Tredje publisering avis iGamleOslo Studentavis

i Go

iGamleOslo

ULOVLIG MONTERT

Naboene til Galgeberg park mener at det nye treningsanlegget har blitt ulovlig installert. Nå vil de ha det fjernet. Les videre på side 21.

17. mai guiden: Hva skjer i Gamle Oslo) s. 2-3

Statsbygg lanserer mulighetsstudiet for Botsen s.8-11

Ny T-bane inngang skaper konflikt s. 18-19

Det første kvinnehelsehuset åpner i Oslo s. 22-23

Operataket i strålende sol. Værmeldingen for 17.mai ser lovende ut. Foto: Vanja Skustad Floberg

17.mai-guiden: hva skjer i gamle oslo?

Hva skjer i bydelen? Hva må du tenke på dersom du skal ta kollektivtransport? Og hvordan tar du best vare på bunaden? iGamleOslo har samlet sine beste tips.

Skrevet av: Vanja Skustad Floberg

Slik det ser ut nå, skal Oslo bade i sol på 17.mai. iGamleOslo tar en telefon til Meteorologisk institutt mandag kveld.

– Hvor sikre er dere på at Oslo får sol og varme?

– Det har vært usikkert en god stund, men nå er vi relativt sikre. Det blir høye temperaturer, og lite skyer. Det kan bli opp mot 24 grader utover ettermiddagen, sier vakthavende meteorolog Per Egil Haga.

Tips til kollektivtrafikken 17. mai Mange skal reise 17. mai, så beregn ekstra god tid og kjøp billett på forhånd. Husk også familierabatten hvor en voksen med gyldig billett kan ha med seg inn-

til fire barn under 18 år gratis. Trikk, buss, båt og T-bane kjører lørdagsruter på 17.mai. Deler av Oslo sentrum stenges for trikk og buss på grunn av barnetoget. En del busslinjer andre steder vil kjøre alternative traseer. Sjekk reiseplanleggeren på ruter.no eller i appen for oppdatert informasjon om din linje.

Skal du til Oslo sentrum med T-banen anbefales det å benytte stasjonene Stortinget eller Jernbanetorget.

- Kjøp billett i Ruter-appen. Da sparer du ombordtillegget, og alle kommer raskere fram.

- Husk familierabatten! Du kan ta med inntil fire barn under 18 år gratis hvis du er over 18 år og reiser med gyldig billett.

- Beregn god tid. Det er mange som skal ut å reise denne dagen, Enkelte steder går det også barnetog i bussog trikketraseene som kan føre til forsinkelser og omkjøringer.

- Unngå Nationaltheatret T-banestasjon. Kapasiteten her er begrenset. For å unngå trengsel oppfordrer vi deg til å bruke T-banestasjonene på Stortinget eller Jernbanetorget. Du bør også avtale møteplass andre steder enn i området rundt Nationaltheatret.

Kilde: Ruter.no

Mange kan få seg en overraskelse når de tar frem bunaden kvelden før. Plutselig kommer du på at bunaden ikke passet i fjor, eller den søljen som ikke ble med hjem. Og hva kan du gjøre når isen havner i fanget? Vi har spurt Marianne Lam-

bersøy fra Embla bunader om tips. Lambersøy forteller at sømkyndige har kø hele våren, og at bunader som regel er for kompliserte til at man med letthet kan justere dem selv.

Bunadsguiden

– Det viktige er å ikke pakke frem bunaden kvelden før, eller enda verre samme morgen. Vi har flere ganger måttet hjelpe kunder som for eksempel har manglet sokkertil herrebunaden sin eller spydet til Rogalandsbunaden sin, og uten disse er det vanskelig å bruke bunaden man kanskje har gledet seg i mange måneder til å gå med. Har man linskjorte vil man absolutt ikke ta den frem samme dag og begynne strykejobben rett før den skal brukes. Heng den opp noen dager før

Serveringsstedene i Bjørvika ligger på rekke og rad. Foto: Vanja Skustad

klart strøket så sparer man seg for mye stress, sier hun.

– Hva bør man gjøre med sølvet?

– Sølvet bør ses over noen uker før det skal brukes. Nærmere 17.mai er det kø hos alle sølv- og gullsmeder på tromling av sølv som har blitt oksidert. Hvitt sølv kan man pusse og dyppe selv, men det oksiderte har best av proff behandling

– Hvis uhellet først er ute, og man søler på bunaden, har du noen tips?

– Søler man på bunaden er det best å ta det med én gang. Man kan ta mye med en klut og vann. Har man fått på flekker på for eksempel skjorta bør den legges i bløt så fort du har mulighet, og så vaske etter anvisning etter den har ligget bløtlagt.

– Hva er årets bunadstrender?

– Vi ser at trender som silkeskjerf, hårbånd og bøyler bare forsterker seg, og at skjorter med farger og mønster har doblet seg siden sist år. Vi ser med glede at mange unge har latt seg inspirere til å sy sin egen skjorte med eget stoff. Det gleder oss, fordi vi liker mangfold, individualitet og skaperglede. Det samme

gjelder trenden med egenkomponerte drakter.

– Har du noen råd til de som ønsker å lage sin egen bunad eller drakt?

–Her en del mye kreativt ute og går. Her vil vi råde folk til å bruke de beste materialene de får tak i og som ikke lett blir forringet over tid. Gjør du det, vil du bare bruke drakten noen få år, og så er det ikke gøy å ta den på lengre. Setter du sammen egen drakt eller bunad er Finn.no første stedet jeg hadde kikket for å se om det er noe man kan få tak i stykkevis og delt. Som for eksempel en stakk eller en løs vest man kan justere selv. Her kan man også gjøre gode kjøp av brukt sølv. Reiser man til Spania eller Italia er det mulig å få tak i vakker, eksklusiv brokade der til for eksempel en vest. Da må man ofte betale litt, men man får med seg noe unikt som kanskje ingen andre har.

Lambersøy vil til slutt trekke frem det viktigste rådet for dagen:

– Det aller viktigste er likevel å kose seg på dagen uavhengig av hva man går med og tilstanden til dette. Det kommer mange 17. mai-fester, og fikser man ikke alt til denne kan man fikse til neste.

Hva skjer i Gamle Oslo?

08:30: Bekransning

Christian Magnus Falsens grav på Gamlebyen Gravlund. Tale: Adele Matheson Mestad. Oslo Janitsjar spiller.

17. mai-konsert med Trill Vokalensemble

Fredag 17 mai 2024 15:00–15:30

Botanisk Hage, Tøyen Hovedgård Gratis

Om 17. mai-konsert med Trill Vokalensemble

Koret Trill fyller nasjonaldagen med sang i Botanisk hage.

Trill er et kvinnekor med rundt 25

medlemmer, basert i Oslo.

Konserten i Botanisk hage er gratis og åpen for alle som ønsker å høre vakre toner på Nasjonaldagen. På programmet står musikk fra flere kjente, norske artister, i tillegg til kjente og kjære 17. mai-sanger.

Konserten finner sted ved Tøyen hovedgård (rett ved kafeen).

Rekkefølgen i barnetoget: Skolene i Gamle Oslo

Brynseng skole: 95

Gamlebyen skole: 56

Kampen skole: 55

Tegleverket skole: 27

Tøyen skole: 49

Vahl skole: 57

Vålerenga skole: 38

håper på en mer bærekraftig feiring

Relove holder kurs på Deichman Tøyen i et forsøk på å gjøre årets 17. mai feiring mer bærekraftig. – Alle kan få det til! sier Eline Medbøe.

Skrevet av: Karoline Løyning

Høytider har blitt synonymt med høyt forbruk. År etter år overgår vi oss selv og setter nye bruks rekorder. Vi har aldri brukt mer penger på mat, pynt og feiring. Konsekvensene er store mengder søppel. Sløyfer, vindmøller, bordpynt og fløyter havner på dynga allerede 18. mai. – Tenk alle pynterosettene vi har på, så mister vi en del av den og kjøper ny hvert år. Tar du vare på det ødelagte kan du lage en ny rosett. Alle kan få det til! sier daglig leder for den ideelle organisasjonen Relove, Eline Medbøe.

Sosialt kunstprosjekt

Relove ble stiftet av Medbøe i 2015,

og er i dag aktiv i flere bydeler i Oslo. Organisasjonen har arbeidet i Gamle Oslo siden 2016, og har holdt flere kurs på Deichman.

Da hun startet Relove ønsket Medbøe å skape en kreativ arena for barn og unge der de kan oppleve tilhørighet og mestring. – Samfunnet er flinkere til å tilrettelegge for idrett, men vi trenger også kreative tilbud. Jeg følte at det var en type aktivitet som manglet, særlig utenfor skolen.

Organisasjonen var som et sosialt kunstprosjekt. Medbøe ønsket ansatte med både pedagogisk bakgrunn og design- eller syerfaring.

Det var viktig for å skape et inkluderende miljø, et sted både mer og mindre erfarne gjenbruksentusiaster kunne ha det morsomt.

Verdien i gjenbruk

Organisasjonen forsøker å gjøre årets 17. mai feiring mer bærekraftig. 11. mai arrangerte de gjenbrukskurs på Deichman Tøyen. Familier fra Gamle Oslo møtte opp og lagde 17. mai dekorasjoner og pynt.

– Vi vil vise verdien i gjenbrukte materialer og tekstiler, forteller Medbøe.

Organisasjonen samler inn bruktmaterialer fra lokalområdet og gir

det nytt liv på kursene sine. Denne lørdagen møtte flere barnefamilier opp. De lagde flagg, rosetter og dekorasjoner, alt av materialer som hadde stått i fare for å havne i søpla om de ikke hadde blitt reddet.

Bianca Cardoso, kostymedesigner, og Tonje Høydahl Sørli, tekstilkunstner, ledet kurset. Deres beste tips til en mer bærekraftig 17. mai er klar. Sats på gjenbruk. – Sløyfer og hårpynt er lett å lage. Du kan bruke tekstiler som skjorter og duker, og knapper som pynt, sier Høydahl Sørli.

Tonje Høydahl Sørli gjør klar for kurs på Deichman Tøyen. Foto: Karoline Løyning.

Bianca Cardoso hjelper store og små med 17. mai pynten. Foto: Karoline Løyning.

FIRE TIPS TIL EN MER BÆREKRAFTIG 17. MAI

1. Unngå engangsbruk varer som papptallerkener, plastglass, papirduk og -servietter. Invester i dekorasjoner av god kvalitet som vil vare deg flere 17. mai feiringer.

2. Ikke kast ødelagte rosetter og sløyfer! Litt lim og et par sting kan fikse det meste.

3. Saml sammen tekstiler og pynt som minner deg om 17. mai og arranger en håndverksdag, det er kjekt for både barn og voksne. En gammel blondeduk og røde roser kan bli fin bordpynt. Et gammelt bånd og en knapp kan bli en rosett.

4. Skal du kjøpe deg noe nytt? Still deg spørsmålene: Trenger jeg dette? Kommer dette til å vare meg flere feiringer, eller havner det i søpla 18. mai?

Noen lager flagg, andre lager rosetter. Alle med god hjelp fra kurslederne. Foto: Karoline Løyning.

Relove har reddet flere kilo tekstiler fra søpla, nå får de nytt liv. Foto: Karoline Løyning.

for alt vi var og alt vi hadde

79 år etter frigjøringen av Norge, var det igjen pyntet opp til fest på gamle Akershus festning.

Skrevet av: Jørgen Saaghus

Publikum hadde møtt opp i store mengder for å hedre de som hadde gitt sine liv, eller deler av det, i tjeneste for Norge.

Etter andre verdenskrig har mer enn 100 000 nordmenn tjenestegjort med det norske flagg på armen. De har deltatt i militær- og fredsbevarende operasjoner over hele verden. Tross geografisk plassering har målet vært det samme: Å representere Norge med stolthet, og å gjøre godt for andre mennesker. I strålende solskinn og med flaggene til topps i vinden, samlet det seg en stor forsamling på Akershus festning for å feire Frigjørings- og veterandagen. Festningen startet dagen med flaggheising kl 08:00. K l 15 var det tid for Hovedsermoni

på festningsplassen. Blant de fremmøtte var statsministeren, kronprinsen, stortingspresidenten, forsvarsministeren og forsvarssjefen. Kronprins Haakon la krans ved Nasjonalmonumentet for krigens ofre 1940-45, etter å ha inspisert de oppstilte troppene. Dagen ble preget av en høytidelig stemning, ære for fortidens heltemot og refleksjon over dagens globale utfordringer.

Stødig støre Statsminister Støre snakket om verdenssituasjonen og hvordan lille Norge kan bidra, og har bidratt, på ulike områder. Norge skal måtte kunne forsvare sine verdier og innbyggere om det skulle trengs, formidlet en tydelig statsminister. Videre var han klar på hva han ønsket

at de fremmøtte skulle ta med seg:

– Kampen mot likegyldighet er mitt viktigste budskap i dag, nettopp nå, i vår tid. Kampen mot at strømmen av nyhetsbilder tretter oss ut, at vi blir heldet at vi slutter å bli oss, at avmakten overtar for engasjementet, at vi blir oss selv nærmest, nemlig likegyldige. Det må ikke skje.

Han understreket at fred er mer enn bare fravær av krig, det er en forutsetning for demokrati, menneskerettigheter og frihet.

Stolt veteran

En av de mange fremmøtte veteranene var Major Marcel Borlet. Sammen med konen Turid Borlet hadde han tatt turen fra Moss for å

være sammen med venner og «brødre» på markeringen. Selv har han tjenestegjort for Norge i tre verdensdeler. På spørsmål om hvordan dagene hadde vært var han tydelig:

– Stort. Det er veldig stort å være tilstedte her i dag. 8. mai er jo Frigjørings- og veterandagen, så det var en flott seremoni, og jeg syntes statsministeren hadde en veldig god tale.

Han bemerket stolt at han følte seg godt ivaretatt etter sin tjeneste, men han erkjente også utfordringene med å opprettholde engasjementet blant dagens unge.

– Jeg tror ikke dagens unge tar friheten forgitt med alt som skjer rundt i verden, men det er viktig

Kronprins Haakon var tilstedet for å hedre veteranene. Foto: Jørgen Saaghus

Bilde 1: Statsministerens tale. Bilde 2: Heisflagging kl 08:00 Bilde 3: Marcel- og Turid Borlet Bilde 4: Kristoffer Solsem Linn med medaljen. Foto: Jørgen Saaghus

Medaljedryss

I tillegg til offisielle taler og seremonier, ble det også tid til å høre fra de som blir æret denne dagen.

Menig Kristoffer Solsem Linn var en av ni som mottok forsvarets medalje for edel dåd. Medaljen ble gitt for innsatsen under slukkingen av brannen på Britannia Seaways, november 2013. Novembernatta var dramatisk med eksplosjoner under dekk, bølger så høye som ti

æresbevisningen som en stolt øyeblikk.

– Det er stas. Å stå oppstilt er ikke noe jeg gjør hver dag. Det er noen år siden jeg har stått oppstilt over lengere tid, så jeg litt nerver var det, men mest godt.

– Det er kult å være en del av opplegget. Det er flott at veteraner og andre feirer dagen.

Selv hadde han førstegangstjeneste i Bardufoss som sjåfør for bergingsbil. Han beskriver tjenesten som en fin og fri tid. At han skulle ende med å få en av forsvarets medaljer ni år senere hadde han ikke trodd.

Det langstrakte land

Den høytidelige soldatens tale ble levert av Kristian Nastad, valgt av Forsvarsdepartementet. Med en imponerende bakgrunn som spenner fra spesialstyrkene i Forsvaret til rollen som avsnittssjef og aksjons-

leder i politiets nasjonale beredskapsressurser, brakte han verdifull innsikt og erfaring til talerstolen.

Nastad som nå er leder for Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt, snakket om viktigheten av den sivile tjenesten og at vi alle må kjempe for det vi er og har.

Selv avsluttet han talen med det tydelige budskap:

– Frihet og demokrati må vi kjempe for mens vi enda er fri.

Botsfengselet på Grønland kan få nytt liv:

fra fengsel til pulserende samfunnshus

Oslo fengselet på Grønland er kanskje mest kjent for sine opptredener i filmene Olsenbanden, hvor man ser den ikoniske inngangen til fengselet. Etter å ha stått som et monument over en svunnen tid, er Botsfengselet i ferd med å omdefinere sin skjebne.

Skrevet av: Helene Øen Korneliussen

SBotsen var det første moderne fengselet i Norge, og ble åpnet i 1851. Etter 166 års drift, ble fengselet nedlagt i 2017. På Kulturminnesøk sine hjemmesider står det informasjon om det nå nedlagte fengselet: ‘’Oslo fengsel, tidligere «Botsfengselet i Christiania» stod ferdig i 1851 som Norges første sivile fengselsbygg oppført etter Philadelphia-modellen».’’

Philadelphia-modellen er et cellefengsel basert på prinsip-

per om individets rehabilitering gjennom bot og isolasjon. Ifølge Kulturminnesøk var det planlagt sju botsfengsler i Norge, men Botsfengselet i hovedstaden var det eneste som ble oppført. Det var i 2017 at fengselet ble nedlagt, og siden stått tomt. På vegne av staten er det Statsbygg som fikk i oppgave å selge eiendommen. Etter en lang prosess, er det endelig kommet en mulighetsstudiet som viser et innblikk på hvordan Botsen kan bli brukt.

Sannsynligvis ikke salg før i 2026

Statsbygg, den statlige eiendomsforvalteren, har nylig kunngjort en mulighetsstudie for å omforme det ærverdige bygget til et levende samlingspunkt for lokalsamfunnet. Det var i januar i år at mulighetsstudiet ble offentliggjort forteller kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim. Hun bekrefter at Statsbygg jobben med en strategi for å legge Botsfengselet ut for salg.

– Vi har en mulighetsstudiet som vi presenterte nå i januar, for å sette oppmerksomheten på at vi nå skal lage en salgsstrategi. Slik kan vi se ulike muligheter til å gjøre fengselet om til noe annet, som også kan komme bydelen til gode, forteller hun.

I mulighetsstudien åpner Statsbygg for at det er blitt sett på hvordan man kan åpne opp, både mot Åkebergveien og mot grønt områder. Det er også snakket om mulighe-

Botsen fengsel har stått tomt siden det ble nedlagt i 2017. Foto: Helene Øen Korneliussen

tene for en kombinasjon av fritidsboliger og hybler. Andre ting som blir sett på er hotellvirksomhet med åpne kontorløsninger, biblioteks løsninger og muligheter innen kultur. På grønt områdene ser de på mulighetene for fornuftig hagebruk, og en slags kulturscene for konserter.

– Dette er en start, sier kommunikasjonsdirektøren.

Derimot sier hun at det allerede er satt i gang en ny mulighetsstudiet for å få litt mer å bygge på, som foreløpig ikke er ferdig. Hun røper også at det sannsynligvis ikke vil bli et salg før i 2026.

– Vi må utrede hva slags muligheter vi ser som ytterligere muligheter. Det er mye vi må tenke over deriblant hvordan vi kan forholde oss til fredningsbestemmelsene, hvor vi da har tett dialog med byan-

tikvaren. Også det faktum av hva vi kan forvente at et marked vil bruke penger på noe som krever så mye, for å bli satt i stand slik at det blir brukanes. Det er mange slike vurderinger som vi må gjøre, og derfor blir det ikke et salg mest sannsynlig før 2026.

Fredningen skaper utfordringer Selv om mulighetsstudiet gir et innblikk i hvordan eiendommen kan bli i fremtiden, betyr det derimot ikke at veien dit blir lett. Botsen fengsel avdeling A, også kjent som Oslo fengsel, har vært administrativt fredet siden 1934.

iGamleOslo har vært i kontakt med Fagkoordinator i kommunikasjonsenheten hos Riksantikvaren, Lise Evjen. Hun henviser til forskriften om «Fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 10: Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren», hvor det står

mer om fredningen av fengselet. Deriblant står det hva fredningen omfavner, samt et bilde over området med markerte fredningsområder. Like under står det følgende:

‘’Formålet med fredningen er å bevare Oslo fengsel som et kulturhistorisk og arkitekturhistorisk viktig anlegg som et epokedannende fengsel i Norge. Formålet med fredningen er videre å sikre fengselets monumentale uttrykk og eksponering mot omgivelsene. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng, utomhus, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.»

Videre i forskriften får man vite at fredningen ikke bare gjelder fasaden, men også interiøret på i bygningen.

‘’Formål med fredning av interiør er å ta vare på opprinnelig struktur,

der denne er intakt, med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.’’

Statsbygg sin kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim bekrefter utfordringene rundt fredningsbestemmelsene.

– Det er ikke bare bygget, men også muren. Der mener vi at det kan være lurt å åpne opp, da det er et veldig fengselsaktig uttrykk. For å få fengselet om til noe annet, må man få noen åpninger slik at man føler at det er trygt og godt å være på området, sier hun.

Hvordan blir den prosessen siden det er fredet?

– Det vil være en viktig prosess å komme til avklaringer med byantikvaren. Det kan jo ta litt tid, men vi

satser på at vi vil ha et produkt som vi kan legge til salgs i 2026, forteller Aschim.

– Det er ikke lettsolgt

Grunnen til at fengselet ble stengt og tømt i 2017 var fordi det var for gammelt, slitt og fordi det var råteskader på eiendommen. Dette gjorde det til et sted hvor man ikke kunne oppbevare folk eller jobbe.

– Det er ikke så rart fordi det er et veldig gammelt fengsel fra 1850 tallet, og har vært i bruk siden da, forteller Aschim.

På den tiden var den såkalte Philadelphia-modellen en moderne fengselstype. Prinsippet gikk ut på at når man kom inn i fengselet skulle man ikke forholde seg til andre mennesker, men man skulle bli bevoktet. I fengselet skulle man sitte å tenke over sine synder, og bli et bedre menneske.

– Man levde nesten i isolasjon på slike fengsler. Det er ikke sikkert at det resulterte i bra resultater, men det var en populær måte å drive fengsler på, utdyper hun. Videre forklarer kommunikasjonsdirektøren at måten fengselet er bygd opp på gjør at bygget har en spesiell arkitekturhistorisk historie, noe som gjør at det er verneverdig og dermed fredet.

– Det er selvsagt litt utfordrende

– Det er viktig å få de lokale sitt synspunkt og ønsker med i prosessen, så godt det lar seg gjøre, mener Hege Njaa Aschim. Hun er kommunikasjonsdirektør i Statsbygg. Foto: Statsbygg/Geir Anders Rybakken Ørslien

når man skal se hvordan man kan bruke fengselet til noe annet. Det er spesielt å ha en slik type eiendom å selge, for det er jo ikke lettsolgt, sier Aschim.

Ifølge henne jobber Statsbygg mye med grunnlaget, og ser på forskjellige muligheter for å finne den rette kjøperen. Selv har de troen på at det mulig å utvikle Botsen til noe nytt, og at de finner en kjøper som er interessert.

– Vi ønsker en kjøper som har lyst til å investere og som syntes at dette kan være viktig for bydelen. En som er interessert i å få til noe på eiendommen, en som har lyst til å drive med utviklingen av en tomt som dette. Slike folk finnes, forteller Aschim.

Naboene er viktige

Selv om Statsbygg sitt oppdrag er å selge tomten, og finne en mulig kjøper, er det derimot essensielt

for dem at de lokale i nabolaget rundt Botsen er med i prosessen.

– Det er veldig viktig at naboer i bydelen får lov til å være med i den prosessen Statsbygg har nå, å komme med innspill og synspunkter på hva de kan tenke seg, slik at vi vet det. Hva er det naboene ønsker at dette området skal brukes til, det er kjempeviktig for oss. På den måten kan vi ta hensyn til deres ønsker å synspunkter når dialogen mellom oss er god, så langt det er mulig, sier Aschim.

Gjennom innsyn i dokumenter som handler om ønsket om innledende innsiktmøte med Byantropologene om Botsen, skriver Katja Bratseth hos Byantropologene at de er i gang med et mulighetsstudium for Botsen, på oppdrag fra Statsbygg. Ifølge dem er det Atelier Oslo som leder teamet og som bringer med ekspertise innen urban transformasjon for å utvikle innovative løsninger for Botsen. Videre forteller de i dokumentet at målet med mulighetsstudiet er å identifisere og evaluere ulike alternativer for fremtidig bruk av Botsen, basert på kunnskap om lokale behov.

Ved spørsmål om Statsbygg kjenner til «Slipp Botsen Fri», er svaret tydelig, og positivt.

– Vi har mye dialog med dem. De har mange møter, og vi pleier også å ha møter, så vi treffes jo her og der, innrømmer Aschim.

Både byggene og muren er fredet. Dermed blir prosessen over å få de revet hvis man skal få en mer åpen plass, lang og vanskelig. Men det er her Statsbygg er konkrete på at de må ha tett og god dialog med Riksaantikvaren.. Foto: Helene Øen Korneliussen

Utenfor Botsen ligger Botsparken. Her er det mange som soler seg i finværet i hovedstaden. Foto: Helene Øen Korneliussen

«Slipp Botsen Fri» er et kulturelt grasrotinitiativ av folk og organisasjoner som bryr seg om Grønland og det nedlagte fengselet. På nettsiden deres står det følgende:

‘’De siste fangene forlot Botsen høsten 2017. Det gamle fengselet stenger ikke lenger folk inne, nå er det publikum som stenges ute. Vi har (...) stått klare til å flytte inn for å etablere Kulturhus på Botsen fra samme dag som fangene flyttet ut.’’

‘’Folk trenger Hus, Hus trenger folk! Grønland trenger Botsen –Botsen trenger Grønland.’’

Vil koste penger

Til slutt forteller Kommunikasjonsdirektøren for Statsbygg Hege Njaa

Aschim at selve utfordringen er at bygget slik som det er i dag, ikke er egnet til bruk.

– Det er for usikkert. Mange sikkerhetsutfordringer slik som løse steiner, ting som faller ut og det er noen steder et klima som krever at vi bruker solide masker for å være til stede. Så det er ikke et bygg som kan tas i bruk helt uten videre. Det krever en del, og det vil koste penger, sier hun.

Dette er også grunnen til at publikum ikke har fått mulighet til å slippes inn bak dørene til det ikoniske fengselet, som er kjent for fengselet der Egon Olsen satt inne i Olsenbanden filmene.

– Man kan ikke drive et bygg på luft og kjærlighet, man må ha litt penger også. Det er det som er utfordringen. Bare det å skru på lyset vil koste penger.

Høy optimisme

Til slutt sier hun at Statsbygg ikke vil selge tomten til hvem som helst, men til noen som de er sikre på at er i stand til å ivareta det som gjelder for bygget i forhold til restriksjoner og bestemmelser med tanke på vern.

Selv om visjonen er lysende, er veien fremdeles krevende. Med strenge verneregler og betydelige strukturelle utfordringer, er det nødvendig med omfattende

istandsetting før fengselet kan tas i bruk på nytt. Dette er en investering i både tid og penger, og det vil kreve et samarbeid mellom myndigheter, investorer og lokalsamfunnet for å realisere drømmen om et revitalisert Botsfengsel.

Selv om utfordringene er mange, er optimismen høy. Med en planlagt salgsstrategi som tar sikte på 2026, er det håp om at Botsfengselet på Grønland snart vil få nytt liv som et pulserende sentrum for aktivitet og fellesskap. Det er en historisk mulighet til å transformere et symbol på isolasjon til et symbol på samhold og vekst.

ET STED FOR KRIMINALITET? Les hva lokalbefolkningen tenker om Grønland. Foto: Hedda Aasland

Fem på gata:

føler

grønlands innbyggere seg utrygge i egne gater?

Økt kriminalitet på Grønland har fått stor fokus den siste tiden. iGamleOslo har pratet med fem lokale om hvorvidt de opplever plassen som et trygt sted å bo.

Skrevet av: Hedda Aasland

Paula Castillo (25)

Castillo flyttet fra Spania til Norge for to år siden. Hun bor i kollektiv på Grønland.

Føler du deg utrygg på Grønland?

– Nei, jeg har aldri følt meg redd her, men jeg har heller ikke fulgt med på medieoppslagene om hva som har foregått i området den siste tiden. Jeg kommer fra en by i Spania som er på størrelse med Oslo, og må si at jeg har følt meg mye mer utrygg der enn jeg gjør her i Oslo, forteller hun.

Castillo forteller om at hun i hjembyen har pleid å gå med nøklene i hånden som et sikkerhetstiltak, i tilfelle hun havner i situasjoner hvor hun må komme seg inn dørene fort. I tillegg har hun

ofte fått venner til å følge henne hjem, for å unngå å gå alene.

– Jeg har aldri følt på behovet for å gjøre det samme på Grønland.

Aisha Tahir (39)

Tahir jobber på den lokale klesbutikken Glitter & Glam på Grønland Torg. I tillegg bor hun selv i området. Hun har aldri hatt noen ubehagelige opplevelser i lokalmiljøet.

– Jeg føler meg trygg her. Jeg opplever ikke Grønland slik det omtales i media, og synes fremstillingen vi har sett i det siste blir feil.

Erfarer du at andre innbyggere på Grønland også føler seg trygge?

– Jeg har ikke hørt noen klager, verken fra naboene mine eller fra kunder. Spanske Paula Castillo

kjenner ikke på at hun er utrygg i nærmiljøet. Foto: Hedda Aasland

Ronald Dang (17)

Føler du deg trygg mens du er på jobb?

– Jeg, ja! Eneste er at jeg synes politiet her kanskje er litt useriøse. Det er det eneste. Jeg har ikke opplevd noe ubehagelig her selv, og kjenner heller ikke til andre som kan fortelle om at de har opplevd skumle situasjoner.

Nikolai Aurel (27)

Aurel har bodd i Gamle Oslo over en lengre periode, og han mener at kriminaliteten man ser på Grønland ikke er eksklusivt til området han bor i:

– Kriminalitet skjer overalt, det er en problematikk man må forholde seg til i alle bydelene.

Selv har ikke Aurel opplevd ubehagelige situasjoner eller følt seg utrygg.

– Men jeg er også en to meter høy hvit mann, så jeg er privilegert. Jeg tror ikke det er meg folk er ute etter først og fremst.

Aurel forteller at de han har møtt på som har en formening om at Grønland er et utrygt sted gjerne ikke bor her selv. Holdningene de har er basert på fordommer – ikke erfaring, konstaterer han.

Yousef Hadaoui (42)

NRK-profil, Yousef Hadaoui er godt etablert i lokalsamfunnet på Grønland. Han har oppholdt seg mye i områdene de siste 12 årene via jobben sin som journalist, og bor nå et stenkast unna T-banestoppet på Grønland.

– Det har jo vært tendenser til kaos her, men det folk må vite er at det er

jo egentlig bare «kids» som prøver å finne seg selv. Så selv om det er kaos her, er det gjengene seg imellom, de går ikke rundt og tar tilfeldige folk. Kjipe folk finnes overalt, til og med på Frogner. Der opplevde jeg en skyteepisode mens jeg bodde der.

Hadaouis inntrykk er at det også er mye harde rusmidler som sirkulerer på Vestkanten av Oslo, men at det ikke snakkes like mye om. I tillegg forteller han at de rundt han også opplever området som trygt å bo og oppholde seg på.

– Hvis jeg er deppa en dag, så bare kommer jeg hit, så får jeg masse kos og klem, spøker NRK-profilen.

Yousef Hadaoui har spilt inn flere serier i området. Blant annet «Svart humor» og «Vil du bli tusionær?». Selv hadde han en del for-

– Grønland er faen meg gull

dommer når han begynte å filme i området, og var skeptisk til om han kunne «kødde med utlendinger».

– Innvandrerne på Grønland er de menneskene jeg har møtt som har mest selvironi, det er høyt under taket her og folk er avslappa og enkle å komme inn på.

Føler du Grønland fremstilles som farligere enn det er i media?

– Det er jo det media gjør. Terror, frykt og sex selger, sier komikeren og flirer. Han legger til:

– Det må gjøres noe med ungdomskriminaliteten her, men jeg opplever ikke at det er noe farlig å være på Grønland. Jeg har opplevd noe skummelt her. Det samme gjelder de jeg kjenner som bor her – moren min, søsteren min, vennene mine… det er ingen i min krets som føler det er ubehagelig her.

– Og hvor ellers kan du finne et sted å spise biff klokka to på natta, liksom?

Hadaoui har en kjærlighet for miljøet på Grønland, og han opplever folk som åpne og vennlige. Han forteller at folk er åpne og «gir litt f».

– Folk «bjuder på», og her kan du si hva du vil. Det tror jeg også traff en nerve i det norske folk gjennom seriene vi har spilt inn. Grønland er faen meg gull.

Komikeren sier at folk krangler og slåss på Grønland, men slik er det ellers i byen også. Han tror at kriminalitetsbildet og utryggheten er blåst opp. w – Jeg elsker Grønland, det er så mye kule mennesker her. Akkurat nå er jeg her med en kompisgjeng, og det er så hyggelig. Folk kommer bort og hilser på, og jeg koser meg alltid her i området. Folk er veldig hyggelige, avslutter Hadaoui.

Ronald Dang er butikkmedarbeider på SirPrice på Grønland Torg, og føler seg trygg mens han er på jobb. Foto: Hedda Aasland

Yousef Hadaoui har hjerte for Grønland. Som journalist har han jobbet tett på lokalbefolkningen, og er selv innbygger på Grønland. Foto: Hedda Aasland

Nikolai Aurel kjenner seg ikke igjen i at bostedet hans er en utrygg plass å være. Foto: Hedda Aasland

kriminalitet i gamle oslo:

– påvirker negativt

I 2024 har voldshendelsene økt, særlig i Gamle Oslo, og reaksjonene på den negative omtalen av bydelen vokser.

Skrevet av: Christine Nordheim

I2024 har Gamle Oslo vært særlig hardt rammet av voldshendelser. Så langt er det rapportert åtte tilfeller av knivstikking og seks skyteepisoder i områdene rundt Grünerløkka, Gamle Oslo og sentrum. Statistikken indikerer at dette året har sett flere voldshendelser og drap sammenlignet med tidligere år. Politiet tar nå grep for å håndtere situasjonen. Fra og med 1. mai vil politiet innføre nye tiltak på Grønland i Gamlebyen. Ifølge politiet vil Grønland området få tilført

38 nye politibetjenter. Deres hovedoppgave vil være å bekjempe åpen kriminalitet, vold og trusler. Politiet kunngjorde også at de vil være bevæpnet i kommende tider, spesielt under arrangementer, helligdager og markeringer i mai.

En av de siste voldshendelsene fant sted natt til lørdag den 27. april.

En mann i 20-årene ble skutt på en kebabrestaurant på Grønland. Tre skudd ble avfyrt mot restauranten, og mannen ble skadet på stedet. Det har vært flere slike hendelser i det siste, og politiet slår alarm.

Et negativt syn på Gamlebyen Sammen med den økte kriminaliteten følger også et økende antall nyhetsartikler. Disse artiklene har ofte en negativ vinkling når de omtaler Gamlebyen. Begreper som «mafiagjenger», «svenske tilstander» og «gjengkriminalitet» er blant det som ofte nevnes når man diskuterer Gamlebyen for tiden. Mange mener disse overskriftene bidrar til å forsterke et negativt bilde av Gamlebyen.

En av dem som reagere sterkt på

all kritikken Gamle Oslo mottar, er influenceren Øyunn Krogh. Krogh reagerer på den negative omtalen Gamle Oslo får. Hun har selv bodd der i mange år og mener at når det kun rapporteres nyheter fra gamle Oslo, er det enten kriminelle eller negativt ladde saker.

Mandag 29. april delte influenseren et langt innlegg til sine 77 tusen følgere på Instagram om den negative omtalen Gamle Oslo får. Hun uttrykte sin frustrasjon over at Gamle Oslo stadig blir oppfat-

Politiet i utrykning ved Jernbanetorget. Foto: Christine Nordheim.

tet som utrygt eller skummelt. I innlegget uttrykte hun forståelse for problemet med den økende ungdomskriminalitet, men mente at mediene bidrar til å svartmale Grønland i et negativt lys og skape mer frykt enn nødvendig. Hun påpekte at dette bare bidrar til å forsterke ulikhetene og stigmaet. Grønland er mer en bare skummelt og negativt.

«Men denne Grønland leser vi aldri om, for denne Grønland er akkurat som alle andre plasser, kanskje bare litt bedre.», skriver hun i innlegget.

- Vi har forståelse for bekymring Assisterende leder enhet sentrum, Joakim Dyrdal, påpeker at noen

innbyggere kan føle en viss bekymring, men understreker viktigheten av å fremheve de mange flotte områdene i Gamle Oslo hvor mange mennesker bor og trives.

- De fleste som bruker, bor eller jobber i disse områdene begår ikke kriminalitet. Det er likevel utfordringer, og politiet er klare på at de vil gjøre sitt ytterste for å øke tryggheten ved å benytte alle tilgjengelige verktøy.

Dyrdal poengterer at politiets tilstedeværelse setter en demper for åpenlys kriminalitet, og derfor vil de være enda mer synlig i deres prioriterte områder. Videre vil politiet prioritere, etterforske og følge opp

barn og unge som begår kriminalitet. Politiet har allerede iverksatt flere tiltak. I fjor sommer hadde de en målrettet innsats på Grønland med økt synlig tilstedeværelse og innsats mot miljøer som selger ulovlige rusmidler, spesielt i Vaterland-området. I januar opprettet politiet et nabolagspoliti på Tøyen, og høsten før det et nabolagspoliti på Grønland. Til tross for dette ser de behovet for å øke tilstedeværelsen ytterligere, spesielt på Grønland, sier han. En av dem som bor på Grønland er Ingvild Elvedal (20) og har bodd der det siste året. Hun forteller at hun aldri har følt seg tryggere og mer bekvem, og at hun merker på kroppen er det

er mye frykt som går rundt. - Jeg leser og hører om all kriminalitet og alt det skumle, men har aldri opplevd det selv. Jeg oppholder meg mye i Gamle Oslo, men har ikke opplevd en skummel hendelse en eneste gang.

Hun utrykker at det er trist at situasjonen har utviklet seg slik. Hun mener at hvis folk bare kunne se Grønland slik det virkelig er, ville ikke så mange ha et negativt syn på stedet. Hun håper på positive endringer i årene som kommer, og at politiets innsats vil bidra til å skape fred og ro i Grønland og Gamle Oslo, sier hun.

Ingvild Elvedal i nabolaget sitt på Grønland. Foto: Christine Nordheim.

Her har det over fler år blitt foreslått å legge trikkeskinner.

rødt kort til trikk på grønland

I flere år har det vært diskutert om det skal legges trikkeforbindelse over Grønland, men i år avviser byrådet denne planen.

Skrevet av: Frida Hovland

Etter trikkelinjen i Schweigaards Gate ble lagt ned i 2020, har det vært argumentert for å legge en ny rute over Grønland. I et notat til bystyrets organer fra samferdsel- og miljøutvalget, kommer det fram at byrådet har fått i oppdrag å utrede kollektivløsninger i bydel Gamle Oslo, deriblant en trikkeforbindelse over Grønland.

– Lite effektivt

Tidligere i år konkluderte byrådet med at planen om trikkeforbindelsen blir avvist. Beslutningen kommer etter en omfattende utredning av kollektivtilbudet i området, som konkluderte med at eksisterende tilbud er tilstrekkelig og at en trikkeforbindelse vil være kostnads- og ressurskrevende, uten å gi vesentlige fordeler.

– Basert på nøye gjennomgang

av tilgjengelige data og innspill fra beboere, har vi kommet til den konklusjon at en ny trikkeforbindelse over Grønland ikke vil gi den ønskede effekten for kollektivtrafikken i området, uttaler Marit Kristine Vea, byråd for miljø og samferdsel.

Hun presiserer at byrådet sin prioritet er å optimalisere det eksisterende tilbudet, og møte behovet til innbyggerne på en kostnadseffektiv måte.

I notatet til bystyret kommer det også fram at en annen utfordring med å bygge en ny trikkelinje er at det allerede går en hovedlinje forbi Bjørvika, med avgang hvert femte minutt. Dersom det etableres et trikkespor over Grønland, vil antallet avganger med trikk fordeles på de to traseene,

slik at antallet avganger Dronning Eufemias gate halveres.

Skuffet over byrådet Kathrine Kaufmann er selv oppvokst i bydelen, og er skuffet over byrådets beslutning om å avvise trikkeprosjektet.

– Denne typen trikkeforbindelse vil koble området på resten av byen, noe som er sårt tiltrengt, sier Kaufmann.

Hun fortsetter med å fortelle at hun over lang tid har ønsket et enklere og mer stabilt kollektivtilbud i bydelen, noe som kunne gjort områdene i nærheten mer tilgjengelig for henne. Men enda viktigere mener hun det er å gjøre Grønland tilgjengelig for folk fra andre steder i Oslo.

– Det kunne bidratt til å fjerne stigmaet bydelen har fått, ved at flere kunne sett hvordan vi som bor her faktisk har det, og alt det fine dette området har å by på, avslutter hun.

Fortsetter å bedre tilbudet Selv om det ikke blir noen ny trikkerute med det første, understreker bystyret at arbeidet med å optimalisere kollektivtilbudet vil fortsette, med løpende evaluering og tilpasning basert på innspill fra lokalbefolkningen. De oppfordrer innbyggerne til å delta aktivt i dialogen og dele sine synspunkter for å sikre at kollektivtrafikken i Gamle Oslo opprettholder og forbedres til det beste for alle, går det fram av notatet.

Foto: Frida Hovland

hundepark splitter naboene

Galgeberg hundepark virker å være et sårt og splittet tema blant beboerne i området. Oslo Kommune har nå kommet med et ultimatum for at parken skal få bli.

Skrevet av: Mona Fekri

Galgeberg hundepark er en liten inngjerdet park, hvor hunder kan vandre fritt og bli kjent, i et ellers travelt område. Parken som ligger rett ved siden av et trafikkert kryss og toglinje, har blitt et mye diskutert problem for nabolaget. Det er store splittelser på om parken skal få bli eller ikke, og mange i området er ikke komfortable med å kommentere saken, da det skaper ubehagelige situasjoner blant naboene. Isabella Bertinussen (21), bor rett over veien for parken og er ikke redd for å ytre misnøyen sin.

Idiotisk plassering

At hundene i området trenger et sted å være sier Bertinussen seg enig i, men at den har fått den plasseringen den har fått er hun lite fornøyd over.

– Det er en helt idiotisk plasse-

ring. Det er allerede konstant lyd av biler, busser, tog og mennesker utenfor vinduet mitt, det siste som trengs er lyden av konstant bjeffing, sier Bertinussen.

Bertinussen forteller at hun har jevnt kontakt med flere av naboene sine, som alle viser misnøye ovenfor parken. Flere i borettslaget har og klaget til Oslo Kommune opp gjennom årene, og Bertinussen forteller om fler som har uttalt at de vurderer å flytte fra området.

Følger ikke åpningstider

Hundeparken har åpningstider fra 07.00 til klokken 19.00, denne regelen mener Bertinussen det er mange som ikke følger.

– Folk kunne ikke brydd seg mindre om åpningstidene, det er folk der konstant, sier Bertinussen.

Oslo Kommune har satt opp et skilt foran parken der det står at dersom åpningstidene ikke følges, vil parken stenges for godt. Bertinussen forteller at folk ikke bryr seg om skiltet. Folk fortsetter å være der etter stengetid.

– Det er jo ingen som er der og sjekker, så det skiltet tar folk som en tom trussel, forteller Bertinussen.

Hundene trenger parken

Johnny Hauger (78) bor og ovenfor parken, han skjønner ikke hvorfor parken er et så stort problem for mange. Hauger som har bodd i området i 40 år, sier parken er et godt tilbud foralle hundeeiere i nabolaget. Selv har han ikke hund, men passer på hunden til datteren sin når han har tid. Han sier at det da er kjempefint for en på han alder å ha en sånn type park i nærheten.

– Parken er fin å ha når man har dårlig tid, eller er lat. Man kan bare slippe bikkja løs, la den leke også dra igjen, forteller Hauger.

Han forteller at det ikke er mange parkerer i området hvor hundene kan gå uten bånd. Selv plages ikke Hauger av lyden, men han forteller at han kan forstå at folk syns det er irriterende. Selv om Hauger forstår irritasjonen, er han uenig i at det trengs så mye diskusjon.

– Ikke bo midt i Sentrum om du ikke tåler lyd, sier Hauger.

Hauger fortelle at han syns det er helt irrasjonelt å klage over bråk når man bor sentralt i Oslo.

– Slå deg til ro med litt bråk, eller ikke bo et sted der det bråker, avslutter Hauger.

Foto: Mona Fekri

Tøyen T-banestasjon er en del av T-banenettet for Oslo øst. Hver dag kjører mer enn tusen tog til og fra Tøyen. Foto: Igor Golanko

ny t-baneinngang på tøyen skaper konflikt

Brann- og redningsetaten og Sporveien ble enige om å bygge ut en ny inngang til Tøyen T-banestasjon. Forslagene har ført til uenigheter om hvordan den fremtidige inngangen skal se ut.

Skrevet av: Igor Golanko

På grunn av en forventet vekst i kollektivtrafikken i Oslo og bedre evakueringsmuligheter har Sporveien og Brann- og redningsetaten bestemt at en ny inngang skal bygges ut ved Tøyen T-banestasjon. Partene har besluttet at den fremtidige nødutgangen skal være en fullverdig adkomst til t-banen.

Uenigheter blant fagfolk

Skissene av den nye utgangen ble laget av Sweco. Disse har ført til uenigheter blant fagfolk. Det var i oktober 2023 at Plan- og bygningsetaten anbefalte å gå tilbake til det mer klassiske designet med en rundere fasade, og heller se bort ifra det moderne forslaget. Arkitektopprørerne jublet. Leder for Arkitekturopprøret Saher Sourouri uttalte til Aftenpos-

ten at de hadde fått en voldsom positiv respons, der 93 prosent av de mer enn 18.000 som svarte, likte det klassiske forslaget. Sourouri oppdaget senere at Ruter hadde foreslått en “estetisk endring” av det klassiske designet i et dokument fra januar. I dokumentet etterlyser de; “et «ikke historiserende» formspråk slik at ny T- baneinngang nord kontekstuelt knyttes opp mot Tøyen T og 60-talls modernisme som dagens T-bane er et glimrende eksempel på.”.

Sterke reaksjoner

Dokumentet ble signert av Ola Skar, fagsjef i Ruter som også er arkitekt. I ettertid hadde Skar publisert et Facebook-innlegg i en gruppe der han gjentar synspunktet, og spør om et “romersk mausoleum” er det rette svaret på oppgaven. Her skal den nye inngangen bygges. Foto: Skjermdump

Det klassiske forslaget skapte stort engasjement blant AO-tilhengere.

–Det er allerede

Det tidligere forslaget med et mer modernistisk preg. Kan det være

så mye modernistisk som blir bygget i Oslo.

Dette reagerte Arkitekturopprørerne kraftig på. I et Facebook-innlegg i Facebookgruppen “Arkitekturopprøret Norge” spør Sourouri hvorfor Ola Skar fra Ruter skal “leke smakspoliti og stoppe bygging av et bygg som befolkingen liker”. Lederen oppfordrer også til å sende e-post til Ruter for å “be det offentlig eide selskapet om å ta seg sammen”. Innlegget har fått over 100 kommentarer. Mange har også lagt ved eposter de har sendt

til Ruter i kommentarfeltet etter lederens oppfordring. Skar uttalte til Aftenposten at han oppfattet hele situasjonen som sjikane og personforfølgelse. Han mener at han uttalte seg som en privatperson og stilte et retorisk spørsmål om det er det riktige svaret på oppgaven. Skar påpeker at Ruter sitt forslag var basert på dialog med Plan- og bygningsetaten og faglig begrunnede behov, heller enn en påtvunget modernisme.

Sourouri har avvist anklagene og mener at de kun har referert det som ble skrevet av Skar. Presse- og mediekontakt i Sporveien Jan Rustad forteller at designet ikke har blitt bestemt enda.

– Designet til den nye adkomsten har ikke blitt bestemt enda og vi venter fortsatt på en avgjørelse, sier han.

Nok modernisme i Oslo

Maj-Lis Strind Lund er en av mange

som jevnlig tar t-banen fra Tøyen. Hun reagerer sterkt på at det klassiske designet skal endres på. – Jeg synes at man burde bevare det mer klassiske forslaget enn å bygge mer modernistisk her på Tøyen, forteller hun og legger til: – Det er allerede så mye modernistisk som blir bygget i Oslo, det forslaget var rett og slett forfriskende. Nå er det opp til Plan- og bygningsetaten som har bedt om et nytt forslag, å avgjøre.

Foto: Sweco

på vei tilbake? Foto: Sweco

Maj-Lis Strind Lund tar ofte T-banen fra Tøyen T-banestasjon. Hun mener at byen har fått nok av det modernistiske preget. Foto: Igor Golanko

spor av sand og stoff på dalype galleri

På Dalype Galleri stilte Jana Danielsen og Christina Dagestad ut malerier og kunstverk inspirert av følelser, hendelser og ulike kulturer.

Skrevet av: Tone V. Rasmussen

Ien koslig liten bakgård med hvit mur og mørke tredetaljer ligge Dalype Galleri. Her hadde kampenkunster Jana Danielsen, sammen med Christina Dagestad utstilling.

Sanden skaper dybde og bevegelse

– Det har vært en del folk innom de første dagene, det er jo selvfølgelig hyggelig.

I første etasje har Jana stilt ut kunsten. De aller fleste av kunstverkene hun har stilt ut er laget av akrylmaling og sjøsand. Sjøsanden gjør at bildene får en unik dybde og bevegelse. Som mange andre kunstnere som finner sin egen metode å jobbe

på kom hun over sjøsand litt tilfeldig.

– Jeg begynte å bruke vanlig sjøsand fordi den er enklere å bruke en malinger som er tilsatt sandkorn. Det gjøre meg mer friere i prosessesen, i tillegg er den gratis!

Jana har besøkt mange ulike land og bruker gjerne kulturer og farger fra disse landene til inspirasjon for nye verk. Mange av maleriene er basert på abstrakte elementer og ulike figurer. På flere av maleriene er det silhuetter av mennesker som forteller ulike historier. Å drive med kunst ligger i familien, både faren og lillebroren har også drevet med kunst. Hun har familie i både Russland og Ukraina og har basert noen av maleriene på dette.

Jana bor på Kampen og det er hjemme hun lager maleriene. Noen ganger kan hun sette fra seg et maleri i en eller flere uker for så å komme tilbake til det for å fullføre når hu har hatt tid til å seg det for seg.

Henter inspirasjon fra RomaniaNede i kjelleretasjen har Christina Dagestad sine kunstverk på utstilling. Hennes kunstverk er fylt med farger, kontraster og spennende motiver. Hun trekker frem det svenske designermerket Gudrun Sjödén som en av inspirasjonskildene til maleriene. Christina selv sier at kunsten hennes nok ligger i kunstretningen naivisme. Naivisme er en kunstretning der kunstneren vil tolke virkeligheten så umid-

delbar og ureflektert for å styrke det følelsesmessige uttrykket. Hun er opprinnelig fra Romania og har tatt med ulike ting fra kulturen og malt det på lerretet

For tiden går hun siste året på DTK - Kunsfagskolen i Bærum og har jobbet med ulike verk til avgangsutstillingen ”What dreams are made of” som stilles ut i Bærum Kunsthall i disse dager. På DTK har hun fått prøvd ulike metoder og teknikker.

- Jeg har lagt mye collager og har innlemmet stoffbiter i noen av maleriene. Det tar mye tid men det er spennende å se hvordan det blir når det er ferdig.

Jana Danielsen (t.v) og Christina Dagestad Foto. Tone V. Rasmussen

Jana bruker blant annet sand til å skape bevegelse blant silhuettene Foto: Tone V. Rasmussen

Spennende portretter og kultur fremkommer i maleriene Foto: Tone V. Rasmussen

Treningsannlegget er bygget på et område som er vernet av kulturminneloven. Foto: Fanny Andersen

treningsanlegg får naboene til å rase

Naboene til Galgeberg park mener at det nye treningsanlegget har blitt ulovlig installert. Nå vil de ha det fjernet.

Av Fanny Andersen

Idesember 2023 ble det installert et nytt treningsanlegg i Galgeberg park. Anlegget ble installert uten forvarsel til nærmeste naboer, eller forutgående søknadsprosess. Den plutselige installasjonen av treningsapparater fikk naboene til å rase.

Misfornøyde med prosessen Et dokument, signert av flere nærliggende borettslag, samt Klosterenga venner og Gamlebyen Beboerforening, reflekterer misnøyen med prosessen som ledet til opprettelsen av treningsparken. Dokumentet er sendt til PBE. Paola Simone Garcia, som er styremedlem i borettslaget Schweigaards gate 94, presiserer at de ikke er imot tilbudet om fysisk aktivitet.

– Det er en misforståelse i media og sosiale medier - selve tilbudet synes vi er fint. Men prosessen som er gjort, uten byggesøknad, uten nabovarsel, og uten prosjektering av selve tiltaket, har ikke vært bra, sier Garcia.

Bygget på vernet område Treningsanlegget har blitt plassert på et område vernet av kulturminneloven, da et av de eldste husene i Gamle Oslo står i parken. Dette betyr at enhver byggeaktivitet som griper dypere enn 20 centimeter, krever godkjennelse.

– Bydelsutvalget hadde igjen en del midler som måtte brukes mot slutten av 2023, så da bestemte de seg for å få bygget dette anlegget så fort som mulig. Dette gjorde de ved å be entreprenørene som tok seg av byggingen om å ikke bygge dypere enn 20 cm, for da å unngå søknadsplikt, sier Garcia.

For å fundamentere apparatene har de brukt betongklosser som ligger i overflaten på terrenget. De måtte også grave dypere enn 20 cm flere steder, som Garcia understreker er ulovlig uten godkjennelse.

– Det var rett og slett ulovlig montert, og resultatet var dårlig, sier Garcia.

Estetisk upassende

For å skjule de store betongklossene som lå i overflaten av terrenget, har de nå installert kunstgress over. Garcia forklarer hvordan de ikke kunne se hvor dårlig det så ut, da det har vært dekket av snø siden det ble installert.

– Vi fikk ikke sett hvordan fundamenteringen så ut før våren kom. Da ble det tydelig hvor omfattende terrenginngrep som var gjort. Kunstgresset som nå er installert ser kanskje greit ut på sommeren, da det er mer integrert med gresset. Men så fort gresset blir brunere, til vinteren og høsten, vil det være veldig synlig, sier Garcia.

Garcia, med flere styremedlemmer fra andre borettslag som ligger nær parken, mener nå de burde revurdere installasjonen i sin helhet. Hun trekker frem hvordan Klosterenga park, som er rett ved siden av Galgeberg Park, ble rehabilitert for 2 år siden. Dette var et prosjekt som kostet 180 millioner kroner. Under rehabiliteringen har

de valgt et materialpalett og en estetisk veiledning til hele parken.

– Disse treningsapparatene som nå er bygd er helt i strid med dette. De er bygd i en blåfarge som ikke passer til estetikken i klosterenga park, sier Garcia.

Paola Simone Garcia Foto: Privat

Bilde 1 & 2 (f.v): Dronningen deltok på åpningen av Tøyen Kvinnehelsehus. Foto: Per-Åge Eriksen

det første kvinnehelsehuset i oslo

Norske Kvinners Sanitetsforenings har nå åpnet det første kvinnehelsehuset i Oslo. Et lavterskeltilbud, med kvinner og jenter i sårbare situasjoner som fokus.

Skrevet av: Fanny Andersen

De åpnet på Tøyen den 4. april.

Prosjektleder for Kvinnehelsehus Oslo, Rie Skogstad, understreker at de er et tilbud for hele byen, selv om de er samlokalisert med bydelen Gamle Oslo.

Veileder for kvinner og jenter i sårbare situasjoner

Mandatet deres er klart: å være en veileder for kvinner og jenter i ulike sårbare situasjoner, og sikre at de får den hjelpen de trenger og fortjener. Det er ment å være en kunnskapsarena, med fokus på ulike temaer gjennom fagkvelder og aktivitetsgrupper, rettet mot spesifikke målgrupper.

– Nå jobber vi på spreng for å sette sammen programmet for høsten,

og så er vi veldig åpne for innspill og vil gjerne høre hva vi skal fylle dette huset med, forteller Skogstad.

Det vil være et lavterskeltilbud, hvor henvisning ikke er nødvendig. På deres nettside står det forklart slik: Kvinnehelsehus er en åpen, ikke-religiøs og ikke-diskriminerende møteplass med lavterskeltilbud til kvinner. Kvinnehelsehus skal fungere som et supplement til det offentlige tilbudet.

– Kvinnehelsehuset skal være et tillegg til det offentlige behandlingstilbudet. Sammen kan vi nå ut til alle kvinner som har behov for nettverk, mer kunnskap om kvinnehelse og helsehjelp, sier Kommunikasjonsansvarlig for

Oslo Sanitetsforening, Mona Sjøli.

Flerkulturell doula

De tilbyr en rekke tjenester. En av tjenestene er flerkulturell doula, som er en satsing for gravide som skal føde i Norge for første gang.

– Dette er da fødselsstøtte for flerkulturelle kvinner. Hvor doulaen kan bistå som tolk og støtte både før, under og etter fødselen, så det blir en positiv opplevelse, sier Skogstad. Et annet viktig tilbud de har er å være et samlingspunkt for kvinner i kompliserte brudd-situasjoner, da ofte etter voldsrelaterte forhold.

– Når man skal komme seg tilbake i samfunnet og reetablere livet sitt, gjerne etter en periode

på krisesenter ,så har vi ulike aktiviteter her som er rettet mot den gruppen kvinner, sier Skogstad.

Fjerde huset i landet

Laial Ayoub, nasjonal prosjektleder i Norske Kvinners Sanitetsforening, påpeker at dette er det fjerde kvinnehelsehuset i landet. De andre er plassert i Bergen, Drammen og Kristiansand. Hun legger vekt på kunnskapsformidling som grunnsteinen i deres virksomhet.

– Det skal være kunnskap om kvinners helse til kvinner og familie - men også til de som jobber med kvinners helse, sier Ayoub.

For alle kvinner

Ayoub understreker at de er et til-

Prosjektleder Kvinnehelsehus Oslo, Rie Skogstad(t.h) og Kommunikasjonsansvarlig marked- og medlemsarbeid, Mona Sjøli (t.v.) Foto: Fanny Andersen

bud for alle kvinner, men med spesiell oppmerksomhet rettet mot sårbare grupper som voldsutsatte, innvandrede kvinner, ufrivillig barnløse, mødre, kreftoverlevende og eldre kvinner.

– Disse gruppene har vist seg å være kvinner som ikke har så stort nettverk. De har kanskje ikke har så mange arenaer hvor de kan møtes, og få mer informasjon, forteller Ayoub.

Dronningen på åpningen Da de åpnet dørene den 4. april, var dronningen på plass for å feire oslokvinners sitt første helsehus.

– Det var en synliggjøring av viktigheten av kvinnehelse, sier Ayoub.

Videre forteller hun at dronningens engasjement var tydelig under åpningen:

– Hun snakket med kvinner som kommer til å arrangere aktiviteter her, men også kvinner som kommer til å bruke tilbudet. Hun viste et veldig engasjement, satte seg ned, og brukte tid med alle.

Foto: Fanny Andersen

Utforsker en av Gamle Oslos vintagebutikker hos UFF, og søker etter unike skatter fra fortiden. Foto: Benedicte Steen

vintage chic – g amle oslos skattkamre

Gamle Oslo er fylt av vintagehemmeligheter og unike skatter fra fortiden i hjertet av byen. – Jeg elsker å utforske vintagebutikker.

IGamle Oslo sine gater skinner vintagebutikkene som skattkamre, fulle av unike historier og tidløs stil. For Sara Olsen (24), en ivrig vintage-entusiast, er disse butikkene som portaler til en annen tid, fylt med mulige skatter som bare venter på å bli oppdaget.

– Jeg elsker å utforske vintagebutikker fordi de alltid har unike skatter som du ikke finner andre steder, forklarer Sara entusiastisk. – I dag håper jeg å finne noen skatter som kan gi litt ekstra sjarm til garderoben min.

Tidløs eleganse

Å gå inn i en vintagebutikk er som å trå inn i en annen tid. Duftene av gamle tekstiler fyller luften, og blik-

ket vandrer over hyller og kleshengere fylt med plagg fra et forgagnet århundre. For Sara er det ikke bare klærne som appellerer til henne, det er også historiene de forteller. – Det jeg virkelig liker med å handle vintageklær og tilbehør er følelsen av ha noe unikt, deler Sara. – Det er noe spesielt ved å finne et plagg med historie og karakter, og det gir meg en følelse av individualitet som jeg ikke får fra masseproduserte varer.

Autentisitet og kvalitet

I en tid hvor bærekraftighet og miljøbevissthet blir stadig viktigere, er vintage shopping ikke bare et uttrykk for personlig stil, det er også et valg om å vise omtanke for planeten.

– Når jeg handler i en vintagebutikk, er autentisitet og kvalitet virkelig viktig for meg, forklarer Sara. – Jeg elsker å vite at plaggene jeg kjøper har blitt elsket og båret før, og at de vil vare lenge etter at de har funnet veien til min garderobe. Vintage shopping er ikke bare en måte å uttrykke seg på; det er også en reise i selvoppdagelse og selvuttrykk. – Jeg tror vintage shopping har en stor innvirkning på min personlige stil og identitet, sier Sara.

– Det lar meg eksperimentere med forskjellige estetiske uttrykk og finne de som virkelig føles som meg. Det gir meg også muligheten til å støtte bærekraftig mote, noe som er viktig for meg.

I Gamle Oslo er vintage shopping en populær aktivitet blant både lokale og tilreisende. Med et variert utvalg av butikker som tilbyr alt fra 60-talls retro til 90-talls grunge, er det noe for enhver smak og stil. Fretex, en kjent aktør innenfor gjenbruk, har flere filialer spredt rundt om i distriktet, mens UFF Second Hand og Retrolykke også har gjort seg bemerket med sine unike funn og autentiske atmosfærer. Så neste gang du er i Gamle Oslo, hvorfor ikke ta en tur innom en av disse vintagebutikkene? Du vet aldri hva slags skatter du kan ende opp med å finne – kanskje et plagg med en historie som speiler din egen.

Skrevet av: Benedicte Steen

Oppdag Oslo Superstore: Sentrum for bærekraftig handel og unike second-hand funn, midt i hjertet av Gamlebyen. Foto: David Remberg

oslo superstore utforsker second-hand scenen

Fra et tomt kjellerlokale i Gamlebyen til Bangkok: Eierne av Oslo Superstore søker innsikt i second-hand kretsløpet.

Skrevet av: David Remberg

På telefonen fra Bangkok deler Thomas Stene-Johansen historien om hvordan alt begynte. - Lokalet hadde sett bedre dager, så vi brukte tid på å pusse det opp. Det ble et venneprosjekt hvor vi fikk med kjente som hjalp til med maling og annet. Deretter åpnet vi Oslo Superstore ca. 4 måneder senere.”

Men hvorfor reise hele veien til Bangkok? Thomas forklarer det som at de ønsket å se hvordan det ser ut der alle klærne som ikke blir solgt i vesten blir sendt. Mens de utforsker de travle markedene og handelssentrene i den thailandske hovedstaden, håper Petronella, Thomas og Mats å få innsikt i nye muligheter og beste praksis innen bruktbutikkbransjen. De er fast bestemt på å bringe denne kunn-

skapen tilbake til Oslo Superstore for å skape et enda bedre tilbud for sine kunder og styrke båndene til det globale second-hand nettverket.

Ufortjent godt rykte

Stene-Johansen fortsetter å dele det han selv har opplevd etter at han ble en del av second-hand bransjen. - Jeg synes at second-hand handlere har fått et litt ufortjent godt rykte. Det som hadde vært det desidert beste hadde vært å ikke kjøpe klær i det hele tatt. Selv bruktklær har et klimaavtrykk som ikke er noe hyggelig å se.

Han forteller videre at han selv har vært svært glad i å kjøpe bruktklær, men at når man selv begynner å selge innser at det hele er en del av et kretsløp som er ganske ille. Fremtiden i våre hender forteller at 97% av klærne som blir donert

i Norge blir sendt ut av landet, oftest til Øst-Europa og Nederland, hvor det blir sortert etter kvalitet og vaskes. Så er det noe av det som blir kjøpt tilbake igjen til andre land i Europa, mens omtrent 80% ender enten opp på søppelfyllinger i Afrika, eller i Asia hvor man ikke helt vet hva som skjer med det. Videre forteller han at det i Bangkok ender mye opp i store hauger, hvor lokalbefolkningen tar glede av noe av det, mens resten etter hvert ender opp på søppelfyllinga.

Vil være en motvekt

– Det er trist å komme på innsiden av bransjen å se hvordan alt fungerer, men så må man prøve å være en motvekt til det hele, selv om man bare er en liten aktør.

Det Oslo Superstore forsøker å gjøre annerledes er at de ønsker å få så mange donasjoner som overhodet

mulig. Det startet med donasjoner fra venner, men etter hvert som flere har tatt turen innom øker antallet donasjoner gradvis. Det som blir donert blir siden vasket på bakrommet og hengt opp, noe som gjør at klærne i butikken er svært kortreist. Videre håndplukker de alle varene de vil kjøpe inn. Varene de velger er varer de vet kommer til å bli solgt. Dermed blir det ingen svinn.

Med innsikt fra Bangkok, er de klare til å fortsette sin kamp for bærekraftig handel ved Oslo Superstore. Deres mål er klart: å fortsette å være en motvekt til bransjens utfordringer og inspirere andre til å følge i deres fotspor.

STORT ENGASJEMENT: Innbyggere samlet seg for å markere arbeidernes dag. Foto: Danny Son To

youngstorget for arbeiderne

Tusenvis av Oslos innbyggere samlet seg på Youngstorget for arbeidernes dag, 1.mai.

Skrevet av: Danny Son To

1mai samlet utallige mange engasjerte mennesker seg på Youngstorget i Oslo. De samlet seg for å feire arbeidernes internasjonale kampdag med et klart fokus på rettferdighet, solidaritet og arbeidernes rettigheter. Arrangementet, ledet av LO (Landsorganisasjonen i Norge) i anledning deres 125-årsjubileum. Samlingen var preget av både politisk engasjement og fellesskapsånd.

Storslåtte taler

Årets talere var LOs leder Peggy Hessen Følsvik, styreleder i Norsk Folkehjelp Jan Olav Andersen og leder av IF Metalls centrala ungdomskomité Emil Moum-Rönnborg. I talen til Følsvik krevde hun slutt på den ulovlige okkupasjo-

nen til Israel og anerkjente Palestina som en egen stat. - I dag har tusenvis samlet seg for å markere sitt sinne over krigen i både Gaza og Ukraina. Tusenvis av uskyldige har mistet sine liv. Denne krigen må stanses. Folkemordet må ta slutt. Norge må gjøre mer og vi krever et fritt Palestina, sier Peggy.

Enhet i mangfoldet

Deltakere bar plakater med slagord som ”Redd Ullevål Sykehus”, ”Boikott israel” og ”Nei til avkriminalisering av Narkotika”. Atmosfæren på torget var fyllt med samhold og engasjement, med musikalske innslag og kulturelle bidrag som bidro til å skape en feiring av arbeidernes historie og fremtidige mål. Politiet meldte om en fredelig og

velorganisert markering, uten rapporter om uroligheter eller hendelser. Arrangørene var fornøyde med oppmøtet og den positive stemningen som preget dagen.

Motstand

Reaksjonene etter Peggy sin tale var positive, og hun fikk mye applaus. I etterkant av 1.mai så er det flere som derimot har ytret sine meninger vedrørende Peggy sin vinkling til Israel-Palestina konflikten.

I en artikkel fra idag.no er det flere som ytrer sin misnøye over budskapet i Peggy sin tale under arbeidernes dag. Leder for Karmelinstittutet John Skåland, Leder av Miff (Med Israel for fred) Conrad Myrland og leder av ICEJ

(International Christian Embassy Jerusalem) Dag Øyvind Juliussen er blant dem som ytrer at Peggy ”driver løgn med stor l”. Det blir også nevnt at ”LO er fiendtlig innstilt mot Israel” og at ”utspillene styrker agendaen til Hamas”.

Leder av Palestinakomiteen i Norge Line Khateeb beskriver engasjementet rundt Palestina som essensielt og viktig. Hun er stolt over at Palestina parollen var den desidert største på Youngstorget. Palestina bevegelsen i Norge er en åpenbar majoritet og vokser større og sterkere for hver dag som går.Jeg skal kjempe for et fritt Palestina så lenge undertrykkelsen fortsetter, sier Khateeb.

Måkevakta redder byfuglene

: Marta Maciejewska (43), Sarah Fossheim (30), og Renata Portelada (35), har tatt dyrebeskyttelsen i egne hender og rehabiliterte i 2023 over 200 skadde måker og vannfugler. Fuglebeskytterne håper flere får øynene opp for Årets fugl i 2024.

Tekst & foto: Tone H H Bull-Kjølaas

Veterinær og Seniorrådgiver Sigrid Engeland, ved Matilsynets Hovedkontor, seksjon Dyrevelferd, forteller dette til IGO, da vi spør om hjelpeplikten og dyrevelferdslovens handlingsrom; «Dyrevelferdsloven § 4 pålegger en hjelpeplikt på enhver som påtreffer et sykt, skadet eller hjelpeløst dyr.»

Engeland forteller også at påløpte utgifter kan dekkes av Mattilsynet. Dette kan være for eksempel transport av dyret til veterinær. Må veterinæren avlive skadde dyr, kan det kreves godtgjørelse fra mattilsynet.

Det er på dette punktet at Måkevakta er sterkt uenige med Mattilsynets synspunkter; Marta Maciejewska mener på at mange dyr som bare blir avlivet, kan få et godt og fullverdig liv med rehabilitasjon.

Engeland understreker at det er viktig å merke seg at denne refusjonen av utgifter kun gjelder i tilfeller hvor det er nødvendig med nødhjelp. Hensikten er at dyret raskt skal bli tatt til veterinær, for nærmere undersøkelse og behandling. Hun mener at det i de fleste tilfeller vil være det beste alternativet for dyret være å bli avlivet, dette ut ifra dyrevelferdsmessig hensyn.

Hun henviser til at ville dyr også omfattes av viltloven og annet regelverk som forvaltes av Miljødepartementet. I henhold til viltloven, kreves det hjemmel for å fange inn ville dyr. Det er egne regler for ivaretakelse av ville dyr for rehabilitering. Rehabilitering er ikke det samme som nødhjelp. Har Matilsynet et samarbeid med ulike foreninger som hjelper skadde dyr, som for eksempel Måkevakta?

Veterinær og Seniorrådgiver Engeland avslutter med å tillegge at Mattilsynet har ikke et etablert samarbeid med ulike foreninger som ønsker å hjelpe skadde dyr.

«Disse virksomhetene må forholde seg til gjeldende regelverk.», avslutter hun.

«Å la naturen gå sin gang, er ikke alltid den beste løsningen,» sier en frustrert

Natalia Portelada (Måkevakta) til IGO.

Her får du vite mere om hvem byens nye miljøforkjempere er - og hva som får de til å bruke fritid og lønn på å redde skadde fugler, foreløpig uten annen kompensasjon enn suset av sterke vingeslag i frislippets øyeblikk. Foreningen Måkevakta reagerer på passiviteten til det offentlige, og at det ikke virker som om noen bryr seg om fuglenes problemer i storbyen.

Vi møtes på Operaen i Oslo

Det er høyt under taket til bygget som raskt ble et landemerke etter åpningen 12.april 2008. Den unike arkitekturen er tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta. De hadde en visjon om operahuset som en allmenning, med en hvit plattform som stiger opp av sjøen og knytter fjorden til byen, og land til vann.

Utsikten til havet og bølgene bakom bygget, går gjennom de høye vindusglassene i kaféen. Lik en katedral, åpner rommet og vinduene seg mot sjøen – og gir assosiasjoner til et hellig skaperverk, bare med ufargede glass. En forening av naturen og mennesket i et enestående monument.

Harde metallstoler i en kafé uten schwung og aha-opplevelse i interiøret, står i sterk kontrast til byggverkets storhet og arkitektoniske utføring. Men, det er høyt under taket.(Bilde av innsiden på operahuset-viser takhøyden).

Gjemt bak vennlige ansikter, surrer og bråker kaffemaskinene da de blekhvite metallstolene okkuperes av gjestene, og i baren vibrerer den marmorerte disken svakt under vekten av en høy stabel av porselensasjetter - lik Det Skjeve Tårn I Pisa.

En skarp tone, kanskje tilsvarende en høy C på et piano, (selv om det ikke er en musikalsk note i tradisjonell forstand) klirrer fra asjettene og ut gjennom lokalet; Klirr, Klirr! Klirr! Klirrrrrrrrrrrrrrrrr!

Som kreative komponister av ny musikk, fyller baristaene det før så tomme rommet - med lydene av arbeid og småsnakk. Vannglassene nærmer seg den nye symfonien med lyder av klinging og vibrerende, små klokker som kimer; Kling! Kling! Kling! Kling! Kliiiiiiiiiiing!!!!!!!!!! Smilende ansikter, god stemning, latter og knis: Kaffekopper settes frem og en deilig, inviterende aroma fyller luften med forventning; –Tre kaffe latte kommer! (Serveringen er upåklagelig rask.)

De tre damene - ønsker å skape positive vibrasjoner rundt Årets fugl 2024; Gråmåka, og andre måker. En utskjelt fugl, og ifølge Birdlife Norge; «Kanskje blant de mest misforståtte fuglene i verden».

–Bare så du vet det, så sa vi nei til TV2, sier Marta Maciejewska.

Fuglene betyr mye

Vi begynner samtalen med å først snakke litt om hva OsloNytt og I

Gamle Oslo avis ønsker å spørre om i intervjuet, de etiske normer, pressens samfunnsrolle og retten til samtidig imøtegåelse i Pressens Vær Varsom-plakat, samt sitatsjekk og andre tanker som damene måtte ha.

Samtalen setter standarden for dagens intervju med Måkevakta.

Marta ler noe nervøst, fikler litt med knappene på den mørkerøde strikkejakka og ser bort på Sarah og Renata, de to andre damene fra Måkevakta.

Fuglene betyr veldig mye for alle tre, og på rehabiliteringsgården får alle fjærkledde gjester navn. Mye omsorg og stell skaper

nærhet til fuglene.

Nesten all fritid og lønn, investeres i oppgaven.

Negativ omtale

Marta er litt ekstra bekymret for at det kanskje skal skrives noe negativt om måkene.

Maciejewska synes at det ofte kommer negative reportasjer om måkene i media før og under hekkesesongen; - historier om naboer som klager til kommunene, skadedyrsselskap som sier at de kan fjerne fugler som er plagsomme og slemme skjellsord i sosiale medier. En ordfører i en annen kommune kalte til og med måkene for «luftens rotter».

Noen hater måkene, andre elsker de

Marta, Sarah og Renata tilhører den sistnevnte kategorien; En miljøarbeider, en arkitekt og en dataingeniør, har sammen bestemt seg for å ta byens fugler under vingene. Fra Polen, Brazil og Belgia kom de, lokket av løftene om dype daler og høye fjell. Miljøvernere som kun ønsker den beste løsningen for naturen og menneskene, i en så og si uimotståelig kombinasjon: feminin styrke og moderlig omtanke, med en dash av galskap!

Måke-gal

–Jeg er nok litt måke-gal, sier Marta og ler høyt. En rungende, hjertelig latter som åpner dører til felleskap og samtaler. (Om måker, selvfølgelig).

–Haha, litt måkegal ja, sier hun og ler igjen. Store, blå øyne, glitrer når måker blir nevnt; Marta Maciejewska, kom-

mer fra Polen og har bodd 17 år i Norge. Hun jobber for det meste om natten som miljøterapeut, og er kunstner på fritiden. Marta rehabiliterer måker siden 2022, og bor på Klemetsrud.

–Håper at det ikke bare blir jeg som prater, tillegger hun raskt og ser bort på Sarah og Renata. – Må bare si at det kan bli litt mye måke-prat, for å si det sånn, (fnising).

På fritiden er hun en lidenskapelig fotograf. Noen av bildene har hun lagt ut for salg på Etsy, for å hjelpe til med å betale utgiftene for veterinærer, mat og varme og medisiner.

–Jeg begynte i Måkevakta fordi jeg ønsket å hjelpe dyr og fugler. Menneskene ødelegger ganske mye for dyrene, så som menneske føler jeg at det er mitt ansvar å ordne litt opp i det, sier Sarah.

Renata Portelada kommer fra Brazil, hun er arkitekt og har vært med i Måkevakta i bare én måned, kanskje to, (latter).

– Jeg har vært opptatt av fugler siden jeg var barn. I Brazil er det mange papegøyer, de er som måkene i Norge, du finner de over alt, sier hun og fortsetter: Før jeg kom til Norge, så hadde jeg hørt så mye om dette fantastiske naturlandet.

Da jeg så fugler som ble påkjørte, brakk vingene eller mistet en fot, følte jeg et sterkt behov for på en måte gi noe tilbake til landet som jeg har blitt så glad i. Dyr er ærlige skapninger, de behøver oss og skuffer ikke på samme måte som mennesker.

De fortjener vår hjelp. Renata får et drømmende blikk mot de store glassvinduene i kaféen: Utenfor svever måkene i en sakte vals over bølgene.

Dere har veldig ulik bakgrunn?

Renata: –Det som er veldig gøy, er at vi møter mange, nye og ulike mennesker gjennom måkene, men med én viktig sak til felles: vi bryr oss mye om dyrene og fuglene, om naturen.

Som arkitekt, så tenker jeg at vi må lage bygninger som tar imot dyrene og fuglene i byene på en helt annen måte.

Vi må finne plass i samfunnet for naturen. Istedenfor å sette opp pigger på takene, burde vi skape trygge plasser for fuglene der de kan hekke.

Det er tross alt vi som bygger i deres naturlige habitat.

Da må vi også gi noe tilbake.

misk støtte som de sendte, ble ikke innvilget. Nå har de bare Vipps og Spleis som eneste kilde. Ellers bruker de av sine egne penger.

Hvem hjelper fuglene?

–Vi har forresten en egen side, der folk som finner skadde måker og andre fugler, kan laste opp bilder og fortelle oss hva de behøver hjelp med, forklarer Renata.

Alle fuglene har sine egne, personlige historier, de har også fått navn.

Interesserte kan følge med på hva som skjer, helt fra at noen finner en skadd måke, til at de greier å fange den inn og rehabilitere den. Mange, gode suksesshistorier om måkene fortelles på sosiale medier; – Vi har en gruppe på Facebook, og det er veldig mange mennesker som hjelper oss med kjøring, innfangning og det å ta vare på fuglene i et par timer.

Det finnes også andre fugleorganisasjoner som hjelper oss; Svanehjelpen, Fuglehjelpen, Fugleadvokatene og Duepatruljen fra Bærum. Måkevakta samarbeider aktivt med de andre organisasjonene.

Sarah Fossheim er fra Belgia, hun har bodd i Norge i 10 år og jobber som dataingeniør. Hunbegynte som frivillig hos Måkevakta i oktober 2023. derdenSarah lidenskapelig opptatt av fotografering, og har tatt flere vakre bilder av fugler. Noen av bildene har hun lagt ut for salg på Etsy, for å hjelpe til med å betale utgiftene for

Renata er en ung arkitekt som har troen på at arkitektur i framtiden vil være anpasset i større grad til dyrene og fuglene i bymiljøet og naturen rundt byene.

Men – for øyeblikket er hun mest opptatt av at nåtiden, og at det er tungt å jobbe uten støtte eller økonomisk hjelp i Måkevakta.

Det er vanskelig å se dyr og fugler som er hardt skadde, og samtidig føle at man ikke vet om man har råd til å hjelpe de.

Den siste søknaden om økono-

Sarah Fossheim

Natalia Portelada

Marta Maciejewska

–Jeg så i oktober 2021, døde fugler som fløt i vannet ved Bjørvika. Samtidig så jeg alle de fine menneskene som gikk forbi til Operaen, med nydelige klær. Det ble en stor kontrast for meg som kunstner og menneske.

–Så ble jeg veldig engasjert i det som skjedde med fuglene. Gjennom Lomvifolka ble jeg kjent med Fugleadvokatene, de rehabiliterer duer og andre småfugler. Veldig fort oppdaget jeg også at det var mange måker som ingen hjalp.

Jeg tenkte veldig mye på måkene. Den første fuglen som jeg tok meg av, var en måke som var ringmerket. Fuglen hadde vandret til Afrika og tilbake, det var så interessant!

Noen fugler overlever ikke

Marta ble sittende med en due som ikke kunne rehabiliteres, Sofie, het hun, og da duen døde - bestemte hun seg for at hun bare ville behandle måker. Snart oppdaget hun at måkene var så morsomme, og så ble det bare mere og mere måker! Den første måken Marta behandlet, var en tolv år gammel sildemåke. Den måtte dessverre avlives, på grunn av en vingeskade. Så sluttet hun i Fugleadvokatene. Marta begynte å gjøre en masse research og skaf-

fet seg ny kunnskap for å kunne ta vare på fuglene.

I starten av 2023 åpnet hun en gruppenett-prat med folk som rehabiliterer måker over hele Norge. Så ble det hekketid, og da måtte de ha en plass der Måkevakta kan informere

Så ble det hekketid, og da måtte de ha en plass der Måkevakta kan informere Så ble det hekketid, og da måtte de ha en plass der Måkevakta kan informere om hekketid, oppdatere og informere folk om hva de kan og ikke kan gjøre.

Måkevakta grunnlegges

–Vi ble en organisasjon i oktober 2023, så kom det en ny lomvi-krise, og da ble jeg kjent med Sarah. Hun har vært i Måkevakta siden den gangen, (latter.) Hun ble bare hengende, (latter.). Så flyttet jeg til en gård, det har vært en gammel kalkungård og der rehabiliterer vi fugler.

Marta ønsket seg en profil om alle fugler, men så ble det bare mere og mere måker. Sarah er fotograf for Måkevakta og tar bilder. Hun er også ansvarlig for kunstbilder, malerier og fotografier som selges, til inntekt for arbeidet med fuglene. .som selges, til inntekt for arbeidet med fuglene.

Har det blitt for mye måker?

Latter fra Marta: –Ja, det blir ikke så mye tid til kunsten, vi sliter litt med å skaffe penger.

Det koster mye å rehabilitere måker. Så vi behøver all den hjelpen vi kan få. Siden jeg lager litt kunst, så tenkte jeg at kunsten kunne hjelpe oss. Det er som sagt ikke så mye tid til kunst lenger, (latter) men Sarah har åpnet en Etsy-butikk, for å støtte arbeidet vårt. Får dere økonomisk støtte?

Sarah: –Kun via Vipps og Spleis. Noen private donasjoner.

Masse donasjoner fra oss selv, (latter).

Vi har søkt om støtte, men fikk avslag.

Hvorfor, vet vi ikke.

Kanskje de vil se om vi klarer oss litt lengre? Det er ikke så mye støtte å innhente fra det offentlige.

Har dere mye utgifter til veterinær?

Marta: –Det er få fuglekyndige veterinærer i Oslo., så det er vanskelig å finne de som virkelig kan kan hjelpe oss.Vi har brukt noen fagfolk som har jobbet med fugler lenge, men vi er også takknemlige for nyutdannede veterinærer med nytt blikk på fuglene.

Vi bruker Dyrlege Blom, som har mange flinke, profesjonelle folk. Det viktigste er at de vil lære om fugler, for veterinærene har den medisinske bakgrunnen som er mye sterkere enn vår. Vi lærer også litt sammen. (Marta smiler.).

Men ja, det koster.

Måkevakta har et telefonnummer som du kan ringe. Det beste er å sikre fuglen; ta i den med et håndkle og sett fuglen i en pappeske med pustehull. Noen tar bare et bilde og sender den til oss, - om de ikke klarer å fange fuglen, det beror litt på. Hvor mange henvendelser får dere på en dag?

-I snitt kanskje 2-3 samtaler. Plutselig kan det komme flere oppringninger. Da det ble kaldt vær, kom det veldig mange telefoner. Det viktigste, er at folk som finner skadde dyr tar kontakt med det samme.

–Hva gjør man med måkeunger som man finner?

–En av grunnene til at de ramler ned, kan være at det er for høyt, når fugleungene skal prøve å fly. Det er et enkelt nummer, tillegger Marta.

Mange fugler lager rede på tak, spesielt på høye bygninger, og mange av ungene ramler ned. Hvorfor, vet vi ikke, men de faller ned altfor tidlig. Dermed, blir det en del beinbrudd.

– I Måkevakta, kaller vi – de ungene for «dun babyer», forklarer Marta.

Telefonnummeret til MÅKEVAKTA er:

•40 29 11 04.

•Klima- og miljødepartementet:.

• 22 24 90 90

Birdlife Norge:

•73 84 16 40

FHI:

•21 07 07 00

Mattilsynet Oslo:

•22 40 00 00

GRØNLAND POLITISTASJON:

•22 66 90 50