Page 1

Magasin utgitt av Harstad Tidende

OljeMagasinet

– Sammen er vi sterke Foto: Kjell Magne Angelsen

Harstadmiljøet har fått en ny og ambisiøs bedrift. Advantex har kjøpt industridelen i Mercur Maritime, og innfusjonerer samtidig selskapet Nordicapumpe. – Sammen står vi sterkere i kampen om oppdragene, påpeker Kristin Eriksen. SIDE 4 OG 5

Ikke akkurat et heroinparty

Kajakkpadler og letedirektør

Første ansatte i Nord-Norge

KOMMENTAR – SIDE 2

SIDE 22

SIDE 30

HARSTAD – et oljesentrum i nord


Ikke akkurat et heroi Ingen går i fakkeltog for mer oljeutvinning, men mange vil ha mer av inntektene fra petroleumsvirksomheten.

Konferansen Petro 2011 i Harstad i månedsskiftet skjer i en stemning av fornyet optimisme blant dem som arbeider for å flytte tyngdepunktet i norsk oljeog gassnæring nordover. Men optimismen er nøktern, og ingen snakker lenger om Lofoten og Vesterålen. Og sosialistpartiene SV og Rødt er som vanlig mest mot mer oljeutvinning, men de heteste tilhengere av å bruke pengene de ikke vil vi skal skaffe oss.

Champagne Optimismen skyldes flere forhold. Den historiske delelinjeavtalen med Russland fra juni åpner for muligheter som vi muligens ikke ser i dag. Interessen for Barentshavet har økt, og den seismiske aktiviteten er intensivert. I april gikk champagnekorkene i taket hos Statoil i Medkila da det store Skrugard-funnet nord for Måsøy ble bekjentgjort; det viktigste funnet på norsk sokkel de seneste 10 årene. En drøy måned senere kunne Statoils letesjef Knut Harald Nygård opplyse at funnet er større enn først

antatt, antakelig opp mot Nornestørrelse. Funnet er viktig for nordnorsk petroleumsaktivitet og for oljebyen Harstad: Her er kompetansen! For bare tre uker siden ble det så kjent at Det norske oljeselskap har gjort et gassfunn på Norvarg i Barentshavet, hvor Total E&P Norge AS er operatør.

Det eneste mulige Aktiviteten er stor også nord i Norskehavet. Sist i juli var leterigger på nytt på plass etter to måneders pause, og snart skal det avgjøres hvor driftsorganisasjonen for gassfeltet Luva 300 km vest av Lofoten skal ligge. Det nordnorske samarbeidet skranter politisk, spesielt mellom fylkeskommunene Troms og Nordland og hovedstedene Tromsø og Bodø. Da er det heller ikke annet å vente enn at Nordland peker på Bodø som stedet hvor driftsorganisasjonen bør legges. I denne saken er det lett å være enig med fagorganisasjonen Industri og Energi i Statoil, som entydig anbefaler Harstad.

Og i alle fall vil det være et stygt signal dersom Luva skal ledes fra for eksempel Stjørdal, hvortil Statoil med ekkel arroganse og/eller svakt politisk gangsyn la hovedkvarteret for nordområdesatsingen sin.

Stor forbokstav Nordområdene! Det er regjeringens favorittord, og denne avis har ved gjentatte anledninger vært kritisk til den retorikk som har vært presentert. I høy grad har retorikken vært ikke annet enn nettopp det: Vakker tale. Under den store Petro-konferansen 2011 er Jonas Gahr Støre tilbake i Harstad for å snakke om nordområdene. Det viktigste som har skjedd siden han var her i 2009, er at mange har begynt å betrakte nordområdene som et egennavn (Nordområdene), og at delelinjeavtalen med Russland kom på plass. Vi vil tro at utenriksministeren vil benytte en stor del av sin tildelte taletid til å forelese, foredra og undervise nettopp om den store forbokstaven og de perspektiver som delelinjeavtalen innebærer. Så finnes det flere innfallsvinkler til nordområdene. Arrangørene av Petro 2011 har klart å skaffe et imponerende kobbel av foredragsholdere. Det er ikke sikkert at statssekretær Per Rune Henriksen i Olje- og energidepartementet vil si så mye mer enn Gahr Støre, men han vil antakelig peke på ringvirkninger et nytt regime for vedlikeholdsleveranser kan innebære: Nå må de som vinner anbud, være i geografisk nærhet av driftsorganisasjonen.

SKAL TEGNE UTSIKTEN TIL SORIA MORIA: Konsernsjef Helge Lund i Statoil. Arkivfoto: Knut Godø

OLJEINDUSTRIENS VÅPENDRAGER: Sandra Borch, nestleder i Senterungdommen. Foto: Privat

MED STORE FORBOKSTAVER: Jonas Gahr Støre, utenriksminister. Arkivfoto: Marius Hansen

Olje- og gassproduksjonen går ned. Tilhengere av økt aktivitet i nord bruker dette faktum for alt det er verdt, men kan nye leteområder demme opp for nedgangen? Det skal oljedirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet

svare på, før konsernsjef Helge Lund i Statoil skal tegne de nye industrielle horisonter i nord. Petro-konferansens siste bolk om nordområdene er det administrerende direktør Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening som står for.

Oljet senterparti Senere under konferansen skal nordområdene diskuteres fra et nordnorsk ståsted, og dag 2 er satt av til ymse temaer. For eksempel skal den frittalende Erik Haugane i Det norske oljeselskap svare på hva selskapets rolle vil bli i nord, mens Litterarturhusets leder Aslak Sira Myhre skal kåsere over temaet ”Olje er ikke heroin”. Sira Myhre er tidligere leder av Rødt, men er også fra oljåhovedstaden Stavanger, så her kan det gå i alle retninger.

ET BILAG TIL HARSTAD TIDENDE Ansvarlig redaktør: Bård Borch Michalsen • I redaksjonen: Kjell Magne Angelsen og Kjell Rune Henriksen Grafisk produksjon: Harstad Tidende Annonseproduksjon • Trykk: Polaris Trykk, Harstad

2

OljeMagasinet 2011


inparty

Men det hele skal dag 2 styres av Senterpartiets stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl, og hva gjør nå hun der? Er ikke Senterpartiet skeptisk til mer oljeaktivitet? Neppe. Ikke hun, ikke den unge, nyslåtte olje- og energiminister Ola Borten Moe, og slett ikke Senterungdommens nestleder Sandra Borch. Denne skrev et leserbrev i Harstad Tidende i juli som polemisk argumenterte mot regjeringspartner SV. Borchs innlegg kunne ha vært skrevet av Oljeindustriens Landsforening, og til høsten kan det bli kamp om ledervervet i Senterungdommen.

Dersom Borch vinner, kan det være håp for Lofoten eller Vesterålen, eller området kan være tapt for alltid, alt etter som man ser det.

KOMMENTAR Bård Borch Michalsen bmi@ht.no – 476 09 911

OljeMagasinet 2011

3


TRE BLIR ETT: De ansatte har reagert positivt på sammenslåingen, sier Hans Peder Olsen (t.h). Til venstre ser vi økonomiansvarlig Kristin Eriksen og fagarbeider Ingar Nilsen. Foto: Kjell Magne Angelsen

MILJØTEKNOLOGI: Ingar Nilsen monterer et splitter nytt Vacuna strandrenseutstyr.

Advantex har kjøpt industridelen i Mercur Maritime, og innfusjonerer samtidig selskapet Nordicapumpe. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

– Vil bli stor i nordom Det sammenslåtte selskapet vil omsette for 15-16 millioner kroner i 2011, og budsjetterer med 20 millioner i 2012. Målet er å bli ett av nordområdenes ledende industriselskaper på innovative leveranser til flere sektorer, først og fremst til olje- og gassnæringen, kraft- og energisektoren, samt segmenter i den landbaserte industrien. Totalt har enheten nærmere 25 års industrierfaring i nord. Hovedkontoret blir i Harstad, mens kunder og oppdrag vil være både nasjonalt og internasjonalt.

Tett samarbeid For å nå målsettingen må selskapet vokse de neste årene. Det er også planen til hovedeierne, med Hans Peder Olsen og Ola Røthe i

4

OljeMagasinet 2011

spissen. Sammenslåingen medfører at det nye selskapet får et bredere sortiment både produktog tjenestemessig. Mercur har vært et selskap først og fremst rettet mot petroleumsindustrien, mens Advantex har definert sitt marked noe bredere. Sistnevnte selskap er en del av selskapstrukturen under «Norwegian Welding Company AS», eid av Hans Peder Olsen og hans sønner. Mercur Maritime har vært kontrollert av investoren Ola Røthe, gjennom selskapet «Sobona AS». I tillegg til samarbeidet i Advantex, innebærer avtalen også at begge parter overtar eierandeler i eiendomsselskapene, som kontrollerer grunnen der selskapene i årevis har drevet sin virksomhet.

Ny lokalisering Advantex, som holder til like ved oljetankene på Gangsås, skal flytte til Mercur-området, litt lenger borti veien, der Mercur Maritime har holdt til siden 2004. Der vil det nye selskapet ha 17 mål med førsteklasses industritomt å boltre seg på. - Vi har ikke bestemt oss for hva selskapet til slutt skal hete. Det som er viktig er muligheten til å skape industrielle arbeidsplasser i Harstad. Byen har sterke industritradisjoner. Vi vil være med å styrke denne dimensjonen i byens næringsliv, sier Hans Peder Olsen.

Initiativ - Jeg har sagt det mange ganger, men jeg gjentar det gjerne: skal

vi få noe til, nytter det ikke å vente på at andre skal rydde vei. Det må vi gjøre sjøl. - Vi kan ikke lene oss på et stortingsvedtak gjort for mange tiår siden. Sammenslåingen vi har gjort gir grunn til optimisme og økte ambisjoner. Alle tre selskapene vil komme styrket ut av dette, og vi trygger viktige arbeidsplasser, mener Olsen. - Olje og gassmarkedet vil vokse i takt med at det er gjort flere nye funn i Barentshavet. I tillegg til spennende planer om leting utenfor andre områder i landsdelen. De ansatte i alle selskapene har reagert positivt på sammenslåingen. Vi skal i felleskap bruke høsten på å meisle ut gode strategier som skal styrke oss og industriharstad i framtiden, sier Olsen.


Spennende kombinasjon Hans Peder Olsen sier kompetansen i hver av de tre selskapene bidrar til å gjøre enheten sterkere. - Mercur Maritime og Nordicapumpe har gode produkter. De har også vært sterk på innovasjon inn mot blant annet olje- og gass markedet. Advantex har flere satsingsområder og en pro-

sjektrettet organisasjon med god markedskontakt. - Kombinasjonen av gode produkter, innovasjon og markedsforståelse gjør sammenslåingen særlig interessant, sier Olsen. I tillegg til de nevnte forretningsområder vil andre bli fortløpende vurdert som et resultat av en strategiprosess i det sammenslåtte selskapet. På spørsmål om de planlegger ytterligere oppkjøp av selskaper eller produkter, vil han holde alle muligheter åpne.

Kristin skal styre økonomien Kristin Eriksen (43) får jobben med å holde kontroll på regnskap, kostnader og inntekter for det nye selskapet. De senere år har hun vært daglig leder for Mercur Maritime. Eriksen er derfor ikke ukjent med å ta styringen i en krevende konkurransesituasjon i et krevende marked.

Miljøteknologi

mrådene

INVESTERING: Produksjonslokalene hos Mercur Maritime gir det nye selskapet mer plass å boltre seg på. Fra venstre: Kristin Eriksen, Hans Peder Olsen, Cato Nordtømme og Ingar Nilsen.

Hun er overbevist om at Mercurmiljøet har mye å tilføre kabalen. De har i mange år levert installasjoner og tekniske løsninger til olje- og gassindustrien. Blant annet miljøteknologi, hydrauliske systemer og kraner. På den 16 mål store industritomt i Mercurveien har de 70 meter dypvannskai, 1300 kvadratmeter stor produksjonshall og 800 kvadrat-

meter kontor. Inkludert i produksjonslokalene er både sveiseverksted og maskinverksted. – Jeg er overbevist om at sammenslåingen av disse tre selskapene betyr en sterkere enhet. Med større slagkraft i markedet og flere bein å stå på, sier Eriksen. En av hennes oppgaver blir å samarbeide tett med de ansatte, slik at prosjektene blir lønnsomme.

Ufravikelige krav – Mange dyktige mennesker skal nå jobbe sammen, mens vi tidligere var hver for oss. Oljeindustrien stiller som kjent ufravikelige krav til blant annet dokumentasjon og kvalitetskontroll. Da trengs det en stor grad av samarbeid, sier medeier Hans Peder Olsen. Han sier navnet får komme etter hvert. Det kan bli at det nye selskapet skal ha ”Mercur” i navnet, eller det kan bli ”Advantex”.

ANSVAR: Kristin Eriksen (43) har mange år bak seg i Mercur Maritime. Den senere tid som daglig leder. Nå blir hun økonomisjef. Foto: Kjell Magne Angelsen

OljeMagasinet 2011

5


CASH: Nornefeltet er en økonomisk gullgruve for AS Norge. Illustrasjon: Statoil

– Feltet vil leve i m Opprinnelig skulle Norne være tømt for drivverdige forekomster i 2016. Nyere funn har forlenget levetiden dramatisk. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Investering: 60 milliarder Inntekt: 250 milliarder 6

OljeMagasinet 2011

Produksjonen på norsk sokkel kommer til å dale som en stein de neste tiårene. Dette kommer til å skje uavhengig av om selskapene lokaliserer flere mindre forekomster. Derfor er det særdeles viktig å utnytte eksisterende infrastruktur. Norne er et klassisk eksempel. Funnet tidlig på 90-tallet har gitt en rekke avleggere i samme område. Rørledningen ligger der, sammen med produksjonsskipet.

Levetid – De store plattformenes tid er


FAKTA

Norne-feltet

• Ble satt i produksjon 6. november 1997. • Befinner seg i en lisens som ble tildelt i 1986. • Vanndypet på Norne-feltet er 380 meter. • Feltet er bygd ut med et produksjons- og lagerskip tilknyttet brønnrammer på havbunnen. • Fleksible stigerør fører brønnstrømmen til skipet. • Skipet dreier rundt en sylinderformet dreieskive (turret) som er forankret til havbunnen. • Stigerør og kontrollkabler er også knyttet til denne. Skipet har prosessanlegg på dekk og lagertanker for olje. • Fra februar 2001 er det blitt eksportert gass fra Norne. • Til nå er det investert rundt 60 milliarder. • Inntjeningen er rundt 250 milliarder kroner.

ALDER: Levetiden til Norne blir stadig forlenget, grunnet lokalisering av stadig nye forekomster, forteller driftsdirektør Anita Stenhaug og petroleumsteknisk sjef Jan Inge Skagen. Foto: Kjell Magne Angelsen

minst 20 år til forbi. Nå er strategien å hente ut hele potensialet som finnes på norsk sokkel. Dette skal kombineres med aggressiv leting. – En konsekvens av utviklingen er at vi sammen med de andre rettighetshaverne nå vedtar å fortsette investeringene i Norne. Tidshorisonten er forskjøvet til 2030 , forteller driftsdirektør Anita Stenhaug ved Statoil i Medkila. Norneskipet har ikke sett land siden høsten 1997. Alt av modifikasjoner og vedlikehold har blitt utført i sjøen. Med den lange tidshorisonten som nå

foreligger, må skipet kanskje i dokk før produksjonen tar slutt.

Overlegen teknologi – Et tankskip trenger overhaling i landanlegg hvert fjerde år. Produksjonsskipet vårt har vært i drift sammenhengende i 15 år. En operasjon med teknisk kompleksitet helt i verdensklassen, poengterer Stenhaug stolt. Det er andre aktører i området enn Statoil. Men alle bruker den samme teknologien og sender ressursene til overflaten gjennom pro-

duksjonsskipet. Petroleumsingeniør Jan Inge Skagen er petroleumsteknisk sjef for Norne. Han sier utvinningsgraden er nær 60 prosent. Det er best i verden blant såkalte havbunnsfelt . Norne ligger på 380 meters havdyp.

Fire dimensjoner

– Etter hvert som vi utvinner olje og gass fra feltet pumper vi inn sjøvann i reservoaret. Vannet opprettholder trykket og fortrenger oljen mot produksjonsbrønnene. Olje blander seg ikke med sjøvannet. Noen steder vil det stå igjen urørte lommer med olje. Dette ser vi på seismikken, forteller Skagen.

– Trikset er grundig seismikk i fire dimensjoner. Den fjerde dimensjonen er tid. Slik kan vi se endringer fra år til år, og lokalisere lommer med hydrokarboner som oppstår.

OljeMagasinet 2011

7


VERDIER: Norneskipet har pumpet opp verdier til flere hundre milliarder kroner – foreløpig. Arkivfoto

Stahet sikret oss Norne-milliardene Dyktige og sta geologer i Harstad nektet å gi seg etter to tørre brønner på Norne. I januar 1992 kom belønningen. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Jan Inge Skagen er en av superveteranene i Medkila. Han begynte i selskapet i 1979, og opplevde Klondyke-stemningen både ved Snøhvit og Norne. Da rapportene fra brønn nummer tre på Norne-feltet varslet om funn av olje, i romjula 1991, var det rene

Jan Inge Skagen

8

OljeMagasinet 2011

gullfeberen i korridorene på Statoil.

Standhaftig Rett over nyttåret, i januar 92 bekreftet tester at Harstad-miljøet hadde skutt blink! – Selskapets ledelse var seint på 80-tallet svært så lunken til å fortsette boringen på Norne. Noen få standhaftige personer i Medkila nektet å gi seg. De analyserte seismikkdata gang på gang, og var sikker på at de var på sporet av olje, forteller Jan Inge Skagen. –Hundrevis av milliarder av kroner i statskassen fra eller til, var altså avhengig av noen få stapeiser i Medkila på 80-tallet? – Ingen tvil om at stahet, dyktighet og utholdenhet er en god

Norne-skipet, 24.mai 2006. Datatekniker Kåre Nygård fra Lavangen. Jobber ombord i skipet.

beskrivelse. Man må ha tro på det man driver med. Heldigvis har oljeselskapene nå tatt inn over seg viktigheten av tålmodighet, kreativitet og langsiktig satsing på leteavdelingene. Fokuset er nå på letesiden, fastslår Skagen.

Mye arbeid Men ingen ting kommer av seg selv… – Hele beslutningsprosessen

rundt dette med blokker og tildelinger kan spores direkte tilbake til at letesiden i selskapet har ferten av noe. Bak ligger det nesten uhørt mye kunnskap og nitidig analysearbeid. – Borer man en tørrbrønn gir man ikke opp. Da forflytter man seg og fortsetter. Snøhvit, Norne og nå Skrugard tilbakebetaler innsats og investeringer med en fantastisk avkastning, understreker Jan Inge Skagen.


OljeMagasinet 2011

9


Skaper bærekraftig l Aldri tidligere har bedriftene som leverer til petroleumssektoren fått så mye hjelp og oppfølging. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Leverandørutviklingsprogrammet (Lunn) har holdt på helt siden 2008. Men døren holdes ennå åpen for nye aktører som vil delta. Lunn skal faktisk investere 30 millioner kroner fordelt over de neste fem årene. Programmet skal bidra til å skape bærekraftige bedrifter/allianser og støtte leverandørenes innsats for å møte petroleums næringens standarder.

Praktisk og hurtig Prosjektleder er Sissel Anita Kobro. – Vi legger opp til at dette skal være Nord-Norges største satsing på leverandørutvikling. Vi ønsker å være en attraktiv samarbeidspartner. Få fram de beste løsningene, forteller Kobro. Hun mener landsdelen ikke har tid til en langvarig og møysommelig kompetansebyggingsprosess. Utviklingsprogrammets virkemidler må derfor være svært målrettet og praktisk.

10

OljeMagasinet 2011

JOBB: Det gjøres en kjempeinnsats for å hjelpe nordnorsk leverandørindustri, poengterer Sissel Anita Kobro. Foto: Kjell Magne Angelsen

–Fase tre av Lunn vil ikke gå bredt ut i markedet. Det blir bygd på allerede oppbygde fagmiljøer og strukturer. Grunnleggende ting. Som for eksempel vedlikehold og modifikasjoner , maritime operasjoner og baseaktivitet. Boring, brønn og ingeniørtjenester, lister hun opp.

Is, mørke, kulde og storm –Poenget er å løfte de foretakene vi allerede har identifisert potensialet til. Totalt mellom 40 og 50 bedrifter deriblant flere allianser i landsdelen . Nå presiserer jeg at vi ikke har lukket døren for nye aktører som ønsker å delta. De vil i så fall bli bedømt med samme kriterier som de andre har blitt, sier Kobro. Hun tror det finnes et utappet marked av ”taus kunnskap” i nordnorske foretak. Vi er tross alt vant til å drifte og produsere i et røft arktisk klima. Nordnorske bedrifter er vant til å takle utfordringer som mørke, ising, sterk vind og

med en geografi og logistikk hvor lokalkunnskap kan være et fortrinn . Programmet skal ta hensyn til at bedriftene befinner seg på litt ulike nivåer innad i kvalifiseringspyramiden. Det vil bli tilbudt bedriftsspesifikke programmer. Kanskje med spennende produktinnovasjon som resultat?

Samarbeid – Et nøkkelord er strategiske næringsallianser. Små foretak har små sjanser til å vinne kontrakter. Men går de sammen med an-

dre , med ulik kompetanse og gjerne på tvers av bransjer, er mulighetene store. De store som får tildelt omfattende kontrakter, er avhengig av en mengde kunnskapsrike underleverandører med komplementær kompetanse - her ligger det største markedet for Nord Norsk leverandørindustri . – Programmet har allerede sett hvordan kommunikasjonen og samarbeidet blomstrer når representantene møtes på leverandørsamlinger, avslutter Sissel Anita Kobro.


leverandørindustri HARME: StatoilHydro sin avgjørelse om å legge ledelsen for olje- og gassutvinning i nord til Stjørdal har skapt harme i landsdelen. Foto: Statoil olje, oljeplattform, gass, gassflamme, petroleum.

FAKTA Leverandørutviklingsprogrammet • Skal bidra til å skape bærekraftige bedrifter/allianser, støtte leverandørenes innsats for å møte petroleumssektorens krav. • Det var Statoil og Innovasjon Norge som gikk ut bredt ut i 2008. • Medhjelpere er industriinkubatorene i Harstad og Hammerfest, Kunnskapsparken Nord og Pro Barents. • I tillegg kommer petro-nettverkene i nord, PetroArctic og LoVe Petro og Forskningsrådet i landsdelen. • I første del av programmet deltok det 85 bedrifter. • I andre fase gikk man inn i enkeltbedrifter. Alle disse 35 aktørene har i dag et spennende utviklingsløp. Noen av dem har kapret verdifulle kontrakter. • I fase 3 av Lunn skjerpes kravene ytterligere, og programmet vil i tillegg gå inn med bedriftsspesifikke tiltak. • Selv om Lunn er kommet langt siden 2008, er ikke døren stengt for nye aktører som vil være med. • Noe av det mest lovende, er aktørenes vilje og evne til å samarbeide. • Leder for programmet er Sissel Anita Kobro ved Statoil i Medkila. • Programmet har i tillegg en styringsgruppe.

OljeMagasinet 2011

11


Har levert utstyr til 140 brønner Seashore Technology har fått et internasjonalt patent på renseteknologien ”Vortex”. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Det lille Harstad-selskapet ledet av Geir Øverland (bildet t.h.) har levert Vortexteknologi til petroleumssektoren siden 2006. På norsk sokkel har til nå cirka 140 brønner blitt boret med sel-

Enorme inntekter I 2009 kom 27 prosent av inntektene til staten fra petroleum. Totalt cirka 280 milliarder norske kroner. Verdien av ressurssene som er igjen på kontinentalsokkelen, er i nasjonalbudsjettet for 2010 vurdert til 4 744 milliarder kroner.

12

OljeMagasinet 2011

skapets produkt som hjelper. – Vi har hatt jevne leveranser hele veien. Vortex er fortsatt vårt hovedprodukt. Det mest spennende nå er et internasjonalt patent vi sikret oss i må-

nedsskiftet mai/juni. Det åpner muligheter på det internasjonale markedet, mener Geir Øverland. Det er BMV industrier som lager og lagrer Vortex-utstyret. Markedsnavnet på verktøyet er ”Seashore Vortex Clean Out Techno-

logy. Hensikten er å skape rotasjons-strøm i selve brønnen under boreprosessen. Slik at skadelige partikler som ellers sliter tungt på boreutstyret blir dratt ut.

Trenger ny arbeidskraft

Lite skjer før i 2013

Mange tusen nye arbeidsplasser innen bygg, vannkraft og oljeindustrien vil bli tatt av utenlandsk arbeidskraft. Fram til 2014 tror forskere at Norge vil få godt over 200.000 nye arbeidsplasser. Mange av jobbene vil bli tatt av utenlandsk arbeidskraft som vil strømme til landet. Det er scenarioet til Statistisk sentralbyrå (SSB), som anslår at sysselsettingen vil øke med 220.000 personer.

Delelinjeområdet i Barentshavet vil sannsynligvis ikke åpnes for leting før 2013. Mye tyder på at Russland følger samme løp. I sommer gikk seismikkfartøyet Harriet Explorer i gang med innhentingen av 20.000 kilometer seismikk i Barentshavet. Normalt kan slike fartøy skyte rundt 100 kilometer seismikk per dag, noe som tilsier at oppdraget vil ta to sommersesonger å gjennomføre.


OljeMagasinet 2011

13


«Leting handler like mye om psykologi, som noe annet»

I FJOR: Nygård peker på kartet sommeren 2010. ”Her skal vi bore”, fortalte han. Selskapet traff blink. Arkivfoto

Traff innerblink Konservative anslag sier at Skrugard-feltet i Barentshavet inneholder brutto verdier for rundt 200 milliarder kroner. Alene nok til å drifte Harstad kommune et helt menneskeliv. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Brønnen var Statoils 87 i det enorme havområdet. Man har funnet spor av hydrokarboner mange ganger, men bortsett fra i Hammerfest-bassenget - ikke i drivverdige forekomster. Alt dette forandret seg 1. april i år. Da Harstad Tidende besøkte letedirektør for Barentshavet, Knut Harald Nygård ved Statoil i fjor sommer, var han travelt opptatt med å planlegge brønnen. ”Her skal vi bore”, sa Nygård, og pekte på kartet et sted nord for Snøhvit. Historien og bildet stod på trykk i fjorårets Petroleumsma-

14

OljeMagasinet 2011

gasin. Forhåpningene var store. Spenningen merkbar. Så ble det jackpot!

Ny giv Ett år senere treffer vi en avslappet letedirektør, proppfull av selvtillit. Med klokkertro på sine medarbeidere og selskapet. – Funnet er et resultat av enorm kompetanse og ståpåvilje over tid. Over 30 år med møysommelig innsamling av data, nitidige analyser og aktiv letevirk-

somhet. Og denne kompetansen sitter her ved kontoret i Harstad, påpeker grytværingen stolt. Han husker godt champagnestemningen da de første resultatene strømmet inn. – Vi turte nesten ikke tro på det vi så. Sjelden har vi opplevd å bore en letebrønn der vi traff så nøyaktig. Olje og gasskontakten smalt inn med kort tids mellomrom. Det første kommersielle funnet utenfor Hammerfestbassenget, smiler Nygård. 35-åringen med Bumarka på Grytøya som favoritt blant re-

kreasjonsområdene, føler det er utrolig fortjent at det var nettopp Statoil som traff blink.

Standhaftighet – Leting handler like mye om psykologi, som noe annet. Skrugard er et eksempel på at en har boret en tørr brønn tidligere, mens den store forekomsten ligger i nærheten. Jeg kan opplyse at det ble boret en tørr brønn ved Skrugard i 1988, bare et kort stykke fra årets funn. Når vi setter boret i havbunnen kan vi


«Sjelden har vi opplevd å bore en letebrønn der vi traff så nøyaktig»

NESTEN: Det ble boret en tørr brønn like ved Skrugard på 1980-tallet. Illustrasjon: Statoil

finne selve gullåren. Men det kan også ”gå helt på skogen”, og da må vi kunne stå for det også. – Men vi ga oss aldri. Til slutt lyktes vi, og det var fortjent. Ingen andre har vært i nærheten av den satsingen Statoil har gjort på denne delen av norsk sokkel, understreker Nygård. Sunn skepsis har han og kollegene i leteavdelingen blitt konfrontert med mange ganger. – Etter hvert ble det en etablert sannhet at det kun er i Hammerfest-bassenget at det finnes akkumulering av hydrokarboner store nok til at utvinning vil lønne seg. Når antallet tørre brønner øker begynner psykologien å komme inn i bildet. Det koster tross alt 6-7 milli-

oner kroner dagen å operere en rigg i Barentshavet. Ingen billig fornøyelse. Hvis Skrugard holder det den lover, snakker vi fort om 250 millioner fat oljeekvivalenter. Driften av feltet vil med de antatte forekomster gi en eventyrlig avkastning, sier Knut Harald Nygård.

Ruller terningen – Hva gjør Statoil nå? – I 2012 skal vi bore en såkalt ”avgrensningsbrønn”. Når man gjør et funn betyr ikke dette at alle verdiene er samlet i ett reservoar. Det kan være mange lommer, eller ”hatter” spredt ut over. Vi må verifisere parameterne. I tillegg ser vi for oss en brønn innenfor samme lisensen i en søster eller brorstruktur av Skrugard.. – Boringen av nye brønner kan gi oss nye muligheter til å analysere væsker, gassprøver og vannprøver. Når det er på plass har vi det undergrunnsmessige

STOLT: Letedirektør Knut Harald Nygård gir ståpåviljen og kompetansen ved Harstad-kontoret æren for at Statoil endelig gjorde et interessant funn utenfor det såkalte Hammerfest-bassenget. Foto: Kjell Magne Angelsen

sikret, og vi kan starte på et utbyggingskonsept. Naturlig nok intensiverer vi også jakten på mindre strukturer i lisensen, avrunder Nygård. Totalt er det gjort cirka 40 funn i Barentshavet. 1520 av dem tilknyttet Snøhvit og Goliat. Av alle brønnene er det

bare 15-20 som har vært helt frie for spor av hydrokarboner. Klokkertroen på Harstad-kontoret har Statoil vist med at to av fire letedirektører i selskapet har sitt kontorsted i den nordnorske oljebyen. De andre to sitter i vår nasjonale oljeby, Stavanger.

OljeMagasinet 2011

15


– Bores som aldri før i Barentshavet

Lokke

Tre brønner er boret til nå. I løpet av året kommer det fire til, og i 2012 kan det ta helt av. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973 Det forventes hele 8-10 brønner i 2012, dersom man klarer å framskaffe rigg i et stramt riggmarked. For store deler av det petroleumsmiljøet er konklusjonen: - det var jammen på tide! I 2009 og 2010 ble det ikke boret en eneste brønn i det viktige leteområdet. I år blir det sju. Det norske er med på to brønner som nylig er avsluttet. Rett nord for Snøhvit har Lundin som operatør funnet gass i Skalleprospektet, mellom 2,5-8 milliarder m3 utvinnbare reserver. Det norske’s andel i lisensen er 10%. Og så har Total som operatør funnet gass i Nordvargprospektet, mellom 10-50 milliarder m3 utvinnbare reserver. Det norske’s andel 20%. I tillegg skal Det norske være med på en brønn som ENI er operatør for i 2012, sier leder av Harstadkontoret og letesjef for Barentshavet, Stig Vassmyr. ENI's bronn skal bores i lisensen syd for Skrugardfunnet. –Vi har sokt pa og ønsket oss operatørskap i Barentshavet, men har ikke fått det. Det norske har vært veldig selektiv i de blokkene vi har søkt på. Når vi havner i konkurranse med giganten Statoil om operatørskap taper vi dessverre. I første rekke på kompetanse pa driftserfaring og ikke minst pa finansielle muskler, påpeker Vassmyr. Det norske sitter på seks lisenser i Barentshavet og gir ikke opp. – Det kommer nye runder.

Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Områdegeolog Oddbjørn Kløvjan og et team av medarbeidere påtok seg oppgaven å drive aktiv rekruttering blant ungdommen.

Ute og inne

NY TID: Norsk sokkel fordelt på Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Barentshavet kommer til å få mye mer oppmerksomhet i framtiden. Illustrasjon: Statoil

Allerede i høst skal jobben med nominering nye blokker til 21 konsesjonsrunde gjores.. Etter svært skuffende resultater fra leteboringer i Norskehavet, framstår Barentshavet som mer og mer lovende, sier Vassmyr. To brønner er på gang og GdFSuez som operatør for Heilobrønnen og DONG som opera-

tør for Zappfebrønnen kommer i lopet av hosten.. – Signering av grenselinjen mot Russland åpner nye områder for aktivitet, på sikt, for først skal OD samle inn seismiske data, analysere de, selge seismikken til selskap før nominering, utlysning og tildeling av nytt areal tidligst i 23. konsesjonsrunde i 2015.

– Skjev konkurranse Det norske og Stig Vassmyr er ikke fornøyd med måten tildelingene i Barentshavet foregår. - For oss er det nå en kampsak at hele det sydlige Barentshav bør bli i et TFO-område. Det betyr at selskapene sender inn årlige søknader. Slik det fungerer nå er det nominering. Myndighetene tar et skjønnsomt

16

OljeMagasinet 2011

I løpet av de siste sju årene har 1.150 elever ved Heggen videre gående skole vært på undervisning og geologisk ekskursjon med Statoil.

valg og velger ut noen få av de nominerte, forklarer Vassmyr. Han mener dette fungerer direkte konkurransevridende. - Med TFO kunne småselskapene søke i fortrolighet, og så kunne myndighetene vurdere søknaden på objektivt grunnlag. Hele Nordsjøen er et TFOområde. Med dagens nomineringsregime i Barentshavet får vi skjev konkurranse. Alle selskaper får tilgang til de samme seismikkdata, og alle kaster seg etter de beste prospek-

Stig Vassmyr. Arkivfoto

tene. - Det norske var eksempelvis like klar på attraktiviteten til Skrugard som Statoil. Vi og ENI delte på analysen av de seismiske dataene, påpeker han.

Poenget var å stimulere til økt realfagsatsing i skolen. Den aller beste måten å gjøre det på, er som kjent å få ungdommen til å ønske utdanning innen realfag. Det var i første rekke andre og førsteårs-elever fra Heggen som deltok på ekskursjonene. I tillegg til rundtur for å lære om og se på lokal geologi, hadde de også undervisning hos Statoil i Medkila. Turen i naturen går rundt Nupen og Kvæfjord. På veien stopper de flere steder for å vise elevene lokal geologi. Etter hvert har også Statoilfolket lært mye nytt om lokale forhold. Alt nytt de observerer blir skrevet ned, og brukt i den videre undervisningen gjennom neste års ”ekskursjonsguide”.

Rekruttering – Det er en kjensgjerning at vi utdanner ikke nok realfagsfolk i Norge. Mange av våre nye medarbeidere kommer fra andre steder på kloden. De er dyktige, men det er også viktig at vi har solid nasjonal rekruttering til realfagene. – Hvis vi makter å vekke nysgjerrigheten for faget hos noen ungdommer, har vi lykkes med prosjektet. Om noen år møter vi dem kanskje i døra her på Statoil som jobbsøkere, sier Oddbjørn Kløvjan.

På bred front Satsingen mot Heggen er stor i volum. Men det stopper ikke der. Statoil har vært en viktig støttespiller for Newton-rom. De har også undervisning for mastergradstudenter ved Universitetet i Tromsø, for elever fra høgskolen i Harstad og andre videregående skoler .


es inn i realfagene

GJENGEN: Mesteparten av teamet fra Statoil i Medkila som jobber med rekruttering og kunnskapsformidling. Fra venstre: Oddbjørn Sivert Kløvjan (områdegeolog for Norskehavet og Barentshavet), Vegard Thom Kristiansen (petrofysiker), Alf Eivind Ryseth (spesialist geologi, stratigrafi og sedimentologi), Vaka Antonsdottir (teamleder leting), Hans Christian Lysgaard (teamleder leting), Sebastian Fröhlich (geolog), Stina Talstad (letesekretær) og Beate Myklevold (letesekretær). Bjarne Rafaelsen, Ketil Sollid, Tormod Henningsen og Peter Midbøe var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Kjell Magne Angelsen

FAKTA Realsatsing • Statoil i Medkila underviser og tar med på ekskursjon elever i videregående skole. • I tillegg undervises og informeres studenter fra blant annet geologistudiet i Tromsø og Høgskolen i Harstad. • Statoil har signert sponsoravtaler med Nordnorsk Vitensenter og Nordland fylkeskommune på til sammen nærmere 16 millioner kroner. • I Nordland skal det bygges seks nye Newton Energirom, såkalte Engia-rom. Prislappen er på ca 17 millioner kroner og utgiftene deles likt mellom de to partene. Hensikten med avtalene er å styrke interessen for naturvitenskap, matematikk og teknologi i nord.

PÅ TOKT: Bilde fra ekskursjon med Heggen-elever. Foto: Statoil

OljeMagasinet 2011

17


– Må bygge stein på For 40 år siden var oljeselskapene med på å bygge opp industrien på Vestlandet. Dette gjør de ikke i Nord-Norge. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Dette mener Seaworks-direktør Oddvar Rundereim. Han gjør et hederlig unntak for Det norske.

min mening blitt for tannløs og generell.

Krav –De har kjørt et meget godt leverandørutviklingsprogram gjennom verftsringen. Sertifisering er nøkkel til å delta i kampen om kontrakter. Tiltaket fra Statoil og Innovasjon Norge har etter

HVERDAG: Seaworks-direktør Oddvar Rundereim snakker rett fra levra om oljeselskapenes manglende vilje til å satse på nordnorsk industri. Foto: Kjell Magne Angelsen

18

OljeMagasinet 2011

– Selskapene velger bevisst å forholde seg i stor grad til rammeavtaler og store aktører. På den måten slipper de å involvere seg direkte i småbedriftene. Men kravene til små aktører er jo like

store som for de som får rammeavtalene. Kravene til dokumentasjon, HMS og kvalitetssikring ligger der – uansett - poengterer Rundereim. Han kommer oppfinnelig fra Vestlandet, og mener oljeselskapene behandlet bedriftene annerledes i oljealderens barndom. – Leverandørene bestod da av

mange småbedrifter, slik som i Nord-Norge i dag. De fikk lov til å feile. De fikk grundig oppfølging fra oljeselskapene. Etter hvert bygde seg opp, fusjonerte eller dannet allianser. I Nord-Norge i 2011 opplever vi ikke samme fleksibilitet fra petroleumsgigantene, sier Rundereim.


å stein i nord Egenansvar I stede stilles det steinharde krav om dokumentasjon, kvalitetsstyring, sertifisering og finansiell styrke fra leverandørene. Rundereim innrømmer at bedriftenes egenmotivasjon også er viktig. – Selvsagt har bedriftene et soleklart egenansvar for å søke allianser med andre aktører. På noen områder er det naturlig å konkurrere. På andre å samarbeide. – Jeg tror et mulig kompromiss må bygges på fire søyler: • Oljeselskapene må prioritere oppbygging av driftsorgani-

sasjoner og basestrukturer i nord. • Hjelp til prekvalifisering og sertifisering av leverandørene. • Dyktighet og vilje fra leverandørene selv. • Næringsklynger. – Oljeselskapene var i høyeste grad med på å bygge ut industrien på Vestlandet. Den prosessen viser de liten interesse for å kjøre i Nord-Norge. Dette gjør det utrolig vanskelig for nordnorske foretak å vinne i kampen om kontraktene, konkluderer Seaworksdirektøren.

Sjanseløs uten sertifisering Industri og forretningsutvikler Bjarne Kristoffersen i Det norske støtter Rundereim. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Han sier det er åpenbart at oljeselskapene må stille opp i kvalifiseringsprosessen. – Selv betaler vi et Tromsø-firma for å gjøre denne jobben for oss. 2-3 mann er dedikert på heltid for å hjelpe bedriftene i verftsringen

med sertifisering. Når denne er på plass kan bedriftene legge inn anbud på oppdrag og leveranser, uten å vedlegge et tonn med dokumentasjon i tillegg. Da er de prekvalifiserte, forteller Kristoffersen. I tillegg betaler Det norske 75 prosent av lønnen til seks lærlinger i året i verftsringen-bedriftene. Etter hvert som de tar fagbrev og går ut i jobb, kommer det nye lærlinger inn i ordningen. Programmet startet for cirka to år siden. Noen av bedriftene har oppnådd en grad av sertifisering, mens andre vil få det i løpet av 2011 og de første kvartalene i 2012.

OljeMagasinet 2011

19


Vil bli herrer over egne oljefelt Nordland og Bodø skal ha en av de framtidige driftsorganisasjonene for felt utenfor fylket, fastslår Anne Britt Norø (bildet). Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Juristen med arbeidsplass i det kommunale foretaket ”Team Bodø” sier miljøet i Nordland og fylkeshovedstaden ikke akter å sitte med lua å handa lenger.

Bred front – Vi har de mest lovende oljefeltene på norsk sokkel rett utenfor stuedøra. Nordland har 25 prosent av Norges kystlinje. Det er helt uaktuelt at vårt fylke skal sitte med all risikoen, men ingen av driftsorganisasjonene. Harstad har fått sitt. Både miljøet

20

OljeMagasinet 2011

ved Vågsfjorden og Tromsø bør stille seg bak oss i køen, poengterer Norø. Hennes holdninger gjenspeiler i stor grad synspunktene til både det politiske og administrative miljøet i Bodø. De advokerer for det stikk motsatte syn som regjerer i Harstad og Hammerfest. Der er parolen at vi bør bygge videre på allerede etablerte strukturer.

Hoppe bukk – De argumentene må ganske enkelt vike. Vi har allerede driftsor-

ganisasjoner for nordnorske felt som legges sørpå. Så skal man altså på nytt hoppe bukk over Nordland for å etablere drift av felt utenfor vår kyst i fylker lenger nord? For Nordland er det uforståelig og uakseptabelt, sier Norø. Hun presiserer at kampen utelukkende dreier seg om nye felt, og i særdeleshet felt utenfor Nordland. Ingen ønsker omkamper om felt allerede driftet fra Harstad. – Nordland har helikopterbase, forsyningsbase og en svær leverandørindustri lokalisert fra

Fauske og sørover. Hvor finner vi Bodøs rolle i alt dette? – I Nordland er Bodø det eneste egnede stedet for en fullverdig driftsorganisasjon. Her har vi den rette miksen av kompetanse, kulturtilbud og ikke minst alternative arbeidsplasser til ektefeller av petroleumsansatte, mener Anne Britt Norø.


FAKTA Team Bodø KF

– Meningsløst Harstad-ordfører Helge Eriksen mener Bodø bør takke sin skaper for alle gavene byen allerede er forært fra storsamfunnet. - Bodø har fylkesadministrasjonen. De har solid og stabil befolkningsvekst. Internasjonal flyplass. De har flymuseum, universitet og fylkessykehus. Tusener på tusener av offentlige utdelte

arbeidsplasser. Byen vokser i kraft av seg selv. Så vidt jeg vet har vi i Harstad støttet dem i det meste. Vi unner Bodø alt dette. Men nå virker de å bli litt for grådig, mener Eriksen. - Fylkeshovedstedene i Troms og Nordland bør avholde seg fra å drive provinsiell dragkamp om viktige arbeidsplasser, som det faktisk er mer naturlig å legge til andre steder i landsdelen. - Når det gjelder petroleum lig-

ger tyngdepunktene i Harstad (drift og leting), på Helgeland (industri) og i Hammerfest (Snøhvit). Så ligger det i kortene at Lofoten/Vesterålen og Øst-Finnmark kommer til å nyte godt av virksomheten grunnet geografisk plassering. Dette er etablerte og kommende strukturer. Hvor Bodø og Tromsø passer inn i dette bildet er for meg uforståelig, sier Eriksen hoderistende.

• Er et kommunalt foretak som arbeider med næringsog samfunnsutvikling i Bodøregionen. • Det fungerer også som kommunens fagetat i næringsspørsmål. • Foretaket ble etablert 1. mars 2003. • Budsjettrammen i 2010 var på ca 17,5 mill kr. Av dette utgjør kommunens tilskudd ca 5,3 mill kr. • Foretakets styre rapporterer direkte til bystyret som «generalforsamling». I fagetatsrollen rapporterer daglig leder til rådmannen. • Ordfører Odd-Tore Fygle er styreleder i foretaket. Det hadde ni medarbeidere i 2010. • Foretaket har en sekretariatsrolle i forhold til bransjenettverk som Marint Forum Bodø, Luftfartsforum Bodø m.m.

OljeMagasinet 2011

21


Kajakkpadler og

letedirektør Når han ikke leder jakten på hydrokarboner i Norskehavet, trives han med å padle i lokal skjærgård. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Noralf Steinsland (42) overtok stillingen som letedirektør for Norskehavet 1. januar i år. Geofysikeren har tidligere jobbet to år ved Statoils kontor i Medkila på slutten av 90-tallet, da han lette etter forekomster på dypt vann.

Skjærgården Nå pendler han mellom jobben i Harstad og familien hjemme i Stavanger. – Tidvis kan det bli litt tøft. Men alt blir en vane. Man lærer seg å sove på fly. Jeg trives dessuten veldig bra i Harstad. Ikke

minst når jeg kan ta åra fatt og padle med kajakken i den herlige skjærgården, forteller Steinsland. Blant de mange prosjektene han har overordnet ansvar for, er leting rundt LUVA-funnet, lokalisere nye muligheter rundt som kan styrke og forlenge produksjonen fra feltet. De jobber også med kartlegging av områdene rundt Norne, Halten-terrassen og Lofoten – Vesterålen.

essant, uavhengig av områder, er å pønske ut nye muligheter i allerede utforskede områder. For å klare det må man kanskje tenke litt ”utenfor boksen”. Har man oversett noe? Kan det være at vi har fokusert letingen for mye i geologi fra den såkalte ”jura-tiden”? Og det altoverskyggende: Kan oljen ha beveget seg i retninger vi ikke tidligere har trodd på?

Utradisjonell

60 ansatte

– Som du forstår er det nok å ta tak i, smiler Steinsland. – Det jeg synes er mest inter-

– Slike spørsmål må man tørre å stille hele tiden, sier Steinsland ettertenksomt. Norskehavet-le-

tingen er delt opp i fem avdelinger. Tre av dem sitter i Harstad. Totalt har letedirektøren rundt 60 ansatte under seg, hvorav to tredeler sitter i Harstad. Steinsland studerte fem år ved universitetet i Bergen. Etter dette jobbet han i Statoil i Stavanger i perioden 95-98. Etter to år i Harstad begynte han å jobbe mot Nordsjøen-feltene i 2000. I 2009-2010 var han prosjektleder for 21 lisensrunde i Statoil. – Da jeg fikk tilbud om å komme tilbake til Harstad med ansvar for hele Norskehavet, kunne jeg ikke si nei, poengterer Noralf Steinsland.

D in p ar tn er i No rd -N org e

Vi leverer installasjoner og tekniske løsninger til olje- og gassindustrien

22

OljeMagasinet 2011


FULL SVING: Ny letedirektør for Norskehavet med kontorsted i Medkila, Noralf Steinsland (42). Foto: Anne-Mette Fjærli

Th e a dv an tag e i s y ou rs

Cato Nordtømme Mercur Maritime

Advantex har kjøpt industridelen av Mercur Maritime og infusjonerer samtidig selskapet Nordicapumpe. Det nye selskapet har som ambisjon å bli ett av nordområdenes ledende industriselskaper på innovative og miljøvennlige leveranser til olje- og gassnæringen, kraft- og energisektoren, samt segmenter i den landbaserte industrien.

Jon-Arne Skogan Advantex

I vårt kompetansemiljø trenger vi flere dyktige og energiske medarbeidere som skal være løsningsorienterte med hovedfokus på innovativitet og problemløsningsevne. Vårt ufravikelige mål er å levere lønnsomme produkter og tjenester som vil gi våre kunder et fortrinn i markedet.

Vi søker nå:

Da gl ig le de r og i n ge ni øre r Se fullstendig stillingsutlysning på www.advantex.no Søknadsfrist: 26. september 2011.

OljeMagasinet 2011

23


Turboutbygging I GANG: Oppdragsleder Roger Lynum tror Skuld kan bli et skoleeksempel på hvordan et Fast track-prosjekt kan gjennomføres. Foto: Kjell Magne

Allerede i 2012 kan oljefeltet «Skuld» på Norne være i drift. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

I hvert fall hvis Statoil i Medkila får det som de vil. «Skuld» består av en felles utbygging av feltene som tidligere ble kalt ”Dompap” og ”Fossekall”. Førstnevnte funn ble lokalisert i 2009, det siste våren 2010. At feltene da skal være i drift allerede innen utløp av 2012, er uhørt raskt. Men i Medkila er oppdragsleder Roger Lynum og hele verdikjeden i ferd med å kjøre prosjektet som «Fast Track» – turboutbygging.

Ny virkelighet – Vi begynte allerede etter

24

OljeMagasinet 2011

«Dompap» funnet i 2009 å se på muligheten for et hurtig utbyggingsløp . Redusere gjennomføringstid og kostnad. Statoil kaller denne typen gjennomføring for «fast track» - til norsk: hurtigutbygging. Noen har definert dette som «å kutte hjørner», men det blir helt feil, sier Lynum, og forklarer:

Gikk foran

– I Medkila har vi kontroll over de fleste faser i «Skuld» utbyggingen. Fra leting til feltutvikling, petroleumsteknologi og drift. Bare anleggsutviklingen foregår

–Vi har mye å lære av eksempelvis britene, som historisk sett har bruk t mye kortere tid fra funn til drift på sin del av sokkelen. Belønningen er både lavere kostnader og raskere utvinning

fra vårt kontor i Oslo. Vi skal ikke hoppe bukk over kvalitet og sikkerhet. «Fast track» betyr i hovedsak å tørre å starte investeringene tidligere. Bruke standardiserte løsninger der vi kan. Unngå skreddersøm og tidskrevende tilpasninger av alt mulig.

av verdiene. Både partnere og myndigheter bør tilpasse seg den nye virkeligheten, mener Lynum – Tidligere var det slik at man lot være å starte tunge investeringer i påvente av at endelig investeringsbeslutning forelå. Med opp mot to års leveringstid på undervannsutstyr skjønner man


OPTIMISTER: Roger Lynum og informasjonssjef Anne-Mette Fjærli, Statoil Medkila. Foto: Kjell Magne Angelsen

Elefantene snart utryddet at den tradisjonelle utbyggingsmodellen tar tid. Jo tidligere vi starter investeringene, jo raskere kommer vi i gang med produksjonen . – «Skuld» kan realiseres på to og et halvt til tre år fra funn til drift. Vanlig tid for slike mindre

funn er rundt fem år. I forhold til andre Fast track-prosjekter i Statoil er vi nesten tre ganger så stor. Likevel tror jeg vi skal klare å gjøre dette på rekordrask tid, poengterer Lynum.

Roger Lynum konstaterer at «elefantenes» tid stort sett er forbi. I framtiden kommer nye funn i stor grad til å dreie seg om mindre forekomster. Disse småfunnene gir ikke den samme avkastning som elefantene. Bransjen er derfor nødt til å tenke nytt for å

sikre økonomi i disse funnene og for å ha en forsvarlig ressursforvaltning på sokkelen. Mindre funn kommer gjerne i tilknytning til felt som allerede er i drift, og det er viktig at vi klarer å realisere disse volumene innen levetiden på moderplattformen. Statoil mener «fast track» modellen er et skritt i riktig retning for å tilpasse oss fremtiden.

OljeMagasinet 2011

25


Nå kan du lese Harstad Tidende på

iPad og iPhone PAKKEN INNEHOLDER: • eAvis (fullverdig utgave av Harstad Tidende) for iPad, iPod, iPhone og PC/MAC • Gratis nedlasting av app på App Store • eAvis for PC/MAC lastes ned fra ht.no/eavis

PRØV DIGITALPAKKEN

Digitalt abonnement fra kr

44,-*

FOR 1 MND * denne prisen gjelder for abonnenter av papiravisen

For mer informasjon om priser og bestilling, gå inn på ht.no/eavis eller ta kontakt med kundeservice på telefon 770 18 000, tast «3», eller send e-post til: abonnement@ht.no

Storgata 11 – Postboks 85 – 9481 Harstad

26

OljeMagasinet 2011


OljeMagasinet 2011

27


Statoil 35 år

Mannen med de mange rollene Vidar Haukebøe har vært ved Statoil i Medkila siden 1983. Han har fulgt opp og nedturene fra orkesterplass. Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Få i Statoil-systemet kan skilte med en så lang og allsidig karriere. Blant hans mange roller har vært: • Senior økonomikonsulent • Lisensadministrator • Controller • Informasjonssjef • Personalsjef for Norne • Personalsjef for Snøhvit. Haukebøe har i tillegg jobbet både i Stavanger, i Harstad og i Nederland. – Vi startet med ingenting. Kontoret ble opprettet i 1976 med bare en mann. Etter hvert ble det mer kjøtt på beinet, ikke minst med tilføringen av leteav-

deling. Kanskje det viktigste vi har. Husk at det er bare Stavanger og Harstad som har letekontorer for norsk sokkel i Statoil, forteller Haukebøe.

Elektrisk Allerede i 1980 styrte Harstadkontoret den første boringen i Barentshavet. – Stemningen var elektrisk tidlig på 80-tallet. I 1985 hadde vi 50-60 ansatte i byen. Så datt oljeprisen som en stein. Men vi vokste jevnt og trutt. – Kjempeoppturen kom i romjula i 1991. Da forstod vi at vi sannsynligvis hadde gjort et

kjempeinteressant funn på Norne. I januar 92 ble det bekreftet, og da var det bare smil å se hos oss, mimrer Haukebøe. Han glemmer heller ikke den ultrahurtige utbyggingen. – Det ”gikk så det kvein”. Allerede i 97 hadde vi produksjonsstart. Et av de mest gunstige utbyggingsprosjekter for Statoil – ever! Norne er god for en del rekorder. Vi er alle veldig stolt over det, poengterer han.

Ny gullalder? – Jeg vil bare avslutte med at jeg kjenner igjen den fantastiske stemningen fra Norne-funnet,

MULTI: Vidar Haukebøe – veteran med erfaring fra en rekke forskjellige roller i Statoil. Arkivfoto: Kjell Magne Angelsen

når jeg går i gangene her i Medkila. Denne gangen er det Barentshavet og ”Skrugard” som er i søkelyset.

Stabile utslipp Petroleumsvirksomhetens utslipp til luft av CO2 og NOx er relativt stabile. Utslippene til sjø av produsert vann og olje har heller ikke endret seg mye de siste årene. Dette kommer frem av operatørselskapene årlige rapportering av utslipp. Rapporteringen

gjøres parallelt til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Oljedirektoratet (OD) og Oljeindustriens Landsforening (OLF) i EnvironmentWeb - en felles database for myndighetene og olje- og gassindustrien.

Skal høste mer effektivt Petromaks-programmet ble etablert i 2004. Det har som hovedmål å bidra til bedre utnyttelse av felt i produksjon og økt tilgang til nye reserver. Aktivitetene i programmet er stort sett knyttet til å finne mer olje og gass, øke utvinningen fra eksisterende felt, effektivisere transporten av brønnstrømmer over store avstander og effektivisere

transporten av gass til markedene. Programmet skal også bidra til å redusere kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel og styrke petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt. Programmet henvender seg til norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen.

Snøhvit-produkt Den globale bruken av flytende nedkjølt naturgass økte med hele 30 prosent i fjor,

28

OljeMagasinet 2011

noe som blant annet kan skyldes høye oljepriser.


OljeMagasinet 2011

29


Statoil 35 år

Første ansatte i Nord-Norge Landsdelen skylder ikke Statoil og oljeselskapene noen ting. Det er selskapene som står i gjeld til Nord-Norge Kjell Magne Angelsen kma@ht.no 481 34 973

Dette sier Ivar Dyring (70). Han var den første Statoilansatte med arbeidssted utenfor Stavanger, og den første petroleumsansatte i Nord-Norge. Han har deltatt i utviklingen fra dag en. Statoil i 2011 er et gigantkonsern med fangarmer som strekker seg over hele kloden. Cirka 20.000 er direkte ansatt hos petroleumskjempen, tallet kan sikkert mangedobles hvis vi teller med leverandørene. Våren 1976 hadde selskapet bare 260 ansatte.

Ivar Dyring ble nummer 261. Han tviler på at folk flest forstår viktigheten av det som har skjedd siden 70-tallet.

Lønnsom butikk Olje- og gassvirksomheten bidrar på mange måter, ikke bare til landets økonomi. – Det kommer mange spennende og høyt utdannede mennesker til landsdelen. Ringvirkningene for samfunnet er formi-

HISTORISK: Ivar Dyring var den aller første Statoil-ansatte med arbeidsstasjon utenfor Stavanger. Foto: Kjell Magne Angelsen

dable. Funnene utenfor NordNorge er verdt mange ganger det som er investert. Oljeselskapene har tjent enorme summer på det arbeid vi har lagt ned her i Harstad. Det er petroleumsindustrien som står i gjeld til landsdelen, ikke omvendt, fastslår Dyring. Han anbefaler lokale politikere og industrien å kjempe for fullverdige driftsorganisasjoner i Nord-Norge. Dette er mye viktigere enn kampen for rørledninger til land. De mørke skyer som avtegnes gjennom EØS-avtalen, hvor etablering i nord ikke er nødvendig, må ikke bli hverdagen.

Pest eller himmelrike Den tidligere ubåtoffiseren og skipsingeniøren husker sitt første møte med Statoil som om det var i går. – Første juni 1976 holdt Statoil sitt første styremøte utenfor Stavanger, i Harstad. Blant de mange saker sto åpningen av Nord-Norge kontoret og presentasjonen av den første ansatte, meg, på dagsordenen. – Under møtet satt jeg ”i kroken” som observatør, og fulgte styreformannen Finn Lied og administrerende direktør Arve Johnsens suverene gjennomføring. Tiden i etterkant ble den travleste og mest spennende tid i mitt liv forteller Dyring. – Det hastet med å komme i gang. Vi skulle etablere baser, opprette kontakter og kontrakter med leverandørindustrien (Statoilkonsernets første selvstendige industrikontrakt ble inngått med Nordlense på Fiskebøl), bygge opp oljevernberedskapen, forholde oss til myndighetene, sentralt og lokalt, og kanskje viktigst av alt - ansette de rette folkene. – Dette var jeg forberedt på, noe jeg mener også i ettertid,

30

OljeMagasinet 2011

men jeg var ikke forberedt på det voldsomme kjøret fra omverdenen. Alle hadde sterke meninger om det vi drev med. På den ene side ”svart hav og slutten på landsdelens levemåte”, på den andre siden ”rikdom og en lysende framtid, et historisk veiskille”.

Voldsomt kjør – Virkeligheten lå nok et godt stykke unna de to grøftekantene, men for meg som enslig representant for Statoil, fanget i et offentlig rampelys og en mediestorm, var hverdagen vanskelig, innrømmer Dyring. Han fikk etter hvert selskap av Inger Methi som ble sekretær og ”altmuligkvinne”, og etter hvert fulgte 10-12 nye medarbeidere. – Det var en stor lettelse da vi fikk ansatt informasjonssjef, Per Kotte, som elsket rampelyset og som gjorde en formidabel jobb. Vi andre fikk arbeidsro til å bygge opp i nord. I Statoil ble det mange perioder med pendling for Ivar Dyring. Han var blant annet prosjektleder for deler av Gullfaksutbyggingen, som aksjonsleder for oljevern i Mexico-gulfen og Den engelske kanal, og i etableringen av Norne. – Men det ble alltid tilbakevending til vårt fantastiske Harstad, sier han. 1. juni 2001 hadde han vært nøyaktig 25 år i Statoil og tok sluttpakke i en alder av 60 år. Å bli pensjonist var for tidlig syntes han og fortsatte yrkeslivet i 8 år, i Utviklingssenteret. Men nå er det fjellturer, i inn og utland, og barnebarna som står i sentrum.


3 rigger og Norneskipet, nærmest Aker Spitsbergen – deretter Deepsea Bergen og lengst borte Ocean Vanguard som er i ferd med å avslutte boringen på Fossekall.

FAKTA

Statoil 35 år • 1. juni i år var det 35 år siden daværende konsernsjef Arve Johnsen åpnet nordnorsk distriktskontor i Harstad. • Kontoret var det første utenfor Stavanger. • Moderne petroleumsnæring er bare rundt 40 år i Norge. Statoil i Harstad er derfor en veteran. • Varierende oljepris og redusert funnrate

har medført både enorm optimisme og mye nøkternhet for Statoil i Harstad. • Hovedprestasjonene består av funnene og driften av Snøhvit og Norne, og flere felt er under oppseiling, som Skrugard. • Selskapet har fått igjen mange ganger investeringene både i kontoret i nord, og i de nordnorske feltene.

• Totalt har Harstad-kontoret hatt ansvar for rundt 350 letebrønner i Norskehavet og Barentshavet. • Formelt har kontoret i Medkila ansvaret for leting nord for 62 breddegrad. • Ansvarsområdene for de 280 ansatte er enorme, og viktige både for selskapet og nasjonens økonomi.

OljeMagasinet 2011

31


Oljemagasinet 2011  

Oljemesse, Statoil