FRA EN STRIKKEMAMMA TIL EN ANNEN Småbarnsliv, arbeid og hverdagslogistikk kan til tider være hektisk. Og hva er vel bedre da enn en rykende kopp kaffe og et mykt strikketøy i hendene. Pust inn, pust ut, og la pinnene knitre!
I det øyeblikk du oppdager det geniale med å strikke, den gode følelsen av at du oppnår flere ting på en gang, er løpet kjørt. Da er du bitt av strikkebasillen. Strikkingen fungerer som avkobling samtidig som du skaper noe unikt og nyttig, som du selv, dine egne eller andres barn kan ha glede av. Det kaller jeg en vinn-vinn-situasjon.
Ull direkte på kroppen var jordmødrenes varme anbefaling. Det fantes ikke oppskrifter i denne lille størrelsen, og behovet for å lage egne ullplagg ble akutt. Frem til da hadde jeg lekt meg med å strikke fra hodet. Plagget ble til underveis som jeg strikket, og tanken på å skrive ned oppskriftene var fjern.
Jeg er overbevist om at man kan lære alt man har lyst til å lære. Du må bare ville det NOK. Selv hadde jeg ingen i umiddelbar nærhet som kunne lære meg å strikke, men takket være Google og søk etter svar på Internett har jeg litt etter litt lært meg å strikke, maske for maske, plagg etter plagg. Som firebarnsmamma med ustoppelig skapertrang og en hjerne som mangler av-knapp har jeg ikke evnen til å kjede meg. Å skape er et medfødt behov. Midt i mitt engasjement på flere fronter har jeg fått gode råd om å ta små pauser i hverdagen. Strikkepauser, kaller jeg dem.
På Instagram fant jeg gleden ved å dele og bli inspirert av andre strikkere, der noen av dere kanskje kjenner meg som @tiddelibom.no. Takket være Instagram og den flotte kulturen med positive og oppmuntrende tilbakemeldinger har jeg kommet i kontakt med mange hyggelige og dyktige strikkere som inspirerer og heier hverandre frem. Takket være dere, tok jeg til sist beslutningen om å skrive ned oppskriftene mine, opprette nettbutikken tiddelibom.no, og hoppe ut i dette og skrive min egen strikkebok.
Mitt aller første garnkjøp skjedde faktisk i en ullfabrikk på Island. Det skulle gå flere år til før jeg en dag da jeg ventet mitt første barn fikk øynene opp for en ny verden da jeg forvillet meg inn i en garnbutikk og kjøpte mine første strikkepinner. Det tok litt tid å knekke «strikkekoden», og etter hvert som mestringsfølelsen ble styrket ble det altfor spennende å finne på eget design. Jeg strikket «på slump». På den tiden var det ikke mange på samme alder som hadde oppdaget gleden i denne galskapen, så et skrått blikk og en spiss kommentar i ny og ne fikk heller være. Jeg var bitt av basillen og klarte ikke stoppe.
Jeg elsker å leke meg med farger, knapper og nye idéer, og jeg håper at du som kjøper denne boken tør å lage dine egne varianter av mine design. Ta gjerne utgangspunkt i en oppskrift og lag din egen hack. Det var slik jeg selv startet. Om du ikke har en dreven strikkemormor eller strikkemamma i nærheten, gjør et søk på nettet og finn hjelp når du står fast. Du vil oppdage at de oppskriftene du syntes så vanskelige ut ikke var det likevel. Jeg håper du vil få glede av denne boken, og at den vil føre til mange gode strikkepauser.
Da vi i 2011 fikk vårt tredje barn, en bitte liten datter på rett over to kilo, fikk strikkingen en viktigere rolle. Den lille ble født med vekstavvik og hadde lav kroppstemperatur.
4
5