68°47N april 2017

Page 1

H A R S T A D

SENTRUM FOR OPPTUR OG KARRIERE -UTGIVELSE APRIL 2017

I TORE HUNDS RIKE DEN SISTE GARDE

AUNEGUTEN

S TIL S A L P D E TELL M O H I E R I K S MILL ON T R A V K EN

BYGGER VED KAIFRONTEN - BYEN SOM BLE TIL VED SJØEN - PETTERS SJØPRAT - BÅTBYGGERBYGDA

CMYK

1

EN

BÅT-TRENDER


CMYK

2

Foto: Christina Svanstrøm

ANNONSE

Trålerbyen ANNONSE

Med sine fem trålere med hjemmehavn innerst

i Harstadbotn er Harstad trålerbyen i nord. I tidligere tider hadde hver tråler en kvote. Dagens trålere er større, mer effektive og har flere kvoter. De fem trålerne i Nergård Havfiske representerer dermed 15-20 ”gamle” trålere. Selv om Harstad er hjemmehavn for trålerne er de ikke ofte å se i byen. Fangsten losses som regel andre steder i Troms, og det tar bare et døgn eller to før kursen settes ut på feltet igjen. – Under normale forhold er våre trålere på havet 330 døgn i

J. Bergvoll

2

året. Men rekorden er nesten uslåelig. For noen år siden hadde en av våre båter hele 362 driftsdøgn. Eneste dagene den var ute av drift var tre dager i jula, sier Larssen.

Harstad er ei god havn

Og han er raus når han skryter av Harstad. –Vi har en meget god havn. Nylig ble innseilingen forbedret og det meste er tilrettelagt på en god måte. - Byen har et godt verkstedtilbud. Harstad Mek. Verksted og gode underleverandører i flere bransjer er viktige samarbeidspartnere for oss. - Vi

Tønsnes

er godt fornøyd med det lokale næringslivet og det de bidrar med, sier økonomisjef Tor Pedersen.

Ivaretakelse av kunnskap

Vi er som alle andre bedrifter avhengig av gode og kompetente medarbeidere. Å være opplæringsbedrift er derfor en viktig del av vår strategi for å ivareta kompetanse lokalt og samtidig være et alternativ til ungdommer som ønsker seg kombinasjon av opplæring og praksis. Nergård Havfiske er en godkjent lærebedrift som for tiden har 6 lærlinger under opplæring.

Ole-Arvid Nergård


ANNONSE

i nord Et godt resultat er avhengig av mange faktorer. Det handler ikke så mye om fiskelykke som det handler om kjennskap og erfaring. Siden 1947 har Nergård Havfiske´s trålere drevet fiske langs store deler av norskekysten, i Barentshavet, ved Svalbard, i Smutthullet og i fjernere farvann som for eksempel ved Grønland. - Det er en tøff og fysisk hard jobb å være fisker, så gode lønninger vel fortjent, sier Larssen, som også er fornøyd med å lede et rederi med en stabil og god arbeidsstokk. -Vi har over 200 mann på lønningslista. 150 av disse er faste mannskaper. På hver tur er det mellom

Kågtind

3

15 og18 mann om bord. De aller fleste er bosatt i Troms og Nordland. Vi har god pågang og er fornøyd med rekrutteringen, sier Larssen.

Flåtefornyelse

Nergård Havfiske har fokus på effektivitet og fiskekvalitet. Derfor er vi nå inne i en prosess hvor vi ser på flåtefornying. Vårt mål er å legge til rette for sikre og attraktive arbeidsplasser, hvor kvaliteten på fisken ivaretas på aller beste måte. I tillegg til egne folk og mannskap, har vi engasjert forskere, skipsdesignere og andre for å komme frem til hva som må til for å oppnå bedre kvalitet på trålfisken, sier Larssen avslutningsvis.

Rederiet Nergård Havfiske AS eier båtene:

CMYK

På rett sted til riktig tid

Nergård Havfiske AS er et trålerrederi som eier og drifter fem trålere. I 2016 fisket trålerne i underkant av 25 tusen tonn fisk (sløyd vekt) til en verdi av mer enn en halv milliard kroner. Administrasjonen i Harstad har seks ansatte.

• J. Bergvoll • Tønsnes • Ole-Arvid Nergård • Kågtind • Kasfjord

Langnesveien 18 9408 HARSTAD Telefon: 77 01 96 00 e-post: firmapost@yras.no

Kasfjord

3


Befolkningen i harstadregionen har levd av og ved havet i lang tid. Her er vikingbygget som planlegges i Bjarkøy. Det er inspirert av Tore Hund sitt skip, Gullbringa, som i følge sagnet var større enn både Oseberg og Gokstad-skipet. Ill: GULO DESIGN - Visualisering: Esten Jensvold og Benoni Jensvold

Harstad sett fra sjøsiden CMYK

4

Samferdsel og kommunikasjon har i alle år vært essensielt for Harstad. Med sin sentrale beliggenhet i midtre Hålogaland har byen i dag en viktig rolle som handel- og distribusjonssenter, med mange bedrifter som leverer produkter og tjenester til befolkningen og selskaper i regionen og landsdelen for øvrig. Slik var det på slutten av 1800-tallet. Byen Harstad ble til ved at tilknytningen til havet ble brukt som en ressurs; som grunnlag både for fiske, transport og industri. Dyktige forretningsmenn benyttet mulighetene da seilskutetida var forbi og båtmotorene gjorde sitt inntog. Samarbeid om sjøtransport førte til vekst og fremgang - og ikke minst ringvirkninger; spesielt for hermetikk- og verkstedindustrien. I denne utgaven av 68°47 N har vi sett på Harstad fra sjøsiden, og plukket ut noen glimt som forhåpentligvis vil gi ny kunnskap, forståelse og innsikt i Harstads næringsliv. Tidligere har vi skrevet mye om oppdrettsnæringen. Denne

gangen er det andre sider av havtilknytningen vi gir innblikk i.

Aune, slik at familien kan overta og drive i mange år fremover.

Gunnar Reppen har tatt for seg Harstads opprinnelse, basert på tilknytningen til sjøen.

Harstad har millioner av kroner liggende å flyte i vannskorpa, i form av fritidsbåter. VI har vært innom selgerne og fått høre om de siste trendene.

Vi har snakket med Kristian Holst, som drev byens siste fiskemottak i Harstadhamn - byens vogge. Nå kommer det tre store leilighetsbygg i et område som er omformet fra industri til boliger. Kjell Nilsen er byens siste fisker som selger fast fra kaia. Snart er han pensjonist, men med Harstads satsing på nytt havneområde, fortsetter han. –Harstad er en fiskerby, og det bør vises, sier han. Da Bjarkøy ble innlemmet i Harstad, fikk byen plutselig et stort fiskehotell - med plass til en kvart million levende fisk. Vi har hatt en prat med Petter Inge Pettersen, mannen bak Petter sjømat. John-Hugo Olsen, satser millioner på ny båt og havneanlegg på

Et bilag til Harstad Tidende Ansvarlig redaktør: Kjell Rune Henriksen Bilagsansvarlig: Øivind Arvola Trykk: Polaris Trykk, Harstad Distribueres til bedrifter og husstander i midtre Hålogaland Opplag: 40.000 Se også www.ht.no/6847 4

Verkstedindustrien går godt, og Statoil er inne i nytt bygg. Visste du at oljeindustrien startet leteboring på land først her i nord? Regionen har stolte sjøfartstradisjoner tusen år tilbake, men det eneste vi har å vise frem, er noen tufter på Bjarkøy. Det mener Nina DonsHansen er for dårlig, og vil gjøre noe med det. Så ta deg tid til å lese denne utgaven av 68°47 N. Vi er fortsatt imponert over de som bor her og hva som skjer på våre breddegrader. Du ser det ikke før du tror det. Øivind Arvola


ON HOTELL H T I A M . 5 G FREDA

HARSTAD

XL-BYGG Kvæfjord er etablert på Borkenes og i Harstad og har siden 1996 vært leverandør av trelast og byggevarer. Selskapet betjener både proff- og privatmarkedet med hovedvekt på Kvæfjord/Harstad regionen. Selskapet har 10 stolte og engasjerte medarbeidere og en forventet omsetning i 2017 på 40 mil. XL-BYGG Kvæfjord er tilknyttet XL-BYGG kjeden der vi blant annet har fordeler innen kompetanse, markedsføring, innkjøp og logistikk. XL-BYGG Kvæfjord er en del av SE-gruppen, ett konsern med 14 bedrifter i ulike bransjer med 150 medarbeidere.

DAGLIG LEDER

XL-BYGG Kvæfjord er etablert på Borkenes og i Harstad og har siden 1996 XL-BYGG KVÆFJORD/HARSTAD og byggevarer. Selskapet betjener både proff- og vært leverandør av trelast

privatmarkedet med hovedvekt på Kvæfjord/Harstad regionen. Selskapet har 10 stolte og engasjerte medarbeidere og en forventet omsetning i 2017 på 40 mil. XL-BYGG Kvæfjord er tilknyttet XL-BYGG kjeden der vi blant annet har Vår daglig leder harmarkedsføring, valgt å søke nyeogutfordringer og fordeler innen kompetanse, innkjøp logistikk. XL-BYGG Kvæfjord er en del av SE-gruppen, ett konsern med 14 bedrifter i vi søker derfor etter hans etterfølger. ulike bransjer med 150 medarbeidere.

Som daglig leder vil du være sentral i vår satsing i Harstad området og utvikling av XL-BYGG i Kvæfjord/Harstad regionen.

Frokost serveres fra kl 07.00-08.30

Lasse Pettersen er festivalsjef for Buktafestivalen i Tromsø. Han kommer for å prate om hvordan de kontinuerlig jobber med å utvikle festivalens uttrykk, både det grafiske, innholdsmessig og hvilke kanaler de bruker for markedsføring.

Duncan Kennedy er KAM og SoMe-spesialist i markedsavdelingen til Harstad Tidende, han vil fortelle om hvordan kanalvalget ditt spiller inn på din helhetlige markedsplan.

Henning Eliassen er Kreativ leder og Salgssjef for Harstad Tidende. Han vil blant annet fortelle om Event Marketing, og hvordan man kan benytte seg av dette for å bedre omdømmet og øke salget.

5

Fredag 5 mai. kl. 08.30 - 11.00 arrangerer Harstad Tidende inspirasjonsfrokost på Thon.

Viktige egenskaper og kvalifikasjoner • resultat- og markedsorientert • erfaring fra personalledelse • god på relasjonsbygging og kommuniserer godt med andre mennesker • god muntlig og skriftlig formuleringsevne • stor arbeidskapasitet og gjennomføringsevne • strukturert og nøyaktig i arbeidsform • relevant utdanning innen ledelse, administrasjon og økonomi er en fordel • erfaring fra byggevarer/byggevarebransjen er en fordel

CMYK

Det har aldri vært lettere å kaste bort markedsføringsbudsjettet ditt. Vi gir deg råd til rett bruk av markedsbudsjettet og tiden din.

For den rette søkeren kan vi tilby en spennende stilling i en virksomhet i utvikling. Daglig leder vil inngå i ledergruppen i konsernet SE-Gruppen AS. Konkurransedyktige betingelser med bonusmulighet og ordnede pensjons- og forsikringsordHARSTAD ninger. For spørsmål om stillingen kan du ta kontakt med personalsjef Anne Reinsnes tlf. 95 19 49 66 eller styreleder Oddbjørn Toften tlf. 95 19 49 61. Søknad med cv sendes pr. e-post til are@se-gruppen.no innen 14. mai 2017.

HARSTAD Påmelding gjøres pr mail eller tlf til Henning Eliassen: hel@ht.no / 959 45 220

5

G


Den siste garde Kjell Nilsen er kanskje byens siste fisker som selger fast fra kaikanten.

CMYK

6

Tekst og foto: Ă˜ivind Arvola

6


7

CMYK

7


CMYK

8

Jan Kyrre Lyder er fornøyd med å kunne rusle ned på kaia og kjøpe fersk fisk. Foto: Øivind Arvola

–Det er jo dette jeg er vokst opp med, sier Kjell Nilsen fra Kjøtta; øya som ligger ei mil fra Harstad sentrum, rett øst for Grytøya. Han har vært fisker helt siden ungdomstiden, og fått fiske og direktesalg fra båten inn med blodet. Kjært syn –Faren min drev med dette, så det var naturlig å gå i hans fotspor. Da var det jo 12-14 båter som driftet fra Kjøtta i tillegg til en sildoljefabrikk, sier Nilsen, som kjøpte sin første båt som 17-åring i 1976. I 1984 investerte han i båten Varøytind, en 35 fot stor båt som han fortsatt har i dag. Den har vært innom verkstedet i Grovfjord for ombygging i 2007, og er et kjent og kjært syn for de som er glad i fersk fisk, levert over ripa på kaia. Det er det nemlig kun Kjell Nilsen og Varøytind som leverer i dag i Harstad, på fast basis. Egen herre –Å være fisker er fint og fritt. Det kan være hardt når det står på, og man lever med vinning etter spinning. Og det kan være lange dager med lite søvn; gjerne fra halv seks om morgenen til seks om kvelden. Men ingen dager er like, og man er sin egen herre, sier Nilsen.

8

Været bestemmer Hvor ofte han er ved kai i Harstad, er det været og fangsten som bestemmer. –Vi prøver å komme inn et par ganger i uka når det er sesong. Tre årstider Kaisalget står på fra september til midt i april. Etter det blir det for varmt i været til at han tar sjansen på å henge fisk til tørking. For det han ikke får solgt, henges opp som tørrfisk, og fra april blir det såpass temperatur at kan ikke kan garantere for kvaliteten. Fra september går det mest i sei og torsk. Rundt juletider er det kveite, og fra januar er det mer torsk og sei, samt skrei og hyse. Fangstområdet er fra Kjøtta og Sandsøy til Bjarkøy og SørSenja. –Det er mange gode fiskeplasser i bassenget her. Og så følger vi hvalen - der den drar, er det fisk å finne. Eldre garde Nilsen er på kaia i Harstad gjerne fra i åtte-tiden om morgenen. Da kommer det en jevn strøm med kjøpere ned på kaia; de fleste med en ting felles - de begynner å få en god del erfaring i livet - med andre ord så er det flest av en eldre generasjonen som er kjøpere.

–Hadde det ikke vært for dem, så hadde det ikke lønt seg å gå til kai, sier Nilsen, og anslår at de fleste som kjøper fisk over rekka er over 60 år. –Jeg vet ikke hvorfor det er slik; om det er uvitenhet, tradisjon eller at de yngre synes det er like greit å kjøpe i ferskvaredisken. Jan Kyrre Lyder er en av kundene som ofte stikker ned på kaia når Varøytind er inne. –Jeg er her rett som det er når han er inne med fisk. Det er den siste garden vi har her nede på kaia, så ungdommen som kommer etter meg, de får ikke oppleve dette. Her får man fisken superfersk og rett fra havet. Man får selvsagt fersk fisk i kjøledisker mange andre steder også, men da til en annen pris. God pris Nilsen er godt fornøyd med prisen han får for fisken. – Jeg opplever at jeg får gode priser. Det er litt mer avanse ved kaisalg enn om jeg skulle levert til et fiskemottak, så jeg synes jeg får det jeg fortjener. Ofte har han med seg 5-800 kilo fisk inn til kai, og det er sjelden det er problemer å bli kvitt fisken. Nettverk


Tidligere så kunne store deler av dagen gå med til kaisalget, og det var usikkert hvor mye fisk Nilsen fikk solgt. Nå har kona, Annbjørg Kristin Kristoffersen begynt å administrere salget via en lukket Facebook-gruppe, der folk bestiller fisken på forhånd.

–Ale er jo ikke på sosiale medier, så vi må ha fisk til dem også, sier hun. Og så leverer båten noe fisk til restaurantene i byen. – De skal jo gjerne ha det vi før kalte ufisk og bare heiv på havet igjen, mens de ser helt annerledes på det.

– Vi er jo ikke helt up-to -date på alt det tekniske, så da det kom en ung mann ned på kaia og foreslo at vi kunne opprette ei Facebook-gruppe for salget, lurte jeg på hva det var vi skulle rette opp, sier Nilsen og ler.

Pensjoneres Nilsen skal egentlig pensjoneres til høsten, men sier han skal holde på så lenge helsa holder. For han liker godt det han holder på med, og ser frem til den omfattende oppgraderingen som skal skje i havna. Flytemolo – Det blir veldig bra. Det har skjedd så mange ganger at jeg har måttet snu når nord-østen blåser inn i havna. Da er det umulig å ligge ved kai. Flytemoloen som skal etableres ved kulturhuset vil være en fin bølgedemper, og vil være en enorm forbedring hvis det fungerer, sier Nilsen.

Sparer tid Nå har gruppe over 1200 følgere, og Annbjørg håndterer salg og bestilling. –Det har vært utrolig respons, sier hun, og bidrar med sitt hjemmefra. Det er bare unntaksvis at hun er med ut på havet. Men innsatsen hennes på sosiale nettverk har gjort at salget er mer forutsigbart og effektivt. – Før kunne han Kjell ligge ved kai frem til klokken to om ettermiddagen før fisken var solgt. Nå hender det at kan kan forlate etter et par timer ved kaia, sier hun. Selv om en del av fisken er bortbestilt før Varøytind kommer til kai, har Nilsen alltid med seg såpass mye at det er nok til de som bare stikker innom.

Det har vært gjort undersøkelser på samme type molo som Harstad får, andre steder i landet. Resultatene viser at det ved en målt signifikant bølgehøyde på 1,45 meter utenfor molo vil gi en signifikant bølgehøyde bak flytemoloen på 0,25 meter.

CMYK

9

Kjell Nilsen får god hjelp av kona Annbjørg Kristin Kristoffersen med salget av fisken.

Til høsten skal Nilsen egentlig pensjonere seg, men han holder på så lenge helsa holder.

9


Havna ruster også opp de eldste betongflytebryggene og bygger ny hurtigbåtkai for sambandene Harstad – Tromsø og Vågsfjordbassenget. Det skal også legges til rette for en reservebåt. Eksisterende kai 1 rives og det bygges ny kai med samme lengde på 123 meter med 100 års levetid. Kaia er estimert ferdig 1. juni 2017, innenfor en ramme på 30 millioner kroner.

Slik er skissene for harstad havn og den nye moloen.

I tillegg skal eksisterende gjestehavn opprustes, og betongkaia skal forlenges til 50 meter. Havna skal i tillegg etablere ny renovasjonsordning for brukerne av havna og sentrum på Ottar Håløygs plass.

Interiør produksjon

Kjøkkenfornying

av kommoder, bokreoler, tv bord og mye mer.

Vi kan fornye alle typer kjøkken akkurat slik du vil ha det! Gratis uforpliktende befaring, rask levering!

CMYK

10

I slutten av juni skal den 250 meter lange moloen være på plass, der det samtidig etableres 66 båtplasser på innsiden, og 200 kvadratmeter lagerplass nede i moloen, fordelt på 80 boder. Det er planlagt montering av de to første elementene over påske.

Parkering Det er bare en ting som bekymrer Nilsen parkeringsplasser til sine fiskekjøpere. – De stopper noen minutter for å handle; enkelte bærer tungt og avhengig av bil. Så vi håper kommunen kan etablere noen parkeringsplasser der kundene kan stå noen minutter gratis, slik man har utenfor polet og posten. Det vil bidra til at Harstad kan holde på tradisjonen med kaisalg. Harstad er jo egentlig en fiskeriby, og det bør vises.

Et te r

r

Utnytt plassen best mulig ved å få tilpasset spesialprodusert interiør.

Skyvedørsgarderober

og innredninger til garderober. Kombiner speil, farge, materiell, innredning og størrelse akkurat slik du vil ha det!

Gratis uforpliktende befaring. Rask levering!

Margrete Jørgensens vei 4, 9406 Harstad · Tlf. 77 00 55 66 · Åpent: 08-16 · www.glassinor.no · @Glassinor

10

Lokal produksjon = Lokale arbeidsplasser


– Det er nok ingen som satser så mye på verkstedindustrien i nord som vi gjør, sier direktør for Harstad mekaniske verksted, Peter Slump. Tekst og foto: Øivind Arvola og tror at dette markedet vil fortsette å vokse kraftig også i årene fremover, sier Slump.

når den delen av verkstedområdet åpnes for publikum.

Omsetningen har økt i takt med oppdragsmengden og endte i 2016 på hele 140 millioner kroner. Dette er en dobling av Hameks omsetning fra 2013, ifølge direktør Peter Slump i Hamek.

Oppgraderer videre På planen står også en oppgradering av slippene og maskinverkstedet i Samasjøen. Totalt skal det brukes 40 millioner kroner i Samasjøen. Det er allerede investert 140 millioner kroner i sentrum. Dette, sammen med miljøtiltak og andre mindre prosjekter, kommer på rundt 200 millioner kroner.

Det er både den nye dokka men også en generell økning i antall oppdrag som har ført til den voldsomme økningen. – I løpet av fjoråret var dokka i bruk om lag 250 av årets dager. Russiske trålere, passasjerfartøyer, samt en rekke fiskefartøyer, utgjør majoriteten av brukerne av dokka. Vi har allerede hatt en betydelig vekst av større og mindre fartøyer i bruk innen havbruksnæringen,

Fjerner slippen i sentrum – Vi bygger nå et verft for fremtiden sier Slump. En studie har tatt for seg utnyttelsen av begge verkstedene. Den foreslår at større fartøy tas hånd om i sentrum, mens små og mellomstore fartøy får sitt miljø i Samasjøen. I løpet av noen år regner Slump med at verkstedet i Sama har tre gode slipper. De to som står i sentrum skal ikke oppgraderes, men gi plass til et torvområde

Bra for byen –Verkstedindustrien er en del av Harstads sjel, og veksten vi opplever er med på å styrke byens status som verkstedby, sier Slump, og legger til at det er svært hyggelig at leverandørindustrien får ta del i denne omsetningsøkningen. –Vi kjøper tjenester hos mange leverandører. Harstad har et godt nettverk av dyktige leverandører. I tillegg bruker mannskapene på fartøyer som ligger inne både i Samasjøen og i Sentrum byens uteliv og øvrig næringsliv i betydelig grad.

Harstad har rike skipsverksted-tradisjoner. De tradisjonene holder Harstad mekaniske verksted vedlike. Det driver både i Samasjøen og sør i sentrum, og har gått bra siden oppstarten i 1995.

11

CMYK

Slipper seg løs

11

Peter Slump, direktør for Harstad mekaniske verksted er fornøyd med utviklingen. Neste steg er å lage et egen miljø for mindre båter i Samasjøen med tre slipper i dette området. Slippene i sentrum skal fases ut etter hvert.


12 CMYK

Fra industri til boliger. 1444 personer er i dag bosatt i sentrum nord. Denne bydelen har opplevd den største veksten i Harstad de siste 15 årene. 817 flere pers bor i de 162 leilighetene som er knyttet til Perlen, Harstadhamn og Harstad Brygge. Ytterligere noen hundre personer vil bosette seg i de 130 leiligheten som

Fra fisk til folk Harstads boligvekst er mest synlig nært sentrum og langs sjøen. Nå har startskuddet gått for tre nye boligblokker i Harstadhamn – i et prosjekt til en halv milliard kroner. Av Øivind Arvola I følge Statistisk sentralbyrå vil Harstad kommune fram mot 2035 få en vekst på 3400 personer. Slår dette til, vil det være behov for å bygge rundt 1600–1700 nye boenheter. I utredningene til sentrumsplanen ble det beregnet en fordeling på anslagsvis 640 leiligheter, 800 rekkehus, tomannsbolig og andre kjedede boenheter samt 160 eneboliger. De fleste leilighetsprosjektene skjer nå i tilknytning til sentrum. Nordic er i gang med å bygge leilighetskompleks i en bakgård og 12

prosjekterer 70 leiligheter på Larsneset. Prosjektet «Åsen» er i full gang i Harstadåsen med tre store leilighetsbygg. I mai starter første trinn i byggingen av rundt 125 leiligheter på Holstneset. Nå har salget av de første 53 leilighetene startet på området der det før var fiskemottak og produksjonslokaler. Umulig Kristian Holst står bak prosjektet. Han er fjerde generasjon bedriftseier, og det har vært en krevende prosess å måtte innse at det ikke var

mulig å drive med fisk i Harstadhamn. I 2009 la Kristian Holst AS ned fiskerimottaket. Da hadde selskapet overlevd store omveltninger innen fiskeribransjen. På det meste hadde det over 50 ansatte og eget mottak i Kasfjord. Men dårligere tilgang til råstoff og andre endringer i markedet gjorde det etter hvert umulig å drive lønnsomt med fiskeri nord i Harstad sentrum. Siden har selskapet drevet med andre prosjekter, blant annet eiendomsforvaltning.


soner har flyttet til denne sjønære del av byen – mange m er under planlegging. Foto: Knut Godø

Industriperioden over – Vi så på muligheten for å modernisere industrilokalene, men det vil ikke bli lønnsomt, sier Kristian Holst i selskapet. Han har forlengst konkludert med at industriepoken i Harstadhamn definitivt er over. Derfor har han i lang tid sett etter andre muligheter å utnytte den sjønære plasseringen på Holstneset, som sammen med Hamnneset omkranser Harstadhamn. Grøntareal – I løpet av få år vil hele dette industrikvartalet framstå som helt nytt. Da vil leiligheter, parkeringsplasser, veier, grøntareal og lekeplasser være på plass. På toppen av alt dette vil Stien langs sjøen gå forbi, sier han. Bebyggelsen som kommer opp på Holstneset, speiler planene og byggene på Hamnneset. Tre bygg – Vi skal bygge tre topp moderne leilighetsbygg med cirka 125 leiligheter. Det skal tilfredsstille alle krav, med parkeringsplasser innendørs, lekeplass for barn og utendørs areal med lekeog gårdsplass, sier Holst. På Holstneset vil de to nederste etasjene bli

Det gamle fiskemottaket blir erstattet med leiigheter. Ill: Jim Myrstad.

parkeringsplasser. To blokker vil være på ti etasjer og en litt mindre. De to store vil ha samme høyde som Perlen. Tre faser – Byggene kommer til å bli bygd hver for seg i tre faser, sier Holst. Han ser at det skjer mye i Harstad nå, og at disse planene må tilpasses andre prosjekter som er i gang eller planlegges. Positivt –Det er en positiv stemning byen, og aktiviteten er høy. Derfor ser vi for oss å fase dette inn gradvis. Men jeg ser for meg at i løpet av 3-4 år står alle byggene her, sier han, og ser ned på området som i dag stort sett brukes til lager etter at fiskemottaket la ned. Planen er å rive lagerbygget som står nærmest sjøen. Kontorbygget som ligger bak med sine 14 forskjellige leietakere, skal beholdes. Oppgradering På planene er det tegnet inn skisser for oppgradering av Harstadhamn. Han ser også for seg en småbåthavn for å beholde den maritime tilknytningen området har. – Vi har vært i tett og god kontakt med

kommunen om planene, og vi ser for oss en forskjønning av havneområdet her, sier han. – I dag ser det ut som en bakgård, men vi ser for oss at fornyelsen av sentrum strekker seg videre mot Harstadhamn med den nye aktiviteten som vil bli på begge nesene, sier Holst. På dagens reguleringsplan er det tegnet inn vei langs kaifronten, og han regner med at det blir realisert, slik at det blir enkelt å komme til og fra byggene fra sentrum. – Interessen avgjør hvor raskt vi kan bygge. Men går det som på Harstadhamn brygge og Perlen, vil vi bygge fortløpende. Fortetting Harstad kommune står nå foran fornyelse av sentrumsområdet, med en sentrumsplan som legger premissene for utviklingen. – Fortetting er en del av målene med denne planen, og slik sett er dette prosjektet en naturlig følge av planen og aktiviteten i sentrum, sier Holst.

13

CMYK

13

Kristian Holst på kaia der de nye byggene kommer. Foto: Øivind Arvola


14 CMYK

Hamnneset og Harstadhamn i 1950-årene viser at det har vært stor industriell virksomhet her. Først basert på fisk, deretter også på kjøtt. På begge disse om (Foto: Sør-Troms museum.) Hvordan det ser ut i dag, ser man på forrige side.

Byen som ble til Av Gunnar Reppen Det er flere grunner til at Harstadsjøen i Trondenes kommune vokste frem fra å være en enslig husmannsplass i 1860-årene til å bli et voksende strandsted som ble by i 1904. Ett av de opplagte stikkordene er som i all handelsvirksomhet: kommunikasjon. Det har alltid vært rikt med fisk i fjordene i Nord-Norge, og fra tidlige tider har produktene fra havet vært eksportvarer. Det vanskeligste hinderet for denne leveveien var å få transportert varer ut av landsdelen og ut av landet. Men så skjedde det en 14

revolusjonerende utvikling samtidig som det fantes folk som var i stand til å utnytte mulighetene kommersielt. Resultatet ble sentralisering til glede for byen, men på bekostning av små handelssteder i distriktet. Samferdsel betydde alt Omtrent samtidig som Harstad fikk bystatus i 1904, var seilskutetida forbi og båtmotorene gjorde sitt inntog. Det betydde at båter ble større og bygd av jern i stedet for tre. I forkant av dette hadde det vært et uvanlig rikt sildefiske i fjordene. Her åpnet mulighetene seg. Og den som tidlig så dette, var ordfører Rikard Kaarbø.

Ett av de mange viktige tiltakene han satte i gang, var opprettelsen av Haalogalands Dampskibsselskab A/S i 1892. Det var en sammenslutning av flere små rederier med båtene: D/S «Harstad»; D/S «Viking», Tromsø; D/S «Vaagar», Svolvær samt Bø Dampskibsselskab med D/S «Eidsfjord». Det nye selskapet kom i virksomhet fra 1. januar 1893. Hovedkontoret var i Harstad, og Gangsåsholmen ble innkjøpt og utbygd som base i 1906. Rikard Kaarbø var styreformann i selskapet fra starten og frem til sin død i 1901. Etableringen av Haalogalandske med hele ni skip fikk særlig stor betydning for Harstad,


mrådene var Harstad dominerende i landsdelen.

Reklameskilt for Bertheus J. Nilsen A/S.

Sildeslag ved Harstad. (Foto: Sør-Troms museum.)

ved havet men også for et stort omland. Det vokste frem et betydelig maritimt serviceapparat, noe som igjen ga ringvirkninger til vekst og velstand for hele byen. Strandstedet Harstad var lite, men i sterk vekst. Det var flere gründere som bidro til det, og på lista over aksjonærer i Haalogalandske var mange av dem representert: Lars T. Berg, Svolvær; Job Thode Holst, Sama; Rikard Kaarbø, Harstad; Ole Johan Kaarbø, Svolvær, og Othelius Gotaas, Sandtorg. Skipene til Haalogalandske hadde rødmalt skorstein med en svart rand øverst. Skipene hadde en samlet besetning på ca. 80 mann og

sesongene hadde selskapet ca. 100 mann i arbeid på land. I 1921 etablerte Bertheus J. Nilsen (BJN) kystrederiet A/S Nordlandslinjen med en rekke båter med navn som indikerte lokal tilhørighet, som «Tore Hund», «Sverre Hund» og «Sigurd Hund». Selskapet betjente hele Norskekysten med godstrafikk i flere tiår. Etter hvert kom også Harstad Oplands Ferjeselskap A/S og Grytøy-Harstad Fergeselskap AS. Det ene for å betjene biltrafikk over Tjeldsundet, det andre for drive gods- og persontrafikk til øyene og omlandet.

Den største verkstedindustrien i landsdelen Som en direkte følge av opprettelsen av «Haalogalandske», som selskapet ofte ble kalt, ble det fart i Kaarbøs verkstedsatsing - Harstad Mek. Verksted (HMV). Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i Bodø og Tromsø, som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene1898-1901 ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde tatt på land for reparasjon og vedlikehold. I årene som fulgte, ble det bygd en rekke fasiliteter

15

CMYK

15

Bertheus J. Nilsen og Rikard Kaarbø er av mange blitt betegnet som byens største forretningtalenter. De fikk satt varige spor etter seg til tross for at begge døde bare 51 år gamle.


16 CMYK

Harstad ble tidlig «Verkstedbyen i nord». Fra Ejnar S. Nielsens Mek. Verksted i Samasjøen på 1950-tallet. (Foto: John Berthung)

til verksteddriften, blant annet støperi, maskinverksted, kobberslagerverksted, smieog plateverksted, snekkerverksted, maskinhus, kontor og lagerbygning. Fra 1904 startet bedriften med nybygging og bygde 17 skip frem til 1927. Bortsett fra bergverkene var HMV den største bedriften i amtet ved inngangen til det nye hundreåret. HMV trengte underleverandører, og det poppet opp en rekke mindre servicebedrifter som alle hadde betydning for at byen vokste til å bli den viktigste verkstedbyen i landsdelen. Noen av disse småbedriften utviklet seg til betydelige enheter. Edvard Tangen, Oscar Mathiassen og Sigvart Bach var tre av flere som markerte seg i så måte og dannet betydelige bedrifter basert på maritim virksomhet. I 1906 kom det en danske ved navn Ejnar S. Nielsen til byen og anla et motorverksted for båter på Larsneset. Han hadde stor fremgang og etablerte seg i Samasjøen i 1912, der det etter hvert vokste frem en betydelig bedrift med opp 16

mot 200 ansatte i konkurranse med HMV, som gikk under navnet «Storverkstedet». Silda skapte vekst og fremgang Leonhard Nilsen (1852-1927) må regnes som en av Harstads mest betydningsfulle forretningsmenn. Han skapte stor sjørelatert virksomhet i en tid da det store sildefisket var på sitt beste. I en periode var han medeier i 14 notbruk. I 1883 kjøpte han tomt i Hagan og bygde i 1883 våningshus, bryggehus og kai. 130 år senere er disse husene fortsatt i bruk. Forretningens posisjon ble styrket ved at sønnen Bertheus J. Nilsen overtok og videreførte virksomheten på en betryggende måte. Når forretningens historie skal skrives, vil sønnen måtte regnes som en minst like betydelig gründer og samfunnsbygger som faren. I 1896 inngikk han kompaniskap med Hans Andreas Jørgensen og dannet firmaet «Nilsen & Jørgensen», fortsatt med sild og fisk som handelsgrunnlag.

En tid eide selskapet fire dampskip, part og interesser i 14 notbruk og drev feitsildfiske fra Fosen til Varanger. De bygde også bygården som senere ble kjent som «Helga Lind-gården» i Harstad sentrum. Men sildeeventyret tok midlertidig slutt og det ble konkurs i 1904 fordi Nilsen hadde kausjonert for båt og bruk til andre fiskere som ikke klarte sine forpliktelser. Sønnen Bertheus J. Nilsen lyktes med å kjøpe boet, og det skulle bli en lykke både for den nye eieren og for Harstad by. Leonhard ble nå ansatt hos sin sønn og var delaktig i dannelsen av Harstad Dampskibsselskab i 1912, som sønnen sto i spissen for. Bertheus Joakim Nilsen (1883-1934) var bare 21 år gammel da han overtok i 1904 Det nye navnet ble Bertheus J. Nilsen A/S (BJN), et navn som skulle bli kjent i store deler av landet i lang tid. Hovedbeskjeftigelsen hadde vært fisk og sild, men Bertheus så muligheten til å utvide


17 CMYK sortimentet til kull, salt og is. Isen ble hentet fra Møkkelandsvannet og ble levert til fiskeflåten. For denne virksomheten ble det dannet et nytt selskap – A/S Islageret. Det ble oppført et større lagerbygg ved vannet og produksjonen var oppe i 20.000 tonn is i året. På havna i Harstad kunne det ligge opptil 20 trålere og vente på is og bunkers. Så forretningen gikk godt. To av bryggene hans står fortsatt i sentrum og er seksjonert til leiligheter. Firmaet hadde flere båter og leverte agnsild til fiskeriene i Lofoten og Finnmark. I de beste årene hadde firmaet 40 selgere og opptil 350 personer på lønningslista i de travleste sesongene. Med god hjelp av sin far tok Bertheus i 1912 initiativet til å starte rederiet Harstad Dampskibsselskab. Rederiet hadde fem båter: D/S «Kvikk», D/S «Kasfjord», D/S «Kvedfjord», D/S «Kvænangen» og D/S «Kongsfjord». Han deltok selv med stor glød i flere bedrifter i landsdelen. I 1919 tok han initiativ til å starte

sildolje- og sildemelfabrikken A/S Mercur. En bedrift som var den største i sitt slag i Skandinavia og som var til stor gagn for byen, men som nok kunne være slitsom som nabo når «vondlukta» fra fabrikken drev inn mot byen.

Hermetikkindustriens storhetstid Etter mange magre år for sildefisket ble årene 1915 og 1916 kronår med enorme mengder sild, noe som skapte stor optimisme og investeringslyst innen hermetikkindustrien.

Til tross for at Bertheus J. Nilsen hadde et fysisk handikap, startet han sine lange arbeidsdager om morgenen klokken seks. I 1912 tok han initiativ til å opprette forretningsbanken Senjens Privatbank i Harstad – som senere fikk navnet Harstad og Oplands Bank A/S. Dette var byens andre bank.

Stavanger-folk som hadde tjent seg rike på hermetikk der, rettet nå blikket mot Harstad. Det var plass og marked for flere bedrifter, og etterhvert ble Hamnneset preget av at seks-sju loddpiper raget høyt over takene på fabrikkbygningene. Arbeidsplassene i «hermetikken» var viktige for byen og omlandet i en økonomisk krisetid.

I 1926 bygde BJN en stor kullkrane på Larsneset (der det i dag er hurtigrutekai). BJN eide store deler av kaiområdet der. Kullkranen var omtrent maken til den Kristian Holst hadde bygd på Gangsås-sida ca. fem år tidligere. Disse moderne kranene hadde stor betydning for skipsaktiviteten på Harstad havn og var på grunn av høyden markante landemerker i bybildet i mange tiår.

I alt ga fabrikkene arbeid til 600 personer. Men bare i de periodene det var tilgang på råstoff. Dette var i en tid da firmakonkurser hørte med til dagens orden, og denne skjebnen rammet også hermetikkindustrien på Hamnneset. Men virksomhetene startet gjerne opp igjen med nye eiere og nye firmanavn. Det har derfor vært vanskelige i ettertid å skaffe seg full oversikt over historien til de enkelte bedriftene,

17


Esso-anlgget i Samasjøen. (Foto: Sør-Troms museum.)

CMYK

18

Kristian Holsts fiskeanlegg i Harstadhamn. Dette anlegget holdt ut lengst i Harstad innen fiskeforedling.

Hovedfabrikken - Harstad Canning Co. A/S Stiftet i 1916

da kildene er lite tilgjengelige og har vært tolket ulikt. Det er for eksempel skrevet lite om fabrikkarbeiderskene bortsett fra at Hanna Kvanmo skriver at de ikke hadde fast arbeidstid, men måtte møte opp når silda kom – uansett tid på døgnet. Hindø Canning A/S ble etablert i Samasjøen som en filial av stavangerfirmaet Neptun Canning som Kristian Holst var delaktig i og som ble drevet fra hans brygge. Den var den av hermetikkfabrikkene som holdt ut lengst med varierende produksjonstid alt etter tilgangen på råstoff. Alfred Bendiksen var fabrikksjef i mange år. - Også firmaet Weltzien-Holst drev en tid med hermetisering av fiskeprodukter i Samasjøen. North Sea Packing Co. A/S etablerte seg i Giæverfjøset i Strandgt. 32, hvor de bygde et tilbygg med en høy loddpipe. Firmaet ble overtatt av Harstad Canning i 1917.

18

Harstad Metall- og Blikkembalasjefabrik AS drev en tid i Andris Aases gård («Tobkksfabrikken»)i krysset Hvedings gt./ Asbj. Selsbanes gt. De flyttet i 1917 til nytt bygg i Havnegata 3. på folkemunne ble det betegnet som «Blikken» og senere som «Lille Canning» (antakelig fordi den var nabo til Harstad Canning). Bygningen ble ødelagt av brann i 1950, men bygd opp igjen. I 1964 ble bygningen en del av Brødr. Bothners fabrikk og senere til hotell og kulturhus. Harstad Canning A/S ble etablert med nybygg i Havnegata 3 B etter initiativ fra grosserer Bertheus J. Nilsen, ingeniør Kristian Strøm, verftseier Reidar Kaarbø og banksjef Fridtjof Godske. Fabrikken sto like ved John Larsens på nabotomta 5 B. Etter hvert kjøpte bedriften opp North Sea Packing Co. A/S. Bygningen sto ved sjøen der Kulturhuset står nå. Midnattsol Preserving Co. A/S fikk byggetillatelse i 1917 og bygde fabrikk i Havnegata 5 B. Bygningen står fortsatt på samme sted og går under navnet Studentkroa.

Men allerede 1921 ble det konkurs. Bedriften ble deretter overtatt av den tidligere lederen som ga bedriften sitt eget navn: John Larsen Preserving Co. A/S. Brødr. Bothner A/S kjøpte store tomter med bygninger på Hamnneset og drev en tid på 1950-tallet Bothners Blikk Canning A/S i Lille Canning-bygningen. Tomta strakte seg tvers over Hamnneset og Bothner førte opp et stort, nytt produksjonsanlegg. Etter at Bothnerbedriften opphørte, ble anlegget på 1990-tallet ombygd til hotell og kulturhus. Chr. Bjelland & Co. Da stavangermannen Ragnvald Bjelland i 1934 skulle etablere seg i Nord-Norge med sin fabrikk nr. 14, benyttet Bertheus J. Nilsen seg av sitt vennskap med ham og klarte med god hjelp av ordfører Nils J. Hunstad å få fabrikken til Harstad. Den ble reist på Hamnneset der Giæver-familien tidligere hadde hatt sine eldste brygger. Bjellandfabrikken var svært moderne og hadde en enorm kapasitet. Senere ble bygningen solgt


19 CMYK

Mange høye loddpiper i Samasjøen og på Hamnneset vitner om stor industriell aktivitet knyttet til havet. (Foto: Ukjent/Sør-Troms museum.)

til Bjarne Rasch-Tellefsen og i 2008 ble den revet for å gi plass til to høyhus. Harstad Preservering var den minste av fabrikkene på Hamnneset og var eid av Rikard Kaarbøs svigersønn Leif Wagle Conradi. Da han døde, overtok kona Gudrun Conradi ledelsen av bedriften. Viking og Vidar var to hermetikkfabrikker som i 1915 fikk bygningskommisjonens tillatelse til å bygge fabrikk på Hamnneset, men ellers sier historien lite om disse to bedriftene. Leveranse av drivstoff til skip I 1915 bygde Kristian Holst et kullbunkringsanlegg på Gangsås. Noen år senere etablerte Bertheus J. Nilsen et stort anlegg på Larsneset med tilsvarende høye kullkraner. Denne virksomheten hadde stor betydning for byens utvikling. Holsts kullkrane var i drift helt frem til 2002. Etter hvert som forbrenningsmotorene overtok for dampmotorene, ble det aktuelt å levere olje til fiskeflåten. Da var Harstad et naturlig sted

for oljeselskapene å etablere seg. I Samasjøen bygde Vestlandske Petroleumskompagni store oljetanker. I 1953 overtok Esso anlegget i Samasjøen. Derfra brukte Esso egne båter for å frakte olje ut til små og store fiskevær i landsdelen. Båtene som hadde stasjon i Harstad, hadde navn som «Esso 30» og «Esso 33». På Gangsås var det tre oljeanlegg, der Nemac var den eldste med Leif Jørgensen som mangeårig leder. Dette anlegget ble senere overtatt av Shell. En tid hadde også Bertheus J. Nilsen A/S leveranse av Esso-olje på Gangsås.

Vorren og Johan Dahl. Flere byggmestre hadde også nok å gjøre. Verre ble det på 1920-tallet da krisen oppsto. Mange investorer hadde vært for optimistiske og tapte penger på aksjespekulasjon. Og da det kom et børskrakk i 1920, gikk begge byens banker over ende og folk tapte alle sine sparepenger. Den store byggevirksomheten stoppet opp og gikk inn i en langvarig krise. Handelen ble også berørt og flere av byens forretninger gikk konkurs. Et nytt innsig av sild i slutten av 1920-årene gjorde at konjunkturene bedret seg og ga håp om en lysere fremtid. Men så kom krigen i 1940.

Fra oppgangstider til krise De økonomiske forholdene før og under første verdenskrig var i hovedsak gode for den unge byen. Havets rikdom kunne høstes og det ble bygd svært mange hus, noe som gjorde at bygningsvarer ble etterspurt, og bare langs Havnegata var det tre brygger som kun baserte seg på mottak og salg av trevarer: Trelastbrygga til Joh. Mikkelsen og bryggene til Andreas

19


CMYK

20

TAKK FOR TILLITEN OG GRATULERER MED

Din lokale samarbeidspartner på bemanning og rekruttering. www.jobzone.no

HAR HATT ET GODT SAMARBEID MED CONSTO OG HAR PROSJEKTERT OG UTFØRT ALT ARBEID INNENFOR FAGENE ELEKTRO, RØR, VENTILASJON OG AUTOMASJON

VI HAR UTFØRT FASADER

MONTERT OG LEVERT 140 TONN BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER, MONTERT OVER 2000 METER MED STÅLDRAGERE OG PRODUSERT 2700 HIMLINGSPLATER SOM ER Å SE I HELE TAKET PÅ FELLESAREALENE

TRANSPORT OG MONTASJE AV BETONGELEMENT ER UTFØRT AV OSS

20


21

NYÅPNING AV AMFI KANEBOGEN

VI HAR UTFØRT MALERTJENESTER

VI HAR LEVERT ALL FLYTAVRETTING I SAMARBEID MED MAPEI AS

VI HAR BLANT ANNET MONTERT TRAPPER OG REKKVERK

VI HAR LAGT FLISER PÅ FELLESAREALER OG I NOEN AV BUTIKKENE

VI HAR UTFØRT TAKTEKKING

VI HAR UTFØRT GRUNNARBEIDET

CMYK

VI ER PROSJEKTUTVIKLER OG TOTALENTREPRENØR

21


22

CMYK

22


I disse undersjøiske leilighetene kan det svømme 1.200 tonn fisk. Det betyr fersk torsk av god kvalitet også i måneder uten R.

23

23 CMYK

Skreihotell med plass til 240.000


24 CMYK

KVALITETSSJEKK: Arbeidsleder Kjell Pettersen (i gult) og stedlig leder Karl-Sigurd Olsen sjekker at alt går greit for seg ute på anlegget. Burene måler 15 x 15 meter og rommer Foto: Frank R. Roksøy

Før i tida var det januar, februar, mars, september, november og desember som gjaldt. Nå kan du trygt spise fersk torsk i måneder uten r. Det sørger Sjøfisk AS på Bjarkøy for. Den Ytterstad-eide bedriften løser nå utfordringen med at to tredjedeler av torskekvoten tas i løpet av tre hektiske vintermåneder, mens det er fritt resten av året. 24

Levendefanget Oppdrett, sier du. Feil. Dette er ikke et oppdrettsanlegg. Dette er ett av Norges største anlegg for levendefanget fisk. Kanskje det største. I alle fall dersom man legger til grunn hvor mye fisk som kan samles på ett sted, eller i en lokasjon som et slikt anlegg kalles i miljøet.

Ideen er verken ny eller norsk, ifølge NTB. En femdel av verdens oppdrettssjømat er ikke klekket ut i oppdrettsanlegg, men fanget vill for å vokse. Bergenske fiskere fikk på slutten av 1800-tallet hundre ganger bedre betalt for stortorsk de hadde fanget på Island, og deretter fraktet levende til Grimsby som hadde jernbaneforbindelse til markedet i London.


CMYK

25

TIL KAVIAR: Sukkersaltet rogn av beste kvalitet sendes til Mills. Du får den tilbake i form av kaviar på tube.

r cirka 50 tonn fisk. Fiskeren eier fangsten helt til den slaktes.

Kvaliteten viktig Her i Leirvåg, helt nord på Bjarkøya, står burene på rekke og rad i krystallklart sjøvann, klare til å ta imot torsk fra de syv snurrevadbåtene som leverer til anlegget. Her er det viktig at alt foregår på en skånsom måte. Fiskeren må være forsiktig når han tar fisken om bord i båten. Slagskader og sår er ikke verdsatt hos kresne fiskespisere i Europa. Like

FABRIKKEN: I fabrikken går det for fullt. 30 rumenske arbeidere er i sving i høysesongen.

forsiktig må fiskeren være når tosken skal ut av båten og opp i burene. Men skader er ikke til å unngå. Skadd fisk blir håvet opp og tatt ut så snart som mulig. - Vi har stort fokus på fiskevelferd. Fiskens helse og kvalitet er viktig for at vi skal få høyest mulig pris for produktet, sier daglig leder Geir Johnsen. Han har vært her siden Ytterstad Fiskeriselskap overtok Sjøfisk i juni 2007.

Spanske husfruer - Dette er et spennende prosjekt. Vi har bygd stein på stein fra vi begynte med 20-30 tonn. Siden har vi økt både på sjø og land. I år håper vi å kunne ta imot 1.400-1.500 tonn. Målet er 2.000 tonn. Da har vi nådd grensen, både for hvor mye vi kan ha i havet, samt hva vi klarer å ta unna i fabrikken. Det er viktig at disse to områdene er avstemt mot hverandre. Samtidig

25


26 CMYK

HENGES: Cirka 20-30 prosent av fisken henges. Noe går til Afrika, noe til Italia. Foto: Frank R. Roksøy

bør vi opp i dette kvantumet for å få utnyttet de investeringene som er gjort, sier Johnsen. De siste årene er det pumpet inn betydelige summer i nye bur og bedre mottak. Hele produksjonslinjen, fra kaia der fisken blir pumpet på land, til den er sløyd, nedkjølt, renset og pakket, er blitt oppgradert. Målet er større effektivitet og høyere kvalitet. - Hvor går all torsken? - I hovedsak til Spania og Nederland. Men også til Sverige og Danmark. - Det sies at spanske husfruer er særdeles kvalitetsbevisste, og vil at hodet skal være på fisken når den eksporteres? - Det stemmer. Dette er noe de kan. Øynene og gjellene er i så måte viktig for å sjekke om fisken 26

holder god kvalitet. Øynene skal være utstående med klare hornhinner og sorte pupiller, mens gjellene skal ha en klar og lys til brunlig rødfarge og være uten synlige mengder slim, sier Johnsen. Mye av fisken henges også på hjell. - Vi henger mellom 20 og 30 prosent av alt vi produserer. Det meste går til Italia og Afrika, sier daglig leder Geir Johnsen i Sjøfisk AS. Se video på www.ht.no 1200 TONN: Senjaværingen Karl-Sigurd Olsen flyttet til Bjarkøy i 2010. I fjor kjøpte Sjøfisk 12 nye bur slik at de nå kan ta imot 1200 tonn i de 28 burene her i Leirvåg.


27

CMYK

27


CMYK

28

Auneguten

– Jeg kunne ha cashet ut og blitt pensjonist. Men hvorfor skulle jeg det? Det er jo mye artigere å skape noe, sier fiskeskipper John-Hugo Olsen. Han har flyttet rederiet fra Vesterålen til Harstad og investert millioner i båten Aunegut. Av Øivind Arvola og Thor Anders Angelsen I 2008 etablerte fiskerbrødrene John-Hugo og Fred Agnar Olsen virksomheten sin i Andøy, der de gikk inn i kompaniskap med andre i firmaet «Nordmelaværing AS». Nå er de bokstavelig talt tilbake til røttene - og er blitt et rent familieforetagende. Selskapet har skiftet navn til «Fred-Hugo AS», og flyttet til Aune i Harstad, der virksomheten opprinnelig startet for mange tiår siden. – Da vi flyttet selskapet til Vesterålen, ble brygga her hjemme på Aune satt til side, sier 28

John-Hugo Olsen (51). Nå som selskapet er flagget tilbake til Harstad, har selskapet begynt å restaurere brygga og havneanlegget det eier i bygda. – Stormen «Ole», i februar 2015, påførte anlegget store skader, og det ble ikke blitt gjort noe med dette før nå i høst, sier fiskeskipper Olsen. Mye er satt i stand; nå venter han bare på at arbeiderne som jobber med kaia i Harstad sentrum skal få noen ledige øyeblikk, slik at kaia på Aune kan repareres.

Ny båt Dit er det også kommet en ny båt. Fartøyet til 21 millioner kroner ble nylig ferdig bygget i Rørvik i Nord-Trøndelag, og har fått navnet Aunegut. Nybåten skaper fire arbeidsplasser, og med utbyggingen av landanlegget representerer det fort en totalinvestering på rundt 25-26 millioner kroner. Morgendagens båt –Vi har prøvd å bygge morgendagens båt. Alt av utstyr er det beste man kan få tak i.


29 CMYK Å være på havet er jo ikke så mye et slit lenger. Vi har tatt i bruk utstyr som gjør at vi som er ombord skal ha en lettest mulig hverdag rent fysisk. Også handler det mye om komfort. Vi er borte lenge i slengen, siden vi ikke kan drive hjemmefiske lenger. Da må vi trives ombord og ha litt privatliv.

Men slik blir det ikke. – Vi sitter jo på store verdier. Med ny båt og rettighetene som vi disponerer i dag, er det snakk om verdier tett på 60 millioner kroner. Jeg kunne cashet ut pensjonen min på det. Men det er ikke interessant bare med pengene - man må jo få til noe, sier Olsen, og ser seg omkring.

Båten er 6,5 meter bred og 15 meter lang, og da den nylig ble døpt ved verftet av gudmor Stina Johnsen, var det med vann fra Aune.

– Før var det mye aktivitet her på Aune. Da jeg var ungdom var det blant annet fire båter her; nå er det bare oss igjen. Og vi har jo lyst å få til noe, her vi egentlig hører til.

60 millioner Egentlig kunne Olsen pensjonert seg som fisker om noen år. – Tanken om å pensjonere meg når jeg blir 55 år, har streifet meg. Jeg kunne funnet meg noe annet å gjøre. Jeg har rodd fisket siden jeg var 15 år, og har 36 år ombord i båt allerede, sier han.

Men det er ikke bare det. Da faren, som også var fisker, spurte JohnHugo hva han skulle bli da han gikk sisteåret på ungdomsskolen, svarte han at han ville på havet. Dermed investerte faren i en ny båt, slik at sønnen skulle slippe å gjøre alt skitarbeidet som

faren hadde gjort. Det lå det mye motivasjon i, og det har ikke fiskeskipperen glemt. Kalt inn på teppet Olsens sønn, Lars Anton har gått på maritim skole i Tromsø og har fagbrev som matros. Men han vil heller ut å fiske. Datteren har også være med på fisket, og har også ytret ønske om å satse på yrket. Hun er sammen med en fisker med egen sjark, og de har også nå flyttet tilbake til Aune. –De kalte meg inn på teppet her for et par tre år siden, der de fortalte at de hadde lyst til å holde på med fiskerier. Dermed tenkte jeg tilbake på min start i dette yrket. Med kjøp av ny båt og opprustning på kaianlegget håper han å kunne legge til rette for at sønn, datter og svigersønn skal kunne drifte i fiskeriene med utgangspunkt i bygda i mange år framover.

29


2

30

CMYK

CMYK

–Jeg skulle egentlig kaptein på båt. Men da jeg var ferdig som matros, var det lett og fint å starte som fisker. Jeg visste jo hva det innebar, og likte det fra før. Jeg synes det er veldig artig. Ingen dager er like. Det kan være hardt, men når man er ferdig med økta, kan man glemme alt annet, sier Lars Anton Olsen. Foto: Øivind Arvola

Et paradoks – Vi synes det er fint å komme hjem igjen med firmaet. For Harstad representerer det både nye innbyggere og større skatteinntekter. All næring og investering kommer lokalsamfunnet til gode, påminner Olsen, og tenker seg om.

vakumanlegg. Så sorterer vi bort det vi ikke skal ha levende, og slipper det vi skal ha levende i tanker. Så holder vi på til vi har det vi trenger; og går så til mottaket på Bjarkøy for levering. Det gir mye større rom for å levere fisk når det er behov i markedet, sier Olsen.

– Det er en smule paradoksalt. For jeg har tidligere vært tilbakeholden med å råde familie til å drifte med utgangspunkt i bygda. Vi er i en utkant av Harstad, og har blitt en salderingspost på så mange områder. Tilretteleggingen for etablering, er derfor ikke den beste. Akkurat nå ser vi det gjennom den rasfarlige situasjonen i veien over Aunfjellet, der folk ferdes til daglig. Det er en vanskelig situasjon for oss alle.

Eksempelvis blir fersk torsk trolig stadig viktigere i et verdensmarked som setter høyere krav til topp kvalitet på råstoffet.

Familiene er imidlertid ikke lettskremt. De er fast bestemte på å bo i bygda. – Det er her vi hører hjemme, smiler han.

Båten Aunegut er snart på vei nordover. Foto: Privat

Nisje – Vi skal ikke være nødt til å fylle båten til randen hver dag for å få dette til å gå rundt. Vi skal finne en nisje som er bra. Dette med levende fangst er nytt for oss, så vi skal prøve oss frem. Så får vi se om det er mulig å etablere mellomlagring av fisk i nærheten av Aune havneanlegg. Men i første omgang skal båten levere til Sjøfisk på Bjarkøy.

Mellomlagring Den nye båten er moderne og tilpasset et kystfiske med snurrevad og kan levere topp kvalitet. Ny teknologi gir bedre muligheter for utnyttelse av råstoffet, og nybåten kan

oppbevare levende fangst. – Det betyr at vi må være mye mer forsiktig med fangsten, slik at den er levedyktig etter at den er fanget. Den blir eksempelvis ikke trukket ombord. Vi pumper den skånsomt ombord med

I slike løsninger kan den villfangede fisken stå opp til 12 uker uten foring, og leveres til markedet helt fersk når prisen er mest attraktiv. (Se for øvrig egen sak om Sjøfisk i denne utgaven).

30


t, mixfarger

Småblomstre

ANT B A R B A J PPEPRIS U U R TH G 90 +

Høyde 100 cm

99

RUPPE FYN HJØRNEG + 3-seter l de r Grå, 2-sete /glassplate del + bord m

8990

29

90 10-PK

IS! R P E J N A P M KA 0 RGERITT SPANSK MA um Osteosperm

99

9

FOR 6 STK.

Hageland Nathanielsen

Hageland Narvik

Seljestadveien 16 C, 9406 Harstad – Tlf. 77 07 99 20

Sleggesvingen 5, 8514 Narvik – Tlf. 76 96 07 000

Åpningstider Hverdager 09-17 Lørdag 10-15 - Søndag 12-16

Åpningstider Hverdager 09-19 Lørdag 10-16 - Søndag 12-16

Vi tar forbehold om trykkfeil, forsinket levering eller at enkelte produkter raskt kan bli utsolgt.

2

Besøk oss på hageland.no

31

31

OR

10-PK STEM

CMYK

! S I R P E J KAMPAN


32 CMYK

Petters sjø Petter Inge Pettersen er innom produksjonslokalene og slår av en prat med Ole Kristian Stenseth (t.h) og Øyvind D. Norås (t.v.). Foto: Tore Skadal.

I snart 25 år har Petter Inge Pettersen drevet med fisk fra Melvika. Det er bare en ting som hindrer bedriftens hans fra å vokse. – Jeg trengte noe å gjøre, sier Petter Inge Pettersen om oppstarten av Petters Sjømat. Han peker på det gamle sauefjøset der det hele startet i 1993. Ideen var produksjon av fiskeprodukter. Det har vist seg å være en god ide. Det gamle sauefjøset i Melvika like nord for Sørvik et par mil utenfor Harstad har skiftet karakter og blitt et topp moderne produksjonsanlegg for sjømat.

32

Tekst og foto: Tore Skadal Nå styrer han en solid bedrift som serverer fiskeprodukter til store deler av landet. Lettsaltet suksess –Aktivitet og arbeidsmengde har økt hele veien og anlegget er utvidet i takt med etterspørselen. Vi satser på ferske produkter med hjemmelaget preg, sier Pettersen. Hovedproduktet har i alle år vært lettsaltet uer. –Det går det mye av i løpet av året, sier Ole Kristian Stenseth, og holder saltet uer i nevene.

Han står ved saga i produksjonshallen for fisk i mottaket til Petters Sjømat i Melvik. – Dette er fiskeslag som de over 40 år liker svært godt, og som vi leverer mye av til utsalg over hele landet, sier Pettersen. Sammen med syv andre ansatte mottar han fisk og reker fra lokale fiskere i Troms og Nordland ved anlegget i Melvika. – Lettsaltet uer legges i lake i spann og sendes til fiskehandlere rundt omkring i landet. Dette er med på å øke holdbarhet og kvalitet.


Fisken blir minimalt utsatt for lys, før den handler i disken til en butikk i Harstad, Bodø, Tromsø eller Trondheim, sier Pettersen.

produksjonen av fiskemat til bedriften. Båten ble imidlertid solgt i 1993. Etter det har det vært full fokus på produksjon.

Beinfritt – Uer er et rimeligere alternativ enn mange andre fiskeslag og foretrukket av den eldre garde. Unge folk er mest glad i beinfri filet sier Petter.

–Vi har opp gjennom årene drevet med fiskebutikker flere plasser i Harstad. Først overtok vi lokalene til Jo-Jo-fisk i Skolegata. Deretter flyttet vi inn i lokalene til Fisketorget i Harstad Havn. Etter ti års drift ble disse lokalene overtatt av andre. Vi hadde også utsalg på Seljestad en periode, minnes han. I dag driver han i hovedsak fiskemottak og med videreforedling av fisk og skalldyr i Melvik.

I fjøset Pettersen overtok i sin tid et fjøs av sin bestefar på eiendommen i Melvik. Det ble oppstarten på en virksomhet som har vokst seg stor. –Jeg har opp gjennom årene bygd ut lokalene etter behov, sier fiskehandleren. I starten hadde han egen båt. Da var han flere ganger ut på sjøen og hentet inn fisk til

Utvidelse – Vi har de siste månedene bygd på lokalene her i Melvik. Vi har leid inn fagfolk for å sette opp et tilbygg som blir vårt nye mottak her

CMYK

33

øprat ved mottaket. Det er første gang at vi leier inn så mye ekstern snekkerhjelp. Tidligere har utbygging vært gjort på ”dugnad”, sier han og ler litt. Fiskemottak På kontoret i nest øverste etasje kan Pettersen se rett ned på kaia til bedriften. Der leverer lokale fiskere råstoff gjennom hele året. Rundt halvparten av fisken han får til mottaket blir levert fra båter ved kaia nedenfor hovedveien i Sørvika. Det øvrige råstoffet kommer på fire hjul fra andre fiskemottak og slakteri. – Mange lokale fiskere kommer også med fisk på henger eller med varebil. De iser ned fisken i containere og bringer fisken hit den veien, sier Pettersen, som har et meget stort nettverk av

33


34 CMYK

PAKKING: Salt uer sendes gjerne i spann for å holde på kvaliteten. Ole Kristian Stenseth, produksjonsansvarlig fiskematkjøkkenh spyler saga etter en runde med kutting,

REGULERT: – Petter Inge Pettersen sysler fortsatt med tanken om å etablere en kai med et større fiskemottak for bedriften ved sjøen i Melvik.

TØRKING: – Rett temperatur er viktig når en henger fisk inne. Vi bruker vifte for å dra inn luft. Temperaturene skal variere fra pluss til minus, sier Øyvind D Nordås, som er produksjonsansvarlig filetavdeling.

34

FILET: I produksjonslokalene ble fiskefileter trimmet av en medarbeider.


fiskere som sørger for at en til hver tid har fisk inne til produksjon av ulike produkter. Inne på kontoret til Pettersen kan han med PCen til enhver tid følge med på fiskeflåten via AIS. – De har sendere om bord som viser hvor de er. I dag kan jeg se at de fleste sjarkene ligger i ro til kai på yttersiden av Lofoten og Vesterålen. Det er dårlig vær på yttersida av Lofoten og Vesterålen. Samtidig kan jeg også se at det er stor aktivitet på innersiden av Lofoten og inn Vestfjorden. Dermed har jeg oversikt over hvor det er mulig å få fatt i fersk fisk til vår produksjon. Råstoff Tidvis drar han i Lofoten for å skaffe råstoff til produksjonen. – Jeg er avhengig av å ha jevn tilgang på fisk til vår produksjon. Jeg har derfor samarbeid med flere mottak her i regionen. Noen har torsk levendelagret i mærer slik at vi kan få tilgang på fersk fisk utover våren og sommeren, sier han. For dem som fulgte med på NRK-programmet Skårungen, så er det en skipper ved navn Geir Sivertsen som regjerer på «Sivertsen jr» fra Lofoten. Sivertsen er sommerstid mye innom Melvik med nykokte skallreker. –En skikkelig delikatesse, legger Pettersen til.

Tre perioder Petters Sjømat har det de siste årene vært rundt syv-åtte medarbeidere. Bedriftens omsetning ligger rundt 20 millioner kroner. For fiskeprodusenten er det snakk om tre hovedperioder. I månedene fra januar til april er det torsk og skrei som gjelder. Fra mai til september er det god tilgang på sei og uer og fra oktober til desember er det kveitesesong. Foredling – Vi bruker mye tid på å lage nisjeprodukter. Høy kvalitet er viktig for oss. Derfor er prisen deretter. Det er alltid noen som klager på pris. Men god mat koster litt ekstra, sier Pettersen. – Vi leverer også ut mye reker her fra oss. Det er flere lokale butikker som ønsker nykokte og ikke frosne reker til sine kunder. I tillegg er røkt ørret populært. Noen produkter er mer kostbare enn andre. Det har gjerne med råstofftilgang og tid på bearbeidelse å gjøre. Hengt fisk – Her henger vi fisk som skal bli boknafisk, sier produksjonsansvarlig Øyvind D. Norås og tar oss med til «tørkeloftet» like ved fabrikken. – Jeg har jobbet her siden 2011 og trives godt her sammen med de andre ansatte. Boknafisk er etterspurt i nord. Vi henger fisken her ifra to til fire uker. Vi følger daglig med på prossessen.

Dermed vet vi når fisken kan tas ned for pakking og utsendelse til de som sverger til boknafisk, sier Norås. – Normalt henger boknafisken ute til tørking. Vi har et luftsystem med vifter som sørger for tørkingen. I tillegg skal temperaturene variere fra pluss til minus i løpet av tiden fisken henger. Fremtiden Pettersen er svært usikker på om rekrutteringen til fiskeryrket er god nok i fremtiden. - Det er en av grunnene til at jeg ligger på «vent» med et større byggeprosjekt ved mottakskaia her i Melvik. Området er ferdig regulert og jeg har fått tegnet flere mulige bygg for mottak. Men et nybygg vil bli kostnadskrevende, spesielt med tanke på infrastruktur. Vann, strøm og kloakk, er en stor kostnad med tanke på et slikt nybygg, sier Pettersen. Det holder ham igjen. – Det er viktig å ikke gape over for mye. Jeg er opptatt av at jeg og de ansatte skal ha en bedrift som har en fremtid i flere tiår fremover, så vi får se om det blir utvidelse.

35

35 CMYK

NYBYGG: – Jeg ligger litt på været med tanke på å lage et nytt mottak og driftsbygg ned ved kaia i Melvik. En må være sikker på at en har nok råstofftilgang for at en skal satse større i fremtiden, sier Petter Inge Pettersen.


36 CMYK

MANNSKAPET: Her er gjengen på Harstad Marina. Fra venstre: Båtmekaniker Ketil Karlsen, daglig leder Steve Nygård, styreleder Hans Peter Stabursvik, selger Mads Johan

Staket ut ny kurs Det kunne gått rett vest. Men gutta ville det annerledes. De overtok konkursboet og staket ut en ny kurs. Tekst og foto: Frank Roger Roksøy En god historie kan ikke gjentas for ofte, heter det. Når det gjelder Harstad Marina, så er bedriften akkurat en slik historie. Forretningen var et maritimt fyrtårn som alle båtinteresserte i Nord-Norge visste om. Her rullet millionene inn i takt med bølgene fra Vågsfjorden, og på det meste var omsetningen oppe i 100 millioner. Men, tidene endrer seg og krisene kommer. Det gjorde det også for båtbransjen. I 2008 36

var det bom stopp. Bølgedalen ble langvarig, og Harstad Marinas daværende ledelse klarte ikke å få nok fart på propellene. I 2011 var bedriften et synkende skip, og høsten samme år var konkursen et faktum. Igjen sto et titalls personer uten jobb. Et liv etter døden Tre av disse hadde tro på et liv etter døden. Steve Nygård, Mads Johansen og Hans Peter

Stabursvik jobbet alle i bedriften da den gikk ned. De trodde at det måtte være mulig å få skuta på rett kjøl, og kjøpte derfor det som var igjen av varelager – i tillegg overtok de leiekontrakten. - Det var vel ikke så mange i denne byen som hadde tro på at vi ville klare dette. Vi hadde jo mistet alle merkene vi førte, både av båter og motorer. De fleste leverandørene trakk seg ut


37 CMYK

nsen, båtmekaniker Espen Lund og båtmekanikerlærling Håkon Oshaug.

etter konkursen. Vi måtte starte på bar bakke, sier Steve Nygård. Han tok rollen som daglig leder. Seks ansatte I 2014 omsatte de for 12 millioner, i 2015 for 16 millioner og i 2016 for nesten 20 millioner. Dermed kvalifiserte de seg for å bli gasellebedrift for andre året på rad. Etter en tøff start, har det gått gradvis oppover. Vel fem år etter at gutta overtok, er de nå seks ansatte. Tre på verkstedet og tre i butikken. Salg av nye båter, brukte båter, utenbordsmotorer, innenbordsmotorer, verkstedtjenester og utleie av båtplasser er i hovedsak det bedriften driver med. Verkstedet drifter nå året rundt, i

stedet for bare i vår- og sommersesongen. Det betyr mye. I 2015 omsatte de for nærmere 16 millioner, og kvalifiserte seg dermed for å bli gasellebedrift for andre året på rad. For å klare gasellekravet må man doble omsetningen i løpet av fire år, ha en omsetning på over 1 million første år og et positivt driftsresultat. Styreleder Hans Peter Stabursvik, sier at de har gjenvunnet tilliten Harstad Marina mistet etter konkursen. – Vi valgte å beholde navnet nettopp fordi merkevaren er innarbeidet over så mange år. Det tror vi var et klokt trekk, sier han. For en tid tilbake kjøpe de også hele anlegget sammen

med Bjørn Brøndbo, og er nå herrer i eget hus. De eier også båtplassene som leies ut. Her er det helt fullt. Om oppskrifta på suksess, sier de tre: – Hardt arbeid, dyktige ansatte, knallhard kostnadskontroll og god sørvis. Da har du hovedingrediensene. Vi ser at markedet gradvis tar seg opp, og da må vi sørge for å være med. Skal vi satse, så gjør vi det forsiktig. Et mål er å øke omsetningen hvert år, så får vi se hvor det ender, sier Steve Nygård, Mads Johansen og Hans Peter Stabursvik.

37


38 CMYK

ALUMINIUM PÅ DAGEN: - Dagens båtkunder stiller krav til at vi må kunne levere umiddelbart, sier daglig leder Jim Madsen hos Biltrend Harstad. Foto: Frank R. Roksøy

Vil ha båt på flek

– Folk skal ha mindre båter som er lett å vedlikeholde. Og de skal ha den levert omgå Av Frank Roger Roksøy Det sier daglig leder Jim Madsen hos Biltrend Harstad. Forretningen er kanskje mest kjent som bilforhandler, men har siden 2013 også solgt båter og båtmotorer. Og de øker salget hvert år. Kan båt - Den typiske båtkunden er ikke interessert i å bruke masse tid på båt. Han vet hva han vil ha, han vet hva det koster og kommer hit for å kjøpe det. Vi selger mest Buster, fritidsbåter i aluminium, produsert i Finland av Fiskars. Dette er båter som er kjent for å tåle en støyt, forteller Madsen og sier kunden krever at utstyret er på 38

plass når han kommer for å handle.

ADRENALIN: Vannskuter blir stadig mer populært. Disse råtassene har en bilmotor som yter 260 hester under setet.

Skal ha alt - Dagens båtfolk skal ha alle fasiliteter. Toalett, baugtruster, varme, ekkolodd, kartplotter og så videre. Og når kunden kommer må alt dette være montert, for han han krever at vi må kunne levere umiddelbart. Hvis ikke er sjansen stor for at vi mister salget. Vi ha flere eksempler på kunder som kommer innom, finner båten de ønsker seg, kjøper henger og drar like etterpå. Dette gjelder spesielt de som skal ha båt mellom 17 og 20 fot, sier Madsen. Det samme gjelder de som skal ha vannskuter.


39

ående.

Damer krever do Tross en kullsvart Mercury på hekken, ser Hokland Marina lyst på fortsettelsen. Av Frank Roger Roksøy

Vannskuter - Det holder ikke med 150 eller 180 hestekrefter. Det skal være toppmodellen med 260 hester, eller ingenting. Derfor er det leveringstid på de dyreste skuterne. Om du velger toppmodellen, har du en 1,8 liters bilmotor med kompressor under rompa, noe som gir deg 0 til 100 km/t på mindre enn tre sekunder. Det gir nok adrenalin for mange av oss, smiler Jim Madsen.

- Vi har hatt en god start på sesongen, sier butikksjef Einar Kristiansen. Hokland Marina, tidligere Båtsenteret, er eid av Seaworks. Butikken holder til i underetasjen på Seaworks-bygget i Skoleveien på Seljestad, der Mathiassen Mek. Verksted holdt til i nesten hundre år. - Hit kommer kunder som skal ha små og mellomstore båter. Båtene skal brukes til å gå tur med, men det skal også være god dekksplass slik at man kan fiske. Det må være varme om bord, og siden damene er blitt flinkere til å dra på havet, må det også være toalett i båten, sier Kristiansen. Mange vet hva de skal ha.

- De fleste har gjort seg opp en mening om hva de vil ha, og hva de skal bruke båten til. - Hvem er den typiske båtkjøperen? - En mann som gjerne vil fiske. Før var denne mannen litt opp i årene, men nå er aldersspredningen større. Flere unge mennesker vil kombinere nytte og glede. Du kan si det slik at både ung og gammel i større grad vil ha samme båttypen, sier butikksjef Einar Kristiansen.

39

CMYK

kken

GOD START: Daglig leder Petter Borgen (foran) og butikksjef Einar Kristiansen hos Hokland Marina sier de har hatt en god start på båtsesongen. Foto: Frank R. Roksøy


CMYK

40

Båtbyggerbygd seile sin egen sjø

AKTIVITET: Det meste du ser på dette bildet handler om båt, enten det er nybygg, ombygg eller reparasjoner. Foto: Frank R. Roksøy

- Vi er glade i bygda, og har alltid vært vant til å klare oss selv. Der ligger drivkraften. Av Frank Roger Roksøy Det sier daglig leder Vidar Sjøvoll i Grovfjord båtbyggeri når han skal oppsummere hvorfor denne lille bygda i Skånland kommune er så gode på båt. Sammen med storebror Grovfjord Mek. Verksted, omsetter de de to bedriftene årlig for cirka 300 millioner. Bygger opp 1 Grovfjord båtbyggeri har de siste årene hovedsakelig konsentrert seg om vedlikehold og ombygging av båter. Men nå kan de igjen kalle seg et båtbyggeri. I januar ble det kjent at de har fått sitt første nybygg på 30 år. Denne gangen er det en velutstyrt fiskebåt i aluminium på 13 meter. Nybygget skal leveres i november. Båten er et lokalt utviklet produkt gjennom et samarbeid mellom NSK Ship Design i Harstad, båtbyggeriet og rederne. Og nylig tok båtbyggeriet i bruk sin nye slipphall. 40

- Hva tror du er årsaken til Grovfjords sterke maritime posisjon? - Så lenge det er fisk i havet, vil det være behov for nye båter og vedlikehold av båter. Noen startet det hele her i bygda, og heldigvis har det hele tiden vært personer som har vært villige til å drive videre. Vi har ikke vært bortskjemte med offentlige arbeidsplasser, og har derfor vært nødt til å klare oss selv. Dessuten liker vi ikke å pendle, ler Vidar Sjøvoll i Grovfjord båtbyggeri. Bygger opp 2 Et steinkast unna ligger Grovfjord Mek. Verksted, etablert i 1919 av Markus N. Hansen. Hovedvirksomheten var reparasjon av motorer. I dag er selskapet en av de fremste byggerne av båter for oppdrettsnæringen. I kjølvannet av morselskapet, poppet det nylig opp to nye

bedrifter i bygda, GMV Service AS og Arctic Piping AS. - I lys av Grovfjord Mek. Verksteds voldsomme nybyggingsaktivitet, så vi allerede i 2015 behovet for å sørve reparasjonsmarkedet på en god måte. GMV, som har produsert mer enn hundre nybygg, hadde behov for noen som kunne ta sørvis og vedlikehold, samt mindre ombyggingsjobber, sier daglig leder i GMV Service, Markus Shabani Hansen. Nå rustes derfor gamle Grovfjord Slipp opp. Ny hall bygges, samtidig som rødhusene og alt det gamle settes i stand. Bygginga startet i august i fjor, og Hansen satser på å ha det ferdig til sommeren. Båtbyggerbygda fornekter seg ikke. Her foreligger det ingen planer om å legge inn årene. Tvert om.


CMYK

41

da som lever av å ø

OPPDRETTSBÅTER: Daglig leder i GMV Service, Markus Shabani Hansen, tar en titt inn i produksjonshallen til Grovfjord Mek. Verksted. Her har de produsert mer enn hundre nybygg. Foto: Frank R. Roksøy

SUKSESS: Daglig leder Vidar Sjøvoll (t.v.) og styreleder Realf Hansen, har hatt stor suksess med Grovfjord båtbyggeri AS. Foto: Hans Viktor Øye

BÅTBYGGERI: Grovfjord båtbyggeri skal igjen bygge nye båter. Den nye verkstedhallen ruver i landskapet. Foto: Hans Viktor Øye

41


42 CMYK

Fiskeøgla som st Funnet av en fiskeøgle på Andøya ble starten på nordnorsk oljehistorie. Statoils flytting til Harstad sentrum viser at man bare er i startfasen. Tekst og foto: Øivind Arvola

Statoil har nylig flyttet nærmere Harstad sentrum, inn i det som lenge har blitt kalt et signalbygg. –For Statoil er dette først og fremst et signal på at vi fortsatt har tro på Nord-Norge, sier Siri Espedal Kindem, sjef for Drift Nord. Hun er veldig fornøyd med å ha flyttet inn i det som har fått navnet Kaarbøbygget. –Sjekk den utsikten, sier hun fra sitt kontor i øverste etasje. Der sitter hun i åpent landskap sammen med ti-tolv andre. Hun har ikke fast

42

plass, men er såpass tidlig på jobb at hun som regel får den plassen hun ønsker. – Jeg må nesten konsentrere meg slik at jeg får jobbet, og ikke bare sitter her og ser på utsikten, Kindem.

Leietakere Bygget er dimensjonert for 600 arbeidsplasser. Statoil har nå en arbeidsstokk på rundt 300 i Harstad, og i nylig flyttet også Kunnskapsparken Nord og Polarkonsult inn.

Energieffektiv Bygget, som er på rundt 11.000 kvadratmeter, er topp moderne og det mest energieffektive bygget som Statoil har. Det er halvannet år siden grunnsteinen ble lagt ned, og bygget er nå klar til bruk, sammen med parkeringshuset som har plass til 300 biler.

Gjenbruk Det er satset tungt på gjenbruk i de nye lokalene. Kontorbygget er et passivhus, og har mye lavere energibehov en dagens standarder tilsier. Primærvarmen til bygget kommer som et produkt fra kjølingen av datahallen. Men


gjenbruken strekker seg lengre, blant annet gjennom gjenbruk av møblement; både fra de gamle lokalene i Medkila, med også fra andre kontorer i landet. – Vi har brukt lokale krefter i omtrekkingsprosessen, og det er gått med cirka 550 meter stoff og 60.000 meter tråd, sier statoilsjefen.

Siri Espedal Kindem i det nye bygget.

Fremtidstro – Det var ikke slik at vi ikke trivdes i Medkila, men nå er vi nærmere sentrum, vi er i et industriområde – og så er det et lysere og mer moderne bygg, sier hun, og legger til at bygget er et signal på at Statoil har tro på fremtiden i nord. – I fjor markerte vi at Statoil har vært i nord i 40 år, og i år er det 20 år siden Norne ble satt i drift; og så har vi produsert Snøhvit i ti år. På spor etter olje i Vesterålen Informasjonssjef Anne-Mette Fjærli vises oss inn på møterom A1112 i det nye bygget. Der henger en avstøpning av den første hele fiskeøgle fra Norge. Øglen ble funnet i 1972 av Arne Dalland i lag av sen jura alder (for ca. 150 millioner år siden) ved Ramså på Andøya i Vesterålen. Det er ikke tilfeldig at den henger der. – Det har seg nemlig slik at norsk kontinentalsokkel strekker seg innover mellom Andøya og Senja, og deler av den ligger på land, sier Fjærli.

43 CMYK

tartet det hele Funnet av fiskeøglen bidro til troen på at det kunne være forekomster av olje og gass i området, men på syttitallet var det ikke tillat å bore etter olje til havs lengre nord enn til 62. breddegrad, det vil si områdene rett vest for Måløy og Stadlandet. Boring på land Dermed ble det oljeboring på land. – Vinteren 1972 startet det norske oljeselskapet Norminol, basert på Andøya, boringen av det som i alt blir fire brønner på Norges eneste område med jura og krittbergarter på land, mellom stedene Ramså og Skarsten på Andøya, sier Fjærli. I forkant ble det samlet inn seismikk, ved hjelp av traktor. Onshore og offshore – Selvsagt ønsket man og utforske mulighetene også til havs, men grensen var klar: land er

43


Begynnelsen Norminol ble for øvrig etablert i 1971 på Andenes i Nordland med formål om å lete etter olje og gass på Andøya. I 1991 ble selskapet kjøpt opp av Saga som senere ble tatt over av Hydro som igjen fusjonerte med Statoil. –Så vi kan godt si at Statoil var med på den første letebrønnen på land i Norge, på Andøya i Vesterålen, sier informasjonssjefen. En million Fjærli har flere anekdoter fra den spede begynnelsen for oljeindustrien i nord: Statoils oljekontor i Harstad mottok høsten 1987 et brev fra en fisker fra Andenes. Han skriver blant annet (brevet er forkortet): «I anledning deres interesse av leiting etter olje så vil jeg anbefale at dere leiter like utafor gården Fiskenes. Min far rodde fembøringsfiske rundt året 1894. En dag ut på høsten, mens de var i ferd med å drage inn en torskegarnlenke, begynte det å komme opp fra bunnen store oljebekk-klumper og en hel del tykk olje. Derfor tror jeg der vil være store mengder olje og gass i området på sjøen like utenfor her på Andøya. 44

Visst dere etter gitte opplysninger finner olje og gass så ser jeg mig glad for å få litt penger for de gode opplysninger og ønsker dere lykke til.» Fiskeren var ikke fornøyd med svaret, og året etter sendte han et tilsvarende brev til Esso Oljeselskaps kontor i Harstad (forkortet): «Som jeg ser av Harstad Tidende har Deres oljeselskap planer om å nedtrappe oljeleitevirksomheten her i Nord-Norge. Jeg vil anbefale at dere leter utenfor gården Fiskenes. Som dere ser av vedlagte brev har jeg forelagt saken for Statoil men dem minna meg om beretningen om de sovende disipler i Jerusalem. Merk så snart Dere begynner opp pumpingen av olje antyder jeg et beløp på en million kroner for å anvise denne fiskegrunnen.»

For de som vil vite litt mer: I begynnelsen av juratiden begynte det store kontinentet Pangea å bryte i stykker, og de enkelte delene drev til hver sin kant. Atlanterhavet begynte å danne seg mellom Nord-Amerika og Europa; klimaet var varmt og grunne hav bredte seg langt inn over kontinentene. De første, primitive pattedyrene, små dyr på størrelse med mus, begynte å utvikle seg i jura, men perioden er særlig kjent for dinosaurene, som omfattet de største landdyr som har levd på jorden, både planteetere og rovdyr.

4

bare land «så langt merra kan gå på lavvann», forklarer Fjærli. Det ble i denne tiden for øvrig også gjort en forberedende leteboring på Senja. Heller ikke her fant man olje, men derimot førsteklasses grunnvann som tre husstander i ettertid kunne bruke til drikkevann.

I luften seilte flyveøgler, og i havet var dyrelivet preget av svaneøgler og fiskeøgler. Sistnevnte var marine reptiler som levde i jordens mellomalder og utgjorde en viktig del av den marine fauna i denne perioden.

CMYK

CMYK

44

Anne-Mette Fjærli utenfor Kaarbøbygget, som huser Statoil i Harstad.

I midten av juraperioden hevet Nordsjøområdet seg til et lavland som ble utsatt for erosjon og vulkansk virksomhet. Et mektig delta, Brentdeltaet, bredte seg nå med en strandsone over hele den nordlige delen av Nordsjøen, og avsetningene her ble senere til Norges viktigste reservoarbergarter for petroleum. Petroleum er blitt dannet gjennom millioner av år; store mengder organisk materiale ble begravd sammen med slam og leire, og millioner av år med høy temperatur og trykk har ført til at det organiske materie ble dannet til olje og gass; som la grunnlaget for den norske velstanden. –Fra fastlands-Norge kjennes bergarter fra overgangen jura-kritt på Andøya. Her er sandsteiner, steinkull og skifer hvor dette nesten fullstendig bevarte skjelettet av en fiskeøgle ble funnet, sier Fjærli. PS! Jorda er 4,6 mrd år. Dinosaurene fantes i juratiden – for 205-142 millioner år siden – det er den geologiske tiden vi finner mest olje og gass i på norsk sokkel. Det har eksistert menneskelignende vesener på jorda de siste 5 millioner år. Familien Flintstone og dinosaurene levde altså ikke samtidig.


Du finner oss på

STANGNESBASEN

LOGISTIKK-KNUTEPUNKT I REGIONEN - Har du et fraktbehov, så ta kontakt

Vangen Harstad Blikkenslager & tømrer Klubbholmen 9, 9409 HARSTAD Tlf: 770 70 700, post@vangen-harstad.no

45

Vi besitter en del eiendom, og leier ut lokaler som industribygg, kontorer, lager og uteareal. Har du behov for leie av slike arealer, så ta kontakt.

Stangnesterminalen 6, 9409 Harstad Tlf 77 07 96 00

www.vangen-harstad.no

VI PROSJEKTERER OG LEVERER FØLGENDE TYPER ANLEGG: • • • • • •

Kjøle og fryseanlegg Kjøle og fryserom Kjøle og frysedisker Airconditioning Varmepumper luft/luft, luft/vann og vann/vann Dataromskjøling

Vi utfører service og vedlikehold på alle typer kuldeanlegg og varmepumper. Vi i Thermo Control Nord AS har fokus på levering av kuldeanlegg med naturlige kuldemedier og har en rekke produkter i vårt sortiment. Stangnesterminalen 6, 9409 Harstad - tlf. 77 00 24 90 Avd. Grønnåsen 11, 8450 Stokmarknes tlf. 405 41 237

45

CMYK

www.norbase.no


CMYK

46

Slik ser de foreløpige tegningene av vikingehuset på Bjarkøy ut. GULO DESIGN - Visualisering: Esten Jensvold og Benoni Jensvold

I Tore Hunds rike – Vi kan ikke bare vise fram ei tuft når regionen har spilt så stor rolle i utviklingen av landet vårt, mener Nina Dons-Hansen. Av Øivind Arvola I 2030 er det tusen år siden slaget på Stiklestad, der en hær ledet av Tore Hund fra Bjarkøy tok livet av Olav Haraldsson, landets konge. Hans død markerte et nasjonalt vendepunkt og et skille for samfunnsutviklingen i Norge. Vikingskip Regionen har en rik vikinghistorie. Tore Hund, født rundt 990 og død en gang etter 1030, var en av de betydeligste høvdingene i Hålogaland. Han hadde gård på Bjarkøy. Tore Hund var ute i vikingtokter og ledet flere ekspedisjoner nordover til Kolahalvøya og Kvitsjøen i Bjarmeland (dagens Russland). Da Olav Haraldsson ble konge, ble Tore Hund hans 46

lendmann i nord. Over tid surnet forholdet mellom kongen og Tore, det startet med kornmangel i Hålogaland, noe som førte til drap. Drapene førte til hevn og nye drap, og det tvang Tore Hund til å gå i opposisjon til Olav Haraldsson og alliere seg med den danske kongen Knut den mektige. Konflikten endte i det store slaget ved Stiklestad i 1030. Spredt Det er gjort funn etter vikinger flere plasser, og det er små og større prosjekter som hver for seg omhandler vikingtiden eller henter inspirasjon fra den. Det spenner fra private initiativ som fontenen «Selsbanes seil», til ordfører Marianne Bremnes sitt ønske om å få bygget et vikingskip

i Harstad sentrum til kommunale initiativ som Lavangen kommunes planer om å bygge et langhus fra vikingtiden basert på funn fra Soløyutgravingene Tore Hund Nå samles flere av disse under paraplyen «I Tore Hunds rike», et prosjekt som skal har som ambisjon å få formidlet vikinghistorien som er en del av vår nasjonale arv, historie og identitet. – I tillegg er vi i samtaler med Sør-Troms museum, som er i ferd med å bygge en middelaldergård med årestue og ei jordstolpesatt stavkirke som hovedelementer, sier Nina Dons-Hansen, prosjektleder i Sør-Troms regionråd.


Nasjonalt jubileum

I 2030 blir det en nasjonal markering av hendelsen på Stiklestad, og Stiklestad Nasjonale Kultursenter har fått særskilt ansvar for det. «1030-2030. Norge i tusen år» er jubileumsarbeidets tittel. Dette bygger på at konsekvensene av Olavs fall på Stiklestad har formet Norge med utvikling av stat, kirke og monarki. Norgeshistoriens lange linjer og mange lag skal fram i lyset på en måte som er relevant i dag. Betydning Regionrådet med sine syv kommuner, ser på jubileumsarbeidet som en mulighet til å få formidlet den nordnorske delen og dens betydning for norgeshistorien. – Overskriften for nasjonaljubileet skaper også rom til å fortelle historien om bakgrunnen for slaget på Stiklestad; den er kompleks og kan forstås på flere måter, sier Dons-Hansen, som har knyttet kontakt med Borghild Lundeby,

som leder prosjektet «Stiklestad 2030» for Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Samtidsrelevant – Vi ønsker at jubileumsmarkeringen skal være inkluderende og samtidsrelevant så vel som et nasjonalt kunnskapsløft, sier Lundeby. Vikingskipsbygg De siste årene har regionrådet arbeidet for å få formidlet og markert Tore Hunds historie, og et av målene er å få til et vikingskipsbygg på Bjarkøy. Dette arbeidet fortsetter med full kraft. – Uten kunnskap om vår regions fortid, blir fremtiden fattig. Det er på tide at vår del av norgeshistorien kommer fram. Viktige år Lundeby forteller at årene fram mot 2030 er minst like viktig som selve jubileumsåret. –Vi ønsker engasjement lokalt, regionalt og nasjonalt. Derfor er ideen om «Tore Hunds Rike» veldig positiv, og vi ser fram til å samarbeide med aktørene i nord om å finne faglige innganger til dette. Dette skal bli et jubileum som favner hele Norge. Må på banen –Stiklestad ønsker at alle steder som har hatt et høvdingsete skal engasjeres. Det er allerede tatt kontakt med Alstadhaug, Der Hårek fra

Tjøtta var vikinghøvding. Vi jobber må med å forankre dette, slik at det blir et virkelig nasjonalt jubileum, sier Dons-Hansen. Seminar og podcast Allerede nå i slutten av april arrangerer regionrådet et seminar der regionens rike historie, spesielt fra vikingtiden, skal frem i lyset og diskuteres. 28. april er fagfolk, professorer, direktører og kunnskapsrike forelesere hentet inn til Trondenes Historiske Senter for å kaste lys over hendelsene for tusen år siden og konsekvensene de har hatt. – Vi ønsker å løfte frem «Tore Hunds rike» – og vi ønsker å være med på veien frem mot tusenårsmarkeringen for slaget på Stiklestad i 2030. Fagseminaret er kunnskapspåfyll for næringsaktører, historieinteresserte, ildsjeler, politikere og andre som brenner for at regionens historie skal opp og frem, sier Dons-Hansen. I tillegg planlegges en Podcast om og med regionens rike vikinghistorie. –Men det er ingen tvil om at det er vikingskiphuset som er den største og viktigste satsingen vår. Tore Hunds skip som myten sier het Gullbringa, var større enn både Oseberg og Gokstad-skipet, og både det og vikingehistorien her fortjener sin rettmessige plass.

47

CMYK

Tuft Dons-Hansen sier det er på høy tid at regionen samkjører de ulike prosjektene, og mener det er viktig å komme på banen nå. Eksempelvis er det eneste synlige beviset etter Tore Hund nausttomta i Nergårdsvika på Bjarkøy, der et lite skilt forteller med få linjer bitte litt om en mektig vikinghistorie. –Vi kan ikke bare vise fram ei tuft når regionen har spilt så stor rolle i utviklingen av landet, sier hun.

47

Nina Dons-Hansen er prosjektleder i Sør-Troms regionråd. Hun jobber blant annet med å samle regionens mange vikingprosjekter under paraplyen ”I Tore Hunds rike”. Foto: Øivind Arvola


i nord

Når den rette skal annsettes er det viktig og nå ut i markedet for og vises. En feilannsettelse er dyrt og tar opp kostbar tid. Vi skal sørge for at din stilling blir lagt merke til. Vi har gjort det enkelt for deg som skal annsette ny person. Nå lanserer vi jobb i Nord som er en komplett markedsføringskanal som når ut i avisene for landsdelen og digitalt på avisenes nettsteder. Vi har som den eneste avisen avtale med Finn.no og legger ut stillingen for og nå et bredest mulig publikum. Om du er stor eller liten: Ta kontakt med oss så skreddersyr vi en komplett pakke med markedsføring/digitalt og utforming av annonser for og nå ut i alle kanaler.

NÅ DE RETTE SØKERENE MED JOBB I NORD! STILLINGSPAKKE 1

48

Modul 33 annonse 3 innrykk i papiravis Stillingskarusell på ht.no frem til søknadsfrist Stillingsbanner på ht.no classic og mobil Stillingsliste JOBB I NORD frem til søknadsfrist FINN.no frem til søknadsfrist

CMYK

29.900,-

STILLINGSPAKKE 2 Stillingsbanner på ht.no classic og mobil Stillingsliste JOBB I NORD frem til søknadsfrist FINN.no frem til søknadsfrist 19.900,-

I tillegg til annonseplassering tilbyr vi selvsagt hele produksjonen av stillingsannonsen, tilpasset trykk, bannerannonser, facebook, adwords og andre relevante plattformer for å nå de rette søkerene til Deres bedrift.

Ta kontakt med Key Account Manager Børge Kristian Eriksen / 456 65 907 / bke@ht.no

Vi er FINN-partner

48