruppe som spesielt skal støtte helseforetakene i hovedstadsområdet i arbeidet med ytterligere å identifisere potensial for å redusere kostnader eller øke inntekter. Innsatsgruppen vil også bidra ved gjennomføring og oppfølging, blant annet ved opplegg for tilrettelegging og aktuelle verktøy.

Akershus universitetssykehus HF leverte et resultat tilnærmet i balanse i april, men har et stort akkumulert budsjettavvik i årets tre første måneder. Dette skyldes i all hovedsak lavere aktivitet, høyere gjestepasientkostnader samt merforbruk av innleid arbeidskraft. Oslo universitetssykehus HF har ikke har lykkes med å effektivisere og ta ned kostnader som forutsatt etter at opptaksområdet ble redusert med 160.000 innbyggere. Styret i Helse Sør-Øst RHF understreket i sak 034-2011 betydningen av at foretaket uten unødig opphold gjennomfører nødvendige tiltak for å få den økonomiske utviklingen under kontroll.

I revidert nasjonalbudsjett for 2011 foreslås en økt tildeling til Helse Sør-Øst RHF med 865 millioner kroner grunnet vesentlig økning i pensjonskostnader. Helse Sør-Øst RHF vil vurdere hvordan de nye midlene skal fordeles blant egne helseforetak, samt hvordan private institusjoner med drifts- eller kjøpsavtale skal håndteres i denne sammenhengen. Årsprognosen for foretaksgruppen per april viser pensjonskostnader utover budsjett lik 849 millioner kroner.

I all hovedsak skyldes det negative budsjettavviket i Vestre Viken HF per april helseforetakets vekst i bemanning som fører til at samlede lønnskostnader er høyere enn budsjettert. Det arbeides med tiltak for å redusere dette avviket.

Det er risiko knyttet til effekten av lønnsoppgjøret for 2011, ut fra at oppgjørene innen stat og kommuner har gitt et høyere oppgjør enn de 3,25 prosent som var forutsatt i statsbudsjettet.

Det negative budsjettavviket ved Sykehuset Østfold HF skyldes lavere aktivitet enn budsjett, samt et høyere kjøp av helsetjenester enn forutsatt.

Det regionale helseforetaket arbeider med en vurdering av utsettelse av regionale IKTprosjekter og andre kostnadsreduserende tiltak, for å kunne bidra til å redusere foretaksgruppens negative budsjettavvik og likviditetsutfordringer.

Bemanningsutviklingen i foretaksgruppen er bekymringsfull. Det er en helt sentral premiss for hovedstadsprosessen at den ikke fører til at samlet bemanning øker. Bemanningen må

Likviditet Foretaksgruppen Helse Sør-Øst har ved utgangen av april tilgjengelig 2 719 millioner kroner av opptrukket driftskreditt på 4 575 millioner kroner. Dette gir en netto likviditetssituasjon på minus 1 856 millioner

Jan

Feb

Mar

Apr

kroner, 100 millioner kroner lavere enn budsjett. Totalt viser kontantstrømmen fra drift et negativ avvik på 680 millioner kroner sammenlignet med budsjett. Dette motsvares av forsinket gjennomføring av investeringer.

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

500 000

-500 000

-1 500 000

-2 500 000

-3 500 000

-4 500 000 - 3 925 000

-5 500 000

- 3 775 000

Likviditet regnskap

Likviditetsprognose

Likviditets budsjett

Driftskreditt

- 4 633 000

Figur 3: Likviditetsutvikling for hele foretaksgruppen

Likviditetsprognosen for året viser et negativt budsjettavvik på 150 millioner kroner. Dette avviket er i hovedsak knyttet til negativ

resultatutvikling i foretaksgruppen, som motsvares delvis av estimert reduksjon i investeringspådrag for året.

Involvering av medarbeidere Mål: ” Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av -medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet” Medarbeiderundersøkelsen er et lederverktøy for å arbeide systematisk med utvikling av egen virksomhet. Måloppfyllelsen kartlegges gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen og rapporteres i 3. tertial.

ved eget foretak. På spørsmål om medisinske feil blir håndtert riktig (behandlingsrelaterte forhold som ga eller kunne ført til negativt utfall for pasienten), svarte til sammen 61 prosent at de er enige.

Målet skal sikre at:  Kartleggingen som skjer gjennom medarbeiderundersøkelsen følges opp med konkrete tiltak i den enkelte enhet  Forbedringsarbeidet i den enkelte enhet bygger på bred medvirkning  Enhetene i foretaksgruppen jobber etter en systematikk som gir praktisk erfaring med et løpende forbedringsarbeid

I henhold til regionens HMS-policy skal tiltak fra medarbeiderundersøkelsen, vernerunder, HMSgjennomgåelser og IA samordnes. Dette gjennomføres for samtlige helseforetak. Ansvar for planlegging og oppfølging av utviklings- og forbedringstiltak ligger til den enkelte linjeleder. Det er et krav at ledere melder tilbake resultatene for sin enhet til medarbeidere og iverksetter et forbedringsarbeid. Overordnede ledere sikrer fremdrift og oppfølging av forbedringsarbeidet gjennom faste oppfølgingsmøter med sine linjeledere.

Medarbeiderundersøkelsen er integrert med det systematiske HMS-arbeidet, og alle organisatoriske enheter skal ha en handlingsplan for utvikling og forbedring i sitt område Siste undersøkelsen ble gjennomført i foretaksgruppen i perioden september til november 2010. For første gang var også de ansattes holdning til pasientsikkerhet med i undersøkelsen.

Akershus universitetssykehus HF utvikler på vegne av foretaksgruppen et elektronisk verktøy til støtte for planlegging og oppfølging av handlingsplanene i helseforetakene. Verktøyet skal gi bedre oversikt over oppfølgingsaktivitetene og forenkle rapportering fra utviklingsarbeidet, og skal tas i bruk fra 2012.

Resultatene av denne undersøkelsen viser at 70 prosent ville følt seg trygge hvis de var pasient

4. Særskilte krav 2011 Måls atte k r av 2011

Kr av

Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 65 dager (alle tjenesteområder)

Utv ik ling fr a januar 2010 90 80 70 60 50

Status H ittil i år

Det skal normalt ikke være korridorpasienter - somatikk

1,8 % 0% 5%

Det skal normalt ikke være korridorpasienter - psykisk helsevern

0,1 % 0% 85%

Alle epikriser skal sendes ut innen syv dager

100 %

78,6 % 65% 100%

Alle pasienter innen BUP skal være vurdert innen 10 dager

100 %

92,7 % 80% 100%

Alle rettighetspasienter skal gis utredning eller behandling innen 65 virkedager i psykisk helsevern og TSB for personer under 23 år

100 %

97,0 % 80%

Andel ventetider på nettsiden Fritt sykehusvalg som er oppdatert siste fire uker

100%

100 %

78,0 % 80%

Ik k e måls atte k r av 2011

Måletids punk t

Kommentar er

Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyse

2011

Måles 2. tertial

Andel pasienter med sfinkterruptur (fødselsrifter) grad 3 og 4

2010

Under landsgjennomsnittet

Diabetes - ben/fotamputasjoner per 100 000 innbygger

2010

På landsgjennomsnittet

Brukererfaringer kreftpasienter, justert for case-mix

2009

Bedre resultat enn landssnittet på tre av seks indekser

R es ultat

2,3 % 2,6

Brukererfaringer svangerskap/føde/barsel Dårligere resultat enn landssnittet på tre av seks indekser For store forskjeller mellom foretakene

Fastlegers erfaring med distriktspsykiatriske sentre

2008

Andel tvangsinnleggelser, ratejustert for befolkning i opptaksområdet

2011

Datakvalitet hovedtilstand psykisk helsevern barn og unge

2010

På landsgjennomsnittet

Datakvalitet lovgrunnlag psykisk helsevern voksne

2010

Over landsgjennomsnittet

82 %

Datakvalitet hovedtilstand psykisk helsevern voksne

2010

På landsgjennomsnittet

74 %

Tid fra henvisning til første behandling tykktarmskreft

2010

På landsgjennomsnittet

24 dager

Tid fra henvisning til første behandling brystkreft

2010

På landsgjennomsnittet

22 dager

Tid fra henvisning til første behandling lungekreft

2010

På landsgjennomsnittet

42 dager

Tabell 7: Særskilte krav

Ventetid Krav: “Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skal reduseres ned mot 65 løpedager ved utgangen av 2011” 85 75 65 55 45 35 1. tertal

2. tertal

3. tertal

1. tertal

2. tertal

2009

3. tertal

2010

Somatikk Psykisk helsevern ‐ barn og unge Krav for 2011

2011

Psykisk helsevern ‐ voksen Tverrfagelig spesialistert rusbehandling (TSB)

Figur 4: Gjennomsnittlig ventetid per 1. tertial 2011

Helseforetak

1. tertial

T1 2011

T3 2010

T1 2010

Akershus universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF

Psykiatrien i Vestfold HF

Sunnaas sykehus HF

Sykehuset i Vestfold HF

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Telemark HF

Sykehuset Østfold HF

Sørlandet sykehus HF

Vestre Viken HF

Helse Sør-Øst foretaksgruppen

Betanien Hospital

123

Diakonhjemmet Sykehus

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Martina Hansens Hospital

Revmatismesykehuset

Private rusinst. m/avtale med Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus og private rusinstitusjoner

Tabell 8: Gjennomsnittlig ventetid per helseforetak (dager) Under kravet på 65 dager = grønt, over kravet på 65 fager = rødt

Ut v ik ling s is t e 12 m å ne de r

På grunn av krav fra Norsk pasientregister om rapportering på nytt dataformat (NPR-melding) fra januar 2011 er ikke data komplette for alle foretakene for perioden januar-mars 2011. Flere foretak hadde ikke fått på plass endringene de nye pasientadministrative systemene i tide. Per april er imidlertid datagrunnlaget nær komplett og det mangler kun data fra Sykehuset Østfold HF på somatikk og psykisk helsevern voksne. Fra og med mai måned vil ventelistedata for Sykehuset Østfold HF være komplett.

tjenesteområder - med og uten rett til nødvendig helsehjelp) hittil i første tertial 2011 er 72 dager. Dette er en reduksjon på 3 dager fra 3. tertial 2010 og viser en positiv utvikling mot målet på 65 dager ved utgangen av 2011. I april måned var gjennomsnittlig ventet for somatikk 70 dager, for psykisk helsevern voksne 53 dager, psykisk helsevern barn og unge 50 dager, tverrfaglig spesialisert rusbehandling 65 dager og samlet for alle tjenesteområder 69 dager. Det er en nedgang i ventetid på alle tjenesteområdene sammenlignet med januar 2011.

Tall fra Norsk pasientregister viser at gjennomsnittlig ventetid for Helse Sør-Øst (alle

Ventetid og fagområde Ventetid og fagområde innen somatikk er vist i Figur 5. Sammenlignet med 1. tertial 2010 er det en økning i ventetid for barnekirurgi, geriatri,

Geriatri Øyesykdommer Øre‐nese‐hals sykd.

øre-nese-hals sykdommer, plastikk-kirurgi og generell indremedisin, mens det er en reduksjon av ventetid innen øvrige fagområder.

Generell kirurgi Barnekirurgi (<15 år) 100 Gastroenterologisk kir. 90 80

Karkirurgi

70 60

Nevrologi

Ortopedisk kirurgi

50 40

Fysikalsk medisin og rehab.

Urologi

20 10

Barnesykdommer

Kjevekir. og munnhulesyk.

Kvinnesykdommer

Plastikk‐kirurgi

Revmatiske sykdommer

Nevrokirurgi

Nyresykdommer

Generell indremedisin

Lungesykdommer

Blodsykdommer

Hjertesykdommer Endokrinologi Fordøyelsessykdommer

Figur 5: Ventetid rettighetspasienter og fagområde somatikk (alle omsorgsnivå). 1 tertial 2010-2011

1. tertial 2010 1. tertial 2011

Langtidsventende – ventet over ett år Langtidsventende, det vil si pasienter som har ventet over ett år, finnes i praksis kun innen tjenesteområdet somatikk. I perioden 2009-2011 har totalt antall langtidsventende økt. Men dette gjelder i hovedsak for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp.

For rettighetspasientene har det vært en nedgang i langtidsventende fra 2010 til 2011. Per 1. tertial 2011 utgjør rettighetspasientene kun 11 prosent av de langtidsventende.

14 000

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

0 1. tert.

2. tert.

3. tert.

1. tert.

2. tert.

2009

3. tert.

1. tert.

2010

Antall langtidsventende totalt (med og uten rett)

2011

Antall langtidsventende med rett

Figur 6: Antall langtidsventende (ventet mer enn ett år) somatikk 2009-2011

Ved utgangen av 1. tertial 2011 ventet 11 prosent av de langtidsventende på innleggelse, 5 prosent ventet på dagbehandling og 84 prosent ventet på poliklinisk vurdering/behandling på. Det er særlig mange som venter på poliklinisk vurdering/behandling innen fagområdene ortopedi og øre-nese-hals sykdommer.

Langtidsventende pasienter gjelder i hovedsak poliklinisk vurdering/behandling ved Oslo universitetssykehus HF (ortopedi og øre-nesehals sykdommer) og ved Vestre Viken HF (ortopedi).

Øre‐nese‐hals sykdommer

Revmatiske sykdommer

Kvinnesykdommer

Lungesykdommer

Hjertesykdommer

Plastikk‐kirurgi

Ortopedisk kir. (inkl. revmakir.)

Generell kirurgi 0

100

200

300

1. tertial 2011

400

500

1. tertial 2010

Figur 7: Antall rettighetspasienter ventet over 1 år og utvalgte fagområder - somatikk og poliklinikk. Per 1. tertial 2010-2011.

600

700

Det er et mål i Helse Sør-Øst at ingen rettighetspasienter skal vente over ett år.

Foretaksgruppen arbeider intenst med å redusere antall langtidsventende rettighetspasienter.

Vestre Viken HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Sørlandet Sykehus HF Revmatismesykehuset Betanien Hospital Psykiatrien i Vestfold HF Martina Hansens Hospital Oslo universitetssykehus HF Lovisenberg diakonale sykehus A/S Diakonhjemmet sykehus A/S Akershus universitetssykehus HF 0

100

200

300

1. tert. 2011 m/rett

400

500

600

700

1. tert. 2010 m/rett

Figur 8: Antall ventet over ett år - somatikk - med rett og helseforetak. Per 1. tertial. 2010-2011.

Foretakene ble per brev i mars 2011 bedt om å gjennomgå og oppdatere egne ventelister, og sørge for å etablere systemer som sikrer at

ventelistene til enhver tid er oppdaterte og reelle. Det pågår et kvalitetssikringsarbeid i Helse SørØst RHF som vil bli avsluttet i løpet av høsten.

Korridorpasienter Krav: “Det skal normalt ikke være korridorpasienter”

Figur 9: Andel korridorpasienter

Helseforetak

Som atikk

PHV

Totalt

Akershus universitetssykehus HF

3,0 %

0,5 %

2,8 %

Oslo universitetssykehus HF

1,2 %

0,0 %

1,1 %

0,0 %

Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF

0,0 %

Sykehuset i Vestfold HF

0,8 %

Sykehuset Innlandet HF

0,9 %

0,0 %

0,8 %

Sykehuset Telemark HF

2,6 %

0,0 %

2,4 %

Sykehuset Østfold HF

4,2 %

0,0 %

4,0 %

Sørlandet sykehus HF

0,3 %

0,0 %

0,3 %

Vestre Viken HF

3,1 %

0,5 %

3,0 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen

1,8 %

0,1 %

1,7 %

Betanien Hospital

0,0 %

Diakonhjemmet Sykehus

0,8 %

0,0 %

0,7 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus

2,7 %

0,1 %

2,4 %

Martina Hansens Hospital

0,0 %

Revmatismesykehuset

0,0 %

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus

1,8 %

Tabell 9: Andel korridorpasienter per foretak Under 1 prosent = grønt, over 2 prosent = rødt

0,0 %

0,1 %

1,6 %

Ut v ik ling s is t e 12 m å ne de r

I januar og februar 2011 lå andel korridorpasienter innen somatikk høyere enn i samme periode i 2010. Andelen korridorpasienter innen somatikk er imidlertid redusert fra 2,1 prosent i februar til 1,5 prosent i april, og dette er omtrent samme nivå som i april 2010. Innen psykisk helsevern er det nå praktisk talt ingen korridorpasienter.

korridorpasienter ved Sykehuset Østfold HF, Vestre Viken HF og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Ved Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Sørlandet sykehus HF og Diakonhjemmet Sykehus er det nå en marginal andel korridorpasienter. Til tross for betydelig oppmerksomhet rundt arbeidet med å redusere og fjerne korridorpasienter og en rekke tiltak som er iverksatt for å begrense antall korridorpasienter, er Helse Sør-Øst fremdeles et stykke unna målet at en normalt skal unngå korridorpasienter ved alle foretakene.

Økningen i andel korridorpasienter i 2011 for foretaksgruppen samlet skyldes primært at det nå er registrert flere korridorpasienter ved Akershus universitetssykehus HF. Det arbeides aktivt med å redusere antall korridorpasienter her blant annet ved en økt og mer aktiv bruk av pasienthotellet. Det er fremdeles en høy andel

Epikrisetid Krav: ”100 prosent av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager etter utskrivning” 85%

80%

75%

70%

65%

60% 1. tertial

2. tertial

3. tertial

1. tertial

2. tertial

2009

Somatikk

3. tertial

2010

Psykisk helsevern

1. tertial 2011

Tverrfagelig spesialistert rusbehandling (TSB)

Figur 10: Andel epikriser sendt ut innen 7 dager

Helseforetak

Som atikk

PHV

TSB

Akershus universitetssykehus HF

69 %

79 %

97 %

Oslo universitetssykehus HF

80 %

54 %

47 %

87 %

92 %

Psykiatrien i Vestfold HF Sunnaas sykehus HF

88 %

Sykehuset i Vestfold HF

86 %

Sykehuset Innlandet HF

86 %

79 %

80 %

Sykehuset Telemark HF

81 %

76 %

75 %

Sykehuset Østfold HF

78 %

82 %

98 %

Sørlandet sykehus HF

73 %

79 %

70 %

Vestre Viken HF

73 %

80 %

75 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen

78 %

79 %

75 %

Betanien Hospital

71 %

Diakonhjemmet Sykehus

83 %

80 %

38 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus

86 %

79 %

74 %

Martina Hansens Hospital

82 %

Revmatismesykehuset

88 %

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus

79 %

74 %

Ut v ik ling s ide n 2 0 0 9

Tabell 10: Andel epikriser sendt ut innen 7 dager per helseforetak Tre høyeste = grønt, tre laveste = rødt

Fra 2011 har Helse- og omsorgsdepartementet stilt krav om at 100 prosent av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager. Tidligere var kravet at 80 prosent. Fra 2009 har det vært en jevn

økning i andel epikriser som er sendt ut innen 7 dager. Per 1. tertial 2011 er gjennomsnittet for alle tjenesteområder i Helse Sør-Øst på 79 prosent.

Psykisk helsevern for barn og unge – vurdering inn 10 dager Krav: ”Alle pasienter innen BUP skal være vurdert innen 10 dager” 100% 98% 96% 94% 92% 90% 88% 86% 84% 82% 1. tertial

2. tertial

3. tertial

1. tertial

2. tertial

2009

3. tertial

2010

1. tertial 2011

BUP vurdert innen 10 dager

Figur 11: Andel BUP vurdert innen 10 dager

Helseforetak

1. tertial 2011

3. tertial 2010

1. tertial 2010

Akershus universitetssykehus HF

91 %

89 %

83 %

Oslo universitetssykehus HF

99 %

90 %

87 %

Psykiatrien i Vestfold HF

99 %

100 %

Sykehuset Innlandet HF

89 %

87 %

88 %

Sykehuset Telemark HF

86 %

83 %

Sykehuset Østfold HF

91 %

92 %

88 %

Sørlandet sykehus HF

97 %

98 %

99 %

Vestre Viken HF

92 %

86 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen

93 %

92 %

89 %

Diakonhjemmet Sykehus

65 %

96 %

79 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus

94 %

95 %

93 %

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus

93 %

92 %

89 %

Utvikling siden 2009

Tabell 11: Andel BUP vurdert innen 10 dager Over 97 prosent = grønt, under 90 prosent = rødt

Andel som er vurdert innen 10 dager er gjennomgående over 90 prosent. Enkelte foretak er svært nær, eller har nådd målet på

100 prosent. Gjennomsnittet for 1. tertial 2011 er 93 prosent.

Barn og unge under 23 år med psykisk- og/eller rusproblemer – behandlingsgarantien Krav: ”Alle rettighetspasienter skal gis utredning eller behandling innen 65 virkedager i psykisk helsevern og TSB for personer under 23 år”.

Figur 12: Andel barn og unge under 23 år med psykiske/og eller rusrelaterte lidelser som har fått behandling innen 65 dager. Kilde: NPR

I første tertial 2011 ble 97 prosent i gruppen barn og unge under 23 år med psykiske- og/eller rusproblemer gitt behandling innen fristen på 65 dager. Andel gitt behandling innen frist har i hele perioden 2009-2010 ligget omkring eller i

overkant av 90 prosent. Sammenlignet med de andre helseregionene har Helse Sør-Øst ligget best an i den samme perioden.

Andel ventetider på nettsidene til Fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker Krav: ” Ventetider for de ulike institusjonene på nettstedet for Fritt sykehusvalg skal være oppdatert 100 prosent siste 4 uker”.

Figur 13: Andel oppdaterte ventetider siste 4 uker på nettstedet www.frittsykehusvalg.no Kilde: Kontoret for fritt sykehusvalg.

Figur 13 viser status for regionene fra 2010 og til og med 1. tertial 2011. Helse Midt-Norge ligger best an med nær 100 prosent. Det er en økt andel oppdateringer i Helse Vest og Helse Nord i første tertial 2011. I Helse Sør-Øst er andelen lavere, dette skyldes blant annet manglende

oppdateringer ved Oslo universitetssykehus HF. Flertallet av de private ideelle sykehusene og private kommersielle sykehus med avtale med Helse Sør-Øst RHF har oppdatert ventetidene på nettstedet nær 100 prosent.

Særskilte krav som ikke er målsatt Det vises til vedlegg for tabeller på særskilte krav. Brukererfaringer kreftpasienter Den nasjonale undersøkelsen fra 2010 viser at kreftpasienter har positive erfaringer med sykehusene på mange områder.

Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyse Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyser er en ny nasjonal indikator i 2011. Første måling presenteres i 2. tertial 2011.

Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge får gjennomgående høyere resultat på indeksene enn Helse Vest og Helse Nord.

Andel pasienter med sfinkterruptur (fødselsrifter) grad 3 og 4 I 2004 gjennomførte Helsetilsynet landsomfattende tilsyn med 26 fødselsinstitusjoner i Norge. En hovedkonklusjon i rapporten var at det skjer for mange sfinkterskader i Norge.

Undersøkelsen viser at det er forbedringspotensial på flere områder. Spesielt gjelder dette indeksene organisering og informasjon, områder som mange pasienter også har valgt å fortelle om i fritekstkommentarene. For eksempel opplevde om lag hver femte pasient i liten grad eller ikke i det hele tatt at en fast gruppe pleiepersonale eller lege hadde hovedansvaret. Både ved poliklinikker og sengeposter syntes mellom 20 prosent og 30 prosent at informasjonen de hadde fått om smerter og smertelindring kun i liten grad eller ikke i det hele tatt var tilstrekkelig. Et annet forbedringsområde er informasjon om bivirkninger.

På bakgrunn av disse forholdene utarbeidet Nasjonalt råd for fødselsomsorg og Helsedirektoratet i 2006 en nasjonal handlingsplan. Planen omfattet tiltak for å redusere antall skader, bedre primærbehandlingen og oppfølgingen av pasienter med sfinkterskader, samt å gi forslag til klare mål som skal nås. Andel pasienter med fødselsrifter er i denne sammenheng innført som en ny nasjonal indikator fra 2011.

Både de kvantitative resultatene og fritekstkommentarene tyder dessuten på at det er behov for forbedringer når det gjelder samarbeid og koordinering mellom sykehuset og andre helsetjenester.

Utviklingen fra 2004 og frem til i dag viser en vesentlig reduksjon av fødselsrifter grad 3 og 4 i Helse Sør-Øst. Særlig er reduksjonen stor ved Sykehuset Østfold HF, som har gått fra å ha høyest forekomst til i 2010 å ha lavest forekomst i foretaksgruppen.

Brukererfaringer svangerskap/fødsel/barsel I St. meld. nr 12 (2008-2009) ”En gledelig begivenhet” etterlyses en nasjonal brukererfaringsundersøkelse rettet mot svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har fått føringer om å gjennomføre denne undersøkelsen. Ifølge stortingsmeldingen skal undersøkelsen innhente og beskrive kvinners og partners erfaringer, herunder kvinner og partnere med innvandrerbakgrunn.

Fødselsrifter grad 3 og 4 måles for vaginale fødsler med og uten instrumentell bruk (tang eller vakum). I 2010 ligger Helse Sør-Øst noe under landsgjennomsnittet for begge indikatorer med 2,3 prosent mot 2,4 prosent for alle typer fødsler og 1,6 prosent mot 1,7 prosent for fødsler med instrumentell bruk. Diabetes Indikatoren antall ben-/fotamputasjoner som følge av diabetes er ny nasjonal indikator i 2011. Indikatorene er et uttrykk for langtidskomplikasjoner ved diabetes. Rate per 1000 innbyggere viser noe variasjon mellom helseregionene, og basert på 2010 tallene er raten høyest i Helse Sør-Øst og lavest i Helse Vest.

med hoveddiagnose varierer betydelig både mellom de ulike foretakene/private sykehusene og mellom de ulike aksene.

Fastlegers erfaringer med distriktspsykiatriske senter Kunnskapssenteret gjennomførte høsten 2008 en nasjonal spørreundersøkelse blant fastleger om deres vurderinger av distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Datakvalitet hovedtilstand psykisk helsevern voksne Ny nasjonal indikator fra 2011. Det finnes derfor ikke sammenligningsgrunnlag fra tidligere år. Andel pasienter registrert med hoveddiagnose varierer betydelig mellom de ulike foretakene/private sykehusene.

Undersøkelsen viser at DPSene har et forbedringspotensial på en del områder. Ifølge fastlegene gjelder dette spesielt samarbeidsmøter og veiledningstilbud, legedekningen og tilbakemeldinger underveis i utrednings- og behandlingsprosesser.

Sykehuset Telemark HF, Sørlandet sykehus HF og Lovisenberg Diakonale Sykehus ligger over 80 prosent. Diakonhjemmet Sykehus og Sykehuset Østfold HF ligger lavest. Helse SørØst ligger nest høyest av helseregionene.

Helse Sør-Øst hadde signifikant dårligere resultat enn landssnittet på tre av seks indekser; Kompetanse, veiledning og bemanning.

Datakvalitet lovgrunnlag psykisk helsevern voksne Dette er en ny nasjonal indikator fra 2011. Det finnes derfor ikke sammenligningsgrunnlag fra tidligere år. Med lovgrunnlag menes hvilket lovverk og hvilken paragraf som er anvendt ved innleggelse, bortsett fra ved anvendelse av tvang etter psykisk helsevernloven, der spesialistvedtaket skal anvendes. Spesialistvedtak er det første vedtaket som skal gjøres av spesialist ved behandlingsenheten innen 24 timer etter at pasienten er mottatt for behandling. Spesialistvedtak skal alltid fylles ut, selv ved frivillig behandling.

Antall tvangsinnleggelser ratejustert for befolkningen i opptaksområdet I 1. tertial 2011 er det en stor nedgang i ratejustert antall pasienter med tvungen innleggelse for Sørlandet sykehus HF og Sykehuset Telemark HF, mens Akershus universitetssykehus HF har økning sammenlignet med 1. tertial 2010. Lovisenberg Diakonale Sykehus har fortsatt en utfordring i forhold til å få redusert antall tvangsinnleggelser. Datakvalitet hovedtilstand (diagnosesetting) innen psykisk helsevern Hovedtilstand: Pasienten forutsettes å være diagnostisk vurdert når spesifiserte diagnoser er registrert i journalsystemet. Diagnostikk eller klassifikasjon er et hjelpemiddel for å ordne informasjon, gruppere fenomener og skape et språk for kommunikasjon med andre. Kategoriseringen danner grunnlag for vitenskapelig innhenting av informasjon som anvendes i klinisk arbeid.

Psykiatrien i Vestfold HF, Sørlandet sykehus HF, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Akershus universitetssykehus HF ligger over 90 prosent. Sykehuset Telemark HF ligger lavest, fulgt av Oslo universitetssykehus HF. Tid fra henvisning til første behandling tykktarmskreft, lungekreft og brystkreft Ventetid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft, lungekreft og brystkreft er nye nasjonale indikatorer i 2011. Tallene fra Norsk pasientregister er oppgitt på sykehusnivå, det vil si de sykehusene som utfører behandling av de ulike krefttypene. Vi har derfor ikke summerte tall for helseforetak der flere sykehus innen samme HF utfører behandling av de ulike krefttypene. Ventetid er oppgitt som median ventetid. Median ventetid fra henvisning til første behandling var i 2010 fra 3-4 uker for tykktarmskreft og brystkreft og i overkant av en måned for lungekreft. Det er små variasjoner i

Hittil har datakvalitet og diagnosekoding innen psykisk helsevern ikke vært tilfredsstillende. Derfor er det fra 2011 stilt krav om at diagnosekodingen og kompletthet for diagnosekoding innen psykisk helsevern både for voksne og barn og ungdom skal registreres. Datakvalitet hovedtilstand psykisk helsevern barn og unge Ny nasjonal indikator fra 2011. Det finnes derfor ikke sammenligningsgrunnlag fra tidligere år. Diagnoseklassifikasjonssystemet i BUP er inndelt i 6 ulike akser. Andel pasienter registrert

ventetid mellom regionene, men noe variasjon mellom foretakene/sykehusene i Helse Sør-Øst.

kan skyldes utilstrekkelige samhandlingsrutiner med kommunene, eller manglende kapasitet i kommunen til å ta imot pasientene når de er ferdigbehandlet ved sykehuset.

Utskrivningsklare pasienter Utskrivningsklar pasient registreres fra dag én etter at de er meldt utskrivningsklare, og gjelder hele sykehuset, ikke bare utvalgte avdelinger. Andel liggedøgn for utskrivningsklare pasienter er et uttrykk for ressursbruken til denne pasientgruppen. Opphopning av utskrivningsklare pasienter er medvirkende årsak til overbelegg og korridorpasienter. At utskrivningsklare pasienter blir liggende lengre tid i sykehus enn nødvendig

Helseforetak

Gjennomgående er 3-4 prosent av liggedøgnene knyttet til utskrivningsklare pasienter innen somatikk. Problemet med høy andel utskrivningsklare pasienter er knyttet til sykehus i Osloregionen (Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Akershus universitetssykehus HF).

Som atikk

PHV

Totalt

Akershus universitetssykehus HF

4,7 %

0,5 %

3,6 %

Oslo universitetssykehus HF

1,3 %

0,0 %

1,1 %

0,0 %

Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold HF

4,0 %

Sykehuset Innlandet HF

0,9 %

2,9 %

1,5 %

Sykehuset Telemark HF

0,6 %

2,2 %

1,0 %

Sykehuset Østfold HF

3,7 %

Sørlandet sykehus HF

2,9 %

0,0 %

2,0 %

Vestre Viken HF

5,2 %

0,6 %

4,0 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen

2,7 %

1,0 %

2,3 %

Diakonhjemmet Sykehus

23,0 %

4,0 %

16,7 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus

10,7 %

6,5 %

9,3 %

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus

3,4 %

1,4 %

2,9 %

Tabell 12: Andel utskrivningsklare pasienter Tre høyeste = rødt, tre laveste = grønt

4,0 %

3,7 %

Ut v ik ling s is t e 12 m å ne de r

5. Status drift og omstillingsprogrammet Pasientbehandling

Status

Utvikling

Kommentar

Somatikk - DRG-poeng "sørge for" -ansvaret

Negativt avvik mot budsjett, men økning mot samme periode i 2010.

Somatikk - antall behandlede pasienter

Lavere aktivitet innen døgnbehandling enn budsjettert og i samme periode i 2010

Psykisk helsevern voksen - antall behandlede pasienter

Vekst mot 2010, men noe bak budsjett

Psykisk helsevern barn og unge - antall behandlede pasienter TSB - antall behandlede pasienter Alle foretak har utarbeidet tiltaksplaner for å lukke avvik som er avdekket i systemrevisjoner utført av helsetilsynet

Strukturkvalitet - systemrevisjon

Forskning og innovasjon Forskning

Noe usikkerhet knyttet rundt en liten nedgang i ressursbruk, men overordnet sett stabil utvikling i forhold til plan

Innovasjon

Stabil aktivitet i 1. tertial

Organsiering og utvikling av fellestjenester Status IKT-implementering

Manglende kapasitet til prosjektgjennomføring

Fellestjenester - Sykehuspartner

Det er iverksatt tiltak for å heve kvaliteten på leveransene

Mobilisering av medarbeidre og ledere Bemanningsnivå

Utfordring med å redusere bemanning i takt med aktivitet for hovedstadsområdet

Deltid

Definisjon ikke avklart i første tertial. Innarbeids fra andre tertial.

Sykefravær

Noe høyere sykefravær enn i 2010

Bærekraftlig utvikling Produktivitet

Bemanningsveksten er høyere enn aktivitetsveksten

Innkjøp - faktisk kjøp på avtale

58 prosent av totale kjøp innenfor definerte kostnadsarter

Innkjøp - Utnyttelse av elektronisk bestillingssystem

55 prosent av definerte kostnadsarter. Positiv økning fra 2010, men under målet på 60 prosent

Innkjøp - Kjøp fra felles forsyningssenter

4,9 prosent. Nedgang fra 2010

Innkjøp - Bruk av elektroniske produktkataloger

36 prosent av totale innkjøp. Mål om å redusere dette til under 10 prosent

Bærekraftlig utvikling og ytre miljø (antall km kjørt i tjenestereise)

10 prosent økning i antall kjørte km fra første tertial 2010. Totalt registrert 5,4 millioner kjørte kilometer i første tertial

Tabell 13: Status drift og omstillingsprogrammet

Pasientbehandling

Aktivitet somatikk Per 1. tertial er antall døgnopphold 3,6 prosent under periodisert budsjett, mens antall dagopphold og antall polikliniske konsultasjoner er henholdsvis 3,6 prosent og 1,8 prosent over budsjett og over resultatet for tilsvarende periode i 2010.

Sykehuset Østfold HF har størst utfordring i forhold til ikke-planlagte reinnleggelser, fulgt av Lovisenberg Diakonale Sykehus, Psykiatrien i Vestfold HF og Sykehuset Telemark HF. Akershus universitetssykehus HF har lavest ikkeplanlagte reinnleggelser fulgt av Sørlandet sykehus HF.

Det er et negativ budsjettavvik for aktivitet målt i antall DRG-poeng knyttet til ‘’sørge for’’ansvaret for døgn, dag og poliklinikk. Per april er avviket på minus 1,4 prosent, mot minus 3,0 prosent per februar og minus 1,3 prosent per mars. Resultatet samlet per april er imidlertid 1,4 prosent over resultatet for samme periode i 2010. Estimat for hele året viser at man vil komme nær budsjettmålet for 2011.

Trygge og sikre tjenester I 2010 ble det innført krav om tilsynsrapportering fra Helse- og omsorgsdepartementet. Tertialvis rapporterer foretakene en oversikt over gjennomførte systemrevisjoner og hendelsesbaserte tilsyn. Mens hendelsesbaserte tilsyn er tilsyn med helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten basert på informasjon om enkelthendelser, er en systemrevisjon en revisjon der det undersøkes om styringssystemet sikrer etterlevelse av kravene i eller i medhold av lov.

Aktivitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Aktivitetsutviklingen innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) og psykisk helsevern for barn og unge er over budsjettmålene og tilfredsstillende. For psykisk helsevern for voksne er aktiviteten under periodisert budsjett både for antall døgnopphold og antall polikliniske konsultasjoner, henholdsvis minus 5,0 prosent og minus 3,3 prosent. Men sammenlignet med samme periode i 2010 er poliklinisk aktivitet 3,3 prosent høyere i 2011.

I 1. tertial rapporterte alle foretakene at det er utarbeidet tiltaksplaner for å lukke avvik som er avdekket i systemrevisjoner utført av Helsetilsynet. Antall rapporterte uønskede hendelser til Helsetilsynet fra Helse Sør-Øst var per april på 397. Av disse var det 90 unaturlige dødsfall, 136 med betydelig skade og 168 forhold som kunne ført til betydelig skade. For hele 2010 ble det rapportert 1464 uønskede hendelser til Helsetilsynet for Helse Sør-Øst, og dette var en økning fra 1384 i 2009.

Andel av aktiviteten innen TSB som skjer ved private rusinstitusjoner er omtrent på samme nivå som tidligere. 22 prosent av alle døgnopphold og 62 prosent av alle liggedøgn skjedde ved private institusjoner i 1. tertial 2011.

I 1. tertial har Norsk pasientskadeerstatning mottatt 536 saker som er relatert til foretak i Helse Sør-Øst. Dette er en reduksjon på 24 saker fra tilsvarende periode i 2010. I 1. tertial har Norsk pasientskadeerstatning fattet vedtak om medhold i 190 saker, noe som er på samme nivå som i 2010. I 56 prosent av medholdene er årsaken svikt i behandlingen, mens svikt i diagnostikk og smitte/infeksjon står for henholdsvis 25 og 17 prosent.

For mer detaljerte oversikter over aktivitet og pasientbehandling vises det til kapittel 10, tabeller og figurer. Virkningsfulle tjenester For å måle virkningsfulle tjenester legges antall ikke-planlagte reinnleggelser innen 30 dager i psykisk akuttavdeling per 10 000 innbyggere til grunn. Tidlige og hyppige reinnleggelser kan være uttrykk for at pasienten ikke er ferdigbehandlet ved utskrivelse, eller på grunn av utilstrekkelig oppfølging etter utskrivelse.

Per 30. april har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 21 varsler fra ulike helseforetak i Helse Sør-Øst. To av disse varslene ble fulgt opp med utrykning fra Statens helsetilsyn. Av de øvrige 10

Styret for Helse Sør-Øst RHF vedtok i mars nytt mandat for brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF. I all hovedsak er det nye mandatet kun en presisering og videreføring av tidligere mandat. Styret stadfestet samtidig kriterier for oppnevning til brukerutvalg og Helse Sør-Øst RHF har sendt ut invitasjon til brukerorganisasjoner til å foreslå kandidater til nytt brukerutvalg fra oktober 2011.

varsler fulgt opp med tilsynssak i Helsetilsynet i fylket. Informasjonen som ble gitt i forbindelse med varslet ga ikke grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging av 9 varsler. Helsetilsynet i fylket vil imidlertid vurdere helseforetakets egen oppfølging av hendelsen dersom de mottar en melding i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 (IK 2448). Det er tidligere i rapporten redegjort for oppstarten av det regionale arbeidet med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”. Siden arbeidet er i startfasen per mai og de fem nasjonale pilotene først blir avsluttet i juni, vil vi komme nærmere tilbake med mer utførlig omtale av lokale kampanjetiltak i rapporten for 2. tertial.

Være samordnet og preget av kontinuitet Helse Sør-Øst RHF har gitt høringsuttalelser på de dokumenter som har vært lagt ut knyttet til samhandlingsreformen. Helse Sør-Øst RHF har uttrykt en positiv holdning til at det stimuleres til tettere samarbeid mellom nivåene i helsetjenestene, og at det iverksettes systemer for å skape gode incentiver til bedre ressursbruk på tvers av nivåene. Imidlertid har Helse Sør-Øst RHF, med støtte i tilbakemeldinger fra flere av helseforetakene, pekt på både faglige, økonomiske og juridiske svakheter og utfordringer i de beskrevne forslagene til endringer. En del av forslagene til nye finansieringsordninger synes å være for generelle til å gi rom for aktive prioriteringer. De tar heller ikke tak i de pasientgrupper hvor det kan synes å være mest vesentlig å styrke samhandlingen, fordi disse pasientgruppene ikke er inkludert i ISF-ordningen per i dag.

Involvere brukerne og gi dem innflytelse Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF har første tertial hatt tre møter. Det har i tillegg vært møte med styret i Helse Sør-Øst RHF, møter med ledere og nestledere i brukerutvalg i helseforetak om felles satsningsområder og om funksjonsfordeling innen regionen. Brukerutvalget har i samarbeid med Funksjonshemmedes fellesorganisasjons fylkeslagssamarbeid og SAFO arrangert årlig brukerkonferanse med representanter fra organisasjonen. Tema for dette møtet var samhandlingsreformen og brukernes deltagelse. Deltagerne hadde erfaring fra brukermedvirkning i helseforetak, kommuner og NAV. Målet med konferansen var å tydeliggjøre brukerperspektivet i samhandlingsreformen og bidra til å etablere varige samarbeidsstrukturer mellom brukerrepresentanter fra ulike nivå. Representanter fra brukerutvalget har deltatt i administrerende direktørs møter med helseforetakene og i interne seminar om pasientsikkerhet og samhandling.

Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å lede et arbeid med å utvikle et forvaltningssystem som kan håndtere den praktiske gjennomføringen av kommunal medfinansiering og finansiering av utskrivningsklare pasienter. De regionale foretakene og Kommunenes Sentralforbund er invitert til å delta i en referansegruppe for arbeidet, og Helse Sør-Øst RHF vil delta aktivt for å finne gode, praktiske løsninger for å støtte gjennomføring av reformens intensjoner. Samarbeidsprosjektet riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten – implementering av prioriteringsveilederne Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene fikk i 2006 i oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet å utarbeide en strategi som skal bidra til at spesialisthelsetjenesten utøver sin praksis i tråd med lov og forskrift om prioritering. Samarbeidsprosjektet ”Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten” er et ledd i denne strategien. Prosjektet har så langt utviklet

veiledere innenfor 32 fagområder i spesialisthelsetjenesten.

ment å bidra til å nå målet for 2011 om at pasientene ikke skal oppleve fristbrudd, og viktigheten av å øke kunnskapen om regelverket om prioritering for å oppnå dette. Helse Sør-Øst RHF gir også veiledende bistand i forbindelse med implementeringen av veilederne.

Prosjektet er nå inne i fase 2, der implementering av veilederne står sentralt. Til bruk i implementeringsarbeidet i helseforetakene/sykehusene har Helsedirektoratet og regionene utarbeidet en generell presentasjon som ble sendt til helseforetakene/sykehusene i januar i år. Presentasjonen kan videreutvikles, tilpasses og brukes etter behov ved helseforetakene/sykehusene. Presentasjonen er

Som en del av implementeringsstrategien arbeider Helsedirektoratet og regionene også med å utforme et e-læringskurs. Kurset er planlagt utsendt før sommeren.

Forskning og innovasjon Forskning Ressursforbruket til forskning kan for noen helseforetak i regionen og spesielt for Oslo universitetssykehus HF synes å være redusert i forhold til 1. tertial 2010. Ressursbrukstallene er imidlertid beheftet med en viss usikkerhet og må tolkes med forsiktighet. På regionalt nivå står ambisjonen om økt ressursbruk til forskning fast, og det er nå en tydelig dokumentert sammenheng mellom ressursbruk og forskningsproduksjon. Det er imidlertid en klar tidsforskyvning mellom økning i ressursbruk og antallet doktorgrader. Tall fra NIFU for Helse Sør-Øst for årene 2006-2009 viser en tydelig og forventet tidsforsinkelse på minst 3-5 år før ressursbruk til forskning får effekten på doktorgradsproduksjonen.

Innovasjon Samlet sett er aktiviteten på innovasjon stabil i 1.tertial. Det er en viss usikkerhet knyttet til aktiviteten ved Oslo universitetssykehus HF som er hovedleverandør av innovasjonsprosjekter. Det er imidlertid meget positivt at selskapet Ultimovacs AS, som springer ut av kreftmiljøet ved Radiumhospitalet, har lykkes i å hente inn kapital til videreutviklingen av en unik terapeutisk kreftvaksine. Ultimovacs AS sin kreftvaksine er en innovativ og moderne kreftbehandling. Vaksinen stimulerer immunsystemet til å angripe kreftceller, og vaksinen er tiltenkt behandling av de fleste krefttyper.

Kunnskapsutvikling og god praksis Helse Sør-Øst har i mange år arbeidet systematisk med utfordringene rundt behandlingslinjer/pasientforløp gjennom prosjektet ”Kunnskapshåndtering og god praksis”. Dette er videreført i 1. tertial, samtidig som det har vært vurdert hvordan foretaksgruppen på best måte kan sikre videre fremdrift. Tanken om å organisere gode pasientforløp har som mål å gi bedre kliniske resultater for pasientene. Det forutsetter målbare indikatorer, som muliggjør sammenligninger av

resultatene på foretaksnivå, avdelingsnivå og seksjonsnivå. Det har derfor kommet forslag bl.a. om å opprette et regionalt kompetansesenter, som også kunne ha oppgaven med indikatorer, kodekvalitet og analyse av kliniske resultater. For 2011 har helseforetakene fått et særlig oppdrag om å utvikle bedre og raskere pasientforløp for pasienter med kreftsykdommer.

Organisering og utvikling av fellestjenester varekatalog basert på avtaleprodukt, som helseforetakene kan innføre i sine system.

Innkjøp og logistikk For 1. tertial 2011 er de tidligere indikatorene “avtaledekning” og “avtalelojalitet” endret til en indikator som måler faktisk kjøp over avtale i forhold til totale kjøp innenfor bestemte kategorier. Dette gir et robust grunnlag for nøkkeltallet, da det er basert på faktiske regnskapstall, ikke teoretiske potensialer. Avvik fra 100 kommer da enten av for lav avtaledekning eller for lav avtalelojalitet. Det blir da helseforetakenes oppgave å rapportere hva slags tiltak som iverksettes for å redusere avviket. Det rapporteres at 58 prosent av kjøpene går over avtaler, mot et mål for 2011 på 60 prosent. Denne er lagt lavt da flere helseforetak rapporterer at de ikke vil investere i fornying av eksisterende systemer i påvente av utrulling av nasjonalt anskaffet økonomi og innkjøpssystem. Dagens systemer er i liten grad integrert mellom innkjøp og økonomi. Dette gjør analyser i forhold til benyttelse av avtaler krevende. Et nytt integrert system, som er likt for alle helseforetak, vil i større grad gjøre en slik oppfølging mulig. Indikatorene viser at helseforetakene ikke er i mål i forhold til å kanalisere innkjøp gjennom sine system og mot Helse Sør-Øst Forsyningssenter. Helseforetakene har også et behov for å skaffe seg større avtaledekning og utnytte de avtalene som allerede er inngått. Tiltak må iverksettes i helseforetakene for å øke avtaledekning og riktig bruk av avtalene.

Kjøp over forsyningssenteret er nå på 4,9 prosent mot 5,4 prosent for hele 2010. Indikatoren for første tertial 2010 var på 4,8 prosent. Målet her på 15 prosent av totalt innkjøpsvolum forutsetter at det meste av varene som det er mulig å føre over forsyningssenteret kjøpes der. “Aktiv forsyning” er en automatisert måte å bestille varer på som er godt utbredt, men hvor det fortsatt er store potensialer. Investeringsvilligheten er liten i påvente av innføring av nye systemer. Bruk av “aktiv forsyning” over 50 prosent må i lys av dette sies å være tilfredsstillende. IKT Regionalt forankret prosjektportefølje har for 2011 et investeringsbudsjett på 752 millioner kroner og et driftsbudsjett på 208 millioner kroner. Dette er fordelt på 30 programmer og enkeltprosjekter. Per 15. april rapporteres det ingen større avvik mellom budsjett og prognose. Basert på det økonomiske grunnlaget (per mars) og prognose av 15. april, gjøres det gjennomgang av hele porteføljen i henhold til å avstemme fremdrift og ressursinnsats til gjennomføringsevnen i Sykehuspartner. Når det gjelder fremdrift går de fleste som planlagt, men noen prosjekt betydelig forsinket. Risikovurdering og tiltaksplaner foreligger.

Bruk av innkjøpssystem er nær måltall, og viser en klar forbedring fra 2010, men indikator for bruk av fritekst fremfor katalogdata ved elektronisk bestilling (som er opprettet for å måle kvalitet i bruk av elektroniske bestillinger) indikerer at systemene ikke brukes optimalt. Hele 36 prosent av ordrene som går igjennom systemet er ordrer uten noen forankring i en avtalefestet varekatalog. Disse ordrene betegnes som “fritekst” bestillinger, og gir liten kontroll og styring. Denne type bestillinger vanskeliggjør oppfølgingen av innkjøpsmønsteret ved innkjøpsanalyser fordi den tillater ulike navn og definisjoner på like bestillinger. Målet i første fase er en reduksjon fra dagens 36 prosent til 10 prosent. På dette området forventes det at helseforetakene iverksetter tiltak. Regionalt vil dette understøttes ved at Sykehuspartner vil få i oppdrag å etablere og vedlikeholde en

Sykehuspartner har meldt inn at de har utfordringer med leveranseevne på flere områder, og konsekvensene av dette er alvorlig. Umiddelbare tiltak er iverksatt for å redusere presset på Sykehuspartners ressurser. Både kortsiktige og langsiktige tiltak er under vurdering. Ett av tiltakene har vært å vurdere endringer i de regionale prosjektene/programmene. Mange foretak har ikke etablert gjennomgående systematikk for samlet styring og prioritering av ønskede leveranser og endringsordre inn til Sykehuspartner. På lang sikt vil tiltak som monner være å harmonisere all utvikling av IKTløsningene i helseforetakene med de samlede ressursene regionen har til disposisjon, gjennom å prioritere utvikling av felles plattform samt

utvikling av felles tjenester innen IKT. Sistnevnte med tilhørende standardisering av arbeidsprosesser og begrepsapparat på tvers av helseforetak. Nedprioritering av arbeidet med fellesregionale tiltak til fordel for volumet av lokale leveranser, vil dermed ikke nødvendigvis være det beste tiltaket for å sikre langsiktig bærekraft.

Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS Saksinngang nasjonalt for reiser uten rekvisisjon er per 1. tertial på 257 000 saker, en økning på 2 prosent mot samme periode i 2010. I budsjettet for 2011 er det lagt inn en forventet økning på 5 prosent, det betyr økningen så langt har vært lavere enn forventet.

Sykehuspartner Sykehuspartners oppdrag for 2011 er fastsatt av administrerende direktør, og oppdraget ble overlevert Sykehuspartner i møte 12. april.

Det er besluttet at saksbehandlingstiden for fremsatte krav fra pasienter om dekning av reiser (reiser uten rekvisisjon) ikke skal overstige 14 dager. Nasjonalt har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden vært cirka 15 dager i 1.tertial. Av regionene har Helse Sør-Øst har den korteste saksbehandlingstiden med et gjennomsnitt på 11 dager i 1.tertial.

Det økonomiske resultatet for Sykehuspartner er per 1. tertial minus 2,9 millioner kroner, noe som er 1,1 millioner kroner bedre enn budsjett. Sykehuspartner vil fremover ha fokus på fortsatt reduksjon i kostnader og sikring av inntekter, spesielt innen IKT-området.

Selskapets driftskostnader er per 1. tertial noe lavere enn budsjettert.

Leveransesituasjonen innen HR-området er stabilisert, og det leveres i henhold til avtale. Det arbeides videre for å sikre en stabil ytelse for alle helseforetak. I løpet av juni gjennomføres en gjennomgang av grensesnitt og ansvarsforhold mellom Sykehuspartner HR og helseforetakene for å sikre en optimal arbeidsdeling.

Det ble gjennomført selskapsmøte i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23. april 2011. Årsrapport og regnskap ble godkjent og selskapet fikk overlevert oppdragsdokument for 2011. Helse Sør-Øst Forsyningssenter Det har vært utfordringer med kvaliteten på leveransene fra Helse Sør-Øst Forsyningssenter, og i en så omfattende forsyningsstruktur med flere ulike parter involvert blir utfordringsbildet komplekst. Høsten 2010 ble det satt inn store ressurser hos både logistikkoperatøren Bring, helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF for å identifisere utfordringene og definere tiltak for å løse disse. I første kvartal 2011 ble det opprettet et forbedringsprosjekt i samarbeid mellom Helse Sør-Øst og logistikkoperatør. Prosjektets mandat var å iverksette og følge opp de definerte tiltakene for å forbedre prosessene i hele verdikjeden med det mål å øke kvaliteten i alle ledd. Prosjektets hovedtiltak hadde frist for gjennomføring 30.4.2011. De fleste tiltakene er nå gjennomført etter plan og med tilfredsstillende resultat.

For IKT-området er driftssituasjonen hovedsakelig stabil og i bedring på mange områder, men for enkelte kritiske systemer er det fortsatt utfordrende. Videre er det fortsatt en kritisk situasjon for prosjektleveranser og øvrige bestilte leveranser. Det er iverksatt tiltak, jf. orientering i Helse Sør-Øst RHF styremøte 14. april som skal gi bedre kundedialog og en bedre leveransesituasjon. For virksomhetsområde Brukerstøtte er det gjennomført forbedringsprosjekter. Disse har gitt en bedring av situasjonen. På tross av disse tiltak klarer fremdeles ikke området å levere tjenester i henhold til avtalte frister, og det er stor ledelsesmessig oppmerksomhet i Sykehuspartner i forhold til å styrke leveranseevnen innen tjenesteområdet. Området opplever fremdeles en ustabil bemanningssituasjon.

Utviklingen viser nå at kvaliteten på leveransene fra Helse Sør-Øst Forsyningssenter er blitt bedre og er nær kravet som er definert i kontrakten mellom Helse Sør-Øst RHF og logistikkoperatør. Det er et kontinuerlig fokus på å følge opp kvaliteten på leveransene, og månedlige kvalitetsrapporter fra Helse Sør-Øst Forsyningssenter vil i fremtiden sendes ut til

Omstillingen av Sykehuspartner videreføres, og det er igangsatt ulike utviklingsprosjekter som skal sikre oppnåelse av fastsatte mål, blant annet innføring av felles arbeidsprosesser og styringsverktøy på tvers av organisasjonen.

foretaksgruppen slik at brukerne av forsyningsløsningen kan følge med på utviklingen av kvaliteten.

I Helse Sør-Øst er ambulanseflyproduksjonen 3 timer over budsjett mens ambulansehelikopterproduksjonen er 10 timer under budsjett.

Luftambulansen ANS Ved utgangen av mars har luftambulansetjenesten samlet flydd færre timer enn budsjettert. Dette medfører lavere kostnader på timeuttak, drivstoff og operative utgifter. Resultatet viser også et lavere forbruk av administrative- og operative kostnader, samt lavere avskrivninger. Inklusiv høyere rente- og refusjonsinntekter har selskapet et resultat pr 1. kvartal på 13,8 millioner kroner, 11,8 millioner kroner over budsjett.

Det ble gjennomført selskapsmøte i Luftambulansetjenesten ANS 23. april 2011. Årsrapport og regnskap ble godkjent og selskapet fikk overlevert oppdragsdokument for 2011. Virksomheten har i noen grad vært påvirket av vulkanutbruddet på Island i uke 21.

Mobilisering av medarbeidere og ledere Bemanningsutviklingen i foretaksgruppen er i 1. tertial utfordrende. Samlet har foretakene i hovedstaden (Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF) budsjettert en bemanningsreduksjon i 2011. Per 1. tertial er bemanningen økt, noe som fører til et vesentlig overforbruk på lønnskostnader. Sykehuset Innlandet HF og Sørlandet sykehus HF har budsjettert en vekst i bemanningen og bidrar til en økt vekst i regionen. Det vil være

nødvendig å få korrigert bemanningsnivået i samsvar med de økonomiske rammene for å sikre et økonomisk resultat i balanse. Etter flere år med reduksjon i sykefraværsdagsverk ser vi nå en noe økning i første kvartal 2011. Per første kvartal 2011 er det registrert 264 000 sykefraværsdagsverk og et sykefravær på 8 prosent.

Bærekraftig utvikling og god økonomistyring Status prosjekt Nye Ahus Statusen dekker 1. tertial 2011 og er utarbeidet per 25.april 2011. Det er ingen vesentlige avvik i økonomien slik at økonomisk styringsmål nås. Fremdriften er i henhold til godkjente planer. Alle aktiviteter inklusiv feilrettinger og mangler i forbindelse med fase 1 er sluttført. De fleste aktiviteter i forbindelse med fase 2 er fullført, det vil si siste sengepir, ombygging Nye Nord, hovedkjøkken og seksjon IR (psykiatri). Det siste eierskifte med Ahus fant sted 18. mars som planlagt.

Økonomi For omtale av den økonomiske utviklingen vises det til kapittel 3. Produktivitet I 1. tertial har bemanningsveksten vært høyere enn aktivitetsveksten. Dette betyr at produktiviteten i 1. tertial har vært lavere enn i samme periode i 2010. Reduksjonen i produktiviteten skyldes i hovedsak økt bemanning i hovedstadsområdet. Etiske leverandørkjeder Helse Sør-Øst startet i 2009 å sette krav til etiske leverandørkjeder i regionale rammeavtaler. Som en oppfølging av krav satt i en tekstilanskaffelse, gjennomførte Helse Sør-Øst i februar en kontroll av en tekstilfabrikk i India. Resultatene fra kontrollen følges opp med tekstilleverandøren som har fått en frist til å utbedre brudd på arbeidsrettigheter som ble funnet ved fabrikken. Helse Sør-Øst har også vært pådriver for å få de tre andre helseregionene til å stille krav til etiske leverandørkjeder og de fire regionene startet i mars et prosjekt hvor man skal samarbeide om etiske krav og oppfølging av krav hos leverandør. Regionene ble i mars samlet medlem av Initiativ for etisk handel (IEH).

Gjenstående arbeider som vil pågå gjennom sommeren og utover høsten er utomhusarbeider og innredning av legevakt. Det er ikke registrert personskader som har forårsaket fravær siste tertial, slik at H-verdien nå er på 2,45 (antall skader per million arbeidede timer). Status nytt østfoldsykehus Arbeidet med etablering av nytt østfoldsykehus pågår i henhold til gjeldende planer og forutsetninger. Forprosjektet ble levert i henhold til forutsatte rammer for økonomi og fremdrift, og prosjektet er i rute i forhold til planlagt byggestart primo oktober 2011. Det vises til egen styresak for en nærmere omtale av nytt østfoldsykehus.

6. Hovedstadsprosessen

Økonomi

Aktivitet

Nøkkeltallsoversikt hovedstadsom rådet: april 2011

Bemanning Kvalitet

2010

Ahus HF ∆

2011

2010

VV HF ∆

2011

2010

Sum hovedstadsom rådet ∆

2011

2010

∆

Antall DRG-poeng

73 538

76 391

-2 853

-4 %

23 741

19 177

4 564

24 %

28 604

28 752

-148

-1 %

125 883

124 320

1 563

1,3 %

Døgnbehandling

54 923

57 231

-2 308

-4 %

18 716

15 290

3 426

22 %

22 828

23 712

-884

-4 %

96 467

96 233

234

0,2 %

4 121

5 167

-1 046

-20 %

2 634

2 337

297

13 %

2 711

2 484

227

9 466

9 988

Dagbehandling

-522 -5,2 %

Poliklinikk

14 494

13 993

501

2 391

1 550

841

54 %

3 065

2 556

509

20 %

19 950

18 099

1 851 10,2 %

Antall utskrevne pasienter

35 883

45 392

-9 509

-21 %

17 372

14 298

3 074

21 %

21 237

22 378

-1 141

-5 %

74 492

82 068

-7 576 -9,2 %

Antall dagbehandlinger

25 872

23 107

2 765

12 %

13 381

11 117

2 264

20 %

12 038

10 408

1 630

16 %

51 291

44 632

Antall polikliniske kons.

273 247

280 466

-7 219

-3 %

68 095

58 310

9 785

17 %

91 967

89 459

2 508

433 309

428 235

5 074

1,2 %

Varekostnader knyttet til aktiviteten

704 266

751 394

-47 128

-6 %

228 251

168 651

59 600

35 %

220 500

221 735

-1 235

-1 % 1 153 016 1 141 779

11 237

1,0 %

50 706

39 762

10 945

28 %

20 282

4 226

16 056

380 %

8 332

10 002

-1 670

2 924 713 3 033 928

31 % 1 119 214 1 044 482

74 732

Innleid arbeidskraft Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Resultat justert for økte pensjonskost

Produktivitet

OUS HF 2011

Antall brutto månedsverk Overlegeårsverk Leger i spesialisering Sykepleieårsverk Gjn.-snitt ventetid (dager) Antall nyhenvisinger

-109 216

-4 %

973 229

740 902

232 327

337 343

262 017

75 327

29 %

85 353

25 122

60 231

-327 657

-111 416

-216 241

-71 395

20 084

-91 480

17 349

18 366

-1 017

-6 %

5 817

4 586

1 230

27 %

1 325

1 383

-58

-4 %

409

290

119

41 %

240 %

51 810

-17 %

79 320

53 990

7 % 5 017 156 4 819 312

45 249

6 561

15 %

-27 038

7 708

-34 746

6 754

6 595

159

454

424

6 659 14,9 %

25 331 46,9 % 197 844

4,1 %

474 507

332 388

142 119 42,8 %

-425 677

-83 623

-342 053

29 919

29 547

372

1,3 %

2 188

2 097

4,4 %

846

878

-32

-4 %

319

250

27 %

330

316

1 495

1 444

3,5 %

6 267

6 637

-370

-6 %

2 320

1 833

486

27 %

2 774

2 708

11 360

11 178

182

1,6 %

2,1

2,6 %

82,8

76,1

6,7

78,5

91,5

-13,0

-14 %

84,2

80,9

3,3

82,3

80,2

35 589

45 099

-9 510

-21 %

22 342

13 774

8 568

62 %

26 672

27 766

-1 094

-4 %

84 603

86 639

DRG-poeng pr. somatisk overlegeårsverk

61,3

DRG-poeng pr. somatisk legeårsverk

37,7

Ingen tall for 2010 tilgjengelig

94,3

Ingen tall for 2010 tilgjengelig

49,9

86,1 49,3

Ingen tall for 2010 tilgjengelig

70,6

-2 036 -2,3 %

Ingen tall for 2010 tilgjengelig

41,9

Tabell 14: Hovedstadsprosessen

hovedstadsområdet. Den samlede aktiviteten innen somatikk, målt i antall DRG-poeng, viser en liten økning fra 2010 til 2011. Ventetiden for befolkningen i hovedstadsområdet innenfor både fagområder og foretaksnivå følges tett. Den viser samlet sett en relativt stabil utvikling for befolkningen i hovedstadsområdet til tross for endringsprosessene. Ventetidene er basert på løpende rapportering fra Norsk pasientregister (NPR), og vil på grunn av ulikheter i uttrekk fra NPR og foretakene variere noe i forhold til ordinær rapportering fra helseforetakene.

Målet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud, og Oslo universitetssykehus skal styrke seg som “lokomotivet” innen spesialisert behandling, forskning og innovasjon. I 2011 er et pasientgrunnlag på 160 000 mennesker overført fra Oslo universitetssykehus HF til Akershus universitetssykehus HF. I tråd med dette reduseres budsjetter og bemanning ved Oslo universitetssykehus HF og bygges opp ved Akershus universitetssykehus HF. Fra 2011 har Vestre Viken HF hatt områdeansvaret for Asker og Bærum.

Bemanningen for foretakene i hovedstaden er økt sammenlignet med samme periode i 2010, mens det er budsjettert en samlet bemanningsreduksjon i 2011 på ca 500 årsverk. Oslo universitetssykehus HF har et for høyt bemanningsnivå i forhold til budsjett, mens Akershus universitetssykehus HF har et for lavt nivå. Akershus universitetssykehus HF har størst utfordring knyttet til sykepleiepersonell, herunder spesialsykepleiere. Særlig kritisk er situasjonen knyttet til spesialsykepleiere. Dette er en knapp ressurs også for Oslo universitetssykehus HF. Akershus universitetssykehus HF må delvis løse ressursmangelen ved innleie og bruk av overtid, noe som medfører at kostnadsnivået er noe over budsjett. Vestre Viken HF har et for høyt bemanningsnivå i forhold til budsjett.

Helse Sør-Øst RHF følger hovedstadsprosessen tett og er i løpende dialog med helseforetakene om gjennomføringen. Helse Sør-Øst støtter Oslo universitetssykehus HF med 1,2 milliarder kroner i 2010 og 2011 for å understøtte omstillingene. Dette er dels lån og dels direkte tilskudd. Den nye inntektsmodellen i Helse Sør-Øst vil flytte ressurser fra hovedstadsområdet til andre helseforetak. Dette medfører særlige utfordringer for Oslo universitetssykehus HF som samtidig skal omstille og effektivisere etter den gjennomførte fusjonen. Hovedinntrykket er at pasientbehandlingen er lite påvirket av endringsprosessene i

7. Analyser og temaer Pasientrettigheter, prioritering og fristbrudd Bakgrunn I henhold til pasientrettighetsloven, § 2-2, skal henvising til spesialisthelsetjenesten vurderes innen 30 virkedager. Ved mistanke om alvorlig sykdom skal vurderingen skje raskere. Vurdering av henvisning for pasienter under 23 år med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet skal skje innen 10 virkedager.

Fristbrudd Hittil har Helse Sør-Øst benyttet fristbruddtall som er rapportert direkte til Helse Sør-Øst hver måned i den ordinære rapporteringen til det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst har hittil ikke benyttet data fra NPR da det har vært en forutsetning hos NPR, for å kunne beregne fristbrudd, at foretakene har benyttet dataformatet NPR-melding. Siden mange helseforetak tidligere ikke kunne rapportere på, eller ikke hadde godkjent NPR-melding, omfattet derfor data fra NPR kun et utvalg sykehus og helseforetak. En økende andel foretak har nå fått godkjent sin NPR-melding. Når alt er på plass og datakvaliteten er sikret, vil Helse Sør-Øst gå over til å benytte fristbruddtall fra NPR.

På bakgrunn av opplysninger i henvisningen om alvorlighetsgrad, nytte av helsehjelpen og at kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt, skal det vurderes om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, § 2-1 i pasientrettighetsloven. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet senest skal få nødvendig helsehjelp, enten i form av behandling eller i form av utredning. Rett til behandling og fastsettelse av frist skal skje etter en individuell vurdering av hva som vil være forsvarlig. Til hjelp i dette arbeidet er det laget fagspesifikke prioriteringsveiledere. For pasienter under 23 år med psykiske lidelser/og eller rusmiddelavhengighet er fristen for start helsehjelp maksimalt 65 virkedager.

Figur 14 viser utviklingen i andel fristbrudd innen de ulike tjenesteområdene i Helse Sør-Øst i perioden 2008-2010. Det er flest fristbrudd innen somatikk og færrest innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB). I perioden har det vært en markert nedgang i andel fristbrudd på alle tjenesteområdene og ved alle foretakene, men det er fremdeles et stykke unna målet om null fristbrudd.

Pasienter som får rett til nødvendig helsehjelp kalles rettighetspasienter. Dersom fristdato overskrides kalles det fristbrudd. Andel fristbrudd er andelen av nyhenviste pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp og som ikke får behandling innen fastsatt frist.

Andel fristbrudd varierer betydelig mellom foretakene, fra 0 til 27 prosent innen somatikk i 3. tertial 2010. I praksis er høye andeler fristbrudd siste året knyttet til et mindre antall foretak (Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sykehuset innlandet HF). Ved Sykehuset Østfold HF og Psykiatrien i Vestfold HF har det vært en markert reduksjon i 2010 som følge av målrettede tiltak.

Vurdering innen 30 dager Data fra Norsk pasientregister (NPR) viser at flertallet av pasientene som blir henvist til spesialisthelsetjenesten blir vurdert innen 30 dager. I 3. tertial 2010 varierte andelen fra 89 prosent i Helse Midt-Norge til 95 prosent i Helse Nord. For Helse Sør-Øst var andelen 94 prosent.

25%

20%

15%

10%

0% 1. tertial

2. tertial

3. tertial

1. tertial

2. tertial

2008

Somatikk

2009

Psykisk helsevern

3. tertial

1. tertial

2. tertial 2010

3. tertial

1. tertial 2011

Tverrfagelig spesialistert rusbehandling (TSB)

Figur 14: Andel fristbrudd Helse Sør-Øst per tjenesteområde 2008-2011

Vurderings- og behandlingsgarantien for barn og unge under 23 år I 3. tertial 2010 varierte andel som ble vurdert innen 10 dager fra 89 prosent i Helse Nord til 94 prosent i Helse Sør-Øst. Andelen gitt behandling innen fristen på 65 dager varierte fra 75 prosent i Helse Nord til 92 prosent i Helse Sør-Øst.

Fristbrudd og variasjon mellom regioner, helseforetak og sykehus – hvorfor? Forskjeller i andel fristbrudd kan skyldes ulike forhold, blant annet:  Andel som tildeles rett til nødvendig helsehjelp  Praksisforskjeller med hensyn til hvilke frister som settes for behandling  Feil i registreringspraksis  Variasjoner på grunn av kapasitetsmessige forhold

Andel som tildeles rett til nødvendig helsehjelp Figur 15 viser andel nyhenviste pasienter gitt rett og innen de enkelte tjenesteområder, særlig for til nødvendig helsehjelp på ulike tjenesteområder psykisk helsevern voksne og somatikk. i regionene. Det er variasjoner mellom regionene

TSB

3. tert 2010 3. tert. 2008

BUP

3. tert 2010 3. tert. 2008

VOP

3. tert 2010

Somatikk

3. tert. 2008 3. tert 2010 3. tert. 2008 0%

10%

20%

Helse Nord

30%

40%

50%

Helse Midt‐Norge

Helse Vest

60%

70%

80%

90%

100%

Helse Sør‐Øst

Figur 15: Andel nyhenviste gitt rett til nødvendig helsehjelp – tjenesteområder og regioner. 3. tertial 2008-2010. Kilde: Norsk pasientregister; Ventetider og pasientrettigheter 2010. IS-1895.

Det er høyest andel rettighetspasienter i Helse Midt-Norge og lavest andel i Helse Nord. Det er små endringer fra 2008-2010 unntatt for Helse 0%

10%

20%

Midt-Norge hvor det er en klar nedgang for somatikk.

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

Akershus universitetssykehus HF Diakonhjemmet sykehus Lovisenberg diakonale sykehus Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Sørlandet Sykehus HF Sykehuset Østfold HF Vestre Viken HF Helse Sør‐Øst

1. tert. 2009 Andel m/Rett

2. tert. 2010 Andel m/Rett

1. tert. 2009 Andel fristbrudd

2. tert. 2010 Andel fristbrudd

Figur 16: Andel gitt rett til nødvendig helsehjelp og andel fristbrudd Helse Sør-Øst (2008-2010) Kilde: Norsk pasientregister (andel med rett) og Helse Sør-Øst (fristbrudd)

Figur 16 viser at det ikke er noen klar sammenheng mellom andel gitt rett til

nødvendig helsehjelp og andel fristbrudd ved helseforetakene i Helse Sør-Øst i 2009 og 2010.

Praksisforskjeller med hensyn til hvilke frister som settes for behandling Det er kun tilgjengelige data (NPR-data) for Helse Nord og lengst i Helse Midt-Norge. Det frister for behandling t.o.m. 2. tertial 2008-2010. er en reduksjon av fristlengde i Helse MidtFigur 17 viser gjennomsnittlig fristlengde totalt Norge og Helse Sør-Øst i perioden 2009-2010, for alle tjenesteområder i de ulike regionene i mens det er små endringer i Helse Vest og Helse perioden 2008-2010. Det er store variasjoner Nord. mellom regionene, og med kortest fristlengder i 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1. tertial 2008

2. tertial 2008

3. tertial 2008

1. tertial 2009

2008

2. tertial 2009

3. tertial 2009

1. tertial 2010

2009

Helse Sør‐Øst

Helse Vest

Helse Midt‐Norge

2. tertial 2010 2010

Helse Nord

Figur 17: Fristlengde (dager) alle rettighetspasienter og region. 2008-2010. (NPR-data) Kilde: Norsk pasientregister. Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2010. IS-1839.

psykisk helsevern voksne 63 dager, psykisk helsevern barn og unge 71 dager og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 94 dager.

Tall for Helse Sør-Øst viser også betydelige variasjoner, fra 74 dager til 160 dager mellom de ulike helseforetakene i 2. tertial 2010. Gjennomsnittlig fristlengde for hele foretaksgruppen er redusert fra 126 dager i 1. tertial 2008 til 98 dager i 2. tertial 2010.

Nærmere analyse viser at de gjennomgående ikke er en sikker sammenheng mellom andel fristbrudd og fristlengde ved helseforetakene i Helse Sør-Øst.

Fristlengde for de ulike tjenesteområdene per 2. tertial 2010 er som følger; somatikk 106 dager,

poliklinikk) eller for de ulike fagområdene og typer behandling. Vi har kun data på tjenesteområde.

Feil i registreringspraksis Det er indikasjoner på at det ved flere sykehus har vært uheldig og feil registreringspraksis for ventelisteføring og oppfølging av fristbrudd. Tilbakemeldinger om feilregistrering har kommet fra helseforetak som har gjennomgått egne rutiner og som har ryddet i egne ventelister. I følge Norsk pasientregister har en gjennomgående feil vært at man har glemt å registrere tidspunkt for start av behandling (”åpne omsorgsperioder”). Manglende registrering av behandlingsstart, til tross for at behandling allerede er startet innen frist, vil likevel registreres som fristbrudd når fristdato overskrides, og dermed medføre for høye tall for fristbrudd ved uttrekk fra de pasientadministrative datasystemene.

Data fra Norsk pasientregister (som ikke er komplette for Helse Sør-Øst) viser imidlertid at innen somatikk er det flest fristbrudd for poliklinisk vurdering/behandling, og særlig innen fagområdene ortopedi, fordøyelsessykdommer, hjertesykdommer og øre-nese-hals sykdommer. Innen psykisk helsevern er det tilsvarende flest fristbrudd for poliklinisk vurdering/behandling, mens det innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er flest fristbrudd for innleggelse (døgnbehandling). Vurdering/konklusjon Tall om variasjonen i andel som tildeles rett til nødvendig helsehjelp og fristlengde antas å være rimelig korrekt. Dette er relativt enkelt å registrere i de pasientadministrative systemene. Det er ingen grunn til at variasjonene her kan tilskrives ulik pasientsammensetning og ulik grad av sykdomsalvorlighet. Variasjonen antas i hovedsak å være betinget av ulik praksis ved de ulike sykehusene og helseforetakene.

Registreringssystemet for ventelister og frist til nødvendig helsehjelp er komplekst. Mange personer er involvert i registreringen, blant annet ulike kategorier behandlende personell og merkantilt personell. Det er ulike datasystemleverandører som har levert og vedlikeholder de pasientadministrative systemene og det kan oppstå feil, herunder tekniske feil, ved oppsett og uttrekk av data. Definisjoner om hva som skal registreres, og hvordan, kan i noen tilfelle være uklare. I tillegg er det hyppige endringer fra sentralt hold (NPR) i forhold til hva som skal registreres og hvordan. Ansvarsforhold lokalt er ikke alltid klare. Opplæring av de som registrerer, herunder hyppig opplæring av nytt personell er krevende. Rutiner for oppdatering og ajourføring av ventelistene har sannsynligvis ikke vært gode nok alle steder. De nevnte forholdene kan hver for seg, eller i sum, ha medført varierende kvalitet på ventelistedata og data om fristbrudd.

Det har vært en antakelse at høy andel med rett til helsehjelp og/eller korte fristlengder skulle medføre flere fristbrudd. Et overraskende funn i våre analyser er at det ikke gjennomgående kan påvises en slik sammenheng. Det er imidlertid grunn til å anta at det er en viss usikkerhet knyttet til tall om fristbrudd grunnet forhold nevnt ovenfor, og særlig på grunn av feil i registreringspraksis, i alle fall for enkelte foretak. Det må være en klar forutsetning og målsetting at tall for fristbrudd er korrekte og kvalitetssikrede og gir et riktig bilde av den faktiske situasjonen. Arbeid med slik kvalitetssikring samt planer og tiltak for å unngå fristbrudd pågår nå i hele regionen. Innføring av dataformatet NPR-melding antas å kunne bedre datakvaliteten.

Variasjoner på grunn av kapasitetsmessige forhold I rapporteringen fra foretakene til Helse Sør-Øst har vi ikke tilgang til data om fristbrudd på ulike omsorgsnivåer (innleggelse, dagbehandling og

Krav

Mål

Aktivitet

Bemanning

Tabell 15: Nøkkeltall per foretak

Fakta

10,5 %

Andel fristbrudd TSB

54 51

Ventetid PHV barn og unge

Ventetid TSB

8,3 %

4 666

5 781

Antall månedsverk

5 846

23 741

Antall DRG-poeng (egne og andre)

Inntekter i alt - herav faste (MNOK)

7,6 %

Andel månedsverk utført av ansatte over 60 år

Inntekter i alt (MNOK)

67 %

Andel fast ansatte

779

33 %

Andel ansatte i deltid

Antall legemånedsverk

27,5

Budsjettavvik lønn -og innleiekostnader (MNOK)

28 191

Sykefravær i % HiÅ (per mars)

Sykefraværsdagsverk

227

Antall utskrevne pasienter TSB

Antall utskrevne pasienter PHV barn og unge

1 333

17 372

Antall utskrevne pasienter somatikk

Antall utskrevne pasienter PHV voksen

6 593

Antall polikliniske konsultasjoner TSB

26 360

-8 %

DRG-poeng (totalt) budsjettavvik HiÅ

38 268

-4 %

DRG-poeng (sørge for) per utfører budsjettavvik HiÅ

Antall polikliniske konsultasjoner PHV barn og unge

91 %

Alle pasienter innen BUP skal være vurdert innen 10 dager

Antall polikliniske konsultasjoner PHV voksen

71 %

Alle epikriser skal sendes ut innen syv dager

68 095

0,5 %

Korridorpasienter psykisk helsevern

Antall polikliniske konsultasjoner somatikk

3,0 %

Korridorpasienter somatikk

Ventetid PHV voksen

Ventetid totalt

Ventetid somatikk

Budsjettavvik økonomi (MNOK)

-71,4

37,2 %

Andel innkalt i brev om rett til helsehjelp

21,6 %

Andel fristbrudd PHV

AHUS HF

Andel fristbrudd somatikk

Nøkkeltall per foretak hittil i år (1. tertial 2011)

10 266

13 184

2 284

17 373

73 538

9,5 %

77 %

23 %

189,2

81 759

8,0 %

1 101

507

35 883

3 419

16 926

21 122

273 247

99 %

78 %

0,0 %

1,2 %

-187,9

15,4 %

13,4 %

14,2 %

OUS HF

821

1 125

12,4 %

62 %

38 %

-4,5

5 301

7,8 %

142

681

8 377

17 160

21 978

99 %

87 %

0,0 %

-0,8

66 %

2,5 %

PiV HF

336

421

543

2 001

11,6 %

61 %

39 %

0,8

2 506

7,5 %

948

573

-3 %

88 %

0,0 %

-0,2

0,8 %

SUN HF

582

7,6 %

65 %

35 %

0,1

3 050

8,9 %

10,5

APO

1 669

2 483

364

2 725

17 830

10,1 %

47 %

53 %

4,2

11 740

7,2 %

12 106

62 549

86 %

0,8 %

0,7

0,5 %

SIV HF

5 072

6 500

832

7 106

31 212

10,8 %

47 %

53 %

-48,3

36 884

8,4 %

162

1 056

21 918

6 357

17 643

32 131

105 241

-5 %

-4 %

89 %

85 %

0,0 %

0,9 %

28,4

11,9 %

13,2 %

9,0 %

SI HF

2 254

2 907

367

3 005

14 153

10,5 %

53 %

47 %

4,9

13 412

7,4 %

595

10 906

4 662

11 129

21 283

50 078

-8 %

-6 %

86 %

81 %

0,0 %

2,6 %

-4,1

73 %

5,4 %

1,9 %

2,9 %

ST HF

3 108

3 914

518

4 445

17 588

10,4 %

43 %

57 %

-0,7

22 935

8,5 %

138

1 053

14 268

6 393

12 390

14 615

58 821

-3 %

91 %

79 %

0,0 %

4,2 %

-5,8

3,0 %

2,0 %

2,3 %

SØ HF

3 274

4 303

603

4 974

24 093

10,0 %

50 %

-2,4

20 961

7,0 %

269

1 181

15 767

7 057

20 684

29 729

86 141

97 %

74 %

0,0 %

0,3 %

3,0

1,8 %

1,1 %

2,4 %

SS HF

4 444

5 762

868

6 743

28 604

10,3 %

60 %

40 %

25,9

34 372

8,6 %

191

1 029

21 237

6 995

24 009

32 712

91 967

-2 %

-4 %

92 %

74 %

0,5 %

3,1 %

-55,2

13,2 %

5,8 %

26,9 %

VV HF

796

6,3 %

93 %

-16,9

3 087

6,5 %

7,1

SP RHF

2 007

2 722

163

15,1 %

93 %

-3,5

333

3,2 %

16 %

-19,0

HSØ RHF

8. Nøkkeltall per foretak

9. Tabeller og figurer Risikovurdering

"Nye" omr책der kursivert

DRG-poeng Hittil i år DRG-poeng

Faktisk

Budsjett

HiÅ 2011 mot HiÅ 2010 Avvik i prosent

Avvik

Prosent

∆

DRG-poeng pasientbehandling DRG-poeng (døgnbehandling) "Sørge for"-ansvaret

189 753

197 058

-7 305

-3,7 %

-2 591

-1,3 %

DRG-poeng (dagbehandling) "Sørge for"-ansvaret

23 153

25 933

-2 779

-10,7 %

2 224

10,6 %

DRG-poeng (poliklinikk) "Sørge for"-ansvaret

34 917

28 324

6 593

23,3 %

3 682

11,8 %

Totalt antall DRG-poeng (døgn, dag og polikl.) "Sørge for"-ansvaret

247 823

251 314

-3 491

-1,4 %

3 315

1,4 %

Totalt ant DRG-poeng (døgn, dag og poliklinikk) fra egen og andre regioner

255 370

259 601

-4 231

-1,6 %

3 953

1,6 %

8 697

9 326

-629

-6,7 %

1 576

22,1 %

256 520

260 641

-4 120

-1,6 %

4 891

2,0 %

DRG-poeng biologiske legemidler Sum DRG-poeng biologiske legemidler "Sørge for"-ansvaret Totale DRG-poeng inkludert biologiske legemidler Totalt ant DRG-poeng (døgn, dag, poliklinikk og biol. legem.) "Sørge for"ansvaret

Tabell 16: Aktivitet somatikk for foretaksgruppen

Antall behandlinger Hittil i år Antall behandlinger

Faktisk

Budsjett

HiÅ 2011 mot HiÅ 2010 Avvik i prosent

Avvik

Prosent

∆

Somatikk Antall utskrevne pasienter døgnbeh.

159 971

165 936

-5 965

-3,6 %

-6 313

Antall liggedøgn døgnbehandling

713 634

716 699

-3 065

-0,4 %

3 208

-3,8 % 0,5 %

Antall dagbehandlinger

101 599

98 071

3 528

3,6 %

9 586

10,4 %

Antall inntektsgivende polikl. kons.

846 949

831 621

15 328

1,8 %

2 464

0,3 %

8 850

9 320

-470

-5,0 %

1,0 %

36 %

251 391

240 743

10 648

4,4 %

-5 642

-2,2 %

35 %

5 165

8 371

-3 206

-38,3 %

-3 898 -43,0 %

40 %

242 087

250 454

-8 367

-3,3 %

898

0,4 %

-4,9 %

Psykisk helsevern - voksen Antall utskrevne pasienter døgnbeh. Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner

Andel DPS

87 %

Psykisk helsevern - barn og unge Antall utskrevne pasienter døgnbeh. Antall liggedøgn - døgnbehandling Antall oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner

322

294

9,5 %

-16

15 749

18 612

-2 863

-15,4 %

0,3 %

3 900

3 801

2,6 %

-238

-8,7 %

156 647

153 648

2 999

2,0 %

2 769

1,8 % Andel privat

Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Antall utskrevne pasienter døgnbeh. Antall liggedøgn døgnbehandling

2 889

2 725

164

6,0 %

257

9,8 %

22 %

114 762

101 907

12 855

12,6 %

11 493

11,1 %

62 %

-301 -29,4 %

24 %

Antall oppholdsdager - dagbeh.

722

531

191

36,0 %

Antall polikliniske konsultasjoner

68 055

63 890

4 165

6,5 %

Tabell 17: Antall behandlinger

5 055

8,0 %

16 %

Bemanning 58 000

1 200

57 500

1 100

57 000

1 000

56 500

900

56 000

800

55 500

700

55 000

600

54 500

500

54 000

400

53 500

300

53 000

200

52 500

100 386

631

1 032

1 215

jan

feb

mar

apr

52 000

0 mai

jun

Endring 2010 ‐ 2011

jul

2009

aug

2010

sep 2011

okt

nov

des

Budsjett 2011

Figur 18: Utvikling månedsverk

Særskilte krav som ikke er målsatt Antall pasienter m ed sfinkterruptur (fødeselsrifter) (grad 3 og 4)

Fødselsrifter grad 3 og 4

Akershus Universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset i Telemark HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Østfold HF Sykehuset Innlandet HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Total landet

Antall vaginalfødsler

93 80 31 32 24 48 62 80 450 224 129 54 857

3063 4163 1172 1368 2032 1977 2423 3714 19912 9457 5328 3200 35257

Andel indikator A 3,0 % 1,9 % 2,6 % 2,3 % 1,2 % 2,4 % 2,6 % 2,2 % 2,3 % 2,4 % 2,4 % 1,7 % 2,4 %

Ant. Ant. fødselsrifter vaginalfødsler grad 3 og 4 uten uten instrum ent instrum ent 56 2711 56 3585 18 1037 20 1218 15 1786 31 1781 40 2181 44 3216 280 17515 135 8162 91 4842 34 2942 540 31171

Tabell 18: Fødselsrifter grad 3 og 4. 2010 Datakilde: Medisinsk fødselsregister. Data for 2010. Tabellen viser andel fødselsrifter 3. og 4. grad med (indikator A) og uten (indikator B) bruk av instrumenter.

Underekstrem itetsam putasjoner blant pasienter m ed diabetes Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet

Antall am putasjoner 2010 (1) 222 46 50 28 346

Populasjon diabetesbrukere i helseregionen (2) 86805 28032 21407 15803 152047

Rate pr. 1000 innbyggere 2,6 1,6 2,3 1,8 2,3

Tabell 19: Ben-/fotamputasjoner blant pasienter med diabetes 2010 Datakilde: Norsk pasientregister og Reseptregisteret (1) - Alle avsluttede sykehusopphold i 2010 med diabetes som hoved- eller bidiagnose. Antall amputasjoner tas ut på bakgrunn av prosedyrekoder NCSP. Ekskludert er pasienter med trauma- og kreft som diagnosekode. (2) - Antall brukere i helseregionen som tar blodsukkersenkende medisin (Reseptregisteret ATC-kode A10A/B)

Andel indikator B 2,1 % 1,6 % 1,7 % 1,6 % 0,8 % 1,7 % 1,8 % 1,4 % 1,6 % 1,7 % 1,9 % 1,2 % 1,7 %

14 12 10 8 6 4 2 0

2010 1. tertial

2011 1. tertial

Figur 19: Andel tvangsinnleggelser, ratejustert for befolkning i opptaksområdet

Behandlingssted

Akse 1 - klinisk psykiatrisk syndrom

Akse 2 - spes. utviklingsforstyrrelser

Akse 3 Intelligensnivå

Akershus universitetssykehus HF 69 % 37 % Oslo universitetssykehus HF 69 % 39 % Sykehuset Innlandet HF 67 % 38 % Sykehuset Østfold HF 55 % 30 % Sørlandet sykehus HF 57 % 30 % Sykehuset Telemark HF 60 % 30 % Vestre Viken HF 56 % 39 % Psykiatrien i Vestfold HF 70 % 45 % Diakonhjemmet 0% 0% Lovisenberg 68 % 33 % Helse Sør-Øst 63 % 36 % Helse Vest 66 % 42 % Helse Midt 59 % 30 % Helse Nord 60 % 39 % Landet 63 % 37 % Alle avsluttede pasientopphold i psykisk helsevern barn og unge 2010 - alle omsorgsnivåer

39 % 49 % 40 % 44 % 32 % 39 % 50 % 55 % 0% 40 % 44 % 49 % 43 % 46 % 45 %

Akse 4 Som atiske tilstander 30 % 51 % 30 % 23 % 22 % 30 % 33 % 45 % 0% 38 % 34 % 39 % 38 % 33 % 35 %

Akse 5 Akse 6 aktuelle psykososial vanskelige funksjonsnivå psykososiale (CGAS) forhold 54 % 56 % 73 % 74 % 62 % 70 % 52 % 54 % 48 % 36 % 50 % 45 % 59 % 51 % 71 % 75 % 0% 0% 86 % 86 % 61 % 60 % 55 % 52 % 58 % 59 % 49 % 48 % 58 % 57 %

Tabell 20: Registrering av hovedtilstand (diagnoser) psykisk helsevern barn og unge Datakilde: Norsk pasientregister Alle avsluttede pasientopphold i psykisk helsevern barn og unge 2010 - alle omsorgsnivåer. Alle uavsluttede pasientopphold i psykisk helsevern barn og unge 2010 med minimum 6 direkte pasientkontakt - alle omsorgsnivåer. Diagnoseklassifikasjonssystemet i psykisk helsevern barn og unge (BUP) er inndelt i 6 ulike akser. Tabellen viser antall og andel på spesifikk/uspesifikk og manglende koding på de ulike aksene.

B e ha ndlings s t e d

Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Telemark HF Vestre Viken HF Psykiatrien i Vestfold HF Diakonhjemmets Sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Landet

A nde l re g. dia gno s e r ( no t e 2 )

66 % 77 % 75 % 59 % 81 % 86 % 69 % 74 % 49 % 80 % 74 % 75 % 71 % 69 % 73 %

Tabell 21: Registrering av hovedtilstand psykisk helsevern voksne Datakilde: Norsk pasientregister Alle avsluttede pasientopphold i psykisk helsevern voksne 2010 - alle omsorgsnivåer. (note 2) - viser andel med registrert spesifikk diagnosekode ved utskriving.

R e gis t re ring a v lo v grunnla g ps yk is k he ls e v e rn v o k s ne . 2 0 10

Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Telemark HF Vestre Viken HF Psykiatrien i Vestfold HF Diakonhjemmet Lovisenberg Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Landet

A nt a ll re gis t re t e s pe s ia lis t v e dt a k

3067 7109 6239 3918 5869 2697 5366 4181 2592 2751 43808 19014 12788 8038 83648

A nde l re gis t re rt s pe s ia lis t v e dt a k ( no t e 3 )

90,1 % 62,8 % 87,6 % 88,7 % 92,6 % 38,9 % 87,9 % 100,0 % 70,1 % 91,9 % 82,0 % 95,5 % 7,0 % 93,3 % 74,7 %

Tabell 22: Registrering av lovgrunnlag psykisk helsevern voksne 2010 Datakilde: Norsk pasientregister Alle avsluttede pasientopphold i psykisk helsevern voksne 2010 - alle omsorgsnivåer Inkluderer følgende type spesialistvedtak: Tvungen observasjon med/uten døgnopphold (jf §3-2 jf §3-5) Tvungent psykisk helsevern med/uten døgnopphold (jf §3-3 jf §3-5) Dømt til tvungent psykisk helsevern Tvungen behandling av rusmiddelmisbrukereFrivillig innleggelse (jf § 2-2) Barnevernloven Sosialtjenesteloven Annen lovhjemmel Gjennomføring av straff i institusjon

T id f ra he nv is ning t il f ø rs t e be ha ndling t yk k t a rm k re f t ( m e dia n)

T id ( m e dia n)

Akershus Universitetssykehus

Sykehuset Innlandet HF, Elverum/Hamar

Oslo Universitetssykehus HF Ullevål Universitetssykehus

Aker Universitetssykehus

Radiumhospitalet Rikshospitalet Sykehuset Østfold, Fredrikstad

Vestre Viken HF Drammen Sykehus

Bærum Sykehus

Kongsberg Sykehus

Ringerike Sykehus

Sørlandets Sykehus HF

Sykehuset i Telemark HF Skien

Notodden

Rjukan

Sykehuset i Vestfold HF

Avtale med Helse Sør-Øst RHF Diakonhjemmets Sykehus

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord-Norge

Landet

Tabell 23: Tid fra henvisning til første behandling tykktarmkreft (2010) Kilde: Norsk pasientregister

T id f ra he nv is ning t il f ø rs t e be ha ndling lunge k re f t - he ls e f o re t a k / s yk e hus - 2 0 10

T id ( m e dia n)

Akershus Universitetssykehus HF

Sykehuset Innlandet HF, Elverum/Hamar

Oslo Universitetssykehus HF Ullevål Universitetssykehus

Aker Universitetssykehus

Radiumhospitalet Rikshospitalet Sykehuset i Østfold HF

Vestre Viken HF Drammen Sykehus

Bærum Sykehus

Kongsberg Sykehus Ringerike Sykehus Sørlandets Sykehus, Kristiansand

0 35 24

Sykehuset i Telemark HF Skien

Kragerø

Notodden

Rjukan Sykehuset i Vestfold HF

20 35

Avtale med Helse Sør-Øst RHF Lovisenberg Diakonale Sykehus

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Landet

Tabell 24: Tid fra henvisning til første behandling lungekreft (2010) Norsk pasientregister

T id f ra he nv is ning t il f ø rs t e be ha ndling brys t k re f t - he ls e f o re t a k / s yk e hus - 2 0 10

T id ( m e dia n)

Akershus Universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF, Elverum/Hamar

Oslo universitetssykehus HF, UUS

Sykehuset i Østfold HF

Vestre Viken HF Drammen Sykehus

Bærum Sykehus

Kongsberg Sykehus

Sørlandets Sykehus, Kristiansand

Sykehuset i Telemark HF Skien

Notodden

Rjukan

Sykehuset i Vestfold HF

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Landet

Tabell 25: Tid fra henvisning til første behandling brystkreft (2010) Kilde: Norsk pasientregister

Innkjøp og logistikk Indikator

1. tertial

Mål 2011

2010

Faktisk kjøp på avtale

57,9 %

>60%

Utnyttelse av elektronisk bestillingssystem (innkjøpssystem)

55,4 %

>60%

47,6 %

Kjøp fra felles forsyningssenter

4,9 %

>15%

5,4 %

36,3 %

<10%

34,8 %

Bruk av fritekst fremfor katalogdata ved elektronisk bestilling Utnyttelse av forsyningskonseptet ”Aktiv forsyning”

51,3 %

52,6 %

Tabell 26: Nøkkelindikatorer for innkjøp og logistikk Kilde: Helse Sør-Øst

Innovasjon Indikator (alle beløp er i 1000 NOK)

Oslo universitetssykehus HF

Akershus universitetssykehus HF

Antall nye OFU kontrakter Antall løpende OFU kontrakter Tildelte midler fra Innovasjon Norge OFU HF’s egenandel Antall løpende FORNY prosjekter Tildelte midler fra FORNY

Helse Sør-Øst totalt 4

7500

14814

5763

Antall brukerstyrte innovasjonsprosjekter Tildelte midler til brukerstyrte innovasjonsprosjekter Antall kompetanseprosjekter med brukermedvirkning Tildelte midler til kompetanseprosjekter med brukermedvirkning Antall registrerte oppfinnelser (DOFI) Antall patentsøknader

Antall bedriftsetableringer

Antall lisenser

Antall Innomed forprosjekter

11 10 1

6 1

Tabell 27: Nøkkelindikatorer for innovasjon Kilde: Inven2

Helse Sør‐Øst RHF Postboks 404, 2303 Hamar Tlf: 02411 Org.nr: 991 324 968