Klassisk

AUKSJON OVER KLASSISK KUNST GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. ONSDAG 27. NOVEMBER 2019 KL. 19:45

AUKSJON OVER KLASSISK KUNST. GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. ONSDAG 27. NOVEMBER 2019 KL. 19:45

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo Telefon: 22 86 21 86 > post@gwpa.no > www.gwpa.no

Hans Richard Elgheim

Nini Eitzen

Helena Bye

Maria Høy

Vurdering/innlevering/taksering.

Intendant for kunsthistorie/

Innlevering/vurdering/

Visninger/kundekontakt.

hansrichard.elgheim@gwpa.no

fakturering/avregning/regnskap.

markedsføring.

maria.hoy@gwpa.no

nini.eitzen@gwpa.no

helena.bye@gwpa.no

2

KJØPSVILKÅR

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING?

KATALOGER Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider digitale og trykte kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen.

Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis.

VERDIVURDERINGER Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen.

Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser.

MINSTEPRISER De fleste katalognumre har minstepriser.

Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering..

KUNDETJENESTEN (KT) KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris.

GARANTI GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen.

KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER På tilslagssummen kommer 25% omkostninger, inkl. 5% Kunstavgift og mva.

VALUTA Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato.

BETALING OG HENTING Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura.

Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan utleveres.

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget.

Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet.

III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først.

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen.

V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris i løpet av, eller etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

AUKSJON OVER KLASSISK KUNST. GREV WEDELS PLASS AUKSJONER, OSLO. ONSDAG 27. NOVEMBER 2019 KL. 19:45

REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen.

Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON Onsdag 27. november 2019 kl. 19:45 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen i Strangersalen, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING, i våre lokaler Onsdag 20. november kl. 10–18 Torsdag 21. november kl. 10–18 Fredag 22. november kl. 10–18 Lørdag 23. november kl. 12–16 Søndag 24. november kl. 12–16 Mandag 25. november kl. 10–18 Tirsdag 26. november kl. 10–18 Onsdag 27. november kl. 10–18 Auksjonsdagen, og i pausene mellom auksjonene.

For øvrig etter avtale. Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

GALLERY TALKS Lørdag og søndag kl. 14:00 i visningsperioden 20.-27. november

Se program på www.gwpa.no

Grev Wedels Plass Auksjoners personvernerklæring finnes på våre hjemmesider, www.gwpa.no.

Klassisk – 2019-6. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen.

Fotografering: Morten Henden Aamot.

Katalogdesign og trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2019 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

3

1 PAUELSEN, ERIK 1749-1790 FRA SVINESUND 1789 Olje på lerret 63x78 Signert og datert nede t.v.: E Paulsen PIXI 1789 NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Sigrid Christie: «Fra renessanse til klassisisme 1536-1814», Norges malerkunst, Oslo 1993.

Pål Sagen: «Norge» Noen historiske elementer i landets identitetsbygging, utstillingskatalog 2012.

Bodil Sørensen: ««Norge, hvor udsigterne ere saa skiønne og foranderlige» Pauelsen, Lorentzen og formidlingen av det norske landskap», utstillingskatalog «Norge 1814» Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 2014.

Wikipedia: Erik Pauelsen.

Med Erik Pauelsens Norgesreise i 1788 innledes den store danske epoken i prospektgjengivelse av norske byer og steder. Sagen, s. 9.

Erik Pauelsen (1749-1790) utførte seks oljemalerier av norsk landskap etter sin reise til Norge i 1788 på bestilling fra kronprins Fredrik, den senere Fredrik VI, som selv hadde foretatt en reise i Norge samme år.

Det var: Svinesund, parti fra Tistedalen, Sarpsfossen, Bogstad Gård, Fossum Hammer og Krokkleiva på Ringerike.

Samtlige befinner seg i Statens Museum for Kunst i København. Sørensen, s. 46.

Statens Museum for Kunst er Danmarks nasjonalgalleri og landets hovedmuseum for billedkunst. Det ble åpnet for publikum i 1827. Etter eneveldets fall i 1849 ble kunstskattene Statens eiendom.

Samlingene på Statens Museum for Kunst har sin opprinnelse i de danske kongenes Kunstkammer, som har røtter tilbake til Christian II (1481-1559). Omkring 1750,

4

under kong Frederik V (1723-1766), som var konge av Danmark/Norge i 1746 til 1766, ble det opprettet en egen malerisamling. Malerisamling skulle ikke stå tilbake for andre europeiske fyrsters gallerier, så kongen gjorde store innkjøp av malerier av italiensk, nederlandsk og tysk kunst. Det Kongelige Danske Kunstakademi ble etablert i 1754, og etter hvert ble det nesten utelukkende innkjøpt verker av danske kunstnere. I og med opprettelsen av akademiet kunne landets egne kunstnere skape bilder av høy kunstnerisk kvalitet.

Erik Pauelsen var elev ved Kunstakademiet og vant i 1777 den store gullmedalje for et bilde med motiv Salomos dom. Han foretok en reise i Europa for å videreutdanne seg i 1780 til 1783, som gikk til Hamburg, Düsseldorf, Berlin, Paris og Roma. Erik Pauelsen var nå ferdigutdannet maler og var en av de danske malere som fikk sine verker solgt til kongens malerisamling.

Det er ikke uvanlig at det ble malt replikker eller gjentagelser av motivene og her har Erik Pauelsen malt en versjon til av sitt motiv fra Svinesund. Maleriet er en replikk i samme størrelse av maleriet han malte for kronprinsen. Som motytelse for økonomisk støtte til reisen til Norge, skulle han også årlig levere kong Christian VII to landskapsmalerier med motiv fra Norge, det kan være at denne replikken er malt for å skulle leveres til kongen, det vites ikke.

Erik Pauelsen hadde en idé om å lage fargeakvatinter av motiver fra Norgesreisen, det var en ny grafisk teknikk med etsning av platen, som ga trykkene mer maleriske detaljer enn man kunne få

frem med vanlige kobberstikk.Han utførte «Hoffosen» (Hønefossen) i den nye teknikken i 1789.

Høsten 1789 sendte den danske maleren Erik Pauelsen (1749-1790) ut en innbydelse til subskripsjon på et plansjeverk med norske prospekter. …

Sørensen, s. 44.

Men Pauelsen kom ikke til å gjennomføre dette prosjektet, og malerier fra hans hånd er også meget sjeldne, for som det står i Wikipedia: Pauelsen ble medlem av flere europeiske kunstakademier, men oppnådde aldri samme anerkjennelse i samtiden som Jens Juel og Nicolai Abildgaard. Det kan synes som Pauelsens selvtillit fikk en knekk da Jens Juel både ble utnevnt til hoffportrettmaler og professor ved Kunstakademiet. Han utviklet en depresjon og begikk selvmord i 1790.

Erik Pauelsen arbeidet under nyklassisismen. Landskapsmaleriet hadde slått gjennom for fullt, man søkte ut i naturen for å finne balanse og ro.

Samtidig hadde sansen for det heroiske og storslåtte landskap utviklet seg, og Norge med sine klipper, fjell og fossefall ble «oppdaget» som interessant for en kunstnerisk gjengivelse. Det å reise hit for selv å se det mektige landskapet ble etter hvert veldig populært og både kunstnere og turister strømmet til for å se dette eksotiske norske landskapet. Christie, s.

139.

5

2 LORENTZEN, CHRISTIAN AUGUST 1749-1828 UTSIKT OVER DRAMMEN, SETT FRA KOBBERVIKS-KLEIVA Olje på lerret 30x40 Usignert Påtegnet på messingplakett på rammen: «C. A. Lorentzen». Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «C A Lorentzen».

PROVENIENS: Generalkonsul Johan Hansen, Danmark. Avbildet side 23 i auksjonskatalogen over salget av hans samling, katalog del V, kat. nr. 108.

NOK 60 000–80 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Blomqvist.no.

Christian August Lorentzen malte for det meste landskaper og byprospekter. I 1792 besøkte han Norge og malte deretter en rekke landskaper herfra. Landskaper med en foss var spektakulært for en

6

danske, og flere av hans landskapsbilder har dette motivet. Lorentzens landskaper og prospekter er av stor kulturhistorisk interesse.

En større versjon av dette motivet er i Statens Museum for Kunst i København (KMS 920).

Maleriene var forelegg for Georg Haas og Heinrich Grosch da de fikk stukket kobberstikk i 43 store kolorerte blad.

Denne utsikten er blant dem Georg Haas fikk utført i kobberstikk i 1792 til 1796 med tittel: «La Vue de Drammen prise d’une endroit nommé Kobberviigs-Kleven».

3 FEARNLEY, THOMAS 1802-1842 LANDSKAPSTUDIE Olje på papir, oppklebet på lerret 37x52 Usignert NOK 30 000–50 000

7

4 TIDEMAND, ADOLPH 1814-1876 ET SØRGEBUDSKAP 1851 Olje på lerret 31x38 Signert og datert nede t.h.: A Tidemand Df 51 NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania 1878, 3 versjoner av «Et sørgebudskap» er oppført; 1 fra 1861 og 2 fra 1868.

Jan Askeland: Adolph Tidemand og hans tid, Oslo 1991, «Et sørgebudskap» fra 1861 i Bergen Billedgalleri KODE, avbildet s. 210.

Aaret 1861’s nye hovedarbejde var «Et Sørgebudskab», et gribende Billede, hvori en af de siddende Figurer fra Haugianerne paany er anvendt, og som indlemmedes i Bergens Kunstforenings faste Galleri.

Dietrichson, 2, s. 74.

I 2008 hadde vi med en studie til dette motivet fra 1848, og nå er det kommet inn ett fra 1851. Begge komposisjoner minner mye om versjonen i KODE fra 1861.

De tre figurene sitter i interiøret på samme måte, bare detaljer er utarbeidet på noe forskjellig vis. For eksempel synes brevet å ha blitt revet opp og konvolutten slengt på gulvet. Man kan se seglet som er brutt opp.

Kanskje kan Tidemand ha laget studier for dette motivet på sin studiereise sommeren

8

1848, og så har han hatt mulighet for å ta det opp i flere arbeider siden.

Den sittende mannen midt i bildet i Haugianerne har en lignende positur som den gamle mannen på dette bildet, som må høre sørgebudskapet. Kvinnen sittende til venstre i Haugianerne har også mye til felles med kvinnen til høyre i dette bildet, for selv om deres positur er forskjellig er drakten temmelig lik.

Den første, og straks berømte, versjonen av maleriet Haugianerne ble ferdig tidlig i 1848 i Düsseldorf. Tidemand kom til Norge i juni og foretok sin tredje viktige studiereise i Sør-Norge den sommeren.

I 1848 reiste Tidemand sammen med sin venn og kollega Joachim Frich over Ringerike til Gulsvik og Nes i Hallingdal, over Dagali og ned Numedal til Flesberg, derfra til Bolkesjø, Tinn, Sauland og Fyresdal i Telemark og endelig (alene) til Valle i Setesdal. Askeland, s. 203.

I Setesdal fikk han sett mye av den virkelig gamle, norske bondekulturen med bygninger og bohave som fremdeles sto.

Han fikk blant annet igjen sett en årestue.

9

5 GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903 SUNDET VED MALMØKALVEN 1875 Olje på lerret 78x117 Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1875 Haverkamp 622.

NOK 400 000–500 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens Livserindringer, Kristiania 1899.

Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag.grads avh., Oslo 1982, oeuvre kat. nr.

622.

Wikipedia.no.

Hans Fredrik Gude var professor på kunstakademiet i Karlsruhe fra 1864 til 1880. Ofte reiste han om sommeren på studiereiser både i Tyskland og Norge. I 1875 var familien i Norge. Han skriver selv om denne sommeren blant annet: Vi valgte Drøbak for Sommeren 1875; istedetfor som før at gjøre lange Studiereiser, kom jeg mere og mere til at foretrække at være paa eet Sted den hele Sommer, for derved at kunne fordybe mig i een Slags Natur; det havde vel dertil den Grund, at jeg derved kunde have Familien hos mig om Sommeren ogsaa. I dette Aar kunde vi have min gamle Moder hos os, og de to Gutter kunde ofte besøge os fra Christiania. Tidemands var ogsaa i Christiania, saa vi fik se dem oftere, men havde jo ingen Ahnelse om, at det var sidste Gang, vi skulde sees. Dietrichson, s.

101. (Adolph Tidemand døde i Christiania 25. august 1876).

10

Hans Gude ville formidle storheten i det norske landskapet. I begynnelsen av sin karriere malte han fjellandskap, mens han senere konsentrerte seg om kystlandskapet. Han tok gjerne utgangspunkt i et motiv han hadde sett med sine egne øyne, og komponerte det med sjø, landmasser, himmel og skyer, og gjerne med noen staffasjefigurer i forgrunnen for å få vist de riktige proporsjonene i bildet. Med solens stråler som her og der bryter gjennom skyene og sprer seg over landskapet, får Gude frem naturlige skiftninger av lys og skygge, som gjør at vi ikke får følelsen av at bildet er komponert. Et bilde fra Gudes hånd gir allikevel alltid et sammenfattende og helhetlig bilde av en beåndet natur. Selv om Gude beveget seg mot en større grad av realisme i sin senere karriere, er det senromantikken som allikevel får dominere i de stort anlagte bildene hans.

Fotografi av Hans Fredrik Gude fra ca. 1875, som viser hvordan kunstneren så ut omtrent på den tiden han malte dette maleriet fra Malmøykalven, som jo er fra 1875.

Foto: Johannes Petter Lindegaard (1830–1889) / Oslo Museum. Fra Wikipedia.

11

6 LEU, AUGUST WILHELM 1819-1897 FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1870 Olje på lerret 82x114 Signert og datert nede t.h.: A. Leu. 1870.

NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Stephan Tschudi Madsen: Uttalelse skrevet på lapp.

Bodil Sørensen: Tidemand og Gude. Studiereisene i Norge 1843, utstillingskatalog Kobberstikk- og håndtegningsamlingen Nasjonalgalleriet Oslo, 15. juli-1. oktober 1989.

På lapp på baksiden, på blindrammen er skrevet: «Leu (lå»), August Wilhelm (181897), t. landskapsmaler som tilhørte Düsseldorferskolen, elev av Schirmer. I 1843 og 1847 besøkte han Norge; han skildret fortrinnsvis romantisk fjellnatur, ofte med motiver fra Norge. Representert i Nasjonalgalleriet i Oslo med «Norsk landskap med en foss». S.T.M.» (Stephan Tschudi Madsen).

Den tyske malerstudenten August Leu ble sterkt inspirert av den norske naturen på sin første reise hit i 1843.

12

I april 1843 forlot den 18-årige akademieleven Hans Gude Düsseldorf for å foreta en reise i det sydlige Norge sammen med sin tyske kollega August Leu. Deres ferd gikk gjennom Hallingdal til Luster, Granvin og Ullensvang, og derfra over fjellet til Hallingdal via Eidfjord og Måbødalen. Dette var Gudes første besøk i hjemlandet etter nærmere to års studier i Rhinbyen. Sørensen, s. 3.

Det krevde stamina å være landskapsmaler den gangen. Gude og Leu hadde installert seg i Granvin og oppholdt seg der i seks uker.

Oppholdet i Granvin var en blandet fornøyelse: «... der regnede i 6 Uger. Vi sad ved en rivende Bæk under Maleskjærmerne og malte Forgrundsstudier, vaade fra Morgen til Aften; Fladbrød, Gammelost og sur Melk til Frokost og Aften, Rugmelsgrød og sur Melk til Middag, Dag ud og Dag ind ...». Ibid., s. 12.

På denne første reisen til Norge møtte Gude Adolph Tidemand, et møte som skulle få så uendelig mye å si for norsk kunst under nasjonalromantikken. De møttes i Vassenden i nærheten av Granvin 10. august. Gude reiste med August Leu og Adolph Tidemand med den tyske maleren Hermann Kaufmann. Her var de fire unge kunstnerne sammen i noen dager og foretok studieturer sammen til Ulvik og til Ullensvang i Sørfjorden.

Utpå høsten vendte Gude og Leu tilbake til Düsseldorf. Ibid., s. 20.

August Leu gjorde det til en spesialitet å male spektakulære fjellandskaper helt i romantikkens ånd. Han malte ofte i store formater. Han reiste mye rundt i Alpene, og hans motiver er enten fra Alpene eller fra Norge. Hans motiver fra Norge gjorde sitt til at et tysk publikum fikk øynene opp for Norges fjorder og fjell.

13

7 KLEINEH, OSCAR 1846-1919 STILLE HAV 1879 Olje på lerret 67x121 Signert og datert nede t.h.: O. Kleineh 1879 NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Biografiskt lexikon för Finland, bfl.fi.

Oscar Conrad Kleineh var en finsk maler.

Han ble født og døde i Helsingfors. Kleineh studerte i Düsseldorf før han reiste til Karlsruhe høsten 1867, hvor han var elev under Hans Gude. Gude var professor i landskapsmaleri her fra 1863 til 1880.

Kleineh gikk inn for marinemaleriet. I 1870 reiste han tilbake til Finland, for om høsten

14

å reise til akademiet i St. Petersburg for å fortsette sine studier der i fire år. For å finne motiver til sine marinebilder, foretok han mange reiser.

Dette maleriet fra 1879 er antagelig et kystlandskap fra Norge. Det er et typisk motiv for Kleineh, uten dramatikk, hvor han maler stille hav etter stormen.

Han hentet sine motiver fra Finland, Frankrike (Bretagne, hvor han hadde vært på en studiereise), fra Middelhavets kyster og fra Norge. Han oppholdt seg for det meste i Norge i årene 1879 til 1880, og malte kyst- og fjord-landskaper.

Hans arbeider viser trekk fra den tidlige realismen.

8 ECKERSBERG, JOHAN FREDRIK 1822-1870 ELVELANDSKAP MED TØMMERHYTTE Olje på lerret 51x64 Signert nede t.h.: JFE NOK 40 000–60 000

15

9 MUNTHE, LUDVIG 1841-1896 ELVELANDSKAP MED VASKEKONER Olje på lerret 46x38 Signert nede t.v.: L Munthe NOK 30 000–40 000

16

10 NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932 FRA STAVNES VED SUNDFJORD, SOGN OG FJORDANE 1918 Olje på lerret 88x141 Signert og datert nede t.h.: Amaldus Nielsen 1918 Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Aar 1918 Stavenæs (Söndfjord) med Kinn og Batalden i det Fjärne. af Amaldus Nielsen».

NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Wikipedia.no.

Kinn og store og lille Batalden er bratte øyer i tidligere Flora kommune, Sogn og Fjordane. Fra og med 1. januar 2020 blir Kinn og Batalden del av Kinn kommune, Vestland fylke. Kinn er kjent for sin vakre middelalderkirke, som er en av de eldste i

landet, og som er den eldste i Sunnfjord, fra 1100-tallet. Kinnaklova, et fjell med en dyp kløft, er også et kjennetegn for øya. Øyene ligger utenfor Florø. Florø fikk bystatus i 1860 og er Norges vestligste by. Byen var senter for sildefisket både på 1800-tallet og i 1950-årene. Byen har i dag ca. 9050 innbyggere.

17

11 NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932 VED CADIZ 1925 Olje på lerret 60x94 Signert nede t.v.: Amaldus Nielsen Datert nede t.h.: 1925 Signert og påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren, på baksiden, på blindrammen: «Ved Cadiz af Amaldus Nielsen».

NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Våren 1860 foretok Amaldus Nielsen en sjøreise til Cadiz i Spania, og malte en rekke lysfylte sjøstudier (Oslo kommunes kunstsamlinger) som med sin frie penselføring og sterke farger fikk en nesten impresjonistisk friskhet.

18

Disse sjøstudiene la grunnlag for flere store komposisjoner, som her, i de kommende årene for kunstneren.

12 NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932 KYSTLANDSKAP VED FULLMÅNE 1876 Olje på lerret 38x64 Signert og datert nede t.h.: Amaldus Nielsen 1876 NOK 40 000–60 000

19

NIKOLAI ULFSTEIN I ROMA

13 ULFSTEN, NIKOLAI 1854-1885 PONTE FABRICIO I ROMA 1881 Olje på lerret 49x76 Signert og datert nede t.v.: N. Ulfsten 1881.

NOK 40 000–60 000 Broen Fabricio er den eldste i Roma, fullført i 62 f. Kr. Også kalt: Ponte dei Quattro Capi. Broen går fra østre side av Tiberen over til Tiberøya som ligger midt i elven. Ponte Cestio, fullført i 44 f. Kr., går fra øya til vestsiden av Tiberen.

20

NIKOLAI ULFSTEN

NIKOLAI ULFSTEIN I ROMA

NIKOLAI ULFSTEN

21

NIKOLAI ULFSTEIN I ROMA

Ponte Fabricio, fullført 62 f.Kr.

Tiberøya. Ponte Cestio t.v. Del av Ponte Fabricio t.h.

Nicolai Ulfsten foretok en lang studiereise i årene 1879 til 1880.

Reisen gikk via Venezia og Korfu til Egypt. Tilbakereisen gikk via Napoli og Roma til Karlsruhe. Det var sikkert naturlig for ham å avslutte reisen i Karlsruhe, her var han kjent, for han hadde vært elev av Hans Gude i byen i årene 1875 til 1877. Senere i 1880 reiste han til Bergen. Det hadde blitt moderne for malere å reise til Egypt, så reisen til Ulfsten var ikke så eksotisk som vi kanskje kunne tro i dag. Ulfsten malte mange fine malerier med motiv fra Egypt, men oppholdet der ble kort for han fikk en øyebetennelse av den kraftige solen.

med broen er jo datert 1881, og det er lett å anta at det er malt senere enn da Ulfsten var i Roma i 1880, at han har malt det etter studier tatt på stedet. Man vet at Ulfsten også har malt et annet motiv fra Roma «Fra Campagnaen», som ble loddet ut i Stavanger Kunstforening i 1881, og som i dag er ukjent. Sørby, note 70, s. 167.

På tilbakereisen oppholdt Ulfsten seg et par uker i Roma, før han dro videre til Karlsruhe.

Som Hild Sørby skriver: Antakelig feiret han julen hos sin venn maleren Christian Ross, som etter studieårene i München nå var bosatt i byen. Et lite maleri «Fra Tiberen» samt noen blyantskisser viser at Ulfsten må være restituert etter øyenlidelsen. S. 75-79.

Kan dette maleriet være en større versjon av det lille maleriet «Fra Tiberen», eller et annet motiv fra Tiberen? Dette maleriet

I 1881 foretok Ulfsten ennå en studiereise fra Bergen. Denne våren reiste han til Istanbul og over Antwerpen til Paris. I Paris oppholdt han seg fra 1881 til 1883. I 1883 giftet han seg i Bergen, men allerede i 1885 døde han av tuberkulose, bare 31 år gammel.

I dette maleriet vi har med, har han malt et motiv fra Tiberen. Det er en utsikt mot en del av Roma med den berømte broen Fabricius som midtpunkt.

I artikkelen om broer i Store Norske Leksikon er Ponte Fabricio en av ti broer som er avbildet og under fotoet står: «Romersk buebro. Ponte Fabricio over elva Tevere i Roma, fullført 62 f.Kr.» Romerne ble de store brobyggere i Europa. På sine hærferder

LITTERATUR:

Hild Sørby: Nicolai Ulfsten, Oslo 1997.

Bro; Snl.no. Bro; Wikipedia.no.

22

NIKOLAI ULFSTEN

NIKOLAI ULFSTEIN I ROMA

Ponte Fabricio ved flom.

bygde legionene trebroer over elvene. Mest kjent er Cæsars pæleåkbro over Rhinen ved Koblenz i år 55 f.Kr. Etter hvert bygde romerne opp et enormt strategisk veinett med mer permanente broer for å holde sammen og styre det store riket.

Da ble brobygging en meget viktig offentlig sak som, sammen med annen offentlig byggevirksomhet, ble sterkt forankret på høyeste hold i det romerske styringsverket. Da Cæsars erfarne militæringeniør Vitruvius år 31 f.Kr. utgav verket De Architectura stilt til den kommende keiser Augustus, ble det sterkt påpekt at byggverk skal være «trygge, nyttige og vakre». Denne strategien for offentlig byggevirksomhet ble også viktig for realiseringen av romernes store innsats innen brobygging. Snl.no.

Inskripsjon på broen, som bl.a. viser navnet Fabricius.

Broen Fabricio eller på latin Fabricius er oppkalt etter den romerske embedsmannen og ingeniøren, Lucius Fabricius, som på den tiden, 62 f.Kr., var ansvarlig for offentlige veibygging. Det er en inskripsjon på broen som forteller hvem som bygget den.

Det er den eldste broen i Roma. Den løper fra østre bredd av Tiberen over til Tiberøya. Etter flom har den bare hatt mindre reparasjoner i hver ende, siden den ble bygget. Det er historisk sus over dette motivet av Ulfsten, og broen eksisterer ennå i

Ponte Fabricio, av Piranesi, 1700-tallet.

FAKTA: Kapusineraper har fått navnet etter den karakteristiske pelsdotten i nakken som de har og som minner om munkenes spisse hette. Wikipedia.

NIKOLAI ULFSTEN

23

NIKOLAI ULFSTEIN I ROMA

Hermene som har bidratt til at broen også har gått under navnet: Ponte dei Quattro Capi.

Samuel Manning: Ponte Fabricio sett fra samme utsiktspunkt som Ulfstens maleri, og fra omtrent samme tid.

dag. Den brukes av fotgjengere. Det er jo fantastisk at man kan gå på en bro i dag som har vært i bruk i over 2000 år og som fremdeles fyller en funksjon.

Rev. Samuel Manning, published c.1890.» (Ponte Fabricio, eller Ponte dei Quattro Capi, og Tiberøya, Roma, Italia på sent 1800tall. Fra Italienske bilder av presten Samuel Manning, utgitt ca.

1890).

Broen har også hatt et annet navn: Ponte dei Quattro Capi.

Quattro Capi («fire hoder») refererer seg til to marmorhermer med fire hoder på hver av dem, festet til brystvernet, en på hver side, og på den siden av broen som er nærmest østre bredd, som ble flyttet hit fra kirken i nærheten, San Gregorio della Divina Pietà (Monte Savello) på 1300-tallet.

Broen har vært gjenstand for kunstnerisk behandling gjennom tidene. F. eks. laget Piranesi (1720-1778) et kobberstikk av broen på 1700-tallet.

På sent 1800-tall, er det et kobberstikk som likner mye på dette maleriet av Ulfsten, som jo også er malt sent på 1800-tallet.

Kunstnerne har stått på samme sted og har sett omtrent det samme. Under fotoet på nettet av kobberstikket står det: «The Pons Fabricius, or Ponte dei Quattro Capi, and Tiber Island, Rome, Italy in the late 19th cenutry. From Italian Pictures by

I bildet er det flere kirker med kors på toppen. På Tiberøya er det en basilika grunnlagt på 1000-tallet, San Bartolomeo all’Isola.

Kirken har vært ødelagt av flom og har blitt ombygget flere ganger, fasaden er barokk, fra 1600-tallet. Inne på fastlandet til høyre ser man to kupler i bildet, de hører antagelig til hver sin manierist- og barokk-kirke fra 15- og 1600-tallet, S. Andrea della Valle, bygget i 1590 til 1650 og Il Gèsu, ferdig bygget i 1584.

Begge store mot-reformatoriske kirker. Il Gèsu er jesuittenes kirke.

I venstre del av bildet går det en munk med brun munkekutte.

Han har et rep om livet som belte med knuter på, og han går med sandaler. Han har også skjegg. Fransiskanerne har brune munkekutter med rep om livet. De har 3 knuter på repet som symboliserer de tre viktigste grunnholdningene

FAKTA: Navnet «cappuccino» kommer av den fargen espresso-kaffe blandet med vispet melk får, som minner om kapuccinermunkenes brune ordensdrakt.

Kapuccinermunkene har i sin tur fått navn etter den karakteristiske spisse hetten som ordensdrakten består av, på italiensk cappuccio. Wikipedia.

24

NIKOLAI ULFSTEN

NIKOLAI ULFSTEIN I ROMA

Ponte Fabricio brukes nå av syklister og forgjengere.

Broen Fabricius i kveldslys.

Broen Fabricius er den eldste i Roma. Den er fra 62 f.Kr. Altså 2048 år gammel. Broen er fremdeles i bruk.

for fransiskanerne: Fattigdom, kyskhet og lydighet.

Fransiskanerordenen ble opprettet på 1200-tallet etter Frans av Assisi (1182-1226). På 1500-tallet ble det opprettet en orden innunder fransiskanerne som heter kapuccinerne. De var enda mer oppsatt på å følge fattigdomskravet. Disse munkene har gjerne skjegg. Det kan altså være en kapuccinermunk vi ser i bildet.

I moderne fotografier av broen, sett fra samme sted som Ulfstens maleri, kommer det gjerne med på bildet en stor bygning med kuppel til høyre for broen, det er den ortodokse jødiske synagogen i Roma, innviet i 1904.

Ponte Fabricio med den jødiske synagogen t.h. Roma i snevær.

NIKOLAI ULFSTEN

25

14 THAULOW, FRITS 1847-1906 ELVELANDSKAP MED FABRIKKBYGNINGER, VINTER Olje på lerret 61,5x51 Signert nede t.h.: Frits Thaulow NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Nkl.no.

Frits Thaulow var en mester i å fremstille vann i sine malerier, og han kombinerte det gjerne med enkle hus eller fabrikksbygninger ved elvebredden, som gir bildene et realistisk preg.

26

27

15 THAULOW, FRITS 1847-1906 MARMORPORTEN (FRA BERGUES) Olje på lerret 65x81 Signert nede t.h.: Frits Thaulow.

Original ramme. Lapp på baksiden av rammen: «Galerie Georges Petit, 8, Rue de Sèze, Paris, exposition, Frits Thaulow, 5-31 Janvier 1917, ...Montaignac».

Georges Petit, en av Thaulows kunsthandlere, holdt en utstilling over kunstnerens bilder i 1917. Som det fremgår av teksten av Vidar Poulsson, og som herved kan dokumenteres på lappen, var en annen av Thaulows kunsthandlere, I. Montaignac, i besittelse av maleriet på dette tidspunktet.

Georges Petit (1856-1920) var en av Thaulows mest kjente kunsthandlere. Utstillingen som ble holdt i 1917 hadde ingen katalog, trodde man inntil nylig. Det viser seg nå at katalog eksisterer, så forskningen går fremover. Det man også kan dokumentere fra utstillingen er 4 fotografier av bildene hengende på veggene i utstillingsrommet, og «Marmorporten» kan identifiseres på det øverste fotoet av de fire.

PROVENIENS: Kunsthandler I. Montaignac, Paris 1917.

NOK 600 000–800 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow (1847-1906) Kristiania-maler i verdensformat, Oslo 1997.

Vidar Poulsson: Frits Thaulow. En internasjonal maler, Oslo 2006, omtalt s.

136 og s. 178, avbildet s. 137.

Frits Thaulow laget en fargeradering også av dette motivet. Poulsson har skrevet til en fargeradering: «Marmorporten»: En sølet vei går innover i bildet langs en lav mur til høyre, en stor portal danner en åpning i muren. Motivet kjennes fra et par varianter i olje og skal stamme fra Bergues (ved Dunkerque) ifølge E. Østvedt.

Oppholdet der fant sted i 1902. Poulsson 1997, s. 48.

Vidar Poulsson skriver om dette maleriet: Under sitt besøk i Bergues i 1902 oppdaget kunstneren en monumental barokkportal fra 1600-tallet, som ledet inn til en bypark. Navnet «Champs-de-Mars» tyder på at det hadde vært et militært

28

ekserserfelt tidligere på 1800-tallet.

Byen var opprinnelig basert på et kloster Saint-Winoc, der bygningene stort sett var forsvunnet, men hvor «Marmorposten» var blitt igjen av klosteranlegget.

Thaulow tok dette som utgangspunkt og laget nærværende variant for sin kunsthandler I. Montaignac og en litt større (82x100 cm.), som var å se på Blomqvists auksjon 28/3-2006, nr. 449, som som var malt for Marsmark-Salonen 1903 (nr.

1246) i en serie med flamske motiver.

Riktignok er dette såvidt på den franske siden av grensen. Kunstneren har tilføyd murer på hver side, og portalen er egentlig mye større i virkeligheten enn kunstneren har malt den. Det fremgår av postkort fra omkring år 1900.

Dette blir en stemningsrik og melankolsk refleksjon over storhet (romersk triumfbue) og kanskje død (de høye murer og trær kan antyde en kirkegård innenfor).

Maleriet er å se på et fotografi fra Thaulow-utstillingen i Paris i januar 1917 (Se bilag 13), og er nr. 91 i katalogen ved I.

Montaignacs salg av sin samling 3-4/121917. En beskrivelse i katalogen taler om en «majestetisk melankoli i en dekor av løvverk, som er brent av høsten».

På denne auksjonen ble bildet kjøpt av kunsthandlerfirmaet Winkel & Magnussen i København (notis på eksemplar av fotogravyren i Thaulow-mappen på Charlottenborg, København) og omsatt på ny i en dansk auksjon 1/10-1923, nr. 138.

Thaulow laget en fargeradering av motivet omkring 1903. Poulsson 2006, s. 136.

Se også under Bilag 13, hvor I. Montaignacs salg i desember 1917 av 12 Thaulow-bilder, og spesielt «Marmorporten» er omtalt som med på fotografi fra utstillingen i januar 1917, med i auksjonskatalogen i desember 1917 og som solgt til Winkel & Magnussen den gangen. S. 178.

29

16 THAULOW, FRITS 1847-1906 LANDSBYGATE MED FOLKELIV Olje på lerret 65x81 Signert nede t.v.: Frits Thaulow.

Original ramme. Påtegnet på lapp på baksiden, på blindrammen (bare deler av lappen er bevart): «Galerie Georges Petit Exposition Frits Thaulow 5-31 Janvier 1916 ... ».

Georges Petit holdt en utstilling over kunstnerens bilder i 1917. (Lappen har feil årstall). Eiernavn på lappen o.a. mangler. Lappen ser slik ut: «Galerie Georges Petit, 8, Rue de Sèze, Paris, exposition, Frits Thaulow, 5-31 Janvier 1916, ...».

Malt i Beaulieu sur Corrèze, Frankrike i 1903.

NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: Frits Thaulow. En internasjonal maler, Oslo 2006, se fotografi s. 178.

Vidar Poulsson, herværende artikkel av 28.10.2019.

konsultert i Bibliothèque Nationale, Paris), lister opp 661 verker, der Thaulows maleri har nr. 625 med tittel Le rétameur og kostet 7000 Francs (en stor sum i de dager).Tittelen gir også en nøkkel til forståelse av motivet.

Som vanlig på denne tid er ikke maleriet datert med årstall, men de kjølige og mettete farger peker hen til høstmotivene i tiden 1901-03, og første utstillingsfremkomst i februar 1904 antyder spesielt oppholdet i Beaulieu, som varte fra april til november 1903 (med en utflukt til Spania i mai).

Dette kan oversettes til norsk som «kjeleflikkeren», et nå forsvunnet yrke, som betyr en omreisende reparatør av kobberkjeler og andre metallartikler.

I Norsk Riksmålsordbok, Oslo 1937, defineres ordet som «håndverker (i eldre tid gjerne omreisende og særlig tater) som bøter kjeler».

Et bilde av denne type og format ville normalt blitt vurdert for Salonen i Paris (Société Nationale des Beaux-Arts), men da han kom tilbake til Paris etter oppholdet i Beaulieu, ble han bedt om å sende et bilde til Société des Amis des Arts i Bordeaux for deres utstilling, som skulle åpne den 4. februar 1904. Bordeaux var en driftig provinsby med en aktiv kunstforening, og den trykte katalogen (et eksemplar

Kjeleflikkeren sitter på en stol foran en åpen ild for smelting av metallet og flere kjeler ligger foran ham i gresset, der høstens gule løv er spredd utover.

Han har spent sin hest fra den grønne kalesjevognen, og bondekona bringer en bøtte vann til hesten, mens hennes to barn later til å fôre den med høy.

30

Thaulows innstilling til naturen var at

den skulle etterlignes, men ikke slavisk.

Den måtte tiltale hans gemytt, som foretrakk høstens melankoli fremfor vårens dynamikk. Som han sier i et brev fra 1903, våren er ikke «mon affaire». Han fant å kunne uttrykke dette best gjennom fargene, som «kolorist», ikke gjennom strukturer. Han var mistenksom overfor kunstteorier som la bånd på kunstnerens uttrykksmuligheter.

I dette bildet, som synes å fortelle noe om mennesker, og kanskje også antyder noe om sosiale strukturer i hans egen tid, har han unngått banale og/eller anekdotiske trekk, som kunne forstyrre den estetiske opplevelsen.

Bildet må ha blitt kjøpt av en fransk samler, som i 1917 lånte det ut til Thaulows kunsthandler Georges Petit for sin utstilling i Paris i tiden 5-31 januar. Året 1916 som står i en lapp på baksiden, er en feilskrift, som kommer av at lappene ble laget i desember 1916 uten at man husket at januar viser til året etterpå. 1916 har

jeg også sett på en rekke andre slike lapper.

Den trykte katalogen inneholder 81 numre pluss de 20 farveraderinger, tilsammen 101 objekter. Det foreligger fotografier fra utstillingen, som ikke var en salgsutstilling, men basert på innlånte bilder fra private franske eiere.

Utstillingen besto av 74 oljebilder og 7 pasteller, og jeg mener å ha identifisert 59 av dem, mens 22 er problematiske, men dette er en pågående prosess.

Jeg har 4 originalfotografier fra utstillingen, gjengitt i forminsket format i min bok fra 2006, s. 178. Maleriet henger på veggen i fotografi nr. 2 og er nr. 4 fra venstre (bruk lupe).

Det viser seg å være katalogens nr. 39 og omtales slik: «Le Rétameur au Village.

Toile: Haut 65. Larg. 81».

tiden 1937-2003. Det er en sort-hvitt gjengivelse av det i kunsthandelens publikasjon «50 år 1937-1987» der størrelsen angis til 65 x 81 cm.

Oslo, 28/10-2019.

Vidar Poulsson (Mag.art.)

Takk til Vidar Poulsson for artikkel om bildet.

På et tidspunkt kom maleriet til Norge, øyensynlig gjennom Hammerlunds Kunsthandel, som var i virksomhet i

31

17 THAULOW, FRITS 1847-1906 VERONABROEN Olje på lerret 73x92 Signert nede t.v.: Frits Thaulow NOK 275 000–325 000

LITTERATUR: Wikipedia.org.

Frits Thaulow besøkte Verona i 1894. Han har malt flere versjoner av Veronabroen, og har også laget en fargeradering av motivet. I dette maleriet kan man spore typiske realistiske trekk hvor han for eksempel ser ned på motivet, man ser lite av himmelen. Den speiler seg derimot i vannet, så man får allikevel inntrykk av en høy himmel. Stille rennende vann som Frits Thaulow var en mester i å fremstille, får her en dominerende plass i bildet, der elven renner mot oss under broens elegante buer. Det er noen lykter tent i bakgrunnen

32

som gir inntrykk av begynnende aften, det gir et stemningsfullt preg til komposisjonen.

Broen heter egentlig «Ponte Pietra», Stein-broen, men har også blitt kalt «Pons Marmoreus», Marmor-broen. Den går over Adige-elven. Den betraktes som en av de viktigste romerske monumentene i Verona, fullført rundt 100-80 f.Kr. Broen er bygget i både rød murstein og hvit marmor og har blitt reparert i middelalderen og senere.

Den viser ulike arkitektoniske stiler, og er et symbol for Veronas historie.

33

18 SKREDSVIG, CHRISTIAN 1854-1924 GUTT PÅ FISKETUR VED DÆLIVANNET 1889 Olje på lerret 40x65 Signert og datert nede t.v.: Chr. Skredsvig. 1889.

FSS211. IRT 6.

UTSTILT: Høstutstillingen 1889, kat.nr. 100 med tittel: «En vakker dag ved Tjærnet».

Kunstnerforbundet, Oslo 1965, kat.nr. 36.

Henie-Onstad kunstsenter 15.08.-25.10.1998, kat.nr. 6.

Kistefos 2002.

Budapest 2002.

NOK 1 000 000

LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig, Oslo 1995, oppført under: Kapittel IV Tilbake i Norge, s. 171, avbildet s. 100, omtalt s. 100.

Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig - En verkskatalog i tekst og bilder, DVD i databaseformat 2006-2010, kat. nr. 6.

Figenschou, Sissener, Sjåstad: Christian Skredsvig, Oslo 2018, kat. nr. 211, avbildet s. 361.

Christian Skredsvig bodde på Fleskum gård i Bærum ved Dælivannet med sin kone Maggie Plahte i årene 1885 til 1894.

Mange av hans mest berømte bilder ble til på denne tiden, hvor også dette maleriet Gutt på fisketur ved Dælivannet ble malt, i 1889. Blant annet Isskjæring, Fleskum og kanskje hans aller mest berømte bilde Seljefløyten ble ferdige det samme året, i 1889.

Han viser i disse bildene at han behersker til fulle det formspråket som var «moderne», det fransk-inspirerte, realistiske friluftsmaleriet.

Det er også kommet inn en melankolsk tone i disse maleriene, som viser fremover

34

mot ny-romantikken, som skulle bli så dominerende utover på 1890-tallet i norsk kunst.

I dette maleriet synes den grålige himmelen med tåkeskyer over det stille vannet, og forgrunnens orange- og rødlige busker og kratt å vise til en tidlig høst, alt bidrar til å gi en egen rolig stemning over motivet.

Først i august var Skredsvig tilbake i Norge, og nå fulgte en travel tid. På Høstutstillingen viste han ikke mindre enn åtte malerier. Blant dem var «Seljefløiten», som nå sto ferdig. ...

Kritikerne skrev blant annet at Skredsvig med sine åtte bilder representerer utstillingen på en utmerket måte. Ibid, s.

98.

I ca. tre år hadde Skredsvigs bare vært leietager på Fleskum. Sommeren 1888 fikk imidlertid grosserer Plahte kjøpt gården, som ble registrert i datterens navn.

Plahte sørget også for et lån på 10.000 kroner, slik at gården kunne settes i god stand. Blant annet skulle det bygges nytt hovedhus med stort atelier. Tømmeret ble hugget i egen skog.

Haven ble opparbeidet til en stor og herskapelig park med plener og springvann og eget drivhus. Reed Thomsen 1995, s.

97.

Dette maleriet Gutt på fisketur ved Dælivannet var ett av disse åtte bildene som var med på Høstutstillingen i 1889.

Verdensutstillingen åpnet 1 juni 1889.

Skredsvig hadde oppnådd den store ære å bli utnevnt til jurymedlem med Thaulow som suppleant. I den forbindelse ble han tildelt Den franske Æreslegionen, ... .

Nok et bilde fra dette året 1889 må nevnes. «Gutt på fisketur ved Dælivannet» forteller om hvordan naturen og stemningen kan gjengis i fullkommen harmoni. Det viser også friluftsmaleriet på sitt beste. Lyset er varmt og gyllent, og vegetasjonen er malt med fyldige farger i rødbrunt og grønt i alle nyanser.

Penselstrøkene er kraftige og varierte.

Ofte har Skredsvig lettere for å lykkes med de små formatene enn de store, som både han og mange av de andre samtidige kunstnerne hadde en forkjærlighet for. Ibid, s. 100.

35

19 SINDING, STEPHAN 1846-1922 TO MENNESKER Bronse H: 23 cm. L: 28 cm D: 17 cm.

Signert på plinten: Stephan Sinding.

Påtegnet med tittel på plinten.

NOK 20 000-30 000

LITTERATUR: Norsk biografisk leksikon, nbl.no.

I den franske naturalismens ånd grep Sinding fatt i motiver av erotisk karakter, som «To mennesker» (1889), med en ung mann og en ung kvinne som omfavner hverandre i et heftig kyss. Fremstillingen er beslektet med Rodins Kysset. Sinding mente at det måtte være den franske billedhuggeren som var inspirert av hans skulptur og ikke omvendt. Uansett var dette en tematikk som lå i tiden.

To mennesker regnes gjerne som den første erotiske fremstilling i norsk kunst. Skulpturen vant Grand Prix på verdensutstillingen i Paris 1889.

36

20 SINDING, STEPHAN 1846-1922 FANGET MOR 1885 Bronse H: 38 cm L: 60cm. D: 38 cm.

Signert og datert på plinten: Stephan Sinding 1885 NOK 30 000–50 000

LITTERATUR: Norsk biografisk leksikon, nbl.no.

Wikipedia.no.

Stephan Sinding regnes som en av de mest betydelige billedhuggerne innenfor norsk realisme. Som de fleste av sine samtidige, kom han litt i skyggen av den yngre Gustav Vigeland. Sinding har laget kjente skulpturer i Norge, de to av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson foran Nationaltheatret, avduket i forbindelse med Nationaltheatrets åpning i 1899, er hans verk. Han fikk sin utdannelse i Kristiania og Berlin. Han kom til å arbeide mye utenfor Norge, og var bosatt det meste av sitt voksne liv i utlandet.

Gjennombruddsverket «Barbarkvinde bærer sin dræbte søn bort fra slaget» fra 1881–1882 ble kjøpt av den danske bryggeren Carl Jacobsen. Jacobsen kom til å fungere som mesén for Sinding og kjøpte opp en stor del av hans arbeider, og hovedmengden av hans senere produksjon ble derfor samlet i Ny Carlsberg Glyptotek.

Sinding høstet langt større anerkjennelse i utlandet og ble der hedret med både medaljer og priser. I 1883 flyttet han til København der han giftet seg i 1885 og fikk en sønn i 1886. Han fikk han dansk statsborgerskap i 1890. I 1897 fikk han tittelen professor ved Kunstakademiet i København. Han regnes som banebrytende innen den realistiske skulptur i Danmark.

Fra 1910 oppholdt han seg i Paris, men beholdt kontakten med sitt danske miljø.

Han døde i Paris og er begravet på Père Lachaise-kirkegården i Paris.

Stephan Sinding kom til å interessere seg for motiver fra nordisk mytologi og historie. Som det står i Norsk biografisk leksikon: Sindings første betydelige arbeid var «Slaven» (1878), som vakte oppmerksomhet på verdensutstillingen i Paris samme år. Skulpturen forestiller en bakbundet, knelende mann, og både kunstneren selv og ettertiden har tolket den som en protest mot den urettferdige

behandlingen Sinding mente han var blitt til del. Dette var den første av flere skulpturer med motiv fra nordisk-germansk folkevandringstid, som «Barbarkvinne sleper sin sønns lik bort fra slagmarken» og «Den fangne mor». Den første er fra 1884. Disse skulpturene kan betraktes som en reaksjon mot den nyklassisistiske tradisjonen fra Bertel Thorvaldsen, som fremdeles dominerte skandinavisk billedhuggerkunst. I sin realistiske utførelse og dramatiske komposisjon bryter de med klassisismens harmoniske idealer.

Også i motiv har kunstneren sett bort fra klassisismens preferanse for antikke emner og i stedet fremstilt skikkelser fra en nordisk-germansk fortid. Helt siden romantikken hadde man diskutert hvordan man best kunne fremstille våre forfedre i maleri og skulptur, og kunstnere hadde forsøkt seg på forskjellige motiver fra vikingtid og middelalder med varierende hell. Sinding løste dette problemet på sin måte, ved å gå tilbake til en primitiv og nærmest mytisk folkevandringstid, da germanske folkeslag stadig lå i krig med romerne og hverandre.

37

21 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 UTENFOR GRINDEN 1873 Olje på lerret 75x105 Signert og datert nede t.h.: A: Askevold. 1873.

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av rammen: «A: Askevold, Bergen 1873. «Udenfor Grinden»».

NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Magne Malmanger: Anders Askevold. Frå fjord til fonn, utstillingskatalog Baroniet Rosendal 1993.

Vi kan også legge merke til at dyrene aldri få dominere fullstendig i Askevolds ferdig utførte bilder. Skjønt han hadde studert sine firbente modeller nøye, er hans foretrukne tema ikke egentlig det enkelte dyr, men snarere buskapen som en naturlig og selvfølgelig del av det vestnorske landskapet. Han viser oss den i skogen og på fjellet, på setra og ikke minst på veien til og fra setra, når kyrne drives langs steinete stier eller fraktes i robåt over fjorden, eller når de en varm ettermiddag stanser ved elven for å drikke. S. 12.

38

39

22 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 ASKEVOLD KIRKE 1885 Olje på lerret 54x74 Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. 1885.

Påtegnet med tittel på baksiden av rammen: «Askvoll kirke 1885».

NOK 40 000–60 000

40

23 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 BUDEIE OG KYR VED VANNINGSSTEDET 1870 Olje på lerret 44,5x61 Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. 1870.

NOK 40 000–60 000

41

24 NORMANN, ADELSTEEN 1848-1918 FJORDLANDSKAP MED DAMPBÅT Olje på plate, 49,5x69,5 Signert nede t.v.: A Normann NOK 30 000–50 000

42

25 RASMUSSEN, ANTON 1842-1914 GÅRDSTUN Olje på papir, oppklebet på mahogniplate 31x46,5 Signert nede t.v.: A Rasmussen.

NOK 20 000–30 000

43

MALEREN HANS DAHL

26 DAHL, HANS 1849-1937 SEILENDE PÅ FJORDEN Olje på lerret 100x125 Signert nede t.h.: Hans- Dahl.

NOK 150 000–200 000

44

HANS DAHL

MALEREN HANS DAHL

27 DAHL, HANS 1849-1937 GRYENDE DAG Olje på lerret 67x100 Signert nede t.h.: Hans- Dahl. Balestrand Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Prf Hans Dahl Balestrand Sogn «Gryende Dag» (Vestnorge)». «Prf» er skrevet av en annen hånd NOK 80 000–100 000

HANS DAHL

45

MALEREN HANS DAHL

28 DAHL, HANS 1849-1937 HØYT OPPE I FJELLENE Olje på lerret 143x92 Signert nede t.h.: Hans-Dahl. Berlin-Balestrand.

Påtegnet med tittel på tysk på baksiden, på blindrammen ««Oben auf den Bergen» (Westnorwegen)». Signert og påtegnet med adresse to steder på blindrammen: «Hans Dahl Berlin W. Kurfürstenstr. 126».

PROVENIENS: Keiser Wilhelm IIs kunstsamling (ifølge Åmell).

NOK 250 000–300 000

46

HANS DAHL

MALEREN HANS DAHL

HANS DAHL

47

MALEREN HANS DAHL

Det var Vestlandsnaturen han ville male med sine spektakulære fjorder og fjell. Han fulgte i tradisjonen fra Gude og Tidemand.

Hans Dahl ble født i Granvin i Hardanger, hvor hans far var utstasjonert som offiser i militæret. Foreldrene var fra Bergen og han vokste opp i Bergen. Faren var infanterikaptein Hans Andreas Dahl og moren var Eline Jacobine Wallendahl.

å bli maler på denne tiden. Han var elev ved Kunstakademiet i Karlsruhe under Wilhelm L.F. Riefstahl og Hans Gude i 1872 til 1873. I denne Karlsruhe-tiden foretok han en studiereise til Sveits sammen med maleren Andreas Edvard Disen.

Hans Dahl fulgte i sin fars fotspor når det gjaldt utdannelse. Han tok offiserseksamen i 1871 som 22-åring. På denne tiden fikk elevene på Krigsskolen undervisning i tegning med proporsjonsog perspektivlære, det kunne være viktig innenfor det militære å kunne tegne, men det hørte også med for elevene å få allmennutdannelse blant annet innenfor estetiske fag.

I boken om Hans Gudes livserindringer er det et foto med Hans Gude omgitt av sine norske elever og blant dem Hans Dahl.

Under oppholdet på Krigsskolen i Kristiania var Hans Dahl elev av J.F. Eckersberg og Knud Bergslien. J. F. Eckersberg drev en velrenommert malerskole i Lille Grensen i Kristiania, som han hadde startet i 1859. Knud Bergslien overtok ved Eckersbergs død i 1870. Allerede som 16-åring hadde Dahl vist sitt talent da han leverte tegninger av diverse etnologisk materiale via Eilert Sundt til Folkevennen (Brevsamling 240 UBO). Disse er som det står i Norsk kunstnerleksikon: «preget av stor tegneferdighet».

Hans Dahl tjenestegjorde i den Bergenske Brigade i tre år. Det synes også som at han på denne tiden var elev på Den kongelige Tegneskole under Julius Middelthun. Han må ha bestemt seg for

Hans Dahl fortsatte sin utdannelse på kunstakademiet i Düsseldorf under Eduard von Gebhardt og Wilhelm Sohn i årene 1873 til 1876. Dahl stilte ut første gang i Düsseldorf i 1876 og på verdensutstillingen i Philadelphia samme år.

Han fant tidlig frem til en stil og en motivkrets som han kom til å forfølge hele livet. Han malte gjerne landskap og folkeliv fra sine hjemlige trakter. Det var Vestlandsnaturen han ville male med sine spektakulære fjorder og fjell. Han fulgte i tradisjonen fra Gude og Tidemand. Han er en arvtager etter nasjonalromantikerne, og denne motivkretsen holdt han seg til hele livet, som jo var godt ut på 1900-tallet, uten å interessere seg for moderne retninger som kom frem på denne tiden. Han var til og med aktivt mot de moderne retningene innenfor kunsten, og skrev negativt om dem. Nei, Hans Dahl, som antagelig var en smule reaksjonær, holdt seg til sine norske fjorder og fjell, og malte det folkeliv som utspant seg i disse

LITTERATUR:

Lorentz Dietrichson: Af Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens Livserindringer, Kristiania 1899, s. 82.

Olav Aaraas, museumsstyrar: Balestrandmalerne i keisertiden Hans Andreas Dahl, Hans Dahl, Adelsteen Normann, utstillingskatalog De Heibergske Samlinger, 1. juni-30. september 1988.

Gunnar Urtegaard: Kunstmålar Hans Dahl, leksikon.fylkesarkivet.no.

Ottar Starheim: Fra Allkunne - levande leksikon, NRK Sogn og Fjordane, 2011.

Svein Skotheim: Keiser Wilhelm i Norge, Oslo 2011.

Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane, fra en artikkel publisert digitalt etter avtale med NRK, 2014.

Nkl.no. Wikipedia.no.

48

HANS DAHL

MALEREN HANS DAHL

Hans Gude i Karlsruhe med sine norske elever sett fra venstre: Frithjof Smith-Hald, Marcus Grønvold, Otto Sinding, Hans Dahl, Johannes Grimelund, Gude, Eilif Peterssen, Carl Schøyen, Erik Gude og Andreas Disen. Foto fra L. Dietrichson, Gudes Livserindringer, s. 82.

traktene. Han malte sommerlige, glade motiver. Han reiste mye rundt i området for å finne motivene. Han malte gjerne jenter i folkedrakt som er i ferd med sin daglige dont, de strikker, de bærer på en rake, eller en tine, de hjelper til med å få kvist og høy i hus. Ofte kan gutter være med når det er en god bris på fjorden og man har heist seil på robåten og får seg en frisk seilas. Bildene hans har ofte et anekdotisk preg, de forteller gjerne en hyggelig historie.

Andreas kom til å gå i sin fars fotspor og bli maler. Han malte de samme motivene som sin far. Han ble gift med Lona Bellow og var bosatt som voksen i Wimledon i England med årvisse sommeropphold hos faren i Balestrand. Under 1. verdenskrig flyttet han midlertidig til Norge og var bosatt og hadde atelier på Voksenkollen Sanatorium i Kristiania. Under en brann her pådro han seg en sykdom og døde bare 37 år gammel i 1919.

Helene og Hans Dahl fikk også datteren Eline Jacobine, født ca.

1883.

Hans Dahl er en sen-romantiker, det man også kan kalle en sendüsseldorfer, innenfor malerkunsten.

I mange av hans studier kan man se «stor tegneferdighet».

De er ofte preget av umiddelbarhet, og er malt med ledige penselstrøk uten kraftige konturer. De er ofte, som den studien vi har med, mer preget av samtidens realistiske friluftsmaleri, enn de stort anlagte bildene hans.

Dahl giftet seg i Bergen med Helene Bewer (1862-1927) i 1880. I 1881 ble sønnen Hans Andreas født i Düsseldorf. Hans

HANS DAHL

49

MALEREN HANS DAHL

Hans Dahl ved Villa Strandheim, en villa i dragestil i Holmen i Balestrand i Sogn som Dahl fikk oppført som sommerbolig i 1893. Fotoet er fra 1925.

Villa Strandheim.

Hans Dahl bodde i Berlin fra 1888, men reiste hver sommer til Balestrand for å lage skisser av Vestlandsnaturen. Det var flere som gjorde det samme. Maleren Adelsteen Normann oppholdt seg også hver sommer her fra 1890. I 1893 fikk Hans Dahl bygget seg en sommervilla i Balestrand i dragestil, Strandheim.

Det ligger ved fjorden, nydelig beliggende rett ved Kviknes Hotel, som var i drift fra 1877. Gjestgiveriet på Holmen ble kjøpt av Ole Kvikne 26. februar 1877. Siden den gang har familien Kvikne eid og drevet hotellet. Hotellet ble utvidet i 1913 med et bygg i sveitserstil og det var den største trebygningen i Norge da den sto ferdig.

Også Adelsteen Normann fikk bygget seg sommervilla her langs fjorden, Villa Normann. Det oppsto et livlig miljø av kunstnere og turister i sommerhalvåret.

Adelsteen Normann: Den keiserlige yacht Hohenzollern i Sognefjorden ved Balestrand.

Den store begivenheten hver sommer var når keiser Wilhelm II stevnet inn Sognefjorden på sin lystyacht Hohenzollern med en helt liten flåte med seg.

Wilhelm besøkte Balholm - eller Balestrand som det heter i dag - 14 ganger. Fra 1903 av var han der nesten hvert år og etter 1910 var dette stedet han likte seg aller best på i Norge.

Det er som kjent en vakker bygd, men først og fremst var det kunstnerkolonien i bygda som trakk. Nasjonalromantikere som Dahl og Adelsteen Norman sto høyt i kurs, og Wilhelm likte seg særlig blant kunstere med et så romantisk og «ufarlig» program.

Flere av dem bodde i Tyskland om vinteren, og ble da invitert til slottene i Berlin og Potsdam, eller de møtte keiseren på utstillinger. Skotheim, s. 65.

Villa Normann.

50

HANS DAHL

MALEREN HANS DAHL

Kviknes Hotel. Foto tatt mellom 1935 og 1955.

Keiser Wilhelm II hilser på en dame. Hans Dahl i midten.

I hagen til Dahl var det hver sommer hageball. Da var Dahl vert og keiseren æresgjest. Det finnes fotografier og film fra de festene Hans Dahl fikk arrangert for keiseren. Det kunne være over hundre gjester. Damene har pene, lyse sommerkjoler og store, lyse hatter og konverserer og danser med mennene, som kunne være deres ektemenn eller andre som var bedt. Bergenske damer ble bedt, og tok gjerne turen til Balestrand for denne anledningen. Her var bekjente av Hans Dahl, andre, gjerne tyske, sommergjester i Balestrand, familiegjester og offiserer fra keiserens flåte. Det var en årlig begivenhet for «sosieteten» som var her om sommeren. Keiseren hilste på alle damene, men likte best å snakke med kunstnerne. Utenfor stakittgjerdet sto bygdefolket med store øyne.

Havefest hos Hans Dahl med den tyske keiser Wilhelm II.

Keiserinnen, Augusta Victoria, kalt «Dona», var bare med på én Norges-tur, i 1894, da de kom til Trondheim reiste hun hjem. I alle år senere reiste keiser Wilhelm II alene på disse sommerturene.

Dahls tradisjonelle og konservative stil innenfor malerkunsten passet keiseren godt. Det hadde med tiden å gjøre også. Under utviklingen av nasjonalstatene hadde man sett bakover til en ærefull middelalder og livet slik det utspant seg innerst i fjordene langt fra et fordervet byliv. Menneskene her hadde levet omtrent som i gamle dager i uminnelige tider frem til i dag, og det å vise deres sunne levesett tett på en voldsom natur, synes for mange fremdeles aktuelt.

Fra en av havefestene i Villa Strandheim.

Dahls malerier hadde allerede blitt oppdaget av hans farfar keiser Wilhelm I, som var den første tyske keiser i et samlet rike fra 1871 til 1888. Keiser Wilhelm I kjøpte bilder av ham, men det var særlig hans barnebarn, keiser Wilhelm II, som ble interessert i Hans Dahls bilder og kjøpte mange av dem.

HANS DAHL

51

MALEREN HANS DAHL

«Balestrand med Kong Beles gravhøi i Sogn», litografi etter Thomas Fearnley fra Norge fremstillet i Tegninger utgitt 1848.

Kong Bele på en av Balehaugene i Balestrand. Foto fra 1930.

For keiser Wilhelm II synes denne kunsten, i tradisjonen fra nasjonalromantikken, å innfri de fordringer han hadde til kunst generelt sett:

Wilhelm II fikk reist statuen av kong Bele på en av Balehaugene, rett ved Balestrand sentrum. Disse haugene fra vikingtid var fantasieggende.

Den skulle fremme god moral og høye idealer, for dermed å oppdra og løfte folket. For Wilhelm betydde dette først og fremst at den skulle lære folk å bli lojale og nasjonalt sinnede borgere av keiserriket. Skotheim, s. 67.

Statuen som er blitt mest kjent er statuen av Fridtjof den frøkne, som betyr Fridtjof den modige på Vangsneset.

Hans Dahl var Wilhelm IIs konsulent ved reisingen av Frithjofstatuen i Vangsnes. Vangsnes ligger tvers over fjorden for Balestrand i Sogn.

Den idealiserte verden Hans Dahl viser i sine bilder, passet som hånd i hanske til en slik oppfatning. Hans Dahl hadde sitt publikum både i Norge og i Tyskland, men kanskje særlig i Tyskland, der han jo bodde i større deler av livet.

Hans Dahl ble satt pris på i Sverige-Norge. I 1902 fikk han St. Olavs orden, ridder av 1. klasse.

På Vangsnes står kolossalstatuen av saga-kongen Fridtjof den frøkne. Den er 10,5 meter høy, og på en 12 meter høy sokkel strekker den seg 22,5 meter til værs.Statuen er lett synlig der den står mot himmelen ute på Vangsnes.

Keiser Wilhelm II fikk satt opp to statuer i Sogn i 1913. De viser begge til den begeistringen for middelalderen, som var rådende i tiden. Den ene var statuen av Kong Bele.

Kong Fridtjof var etter sagaen sønn av Torstein Vikingson som skal ha bodd på Vangsnes, og det islandske sagaskriftet frå 1300-talet la i 1820 grunnlaget for Esaias Tegnérs romansuksess «Fridtjofs Saga». Keiser Wilhelm II leste boken om vikinghelten Fridtjof og lot seg begeistre. Han bekostet og fikk reist Fridtjofstatuen i 1913. Statuen ble utformet av den tyske kunstprofessoren Max Unger (1854-1918), den ble fraktet til Vangsnes i 15 deler og reist av 100 tyske marinesoldatar. Både etter 1. og 2. verdenskrig var det på tale å rive statuen, men den fikk likevel bli stående.

Kong Bele var en mytisk småkonge i Balestrand i tidsrommet 800-900 e.Kr. Hans betydning ligger i at han via sin datter knyttes til Fridtjov den frøkne. Fridtjof fridde til hans datter, Ingebjørg, men hennes brødre fikk forpurret det. Fridtjof skal ha bodd på Vangsnes.

1913 må ha vært et ekstra spesielt år å være i Balestrand, da statuen av Fridtjof den frøkne ble reist og det flotte Kviknes Hotel sto ferdig. Året etter ble noe helt annet, da var 1. verdenskrig et faktum. Krigen startet da keiseren var i Balestrand. Den 25. juli 1914 satt keiser Wilhelm i en

Senere ble han beæret av keiseren med tittelen: kongelig prøyssisk professor i malerkunst i 1910.

Keiser Wilhelm II ble keiser allerede i 1888, i og med at hans far bare var keiser i 99 dager, han var syk av kreft og døde raskt.

52

HANS DAHL

MALEREN HANS DAHL

Max Unger i sitt atelier i Berlin i arbeid med Fridtjof-statuen.

Dette bildet fra 1913 viser dimensjonene på statuen.

Piken poserer ved den høyre armen til Fridtjof før den blir heist opp og montert. Ukjent fotograf. Eier: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

dragestol hos sin venn Hans Dahl, da han fikk meldingen om at første verdenskrig var uunngåelig. I dag står denne stolen i Høivik-salen på Kviknes Hotel, og under setet kan man lese følgende: «Keiser Wilhelm sad i denne stol den 25. Juli 1914 om eftermiddagen kl. 5 til 5 ½ da han med Følge var hos Professor Hans Dahl på Strandheim, Balestrand, Sogn, da krigen kom. Han dro med Hohenzolleren til Kiel da Krigen truet med at bryte mellom Østerig og Serbien. Ultimatumet løb ut kl. 6.»

Fridtjof den frøkne, den modige og tapre på Vangsnes. Gave fra keiser Wilhelm II til det norske folk. Foto: Arild Nybø, NRK.

Då Dahl døydde, gjekk eigedommen over til Eline Dahl som var gift med Ludwig Wiese. Dei var busette i England, og nytta staden til 1958 då huset og mykje av innbuet vart selt på auksjon. Lærar Anders Kvalheim kjøpte då eigedommen og budde der til 1966 då Oddvar og Solveig Ugulen overtok. Urtegaard.

Keiser Wilhelm II holdt på keisermakten til han måtte abdisere i 1918. Han fikk lov til å reise til Nederland, hvor han kjøpte slottet Doorn og bodde her til sin død i 1941 som 82-åring. Huis Doorn er i dag museum og står som keiseren forlot det.

Fra 1919 bosatte Hans Dahl seg permanent i Balestrand i sin villa. Den 19. februar 1919 ble Hans Dahl 70 år. Da feiret han med stort selskap i sin villa. Sigurd Kvikne var en av gjestene og sa i sin tale at Hans Dahl hadde gjort Norge kjent i utlandet, og at Balestrand skyldte Hans Dahl stor takk for at det hadde kommet så mange gjester til bygda.

Det må ha vært et hardt slag at sønnen så tragisk døde etter brannen allerede 27. mars samme år.

Hans Dahl holdt seg til sin motivkrets hele livet, men han fulgte en hovedtrend som innebar at paletten lysnet betraktelig med årene. I mange av hans sene bilder er det ikke mye brunlige toner, typisk for sen-romantikken, igjen, de er malt i friske, ofte rene farger, men også i fine fargetoner, iblandet mye hvitt.

Hans Dahl døde i Balestrand og er begravet på kirkegården ved Tjugum kirke.

Fridtjof skuer ut over Sognefjorden mot Balestrand.

Foto: Ottar Starheim, NRK.

HANS DAHL

53

MALEREN HANS DAHL

29 DAHL, HANS 1849-1937 MOR OG BARN 1878 Olje på lerret, oppklebet på papp 22,5x15,5-16 Signert nede på midten: Hans Dahl Stedsbestemt og datert nede t.h.: Bergen Octob. 1878.

NOK 12 000–14 000

54

HANS DAHL

MALEREN HANS DAHL

30 DAHL, HANS 1849-1937 FJORDLANDSKAP MED ROBÅT, INNHØSTING Olje på plate 30x40 Signert nede t.v.: Hans Dahl.

NOK 20 000–30 000

HANS DAHL

55

31 EKENÆS, JAHN 1847-1920 EN HELDIG ANDEJAKT 1909 Olje på lerret 58x81 Signert og datert nede t.h.: J. Ekenæs. 1909.

NOK 100 000–150 000

56

57

32 KIELLAND, KITTY 1843-1914 FJORDLANDSKAP 1901 Olje på plate 26,5x44,5 Signert og datert nede t.v.: Kitty L Kielland. 1901.

Angivelig fra Kristianiafjorden ved Sandvika.

NOK 35 000–40 000

58

33 HAALAND, LAURITZ 1855-1938 MORTEFISKE 1884 Olje på lerret 57,5x77,5 Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 84.

NOK 70 000–90 000

59

34 HOLMBOE, THOROLF 1866-1935 FUGLØYA Olje på lerret 84x119 Signert nede t.v.: Th Holmboe Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: Fuglöen NOK 50 000–70 000

60

61

35 WENTZEL, GUSTAV 1859-1927 DISIG VINTERSOL Olje på lerret 45x80 Signert nede t.h.: G. Wentzel.

Påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren, på baksiden, på blindrammen: «Disig Vintersol».

NOK 30 000–40 000

62

36 WENTZEL, GUSTAV 1859-1927 KORNNEK VED TREGRIND, ASKER 1900 Olje på lerret 45x90 Signert og datert nede t.h.: Gustav Wentzel 1900 NOK 30 000–40 000

63

37 WENTZEL, GUSTAV 1859-1927 FJELLGÅRD MED FOLKELIV, VINTER Olje på lerret 35x52 Signert nede t.h.: G. Wentzel NOK 50 000–70 000

LITTERATUR: Kitty Wentzel og Aase Marstein (oldebarn): Gustav Wentzel, 2. opplag, Lom 2009, utgitt i forbindelse med 150-årsjubileet for kunstnerens fødsel.

Etter at Gustav Wentzel i 1902 flyttet fra Asker til Gudbrandsdalen for første gang, til Nordigard Sandbu, var det landskaper, bondestuer og bondeinteriører fra Vågå og Lom som ble hovedmotivene i hans kunst.

Gustav Wentzel flyttet til Vågå for godt i 1913. Han bodde forskjellige steder, på Sve, Sandbu, Øy og i Lom, resten av livet ble han værende i Gudbrandsdalen.

Dette ble den siste perioden i hans kunstneriske karriere, hvor han malte landskap og folkeliv fra NordGudbrandsdalen.

64

65

38 SOHLBERG, HARALD 1869-1935 VINTERNATT I RONDANE 1917 Fargelitografi Arket: 70x77 Motivet: 52,5x60 Signert og datert i platen nede t.h.: Sohlberg 1917 Signert med blyant nede t.h.: Sohlberg.

Nummerert nede t.v.: 156 NOK 300 000–350 000

LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: «Grafikk», utstillingskatalog Harald Sohlberg Maleri og grafikk Galleri K 1986.

Harald Sohlberg hadde lenge tenkt å bruke de norske fjell som motiv for å kunne gi et kraftfullt uttrykk for menneskenes forhold til naturen på typisk nyromantisk vis. I påsken 1899 fant han motivet da han var i Rondane. I mange år arbeidet Sohlberg for å forenkle og foredle motivet slik at det ville få den sublime uttrykkskraft han søkte. I 1914 ble den største versjonen av maleriet fullført. Det befinner seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet. Det ble gitt i gave fra J. B. Stang til galleriet i 1918.

Sohlbergplassen. Foto: Carl-Viggo Hølmebakk.

66

Det tok tre år før litografiet forelå fra Sohlberg begynte arbeidet med å overføre motivet som han hadde utført i stort format i olje til litografisk sten.

I mai 1917 presenteres litografiet i Oslopressen, og utgivelsen var tenkt å komme umiddelbart. Trykkeren ødela imidlertid en plate, og hele det første opplaget måtte kasseres. Sommeren brukte Sohlberg til å tegne opp en ny plate og høsten 1917 forelå «Vinternatt i fjellene» som litografi, trykt hos A. Wørner. S. 51.

«Sohlbergplassen» er en av de 18 fine turistveiene som er laget i Norge

Sohlbergplassen. Foto: Jarle Wæhler.

de seneste årene. Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk har stått for utformingen.

Den ble åpnet 23. juni 2006 og ligger ved fylkesvei 27, Venabygdveien.

Utsiktsplattformen er laget i betong. Den ligger ved Atnsjøen. Den er utformet på en måte som gjør at den ser ut til å sveve over terrenget. Den er videre anlagt mellom og rundt trærne, den svinger seg mellom slanke furutrær. Det var bare nødvendig å felle ett tre under byggingen. Plattformen rammer inn utsikten mot Atnsjøen og de runde fjellene i Rondane nesten slik den fremstår i Harald Sohlbergs maleri «Vinternatt i Rondane».

Skilt for nasjonal turistvei.

67

39 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 EVENTYR-STIL I Akvarell på middels tynt, gulhvitt papir Arket: 248x340 mm Motivet: 248x340 mm Signert nede t.h.: N.A. Påtegnet med penn på baksiden av arket oppe: «Malet av Nicolai Astrup Jölster den 1-5-03 Frida Grung».

Venstre del av arket med dikt om en prinsesse skrevet med akvarell i gotisk skrift. Høyre del av arket malt i akvarell med motiv av prinsessen som går i parken med rognetrær og hvor borgen tårner seg opp i bakgrunnen.

UTSTILT: Bergens kunstforening 1980, kat.nr. 72.

NOK 100 000–150 000

Venstre del av arket med dette diktet: Langt - langt - borte ligger-borgen-med-runde-porteskjult-af-skog-og-taage-graatt med-regnbuen-dirrende-over-deteventyr=slot.

Hundred-aarige-rognetrær, brede-i-toppen-saa-blodrød-af-bær. rundt-om-slottet-som-kjæmper-staar.

Mellem-rødderne-i-det-grønneblomsterne vaagner.

Der-gaar-prindsessen-med-gyldent haar, rank-som-de-gamle-rogner.

68

69

40 POTPURRIKRUKKE POTPURRIKRUKKE Benhvitt glass H: 36 cm.

Gjøvigs Glasværk, 1830-43 Sen-empire. Flat fot med ombrettet kant og oppsvunget midtparti mot stett. Stett med to vulster. Korpus rund, kjegleformet med innsvunget kant øverst for lokk. Lokket med to vulster og knopp med en vulst. Fot, stett og nedre del av korpus matt, resten blankt.

Ref. Ada Polak: Gammelt norsk glass, Oslo 1983, kat. nr. 211, pl. 90, tilsvarende avbildet med H: 34 cm.

NOK 50 000

41 POTPURRIKRUKKE POTPURRIKRUKKE Blått glass H: 37 cm.

Gjøvigs Glasværk, 1830-43 NOK 12 000–15 000

70

ALFABETISK REGISTER OVER KUNSTNERE KLASSISK AUKSJON ONSDAG 27. NOVEMBER 2019 KL 19:45

37 Wentzel, Gustav 1859-1927 Fjellgård med folkeliv, vinter 21 Askevold, Anders 1834-1900 Utenfor grinden 1873

40 Potpurrikrukke

22 Askevold, Anders 1834-1900 Askevold kirke 1885

41 Potpurrikrukke

23 Askevold, Anders 1834-1900 Budeie og kyr ved vanningsstedet 1870 39 Astrup, Nikolai 1880-1928 Eventyr-Stil I 26 Dahl, Hans 1849-1937 Seilende på fjorden 27 Dahl, Hans 1849-1937 Gryende dag 28 Dahl, Hans 1849-1937 Høyt oppe i fjellene 29 Dahl, Hans 1849-1937 Mor og barn 1878 30 Dahl, Hans 1849-1937 Fjordlandskap med robåt, innhøsting 8 Eckersberg, Johan Fredrik 1822-1870 Elvelandskap med tømmerhytte 31 Ekenæs, Jahn 1847-1920 En heldig andejakt 1909 3 Fearnley, Thomas 1802-1842 Landskapstudie 5 Gude, Hans Fredrik 1825-1903 Sundet ved Malmøkalven 1875 34 Holmboe, Thorolf 1866-1935 Fugløya 33 Haaland, Lauritz 1855-1938 Mortefiske 1884 32 Kielland, Kitty 1843-1914 Fjordlandskap 1901 7 Kleineh, Oscar 1846-1919 Stille hav 1879 6 Leu, August Wilhelm 1819-1897 Fjordlandskap med folkeliv 1870 2 Lorentzen, Christian August 1749-1828 Utsikt over Drammen, sett fra Kobberviks-kleiva 9 Munthe, Ludvig 1841-1896 Elvelandskap med vaskekoner 10 Nielsen, Amaldus Clarin 1838-1932 Fra Stavnes ved Sundfjord, Sogn og fjordane 1918 12 Nielsen, Amaldus Clarin 1838-1932 Kystlandskap ved fullmåne 1876 24 Normann, Adelsteen 1848-1918 Fjordlandskap med dampbåt 1 Pauelsen, Erik 1749-1790 Fra Svinesund 1789 25 Rasmussen, Anton 1842-1914 Gårdstun 19 Sinding, Stephan 1846-1922 To mennesker 20 Sinding, Stephan 1846-1922 Fanget mor 1885 18 Skredsvig, Christian 1854-1924 Gutt på fisketur ved Dælivannet 1889

FORHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen.

38 Sohlberg, Harald 1869-1935 Vinternatt i Rondane 1917 14 Thaulow, Frits 1847-1906 Elvelandskap med fabrikkbygninger, vinter 15 Thaulow, Frits 1847-1906 Marmorporten (Fra Bergues) 16 Thaulow, Frits 1847-1906 Landsbygate med folkeliv 17 Thaulow, Frits 1847-1906 Veronabroen 4 Tidemand, Adolph 1814-1876 Et sørgebudskap 1851 13 Ulfsten, Nikolai 1854-1885 Ponte Fabricio i Roma 1881

Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 25% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet.

Se kjøpsvilkår s. 3.

35 Wentzel, Gustav 1859-1927 Disig vintersol

KATALOG PÅ NETT

36 Wentzel, Gustav 1859-1927 Kornnek ved tregrind, Asker 1900

www.gwpa.no

71