Verktøykassa nr 1 2020

Verktøykassa Inspirasjon og ideer til barnehagen

A M E T R E D I S 20

d e m i v r Hv a g jø n e? ettå ri n ge

Nummer 1 2020 — 22. årgang

Fa rgerik lek

– Med rødhette i kurven

Sp re ll le vende – Aktiviteter for de minste

Kubei deer – Vinterkuben

( stor GUIDE )

– Når et tåringene skal begy nne i barnehagen

GODE MATVANER STARTER TIDLIG Mat for minsten er et abonnement på frukt og ferdiglagde lunsjretter for barnehager.

Menyen er variert, smakfull og ernæringsmessig godt sammensatt av sesongens råvarer. Måltidene bidrar til et variert og sunt kosthold, inspirerer til aktivitet og matglede som skal skape et godt grunnlag for de minste.

Bestill enkelt på matforminsten.no 2

verktøykassa 1 / 2020

INNHOLD 6

Det beste fra idébroen – Populære annerledesdager i barnehagen

12

Et eventyr vokser ut av leire og plastelina

18

Formingsteknikker: – Med Rødhette i kurven

65 70

Estetisk uttrykk med naturmaterialer

74 78 85

Ekte humlekjærlighet

Kubeideer: – Vinterkuben

Bie- og humleprosjekt i barnehagen Idébroen for barnehagen – Vi leker frisør –S kinnvotten natursti – Skinnvottekofferten – Sjørøverskipet «Hiv O’Hoi»

TEMA: ETTÅRINGEN – Hvem er ettåringene? side 30 – Velkommen til barnehagelivet side 35 – Sanselek med de yngste barna side 40 – Sprell levende side 48 – Guide: Når ettåringen skal begynne i barnehagen side 54 – Materialenes magiske kraft side 59

L T K, ER TIL LAKA ORS ELL S BE S P NYN ISK I AT ÅL, SAM K! R G KM ULE IS BO , L SAM PÅ MISK ORD A N RS Ø S

NY NETTSIDE MED MASSE MORO!

reddbarna.no/rettighetsslottet

NVENS KO

NEN JO

Redd Barnas undervisningsmateriell om barns rettigheter.

For de eldste barna i barnehagen og elever på 1.-4. trinn.

BARNE

VELKOMMEN TIL RETTIGHETSSLOTTET! 30 år

20. november 2019

Hva gjør vi med ettåringene?

Snart er det tid for å tenke på og planlegge for en ny gjeng med ettåringer som skal begynne barnehagelivet sitt. Dette nummeret av Verktøykassa bringer gode tips og råd om hvordan ta imot de nye barna og foreldrene deres i barnehagen.

May Britt Drugli har laget en guide dere kan bruke i barnehagen når dere skal planlegge ny barnehagestart. Guiden bygger på hennes to bøker: ­Liten i barnehagen og Liten begynner i barnehagen.

Den siste boken anbefaler vi at dere i barnehagen kjøper og gir til foreldrene som en velkomstgave.

Dere finner også i dette nummeret masse inspirasjon og ideer til samlinger, prosjektarbeid og aktiviteter med de yngste barna i barnehagen.

Men i dette nummeret får du i tillegg inspirasjon og ideer fra våre faste spaltister: Gled deg over og bli inspirert av Camilla Grieg, som leverer ­herlige inspirerende sider: Med rødhette i kurven. ­Trude Anette Brendeland vil i hele 2020 årgangen levere ideer til hvordan lage og bruke kuber i barnehagen, og starter med: Vinterkuber! Vi vil også sammen med Mirella Flood igjennom denne årgangen inspirere barnehagen din til å la humlene suse og redde biene. Vi tar deg med til Mona Norstrøm i Åsbråten barnehage, hvor du får inspirasjon til annerledesdager i barnehagen.

Selvfølgelig finner du fortsatt flere av de beste ideene fra idebroen.no, og om du trenger mer inspirasjon og ideer kan du nå søke blant mer enn 8000 kreative ideer på idebroen.no.

Ove Grotheim, Redaktør

PS: Dersom du og barnehagen din ennå ikke abonnerer på Verktøykassa, gå inn på www.verktøykassa.no og bli abonnent – så sender vi deg årets tre neste nummer med tema: Sommer i barnehagen/Kunst og kunstnere i barnehagen/Bærekraftige barnehager.

Verktøykassa 1/2020 REDAK TØR: Ove Grotheim, ove.grotheim@gmail.com DESIGN OG LAYOU T: Mona Persdatter Bekkevad PRODU KSJON: 07 Media FORSIDEFOTO: Marte Gjærde KORRE KTUR: Åse Tveiten ANNON SEKON TAKT: Henriette Brattli, henriette@a2media.no ABONN EMENT: Årsabonnement: 450,– post@habitus.no — www.v erktøykassa.no UTGIVE R: Habitus AS, PB 360 Sentrum 0101 OSLO ÅRGANG: 22 OPPLAG: 7 000

det beste fra idĂŠbroen

6

verktøykassa 1 / 2020

På jakt etter mer inspirasjon og ideer? Sjekk inn på idebroen.no – hvor du finner mer enn 8000 søkbare ideer!

Populære

Annerledesdager i barnehagen

Det å våge å gå litt utenfor komfortsonen gjør noe med både barn og voksne og fører også til et styrket samhold. tekst: magnhild freuchen | foto: marte gjærde

D

a et nytt barnehageår startet høsten 2019, fikk Mona Norstrøm, pedagogisk l­eder i Åsbråten ­barnehage i Oslo, en tanke om at hun h ­ adde lyst til å finne på noe helt nytt. Det måtte være noe som var gøy både for små og store, som ville skape engasjement og som barna ville huske lenge.

– Det var da jeg kom på ideen med «annerledesdager»; altså dager som ville skille seg litt ut fra den vanlige barnehagehverdagen. Forslaget tok jeg med meg på personalmøtet og fikk god respons fra alle kollegaer som også syntes dette ville være et positivt avbrekk, forteller Mona.

Gjennom en brainstorming kom de sammen fram til flere forslag til temaer for disse dagene og et mål om å ha en slik dag i alle fall annenhver uke. Med fem avdelinger og rundt 70 barn har det vært viktig å finne på noe som kan være gøy for både de minste og de større barna.

– I tillegg er vi opptatt av at dette skal være lavterskel og ikke kreve så mye forberedelse verken fra oss eller foreldrene. På den måten er det mye enklere å sette i gang, sier barnehagelæreren og legger til: – Foreldrene informeres gjerne et par dager i forveien, og da ved at vi snakker med dem i garderoben ved

verktøykassa 1 / 2020

7

det beste fra idébroen

levering eller henting, samt sender ut en sms til alle med en påmin­nelse.

Pyjamaser og vrengte bukselommer Tenk deg at du kommer i barnehagen en tidlig morgen og det som møter deg er både barn og voksne fremde-

«Vi opplever at det styrker fellesskaps­ følelsen og åpner mer for lek på tvers av av­ delingene og på tvers av kjønn og alder.» les kledd i pyjamasen sin. Ja, for på pyjamasdagene er det nettopp slik det er, og det har vært en stor suksess.

– Barna synes det er stor stas å få gå rundt i pysjamas og gjerne med en kosebamse hele dagen, foreldrene forteller om en enkel morgen i klesveien siden barna ikke trenger skifte,

8

verktøykassa 1 / 2020

og jeg skal jo heller ikke legge skjul på at vi ansatte også synes det er komfortabelt å kunne tilbringe arbeidsdagen i pysjen, ler Mona.

Også Meyan (5), Eva (4) og Thelma (6) forteller med stor iver om annerledesdagene.

– Tenk, alle har på seg pyjamas, og jeg hadde på meg en pysj med masse hjerter, sier Meyan.

– Vi lekte til og med ute i pysjamasen, og på fellesrommet lekte vi at vi sov, avbryter Eva entusiastisk.

– Det er så gøy å klemme, leke, snurre og danse ute i regnet, sier Thelma.

Også annerledesdager hvor temaene har vært å ha klærne på vrangen, gå med to ulike sko eller skattejakt i barnehagen har skapt masse entusiasme og glede.

– I fjor hadde vi i tillegg pulverheksa som tema. Barna laget sitt eget kostyme etter hvem de ville være av pulverheksas venner. Det hele ble avsluttet med et pulverheksakarneval, hvor barna var med på å lage gryten til pulverheksa som ble fylt med ­boller.

To små tanntroll – Målet er at vi også skal ha noen større prosjekter som går over flere uker, og først ute her er temaet med Karius og Baktus. I utgangspunktet er temaene like for alle avdelingene, men tilpasses selvsagt barnas alder og behov, forteller Mona.

At Karius og Baktus er noe som fenger er helt tydelig, og på spørsmål om de tre jentene kan synge litt for oss, er de ikke vanskelige å be. Vi får høre både en litt trist og en glad sang, og alle tekstene sitter utenat.

– Jeg eeeeelsker Karius og Baktus, og det er kjempegøy å leke tannlege, sier Meyan.

– Men vi må spise middag før vi kan spise lørdagsgodt, da, legger Eva til.

– Vi leker Kims lek, og da har de voksne gjemt tannkrem og alle de andre tingene til Karius og Baktus under et teppe, og vi må gjette hva som har blitt borte, sier Thelma.

Mona forteller at de gjennom dette prosjektet har fått muligheten til å snakke om alt som har med tann-

verktøykassa 1 / 2020

9

det beste fra idébroen

pleie å gjøre og at det har ført til at tannpuss som kanskje i utgangspunktet har vært lite lystbetont for flere av barna, nå har blitt ufarliggjort.

– Vi har laget tenner, snakket om hvilken funksjon de ulike tennene har, lest og fortalt historier, tegnet, sunget

«Foreldre har fortalt at det fungerer som en flott samtale­åpner hjemme.» sanger, lekt tannleger og ­laget kostymer. Det mest spennende er kanskje likevel å få dra på besøk til et tannlegekontor.

– Å gå til tannlegen for første gang er jo noe mange barn kanskje gruer seg mye til, og gjennom et slikt besøk sammen med vennene i barnehagen

10

verktøykassa 1 / 2020

sitter de forhåpentligvis igjen med et positivt inntrykk og mindre usikkerhet og redsel. Flere foreldre uttrykker stor takknemlighet for dette, sier Mona.

Ut av komfortsonen Å gå i pyjamas en hel dag, ha vrengte bukse- eller jakkelommer eller ha en støvel og en sko gjør i følge Mona noe med barna. De som kanskje først var litt skeptiske og synes det er flaut å skille seg ut, blir likevel som oftest raskt revet med.

– Barna ser på, og lærer av, hverandre. De ser at det ikke er farlig å være litt uhøytidelige. Ja, at det rett og slett er lov til å være litt gærne av og til. Vi opplever at det styrker fellesskapsfølelsen og åpner mer for lek på tvers av avdelingene og på tvers av kjønn og alder, forteller Mona.

– Ikke minst gjør det noe med ­barna å se at også vi voksne kan gå ut av komfortsonen, at de selv kan komme med ideer som vi gjerne jobber ­videre med og at disse annerledesdagene gir oss en flott mulighet til å lære nye begreper og ord.

Blant foreldrene har disse ­dagene blitt veldig godt mottatt, og flere har fortalt at de fungerer som en flott samtaleåpner hjemme.

– Responsen har vært utrolig positiv, og vi vet at flere har fortalt om dette til andre barnehageforeldre. Det er selvsagt moro å høre at man kan inspirere. Ved middagsbordet ­hjemme kommer samtalen gjerne lettere i gang når de voksne har noe konkret og gøy å spørre om, og barna f­orteller ivrig og med stor glede, sier Mona.

LES OG LYTT PÅ

BOKMAGI OVER 40 SPRÅK

Hold kamera på telefonen over QR-koden og kom direkte til tilbudet

GSÅ O Å N E! N O IPH r FOR oide komme andr

TEST

GRATIS

Polylino er en digital boktjeneste for barnehagen. Alle bøker i appen er innlest på norsk og mange av bøkene i appen finnes innlest på over 40 andre språk! Ved å dele bøker og leseopplevelser på de språk som finnes i barnegruppa styrker man det enkelte barns identitet og skaper nysgjerrighet og interesse for hverandres språkkulturer. Alle barn bør få oppleve bøkenes magi, på sitt språk!

Test GRATIS og uforpliktende i 30 dager hos polylino.no!

12

verktøykassa 1 / 2020

Et eventyr vokser ut av

leire og plastelina En eventyrlig formingsaktivitet i barnehagen blir inspirasjon til et undervisningsopplegg på Universitetet i Agder. tekst og foto: ole kristian herwell

D

a jeg var ute for å følge opp en av våre barnehagelærerstudenter i praksis, observerte jeg en fin formingsaktivitet. Seks barn i tre-fireårsalderen satt rundt ei kronglete grein, stødig plassert i et to-­ liters norgesglass full av sand. På bordet lå myk plastelina i fristende farger, klar for å bli formet av ivrige barnehender. Sammen skulle barna lage en fortelling i denne greina eller dette lille treet. «Hvem bor i treet, og hva vokser der?», var studentens innledning og invitasjon til oppgaven.

Mange fantasifulle forslag kom på bordet, og studenten fulgte opp med å si: «Disse insektene, dyrene, fuglene, blomstene og alt dere forteller om, dette er det bare vi som har sett, og vi kan bestemme hvordan det skal se ut. Skal vi prøve å lage noe av dette i plastelina?». I treet ble det plass til alles uttrykk. Clara på tre år laget beitemarker i ulike lengder. Teodor lagde små fargerike blader. Nadine på fire, med god motorisk kontroll, utformet underlige edderkopper. I løpet av en liten time vokste en Edens hage frem i treet, og samtalen gikk

ustoppelig rundt de små skulpturene som stadig ble tilført prosjektet. Alle fikk aksept for sine bidrag, og eventyret vokste og tok uventede avstikkere og vendinger. Gruppeprosjektet gav studenten og barna rom for fellesskap gjennom en medskapende dialog på veien mot sitt felles mål.

Alle bidro i en prosess og i et resultat som ikke var gitt på forhånd, og deltakerne fikk et stolt eieforhold til sitt

«Gruppeprosjektet ga studenten og barna rom for fellesskap på veien mot sitt felles mål.» skapende uttrykk. Underveis i prosjektet fanget studenten opp barnas utfordringer i møte med materialet og kom med faglige innspill på teknikk og håndverk.

På Universitetet i Agder tok vi denne ideen med inn i undervisningen på formingsverkstedet da leire og plastelina skulle introduseres for barnehagelærerstudentene. Et gjensyn med materialer som de fleste ikke hadde er-

faringer med siden barneskole og barnehage. Leire og plastelina har fantastiske egenskaper i møte med store og små hender. Et sansbart og plastisk, mykt materiale som kan bearbeides uten bruk av verktøy. Leire og plastelina lar seg villig forme og gir flotte avtrykk av ulik tekstur fra for eksempel naturmaterialer. I den ene oppgaven samlet studentene seg i grupper rundt ti kilos leirklumper hvor de skulle utforske materialet og potensialet som lå i leira. Hvilket eventyr kunne vokse ut av materialet? Oppgaven var åpen og uten føringer. Av faglærer ble det i første omgang ikke fokusert på teknikker og håndverksmessig kvaliteter, kun oppfordring til lek og utforskning på vei mot et eventyr og en fortelling i leira. På samme måte som barna arbeidet med oppgaven i plastelina, opplevde vi en engasjerende skaperglede blant studentene. I leira så vi koldtbord og matretter vokse frem, vi så dyrehager, undersjøiske verdener, romvesener og kreative resultater med utgangspunkt i Teletubbies og andre konkrete fortellinger fra tv eller litteraturen. Etter at fortellingene i leire og plastelina var formet, fortalt og

verktøykassa 1 / 2020

13

formidlet, ble «boken» lukket igjen, og leira kunne eltes og knas sammen til utgangspunktet. Ved en senere anledning kan vi leira «opp igjen», når nye eventyr skal fortelles. Etter denne innledende, lekne oppgaven i tredimensjonale uttrykk, gikk veien videre innom ulike teknikker, verktøy og estetiske virkemidler, for å utvide studentenes faglige horisont i formidling av leirens og plastiske materialers muligheter i barnehagen.

Når vi møter studentene for første gang på verkstedene i det obligatoriske kunnskapsområde Kunst, kultur og kreativitet, ser vi at flere er usikre på egen uttrykksevne. Undervisningssituasjonen kan oppleves naken og sårbar. Man kan ikke gjemme seg bak skjermer og bøker. De praktiske arbeidene og arbeidsprosessene ligger åpne for medstudenter, og egne skapende arbeider kan med ras-

14

verktøykassa 1 / 2020

ke blikk vurderes og sammenlignes.

Da kan oppgaver med utgangspunkt i det eventyrlige, det underlige, merkelige og rare, eller noe som bare du har sett, være riktige utgangspunkt når vi begynner å forme i leire, plastelina og andre materialer. Løsningene på opp-

«Her oppleves egen­ verdien av de kreative og estetisk skapende prosessene» gavene har ikke noe fasitsvar og kan ta uante retninger. Studentene gjør seg egne erfaringer og får ny innsikt og forståelse gjennom aktiviteter preget av lek, med oppfordring til å finne løsninger på nye utfordringer. Her oppleves egenverdien av de kreative og estetisk skapende prosessene – er-

faringer som blir nyttige å ta med ut i sine praksisbarnehager, hvor barnet skal trenes i å ta egne estetiske valg i de ulike kunstfagene. Professor Aud Berggraf Sæbø skriver i boken «Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen» fra 2011/side 42: «Kunstfagene er derfor særlig viktige i barnehagene fordi de i så stor grad er i samsvar med og kommuniserer med barnets livsform. Det er min erfaring at når barnet blir en aktiv deltaker i en estetisk læringsprosess og blir involvert i aktiviteter som inkluderer det kreative, skapes en innlevelse og et engasjement som åpner opp for fantasien, skapergleden, variert kommunikasjon og gledesfylte kunstfaglige erfaringsprosesser.»

Ole Kristian Herwell er 1.lektor. Fakultet for kunstfag/Institutt for visuelle og sceniske fag, Universitet i Agder

Thomas Giertsen

Leo Ajkic

Hvorfor mislykkes flinke folk?

Et skråblikk på integrering

Hedvig Montgomery

Ellen Beate H. Sandseter

May Britt Drugli

Sonja Kibsgaard

Forskerfabrikken

Halvor Haukerud

Gunn Helen Ofstad

Hanne Mette Vindvik

Pluss flere spennende foredragsholdere!

Meld deg på BARNEHAGE2020 Vi tilbyr et sterkt faglig program med mange foredrag om blant annet forskning, pedagogikk, ledelse – og som alltid en god dose humor.

I tillegg får du tilgang til vår populære messe, hvor du kan bli kjent med mange produkter for barnehager. Her kan du gjøre gode messekupp til deg og din barnehage!

• Motivasjon, inspirasjon og ny kunnskap • For alle som jobber i og med barnehager Mer info og påmelding på:

barnehage2020.no

BARNEHAGE2020 6. og 7. mai • Norges Varemesse, Lillestrøm

Utviklingsverktøy på Barnehageforum På www.barnehageforum.no ligger det mengder av nyttige artikler, inspirasjons­­filmer, praktiske ideer og mer omfattende verktøy for utviklingsarbeid i barnehagen.

Vi presenterer her seks av disse.

PROFESJONELT RELASJONSARBEID Et verktøy for å utvikle profesjonell relasjons­ kompetanse i hele personaløgruppen.

MOBBING I BARNEHAGEN Hovedmålet med verktøyet er å utvikle kunnskap om mobbing, ferdigheter til å oppdage mobbing og iverksette tiltak samt kompetanse til å skape trygge fellesskap for alle barn.

EN ENKLERE HVERDAG! 16

verktøykassa 1 / 2020

RELASJONSBASERT LEDELSE Dette verktøyet tar for seg åtte samspillstemaer for ledelse med hjerte og hjerne.

KAMPANJE!

6 måneders medlemskap i Barnehageforum til kun 595,(ordinær pris 12 måndeder kr 1980,-)

BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET I samarbeid med Sigurd Aukland har vi laget dette verktøyet for å støtte barnehagens ledelse i arbeidet med å skape en lærende organisasjon. Verktøyet inneholder et støttenotat, dialogspill, en PowerPoint og noen refleksjonsspørsmål.

ULIK ALDER – ULIKE BEHOV Ettåringen har åpenbart andre behov enn femåringen. I dette verktøyet får alle i personalgruppen kunnskap om de mest vesentlige behovene i hver aldersgruppe.

M ED LE M SFO RD EL ER !

GOD TILVENNING TIL BARNEHAGEN I samarbeid med May Britt Drugli har Barnehageforum laget dette verktøyet for å gjøre det enklere for deg som skal holde foreldremøte for foreldre som møter barnehagen for første gang. Verktøyet inneholder et støtte­ notat, en videofilm, en PowerPoint og noen ­refleksjonsspørsmål.

20-40% på produkter i Barnehagebutikken 10% på Kolibrix regnskapsprogram Opp til 600,- i rabatt per deltager på konferanser 20% på Hoppin’s unike kjeledresser verktøykassa 1 / 2020

17

formingsteknikker

18

verktøykassa 1 / 2020

Med Rødhette i kurven

Multikunstnere i barnehagen – om fargerik lek med tekster og fortellinger. tekst og foto: camilla grieg

D

et var en gang …, Hoppe sa, gåsa, danse sa reven …, En, er en, og to er to. Lister med ønsker, lister med frukter og grønnsaker, lister med tanker, fareskilt, snakkebobler og brev i store konvolutter. Sinnabøker og tøffe bøker, stille fortelling, underlige metaforer i mørket, dukker som gråter, bamser som tøyser, vitser og gåter, høye stemmer og viskende liksomord.

Vi kan være omgitt av tekst, vi kan være del av en tekst, vi skaper fortellinger, vi lytter til fortellinger, vi er fortellinger. I rammeplanen for barnehagene finner vi rikelig med oppfordring til å jobbe med språk, tekst, kommunikasjon og ikke minst med kulturbærende fortellinger. I denne forbindelse, før vi finner fram blanke ark og fargestifter, er det derfor fristende å sitere fra barnehagens rammeplan, som under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst blant annet sier følgende: «I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger, som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur.» Videre heter det at: «Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og

tekst skal barnehagen bidra til at barna uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter».

«Barna skal leke, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord, møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer, opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale».

«Som en variasjon til 'bare' å tegne, male ­eller pynte, oppfordrer jeg deg til å stikke hendene dypere ned i den krea­ tive verktøykassa.»

I denne utgaven av Verktøykassa, vil jeg forsøke å vise hvordan vi i barnehagen kan legge til rette for skapende arbeid med tekster på både tradisjonelle, men også på kreative og nyskapende måter. Leken vil fortsatt være drivkraften, og barnas skaperglede skal – som alltid – være det styrende kompasset.

Kreativt etterarbeid: Den vanligste måten vi arbeider kunstnerisk med tekster på i barnehagen er gjerne i etterarbeidet. Først hører vi teksten, så

bearbeider vi det vi har hørt gjennom en illustrasjon. Vi tegner eller maler.

Det hender også at vi dekorerer tekster, gjennom å «pynte» eller sette farger og border på for eksempel et rim, en sang, en oppskrift eller en faktatekst.

Som en variasjon til «bare» å tegne, male eller pynte, oppfordrer jeg deg nå til å stikke hendene dypere ned i den kreative verktøykassa og finne fram til noe mer enn bare å illustrere, noe som utfordrer både skaperkraft og tanke. Kanskje må du føle deg forbi det du kjenner fra før, så som et sett med kullstifter, noen store kritt, fettfarger, malinger, pensler i mange størrelser, svamper, koster, lim og et godt utvalg av sortert gjenbruksmateriell av papp, ark, plast, filt og glass.

Du må løsrive deg fra den vanlige tanken om «for- og etterarbeid».

Når vi tar formingsmateriell ut av verktøykassa og inn i leken, utfordres vi helt ubevisst til å tenke nytt og annerledes. Vi iscenesetter, eksperimenterer, river ned, bygger opp, flytter på, vurderer og revurderer tanker og ideer.

Her er noen forslag til hvordan vi med formingsmateriell og lek kan utforske og glede oss over tekster, ord, rim, sanger, fortellinger og eventyr.

verktøykassa 1 / 2020

19

formingsteknikker

Inspirasjonen til denne collagen fant jeg på et museum i Frankrike. Her ser dere «mitt portrett». Ved siden av collagen lå det et kamera. Tanken var at alle kunne ta et bilde av egen kunst og henge det opp på veggen. Dette kan være til inspirasjon i barnehagen også. Hvorfor ikke ta bilder av de ulike uttryk­kene som kommer fram!

Levende collager «Alle er dumme når jeg er sur» Jeg utforsker begreper gjennom komposisjon.

Lek med metaforer, ord og begreper Passer for nesten alle Teknikk: Collage, foto Forberedelser/materiell: Denne aktiviteten kan gjøres på to måter. Her trenger du enten en plate med magnetfelt og stålgjenstander.

Eller du kan lage til et underlag av noe annet og feste gjenstander på med «skoletyggis». Finn fram det du har av metallrester, så som korker, skruer, lokk osv. Litt smått og godt, gjerne med mange farger og ulike former. Noe å skrive på. Et kamera eller et nettbrett.

20

verktøykassa 1 / 2020

Innramming av aktiviteten: Det finnes mange måter å nærme seg tematikken «følelser» på. Dramalek, bildebøker, eventyr, ord, mimelek, filmer, lyder, lukter og samtaler kan være mulige innganger. Finn din egen vei til dette ut fra hvordan du kjenner barnegruppen din.

Slik gjør du: Dersom dere alt er i gang med å utforske følelser, kan denne aktiviteten være en fin måte å snakke videre om temaet på. Den kan også fungere som inngang til tematikken. Vis barna noen ulike ansiktsuttrykk ved hjelp

av metallgjenstandene som du flytter rundt på platen. Utfordre barna til å sette ord på hva de tenker når de ser de forskjellige uttrykkene. Skriv ned ordene barna kommer fram til på store ark. Heng arkene opp på veggen. Etterpå kan barna jobbe sammen for eksempel to og to, og forsøke å lage egne følelsesuttrykk ved å flytte på metallgjenstandene på platen. Når barna først har forstått hvordan de kan lage forskjellige ansiktsuttrykk på platen, kan dere leke videre med dette ved å gi barna noen oppdrag.

«Hvordan tror du at du ser ut når du ikke vil legge deg om kvelden?»

TIPS: Dersom dere har en slik metall­ plate, er det ingen ting i veien for å bruke den til mange andre formål også. Her kan barna boltre seg i egne kreative ideer, lage nye fortellinger, rolle­ spill sammen, og ikke minst eksperimen­ tere med komposisjon, form og farge.

verktøykassa 1 / 2020

21

formingsteknikker

Blåbærgutter og tyttebærjenter Jeg transformerer en tekst til form og farge.

Lek med rim og regler Passer for barn tre til fem år Teknikk: trykk med ballonger, hånd eller fottrykk.

Forberedelser materiell: Til denne aktiviteten trenger du gråpapir, ballonger, blå og rød flytende maling, skåler. Blå og gul maling til å blande til grønt. Du trenger også et rim, en regle en sang eller noe annet om du vil transformere til bevegelseslek med maling.

Innramming av aktiviteten: Denne aktiviteten inviterer til å leke og kombinere tekster som barnesanger, rim og regler med fysisk aktivitet og formingsmateriell. For eksempel kan vi ta setningen i Obstfelders dikt «Regn», nemlig «hopper i vann, triller i sand» og transformere den om til trillende baller og flytende maling som lager mønster i en kasse, eller vi kan hoppe med maling på føttene. Her har vi lekt blåbærgutter, og vi har sett for oss at vi jobber i «blåbær-skogen» sammen.

Slik gjør du: Inviter barna til en fortellerstund. Les fortellingen om «Putte i blåbærskogen». Vis alle bildene. Snakk om innholdet i boken. Her blir Putte veldig liten! Blås opp noen blå ballonger, lek at de er kjempestor blåbære og tytte­bær.

Vis hvordan du dypper ballongen i maling, og trykk bortover på gråpapiret. Du kan gjerne lage en stilk på forhånd. Når barna har fått trykket bær, kan du vise hvordan du lager blad. Lag til grønn farge av blått med gult.

Form hånden ved å samle fingrene. Da blir de til vakre blader. Legg hånden i malingskålen, og trykk så et blad på gråpapiret.

22

verktøykassa 1 / 2020

TIPS: Heng trykkene opp på veggen. Benytt gjerne bal­ longene som blåbær også, det blir stilig. Har man tilgang på grupperom, kan man benytte dette til å lage en egen blåbærskog som barna kan leke videre med gjennom forskjellige rolleleker. Barna kan også lage nye tekster til fortellingen, eller som lille Putte, skrive brev til mor.

Bare Fredrik Jeg komponerer med overlapping og riveteknikk i todimensjonalt uttrykk Lek med bildeboken Passer for 3 til 5 år Teknikk: Collage med farget kartong, riveteknikk.

Forberedelser /materiell Dette er en gammel slager i barnehagen. Alle barn kan rive i papir! Det er festlig å lage collager med mange ulike papirer, og med ymse gjenbruksmateriell. Her kan du arbeide i store og små formater, kombiner gjerne flere materialer, og sist men ikke minst, husk at vi kan lage tredimensjonale illustrasjoner også. Collage kan dere lage av ulike papirer eller gjenbruksmateriell, fettfarger, tegninger med tusjer, knapper, perler og blyanter. Med limpistol kan dere lage kraftigere uttrykk og benytte større gjenstander.

Her en enkel variant inspirert av den berømte bildeboka «Fredrik» av Leoni. teknikken er collage med riveteknikk av farget ark. Lim, glitter og øyne gir liv til motivet. Denne aktiviteten passer for fire og femåringene i barnehagen.

verktøykassa 1 / 2020

23

formingsteknikker

De tre små grisene, ulven, Rødhette og litt til Jeg iscenesetter og leker med komposisjoner.

Lek med fortelling Passer for femåringene Teknikk, fotomontasje, collage, scenografi, figurer Forberedelser/ materiell: Dere trenger bakgrunner, (fotografier, farget kartong, aviser, ukeblader, tegninger, stoff eller annet) som kan inspirere og skape stemning og kontraster i scenografi og foto. Små bord som står inntil vegg. Materiell, som for eksempel lekedyr, figurer, plastelina, kjøkkengjenstander, små-leker, stoff, papir, kritt, lim, sakser og tusj.

Dere trenger ett eller flere kameraer eller en iPad. Innramming av aktiviteten: I en skapende aktivitet ser vi ofte at barna opplever mestring og utfordring samtidig. Da benytter de flere kompetanser samtidig. Sørg for å legge til rette slik at barna har et handlingsrom, samtidig som du sikrer at de har noen verktøy de kjenner til fra før og noen retningslinjer for aktiviteten. Du kan for eksempel legge noen føringer for hvor mange dyr som skal være med, hvilke materialer og gjenstander de kan velge mellom, og det kan også være en ide å vise og forklare godt i forkant hvordan dere lager ulike scener i en fortel-

24

verktøykassa 1 / 2020

ling. Ta gjerne utgangspunkt i kjente, korte fortellinger som «De tre bukkene bruse» elle «De tre små grisene», for å vise hvordan en historie er bygget opp.

Slik gjør du: Hvert bord får hver sin bakgrunn og hver sin scene å boltre seg på. Gi dem oppgaver og utstyr. La barna leke og finne fram til plasseringer og handlinger. Fotografér gjerne underveis. De

eldste barna kan også fotografere sine scener selv.

Vis barna hvordan de kan tegne på bakgrunnene med kritt, forme rekvisitter med plastelina, benytte naturmateriell eller andre gjenstander som kan skape kontraster og spenning i scenografien. Husk at dette er en lekende tilnærming til å lage fotomontasjer og bildefortelling. Når barna først er i gang med dette arbeidet, kan dere skape mange nye uttrykk og tekster.

TIPS: Dere kan endre på fortel­ linger og scener slik at histori­ ene endrer karakter. Det er også mulig å bytte om på rekkefølgen i scener, det er moro! Her er mulig­ hetene uendelige. Fortellingene kan også forandres ved å endre på selve bakgrunnene. Et vinter­ landskap gir for eksempel et helt annet uttrykk enn om vi benytter bildet av en skyskraper. Et foto av en svart sko vil virke helt anner­ ledes enn en søt markblomst.

Når vi observerer hvordan barna komponerer fortellinger, ser vi hvordan de er inspirert av blant annet rollelek med dyr, konstruksjonslek, dramalek, og figurteaterteater.

verktøykassa 1 / 2020

25

formingsteknikker

Med Rødhette i kurven Jeg utformer en egen rolle eller karakter Inspirert av teatertekster, rollespill Passer for fire og femåringer.

Teknikk: pinnedukke, figurteater.

fleste små barn helt på egenhånd. Det er gøy å lage sin egen figur, sin egen karakter.

Slik gjør du: Bokstavelig talt og helt til slutt henter vi pinnedukken fram igjen i lyset; fri for komplisert søm og vanskelige mønstre har hun gjenoppstått gang på gang. Det eneste som mangler på henne er kan hende en dorull eller to, så er 70-tallet tilbake med sitt litt stive resirkulerte formspråk?

Men hvorfor ikke, det enkle er noen ganger det beste. Og dette ­klarer de

Dere trenger: Det eneste dere trenger for å realisere henne, er en vattkule, litt gøyalt stoff, garn eller ull til hår, litt maling, en tusj og gjerne en limpistol for å sikre at dukken er «rustet for livet».

Sett henne i kurven og ta med dere Rødhette eller bestemor eller ulven eller hvem det nå måtte vise seg å være, ut i skogen. Her vil nye eventyr oppstå!

God tur, god fortelling!

26

verktøykassa 1 / 2020

Som ny abonnent på Verktøykassa kan du få Camilla Griegs bok: Fargelek som velkomstgave! Sjekk inn på www.verktøykassa.no Dersom du allerede er abonnent kan du bestille den for kun kr 98 i barnehagebutikken.no

av Lars Mæhle og Odd Henning Skyllingstad Dramatisert av Knut Wiulsrød

Billettpris barnehager, dagforestillinger: Barn: kr 120,- pr. billett Voksne: gratis Passer for barn fra 3 år

Dag– og kveldsforestillinger våren 2020 Meld deg gjerne inn i facebookgruppen: Oslo Nye Trikkestallen og pedagogiske ledere i barnehager

Torshovgt. 33 22 34 86 80/815 33 133 www.oslonye.no

E R E G G E E L R E N G A L G E P NNYYEE UUKKEEEPPLLAANNLLENGEGHEARGEEENN NYE UKFFOORR BBAARRNNEEHHAAGGEN FOR BAR • til barnehagelæreren • til barnehagelæreren • til• barnehagelæreren god plass til daglige og plass notater til daglige og • god ukentlige ukentlige notater • god plass til daglige og ukentlige skjema for • nyttigenotater skjema for • nyttige barnehagelærerens barnehagelærerens oppgaver nyttige skjema for • mange mange oppgaver barnehagelærerens mange oppgaver

• til avdelingen • til avdelingen • til• avdelingen rikelig plass til plass til • rikelig informasjon, planlegging informasjon, planlegging og notater plass til • rikelig og notater informasjon, planlegging og ukentlige tips til • notater ukentlige tips til • aktiviteter aktiviteter • ukentlige tips til aktiviteter

Bestill de nye ukeplanleggerne på gan.aschehoug.no Bestill de nye ukeplanleggerne på gan.aschehoug.no

Ordretelefon: 24 14 76 25 Ordretelefon: 24 14 76 25

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

Følg oss på facebook.com/ganaschehoug Følg oss på facebook.com/ganaschehoug

Følg oss på Instagram @ganaschehoug Følg oss på Instagram @ganaschehoug

Ordretelefon: 24 14 76 25

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

Følg oss på facebook.com/ganaschehoug

Følg oss på Instagram @ganaschehoug

Bestill de nye ukeplanleggerne på gan.aschehoug.no

tema

Hva gjør vi med ettåringene? verktøykassa 1 / 2020

29

tema hva gjør vi med ettåringene?

Hvem er ettåringene?

Ta deg tid til å bli ordentlig kjent med hver og en av dem, og bruk tid på å undre dere sammen. tekst: magnhild freuchen | foto: marte gjærde

I

de første tre årene av barnets liv skjer det en enorm oppkobling mellom hjernecellene. Mens en ettåring kanskje har ett ord, så vil han et halvt år senere være oppe i rundt ti. Fra toårs alder eksploderer ordforrådet, forteller psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery. Språk er altså en svært viktig del av utviklingsprosjektet til de minste, og de har flere ord enn de selv klarer å bruke aktivt.

– Derfor er det så viktig å snakke med dem, selv om de ikke svarer.

De suger til seg alt, og det er som om språket samler seg og blir liggende til modning i hjernen. Ta del i det dere sammen opplever og samtal om det dere ser underveis, sier Montgomery, og utdyper: – Er dere ute på tur, så finn et felles fokus og snakk om søppelbiler, blomster, fugler, butikker, vanndammer og solen på himmelen. Det kan være lett for oss voksne å falle ut når det ikke er så spennende, men barnet har et stort behov for at du tar aktivt del i det dere ser.

30

verktøykassa 1 / 2020

Den avgjørende tryggheten Psykologen forteller at hun på sine mange besøk i barnehager alltid ser etter det samme: Voksne som er sammen med barna, i lek, nede på deres nivå. Voksne som trøster og hjelper barna med konfliktløsning.

– I tillegg kommer de mer selvfølgelige tingene som at det er ryddig, og at det er et godt utvalg av leker. Jeg ser også at det er mer ro i de gode barnehagene. Der vet barna hvor de skal gå når de blir lei seg og gråter derfor mindre, sier Montgomery.

I lek pusler gjerne ettåringene selv eller leker med en voksen. Enda er de ikke store nok til å leke sammen med andre barn. Ikke minst har de et stort behov for trøst, trygghet og nærhet.

– Det er så viktig at vi lykkes med å lage en barnehage som er nettopp for dem; med tilstedeværende voksenpersoner, og hvor det er fokus på det å synge, kose, leke, roe ned, sove, spise mat og kjøre på vogntur. For de minste er det ikke interessant med et årshjul, og de har ikke den samme gleden av utelek i all slags vær.

«For optimal utvikling trengs to ting: Trygg­het og stimulering tilpasset barnets nivå og alder.» hedvig montgomery

De minste trenger at det lages trygge og forutsigbare dager for dem, hvor de voksne tar seg tid til å gå ned på huk og se ting fra deres perspektiv.

– Gruppen med de minste barna er veldig voksenkrevende i den forstand

Bøkene til Hedvig Montgomery finner du i barnehagebutikken.no

verktøykassa 1 / 2020

31

tema hva gjør vi med ettåringene?

at man må ha et blikk på dem absolutt hele tiden. Samtidig er det en fantastisk gruppe å jobbe med. Tenk bare på det lyset du ser i øynene deres i det de klarer å få til noe nytt. Det er helt vidunderlig å få ta del i slike øyeblikk, sier Montgomery.

Gjør deg fortjent til tilliten Det er så viktig at alle voksne i barnehagen tar seg ordentlig tid til å bli kjent med hvert enkelt av barna og forstår at de er helt ulike individer med forskjellige behov og ønsker.

– De minste barna har ikke selv mulighet til å sette grenser eller si ifra, så som voksen kreves det at du både liker og ser barna. Ansvaret for å etablere en god kontakt ligger hos deg, og du må gjøre deg fortjent i barnets øyne til å bli en troverdig trøster og en det vil søke til, sier psykologen.

Ettåringene har sterke følelser, og for dem er de høyst reelle. Barnet må kunne kjenne på at det er trygt å roe ned sammen med deg. Å jobbe med de

32

verktøykassa 1 / 2020

minste kan nesten sammenlignes med en ligning med to ukjente, hvor det forutsettes at du er god på å lese dem.

– Det er så mye vi ikke vet med de minste i barnehagen, og om barnet gråter, må man være åpen for at barnet har noe man ikke ser, som eksempelvis en ørebetennelse. Fordelingen av de voksne på avdelingen må til enhver tid tilpasses barnas beste.

«I løpet av barnehage­ årene skal barna bli seg selv på sitt beste.» hedvig montgomery

Skap et godt foreldresamarbeid Å passe andres barn er et samarbeidsprosjekt, og barnehageansatte tar vare på det mest dyrebare foreldre har. Det er ikke uvanlig at foreldre, og særlig førstegangsforeldre, er urolige og har mange spørsmål de gjerne ønsker svar på.

– Det gir foreldre trygghet at de ansatte inviterer til en god og åpen dialog. Alle foreldre må bli møtt på denne måten, uavhengig av hvor oppsøkende de selv er. Samtaler på gangen bør være forbeholdt hyggelige ting, mens vanskelige temaer tas opp på kontoret hvor det er ro for å stille spørsmål, råder Montgomery.

Hun påpeker viktigheten av at de ansatte kan mye om barn og barns utvikling, har et ønske om stadig å bli bedre og fortsetter å være faglig nysgjerrige. Kunnskapsrike ansatte kan bidra til å overføre viktig kunnskap og med det berolige foreldre som ofte har spørsmål om alt fra søvn, språk, bleiebruk, måltider og utvikling.

– I løpet av barnehageårene skal barna bli seg selv på sitt beste og får med seg en enorm ballast. De ansatte får mulighet til å bli med foreldrene i en spennende tid i barnas liv. Mange skjønner kanskje ikke helt hvor mye de betyr, og hvilken viktig rolle de spiller, sier Montgomery.

Vi er opptatt av barn i dag – og i fremtiden.

Søve AS er Norges eneste produsent av svanemerkede leke- og aktivitetsapparater.

Lekeapparater for det gode uteområdet Ønsker dere et uteområde skapt for aktivitet, rollelek, latter og læring?

kan barna oppleve mestring, både alene og ved samarbeid.

Barn lærer og utvikler seg gjennom leken.

De voksne i barnehagen lager aktiviteter og pedagogiske opplegg som bygger oppunder læring via lek. Både barn og voksne i barnehagene imponerer, og inspirerer oss i Søve AS når vi utvikler lekeapparater til de minste barna.

Sammen med gode samarbeidspartnere kan vi montere og legge underlag – skape et uterom for lek og bevegelse. Målet vårt er å se mulighetene som allerede finnes på uteområdet, og kombinere dette med våre lekeapparater. På denne måten får vi brukt området på best mulig måte, samtidig som vi har fokus på gjenbruk og miljø.

Vi på Søve ønsker å skape arenaer hvor lek og læring går hånd i hånd. Gode uteområder oppmuntrer til nettopp dette. Et godt uteområde er inkluderende, motorisk utfordrende, og gir rom for kreativitet. Her

info@sove.no | sove.no

Enhver barnehage har ulike behov og forutsetninger for sitt uteområde.

Kan vi hjelpe? Spør oss!

NYHET FOR BARNEHAGENE – SOLKREMAVTALE 2020 Med ROCKY MOUNTAIN SUNSCREEN - avtale sørger vi for at barnehagen har optimal solbeskyttelse til barna.

For kun kr 195,- pr barn leverer vi solkrem gjennom hele sesongen.

Du vil alltid ha solkrem tilgjengelig.

Det gjør hverdagene i barnehagen ENKLERE og mer EFFEKTIVE.

For kun

kr 195,-

Ordningen er VELUTPRØVD og vi har GODE REFERANSER.

ROCKY MOUNTAIN SUNSCREEN er MILJØVENNLIG Ingen administrering for barnehagen, foreldrene betaler direkte.

Det benyttes VIPPS for å forenkle prosessen ytterligere.

587020

Solutech AS Myrsethveien 4A 1467 Strømmen Telefon: +47 95 05 25 32 Mail: info@solutech.no

Bli vår samarbeidspartner !  Årlig hovedettersyn  Komplette verktøy for egne HMSettersyn  Kurs og opplæring i virksomheten  Råd og veiledning – også ved planlegging/endringer på lekeplassen

Kontakt oss: post@lekeplasskontrollen.no Eller telefon: 3595 5161 / 9017 8241

34

verktøykassa 1 / 2020

Velkommen til barnehagelivet Etter snart femten år i barnehagefeltet begynner jeg å bli overbevist på at trygge foreldre gir trygge barn, og i denne artikkelen deler jeg noen av mine erfaringer, med å ønske nye barn og foreldre velkommmen til barnehagelivet. tekst: kathrine m. fagereng | foto: marte gjærde

N

år foreldrene får oppleve barnehagen, møte persona­let som jobber der, får rike­ lig med informasjon om barnehagen og oppstartspro­­sessen, så gjør det foreldrene trygge og denne tryggheten overføres til

barna. Dette er en stor grunn til hvor­ for det er viktig med gode tilvenningsrutiner både for foreldrene og for barna. Før sommeren inviterer vi de nye familiene til fire tilvenningsbesøk. Dette er fire korte besøk der barn og foreldre får se hvilken gruppe bar-

net skal starte på. På disse besøkene blir de bedre kjent med rommet, lekemiljøet og de voksne som skal være på gruppen når barnet starter i barnehagen. Vi opplever at selve oppstarts­ perioden blir enklere for de familiene som har benyttet seg av tilbudet

verktøykassa 1 / 2020

35

tema hva gjør vi med ettåringene? med tilvenningsbesøk. I juni blir foreldrene invitert til et eget foreldremøte for nye foreldre, der vi ønsker å gi foreldrene informasjonen de trenger, slik at vi kan fokusere på å bli kjent og ta imot de nye barna når de skal starte i barnehagen. Vi deler foreldremøtet i to deler. Først har vi en felles del der alle de nye foreldrene er samlet (fra fire grupper), for deretter å samles gruppevis der vi går mer innpå barnegruppens rutiner og tanker om barnehageåret. Her er stikkord for noe av det vi snakker med foreldrene om på foreldremøtet: – Hvem er vi?

– Informasjon om barnegruppen – hvor mange ettåringer og to­åringer.

– Tanker om året – hvordan vi jobber, prosjektarbeid, barns medvirkning, ute-tid, hverdagsrutiner og rommet.

– Oppstart – dato for oppstart, ­primærkontakt, tilvenningsrammene, samarbeid mellom hjem og barnehage og avskjed.

– Barnets rutiner hjemme og overgang til barnehagehverdagen.

– Informasjonsmateriellet foreldrene har mottatt, som de skal fylle ut.

– Hvordan daglig og månedlig informasjon til foreldrene vil bli gitt.

– Snakker om og deler forventninger til barnehagestart.

Tydelig tilvenningsplan En tilvenningsplan bidrar til en forutsigbar og trygg oppstartsperiode for nye foreldre og deres barn. Hvert år hører jeg foreldre som ber om en tydelig tilvenningsplan, hva skal skje og hvordan gjør vi det. Jeg tror vi ofte er for vage i møte med foreldrene. Hvorfor tør vi ikke være tydeligere? Å være tydelig vil ikke si at vi vet hvordan barnet vil møte den nye hverdagen, og vi vet heller ikke hvor lang tid det vil ta for barnet å bli trygg med den nye

36

verktøykassa 1 / 2020

hverdagen, men vi kan være tydelige på rammene rundt. Når skal barnet komme? De første dagene kommer barnet når primærkontakten har kommet på jobb, foreldrene legger barnet sitt sammen med primærkontakten første gang, og det er også foreldrene som tar opp barnet når det våkner, avskjedsrutiner (åpne for variasjoner, så lenge det er forutsigbart for barnet

«Det er din jobb som voksen å vise barnet at du tar over ansvaret fra foreldrene mens de er på jobb, at det er du som nå er barnets trygge base» og det ikke drøyer for lenge, så barnet tror foreldrene skal bli værende i barnehagen). Primærkontakten er også med foreldrene når de steller barnet i barnehagen, og ser hvordan barnet er vant til å ha det. Fast dag for «bli kjentsamtalen», vi har samtalen på dag to etter at vi har lagt barnet sammen.

Her kommer noen tips til hvilke spørsmål som kan stilles på samtalen: Fortell om barnet (væremåte, humør og utvikling) – Fødsel – Tiden hjemme – Samabeid med helsestasjonen – Har barnet søsken? Vant til å være sammen med andre barn? Barselgruppe?

Barnets rutiner i hverdagen?

– Sovetider – Måltider, vaner under måltider – Søvn på natten, vaner ved legging – Sover barnet i vogn på dagtid?

– Allergier?

Har barnet et eller flere ­trygghetsobjekter? (smokk, klut, bamse, dukke, bil, pinne, dyne, pute, etc..)

Har barnet vært borte fra dere som foreldre dette første leveåret?

Vært sammen med besteforeldre eller andre nære omsorgspersoner? Sovet borte? Dagmamma? Vært på barnepass på treningssenter? Annet?

Hva liker barnet å leke med hjemme?

Hvilke leker fenger barnet spesielt?

Liker barnet å leke ute?

Hva slags musikk er barnet vant til å høre på hjemme?

Noen spesielle sanger dere synger ofte for barnet?

Hvilke forventninger har dere til barnehagestart?

Har dere noen tanker om hvordan dere ønsker at samarbeidet skal være?

Noen ønsker?

En tilvenningsplan beskriver innholdet i de første tilvenningsdagene, og en av grunnene til at barnehagene trenger en tydelig plan er for at foreldrene skal ha noe forutsigbart og trygt å forholde seg til. Når foreldrene er trygge på det som skal skje, overføres denne tryggheten til barna. Selv med en tydelig tilvenningsplan er det viktig at primærkontakten informerer foreldrene underveis i tilvenningen.

Barnehagen må vurdere tilvenningsplanen ut fra de barna som skal starte i barnehagen. Det er ikke alltid at tilvenningsplanen passer for alle.

Snakk tidlig med foreldrene om avskjeden og bli enige om hvordan dere skal gjennomføre avskjeden for barnet. Mange foreldre synes det er vanskelig med avskjeden, spesielt i denne

Boken: Velkommen til barnehagelivet bestiller du fra barnehagebutikken.no

verktøykassa 1 / 2020

37

tema hva gjør vi med ettåringene? første perioden før barnet blir kjent og trygg på primærkontakten og hverdagen i barnehagen. Avskjedsprosessen blir enklere for både barnet og foreldrene når vi snakker med foreldrene om hvordan vi skal gjøre det. Dette er et tema vi snakker om på det første foreldremøte for nye foreldre.

TIPS TIL AVSKJEDEN: – Vær tydelig overfor barnet ditt – Forbered barnet på at du skal gå; for de av barna som er litt eldre kan man fortelle hva som skal skje. Nå skal mamma på jobb, og så kommer mamma tilbake og henter deg etterpå.

– Gå når du har sagt hadet. Viser du usikkerhet overfor barnet ditt, så blir barnet usikker på deg, og avskjedsprossesen blir vanskeligere for dere begge to.

– Lurer du på hvordan det går etter en tøff avskjed, gi beskjed til barnehagen om at du ønsker en sms, eller ring for å høre. Da er det lurt å vente en halvti­ mes tid, så vi får tid til å lande avskjeden.

Hvordan bli kjent med barnet?

Det er viktig å være tålmodig og åpen for barnets uttrykk. Barnet må lære å kjenne deg, og du må lære å kjenne barnet, både gjennom foreldrene og med barnet selv. Dette tar tid. Gjennom samtaler med foreldrene blir du kjent med barnet, hvilke rutiner barnet er vant med hjemme, hva barnet liker å spise, drikke, leke med og hvilke trygghetsobjekter barnet har. Den gode dialogen du danner med foreldrene legger grunnlaget for et trygt møte mellom deg og barnet. Når barnet ser, hører og

38

verktøykassa 1 / 2020

merker den gode stemningen mellom foreldrene og primærkontakten, smitter det over på barnet. For å bli kjent med barnet, må du gjøre barnet interessert, du må vinne barnets oppmerksomhet. Lag en fin plass på gulvet der dere kan bli kjent, blant leker, myke tekstiler og bamser. Spør foreldrene hva barnet er vant med og liker å leke med, og lek med barnet på gulvet sammen med foreldrene. Ikke vær påtrengende, la barnet komme til deg. Er barnet usikker, sjenert og viser at det ikke ønsker kontakt, så gir du barnet muligheten til å bli kjent med rommet alene med foreldrene. Når barnet blir trygg på rommet og omgivelsene, kan du prøve på nytt.

Ansvaret er ditt I møte med de minste barna handler omsorg om å være nær og tilstedeværende. Som voksen i samvær med barna, skal du vise at du er der for dem: Når de skal vinke «ha det» til mamma og pappa om morgenen, når de skal leke sammen på gulvet, når de skal ta sine første steg uten hjelp, når de er sultne eller tørste; du vet hvilke behov de har, og du kan se når det er på tide med en hvil, og når bleien skal skiftes. Du skal være der når barnet trenger en hjelpende hånd, har oppdaget noe spennende ute i sandkassa, eller når noen har dyttet eller vært ugrei.

Det er din jobb som voksen å vise barnet at du tar over ansvaret fra foreldrene mens de er på jobb, at det er du som nå er barnets trygge base, dets ladestasjon, tolk og talerør utad. (utdrag fra boken, s. 23).

Kathrine M Fagereng er barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk.

GN E K R DY

E

R E T T Ø R GU L

I BA R NE HAG

EN

BLI MED OG DYRK EGNE GULRØTTER I BARNEHAGEN. Vi sender frø til alle barnehager som vil være med. La barna glede seg over frøene som spirer og blir til kjempegode gulrøtter.

Vi sender gratis frø til alle barnehager som vil prøve å dyrke sine egne gulrøtter.

Send en e-post til barnehage@frukt.no med navn på barnehagen og adressen, så sender vi frø til dere i posten.

KONKU R RA NSE! Ta bilder underveis og vær med i trekningen av:

1. PREMIE

Stor frukt- og grønnsakfest i barnehagen.

Vi kommer på besøk med masse overraskelser.

2. -10. PREMIE Stavmikser

BLI MED OSS PÅ FACEBOOK:

Bruk #gulrotibarnehagen på Instagram eller send oss bilder på e-post til barnehage@frukt.no

www.facebook.com/5omdagenbarnehage

Sanselek med de yngste barna Gjennom utforskning med sansene utvikler barnet et spørsmål som fører det til å undersøke; de griper, lukter, lytter, kjenner, stirrer, slikker og smaker.

Sanselek er egentlig en del av en vitenskapelig prosess i barnet. av anne heen og marianne lunde-wiik

40

verktøykassa 1 / 2020

tema hva gjør vi med ettåringene?

B

arnet bruker sansenes sine til å samle informasjon, og gjennom dette prøver de å besvare sine egne spørsmål.

Selv om de ikke er i stand til å fortelle oss dette verbalt, er det akkurat dette de gjør. For at det enkelte barn skal nå sitt utviklingspotensial, må vi som arbeider i barnehagen, tilegne oss kunnskap om barns utvikling og behov i de første leveårene.

Menneskehjernen har en formidabel utvikling disse årene. Det dannes koblinger i hjernen for hver erfaring man får. Koblingene virker raskere og bedre jo mer vi bruker dem. Desto flere og rikere erfaringer, desto flere koblinger og en bredere forståelse av verden og av seg selv. Hjernen er som mest elastisk de tre første leve­ årene, som vil si at det er da den er aller mest mottakelig for stimulering. Å ta i bruk sansene, både primærsansene og sekundærsansene, er avgjørende for både stimuleringen og dermed også utviklingen til barna. For å kunne bruke kroppen sin til å utforske og lære, må barnet først utforske og lære å kjenne sin egen kropp. Barnet er født helt uten erfaringer eller kunnskap, og det er det arbeidet vi bidrar med ved å bruke sansestimulerende aktiviteter. Ved å la barnet erfare det livet har å by på i trygge omgivelser, bidrar vi til å gi barnet kunnskap i eget tempo. Barnet blir ikke bare kjent med de ulike materialene eller inntrykkene, det blir også bedre kjent med seg selv og andre, på egne premisser.

Stimulering er vesentlig for utvikling av nervebaner i hjernen. Bevegelse stimulerer sansene som samler informasjon og sender den opp til hjernen. Hjernen analyserer, forstår, reagerer og lagrer informasjon. Sansene de fleste kjenner er smak, lukt,

hørsel og syn. Dette er såkalte sekundærsanser. Primærsansene er de sansene som vi utvikler først; vestibulærsansen (balanse), kinetisk sans (ledd og bevegelse) og taktilsansen (berøring) Disse sansene gir oss informasjon om vår egen kropp og vår plassering i forhold til alle andre og verden.

Derfor er det å stimulere sansene en viktig del av det vi tilbyr i barnehagen. Fordi danningen av koblinger i hjernen skjer ikke av seg selv. Å sitte i ro er veldig avansert for et lite barn; ja, det er avansert langt opp i skolealder. Det er ikke naturlig

«Sansestimulering og sansemotoriske aktiviteter er viktig for hjernens utvikling.» for et barn å sitte rolig. Og det krever et velutviklet vestibulært sanseapparat. Modningen av denne sansen skjer gjennom bevegelse. For å stimulere denne sansen i riktig retning, må barnet få mulighet til å løpe, snurre, rulle, klatre, skli, krabbe, hoppe og huske – flere ganger hver eneste dag. Dette hjelper barnet å mestre og finne roen.

Vi har alltid latt oss fascinere av hvordan ettåringene jobber iherdig med å finne ut av verden rundt seg.

Eller når det rennende vannet sildrer mellom fingrene når vi vasker hender, eller hvordan fingeren kan lage mønster i leverposteien. Hvordan de kroppslig samler erfaringer med å løpe, riste på hodene i kor, grave, kaste, flytte, bære osv. For egen del har jobben dreid seg mye om å skjønne at vår rolle ikke handler om å organisere aktiviteter som er forhåndsbestemte, men å legge til rette for utforsking med forskjellige materialer der barna

selv får bruke sansene sine og utforske på sin fantastiske og intuitive måte.

For en ettåring dreier ikke maleaktiviteten seg i hovedsak om å lage et fint bilde å henge på veggen. Misforstå oss rett, mye fin kunst kommer fra ettåringer, og de er praktfulle på veggen, men fra ettåringens perspektiv handler det aller mest om ‘her og nå’ i det de utforsker og leker seg med maling, ark, pensler og andre materialer de blir presentert. Å male med ettåringer handler om å erfare farger med øynene, å kjenne malingen på hendene, kald og klissete, se hvordan fargene blander seg. Å se, og kjenne, hvordan penselen eller hendene glir over arket eller lerretet.

Kjenne på forskjellen mellom å svakt dra en finger gjennom malingen kontra å bruke begge hender, armer og kroppen i full kraft for å bevege seg gjennom malingen. Små barn bruker store bevegelser og trenger store overflater å boltre seg på. Papir på rull er gull!

På de neste sidene finner du forslag til sansestimulerende aktiviteter du kan gjøre med ettåringene i barnehagen. Lykke til!

TIPS: – Bruk udefinerbare materialer som naturmaterialer, gjenbruksmateria­ ler osv.

– Ikke forhåndsdefinere hva aktivi­ teten skal bunne ut i, vær åpen for det barna bringer til bords.

– Vær nysgjerrig på ettåringens ut­ forsking. Hva er det den forsker på?

– Jobb med å takle din egen kaos­angst.

– Gjør gode forberedelser – la barna komme til «dekket bord».

– Fjern unødvendig støy og forstyr­ rende elementer – Sett av nok tid, gjør det heller ordentlig en gang i uken enn fort/ raske korte seanser hver dag.

verktøykassa 1 / 2020

41

tema hva gjør vi med ettåringene?

Flytende maling

– ET HAV AV SANSEMULIGHETER Her er et eksempel på en enkel aktivitet, samt en liten praksisfortelling fra da vi gjennomførte dette på en småbarnsavdeling. Vi ønsker å trekke frem noe så enkelt som en maleaktivitet, fordi vi mener det er så mye å hente i helt vanlige aktiviteter. Det handler i stor grad at vi som er sammen med barna gjenkjenner mulighetene og gir rom til barnas utforsking og tillit til at barnas prosesser er selve gullet.

Barn er også forskjellige, noen barn vil bruke et par ganger på å observere før de dypper hendene i malingen, mens andre hiver seg uti med

42

verktøykassa 1 / 2020

den største selvfølgelighet. Utforskingen til disse barna vil sprike, men felles for de alle er at utforskingen trenger tid fordi barna skal få muligheten til bygge videre på tidligere erfaringer.

Dette trenger du: – En stor overflate du kan dekke med papir. Et bord, gulvet, en vegg el. l.

– Flytende maling. Start gjerne med kun to primærfarger. Rød og blå eller gul og grønn osv. Eventuelt kun en farge med sort eller hvit til.

– Biler. Du kan også variere aktiviteten med andre leker eller gjenstan-

der som de kan få utforske malingen med.

– Maleklær, eller la dem utforske i bare bleien Gjør alt klart i forkant, og inviter med en gruppe på tre–fire barn til å utforske. La barna drive prosessen og støtt der det trengs.

Vi inviterte med oss tre barn inn i rommet der vi hadde dekket et bord med papir og lagt frem biler i forskjellige farger og størrelser, samt sprutet ut maling på arket. Vi fortalte ikke hva de skulle gjøre, men ventet for

å se hvordan de angrep det. Det store bordet som de kunne bevege seg rundt, i kombinasjon med malingen og bilene, gir mulighet for å stimulere både de primære og de sekundære sansene samtidig. Barna fikk utforske fritt, og etter å ha brukt bilene en stund, startet et av barna å bruke hendene. De lot hendene gli frem og tilbake i malingen. De så på hverandre og utforskingen utviklet seg. Et av barna, full av maling på hender og armer, gikk bort til et av vinduene. Kikket på oss, kikket på vinduet, vi nikket og ga et ja med kropp og med ord. Vi ønsket jo å se hvordan barna utforsket materialene vi hadde lagt frem. Hun la hånden på vinduet og kikket tilbake på oss, fikk hun virkelig lov å grise på vinduet? Vi nikket igjen, og hun fortsatte å eksperimentere. På vinduet fikk malingen en helt annen effekt enn på det hvite arket. Lyset fra utsiden skinte gjennom. Da hadde utforsket dette sammen en stund, var det

på tide å runde av aktiviteten. Vi tok med barna til vasken med bilene for å skylle av dem. Her utspilte det seg en ny utforsking, vannet som rant via bilene forandret farge. I tillegg var det et nytt element inne, nemlig det rennende, lunkne vannet. Her fant også

«Barnas prosesser er selve gullet.» barna et samspill over den felles opplevelsen av vannet, fargene, fingrene, bilene og latteren. Når bilene var nesten fri for maling, så noen av barna sitt snitt i å løpe tilbake til bordet med maling på og rulle bilene i mer maling, for så å løpe tilbake til badet for å vaske. Det viste seg at dette fanget barna i sin egen undring. de ville ha mer. Da bilene var rene, ga vi barna hver sin klut, og vi gikk sammen om å vaske vinduene for maling. Enda en måte å utforske maling på, for hva skjer før malingen blir helt borte. Den

tynnes ut av vannet i kluten, og kluten lager et nytt mønster på vinduene.

Vi la frem biler og maling, dermed var invitasjonen å bruke dem, ­samtidig som vi var åpne for at de kunne ha helt andre tanker om hva materialene skulle brukes til. For å utvide eller gi barna andre taktile opplevelser, kan man også legge frem en variasjon av gjenstander for å leke seg i malingen. Kvister fra skogen, svamper, sammenkrøllet ark, gafler, kopper/glass, ja, bare fantasien setter grenser. Magien ligger i hvordan barna da velger å utforske kombinasjonen av materialene sammen.

Dersom dere er så heldige å ha vinduer som går helt ned til gulvet, vil vi oppfordre til å legge til rette for å bruke dem som lerret. Det gir en helt spesiell opplevelse når lyset skinner gjennom malingen. Og hvis barn får male på hver sin side av det samme vinduet, får man også frem samspill, og de kan inspirere hverandre.

verktøykassa 1 / 2020

43

tema hva gjør vi med ettåringene?

Uterommet – EN UTENDØRS TEKSTUR-TUR Ta med de minste barna på en liten utendørs tekstur-tur. Man kan gjøre interessante funn som en ikke hadde forventet … Man trenger ikke gå langt, det er spesielt viktig med de minste barna. De vil ha størst utbytte av om­­ rådet de selv kan gå til, ikke steder de må sitte i vogn for å komme til …

På en teksturtur, stopp for å ta og kjenne på ulike typer naturelementer.

I prosessen kan man oppdage at det er noen ting barna ikke liker å røre …

Finn et tre i nærområdet, styr gjerne barna mot treet ved å være vise interesse selv. Noen barn er undrende på egen hånd, andre barn trenger «tillatelse» til dette ved at vi er foregangsmennesker. Når vi undrer oss og viser nysgjerrighet, åpner vi opp for at også de gjør det. Husk at barna har ikke de erfaringer og kunnskap som oss, de må tilegne seg dette selv, på egne premisser.

Enkelte ganger når vi har gjort dette med barn, er alle barna helt med, andre ganger er det én eller to, noen ganger ingen som har interesse. Og det er helt ok, da må vi følge barnas undring til andre ting, kanskje de er mer interessert i gresset? mauren? følg da barnas interesse og ta treturen en annen gang Ute kan det vise seg at noen ikke liker å røre/kjenne på ukjente materialer. Da må vi respekter dette; finn heller andre materialer de kan kjenne teksturer på …

Det er mye å utforske i naturen, som vi kanskje tar for gitt, som er et

44

verktøykassa 1 / 2020

«Sett i det ­perspektivet må vi kanskje tre inn i rollen som verdens ­beste og viktigste ­forskningsassistenter.»

dene etterhvert, visner de? Snakk om hva som skjer og hør med barna om hva vi kan gjøre for grenen..

Med kongler kan vi undre oss hvorfor den endrer form når den kommer inn (modne kongler sprer seg når de kommer inn i varmen for å spre frøene sine), se hva er inni (frø). Har dere funnet kongler som har hatt et ekorn eller mus på besøk, har de en annen form, undre dere sammen med barna på hva som kan ha skjedd, og ikke gi dem svaret med en gang! La dem tenke og undre seg litt sammen Legg gjerne noen små grener og blader på gulvet og dekk over med kontaktpapir; dette gir barna mulighet til å undersøke i ro og mak mens de krabber over gulvet.

gen og for å holde turen i minne. Ta med det dere finner til videre undring, ta med det dere finner av løse materialer; grener, blader, steiner, kongler, barnåler. Dette gir grunnlag for videre utforskning. Ha samme materiale i ulike størrelser. Legg dem i sanseflasker.

Legg deler av naturen i sanseflasker, legg en gren med noen blader el barnåler (husk å spørre treet om lov først, om dere ikke tar deler som ligger på bakken), finn noe på bakken rundt treet, ligger det en kongle eller to eller flere der? Ta dem med tilbake til barnehagen, fortsett undringen sammen med barna.

Har dere lånt en gren med blader på, følg med hva som skjer med bla-

Vi håper at vi har kunnet gi noen nye perspektiver på allerede kjente materialer og aktiviteter. For å gi rom til sensomotorisk og sanselig lek i barnehagen, må de ansatte anerkjenne den, legge til rette for den, være nysgjerrig på den og klare å sitte på hendene og holde munn mens barna utforsker. At vi som voksne i barnehagen må tørre å ta et skritt til siden, bidra til at utforskingen og forskingen får utvikle seg og komme i dybden. John Dewey (i How We Think) sammenligner barns naturlige nysgjerrighet og utforskende væremåte med det vitenskapelige sinn, og sett i det perspektivet må vi kanskje tre inn i rollen som verdens beste og viktigste forskningsassistenter.

nytt og merkelig mirakel for de minste barna. Husk å ta dere tid til all verdens undring. Det er dette som gir barna begynnende kunnskap og forståelse for det som omgir oss i naturen.

Det er mange forskjellige elementer å berøre ute i naturen … så denne aktiviteten er ikke ferdig i løpet av en tur, dere må ta mange …

Ta gjerne med noe av naturen hjem til barnehagen for å fortsette undrin-

Du finner mer inspirasjon og forslag til aktiviteter i boken: Fra sans til samling i barnehagebutikken.no

verktøykassa 1 / 2020

45

DET BEGYNNER HER

Ta barnehagelærerutdanningen ved DMMH 6 BACHELORUTDANNINGER Barnehagelærerutdanning, heltid Barnehagelærerutdanning, deltid Barnehagelærerutdanning med vekt på flerkulturell forståelse Barnehagelærerutdanning med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk Barnehagelærerutdanning med vekt på natur og friluftsliv Barnehagelærerutdanning med vekt på ledelse, deltid Kristiansund

4 SAMLINGSBASERTE MASTERUTDANNINGER Oppstart høst 2020 Master i barnehageledelse Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom Oppstart høst 2021 Master i barnehagekunnskap – barndom i et samfunn i endring Master i barnekultur og kunstpedagogikk Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom

tema hva gjør vi med ettåringene?

Boken: Sprell levende – med tips og ideer til aktiviteter for hele barne­ hagen – kan du bestille i barnehagebutikken.no

48

verktøykassa 1 / 2020

Sprell levende Gode rammer for fysisk aktivitet gir barn en fantastisk start på et spennende liv!

Legg forholdene til rette for at barna i barnehagen din skal få kjenne og erfare at de er ment å være sprell levende! tekst: hege heiestad | foto: richard k. johansen /ricardofoto as

G

ode rammer for fysisk aktivitet gir barn en fantastisk start på et spennende liv! Når kroppen er i bevegelse, danner og lagrer den erfaringer. Barn leker. Opplever. Sanser. Det barn ofte ønsker mest av alt, er gode aktivitetsopplevelser sammen med andre barn, – og voksne. «Tøyse-tulle-teste-og-oppdage-tid» slår ut all verdens dyre leker!

Hvis opplevelsene i tillegg gir rom for samspill, variasjon, utforskning og undring, - er du på god vei til å gi

de et solid aktivitetsgrunnlag som de vil nyte godt av både under oppveksten og som voksne.

Allerede helt fra starten av er barn sosialt kompetente. Kroppen vår er sååå lagd for å være i aktivitet. Det handler først av alt om å tilrettelegge og å la barn få mulighet til å utfolde seg. Helt fra de blir født har barn en sterk trang til bevegelse og aktivitet, – det ligger nedlagt fra begynnelsen i oss alle sammen. Barns gode – og dårlige – vaner blir grunnlagt de

verktøykassa 1 / 2020

49

tema hva gjør vi med ettåringene?

«Childhood is not a race to see how quickly a child can read, write and count. Childhood is a small window of time to learn and develop at the pace which is right for each individual child!»

– magda gerber – første månedene og årene av livet.

Det er også i denne perioden hjernen er aller mest mottakelig for inntrykk og utvikling. Når kroppen er i bevegelse, danner og lagrer den erfaringer. Barn lærer. Opplever. Sanser.

Gjennom lukt, smak, berøring, syn og hørsel. Ved å mestre egen kropp og ved å fungere godt motorisk, har barn et flott utgangspunkt for lek og samvær med andre.

Fysisk aktivitet barn gjør sammen med voksne gir verdifulle læringsopplevelser. Det skaper god kontakt og styrker forholdet mellom barn og voksen, både kropps-

50

verktøykassa 1 / 2020

lig og følelsesmessig. Kjærlighet, trygghet, sunn mat, morsom lek og masse bevegelse gir glade og velfungerende barn.

Alle kroppens celler påvirkes av aktivitet. Variasjon i aktivitetene utvikler barn både fysisk og personlighetsmessig. Fysisk lærer barn at det er mange ulike måter å bruke kroppen på, de lærer seg å bruke og kontrollere den og å kjenne på egne grenser.

Vi vet at det å mestre og prestere og å nå mål er viktig for barns opplevelse av seg selv.

Personlighetsmessig får barn en sterkere selvfølelse og identitet gjennom økt bevegelsesrepertoar. De blir tryggere på evnene sine og lærer å bruke initiativet og oppfinnsomheten sin. De lærer også at både barn og voksne er ulike, har ulike grenser og ulike «komfortsoner». Barn utvikler sine empatiske sider, – og blir mer følsomme for andres behov og følelser.

Lysten til å utforske & teste egne ferdigheter og grenser skal og bør oppmuntres og bejubles. Det er jo

sånn barn lærer om seg selv og om andre og om verden omkring.

Barn har behov for å føle seg hjemme i egen kropp. De trenger masse erfaring i å mestre, og de må være i stand til å skape kontakt med andre.

Disse grunnleggende ferdighetene, – å være i kontakt med seg selv og andre, kan påvirkes og utvikles på en god måte, blant annet ved variert bevegelseslæring. Barn må erfare, – de må sanse selv. For de kan ikke vite hva verken varmt eller kaldt, ruglete eller glatt, vått eller tørt, butt eller spisst er, uten å gjøre egne erfaringer. Sanse, oppleve og lære! Barn blir kjent med omverdenen via berøring, lukt, smak, syn og hørsel. De lagrer alle sanseinntrykk og opplevelser og tar de med seg som erfaringer videre i livet.

Det er lett å bli forvirret over all informasjonen vi utsettes for i media og samfunnet for øvrig. Den ene dagen er det sunt og fornuftig å gjøre sånn og slik, den neste er det farlig. Mye av det som skrives i aviser og ukeblader, spiller på frykt, – og spisses så det gir en krisefølelse. Vi mennesker er imidlertid tilpasningsdyktige, og kroppen vår tåler mye. Når det er sagt, er det allikevel sånn at vi har mulighet til å bygge, utvikle og beholde en god helse lengre, om vi er bevisste på god og variert fysisk aktivitet allerede fra småbarnsalderen av.

Våg å gjøre noe nytt, noe annerledes, noe du ikke riktig vet om du kan, tør eller bør. Ikke heng deg opp i om det er morgen, formiddag eller etter-

Fakta

middag. All aktivitet passer når som helst på døgnet! Tenk variasjon!

Bestem deg for å legge inn en ny aktivitet/tips/idé annenhver uke, da vel. Legg en plan! Da slipper du å tenke på hva du skal i morgen, det har du allerede bestemt.

Variasjon er et av de viktigste begrepene når det kommer til barn og fysisk aktivitet.

Det er så utrolig viktig å la barn få lov! Få lov til å prøve, feile og prøve igjen. Igjen og igjen og igjen. Ta deg tid til å være midt i aktiviteten, til å se deg omkring, nyte kontakten med barna og til «å bevege dere med barneskritt» … Da blir aktiviteten ofte mye hyggeligere.

Gode rammer for fysisk aktivitet gir barn en fantastisk start på et spennende liv!

Legg forholdene til rette for at barna i barnehagen din skal få kjenne og erfare at de er ment å være sprell levende. Jo mer variert aktivitet og bevegelse som barn, – jo større sjanse for å forbli aktiv videre i livet. Vær smart på barnas vegne, – variert aktivitet gjør barn godt rustet til et spennende liv. Oppfordringen er herved gitt; Ønsker deg og de rundt deg en aktiv, gøy & glad dag!

Hege Heiestad, Seniorrådgiver ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole og spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF / MSc idrettsfysioterapi

Sprell levende AS jobber med forebyggende og helsefremmende arbeid i hele Norge. De holder foredrag og aktivitetskurs, både for foreldre og for ansatte i barnehagen. Les mer om aktuelle kurs, samt salg av bøker og CD`er på nettsiden sprelllevende.com

TIPS OG RÅD FRA BARN EFYSI OTERA PEUTE N:

– La barna få lov! Få lov til å prøve, feile og prøve igjen. Innen trygge rammer, så klart, men la de gjerne få utfordre egne grenser i trygge omgivelser.

– Variasjon! La barna teste ut ulike måter å bevege seg på, forskje llige måter å løse oppgaver på. La de bruke kreativiteten sin og komme med egne forslag, – egne varianter av dine øvelser.

–G jør noe du ikke har gjort tidligere. Hent ideer og tips der du kan. Prøv en ny aktivitet.

–F ølg barns initiativ. Prøv å se som de ser og vær opptatt av det de er opptatt av akkurat nå … Ofte må vi ned på gulvet for å delta på deres premisser.

– Barn lærer det meste av hvordan verden fungerer gjennom lek.

Bruk alle sansene i leken.

–L egg til rette. Forbered. Sett i gang. Vær med i og følg opp aktiviteten.

– Grip inn hvis du må, men avvent situasjonen når det er forsvarlig, for å se om de mestrer situasjonen på egen hånd.

– Barn er barn og ikke små voksne. De gjør ikke som oss!

De leker viltert og gjerne med mye lyd. Gjør plass for det!

verktøykassa 1 / 2020

51

tema hva gjør vi med ettåringene?

AKTIVITETER FOR DE Sprell levende i barnehagen er en bok til inspirasjon og aktiv bruk; – velg en øvelse, mange eller et helt program. Varier! Lag egne varianter av aktivitetene – og la barna lage egne, andre varianter. Det skal være gøy å være i aktivitet – gøy for både store og små. Sprell, lek, le og lev!

Et hovedtema for «Sprell levende i barnehagen» er sansene. Det tar for seg den enkelte sans og gir forslag til aktiviteter hvor barn kan leke og lære med en, flere eller alle sansene.

Når barn er i aktivitet, arbeider sansene ofte tett sammen. De mot­ tar og registrerer sanseinntrykk hele tiden. Variasjon i aktiviteter og gjøremål utvikler barn, og de får et bredere erfaringsgrunnlag. Et bredt erfaringsgrunnlag bidrar blant an­ net til økt kroppsbevissthet, til at de opplever seg selv som eget individ, som en likestilt i samspill med andre, og til at de best mulig kan tilpasse seg de omgivelsene de vokser opp i.

KROPPEN VÅKNER Alle barna sitter eller står i ring.

Den voksne spør: «Er kroppen din våken? La oss se om det er liv i hele deg!» «Strekk deg så lang du er.

Kjenn at du strekker både tærne og nakken og armene og hele deg.»

«Krøll deg sammen som en bitte liten ball.» Nevn en kroppsdel av gangen som skal strekkes og krøl­ les; f. eks. armen, beinet, hodet, foten osv. Ta på og benevn de ulike delene av kroppen mens de strek­ kes og krølles.

SÅPEBOBLEMORO Blås såpebobler over og på barna.

Barna kan ligge, sitte eller stå. La

52

verktøykassa 1 / 2020

minste I BARNEHAGEN:

barna fange dem, se på dem, kjenne på dem, høre dem osv.

Å LAGE LYDER Hvilke lyder kan vi lage? Med hen­ dene kan vi for eksempel: klappe, «tappe regndråper», banke med knoken, knipse (vanskelig for barn, men voksne kan vise.) Med føttene kan vi for eksempel: trampe, hoppe, slepe føttene langs gulvet.

PØLSE I LOMPE Barna legger seg på en matte og blir rullet inn i lompa (matta). Ha på «ketshup og sennep».

BALLONGMORO Blås opp ballonger, hold dem i lufta med hendene, få tak i ballongen, kast til hverandre osv. Ballongene kan sparkes, skyves, kastes osv.

Sett gjerne på musikk og la barna leke fritt med ballongene en stund.

RULLE BALL Rull en ball på kroppen til barna.

Snakk samtidig og fortell hvilken kroppsdel du ruller over.

Å HERME Lag en lyd eller rytme, se om barna klare å herme. Bruk musikkinstru­ menter eller egen stemme og lag lyder. Herme etter lydene, de ulike rytmene og bevegelsene.

HVOR KOMMER LYDEN FRA? Let etter bortgjemt ting som avgir lyd, f.eks. en vekkeklokke.

UNDERLAGSVARIASJONER La barna ligge, sitte, stå, gå på ulikt underlag. F. eks på glatt gulv, matte, teppe, tjukkas osv. Fortell hva de ligger, sitter, står og går på og spør om barna kjenner at underlaget er glatt, mykt, ruglete, tungt osv.

NORGES STØRSTE LEKEBUTIKK Vanvittig stort utvalg!

PrisMatch på alle varer!

Store innkjøp gir lave priser!

Mye å spare!

tema hva gjør vi med ettåringene?

May Britt Druglis bøker: Liten ­begynner i barnehagen og Liten i barnehagen – finner du i barnehagebutikken.no

54

verktøykassa 1 / 2020

( Guide )

Når ettåringen skal begynne i barnehagen Når ettåringene skal begynne i barnehagen, er det avgjørende å få til en trygg og god tilvenning for hvert enkelt barn tekst: may britt drugli, professor i pedagogikk | foto: marte gjærde

O

verganger vil nesten alltid være krevende, fordi de handler om å finne seg til rette i et nytt og ukjent miljø. Men de vil også romme muligheter for vekst og utvikling.

Når ettåringer begynner i barnehagen, kan ikke de verbalt forberedes på denne første store overgangen i livet. De trenger derfor at foreldre og ansatte samarbeider til barnets beste, slik at overgangen blir så sømløs som mulig og barnehagen blir et positivt tilskudd i barnets liv som gir barna mange nye utviklingsmuligheter. En god tilvenning der barnet får tid og muligheter til å gjøre seg kjent (jfr Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver), vil fremme trygge småbarn som kan trives, leke, utforske og lære i barnehagen.

Ettåringer kan mye, og de er nysgjerrige utforskere, men de har også særlige behov som må dekkes for at de skal få en god overgang fra hjem til barnehage. Ettåringene har, naturlig nok, en umoden hjerne. Det fører blant annet til at de har vansker med

å regulere følelsene sine hvis de blir overveldet av mange nye inntrykk eller blir frustrert. Da trenger de støtte fra voksne. Det er imidlertid ikke hvem som helst som er i stand til å fungere som ytre regulatorer av små

«Ettåringer kan mye og er nysgjerrige ut­ forskere, men de har også særlige behov som må dekkes for en god overgang til barnehage.» barns følelser. Bare omsorgspersoner som barnet kjenner, og aller helst som barnet er trygt tilknyttet, vil kunne ha denne funksjonen.

Når ettåringene begynner i barnehagen, trenger de at det legges til rette for at de blir kjent med en eller flere ansatte mens de ennå er sammen med foreldrene i barnehagen. På den måten kan man sikre en god overgang

fra hjem til barnehage, hvor barnas grunnleggende behov for trygghet i nære relasjoner blir ivaretatt. Når foreldrene er i barnehagen, kan de hjelpe barnet sitt med å kjede trygghet fra relasjonen til dem over til de ansatte. Det krever imidlertid at foreldrene får anledning til å fylle denne funksjonen, blant annet ved at de får en aktiv rolle i tilvenningsprosessen og at barnehagen har gode rammer for tilvenningen.

På de neste sidene følger noen tips til en god tilvenning for de yngste.

Litteratur

Broström, S., Hansen, O.H., Svinth, L., Jensen, T.M. og Jensen, A.S. (2015). Barnet i Centrum. København: DPU, Århus universitet, campus Emdrup.

Drugli, M.B. (2017). Liten i barnehagen.

Oslo: Cappelen Damm Akademisk Drugli, M.B. (2017). Liten begynner i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Drugli, M.B., Solheim, E. og Lekhal, R. (utgis 2020). De yngste i barnehagen: Tilvenning og foreldresamarbeid. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Drugli, M.B. og Barnehageforum (2019).

Det første foreldremøtet. Oslo: Barnehageforum

verktøykassa 1 / 2020

55

tema hva gjør vi med ettåringene?

1

FELLES KUNNSKAPSGRUNNLAG For å utvikle en god modell for tilvenning i egen barnehage, trenger de ansatte å ha et oppdatert og felles kunnskapsgrunnlag om små barn og deres behov. Dette kan jobbes med ved ha å en studiesirkel der man leser litteratur som legges frem for hverandre, ser på filmklipp, bruker planleggingsdag og/eller personalmøter til faglige foredrag og felles drøftinger med mer.

2

GI FORELDRENE GOD INFORMASJON PÅ FORHÅND Mange foreldre er usikre på hvordan barnehagen fungerer og hva som kreves av dem både under tilvenningen og senere. God informasjon, skriftlig og muntlig, er viktig for at foreldrene kan medvir­ ke i samarbeidet rundt barnet. For eksempel må skriftlig informasjon foreligge på alle aktuelle språk i den enkelte barnehage.

Foreldremøte og foreldresamtale før barnet begynner i barneha­ gen anbefales også, som viktige ­supplement til skriftlig informasjon.

Her vil det både være mulighet til å gi informasjon (se for eksem­ pel Drugli og Barnehageforum, 2019), samt til å være i dialog med foreldrene. På foreldremøtet kan foreldrene også etablere kontakt med hverandre.

3

BE OM INFORMASJON FRA FORELDRENE Når ettåringen begynner i barnehagen, møtes foreldrenes unike kunnskap om eget barn og de ansattes generelle kunnskap om barn. Foreldrenes kunnskap om deres barn bør aktivt etterspørres av ansatte, da denne vil gjøre det lettere å bli kjent med og forstå det enkelte barn. Foreldrene vil også på den måten få en aktiv rolle i samar­ beidet med de ansatte.

56

verktøykassa 1 / 2020

4

KONTAKTPERSONMODELLEN De fleste barnehager i Norge bruker nå kontaktperson (pri­ mærkontakt) når små barn begyn­ ner i barnehagen. De ansatte forde­ ler barna mellom seg og har (særlig ved oppstart) et spesielt ansvar for å etablere kontakt med «sine» barn. Denne modellen er forankret i tilknytningsteorien og legger til grunn at det er enklere for barn (og foreldre) å gjøre seg kjent med én til to ansatte først, før de naturlig blir kjent med resten av personalgrup­ pen.

5

BEGYNN FØR BARNET BEGYNNER Hvis foreldre og barn inviteres på en times besøk i barnehagen en gang i uken i et par måneder før barnehagestart, vil barna få anled­ ning til å gjøre seg kjent med rom, lyder, lukter, leker, ansatte, andre barn og så videre på en svært lite krevende måte. Foreldrene tar alt an­ svar for eget barn og fungerer som barnas trygge base for utforskning av barnehagen. En eller flere ansatte er sammen med barn og foreldre på gulvet og jobber bevisst med å etablere kontakt når det byr seg na­ turlige muligheter, for eksempel når barnet blir opptatt av en leke.

Besøkene kan gjennomføres inne på småbarnsavdelingen når de andre barna er ute. Mange kaller slike be­ søk for en «positiv tjuvstart» på det å begynne i barnehage.

6

HJEMMEBESØK? I noen tilfeller kan hjemme­ besøk bidra til styrke forbin­ delsen mellom hjem og barnehage.

Hjemmebesøk krever en rekke etiske overveielser, men kan også gi store gevinster. En del barnehager gjennomfører hjemmebesøk for eksempel i familier som nettopp har kommet til landet og som ikke er godt kjent med barnehagen.

7

GI BARNET TID VED BARNEHAGESTART Små barn trenger tid på å bli kjent med nye mennesker. Stadig flere barnehager har nå en tilven­ ningsmodell der foreldrene er minst fem dager i barnehagen sammen med barnet. Intervju med foreldre og ansatte tyder på at begge parter stort sett mener dette gir en bedre tilvenning for små barn, at det virker mindre krevende for barna enn tre dagers tilvenning. Erfaringen er at foreldre får til å være i barnehagen fem dager ved oppstart, hvis de får informasjon om dette ved tildeling av barnehageplass. Foreldrene bør også få faglige begrunnelser for hvorfor man velger en slik modell.

8

FORELDREAKTIV TILVENNING I GRUPPE Jåttå barnehage i Stavanger har vært en foregangsbarnehage i Norge, både når det gjelder å ha minst fem dagers tilvenning og det at foreldre og barn begynner i grup­ per der foreldrene har alt ansvar for eget barn de første dagene. Deretter overtar kontaktpersonen gradvis noen oppgaver som stell, legging og så videre med foreldrene i nærheten.

Foreldeaktiv tilvenning bidrar til trygghet for barna, samtidig som an­ satte kan observere og bli kjent med barnas vaner i samspill med forel­ drene. Når barn og foreldre begyn­ ner i gruppe, vil det videre oppstå sosiale gevinster der foreldre, barn og ansatte blir kjent med hverandre.

9

KORTE DAGER OG ROLIGE ETTERMIDDAGER Forskning indikerer at den før­ ste tiden i barnehagen er krevende for små barn. Selv om de har fått en god tilvenningsperiode sammen med foreldrene, er det mange inntrykk og situasjoner i løpet av en barnehagedag som skal håndteres.

En del barn blir slitne og drar nytte av at dagene i barnehagen i starten ikke blir for lange. Hvis foreldrene har anledning til det, kan de oppfor­ dres til å hente barna tidligere den første uken eller så. De bør også bes om å være spesielt oppmerksomme på at barnet deres kan trenge rolige ettermiddager sammen med dem etter endt barnehagedag. Ansatte i barnehagen bør på sin side sørge for en dagrytme med rolige aktiviteter og mye nærhet på slutten av dagen.

10

GODE RUTINER OM MORGENEN OG PÅ ETTERMIDDAGEN Det å ta avskjed fra foreldrene om morgen kan være en utfordring for noen små barn. Gode rutiner, som også er avklart med foreldrene, gjør avskjeden enklere. Noen barn vil trenge bekreftelse av følelsene sine, fysisk nærhet og deretter støtte til å komme i gang med aktivitet. På et­ termiddagen skal relasjonen mellom barn og foreldre re-etableres, og av og til trengs hjelp fra de ansatte for at det skal bli et godt gjensyn.

11

POSITIVT SAMSPILL = BARNEHAGEKVALITET Det er godt dokumentert at positivt samspill mellom ansatte og små barn er det som er barnehage­ kvalitet. Positivt samspill der barna både opplever sensitive voksne og gode relasjoner, samt støtte til lek, ut­ forskning og språkutvikling, er selve nøkkelen til et godt barnehageliv for de yngste. Norsk forskning viser imid­ lertid at samspillet ikke alltid er så bra som man skulle ønske. Det er derfor viktig at hver eneste småbarnsav­ deling er opptatt av jevnlig å drøfte hvordan samspillskvaliteten stadig kan forbedres. Bruk av observasjoner, praksisfortellinger og refleksjoner i gruppe kan være hensiktsmessige verktøy i denne prosessen. verktøykassa 1 / 2020

57

LIKE LÆRINGSMULIGHETER FOR JENTER OG GUTTER Forventninger og hvordan det tilrettelegges for læring, kan åpne eller stenge for like læringsmuligheter.

Forfatter viser gjennom praktiske eksempler, koblet til læreplanen og rammeplanen, hvordan pedagogikken kan utformes for å sikre like læringsmuligheter i den praktiske barnehageog grunnskolehverdagen.

VEILEDNINGSFORTELLINGER

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Presenterer veiledningsfortellinger om ledelse og personalsamarbeid som grunnlag for refleksjon i student- og personalgrupper.

Boken inneholder teoretiske analyser og konkrete arbeidsmåter for systematisk refleksjon over fortellingene.

Den historiske bakgrunnen for, den tematiske bredden i og de pedagogiske mulighetene for arbeidet med bærekraftig utvikling i barnehagen presenteres. Hvordan kan barn medvirke i aktiviteter knyttet til naturglede, reduksjon av forbruk, solidaritet og rettferdighet?

BARNS OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Hvordan kan barn delta aktivt i arbeidet med å skape gode overganger når de slutter i barnehagen? Lærer må legge til rette for at barna får overføre sin kompetanse i møte med nye miljø.

Dette krever reelt samarbeid på tvers av de institusjonelle grensene.

ISBN

978-82-450-1787-8

ISBN

978-82-450-1977-3

ISBN

978-82-450-2298-8

ISBN

978-82-450-2672-6

PRIS

429,–

PRIS

349,–

PRIS

409,–

PRIS

329,–

Bestill fra ordre@fagbokforlaget.no eller www.fagbokforlaget.no

Vi feirer 20års jubileum og i den anledning gir vi alle barnehager fantastiske priser på en rekke spennende produkter!

Se vedlagt jubileumskatalog i dette nummeret av Verktøykassa.

Lese også om jubileumskonkurransen vår der premien er en hel lekeplass!

53 74 35 51 post@lekogpark.no www.lekogpark.no

Norsk Lek og Park AS - 20 år med leken på alvor!

58

verktøykassa 1 / 2020

Materialenes

magiske kraft

Bobleplasten ligger på gulvet. Noe av den ligger løs, men mesteparten av den er festet i gulvet med bred og solid tape. […] Barna nærmer seg fort bobleplasten. De ser ned på materialet, de ser på hverandre. De er sammen om en ny opplevelse på gulvet, her og nå. tekst og foto: alice kjær

M

aterialer som vi voksne oppfatter som avfall, pirrer ofte nysgjerrigheten til barn i null- til toårsalderen. Bobleplast, malertape, papp eller blader kan bli til et prosjektarbeid der de yngste barna undersøker, utforsker

og fordyper seg sammen i små grupper. Det kan være materialer vi sorterer ut fra avfallet på kjøkkenet, i naturen, på lekeplassen eller på arbeidsplassen.

Materialer fascinerer og gir ofte små barn lyst til å gå på oppdagelsesferd og utforske med alle sansene.

«[…]Olea 1,6 år trykker en finger ned i plasten […] hun kjenner på den. Hun legger øret ned på bobleplasten – lytter til den […] En kropp legger seg ned, ruller litt […] De andre to følger Olea med spente øyne. Når latteren fyller rommet, kommer det flere barn til, og

verktøykassa 1 / 2020

59

tema hva gjør vi med ettåringene?

Bøkene til Alice Kjær: Sanselig prosjekt­ arbeid med 0-2 år, Barn og estetisk praksis og Prosjektarbeid i barnehagen finner du i barnehagebutikken.no barna samler seg rundt materialet. De river løs og løfter litt på det – er det noe under her […]? […] Barna peker ivrig, ser på hverandre […] Det er lyder og ord. Barna begynner å danse, hoppe, kjenne og sanse […] De er på bobleplasten, som smeller og knitrer under hendene, under bena og under de små kroppene […].»

Eksemplet er hentet fra kapitlet av Sissel Aastvedt Halland i boken Sanselig prosjektarbeid med barn 0–2 år (2019).

Bobleplasten skaper en stemning av spenning i rommet. Barna gir seg hen i sansende undersøkelse av materialet. Barnas møte med materialet er en form for språk – en kroppslig samtale (der de rører ved, peker, ruller på osv.) som skaper samhandling og fellesskap mellom barna og mellom barn og voksne.

Materialer som utgangspunkt for prosjektarbeid med småbarn Barn i alderen null til to år har nettopp begynt å oppdage verden. De kommuniserer først og fremst nonverbalt og

60

verktøykassa 1 / 2020

kroppslig. Det barnesynet som ligger til grunn for prosjektarbeid, støtter seg på den forskningen og faglitteraturen som viser at barn er født med evner, potential og ressurser. Derfor er vi interessert i spørsmål som: Hva gjør dem nysgjerrige? Hva gjør de, og hvordan gjør de det? Hva klarer de? Og hva er de i ferd med å lære seg? Hva er

I denne artikkelen vil jeg gå grundig inn på et prosjekt med tørre blader. Jeg tar utgangspunkt i boken Sanselig prosjektarbeid med barn 0–2 år – fra forberedelser til fordypning, som jeg har skrevet i samarbeid med Sissel Aastvedt Halland, lektor ved barnehagelærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet.

«Materialer kan skape et unikt læringsmiljø med tid og rom for nærvær mellom barna og mellom pedagoger og barn.»

Prosjekt: Blader De flygende bladene som virvler rundt i vinden om høsten, fascinerer barna.

De betrakter bladene nysgjerrig og peker ivrig på dem. Barnas opptatthet av blader utendørs gir pedagogen en idé om å sette i gang et prosjekt om blader innendørs. Hun samler mange blader som hun tar med seg inn. Formålet er å gi barna en annen sanselig opplevelse med bladene. Pedagogen har plassert en stor haug med tørre blader midt på gulvet. Rommet er tømt for andre lekegjenstander.

Før barna kommer inn i rommet, har de fått av seg tøfler og tøy så de bare er iført bleie og body. Dette er for å gi barna størst mulig bevegelsesfrihet, men også for at de skal få kropps-

det barna opplever som meningsfylt, og hvilke evner og hvilket potensial har de? Ressursperspektivet omfatter hele grunntanken bak prosjektarbeid med småbarn.

I løpet av mitt mangeårige arbeid med prosjektarbeid i barnehager har jeg erfart at materialer kan skape et unikt pedagogisk læringsmiljø med tid og rom for nærvær mellom barna og mellom pedagoger og barn.

lige, sanselige erfaringer med dem.

De gir blader til pedagogen, som tar dem imot mens hun smiler anerkjennende og sier noen få ord: «Takk! Ja, det er et blad, det kan kile» og «Hør, bladene kan lage lyder».

Pedagogen er nærværende til stede sammen med barna i rommet. I begynnelsen sitter hun på gulvet i øyehøyde med barna og observerer dem nysgjerrig. Hun er tilgjengelig, lydhør og har øyekontakt. Hun nikker og smiler og møter barna anerkjennende med ord og mimikk når de viser henne blader og alt de kan gjøre med bladene. Hun tar del i barnas lek med bladene, og av og til går hun foran og viser nye muligheter. Hun legger seg for eksempel på gulvet og gjør sprellemannbevegelser i bladene. Barna legger blader på bena, på magen og i ansiktet hennes. Hun smiler og ler til og med dem mens hun ruller seg i bladene og blåser dem av seg. Hun reiser seg og begynner å hoppe i bladene samtidig som hun synger om det hun gjør: «Hoppe, hoppe, hoppe» eller «rulle, rulle, vi ruller». Hun synger også små strofer om blader når hun kaster

dem opp i luften. Barna imiterer sangen, ordene, hoppene og bevegelsene hennes intuitivt. Samtidig må hun innimellom ta seg av de barna som er usikre på den nye situasjonen. Hun skaper en spesiell sone preget av felles oppmerksomhet, der barna og den voksne har de samme intensjonene.

Uforstyrret Når barn og voksne får mulighet til å være uforstyrret, uten avbrytelser fra andre barn og voksne, hjelper det både barna og den voksne med å bevare et felles fokus og bli værende i fordypningen.

Barns sanseopplevelser er forskjellige I starten av prosjektet er ei jente forsiktig og skeptisk overfor bladene, men i nærvær av en voksen tør hun etter hvert mer. Etter hvert overvinner hun skepsisen sin overfor bladene fullstendig. I et prosjektmiljø der barna opplever aksept og mulighet for å nærme seg et materiale på egne premisser, vil hvert enkelt barn lettere overvinne utryggheten.

Spann – ny spenning til bladene Etter at barna har opplevd de tørre bladene flere ganger, tar pedagogen nå med seg 6–8 spann inn i rommet.

Hun tilføyer et nytt materiale til bladene og til leken med dem. Når barna kommer inn i rommet, begynner de å ta av seg tøfler, bukser og gensere selv. De hjelper hverandre med å få av seg tøyet. Det er tydelig at de vet hva de skal og hvilke barn som skal være med. De virker forventningsfulle, og når de får øye på pedagogen, som har satt seg på gulvet ved siden av spannene og sekken med blader, går de bort til henne. Noen barn tar et spann eller to som de går rundt med. Denne gangen har pedagogen bevisst ikke tatt bladene ut av sekken, men bare åpnet den litt og lagt den ned. Hun vil se hva barna vil foreta seg med sekken. Barna står tett inntil henne og ser nysgjerrig på det hun gjør. Sofie bøyer seg ned, ser inn i åpningen på sekken og begynner så å sette sekken på høykant. Hun velter den igjen, så noen av bladene faller ut. Pedagogen åpner sekken litt mer, og nå får Sofie ut flere blader. Nå begynner også de

verktøykassa 1 / 2020

61

tema hva gjør vi med ettåringene? andre barna å ta blader ut av sekken.

Sammen bruker de en del tid på å åpne sekken mer og mer og ta ut blader. Nå og da trår pedagogen hjelpende til.

Noen barn løper frem og tilbake i rommet med et spann eller to i hendene. Et annet barn setter seg ned og studerer ett blad. Men plutselig begynner noen barn å kombinere blader og spann.

Det er viktig at nye tiltak og utfordringer som den voksne tilføyer, bygger på en anerkjennelse av barnas interesser og perspektiver og en kunnskap om barnets nærmeste utviklingssone. I bladprosjektet ble barna for eksempel utfordret ved å måtte åpne bladsekken selv. Barna ble også møtt av den voksne med nye tiltak i leken med blader: sang, ord, nye bevegelser (hopp/sprellemann) og spann.

Barna finner på fellesleker med blader selv Filippa samler noen blader i en haug.

De andre barna imiterer henne. De begynner å hjelpe til med å samle blader til haugen, som blir større og større. De samarbeider uten ord. De forstår hverandres kroppslige intensjoner.

Et barn begynner å hoppe ned fra et lite, lavt og skrått podium og kaster seg ut i bladhaugen. Så gjør de andre barna det samme. De kravler opp på podiet og løper nedover den skrå banen og kaster seg i bladhaugen mens de hviner høyt av fryd. Denne fellesleken gjentar de om og om igjen.

Gjentakelse er nøkkelen til fordypning Ikke vær redd for gjentakelser. Gjør den samme aktiviteten igjen og igjen og igjen – gi den tid. I gjentakelsen vil det alltid dukke opp noe en ikke trodde var mulig. Nye oppdagelser kan en ikke tenke seg til på forhånd, men de gir ofte næring til ny fordypning.

62

verktøykassa 1 / 2020

SAMMENDRAG

Materialer gir mulighet for å skape et magisk univers med: – nærvær og trygghet mellom voksne og barn og mellom barna.

– fellesskap, relasjoner og vennskap. De samarbeider og speiler hverandres initiativ.

– medbestemmelse og identitetsdannelse.

– trivsel, fordypning, danning og læring.

– en opplevelse av å høre til, for språktilegnelse, bevegelse, fin- og grovmotorikk og en styrket tro på at «jeg kan».

Inspirasjon til prosjektarbeid med materialer Når en vil arbeide med prosjekter med barn, er det en del forbe­ redelser som må gjøres. Disse forberedelsene kan oppsummeres slik: – Organisering av voksne og barn i hverdagen (gjerne nedskrevet i ukeplanen).

– Valg av prosjektgruppe (hvilke barn og voksne skal delta).

– Valg av materiale(r).

– Avtale tid til refleksjon og dokumentasjon av prosjektet samt til sparring med kollegaer.

– Pedagogisk dokumentasjon og vurderinger av hvor den skal plasseres.

Viktige vurderinger før, under og etter Før hver prosjekttime: Sett av tid til – å gjøre rom og rammer klart før barna samles.

– å skape en stemning i rommet ved å innrede det ut fra hva dere skal sette i gang med.

– å fjerne unødvendige ting i rommet når prosjekttimen foregår– det hjelper barna med å konsentrere seg.

– å finne materialer og redskaper som skal brukes.

– å klargjøre dokumentasjonsredskaper som kamera, notatpapir, blyant, iPad osv.

Etter hver prosjekttime: Sett av tid etter hver prosjekttime (eller når barna sover) til: – å skrive stikkord om observasjonene dine (hva du umiddelbart hørte og så).

– å rydde opp i etterkant.

Ideer til materialer Papir av ulike slag (for eksempel silkepapir, makuleringspapir, toalettpapir), bobleplast, pappbiter, pappesker, plast-/papprør, plastbøtter, blader, malertape, pinner, plastflasker (med forskjellig indhold), mindre tøystykker, madrasser med forskjellige strukturer, overflater og størrelser. Mange ting av samme slag inviterer til samhandling og felleslek og gir færre konflikter. Samle tingene i et eget rom eller i et hjørne. Skriv liste til foreldrene over materialer som dere ønsker dere. Kanskje har de noen spennende materialer på arbeidsplassen sin som skal kastes, men som dere kan bruke.

NYHET!

Prøv våre nye og praktiske tubeoster.

Kommer i februar.

Hele Norges favorittost, Norvegia®, kommer nå som smøreost på tube.

Nyhetene kommer i nordmenns favorittsmaker skinke og bacon!

Praktisk Perfekt for barn som vil smøre maten selv Naturlig laktosefri

Norvegia® smørbar baconost TINE VARENR. 6684

Norvegia® smørbar skinkeost TINE VARENR. 6685

Bestilles på www.tinehandel.no

R227 G31 B38

PANTONE 485 C

C5 M100 Y100 K0

I Salaby Barnehage og Trampoline Aktivitetshefte kan barna utforske, leke og skape – sammen.

Både den digitale og analoge ressursen er pedagogisk utviklet etter fagområdene fra rammeplanen.

Ta en titt på tre av kapitlene fra Trampoline Aktivitetshefte i billaget som følger med!

Scan QR-koden for å bestille Trampoline, eller besøk barnehage.salaby.no

NYANLEGG I BARNEHAGER OMBYGNINGER SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD TA KONTAKT: 911 27 003 – vaglid.no SERVICETJENESTER INNEN DET GRØNNE FAG

64

verktøykassa 1 / 2020

Estetisk uttrykk med

naturmaterialer Norlandia Stordalen friluftsbarnehage bruker naturen som lĂŚringsarena i arbeid med alle rammeplanens fagomrĂĽder. tekst og foto: kathrine pedersen, nasjonalt senter for kunst og kultur

verktøykassa 1 / 2020

65

«På turer i nærmiljøet sanker de naturmateriale som pinner, bær, kongler, steiner og skjell som brukes både i spontan lek og i planlagte formingsaktiviteter.»

B

arnehagen ligger i Bodø, har skogen som nærmeste nabo og fokuserer på å gi barna små og store naturopplevelser hver dag. Daglig leder Rita Mikalsen Grøtheim forteller at barnehagens årsplan med tilhørende progresjonsplan viser et tydelig frilufts-fokus, der naturen brukes aktivt som leke- og læringsarena. Friluftsbarnehagen var pilotbarnehage i Bodø kommunes realfagsprosjekt.

De har derfor ekstra fokus på realfag og som vi leser i årsplanen deres: «Realfagene og estetiske uttrykk sees i sammenheng». Grøtheim forteller at arbeidet i barnehagen bygges opp etter et spiral­prinsipp der de ulike temaene tas opp flere ganger, men med forskjellige innfallsvinkler og ny vektlegging ut fra barnets alder og modning.

I rammeplanen står det at barna skal få støtte til å videreutvikle sine kreative prosesser og få uttrykke seg estetisk gjennom bruk av ulike teknikker og materialer i skapende virksomhet både ute og inne (rammeplan for barnehagen, 2017,s.51). I friluftsbarnehagen er sanking av naturen en viktig metode som brukes året rundt i arbeidet med barna. Daglig leder forteller at de høster det som kan spises fra naturen. De tapper blant annet sevje fra bjørka, lager granskudd-sirup og tar vare på gamle tradisjoner knyttet til utnyttelse av naturens råvarer. I tillegg har barnehagen egen grønnsakshage. Mesteparten av formingsmateriellet er også sanket i naturen. På turer i nærområdet sanker de naturmateriale som pinner, bær, kongler, steiner og skjell som både

66

verktøykassa 1 / 2020

brukes i spontan lek og i planlagte formingsaktiviteter.

Grøtheim forteller også at de fokuserer på å la barna få erfare og utforske ulike naturmaterialer i prosesser over tid. Å lage kullstifter er et eksempel på en slik prosess. Når de lager kullstiftene, sanker de først pinner på skogstur og tar dem med tilbake til barnehagen, der de tørkes.

Barna plukker pinner de finner på bakken, som oftest er det bjørk, men alle tresorter kan brukes. Etter noen ukers tørking kan barna «skrelle» av barken med hendene siden barken har blitt sprø. De eldste barna kan spikke av barken med egen kniv, før lengden tilpasses av en voksen med en greinsaks. Deretter får barna fylle blikkbokser med barkefrie pinner og hjelpe til med å stable ved til bål rundt blikkboksen. Når kullstiftene er ferdige får barna utforske det nye

tegneredskapet. Ved flere anledninger har dette blitt utgangspunkt for julegave som barna lager til foreldrene. Barna får tegne med kullstift på lerret, deretter fikserer de voksne tegningen med fiksativspray, slik at den holder seg. På baksiden av bildet bruker de å feste en liten notis om hvordan prosessen med å lage bildet har foregått, slik at barn og foreldre kan snakke sammen om dette hjemme.

For oss på KKS er det spennende se hvordan barnehagen jobber tverrfaglig med naturen som læringsarena og lar barna erfare ulike måter å uttrykke seg estetisk med naturmaterialer. Vi håper dere lar dere inspirere av Norlandia Stordalen friluftsbarnehage og sanker pinner på neste skogstur, slik at dere også kan lage egne kullstifter. Hvordan kan du se på neste side.

Nasjonalt senter for kunst og kul­ tur i opplæringen (KKS) skal bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfa­ gene i barnehagen og grunnopplæringen. Senteret skal bidra til enga­ sjement for fagene og økt interesse for opplæring i kunst- og kulturfag, og til at barnehager og skoler får økt kompetanse til å tolke og ta i bruk rammeplanen og læreplanverket. Kunst- og kultursenteret skal også støtte lærerutdanningene og andre i deres arbeid med kompetanseut­ vikling innenfor kunst- og kulturfag i skolene og barnehagene.

Senteret ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2007 og var underlagt Utdanningsdirektoratet, men ble i 2018 overført til vertsin­ stitusjonen Nord universitet, lokalisert i Bodø.

I ressursbasen på kunstkultursenteret.no finner du inspirasjon og faglig relevante artikler, undervisningsmateriell og læringsressurser som er laget i tett samarbeid med skoler og barnehager over hele landet.

LAG DERES EGNE Du trenger Pinner, ca tykkelse som en tusj Tom blikkboks uten etikett, gjerne ca ½ liter størrelsen Aluminiumsfolie Kniv Greinsaks Ved til bål

kullstifter

Plukk pinner i skogen, ta gjerne de som ligger på bakken. La pinnene tørke til barken lett kan dras av eller spikk av bar­ ken med kniv. Kutt pinnene i lengder som er litt kortere enn hermetikkboksen, la barna måle hvor lange de skal være.

Sett pinnene så tett som mulig sammen i boksen. Klem alu­ miniumsfolie tett over åpningen av boksen slik at det ikke kommer luft til. Ta gjerne folie stramt rundt hele boksen, sett den deretter den opp ned i bålgruva. Hvis det er aske i bålgruva, er det fint å bygge asken rundt boksen slik at den står støtt. Bygg et bål rundt boksen, gjerne et pagodebål (se bilde). Fyr på bålet, pass på at det brenner jevnt på alle sider av boksen, og la det brenne i omtrent 45 minutter. Etterpå må boksen avkjøles til den blir helt kald, før man åpner den og tar ut kullstiftene som nå er klare til bruk. Lykke til !

verktøykassa 1 / 2020

67

Lær å lage eventyrverksted

NYHET

"Dette er virkelig en eventyrlig energibombe av en bok. Den er full av ideer og metoder som vil gi barn og voksne lyst til å dukke inn i eventyrene og oppleve dem med hele seg."

Trude Anette Brendeland, Fantasifantasten Anette Wilhjelm Jahn gir med boken Eventyrverksted personalet lyst til å formidle og leke eventyr, men også kunnskap om eventyrene og fortellingens betydning i barnas liv.

Bestill boken i barnehagebutikken.no til kr 398,Som medlem i Pedagogisk Bokklubb betaler du kun kr 298,-

Ny bok om pedag ogikk og relasjoner for de minste i barneha gen.

Kr 340

Bøkene bestiller du i barnehagebutikken.no

arnehagen b i e n te n te is er til ass sverktøy erie med 4 bøk

Ny boks

læring rundig opp g t e n e g a eh 98,e har barn e kun kr 7 n n e e k k ø ø b b 4 re e Med diss en. Alle fi i barnehag e n te n te is for ass

Nå kan du s

øk

er enn m t n a l b s i t e helt gra

ive

8000 kreat

o

en.n o r b e d i å p ideer

kubeideer

Vinterkuben

Vinteren kan være vakker med sine temperatur- og værskifter, kalde farger, is og snø.

Med en kube kan man ta årstiden inn og inspirere barna til lek og skapende aktivitet. tekst og foto: trude anette brendeland

M

ange ­barnehageansatte finner ideer og inspirasjon på internett. En av de ideene som ser ut til å ha fått fotfeste i barnehagen er kuben. Det er et stativ man kan bygge selv, utstyre med materiell og stoffer og invitere barna til lek og krea-

70

verktøykassa 1 / 2020

tiv aktivitet. Opprinnelsen til ideen kommer fra Reggio-inspirerte barnehager i Sverige. Linda Linder er den første som beskrev den i sin blogg «Pedagogiska Kullarebyttan» (Kullear­ byttanblogg.com). Deretter har ideen spredd seg over hele Norden. Dens popularitet viser at barnehageansat-

te intuitivt ser den har potensiale til å bli et spennende tilskudd i rommene. Kanskje er det minner fra barndommens hyttebygging og egenskapte rom i rommet som gjør at vi vil ha en slik? Ved et enkelt googlesøk på «kube barnehage» ser man at den lokker fram kreativitet og skapergle-

Ku b ei d eer

En kube er et fleksibelt rom i rommet som kan forandres etter barnas behov og intere sse.

I denne spalten får du ideer til hvordan den kan innredes og brukes som et pedagogisk verktøy i hverdagen.

de hos personale som skal lage lekerom til barn. Med pedagogisk refleksjon og mening kan den bli et interaktivt tilskudd i rommet, skape dynamikk og gi spennende impulser i barnehagens fysiske miljø.

Bygging av kube En kube bygges av 12 lekter med ubehandlet trevirke (48mm x 48mm) fra byggevarehandel. Hvor stor den skal være kommer an på hvor stor plass man vil gi den og hvor den skal plasseres. Ønsker man at barna skal kunne stå oppreist inni den, bør lektene ha en lengde på minst 1.10m. Lektene skrus sammen ved hjelp av minst 24 lange metallvinkler, eller hylleknekter.

Plasseringen av kuben får betydning for hvordan barna bruker den.

Finn gjerne et hjørne til den, der den kan festes med karabinkrok til veggen

de gangene den ikke er under overoppsyn hele tiden. Når den står i et hjørne, skaper den en inviterende krok som barna kan finne ro i. Samtidig skal man ikke være redd for å dra den ut i

«Når man innfører et så stort element i barnas lekerom er det viktig å tenke gjennom hvordan den kan til­passes barnas interesser og behov.» rommet av og til. Da skapes dynamikk og nye muligheter når barna beveger seg rundt og gjennom kuben.

Etter plassering er det fritt fram til å skru, henge, tape, stifte hva man måtte ønske til treverket og forandre

den etter behov. Hvis man velger å gi barna løst materiell sammen med kuben, kan det plasseres inni, eller utenfor. Står det inni, fungerer kuben som en fristende «butikk» der barna kan hente materiell og trekke det ut i rommet. Plasserer man materiell rundt kuben, vil de gjerne trekke det inn i kuben.

Vinterland med byggeklosser Kuben fungerer svært godt som en ramme rundt bygg- og konstruksjonslek. Da er det lurt å plassere et bygge­ platå midt i og tilby byggemateriell rett utenfor. For å skape vinterstemning, kan man samle og tilby trehvite, blå og hvite klosser og annet å konstruere en fantasiverden med. Kanskje barnas indre arkitekter våkner når de får skape sitt eget isslott – som Elsa i Frost? For å få ekstra stemning

verktøykassa 1 / 2020

71

kubeideer

og nye dimensjoner i byggingen, kan bilder og film fra projektor være en god lyskilde. På Youtube finner man bakgrunner med fallende snø og vinterlandskap (Søk på «falling snow», eller «Winter wondeland») Plasserer man projektoren lavt, vil det dale florlett snø på hele byggverket og på barna som bygger.

72

verktøykassa 1 / 2020

skje man til og med skal vurdere å bygge flere? Kubene kan bli rommenes bankende hjerter der barna henter inspirasjon, livgivende opplevelser og rike erfaringer.

Trude Anette Brendeland er barne­ hagelærer, foredragsholder og skribent for barnehagefolket. Mange kjenner henne som Fantasifantasten.no. Når hun ikke holder kurs om lek, samlings­ stunder eller fortelling, jobber hun i Eventyrhuset lekeverksted. Hun ga nylig ut boken Lekelyst – med rom for innelek som gir barnehager praktisk in­ spirasjon til det viktige arbeidet for lek.

Trude Anette Brendeland

LEKELYST

– med rom for innelek

PEDAGOGISK FORUM

Barnas foranderlige vinterkube Kuben er også fantastisk å bruke som et stort staffeli. Trekker man den med plast, bomullslerret, eller papir, er det mulig å male og tegne både fra utsiden og innsiden. Hvis lerretet får stå over flere dager, kan barna fortsette prosessen og utvikle skaperverket dag for dag. For å lage vintersstemning kan man trekke kuben med byggeplast, teipe fast med ductape og la barna male med hvit og blå akrylmaling. Kuben blir da som en snøborg og kan lyssettes både fra utsiden og inn-

siden. Når verket er ferdig, kan det brukes som et sanserom der vinteren kan studeres og oppleves i konsentrert form. Sett fram ulike fristelser – for eksempel snø og isklumper i sansekasser sammen med dyr og figurer, eller hvite kapper og kjøkkenremedier til rollelek i Nordavindens bolig.

Når man først innfører et så stort element i barnas lekerom, er det viktig å tenke gjennom hvordan den kan tilpasses barnas interesser og behov.

Hvordan kan den forandres og være et fleksibelt, dynamisk verktøy for barna? Den må ikke bli et statisk element, ferdig definert for all fremtid.

Da slutter barna etter hvert å bruke den og den står i fare for å bli tørkestativ som står i veien etter tre uker.

Mange bruker kuben som kose- og lesekrok og fyller den med myke madrasser og puter. Det kan fungere, men jeg oppfordrer til å eksperimentere med den i enda større grad. Kan-

TRIGONOR.NO

Våre fagfelt: LEKEPLASS PARK & UTEMILJØ LÆREMIDLER LYDDEMPING MØBLER FORMING LEKER SPORT

VI HAR ALT DU TRENGER TIL SKOLE OG BARNHAGE - BÅDE INNE OG UTE! Varespekteret er bygget opp for å dekke det våre kunder til enhver tid trenger. I samarbeid med markedets fremste leverandører, tilbyr Trigonor produkter av høy kvalitet og stor bredde.

Ta kontakt på 69 27 90 10 eller se mer på trigonor.no.

Varmmat til din barnehage, skole og SFO Spennende og næringsrike retter

✓Kvalitets og barnevennlig mat. ✓Sikkerhet overfor leveranse for barn med allergier ✓Vegetar og Halal mat ✓Digitale løsninger

Kontakt oss for en uforpliktet matprat T el

4 08 4 0 0 4 0

✓Miljø fyrtårn ✓Grønnpunkt ✓Bærekraft

900 301 26 https://matibox.net/

verktøykassa 1 / 2020

73

74

verktøykassa 1 / 2020

ekte

humlekjærlighet

Glade stemmer hoier fra krokusbedet i solveggen. Det er ungene i barnehagen som har fått årets første humlemøte. En svart og rød steinhumle bakser rundt i krokusen og får pelsen overstrødd med orange pollenkorn. tekst og foto: monica marcella/la humla suse

S

om pedagog er du nesten overflødig, barna har en naturlig glede og nysgjerrighet når de betrakter småkryp.

Egentlig trenger du bare være der å dele øyeblikket, fryde deg sammen med dem og kanskje se til at ikke entusiasmen blir fysisk. Disse tidlige dronningene er sårbare, hele tiden må de balansere inntak og bruk av energi for å overleve de første kjølige dagene. Hver og en av dem er starten på et helt, lite samfunn av arter som med samtidens utfordringer strever med livsbetingelsene. Skjer det noe med henne, blir det ett bol og kanskje 300 humler færre i år. Humledronninga våkner når temperaturen er riktig og flyr ut for å finne mat og et sted å lage bol. Ganske snart vil hun legge de første eggene som ble befruktet sommeren før og båret gjennom vinterdvalen. Alle de andre

humlene dør om høsten, derfor kan gene. Både humlene og blomstene de du være helt trygg på at disse, første besøker er fargerike, noe som gir oss vårhumlene er dronninger. ekstra livsglede om våren, mens naHvorfor er det viktig at barnehaturen ellers er desaturert og tilsynegen engasjerer seg i disse bitlatende livløs. Seinere vil dentesmå livene til våre ellene gleden over en liten ville bestøvere? del av dyrelivet kanFor det første skje føre til viktig «Kjennskap er det helt naturkunnskapstørst til dyreog plante­lig for oss menog engasjement. nesker å interInsekter, genelivet rundt oss, gir essere oss for relt, er en dyoss en følelse av andre livsformer. regruppe som det å være del Gjennom denne står for livsvikinteressen får vi tige økosystem­ av en større kjennskap til omtjenester på jordhelhet.» givelsene våre, og kloden. Ikke bare vi kan utvikle empati og pollinerer de – av mainnlevelse. Humler er svært ten vi spiser, trærne i skogen sansbare vesen; vi kan høre dem, og ville planter, de sørger også for vi kan lukte maten de sanker, og når at døde dyr og avføring brytes ned og vi finner døde humler, kan vi kjenne næring kommer tilbake til jordsmonpå den bløte pelsen og de skjøre vin- net. Betydningen insektene har for li-

verktøykassa 1 / 2020

75

La Humla Suse er en organisasjon som jobber med formidling av kunnskap om ville pollinatorer i Norge.

I tillegg til å holde humlevandringer, arrangerer vi jevnlig kurs for peda­ goger samt bistår bønder og utbyg­gere med råd om tilrette­legging for en mer humlevennlig verden. Hos La Humla Suse kan du bestille humlekasser, bøker og frø.

vet på jorden har heldigvis fått økt fokus det siste året, men det er virkelig i siste time at vi vender blikket mot mikrokosmos. Globalt faller insektbestanden drastisk, og en tredjedel av artene er utrydningstruet.

Det er videre skrevet en del om barns oppvekst og natursyn de siste årene. Den mest kjente boka er kanskje Richard Louvs «The Last Child in The Woods» som utkom i 2005 og beskriver distansen barn har til naturen som et alvorlig handikap. I 2002 ble det offentliggjort en britisk studie som avslørte at de 109 barna som deltok kunne navnet på 80 prosent av Pokemonkortene de ble vist, men knapt

76

verktøykassa 1 / 2020

nok halvparten av de vanligste, lokale dyrene og plantene; som hjort, bille og eik (Independent, Steve Connor).

Vår påstand er at kjennskap til dyre- og plantelivet rundt oss gir oss en følelse av det å være del av en større helhet. Gjennom små handlinger for små dyr kan man bidra til noe positivt i en verden hvor utfordringene kan synes uhåndgripelige. Kort sagt; å menge seg med småkryp gir både glede og mening i tilværelsen.

Ha gjerne en humleplakat hengende på avdelingen, men det er ikke noe mål i seg selv at førskolebarn lærer å skille jordhumle fra steinhumle og trehumle. Vår erfaring er at formid-

ling som tar utgangspunkt i sanseapparatet egner seg best for barnehagebarn; smake på løvetann-blomsten for å kjenne hva humla liker, male blomstene som humla besøker, lage summende humlesanger og modellere i voks.

Humleprosjekt er dessuten en fantastisk mulighet til å katalysere gode foreldresamarbeid. Å samles over et slikt tema, kanskje med mål om å lage en hage med humlekasse og planter rike på nektar og pollen, kan skape ringvirkninger langt utover det å hjelpe de konkrete, lokale insektene.

Lykke til med humlevåren i barnehagen din!

NYHETER FRA FREDERIKSEN SCIENTIFIC! Nye store, fargerike bestemmelsesduker!

Pris per stk: 495,Hvilket tre tilhører dette bladet?

Hvilket småkryp er dette?

671100

Trær og busker

671101

Smådyr i ferskvann

671102

Smådyr i skog og mark

671105

Tang

671108

Saltvannsdyr

AG REALFag eh en LFAG i barnREA

i barnehagen

1

1

Bestill gratis vårt hefte ”Realfag i barnehagen 2019” med tips til aktiviteter på varenr. KAT-NO-BHG

Blir bedre kjent med menneskekroppens indre! Flotte magnet-modeller.

Klipp ut og plasser på whiteboard e.l.

774796

Organer, liten

kr 137,-

774791

Organer, stor

kr 150,-

774797

Skjelettet, liten

kr 220,-

774792

Skjelettet, stor

kr 250,-

774795

Omriss av kroppen, lite

kr 210,-

774790

Omriss av kroppen, stort

kr 380,-

Frederiksen Scientific AS Hofgaardsgate 27 3011 Drammen

Postboks 403 3002 Drammen

Tlf. +47 71 58 89 00 kundeservice@frederiksen.eu www.no.frederiksen.eu

78

verktøykassa 1 / 2020

Bie- og humleprosjekt i barnehagen

Bli med på en barnehagedugnad for bevaring av humler og villbier tekst og bilder: mirella flood

I

flere år har vi jobbet med humler og bier som tema på vår- og sommersesongen i barnehagene våre. Det hele begynte med at jeg, Mirella, som jobber som kunstpedagog, hadde en pappa som var birøkter da jeg var barn. Jeg begynte å snakke med barna om biene jeg hadde i hagen min da jeg var liten, og vi malte dronningbier med krone på hodet. I barnehagene har dette prosjektet utviklet seg mer og mer for hvert år. Vi begynner på våren og avslutter tema på høsten. Vi bearbeider tema hver uke enten ved å så frø, klargjøre Humlehagen til nye planter, vi maler bilder av humler og blomster, eller vi lager humler og bier i leire eller ull. Vi drar på humlesafari på turdagene. Ved sommeravslutningen smaker vi på honning og pollen. Etter sommeren tar vi opp temaet igjen og smaker på høstens frukter og bær som humler og bier gir oss. Å trekke temaet over flere måneder resulterer i at barna får en fordypet kunnskap og omsorg får våre små summende lodne venner.

Det hender at barna midt på vinteren

kommer og spør meg om dronning- ler er hardføre, tåler både vind, regn humla fortsatt sover under jorda. Det og kulde ned til null grader; de våkfinnes mange spennende fenomener ner betydelig tidligere på våren enn i et bi og humlesamfunn som er fan- honningbien, men de er også sårbare tastisk morsomt å dele med barna. og truet. Flere humlearter i Norge er Etter hvert som vi jobbet med dette rødlistet. Dronninghumlas favoritt på temaet, lærte jeg selv mer og mer om våren er selje, den vi kaller gåsunger insektene og deres uvurderlige som blir til gule knopper. Humbetydning, ikke minst for la lever ellers mye likt som oss mennesker. Om honningbiene, med at bier og humler både dronning «Det hender dessverre i våre og arbeiderjenter, at barna midt på tider dør i hopesamt droner som tall av forskjellier guttehumler. vinteren spør meg ge årsaker som er Både ­h umler om dronninghumla menneskeskapt. og bier har en fortsatt sover Jeg forstod etstor verdi for oss ter hvert den ekmennesker og for under jorda.» stra store verdien vårt økosystem. av humler, som også Vi mennesker er helt hører til arten bie, men er avhengige av dem for å få en såkalt villbie. Humla lever i nok mat i verden til menneskene. Uten bier og humler ville verden små kolonier på maks 300 humler, i motsetning til honningbiene som le- kollapse. Insektene er utrydningstruver i store kolonier med opp til 60.000 et mye grunnet nyere drift av landbier. Honningbier i Norge er avlet opp bruket og mindre slåtteeng og beiteav mennesker, mens humlene i Nor- mark der blomster vokser. Det er rett ge er ville bier som står for det meste og slett ikke nok mat til biene. Vi manav pollineringen i naturen vår. Hum- gler blomsterenger og beitemark der

verktøykassa 1 / 2020

79

Norske villblomster vokser. Hvis barnehagene rundt i landet kan plante ville norske blomster, urter eller stauder tilpasset til bier, kan vi sammen gjøre en stor dugnadsinnsats slik at humler og andre bier får nok mat fra vår til høst. Da kan barnehagene hjelpe bie bestanden i Norge, og det vil finnes matstasjoner for våre lodne venner rundt om i hele landet.

Barn elsker småkryp og legger merke til dem. Avstanden ned til b ­ akken er kort, og barna ser det som er smått der nede. Dette temaet går derfor rett hjem hos ungene. Barn er født som insektsambassadører.

HVORDAN BLI EN HUMLE­ VENNLIG BARNEHAGE? 1. Lær deg som voksen å se for­ skjellen på humler, bier og veps 2. Begynn rett før påsketider å for­ telle barna om dronninghumla som har sovet hele vinteren alene under jorda. Vis barna den lille animasjonsfilmen om humleåret på YouTube-siden til foreningen La Humla Suse.

3. Oppdag dronninghumla når dere er på vårtur med barna, dra gjerne et sted med seljetrær.

4. La barna bearbeide tema ved å male dronninghumla som sover ­under jorda og sola som varmer bakken.

5. Begynn å så frø innendørs med barna og planlegg en humlehage (blomsterbed) 6. Fortsett å fortelle om humlas liv hver uke igjennom hele vår/ sommersesongen, bruk bøker og bilder og filmer som hjelp. Lær barna forskjellen på bier, veps og humler. Heng opp Humleplaka­ ten, utendørs under tak. Kan be­ stilles eller printes ut her: https:// www.nina.no/english/News/ News-article/ArticleId/2119 7. B earbeid tema om humler. Mal, tegn eller form dronninghumler, ­arbeidere (jentehumler) og droner (guttehumler), samt blomster.

80

verktøykassa 1 / 2020

«Dette temaet går rett hjem hos ungene.

Barn er født som insekts­ambas­sa­ dØrer.»

To nyttige verktøy for barnehagefolk!

Barnehageboka

2020 2021

TEMA: Du er viktig for barna i barnehagen

BARNEHAGEBOKA er barnehagefolkets personlige almanakk, med god plass til å skrive inn avtaler, møter og notater. I tillegg får du tips og ideer fordelt på året.

Tema i år er: Du er viktig for barna i barne­ hagen, Ingenting er viktigere i barnehagen enn arbeidet med barna! Med årets Barnehageboka har alle ansatte i barnehagen det samme faglige verktøyet for hånden. Du finner hver måned case, refleksjonsspørsmål og konkrete tips til de voksne.

Pris kr 165,- Ved bestilling av 10 eller flere kr 140,-

Avdelingsboka 23. ÅRGANG

Uke for uke – dag for dag

Pedagogisk Forum og Barnehageforum.no

2020 2021

AVDELINGSBOKA er først og fremst en fremmøteprotokoll, men i tillegg får du mange nyttige verktøy som; planleggingskalender, sider for registrering av de ulike gruppene, hvilke barn som har vært på tur, vært ordensbarn, hvem som har betalt til foreldrekassen etc. Du får også oversikt over primær-kontakter/lekeog arbeidsgrupper, opplysninger om barna og praktiske skjemaer til kopiering, som du kan ha bruk for i barnehagehverdagen.

Pris kr 175,- Ved bestilling av 4 eller flere kr 165,-

Randi Gording og Marianne Livastøl

Pedagogisk Forum

Bestill begge bøkene på barnehagebutikken.no

Tidskriftet for deg som jobber i barnehagen Som ny redaktør av Barnehagefolk ønsker jeg at vi skal gi dere de mest aktuelle og interessante temaene. Vi må stille de spørsmålene andre kanskje ikke tør stille, de spørsmålene som provoserer og begeistrer, som skjerper blikket og styrker den profesjonelle bevisstheten om hvordan barnehagehverdagen blir den beste for barna. I år har vi valgt ut et knippe slike temaer, og jeg håper dere vil bli med på å løfte frem det barnehagefaglige perspektivet og gjøre Barnehagefolk til et viktig verktøy ute i barnehagene.

Bare i samarbeid med dere, kan Barnehagefolk bli enda bedre!

God lesning!

1/2020: Leken Leken blomstrer i den offentlige diskusjonen om barnehagens innhold. Barnehageprofesjonen har gått til opprør for et vern av barns rett til lek og flere skriver bøker og holder kurs om lekemiljø og lekemateriell.

Samtidig tar politikere oftere ordet i sin munn og betoningen av lekens muligheter smitter over på aktører som bygger programmer og verktøy rettet mot barnehagen.

Men hvilken lek er det egentlig vi snakker om?

Har leken blitt en del av «det lekende læringslivet», spør Dag Nome.

Mener alle det samme når leken brukes som argument for god barnehagekvalitet?

Liv Torunn Grindheim lurer på om drager kan få barnehageplass og Børge Iversen beskriver leken som «en metafor for hvordan vi setter oss selv på spill når vi åpner oss for noe nytt».

Lekens uhåndterlige form har skapt hodebry for filosofer, psykologer og pedagoger.

Kanskje er det nettopp dette balstyrige, komplekse og litt ville ved lekens vesen som gjør den så gåtefull?

Ann Elisabeth Knudsen understreker lekens betydning for hjernens utvikling, Stig Broström tar oss med på en reise gjennom lekens teoretiske historie og Terje Melaas slår et slag for lekne ansatte i «leke-gode» barnehager.

I dette nummeret tar vi sjansen og begir oss ut på det vågestykket det er å undersøke lekens betydning for barna i barnehagen.

Her er de tre andre tema du får i 2020 årgangen: 2/2020: Kjønn – spiller det noen rolle?

Vi som jobber i barnehage tror kanskje at vi møter alle barna likt. Likevel viser nyere forskning nedslående resultater på norske barnehagers arbeid med likestilling på bakgrunn av kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag.

Barnehageansatte er i stor grad med på å forsterke fastlåste kjønnsstereotyper og tradisjonelle forestillinger om roller og forventninger knyttet til kjønn. På hvilke måter påvirker dette barnas muligheter til å være seg selv i barnehagen?

3/2020: Tid Tid er et velkjent begrep i vår tid, kanskje spesielt innenfor barnehageverdenen. Det kan oppleves som en evig mangelvare, men hvordan prioriterer vi den tiden vi har? Tidsaspektet går igjen i alle nivåene av vår praksis, fra planleggingstid til garderobesituasjon. Og hva med barna? Hvordan forholder barna seg til tid, og hvilken oppfattelse av tid eksisterer i leken?

4/2020: Diagnose: Problembarn Flere nye studier konkluderer med at barnehager av høy kvalitet reduserer risikoen for at barn utvikler emosjonelle vansker, svak prososial atferd og psykiske lidelser. Samtidig ser vi en sterk økning av atferdsrelatert diagnostisering av barn og unge. Hvilket profesjonelt ansvar har barnehagelærere for barn som strever med livet? Omtrent hvert fjerde barn i Norge vokser opp i hjem som kan ha negative konsekvenser for deres utvikling og helse. Tør vi å se det vi skal se?

I tillegg finner du i hvert nummer mye annet stoff og egne sider for ledere.

Abonner på tidskriftet for

Abonnementspriser 2020 årgangen / 4 nummer: Barnehager: Kr 545,Yrkesaktive: Kr 440,Studenter: Kr 390,-

Ny viktig bok fra Margareta Ôhman Margareta Öhman er psykolog og har viet sitt yrkesliv til den viktige leken. I denne nye boken har hun skrevet ut sin kunnskap og sin erfaring, med utgangspunkt i begrepet lekestyrke.

Hvert barn må få mulighet til å bygge sin lekestyrke, slik at de kan bli og være lekende.

Barna eier leken sin, og samtidig må de voksne i barnehagen forstå hvordan de skal verne og fremme leken.

Det handler om å skape rike muligheter i varierte lekemiljøer - med lekekloke voksne som aktive nærværatører.»

Vern om barns leke

styrke / kr 368 Denne boken er neste hovedbok i Pedagogisk Bokklubb .

Som medlem i bokklub ben kan du kjøpe boken til kr 298

Det viktigste er å få leke?

Med levende eksempler beskriver Margareta Öhman hva som skjer med barna i leken, hvordan de samspiller med hverandre og de voksne og hvordan de i leken kommuniserer med omgivelsene en kommunikasjon vi voksne kanskje ikke oppfatter ved første øyekast.

Har du ikke leste Margareta Öhman sin forrige bok: Det viktigste er å få leke - så kan du nå om du blir ny medlem i Pedagogisk Bokklubb - få denne boken som gratis velkomstgave.

Ordinær pris: Kr 340 Sjekk inn på pedagogiskbokklubb.no

Begge bøkene kan kjøpes gjennom 84

verktøykassa 1 / 2020

Det beste fra idebroen.no

Sjekk inn på idebroen.no hvor du finner mer enn 8000 søkbare ideer.

Vi leker frisør enge hadde vi en krok i barnehagen med er gammelt lekekjøkken som barna ikke lekte med lenger. På planleggingsdagen fikk jeg i oppdrag å gjøre noe ut av denne kroken.

Ideen kom da jeg hadde observert at frisørlek var populært. Vi hadde en kasse med litt frisørutstyr som barna ofte spurte om de kunne leke med. Barna hadde veldig fin lek som jeg ønsket å inspirere og bygge videre på. Kroken ble gjort om til en frisørsalong med resepsjon og to stasjoner.

Jeg var opptatt av at frisørsalongen skulle se innbydende ut, som ville by på lek. Det ble kjøpt inn speil og planter samt diverse spenner, strik­ ker og kammer. Det er brukt hylle som bord og maleskjorter til kapper. Frisørsalongen har blitt godt tatt imot og blitt flittig brukt siden den ble laget. Her kommer det barn fra alle aldere, gutter og jenter som leker sammen.

Karoline Pålerud, barnehagelærer, Rollag kommunale barnehage avdeling Veggli

verktøykassa 1 / 2020

85

Det beste fra idebroen.no

Skinnvotten natursti

D

enne ideen om en skinn­ votten natursti dukket opp da jeg som student i praksis skulle lage til et temaarbeid med barne­ gruppa jeg var sammen med. Dette gjaldt 18 barn i alderen tre til seks år. Skinnvotten var et tema som barna ikke tidligere var introdusert for, så derfor tenkte jeg at dette vil­ le være perfekt. Siden det ikke fin­ nes noe særlig materiell til temaet, bestemte jeg meg for å lage alt selv.

Derfor satte jeg i gang å tegne alle karakterene som er representert i eventyret. Så kopierte jeg disse med og uten farge i ulike størrelser.

På den måten kunne vi jobbe paral­ lelt med temaet før og etter gjen­ nomføringen av selve naturstien.

Ved temaets slutt skulle jeg tilfø­ re barnehagen et lekmateriell. Da valgte jeg å bruke de samme kon­ kretene jeg hadde tegnet, å teipe de fast til gulvet og lage et paradis.

Prosjektet gikk ut på å gi barna et multimodalt spekter av arbeids­ metoder med ett og samme tema.

Det innebar samtaler med hele barnegruppa i en samling, teg­ ning / fargelegging av konkretene som er representer, høytlesing fra eventyret om skinnvotten, samt figurteater og natursti. Barna fikk en totalpakke som ga dem mange ulike inntrykk av fortellingen, og jeg tenker at ungene fikk stort utbytte av denne variasjonen.

Dette gjorde at alle fikk mulighet for å oppleve estetiske og prak­ tiske opplevelser. Ved prosjektets slutt kunne veldig mange av barna navnene på disse merkverdige fi­

86

verktøykassa 1 / 2020

gurene, og flere kunne gjenfortelle, i korrekt rekkefølge, hvilke dyr som kom inn i skinnvotten.

Selve naturstien var plassert på syv ulike poster. Dyrene var knyt­ tet opp til tallet i rekkefølgen de kom inn i votten på og trengte hjelp til å løse ulike matematiske oppga­ ver. På den måten knyttet jeg den­

ne oppgaven til matematikk. Ved hver post var det en kort tekst som en voksen leste høyt, med konkrete kroppslige oppgaver barna måtte løse før de kunne gå videre. Det var også tilknyttet en sang, rim eller regle til hver av postene, som tok for seg tall og telling som kunne leses og synges. Dette for å unngå venting ved postene.

Sjekk inn på idebroen.no hvor du finner mer enn 8000 søkbare ideer.

Mari Chluba, 3 års student på barnehage­ lærerutdanningen ved Høgskulen i Volda verktøykassa 1 / 2020

87

Det beste fra idebroen.no

Skinnvottekofferten

Vibeke Brattebø, pedagogisk leiar i Klausabakken barnehage pü Voss

88

verktøykassa 1 / 2020

Sjekk inn på idebroen.no hvor du finner mer enn 8000 søkbare ideer.

Sjørøverskipet «Hiv O’Hoi»

E

tter sommerferien obser­ verte jeg at barna på avde­ lingen var veldig opptatt av Kaptein Sabeltann. Flere av barna var i Dyreparken i sommer og hadde felleserfaringer om Kaptein Sabeltann som de tok med seg inn i leken. Det begynte med at de sto opp på et bord vi har inne på avdelingen, mens de sang «Hiv O'Hoi» av full hals. Etterhvert ble det tatt frem kjegler i papp som

barna brukte som kikkerter og Kaptein Sabeltann-musikk på høyt­ taleren.

Tanken bak skipet var et ønske om å utvikle den gode leken de selv hadde begynt med, fokus på barns medvirkning og skape et felles møtepunkt hvor det var plass til alle barna samtidig. Leken skal utvikles på barnas premisser, og de skal få leken med skipet over lang tid.

Leken i skipet har utviklet seg til å bli inkluderende, barna deler på å ha ulike roller i leken, og de sam­ arbeider godt. Barna gir rom for at de leker ulikt, noen er i rollen som Kaptein Sabeltann, synger «Hiv O'Hoi», eller om de bare ønsker å utforske skipet.

Flavia Renø, pedagogisk ­medarbeider, Tjøttaparken FUS barnehage

verktøykassa 1 / 2020

89

Verktøykassa bringer i 2020 spennende Inspirasjon & Ideer til deg! ngen?

Tema 1/2020: Hva gjør vi med ettåri ‒ Trygghet og omsorg ‒ Ettåringens mange muligheter ‒ Lekekloke rom til ettåringen

Tema 2/2020: Sommer i barnehagen ‒ Farvel til femåringene ‒ Ideer til den store sommerfesten ‒ Hvordan gjennomføre en spennende sommer i barnehagen?

90

verktøykassa 1 / 2020

Neste nummer sendes u t 8. mai 2020!

Tema 3/2020: Kunst i barnehagen ‒ Utforsk og oppdag verdensberømte mesterverk ‒ Samarbeid med lokale kunstnere ‒ Kunstatelier og utstilling

Tema 4/2020: Bærekraft og gjenbruk ‒ En pedagogikk for fremtiden ‒ Gjenbruk og kreative uttrykk ‒ Bærekraft, demokrati og medvirkning

I hvert nummer: Fantasifantasten fortsetter med fast spalte Nasjonalt senter for kunst og kultur Formingsteknikker med Camilla Grieg Idebroens kreative univers …og mye, mye mer!

Er du ennå ikke abonnent på Verktøykassa?

Sjekk inn på www.verktøykassa.no og sikre deg en jungel av muligheter verktøykassa 1 / 2020

91

Returadresse: Habitus – Pedagogisk Forum PB 360 Sentrum, 0101 Oslo