68'47N April 2016

Page 1

EN HEL UTGAVE OM OG MED GRÜNDERE, IDEMAKERE OG NYSKAPERE

H A R S TA D

6847 N Sentrum for opptur oG karriere EN

-UTGIVELSE APRIL 2016

CMYK

1

SPARETANKEN

TRENING PÅ CROSS OG TVERS

SATSER PÅ LANDET

DIGITAL SLØYD

GRÜNDER I SÆRKLASSE


CMYK

2

Duncan Kennedy - Bachelor og 8 års erfaring innen International Salg og Markedsføring. 5 år som Kaptein i militære i Storbritannia. Krigsveteran. Key Account Manager i Harstad Tidende. Lidenskapelig opptatt av friluftsliv, matlaging og musikk. Spesialitet: ekstern kommunikasjon, Content Marketing og Sosiale medier-strategier.

Alle har en historie å fortelle – hva er din? Harstad Tidendes kommunikasjonsavdeling kan hjelpe deg med kommunikasjonsplaner, Sosiale medier-strategier, Content marketing, kundeaviser, websider, nyhetsbrev og tradisjonelle annonseprodukter.

2


3 CMYK Ole Johnny B. Pettersen Daglig leder/salg biler og maskiner

Espen Skiaker Salgsavdelning

www.autonordas.no • www.facebook.com/autonordas Kongsveien 39,9408 Harstad • Tlf. 77 00 07 80 3


4 CMYK

G

ründerne er det nye gullet, er det sagt. Med fallet i oljeprisene har det gått opp for nasjonen Norge at vi må ha noe mer å leve av når produksjonen av det sorte gullet reduseres. Det snakkes nå mer om gründere som jakter nye ideer eller søker etter mer effektive løsninger som utfordrer dagens måte å gjøre ting på. Samtidig er det viktig å påpeke at den viktigste innovasjonsjobben blir gjort av og i de store bedriftene - det er de som i all overskuelig fremtid vil være motoren for utviklingen av landet. Hver tiende jobb i landet ble skapt det siste året, og det er i hovedsak de største bedriftene som skaper dem. Men noen tar sjansen på å starte for seg

selv; tar risikoen med å leve ut en drøm - uten sikkerhetsnett og stor fare for å feile. For det er et faktum at de fleste oppstartsbedriftene ikke varer så mange år. Derfor er det viktig å heie på de som tar sjansen.

ønsker å fremme interesse og nysgjerrighet for teknologi, vitenskap, håndverk samt entreprenørskap og innovasjon. Mandag 2. mai er det offisiell åpning av lokalene til Harstad Makers - midt i Harstad sentrum.

Trond Slettbakk i Kunnskapsparken Nord skriver litt om dette i denne utgaven av 68.47, og vi har i denne utgaven snakket med de som trives best med å være sin egen sjef, de som utvikler nye ideer og produkter - og sett litt på vilkårene og støtten gründerne får. Her møter du blant andre eiendomsinvestoren, altmuligbrødrene, oppfinneren, systemutvikleren, rideskolelæreren og seriegründeren med mange års erfaring. Vi har også møtt noen av de som utgjør Harstad Makers, en non-profit-organisasjon som

Vi ble imponert over hvem og hva som er her, og hva som skjer på våre breddegrader, rundt 68.47N. Blir du?

Et bilag til Harstad Tidende Elektronisk versjon på www.ht.no/6847 Sjefredaktør: Kjell Rune Henriksen Bilagsansvarlig: Øivind Arvola Trykk: Polaris trykk, Harstad Opplag: 35.000

4

Øivind Arvola PS! Send oss gjerne tilbakemelding etter å ha lest magasinet til 6847@ht.no, på Twitter merket #6847N eller på www.facebook.com/6847N.


G 2. S FREDA

E P TE M

BER

RN SA HoO S I alen L s E r M .30 St 9

// Kl. 1

R E MBE . SEPT 0 2 G E A L S TIRSD ENDA salen r o t CHIP1P 9.30 S l. K //

G 23.S FREDA

E P TE M

BER

016 OYDs2 L F n le T a I BR 0 Stor 9.3

// Kl. 1

G 5. O ONSDA

M

K TO B E

R

P IN K A M

tret Riksteaalen tors

9.00 S

// Kl. 1 G ONSDA

T 12. OK

OBER

L HELaDleAn A C I N s MO 0 Stor 9.3

// Kl. 1

B OVEM AG 1. N TIRSD RR

ER

5

CE: NO A K ET A B SE N D E N E B R E U – DA trGet n

CMYK

Rikstea8.00 Storsale

// Kl. 1

R E MBE 9. DES G A 6 D FR E A 201 RGAL0LStorsalen O M U H 19.0 // Kl. ER SE M B 10. DE G A N D LØR ERTSaElen V I S N s A or HALVD// Kl. 18.00 St

hus.no dkultur 0-14.00 a t s r a .0 www.h 90 // 12 6 78 ke 77 0 Billettlu

5


CMYK

6

Håvard Tømmerås i lokalene til Harstad Makers, der trykkeriet til Harstad Tidende for lenge siden holdt til. Nå er det nye ideer og gründere som kommer ut fra lokalene. Foto: Øivind Arvola


Gründerstrøm Av Øivind Arvola

Det startet med et utbrent kontorbygg i sentrum og et sterkt ønske om å starte for seg selv. Nå har Håvard Tømmerås fylt bygget med gründerbedrifter og en arena skapt for idemakere.

Risky business – På den tiden hadde jeg et sterkt ønske om å få til noe innen arealutnyttelse og næringseiendom, sier Tømmerås. Han var på den tiden ansatt i en av byens banker, i en jobb som hadde lite med næringslivet å gjøre. Men store deler av 90-tallet jobbet han som konsulent innen regnskap, næringsutvikling og næringseiendom. Han ville gjerne tilbake til det. – På den tiden hadde utvikling av næringsareal i Harstad tilnærmet ligget brakk i 30 år, så det var risky business. Men jeg ville prøve, sier han. Sammen med en forretningspartner la de inn alt av oppsparte midler, fikk lån og kjøpte et brannskadd Storgata 17 for 5,8 millioner kroner. – Da var Arnesen eneste leietaker i bygget på fire etasjer, så vi måtte jobbe steinhardt for å få inn flere. Kjedelig Etter hvert ble Tømmerås eneeier av bygget, og i dag er det fylt med gründere og små bedrifter med 1 til fire ansatte. I fjor kjøpte han nabobygget også, og nå er det til sammen 18-20 bedrifter i lokalene han eier. Men ville det ikke vært enklere å få inn en stor leietaker enn mange små? Jo, medgir Tømmerås, men legger til at store leietakere krever større investeringer og tilrettelegging – og så er det kjedelig.

Selv har han godt kjennskap til gründertilværelsen; både som huseier og som eier og driver av eget programvareselskap. – I mange år har jeg driftet huset alene, med vasking og rydding. Først nå er det rom for å leie noen inn for å ta det jeg ikke rekker over. Så jeg har ikke tatt ut ei krone i lønn fra huset. Jeg har måttet jobbe med andre prosjekter for å kunne putte inn penger her. Det er en stor risiko å ta, og man må jobbe hardt for å lykkes, sier han og poengterer det som kanskje skiller gründere fra andre: Man må ha et sterkt ønske om å gjøre noe ekstra, utover vanlig jobb og inntekt, for det er vanskelig å regne hjem alle timene man legger ned. Andre selskaper Tømmerås eier små poster i andre gründerselskap; Dog Activities (jobber med trådløs hundebånd etter ide av Frode Eldevik), Autoline (utvikling og produksjon av små sandstrøere til lastebiler) og What if (selskap som utreder risiko for andre selskaper). Men det har blitt mindre tid til disse, da han selv har to store prosjekter på gang; Maker Space og sitt eget Financial Risk Management. Sistnevnte er et selskap der han bruker egen kunnskap etter mange år i bankverdenen. Han har utviklet et finansielt arbeidsverktøy for økonomisk analyse av bedrifter. I dag er det 26 banker som allerede har tatt verktøyet i bruk, og Tømmerås har stor tro på videre vekst. Derfor vil han bruke tiden sin mest på dette. Harstad Makers Hans andre store prosjekt er Harstad Maker Space, en ideell forening som skal være et klekkeri for nye ideer og utprøvingssted for

de med skapertrang og behov for å komme litt videre med sine prosjekter. - Vi må gjøre noen grep for å sikre at vi har noe å leve av i fremtiden, rett og slett. Terskelen for å bli gründer må bli lavere, og jeg tror Maker Space er et godt verktøy. trykker ut ideer Harstad Maker Space ligger litt tilbaketrukket mellom Gründerhuset iQUBEN og JKE-kjøkken, i et bygg som tidligere huset Harstad Tidenes trykkeri. Nå er det ideer som trykkes ut. - Men er det bare en avansert lekeplass, spør vi? – Både ja og nei, svarer Tømmerås, og utdyper: For de som ønsker det, er det lek. Men vi mener alvor. Her skal man kunne lage prototyper og eksperimentere. Her skal barn og voksne kunne teste ut ideer og eksperimentere, slik at de får erfaring de kan bruke. Vi ønsker å få lek og utforskning inn i hverdagen, slik at vi i Harstad ikke blir en teknologisk sinke i fremtiden. Innovasjon handler om å bruke sin kunnskap og erfaring til å se nye muligheter. Den store drømmen er å få til et Silikon Valley i miniatyr her i Harstad. Her kan folk som ønsker å lage noe få utvikle seg til et høyere nivå slik at de senere kan skape noe nytt og noe å leve av. 2. mai er det offisiell åpning. Da skal det stå ferdig et snekkerverksted, 3D-verksted med flere printere, syrom, datamaskiner og annet verktøy som kan hjelpe kreative folk et lite skritt videre i drømmen om å lage noe. - Hvordan har støtten vært fra de utenfor miljøet og det offentlige. Hva med incentivordninger og såkornsfond, spør vi. - Vi har fått verdifull støtte fra Harstad Sparebanks stiftelse. Men ellers er det ikke så mange som forstår hva vi driver på med. Men vi klager ikke. Harstad er bygd ved egne krefter. Det satser vi også på. 7

7

– Jeg er ute etter entusiasmen og gløden fra gründerne. Noen er interessert i fotball; jeg er opptatt av gründere.

CMYK

KOBLINGER: - Det var en helvetes risiko å ta. Håvard Tømmerås ser tankefullt ut i lufta og tenker ti år tilbake i tid. 1. april 2006 ble han og en forretningspartner eier av et utbrent kontorbygg i Storgata i Harstad. Bedriften Kjell Arnesen eide bygget og hadde forretning i Storgata 17. Men så begynte det å brenne i andre etasje, og hele bygget ble rammet. Samtidig var det et generasjonsskifte i familiebedriften Arnesen, der eksterne eiere kom inn og driften skulle omorganiseres.


CMYK

8

Maker Space er blitt en stor global bevegelse. Mandag 2. mai åpner regionens første. Tidligere i år var Høyres stortingsrepresentant Kent Gudmundsen innom og fikk en presentasjon. Fra venstre: Alexander Johansen, Christian Jensen, Siri Nydal Pedersen, Kent Gudmundsen, Britt Skinstad Nordlund, Kristina Daae Smedsvig, Idar Evenstad, Håvard Tømmerås, Ann Kristin Opdal Olsen, Mouna Haugland og Steve Mortensen. Foto: Øivind Arvola

Skaperverket Den globale skaperbølgen Maker Space har nådd Harstad. Kunstnere, utforskere, technerder, ingeniører og de som bare er interessert får nå tilgang til et nettverk og verksted fyllt med verktøy og skaperglede. Av Øivind Arvola SKAPERBEVEGELSEN: 2. mai er det offisiell åpning av Makers Harstad, en ideell forening som har som formål å øke innovative ferdigheter og skaperglede blant medlemmene gjennom å tilby et fysisk treningssenter - eller Maker Space - for håndverk og teknologi. I praksis har foreningen holdt på i noen måneder i lokalene i Storgata allerede, i et bygg litt tilbaketrukket i det som en gang i tiden var Harstad Tidendes trykkeri. Den siste tiden er de gamle lokalene fikset og pusset på for å klargjøre til åpningsfesten . Foreningen er en såkalt non-profit”-forening som drives gjennom medlemsavgifter, sponsing 8

og støttemidler. Allerede har Sparebankstiftelsen Harstad Sparebank bidratt med tohundretusen kroner til innkjøp av utstyr. Det er innredet et fullverdig snekkerverksted i kjelleren, det er avdelinger for musikk og data, tekstil og flere 3D-printere er på plass. Verdensomspennende –Visualisering er ekstremt viktig for gründere. Her kan man komme å få printet ut testprodukter man kan kjenne og føle på, sier Frode Eldevik, en av initiativtakerne til foreningen. (Se egen sak om Eldevik på side

30-32). Det som nå skjer i Harstad er en del av en verdensomspennende bølge. Enkelte kaller det digitale sløydsaler, og det popper opp overalt. Antallet doblet seg i Norge i fjor, og det samme er ventet i år. | Inkluderer alle – Bevegelsen inkluderer alt fra barn som koder, og unge studenter, til ingeniører i oljeindustrien som vil skape en ny hverdag. I 2016 kommer maker-bevegelsen til å ta av, sier Ida Faldbakken til magasinet D2. Hun er medgrunnlegger av Norway Makers,


som jobber for å fremme innovasjon og skaperglede. Faldbakken mener utviklingen skjer på grunn av tre ting: pris, tilgjengelighet og folks iboende trang til å bruke hendene, sier hun til D2, og viser til alle som driver med brødbaking og ølbrygging. – Det handler ikke bare om at folk har lyst til å skape, men at de kan. Teknologi er blitt allemannseie, sier hun. Fellesverksted Hver mandag er det oppstartsmøter for nye medlemmer i Harstad. Så langt har Harstad Makers (foreningen) 42 medlemmer og 64

prototyper under bygging. – Selve maker spacen (lokalene) blir et godt utbygd fellesverksted for befolkningen i Harstad og omegn, der man kan få laget hva det måtte være, eller få reparert ødelagte produkter, sier Frode Eldevik. Som gründer selv vet han hvor viktig det er å kunne få ut prototyper på det man skal lage raskt og rimelig. – Harstad Makers har fokus på nye teknologier som gir deg et fysisk produkt hurtigst og rimeligst mulig fra en ide. Du får også opplæring og innspill på hvordan du kan gå fram for å få din idé ut på markedet, sier

Eldevik, som legger til at Harstad Makers er åpen for alle aldersgrupper fra barn til pensjonister. - Det er fokus på læring gjennom lek og moro gjennom praktiske arbeider. Imponert I vinter var Høyres stortingsrepresentant fra Harstad, Kent Gudmundsen innom Harstad Makers og fikk omvisning og noen korte foredrag om det som skjer der, sammen med den lokale høyrepolitikeren Britt Skinstad Nordlund og politisk rådgiver Kristina Daae Smedsvig. 9

9

NAVN: Thor Erik Sire ALDER: 50 PROSJEKT: Nordlysfontenen Jeg er spesielt opptatt av estetikk i hverdagen. Har derfor laget en kunstfontene for bruk i hage, der det er innebygget ledlys med fjernkontroll for valg av farger på lyset. Ledlysene er støpt inn i klar epoxy og det er brukt solide materialer for at den skal tåle å stå ute året rundt. Vannet kommer under glasskulen og kulen roterer på trykket og skaper en fin effekt, da vannet følger kulen rundt og over toppen. Jeg har laget støpeform tidligere, men ønsker å perfeksjonere målene med å lage støpeform på pc og 3d-printe den. FACEBOOKSIDE: www.facebook.com/nordlysfontenen

CMYK

NAVN: Siri Nydal Pedersen ALDER: 26 PROSJEKT: Tekstilrom, cosplay og nettportal. Jeg har interesse for tekstil, søm og tradisjon, og ønsker å kombinere det med nyskapning. Å kunne ta vare på tradisjoner, teknikker og historie er viktig for meg. Men å kunne skape og utvikle noe nytt er like viktig. Jeg er og opptatt av Cosplay. Ordet cosplay kommer av Costume og Play, og baserer seg på kostymer og rollespill av kjente og ukjente figurer fra populærkulturen. Det er et stort spekter av kunnskap som kreves for å bygge et kostyme med både props og tilbehør. Å ha tilgang til et miljø hvor man kan kombinere tekstil og teknologi, åpner mange dører, også for nyutvikling. Et annet prosjekt jeg og en venninne jobber med, er en idé om en som jeg pitchet under StartUp Weekend i fjor. Ideen har utviklet seg til å skal bli en nettportal. Vi jobber fortsatt med hvordan vi skal bygge den og hva den skal inneholde, så vil ikke røpe for mye. Både jeg og Heidi Kristiansen har tro på idéen, og håper å få satt den ut i livet om ikke alt for lenge.


10 CMYK

NAVN: Mouna Haugland ALDER: 47 år PROSJEKT: Mindfulness – Jeg er fra Harstad, har 4-årig allmennlærerutdanning og jobbet i barneskolen siden 1996. Jeg har tatt instruktørutdannelse i mindfulness, og ønsker nå å starte opp kurs. Mindfulness er mental trening i en kombinasjon av konsentrasjonsøvelser og avspenningsøvelser. Mindfulness er å trene på å være til stede og fokusert på det du gjør, her og nå. Det er den deiligste formen for trening, fordi man ikke skal prestere noe som helst som skal måles. Man må kunne puste, lytte, og gi seg selv tid. Akkurat som når du trener kroppen, trener du sinnet ditt. Du trener konsentrasjonen din, noe som gir det økt kapasitet og ikke minst, mer effektivitet i det du gjør. Mindfulness gjør deg mer bevisst dine egne reaksjoner og følelser. I stedet for å gå på «autopilot» og la deg styre av tanker og følelser, lærer du å bli en observatør til disse. Du vil lettere forstå dem og hva som ligger bak og styrer dem. På den måten blir handlingene dine mer bevisste, i stedet for en automatisk reaksjon. Har man et reaksjonsmønster man opplever som lite hensiktsmessig, er mindfulness et ypperlig verktøy for å endre på det.

– Jeg er imponert over hvilke flotte folk som har funnet sammen her. Det viser at når folk som er kreativ søker etter andre kreative mennesker og kommer sammen, så ser vi at det skapes mye spennende, som kan bli nye bedrifter og produkter og verdiskapning som er viktig for oss, sier Gudmundsen, og legger til at er det en ting vi har lært oss så er det at ingen kjenner fremtiden - og hvert fall ikke i dag, med alle de teknologiske mulighetene som ligger foran oss. –Så det er i de små rom at de store bedriftene blir til, og da er det viktig at vi nettopp legger til rette for slike møteplasser - også i Harstad. Kent Gudmundsen fra Harstad har fått plass i programkomiteen i Høyre. Han er blant tolv som skal være med å forme programmet for partiet i stortingsperioden

10

NAVN: Adrian Norwich Andreassen ALDER: 28 PROSJEKT: Akvaponikk – Norge har en selvforsyningsgrad på 35 prosent i forhold til matproduksjon, mens vi må importere 65 prosent, noe som er historisk lavt. Jeg ønsker med dette Akvaponikk-prosjektet å etablere en bærekraftig matproduksjon samt å få folk interessert med bruk av teknologi og markedsføring. Vi må ta ansvar for vår framtid! vi kan ikke stole på at andre land kan hjelpe oss i nøden. Akvaponikk er en kombinasjon av akvakultur og hydroponikk. Denne teknikken har vært brukt i tusenvis av år i Kina. Men dette vil jeg ta tilbake matproduksjonen og fokusere på kortreist økologisk mat; mat som folk kan stole på. Teknikken innebærer å putte naturens kretsløp i et kontrollert miljø, på denne måten får man maksimert uttaket av fisk og planter.

2017-2021. Han mener at man ikke tar gründerskap nok på alvor. – Jeg tenker at man i Norge og i Nord-Norge ikke har nok gründerkultur. I Norge så er det tradisjon for å bli ansatt, ikke å skape sin egen arbeidsplass. Det må vi få en endring på. Hvis vi skal være et samfunn som har konstant omstillingsevne og en mye sterkere bærekraft, så må hver enkelt være på søken etter nye tanker og nye ideer, for at samfunnet - og verden er i endring hele tiden - det betyr også at vi må ha endringsvilje og evne. Og da må vi ha kultur for det. Det betyr at barnehager og skoler må legge mye mer til rette for gründerskap og gründertenkning og lære oss nye måter å tilnærme oss problemstillinger på, sier han.

Må fylles med innhold Samtidig ser han at det må gjøres noe politisk også for å fremme skapertrang. – Vi på politisk side må oppmuntre til å investere i gründere. I dag er det jo mer attraktivt å investere i eiendom enn å fylle innhold i eiendommene. Det er en utfordring hvis vi skal få kreativiteten til å blomstre. Fordi det er veldig lite privat kapital som er villig til å satse på gründere- spesielt i Nord-Norge. Og da ser vi jo at veldig mange kreative ideer aldri ser dagens lys. Så vi fra det offentlige må inn med såkornfond og andre støtteordninger som gjør at disse gründerne faktisk kan se dagens lys, at vi bygger ned byråkrati og regelverk for Start-ups, slik at de i en tidlig fase slipper å forholde seg til veldig avanserte strukturer.


Jeg ønsker å lage en GPS-enhet som kan kobles inn i modellflyet og som gjør det mulig å programmere hvilken rute modellflyet skal fly. Det vil da være mulig å la det fly av seg selv uten bruk av fjernkontrollen. Dette er ikke helt ny teknologi, men det er moro og lærerikt å lage en slik enhet selv.

NAVN: Fredrik Mundt ALDER: 21 år PROSJEKT: Lage CNC-fres til makerspacen - Jeg liker svært godt å jobbe med elektronikk, data og lyd. Utfordringen kan være at Jeg ser så mange løsninger at tiden ikke alltid strekker til, men sånn er det å være en Maker. For at vi i Harstad Makers skal kunne gjøre ulike typer spennende prosjekter Holder jeg og Frode Eldevik holder på å lage en stor CNC-fres som kan frese og skjære ut i 2 x 1 meter. Denne kan frese i lett aluminium, tre, skjære i stoffer og folie og kan laseregravere. Det er utrolig spennende å lage en slik ut i fra tegninger og spesifikasjoner som er tilgjengelig på nett. Delene som vi trenger skriver vi ut på 3D-printerne i makerspacen.

Jeg liker å lage ting av tre og har laget et eget snekkerverksted på makerspacen. Dette verkstedet er tilgjengelig for medlemmene i Harstad Makers og vi er godt i gang med store og små snekkerprosjekter. Jeg reparerer en del møbler, lager noe nytt og reparer noe gammelt. Mitt prosjekt er å få i gang snekkerkurs for barn og voksne hvor alle kan lære seg å bruke verktøy til nyttige formål. Det finnes en del voksne mennesker i Harstad som ikke har så mye å gjøre på dagtid. Kanskje noen av disse ønsker å gjøre noe snekker-nyttig og være med på å gi et tilbud til barn og unge?

NAVN: Steve Mortensen ALDER: 34 år PROSJEKT: Lage bilder og skulpturer med ny teknologi – Jeg liker å fange mine ideer ned til prosjekter og kunst som jeg selv lager. Det kan være bilder, figurer, små nyttige gjenstander og ulike innovative prosjekter. Jeg er utdannet teknisk tegner og er veldig interessert i mulighetene som vi har gjennom å skrive ut gjennom 3D. Vi har utrolige muligheter her. Jeg er spesielt interessert i at barn og unge kommer inn i Harstad Makers og lærer om disse mulighetene. De kan skrive ut egne figurer, leker og lignende. De kan til og med 3D-skanne sine egne leker og endre disse slik at de lager sine egne leker med en personlig vri. Dette vil jeg lære dem.

11

11

NAVN: Terje Ytterstad ALDER: 64 år PROSJEKT: Snekkerverksted

CMYK

NAVN: Alexander Johansen ALDER: 21 år PROSJEKT: GPS-enhet til modellfly - Jeg jobber til daglig på Serit IT Parner som systemutvikler. Her får jeg benyttet mine ferdigheter innen programmering. Jeg har på makerspacen jobbet mer med elektronikk og programmering av elektroniske komponenter. Dette er spennende og jeg har derfor et prosjekt hvor jeg både får brukt mine kunnskaper som systemutvikler og samtidig lærer mer om elektronikk.


CMYK

12

6 1 0 2 t s u g 18.– 20. au

nico&vinz / dumdum boys madcon / zoo / lars vaular / admiral p oslo ess / Triosphere / mgp junior inge bremnes / ratapakk Stort BakgÅrdsmarked med over 80 utstillere i ÅR Vi Ønsker besØkende og utstillere velkommen Arrangør: 12

Billetter kjØpes via www.bakgaarden.no


13 CMYK Torsdag 18. August 18.00: Dørene åpnes, Inge Bremnes, Madcon, Dumdum Boys -Aldersgrense: Anbefalt laveste aldersgrense, 12 år.

Fredag 19. August 10.00 - 16.00: Marked er åpent med 50 utstilliere (gratis inngang) Masse aktiviteter på torget for store og små. Mer info om dette kommer. 18.00: Dørene åpnes, Triosphere, Oslo Ess, Admiral P, Nico & Vinz Aldersgrense: 18 år på konsertene. Markedet - ingen aldersgrense.

12.00: Dørene åpner til BAKgården og familiekonsert med MGP jr. 13.15: Konsertstart, MGP jr sommerturne med Thea, Karoline, Espen Fernando og Emma Noor. Konsert kl. 11.00, kl. 12.00 og kl 13.00 med barn og ungdom fra Marios Musikkskole og Ungdommens Hus. Masse aktiviteter på torget for store og små. Møt BAKgårdskattene Mirre og Max. 18.00: Dørene åpnes, Ratapakk, Lars Vaular, ZOO, TBA -Aldersgrense: 18 år på konsertene. Markedet - Ingen aldersgrense.

Lørdag 20. August 10.00: Marked er åpent med 70-80 utstilliere (gratis inngang) 10.00: Barnemarked -Barn opp til 7. klasse har mulighet til å stille ut og selge, bytte leker m.m.

NB! Vi tar forbehold om endringer i programmet.

13


CMYK

14

Ordet nyska

Kompetanse kommune og Foto: Frank R

Av Frank R. Roksøy

- Gründere driver med nyskaping. Deres initiativ og engasjement for sin ide, er grunnlag for framtidig sysselsetting og verdiskaping i vår region. PROSESSER: Det sier næringssjef Bjørn Akselsen i Harstad kommune. Vi utfordrer han på hvilken rolle kommunen spiller for å

14

stimulere til nyskaping i Harstad. - Vår rolle er i hovedsak å se til at det pågår prosesser, og at det finnes et miljø for nyskaping i denne byen. Bedrifter og arbeidsplasser går gjennom livssykluser hvor de kommer fra den spede etableringsfase, og modnes samtidig som de må jobbe kontinuerlig med fornyelse. Gründere finner du blant dem som etablerer sin egen virksomhet, men du finner dem også ute i næringslivet, der de bidrar til fornyelse der de arbeider. Begge deler er viktig for å bygge framtidig sysselsetting og vekst. - Hva må til for at dette skal skje? - I hovedsak er det tre elementer som må

på plass – nyskaping, penger og kunnskap. Når disse møtes, skapes nye arbeidsplasser, nye produkter, nye tjenester og nye bedrifter. Da fungerer også det jeg kaller nyskapingsspiralen mellom de tre elementene. Det er dette vi, sammen med næringslivet og kompetansemiljøene, må se til skjer. - Hvilke muligheter har dere for å sjekke at det skjer? - Gjennom å se til at bedrifter, organisasjoner og miljøer i Harstad leverer inn til denne spiralen. Det kan være kompetansebidrag fra universitetsmiljøet i byen, det kan være Kunnskapsparken Nord, det kan være grunnskole og videregående skole. Det at vi


fra du har en ide til den blir kommersialisert. Kunnskapsparken og andre rådgivingsmiljøer er eksperter på slike prosesser. Det vi ser veldig sterkt, også i Harstad, er at bedriftsklynger som jobber sammen fremmer nyskaping. Det kan være fordi de spiller ulike roller i markedet, eller at de rett og slett utfyller hverandre på en måte som gjør at man finner opp en ny måte å lage et produkt eller tjeneste på. Bedriftsnettverket Hålogaland Olje & Energi er et eksempel på et formalisert samarbeid, men dette kan også skje i mer uformelle samarbeidsformer.

e er viktig, sier næringssjef Bjørn Akselsen i Harstad g viser til bedriften NSK som har lykkes. R. Roksøy

driver med ungdomsbedriftsordninger og studentbedrifter, er et viktig grunnlag for å skape mulige gründere i fremtiden. Jeg tror at kompetanse er et utrolig viktig element. Det vil alltid være en diskusjon om hvor spiralen starter – er det med nyskaping, penger eller kunnskap? Det er neppe mulig å finne fasiten på dette, men det er lett å konkludere med at kompetansemiljøer er utrolig viktige for å utvikle nyskaping. Skal selges Næringssjefen understreker en annen viktig faktor. - Noen må sy sammen disse prosessene,

Lykkes borte - Disse selskapene ser at de lykkes med noe i Harstad, og gjør det samme andre steder. Dette er også nyskaping. Per Strand og Byggesystemer er to eksempler på selskaper som har generert store verdier til byen på denne måten. - Og noen velger å selge seg ut av byen? - Ja, og man kunne ønske at disse hadde nok lokal kapital til å løfte bedriften videre, men slik er det ikke alltid. Da kan det være fornuftig å selge til bedrifter som kan ta selskapet inn i fremtiden. Om bedriften flyttes fra Harstad, er det selvsagt ikke bra. Men en videreutvikling av et selskap, det at bedriften får nye eiere, kan være en helt naturlig del av livssyklusen til selskapet. Det viktigste er sysselsettingseffekten, det at ansatte har jobb i byen og at det skjer utvikling. Også næringslivet har en livssyklus, sier næringssjef Bjørn Akselsen.

Per Mikal Eriksen og Ellen Eliseussen i lokaler Kvæfjord Eiendom har for gründere som ønskerå etablere seg i Kvæfjord kommune. Foto: Øivind Arvola

Kontortid Av Øivind Arvola

KONTOR: I Kvæfjord har man stående klare kontorer som nyetablerere og gründere kan flytte rett inn i. Kommunen tar ikke betalt for bruken; leietakerne dekker kun egne utgifter som telefon, strøm og oppvarming. Det er Kvæfjord Eiendom, heleid av kommunen, som låner ut lokalene. Det driver også asylmottak og har rundt 150 utleieenheter i kommunen. Lokalene har kanskje ikke vært like mye brukt som næringskonsulent i kommunen, Ellen Eliseussen og Per Mikal Eriksen fra Kvæfjord Eiendom skulle ønske, men er likefullt et av tiltakene kommunen gjør for å være attraktive for gründere. – Det har kanskje ikke vært like godt markedsført, så vi gjør nå en innsats for å gjøre tilbudet mer kjent overfor folk som vurderer å starte for seg selv eller som trenger lokaler i en startfase, sier Eliseussen, som ønsker at man klarer å skape et miljø med gründere i kommunen. For et par måneder siden ble det holdt et gründermøte for regionen, der ganske mange fra Kvæfjord møtte opp. Disse er i målgruppen til Eliseussen, da lokalene primært er rettet mot de som ønsker å skape noe i Kvæfjord. – Om de kommer fra andre steder, spiller ikke så stor rolle, men vi ønsker jo først og fremst at man etablerer seg i kommunen, sier hun. Lokalene har tidligere vært brukt som både kontor, lager og showrom. – Mange gründerbedrifter starter på kjøkkenbenken og vokser derfra. Med dette ønsker vi å gi et tilbud slik at man skal kunne ha et kontor å gå til, og slik legge til rette for videre vekst og satsing, uten at det skal koste skjorta, sier Eliseussen.

15

15

I Kvæfjord står subsidierte kontorer klar til nyetablerere.

CMYK

t er aping

Pengene - Når det gjelder kapitaldelen, så må vi se til at vi har aktører i Harstad som kan bidra med penger. Det kan være den tradisjonelle banken, men det finnes også tilskuddsordninger, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Troms fylkes støtte til regional næringsutvikling, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd er naturlig å nevne. Disse bidrar med både penger og kunnskap. - Har kommunen penger å avse? - Vi har et eget næringsfond som det er mulig å søke penger fra for mindre prosjekter. Min erfaring med å møte etablerere, er ikke at de først og fremst er på jakt etter kapital. Et godt prosjekt vil veldig ofte la seg finansiere fordi det er noen der ute som er villig til å investere i det. - Hva er hovedutfordringen? - Det er når de sitter ved kjøkkenbordet og vurderer om de skal satse på å leve av nyskapningen, eller la det være. Kanskje svikter motet, og det skyldes gjerne at de ikke har et miljø rundt seg som kan være med å støtte og skape en trygghet for at dette går bra. Her er det at treffsteder som iQBEN og Harstad Makers har en rolle å spille. Dette følger vi med på, og dette er vi opptatt av, sier Akselsen som også understreker betydningen av seriegründere.


16

CMYK

16


Dobbel gründerkraft

Av Åse Hjelvik

VEKST: Utenfor lokalet i Kanebogen står to karer og smiler bredt. Det har de også all grunn til. Siden oppstarten av Edvardsen Multiservice har omsetningen økt i takt med nye ideer. Og brødreduoen har heller ikke vært trege med å sette dem ut i live. I løpet av fem år har Thorleif og Lennart Edvardsen klart å skape gründerdrømmen om til et levebrød.

TEAM: Lennart Edvardsen (til venstre) og storebror Thorleif Edvardsen samlet sammen alt av verktøy de hadde tilgjengelig, kjøpte en forholdsvis billig varebil for feriepengene sine, og startet opp Edvardsen Multiservice. Siden da har bedriften vokst seg betydelig større. Foto: Åse Hjelvik

Starten Brødrene hadde jobb i stålmontasjen, men gikk rundt med tanken om å starte sitt eget firma. Men når var tiden moden? En sommerdag i 2010 ringte storebror Thorleif til Lennart og fortalte at han var blitt styreleder i deres nye firma. Da var det ingen vei tilbake. – Da var det bare å slippe alt, og gi full gass. Vi følte at vi kunne mye forskjellig begge to, og hadde ståpå-viljen som skulle til for å lykkes. Verktøy hadde vi også en del av, sier Lennart. Ideen var å starte et firma der de kunne utføre flere jobber for kunder. – Vi så at det ikke eksisterte noe firma hvor kunder kunne få gjort flere forskjellige jobber på en gang, uten å kontakte ulike firma. Det var slik det startet; vi tenkte at vi kunne gjøre jobben selv og tilby en totalpakke, sier Thorleif. Variert Forskudd på feriepengene ble tatt ut flere

måneder før opprinnelig dato, og for beløpet kjøpte de firmaets første varebil. Oppdragene begynte etter hvert å fylles opp i blokka. Brødrene ble leid inn til å skifte kledning på Harstad Kulturhus, og de var med på å bygge barnehagen i Kvæfjord. Så kom Elkjøp på banen og ville ha brødrene til å kjøre ut alle vareleveringer. Etter hvert fulgte også Møbelringen opp. – Vi har hatt mange rare oppdrag. Alt fra å skifte kledning på selveste kulturhuset, til å bære en trimsykkel fra første til andre etasje for en eldre dame. Vi prøver å si ja til de fleste oppdrag, sier Lennart. I dag rydder de garasjene til folk, og frakter søppel. Monterer kjøkken og bygger plattinger. De kjører vareleveringer for store kjeder, og er også firmaet som har sikret seg all flytting for Statoil når det skal etableres i sentrum. Det har alltid gått oppover, men ikke uten bekymringer, ifølge duoen. Hardt arbeid I startfasen tok ikke brødrene ut lønn og puttet i egen lomme. – Jeg husker vi kjørte rundt i Harstad flere netter på rad for å legge flyers i alt av postkasser vi kunne finne. Det var ikke bare å kjøpe en bil å klistre på en logo. Vi måtte jobbe knallhardt for å få de første jobbene, og det må vi for så vidt enda. Men vi får lønn i alle fall. Det

17

CMYK

17

De skrapet sammen alt de fant av verktøy, og brukte feriepengene på en varebil. Nå styrer brødrene Edvardsen sin egen arbeidshverdag.


18 CMYK

TEAM: Lennart Edvardsen (til venstre) og storebror Thorleif Edvardsen samlet sammen alt av verktøy de hadde tilgjengelig, kjøpte en forholdsvis billig varebil for firepengene sine, og startet opp Edvardsen Multiservice. Siden da har bedriften vokst seg betydelig større. Foto: Åse Hjelvik

var ikke en selvfølge i starten, smiler Thorleif. Siden da har Edvardsen Multiservice utvidet bilparken til fem biler og tre tilhengere som de bruker i arbeidet, og leier ut til kunder. – Vi har alltid hatt i bakhodet at vi ikke skal vokse for fort. Alt vi har i firmaet har vi kjøpt for penger vi selv har spart opp. Vi har ikke tatt opp store lån, eller kjøpt de nyeste og dyreste bilene, men alltid brukt penger vi vet vi har. Idérik Som brødrene selv sier har nye ideer kommet opp mens de har begitt seg ut på nye oppdrag. – Da vi kjørte rundt med møbler til kunder var det alltid noen som ønsket å bli kvitt sin gamle sofa. Vi gjorde mange jobber der vi fikk tilbud om å overta gamle møbler, sier Thorleif. Det ble starten på en ny plan. De tok imot alle brukte møbler, klær og gjenstander, og startet en egen bruktbutikk i det 600 kvadratmeter store lokalet i Kanebogen. – Da vi bar den første sofaen inn, forsto jeg ikke hvordan vi skulle klare å fylle hele lokalet. Nå derimot skulle jeg ønske at vi hadde mye større plass, sier Thorleif. Da de flyttet inn i lokalet i fjor doblet de omsetningen. Bruktbutikken gjør innkjøp av konkursbo, og har blitt et kjærkommet tilbud i Harstad. Nylig etablerte de også sin egen nettbutikk i tilknytning til butikken i 18

Kanebogen. – For oss har det fungert bra. Nå har vi en god blanding av hva vi driver med i firmaet. – By på seg selv Lennart mener det er mange fordeler ved å styre sitt eget firma sammen med storebroren. – Det er veldig gøy å søke sitt eget arbeid. Man må by på seg selv, og gå inn i arbeidet hundre prosent. Hvis vi ikke har jobb så tjener vi ikke penger, så det handler om å få jobber og stå på. Det er også artig å kunne styre sine egne dager til en viss grad, sier Lennart, før Thorleif legger til: – Ingen dager er like. Det er det jeg liker best – variasjonen i arbeidet. Når vi får store kontrakter og vokser sakte men sikkert, er det en god følelse. Vi har hatt flinke ansatte fra første dag. For tre år siden kjøpte brødrene også Elvemo, den tidligere videregående skolen i Skånland. – Når vi først går for noe, gir vi alt. Det er nøkkelen til å lykkes, sier Lennart. Brødre Å jobbe i tospann som brødre kan for mange virke som grobunn til konflikt og uenighet. Det er imidlertid ikke tilfellet for brødrene fra Harstad.

– Når vi startet opp sammen trodde mange at det kunne føre til uenigheter. Det mener jeg vi har tilbakevist. Lennart er flink på sine ting, og jeg forhåpentligvis på mine ting. Jeg legger meg heller ikke bort i hva han gjør. Vi har klart å unngå konfliktene, sier Thorleif, som hovedsakelig spikrer avtaler på plass. – Det handler om dialog. Hvis vi tar store avgjørelser gjør vi alltid det sammen, fortsetter Lennart. Noen år er gått siden starten, og i dag har firmaet syv ansatte. Brødrene forteller at de har planer om at firmaet skal fortsette å vokse, men det må skje i riktig tempo. – På sikt blir det flere biler, og forhåpentligvis flere ansatte. Det er viktig for oss å ikke vokse for fort, men å heller ta ett steg av gangen. De vil også skryte av sine ansatte som de mener er en større del av grunnen til at firmaet står stødig i Harstad. – Hadde det ikke vært for dem, så hadde vi aldri vært her vi er i dag, sier brødrene.


Har DU en god idé? Vil DU bli gründer? Hos oss får du • Gratis vurdering av din idé • De beste ideene tas opp i vårt gründerprogram

Vi vet hvordan de gode ideene blir til virkelighet! Kontakt oss for mer informasjon www.kupa.no

CMYK

19

post@kupa.no • tel 940 39 961

Totalleverandør innen kulde og varme Vår kompetanse gir deg optimale løsningerog vår service gir deg trygghet.

Miljøvennlig og fremtidsrettet! Våre løsninger er miljøvennlige og gir lave energikostnader. Vi er en fremtidsrettet samarbeidspartner.

Prosjekter – vi tar utfordringen! Vi har bred erfaring innen prosjektering, leveranse og installasjon av kuldeanlegg og varmepumper

Telefon 77 66 15 50 | 24/7 servicevakttlf. 91 65 68 20 | www.kuldeteknisk.no

Tromsø | Finnsnes | Narvik | Harstad | Lødingen 19


ANNONSE

CMYK

20

Astrid er din nye

Sp Astrid jobber i Hålogaland Kraft og er en av stemmene du møter når du ringer etter drivstoff til den nye el-bilen din. I over 100 år har det lokale selskapet levert grønn og ren energi til husstandene i Sør-Troms. Fra åtte lokale kraftverk forsyner de oss med ren energi. Energi som du kan fylle rett inn

20

på elbilen din og suse gjennom byen, ut på landet og opp på fjellet med. Historisk Historien til Hålogaland Kraft starter så tidlig som i 1909, da Harstad kommunes formannskap inngikk en avtale med A/S Nordlands Forende Uldvarefabrikker (Gausvik Uldvarefabrik). Fabrikken påtok seg å levere driftsvann for inntil 1000 effektive turbinhestekrefter i Gausvikvassdraget. Dette var lenge før Astrid kom

til verden, eller en eneste bil kjører i Harstads gater. Lite visste man da, at 100 år senere skulle det rulle nærmest støyfrie, og miljøvennlige kjøretøy rundt i regionen. Gausvik kraftstasjon, med to turbiner på til sammen 700 hestekrefter, ble starten på det som i dag gir oss et renere miljø i Sør-Troms. Nå kjører vi rundt, vel vitende om at hver eneste meter vi kjører kan være et resultat av fornybar energi. Energi produsert gjennom smeltende og glinsende fjellvann fra grønnkledte fjell i Hålogaland.

Hålog ikke i

Vi stø Derfo

hlk.no


ANNONSE

savgiften er for det første langt lavere Null utslipp, nærmest helt lydløs, og for elbil enn tradisjonelle biler. I tillegg svært energieffektiv. øtter dem som sprer glede og bolyst i by og bygd. er det gratis parkering, gratis passering or støtter mangeflere skolekorps i regionen. av vi bomringer, gratis ladepunkter, gode fordeler med elbil som firmabil, Begeistring mindre vedlikehold på motor, billigere Astrid er begeistret for den raske riksveiferger, for å nevne noe. I tillegg utviklingen el-biler har hatt de siste vil kostnaden per kilometer variere fra årene, og er ikke langt unna å gå til 0,20 øre til 1 krone, alt etter hvilken bil anskaffelse av el-bil til privat bruk. – du kjører, og tiden på året. Noe som er Det er positivt for lokalmiljøet, det er o mange ganger lavere enn med bensinpositivt for pengeboka og det er en eller dieselbiler. positiv opplevelse å kjøre el-bil. Det

CMYK Fornøyd med valget

vizuelli.no

galand Kraft er ikke som andre e-verk. Våre beslutninger tas Fordeler Elbilen er nærmest som et kindei Oslo, Stockholm eller Tromsø, de tas for ådenne regionen. Å anskaffe elbil har mange fordeler. År- i ogregg regne for byer og tettsteder.

vizuelli.no

prer korpsglede

21

drivstoffleverandør

For kr. 16,-* pr dag kan Ingrid og Lennart stå opp med et smil. Lage er i det hele positiv energiSepåpåalle kaffe. Dusje. Fønetatt håret. Lade mobilene. TV. Vaske klær. Og så måter, det vi de er erlidenskapelig mye, myeog mer. Deter er noe ikke rart glade for de har valgt strøm fra sin lokale strømleverandør Hålogaland Kraft Kunde. opptatt av i Hålogaland Kraft. (*kraftpris 30 øre/kWh på normalhusholdning 20 000 kWh/år).

Kom enkelt hjem på www.hlk.no eller ring 77 04 25 00, så hjelper vi deg gjerne. Nærmere. Tryggere. Enklere. Og minst like billig.

21


22

Gründer i særklasse CMYK

Av Frank R. Roksøy

Svein Henriksen var ikke gamle karen da han fikk øks i julegave. Både arrene og lærdommen sitter fortsatt.

SERIEGRÜNDER: Svein Henriksen (66) er i særklasse Nord-Norges mest berømte gründer. Pellementmakeren fra Kjøtta ble aldri ferdig med å mekke. Sju år gammel laget han dukkevogn til søstrene sine, og da han var 13 bygde han sin første båt. Helt fra han kunne gå, hadde han fri tilgang til verktøyboden. Leveregelen var enkel mangler du noe, så lager du det. Bedriftsrådgiver, etablererveileder, oppfinner, pellementmaker. Det er

22

utrolig hvor teknisk fagskole kan føre deg, bare du er nysgjerrig nok. Og Svein Henriksen sluttet aldri med å lure på hva som var mulig å få til. På veien høstet han erfaringer som kan være nyttig å merke seg. Helt siden slutten av 60-tallet har gründeren vært en del av byens industrielle miljø. Først på Kaarbøverkstedet som teknisk assistent. Så ble han hentet til Ejnar S. Nielsen Mek.

Verksted A/S (ESN) i Samasjøen. Etter en tid der, oppdaget han at det var et marked for skipsteknisk konsulentvirksomhet. Sammen med Per Brune og Sigmund Sørensen sluttet de alle på ESN og etablerte Polarkonsult AS i 1974. - Direktør Hugo Nielsen var rasende. Men etter en tid kom han og beklaget. I stedet for å jobbe der, skaffet vi jo verkstedet mange kunder. Det forsto han etter hvert, og det satte han pris på.


23 CMYK Svein Henriksen har hatt fri tilgang til verktøyboden siden han var liten gutt. - Det har nok preget meg, sier han. Foto: Frank R. Roksøy

23


24 CMYK

Tidevannskraftverket Morild 2 i Gimsøystraumen i Lofoten i mars 2011. Foto: Frank R. Roksøy

Gummihansker i vinyl

Svein Henriksen smiler. Vi møtes over en kaffe og eplekake på Egon i Harstad. 66-åringen føler seg frisk og rask. Det er ingen selvfølge. Han har vært gjennom tøffe tak. Men optimismen er der fortsatt. Han bidrar gjerne om noen vil lytte. For få vet mer om gründervirksomhet enn denne mannen. Etter mange år i Polarkonsult, i dag et av landets ledende konsulentselskap innen skipsdesign, fikk han en ide om å lage gummihansker i vinyl. - Faktum er at cirka 15 prosent av norsk helsepersonell lider av latexallergi. Det gjør det umulig for dem å bruke hansker laget av latex. Dersom vi kunne produsere en hanske som allergikere kunne bruke, og som har nær de samme egenskaper som latex, så ville det være en innertier. Sier Henriksen som kakket seg på lag med tannlege Harald Efraimsen og etablerte selskapet Medical Technology. De fikk Norsk Hydro med på satsingen, og produksjonen foregikk i Glomfjord.

24

Gribbene sitter klare

- Et rent eventyr. Vi investerte cirka 60 millioner og hadde på det meste 10 prosent av det norske markedet. 35 personer arbeidet i fem skift med å produsere vinylhansker. Men det var før de svarte limousinene fra Polen rullet inn. -? - Vi ble spurt om å gå på børs, noe vi dessverre sa ja til. Det gjorde at selskapet en periode var priset til nesten 500 millioner kroner. Og aksjonærene sitter der og forventer at vi skal innfri. Det ble umulig. På generalforsamlingen troppet det opp så mange mørkkledde unge menn med adresse Aker Brygge, at de var i flertall. Dermed overtok de selskapet. Jeg hadde heldigvis solgt meg ut før det kom så langt, men likevel var det trist å se teknologien forsvinne til Polen. - Lærdommen? - Ikke la deg blende av lettvint tilgang på penger. Gribbene sitter der, klare til å kaste seg over deg. La aldri såkalt lett tilgjengelig kapital via børssystemet ta all styring, slik

det her gjorde på en uventet og skremmende måte. I stedet for å gå kontrollert frem med en gradvis utvikling av selskapet, valgte kapitalen å selge teknologien da de fikk flertall på den ekstraordinære generalforsamlingen. Det er et tankekors at muligheten for en rask gevinst for investorhaier, vinner over lokalbefolkningens ønske om et langt industriløp med trygge arbeidsplasser, sier harstadværingen som nå hadde penger nok og muligheten for et rolig liv. Han kjøpte stor båt og skulle drive med cruise i regionen. Men det er noe med energien. Spesielt den i havet.

Ikke sats alt på ett kort

23. november 2010 ved Gimsøy i Lofoten. Det er ti år siden Svein Henriksen etablerte Hydra Tidal Energy Technology AS. Nesten 140 millioner er investert i prosjektet. Nå er det endelig klart for offisiell åpning av Morild II, verdens første flytende tidevannskraftverk. Presse fra både inn- og utland er på plass, og olje- og energiminister Terje Riis Johansen er


25 CMYK til stede og sprer godord om prosjektet og mulighetene som ligger i teknologien som er utviklet. Morild II er bygget og satt sammen i Harstad, og har en turbindiameter på 23 meter. Rotorbladene er laget i limtre. Kraftverket skal kunne forsyne halve Norge med kraft. Og dersom en automatisert fabrikk for produksjon av kraftverket blir lagt til Harstad, vil det kunne gi et sted mellom 300 og 400 arbeidsplasser i byen. - Det er hvert fall mulig. Spørsmålet er om vi tør å tenke stort, sa Henriksen til Harstad Tidende den gangen. Dessverre ble det ikke slik. Store tanker ble igjen offer for tilfeldighetenes spill. - Dette var i utgangspunktet så stort at jeg valgte å gå til de største i Norge for å hente kapital. Da Statkraft ble med på laget, sa også Hålogaland Kraft og Lofotkraft ja. Men i mars 2011 får vi orkan i Gimsøystraumen med påfølgende tretthetsbrudd i konstruksjonen. Det var synd, for faktum er at teknologien

fungerer. Det kan alle som har vært involvert bekrefte. - Og lærdommen? - Det var ikke spesielt smart å satse på få, men store investorer, som for eksempel Statkraft. For når det skjer endringer i denne type selskaper, som nye ledere og ny strategi, kan det førte til at eieren selger seg ut og ikke ønsker å være med i et videre langsiktig løp. Dermed blir det, som i dette tilfellet, svært vanskelig å få inn andre nye investorer for videre utvikling. Beregninger viste at behovet for ny kapital var cirka 160 millioner. Det utrolige var at 50 prosent av denne kapitalen faktisk ble tilbudt fra tyske Schottel, men med forbehold om at Lofotkraft og Hålogaland Kraft stilte med resten. Det gjorde de ikke. Da stoppet alt opp, og selskapet ble solgt til en latterlig lav pris, samtidig som den nye eieren iverksetter akkord for å få slettet kreditorgjeld. Som kjent lyktes ikke dette og selskapet ble slått konkurs, sier Svein Henriksen. Han synes det var tragisk å se kraftverket ligge på land ved Skarvik-

verkstedet i Svolvær i årevis, og samtidig vite hvor lite som skulle til for å få alt til å fungere.

Om å finne pengene

Gründeren er klar på at alle som skal utvikle noe, må vite hvor man kan finne nødvendig kunnskap om det som skal utvikles. Henriksen har selv spekulert ut det meste av detaljer i sine prosjekter. Om det er et produkt, så må du også utvikle en produksjonsmetode. I tillegg må du være en god selger med kreative evner og god fantasi. - Utviklingsprosjekter er normalt forskjellige, noe som betyr at forretningsog markedsstrategi må tilpasses aktuelle målsettinger. Uansett er det aller viktigste i en tidlig fase at du kan dokumentere at det finnes et betalingsvillig marked der ute. Når det gjelder å skaffe kapital, så er det enkle svaret at alt av kapital er tilgjengelig om prosjektet/ideen er god nok, og i tillegg har den kompetanse og drivkraft som behøves slik at forutsetningen for å få resultater er

25


26 CMYK

Gründeren Svein Henriksen advarer mot å fortelle om planene for tidlig. - Vent i det lengste, og sørg for at de du forteller det til skriver under på en taushetserklæring, sier han. Foto: Frank R. Roksøy

tilstede. Spesielt gjelder det tilskudd- og/ eller lånekapital, som ikke har innflytelse på eierforholdet. For de fleste er det å skaffe egenkapital i tidlig fase det vanskelige. Her kan det være at mange gjør feil, inkludert meg selv, og tar imot det en oppnår. I så måte kan valg av investor(er) bli helt avgjørende for initiativtakerens senere medvirkning i utviklingen. Og ikke minst er det slik at kapitalen uansett vil være den som etter hvert tar styringen, da initiativtaker vanligvis ikke har kapital til senere påfyll. Dermed utvannes muligheten for videre medvirkning til en ide som opprinnelig kom fra deg selv. For å oppnå respons hos potensielle investorer, må gründeren kunne dokumentere sin egen tro på forretningsideen, og lettest er det ved at også egne penger kan investeres. Eventuelt at du på forhånd skaffer betydelige dokumentasjoner gjennom egeninnsats, sier Svein Henriksen som på sterkeste advarer mot å falle for fristelsen til å pantsette hus og hjem. - Jeg har også fått spørsmålet, men svarte nei. Det bør alle gjøre. - Når skal man fortelle andre om hva man

26

holder på med? - Vent i det lengste. Og når du føler at tiden er moden, så sørg for at de du deler kunnskapen med, først har signert på en taushetserklæring. Det finnes mye godt avtaleverk ute på nettet. Sjekk også med Patentstyret, Statens veiledningskontor for oppfinnere, Innovasjon Norge, Enova og andre aktører – alt etter hva du er ute etter. Og vær heller ikke redd for å søke hjelp fra andre verdensdeler. Sjekk pris. Det handler om å få ned produksjonskostnadene, sier gründeren fra Kjøtta. Som hele tiden har prøvd og øvd, også på trekkspill. Det mange ikke vet, er at han har en fortid som musiker, og kjenner Grand, Corner, Viking og Heggenkollen bedre enn de fleste. Nå øver han på rollen som pensjonist. Så får vi se hvor lenge det varer. PS. Tyske Schottel, som ville bidra med 80 millioner for å hjelpe Hydra Tidal, satser videre og kan bli stor i verden på tidevannsteknologi – tre år etter at norske investorer ikke ville mer.

Eksempler på gründerprosjekt som Svein Henriksen har etablert/jobbet med: Tjenesteleveranser (Polarkonsult AS) Teknologiutvikling i mange sammenhenger (cirka 20 norske og internasjonale patenter). Helautomatisk industriproduksjon (Medical Technology AS – cirka 12 år og 60 millioner investert) Fornybar industri - strømproduksjon fra energi i tidevann (Hydra Tidal AS – cirka 10 år og 130 millioner investert) Spesielt kan listes: Skipsteknisk konsulentvirksomhet Rederi og verksteddriftdrift Automatisert laste- og losseutstyr for skip Produksjonslinje for medisinske engangshansker Produksjonsteknologi for strømuttak fra tidevann (Morild)


Viktig å heie på våre gründere Kronikk: Trond Slettbakk, adm. direktør Kunnskapsparken Nord AS

Harstads tidlige utvikling var bygd på kombinasjonen av nærhet til rike fiskeressurser, havet som transportvei og fremsynte gründere som utnyttet mulighetene da dampskipene overtok for seilskipene. Kjennetegnes byen og regionen fremdeles av gründerkulturen som skapte Harstad?

Har vi kultur for å verdsette at enkeltpersoner og bedrifter satser, selv om det senere skulle vise seg at satsingen gikk feil? Er vi flinke til å feire de som lykkes i å skape verdier både for

regionen

Vi går altså i riktig retning, men vi kan ikke være fornøyd med å være «midt på treet.»

Viktig å akseptere at de fleste ikke lykkes En undersøkelse gjennomført av Menon Business Economics og DNB i 2015, viser at ca. 50 % av gründerne var aktive 10 år etter oppstart og at 4 % av gründerne lyktes med å skape sterke vekstselskaper. Det er utført

Tidlig kontakt med kunder og god kunnskap om markedets fremtidige behov er viktige suksessfaktorer, i tillegg til gründers gjennomføringskraft og evne til å knytte til seg nødvendig kompetanse. Mens ideene fra næringslivet oftere er basert på kunnskap om markedsbehov, er veien til markedet som regel lengre for ideer skapt i de akademiske miljøene. På den andre siden er ideer fra forskningsmiljøene ofte mer «grensesprengende.» Vi trenger derfor begge idekildene for å få frem de beste ideene og kommende vekstbedriftene.

Grunn til optimisme – men også en utfordring

Telemarksforskning har i flere år gjennomført undersøkelser på oppdrag fra NHO som rangerer norske kommuner og regioner med hensyn til bl.a. attraktivitet og næringsliv. I korthet viser disse undersøkelsene at region Sør-Troms har styrket sin posisjon de siste årene på indikatoren som måler nyetableringer i næringslivet; fra 56. beste region (av 83) i 2009 til 37. beste region (av 80) i 2014. På en indeks som rangerer kommunene etter attraktivitet for næringslivet var Harstad kommune rangert på plass nr. 190 av landets knapt 430 kommuner i 2009 og på plass nr. 121 i 2014.

forbedre produktideen sin.

seg selv og samfunnet? Jeg tror definitivt vi må bli flinkere til å heie på dagens nordnorske verdiskaperne og ikke minst på de som ønsker å bli det.

Etablert næringsliv viktig idekilde

De fleste nye forretningsideene kommer fra personer og miljøer med tilknytning til etablert næringsliv. Andre viktige kilder for nye forretningsideer er forskningsmiljøene. Ofte blir det satt likhetstrekk mellom forskning og innovasjon. Dette er en vanlig misforståelse. Forskning er ikke innovasjon, men forskning kan være en viktig del av en innovasjonsprosess. Gründere fra etablert næringsliv er ofte avhengig av bidrag fra forskningsmiljøene for å

Denne utgaven av 68,47N viser at det spirer og gror i gründermiljøet. Eksisterende næringsliv satser og videreutvikler blant annet Harstads sterke tradisjon som et maritimt tyngdepunkt. Vi er i tillegg sterk på petroleum, sjømat, handel, kultur og andre former for tjenesteyting. Dette vil være en viktig grunnmur for vekst og utvikling også i fremtiden.

Nye gründere bringer fram nye forretningsideer innenfor helt andre bransjer. Skal vi sikre vekst og utvikling i byen og regionen, må noen av disse lykkes på det nasjonale og internasjonale markedet. Det er ingen liten oppgave. Det er grunn til optimisme, men samtidig en liten utfordring til oss andre om å heie på dagens og morgendagens nordnorske verdiskapere.

27

27

Sør-Troms klatrer

mange undersøkelser av hva som kjennetegner gründere som lykkes. Imidlertid er det å beskrive årsakene til en suksess eller fiasko i ettertid en ting. Langt mer krevende er det i praksis å forutse om en konkret forretningside i fremtiden vil lykkes eller ikke.

CMYK

Innovasjon en forutsetning for velstand Næringslivet er i permanent omstilling. Produksjonsmåter som tidligere var konkurransedyktige, holder ikke lenger. Innovasjon og nyskaping er derfor en forutsetning for at vi fremdeles skal ha et næringsliv som skaper spennende arbeidsplasser og verdier for samfunnet. En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse. Innovasjon handler derfor om å få et produkt eller en tjeneste til å lykkes i markedet. Hvor godt rustet er vi i dag til å skape konkurransedyktige produkter og bedrifter?


CMYK

28

ANNONSE

Fikk hjelp på rek Like før jul måtte drosjesjåfør Erik Andersen fra Grovfjord ha ny bil. Hans Mitsubishi Outlander, den tredje i rekken, var på overtid og hadde begynt å vise tydelige tegn til at nok var nok. Andersen har travle dager som drosjesjåfør, og når han må ha ny bil, ja så må det skje fort. Denne desemberdagen i 2015 hastet det litt mer enn normalt, men han visste hvem han skulle kontakte for å få hjelp. Andersen var fast bestemt på å få seg en dieselvariant av 2016-modellen av 28

Outlander, broren til Norges for tiden mest solgte hybrid, Outlander PHEV. Da kontaktet han Harstad Bil i Kanebogen som han har et særdeles godt forhold til, sier han.

til Narvik. Her måtte alt skje så raskt som mulig, men transportøren kunne likevel ikke love at bilen kunne komme til Harstad umiddelbart etter ankomst Narvik.

På jernbane nordover Problemet var at akkurat den bilen grovfjærdingen ønsket seg, fantes ikke i Nord-Norge på dette tidspunktet. Men Harstad Bil var fast bestemt på at de skulle gjøre det som sto i deres makt for å skaffe Erik den rette bilen. Heldigvis hadde de bestilt en Outlander med syv seter, diesel og automatgir. Nøyaktig en slik Andersen hadde sett for seg. Den var på vei på jernbane fra Drammen

Kunne tapt penger I og med at dette var mørkeste desember, med is og snø på veiene, er det nødvendig med vinterdekk på bilene. Problemet er at nybiler stort sett blir levert med sommerdekk på. Bilselger Geir Are Johansen på Harstad Bil skaffet fire vinterdekk. Da Outlanderen ankom Narvik, plukket han opp Erik Andersen i Grovfjordkrysset og dro til malmbyen for å hente bilen. Der fikk de lagt om til vinterdekk, og


kordtid fikk fraktet bilen egenhendig til Harstad. Her var det ingen tid å miste, men masse arbeid gjenstod før bilen kunne rulle ut som drosje. Bilen fikk høyeste prioritet av Harstad Bil, og i løpet av kort tid kunne den tas i bruk som drosje. – Jeg tjener pengene mine på dagtid, og store deler av oppdragene mine er knyttet opp mot Helse Nord, og pasienttransport. For hver dag bilen står, så er det tapte penger for meg. At bilen var klar til bruk på så kort tid, er rett og slett imponerende. Tillit Og prisen? Den hadde Harstad Bil og Erik Andersen ennå ikke rukket å snakke

om. Heller ikke hva som skulle gjøres med hans gamle Mitsubishi Outlander. Men Andersen var ikke urolig. For han var det viktigst å komme på veien igjen, og han visste han kunne stole på forhandleren. – Dette er min fjerde Outlander, og prisene har vært noenlunde de samme hver gang. Jeg visste jo at det ikke ville komme noen overraskelse. I etterkant av handelen tok Harstad Bil inn Andersens gamle drosje, og solgte den videre på vegne av ham. – Jeg har aldri hatt feil med mine Outlandere. Det har stort sett vært servicer, og da er det svært lett for meg å kunne stoppe i Kanebogen. Derfor holder jeg

Erik Andersen ble plutselig stående i ei knipe da hans gamle bil bestemte seg for å fuske. Det ordnet Vegard Vik og Harstad Bil på rekordtid.

meg til Harstad Bil, sier drosjesjåføren. – Men hvorfor holder du deg til nettopp Mitsubishi Outlander? – For det første, så var jeg ute etter en høy bil med firhjulstrekk da jeg startet opp i 2007. Høyden gjør det mye enklere for pasienter å stige både ut og inn av bilen. I tillegg er jeg avhengig av driftssikkerhet, og firhjulstrekk for å komme meg fram uansett hvor det måtte være. Dessuten er servicen upåklagelig.

Harstad Bil AS 29

CMYK

29

ANNONSE


Frode Eldevik med prototyper til hundeselen som han har utviklet. Foto: Ă˜ivind Arvola

CMYK

30

Pr


rototypen Av Øivind Arvola

Oppfinneryrket Delene er skrevet ut i plast på kontoret hos Eldevik. Han er tross alt utdannet produkt- og industridesigner – det nærmeste man kommer oppfinneryrket - og da er det klart man er utålmodig etter å se og føle på det man har designet. Så raskt og rimelig som mulig. Derfor var det naturlig for Eldevik å starte opp med salg av 3D-printere da han ble lei av jobben i skoleverket. For i flere år var han lærer på Stangnes videregående skole på kunst- og håndverkslinja. Lei skolen – Jeg hadde jo også en drøm om å starte for meg selv - etter hvert, sier han. Kollegene var hyggelige, men Eldevik sier han følte han ville videre; jobbe i en tydeligere retning med noe man kunne bli best på og måle seg internasjonalt – med entusiasme og glød. – Når jeg startet med salg av 3D-printere, var det noe jeg visste jeg kom til å bruke, og dermed ble jeg kjent med teknologien og reiste mye rundt og ble fikk god kjennskap til norske teknologibedrifter og miljøene som brukte disse maskinene. Lokket Det var vel ikke det han så for seg da han utdannet seg til produkt- og industridesigner ved Høgskolen i Akershus – at han fra en låve i Kvæfjord skulle selge de mest avanserte printerne i Norge.

– Jeg kunne helt sikkert fått bedre jobb sørpå – men søren heller, – man må jo prøve å skape noe her også, sier han, og legger til at han trives i Nord-Norge. Og så er det jo ikke å legge skjul på at han hadde truffet Anne Semb som bodde på Borkenes, og hun lokket også… Sykkelvelt Men tilbake til hundehalsbåndet. – Jeg har alltid hatt lyst på å utvikle nye ideer. Det kan man gjøre hvor som helst. Utfordringen er et lokalt nettverk med kompetente folk i samme felt. Det er kanskje ikke like lett på bygda. Men Internett er et veldig godt verktøy for å komme i kontakt, sier han. Ideen han hadde båret på en stund var en hundesele som gjorde at han kunne sykle i terrenget med hunden – og fortsatt ha kontroll på den. Han hadde prøvd å ha den i bånd, men det endte med knall og fall i et ukonsentrert øyeblikk. Så tankene surret rundt et trådløst system som var enkelt å bruke. – Jeg fant ut av prinsippet ganske raskt. Men resten har tatt lang tid, sier Eldevik. Faktisk et par år. I den tiden har han lagt alt annet til side, og brukt av oppsparte midler for å få hundeselen ferdig. Djevelen – Djevelen ligger i detaljene, sukker han, og ser på alle prototypene som er testet før produktet nå er klar for markedet. – Det har fått veldig gode tilbakemeldinger, og det er helt tydelig at hundeeierne ønsker dette. Det gir dem en helt ny frihet, sier han, og håper han skal få produktet offisielt godkjent som hundebånd. Men det har tatt tid, og han har aldri tenkt på å gi opp. Til det er ideen for god. Samtidig mener han at han ikke kunne gjort så mye annerledes.

31

CMYK

OPPFINNEREN: - Jeg tror jeg har minst hundre av disse, sier Frode Eldevik (43) fra Kvæfjord. Han tømmer innholdet i esken utover gulvet på kontoret sitt i låven, hjemme på Borkenes. Det flyter av plast-dingser som har falt igjennom og ikke blitt godkjent på jakten etter formen på det perfekte trådløse hundehalsbåndet.

31

Frode Eldevik er gründer av natur. Med sin siste oppfinnelse kan han revolusjonere turene med hund.


CMYK

32

Ond sirkel – Problemet for de fleste gründerne er at de ikke har nok penger til å begynne med. Og eksterne finansieringskilder som Innovasjon Norge krever at man allerede har brukt mye penger på produktet før man får støtte. Kunnskapsparker og andre konsulenter sender gründere videre til andre hvis man trenger hands-on hjelp. Det blir fort dyrt. Så har man ikke få midler, må man ta kontakt med rimelige folk – og de er gjerne rimelige av en grunn – så de klarer ikke ta det i mål. Det har skjedd her, og det tror jeg gjelder mange, sier Eldevik, før han sier bestemt: Gründere har alt for dårlige kår. Skal man starte en kiosk, er det greit. Men starter man med noe nytt, er det dårlige ordninger. Støtteordningene er ikke tilpasset gründere med nye produkter. Så ære være de som tør, sier han.

–Amerikanerne prøver og feiler mer enn vi gjør i Norge. Her bruker vi ikke ei krone før vi vet at det fungerer. Men vi må bli flinkere til å tåle feil. Men da må det ikke koste hus og hjem, sier Eldevik.

Det er her Maker space’n – den digitale sløydsalen – kommer inn (se egen artikkel). Eldevik har vært pådriver for etableringen, og ivrer for å få opp skapergleden og evnen i regionen. Digital sløyd I ti år har han snakket om et slikt gründer-verksted, og nå blir det en realitet. – Sist jeg talte, var det 26 slike Maker Space i Norge, og det kommer stadig flere. Det er bra, for vi trenger stadig flere son kan bruke hendene – og ikke bare flytte papir. En Maker Space er hands on – det gründerne trenger for å se og kjenne på produktet. Jeg har nettopp hjulpet en elektriker som har en ide om et enkelt produkt som vil gjøre hverdagen hans lettere. Basert på 3D-printing er det nå nesten klart for masseproduksjon. Kostnaden så langt er knapt 25.000 kroner. Så det er en god alternativ til dagens kunnskapsparker, som nok er bedre for større prosjekter og nettverksbygging. Innovasjon handler mye om å prøve og feile, og Harstad Makers gir folk muligheten til akkurat det – uten at det koster skjorta.

Testing, testing… I følge Dagens Næringsliv så sjekket de tre forskerne Goldenberg, Lehman og Mazurski 197 løsninger (både suksesser og fiaskoer) og fant ut at løsninger som var basert på en god ide hadde 28 prosent sannsynlighet for å lykkes. Dersom løsningen derimot var basert på forståelse av kundebehov, så steg sannsynligheten for suksess til 69 prosent. Men da må man komme så langt at man får testet og lære av sine feil.

3D-print av Eldeviks hode. Foto: Øivind Arvola

3D-printing: •

• •

3D-printing er framtiden produksjonsmetode, der man får ut fysiske (3D) gjenstander ut fra dine 3D-tegninger på datamaskinen. Man kan gå fra en idè til et fysisk kompleks modell i løpet av en dag eller 2 slik at man kan sjekke om idèen fungerte som tiltenkt. Det finnes i dag millioner av ferdige 3D-modeller på nettet som man kan laste rett ned og sette på print, alt fra pyntegjenstander til mere praktiske gjenstander for å reparere din ødelagte (feks) støvsuger. 3D-printing er spådd å skape den neste industrielle revolusjonen, samt å senke oljeprisen gjennom å produsere varer lokalt (innslag fra Dagens Næringsliv). For å utnytte teknologien fullt ut er det en

32

Mandag 2. mai er det offisiell åpning av Harstad Makers. Samtidig går nå de første hundeselene ut til kundene. Snart har han både et nytt produkt og et nettverk av kompetente folk - på bygda. Det handler bare om å ikke gi opp...

• •

fordel å kunne 3D-tegne. Dette er noe alle kan lære seg. I dag 3D-printes det alt fra nyrer/hjerter til biler og hus. Mange av delene som sitter i nye jumbojeter er blant annet 3D-printet. Med 3D-printing og folke-finansiering er det nå fult mulig å sitte ute i distriktene å produsere varer for verdensmarkedet.

Releashe: • • • •

Verdens første og eneste trådløse hundebånd Gir hunden mer frihet gjennom å øke bevegelsesradius, og hundeeier mer trygghet på at ikke hunden stikker avgårde Releashe stopper hunden fysisk, og er i så måte mye sikrere enn strømhalsbånd,

samt Releashe gir ingen ubehag for hunden. Når hunden ikke lystrer ordre, kan hundeeier gi et signal med en trådløs sender. I stedet for å få en momentant stopp med feks langline og halsbånd gir Releashe en gradvis oppbremsing ved å begrense hundens fraspark. Releashe baserer seg på hundens egen måte å bremse ned på. For at Releashe skal fungere smertefritt vil også hunden få en stopplengde på 3-30 meter, alt etter fart og modus. Releashe er ment som en treningsenhet i åpne trygge omgivelser, og kun når man har hunden i øyensyn.


auToRIseRTe

Svein Olav Skommesvik (daglig leder) Verdier Vedtas ikke, de skapes

Total- og delleverandør av administrative tjenester for alle typer virksomhet, herunder lag, foreninger og institusjoner. Storgt. 5 Tlf. 77 00 19 30 E-post: regnskapscentralen@rscn.no www.regnskap-nord.no

CMYK

33

RegnskapsbyRåeR I HaRsTaD Odd Karlsen - Kjell Arne Kristiansen Line Torbjørnsen Strandgt. 22 Tlf. 77 00 20 90 – Faks 77 00 20 99 E-post: post@altipluss.no

Regnskap / Økonomi og skatteRådgivning / foRRetningsfØRsel

Terje Bårdlund Magnus gate 1 – Tlf. 77 00 10 70 – Faks 77 00 10 79 E-post: post@okonomiconsult.no

Accountor Harstad Daglig leder Rune Tøllefsen Havnegata 4 – 3. etg. – Harstad E-post: harstad@accountor.no Tlf. 77 00 35 50 www.accountor.no

33


ANNONSE

Nettverksbygging CMYK

34

- en viktig suksessfaktor for din karriere Markedsundersøkelser viser at cirka 10 prosent får seg jobb via bemanningsselskaper, 25-30 prosent får jobb gjennom utlyste stillinger, mens hele 50-60 prosent finner sin nye arbeidsgiver gjennom eget nettverk. Vi har spurt Håvar Solsvik, assosiert partner og hodejeger i Proffice rekruttering hvordan du kan finne din drømmejobb. - Det finnes ingen hemmelig og rask oppskrift for en ny yrkeskarriere; det som skal til er strukturert og målbevisst jobbing. Det er viktig å ha en god plan for hvordan du ønsker å nå målet ditt. Tenk på prosessen som et arbeidsprosjekt hvor du definerer mål, delmål samt en tentativ tidsplan. Vær forberedt på å legge ned mye tid og ikke forvent at drømmejobben dukker opp med en gang. Mange kan bli demotiverte av gjentatte avslag og stengte dører, og da er det ekstra viktig å være tro mot planen og holde aktivitetsnivået oppe. - Du sier at 50-60 prosent av stillingene aldri blir annonsert, hvordan finner man disse? - Det handler om å jobbe strukturert med nettverket og sørge for at du og din kompetanse blir synlig for potensielle arbeidsgivere. 34

Start med å notere ned de du kjenner og hvor de jobber, og kanskje du oppdager at nettverket ditt er større enn du i utgangspunktet trodde. I tillegg bør du jobbe målrettet med å utvide nettverket ditt gjennom å være aktiv på sosiale medier, delta på kurs, konferanser, møter eller andre sosiale sammenkomster. - I dag finnes det mange sosiale nettverk, er det noen som er viktigere enn andre? - Helt klart, LinkedIn er min og mange andre hodejegeres foretrukne kanal for å finne talenter. Bruk tid på profilen din og bygg så stort nettverk du kan. I motsetning til for eksempel Facebook er det akseptert å sende kontaktforespørsler til personer du ønsker i nettverket ditt, men nødvendigvis ikke kjenner. Meld deg inn i grupper og gjør deg synlig ved å delta i faglige diskusjoner. - La oss si at du knytter kontakt med en person som jobber for et spennende selskap, hvordan anbefaler du å gå fram? - Dersom personen selv ikke er beslutningstaker kan en fin innledning være å spørre hvordan vedkommende anbefaler at du går fram for å komme i kontakt med rekrutteringsansvarlig i selskapet. Spør gjerne om du kan få referere til samtalen dere har hatt. - Når man så skal ta kontakt med en potensiell arbeidsgiver, hva skal man si? - Det er viktig å være godt forberedt. Vit hvorfor du vil jobbe for akkurat dette selskapet og hva du kan bidra med. Du

bør kunne presentere deg selv og din nøkkelkompetanse på under 2 minutter. Ikke spør for mye om hva de kan tilby deg, fokuser heller på hva du kan tilby dem. - Noen er allerede i jobb, men ønsker en ny yrkeskarriere. Vil du anbefale en annen fremgangsmåte for dem? - Min anbefaling er at man følger samme fremgangsmåte, men jeg erfarer at mange er forsiktig med å utnytte nettverket sitt i frykt for at nåværende arbeidsgiver får vite om det. Faktum er at dersom du kun benytter det tradisjonelle annonsemarkedet vil det begrense dine muligheter betraktelig. Bruk nettverket ditt, men be gjerne om konfidensialitet i forkant av samtalene. Det er noe de aller fleste vil forstå og respektere. Man bør også ta kontakt med rekrutteringsselskaper da disse er vant til å behandle søkere konfidensielt, samt at de kan gi gode råd og tips. Vi i Proffice jobber med rekruttering, karriereveiledning og omstilling og over 60.000 mennesker har vært gjennom våre omstillingsprogrammer. 9 av 10 har fått ny jobb innen seks måneder. - Helt avslutningsvis, har du noen tips til en god CV? - Min anbefaling er at du bør holde CV`en mest mulig formell. Unngå kreative krumspring og lange avhandlinger. Det er viktig å skreddersy CV`en til stillingen du søker, eller til selskapet du sender den til slik at de raskt kan avgjøre om din kompetanse er relevant eller ikke.


Nye Renault ZOE

Vi gir deg 25 000,- gode grunner Renault til å kjøpe elektriske Europas mestZOE solgte

Leveringsklare biler

Renault varebilmerke siden 1998 Europas mest solgte 184 900,varebilmerke siden 1998

Vi fortsetter å Renaultvere, og gir deg derfor 25 000 kroner i klimaavslag ved kjøp av nye Renault ZOE. Med hele 240 kilometers rekkevidde* og raskest hjemmelading, ligger ZOE helt i toppsjiktet i sin klasse.

Hurtiglader

Nå på Auto Nord

Kampanjepris fra kr

Ordinærpris fra kr 209 900,-

Leasing fra kr 1800,- pr mnd Bli med å Renaultver Norge. Renault ZOE – Eneste elbil med wallbox og montering inkl. i prisen. I tillegg får du 1 års gratis lading på Fortum ladepunkter. For optimal og sikker lading tilbyr Renault to ladeløsninger inkl. i prisen. Ladetid med 3,6 kW wallbox er ca. 5 t. og 40 min. og kun 100 min. med 11 kW wallbox (0–80 %). ZOE Intens Easy Charge kampanjepris fra kr 212 900 (inkl. 3,6 kW wallbox). ZOE Intens Supercharge kampanjepris fra kr 232 900 (inkl. 11 kW wallbox). Se renault.no for mer info vedr. vilkår for montering av wallbox. *240 km rekkevidde på én lading i følge NEDC (New European Driving Cycle). Renaultverekampanjen kan ikke kombineres med andre rabatter eller tilbud. Ta kontakt med nærmeste forhandler, så hjelper vi deg med alt det praktiske. Prisen inkl. hjemmelader og montering i tillegg til frakt/levering i Oslo. Les mer om Renault ZOE på www.renault.no

Renault TRAFIC pris fra

Renault KANGOO pris fra

CMYK

35

renault.no

Renault MASTER pris fra

303 847,-* 237 242,-* 138 848,-* Renault Europas mest solgte varebilmerke siden 1998 Forbruk blandet kjøring fra 0,59 l/mil, utslipp fra 155 g/km

Forbruk blandet kjøring fra 0,52 l/mil, utslipp fra 110 g/km

Renault KANGOO pris fra

138 848,-* 151 123.-* Forbruk blandet kjøring fra 0,52 l/mil, utslipp fra 110 g/km

*

Renault TRAFIC pris fra

Forbruk blandet kjøring fra 0,69 l/mil, utslipp fra 180 g/km Renault MASTER pris fra

237 242,-* 246.955,-*

303 847,-* 322.800,-*

Forbruk blandet kjøring fra 0,59 l/mil, utslipp fra 155 g/km

Forbruk blandet kjøring fra 0,69 l/mil, utslipp fra 180 g/km

* Renault Kangoo: 2 eller 3 seter, inkluderer stabilitetskontroll (ESP) med antispinn (ASR), bakkestartassistanse, Extended grip, Bluetooth handsfree, AUX, USB og manuelt klimaanlegg. Sidehengslede bakdører 180° eller topphengslet bakluke, begge med vindu, viskere og varmetråder. Lastevolum opptil 4 m3. Leveres også som 100% el-bil. Renault Trafic: TwinTurbo-motorene reduserer drivstofforbruket til under 0,6 l/mil, og med oppbevaringsrom under setebenken får du klassens lengste lastelengde opptil 4,15 m. Cruise control, tilhengerfeste med tilhengerstabilisering, DAB+, USB, jack, bluetooth, ryggesensor og innvendig «wide view»-speil som eliminerer dødvinkelen. Lasteplass Renault Master: Extended grip, kledning i varerom, kryssfiner tregulv, tilhengerfeste med tilhengerstabilisering, ryggekamera og parkeringssensor bak, LED arbeidslys i varerom. *Prisene er eks. mva, frakt og levering. renault.no

Renault Kangoo: 2 eller 3 seter, inkluderer stabilitetskontroll (ESP) med antispinn (ASR), bakkestartassistanse, Extended grip, Bluetooth handsfree, AUX, USB og manuelt klimaanlegg. Sidehengslede bakdører 180° eller topphengslet bakluke, begge med vindu, viskere og varmetråder. Lastevolum opptil 4 m3. Leveres også som 100% el-bil. Renault Trafic: TwinTurbo-motorene reduserer drivstofforbruket til under 0,6 l/mil, og med oppbevaringsrom under setebenken får du klassens lengste lastelengde opptil 4,15 m. Cruise control, tilhengerfeste med tilhengerstabilisering, DAB+, USB, jack, bluetooth, ryggesensor og innvendig «wide view»-speil som eliminerer dødvinkelen. Lasteplass Renault Master: Extended grip, kledning i varerom, kryssfiner tregulv, tilhengerfeste med tilhengerstabilisering, ryggekamera og parkeringssensor bak, LED arbeidslys i varerom. *Prisene er eks. mva, frakt og levering. renault.no

Ole Johnny B. Pettersen Daglig leder/salg biler og maskiner

Espen Skiaker Salgsavdelning

www.autonordas.no • www.facebook.com/autonordas Kongsveien 39,9408 Harstad • Tlf. 77 00 07 80 35


36 CMYK

Fødselshjelperne Av Andreas Isachsen

Tidligere i år sikret Kunnskapsparken Nord seg en kraftig økning i midler til gründerstøtte. GÜNDERUTVIKLING: - En skikkelig vitamininnsprøyting som gir oss muligheter til å øke innsatsen med å støtte de beste gründerne med de beste ideene, sier Leder for Innovasjon, Silje Wadsworth i Kunnskapsparken Nord (Kupa). Deres gründerprogram er en del av det nasjonale utviklingsprogrammet som tilbyr rådgivning til gründere og nystartede bedrifter. Gründerprogrammet får økt sitt tilskudd betydelig og får totalt tildelt tre millioner kroner i 2016 til å løfte innovasjonsmiljøet i regionen. I løpet av de seneste årene har Kunnskapsparken Nord hjulpet et ti-talls gründerbedrifter gjennom en prosess med målsetting om å realisere og sette ideene ut i live. Gründerteamet består foruten Silje Wadsworth av Tor Hovde, Kristian Solaas og Christine Strøm Bendiksen. - Alle som har en god og realistisk forretningsidé er velkommen til en uforpliktende samtale med oss. Selv

36

om KUPA er et av Nord- Norges største rådgivningsmiljøer på produktutvikling, innovasjon og bedriftsutvikling innen satsningsområdene petroleum/oljevern, fornybar energi, sjømat og maritime næringer, er vi bransjeuavhengig med tanke på å hjelpe gründere som har gode ideer og kanskje ønsker å starte egen bedrift, forteller Wadsworth. Utviklingsmijlø – Vårt program handler først og fremst om å gi gründere tilgang på profesjonelle forretningsutviklere, rådgivere, hjelp til å finne finansiering og vi kan bidra med nettverk der vi kan bistå med å opprette relasjoner til blant annet samarbeidspartnere, mulige kunder og investorer. I tillegg tilbyr vi et faglig og sosialt utviklingsmiljø som gir ideer rom til å vokse, sier Wadsworth og legger til; - Nord- Norge trenger flere gode gründere som skaper nye, innovative og lønnsomme løsninger for fremtidens utfordringer. Derfor har KUPA de siste årene satset målrettet for å hjelpe flere gode gründere fra idéstadiet til markedet. Vi spesialiserer oss på de mest innovative

gründerne som har nyskapende ideer eller oppfinnelser som tilfører markedet noe helt nytt, og denne spissingen har gitt målbare resultater, sier hun. Faser Gjennom gründerprogrammet går den enkelte gründer gjennom ulike faser der det første møtet handler om presentasjon av ide og produkt. - Dette er et uforpliktende møte der vi gjør en vurdering av potensialet til ideen gründeren kommer med, hvilken gjennomføringsevne vedkommende sitter på og hva vi eventuelt kan bidra med for at vedkommende skal lykkes forteller Wadsworth og presiserer at alle henvendelser behandles konfidensielt. - I neste fase legger vi en overordnet utviklingsplan for bedriften. Dersom vesentlige forhold er usikre, kan vi først etablere en avtale for grundigere ideavklaring. - Etter hvert kommer vi inn på forretningsutvikling og eventuell markedsintroduksjon, der hver gründerbedrift kan bruke inntil 100 timer med rådgiver per år,


Flere kan få hjelp - Gjennom den økte gründerstøtten vi nylig fikk både håper og tror vi at antall gründere vi kan hjelpe øker betydelig. Derfor oppfordrer vi alle gründerspirer til å ta kontakt. Kanskje kan vi sammen være med på å utvikle gode ideer til nytte for hele samfunnet, sier de fire i gründerteamet ved Kunnskapsparken Nord. Følgende ni gründerbedrifter er eksempler på bedrifter som er, eller har vært, i gründerprogrammet hos KUPA: Scale Protection Scale Protection leverer løsninger for å detektere, analysere og forhindre avleiringer i oljeproduserende brønner. Selskapet er markedsledende innenfor analysetjenester ved hjelp av elektronmikroskop og mottar prøver fra Nordsjøen til sine lokaliteter i Harstad ukentlig. Samtidig har selskapet en rekke aktive utviklingsprosjekter. Skog Maskinservice Skog Maskinservice teknologi gjør

sanitærløsninger tilgjengelig for alle – overalt. Selskapet utvikler en ny type biotoalett som opererer uten tilkobling til strøm, gass eller vann. Produktet piloteres og uttestes i dag i samarbeid med Forsvarsbygg i Indre Troms. Polar Energi En vesentlig del av verdens innsats for å nå FNs togradersmål er redusert utslipp av klimagasser gjennom energibesparende tiltak – og Polar Energi er en del av løsningen. Selskapet har utviklet ny teknologi for lufttil vann varmepumper som gir dramatiske energibesparinger for både industri og private boliger. Elecde Elecde ble stiftet av fire gründere som så at deres samlede ingeniørkompetanse kunne brukes til å løse problemer for kunder i en rekke bransjer. Selskapet arbeider i dag med to prosjekter, hvor ett er relatert til det søramerikanske sikkerhetsmarkedet og ett tar sikte på å utvikle en helt ny teknologi for prosessering av borekaks. Biota Tools Biota Tools har utviklet en løsning for langtids miljøovervåkning i sjø. Løsningen består av en biosensor som monitorerer miljøtilstanden i det aktuelle området ved å kombinere artskunnskap med moderne sensorteknologi. TIC TIC gjør kvalitetssystemer enkelt. Selskapet har basert på sin lange erfaring, utviklet en unik metode for implementering av vedlikeholds-

og kvalitetssystemer i små og store organisasjoner. Selskapet er spesialisert på løsninger til industri, eiendom og borettslag. Weezee It Som leverandør av servertjenester vil du vite at dine kunders informasjon er trygg – og du vil vite hvor du er mest sårbar. Weezee It har utviklet ny teknologi for kontinuerlig og systematisk penetrasjonstesting av dine servere. Selskapet kan tilby sin løsning til webhosting-leverandører, banker, helsemyndigheter og politi. Resight Resight leverer digitale oppdragssystemer og prosjektstyringsverktøy til kraftbransjen, eiendomsselskaper og kjøleanlegg. Selskapets løsning for effektiv styring av mobile medarbeidere benytter seg av interaktive kartflater og sømløs kommunikasjon mellom operatør, sentral og databaser. Dette forenkler og effektiviserer arbeidshverdagen vesentlig for personell involvert i vedlikeholdsoperasjoner. AL Inventions Alpin skiidrett og toppturer på ski er i vinden som aldri før. Samtidig som antallet utøvere øker, stiger også antallets skirelaterte slitasjeskader i legg og ankel. Gründer har bakgrunn som skiinstruktør og sivilingeniør, og utvikler med dette ny teknologi som reduserer belastningen på ankel og ledd under skikjøring.

37

CMYK

der gründeren selv avgjør hvor mange timer som skal brukes og når. Tilbudet er offentlig subsidiert og inkubatorbedriftene betaler en lovpålagt egenandel for denne tjenesten. - Når gründerbedriften er etablert i markedet kan bedriften følges opp gjennom mulig eierskap, nettverksforhold eller man inngår avtaler om å utføre særskilte tjenester for bedriften. Denne fasen opphører ved salg av aksjer eller at avtalt kontakt med bedriften opphører, sier Wadsworth.

37

GRÜNDERTEAM: Kristian Solaas(t.v.), Tor Hovde, Christine Strøm Bendiksen og Silje Wadsworth har allerede gitt en rekke gründere oppstarstshjelp. Nå har de fått økt økonomisk støtte til å kunne hjelpe enda flere. Foto: Andreas Isachsen.


CMYK

38

ANNONSE

Ånden som Det er litt «Fantomet» over historien til Kristian Fredrik Kulseng, tiende generasjon av sin familie som driver Røkenes Gård. I snart 350 år har familien drevet gården: Først som arnested for handel og fiskeri, senere med vanlig gårdsdrift og til slutt som gjestehus, en virksomhet som eksisterte parallelt med handelen.

38

Mye aktivitet Gårdens rike historie gir alltid et mektig bakteppe til de forskjellige arrangementene som avholdes her i løpet av året. – Det har vært gjort funn fra før vikingetiden her på gården, så vi kan fastslå at det har vært aktivitet på denne jordlappen i svært lang tid, sier Kristian Fredrik. Hans familie har formet gården til det meget populære alternativet for større og mindre arrangementer som det er i dag. –Vi har alt fra bryllup, årsfester og julebord i løpet av året. Søndagsbuf-

fét med kaffe og kaker hele året. Det ble også anlagt det som i sin tid var verdens nordligste golf-bane på gården i 1996. Lokale mattradisjoner Røkenes Gård fremstår i dag som et levende stykke kulturarv, et særdeles velsmakende utsnitt fra Harstads lokalhistorie. – Jeg er opptatt av å holde mattradisjonen i hevd, men samtidig gi den en moderne innpakning. Maten skal være kortreist fra lokale produsenter og bli behandlet med den aktelse og


39

ANNONSE

respekt den fortjener. – Vi har noen av de flotteste råvarene som eksisterer rett utenfor dørene våre. Det er denne maten vi ønsker å presentere til våre gjester, sier Kristian Fredrik.

CMYK

gård vanlige. Om du besøker gården på vinterstid under nordlyset, eller i den evigvarende nordnorske sommernatten, er du garantert en opplevelse med historisk sus og velsmakende gjestfrihet.

Opplevelsen Den ærverdige gården er en reise i nostalgi. En rik familiehistorie gir plassen sin unike atmosfære og en lidenskap for lokale råvarer i nye utgaver, gir gårdens gjester en matopplevelse utenom det

39


Knut Perander.

CMYK

40

Popper opp Av Øivind Arvola

Innovasjon Norge etablerer pop-up-kontor i Harstad. RÅDGIVNING: – Det må et under til i Harstad, sa en spøkende Bjørn Eirik Olsen, leder av Sparebank1 Nord-Norges kultunæringsstiftelse, da han var i Harstad for å dele ut penger fra stiftelsen rett før jula 2015. Han siktet til at knapt en av de 60 millionene som han hadde delt ut til kulturnæringsformål hadde havnet i Harstadregionen. – Dere er altfor dårlig til å søke midler, selv på gode prosjekter, sa han. Det har også Innovasjon Norge sett. – Vi har i en god stund hatt fokus på Harstad, og utvikling av næringslivet i byen, da vi ser at søknadsinngangen har vært lavere enn folketallet tilsier, sier Knut Perander, prosjektleder for programmet for kreative næringer i Innovasjon Norge, Troms. Programmets oppgave er å bidra til å styrke næringsutviklingen innenfor kreative næringer og legge til rette for etableringer i og koblinger mot eksisterende næringsmiljø. Fullbooket –Men det er blitt bedre, påpeker han. Nå har det blant annet kommet søknader fra flere kulturtiltak der Innovasjon Norge har gått inn; 40

blant annet i filmfestivalen Helene Hokland planlegger. Perander, som er fra Harstad, jobber ut fra Tromsøkontoret til Innovasjon Norge. Men han er i Harstad hver tredje uke, og har jobbet spesielt med å få ut informasjon til relevante aktører. – Nå er vi fullbooket stort sett hele tiden, så antallet som får støtte er ikke så mye mer annerledes basert på folketallet enn andre større byer, sier han. Pop-up Under Festspillene har Innovasjon Norge bestemt seg for å etablere et pop-up-kontor i fem dager. – Vi skal holde til i lokalene ved siden av Harstad Sparebank, der flere uteplasser og eiendomsmeglere har holdt til; blant annet gamle Castello, sier Perander. De har valgt Festspillene, fordi de anser det som det viktigste arrangementet i Troms. –Vi stiller med de folkene vi har, og stort sett alle av våre 22 ansatte vil ha vært innom de dagene. Vi vil kjøre små seminarer og arrangere møter.

Det blir i bred satsing, der Innovasjon Norge har et spesielt program og fokus på gründere. Men alle satsingsområdene vil være representert i Harstad den uka. Mot slutten blir det et eget kulturseminar, på nivå med det som Innovasjon Norge arrangerte i Tromsø i januar, der aktører selv presenterte seg og sine prosjekter.


Odd Leif Andreassen

Harstadselskapet Scale Protection satser på oljebransjen - og i USA. OLJENÆRINGEN: I år vil over 1.000 oljeprøver fra dypet av Norsk sokkel bli analysert i Samasjøen. Harstadselskapet Scale Protection har investert et millionbeløp for å bygge opp et meget avansert laboratorium. De kan analysere hvilken avleiring som finnes i oljebrønnen, som borer på flere tusen meteres dybde. For å opprettholde en stabil produksjon er det viktig å vite tilstanden de mange mil lange oljerørene. Tettes rørene til kan det ende med full stans, og milliardtap for oljeselskapene og den norske stat.

Eneste i landet

Daglig leder Ole Magnar Drønen eier over 60 prosent av selskapet. Han sier deres analysemetode raskt finner ut hvilken medisin røret trenger. – Oljeselskapenes verste mareritt er at et rør går tett. For det er en meget kostbar affære, for da må produksjonen stoppe og røret må skiftes eller renses. Scale Protection er eneste i Norge som utfører denne tjenesten. Nærmeste konkurrent ligger i England. – Vi mener det er et stort potensial for vår analyselaboratorium. Derfor tror vi på flere

avtaler med oljeselskap. Vi har ansatt en person som kun jobber med dette, sier han. Prøvene flys inn til Harstad, og i løpet av ett par dager har de svaret klart. – Vi har skreddersydd vår drift rundt disse analysene, noe som gjør at vi holder farten oppe og prisene nede, sier han.

– Vet det virker

Analysetjenesten gir inntekter og mulighet for å drive utvikling på andre produkter. – Det å drive med forskning er kostbart, og gir i starten liten inntekt. Man er hele tiden avhengig av prosjektmidler, sier han. Selskapet nærmer seg nå en omsetning på fem millioner. Drønen sier de har merket nedgangen i oljevirksomheten, men siden de selger løsninger som gir besparelse for selskapene er det fortsatt stor interesse. – Det er imidlertid tyngre å få midler til utviklingsprosjekt. Men med etableringen av laboratoriet har vi fått enda en fot å stå på. Det ble litt lite med bare innovasjon og forskning. I tillegg til laboratoriet har de et annet produkt som de har brukt tre år på å utvikle. Det er en avleiringsvarsler. Den sier fra når brønnen har

behov for vedlikehold. – Vi vet den virker, men for å få kunder til å kjøpe, må vi få den testet i en brønn. For tiden foregår det diskusjoner med flere selskap om å få det til. Drønen mener at de som kjøper dette produktet vil spare beløp i flere hundremillionersklassen. – Med vårt utstyr vil en unngå å skade brønnen på grunn av avleiring og en kan bruke mindre kjemikalier.

Til Amerika

Han har så stor tro på produktet at han for første gang vil reise til verdens største oljemesse OTC i Houston. – Amerika er et av verdens største markeder. Her vil vi gjerne være med og slåss for våre innovative produkter, sier han. Men han er fullstendig klar over at dette ikke blir en enkel kamp. – Dette er en tålmodighetsprøve. Det tar tid å nye produkter ut i markedet.

41

CMYK

Tålmodighetsprøven

41

Tamara Nedviga (t.v), Ole Magnar Drønen og Kjersti Drønen i laboratoriet til Scale Protection. Foto: Odd Leif Andreassen


BruktBiler på Norbil Følg oss på facebook

159.000,-

89.000,-

NissaN QashQai 1.5DCI Tekna toyota yaris 1.0 SOL 2007, 2009, 95 000 km 54 000 km

145.000,-

42

Peugeot 3008 1.6DCI Premium 2009, 78 187 km

69.000,CitroeN C4 1.6HDi C4 VTR 2007, 156 000 km

139.000,CitroeN BerliNgo 1.6 HDi PROFF 2013, 48 000 km

169.000,VolkswageN Passat 1.6 TDI BLUEMOTION Komfort Start/ stop 2010, 66 000 km

259.000,NissaN QashQai 2.0DCI Acenta Connect 4x4 2012, 81 000 km

215.000,NissaN NV200 1.5DCI Evalia Premium 7 seter 2012, 52 000 km

CMYK

FLERE FORDELER ENN NOENSINNE

NISSAN LEAF KAMPANJEPAKKE

NISSAN e-NV200 EVALIA NÅ MED

VERDI 14 000 KR:

«ALL INCLUSIVE» VERDI 13 000 KR:

• Komplette vinterhjul • Hurtiglading for 2 000 kr fra Fortum Charge & Drive 1,99 % KAMPANJERENTE *

• Hurtiglading for 2 000 kr fra Fortum Charge & Drive • Komplette vinterhjul

NISSAN LEAF 24 KWT KAMPANJEPRIS FRA 261 590* KR 30 kWt batteri fra 254 990 KR

NISSAN e-NV200 EVALIA FRA 266 400 KR

100% ELEKTRISKE NISSAN LEAF OG e-NV200 CHECK!

GJØR VERDEN ELEKTRISK.

Rundhågen 6, 9409 Harstad Tlf. 77 00 24 05 • salg@norbil.no • www.norbil.no * Basert på New European Driving Cycle (NEDC) typegodkjenning. Faktisk rekkevidde vil variere med kjørestil, underlag, temperatur, air conditioning, topografi og en rekke andre faktorer. Priseksempel: 1,99 % nom./4,58 % eff. Egenkapital 35 % Lånebeløp kr 153 025 over 3 år. Etableringsgebyr kr 2 767. Totalkostnad kr 239 415. *Tilbudet gjelder til 30. Juni 2016

42


BYGGEVARER kjøper du hos oss!

GRATIS TAKSJEKK

Kontakt oss for en gratis og uforpliktende taksjekk - utført av våre profesjonelle samarbeidspartnere

-50% på veil. prisliste!

s . : • Ene is e e l ss • Sttøydem ende l ss • Seel e seende l ss

TERASSEBORD 28x95mm Furu

11

Pris pr lm..

Kvalitetspro

43

TAKSJEKK Lørdag 26. mars stengt.

7-20 7-18

CMYK

God påske! GRATIS

ÅPENT ÅPENT

dukt

K L A S SE 1

95

Ring Vidar Stiby (400 44 917) eller Rune Pedersen (930 76 587) i dag - så vil taket ditt befares innen 10 dager! FØLG OSS PÅ FACEBOOK www.facebook.com/neumannharstad

Mandag-fredag 0830-1800 Torsdag 0830-1900 Lørdag 1000-1500 5% bonus på alt kjø

p

ortet Husk å trekke Fordelsk . i betalingsterminalen

idé T

Åpningstider: Man-fre 07-18. Lørdag: 10-14 Tlf.: 77 00 14 00| | harstad@neumann.no Å | | www.neumann.no Tlf : 77 65 97 00

43


44 CMYK

Det går Av Frank R. Roksøy

Lange arbeidsdager skremmer ikke Jonas Lunde (26). Tvert imot. DEKKENDE: Han smiler. Det gjør han ofte. Både når han forteller hva han gjorde feil, og hva han gjorde rett. Og hvorfor det av og til kan være en fordel å gi slipp på staheten. Liker seg på golvet 13 år gammel gikk han rundt på dørene og solgte VG. To år senere sorterte han flasker på Obs. I tillegg dro han rundt til folk og skiftet dekk på bilene deres. I begynnelsen kjørte pappa han til kundene, men da han fikk mopedlappen festet han jekken mellom beina og kjørte rundt til garasjer og gårdsplasser for å bidra med dekkomlegging.

i Storgata 79. Siste leietaker var Auto Nord, og i oktober 2014 flyttet Jonas Lunde inn med JL Dekksenter. Løftebukker, dekkomleggingsmaskin, balanseringsmaskin, kompressor og reoler har han tatt med seg fra de tidligere lokalene i Margrete Jørgensens vei, og mye er nytt utstyr. Her tilbyr han både dekkhotell, salg av dekk og omlegging. - Jeg liker å være en deltakende leder. Det er viktig for motivasjonen til de som jobber her, og det er viktig at jeg hele tiden holder meg oppdatert og har kunnskap om det utstyret vi har investert i.

- Jeg mener jeg tok 100 kroner for jobben, smiler han mens han viser rundt i bygget som Mobil Bensinstasjon bygde for cirka 50 år siden

Natt og dag 18 år gammel tok han billappen, og begynte umiddelbart å kjøre aviser for Harstad Tidende.

44

Først i helgene, men da han var ferdig på Heggen videregående ble det mer. I Forsvaret kjørte han opp til førerkort for lastebil og vogntog, og dagen han dimitterte startet han som utleieagent for et bilutleiefirma. I mars 2010 registrerte han sitt første firma, JL Transport. - Jeg hadde avtale med Harstad Tidende om å kjøre byruta om natta. I tillegg jobbet jeg med bilutleie på dagen. Det var tøft, men det gikk, sier han og tegnet året etter kontrakt på kjøring med aviser til Bodø, i hovedsak Dagens Næringsliv. I retur tok han brød til Rema på Hamarøy, samt Avisa Nordland. Alt på natt. I tillegg kjørte han taxi. Seks netter mellom Harstad og Bodø, og den sjuende natta som taxisjåfør. Det gikk en stund, før det plutselig sa stopp.


Skremmende opplevelse - Det var en skremmende opplevelse. Jeg hadde kommet til Lødingen, og akkurat kjørt om bord i ferga da jeg merket at jeg ble dårlig. Det ble så galt at jeg ikke klarte å kjøre bilen i land på Bognes, sier Jonas. Det endte med sykehusinnleggelse og full sjekk. Diagnosen ble utbrenthet, og det gikk åtte måneder før han igjen satte seg bak rattet. - Jeg fikk meg en støkk. Men det har sin pris å jobbe 110 timer i uka. Nå tar jeg signalene fra kroppen og reduserer arbeidsmengden når jeg føler det er nødvendig, smiler han igjen – uten at jeg vet om jeg helt skal tro på akkurat den forklaringa. Nå har han fem ansatte i tre selskap: JL Transport, JL Dekksenter og Rent A Wreck.

Han legger ikke skjul på at det å etablere egen bedrift, er særdeles arbeidskrevende. Dedikert og interessert Gründeren har følgende råd til den som vil starte for seg selv: - Du må være både dedikert og interessert. Selv kan jeg jobbe med dekk og felger hele dagen, for så å gå hjem for å studere felgnyheter. Jeg gleder meg til å gå på jobb. Det må ligge i bunnen. - Ha en klar plan for hva du ønsker å oppnå, og sett deg realistiske mål. -Tenk gjennom selskapsformen. AS eller enkeltpersonforetak? - Pass på at du tjener penger. Regnskap er alfa & omega for god drift. Nå er det sikkert noen som ler, og det forstår jeg. For dette har

CMYK

r rundt

45

UNIKT: 4500 dekk solgte JL Dekksenter i fjor. – Kvalitet, pris og det unike. Det er tre faktorer som du bør ha i hodet når du skal selge dekk, sier Jonas Lunde. Foto: Frank R. Roksøy

jeg ikke alltid tatt like alvorlig. Så lytt - få på plass gode rutiner fra første dag, da slipper du dobbeltarbeid. -Vær kritisk. Det er mange som ønsker å selge deg tjenester du ikke har bruk for. - Deleger. Ikke sitt med for mye i hodet. Da må alle spørre deg om alt mulig. - Invester i godt utstyr og finn gode leverandører. Råder Jonas Lunde. Siste året omsatte han for 8 millioner, det neste tipper han sannsynligvis over 10 millioner. Og det stopper neppe der. - Jo, det går rundt. Men lønn tar jeg forsatt ikke ut.

45


ANNONSE

Nærhet og service

CMYK

46

avgjør hver gang

Jim Nygård driver selskapet Ja Hus AS, mens Vidar Sjøvoll står bak Grovfjord Bygg. De to lokale aktørene i byggebransjen har en ting til felles. De bruker samme leverandør på byggevarer. Årsakene er stort sett det samme. Neumann Bygg ligger sentralt til for begge selskapene, de har konkurransedyktige priser, og servicen er upåklagelig. – Jeg kunne helt sikkert ha lett med lys og 46

lykte, og innhentet priser fra flere forskjellige for å presse prisen noe ned. Men jeg ser det som en stor fordel at jeg kan dra til Neumann og få stort sett alt jeg har behov for når vi skal bygge hus for kunder, sier Jim Nygård. Ekspertise Mens Jim Nygård har benyttet Neumann i vel to år, har Vidar Sjøvoll og Grovfjord Bygg noe mer fartstid. De har nemlig holdt seg til Neumann Bygg i rundt 20 år. – Vi så tidlig at det var dyktige folk i Neumann. De vet hva de selger. De yter

en spesiell service, i tillegg til at prisene er konkurransedyktige, sier Sjøvoll. For Jim Nygård er det viktig at de kan bruke de ansatte på Neumann som støttespiller når han prosjekterer boliger for kunder. – De har rett ekspertise, og kan foreslå alternativer når det gjelder utstyrsvalg. Enten det gjelder trevare eller stål, så vet de hva som fungerer best, sier Nygård. Upåklagelig service Ja Hus AS hadde tidligere en leverandør lenger sør i landet, men Nygård skjønte


CMYK

47

ANNONSE

raskt at det lønner seg for hans kunder å hente så mye som mulig lokalt. – Ja Hus forsøker å hente så mye som mulig via Neumann. Fordelen er betingelsene, og mulighet for reklamasjoner dersom det skulle være nødvendig. På denne måten har vi kun Neumann å forholde oss til, men med vårt system blir alle parter fornøyd, sier Nygård. Sjøvoll i Grovfjord Bygg tenker på samme måte. De har gjennom 20 år stort sett gode opplevelser med Neumann på Seljestad. – Servicen er upåklagelig, varene blir alltid levert til rett tid, og dersom det

skulle oppstå en feil, er Neumann rask til å rette opp. Der er de unike. Økt pågang Inge Torblå hos Neumann Harstad sier at våren er rette tida for å få sjekket både tak og vindu, samt at mange oppgraderer terrassen sin før sommeren tar til. På Neumann på Seljestad har vårtrafikken allerede tatt seg opp. – Vi merker at det er økt trafikk fra kunder som ønsker å få vurdert både tak og vindu. Samtidig har vi lagt terrassebord lett tilgjengelig for kundene, slik at

de kan plukke det de har behov for. Torblå sier at den økte trafikken også skyldes det fantastiske været man har opplevd de siste dagene. – Har man behov for tak- eller vindussjekk, er det bare å ta kontakt med oss på Neumann, sier Torblå.

47


CMYK

48

Monica Amundsen Holen har utviklet et program for å hjelpe folk med å få oversikt over sin økonomi. Foto: Øivind Arvola


Sparetanken Øivind Arvola

Rullegardiner ned Hun har jobbet helt siden 1998 med verdipapirer og økonomi med utgangspunkt i hennes bachelorgrad i markedsføring, internasjonalisering og ledelse. – Jeg så behovet da jeg jobbet i banken. Familier og personer har i dag gjerne flere banker, og det kan være vanskelig å få oversikt. For enkelte går rullegardinene ned når man snakker om økonomi, og det er litt tabubelagt å be om hjelp, sier Amundsen Holen. Komplett Noen banker tilbyr lignende tjenester gjennom sine nettportaler, men de gir sjeldent et komplett bilde. Det er her Amundsen Holen sin løsning kommer inn. Hun startet allerede i 2012 med et regneark og testet ideene på venner og familie. Det gikk over all forventning, og førte til at hun etter hvert tok steget videre og utviklet systemet til programvaren liQvi. Da banken hun jobbet i nylig skulle omorganisere, meldte hun seg

frivillig til å gå. – Det er begrenset hva man får til med full jobb og en moderne familie, med til sammen fem unger, hund og katt, sier hun. Ved hjelp av sluttpakken har hun nå tatt sats for seg selv og jobber hardt for å skaffe kunder og samarbeidspartnere til tjenesten. Grep muligheten – Det er veldig skummelt å starte for seg selv, men jeg måtte bare gripe muligheten nå. Dette betyr mye for meg. Jeg ønsker virkelig å hjelpe folk med å få oversikt. Så å lage systemet var enkelt. Det hadde jeg kunnskap om, men nå må jeg hoppe ut i det jeg ikke kan så mye om, for jeg må gjør det meste selv, siden jeg ikke har økonomi til å hente inn så mye ekstern hjelp, sier hun, og leger til at de har fått god hjelp hos Kunnskapsparken Nord samt at de har fått etablererstøtte fra Innovasjon Norge. Foreløpig er systemet til vurdering hos Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), som ser det som et mulig analyseverktøy i arbeidet med økonomisk rådgivning. Hun jobber også mot gjeldsrådgivere i kommuner, banker, fagforeninger, privatpersoner og bedrifter, både de som er i omstilling, men også de som bare ønsker å få en bedre oversikt over økonomien.

analyse kan man se hvordan man må justere forbruket og se på hvordan man kan forbedre økonomien. For hovedpoenget er å bli bevisst eget forbruk , slik at man kan endre det. Selv har hun selvsagt kjørt egen familieøkonomi gjennom analyseprogrammet. – Men noen enkle tiltak sparte vi 4000 kroner i måneden. Det er mer spart på en måned enn det en komplett analyse koster, sier Amundsen Holen. Gründer-pappa Monicas far er også gründer, og har utviklet og fått produsert grillen BarbIQ, som er en sammenleggbar og bærbar liten grill som kan erstatte engangsgriller. – Jeg er nok ganske lik pappa. Han har alltid funnet opp ting, og han skjønner at en gründertilværelse kan være en følelsesmessig berg- og dalbane, der det er kort vei mellom de store følelsene. Så vi støtter og hjelper hverandre så godt vi kan. Da Monica var liten hadde hun en egen bok der hun noterte hva hun skulle finne opp. Nå er målet å få liQvi til å stå på egne ben, - Drømmen nå er jo å få dette til,å gå rundt, slik at jeg kan ta fatt på den boka og gjøre alt det andre jeg har lyst til.

Justere forbruk – Det er mange som mister jobben nå, og da går man gjerne ned en tredjedel i lønn. Gjennom vår

49

CMYK

PROGRAMMERT: Man skulle kanskje tro at den beste plassen for å få hjelp og oversikt med økonomien er i banken. Det er ikke alltid slik. Og det er ikke så mange andre plasser og gå heller. Det har Monica Amundsen Holen (41) gjort noe med. Med sluttpakke i handa fra en av byens banker har hun sammen med sin mann nå startet opp selskapet MK Liqvi AS og utviklet en nettløsning med analyseverktøy som hjelper folk å få totaloversikt over privatøkonomien.

49

Monica Amundsen Holen sluttet i banken for å hjelpe vanlige folk å spare penger gjennom planlegging.


CMYK

50

Ster

Cathrine Rolness har flyttet tilbake til hjembyen og etablert CrossFit Harstad. Foto: Ă˜ivind Arvola


Hun ville hjem til Harstad og starte noe nytt - før noen andre stjal idéen.

I sterk vekst Crossfit som treningsform er relativt sett bare så vidt vokst ut av sparkebuksene. Det var nemlig så sent som på begynnelsen av -90-tallet at Greg og Lauren Glassmann etablerte det første senteret i sitt slag. Dette etter at de hadde blitt kastet ut av samtlige treningssentre på hjemstedet. Nå kan det i utgangspunktet høres dramatisk ut, men forklaringen er plausibel nok. Treningsformen lot seg vanskelig kombinere med det som i alle fall på den tiden var vanlig på tradisjonelle treningsstudio. Etter den tid har crossfit vokst seg stadig større, og i dag er det mer enn 13.000 godkjente senter i verden. Tre av dem er i Nord-Norge. Ett befinner seg i Samasjøveien i Harstad. Treffer bredt - Ta i! Haka over stanga! Vi har beveget oss over til det sorte klatrestativet. Pullups står på programmet. En av de aller beste øvelsene for å styrke overkroppen. Ifølge whiteboardet hvor dagens program står, skal jeg løfte mitt legeme opp 10 ganger. Det blir med én. Knapt nok. Inntil

51

51

Av Kjell Rune Henriksen

Kroppen som apparat Et sort metallstativ, utstyrt med et par sett ringer, er det første møtet med treningssenteret i Samasjøen i Harstad. Litt lenger inn i lokalet er en gruppe kvinner i avslutningsfasen av dagens timelange økt. Sekvensen med hoppetau forteller med all tydelighet at det ikke nødvendigvis er dyre og avanserte treningsapparater som skal til for å få et godt treningsutbytte. - CrossFit Harstad er ikke et vanlig treningssenter. Vi operer innenfor et nisjeområde der konseptet er å gå litt bort fra apparatene. Her handler det i større grad om å bruke egen kropp som treningsapparat, forteller Cathrine Rolness. En relativt spartansk utstyrt treningssal utstråler akkurat det: En hylle med ”medisinballer” i ulike vektkategorier, en stabel med trekasser og et område med fargerike kettle bells. Bare en rekke med moderne romaskiner gir assosiasjoner til det vi vanligvis forbinder med et treningsstudio. Lastebildekket i hjørnet gjør det ikke. Kall det gjerne et treningsapparat for spesielt interesserte.

CMYK

rk satsing

- Bøy deg ned så dypt du kan. Bruk hofta. Reis opp og kast! Under kyndig veiledning av crossfit-instruktør og gründer Cathrine Rolness kaster jeg ballen, på fagspråket kalt wallball, så høyt jeg kan opp på veggen. - Og enda litt høyere, lyder trenerens direktiv etter tredje kast i en serie som, ifølge dagens program, skulle vært 20. Jeg kommer aldri lenger enn til ti. Ni kilo ball for en ikke akkurat overtrent overkropp, får være bra på første økt. For det er heldigvis jeg selv som bestemmer både tempo og belastning. Vil jeg ta det litt rolig, så gjør jeg det. Og vil jeg ta den helt ut - og om så spy, så er det gode muligheter for det også. Crossfit byr på trening for alle, innenfor et vidt spekter av øvelser.


Under kyndig veiledning av crossfit-trener Cathrine Rolness tester jeg ut øvelsen wallball. Foto: Øivind Arvola

redningen kommer i form av en personlig trener som ser mitt behovet for litt drahjelp. En solid strikk merket medium knytes fast i riggen, og jeg kan trø inn i løkka, ta nytt tak og løfte haka over stanga. Ikke bare én gang, men ti. Akkurat slik dagens program befaler. - Det er nettopp det som er det geniale med konseptet. Selv om vi kjører gruppetimer, kan alle øvelser tilpasses den enkeltes forutsetninger, forteller Rolness, som merker en stadig økning i medlemsmassen. Per i dag kan hun og hennes fire medeiere skilte med noe i overkant av 50 medlemmer. - De er i alle aldre, og det er hyggelig å konstatere at dette er en treningsform som treffer kvinner, sier 29-åringen.

hun også vant seriegull med og spilte for i Champions League.

CMYK

52

Denne øvelsen stiller krav til spenst og eksplosivitet.

Kongepokalvinner - Da skal vi være Harstads top of mind treningssenter . Slik besvarer Rolness spørsmålet om hva CrossFit Harstad skal være om fem år. - Mottakelsen har vært svært god, og så langt har det gått over all forventning. Vi har helt bevisst lagt opp til en forsiktig start, men potensialet er der, sier den pensjonerte fotballspilleren, som for mange nok er mest kjent som konepokalvinner for moderklubben Medkila og Oslo-klubben Røa. En klubb

52

Ville hjem Tanken om å starte noe nytt i hjembyen har hun syslet med lenge. Helt siden hun i 2013 ble introdusert for treningsformen, og mer eller mindre sjarmert i senk av variasjonen og den sosiale dimensjonen. Forutsetningene var allerede på plass: Tidligere fotballspiller på toppnivå, bachelor i idrettsvitenskap fra Norges idrettshøgskole, sertifisering som personlig trener, kostholdsveileder og trenerkurs for crossfit og strongman. You name it. - Jeg ville tilbake til Harstad, og jeg ville starte et treningssenter som var noe annet enn det som eksisterte. Spørsmålet var om Harstad var klar for denne type trening, og om jeg selv skulle tørre å satse. Svaret ble ja, og i slutten av november var vi i gang, forteller gründeren, som har lagt alt av sparepenger og et ukjent antall tusen arbeidstimer inn i prosjektet. - Og jeg ville ikke gjort dette om jeg ikke var sikker på å lykkes, understreker hun. Like sterk i troen som i kroppen. Minst. Spenstig Et par trekasser er kommet ut på golvet.

Tallene på sidene angir høyde, eller vanskelighetsgrad om du vil. - Denne høyden er en slags standardhøyde for kvinner, forteller instruktør Rolness, før hun snur på kassen og viser fram den ”krevende” varianten for menn. - Dette er en øvelse som setter eksplosivitet og spents på prøve. For mange er det en terskel, forteller PT-en, men understreker at den enkeltes sikkerhet og trygghet er vel ivaretatt. - Det er noe vi har sterk fokus på. Derfor må også alle medlemmer gjennom et innføringskurs før de får gå i gang. I tillegg er det alltid en instruktør til stede og veileder, forteller den daglige lederen. - Vi tar sats og hopper på tre, lyder beskjeden. - En, to....Før vi vet ordet av det, står vi på toppen av den høyeste kassen med et nedslag som er en gammel skihopper verdig. Med en god porsjon selvtillit. Akkurat som det skal være etter en crossfit-time. Utfordret på egen komfortsone, mens en vill strøm av endorfiner bygger opp under mestringsfølelsen. - Sprekt, er trenerens oppbyggende tilbakemelding. - Takk i like måte. Sprek satsing.


CMYK

53

Henning Eliassen - utdannet fra BI og UIT Campus Harstad. Lidenskapelig opptatt av musikk, motorsykler, arkitektur, og veteranbiler. Leder for kommunikasjonsavdelingen i Harstad Tidende. Spesialfelt – Sosiale medier, events, historiefortelling og kreative prosesser.

Alle har en historie ü fortelle – hva er din? Harstad Tidendes kommunikasjonsavdeling kan hjelpe deg med kommunikasjonsplaner, Sosiale medier-strategier, Content marketing, kundeaviser, websider, nyhetsbrev og tradisjonelle annonseprodukter.

53


CMYK

54

Høy på landet

Anne-Rebekka Kulseng-Hansen og hesten Lucaz på gården i Tennvassåsen. Foto: Øivind Arvola

54


55 CMYK

Anne-Rebekka Kulseng-Hansen (25) driver sprangridning på internasjonalt nivå, har etablert egen rideskole med ti hester og 40 elever i Tennvassåsen. Nå skal hun også overta Sæteråsen gård med 60 dyr og økologisk melkeproduksjon. Det har vært klart siden hun var seks. Bla om. 55


Anne-Rebekka Kulseng-Hansen på gården hun skal overta. Alle foto: Øivind Arvola

CMYK

56

Av Øivind Arvola BONDELIV: - Det er helt naturlig at jeg overtar gården. Alle er enige i det, sier AnneRebekka Kulseng-Hansen bestemt. Det har hun vært siden hun var seks år gammel. Familiesamtalene senere har bare bekreftet det. – Jeg har fire brødre, og vi har snakket om dette lenge. De andre driver med sine ting, så dette er en god løsning for alle. I løpet av året overtar jeg ansvaret for gården med 20 melkekyr pluss kviger og kalver, sier hun.. Til sammen rundt 60 dyr. Med økologisk melkeproduksjon. Fra før av driver hun egen stall med til hester, 40 elever og vedlikeholder sprangridning på internasjonalt nivå.

holdt på med. Anne-Rebekka ble etter hvert så interessert at hun fikk sin første hest da hun var seks. Det var da hun bestemte seg for at det var dette hun skulle holde på med. Fjøs. Dyr. Og spesielt hest. Bestemt Enda tydeligere ble det da hun overtok en hest

alltid som den unge Anne-Rebekka ønsket. Men det var ingen stor utfordring for ei 11 år gammel jente fra Tennvassåsen. Hun hadde tross alt erfaring med tre eldre og en yngre bror – og en politisk aktiv far. Da er det best å ikke gi seg – og stå på sitt. Så Anne-Rebekka skolerte både seg selv og hesten, og startet med sprangridning, noe hun enda holder aktivt på med.

Gård, sag og maskiner Sæteråsen gård ligger vakkert til i Tennvassåsen, et kvarters kjøring fra Harstad sentrum. I tilknytning til gården er det både et sagbruk og maskinselskap. Men dette er egne selskaper og drives av andre familiemedlemmer. - Det er viktig å få frem at det er selve gården jeg overtar. De andre selskapene fortsetter som før med egne eiere og drivere, presiserer Kulseng-Hansen.

Bedre, best Men det var dette med gårdsdrift. Siden AnneRebekka skulle en eller annen gang overta gården, startet hun på landbruksskolen på Gibostad. Der gikk hun i ett år, før hun fikk et tilbud hun ikke kunne si nei til. – Jeg fikk i 2008 jobb hos landslagsrytter Geir Gulliksen, og dro til Lier utenfor Oslo. Det er ingen hvemsomhelst. Gulliksen har vært på det norske landslaget i 37 år, har 12 kongepokaler og konkurrerer i en rekke World Cup- og grand prix-stevner årlig. – Der fikk jeg kjenne på nivået og sett hvor stor hesteidretten er, sier hun. Hun har også jobbet sju måneder i Australia hos en av de beste trenerne der, før hun vendte nesen hjemover, inspirert til å starte rideskole hjemme i Tennvassåsen.

Tette bånd Hun har vandrer i fjøset siden hun var liten. Da måtte hun passere tre stallplasser før hun kom inn til kyrne. Det kunne nok ta sin tid, for der sto det lånehester som moren i hovedsak

Stall – Det har jo alltid vært planen at jeg skal komme tilbake hit, sier hun og slår ut med hendene. Vel, akkurat der hun er nå, er på gården ved siden av Sæteråsen; et lite hvitt

56

som hadde stått på forskjellige fjøs rundt om kring. Den hadde egen vilje, og gjorde ikke


Servitør Men alt har ikke kommet av deg selv. Da hun kom tilbake fra Australia, ble hun gravid, fikk en sønn, og jobbet som servitør på Grand; eller Scandic som det heter nå. Og så har hun vært restaurantsjef en periode på Madam Brun, et utested som ble drevet en periode i Harstad sentrum. – Så jeg har erfaring fra annen drift også. Jeg er glad i å møte folk, og jobber fortsatt som servitør. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Det er en fin plass å hente inspirasjon og ideer. Standard Harstad har flere rideskoler, og Anne – Rebekkas føyer seg flott inn i rekka. Hun har tatt utdanning som ridelærer, og satser på å holde nivået som Norsk Hestesenter mener rideskolene bør holde. I begynnelsen startet hun rideskole fra de tre tidligere nevnte stallplassene i fjøset og en brakkerigg. Da var det fem hester og tolv elever. Samtidig startet hun på økonomi og ledelse på daværende Høgskolen i Harstad. – Da jeg fikk tilsagn om penger til å bygge en stall med plass til ti hester våren 2014, tok det all tiden, så jeg fikk ikke tatt eksamen. Men få med at jeg har bestått alle arbeidskravene, sier hun og humrer.

Avhengig Anne-Rebekka har travhest, to ridehester, konkurransehester, hest på for; såkalte leiehester og leier ut stallplasser. Det må til for at det hele skal gå rundt. Og det er fryktelig mye å gjøre. Det legger hun ikke skjul på. – Ferie; hva er det, spør hun lett ironisk, før hun legger til at man må drive slik at man får satt bort litt jobb. Stallgjengen er sentral i rideskolen, og består av cirka ti jenter. De hjelper til når de er ponniridning og andre arrangementer og leirer. Hun har også god hjelp i 16 år gamle Sol-Emilie Lorentzen, som har god kontroll på både stall og fjøs når Anne-Rebekka selv er borte fra gården. Og det var hun en del i fjor, da hun brukte mye tid på sprangridning sammen med hesten Lucaz. Det var konkurranser og kvalifisering til Unghest VM i Belgia. Ekvipasjen var kvalifisert, men ble ikke plukket ut. - Selv om uttaket ble gjort og vi ikke var blant

de utvalgte, fikk vi en fin avslutning i NordNorge, sier hun. I år skal de trene for å beholde det internasjonale nivået, men det er andre viktige ting som står for tur: I løpet av året skal Sæteråsen gård overtas. Økologisk Det har ikke vært noe press fra dagens driver - pappa Arild Kulseng-Hansen, på å overta gården tidligere. Men nå er tiden inne. De siste årene har de drevet sammen, slik at Anne-Rebekka har fått løpende opplæring i gårdsdrift. – Pappa skal fortsatt være med i driften, men jeg overtar alt ansvar. Vi jobber veldig godt i lag, og vi er begge forberedt. For henne er det viktig at man bevarer lokal produksjon – og at man driver økologisk. – Vi har drevet økologisk siden 2013 og ser at dyrene er friskere og de leverer bedre, sier hun, og viser til at i 2014 var det null behov for penicillinbehandling av dyrene. Gården har en kvote på nesten 165.000 liter melk, og til nå har Tine levert denne melka til Forsvarets kantiner i nord. Anne-Rebekka er verken nervøs eller betenkt for å overta gården eller få for mye å gjøre. – Når man elsker det man gjør, så er det lettere. Jeg må ri hver dag. Jeg er helt avhengig av det. Og når det først er slik, er det greit å overta en gård også.

57

57

Målet var å få opp stallen på fire uker – før vinteren kom. Av økonomiske grunner måtte den raskt på plass, slik at hun kunne starte nedbetalingen. Etter en vanvittig innsats høsten 2014 sto stallen klar, i tilknytning til låven. Fra 12 elever ble det raskt 25; og nå er det 40 som går på forskjellige program alt etter nivå og ferdigheter. Nå skal deler av låven innredes til klasserom med kjøkken og egen garderobe med bad, etter hvert som hun får råd.

CMYK

hus med tilhørende låve og innhegning hun har kjøpt, noen hundre meter unna hjemgården. Der er her hun har bygget opp stall og rideskole.


ANNONSE

Innovasjon og verdiskapning gjennom

20 år med steinh

CMYK

58

– Disse meglerne gir seg ikke uten kamp når de skal selge boligen din

HARDT ARBEID: Odd Sverre Holte, Mats Joakimsen og Børge Eriksen er ikke redd for å ta på arbeidshanskene når de skal selge nettopp din bolig.

58


ANNONSE

hardt arbeid

Disse, i tillegg til tidligere daglig leder Siv Pedersen, var de nærmest som pionerer å regne, og DnB Eiendomsmegling, som det først het, var Harstads første meglerkontor. Aldri før hadde man sett en slik måte å formidle eiendom på, og siden den gang er det ingen som har sett seg tilbake. DNB Eiendom Harstad har gjennom 20 år fått gleden av innovative og nyskapende løsninger fra våre fag- og forretningsutviklere som har banet vei for hvordan eiendomsmegling praktiseres i dag. – Det har vi gjort gjennom hardt arbeid, og vilje til å fornye oss. Det sier daglig leder Odd Sverre Holte, som kom inn allerede i 2001. Holte har vært med gjennom oppog nedturer i meglerbransjen, men sier at man nå står sterkere enn noen gang. – Bransjen er ikke til å kjenne igjen, og det er mye takket være DNB Eiendoms evne til å være innovativ, komme med nye løsninger, og

Nytt regelverk - mindre cowboy Før DNB Eiendom etablerte seg i Harstad, ble eiendommer stort sett overdratt mellom privatpersoner uten noen form for juridisk rådgivning. I meglernes spede start, var bransjen preget av dårlig rykte, der raske penger sto i fokus. I 2007 kom det derimot en ny eiendomsmeglerlov som regulerer bransjen betydelig. Dette gir trygghet for selger og kjøper og ikke minst et løft for eiendomsmeglerbransjen som nå har klare regler til sin meglergjerning. – Man kan jo spørre seg; Hva skal man med en megler? En megler har en mellommannsrolle og skal også være en rådgiver for selger og kjøper. En person som sitter med kunnskap om markedet, forståelse om rettigheter for begge parter og ikke minst råd om klargjøring av bolig for salg. Før i tida kunne man hente en bilselger og be han forvalte millioner av kroner for husselgere. Det kan man ikke i dag, sier Holte, siden alle eiendomsmeglere må være godkjent med eiendomsmeglerbrev fra Finanstilsynet. Han forteller at man må gjennom et studie på tre år, samt ha to års godkjent praksis for å kunne operere som eiendomsmegler.

Banebrytende Odd Sverre Holte sier at DNB Eiendom har vært banebrytende i den digitale verden. Selskapet var tidlig ute med digital annonsering, velutviklede salgsprospekt, og måten man holdt kontakt med både kjøper og selger på. I tillegg har vi Norges største boligkjøperregister gjennom nettstedet dnbsnartsolgt. no. Her kan du til enhver tid se hvor mange interessenter i vårt register som er interessert i din bolig. – Vi har blant annet fått pris for våre salgsprospekter og egne internettsider. DNB Eiendom var også tidlig ute med å bruke SMS for kommunisere med partene. Jeg aner bare konturene av hva som vil komme i framtida da vi er i konstant utvikling. La deg ikke overraske om vi om få år sitter hjemme i egen bolig og får ”visning” på en eiendom et helt annet sted i 3D.

59

fornye seg. Alt dette for at kundene våre, kjøpere som selgere, skal få en best mulig opplevelse med oss, sier Holte.

CMYK

Gjennom 20 år har DNB Eiendom vært en del av en innovasjon og nyskapning innen boligformidling. Harstadkontoret ble etablert så tidlig som i 1996 av Bjørn Bäckstrøm, Lars Johansen.

Verdivurdering og salg Vurderer du salg av eiendom er vårt beste råd å ta kontakt med en av meglerne ved DNB Eiendom for å planlegge din salgsprosess. – Våre meglere vil verdivurdere din bolig med markedes beste verktøy og gir deg råd på veien for en god og ryddig salgsprosess. Hvorfor ikke starte salgsprosessen med en uforpliktende boligprat med oss på telefon 948 61 000?

59


60 CMYK

Mariann Vebostad Trudvang frakter dyr mellom sør og nord. Her ved travbanen i Harstad sammen med sin egen hest. Foto: Ă˜ivind Arvola


Hestekrefter Av Øivind Arvola

CMYK

61

Vidar og Mariann Vebostad Trudvang tok hobbyen ut på veien. Nå frakter de dyr mellom sør og nord omtrent ukentlig.

DYRETRANSPORT: Mariann tar tak i hesten og fører den enkelt og greit ned lemmen på den store bilen. Hun er på Harstad travpark, og skal ta noen treningsrunder. Transporten til og fra travbanen er enkel å administrere. Hun disponerer nemlig to store biler spesiallaget for dyretransport. Hun og ektemannen Vidar har sammen det lille selskapet Dyretransport Nord, og har spesialisert seg på transport av levende dyr. De er ganske alene om dette i Troms; nærmeste konkurrent er i Finnmark. Annenhver uke kjøres to mellom sør og nord. De kjører begge to året rundt, enten hver for seg eller i lag, og har oppdrag over hele landet. Paret har i tillegg en gård i Kvæfjord der de

holder 180 vinterforede. For noen år siden fant de ut at de skulle starte med dyretransport i tillegg. – Vi kjøpte først en slaktebil, men det fungerte ikke så godt. Så når en konkurrent la ned sin bedrift kjøpte vi en spesiallaget for hestetransport, sier hun. I dag har de to store lastebiler spesiallaget for dyretransport. Det går ti hester i hver av bilene, og de er stort sett fullbooket på alle turene. – Den største nisjen for oss er transport av hester som er kjøpt og solgt. Men vi ser at hesteinteressen er dalende for det omsettes færre hester, sier Trudvang, og forklarer det med at hesteavlen har gått ned.

– Det betyr at det er færre hester å få tak i, og da går prisene opp. Men foreløpig er det en ganske stabil nisje for oss. I tillegg til hestetransport, frakter selskapet dyr for selskapet Geno, som i hovedsak driver med avl av norske kyr. I tillegg plukker de inn værer og kjører de til avlsfabrikk, samt frakt av levende dyr for Nortura. – Når man har holdt på med dyr hele sitt liv og samtidig liker å kjøre, er dette en perfekt jobb, sier Trudvang og sier de treffer mange flott folk, og er blitt kjent med store deler av hesteNorge. –Det er en livsstil, og vi har aldri angret på at vi tok den risikoen det var å etablere selskapet.


-KLUBBEN 62

30%

CMYK

÷

Kr. 100,- i rabatt på festspillkortet (inntil 2 pr husstand) Festspillkortet gir deg bl.a.: • 1 gratis billett • Gratis inngang på alle utstillinger og festspill-klubbene. • 30% rabatt på alle billetter • Rabatter på buss, båt og butikker.

Ordinær pris på Festspillkortet: kr 795,Pris for abonnenter: 695,-

på alle billetter til Festspillene. HT-KLUBBEN`S fordeler gjelder for private husstander som abonnerer.

For å bli abonnent gå til ht.no/minside eller send SMS med HTABO+navn og adr til 2399. du får papiravisen hjem, eAvisen og HT-Pluss

Slik får du kundekort: Send sms med HTABO til 2440,

62

ht.no


I forbindelse med Festspillene i Nord-Norge etablerer vi pop-up kontor i Harstad.

63

Vi inviterer til informasjonmøter, workshops og lynmøter. Du kan også avtale møte med våre rådgivere. Vi blir i Harstad hele uka, og gleder oss til mange spennende møter!

CMYK

www.facebook.com/innovasjonnorgetroms/

63


64 CMYK

ETABLERT: 34-책rige Fuat Karakut kom til Harstad fra Tyrkia i 2005. I 2011 tok han over som eier av Gullhaugen Kiosk og Pensjonat. N책 er det bare pensjonat igjen. Foto: Tore Skadal


Gullfunnet Av Tore Skadal

Første jobb - Min første jobb i Harstad hadde jeg på uteplassen W.E.X.E.L. Det var Trond Mathisen som drev den og jeg bodde på hybel i kjelleren hos han. Året var 2005, forteller Fuat, som 11 år senere driver to egne bedrifter med flere ansatte. Butikk - Etter en periode på W.E.X.E.L fikk jeg med jobb i Spar-kjeden. Jeg jobbet flere år på Bergseng da Gøran Berntsen var butikksjef, minnes Fuat. Samtidig kjøpte han leilighet i Strandgata 36 og renoverte den på fritiden. - Jeg har alltid likt å snekre. Derfor har jeg ofte kjøpt leiligheter og pusset dem opp og solgt de videre, forteller 34-åringen, som er vokst opp sammen med foreldre og søsken, ti mil fra den tyrkiske hovedstaden Ankara. I dag har han god hjelp av sin eldre bror i driften av restauranten Fellini. Fikk troen - Jeg har ved hjelp av en lokal bank fått muligheten til å starte egen bedrift. Det gjorde jeg i 2011 da jeg på senhøsten fikk kjøpe Gullhaugen Kiosk og Pensjonat like ved

sykehuset i Harstad. - Jeg har i ettertid brukt mye tid og penger på å oppgradere bygget. Og får jeg noen ekstra kroner, så bruker jeg de på bygget, sier han. Kuttet ut - I flere år drev vi kiosk i bygget. Men det ble etter hvert for kostnadskrevende. Derfor valgte jeg til slutt å kutte ut kioskdelen, forteller Karakurt, som legger til at det var en flott periode med kiosk. – Her kom man i god kontakt med Harstad-folk i alle aldersgrupper. Med tid og stunder håper jeg at jeg skal starte opp en liten kiosk her i mindre skala. Ikke minst en kiosk der man kan kjøpe softis. Det har jo vært en lang tradisjon med softis på Gullhaugen, sier han. Utlei av rom I dag driver Karakurt pensjonat med 14 rom på Gullhaugen. – Det er jeg og en medhjelper som holder pensjonatet i gang, sier han. I løpet av året har han et bellegg på mellom seksi og sytti prosent. – Det er størst trykk i helgene. Mye folk fra Narvik bruker pensjonatet når de besøk byen i forbindelse med forskjellige arrangement. Under Festpillene vil det være stinn brakke. Da er pensjonatet fullbooket. Restaurant - For en tid tilbake gikk han inn på eiersiden av restaturanten Fellini i sentrum av Harstad, på hjørnet av Thon-hotellet. Det er de som eier bygget, sier han.

- Jeg jobber der daglig noen timer. Broren min er servitør på utestedet som har hamburger, pizza og kebab på menyen. - Jeg tror ikke alle har fått med seg at en har skiftet eier og meny. Mange tror fortsatt at det er en «fin» restaurant der med stive priser, sier 34-åringen. Familie Fuat Karakurt trives godt i byen. – Jeg har en sønn på 11 år her i byen. Det er en av hovedårsakene til at jeg ønsker å være i Harstad. Jeg savner på ingen måte forholdene i Tyrkia. I Norge er det ordnede forhold. Vi jobber og betaler skatt. Dermed har vi også en del goder som en ikke har i mitt gamle hjemland. Og vi har ytringsfrihet, sier Harstad-borgeren. Snakker lite Karakurt sier det er viktig å lære seg norsk for å lykkes. – Det er veldig viktig å lære seg språket, og man må jobbe hardt for å klare seg selv i det norske samfunnet. Jeg er godt fornøyd med at jeg driver to bedrifter og at jeg har åtte ansatte, sier Fumat Karakurt, som nylig fant kjærligheten i Tyskland. - Hun er 25 år gammel og har studert til lærer i Tyskland. Hun heter Kristina og kommer opprinnelig fra Novosibirsk øst i Russland. Jeg dro til hennes hjemland for å bli godkjent av familien, og nå er vi gift. Til høsten blir vi foreldre, forteller en glad Karakurt; en av byens ferskeste gründere som sakte men sikkert har bygget opp en liten virksomhet i Harstad for seg og familien.

65

CMYK

Fuat Karakurt kom til Harstad for ti år siden. De årene har han brukt godt. For få år siden overtok han Gullhaugen Kiosk og Pensjonat. I fjor overtok han driften av restauranten Fellini i Harstad sentrum. Han har sakte men sikkert jobbet seg opp og skapt sin en egen virksomhet etter mange og lange dager på jobb.

65

På ti år har Fuat Karakurt overtatt både pensjonat og restaurant i Harstad. Og kanskje sørger han for at det blir softis å få på Gulhaugen igjen.


-KLUBBEN

Dine fordeler som abonnent

40 kr

÷

30%

på alle billetter til Festspillene.

100,- kr i rabatt på festspillkortet (inntil 2 pr husstand) Festspillkortet gir deg bla: • 1 gratis billett • Gratis inngang på alle utstillinger og festspillklubbene.

• 30% rabatt på alle billetter • Rabatter på buss, båt og butikker.

66 CMYK

• • • •

Unni Jensen Janne Sylvi Kjeldsrud Marianne Nermark Karen Birgitte vik

(barnepass 14-16)

på årsmedlemskap og 2 mnd gratis trening

2 FOr 1

30%

÷

på barne bursdager i mai.

i hele mai

20%

÷

AbonnEmEnTsTuR Til ARcTic RAcE i bodø, 13-14 AugusT Spesialtilbud med buss, hotell, konsert i forbindelse med siste etappe i årets race, kommer!

20%

÷

alle lørdager i mai kl 11-18

Pris for abonnenter: kr 695,-

VinnERE AV ToppfoTbAllkoRTET 2016!

på stor pizza

(ved spis her eller henting)

GrATIs TrENING

Ordinær pris på Festspillkortet: kr 795,-

40%

÷

på utvalgte forestillinger gjennom hele året

÷

NYHET

på inngang til hovedutstillingen SØR-TROMS MUSEUM Trondenes Historiske Senter

GrATIs pOpcOrN

20%

12 000 HOTELLEr I VErDEN

÷

på sesongkort

Inntil

50%

÷

VINN 2 billetter til Festspillene i Nord-Norge! Slik får du kundekort: Send SMS med HTABO til 2440,

kun

590,-

Her kjøper du sesongkort: harstadil.hoopla.no/sales/ Alle som kjøper sesongkort med HT-rabatt, er med i trekningen av 1 billett til HT`fotballtur i 2017. I 2016 går turen til Liverpool!

Send SMS: HT BILL + Festspill til 2399 for å bli med i trekningen. Vinnere trekkes 13. mai.

ht.no

HT-KLUBBEN’S fordeler gjelder for private husstander som abonnerer. For å bli abonnent gå til ht.no/minside eller send SMS med HTABO+navn og adresse til 2399.Du får papiravisen hjem, eAvisen og HT-Pluss

66


67 CMYK H A R S TA D

6847 N Sentrum for opptur oG karriere

30. september 2016

Neste nummer av 68,47N kommer 30. september 2016. Har du tips om hva vi kan skrive om, eller ønsker ü annonsere, ta kontakt pü 6847@ht.no

67


Mitsubishi Outlander Ladbar Hybrid

CMYK

68

Alle modeller leveres med S-AWC 4WD

Leveringsklare Leveringsklare bruktbiler! bruktbiler Finn-kode: 67484978

Finn-kode: 67453017

Finn-kode: 67355886

Finn-kode:67350844 67484978 Finn-kode:

Finn-kode:67209113 67453017 Finn-kode:

Finn-kode:66771770 67355886 Finn-kode:

Finn-kode: 67350844

Finn-kode: 67209113

Finn-kode: 66771770

Pris fra kr. 408.000,Kia Sportage 2,0

CRDI Comfort 2013, 25 900 km, kr 279 900,-

Finn-kode: 67825595

Volkswagen Multivan 2,0

tdi, Bluemotion, navi, skinn,7-s 2013, 38 000 km,

kr 489 000,-

Finn-kode: 66136981

NB! VarsletVolkswagen prisøkning påVolkswagen kr. 15.000,Multivan Kia Sportage Golf 2,0 1,6 Daewoo Nubira 1,6 2,0

Hyundai Getz 1.3

navi, Enda mulighet tilXenon, å sikre seg biltdi, tilBluemotion, gammel pris CRDI Comfort 2013,2005, SE 1999, 134 000 km, Sport, Skinn skinn,7-s 2013, 38 000 km,

GLS 2003, 92 000 km,

kr 47 000,-

Finn-kode: 65987491

25 900 111 000 km, kr 279 107 900,000,-

Finn-kode:65498586 67825595 Finn-kode:

kr 29 000,kr 489 000,-

Finn-kode:65460646 66136981 Finn-kode:

Mitsubishi Outlander Hyundai Getz 1.3

PHEV Instyle+ GLS 2003, 92 skinn/navi/ 000 km, norsk 2014, 4 050 km, kr 47bil 000,-

kr 409 000,-

Finn-kode:65361184 65987491 Finn-kode:

Volkswagen Golf 1,6

Sport, Xenon, Skinn 2005, 111 000 km, kr 107 000,-

Finn-kode: 65498586

Mitsubishi Outlander

Daewoo Nubira 1,6

PHEV Instyle+ skinn/n norsk bil 2014, 4 050

SE 1999, 134 000 km,

kr 29 000,-

kr 409 000,-

Finn-kode: 65460646

Finn-kode: 65361184

TEST 2009 TEST 2013

Volkswagen Caddy 2,0

SDi, krok, Defa Warm-up 2009, 84 000 km,

kr 89 000,-

Finn-kode: 65044734

Ford Mondeo 2,0

TDCi,140HK, Titanium S, skinn 2008, 103 000 km,

kr 159 000,-

Finn-kode: 65026804

Mazda 6 2,0

Vision, Xenon, park.sensor, navi 2013, 77 000 km,

kr 239 000,-

Finn-kode: 64939559

Volkswagen Audi A3 1,2 Caddy 2,0

SDi, xenon, krok, Defa Warm-up TFSI, park.sensorer 2009,104 84 000 000 km, km, 2012,

kr149 89 000,kr

Finn-kode:64348735 65044734 Finn-kode:

Ford 2,0 Ford Mondeo Focus 1,6

TDCi,140HK, Titanium TDCi, Trend stv 2013, S, skinn 103 000 km, 85 0002008, km, kr 159 000,-

kr 159 000,-

Finn-kode:63719869 65026804 Finn-kode:

Norges mest solgte ladbare hybrid.

MazdaAvensis 6 2,0 2,2 Toyota

Vision,Executive, Xenon, park.sensor, D-4D, aut, navi 2013, 77 106 000 000 km, km, 150HK 2009,

kr189 239000,000,kr

Finn-kode: 64939559

kr 149 000,-

Outlander er førstevalget når nordmenn kjøper ladbar hybrid. Det er ikke tilfeldig. Bilen har to elmotorer og en Våre samarbeidspartnere Mitsubishi Citroen C1 1,0 Citroen C1 1,0 Mitsubishi Space Skoda Octavia 1,6 Star 1,2 Mitsubishi Space Star 1,2 Hyundai i30ASX 1,6 1,8 innen finansiering er: DI-D Vision Pack 4WD, som-80 automatisk på2007, hvert av de fire hjulene, avhengig underlag og kjørefor-80 4x4 Invite+ 2015, 5002013, km, el.vindu /AC 2007, Invite+ 2015,fordeler 500 km, drivkraften el.vindu /AC Elegance, stv CRDi, Comfort, stv 2013, av TDi, Santander Consumer Bank glasstak 2015, 500 000,km, 76 000 km, kr 42 500,kr000 148km, 000,76 000 km, kr 42 500,kr 148 000,kr 159 71 000 km, kr 259 000,23 hold. Du er sikret å komme deg frem både i byen, på landeveien ogkrtil339 fjells. Drivstofforbruket for blandet kjøring 000,er oppgitt til utrolige 0,18 per mil* og utslippet av C02 på rekordlave 42 g/km*. Outlander ladbar hybrid leveres med LED-kjørelys, skinnseter, 360-kamera, varme i både frontrute og ratt, adaptiv cruise control og fjernstyrt Selgere: Geir Are Johansen tlf. 911 51 994 forhåndsoppvarming. Og alle modellene leveres med klasseledende S-AWC 4WD.

kr 189 000,-

100.000km Finn-kode: 63719869

Finn-kode: 64348735

Vi tilbyr guns finansiering og forsikrin Mitsubishi ASX 1,8

DI-D Vision Pack 4WD, glasstak 2015, 500 km,

Skoda Octavia 1,6

TDi, 4x4 Elegance, stv 2013, 23 000 km, kr 259 000,-

Harstad Bil AS

Vegard Vik tlf. 950 08 090 tlf. 77 00 18 80, www.obauto.no Storåkeren 7, 9411 Harstad, tlf. 77 00 18 80, www.obauto.noStoråkeren 7, 9411 Harstad, Outlander Plug-in Hybrid EV fra kr 000.000,408.000,Vegard Vik

68

D-4D, Executive, aut, 150HK 2009, 106 000

5 ÅR

kr 339 000,-

Forhandlerfelt Ole Bergans Auto AS Ole Bergans Auto AS Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. *Forbruk: 1,8 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 42 g/km. Forbruk vil være avhengig av temperatur, topografi, utkjørt lengde, kjørestil og bruk av varmeapparat/klimaanlegg. Med forbehold om evt. trykkfeil.

Toyota Avensis 2,2

Ford Focus 1,6

TDCi, Trend stv 2013,

GARANTI 85 000 km, kr 159 000,-

Vi tilbyr gunstig finansiering og forsikring

Hyundai i30 1,6

bensinmotor, CRDi, Comfort, stv 2013, 71 000 km, kr 159 000,-

Audi A3 1,2

TFSI, xenon, park.sensorer 2012, 104 000 km,

Daglig leder / selger Tlf: 77 00 18 82 / 95 00 80 90 vegard@harstadbil.no

Selgere:

Geir Are Johansen Vegard Vik

Geir Are Johansen Selger Tlf: 77 00 18 83 / 91 15 19 94 geir@harstadbil.no

Våre samarbeidspartn innen finansiering er Santander Consumer B

tlf. 911 51 994 tlf. 950 08 090