0000 260189 BM 37C;#41AEDC.book Page 169 Friday, April 3, 2009 10:53 AM
KAPITTEL 10 INFEKSJONER I FORDØYELSESSYSTEMET
nese, armhule og perineum, samt i hår og på hud. Den er en viktig årsak til infeksjoner i hudsår, der den kan foreligge i store mengder ( kapittel 8 «Infeksjoner i huden og øyet», side 119). Det er derfor forståelig at slike hudinfeksjoner lett kan komme til å forurense mat og gi opphav til matforgiftning. Et slikt sykdomsbilde skyldes at mange (men langt fra alle) stammer av gule stafylokokker kan produsere ulike varmestabile enterotoksiner. Disse toksinene gir alle samme type symptomer (men ikke like sterke) i form av kvalme, oppkast (ofte med kraftige brekninger), som regel etterfulgt av vandig diaré. Fordi toksinene er preformerte, er inkubasjonstiden kort (1–6 timer). De er varmestabile og forsvinner derfor ikke selv om maten varmebehandles (kokes eller stekes).
Bakterier som forårsaker akutte tarmsykdommer med diaré Bakterielle tarmsykdommer er som regel akutte og kortvarige, men kan, ikke minst hos småbarn, av og til bli kroniske. Noen av sykdommene, særlig de toksinbetingede (kolera og ETEC-infeksjoner), er lokalisert til tynntarmen. Disse toksinproduserende mikrobene koloniserer slimhinnene, og sykdommene har derfor vanligvis både lengre inkubasjonstid og varighet enn matforgiftning. De infeksiøse sykdommene er særlig lokalisert til grenseområdet mellom tynntarm og colon (som salmonella- og yersiniainfeksjoner) eller til colon (som shigella- og EIEC-infeksjoner). Symptomene ved de toksinbetingede sykdommene er som regel voluminøse og vandige diareer uten generelle infeksjonstegn som feber eller smerter. De infeksiøse sykdommene gir derimot mindre voluminøse diareer, men avføringen inneholder ofte puss, slim og i noen tilfeller blod, og pasienten kan ha magekramper og feber. Den viktigste behandlingen ved alle diareer er å erstatte væske- og elektrolyttapet så raskt som mulig. Antibiotika er sjelden indisert, av og til kontraindisert. Den eneste generelle forbyggingen mot slike sykdommer er god hygiene. Vaksiner er sjelden tilgjengelige og er enda sjeldnere særlig gode (fins i realiteten bare mot tyfoidfeber, kolera og ETEC-infeksjoner). (Les mer om smitteverntiltak i bokas del 4.) I tillegg til bakterier som tilhører familien Enterobacteriaceae, er det arter i slektene Campylobacter, Clostridium og Vibrio som forårsaker akutte tarmsykdommer med diaré.
169
Familien Enterobacteriaceae Enterobacteriaceae er gramnegative, ikke sporedannende, fakultativt anaerobe stavbakterier. Familien inneholder en rekke viktige slekter. En av dem (Escherichia) er alltid en del av tarmens normalflora, andre (som Enterobacter, Klebsiella, Citrobacter, Serratia og Proteus) kan finnes i normalfloraen, mens andre igjen (som Salmonella, Shigella og Yersinia) er obligat tarmpatogene og er aldri en del av normalfloraen. Slektene som forekommer ofte i vår normalflora, er viktige, også som årsak til nosokomiale og opportunistiske infeksjoner. De er alle lette å dyrke i laboratoriet og vokser på alle vanlige medier under vanlige betingelser. Tidligere ble slektene i Enterobacteriaceae-familien definert og identifisert på grunnlag av mikrobenes biokjemiske aktivitet og inneholdt da om lag et dusin slekter. I dag defineres de på genotypisk grunnlag, noe som har ført til store taksonomiske endringer de senere årene, og til at familien nå inneholder vel 30 slekter, hvorav noen aldri påvises hos mennesker.
Escherichia coli Omtale av slekten Escherichia,
side 193
E. coli utgjør en dominerende og helt nødvendig del av tarmens aerobe normalflora. Det fins ingen mennesker på kloden som ikke har den i sin tarm. Men samtidig kan den være et alvorlig patogen. Det gjelder for det første hvis bakterien kommer på avveier og infiserer organer utenfor tarmen. Særlig hyppig er urinveisinfeksjoner ( kapittel 11 «Infeksjoner i urinveiene», side 193), og særlig farlig er CNS-infeksjoner (infeksjoner i sentralnervesystemet) hos nyfødte ( kapittel 12 «Infeksjoner i nervesystemet», side 206 og kapittel 14 «Infeksjoner under svangerskap og fødsel», side 234). Men paradoksalt nok kan ulike grupper av denne helt nødvendige normalflorabakterien i tarmen også gi opphav til alvorlige tarminfeksjoner. I 1940-årene ble en oppmerksom på at enkelte serotyper av E. coli var årsak til svært alvorlige diaréutbrudd i fødeavdelinger. Disse gruppene ble betegnet som enteropatogene (tarmpatogene) E. coli – EPEC, men betegnelsen viste seg å være for generell. Senere er en nemlig blitt klar over at det fins flere ulike grupper av tarmpatogene E. coli som gir opphav til andre typer diarésykdommer med ulike symptomer og ulik epidemiologi og patogenese. De betegnes enten på grunnlag av dominerende symptomer (enterohemoragisk E. coli – EHEC) eller på grunnlag av patogenese (enterotoksigen E. coli – ETEC eller enteroinvasiv E. coli – EIEC). I dag er disse gruppene de viktigste, men det er sannsynlig at en i framtiden vil måtte ta hensyn til flere grupper.
E. coli på tarmslimhinne.