Osloboka for barn

Page 1


I

7 � -

P@50

r

�1 �

y

' �,1,,11'/Z

=

·� �,

Sta

-It'

._



9 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 37

Velkommen til Oslo Hukodden på Bygdøy Elgsrudhytta Helleristningene på Ekeberg Hallvardskatedralen Hovedøya Ole Høilands hule Slottet Akerselva Frognerparken Holmenkollbakken Akershus festning Ammerudblokkene Sørli lekepark Om denne boka


Oslo er den største byen i Norge og hovedstaden i landet vårt. Det bor veldig mange barn i denne byen. Kanskje du er et av disse barna? Eller kanskje har du besøkt noen du kjenner i Oslo, eller sett bilder av byen? Oslo er en gammel by. Det har skjedd mye spennende her! Denne boka tar deg med til 13 forskjellige steder i Oslo, og du får høre om ting som skjedde der tidligere. Vi starter langt tilbake i tid, for mange hundre millioner år siden, og for hvert sted beveger vi oss lenger framover i historien, helt til vi er framme i vår egen tid. Jeg håper du får lyst til å ta med deg boka på oppdagelsesferd i byen. På kartet foran og bak i boka kan du se omtrent hvor i Oslo de ulike stedene ligger. God tur!


På en stor stein nedenfor Ekeberg er det eldgamle tegninger av elger, hjort, fugler og et menneske. Tegningene kalles helleristninger og er risset og banket inn i steinen. Det må ha vært mye mer slitsomt å lage dem enn å tegne med blyant på papir! Helleristningene er rundt fem tusen år gamle. Det betyr at de ble lagd da det fortsatt var steinalder i Norge. Vi vet ikke helt hvorfor steinaldermenneskene tegnet disse figurene, eller hva de betyr. Vi kan jo ikke spørre dem, og de har heller ikke skrevet noe om det. De som levde i steinalderen, jaktet og fisket mat. Store dyr var viktige for dem. Kanskje tegningene var en slags

Ta trikk 18 eller 19 og gå av på Ekebergparken. Ta til høyre når du har gått av trikken, kryss veien og følg Ka rlsborgveien nedover. Da se r du et skilt som handler om helle ristningene.

14

skolebok som skulle lære steinalderbarna å jakte? Det kan også være skrytebilder der jegerne stolt viste fram det store dyret de hadde fanget. Den røde malingen på helleristningene er ikke fra steinalderen. Den er malt på i vår egen tid for at de skal være lettere å se. Men det kan hende at steinaldermenneskene også pyntet tegningene sine med farger. Om vinteren blir helleristningene dekket til med et stort teppe for å beskytte dem mot snø og eksos fra biler. Derfor er det lurt å dra for å se på dem om sommeren eller høsten.


Går du oppover bakke n til venstre for trikkestoppet, fin ner du en klatrehinderløype. Om du følger stien oppover i skogen, kom mer du til en stor lekeplass og en gård med dyr.

15


Rett ved St. Hallvards plass i Gamlebyen kan du se det som er igjen et te r Hallvardskatedralen. Det var en stor og flott kirke som ble bygd for nesten ni hundre år siden. Det var i middelalderen, og da var Oslo blitt en ordentlig by. Det var mange hus i Oslo i middelalderen, og mange mennesker. Også store og små dyr bodde inne i byen. Arkeologer har funnet knokler etter hester, kuer, geiter, sauer og til og med katter og hunder. Hvis du hadde vært her i middelalderen, kunne det ha gått en okse eller en gris forbi deg på gata!

19 og gå av Ta trikk 18 eller plass. Vi må ds ar llv på St. Ha de gamle så være forsiktige elagt. Ikke ød ir bl e ikk ruinene inene, og ste flytt på noen av t ditt i en ele pp sø ste husk å ka søppelkasse.

16


Hallvardskatedrale n er oppkalt etter Hallvard Vebjørns son, som senere ble helgenen Sankt Ha llvard. Mange av kumlokkene i Oslos gater har også bilder av ham. Ka nskje du klarer å finne noen av de m?

Byen var nok mer sotete og møkkete den gangen enn den er nå, og den luktet også verre. Det fantes ikke søppelbiler som hentet matrester og avfall fra husene, så folk kastet rett og slett søppelet på bakken utenfor huset sitt. Doene ble kalt latriner og kunne være en grop med en enkel trestokk over. Menneskene satt på stokken og tisset og bæsjet ned i gropa, og de tørket seg med mose. Så det luktet nok ganske vondt fra doene også.

Folk som levde i middelalderen, var gode til å bygge, og de brukte gjerne ting flere ganger. En gammel, ødelagt båt kunne bli til planker å gå på i gatene. Gamle hus kunne bli til deler av nye hus. Skoene lagde de av dyreskinn. Noen smartinger festet til og med knokler fra dyr under skoene så de kunne gå på skøyter. Folk flest gikk nok mest i brune og grove klær, men noen hadde råd til finere klær i flotte farger.

17


I Lillomarka nord i Oslo ligger en hule hvor du kan gå på skattejakt etter gamle penger. Det er tett skog rundt hula og langt til nærmeste bilvei. For nesten to hundre år siden levde en mann som het Ole Høiland. Han var berømt for sine dristige tyverier. Folk kalte ham mestertyv og utbryterkonge. Han ble tatt og satt i fengsel, men klarte å rømme elleve ganger. Han klarte til og med å rømme fra Akershus festning!

Å sitte i fengsel på den tida var annerledes enn i dag. Mange fanger måtte hogge stein og bære jern som straff for det de hadde gjort. Noen ble slått og behandlet dårlig. Sitt største kupp gjorde Ole Høiland da han brøt seg inn i selveste Norges Bank. Han er den eneste som noen gang har klart det. Han fikk med seg veldig mye penger, like mye som vi i dag trenger for å kjøpe flere store hus!

Ta T-banen til Nydalen og derette buss 56 til r Linderudko llen. Der er markastue en hvor du kan kjøpe mat drikke. Gå og opp trappen e langs den store hopp bakken. Fø lg deretter grusveien ne dover til du kommer til en blåmerke t sti. Etter en stund ser du skiltet so m handler om Ole Høiland og hula.

20


Ta med deg lommelykt el ler hodelykt så du kan se ek stra godt inne i hu la. Hvordan tror du det var å sove og spis e der inne?

Høiland hadde mange steder han pleide å gjemme seg når han rømte. Et av gjemmestedene var kanskje akkurat denne hula. Pengene han stjal fra Norges Bank, gravde han ned forskjellige plasser. Politiet fant mesteparten av pengene, men ikke alt har kommet til rette ennå. Hvis du leter godt, finner du kanskje noen av dem?

21