Portfolio
Håkon Røe


Introduksjon
Denne porteføljen viser noen av mine prosjekter fra min studietid på NTNU og AHO, samt et utvalg av andre arbeider.
Alle prosjektene er laget av meg og har et spenn fra små hytter til komplekse bygninger.

Håkon Røe
Denne porteføljen viser noen av mine prosjekter fra min studietid på NTNU og AHO, samt et utvalg av andre arbeider.
Alle prosjektene er laget av meg og har et spenn fra små hytter til komplekse bygninger.
”Du er på luften Kroksleiven!...
Ehhm, *kremt*... Jaså, døkk sitt og glor?
Vi deler en viktig nyhetsmelding, linær TV legges ned! Den nye 7G-teknologien har tatt over all trådløs sending. Det betyr at alle av Televerkets TV-sendere på fjelltopper rundt det ganske land vil står ubrukt. Men frykt ikke! På Vassfjellet sør for Trondheim vil den gamle TV-masta få nytt liv, det vil bli et sted der man kan oppleve naturen på nye måter ved å bruke om de gamle konstruksjonene”
Prosjektet
Telenor (tidligere televerket) er i dag eier og drifter av anlegget på Vassfjellet. Anlegget består hovedsakelig av tre byggverk, pluss en falleferdig utedo og diverse skrot. I denne oppgaven lager jeg tre nye prosjekter som alle baserer seg på de eksisterende byggverkene her, i ulik grad.
Våttåstua Selvbetjenthytte for alle slags fjellfolk
Gapahuken Buldrehule og badstu
Tårnet Klatretårn med overnattingshytter
Restaurant planlagt
Eksisterende heiser
Ny sykkelpark
Nyheisplanlagt
Situasjonskart med skisenterets fremtidsplaner
Sykkelsti/Downhill
Skitrase
Sykkelheis
Skiheis
Gapahuken
Kvål 5km
Sykkelsti
Våttåstua
Tårnet
Vassfjellet skisenter og sykkelpark
Sykkelsti
Frikjøringsområde
Våttåstua
Ved foten av TV-masta ligger senderstasjonen, som i dag inneholder mest tekniske rom. Jeg foreslår å transformere denne til en selvbetjent hytte for alle slags fjelllfolk. Den får et nytt tak som glir ned i bakken mot øst. Bygget skal bli en del av fjelltoppen, slik at man kan sykle og stå på ski fra taket. Synlig konstruksjon, med barduner og skrå stålsøyler gir Våttåstua et formspråk som snakker sammen med TV-masta.
Senderstasjonen ble ikke bygget med tanke på tilpasning til landskapet, ei heller skape opplevelser for besøkende. Å få noe som ligner på en bensinstasjon til å bli noe som dette stedet fortjener krever derfor å fjerne det som ikke fungerer. Derfor har jeg valgt å erstatte mye av den gamle bygningen med ny konstruksjon for å kunne oppnå dette. Jeg har prøvd å ta utgangspunkt i så mye jeg mener er mulig fra det gamle, slik som fundamenter og ytterveggene. Man skal fortsatt kunne lese hva som er nytt og gammelt, men denne bygningen har allerede blitt påbygd flere ganger, og den nye konstruksjonen vil derfor skape en helhet til bygningen.
Gapahuken blir definert utifra siktlinjer og hvor man kommer fra. Den eksisterende Linkhytta som står der i dag ligger rett nedenfor varden på 711moh hvor flere stier møtes. På andre siden av linkhytta står et lite antennetårn, og ved å dra en linje fra dette tårnet og opp til varden oppstår inngangen til gapahuken. Ved å skrå taket skapes en slisse i bygningsmassen og man blir nyskgjerrig på hva som ligger bak.
Den eksisterende Linkhytta gir lite tilbake til omgivelsene, noe jeg mener vi er nødt til i slik natur. At noe snakker sammen med stedet, og samtidig klarer å skape en ny romlig opplevelse har vært viktig. I dette tilfellet mener jeg at det meste av det eksisterende måtte vekk for å oppnå dette.
Tårnet
Selve TV-masta blir et klatretårn med to spartanske hytter man kan klatre til. De står oppå eksisterende plattformer og kobler seg til bardunene for å takle vinden bedre. Og ja, forbrenningsdo og regnvannsdusj blir standarden. Den første ligger 30m over bakken og den andre 150m. Klatreveggen er laget av perforerte stålplater som fester seg i en spiral rundt tårnet og blir en del av hyttene før den fortsetter til toppen. En utfordrende rute for de spesielt erfarne og interesserte, akkurat som fjellklatring er.
En liten utleiehytte i tre, på en øy i Drangedal.
Dette var oppgaven vi fikk av et par som ville bygge små hytter for utleie på deres nye småbruk. The Cradle er som navnet tilsier en hytte hvor man kan føle på beskyttelsen av å ligge i en vugge. Der du kan slappe av under brystningen i stua med en varm peis, og likevel titte opp og ha utsyn mot vannet og skogen. Konstruksjonen er bindingsverk med en twist, der diagonalene fra taket repeteres nedover og skaper en sterk form i landskapet.
Dette sommerhuset til Robert Motherwell i Danmark søker å skape en rikdom av forskjellige romlige situasjoner. For eksempel når han maler, bader, spiser, slapper av, sover eller er sosial med gjestene.
Den private stua, studioet og gjestehuset har sin egen armert betongkjerne. På den ene siden er de den grunnleggende strukturen til husene, som står høyt og støtter de tynne ståltakene på en uttrykksfull måte, nesten som en baldakin. Men de bidrar også til å lage intime og forskjellige funksjoner for hvert hus. Rundt disse kjernene og under takene er det tykke betongvegger, som ikke kobles til taket.
Bevegelsen mellom disse veggene og nivåene er aldri statiske, og noe endres alltid. Synslinjene, følelsen av høyhet eller lavhet, åpen eller lukket. Tilknytningen eller frakoblingen til utsiden skaper ulike følelser og atmosfærer, enten å jobbe på et lerret i et skjermet rom eller å kunne male ute, sove i en hulelignende del av rommet eller åpne kjøkkenet til verandaen.
Draglamon er et scenario der Dragvoll blir transformert til et selvbyggersamfunn.
Gjennom å lage en hypotetisk selvbyggercollage av forskjellige materialer, uttrykk og former, håper jeg dette kan gi mer visuell rikhet og et mer levende samfunn enn det Dragvoll er i dag. Selvbygging kan også være den ultimate gjenbruksformen. Ingen endringer vil skille seg ut, fordi alt skiller seg ut. Terskelen for å bruke det man har i en arkitektonisk sammenheng er derfor mindre enn hvis man skal forholde seg til en spesifikk stil.
Et slikt selvbyggersamfunn er også ofte tuftet på samhold. Ved å integrere offentlige og felles funksjoner med boligene er tanken at man oppnår en større bærekraft. Et selvdrevent samfunn, der folk møtes ofte, deler på godene og hjelper hverandre.
Perspektivsnitt mulighetsstudie
Dyrke strukturen
NCS 1515-Y30R
NCS 4010-G50Y
NCS 6020-G50Y
NCS S 4010-Y70R
Hvordan få en trebygning til å passe med murgårdene i Oslo?
The totem består av en base av konstruktiv granitt med en limtrekonstruksjon oppå. Søylene og bjelkene kommer ut i fasadelivet og danner da proporsjonene. Retningen på treverket har vært avgjørende for å danne fasadeuttrykket.
Ved å trappe innover mot vinduene vil dette fremheve søylene og vertikaliteten. Jeg har hentet inspirasjon fra sveitserstilen med fargevalgene, der trekledningen får en lys oker som minner om trefarge, sammen med to grønne aksentfarger som fremhever søylene og vinduene. Treutskjæring bidrar til å utsmykke og gi følelsen av noe arkaisk til bygningen. Jeg liker å tenke på fasaden som totempåler som står på rekke og rad.
Treet og granitten trekkes også inn i bygget. I første etasje møter man den tunge og solide steinen. Tretrappa kommer så ned fra andreetasjen og lander midt i rommet, et lite atrium bidrar til å få lys og luftighet til trappa. Trappen henger i røde stålstag som går hele veien opp og skaper spill med lyset.
Juni 2023
3Houses prosjekt
Oktober 2022
Render for emnet Arkitekturvisualisering
Høsten 2022
Render for emnet Arkitekturvisualisering
Høsten 2022
Diverse frihåndstegninger
Diverse frihåndstegninger