KA&D

Page 1

NR. 10 / OKTOBER 2011

& t n e s e g e o r u a d r g g i l D lm øde E ud n e -

HISTORIEN OM ACNE VINTAGE-JAKT I FRANKRIKE BLI INSPIRERT AV DANSK KUNST NY SESONG, NYE GALLERIUTSTILLINGER TJUVHOLMEN - OSLOS NYE KULTUROMRÅDE FÅ MARIAN BANTJES BESTE ILLUSTRASJONSTIPS



INNHOLD kunst, arkitektur og design


Elmgreen & Dragset er en kunsterduo bestående av danske Michael Elmgreen (f. 1961) og norske Ingar Dragset (f. 1969). De har arbeidet sammen siden 1995, og har siden slutten av 1990-tallet markert seg med en rekke arbeider som har vakt oppsikt på den internasjonale kunstscenen.

ELMGREEN & DRAGSET

ELMGREEN & DRAGSET har stilt ut i sentrale gallerier og ved større mønstringer verden over, som Tate Modern i London, Veneziabiennalen og The New Museum, New York. De bor og arbeider i Berlin. 27. mai 2008 ble deres minnesmerke over lesbiske og homofile ofre for de tyske nazistenes forfølgelser innviet. Det står i sørenden av Tiergarten-området i sentrum av byen, tvers overfor minnesmerket over jødene som ble drept i holocaust. Samtidig med innvielsen ble duoens video, «Memorial Kiss», vist en rekke steder over hele verden.

3

SOMMEREN 2009 imponerte den dansk-norske duoen på den 53. Veneziabiennalen med verket “The Collctors” på den danske og den nordiske paviljongen i Giardini. Kunstnerne tok utgangspunktet i paviljongene som mulige bosted, og konstruerte to fiktive kunstsamlere som begge hadde etterlatt seg en stor samling kunst og design. Utenfor den danske paviljongen var det plassert et “For Sale”-skilt og utenfor den nordiske paviljongen lå en mann og fløt med ansiktet ned i et svømmebasseng. Begge bygningene var dermed fraflyttet og publikum kunne gå og oppleve husenes deres og nøste opp historiene deres gjennom kunstverkene og designet og arkitektoniske endringer som kunstnerne hadde tilføyd. Verket fikk stor internasjonal oppmerksomhet, ga kunstnerduoen hederlig omtale under Veneziabiennalen og resulterte i Kunstkritikerprisen for 2009 Sommeren 2009 imponerte den dansk-norske duoen på den 53. Veneziabiennalen med verket “The Collctors” på den danske og den nordiske paviljongen i Giardini. Kunstnerne tok utgangspunktet i paviljongene som mulige bosted, og konstruerte to fiktive kunstsamlere som begge hadde etterlatt seg en stor samling kunst og design. Utenfor den danske paviljongen var det plassert et “For Sale”-skilt og utenfor den nordiske paviljongen lå en mann og fløt med ansiktet ned i et svømmebasseng. Begge bygningene var dermed fraflyttet og publikum kunne gå og oppleve husenes deres og nøste opp historiene deres gjennom kunstverkene og designet og arkitektoniske endringer som kunstnerne hadde tilføyd. Verket fikk stor internasjonal oppmerksomhet, ga kunstnerduoen hederlig omtale under. «Den største satsingen i min tid» har festspilldirektør Per Boye Hansen sagt om åpningsforestillingen, samtidsoperaen «L’amour de loin» av finske Kaija Saariaho. Den har danske Michael Elmgreen og norske Ingar Dragset fått gjøre hva de ville med, og i kveld kan duoen for første gang titulere seg som regissører. – For oss er det det samme hva vi blir kalt, egentlig er vi ingenting – det vil si, vi er

ikke formelt utdannet som noe. Vi entret kunstscenen fra sidelinjen, men er ikke redde for å gi vårt besyv på ting, så vi er absolutt komfortable med å regidebutere i kveld, sier Dragset. Skulptørene Elmgren og Dragset er også høyaktuelle om dagen, førstkommende søndag er det avduking av duoens skulptur Warm Regards på Kistefossmuseet, og neste tirsdag avdukes den tyske stats offisielle minnesmerke over de homofile ofrene under Holocaust, også den signert Elmgreen & Dragset. Det aller største prosjektet venter likevel kuratorene E&D i mai neste år, da skal de nemlig kurere både den danske og den nordiske paviljongen, som for første gang slås sammen under den prestisjetunge Venezia-biennalen. Nok å henge fingrene i, har de ikke? MUSIKK OG MOTE – Vel, mellom slagene i Bergen jobber vi faktisk med en stor separatutstilling på Trondheim Kunstmuseum som åpner 21. juni. «Home is the place you left» heter den, hehe, en tittel vi har lånt fra et dikt Michael skrev som 19-åring. Vi har fått med oss en masse kunstnerkolleger med en omtrent like nomadisk livsstil som oss, som alle forteller om hvordan de opplever begrepet hjem i dag, forteller eksiltrønder Dragset. Den norske halvdelen av kunstnerduoen innrømmer likevel at han har vært lettere stresset de siste dagene. For flystreiken gjorde at selve filmen, en minimalistisk fortelling i svart, hvitt og blått som utgjør operaens scenografi, måtte omdirigeres rundt halve landet for å komme seg fra København til Vestlandet i tide. – Men hvorfor tegnefilm? – Vel, forestillingen handler om den perfekte kjærligheten, og om å skape seg en identitet. I dag er internettdating et av de beste eksemplene på hvordan folk konstituerer seg selv på nettet. Ved å bruke tegnefilm, kan vi kombinere den opprinnelige historien, som utspiller seg i middelalderen, og vår fortolkning, sier Dragset, som hardnakket påstår at operasangerne er fornøyde med å stå rett opp og ned foran lerretet og synge, omtrent som stumfilmpianistene gjorde det i sin tid. – Er det egentlig noen felter på kunstscenen dere ikke dekker?

kunst, arkitektur og design


The Welfare Show

Utstillingen ga ingen svar og hevet ikke pekefinger. Det samme må sies om denne publikasjonen som ble laget i forbindelse med utstillingen og som inneholder en rekke forskjellig billedmateriale (både dokumentasjon fra tidligere utstillinger av Elmgreen og Dragset og tilhørende arkivmateriale), samt et stort mangfold av tekstbidrag fra skribenter, avisoppslag og kunstnernes dokumentsamling. Katalogen gir et rikt og til tider overraskende innsyn i kunstneres unike og svært mangefasetterte virksomhet fram til 2005.

kunst, arkitektur og design

ELMGREEN & DRAGSET

Siden 1997 har Michael Elmgreen og Ingar Dragset samarbeidet om Powerless Structures, en serie der de undersøker konformiteten ved offentlige rom som museer, fengsler, sosialkontorer, sykehus og parker. Spesielt har Powerless Structures tatt for seg kunstrommets sosiale strukturer og hvordan kunst presenteres og oppleves. Her får de hvite kuber gjennomgå. For Festspillutstillingen i 2005 ønsket Elmgreen & Dragset å sammenfatte tidligere tema i en større kontekst, med nye verk og installasjoner – produsert spesielt for Bergen Kunsthalls lokaler. Under tittelen ”The Welfare Show” kommenterte kunstnerne elementer som kan forbindes med den såkalte norske velferdsmodellen. Hva er egentlig velferdsstaten som det snakkes så varmt om? Hvor liberal og sosialt ansvarlig er den? Har den egentlig noensinne eksistert? Er hele vårt politiske system nå truet av globalisering og multinasjonale krefter?

4


TITTEL

A

kunst, arkitektur og design


VI KJENNER HAM som en tannløs, radmager medieklovn med store ståltråd-briller, raske piruetter og stundesvis sanseløst ubegripelige utsagn. Men også som en kunstner med økende oppmerksomhet omkring lett gjenkjennelige bilder. I tidligere år beske, minutiøst detaljerte samtids-kommentarer om samfunnets gjennomsnittmennesker i deres uhyggelig gjennomsnittlige samlebåndstilværelse.I de senere årene synes bildene å ha blitt enklere og vakrere - på Pushwagners spesielle måte.Mannens bakgrunn er, mildt sagt, fargerik, ikke minst etter mange år som tung rusmisbruker og uteligger. Pushwagner og Terje Brofos bor i samme 71 år gamle kropp. Skillet går mellom kunsteren og mannen som av og til må på do og drite, i følge Push/Bro selv. Pushwagner er uberegnelig, humørsjuk, sur, morsom, forfengelig og totalt åpenhjertig. KUNSTNER NAVN, Hariton Pushwagner. Han tok navnet i hippie-epoken. “Hari-står for Hare Krishna, -ton” gir navnet tyngde. “Pushwagner” refererer til

Fremmedgjorte gjennomsnittsmennesker

supermarkedenes trillevogner - et spark til konsumsamfunnet. UTDANNELSE , i hvertfall IKKE Statens håndverks- og kunstindustriskole! Han ble “ferdig ut-dannet” fra skolen i 1959, men sier selv at skolen var et alibi, noe man kunne servere da innpåslitende slektninger spurte “..og hva gjør du for noe Terje?” Etter all terpingen på forsjellige stiler på skolen følte han seg stilforvirret. Han sluttet å tegne, og det gikk en stund før han fant sin stil. FØRSTE STUDIEREISE, samme år som han var ferdig på Kunstskolen dro han på studiereise til Spania og Marokko. Etter det ble det en «obligatorisk» studietur til Italia.- Men for meg ble det ingen langvarig fordypelse i romersk kultur. Fra havnebyen Trieste begav jeg meg via Jugoslavia til Libanon, Israel og Syria. Jeg reiste på egen hånd og var ikke tilbake i Norge før ett år senere. Brofoss har opp-levet Beirut i en tid da islamsk fundamentalisme sto fjernt for europeerne flest, og en europeer ble mottatt med vennlig nysgjerrighet. - Den mauriske og arabiske mosaile kunsinspirerte meg, og jeg ble irilluert av den. KATALYSATØR, - Axel Jensen, sier Pushwagner, - kall ham gjerne min åndelige gudfar. Det er hans tenkning som ligger bak min kunst. Jeg traff ham første gang i 1968. En forfatter som søkte seg ut av sin egen kunstneriske isolasjon og til samarbeid med en billed-kunstner. Man kan si at Axel er en katalysator for mitt talent. Han traff Axel Jensen i 1968 -blomstringsåret for Flower-power. Langt hår og peace-symboler. ‘Make love not war”. Nordmenn i Woodstock. Forfatteren Axel Jensen var det norske underground-miljøets riksguru. De innledet et samarbeid. Den 11. juni 2008 kom tegneserieromanen Soft City ut på No Comprendo Press. Soft City ble påbegynt i 1969 sammen med Axel Jensen og avsluttet i 1975/76 da Pushwagner bodde i London. Kofferten med originalene forsvant og var borte i mer enn tjue år før den dukket opp igjen i Oslo i 2002. Originaltegninger fra Soft City ble også stilt ut på den femte biennalen i Berlin og biennalen i Sydney 2008. Soft City regnes som ett av Pushwagners hovedverk. I 1998 skrev den da svært fattige og rusavhengige Pushwagner under på en avtale med sin agent og sekretær Morten Dreyer, som gjorde at Dreyer tok kontrollen over alle maleriene Pushwagner hadde laget fram til da. Pushwagner tok i 2008 initiativet til få tilbake rettighetene til sine kunstverk. Morten Dreyer har i et intervju i Aftenposten 09.02.09, tatt avstand fra Pushwagners versjon av denne konflikten. Den 28. oktober 2009 ble det kjent at Oslo Tingrett har bestemt at maleriene skal tilbakeleveres kunstneren. Om billedserien En dag i familien Manns liv skriver NRKs kunstanmelder at bildene «skildrer hvordan det fremmedgjorte gjennomsnittsmenneske lever sitt ordinære og meningsfattige liv i ensomhet i byens klaustrofobiske trengsel.»Den 1. september 2008 utkom boken Pushwagner, skrevet av Petter Mejlænder, på Magikon forlag. Den gir et innblikk i hans bildeverden og biografi, og er illustrert med fotografier og verker av kunstneren. .Pushwagner og Terje Brofos bor i samme 71 år gamle kropp. Skillet går

PUSHWAGNER

mellom kunsteren og mannen som av og til må på do og drite, i følge Push/Bro selv. Pushwagner er uberegnelig, humørsjuk, sur, morsom, forfengelig og totalt åpenhjertig. Vi liker han godt!

kunst, arkitektur og design

6


SN HETTA Snøhetta har utviklet et rykte på seg for å beholde et stekt forhold mellom landskap og arkitektur i alle sine prosjekter.

I 1987 BESTEMTE landskapsarkitektene Johan Østengen, Berit Hartveit, Inge Dahlman og Alf Haukeland å flytte sammen med arkitektene Kjetil Trædal Thorsen og Øyvind Mo i et felles kontorlokale i Storgata i Oslo. Ideen var at man, i tillegg til å dele kontor, skulle jobbe på tvers av fagene og føre arkitektur og landskapsarkitektur sammen i en og samme designprosess. Kontoret lå på loftet over det «brune» skjenkestedet Dovrehallen og derfor kalte man stedet for Snøhetta. Snøhetta er det høyeste fjellet, 2186 moh., på fjellmassivet Dovre. I 1989 meldte Snøhetta seg på den internasjonale arkitektkonkurransen for det nye biblioteket i Alexandria i Egypt. Kjetil Thorsen ble enig med sin parner, Øyvind Mo og sin studiekamerat fra Graz i Østerrike, Christoph Kapeller, om at de skulle delta i konkurransen sammen. Fordi Christoph hadde flyttet til Los Angeles bestemte de seg for å leie en leilighet og gjøre arbeidet der. Flere arkitekter ble invitert med for å delta i konkurransearbeidet som assistenter, Craig Dykers fra USA og Per Morten Josefson fra Norge. En norsk kunstner, Jorunn Sannes, utarbeidet forslaget til den utvendige steinveggen og tyske kunsthistorikeren Cordula Mohr hjalp til med beskrivelsen. Konkurransearbeidet ble gjennomført i løpet av en fire-fem uker og viste seg å bli vinnerprosjektet.

SNØHETTA

MOT SLUTTEN AV 1989 flyttet Christoph, Craig og Elaine til kontorfelleskapet i Oslo og Snøhetta ble etablert som et aksjeselskap. Aksjeselskapet ble etablert med åtte likeverdige partnere: Kjetil Trædal Thorsen, Johan Østengen, Christoph Kapeller, Øyvind Mo, Craig Dykers, Per Morten Josefson, Martin Rubik og Alf Haukeland. Selskapets navn var Snøhetta arkitektur og landskap AS. Snøhetta utkonkurrerte i 2004 60 andre firmaer i den prestisjetunge konkurransen om å få designe inngangsportalen til 11. september-museet på Ground Zero.

7

I dag heter selskapet Snøhetta AS og har to majoritetseiere, Kjetil Thorsen og Craig Dykers. I tillegg til disse to er det fire mindre eiere, Robert Greenwood, Ole Gustavsen, Jenny B. Osuldsen og Tarald Lundevall. Arkitekt og landskap praksisen ble grunnlagt i Norge i 1989. Snøhetta Oslo integrerer både lnadskap, interiør og arkitetur design. 25 % av selskapet er bygd opp av landskap og interiør arkitekter som deler studio med arkitekter. Etter å ha vunnet tillatelsen til å designe det nasjonale September 11 Memorial Museum Pvillion, etablerte Snøhetta et arkitekt firma i New York, USA.En høy prosentandel av de ansatte er internasjonale statsborgere med jobberfaring fra USA og midt østen, mens de gledelig nyter atmosfæren av europeisk samtidsdesign. Som et resultat av denne forståelsen, har Snøhetta mottatt Aga Khan prisen for arkitektur. En serie av lignende kulturelle prosjekter er i senere år blitt utført, som har gitt firmaet et solid rykte innenfor bransjen. Etter å ha jobbet på det intenasjonale marked i 15 år, blir Snøhetta ofte assosiert med prosjekter uten for sitt hjem i Oslo. OFFENTLIG KUNST, Snøhetta har involvert både nasjonale og internasjonale artister i sine viktige prosjekter. Å inkludere kunstverk inn i arkitekturen på et tidlig stadie i prosessen er svært viktig for bedriften. Utviklingen av et kunstnerisk uttrykk i konjukturen vil føre til et sammenhengende aspekt av design. Valget av byggnings materiale blir påvirket av hva som er naturlig for det indivuduelle prosjektet. Arkitektur kan aldri forbli enkel kun ved hjelp av regler og orden, men må i stedet tilpasses det hvileløse sinnet til et mennesklig samfunn. det må aksepteres assosiasjoner utviklet fra større tall av karakterer forbi disiplin arkitektur. Snøhetta er dedikert til sammarbeid gjennom hele designprosessen. De setter høy pris på tilbakemeldinger fra alle partier, fra klienter til byggningsarbeidere. Ved å bygge er sterkt konsept, er de kapp able til tilby en vidvariasjon av tilbud uten å ofre kvalitetene som er visualisert.

kunst, arkitektur og design


I 1989 meldte Snøhetta seg på den internasjonale arkitektkonkurransen for det nye biblioteket i Alexandria i Egypt. Kjetil Thorsen ble enig med sin parner, Øyvind Mo og sin studiekamerat fra Graz i Østerrike, Christoph Kapeller, om at de skulle delta i konkurransen sammen. Fordi Christoph hadde flyttet til Los Angeles bestemte de seg for å leie en leilighet og gjøre arbeidet der. Flere arkitekter ble invitert med for å delta i konkurransearbeidet som assistenter, Craig Dykers fra USA og Per Morten Josefson fra Norge. En norsk kunstner, Jorunn Sannes, utarbeidet forslaget til den utvendige steinveggen og tyske kunsthistorikeren Cordula Mohr hjalp til med beskrivelsen. Konkurransearbeidet ble gjennomført i løpet av en fire-fem uker og viste seg å bli vinnerprosjektet. Mot slutten av 1989 flyttet Christoph, Craig og Elaine til kontorfelleskapet i Oslo og Snøhetta ble etablert som et aksjeselskap. Aksjeselskapet ble etablert med åtte likeverdige partnere: Kjetil Trædal Thorsen, Johan Østengen, Christoph Kapeller, Øyvind Mo, Craig Dykers, Per Morten Josefson, Martin Rubik og Alf Haukeland. Selskapets navn var Snøhetta arkitektur og landskap AS. Snøhetta utkonkurrerte i 2004 60 andre firmaer i den prestisjetunge konkurransen om å få designe inngangsportalen til 11. september-museet på Ground Zero.

kunst, arkitektur og design

25 % av selskapet er bygd opp av landskap og interiør arkitekter som deler studio med arkitekter. Etter å ha vunnet tillatelsen til å designe det nasjonale September 11 Memorial Museum Pvillion, etablerte Snøhetta et arkitekt firma i New York, USA.En høy prosentandel av de ansatte er intenasjonale statsborgere med jobberfaring fra USA og midt østen, mens de gledelig nyter atmosfæren av europeisk samtidsdesign. Som et resultat av denne forståelsen, har Snøhetta mottatt Aga Khan prisen for arkitektur. En serie av lignende kulturelle prosjekter er i senere år blitt utført, som har gitt firmaet et solid rykte innenfor bransjen. Etter å ha jobbet på det intenasjonale marked i 15 år, blir Snøhetta ofte assosiert med prosjekter uten for sitt hjem i Oslo. SNØHETTA fokuserer på etikk, korrupsjons spørsmål, klima ansvar og substitusjonel utbygging. Substitusjonell utbygging har miljøorientert, finansielle og sosiale aspekter ved seg. Snøhettas stategiplaner reflekterer Snøhetta sin verdiplattform og bedriftens sosiale ansvar. Både ansatte og eksterne foredragsholdere blir informert om Snøhetta sin verdiplattform og det er viktig for de at disse verdiene alltid opprettholdes. De følger prinsipper av ansvarlig eierstyring og selskapsledelse som er knyttet til åpenhet og transparenthet for å opprettholde en etisk fundasjon i alt de gjør. prinsipper av ansvarlig eierstyring og selskapsledelse som er knyttet til åpenhet og transparenthet for å opprettholde en etisk fundasjon i alt de gjør.

SNØHETTA

I 1987 bestemte landskapsarkitektene Johan Østengen, Berit Hartveit, Inge Dahlman og Alf Haukeland å flytte sammen med arkitektene Kjetil Trædal Thorsen og Øyvind Mo i et felles kontorlokale i Storgata i Oslo. Ideen var at man, i tillegg til å dele kontor, skulle jobbe på tvers av fagene og føre arkitektur og landskapsarkitektur sammen i en og samme designprosess. Kontoret lå på loftet over det «brune» skjenkestedet Dovrehallen og derfor kalte man stedet for Snøhetta. Snøhetta er det høyeste fjellet, 2186 moh., på fjellmassivet Dovre.

8


“ YEJI YUN avsluttet sin bachlor i Seol, SørKorea i 2007. Hun har også studert illustra-sjon på MICA i USAsom en utvekslingsstudent i 2006. Yeji har jobbet som illustratør siden før hun begynte på universitetet og har siden det forsatt å jobbe freelance. Siden august 2008 har hun bodd i Kingston, London for å avslutte mastergraden sin i illustrasjon på Kingston University. For øyeblikket jobber hun i London og prøver å skaffe seg nye kunder. Dermed er hun opptatt med mange portfolio møter sam-tidig som hun holder på gamle kunder fra Korea. YEJI YU TEGNER OG LAGER COLLAGE. Hun skaper illu-strasjoner fra fantasien, og på denne måten samler hun på minner og følelser. For henne er det

Illustratør, sensitiv, kvinne, reisende, elsker musikk, samler på usynlige ting, født og oppvokst i Seol, Sør Korea.

å tegne som å skrive et dikt med bilder, og dette er Yejis favoritt måte å kommunisere med andre mennesker på. “Memory is the space of time” er hovedtemaet i hennes illustrasjoner som trenger igjennom hennes kunst verden. Hun elsker vintage og det analoge, Yeji bruker likevel datateknologi men hun arbeider alltid mot et håndlaget uttrykk. Hun ønsker å lage bilder som kan bli elsket og når folk ønsker å ha med seg hennes arbeid gjør det henne lykkelig. Illustrasjonene hennes er bisarre og sprø, men poetiske og romantiske på samme tid. KUNDER, Yeji har flest kunderelasjoner fra Korea og tidligere arbeid. Noen av hennes største utgivere i Korea er Woonjin og Minumsa. Noen større internasjonale kunder hun har arbeidet med er Graniph

t- shirt (Japan) og NoBrow press (UK). Hun forklarer sin status som illustrastør som et lite men interresant merke, og sammenligner det med indie musikken, ikke mainstream. ARBEIDSVANER. Når det er mange prosjekt-er på gang hender det at hun arbeider hele dagen, fra morgen til kveld. Men Yeji arbeider sjelden etter kl tolv om kvelden, for nok søvn er viktig for henne, uansett om deadline er neste morgen. Hennes timeplan er stille, vanlig og konstant, hun liker ikke maset og jaget mot en deadline så hennes metode er å alltid være tidlig ute og få arbeidet ferdig i god tid. Men hun arbedier ikke hele tiden så Yeji synes tid med venner og tid til å reise bort er vel så viktig som det å jobbe.


FAVORITTPROSJEKTET til Yeji er “The Scool of Poetic activities ῾Sunday’s Fantasy᾿.” For dette prosjektet satt hun opp en illusorisk kalt ῾Sunday’s Fantasy᾿ hvor studentene kan lære fere ulike poetiske aktiviteter. Yeji lagde en serie av illustrasjoner for klassen og installasjons elementer til visningen. (Denne oppgaven var opprinnerlig til eksamens-avslutningen hennes) Hun utgav senere en bok med disse illustrasjonene med samme tittel, som nå er i salg i utvalgte bokhandlere i både Korea og England. Dette er det største prosjektete hun noen gang har laget på eneghånd og det lå mye innsats i arbeidet for å få alle ideene til å fungere. Dette er dermed grunnen til at det er hennes favorittprosjekt så lang, det var også dette arbeidet som sikret henne en plass på illustrasjons scenen i London etter studiet.

FAVORITTPROSJEKTET til Yeji er “The Scool of Poetic activities ῾Sunday’s Fantasy᾿.” For dette prosjektet satt hun opp en illusorisk kalt ῾Sunday’s Fantasy᾿ hvor studentene kan lære fere ulike poetiske aktiviteter. Yeji lagde en serie av illustrasjoner for klassen og installasjons elementer til visningen. (Denne oppgaven var opprinnerlig til eksamens-avslutningen hennes) Hun utgav senere en bok med disse illustrasjonene med samme tittel, som nå er i salg i utvalgte bokhandlere i både Korea og England. Dette er det største prosjektete hun noen gang har laget på eneghånd og det lå mye innsats i arbeidet for å få alle ideene til å fungere. Dette er dermed grunnen til at det er hennes favorittprosjekt så lang, det var også dette arbeidet som sikret henne en plass på illustrasjons scenen i London etter studiet.

I FREMTIDEN ser Yeji for seg å ha flere klienter fra ulike land. Hun ønsker også å inngå sammarbeid med andre designere som kan inspirere henne og som hun kan lage fantastiske ting sammen med. Yeji ønsker også å bli mer involvert på musikkscenen.

I FREMTIDEN ser Yeji for seg å ha flere klienter fra ulike land. Hun ønsker også å inngå sammarbeid med andre designere som kan inspirere henne og som hun kan lage fantastiske ting sammen med. Yeji ønsker også å bli mer involvert på musikkscenen.

kunst, arkitektur og design

YEJI YUN

Samler på minner, minner er tidens løp.Yeji reiser rundt i verden for å finne underverker og lager bilder for å lagre øyeblikkene.

10


Ludvig Bruneau Rosso, en norsk grafisk designer. Han fullførte Westerdal school of Communication i 2010 og etter å ha arbeidet i designstudioet Uniform hadde han, ikke overraskende, et internship hos det høyt annerkjente New York baserte studioet Sagmeister Inc. -Jeg er sikker på at vi kommer til å se mer av han!

BUREAU BRUNEAU

CAN YOU TELL US A LITTLE ABOUT YOURSELF AND YOUR CAREER JOURNEY TO DATE? Ludvig: My name is Ludvig Bruneau Rossow and I am a graphic designer currently living in Oslo, Norway. I graduated from the Graphic Design department at Westerdals School of Communication in 2010 and am currently working full-time at the Norwegian design studio, Uniform. As a designer I work on a wide range of projects includingvisual identities and editorial design, to more personal typographic experiments. In my free time I also run my own freelance design studio called Bureau Bruneau.

11

WHO OR WHAT ARE YOU MOST INSPIRED BY? Ludvig: I don’t really know where my inspiration comes from, so I would have to say that I’m probably inspired most by daily observations. You can get a lot of new impulses by just taking a walk, or noticing things on your way to work. I think my creativity is often a result of being bored; for example, instead of watching TV every evening, I often do small personal projects to test out new ideas I have and to keep me inspired. Last week I made an alphabet out of an old train set that I found when visiting my grandmother. Making letter shapes from those limited materials meant I had to think in new ways.

WHAT IS IT ABOUT GRAPHIC DESIGN THAT MOTIVATES YOU? Ludvig: I’ve always been very interested in form and functionality. At secondary school, I burned CDs with completely random songs, just to be able to design the packaging. I also created my own fictional record label called “Aujids Media”, so that I could create a logo and posters for it. Today it is the ability to work conceptually and coherently that is the most exciting, and I love being involved in all phases of a project. DID YOU FEEL PREPARED AS YOU BEGAN THE TRANSITION FROM GRADUATE TO PROFESSIONAL? Ludvig: The third and last year at Westerdals SoC is formed as an inschool design agency, called “Studio 3, where 15 lucky students are running their own design agency, doing real projects for real clients. We do everything from getting in contact with new clients, going to business meetings with clients, working on exciting projects, to presenting the work and finishing it for the clients. Just like real life. The Studio 3 experience certainly helped me prepare for a professional environment. Doing this small and quick experiment I discovered new and funny ways to form letters.

WHAT IS NEXT FOR YOU? Ludvig: Next summer I have been granted an internship at Sagmeister Inc. in New York. The deal is that I’ll work for free, which I have no problem with. New York. The deal is that I’ll work for free, which I have no problem with. It is a tremendous opportunity for personal development, and I think it’s going to be really fun. Even though I work full-time now and I can finally call myself a graphic designer, I still see myself as a student and because of that I have no problem with interning with Sagmeister Inc. for free. In a way, I would probably use the same amount of money during my summer vacation anyway. Spending three summer months in New York interning for Sagmeister Inc. sounds good to me, paid or unpaid! BASED ON YOUR EXPERIENCE DO YOU HAVE ANY ADVICE FOR GRAPHIC DESIGN STUDENTS AND GRADUATES? Ludvig: Dare to blow up the boundaries and to try new things everyday. When you are a student, the whole point is to acquire new knowledge and personal development. Therefore, there is no reason to hold back. Go the extra mile before reaching finish line.

kunst, arkitektur og design


Having only graduated in 2010, Graphic Designer Ludvig Bruneau Rossow is currently working in Norweigian design studio Uniform. In his spare time he runs his own freelance practice Bureau Bruneau and has recently landed a summer internship with Sagmeister Inc. in New York.

BUREAU BRUNEAU

With such an array of experience and an inspiring portfolio of both professional and self led work, we think Ludvig is a designer to keep an eye on! We caught up with him this month to find out about his work and creative secrets.

kunst, arkitektur og design

12


TAKK TIL

kunst, arkitektur og design


SJEFSREDAKTØR: VANESSA RUTZOU JOURNALIST : KRISTIAN DAHL JOURNALIST: FREDRIK RIESLING GRAFISK DESIGNER: HELENE DEVOLD TEKSTFORFATTER: BJØRN PEDERSEN DRAGSET&ELMGREEN, PUSHWAGNER, LANDSKAPSARKITEKT JOHAN ØSTENGEN OG ARKITEKT KJETIL TRÆDAL THORSEN FRA SNØHETTA, YEJI YUN, LUDVIG BRUNEAU ROSSO, MARKUS WÅRD ARTDIRECTOR HOS ACNE, MARIAN BANTJES, STOLPER+FRIENDS, DogA, PUSHWAGNER GALLERY, GALLERI BRANDSRUP OG GRAFILL.

kunst, arkitektur og design

TAKK TIL

TAKK TIL:

13


kunst, arkitektur og design


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.