Filipstad

Et forslag til estetisk veileder

Forord

Kjære byutvikler, politiker eller byentusiast,

Denne verktøykassen for Filipstad har vi laget til deg.

Vi er 30 studenter på arkitektur, landskapsarkitektur, design og by- og regionsplanlegging. Vi vet at alle utfordringer overvinnes med god design. Vi vet at selv om bygninger er formet av oss, former de oss tilbake når vi bruker dem. Ikke minst vet vi at en by som folket er glad i krever en gjennomført plan.

Det er derfor vi har satt sammen denne verktøykassen - en estetisk veileder - og vi håper du vil bruke den.

Med kreativitet, skaperglede og iver har vi tatt verktøyene våre fatt og illustrert hvordan Filipstad kan bli i fremtiden. I regi av KOI fargestudio har vi som mål å påvirke byutviklingen for å forme en bydel full av farger, folkeliv og bærekraftige valg.

Det er på tide å styrke estetikkens rolle i byutviklingen. Vi utgir veilederen på nåværende tidspunkt, slik at den kan brukes gjennom planleggingsfasen til den siste delen av fjordbyen.

En stor takk til Koi Fargestudio, MAD Arkitekter, Multiconsult Norge AS og Byantikvaren i Oslo. Dette hadde ikke vært mulig uten initiativet, erfaringen og kunnskapen deres.

God lesning!

Hilsen 30 engasjerte studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Trondheim og Ås, januar 2022

Innhold

Forord

4 Innhold

5 Hva er estetikk?

6 Filipstadområdet

7 Historie og visjon

og materialer 10 Videreføring av estetisk verdi

Fargepalett 25 Pussede fasader

Teglstein

Aksentmaterialer 37 Subidentiteter 42 Verktøykassa

Prinsipper

for uterom 72 Overvanns- håndtering

Lekne landskap

Vertikal beplantning

Levende omgivelser

Belegg

Identitet i uterom

Orienterbarhet i bybildet

Prinsipper tatt i bruk

Verktøykassa

45 Samspill mellom volum

50 Livet i mellomrommet

61 Fasadegrep i praksis

69 Verktøykassa

Hele verktøykassa Fargeteknisk

Hva er estetikk?

Estetikk tar utgangspunkt i enkeltindividets unike sanselige opplevelser og forståelse av hva som er vakkert. Det tar altså for seg menneskelige verdier som ikke kan kvantifiseres.

Selv om begrepet er noe abstrakt, er det nedfelt i Norges lover. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven setter klare rammer for hvordan byutviklere skal forme sine omgivelser med, og setter klare rammer for hva utbyggere og entreprenører kan, og ikke kan, gjøre.

Paragraf 29-1 og 29-2 i plan- og bygningsloven har som hensikt å sikre skjønnhet i byrommene våre. Ekeltprosjekter skal utføres med «god arkitektonisk

utforming», og tiltak skal flettes inn i bygde og naturlige omgivelser på en måte som skaper gode visuelle kvaliteter.

Skjønnhet i byrommet bidrar til psykologisk velvære, forebygger ensomhet og fremhever positiv adferd. Naturscener og komplekse fasader gir sterke og positive responser hos oss mennesker.

Det er slik at omgivelsene våre setter premisser for oppvekstvilkårene og livstkvaliteten vår.

Om urbant design klarer å dra nytte av virkemidlene som påvirker oss positivt, kan man skape byrom som fremkaller felles preferanser, ikke bare individuelle.

Filipstadområdet

Kontekstkart:

Kartet illustrerer Filipstadområdet med regulerte bygningsvolumer i kontekst til nærliggende områder i Oslo.

Bygdøy

Havnepromenaden

Hjortnesterminalen

Oslofjorden

Brannskjærparken

almenningenFramnesAli plassen

Odas plass

Gen.direktør boligen

Vika

Nationalteateret

Aker brygge

Tjuvholmen

HavnepromenadenOslofjorden

Hasvold Bad

Oversiktskart:

Kartet viser en oversikt av Filipstad, etter områdereguleringen, med sentrale områder markert med navn.

Ali Kaffe-bygget Sentrale områder

Tinker’n

Skillebekk

FilipstadAllé

Kaffegata

Banangata HuitfeldsgateGen.direktøralmenningen

Historie og visjon

Den tidligere byløkken, urtehagen og badeområdet fikk sitt navn fra apotekeren Philip Moth, som bodde og drev urtehage på 1650-tallets Filipstad. Området har siden rommet mange bruksområder, innen håndverk, næringsliv og industri.

Nå skal området transformeres til et flerfunksjonelt by- og boligområde.

Barnehager, parker og kulturarenaer skal sørge for at Filipstad fylles med folkeliv.

Historien til Filipstad må bli vernet om og videreført. Stedets estetiske verdier bør inspirere utbyggingen av det som allerede blir kalt «Oslos indrefilet».

Filipstad skal være et sted som fyller både eksisterende og fremtidige behov, og former seg i takt med innbyggerene.

Vegetasjon, farger og materialer må på agendaen, og det må bli tatt større hensyn

til biologisk mangfold, bærekraft og psykisk helse i utformingen av byer. Fasader må kunne endres på uten å bli revet, og bygg og byrom må romme flere funksjoner.

På denne måten skaper vi et fargerikt og vakkert Filipstad som tåler tidens tann. Vår visjon blir da:

“Vi vil skape et Filistad som er inkluderende, vakkert og bærekraftig”

Philip Moth og hans urtehage ga navnet til Filipstad.

Generaldiretørboligen blir bygget.

Fisking, lager, industri og næringsliv bluser opp.

Kaffeindustri og bananlagring inntar Filipstad. I 1905 legges den aller første bananbåten til kai.

Color Lines ferger til Kiel går i dag fra Hjortneskaia på Filipstad.

Utfyllingen til havneformål begynte.

Hasvold bad bygges, men blir fjernet i 1940.

Fillipstad står i brann.

Filipstad er en vakker, inkulderende og holdbar bydel.

Farger og materialer

Veilederen gir retningslinjer til gode fargeog materialvalg, og kombinerer derfor fargene og materialene vi finner i Oslo, med dem funnet på Filipstad.

Fargepaletten er laget med NCS-koder for å kommunisere fargene så presist og enkelt som mulig. Med både fargene og materialene følger konkrete retningslinjer, ment for å gjøre det lettere å gi nye Filipstad en helhetlig identitet.

Videreføring av estetisk verdi

I arbeidet med denne veilederen samlet vi de estetiske kvalitetene på Filipstad, rev dem fra hverandre og satte de sammen igjen, tilpasset en ny bruk: et boligområde med yrende folkeliv.

Det siste århundret har konteinere svaiet av og på lasteskip, med bildeler og husmoduler, kaffe og bananer. Varer har blitt fraktet ut og inn gjennom travle dører – dører på bygninger av teglstein, stål og betong.

Fasadene er farget i alt fra ruvende kongeblått og kjærlighetsrødt, til dus gul og grått, og noen av dem har innslag av glassbyggersten, tre og kobber.

Filipstads særegne stedsidentitet må få leve videre, om enn i ny drakt, nå som 462 000 kvadratmeter bygningsmasse utvikles på området langs havnepromenaden, midt i Oslo by.

Historiske farger og materialer

Nye Filipstad bør ta vare på de estetiske kvalitetene til eksisterende bygg i området.

Referansebildene under viser eksempler

på hvordan glassbyggerstein kan brukes til detaljeringer i blant annet inngangspartier.

Glassbyggerstein gjør seg også godt i trappeoppganger hvor utsyn er mindre viktig, og direkte sollys ikke er nødvendig.

Glassbyggerstein:

Eksempler på hvordan glassbyggerstein kan brukes til detaljeringer i blant annet inngangspartier.

Farger og materialer: Funnet ved eksisterende bygg på Filipstad.

Rød tegl

Sink S 4050-R80B S 0505-Y20R S 4040-R80B

Glassbyggerstein

Kobber

Fargepalett

Fargepaletten tar for seg farger til alle byggets elementer, samt prinsipper for hvordan de bør settes sammen. Den inneholder et bredt spekter av farger for å skape et variert, men sammenhengende, bybilde på Filipstad.

Hvorfor farger?

Farger er undervurdert som estetisk virkemiddel. Ny arkitektur i Oslo er preget av gråskalaen, ofte begrunnet som et «trygt og tidløst» valg. Gråskalatrenden har imidlertid oppstått de siste 20 årene.

Arkitektur uten hensyn til historien eller omgivelsene fremstår som fremmedelementer i bybildet.

Filipstads bebyggelse skal kles i tradisjonelle Oslo-farger, slik at den nye bydelen får tilhørighet til resten av byen. Farge- og materialpaletten satt sammen av historisk forankrede farger og materialer, både fra Filipstad, og ellers i Oslo by.

FOTO: PHILIP HECKHAUSEN

FOTO: EUGENI BACH

FOTO: VISIT NORWAY

Oslo-farger

Kilder til Oslos eksisterende fargebruk er hentet ved hjelp av fargeregistreringer i byen.

Mennesker oppfatter farger svært annerledes utendørs, noe som blir tydelig i fargeregistreringene. Fargene oppfattes lysere, kaldere og mer kulørsterke i det blå dagslyset i Norden. Dette er det viktig å ta høyde for i valget av fasadefarger.

Et utvalg av de registrerte fargene er avbildet og illustrert under.

FOTO: BYGG OG BEVAR

FOTO: OSLOBYGGKONTROLL

Middelthuns gate 12

Fasade: S 1010-Y30R

Grunnmur: S 8005-Y50R

Vindu og dør: S 7020-R

Ornamentering: S 3030-Y50R

Munkedamsveien 62A

Fasade: S 1515-Y30R

Grunnmur: Grorud granitt

Inngangsdør: S 8502-Y

Vindu og øvrige dører: S 5010-G50Y

Langaards gate 5

Fasade: S 2030-Y70R

Grunnmur og ornamentering: S 1005-Y30R

Vindu og dør: S 7020-Y80R

Langaards gate 3

Fasade: S 1510-G60Y

Grunnmur: S 1505-Y20R

Vindu og dør: S 8010-Y90R

Gerikter og ornamentering: S 0505-Y

Fougstads gate 5

Fasade: S 1505-y30r

Vindu og dør: S 7010-G50Y

Gerikter: S 4020-Y60R

Taknedløp: S 5040-Y80R

Løvenskiolds gate 18

Fasade: S 1020-Y20R

Grunnmur: S 3005-Y50R

Vindu og dør: S 8005-G20Y

Gerikter og ornamentering: S 0804-Y10R

Eckersbergs gate 57

Fasade: S 0515-Y30R

Grunnmur og ornamentering: S 1505-Y20R

Vindu og dør: S 7020-Y80R

Brandts gate 2

Fasade: S 1030-Y10R

Vindu og dør: S 7010-G30Y

Hvordan bygge opp en fargepalett?

Alle fasader skal bestå av minst tre farger for å skape kompleksitet og liv. Det deles da inn i tre typer: hovedfarger, aksentfarger og kontrastfarger. Denne metoden og teorien for oppbygning av en fargepalett baserer seg på Koi Fargestudio sine prinsipper.

I denne veilederen har vi laget én overordnet palett for å sikre at riktig farge blir brukt på riktig bygningselement, og vi har valgt å dele de inn i hovedfarger, vindusog dørfarger og kontrastfarger.

Hovedfargene dekker de største flatene på fasaden.

Vindus- og dørfargene er en underkategori av aksentfarger. Disse har fått en egen palett for å sikre riktig fargebruk på nettopp dører og vinduer på Filipstad. Til andre aksenter kan hovedfargene benyttes.

Kontrastfarger kan legges til for å skape blikkfang eller variasjon i gateløpet. For eksempel blir en hovedinngangsdør malt i en konstrastfarge lettere å kjenne igjen.

De neste sidene går dypere inn på de ulike materialene og deres respektive paletter basert på disse fargekategoriene.

Pussede fasader

Puss er det fasadematerialet som i størst grad bør gå igjen på Filipstad, da det er dette materialet vi ser mest av i Oslo – både tradisjonell murpuss og kalkpuss. Puss kan også brukes på detaljering og andre felter der det egner seg.

Pussfasaden må vedlikeholdes ved at den pusses på nytt. Det gir muligheten til å endre fargen, og fasaden kan slik utvikle seg med årenes løp. Det bidrar også til økt bærekraftighet og brukermedvirkning.

Helhetlig fargebruk

Oslos tradisjonelle pussfarger har variert fra lyse pastelltoner til kraftige og dype gule og røde okerfarger. Den samme variasjonen og dybden ønskes på Filipstad. De pussede fasadene skal derfor bestå av fargene definert som hovedfarger, samt spesifikke farger fra Keim og Sto (eller tilsvarende fra andre leverandører) vist på neste side.

Varierte overflater

Pussede fasader tilbyr stor variasjon i overfaltestruktur. Både endring av pussens grovhet, mønsterdannelse og teksturering gir puss et stort fasaderepertoar.

En grovere puss, altså en puss med større korn i tilslaget, reflekterer lyset annerledes og kaster sterkere skygger, som vil få fargen til å oppfattes mørkere. Forskjellig grad av grovhet på pussen gir økt variasjon i overflateuttrykk, og det oppfordres til å anvende dette aktivt.

Se eksempel til høyre.

Kalkpussede fasader: Disse fasadene har lang historisk forankring i Oslo og gir et vakkert fargespill.

Overflatestruktur: Bildet viser samme farge S 3020-Y20R på en finkornet puss (venstre) og en grovkornet puss (høyre), og hvordan fargen oppfattes ulik på grunn av overflaten.

Hovedfarger

Hovedfargene anvendes på bygningens største flate, fasaden. I tillegg kan de brukes på andre bygningselementer, som gesimser og vindusomramminger, eller andre horisontale og vertikale fasadeelementer.

Puss og tegl vil være være de vanligste fasadematerialene. Fordi tegl er vanskelig å kategorisere etter NCS-systemet, foreslår veilederen heller spesifikke teglprodukter.

Hovedfargepaletten bruker farger med historisk forankring til Filipstad og Oslo by. De lyse og varme tonene fra Skillebekk og Vika spiller godt på lag med teglen vi finner mye av langs Aker brygge.

Fordi hovedfargene vil dekke store flater på store bygg, er de ikke for mørke eller fargesterke. De skal fungere som nedtonede bakgrunnsfarger som aksent- og kontrastfargene harmoniserer med. De har likevel en stor bredde i nyanser og kulørtoner, for å sikre variasjon i fargebruk.

Nyansene som faller innenfor hovedfargene.

Kulørtoner som faller innenfor hovedfargene.

S 3010-G70Y

S 1010-Y10R

S 1515-Y20R

S 1005-Y30R

S 1515-Y50R

S 2010-G80Y

S 2020-Y10R

S 2030-Y20R

S 2020-Y30R

S 2020-Y50R

S 3020-G90Y

S 0515-Y20R

S 3020-Y20R

S 2010-Y40R

S 3020-Y60R

S 4010-G90Y

S 1020-Y20R

Palett: Hovedfarger som skal anvendes på bygningsfasadene.

S 3030-Y20R

S 1010-Y50R

S 2030-Y70R

Palett: De pussede fasadene består av fargene definert som hovedfarger, i tillegg til spesifikke farger fra Keim og Sto.

KEIM S063

KEIM S068

STO 16024

STO 16025

KEIM 9129 KEIM 9156

STO 16087 STO 16099

KEIM S057 KEIM 9091 STO 16059

16085

KEIM 9248

KEIM 9325 STO 16108

16111

KEIM 9330

KEIM 9332

STO 16244

STO 16257

Teglstein

Teglstein har sterke røtter på Filipstad, og bør få plass på nybyggene. Det blir hovedsakelig et fasademateriale, som kan bli vakker detaljering der det egner seg.

Fasaden i tegl får et rustikt preg som inviterer til samspill med havneområdet og de jevnt fargede pussfasadene. Høy bestandighet og lavt vedlikeholdsbehov er også egenskaper verdt å fremheve.

FOTO:INDRANI GHOSE

FOTO:TROND OPSTAD

Helhetlig fargebruk

Teglstein har et bredt spekter av farger, også innen samme tegltype. Derfor foreslår veilederen spesifikke teglsteinsprodukter.

Teglen som anvendes på Filipstad bør være tradisjonell, i nyanser av brunt og rødt.

Varierte forband

Når teglsteinene overlapper, bindes de sammen i forband. Ved å variere fugeforskyvningen kan man skape ulike mønstre i fasaden, illustrert til høyre.

Teglen på Filipstad vil antageligvis ikke være bærende, men det er likevel viktig med et bevisst forhold til bruk av forband. Mønsterdannelsen i fasaden er en vakker detaljering som bør omfavnes, heller enn å skjules.

I tillegg til Engelsk forband og Munkeforband, oppfordres det til å bruke mer komplekse og eksperimenterende forband.

Elementforband skal ikke brukes, da det krever ekstra armering og har dårligere holdbarhet.

Varierte forbandt: Eksempler på hvordan forskjellige forband skaper ulike mønstre i fasaden.

Tydelige fuger

Fugene er en viktig del av teglveggens karakter. De kan ha samme farge som teglen for å forsterke inntrykket av fargen på avstand, eller skille seg tydelig fra teglfargen, og dermed skape et mer variert uttrykk. Fugen bør ikke bli så tynn at uttrykket forsvinner.

Under ser vi ett eksempel av hver type.

Rød tegl: Munch Brygge har både rød tegl og fug som forsterker den røde fargen på avstand.

Lys fug: Hästhagens Sportshall har en lysere fug, og teglen skiller seg dermed mer ut.

FOTO: WIENERBERGER

Utvalgt tegl

Det finnes mange gode produsenter på markedet som tilbyr et bredt spekter av farger, former og teksturer. Her er noen konkrete eksempler fra Wienerberger og Petersen Tegl som passer Filipstads fargeog materialpalett.

Ved bruk av annen tegl skal disse samsvare med fargene i utvalget. All tegl skal være naturlig pigmentert, på skalaen rødt til brunt.

Blauwrood Wienerberger

Renaissance Wienerberger

Cienna Wienerberger

Opus Wienerberger

Pastorale Wienerberger

Tacana Wienerberger

D35 Petersen Tegl

D46 Petersen Tegl

D36 Petersen Tegl

D48 Petersen Tegl

D38 Petersen Tegl

D76 Petersen Tegl

Aksentmaterialer

Aksentmaterialer er materialer brukt for å supplere hovedmaterialer.

På Filipstad vil teglstein og pussede flater fungere som hovedmaterialer, men aksentmaterialer supplere dem enten på større flater eller detaljering.

Treverk og metall er mest aktuelle aksentmaterialene på FiIipstad.

Dette kapittelet ser på hvordan aksentmaterialene kan bidra til å bygge en vakker og gjenkjennelig bydel.

Trekledte fasader: I kystbyer over hele landet, inkludert Oslo, har trekledte fasadeder strek historisk forankring.

Treverk

Trekledte fasader har sterk historisk forankring i kystbyer over hele landet, inkludert Oslo.

Tre egner seg godt både som fasademateriale og til mindre detaljer som vindu, dører og balkongnisjer. Det komplementerer også Filipstad-paletten med tekstur og varme.

Historisk sett har trekledte fasader sterke og klare farger, spesielt i rødt og gult. Derfor presenteres en utvidet palett til fasader med treverk, som gjenspeiler denne fargebruken. Treverket kan også behandles med beis eller olje for å fremheve materialets poetikk.

FOTO: ARRIVALGUIDES

FOTO: UNSPLASH

Metall

Metall kan gjerne anvendes i fasader på Filipstad, men kun som detaljering, ikke som hovedfasadeelement.

Detaljering inkluderer beslag til dører, rekkverk til balkonger og vindusdetaljer mm. Metallelementene bør være relativt små og ikke trekke for mye oppmerksomhet.

Til detaljer i metall kan man velge fritt fra palettene for hovedfarger, vindusog dørfarger og kontrastfarger.

Metalliske overflater vil i all hovedsak pulverlakkeres i farger fra RAL-systemet. Det gir en bestandig overflate som holder fargen godt over tid, og trenger lite vedlikehold.

Ubehandlede metaller, som smijern, cortenstål og kobber kan også anvendes som mindre elementer. Til teglbygg og andre bygg som skal ha et industrielt preg kan metall, da spesielt smijern, berike estetikken.

Metall som detaljering: Her vist på dørbeslag og vindusdetaljer.

FOTO: HOUZZ

FOTO: KENNEDY NOLAN

Vindus- og dørfarger

Vindus- og dørfargene skal anvendes på vinduskarmer, vindusrammer og eventuelle vindussprosser. De kan også brukes på dører og annen detaljering.

Fargene er mørkere enn hovedfargene, for å skape dybde i fasaden. Samtidig hindrer det for sterke kontraster mot det mørke glasset i vinduet. Elementene malt med vindusog dørfargene er likevel små nok til å komplementere, ikke dominere.

Se «Verktøykasse» slutten av kapittelet for konkrete regler for vindusog dørfargene.

Kulørtoner som faller innenfor vindusog dørfargene.

Nyansene som faller innenfor vindusog dørfargene.

Palett: Farger som skal anvendes på vinduskarmer, vindusrammer og eventuelle vindussprosser. Disse kan også brukes på dører og annen detaljering. Fargene er for vinduer eller dører i metall eller malt treverk.

Palett: Eik eller annet treverk er alternativer som skal anvendes på vinduskarmer, vindusrammer og eventuelle vindussprosser. Disse kan også brukes på dører og annen detaljering.

RAL 3007 BLACK RED

RAL 5004 BLACK BLUE

RAL 6003

OLIVE GREEN

S 8010-B10G

RAL 6022 OLIVE DRAB

RAL 7008 KHAKI GREY

RAL 8000 GREEN BROWN

S 8010-G50Y

RAL 6009 FIR GREEN

RAL 6014 YELLOW OLIVE

RAL 6015 BLACK OLIVE

S 6010-G10Y

RAL 8007 FAWN BROWN

RAL 8011 NUT BROWN

RAL 8014

SEPIA BROWN

S 7020-Y80R

RAL 8015 CHESTNUT BROWN

RAL 8016 MAHOGANY BROWN

RAL 8017

CHOCOLATE BROWN

S 8010-Y90R

Kontrastfarger

Kontrastfargene skaper blikkfang.

Hovedinngangsdører, skilting, møblering, innslag av treverk eller metall i detaljering er eksempler på elementer kontrastfargene kan brukes på.

Denne paletten er ment som et supplement til hovedfargene og vindusfargene, men trenger ikke å anvendes på alle bygg.

De kulørsterke fargene er valgt bevisst for å videreføre det gamle Filipstads karakteristiske elementer og spenstige detaljer. Større nyanse og kraftigere kulørtone begrenser bruken til små elementer. Kulørstyrken stiller dessuten større krav til kontroll på fargebruken for å få et godt resultat.

Hovedfargene og vindusog dørfargene er svakere nyanser og kulørtoner av de samme fargene som kontrastfargene. Det betyr at en hovedfarge eller en vindusfarge fint kan brukes som kontrastfarge, men ikke motsatt.

En kontrastfarge kan altså ikke anvendes på større bygningselementer eller vinduer.

Nyansene som faller innenfor kontrastfargene.

Kulørtoner som faller innenfor kontrastfargene.

S 2020-G

S 4020-G10Y

S 3010-G

S 4030-G30Y

6020-G10Y

S 5040-G60Y

S 3040-Y10R

S 4030-Y20R

S 3040-Y30R

5040-Y20R

S 4030-Y60R

S 4040-Y70R

S 5030-Y50R

S 5030-R10B

6030--R10B

S 3020-R10B

S 2020-R80B

S 5030-R90B

Palett: for farger skal brukes i begrenset omfang og bare på små elementer.

S 4050-R80B

6030-R80B

Fargepalett til treverksfasader: Utvidet palett til fasader med treverk, som gjenspeiler en fargebruk av sterke og klare farger, med overvekt av rødt og gult.

S 5020

G90Y

A: S 1010-Y10R (Hovedfarge)

B: S 3020-Y20R (Hovedfarge)

C: RAL 6022 Olive Drab (Vindusog dørfarge)

D: S 5030-Y50R (Kontrastfarge)

Fargeeksempler

Fargepaletten gir stort spillerom til å fargesette levende fasader. Med utgangspunkt i paletten har vi satt sammen noen forslag.

Forslagene viser dybde og variasjon, både i nyanse, kulørtone og hvordan fargesetting av forskjellige bygningselementer skaper varierte effekter. Forslagene er ment å gi veiledning og inspirasjon.

Fargene tar ikke hensyn til hvilke materialer bygningselementene består av.

A: S 2010-Y40R (Hovedfarge)

B: S 1005-Y30R (Hovedfarge)

C: RAL 8017 Chocolate Brown (Vindus- og dørfarge)

D: S 6030-R10B (Kontrastfarge)

A: S 4010-G90Y (Hovedfarge)

B: S 3010-G70Y (Hovedfarge)

C: RAL 8014 Sepia Brown (Vindusog dørfare)

D: S 8010-Y90R (Vindus- og dørfarge)

A: S 3010-G70Y (Hovedfarge)

B: S 1010-Y10R (Hovedfarge)

C: S 6010-G10Y (Vindus- og dørfarge)

D: S 8010-G50Y (Vindus- og dørfarge)

A: S 3020-Y60R (Hovedfarge)

B: S 1005-Y30R (Hovedfarge)

C: RAL 8016 Mahogany Brown (Vindus- og dørfarge)

D: S 4050-R80B (Kontrastfarge)

E: S 6030-R80B (Kontrastfarge)

A: S 3020-Y20R (Hovedfarge)

B: S 1515-Y20R (Hovedfarge)

C: RAL 3007 Black Red (Vindusog dørfarge)

D: S 7020-Y80R (Vindus- og dørfarge)

Subidentiteter

Særegen identitet gjør stedet gjenkjennelig og lettere å orientere seg i. Det skaper positive ringvirkninger på beboernes følelse av tilhørighet, og styrker engasjementet i nærmiljøet.

FOTO: VISIT NORWAY

Subidentiteter gir gjenkjennelighet

Subidentitetene har som oppgave å skape en felles identitet for Filipstad, samtidig som hver av dem er unik og gjenkjennelig.

På samme måte som subidentitetene til sammen blir Filipstad, må hele Filipstad passe naturlig inn som en subidentitet i Oslo. Utvalget av Oslo-farger og -materialer bidrar til å sikre dette bindeleddet.

Også bestemt bruk av gatebredder, beplantning, takformer, ornamentikk og/eller formspråk gir kontrollert frihet og variasjon, ikke bare til å skape en overordnet Filipstadidentitet, men en familie av subidentiteter.

Samarbeid mellom tomteeierne er en kritisk suksessfaktor for en gjennomført identitet.

Fire subidentiteter på

Filipstad

Fire områder med hver sin subidentitet gir god variasjon, uten at bybilde på Filipstad blir rotete.

Et godt eksempel er Møllenberg, området langs Nidelva, og Bakklandet i Trondheim. Farger og husstill knytter dem naturlig sammen, og blant annet materialbruk på veien gjør dem unike og gjenkjennelige.

Det er naturlig å dele opp Filipstad i Nordområdet (kan få navnet Toghøyden el.), Hans Jægers kvartal, Midtområdet (kan navnsettes Kaffebønna el.) og Hjortnes (inkludert Brannskjærparken). Disse områdene har ulik planlagt bruk og historie, og kan spille på naturlige ulikheter i sine respektive subidentiteter.

Bakklandet og Møllenberg: Eksempler på to områder i Trondheim som fungerer godt sammen samtidig som de har hver sin egenart.

FOTO: VISIT NORWAY

Kaffebønna - et intimt område

Kaffeindustrien på Filipstad har vært Norges største, så det er naturlig å la den farge subidentiteten til Midtområdet.

«Kaffebønna» er en tittel som gir umiddelbare assosiasjoner. Brune nyanser vil være et naturlig valg til hovedfargene, med innslag av mer fargesterke detaljer typiske for Filipstad (se kontrastfarger s. 33-34).

Kaffebønna kan også bli bygget ut med teglstein, en vakker referanse til de gamle industribyggene. Bevisst bruk av formspråk og ornamentikk kan ytterligere forsterke subidentiteten.

Illustrasjonen til høyre viser et bygg med kaffebønneformede vinduer og abstraherte kaffebønner, presentert som halvsirkler i etasjebåndene.

Eksempler på brune nyanser: Farger som kan bidra til å skape identitet for Kaffebønna.

Farger: Eksempler på hvordan overvekten av fargene i Kaffebønna kan se ut. Utpreget bruk av teglstein vil også være ønskelig.

Fasademaleri: Fasade inspirert av bananblader – en fin referanse til Banan-Matthiessens bananmodneri som holdt til i Filipstadveien 1B.

Enkelte gateløp kan få et mer distinkt uttrykk og fungere som et kjennemerke for området, slik som Fargegaten i Stavanger.

Delen av Banangata som løper i Midtområdet kan for eksempel spille på bananimporten som var en del av Filipstads industrihistorie. Gultoner kan dominere og Filipstadbananen kan settes opp igjen.

Til venstre er et eksempel på hvordan et spesifikt bygg i Banangata kan ornamenteres i tråd med gatens identitet.

Landemerke: Det tidligere landemerket er en sentral del av Filipstads historie.

3010-G70Y

Eksempler på gulfarger: Farger som gir Banangata et særegent uttrykk, og spiller videre på subidentiteten til Kaffebønna.

Verktøykassa

Farger og materialer

• Alle eksteriørfarger bør testes ut i dagslys, i stort format, for å gi et realistisk inntrykk av fargen. Dette fordi farger oppleves svært annerledes utendørs, sammenlignet med innendørs.

• Alle bygg skal bestå av minst tre farger for å skape komplekse og varierte fasadeliv.

• Farger skal benyttes som visuelt virkemiddel til å dele opp store bygg for å få dem til å se mindre ut.

• Bruk gjerne flere materialer på samme fasade. Særlig 1.etasje kan skille seg ut i materialbruken – det skaper god variasjon i gateløpet.

brukes som ornamentering rundt vinduer og dører m.m.

• Puss er en allsidig overflatebehandling som kan skape spennende og levende fasader. Det oppfordres til bruk av kalkpuss og variert korngrovhet i pussen for å skape taktile og vakre fasader.

• Tegl har god holdbarhet, lav vedlikeholdsgrad og naturlig fargespill. Fargespillet gjør teglen allsidig og passende til mange fargekombinasjoner.

Fasader

Hvis en gate ser spennende ut, ser byen spennende ut; hvis den ser kjedelig ut, ser byen kjedelig ut

“ “

Jane

Jacobs Death and Life of Great American Cities, 1961

En god gate distraherer forbipasserende og gir glede på veien gjennom den.

Det er en konsekvens av det arkitekturkritikeren

Anne Louise Huxtable sa, grovt oversatt: «rom må formes i like stor grad som det fysiske bygget».

I urban arkitektur betyr det at hvert bygg er en brikke i byens helhet, og må bidra positivt både til sine omgivelser, og det offentlige rom.

En gate full av fasader etablerer «følelsen av et sted». Arkitekturen definerer hva som er inne og ute, privat og offentlig, og hvordan overgangene mellom dem skal være. Den deler også opp volumer for å skape harmoni og flyt, heller enn monotoni og kaos.

Oppdeling av volum

De store bygningsvolumene på Filipstad skal brytes opp. God flyt i høyder, bredder og visuelt

uttrykk skaper behagelige gater, og distanser oppleves kortere.

Volumene skal deles med parsellering både horisontalt og vertikalt, og med variert takutforming.

Snitt A: Framnesallmenningen (S4+HP3+P8/P9), bredde=48m

Byggehøyder

I dagens reguleringsplan for Filipstad er det regulert lange og høye bygningsvolum. Flere steder er det regulert bygningsvolumer på opptil åtte etasjer. Lengst øst, høyder opptil 12 etasjer. Dette gjelder både bolig- og kontorbygg.

Med store høyder over lange strekninger vil flere av gateløpene oppleves som trange og mørke. Alle bygningsvolumer på Filipstad skal derfor benytte virkemidler som sørger for at fasader og bygningsvolumer oppleves mindre, beskrevet videre i kapittelet.

Gateløp: Eksempler på snitt av gateløp på Filipstad basert på dagens reguleringsplan.

Snitt B: Framnesallmenningen (S4+HP3+P8/P9), bredde=48m

Snitt C: Kaffegata(S7) bredde=16m

Snitt D: Huitfedtsgate(S1) bredde=21,5m

Snitt E: Huitfedtsgate(S1) bredde=21,5m

Snitt F: Bokkens plass(S2) bredde=25m

Parsellering

Å parsellere er å dele opp fasaden på en lengre bygningsmasse i forskjellige deler. Variasjon i høyde, bredde og visuelt uttrykk gjør gaterommet harmonisk. Motsetningen, lange parseller, oppleves ofte monotone.

Parsellering bryter opp: Ved å kombinere ulike grep med vertikal og horisontal parsellering, får man varierte fasader.

Det ble undersøkt eksisterende parsellbredder i Oslo for å finne optimale bredder til Filipstad. Parsellbreddene på 15-30 meter, funnet Frogner og Grünerløkka, er optimale, og bør brukes på Filipstad.

Frogner: Parsellene ligger på omtrent 20 meter, mens hjørnetomtene har litt større lengder på 30 meter.

Løren: Den nye bebyggelsen på Løren har enorme lengder på fasadene, hvor de korteste fasadene ligger på rundt 50 meter.

Grünerløkka: Parsellene ligner de på Frogner på 15-20 meter, mens hjørnetomtene er på 30 meter.

Sørenga: Den nye bebyggelsen på Sørenga har enorme lengder på fasadene på hele 60-70 meter.

Takutforming

Taket bryter også opp en lang fasade. Saltak, mansardtak, pulttak, grønne tak og takhager gir et stor repertoar å spille på.

Saltak er den mest utbredte takformen i tradisjonell byggeskikk og arkitektur over hele verden. Både langsiden og møne kan gå ut mot gateløpet. En variasjon av saltak er mansardtak, som består av to deler, der den nederste delen er brattere. Vinduer gjør seg godt praktisk og visuelt på både saltak og den bratte delen av mansardtak.

Pulttak har fall bare til én side, og kan helle i ulike retninger. Vinduer på denne typen tak gir mye innvendig lys.

Grønne tak er helt eller delvis dekket av vegetasjon, og det er lange tradisjoner med å bruke dem i Norge. I tillegg til å skape et visuelt vakkert bybilde, har de grønne takene en rekke praktiske fordeler. At vegetasjonen forbruker og forsinker nedbør, bidrar til overvannshåndtering i byen. Fordamping kan redusere kjølebehovet om sommeren, samtidig som det grønne taket isolerer om vinteren. I tillegg filtrerer vegetasjonen bort forurensning i lufta.

Takhager er en variant av grønne tak, og har de samme fordelene. I tillegg vil en beboer i større grad kunne ta bruk i takhagene, da disse kan brukes til matdyrkning eller annen form for beplanting som mennesker kan oppholde seg i.

Grønne tak og takhager: Vegetasjon på tak regulere temperaturen og filtrere vekk forurensing. Takhager kan i tillegg brukes til matdyrking eller rekreasjon.

Mansardtak: En type saltak som ofte har vinduer i den bratteste delen.

Saltak: Taktypen som er mest utbredt i verden.

Pulttak: Gode muligheter for mye lys inne.

Utforming av fasader

Gode fasader skaper gode byrom, men lenge har det vært tabu å snakke om skjønnhet i sammenheng med arkitektur. Derfor har fasadeutforming vært nedprioritert i lang tid. I tillegg til den rent estetiske dimensjonen, er fasadeutforming viktig for god lesbarhet og orienterbarhet, opplevd distanse, opplevde dimensjoner og generell trivsel i byrom.

Virkemidler som farge, materiale, relieff, proporsjoner, rytme, symmetri og ornamentikk er verktøy som bør brukes for å gjøre fasader spennende og behagelige å se på.

Ornamentikk

Ornamentikk er visuelle formelementer som kan stå alene, eller fungere i et sammensatt mønster.

Kombinasjoner av ulike materialer eller bruk av relieff gir dybde og karakter. Kaffeplantemotivet nederst til høyre kombinerer unike motiver i relieff med horisontale bånd i bølgeform. Et relieff er et motiv som er delvis opphøyd eller fremhevet mot bakgrunnen. Tegl er også illustrert nederst til høyre.

Vindussprosser og omramming er andre former for ornamentering som gjerne kan brukes. Horisontale og vertikale bånd, illustrert øverst til høyre, bryter opp store volum.

God fargesetting av ornamenter beriker fasaden, og kan godt brukes til å gjøre inngangspartier lesbare og inviterende.

Estetiske prinsipper

• Alle bygg skal ha en form for ornamentikk. Uten noen form for ornamentikk oppleves fasaden flat, og det blir lite å hvile øyet på.

• Det skal legges vekt på bruk av relieff, mønster, farger og materialer for å skape variasjon og dybde.

Dybde og interesse: Ornamentering gjør fasaden mer spennende og bidrar til god orienterbarhet i bybildet.

Karaktergivende: Kaffeplantemotiv og organiske former som ornamenter kan skape en tydelig karakter og identitesrik arkitektur på Filipstad.

Fremhever funksjoner: God fargesetting beriker fasaden og fremhever viktige funksjoner.

Taktile overflater: Et relieff gir fasaden dybde og taktilitet.

Kombinasjon av materialitet:

Materialer i samspill kan skape dybde og personlighet.

Vindusoppramming og sprosser: Å ramme inn vinduer gjør fasaden mindre flat.

Publikumsåpen førsteetasje

Forbipasserende opplever hovedsakelig bare førsteetasje. Det stiller spesielle krav til den.

Først og fremst skal førsteetasjen tydeliggjøre om den er privat eller offentlig. Det er flere måter å gjøre det på.

Farger, materialer, større vindusflater og matriser er alle viktige i hvordan førsteetasjen ligner, eller ikke ligner de andre etasjene.

En mørkere kulør på førsteetasjefasaden gir estetisk tyngde. Førsteetasjen kan også skille seg i materialvalg. Da den er mest synlig, bør detaljerlig og materialvalg i førsteetasjen prioriteres.

Førsteetasjen kan også trekkes ut eller skyves inn. Arealer under tak kan brukes til servering eller lignende. Begge grep tydeliggjør etasjens funksjon og skaper liv i gaten. Er førsteetasjen offentlig, bør den virke inviterende.

Et sett ordensprinsipper for utforming av fasaden holder den ryddig og lesbar. Prinsippene kan gjelde vinduer, dimensjoner og rytme m.m.

Estetiske prinsipper

• Første etasje skal differensieres fra øvrige etasjer.

• Etasjehøyden skal være minst 4 meter høy for å legge til rette for fleksibel bruk.

• Det skal være ekstra fokus på detaljering fordi etasjen er i øyehøyde. Det bidrar også til å synliggjøre funksjonen i etasjen, og gjør bybildet mer lesbart.

• Det skal brukes virkemidler som dybde og relieff for å skape variasjon i gateløpet

• Store vindusflater og innsyn skaper trygghet for forbipasserende.

• Første etasje skal ikke ha glass som primærmateriale, da krav til luminanskontrast kan ikke oppnås på slike fasader.

Inviterende: Farge, vindusflater og materialitet kan skape en inviterende førsteetasje.

Velkommen inn: Første etasje med ornamentering og funksjoner som flyter ut i gaten skaper et inviterende og livlig bybilde.

Førsteetasje: Farger, materialer og detaljering kan brukes for å differensiere førsteetasjen.

Tydelig funksjon: Uttrukket førsteetasje tydeliggjør etasjens funksjon og inviterer inn.

Binder sammen: Rytme og dimensjoner kan være med på å differensiere etasjen, men også binde den sammen med resten av bygget.

FOTO: MARIN

RUELAS

FOTO: MINT

FOTO: RON PORTER

FOTO: MAYER ARCHITECTEN

FOTO: DESIGNSPONGE

FOTO: CARACOLI

Privat førsteetasje

Den private førsteetasjen er like viktig som den publikumsåpne førsteetasjen. Den skal ikke invitere inn og vise frem livet innenfor på samme måte, men et hint av liv gir en trygghetsfølelse i gaten. Etasjen skal derfor være hevet eller ha en form for buffer mellom seg og gaten, slik at de som bor der er komfortable med å ha persiennene oppe.

Forhager gjør gater grønnere og hyggelige å gå i, samtidig som det fungerer som en buffersone mellom det offentlige og det private.

Innganger er en viktig del av en førsteetasje og bør ornamenteres og detaljeres med omtanke, for å variere gateløpet. Tak over inngangspartiet synliggjør den og skjermer mot regn. Et alternativ til tak er å trekke inn inngangspartiet.

Estetiske prinsipper

• Det skal være en buffersone mellom det private og det offentlige og førsteetasje skal da være hevet for å hindre innsyn.

• Inngangspartiet skal ha en egenart og være godt synlig i enten portrom eller gata for å skape liv.

Ikke i øyehøyde: Ved å heve førsteetasje blir det mindre innsyn slik at beboere ikke føler seg beglodd og dermed lar persiennene bli oppe.

Buffersone: Forhager eller hevede førsteetasjer skaper en buffer mellom det private og offentlige.

Egenart: Dører og inngangspartier bør detaljeres for å skape egenart og synlighet.

Fremhevet inngangsparti: Tak eller tilbaketrukken dør synliggjør inngangspartiet og skjermer for regn.

FOTO:

FOTO: BAUNETZ

FOTO: DANIEL JOHANSSON

Balkonger

Muligheten til å oppholde seg ute er god byforming. En god balkong beriker fasaden, og skal ikke bli så stor at den blir dominerende blikkfang og stjeler lys fra gaten. Smijern og treverk bør vurderes til rekkverk, som alternativ til glass.

Dersom større balkonger er ønsket, skal de bli utformet som et integrert element i fasaden.

Smijern og treverk bør vurderes til rekkverk, som alternativ til glass. Rekkverket kan f.eks. fungere som en horisontal oppdeling av bygget.

Krumme former oppleves som mindre dominerede, og kan godt brukes på rekkverk. Inntrukne balkonger kan med fordel benyttes da de ikke tar opp plass i gaten.

Estetiske prinsipper

• Over offentlige byrom skal balkonger ikke stikke mer enn 1 meter ut.

• Balkonger skal utformes slik at de beriker fasaden.

• Balkongen fargesettes og ornamenteres med hensyn på hele fasaden, som et integrert element i helheten. Rekkverk skal være et aktivt element i fasaden - glass gjør det ikke usynlig.

• Balkongens dimensjon velges ut i fra fasadens størrelse, avstand til andre bygg og beplantning i byrom.

• Den totale lengden til balkongene i en fasade skal ikke overskride 50% av fasadens lengde.

• Formspråket skal samsvare med resten av fasaden. Blir balkongene store, bør formspråket jobbes med for å minske balkongens dominans, f.eks. ved krumme former.

• Balkonger eller rekkverk til balkonger skal ikke utformes av glass.

Ikke dominerende: Ved å lage mindre balkonger blir balkongene mindre dominerende for menneskene i gaten.

Farger og materiale: Balkonger i riktige farger og materialer beriker fasaden.

Integrert element: Særlig større balkonger bør integreres i resten av fasaden.

FOTO:

FOTO: JULIUSZ

FOTO: DENNIS DESMET

Inntrukne balkonger: Helt eller delvis inntrukne balkonger gir lite volum overhengende gaten.

FOTO: ÅKE

Vinduer

Vinduet er det viktigste lysinnslippet vi har. Enten vi vil ha mange små, eller få og store, er det mange hensyn å ta for at fasaden skal bli vakker.

Horisontale vindusbånd kan godt bryte vertikale bygningskropper. Horisontalitet gjør at fasaden oppleves lavere.

Solskjerming er særlig viktig for hvordan vinduet fremstår.

Estetiske prinsipper

• Glass skal ikke være det dominerende materialet i en fasade.

• Vinduene skal plasseres med rytme for å skape harmoniske, hyggelige byrom.

• Solskjerming skal være en del av utformingen, og ikke noe som legges til i etterkant. Screens gir en forflatning av fasaden, og skal ikke brukes.

Rytme og plassering: Skissen viser forskjellen plassering av vinduer utgjør for fasader.

Farger og materialvalg: Bevisst vindusomramming både når det gjelder farge og materiale.

Solskjerming: Markisolette er vist i fasaden til høyre, fargesetting av solskjerming til venstre.

Rytme: Komposisjon og rytme på vinduene harmonerer med omliggende fasader.

FOTO: PHILIP HECKHAUSEN

FOTO: KYRRE SUNDAL

FOTO: STÉPHANE CHALMEAU

Fasadegrep i praksis

I eksemplene som følges, illustreres det hvordan virkemidlene i veilederen kan skape vakre fasader på Filipstad.

Fasadegrep tatt i bruk på fasadeutsnitt

Denne illustrasjonen har en tydelig horisontal oppdeling. Det gjør at fasaden oppleves lavere. Førsteetasjen skiller tydelig det offentlige fra det private i etasjene over.

Fasadegrepene som brukes i illustrasjonen er:

• Avslutning på toppen av bygget med utkragende gesims.

• Fasadelivet trekkes inn etter en høyde på 18 meter.

• Balkongene krager maks 1 meter ut.

• Fasaden oppdeles horisontalt for at den skal oppleves lavere fra bakkeplan.

• Horisontalt skille mellom førsteetasje og resten av bygningsmassen skiller mellom offentlig og privat.

• Fargesettingen følger prinsippene i “Hvordan bygge opp en fargepalett” (s. 17)

Kaffegata

Kaffegata strekker seg fra Skillebekk til havnepromonaden og fungerer som en siktakse gjennom Filipstad. Illustrasjonen under er et snitt av gateløpet.

Fasadegrepene som brukes i illustrasjonen av de ulike kvartalene:

Førsteetasje har en høyde som varierer fra 4-6 meter.

• Boligetasjer har en bruttohøyde på 3,2 meter

• Kontoretasjer har en bruttohøyde på 3,6 meter.

• De illustrerte fasadenene er vestvendte og har derfor delvis blitt utformet med større vinduer og balkonger.

• De illustrerte parsellbreddene tar utgangspunkt i parsellbreddene på Frogner og Grünerløkka.

På de neste sidene presenteres de ulike kvartalene i større skala med utfyllende beskrivelser av byggene 1-14, som vist i illustrasjon nederst på denne siden.

Oversiktskart: Kartet viser de vestvendte fasadene i Kaffegata.

Byggene 1-3 befinner seg i et område hvor det er regulert boliger i alle etasjer. Første etasje er hevet for å skjerme mot innsyn.

Parsellbredden er 20 meter, og fasadene har varierte elementer og tak som gjør at de brytes opp ytterligere: Inngangsparti, materialitet og komposisjon gir rytme, mens sprosser og takutforming skaper variasjon og kontrast.

Boligområde: Fasadene 1-3 i Kaffegata har hevet førsteetasje for å hindre innsyn.

Bygg 4 og 5 er boliger med inngang fra bakkeplan. Førsteetasje er hevet for å hindre innsyn. Fasadene er vestvendt og har derfor mye balkonger. Bygg 4 har mindre balkonger med ornamentert rekkverk. De to øverste etasjene er trukket tilbake for å virke mindre fremtredende.

Bygg 5 har inntrukne balkonger og takhage.

Bygg 6 har offentlig første etasje. Fasaden har ornamentering i form av abstraherte bananblader som veggmaleri.

Ornamenterte fasader:

Fasadene 4-6 viser hvordan ornamentikk kan skape variasjon og identitet i et gateløp.

Bygg 7-11 har parsellbredder på 20 meter. Taklandskapet er mangfoldig, med saltak, pulttak og flate tak som kan benyttes til takhager. Bygg 7 er et kontorbygg med offentlig førsteetasje.

Bygg 8 viderefører Filipstads historiske egenart med ornamenterte, horisontale bånd med abstraherte kaffebønner. Bygg 11 er i krysningspunktet mellom Kaffegata og Banangata, og er dermed utsmykket med bananblader på veggmaleriet.

Mangfoldig taklandskap: Variert takutforming bryter opp bygningsvolumene.

Bygg 13 er to ganger bredere enn nabobyggene. Det er derfor lagt inn et vertikalt element på midten for å dele opp bredden. Det er utadrettet virksomhet i første etasje, og boliger i etasjene over.

Bygg 14 ligger på havnepromenaden, og har derfor blitt senket.

Vertikal oppdeling:

Vertikale elementer bryter opp lange, monotone fasader.

Fallgruver

Fasaden er den delen av bygget som blir mest synlig for dem som bor, jobber og ferdes i området. Det krever god utforming. Derfor har vi laget en liste med vanlige fallgruver.

• Mye glass gir mye refleksjon av omkringliggende bygninger. Det kan gi et tilfeldig, uplanlagt og kaotisk uttrykk.

• For lite oppdeling av volumer gjør at de virker mer massive og dominerende i bybildet.

• Uklare skiller mellom offentlig og privat gjør bybildet mindre lesbart og mer ensformig.

• Lite tydelige innganger gjør det vanskelig å finne frem, og er mindre inviterende.

• Variert, men komplimenterende fargeog materialbruk gir harmoni og sammenheng, heller enn sidestilte bygninger som ikke snakker med hverandre.

• Det blå lyset i Norge gjør at farger oppfattes kaldere enn de er. Å bruke varmere toner kompenserer for det.

Verktøykassa

Fasader

• Fasader skal brytes opp (parsellering). Farge, materiale, byggehøyde, takform, horisontal og vertikal oppdeling er noen måter å gjøre det på.

• Takutforming skal variere, som et grep for å bryte opp bygningsvolumer. Av taktyper har man bl.a. saltak, pulttak, mansardtak og grønne tak å velge i.

• Ornamentikk skal brukes for å unngå flate, monotone og generiske fasader.

• Utadrettede førsteetasjer skal skille seg ut estetisk, virke inviterende og skape liv i gata.

• Private førsteetasjer skal være hevet eller ha en buffer mellom seg og gata for å unngå at de som bor der trekker for vinduene.

• Balkonger skal integreres i, og berike, fasaden. De bør ikke bli for store, da de stjeler lys fra gaten og blir dominerende i fasaden.

Vinduenes plassering, størrelse, rytme og farge er viktig for at en fasade skal oppfattes harmonisk og interessant, ikke flat og kaotisk. Solskjerming skal også være en del av utformingen.

• Fasadelivet skal trekkes inn etter en høyde på 18 meter.

• Fasaden skal deles opp horisontalt for at den skal oppleves lavere fra bakkeplan.

for uterom

Prinsipper

Uterommet er arealet mellom bygningene. Det inkluderer åpne og tilgjengelige gater og møteplasser, private gårdshager og oppholdsarealer.

Gateløpene på Filipstad må legge til rette for både ferdsel og opphold, og bør bli forlengelser av

Sammenhengende grønnstruktur, tilgjengelighet for alle og gode visuelle kvaliteter bør stå hele året.

Overvannshåndtering

Filipstads umiddelbare tilknytning til havet bør bli reflektert i åpen og tilgjengelig overvannshåndtering.

Vannet er i seg selv en kvalitet som bør synliggjøres i alle offentlige gater og byrom, og funksjon kan godt kombineres med lek eller kunstinstallasjoner.

Reguleringsbestemmelsene sier at alt overvann på Filipstad skal håndteres lokalt, noe blant annet regnbed, vannrenner og vannspeil bidrar til.

Regnbed

Regnbed er en nedsenkning i terrenget, med vegetasjon og lett infiltrerbare masser. Vannet filtreres, renses og fordrøyes lokalt. Med sine spennende, grønne elementer i byrommet, inviterer regnbedet til spontan lek og aktivitet.

Vannrenner

Vannrenner er kanaler som samler opp, fordrøyer og leder bort overvann. Grunne vannrenner kan inngå som kunstneriske elementer i belegget, så lenge det sikres universelt utformede krysningspunkt. Dypere, vegetasjonskledde vannrenner langs gater renser forurenset overvann før det renner ut i fjorden.

Vannspeil

Et åpent magasin med permanent vannspeil er en forsenkning i terrenget der det står vann. Lekearealer eller andre arealer kan oversvømmes ved stort regnfall, og benyttes til annen aktivitet i tørre perioder. Vannmagasiner kan også utformes som kunstneriske elementer, for eksempel som fontener.

Lek i regnbed: Enkle elementer i regnbed gir mulighet for bevegelse og lek.

Vannrenne: Grunn vannrenne som et kunstnerisk element i belegget.

Stemningsskapende fontener: Vannspeil og fontener gir rom for lek og kunstneriske elementer.

Lekne landskap

Dynamiske former er både vakre og brukervennlige, og de sømløse overgangene mellom soner inviterer til lek.

Lek som del av landskapsdesignet

Barnelek og aktivitet i byrommet bør inngå som en naturlig del av landskapsdesignet på Filipstad.

Møblement og overvannshåndtering utviklet med hensyn på lek gir gode visuelle og funksjonelle verdier. God terrengforming kan også gi spennende lekemuligheter året rundt.

I tillegg til elementer av lek på hele Filipstad, etableres skjermede soner med tydelig lekefunksjon i sentrale offentlige rom på Havnepromenaden, Fremnesalmenningen, Orions belte og Tinkern.

Tilgjengelighet for alle

Lekemulighetene skal være tilgjengelige for barn i alle alders- og brukergrupper. Kun enkelte elementer utvikles uten universell utforming, for å gi alle muligheten til å utfordre seg selv.

Utforming og materialitet

Naturbaserte uttrykk skal etterstrebes på lekeområdene, med bruk av naturlignende elementer og permeable dekker. Formspråket er helst organisk, gjerne med lekne, historiske referanser, som kaffebønne eller banan.

Vannlek

Vann vekker engasjement i alle barn. Med barnlig nysgjerrighet og kreativitet fins ingen grenser for hvilken retning leken kan ta. Samtidig beriker vannet byrommene for tilskuere og forbipasserende. Vannet kan være en del av overordnet overvannshåndtering, eller tilføres anlegget dersom det skal settes i bevegelse.

Organisk lek: Organisk formspråk på lekeplassen og vannelementer er berikende for mennesker i alle aldere.

Levende omgivelser

Vegetasjonen skal være fremtredende i bybildet på Filipstad, med helhetlige grep med både terreng og vegetasjon.

Dynamisk havnekant

Den umiddelbare nærheten til sjøen legger til rette for variert bruk og en sømløs overgang fra hav til land.

Vegetasjon

Filipstad er et helårssted. Derfor skal det også plantes eviggrønt, artsmangfoldig og med tanke på årstidsvariasjon.

Alle kategoriene trær, busker, stauder, sommerblomster, løk og klatreplanter bør inngå i vegetasjonen.

Belysning av vegetasjon

Trær og busker er romskapende elementer som gjør bybildet lettere å orientere.

Belysning av vegetasjon bidrar til økt opplevd trygghet og gjenkjennelighet også etter at solen har gått ned. Det er dokumentert at dynamisk belysning av vegetasjon gjør at uterom oppleves mer attraktive og spennende.

Det oppfordres til bruk av ulik årstidsbelysning av vegetasjon, for å ivareta et levende og aktivt bybilde.

Dynamisk havnekant: Ved å kombinere forskjellige grep, får vi en dynamisk havnekant.

Rett

Intrukket

Uttrukket

Organisk Dynamisk

Kontakt med vannet: En dynamisk havnekant trekker oss nærmere sjøen.

Jordsmonn

Tydelig grønne og frodige gårdshager er ønskelig, men det krever tilstrekkelig jordsmonn. Den nye gatenormalen for Oslo kommune sier at trær bør ha jordvolum på 15 kubikkmeter. På steder det ikke er mulig å opparbeide nok jordvolum i bakken, kan terrenget bygges opp.

For å sikre bedre overvannshåndtering og større gatetrær vil vi komme med noen forslag til løsninger på steder med parkeringskjeller.

Gjeldende reguleringsbestemmelser gir for lite jordvolum for gatevegetasjon ved gjennomgående parkeringskjellere, da de har lagt opp til jorddybde på 80 cm. Det gir begrensede muligheter for vekst.

Ved å utvide bredden på gateløpet vil bedre lysforhold sikres for vegetasjon og det vil gi større rom for trær.

Til høyre vises tre bedre alternativer til reguleringsplanen.

Frodig gårdshage: Det er viktig å ha tilstrekkelig jordsmonn i gårdshagene.

Gjeldende reguleringsbestemmelser: Det er ikke rom for nok jordsmonn for stor vegetasjon.

Alternative løsninger

Bygge opp: Få et større jordvolum ved å bygge opp terrenget. Dette vil gi bedre plass til vegetasjonen.

Senke: Få et større jordvolum ved å senke parkeringskjellerne lengre ned i bakken.

Fjerne: Få bedre tilførsel ved å fjerne gjennomgående parkeringskjeller.

Vertikal beplantning

Vertikal beplantning er en betegnelse som omfatter alle vertikale strukturer som dekkes med vegetasjon: alt fra fasader med klatreplanter, til moderne grønne fasader med innebygde vanningssystemer.

Denne typen beplantning tilfører byen farger, dynamikk og frodighet. Den absorberer miljøgasser og støv, og bidrar til et kjøligere og mer behagelig byklima om sommeren.

Montering: Klatreplanter på veggfestet konstruksjon (t.v.) eller direkte på vegg (t.h.).

På konstruksjoner

Vertikal beplantning på konstruksjoner er en effektiv og plassbesparende måte å gjøre gateforløpene og byrommene grønnere og mer fargerike.

På Filipstad kan vertikal beplantning vurderes på lyktestolper og på bevarte konstruksjoner der det er hensiktsmessig.

På vegger

Grodd rett på veggen gir vertikal beplantning flere muligheter til å skape særegne, grønne byrom, enn grodd på kontruksjoner. Det bør derfor vurderes, selv om det er vanskeligere å etablere.

Hardføre klatreplanter som villvin og eføy gjør seg godt hele året. Ulike plantearter vokser til intrikate mønstre, som kan bidra til å skape dynamikk i byrommene og ikke minst forankre identitet.

Konstruksjon: Levende vegg på konstruksjon.

Direkte på vegg: Mange ulike typer vegetasjon kan vokse direkte på vegg.

Belegg

Mangfold i opplevelse og bruk skal være retningsgivende også for valg av belegg.

Farger og teksturer bør varieres. Ledelinjer, som eksempel, kan utformes med variasjon i materialfarge og taktilitet.

Valgte materialer skal være bærekraftige. For eksempel skal fraktdistanse være avgjørende. Naturstein som benyttes skal komme fra steinbrudd i Skandinavia.

Tekniske spesifikasjoner

Det skal tas i bruk permeabel belegningsstein på 40 % av uteareal med belegg.

På utendørsarealer uten permeabel belegningsstein, skal overvannet ledes til areal med dette, eller annen grønn overvannshåndtering.

Granitt skal ha røde og rosa fargenyanser vist i materialpalett A. Beleggingsstein bør ha røde, oransje, gule og purpur fargenyanser, som vist i fargepalett B.

Marktegl skal ha noe sterkere farger mot rødt, oransje, gult og blått, vist i fargepalett C.

FOTO: ASAK MILJØSTEIN

FOTO: BEER STEN

FOTO: WIENERBERGER

Fra øverst til nederst:

A: Beer tulip red, flammet; Beer tulip red, gradhogget; G352, flammet; G354, gradhogget; G352, gradhogget og G363, gradhogget.

B: Trøffel, Sand, Blek terrakotta og Rød terrakotta.

C: Auraton, Brons wasser, Florenz, Juist, Nordern og Baltrum.

Belegningsmønstre: Utradisjonelle belegningsmønstre som bryter med gateløpet.

Mønster

Gateløp med belegningsstein bør ta i bruk tradisjonelle mønstre, og følge gateløpets retningsangivelse. I byrom der man ønsker å forsterke gaten som sted, bør gateløpets retningsangivelse brytes for å senke tempo visuelt.

Materialer og farger må brukes aktivt for å skape visuelle soner for ulike funksjoner.

Følger gateløpet: Belegningsmønster som følger gateløpet.

Mønster: Belegningsstein lagt i mønster gir et sofistikert utrykk som forsterker gaten som sted.

FOTO: CHRISTIAN PHILLIPS

FOTO: ALAN KARCHMER

Mønstre med historisk forankring

Det bør utvikles egne belegningsmønstre med tilhørende fargepalett for Aliplassen, Havnepromenaden, Banangata, Kaffegata og andre områder der det anses som hensiktsmessig. Mønstrene og palettene bør ha en historisk forankring.

Tradisjonelle belegningsmønstre: Belegningsstein på Filipstad kan være identitetsskapende.

Belegningsmønster for Banangata (øvre) og Kaffegata (nedre): Fargepaletten bidrar til å forankre identitet.

FOTO: STÅLE GHERARDSEN STUDIO

Identitet i uterom

Kunst, gjenbruk og arrangementer bør være en del av uterommene på Filipstad. Det styrker identitet og tilhørighet til området.

Gjenbruk

De fargerike konteinerne på Filipstads havneområde kan få en ny bruk som plantekasser. Det farger uterommene hele året og løfter plantene opp og gjør dem mer synlige.

Slik gjenbruk av opprinnelige konstruksjoner er ikke bare praktisk og miljøvennlig, men også et originalt grep for å bevare noe av identiteten på Filipstad

Mulighet for arrangementer

I utformingen av de åpne, regulerte plassene må befolkningens behov være hovedhensynet.

Både store og små kulturelle og sosiale arrangementer, som matfestivaler, julemarkeder, utekino, mindre konserter og forestillinger bør få sin plass på Filipstad.

Kunst

Kunst er en viktig uttrykksform og metode for å gi liv, særpreg og farger til steder med menneskelig aktivitet. Kunsten må gjerne være av lokale kunstnere eller ha en historisk referanse til Filipstad.

FOTO: H FOTO: MODERN GARDEN ROOMS LTD.

FOTO: EFFEKT, SKAJAA OG URGENT AGENCY

Orienterbarhet i bybildet

Et vellykket bybilde er lett for befolkningen å orientere seg i. Subidentiteter, god spredning av kjennemerker, gatestruktur, lyssetting og et oversiktlig veinett gjør det lett å finne fram, og bør bli festet i en veifinningsplan.

Hvorfor er orienterbarhet viktig?

Å enkelt finne veien er viktig for flere samfunnsmål. Det øker deltakelse, likestilling og likeverd. Filipstad skal være enkelt å orientere seg i, uavhengig av funksjonsevne. Samtidig skal det være estetisk vakkert.

Derfor bør det utformes en veifinningsplan, som beskrevet i «Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning», for å sikre gode veifinningsverktøy.

Ved adkomst til Filipstad fra Nasjonalteateret er sikten til vannet brutt av bygningsvolum. Bør reguleringsplanen revurderes her for å sikre en naturlig adkomst til Filipstad fra denne retningen.

Gatestruktur

Gatestrukturen er vesentlig for å gjøre det lett å orientere seg. Den bør følge et helhetlig system basert på standarden i «Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning» som Statens Vegvesen og Direktorater for byggkvalitet publiserte i 2015. Gatene må være godt markert med arkitektoniske virkemidler som belegg, belysning og vegetasjon.

Overordnet gatestruktur etter områderegulering har noen konfliktpunkter. Det anmodes å undersøke alternative løsninger på disse punktene, markert med røde kryss på kartet. Dette er punkter der vei stopper uten snuplass, gatetun møter gågate og vei møter sykkelvei.

Det bør samtidig tas hensyn til estetiske kvaliteter, slik som siktlinjer mot havet. For eksempel er det en tydelig konflikt ved ankomst fra Nationaltheatret hvor siktlinjen brytes av et bygningsvolum.

Viktige knutepunkt

Vedtatte kjennemerker

Vedtatte kollektivstopp

Foreslåtte landemerker

Subidentitet 1

Subidentitet 2

Subidentitet 3

Kjennemerker

Kjennemerker er viktige referansepunkter. De kan være alt fra historiske bygg, til statuer, badeplasser og knutepunkt. Auditive kjennemerker som fontener eller lekeplasser vil være ekstra gunstig for synshemmede. Jevn spredning av kjennemerker gjør det mulig å alltid kunne identifisere flere av dem, og dermed forstå hvor man befinner seg.

Kartet illustrerer en god spredning av kjennemerker og mulige subidentiteter.

Subidentiteter i veifinning

Et område med særegen karakter bidrar til orienterbarhet. Slik kan subidentiteter på Filipstad bidra til bedre orienterbarhet. Sammen med navnsetting blir det enkelt å resonnere seg fram i veifinningen.

Særlig viktig i veifinningen er tydelig forskjell på fasadeutforming i de ulike subidentitetene. Det utgjør store flater som synshemmede lettere kan orientere seg etter.

Lyssetting for veifinning

Det skal utvikles en helhetlig lysplan med hensyn på orienterbarhet, trivsel og sikkerhet på Filipstad. Det skal være enkelt å vite om man er i en hovedgate, gågate eller ved havnepromenaden, også når det er mørkt.

En naturlig måte er å gi de forskjellige gatetypene ulik belysning. Avstanden mellom lyktestolpene anbefales å være rytmisk, og de bør fungere som ledelinjer.

Belysning av vegetasjon bidrar til økt trygghet og gjennkjennelighet når det er mørkt. Det er dokumentert at dynamisk belysning av vegetasjon gjør at uterommene oppleves mer attraktive og spennende.

Lyskilder skal ikke blende brukeren.

Bakkenær belysning som lyser opp gangsonen.

Høye lyktestolper med stor avstand mellom stolpene.

Medium høye lyktestolper med tettere avstand og svakere belysning.

Distinkt annerledes lyktestolper enn i de andre gatene.

Vegghengt belysning.

Vegghengt belysning samt lyslenker.

Lyssatte kjennemerker og kollektivstopp.

Prinsipper tatt i bruk

Dette kapittelet illustrerer hvordan

uteromsprinsippene fungerer i praksis, med fire

eksempler: Aliplassen, Kaffegata, Filipstadalléen og Havnepromenaden.

Nordsiden av Aliplassen, med rik beplantning.

Aliplassen

Aliplassen skal være den lokale møteplassen – et bydelstorg for folk i alle aldre. Den har skjermet plassering på vestsiden av Ali-Kaffebygget, nærhet til skoler, kultur og næring.

For å sikre et byrom av høy kvalitet, er det flere hensyn som må tas i utformingen av Aliplassen. Det omfatter grad av vegetering, bruk av vann, identitetsstyrkende elementer m.m.

Trær, busker, stauder, sommerblomster, løk og klatreplanter skal gjøre Aliplassen til en grønn lomme i byen. Årstidsvariasjon og eviggrønne planter skal prioriteres.

Én av veggflatene som vender inn mot torget bør være forbeholdt kunst, gjerne av lokale kunstnere og/eller ha en historisk referanse til Filipstad.

Det gamle Ali-Kaffebygget øst for plassen er delvis bevart. Tilknytningen til kaffeproduksjonen er dermed ekstra viktig. Kaffebønnen og dens egenskaper kan inspirere til utformingen av Aliplassen.

Aliplassen bør utformes til å romme matfestivaler, julemarkeder, mindre konserter og forestillinger, mm.

Snitt av mulig løsning på Aliplassen med vegetasjon, vann og møteplasser.

Referanseprosjekt: Preston Barracks i Brighton/Hove, England.

Retningslinjer for Aliplassen

• Aliplassen skal ha vegetasjon i tre-, busk-, felt- og bunnsjikt.

• Det skal tilstrebes å plante minst 6 trær på Aliplassen.

• På Alitorget skal det der det er hensiktsmessig, i de planlagte trærnes dryppsone, opparbeides et jordsmonn på 1,2 meter for planting av trær.

• På Aliplassen skal vertikal beplantning være til stede på hele eller deler av minst én veggflate. Dette kan gjøres i sammenheng med en kunstvegg.

• Aliplassen skal ha minst ett iøynefallende vannelement. Vannelementet bør inngå i en helhetlig løsning for overvann og invitere til vannlek.

• Kaffebønnens egenskaper, som form, farge og lukt, bør brukes aktivt under utformingen av Aliplassen for å styrke stedets identitet og egenhet.

• Én av veggflatene som vender inn mot Aliplassen skal settes av til et kunstverk eller veggmaleri. Denne kunsten bør være av lokale kunstnere og ha en stedegen og/

eller historisk forankring.

• Aliplassen skal ha elementer fra gjenbruk av eksisterende konstruksjoner på Filipstad. Det kan for eksempel være å gjenbruke materialer til nye installasjoner, eksisterende objekter til nye formål, eller eksisterende objekter til kunstinstallasjoner.

• Aliplassen skal utformes til å møte ulike formål og arrangementer etter behov. Dette kan være mindre konserter, matfestivaler, julemarkeder, osv.

FOTO: FOSTER + PARTNERS

FOTO: TURKINGTON MARTIN STUDIO

Eksisterende regulering: Snitt av kjørefelt.

Kaffegata

Kaffegata strekker seg fra Skillebekk til Havnepromenaden og vil være en viktig siktakse gjennom Filipstad. Det er stor variasjon i gateløpet, fra havnepromenaden og helt opp til Skillebekk. Kaffegata vil skape et grøntdrag fra Skillebekk og helt ned mot sjøen. Gatebredden bør utvides for å få bedre lysforhold, mer plass til vegetasjon og sykkelfelt.

kjørefelt.

gatetun.

Retningslinjer

• Vegetasjonsarealer i mølbleringssonen skal benyttes til overvannshåndtering.

• Ved tilrettelegging for syklende må gatebredden utvides med 4,4 meter, dvs. en total bredde på 20,4 meter.

• Minimum 1/3 av arealet til møbleringssone skal benyttes til beplantning og overvannshåndtering

• Det anbefales å utvide bredden på gateløpet. Dette vil sikre bedre lysforhold for vegetasjon og større rom for trær. Gjennom dette kan det bli mulig å etablere trær som blir større enn 6 meter brede og 8 meter høye.

Snitt av gate med

Filipstadalléen

Filipstadalléen strekker seg fra Frognerstranda i vest til Vika i øst, og er hovedferdselsåren for syklister og kollektivtrafikk gjennom Filipstad. Alléen skal være en trygg og sammenhengende bygate der stedsegen vegetasjon trekker naturen inn i byen og skaper soneinndeling for ulike trafikantgrupper.

Retningslinjer

• Alléen skal ha gjennomgående design og vegetasjonskonsept med vegetasjon i alle sjikt: tre, busk, felt og bunn. For å skape en autentisk opplevelse av natur skal det tilstrebes bruk av stedsegen vegetasjon.

• Gaten skal ha et grønt og frodig uttrykk. Vegetasjon skal plantes i og mellom alle soner.

• Planteavstanden ved planting av allétrær skal være maks 7 meter.

• Fullvoksne trær bør ha tilstrekkelig jordvolum så de kan bli minst 20 meter høye.

• Vertikal beplanting kan benyttes på leskur og andre harde flater.

Soneinndeling: Trafikken deles opp i ulike soner.

• Filipstadalléen skal oppleves som en bygate og bli definert som en blanding av en B2- og B3-gate etter Gatenormal for Oslo.

• Alléen skal ha god ferdsel for myke trafikanter og følge rangering etter transportpyramiden. Hovedsykkelveien gjennom Filipstad skal etableres her, og syklister skal oppleve ferdsel gjennom alléen som trygg og effektiv. Der alléen møter tverrgående gater i sør skal man ha god sikt til fjorden. Det kan plantes vegetasjon i siktlinjer, men ikke på bekostning av sikten.

Vertikal beplantning: Kan benyttes på leskur.

Havnepromenaden

Havnepromenaden vil bli en av de viktigste bevegelseslinjene på Filipstad. Den skal tilrettelegge for aktiviteter, med særlig fokus på kontakt med fjorden.

Retningslinjer

• Der det er mulig skal havnekanten være dynamisk, med inntrukne og uttrukne partier og sitteamfi.

• Det bør avsettes arealer for uteservering der det er tiltenkt aktive førsteetasjer ut mot promenaden, for å bidra til et levende og aktivt bybilde.

• Langs havnepromenaden skal det tilstrebes å følge prinsippet om et lekent landskap, med aktivitetspunkter for sport, lek, og bading. Det bør anlegges flere elementer for vannlek rettet mot barn, for at også denne aldersgruppen skal oppleve kontakt med vann på en trygg måte.

• Beplantede arealer langs havnepromenaden skal ha et jordsmonn som er minst 1,2 meter dypt, og hvert tre skal ha tilgang til 15 kubikkmeter jord, i henhold til gatenormalen.

• I soner HP4 og S3 skal det til sammen tilstrebes å plante minimum 50 trær. 40 % av trær som plantes skal være over 12 meter høye som fullvokst.

• Det skal også tilstrebes bruk av hardfør beplantning av lavere sjikt, som stauder og busker, for å tilføre promenaden farger og frodighet.

Verktøykassa

Prinsipper for uterom

• Overvannshåndteringen skal utformes slik at vannet blir en kvalitet i seg selv. Tilgjengelige regnbed, vannrenner og vannspeil inviterer til spontan lek og aktivitet.

• Lekefunksjoner i uterom skal ha et organisk og naturbasert uttrykk, gjerne med lekne, historiske referanser som banan eller kaffebønne.

• Et mangfold av belegg kan bidra til å forankre byrommenes funksjon og identitet. Torg og gater som Kaffegata og Banangata bør belegges med særegne mønstre med historisk forankring. Permeabel belegningsstein er ønskelig, med hensyn til overvannshåndtering.

• Vertikal beplantning gjør byrommene frodige og fargerike. Hardføre klatreplanter og levende vegger bidrar til et mer behagelig byklima, spesielt på sommerstid.

• Planter og trær i varierende form og størrelse øker den estetiske funksjonen til uterommene, og det bør derfor sikres tilstrekkelig jordsmonn. Gårdshager bør være grønne og frodige.

• Vegetasjon bør belyses på kveldstid for å øke opplevd trygghet og gjenkjennelighet.

• Arkitektoniske virkemidler for å øke orienterbarheten bør inkluderes tidlig i planleggingsfasen for å gjøre Filipstad tilgjengelig for alle.

Hele verktøykassa

All innsatsen vi har lagt ned i denne verktøykassen, har vi forsøkt å koke ned til fire huskelapper du kan ha i bakhodet.

Fasader: Bruk variasjon i fasade- og takutformingen. Bryt opp fasadene horisontalt og integrer balkonger i fasaden. Tenk på vinduenes plassering, størrelse, rytme og farge. Utadrettede førstetasjer bør skille seg ut, og private førsteetasjer skal være hevet.

Farger: Benytt farger som et visuelt virkemiddel. Test ut alle eksteriørfarger i dagslys. Alle bygg skal bestå av minst tre farger.

Materialer: Vær kreativ i bruken og kombinasjonen av materialer. Bruk gjerne flere materialer på samme fasade. Tegl og puss er to eksempler som går godt sammen.

Uterom: La vannet bli en kvalitet i seg selv i overvannshåndteringen. Vertikal beplantning gjør byrommene frodige og fargerike. Et mangfold av planter og trær gjør uterommene vakre og lettere å orientere etter.

Fargeteknisk

Fargeprinsipper

Ved bruk av farger som ikke er en del av fargepaletten er det viktig å fortsatt skape et mest mulig sammenhengende uttrykk. De neste sidene presenterer retningslinjer som sørger for dette.

NCS-systemet

For at vi skal kommunisere farger med hverandre så lett som mulig, bruker vi NCSkoder. Natural Colour System gjør det enkelt, fordi det beskriver fargene nøyaktig slik vi ser dem.

Enhver farge bestå av tre deler: mengden sorthet, mengden kulørthet og mengden hvithet. Hver del bidrar med en gitt mengde til en total på 100 %.

Enkelt forklart slik: Sort + kulør + hvit = 100 %.

Først beskriver to siffer sortheten, de to neste kulørtheten. Resten opp til 100 beskriver hvitheten. De siste fire tallene og bokstavene indikerer hvilken kulørtone fargen har, basert på slektskap til fire kulørte farger [gult(Y), rødt(R), blått(B) og grønt(G)].

Den første bokstaven indikerer grunnfargen, de to tallene beskriver hvor mange prosent i retning av den iblandede fargen kulørtonen ligger, lest i retning med klokken.

Fargen til høyre blir altså Standardfarge 10 % sort, 30 % kulør og 70 % hvit, av grunnfarge gul (Y), 60% i retning iblandet farge rødt (R).

S foran tallkoden står for standardisert NCSkode. Den norske standarden inneholder 1950 farger. Selv om fargespekteret er stort, er det også noen hull i det. Disse hullene fylles av produsentenes egne farger, som ikke kan oversettes til NCS S. Veilederen inkluderer noen slike «hullfarger» fra ulike leverandører, utviklet spesielt for nordiske lysforhold.

Farger vil alltid se annerledes ut på skjerm og print. Det anbefales derfor å forholde seg til de spesifikke kodene, fremfor hvordan de leses fra skjerm eller print.

Kulørtoner som faller innenfor hovedfargene.

Retningslinjer for hovedfarger

Kulørtonene skal ligge mellom G50Y og Y80R. For å unngå fremmede farger som ikke passer med Oslo-fargene, eller spiller dårlig på lag med det blå, nordiske lyset, skal fargene ikke være mer mot grønt enn G50Y og ikke mer mot rødt enn Y80R.

Grønnfarger utenfor dette spekteret kan oppleves turkis, mens rødfargene kan oppleves lilla.

Ikke mindre enn 40 % hvithet. Fargene skal ikke bli for mørke eller fargesterke og kan derfor ikke ha mindre enn 40 prosent hvithet.

Maksimalt 10 % mer kulørthet enn sorthet. Fargene skal ikke være for fargesterke og

kan ikke ha kulørthet som overskrider prosentandelen sorthet med mer enn 10 prosent. Det er for å unngå farger som får de andre fargene til å se skitne ut til sammenlikning, eller som skiller seg ut på en uheldig måte.

Ikke mindre enn 10 % sorthet

Fargene kan gjerne være lyse, men skal ikke være for lyse eller oppfattes hvite. De kan derfor ikke ha mindre enn 10 prosent sorthet.

Ikke mer enn 40 % sorthet

Fargene skal ikke være for mørke og skal derfor ikke ha mer enn 40 prosent sorthet.

Dette er for å unngå fargene med nyanse 5010, som blir for mørke i konteksten av Oslo.

Nyansene som faller innenfor hovedfargene.

Ikke mindre enn 5 % kulørthet

Fargene skal ikke være for lite kulørte og bør derfor ha minst 5 prosent kulørthet. Dette er for å unngå farger som nærmer seg gråskalen, noe som fungerer dårlig med det blålige nordiske lyset, samt sikre at Filipstad faktisk får fargerike omgivelser.

Kulørtoner som faller innenfor vinduog dørfarger.

Retningslinjer for vinduog dørfarger

Kulørtonene skal ligge mellom G20Y og R eller mellom R80B og R90B.

Ettersom fargene er på mindre bygnings-elementer enn hovedfargene, tillates det farger som går mer mot grønt og rødt. Fargene skal ikke være mer mot grønt enn G20Y og ikke lengre mot blått enn R.

Ikke mindre enn 50 % sorthet.

Fargene skal alltid være mørkere enn hovedfargen slik at det blir dybde i fasaden.

Ikke mer enn 70 % sorthet

Fargene skal ikke oppfattes som helt sorte og kan derfor ikke ha mer enn enn 70 prosent sorthet.

Ikke mer enn 30 % kulørthet Fargene skal ikke være for fargesterke.

Mørkheten i fargen skal være dominerende og den skal oppfattes nedtonet og ikke prangende. Små detaljer med for mye kulørthet skaper uønskede blikkfang og gjør fargesettingen uharmonisk. For at de blå fargene ikke blir for blå skal de ikke ha mer enn 20 prosent kulørthet.

Ikke mindre enn 5 % kulørthet Fargene skal ikke være for lite kulørte, og bør derfor ha minst 5 prosent kulørthet.

Nyansene som faller innenfor vinduog dørfarger.

Kulørtoner som faller innenfor hovedfargene.

Retningslinjer for kontrastfarger

Kulørtonene skal ligge mellom G20Y og R eller mellom R80B og R90B. Også her kan fargene går mer rødt og grønt, da de vil dekke mindre flater enn hovedfargene. Fargene skal ikke være mer mot blått enn G og ikke lengre fra blått enn R10R. Blåfargene skal ligge mellom R80B og R90B.

Ikke mindre enn 20 % hvithet

Fargene skal ikke bli for mettede og kan derfor ikke ha mindre enn 10 prosent hvithet, for å unngå for mørke eller kulørte farger som skiller seg ut negativt.

Ikke mer enn 50 % kulørthet Selv om kontrastfargene kan være litt mer kulørte, skal de ikke være altfor fargesterke. Farger med 50 prosent kulørthet skal anvendes veldig forsiktig og bør ikke være på store flater eller komme hyppig frem i fargesettingen.

Ikke mindre enn 5 % kulørthet Fargene skal ikke være for ukulørte, og bør ha minst 5 prosent kulør.

Nyansene som faller innenfor hovedfargene.

Laget av

Anine Hallén Industriell design

Benedicte Nordhaug Landskapsarkitektur

Salte Økland Arkitektur

Aurora Wallenius Kjevik Industriell design

Brage Lisesønn Haugli Arkitektur

Helena Norevik Meldal Landskapsarkitektur

Mari Kummernes Landskapsarkitektur

Einar Nørstegård Arkitektur

Ida Guldbrandsøy Industriell design

Pernille Eskeland Janssen Landskapsarkitektur

Teamledere

Cecilia Taylor Elverum Landskapsarkitektur

Ela Keser By- og regionplanlegging

Kathinka Kruse-Jensen Arkitektur

Einar Rosenhaug Bjørset Industriell design

Ingrid Lien Halvorsen Arkitektur

Renate Bryhn Arkitektur

Benjamin Faulkner By- og regionplanlegging

Eline Frydenlund By- og regionplanlegging

Justyna Ubostad Arkitektur

Solveig Davies Vittersø Industriell design

Sara Engelstad By- og regionplanlegging

Ferdinand Steen-Johnsen Industriell design Frida Oldervik Landskapsarkitektur

Kristine Lie By- og regionplanlegging

Åshild Fostervold Arkitektur

Hanna Granberg Stenslet Arkitektur

design

Vegard Mundal By- og regionplanlegging

Mina Sagelvmo By- og regionplanlegging

Hanne

Maja Meland Industriell

Maren Sofie Austnes Landskapsarkitektur

Vedlegg

Takk for at du fulgte løpet! Vedlagt ligger et dokument som beskriver et konsept for trivsel og aktivitet på Filipstad året rundt. Helårsbykonseptet ble utviklet som en del av arbeidet med den estetiske veilederen.

Vedlegget ligger i den samme mappen som du fant denne veilederen.

Takk til

Helårsby

Gjennom arbeidet med den estetiske veilederen har det sprunget ut konsepter med ønske om å skape aktivitet og møteplasser for byens befolkning hele året. I dette vedlegget har vi illustrert to av disse konseptene.

Byfolk har behov for grønne lunger, sosiale møteplasser og inviterende atmosfærer året rundt. Helårskonseptet springer ut av disse behovene.

Sammen har vi skapt et sjøbad og en urtehage som tilgjengeliggjør byrommet hele året og øker aktivitet, samhold og tilhørighet i befolkningen, for alle aldre.

Hasvold sjøbad

Sjøbadet er ikke bare en møteplass som fremmer mangfold, men også et sted for tilhørighet, samhold, rehabilitering og læring.

Et ønske fra befolkningen

Vi sendte ut en spørreundersøkelse til bydel Frogner for å høre hva lokalbefolkningen ønsker seg på nye Filipstad. Et sjøbad stod på ønskelisten til mange.

Interessen for nærhet til sjøen og bading er ikke noe nytt. Allerede i 1904 åpnet Hasvold bad på Filipstad. Det ble et møtepunkt og landemerke for området. Badet fremmer aktivitet både på sommer- og vinterstid.

For å fremme tilhørighet er det viktig at alle har tilgang til badet. Stiene skal ha flatt dekke og være universelt tilgjengelige. Dekket på sjøbadet er tenkt som vedlikeholdsfritt treverk, som er trygt å gå på hele året.

Badet skal stå i stil til resten av bebyggelsen i området, fargesatt etter områdets palett.

Mann, 62

«Jeg skulle ønske jeg kunne være ved sjøen.»

Kvinne, 32

«Det skal være attraktivt å motivere folk til å tilbringe mer fritid utendørs.»

Mor, 38

«Et

slags sentrum som la til rette for å møte andre mennesker. Det er mange små, fine steder i området, men sjansen for å møte på kjente er liten.»

Kafé og skøyteutleie

Å tilby mat og drikke øker tilgjengeligheten for mange. Maten kan nytes i uteområdene eller inne i kafeen. For å ytterligere øke bruken av kafeen kan den også brukes som skøyteutleie om vinteren.

Basseng til skøytebane

Solvegg og ly

Solvegger er i stor bruk i årstidene man lengter etter sola, men ikke i like stor grad om sommeren. Når temperaturen er på sitt høyeste, kan baksiden av veggen brukes for skygge. Overhenget fra bropromonaden fungerer som tak og skaper ly og le året rundt.

Badstue

Badstue brukes året rundt i kombinasjon med bading, uansett om sjøvannet er varmt eller kaldt.

Om sommeren er basseng i stor bruk, men på vinteren står de ofte tomme. En skøytebane bruker samme areal som bassenget, og gir like stort aktivitetsnivå som bading på sommeren.

Oppvarmet basseng

På vinteren kan bassenget holdes åpent for bading så lenge vannet ikke fryser over. Overskuddsenergi fra næringsbygg kan også brukes til å varme opp sjøbassenget. I kombinasjon med badstue vil dette være en fin vinteraktivitet.

Med den historiske urtehagen ønsker

vi å skape engasjement, identitet og samhold, og stimulere til bruk av byrommet, også på vinterhalvåret.

Urtehagen

Prosjekt Filipstad etablerer urbane dyrkingshager for å skape sosiale og brukbare omgivelser alle tolv månedene. Helårskonseptet Urtehagen har en historisk rolle for bydelen, da Philip Moth, apotekeren som gav Filipstad sitt navn, hadde egen urtehage stående her på 1600-tallet.

Identitet og folkeliv

Urtehagen gir varme kvaliteter til byrommet. De Filipstad-karakteristiske konteinerne blir ombrukt som utendørs kafè, og kunstnere setter sitt preg på dem med gatekunst og malerier. Sitteområdene inviterer til alt fra konserter til utekino. Filipstad skal være et godt alternativ å legge søndagsturen sin til.

Konteinerne kan også benyttes som vegger til vertikal beplantning - en grobunn for vintergrønne planter og vakre farger gjennom alle årstidene. Et stort drivhus i tilknytning til hagen med varmelamper rommer større arrangementer, selv på vinteren.

Aktiviteter hele året

Helårsaktivitetshjulet på neste side viser hvordan hverdagsaktivitet og sosiale møter kan foregå, også i høst- og vintermørket. Besøkende finner forslag til sesongbaserte aktiviteter, samt hvilke vekster som er i sesong samtidig.

Lun belysning og skilting virker inviterende og viser at plassen er åpen for allmennheten.

Hagen har mange soner, alle rikelig utstyrt med sitteplasser. Når plantekassenes vekster visner ved årstidsskifte, blir de kledd med tre og satt ut som ekstra sitteplasser. Fontenen blir et naturlig midtpunkt, kanskje spesielt på vinteren, når den blir brukt som skøytebane.

Vegetasjon og beplantning

Vegetasjonen i urtehagen skal være sammensatt og gi visuelle kvaliteter hele året.

Urtehagen bør bestå av grønnsaker, bærbusker og spiselige blomster i kasser, samt urter langs vertikale vegger. Det bør også plantes vintergrønne klatreplanter, busker og trær, ettersom urter og andre spiselige vekster visner bort med kulden.

Urtehagen kan defineres med innramming av frukttrær, som er et viktig besøkssted for pollinerende insekter. Trærne er vakre tidlig på forsommeren, og gir frukt utover sommeren og høsten. Klatreplanter med nytteverdi kan plantes i tilknytning til urtehagens

Helsegoder og bærekraft

Å ha hendene plantet i jorden er både bærekraftig og godt for helsen. Urtehagen skal opplyse om veien fra frø til fat, og skaper et beroligende miljø som alle byens borgere kan nyte godt av.

Urtehagen skaper arbeidsplasser for vanskeligstilte i samfunnet, og legger til rette for sosialt entreprenørskap. En inspirasjonkilde, Erlik Kaffe i Oslo, har gitt vanskeligstilte mestring i arbeidsroller som er verdifulle for både folk og samfunn.

Kafédriften og vedlikeholdet av plantekassene bidrar til inkludering for de ansatte. Driften kan dekkes økonomisk med inntekter fra kafé og arrangementer som holdes i hagen, samt ekstra statlig støtte fra kommunen som bidrag til inkluderingsstrategi.

Plantehager har også vist seg som nyttige verktøy i integrering. Både i Bergen og på Grønland er dyrkingshagene viktige integreringsarenaer.