dopapirets tid? Hvorfor hang det kongebilder på utedoene? Hvordan var de ulike tradisjonene landet rundt? Og hvorfor varierte størrelsen på dohullene? Denne boka er en rikt illustrert historie om norske utedoer fra middelalderen fram til i dag. På 1700-tallet tømte nattmenn doene i byene og ble frosset ut sosialt på grunn av det urene yrket. Utover på 1800-tallet ble hygiene viktigere og førte til flere doer. Før det gjorde befolkningen på landsbygda ofte fra seg utendørs. Utedoens historie belyser sosialhistorie, kulturhistorie, sosiologi, psykologi, kjønnsroller og fremveksten av et moderne Norge. Norske utedoer løfter fram noe allment og hverdagslig og setter det inn i en større sammenheng.
THOR GOTAAS NORSKE UTEDOER
ROAR VINGELSGAARD
Norske utedoer omhandler det seriøse og kuriøse. Hva tørket man seg med før
THOR GOTAAS
ROAR VINGELSGAARD
NORSKE UTEDOER
UTGITTE BØKER Tatere i norsk folketradisjon. 1999 Taterne. Livskampen og eventyret. 2000 På loffen. Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier. 2001 I motgang og medgang: Fotballen i Brumunddal gjennom et århundre. 2001 Lirendreiere og lurendreiere. 2002 Først i løypa. Historien om langrenn i Norge. 2003 God skitur! Ski, smøring og teknikker. 2004 Livslang skrivekløe. 2004 Det Beste om Hallingdal i Nu. 2005 Veldreidretten gjennom et århundre. 2006 Skimakerne. Historien om norske ski. 2007 Løping. En verdenshistorie. 2008 Pihl – en sprek 175-åring. 2009 Skiløper og bureiser. Annar Ryen fra Dalsbygda. 2009 Det beste om Valdres i Nu. 2009 Ørkenen Sur. Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn. 2010 Først i løypa. Historien om langrenn i Norge. 2010 (utvidet og revidert utgave) Skisportens vugge. 2011 Fra bygd til by. Historien om Brumunddal. 2011 Magnus «Wolf» Larsen. Sjømann og bokser. 2012 Femmila. Skisportens manndomsprøve. 2013 Th. Hansen. Familiesagaen. 2014 Fra bygd til by i bilder. 2014 Alvdal. Historien om skiløperbygda. 2014 Birken. Historien om det seige slitet. 2015 Mitt liv som middels langrennsløper. 2016 Josef Elvebakken. Eneboer og skogsarbeider i Nordre Land. 2016 Sørlandsekspressen. Idrettsmannen Reidar Andreassen fra Herefoss. 2017 Før og etter Wirkola. Norsk hoppsport fra 1940 til 1990. 2017 Skibygda Trysil. 2017 Fjerdingslien. Der ingen skulle tro at noen kunne bo. 2017 Oddvar Brå. Et skiløperliv. 2018 To kulestøtere fra Finnmark. 2019
THOR GOTAAS
ROAR VINGELSGAARD
NORSKE
UTEDOER
© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2019 www.gyldendal.no Printed in Latvia Trykk/innbinding: Livonia Print, 2019 Repro: RenessanseMedia AS, Lierskogen Sats: Typeline | Line Monrad-Hansen Papir: 120 g Offset (1,2) Boken er satt med Minion Pro 11,7/15 pkt. Omslagsbilde: Torunn Tretterud Larsen Baksidebilde: Marianne Gjørv Forsats: Bjørg Djuve Ettersats: Normann forlag/Rørosmuseet ISBN 978-82-05-52789-8 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
INNHOLD Forord kapittel 1. De eldste tider Middelaldergarden kapittel 2. Mange navn kapittel 3. Nattmenn kapittel 4. Mannen som interesserte seg for nesten alt kapittel 5. Gangtun, dunk og mitting Doen på låven kapittel 6. WC kapittel 7. Folklore kapittel 8. Skriften på veggen kapittel 9. Å tørke seg kapittel 10. Storgardene på tvers av landet kapittel 11. Rennende vann kapittel 12. Tidlig på 1900-tallet kapittel 13. Til havs kapittel 14. Mellomkrigstida kapittel 15. Den store krigen kapittel 16. Et nytt ord
7 9 21 24 27 39 51 54 59 63 65 70 76 85 88 95 98 106 114
kapittel 17. Etterkrigstida Til seters kapittel 18. Hos presten kapittel 19. Doen som minnebok Historie med utedo kapittel 20. Lesestoff kapittel 21. Skoledoer Doer i nord kapittel 22. Lekestue kapittel 23. De kongelige kapittel 24. Pynten på veggen kapittel 25. Dotømmere kapittel 26. Nye tider kapittel 27. Blir utedoene aldri borte? kapittel 28. 1970-åra Utedoer i farger Størst og minst kapittel 29. På hyttetur kapittel 30. Turistforeningen kapittel 31. På tur i Norge kapittel 32. Fortsatt i bruk
117 127 129 131 137 143 145 150 157 161 166 172 175 179 188 196 202 204 214 222 230
Kilder 252 Litteraturliste 256 Bilder 258 Noter 260
norske utedoer
8
kapittel 10
STORGARDENE PÅ TVERS AV LANDET utedoene, eller kåmmårene som de het mange steder, tilhørte gardsmiljøet. På store bruk ofte med ulike doer til eiere og tjenestefolk. Byggeskikken er gjenkjennelig: Den laftede tømmerdoen finner vi fra Voss i Hordaland til Østerdalen, altså på tvers av landet. Godt museumsarbeid har tatt vare på denne delen av norsk byggeskikk.
Lokk fra Vistnes i Randaberg i Rogaland, beliggende ved havet. Utedoen har to hull, dette er lokket til damedoen – 25x25 centimeter, mennenes var 31x31 centimeter.
▶ Typisk hus på Jæren, her i 1908, med utedo til høyre.
76
storgardene pĂĽ tvers av landet
77
norske utedoer
Doen fra Nesheimstunet pĂĽ Voss, med tre barnehull pĂĽ 17x16 centimeter og 18x15 centimeter. Det ene voksenhullet er 28x28 centimeter.
78
storgardene på tvers av landet
Fra Øverland på Tinn bygdemuseum. Museet har to doer, den ene er en tømret do med saltak, typisk for flere dalfører i Sør-Norge.
79
norske utedoer
84
kapittel 11
RENNENDE VANN wc – water closet – kommer fra engelsk. Ordet klosett er en forkorting av to ord. Også det er innlånt, sannsynligvis fra fransk, via dansk-norsk skriftspråk. Det betyr «lite rom», «avlukke». Det første kjente i Norge og Christiania med vann ble satt inn hos konsul og bankier Nicolay August Andresen, en av landets rike menn som var med og stiftet Den norske Creditbank i 1857. Det året kjøpte han Kirkegata 6 i hovedstaden, rev det gamle bygget og bygde et hus i tre etasjer med forretning, bolig og moderne speilglassruter. Husets tre vannklosetter sto ferdige i 1858. Han og sønnen Niels August Andresen var de første nordmenn som gikk på et vannklosett i eget hus. Kona Nilsine Butenschøn døde tidligere i barsel. Victoria Hotell i Christiania la inn vannklosett i 1860-åra og lokket turister med det sensasjonelle nye. Gjester sjekket inn for å se, bruke og trekke opp. Det var et mirakel. Lenge anså mange det som umulig eller vanskelig med slikt i Norge på grunn av kulde og rør som frøs. I begynnelsen fantes slike bare på fine hoteller og i noen få rikfolks hjem i Norge. Det er uenighet om hvor mange det var i Kristiania i 1900. Vann- og avløpsetaten oppgir 18, ifølge Oslo byarkiv hadde 106 leiligheter ◀ Rasmusgården på Røros, der utedo het kåmmår og den lå ved møkkjelleren. Man kjørte møkka ut på jordene og pløyde den ned. Der brukte man ikke folkemøkk i potetåkeren eller til overflategjødsling.
85
norske utedoer
Vogner for henting av møkk i Oslo i mellomkrigstida.
Pudrett sendes fra Oslo til garder i Akershus, omlasting til jernbane pü Sørenga, omkring 1950.
86
rennende vann
Kronprins Olavs bad på Skaugum i 1932.
vannklosett. Det var foreløpig en type luksus allmuen ikke engang drømte om å ha fordi det krevde innlagt vann, rør i bakken og kobling til kloakk. I hovedstaden var det 1269 vannklosetter i 1911 og 12 000 ni år senere. Det Rivertzke boligkompleks, bygd i 1913 som toromsleiligheter for arbeidsfolk, monterte WC i hver leilighet. Det vakte oppsikt.1 I 1928 vedtok man å sende kloakken fritt ut i Oslofjorden. Da hadde utbygging av renseanlegg allerede begynt, men det tok år å få system på alt. Derfor, med økt forurensing i havet, måtte de populære sjøbadene innenfor bygrensen legges ned. Det var 75 000 boenheter med vanndoer i Oslo våren 1940. Hovedstaden og andre store byer ledet an i utviklinga. Det fantes bortimot hundre vannklosetter i Trondhjem rundt 1900, med avløpsvann ut i Nidelva eller ut i fjorden.2 På begynnelsen av 1900-tallet begynte flere i Bergens øvre sosiale sjikt å legge inn vannklosett, i 1918 var det i 189 hus. Fra midt i 1920-åra satte ikke tømmermestere opp nye hus uten det, i 1934 hadde flere hus det enn kaggedoer. Bergenserne trengte færre dotømmere og flere rørleggere.3 I løpet av mellomkrigstida skjedde det mye på dofronten i byer, mens landsbygda med spredt bebyggelse hang etter i utviklinga. Det måtte graves kloakk med håndkraft og legges rør for å knytte klosettene til kloakksystemet, men også mange store gardsbruk fikk lagt inn vann.
kapittel 15
DEN STORE KRIGEN i storsvea i trysil evakuerte folk til Høljesjøen da tyskerne bombet Nybergsund 11. april 1940. Karine Holen gikk inn på en utedo ved ei damkoie, men satt fast i dodøra på grunn av stor mage og trengte hjelp for å komme seg løs. Slike dasser var ofte små og i hvert fall ikke beregnet på høygravide kvinnfolk. Tyske tropper angrep Brumunddal 19. april 1940 og tvang de norske styrkene til retrett etter tre kvarter med vill skyting og et regn av granater. Da de utenlandske troppene buldret gjennom sentrum på motorsykler, og med marsjerende soldater og hester, skjøt tyskerne mot garden Granerud like ved. Gardkjerring Alfhild Dobloug hørte at kulene smalt rundt husveggene, og søkte tilflukt på gardens ene utedo, med to seter. Der satt hun mens de fire ungene i familien var evakuert hos slektninger på Nes et par mil unna. Hun forble på lokket i to timer til situasjonen virket noenlunde trygg igjen.1 Noen dager senere så Edvard Nordjordet at tyskerne marsjerte forbi på Musdalsvegen i Tretten, og måtte som flere andre bli med langs veien videre, nærmest som en fange, i en skummel situasjon. Ingen visste hva tyskerne kunne finne på. Alle stoppet på Losna hotell, og der spurte Edvard om å få gå på do. Han åpnet lokket og krøp nedi, nesten for stor til å åle seg gjennom, men det gikk. Dolemmen nede hadde frosset fast og måtte slås diskret opp, og den slapp. I skråningen nedenfor løp Edvard ut på og over jordet
106
den store krigen
Svenske soldater på tolvseter, før andre verdenskrig. Elleve mann og ett ledig hull. En kunne ikke være sjenert for å bruke en slik do.
og inn i skogen uten å bli oppdaget, og så fem kilometer hjem i djup snø etter skremmende opplevelser.2 En gang under krigen fraktet tyskerne østeuropeiske fanger fra Trysil i retning Elverum. De stoppet ved Kjernmoen i Søre Osen. To fanger spurte om å få gå på do, og fikk det, mens tyske vakter sto utenfor og ventet. Fangene gikk ned i hvert sitt dohull og løp til skogs. Da tyskerne oppdaget rømningen, skjøt de vilt i skogen uten å treffe dem. Fangene fikk hjelp, de kom til Enberget i Gravberget og flyktet over til Sverige. Slik berget to mann livet i en dramatisk situasjon.3 Sensommeren og tidlig høst i 1941 måtte nordmenn utenom medlemmer av Nasjonal Samling gi fra seg radioer. Tyskerne og de styrende nordmenn ønsket å kontrollere og hindre befolkningen i å lytte til norske sendinger fra London. De betydde mye for å informere og styrke nasjonens moralske fiber. Over en halv million apparater ble levert.
107
norske utedoer
Dotømming i Trondheim i 1962. Senere ble innholdet tørket og knust til pudrett, som blandet med torvstrø var ettertraktet gjødsel.
kapittel 27
BLIR UTEDOENE ALDRI BORTE? i 1970 var det fortsatt over sju tusen doer uten vann i Oslo. Tre år senere påbød Helserådet stenging av alle klaskedasser. For å gjøre det renset Renholdsverket bingen og fylte den med kalk. De kjørte provisoriske toalettbrakker inn på gårdsplassen og sendte regningen til eieren av bygården. Men de forsvant ikke ennå.1
En møkkas tjener
Rolf Berget, født i Solør i 1938, begynte i Renholdsverket i hovedstaden i 1970, og ble to tiår senere intervjuet om yrkeslivet sitt av Inge Torstenson og Per-Erling Johnsen. Han begynte etter tolv år som drosjesjåfør. Han sluttet en torsdag og sa det uten forvarsel til kona, som ble fortvilet – de hadde gjeld i huset på Lørenskog. Hva skulle de leve av? Han ringte Renholdsverket i Oslo dagen etter og spurte om jobb. «Kan du komma på manda’s morran», sa en stemme i telefonen. Rolf Berget møtte opp klokka ti på seks og flyttet søppelkasser den første dagen. Neste dag sa en oppsynsmann: «Tåler’u lukta, så kan du få være med og kjøre dasser i dag.»
179
norske utedoer
Georg Sivertsen på Bakklandet i Trondheim i 1962. Utedoen sto ofte innerst i bakgården. Tømmerne måtte først opp ei trapp, så gjennom en lang trang gang, og så samme vei ut. Det krevde en egen teknikk.
de, tok opp lemmen og dro ut bøtta. Innholdet slo de oppi bæredunken som hvilte på skuldrene, to–tre bøtter fylte en dunk. Bilen sto ute på gata og kom ikke inn i bakgårdene, så Rolf bar dunken ut – 40–50 kilo – med en egen teknikk. Innholdet skulle ikke skvulpe over, og han måtte ikke snuble. Han klarte å balansere ei bøtte på skuldra, der møkka lå til en centimeter nedenfor toppen, og gå i trapper og på fortau uten å søle. Teknikken krevde styrke og god balanse. Kara fikk en kul på høyre skulder som følge av slitasje. De brukte blå uniform og hadde en presenningsvest med lær på skuldrene. Den gjorde bæringa mindre belastende.
182
blir utedoene aldri borte?
Tømming av latriner på Bakklandet i Trondheim i 1962, Henrik Gimseng til venstre og Georg Sivertsen, mens de bytter latrinespann.
I 1970-åra satt fortsatt fine fruer på Frogner på klaskedo og fikk som andre varselet om at «teppet gikk» om morgenen. En av dem satt likevel igjen, og da åpnet en av kollegene til Rolf lemmen og klasket banjoskaftet i baken på dama. Hun sendte brev og forlangte mannen sparket fordi «han slo en svær stokk i min rumpe», som det sto. Rolf brukte dirk på noen dodører for å komme inn, lukene var spikret igjen. Han måtte inn på doen og løfte bøtta. De 52 låste dørene på Lilleaker krevde dirking. Folk låste doene fordi de var private, det varierte også hvordan de så ut innvendig, og hvor ofte eierne vasket. Renholdsverket strødde en gang i uka, med torvstrø. Fire mann reiste rundt i 1970-åra og la på strø som eneste oppgave.
183
kapittel 31
PÅ TUR I NORGE før i tida gjorde folk ofte fra seg i veigrøfta, men slik er det ikke lenger. I dag er mange dostopper langs veien en opplevelse på naturskjønne steder i Norge. 18 norske vegstrekninger kalles Nasjonale turistveger og her finnes også spesielle doer.
«Gulldoen» i Ersvåg ytterst på Senja i Troms. Den elleve kvadratmeter store doen kostet 3,75 millioner kroner å bygge. Lyset som speiles i veggene gir en ekstra dimensjon.
222
pĂĽ tur i norge
Utedoen ved Huldefossen i Førde er visstnok landets mest fotograferte, med fossen dundrende bak. Den ligger ved Mo og Jølster videregüende skole, like ved E39. Doen er omtalt av reiseguiden Lonely Planet som en av verdens mest spesielle utedoer.
223
dopapirets tid? Hvorfor hang det kongebilder på utedoene? Hvordan var de ulike tradisjonene landet rundt? Og hvorfor varierte størrelsen på dohullene? Denne boka er en rikt illustrert historie om norske utedoer fra middelalderen fram til i dag. På 1700-tallet tømte nattmenn doene i byene og ble frosset ut sosialt på grunn av det urene yrket. Utover på 1800-tallet ble hygiene viktigere og førte til flere doer. Før det gjorde befolkningen på landsbygda ofte fra seg utendørs. Utedoens historie belyser sosialhistorie, kulturhistorie, sosiologi, psykologi, kjønnsroller og fremveksten av et moderne Norge. Norske utedoer løfter fram noe allment og hverdagslig og setter det inn i en større sammenheng.
THOR GOTAAS NORSKE UTEDOER
ROAR VINGELSGAARD
Norske utedoer omhandler det seriøse og kuriøse. Hva tørket man seg med før
THOR GOTAAS
ROAR VINGELSGAARD
NORSKE UTEDOER