Kapittel en De verste sykdommene er de som får oss til å tro at vi er friske. Ordtak 42, Hysjenes bok
Det er sekstifire år siden presidenten og Foreningen utpekte kjærligheten som en sykdom, og førtitre år siden forskerne fant kuren. Alle andre i familien min har allerede tatt operasjonen. Storesøsteren min, Rachel, har vært sykdomsfri i ni år nå. Hun har vært immun mot kjærligheten så lenge at hun sier hun ikke kan huske hvordan symptomene kjennes. Operasjonen min skal gjennomføres om nøyaktig nittifem dager. Tredje september. Fødselsdagen min. Det er mange som engster seg for operasjonen. Noen motsetter seg den til og med. Men jeg er ikke redd. Jeg gleder meg. Jeg ville ha gjort det i morgen om jeg kunne, men man må være minst atten, noen ganger litt eldre, før man kan få kuren. Ellers vil den ikke virke ordentlig – folk får hjerneskader, lammelser, blir blinde eller enda verre. Jeg liker ikke å tenke på at jeg fortsatt går rundt med sykdommen i blodet. Noen ganger kan jeg sverge på at jeg kan kjenne den bukte seg i årene som noe bedervet, som sur melk. Da føler jeg meg skitten. Det minner meg om 9
Delirium.indd 9
30.07.12 09.21