SPENNING
FRA MØRE TRAFO

Vi er snart halvveis i 2025, et år som ser ut til å bli minst like aktivt og innholdsrikt som de foregående årene. Med tanke på produksjon begynte året rolig. Ordreinngangen i høst og vinter var lav, og vi hadde ved starten av året ledig kapasitet i produksjonen for første gang på flere år.
På mange måter var dette nyttig for hele organisasjonen. Vi gjennomførte i 2023 og 2024 mange tunge investeringer, investeringer som i stor grad har påvirket og endret arbeidsflyten vår. Det var derfor behov for å gå gjennom og kvalitetssikre hvordan vi både planlegger og produserer produktene våre. Ledig tid i produksjonen ble brukt til å lage standard jobbeskrivelser, effektivisere arbeidsprosesser og å løfte arbeidsmiljøet med tanke på både lys/ ergonomi/orden.
Møre Trafo har alltid lagt vekt på å ha et godt arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt. Nå kan vi også dokumentere at vi har det. Med virkning fra april i år er vårt arbeidsmiljø sertifisert i henhold til ISO 45001. Fra før er vi sertifisert i henhold til kvalitet (ISO 9001) og miljø (ISO 14001).
Vårt nye lakkanlegg er gjennom vinteren gradvis tatt i bruk fullt ut. Alle nye transformatorer leveres nå med polyesterlakk. Dette vil forlenge den forventede levetiden, og det er samtidig gunstig for miljøet.
Bærekraft er et tema som vektes høyere for hvert år som går, både internt hos oss og i forespørsler fra kunder. Vårt nye lakkanlegg har gitt oss en positiv miljøeffekt, men det som virkelig monner i vårt CO2regnskap, og som gir utslag i våre EPD’er, er å redusere karbonavtrykket fra råvarene vi bruker (primært stål, aluminium og kobber). Ved å bruke resirkulert stål reduseres CO2avtrykket i nettstasjonene med opp mot 70%. Vi har også besluttet å gradvis implementere kjerneblikk med 50% redusert karbonavtrykk i våre transformatorer, og er første leverandør i Norge som gjør dette. For å unngå at tiltaket får konsekvens for pris vurderes tempoet i implementeringen løpende. Parallelt jobber vi med å redusere vårt eget energiforbruk, setter
strenge krav til våre transportører, implementerer sirkulære løsninger og skjerper kravene mot våre leverandører.
Det største prosjektet vi har arbeidet med det siste året er installasjon av et prosessanlegg for tørking, oljefylling og trykktest av transformatorer. Både tørking og oljefylling skjer nå i vakuum, og prosessen overvåkes kontinuerlig. Dette er den største enkeltinvesteringen vi har gjort, og vi er trygge på at vi gjennom dette hever kvaliteten på våre fra før gode produkt enda ett hakk.
Vi registrerer at mange av de store prosjektene som skal bidra til å elektrifisere energibruken i Norge og verden ellers skyves ut i tid. Samtidig vet vi at det er et stort behov for reinvestering i både nettselskap og industri. Selv om ordreinngangen vår i en periode var lavere enn forventet har både vi og våre eiere tro på at markedet tar seg opp igjen. Det siste eksempelet på dette er at vårt styre på forrige møte besluttet å bygge en ny produksjonshall for nettstasjoner. Det legges opp til byggestart rett over ferien, og byggetiden er estimert til ca. 12 mnd. Om prosjektet går som det skal vil vi være i stand til å levere både bedre og flere nettstasjoner i løpet av høsten 2026, nettstasjoner som skal bidra til å elektrifisere Norge.
Jeg vil på vegne av bedriftsledelsen ønske alle våre lesere en riktig god sommer.
MØRE TRAFOS JO ARVE OG JØRN ERIK ER DØVE:
Selv når det støyer som verst i produksjonslokalene til Møre Trafo, hører de ingenting. Jo Arve og Jørn Erik jobber i stillhet. Begge er sveisere og begge er hørselshemmede. Deres livsreiser har vært preget av både nederlag, skuffelser og motgang, men også seire takket være mot, vilje og utholdenhet.
Jo Arve Furland (54) har 37 års fartstid ved Møre Trafo hvor han driver med robotsveis på mekanisk avdeling. På fritiden er han hekta på flipperspill. I 2020 startet han Ålesund Flipperspillklubb som den eneste av sitt slag i Møre og Romsdal. Mer om den senere.
Jørn Erik Løvsjø (50) jobber med lokksveising på Møre Trafo. Det har han gjort siden 2009. Utenom jobben har han ifølge seg selv altfor mange interesser. Jørn Erik er fluebinder, han maler, tegner, syr og kreerer de mest fantastiske bilder med diamantperler. Et av dem består av 144 000 bitte små perler og tok tre år å fullføre. Dessuten er han styremedlem i flipperspillklubben til Jo Arve.
Stillhet, stå-på-vilje – og flipperspill
Jo Arve Furland var seks år da familien flyttet fra Ålesund til Sykkylven. Han ble født døv på grunn av komplikasjoner under svangerskapet. I barndommen reiste han hver dag mellom Sykkylven og Ålesund for å gå på Klipra skole – en skole for hørselshemmede. Da skolen ble lagt ned på grunn av for få elever, ble det Skådalen skole i Oslo. Men der trivdes han ikke helt.
Etter ett år flyttet han tilbake til Sykkylven. På ungdomsskolen fikk han undervisning med tegnspråktolk, samtidig som han jobbet to dager i uken på emballasjefabrikk. Det ble en tidlig inngang til arbeidslivet – og starten på noe større.
Håndskrevet lapp
— Da jeg var ferdig på ungdomsskolen satte jeg meg på mopeden og kjørte til Møre Trafo. Jeg var så nervøs. Jeg fikk møte Einar formann og jeg skrev et enkelt spørsmål på en lapp: Trenger dere folk, forteller Jo Arve.
Etter å ha mønstret Jo Arve opp og ned, skrev formannen på lappen: Ja. Kan du begynne i morgen? Jo Arve ble både sjokkert – og lykkelig. Slik startet hans arbeidsliv på nettstasjonen.
To år senere fikk Jo Arve et tilbud fra Møre Trafo om å utdanne seg inne sveising – med full lønn – mot å forplikte seg til å jobbe i fem år hos Møre Trafo. Jo Arve takket ja, flyttet til Bergen, og tok sveiselinjen på Bjørkåsen skole for hørselshemmede. Men det skulle gå hele 17 år før det ble en overgang til mekanisk avdeling og robotsveising på Møre Trafo.
Føler seg ofte utenfor Kommunikasjon på arbeidsplassen skjer med en blanding av kroppsspråk, tegn og lappeskriving. Tolker er tilgjengelige tre ganger i uken, men noen ganger må han klare seg uten. Det har vært utfordrende.
– Uten tolk kan det bli mange misforståelser. Jeg føler meg ofte utenfor og ensom når jeg ikke får med meg det som blir sagt. De hørende får så mye informasjon «gratis». Vi må kjempe for hvert ord, forteller han ærlig.
Vurder hva du bør nevne
Han har tidligere foreslått å arrangere tegnspråkkurs for kollegaer, slik at alle kunne lære seg de mest nødvendige tegnene, men det ble det ingenting av. Han råder døve jobbsøkere til å vurdere nøye om de bør nevne hørselstap i søknaden:
— Men om du blir innkalt til intervju – vær åpen, ta med deg noen, gjerne en tolk, og forklar hva det faktisk innebærer å ansette en døv medarbeider, sier Jo Arve.
Flipper-entusiasten
Utenfor arbeid er Jo Arve en mann med mange interesser og stor entusiasme. Han elsker fjellturer, reising – særlig med cruiseskip – og han har en brennende lidenskap for flipperspill.
Så stor er interessen at han har startet Ålesund Flipperspillklubb – den eneste i hele Møre og Romsdal. Det hele begynte da han som liten gutt måtte stå på stol for å nå opp til flipperspillet på kiosken i bygda. Selv om flipperspill er kjent for lyd, blinkende lys og vibrasjoner, er ikke hørsel en nødvendighet for å bli hekta.
Kompenserer for lyden
Som ellers for Jo Arve er det ikke støyen i livet som teller, men hva du gjør med stillheten.
– Lysa og vibreringa kompenserer for lyden, sier han, og legger til at flipperspill er sosialt og gøy – og en flott måte å møte folk på. Han reiser gjerne rundt på konkurranser i Bergen, Oslo, Kristiansand – ja, til og med i utlandet. Selv har han rundt 20 maskiner som står på lager, hjemme eller i klubbens lokaler i Tandstad Aktivitetshuset i Straumgjerde.
Styrke, tålmodighet og skaperglede
For Jørn Erik Løvsjø tok livet en uventet vending da han som toåring mistet hørselen etter å ha blitt rammet av hjernehinnebetennelse.
Han ble født i Porsgrunn, men vokste opp på ulike steder i Norge. Etter noen år i vanlig grunnskole, ble det klart at han trengte et mer tilrettelagt tilbud.
Overgangen til Oslo døveskole ble et viktig vendepunkt –her fikk han undervisning tilpasset hans behov og et miljø hvor han kunne utvikle seg uten å måtte «forklare» seg hele tiden.
Mange jobbsøknader
Han utdannet seg innen sveising i Bergen, men jakten på lærlingeplass og jobb var alt annet enn enkel. Etter hvert ble det klart for ham at han måtte prøve lykken ett annet sted, og flyttet til Trondheim.
— Det ble helt avgjørende. Jeg fikk sveise-jobb med ansvar for både opplæring og produksjon og følte jeg fikk vist at jeg virkelig kunne. Men i 2007 og valgte jeg å følge hjertet da kjærligheten lokket meg til Ålesund, forteller Jørn Erik med et smil.
Kommuniserer godt
Det ble nye jobbsøknader. Først da han ble tipset om Møre Trafo i Sykkylven, fikk han napp. Siden 2009 har han jobbet for Skandinavias største produsent av transformatorer og nettstasjoner.
På Møre Trafo synes han kommunikasjonen fungerer godt. Han bruker høreapparat og har tilgang til tegnspråktolk
ved større møter. Kolleger og ledere viser vilje til å tilpasse seg, enten det handler om å skrive ned beskjeder eller snakke tydelig.
Tøft å bli undervurdert
— Men å søke jobber har vært tøft. Mange har undervurdert meg på grunn av hørselen og språket mitt. Det å ha nedsatt hørsel gjør oss ikke annerledes – vi er likeverdige mennesker som kan jobbe. Til arbeidsgivere vil jeg si: Ikke vurder oss etter hva vi hører – men etter hva vi gjør. Det er ikke ørene som definerer hva vi får til – det er hendene våre, sier Jørn Erik.
Møre Trafo svært fornøyde — Vi er veldig fornøyde med våre hørselshemmede kolleger her på Møre Trafo. De gjør en fantastisk jobb og er veldig dedikerte. Vi setter stor pris på både innsatsen og engasjementet til Jo Arve og Jørn Erik, sier produksjonsleder Kjetil Monsøy i Møre Trafo.
For å sikre at god kommunikasjon har Møre Trafo tolk på arbeidsplassen tre ganger i uken og ved spesielle anledninger gjennom NAV tolketjenesten.
Flytende gasser med 95 prosent mindre karbonavtrykk bidrar til at Møre Trafo er enda ett steg nærmere å nå sine klimamål.
– Møre Trafo tok dette i bruk våren 2024 på våre sveisegasser. Gjennom bruk av Linde Green flytende gasser fra leverandøren Linde, så bidrar dette til en årlig reduksjon av CO2-utslipp med ca. 32 tonn CO2 ekvivalenter, sier innkjøps og logistikksjef i Møre Trafo, Ole Jakob Tronstad.
Kvaliteten uendret
Produksjonen av denne gassen er basert på fornybar energi (vind og sol). Kvaliteten på gassene er uendret, men reduksjonen av klimagassutslipp er altså betydelig.
Råvarene er luft og karbondioksid som er ett biprodukt fra industrielle prosesser. Bruk av Linde Green betyr at Møre Trafo tar nok et steg for å nå sine klimamål.
Fokus på miljø – Bærekraft er et fokusområde både for oss og våre sluttkunder. Møre Trafo har en tett dialog med våre leverandører hvor vi hele tiden jobber med å finne mer miljøvennlige innsatsfaktorer, sier Ole Jakob Tronstad.
Vi ønsker å være det beste valget som leverandør og samarbeider tett med kundene våre for å støtte dem i å nå sine bærekraftsmål.
Økt etterspørsel
Å ta ansvar og ta vare på klima og miljø er viktig i dag for mange bedrifter. Grunnen til det er ikke minst den økte etterspørselen etter klimavennlige produkter – og at forbrukerne krever handling og ikke minst åpenhet.
Årlig rapport
CO2nøytralitet i hele verdikjeden stiller krav til Møre Trafos og andre virksomheters arbeid med blant annet råvarer, produksjon, sluttprodukt, emballasje, transport og energieffektivitet.
Årlig vil Møre Trafo få en rapport som viser hvor mye
CO2utslipp Møre Trafo har spart ved å bruke Linde Greengasser i sin produksjon.
Linde
Linde er et ledende globalt industrigass og ingeniørselskap. Selskapet betjener en rekke bransjer som luftfart, kjemisk industri, næringsmiddelindustri, elektronikk, energi, helsevesen, verkstedindustri og stål og metall.
Noureddin Arrat, ansatt etter lærlingetida
Nicolai Selsbakk Hansen
Lars-Erik Telseth
Natalie-Kristin Frøysa
Erik Erstad Sørgård
Benjamin Vimme Alnes
Hallgeir Tusvik
Niklas Utgård Heggdal, industrimekaniker
lærling
Møre Trafo har et sterkt miljøfokus i alle ledd i sin verdikjede. Det gjelder både råvarer, komponenter og transport.
– Mye av vårt gods kommer sjøveien til Ålesund og med tog fra Sør-Europa. Når det gjelder vårt gods til Sverige bruker vi nå Veøy Møre sin nye bil som bruker et miljøvennlig alternativ til tradisjonell diesel, og tidligere generasjoner biodrivstoff, sier Ole Jakob Tronstad, Innkjøpsog Logistikksjef i Møre Trafo.
Veøy er et av landets største privateide transportselskaper med nærmere 450 enheter og 700 ansatte, og har i likhet med Møre Trafo en klar miljøprofil og grønt fokus.
Plast, greiner og slakteavfall
– Det miljøvennlige alternativet heter HVO 100 og står for Hydrobehandlet vegetabilsk olje. HVO 100 er en fullstendig fornybar syntetisk biodiesel som er produsert av restavfall fra plast, greiner, vegetabilsk olje og animalsk fett fra slakteavfall. Den er 100 prosent fossilfri og resirkulert, forklarer Morten Hermansen, bil og tekniskansvarlig i Veøy.
Brenner renere
HVO 100 brenner renere enn vanlig diesel og gir dermed mindre lukt og sot fra eksos. Det miljøvennlige drivstoffet har høyere cetantall enn vanlig diesel, noe som gir lettere tenning og kan gi økt respons i motor. Drivstoffet bidrar også til bedre kaldstartegenskaper og jevnere gange på kald motor.
Tester hver sjåfør
– Vi har også satt i gang et systematisk arbeid rundt sjåførenes bevisstgjøring av dette med tomgangskjøring, hastighet og kjørestil. Hver sjåfør får via en app tilbakemelding på eget miljøbidrag gjennom et «trafikklys» hvor målet er at alle skal på grønt. Veøy driver også opplæring på hvert eneste kjøretøy sammen med representanter fra billeverandøren og sjåfør, forteller Morten Hermansen.
Skreddersyr kunde-løsninger
Det meste av planleggingen av hvilket kjøretøy som Veøy bruker for kunder, skjer i dialog med kundene og deres krav, slik at man sammen kan skreddersy løsninger. Veøy Møre har allerede i dag gassdrevne biler som reduserer fotavtrykk for CO2 med nærmere 20 prosent, bruker HVO-diesel på faste ruter og el-lastebiler på geografisk gjennomførbare ruter til tross for at ladding av utstyret ute i distriktene kan være en utfordring.
Tett samarbeid
– Møre Trafo har et tett samarbeid med våre transportører som kjører vårt gods fra Sykkylven og ut til våre kunder. Her fokuserer vi på i størst mulig grad å optimalisere våre transporter ved å sende komplette biler fra oss, for å unngå tomkjøring, sier Tronstad.
Store utfordringer
Møre Trafo jobber hele tiden med å finne de beste løsningene for mest mulig bærekraft og miljøvennlig transport av gods, men ifølge Tronstad er det en utfordring at det i dag ikke finnes gode nok muligheter med elektriske lastebiler og ladding. Også gassdrevne lastebiler har drivstoffutfordringer på lange strekninger.
Jublende glad og strålende fornøyd. Noureddin Arrat kan skilte med et rykende ferskt fagbrev som automatiker og jobb på Møre Trafo.
– Det er bare så knallbra. Jeg er så glad, sier den hyggelige og blide 27åringen som tirsdag avla og besto fagprøven i automasjon etter halvannet års som lærling.
Han kom til Norge fra Syria for åtte år siden, og har bodd i Sykkylven sammen med sin mor i tre og et halvt år.
– Drømmen var å få seg en jobb nettopp her hos Møre Trafo. Arbeidsmiljøet og menneskene her er fantastiske, og jeg trives veldig godt med både arbeidsplassen og jobben, forteller 27åringen.
For tre år siden hadde han arbeidsuke hos Møre Trafo som elev på Sykkylven videregående hvor han hadde elektro første år og deretter to år med automasjon.
– Den uka ga mersmak og jeg fikk et veldig positivt inntrykk av Møre Trafo, sier Noureddin Arrat.
Vedlikeholdsavdelingen på Møre Trafo blir Noureddins arbeidsplass hvor han skal jobbe med blant annet vedlikeholdsarbeid, feilsøking og programmering.
– Noureddin er en veldig trivelig og flink fyr, og en person som løser det meste. Han er selvgående og oppriktig interessert i faget sitt, forteller driftsingeniør Christian Hellebostad som er fagansvarlig på automasjon hos Møre Trafo.
Noureddin Arrat sammen med fagansvarlig for fagprøven i automasjon, Christian Hellebostad.
For 16. gang sjøsatte Møre Trafo sitt populære fagseminar på
Kiel-fergen onsdag 5. mars med retur fredag 7. mars. Hele 80 var med på seminaret.
– Det ble et vellykket fagseminar med mange gode foredrag. Blant deltagerne var kunder fra både nettselskaper, entreprenører, infrastruktur (jernbane), Statnett og Statkraft. Vi hadde med ti leverandører fra flere segmenter som dekker det meste innenfor elektrisk distribusjon i mellomspenningsnett, forteller salgs og markedssjef i Møre Trafo, Ivar Lifjeld.
Vindkraft
Vindkraft kan være et omstridt tema i Norge. I sitt foredrag tok Akershus Energis Henning B. Eriksen for seg erfaringer og vindkraftverkets bidrag til samfunnet. Akershus Energi eier Odal Vindkraftverk i lag med Cloudberry og KLP. Vind
kraftverket i Nord-Odal kommune er en investering til 2.1 milliarder kroner og har 30 års brukstid. Det har vært i full drift siden 2022.
20 minutter – ett års forbruk
Anlegget består av 34 Siemens Gamesa vindturbiner med en rotordiamenter på 145 meter og høyde fra fundament til bladspiss på 217 meter. Kraftproduksjonen starter ved vind på 3-4 meter i sekundet, har en maksimal produksjon ved 11-15 m og stopper i sterk vind – 25-28 meter. Når en av turbinene har snurret i 20 minutter, har den produsert nok strøm til et års forbruk i en gjennomsnittlig norsk husstand – 16 000 kWh.
Vindkraftverket bidrar i det grønne skiftet med en forventet årsproduksjon på 530 GWh (33 000 husstander). Det gir inntekter til eiere, grunneiere, leverandører, kommunen og staten. Totalt vil kommunen få inntekter på rundt 250 millioner kroner fra eiendomsskatt i anleggets levetid.
Gode foredrag
For å nevne noen få av de mange gode foredragene: Geir Saltkjel, Ulvesund Elektro presenterte Lefdal Mine Datacenter i fjell og Christian Pedersen, Nukissiorfiit, ga et innblikk i elforsyningen på aktuelle Grønland og hvor utfordrende det er å drive everk på verdens største øy som Donald Trump så gjerne vil overta.
230 til 400 volt
REN ved elektriker og el-kraftingeniør Knut Eliassen orienterte om NEK 350 som er en standardisert metode for å bygge om elektriske anlegg fra tradisjonelle 230 til 400 volt. Fordelen med 400 volt er at det er mindre tap i
Dato for høstens fagdag er 18. september, men vi møtes også kvelden før – 17. september – de som ønsker.
kablene for everket og kablene kan også være tynnere. En huseier merker liten eller ingen forskjell om det er 230 eller 400 volt.
– Fra leverandørene kan nevnes at Procab markerte sitt 25 års jubileum hvor eier og daglig leder Rune Halvorsen bød på kanapeer og bobler, og Schneider bidro med «Innovasjon i Luften» siden EU forbyr bruk av Sf6 gass fra 2026, blir det nå benyttet «luft» som isolsjonsmedium i bryterne, forteller Lifjeld.
Gode meldinger Lisbet Bråstad, kundeservice Møre Trafo kan fortelle om gode tilbakemeldinger nok en gang på både det faglige og sosiale. Det var Møre Trafos Ole Linstad som hadde hovedansvaret for programmet.
Nettstasjonene Møre Trafo lager blir stadig større og mer komplekse. Det krever mer takhøyde og større plass.
Styret har nå vedtatt planene for et helt nytt produksjonsbygg for nettstasjoner. Allerede i august kan spaden stikkes i jorda hvis alt går som planlagt.
30 millioner
Aursnes Eiendom står bak det 1800 kvadratmeter store bygget til anslagsvis 30 millioner hvor Møre Trafo blir leietaker. Det skal plasseres rett nedenfor dagens nettstasjonsbygg hvor det i dag står et gammelt skur og et lagertelt.
Større kapasitet
– Nybygget vil gi oss bedre produksjonsflyt og økt kapasitet. Vi kan produsere opptil 40-50 prosent flere nettstasjoner før vi møter nye begrensninger. Flere sjekkpunkter underveis vil også gi bedre kvalitetssikring. I tillegg frigjør
Illustrasjon av det nye produksjonsbygget
vi plass i det gamle bygget til «andre produkt» som dører, ventiler og teknikkhus – produkter vi har stor tro på fremover, sier administrerende direktør i Møre Trafo, Runar Tandstad.
Forventet vekst
Samtidig som Møre Trafo vil kunne jobbe smartere og mer effektivt i det nye produksjonsbygget, er det også en forventet vekst i markedet som driver frem et nytt produksjonsbygg for nettstasjoner og montering av utstyr tilpasset kundens ønsker.
Styrker posisjonen
– Bygget er dimensjonert for vekst i fem til ti år fremover. Det vil styrke vår posisjon som totalleverandør av både
transformatorer og nettstasjoner i Norge. Dette er Møre Trafos fjerde større byggetrinn på kort tid, så nå skal vi være godt rustet for framtida, mener Tandstad.
Gjør jobben enklere
For de ansatte vil nybygget bety at de får arealer tilpasset behovet i produksjonen. Det vil gjøre jobben enklere og mer effektiv. Det er lagt til rette for solceller på taket, men det planlegges separat. Ellers krever produksjonen av nettstasjoner lite energi. Det største behovet er strøm til oppvarming.
Trygge på fremtida
– Hva tenker dere om vekst i etterspørselen etter nettstasjoner og transformatorer fremover?
– Det har ikke vært så stor vekst som forventet de siste årene, men vi er trygge på at behovet er der. Vår utfordring blir å kunne produsere til en konkurransedyktig pris. Avkastningsmålet er det samme som i dag, men nybygget gir oss mulighet til å få gjennom et enda større volum om markedet tillater det, sier Runar Tandstad.
Administrerende direktør i Møre Trafo, Runar Tandstad
NY KONTRAKT
Møre Trafo i Sykkylven har landet en omfattende avtale om produksjon og levering av transformatorer og nettstasjoner til en verdi av en halv milliard kroner.
— Kontraktene er inngått med Elmat AS som er et innkjøpssamarbeid eid av 9 nettselskaper i Midt-Norge, og leverer strøm til 146 379 nettkunder, sier Ivar Lifjeld, salgsog markedssjef i Møre Trafo.
Dette er kontrakter som Møre Trafo tidligere har delt med andre leverandører, men denne gangen har Møre Trafo avtalene ene og alene.
Nettstasjoner
Rammeavtalen med Elmat for levering av nettstasjoner, bryteranlegg og tavler har en varighet på tre år med muligheter for to års forlengelse. Årlig verdi er anslått til 49 millioner som gir en totalverdi på 280 millioner pluss prisstigning i perioden.
Transformatorer
Møre Trafo vant også avtalen som omhandler transformatorer. Denne avtalen har også tre års varighet med muligheter for ytterligere to år. Kontraktens årlige verdi er beregnet til 38 millioner kroner som da kan gi en samlet verdi på 220 millioner kroner.
500 millioner
Møre Trafo har dermed landet avtaler som kan ha en samlet verdi på 500 millioner kroner. Det er distriktssjefene i
Møre Trafo, Nils Johan Sylte og Arnstein Vesterdal som har sikret kjempekontraktene, og som har ansvaret for å følge opp nettselskapene tilsluttet Elmat AS.
Styrket som markedsleder
Møre Trafo er Skandinavias største produsent av transformatorer og nettstasjoner. Med disse avtalene styrker selskapet sin posisjon ytterligere i det norske markedet.
– Vi ser frem til et tett og godt samarbeid med Elmat og deres eierselskaper i årene som kommer, sier Sylte og Vesterdal.
– Imponerende å se hvilke investeringer i produksjonen som Møre Trafo har gjort. Selv har jeg vært flere ganger på besøk, men de fleste som var med nå har aldri før sett hvordan produkter vi har jobbet med i årevis blir til, og hvilken profesjonell jobb som ligger bak, sier Glitres Runar Henricks, avdelingsleder distribusjon nett prosjekt øst.
Delegasjonen på ti personer fra Glitre Nett var strålende fornøyd med både fabrikkbesøket på Møre Trafo og byvandringen i Ålesund med Sindre Nakken.
Glitre Nett eier og vedlikeholder strømnettet i Agder, Buskerud og Hadeland og forsyner 320 000 kunder med strøm. Henricks forteller at det var en perfekt størrelse på besøksgruppa:
Produkter og produksjonen
– I mindre grupper som dette tør man også stille de dumme spørsmålene i forbindelse med produkter og produksjonen, og det er jo de spørsmålene man lærer av, sier Henricks som også lot seg imponere av byvandringen og Sindre Nakkens evne til å formidle interessant kunnskap om Ålesund.
Får vist fram kompetansen
Ole-Christian Linstad, distriktssjef Øst-Norge i Møre Trafo, var ansvarlig for fabrikkbesøket og er stolt av å kunne vise frem kompetansen og de avanserte produksjonsmetodene som Møre Trafo nå har tatt i bruk. Slike besøk bygger relasjoner og øker kunnskapen om at Møre Trafo i tillegg til å produsere avanserte trafoer også er et kompetansesenter på sitt område.
Gjengen fra Glitre landet på Vigra onsdag 12.februar, og etter byvandring og middag var det fabrikkbesøk torsdag.
Hele 52 medarbeidere ved Møre Trafo stilte i fotballdrakter fredag for å vise sin støtte til barn og unge med kreft. Og for å gi penger til livsviktig forskning.
— Vi gir 100 kroner pr. person med drakt. I tillegg dobler vi vi det samlede beløpet som de ansatte velger å gi frivillig, sier administrerende direktør i Møre Trafo, Runar Tandstad.
Møre Trafo har opprettet en spleis som alle ansatte kan betale til. Bakgrunnen for FotballtrøyeFredag er å vise støtte til barn og unge med kreft, og for å samle inn penger til livsviktig forskning. Ingen barn skal dø av kreft fordi barn har så mye de skal oppleve. Men mange barn og unge kan ikke være med på sin favorittaktivitet på grunn av alvorlig sykdom.
Viktig sak for oss — Vi er alle på samme lag i kampen mot barnekreft, og barnekreft og fotball er et tema som engasjerer Møre Trafo. Det er kjekt å dele en privat interesse med kolleger. Det bringer oss nærmere hverandre. Når vi tillegg kan kombinere dette med å bidra til en så viktig sak så gjør det noe med oss. Det har vært både latter, engasjement og alvor i diskusjonene rundt om på arbeidsplassene her på Møre Trafo og i kantina, forteller Tandstad.
PRODUKTKVALITET, BÆREKRAFT OG ARBEIDSMILJØ:
Kundene stiller strenge krav til miljø, kvalitet og kundetilfredshet. Ansatte ønsker en bedrift som er trygg å jobbe i og som har et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Møre Trafo kan vise til at de nå er sertifiserte for å møte alle disse kravene.
Møre Trafo er fra før offisielt sertifisert i henhold til ISO 9001 (kvalitetsledelse), ISO 14001 (miljøledelse) og nå også ISO 45001 (arbeidsmiljø). Dermed er grunnpilarene for bærekraft på plass.
Strenge krav – Sertifiseringen stiller strenge krav vi som selskap og våre medarbeidere skal leve opp til. Det er nødvendig når vi skal oppfylle vårt løfte om å levere «mer av det som teller». ISO-sertifikatet er ikke bare et papir, det er en kontinuerlig prosess for å bli bedre, sier administrerende direktør Runar Tandstad om sertifiseringsprosessen.
HR leder Solgun Welle og kvalitetssjef Asgeir Tandstad har vært sentral i å lede sertifiseringsprosessen.
ISO 45001 stiller krav til blant annet risikovurdering, medvirkning fra ansatte.
Fordelene
For Møre Trafo kan sertifiseringen også åpne dører til nye markeder og kundegrupper. Sertifisering er en garanti ovenfor potensielle kunder at Møre Trafo leverer produkter og tjenester av høy kvalitet, og signaliserer at man tar kunden og produktet på alvor.
Økt fokus på helse, miljø og sikkerhet motiverer ansatte, og danner grunnlaget for en attraktiv arbeidsplass. En attraktiv arbeidsplass er viktig for både å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere.
Et synlig bevis — Sertifiseringen er et bevis på at vi jobber aktivt for å forbedre oss overfor kundene, miljøet og de ansatte. Denne verdien er viktigere enn selve sertifikatet, sier HR leder Solgun Welle og kvalitetssjef Asgeir Tandstad som har ledet sertifiseringsprosessen med god støtte fra kvalitetsingeniør Araceli Olivares.
Må levere
Møre Trafo er som andre selskaper underlagt strenge kontrollrutiner av sertifikatutstederen. Utstederen påser gjennom årlige oppfølgingsrevisjoner og resertifisering hvert tredje år, at Møre Trafo overholder kravene i standarden. Det er krevende å få en førstegangs sertifisering, og det er enda mer krevende å beholde den.
— Nå er vi sertifisert. Det viktige er uansett å leve det vi predikerer og kontinuerlig fokus på forbedringer, sier HR-leder Solgun Welle og kvalitetssjef Asgeir Tandstad.
Kvalitet
ISO 9001-sertifiseringen handler om kvalitet som får kundene til å komme tilbake og selskapet til å fungere godt. Dette skjer gjennom kundefokus, lederskap og relasjonsledelse, menneskers engasjement, prosesstankegang, forbedring og bevisbaserte beslutninger.
Miljø
ISO 14001-sertifiseringen handler om å redusere belastningen på miljøet. Den hjelper Skandinavias største produsent av transformatorer og nettstasjoner for å lykkes kommersielt uten at det går på bekostning av miljøet.
Arbeidsmiljø
ISO 45001 sertifiseringen gir Møre Trafo et rammeverk for å identifisere, håndtere og kontinuerlig forbedre helse- og sikkerhetsrisikoer på arbeidsplassen. Målet er å forebygge arbeidsrelaterte skader, sykdom og fremme et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø – både fysisk og psykososialt. ISO 45001 stiller krav til blant annet risikovurdering, medvirkning fra ansatte, etterlevelse av lover og systematisk forbedringsarbeid.
213 transformatorer står klare hos Møre Trafos beredskapslager i Sykkylven.
Mangel på transformatorer hindrer det grønne skiftet, ifølge en artikkel i Teknisk Ukeblad. Det er ikke administrerende direktør i
Møre Trafo udelt enig i.
– Vårt inntrykk er at det grønne skiftet nå skjer med håndbrekket på, og at forklaringen i liten grad skyldes mangel på transformatorer og sprengt produksjonskapasitet, sier Runar Tandstad.
213 transformatorer på lager
Møre Trafo har på sin side bygget opp et relativt stort beredskapslager. 213 transformatorer står klare på lager. Møre Trafo ser det som en stor fordel å ha et beredskapslager tilgjengelig for kundene, men regner med at volumet vil reduseres igjen når anleggssesongen starter rundt påsketider.
Kan levere lynkjapt
– Selv om vi ikke har mistet markedsandeler, har totalmarkedet noe uventet gått ned. Det henger nok mye sammen med at elektrifiseringen og det grønne skiftet synes å ha stoppet litt opp. Fra og med november har vi hatt ledig kapasitet i produksjonen vår. Det første vi gjorde var å bygge opp igjen ferdigvarelageret slik at vi blant annet kan hjelpe kunder med ordrer som haster, forteller Runar Tandstad.
Kritisk mangel?
Ifølge artikkelen som er publisert i Teknisk Ukeblad er det en kritisk mangel på transformatorer, og at forsinkelsen skyldes flere faktorer, inkludert krigen i Ukraina hvor det er levert en rekke transformatorer, samt den økte utbyggingen av fornybar energi. Disse faktorene skal ha ført til at leveringstiden for transformatorer i gjennomsnitt har økt til over to år. I ekstreme tilfeller ser analytikere ventetider på inntil fire år. Mangelen på transformatorer gjelder både transformatorene som brukes i strømnettet, og de som installeres direkte på kraftverkene, ifølge Teknisk Ukeblad.
– Det bygges nok for få transformatorer på de øverste nettnivåene, men ikke for distribusjonsnettet (11-22 kV), sier Runar Tandstad.
Svakere tempo
Han er enig i at det synes å ta lenger tid å skifte ut den fossile energien enn tidligere anslag tilsa. En del store prosjekter er skjøvet ut i tid. Hydrogenfabrikker og batterifabrikker har ikke blitt som forespeilet, og investorer er avventende.
– Vi tror at tempoet blir svakere, men at det vil komme. Akkurat nå råder nok en viss usikkerhet, men vi tror at
begrenset nettkapasitet og et lavere rentenivå vil kunne utløse nye investeringer, sier Tandstad som viser til at det igjen synes å være en viss bevegelse i markedet for etablering av datasentre.
Effektivisert produksjonen
Møre Trafo har investert enormt mye de siste årene i bygninger, maskiner og utstyr for å effektivisere og optimalisere produksjonen, og styrke posisjonen som en attraktiv leverandør til energibransjen. På det mest hektiske opererte Møre Trafo med leveringstider på et halvt år. Nå er det rigget til å kunne levere på seks uker.
– I 2021- 2023 økte etterspørselen etter transformatorer med hele 40 prosent og nettstasjoner med 30 prosent. Og med prognoser for videre vekst som tilsa et økt forbruk fra 140 TWh i dag til 180 TWh i 2030, måtte vi ta grep. Selv om vi opplevde en noe uventet mindre etterspørsel i 2024, tror vi som nevnt at etterspørselen igjen vil skyte fart og da er vi godt rigget, sier Runar Tandstad.
Strømnett på lånt tid
Ifølge Nettavisen har over halvparten av transformatorene i Norge passert sin forventede levetid på 40 – 45 år, og at store deler av strømnettet lever på lånt tid. Utskiftingstakta – og viljen til å skifte før man må – synes imidlertid ikke å være veldig stor.
– Vi mangler egentlig en oppdatert statistikk på tema. Sintefs siste rapport er 13 år gammel, og etter den tid har nok mange transformatorer blitt enda eldre. En del nettselskap tyner nok levealderen så mye som mulig så lenge komponentene ikke svikter, og disse transformatorene er ganske så robuste, forklarer Tandstad om hvorfor det ikke er særlig stor fart på utskiftingstakta.
Miljø og energikrav
Det Møre Trafo er opptatt av er at det er andre og bedre grunner enn havarier til å skifte ut gamle transformatorer:
– Det stilles helt nye miljø og energikrav til de nye trafoene vi lager, spesielt etter 2016 og kanskje enda mer etter 2021. Her stilles det krav til mye mindre varmetap enn de gamle gir fra seg. Det i seg selv bør jo være en viktig grunn til å bytte ut de gamle før de havarerer, mener Runar Tandstad.
av det som teller