blant befolkningen etter alle årene med medvirkning. Utgangspunktet for innbyggerinitiativet rakner fullstendig. Forslaget om nedleggelse svekker opplevelsen av demokratisk medbestemmelse, noe som i sin tur har konsekvenser for befolkningens deltakelse som frivillige og aktive i eget lokalsamfunn.
● Fragmentering av et godt lokalsamfunn: Vi kaller Haugerud/Trosterud-området for “Den Gode Landsbyen” fordi vi har klart å skape et godt fungerende lokalsamfunn. Med UDEs forslag vil denne godt fungerende landsbyen deles opp og fragmenteres. Haugerud og Trosterud er knyttet sammen av de to skolene som utgjør kjernen i sentrum, sammen med idrettsparken. Nedleggelse av barneskolen splitter nærmiljøet som det har tatt mange år å bygge opp en god landsby. Folk opplever tilhørighet og stolthet, trygghet og fellesskap. Det kom ikke av seg selv, men det er veldig lett å rasere. For eksempel ved å legge ned barneskolen og bygge en stor ungdomsskole i stedet. Forslaget har allerede skapt utrygghet og sådd tvil om framtida for området.
● Mangel på fysiske møteplasser: På Haugerud/Trosterud mangler vi fysiske møteplasser. Men det er mange sosiale møteplasser i det store utvalget organisasjoner befolkningen kan delta i. Skolebyggene er viktige for å opprettholde denne frivillige aktiviteten, og er i bruk hver eneste dag i uka. Skolens uteområder er der barna møtes også etter skoletid. Fotballbanen som ligger i tilknytning til begge skoler er fylt til randen i skoletiden, etter skoletid og i helger og ferier. Andelen som “reiser på hytta” er lav i vår befolkning. Disse fysiske møteplassene er utrolig viktige for å opprettholde det sosiale fellesskapet her vi bor, og de vil svekkes dersom barneskolen legges ned og området fragmenteres. Det vil svekke barns tilhørighet til området og rekruttering til idretten.
● Nedskalering av et sårt tiltrengt større idrettsanlegg: Ne?dleggelse av barneskolen skal føre til nedskalering av de planlagte idrettsanleggene, ifølge UDEs syn. Det er i Planprogrammet lagt opp til en stor flerbrukshall med to håndballflater, dansesaler, klubbhus og sosiale rom. UDE mener nå de bare trenger én gymsal – sånn som vi har i dag hvor det ikke er plass til alle som vil delta. I tillegg vil ikke det nødvendige tomtekjøpet for å etablere en ekstra 7er fotballbane gjennomføres. Det er stor mangel på banekapasitet i vårt område og i hele Oslo øst, og det er barn på venteliste. Vi trenger mer plass, men idrettsanleggene vil i realiteten nedskaleres fra dagens nivå når arealet i dagens idrettspark i større del skal brukes til skolebygg, mens andre frigis til boligformål.
● Et nærmiljø med et unikt samarbeid og samhold: Det er etablert et helt unikt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og lag, barneskolen og ungdomsskolen, bydelen og områdeløftet, politi og barnevern på Haugerud og Trosterud. Oppstår det problemer, løser vi det på aller laveste nivå. Vi snakker sammen. Vi jobber alle med de samme barna og ungdommene. Vi kjenner hverandre. Dette samarbeidet og fellesskapet er nøkkelen til at vi faktisk får til det forebyggende arbeidet vi driver med hver eneste dag. Med nedleggelse av barneskolen vil vi miste en viktig aktør i dette arbeidet, og vi mister muligheten til å bli kjent med barna tidlig i et nettverk av samarbeidende aktører.
● En stor ungdomsskole skaper problemer; det er ingen løsning: En stor ungdomsskole er neppe oppskriften på å løse såkalte samfunnsfloker om ungt utenforskap og forebygging av kriminalitet. Vi er svært bekymret for konsekvensene for nærmiljøet når 750 ungdomsskoleelever skal overta store deler av det offentlige rommet, spesielt i fraværet av en tilliggende barneskole. Det vil sannsynligvis øke behovet for politiets tilstedeværelse når det er færre voksne i området som følge av at barneskolen legges ned og idrettsanlegg skaleres ned. Ungdomsskolen og vi andre som jobber forebyggende med ungdom vil miste oversikten over ungdomsmiljøet og den positive sosiale kontrollen som fellesskapet vårt utgjør i lokalsamfunnet. Vi må kjenne hverandre for å kunne drive med forebygging. Det er først og fremst på barneskolen vi blir kjent med hverandre og hvor det etableres et nettverk som vi trenger når barna blir større og skal være ute i verden uten oss voksne. Forebygging er mye billigere enn reparering.
Haugerudområdet og planene for nye skoler og idrettsanlegg
Barneskolen og ungdomsskolen ligger begge på Haugerud, med idrettshallen imellom og med god tilgang direkte til idrettsparken med fotballbane, tennisbaner, cricket-pitcher, street basket og klubbhus. Nærsenteret med butikk, serveringssteder og treningssenter, moskeer, kirken og barnehage ligger også rett ved T-banestasjonen og utgjør sentrumsområdet. Det er kort vei til Oslo sentrum med T-banen, og kort vei til Marka. Her bor vi midt imellom den urbane bykjernen og de skogkledde åsene i Østmarka. Barnehager, barneskolen og ungdomsskolen bruker alle Marka flittig hver eneste uke. Området består av variert bebyggelse med småhus og blokkområder, med bilfrie og grønne gangveisystemer som binder boligområdene sammen med sentrumsområdet på Haugerud. Selv om mange av medias overskrifter tidvis sverter områdets omdømme, er dette et veldig fint sted å bo og vokse opp.
Dagens skolebygg er fra 1970-1972, mens idrettshallen er fra 1975. Skolebyggene og hallen har de senere år fått noe vedlikehold, men byggene har for lengst overskredet forventet levetid. Særlig ungdomsskolen bærer preg av forfall. Den dårlige tilstanden til de kommunale byggene i området har betydning for stedsidentitet og stolthet til stedet der man bor. Heldigvis er skolebyggene fylt med gode lærere og ansatte som kan veie opp for slitte fasader og vinduer som faller ut.
Haugerud sentrum utgjør et område på nesten 190 dekar som kommunen eier. Dette er et fantastisk utgangspunkt for kommunen til å kunne planlegge helhetlig og langsiktig for en opprustning av det fysiske miljøet, med kommunens skolebygg som hjertet i nærområdet og som “motor” i områdeutviklingen.
I 2014 startet en gruppe foreldre opp aksjonen Boost Haugerud. Aksjonen handlet om å gi barna et godt oppvekstmiljø med flere og varierte fritidsaktiviteter og gode skoler. Idrettslaget var godt drevet, men manglet plass. Det var ingen møteplasser i området hvor ungdom kunne møtes og være sammen. Skolene var i dårlig forfatning. Groruddalen ble snakket ned i media og slet med dårlig omdømme. En gruppe foreldre tok initiativ til å løfte området, da vi så en tendens til at våre naboer flyttet da barna kom i skolealder. En opprustning av området, et bredt aktivitetstilbud og omdømmebygging kunne snu den negative tendensen og gi stolthet til området. Aksjonen medførte økt aktivitet, engasjement og frivillighet.
Med det lokale initiativet som bakteppe, startet bydelen utredninger og prosjekter for områderettet satsing på Trosterud og Haugerud. Trosterud og Haugerud ble i Kommuneplan 2015, «Oslo mot 2030», utpekt som prioriterte områder for byutvikling. EBY startet arbeidet med planprogram for helhetlig utvikling av nærmiljøet i 2016, samtidig som Groruddalssatsingen 2017 – 2026 utpekte Trosterud og Haugerud som nytt satsingsområde. Kommunen hadde fått øynene opp for Haugerud/Trosterud.
Et Planprogram med sterk lokal medvirkning
I 2019 ble planprogrammet vedtatt, og detaljregulering for nye skoler og idrettsanlegg satt i gang. Denne planen tar utgangspunkt i alternativet som ble vedtatt i planprogrammet, nemlig Innbyggerinitiativet som ble fremmet av en koalisjon av frivillige organisasjoner og FAU for å sikre rask fremdrift og null nedetid. Områdets utfordringer er knyttet til levekår, og ville ikke tåle at skoler og idrett skulle legges ned i byggeperioden. Idrettsparken ble derfor ofret i byggeperioden til fordel for å kunne beholde skoler og hall frem til nye stod klare. Medvirkningen med EBY om planprogrammet ga løfter om at kommunale etater brydde seg om lokalmiljøets behov, men det var også kommunen som definerte omfanget og ambisjonene for planene: ny og større barneskole, ny ungdomsskole, en stor flerbrukshall med klubbhus og sosiale møteplasser, økt banekapasitet og en allmenning tilrettelagt for aktiviteter, torg og møteplasser som binder Trosterud og Haugerud sammen. Vi følte kommunen tok oss på alvor. Dette kunne virkelig løfte området! I bytte kunne kommunen bruke en del av dagens skoleareal til boligtomter. Det var en fair byttehandel, og som vi antar hadde betydning for de planlagte anleggenes størrelse og ambisjonsnivå.
Lokal medvirkning har vært et bærende element helt fra starten og er helt avgjørende for at kommunen skal lykkes med å gjennomføre det ønskede byutviklingsprosjektet i et allerede veletablert, men sårbart område. Haugerud idrettsforening har deltatt i medvirkningsmøter, folkemøter og fremtidsvandringer. Vi har brukt utallige timer for å samordne innspill fra våre medlemmer og idrettsledere, og kjempet for at utbyggingsperioden skal bli minst mulig smertefull for lokalmiljøet. Blant annet har vi kjempet for at det skal etableres fotballbane på Tveita i byggeperioden, for å kunne redusere de negative konsekvensene av nedetid på idrettsanlegget. Vi har kjempet for å beholde viktige arealer i flerbrukshallen, så den skal bli noe mer enn en gymsal. Og som vi har gledet oss til nye anlegg!
Hovedmålet til Områdeløft Trosterud og Haugerud er at Trosterud og Haugerud skal være et inkluderende lokalsamfunn preget av deltakelse og engasjement. Det har vi på alle måter fått til, og det kommer stadig viktige folk på besøk for å høre om hvordan vi jobber med inkludering og forebygging. Det tar vi som et tegn på at vi lykkes med det vi driver med.
“Den gode landsbyen”
Som del av Områdeløftet er det en målsetting å knytte de to områdene Haugerud og Trosterud bedre sammen gjennom etablering av fysiske og sosiale møteplasser. Fysisk gjennom den planlagte nye broen fra allmenningen til Trosterudparken, flyttingen av parsellhagen som del av Dr. Dedichens grønne torg, gjenbrukslåven, opprusting av hagen ved Trosterudvillaen og nå til slutt Nabolagshuset som har gitt møteplasser på Trosterud som er viktige for hele området. Etablering av Haugerudparken og oppgradering av parkområdet Lille Wembley har gitt et fysisk løft på Haugerud som gjør at vi har flere arenaer hvor vi kan møtes.
Men det er arbeidet med å etablere samarbeid på tvers av organisasjoner, skoler, trossamfunn, bydelen og offentlige tjenestetilbud som virkelig har knyttet områdene sammen. Den tidligere barrieren Dr. Dedichens vei deler ikke lenger området og befolkningen i to, for vi er knyttet sammen av usynlige, sosiale bånd på en helt annen måte enn før. Et nettverk av både frivillige og ansatte jobber sammen og forener krefter om å skape et godt nærmiljø. Mye av aktiviteten var der fra før, men nå jobber vi i større grad sammen.
Det er etablert et fellesskap for områdene Trosterud og Haugerud som utgjør «Den gode landsbyen». Tilnavnet er inspirert av det afrikanske ordtaket «Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn». I den gode landsbyen handler det om at folk bryr seg, om frivillighet og samarbeid. Nabolag som legger til rette for at folk møtes og blir kjent, skaper gode fellesskap. Når man blir kjent på tvers av bakgrunn, forhindrer det mistro og stigmatisering.
Eksempler: Når du kjenner ungdommene som henger utenfor senteret, er de kanskje ikke så skumle likevel? Det er et tegn på et godt naboskap når du kan spørre naboen om egg eller om å låne en stikksag. Det er et godt tegn på naboskap når det står en pose arveklær på trappa. Det er et godt tegn på naboskap når du hilser på folk du ikke kan navnet på, men som du møter hver dag. Det er et godt tegn på naboskap at vi bryr oss om hverandre. At vi ser hverandre som medmennesker, uten sosiale stigma som setter merkelapper på folk. Det høres politisk korrekt ut, men det er i hvert fall det vi forsøker på vi som bor her i den gode landsbyen.
Et område preget av mangfold og inkludering
En av grunnene til at det er attraktivt for folk å bosette seg her, er nettopp at området er en sammensetning av folk fra ulike samfunnslag. På grunn av den varierte boligsammensetningen innenfor Trosterud skolekrets, klarer man å få til et mangfold blant elevene. For mange er det viktig at barna vokser opp med naboer og medelever som ikke er helt lik dem selv, noe som er vanskelig å oppnå i mer homogene nabolag som er typisk i andre deler av byen, samtidig som boligprisene fortsatt er mer overkommelige her. Denne blanding av ulike samfunnslag er typisk i andre deler av Norge, men ikke i alle deler av Oslo. I denne sammensatte, gode landsbyen jobber vi for å skape et godt
oppvekstmiljø hvor det skal vokse opp en ny generasjon tolerante og inkluderende mennesker som er framtida vår. De snakker ikke om mangfold slik vi gjør det. Men noen opplever fortsatt rasisme og forskjellsbehandling. Kanskje kan et lokalsamfunn som vårt utgjøre en forskjell for dem? Vi er hvert fall langt unna svenske tilstander, om noen skulle lure.
I den gode landsbyen er det et vell av frivillige organisasjoner med høy deltakelse fra alle deler av befolkningen. I et område som vårt på Oslos østkant er kulturell/etnisk bakgrunn av spesiell interesse som mulig hindring for deltakelse. I Oslo kommunes «Bydelsfakta» framgår det at rundt 63 % av innbyggerne i delbydel Trosterud hadde en eller annen innvandrerbakgrunn (én forelder, to foreldre, kort og lang botid i Norge). Med utgangspunkt i en uformell, enkel opptelling av utenlandsk klingende etternavn i Haugerud idrettsforenings register, er andelen av medlemmer med innvandrerbakgrunn i Haugerud IF antakelig litt høyere enn i befolkningen som helhet i området vårt. Andel varierer fra gruppe til gruppe, men for eksempel i fotballgruppa er denne andelen på hele 86% i 2024. De fleste av foreldrene som er trenere har også flerkulturell bakgrunn. Det samme gjelder mange av lærere og miljøarbeidere på de to skolene, Trosterudklubbens ungdomsarbeidere, ansatte i bydelen og mange andre voksne som de unge møter på i den gode landsbyen. Det er en stor styrke at de som har vokst opp i området og med flerkulturell bakgrunn, ønsker å jobbe her som voksne og bidra til å gi barn og ungdom den støtten de trenger.
Vi mener vi får til inkludering og bredt engasjement i den gode landsbyen. Dersom Trosterud skole legges ned, vil det splitte den gode landsbyen i to på nytt. Tilknytningen til sentrumsområdet på Haugerud vil svekkes, da mange ikke lenger vil ha en naturlig rute fra T-banen, til skolen og butikken og gjennom området. Antallet voksne som beveger seg i området vil reduseres. En stor ungdomsskole vil ikke bidra på samme måte i nærmiljøet, da ungdom sjeldent/aldri følges til skolen. Tilhørigheten til nærområdet og spesielt sentrumsområdet svekkes når skolen legges ned som viktig møteplass.
Barneskolen er en helt essensiell del av den gode landsbyen. Gode skoler og familielogistikken med kort skolevei og nærhet til fritidsaktiviteter er viktig når folk velger nytt bosted. Vi er bekymret for at tendensen til at folk flytter når barna kommer i skolealder igjen gjør seg gjeldende, og gjør at de som har råd til å flytte flytter ut av området. Tilflyttingen kan dale dersom attraktiviteten til området reduseres. Og det vil den om skolen legges ned. Om kommunen er bekymret for konsekvensene av lave barnetall, er ikke skolenedleggelse løsningen. Snarere tvert imot.
Tallgrunnlaget og UDEs vurderinger
Det må i denne sammenhengen påpekes at forslaget til skolebehovsplan har en rekke faktafeil når det gjelder befolkningsfremskriving, elevgrunnlaget og oppfyllingsgrad. Metodikken UDE benytter i sin vurdering er dessuten kritikkverdig. Det synes som at økonomi vektlegges høyest, fremfor kriterier som er vanskeligere å tallfeste.
● Boligbyggingen er nå på det laveste nivået siden andre verdenskrig, ifølge Prognosesenteret.
Men den lave boligbyggingen må på ett eller annet tidspunkt snu. Det er behov for flere boliger i Oslo. I befolkningsfremskrivingen som legges til grunn er tall for hele bydelen lagt til grunn, og viser derfor ikke et riktig bilde av delbydel Trosterud og Tveita. Bydel Alna er blant de bydelene der det forventes mest boligbygging i tiden frem mot 2050 (jf. befolkningsfremskrivingen), der veksten blant annet er forventet å skje i bydelens søndre del (delbydel Trosterud og Tveita). Et sannsynlig boligpotensial ved utbygging av sentrumsområdet på Haugerud er 780 nye boliger. Det må forventes at kommunen legger opp til at en del av disse boligene størrelsesmessig er attraktive også for barnefamilier. På Tveita er det også forventet mye boligbygging frem mot 2050, anslagsvis 1000 nye boliger om man tar det aktuelle områdets størrelse tatt i betraktning. Hvor skal disse barna gå på skole?
Rapporten fra UDE sier ingenting om hvordan den forventede boligveksten har innvirkning på tallene eller hvordan dette fremtidige behovet skal løses.
UDE vektlegger det som en middels positiv effekt for fagmiljøet at Tveita skole og Lutvann skole vil få større oppfylling og dermed større fagmiljøer, samtidig som det ikke gjøres vurdering av den negative effekten av at det sterke fagmiljøet på Trosterud skole splittes og fragmenteres. Mange av lærerne vil søke seg bort og rekrutteringen blir vanskelig ifølge rektor. Særlig sårbar blir skolen i vakuumet på 2 år som denne planen legger opp til. Det synes pussig at det å splitte det største fagmiljøet på Trosterud for å styrke de mindre skolene er vurdert som det beste alternativet. Forslag om nedleggelse av mindre skoler med lave elevtall og oppfyllingsgrad er i sin tur begrunnet med fordelene ved en større skole for å oppnå sterkere fagmiljø. Argumentene skifter fra vurdering til vurdering, avhengig av det ønskede svaret. Metodikken i UDEs analyser er svært svak (ref. artikkel Aftenposten). Det samme gjelder vektlegging av nedleggelse på nærmiljøet, der nedleggelse av Skjønhaug og Jeriko vektlegges som stor negativ effekt. UDE har ikke vurdert de store endringene forslaget vil ha for planene om nye skoler og idrettsanlegg på Trosterud/Haugerud. Grunnlaget for innbyggerforslaget er rasert når barneskolen som en av fire hjørnesteiner i forslaget tas ut. Det handler ikke kun om skolebygg med rom som kan lånes etter skoletid, men om alt det andre en barneskole fører med seg av positive ringvirkninger for et lokalsamfunn. Det handler om livsgrunnlaget for den gode landsbyen.
● UDE vekter ny skolevei for elevene fra Trosterud med liten negativ effekt. Om du spør foreldre i området får du et annet svar. Med utgangspunkt i bosetting midt i Larsbråten som antas tilføres Tveita skole, vil skoleveien øke fra 11 minutter (850 m) til 24 minutter (1,8 km) dersom man velger skoleveien med minst trafikk. I dag kan barna allerede i løpet av førsteklasse gå alene til skolen, og mange starter tidlig å sykle. Det er forskjell på å krysse én lokal vei med 1500 ÅDT og ellers bilfrie og grønne gangveier som skolevei, og ny skolevei til Tveita skole der skoleelever må krysse Tvetenveien med over 12 000 i ÅDT og mye tungtrafikk (ref. trafikkdata Statens vegvesen). Sannsynligheten for at flere blir kjørt til skolen er høy, og den lokale trafikkbelastningen vil øke. Familielogistikken blir vanskeligere, og må ses i sammenheng med konsekvenser for områdets attraktivitet som boligområde for familier. Vi kan ikke forstå at ny skolevei kan vektlegges med liten negativ effekt. Har UDE gjort reelle undersøkelser og selv forsøkt å gå den nye strekningen i morgen- eller ettermiddagsrushet?
● I UDEs analyser er det lagt til grunn at Haugerud skole er en U6, og dermed har lav oppfyllingsgrad og ledig kapasitet (74%). Haugerud ungdomsskole er en U5 skole med en oppfyllingsgrad på 90%. Dvs. akkurat den oppfyllingen UDE ønsker seg. Denne feilen er i årevis blitt rapportert inn til UDE, men tallgrunnlaget endres likevel ikke. Man kan derfor spørre seg om tallgrunnlaget og oppfyllingsgradene som er oppgitt av UDE for øvrige skoler i rapporten faktisk stemmer. Fagmiljøet på Haugerud ungdomsskole er stort, samtidig som elevantallet er håndterlig og oversiktlig. Elevene er fra de samme levekårsutsatte områdene som barneskolen, og skolen jobber metodisk for å sikre faglig kvalitet og trivsel blant elevene. Haugerud ungdomsskole er blant skolene i Oslo som har lavest mobbetall (2,5% mot gjennomsnittet i Oslo på 11,6%). Skolestørrelsen har betydning for at trivselen er så høy og konfliktnivået lavt. I planarbeidet for nye skoler og idrettsanlegg har dessuten både PBE og Politiet anbefalt at ny ungdomsskole i området ikke bør være større enn en U6 pga. negative ringvirkninger for nærmiljøet ved at 750 ungdommer samles på samme sted ved bygging av U8. Disse innspillene har ikke UDE vektlagt i sin vurdering.
Det vises til uttalelse fra blant annet FAU Trosterud skole og FAU Haugerud ungdomsskole for ytterligere detaljer omkring feil i tallgrunnlaget.
mesteparten av bydelens tjenester er flyttet til Furuset. Vi har ikke bibliotek, helsestasjon, tannlege eller svømmehall på Haugerud/Trosterud. Vi har ikke råd til å miste mer uten at det vil få negative konsekvenser for nærmiljøet vårt.
Forebygging handler om å ha møteplasser hvor vi blir kjent, og her spiller spesielt barneskolen en viktig rolle. Det er her foreldrene blir kjent med hverandre og hvor barna blir venner og får et nettverk utover kjernefamilien. Forebygging handler om at det er trygge voksne som barn og ungdom kan snakke med, om de trenger det. Forebygging handler om menneskene som er ute mellom husene; på skolen, på fotballbanen, på fritidsklubben eller på gangveien. Livet mellom husene.
I idrettsaktivitet blir vi kjent med barn i tidlig alder, og det er enklere å beholde ungdommer aktive i idretten om de er med fra de er barn. Å være del av dette fellesskapet er forebyggende i seg selv. Barn og ungdom har noe å drive med istedenfor å henge rundt. På lørdager åpnes hallen som hengested, og vi jobber nå med å lage flere åpne møteplasser i klubbhus og hallen i tillegg til fortsatt satsing på idrettsaktivitet. Det krever oppfølging og administrasjon. Vi har derfor fått tildelt midler for å kunne legge ned ekstrainnsats for å gi alle like muligheter for å delta i idrett, og for å lage sosiale møteplasser for gutter og unge menn. Kommunen og staten ser at måten vi jobber på har effekt.
Haugerud IF jobber også med aktivt forebyggende arbeid gjennom felting i området i helgene. Dette er en type Natteravnsordning, men med lokale unge voksne som kjenner ungdommene. Mange av dem jobber på Trosterudklubben, på skolene og/eller i Haugerud IF. Det er tatt mange samtaler med ungdom som trenger noen å prate med og som trenger veiledning for å velge riktig vei. Sammen med bydelens innsats med Brotherhood-/Sisterhood-grupper og inkluderingsgrupper, sosialagenter og miljøarbeidere på skolen, og moskeens aktiviteter på Glasshuset har vi laget et nettverk som følger opp barna fra de går på barneskolen til de blir unge voksne. Bydelen med barnevern, forebyggende enhet i politiet og SaLTo-koordinator er involvert og deltakende i området vårt. Ungdomsmiljøet er tidvis preget av uroligheter, men vi håndterer det ved å samarbeide. Samarbeidet med barneskolen og ungdomskolen er essensielt for å lykkes med det forebyggende arbeidet, og dette vil svekkes betydelig om barneskolen legges ned.
Behovet for idrettsanlegg
Som følge av den foreslåtte nedleggelsen av Trosterud barneskole, mener UDE at det ikke lenger er behov for den store flerbrukshallen som er planlagt med dobbel håndballflate, kampsportflater, klubbhus, danserom og sosiale rom. Det planlagte idrettsanlegget kan nedskaleres, ifølge UDE, og kommunen kan dermed spare penger. Det er ikke redegjort for hvilken måte flerbrukshallen skal nedskaleres, annet enn at behovet skal bli redusert.
Det ser heller ikke ut til å være tatt hensyn til at den foreslåtte økningen av elever på Haugerud skole fra U6 til U8 (i realiteten fra U5 til U8), vil øke behovet for halltid til kroppsøving, en økning som er anslått til å være større enn nedgangen man vil få ved nedlegging av en B3-skole (Trosterud). Dette er beregninger gjort av ledelsen ved Haugerud skole.
Dersom Trosterud skole legges ned, vil elever flyttes til Lutvann skole og Tveita skole. På Lutvann skole er det ikke fotballbane i tilknytning til skolen, og de har bare en liten gymsal. På Tveita skole har de ikke egen gymsal, men må låne fra Hellerud vgs når de har ledig tid. Slik situasjonen er nå, er det heller ikke tilgang på utendørs idrettsanlegg på Tveita, verken for kroppsøving eller til friminutter, da Hellerud vgs benytter grusbanen som øvingsområde for byggelinjen.
Det er ikke til å unngå at mange i lokalmiljøet fortsatt husker en tilsvarende nedleggingsprosess som rammet området vårt, den gangen da Lutvann skole ble lagt ned i 1989. Dette fikk negativ virkning på mye av de sosiale livet på Trosterud/lutvann. Området mistet sitt eget idrettslag. De fleste på Lutvann er nå medlemmer i Haugerud IF. Tveita IL har ingen aktivitet for barn, og barn og ungdom herfra er medlem i Haugerud IF eller Oppsal IF. Antallet barn og ungdom som har behov for idrettstilbud er dermed det samme i området Haugerud/Trosterud, selv om barneskolen legges ned. Det er nok en
merksnodighet med forslaget; at det foreslås nedleggelse av den eneste skolen som har et godt idrettstilbud i tilknytning til skolen. Det må vurderes som en negativ effekt for det fysiske læringsmiljøet for elever som flyttes til andre skoler. Opparbeidelse av nødvendige fasiliteter på Tveita og Lutvann må medtas i regnestykket. På Haugerud går man glipp av fordelene ved at arealene kan sambrukes av barneskolen, ungdomsskolen og idretten.
Selv om elever flyttes, er altså behovet for idrettsanlegg det samme, og det er i dag underkapasitet både på bane og hall. I tillegg planlegges det for flere boliger i området som klubben har nedslagsfelt, anslagsvis 780 boliger på Haugerud og på sikt kanskje 1000 boliger på Tveita. Nye idrettsanlegg må dermed øke kapasiteten, og ikke nedskaleres om man skal ta høyde for både dagens og fremtidig behov. UDE kan skyve dette over på idrettsbudsjettet, men for kommunen som helhet må det medtas i regnestykket. Ifølge beregninger fra Vista Analyse, vil hver milliard investert i idrettsanlegg gi tre milliarder tilbake til samfunnet i form av både arbeidsgevinst og helsegevinst. Det viser betydningen av idrettsanlegg i lokalsamfunnet.
Nedskalering av lek- og idrettsarealer
I planene for nye skoler og idrettsanlegg på Haugerud, foreslås skoler og idrett bygd på det som i dag utgjør idrettsparken, den tidligere skolehagen og der barneskolen paviljong er plassert. På denne måten kan dagens skolebygg og idrettshall være i drift i byggeperioden og rives når nye anlegg står ferdig. Dette er det bærende premisset i innbyggerinitiativet; at nedetid skal unngås. Dette grepet sikrer samtidig kommunen arealer som kan reguleres til boligformål og selges til private eiendomsutviklere. Det betyr i realiteten at nye skoler og idrettsanlegg vil ta mindre areal enn det gjør i dag, samtidig som en mer effektiv arealbruk skulle sikre økning i idrettsflatene med større flerbrukshall og en ekstra 7er fotballbane.
I løpet av planprosessen er Haugerud IFs tre tennisbaner ofret, og klubben jobber nå med å sikre videreføring av disse. Nå foreslår UDE et ytterligere offer ved at ungdomsskolen flyttes til den planlagte barneskolen, slik at de kan la være å etablere 7er bane på eiendom som i planprogrammet forutsettes ervervet. Arealet hvor ungdomsskolen står kan da heller benyttes til annet formål eller selges, ifølge UDEs forslag til skolebehovsplan. Arealet for skoler og idrett foreslås altså ytterligere redusert, samtidig som idrettsanlegget reduseres til dagens nivå når det gjelder fotball og hall. I realiteten betyr dette en reduksjon av dagens idrettsflater. Vi føler oss lurt og ført bak lyset om dette faktisk blir en realitet.
Skolegården og fotballbanen er den viktigste møteplassen i området for barn og unge. Ved nedleggelse av barneskolen mister området aktivitetsområder som er tilrettelagt for denne aldersgruppen. Både slik det benyttes i dag og slik det kommer til å bli i de planlagte anleggene på Haugerud/Trosterud.
I rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, skal barn og unge sikres et oppvekstmiljø i tråd med FNs barnekonvensjon. I punkt 5 i retningslinjene står det blant annet at
b.) I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:
- er store nok og egner seg for lek og opphold
- gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider
- kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.
d.) Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av
areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.
Oslo kommune må følge disse retningslinjene når det foreslås omdisponering og endring av arealer som barna i dag benytter som lekeareal.
Et samfunnshus - ikke en gymsal
Å redusere idrettsfasilitetene til en gymsal for ungdomsskolens kroppsøving vil gå direkte imot målsettingene i overordnede planer og retningslinjer og forsterke ulikhetene mellom bydelene. Haugerud og Trosterud er et område der frivillighet og idrett er avgjørende for inkludering og forebygging av utenforskap. Den planlagte flerbrukshallen med variert tilbud vil være et trygt samlingspunkt på ettermiddag og kveld for både aktivitet og sosial møteplass, noe vi ikke har i dag. Vi trenger et samfunnshus som både rommer organisert idrett, andre aktiviteter og uformelle væresteder, ikke bare en gymsal.
Denne tilnærmingen til utforming av Haugerudhallen var til behandling i bystyret 25. mai 2022 og fikk tilslutning av et enstemmig bystyre gjennom tre punkter:
1. Bystyret ber byrådet sikre en god medvirkningsprosess med idrettslagene i utforming av idrettsanleggene.
2. Bystyret ber byrådet sikre at det i ny hall på Haugerud sikres stor grad av fleksibilitet i romløsningene slik at man kan ha større grad av flerbruk av arealene. Sambruk med skolene og kulturstasjonen skal også sikres der det er hensiktsmessig. Romløsninger, plassering og løsninger som skal sikre fleksibilitet, slik som nedsenkbare vegger eller lignende, skal utarbeides i tett samarbeid med lokalmiljøet, inkludert idrettslag, frivilligheten og andre brukere av arealene.
3. Bystyret ber byrådet sikre tett brukerinvolvering når Haugerudhallen, skolebygg og kulturstasjonen detaljprosjekteres slik at de praktiske løsningene gir godt grunnlag for aktivitet, sosialt samspill og er tilrettelagt for sambruk.
Vi setter vår lit til at politikerne står fast ved sine tidligere vedtak og fortsatt ser hva de planlagte anleggene for skoler, idrett, kultur og park kan bidra med i vårt område.
Samarbeid mellom skole og idrett
Både skole og idrettslaget spiller en stor rolle i folkehelsearbeidet. Denne problematikken er belyst i den nye boka “Samarbeid om folkehelse og livsmestring i skole- og kommunesamfunnet.” Forskerne som har skrevet boka påpeker at de gode synergieffektene ikke kommer av et idrettsanlegg alene. “...Dersom det ikke samtidig satses på organisering av inkluderende aktiviteter i idrettshallen og økonomisk og praktisk støtte til deltakelse og tilgang til utstyr som sikrer at alle barn og unge i lokalsamfunnet kan delta.” Det offentlige har med andre ord et ansvar for å legge strukturer som gjør arbeidet vårt mulig. Det er her det gode samarbeidet mellom skolen og idrettslaget er så viktig. Og grunnen til at vi fraråder Utdanningsetaten å kun tenke sektorbasert.
Tilgangen til idrettsfasiliteter er knyttet til avstand, og rekkevidden øker med alder. Aksjonsradius fra bolig for småbarn er 50 m, for barn/voksne 400 m, for ungdom 1000 m, mens for eldre 300 m (ref. Sektorrapport om folkehelse 2021). Generelt er mennesker mer aktive dersom parker, grøntområder, anlegg for rekreasjon, mosjon og idrett, og viktige møtepunkter som skoler og butikker, ligger i nærheten av hjemmet eller arbeidsplassen. Ved at sentrale funksjoner for lokalsamfunnet splittes, vil det gjøre rekrutteringen til idretten vanskeligere. Når barna ikke bruker anleggene i skoletiden, blir avstanden større og dermed også terskelen større for å starte med idrett.
Mellom Haugerud IF og Trosterud skole foreligger det også en samarbeidsavtale som heter BIOS (Bevegelsesglede i Osloskolen). BIOS er et samarbeidsprosjekt mellom utvalgte idrettslag, deres nærskoler og Oslo idrettskrets. BIOS har som mål at det skal tilbys aktivitet av god kvalitet i tråd med
Høringssvar fra Haugerud IF - side 11
Rammeplan for SFO og lokale føringer for AKS i Oslo ved å øke kompetansen hos dem som skal planlegge, organisere og gjennomføre aktivitetene. Dette gjør at barna kan teste ulike aktiviteter som klubben tilbyr. Gjennom dette prosjektet har vi kunnet tilby gratis ekstra aktivitet til barn i AKS-tiden. Både på skolen og idrettens fellesflater (i hallen og på fotballbanen) og på idrettslagets egne flater. En åpenbar og grunnleggende forutsetning er den fysiske nærheten mellom skolen og idretten.
Vi ønsker særlig å presisere verdien som det store byggeprosjektet vil ha for fotballen. Fotballen i Oslo står i en eskaleringsfase. Kjennetegnet med denne er at idretten blir mer alvorlig, og tilfanget av ressurser blir stort i andre klubber på andre kanter av byen. Klubber med vår demografi har ikke mulighet til å være en del av dette racet. Gjennom samarbeidsprosjektet med skolen får fotballen mulighet til ekstra treningstider før foreldretrenerne kan stille opp, og vil på denne måten kunne kompensere for fraværet av dyre akademi-tilbud som andre klubber kan tilby. Idrettsforskerne Espedalen og Bjørndal har advart sterkt mot denne tendensen, og oppfordrer til både sportslig og økonomisk moderasjon. Tvert i mot anbefaler de organiseringsformer vi har mye av og som vi nettopp kan tilby gjennom denne type samarbeidsavtaler: “Idrettslagene bør tilby åpne idrettshaller og anlegg med lavterskeltilbud som løst organiserte treninger med utstyr og trygge voksenpersoner tilgjengelig. Muligheter for idrett i skolehverdagen kan være et alternativ til tradisjonelt organisert aktivitet. Dette gir rom for at barn og ungdom kan utforske ulike idretter uten et overhengende prestasjons- og kostnadspress.”
Det vil ikke være mulig å videreføre dette samarbeidet mellom skole og idrett på samme måte dersom barneskolen legges ned. Spesielt ikke når de andre skolene mangler idrettsfasiliteter. Manglende kontakt mellom barneskole og idrettsforeningen vil dessuten svekke tilfanget av frivillige til klubben. Vi vil ikke på samme måte møte foreldrene til og fra skole og aktivitet, og vi vil ikke på samme måte bli kjent når lokalmiljøet mister den viktigste møteplassen som en barneskole er.
Fotballbanen er vår viktigste møteplass
Fotball er den desidert største fritidsaktiviteten i området. Av idrettsforeningens 1600 medlemmer, driver bortimot 500 av dem med fotball. Fotballen er antakelig den viktigste idretten for å fange opp unge gutter og tilby de som trenger det et fellesskap gjennom idretten. På Haugerudbanen er det organiserte tilbud seks dager i uka, og uorganisert aktivitet sju dager i uka i tillegg, fra morgen til kveld. Haugerudbanen er sprengt i den aktive kampsesongen, fra april til oktober. Haugerud Fotball har mange lag, og i tillegg setter kretsen opp andre klubber med hjemmebane på Haugerud.
I et nærmiljø der tradisjonene for vinteridrett er svake, trengs tilbud om fotball også om vinteren. Fotballen konkurrerer ikke så mye med andre idretter som vi konkurrerer med skjerm og sofa eller gatevandring. Hvis ikke fotballungdommer har et tilbud om aktivitet gjennom vinteren, vil mange falle fra og ikke komme tilbake i fysisk aktivitet neste vår. Det er mye enklere å drive med forebyggende arbeid om vi har ungdommene med i klubbens aktiviteter. Da har vi en arena hvor vi møtes og kan skape tilhørighet og tillit. Men da må også det sportslige tilbudet og fasilitetene være gode.
NFF Oslo lanserte tidligere i år en rapport som går konkret inn i anleggskapasiteten til idrettsklubbene i Oslo. Den illustrerer stor underdekning totalt for byen. For Haugerud Idrettsforening er underdekningen på 809 spilletimer i fotballsesongen. Det er det høyeste tallet i Bydel Alna. På flere av Haugerud IFs lag er det venteliste for å bli med, men det er rett og slett ikke fysisk plass til flere på banen uten at det går utover kvaliteten på treningene. Den planlagte ekstra 7er-banen er ikke stor, men vil likevel bety mye for å kunne gi flere et tilbud. Denne banen må ligge i nærheten av 11erbanen, garderober og klubbhus. Vi trenger mer plass, ikke mindre!
Behovsplan for idrett 2024-2035
Ifølge Behovsplan for idrett i Oslo 2025–2034 er Groruddalen – og bydel Alna spesielt – underdekket når det gjelder idrettsanlegg. Oslo kommune har forpliktet seg til å sikre en bedre og mer rettferdig
fordeling av idrettsfasiliteter, særlig i levekårsutsatte områder. Behovsplanen understreker viktigheten av flerbruksanlegg som gir plass til både barne- og ungdomsidrett.
I gjeldende plan drøftes utfordringene med å øke kapasiteten på idrettsflater, både innen- og utendørs:
Det er mange behov som skal ivaretas på kommunens grunn, og kommunens eiendomsportefølje kan bare dekke en liten del av dem. Det er derfor viktig å vurdere samlokalisering med andre kommunale formål ved planlegging av utbyggingsprosjekter som skole, barnehager, kulturbygg, bydelsfunksjoner og lignende.
Eksempelvis er skoleprosjekter en av de viktigste pådriverne for å realisere flerbrukshaller i Oslo. I henhold til bystyresak 404 Skolebehovsplan 2014-2024 18.12.2023, skal det som hovedregel etableres flerbrukshall ved nye skoler fremfor gymsal. Dette er for å utnytte arealene mest mulig effektivt og bruke fellesskapets midler til å dekke flere behov samtidig. Videre er skolegården et viktig sted for egenorganisert fysisk aktivitet.
Den vanligste måten å realisere kommunale idrettsanlegg på er videreutvikling av kommunens tomter, i hovedsak utvikling av eksisterende idrettsparker og gjennom skoleprosjekter. En hovedutfordring er at kommunens tomteressurser er svært begrenset de fleste steder i byen, med delvis unntak av Søndre Nordstrand og Groruddalen.
Byområde øst kjennetegnes som helhet av høy andel barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status, og høyest andel barn og unge med utenlandsfødte foreldre. I Oslo er det Stovner, Grorud og Alna som har lavest sosioøkonomisk status.
Med lav sosioøkonomisk status følger lav deltakelse i idrett og egenorganisert fysisk aktivitet. Undersøkelsen Ung i Oslo (2023) viser at andelen aktive barn og unge i organisert og egenorganisert fysisk aktivitet er tre til fire ganger så lav som i enkelte av de vestlige bydelene. Stovner er bydelen med lavest andel fysisk aktive ungdommer. Grorud og Alna skårer også lavt på fysisk aktivitet.
Det er et byomfattende behov for aktivitetssaler. For å imøtekomme behovet vil det undersøkes muligheter for å etablere flere aktivitetssaler i forbindelse med etablering av flerbrukshaller, basishaller, svømmehaller og andre idrettsbygg. Kampidrettene opplever stor vekst i Oslo øst. Det bør derfor sees spesielt på tilrettelegging for kampidretter i dette byområdet.
På Haugerud er Oslo kommune i den gunstige situasjonen at man eier et stort tomteareal, at man skal nyutvikle et sentrumsområde i nærheten av kollektivknutepunkt og samlokalisere skolebygg, idrettshall og utendørs idrettspark. Tegningene slik de foreligger, har plass til både to nye skolebygg, en flerbrukshall som er tre ganger så stor som i dag, en hall med sosiale møteplasser og aktivitetsrom, to fotballbaner og en stor aktivitetspark til bruk på sommerstid såvel som om vinteren. Man kan med andre ord øke både Oslos samlede idrettsarealer - og korrigere litt av underkapasiteten på Oslos østkant - uten å skaffe nye tomter og uten å kompromisse på behovene som skolene har. Man skal lete lenge i Oslo for å finne en slik vinn-vinn-situasjon!
På denne bakgrunn er de nye, planlagte idrettsanleggene på Haugerud nevnt spesielt i Behovsplan for idrett 2024-2035 som prioriterte oppgaver:
● Haugerud skole med flerbrukshall
● Haugerud kunstgressbane 11er (reetablering)
● Haugerud kunstgressbane 7er
● Prosjektere kunstisanlegg på 7er kunstgressbane på Haugerud
Dette er anlegg som ikke bare er dimensjonert etter skolenes behov for kroppsøving, men for utvikling av idrettstilbudet i Bydel Alna, for å skaffe aktivitetsrom og møteplasser i nærmiljøet og for å øke den samlede anleggskapasiteten i Oslo. Om ikke UDE vurderer dette som deres anliggende, er det viktig at byens politikere ser den store helheten og på tvers av sektorer.
Erstatningsbane for fotball på Tveita
Haugerud IF var et par års tid i dialog med Oslobygg, BYM, byrådet og partiene i bystyret for å sikre at det blir etablert en hensiktsmessig erstatningsbane for ungdom og seniorer mens Haugerudbanen brukes som riggområde. Dette er løsningen som lå inne som premiss den gangen Planprogrammet ble utviklet og det måtte gjøres noen “offer” fra idrettslagets side for å få arealkabalen til å gå opp. Tanken bak etablering av en 11er-bane på Tveita, der det allerede er satt av arealer til fotballbane, var samtidig at denne løsningen både kunne øke banekapasiteten i Oslo generelt og lokalt på Tveita, Hellerud, Haugerud, Oppsal og samtidig skaffe mye bedre utearealer til de to skolene på Tveita. I skolebehovsplanen er grusbanen på Tveita innarbeidet som del av arealet for den videregående skolen. Dette er i strid med bystyrevedtaket fra 29. mai 2024, som sier dette i fire punkter:
1. Bystyret ber byrådet samordne de kommunale etater slik at det blir en helhetlig løsning for idrett og undervisning på Tveita.
2. Bystyret ber byrådet etablere 11-er fotballbane på Tveita, og samtidig sørge for at byggfagslinja på Hellerud vgs. sikres tilstrekkelige arealer for sin virksomhet.
3. Bystyret ber byrådet gå i dialog med Hellerud vgs slik at byggfagslinja sikres tilstrekkelige arealer for sin virksomhet.
4. Bystyret ber byrådet sikre erstatningsbane for fotball på Tveita mens byggeprosjektet for ny Haugerud skole pågår.
Vi finner det merkelig at en avgjørelse om at man ikke skal følge bystyrets vedtak om erstatningsbane på Tveita nå er gjemt bort som en setning i et avsnitt i Skolebehovsplanen. Har byrådet utført de oppgavene som de ble bedt om i vedtaket i bystyret i mai 2024 eller opererer UDE her med sin egen agenda?
Løftebrudd
Arbeidet med Planprogrammet og opprusting av Haugerud sentrum startet med behovet for nye skoler, større idrettsfasiliteter og flere møteplasser. Behovet har ikke endret seg, men fraflyttingstendensen er snudd og det er optimisme blant befolkningen om de nye planene. Vi har stor tro på at dette kan bli skikkelig bra!
Men i forslag til skolebehovsplan skal det heller kuttes ned, og et helt tiår med planlegging legges i grus. For oss som bor her oppleves det som et løftebrudd. Det kom som lyn fra klar himmel den 13. mars da hele lokalsamfunnet bare ventet på at dokumentene for detaljregulering skulle legges ut på offentlig høring, mange måneder forsinket. For barna og ungdommene oppleves det som de likevel ikke er verdt å satses på. Lokalsamfunnet på Haugerud/Trosterud blir nå heller en salderingspost i regnskapet enn et prioritert satsingsområde.
Vi trenger barneskolen, selve hjertet i lokalmiljøet, hvor foreldre og barn blir kjent og knytter bånd som knytter oss sammen og skaper trygghet og tilhørighet. Vi trenger ungdomsskolen, akkurat passe stor, hvor alle blir sett og hvor de lærer å bli skikkelige folk som kan bidra i samfunnet. Vi trenger en flerbrukshall og fotballbaner med plass til alle som vil drive med fysisk aktivitet og hvor det også er rom for sosiale aktiviteter. Bydel Alna trenger en kulturstasjon for å kunne øke andelen elever som deltar i kulturelle aktiviteter og hvor det lokale strykeorkesteret med 85 elever kan øve og ha konserter.
Barna og ungdommene våre fortjener det. De fortjener det de har blitt lovet de siste 10 årene. Og lokalsamfunnet trenger det. Levekårsstatistikken har ikke endret seg vesentlig fra da det ble besluttet at det var behov for både et områdeløft og et Planprogram. Når kommunen samtidig planlegger for en omfattende boligfortetting, må det kunne forventes at det investeres i “fellesrommene” i området. Å legge ned barneskolen, øke størrelsen på ungdomsskolen og nedskalere idrettsflatene vil neppe være oppskriften på en vellykket byutvikling. Områdets attraktivitet vil dale og tomteverdien vil reduseres. Boligprosjektene får lavere marginer og må kutte i kvaliteter. De som har muligheten vil flytte. Og det er de som sitter igjen, som må ta regningen for at kommunen kortsiktig skal spare penger. Kostnadene for kommunen vil heller øke når det skal spares penger på arenaer for forebygging, som skole og idrett er. Det er mye dyrere å reparere. Også nå må beslutningstakerne i kommunen lytte til oss som bor her; ikke spar dere til fant!
Med vennlig hilsen
Haugerud idrettsforening
Dag Endal, styreleder
Eva Sjue, nestleder
Jone Hjorteland, daglig leder
Kontakt: Eva Sjue, e-post eva.sjue@gmail.com og mobil 988 58 707