Page 1

Fokus 1900

Auksjon torsdag 31. mai 2018 kl 18.00


Fokus 1900

Auksjon torsdag 31. mai 2018 kl 18.00


KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,

Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo

Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no

Hans Richard Elgheim

Nini Eitzen

hansrichard.elgheim@gwpa.no

fakturering/avregning/regnskap.

Vurdering/innlevering/taksering.

Helena Bye

Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement.

helena.bye@gwpa.no

2

Intendant for kunsthistorie/ nini.eitzen@gwpa.no

Maria Høy

Visning/utstilling/foto.


KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS

Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER

På tilslagssummen kommer 15% salær, 5% Kunstavgift og mva, i alt 25%. VALUTA

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING

Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis. II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først.

Fokus 1900

Auksjon torsdag 31. mai 2018 kl 18.00 REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON

Torsdag 31. mai 2018 kl 18.00 Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING Tirsdag 22. mai kl. 10–18

Onsdag 23. mai kl. 10–18

Torsdag 24. mai kl. 10–18 Fredag 25. mai kl. 10–18

Lørdag 26. mai kl. 12–16

Søndag 27. mai kl. 12–16

Mandag 28. mai kl. 10–18 Tirsdag 29. mai kl. 10–18

Onsdag 30. mai kl. 10–18 Torsdag 31. mai kl. 10–17

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen.

Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen,

V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

holder stengt fra og med lørdag 30. juni

må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

SOMMERLUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner

og åpner igjen mandag 6. august 2018.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

Fokus 1900 – 2018-1. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch og Maria Høy. Katalogdesign: Kord. Trykk: Pajo AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2018 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

3


1 MUNCH, EDVARD 1863-1944 UNDER ÅKET Radering trykket i svart på tykt gulhvitt papir Arket: 457x341 mm Motivet: 238x216 mm Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch

Trykkerens signatur med blyant nede t.v.: O Felsing Berlin gdr. 1896

Woll 56 c) II. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Sigurd Willoch: Edvard Munchs raderinger, Oslo 1950.

Også i kaldnålsraderinger og etsning utførte Munch i 1896 ypperlige aktstudier.

Og legger han en symbolsk tanke i bildet i

stedet for å skildre kvinnekroppen rent saklig

i etsningene, hender det at humoristen i ham

4

tar høytideligheten av symbolet. En kan nok diskutere idéen til raderinger som «Piken og hjertet» og «Under åket», men ikke at piken som sitter og nådeløst kryster blodet ut av hjertet, er glimrende radert. Og hvor fint ironisk og deilig befriet fra kjærlighetens

martyrium er han ikke i skildringen av den

påpasselige lille vampyren, som lar mannens

vei til kvinnen gå under det taggete åket. S. 10.


5


2 MUNCH, EDVARD 1863-1944 MADONNA 1896 Litografi trykket i svart på tykt grågrønt papir Arket: 625x470 mm Motivet: 602x442 mm

Signert og datert nede t.h.: Edvard Munch 1896 Woll 39 A) I. NOK 3 000 000–3 500 000

LITTERATUR: Magne Bruteig:

Munch – Tegneren, Oslo 2004.

For Munch var 1890-tallet preget av en intens

kunstnerisk utvikling. Han reiser ut i Europa, med lengre opphold særlig i Berlin og Paris, der han

mottar avgjørende kunstneriske impulser. I 1894 begynner han på det som skulle bli en viktig og

bare en «Elskende kvinne», som en alternativ

tittel lyder, men selve unnfangelsesøyeblikket: «Dit ansigt rummer al verdens ømhed – Der glider Måneskin over Dit Ansigt der er fuld av Jorderigs Skjønhed og Smerte Thi nu er

det Døden rækker livet Hånden og en kæde knyttes mellom de tusind Slægter der er

døde og de tusind Slægter der kommer.»

omfangsrik del av hans kunstneriske produksjon

Dette understrekes av litografiets og raderingens

manifestet fra 1889-90 legger han grunnlaget

provoserte Munch datidens publikum, ved

– grafikken. Allerede i det såkalte St. Cloud-

for den nyskapende, men kontroversielle kunsten som blir hans varemerke i tiåret som fulgte: «Der skulde ikke længer males interiører, folk som læser og kvinder som strikker. Det skulde være levende mennesker som puster og føler, lider og elsker.»

De fleste sentrale bilder fra denne perioden inngår i det som senere har fått navnet

«Livsfrisen», en rekke bilder der kjærlighet, angst og død står sentralt. Til denne serien hører

«Madonna», et av Munchs mest sentrale, og

berømte, verk. Det finnes i fem malte utgaver

ramme med spermier og foster. Nok en gang å koble det hellige med seksualitet. Men for ham var ikke dette noen motsetning. I det

nevnte St. Cloud-manifestet skriver han om de elskende i unnfangelsens øyeblikk: «Folk

skulde forstaa det hellige, det mektige ved det og de skulde ta av sig hatten som i en kirke.» At kvinnen i Studie til «Madonna» (kat. nr.

29) har en tydelig, sirkelrund glorie, er altså

verken tilfeldig eller ment som en provokasjon. Så velger han i maleriet og litografiet å gjøre glorien mer tvetydig – den kan tolkes som et

hårbånd eller et annet hodeplagg – ... S. 60-61.

og i to grafiske versjoner. Selv om det nøkternt

Dette litografiet er den første versjonen

det helt klart at Munch ønsker å fremstille, ikke

det var ensfargede trykk i svart.

sett kan kategoriseres som en halvakt, synes

6

av de grafiske verkene av Madonna,


7


3 SOHLBERG, HARALD 1869-1935 VINTERNATT I RONDANE 1917 Fargelitografi 68x76

Signert med blyant nede t.h.: Sohlberg Signert og datert i platen nede t.h.: Sohlberg 1917 Nummerert med blyant nede t.v.: 31 NOK 250 000–350 000

LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke:

motivet da han var i Rondane. I mange år

Maleri og grafikk Galleri K 1986.

motivet slik at det ville få den sublime

”Grafikk”, utstillingskatalog Harald Sohlberg

Dette bildet på de norske fjell er blitt et

ikon for nordmenn. Det er noe som slår en

som umiddelbart igjenkjennbart, slike fjell

arbeidet Sohlberg for å forenkle og foredle uttrykkskraft han søkte. I 1914 ble den største versjonen av maleriet fullført. Det befinner

seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet. Det

ble gitt i gave fra J. B. Stang til galleriet i 1918.

kan man finne overalt i Norge, men Harald

Det tok tre år før litografiet forelå fra

det stemningsfulle preg han har maktet å

motivet som han hadde utført i stort

Sohlberg appellerer til våre følelser med

gi motivet. Harald Sohlberg er en av våre

berømte ny-romantikere. Bilder fra de lyse

Sohlberg begynte arbeidet med å overføre format i olje til litografisk sten.

sommernetter, eller som her, fra en månelys

I mai 1917 presenteres litografiet i Oslo-pressen,

gjerne foretrakk. Harald Sohlberg hadde

Trykkeren ødela imidlertid en plate, og hele

vinternatt, er motiver som ny-romantikerne lenge tenkt å bruke de norske fjell som

motiv for å kunne gi et kraftfullt uttrykk for menneskenes forhold til naturen på typisk ny-romantisk vis. I påsken 1899 fant han

8

og utgivelsen var tenkt å komme umiddelbart.

det første opplaget måtte kasseres. Sommeren brukte Sohlberg til å tegne opp en ny plate

og høsten 1917 forelå ”Vinternatt i fjellene” som litografi, trykt hos A. Wørner. S. 51.


9


4 HOLMBOE, THOROLF 1866-1935 BARN HEISER DET NORSKE FLAGG 1910 Olje på lerret 133x105

Signert og datert nede t.h.: Th Holmboe 1910 UTSTILT: Sommerutstilling Galleri Balaklava, Gamle Fredrikstad, «GWPA Det beste gjennom 10 år», 2002, kat.nr. 31. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Thorolf Holmboe var elev av Carl W. Barth

før 1886. I Berlin var han så den siste av Hans

Fredrik Gudes mange norske elever fra 1886 til

og illustrasjoner kom stiltrekk fra de nevnte

retninger til å gjøre seg gjeldende. I oljemaleriene

gjorde innflytelse fra Edvard Munch, Jean Charles Cazin og Puvis de Chavannes seg sterkt gjeldende i 1890-årene ved siden av lærdommen fra Gude.

1887. Grunnlaget for Holmboes kunst ble lagt

I 1890-årene var det nyromantikken og

mesterskap og av Gude lærte han betydningen

gjeldende i Holmboes maleri, men utpå

av disse to lærerne. Holmboe utviklet et teknisk av et grundig naturstudium. Gude hadde i sitt romantiske maleri, i denne sene fasen av sin

karriere, utviklet sitt maleri mot en større grad

stemningsmaleriet som gjorde seg sterkest 1900-tallet var det igjen realismen som kom til å dominere i hans kunst.

av realisme. Den programmatiske realisme som

I dette maleriet er det en realistisk skildring

aldri til å bli noe for Gude, men Holmboe som jo

gårdstun. Det er en hverdagslig scene, men

en yngre generasjon av malere sto for, kom

var av en yngre generasjon, kom til å orientere seg mot en bredpenslet realisme, særlig ut på

1900-tallet. Før den tid var han også interessert i flere stilretninger innen kunsten, blant annet

arbeidene til de engelske Prerafaelittene og de

franske Nabiskunstnerne, hvis arbeider han fikk se under et Paris-opphold som elev av Fernand Cormon i 1889 til 1890. Som det står i Nkl: Hans interesse for kunsthåndverk ble også vakt. I hans mønstertegninger, akvareller

10

av barn som skal til å heise flagget på et bare fem år etter Norges selvstendighet

er det nok stas å heise et rent norsk flagg.

Barna har latt noe av flagget falle på bakken, men deres unge alder gjør at de nok blir

tilgitt. Flagget er også veldig stort og sikkert

vanskelig å håndtere. Fargene i bildet er klare og friske og på realistisk vis er for eksempel

den hvite treveggen i bakgrunnen ikke bare hvit, den er malt i alle de fargevalørene lysrefleksene fra veggen gir vårt øye.


11


5 ERICHSEN, THORVALD 1868-1939 POTTEPLANTE I VINDU 1924 Olje på tykt hvitt papir, oppklebet på lerret 55x46

Signert og datert nede t.v: Thv. Erichsen 24. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 19?, kat.nr. ? NOK 80 000–100 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Etter 1910 anes en stigende uro i uttrykket, noe

som kan skyldes spenninger i kunstnerens sinn. I

1915 gjennomgikk han en nervekrise, men fra 1916 er denne tydeligvis overvunnet, og hans kunst synes igjen roligere, f.eks. i de stadig gjentatte

motivene fra Holmsbu hvor han ofte oppholdt

seg om sommeren. Fra nå av var det fremfor alt Lillehammernaturen som ble gjort til gjenstand

for skildringene. I denne byen bodde han i lengre perioder, og billedseriene herfra skildrer stadig

utsikten fra Breiseth Hotell. Men en tilsvarende

immateriell karakter finnes også i intime bilder fra vindusposter og blomsteroppsatser.

12

Utover i 1920- og 30-årene merkes ingen

større skiftninger i uttrykksformen. Så sent som 1915 kan valørvirkninger stundom

komme til anvendelse, men ellers dyrkes

lys- og farge-intensiteten med stadig økende

virtuositet. Dette går likevel ikke på bekostning av friskheten. Stadig ligger en inderlig

naturopplevelse til grunn, og om maleriene ble utført på kort tid og i et formspråk

som nesten oppløses, så er de sjelden løse i virkning. En artistisk intuisjon kommer gjerne fram, men også et klart intellekt.


13


6 HOLBØ, KRISTEN 1869-1953 ELVELANDSKAP 1930 Olje på lerret 55x65

Signert og datert nede t.v.: K Holbö. 30. Angivelig malt i Lillehammer-traktene. NOK 10 000–15 000

7 HOLBØ, KRISTEN 1869-1953 FORTUN I SOGN 1928 Olje på lerret 55x65

Signert og datert nede t.v.: K Holbö 28. Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. NOK 15 000–20 000

14


8 SØRENSEN, HENRIK 1882-1962 GRÅTT VÆR 1916 Olje på lerret 54x46

Dobbeltsignert og datert nede t.h.: HS 16 Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Gråt veir». NOK 10 000–15 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Henrik Sørensens kunstneriske produksjon er mangfoldig og variert. Han

malte landskaper og portretter, religiøse komposisjoner og tendensbilder, og var stadig på søken etter nye motiv og uttrykksformer. Både som

maler og i kraft av sin personlighet og sitt engasjement ble Sørensen en lederskikkelse innen norsk kulturliv til tross for få offentlige verv. Kontakten med malervennene ble opprettholdt bl.a. gjennom

sommeropphold på Lillehammer. Her fikk Sørensen nær kontakt med

Erik Werenskiold som han beundret og følte et ideologisk slektskap med. Høsten 1908 drog Jean Heiberg til Paris for å begynne hos Henri Matisse og Sørensen var blant de norske og svenske malere som fulgte etter.

I krigsårene 1914–18 oppholdt Sørensen seg i lengre perioder i Göteborg

hvor han hadde god kontakt med malerne der og øvde stor innflytelse på

dem som siden skulle utgjøre «Göteborgskolen» innen svensk malerkunst.

9 GJESDAL, THORALF 1903-1963 PORTRETT AV MALEREN GEORG BACKER BERG Olje på lerret, stiftet opp på plate 39x38

Signert nede t.v.: T. Gjesdal Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av platen: «Thoralf Gjesdal Stavanger Portrett-skisse». «Portrett-skisse» er

overstrøket og istedet står det «Mannshode». Portrettskissen og

mannshode er av Stavanger-maleren Georg Backer Berg (1900-1980). NOK 10 000–15 000

15


10 ONSAGER, SØREN 1878-1946 LANDSKAP MOT HØST, SOON 1922 Olje på lerret 90x72

Signert og datert nede t.v.: Sören Onsager 1922 Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen. NOK 20 000–30 000

16


11 MUNTHE, GERHARD 1849-1929 FRA RØISHEIM 1919 Olje på lerret 54x72

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: Gerhard Munthe. Röisheim. 1919. Signert, stedsbestemt og datert av kunstneren på baksiden, på blindrammen. NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Gerhard Munthe oppholdt seg første gang

på Røisheim i 1904. Etter det kom han jevnlig tilbake på studieturer. Som det står i Nkl:

Munthe holdt sitt syn friskt ved å foreta

Munthe holdt seg for det meste i sitt maleri

steder over en viss periode av år. Han

er tydelige i dette maleriet med de dagklare

regelmessige malerreiser, gjerne til bestemte forsøkte ikke å fornye seg ved å interessere seg for nyere kunstretninger, og tok

til det realistiske friluftsmaleriet. Sporene

fargene og den bredpenslede malemåten.

avstand både fra Matisse og kubismen.

17


12 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 SOLEIENATT Fargetresnitt med håndkolorering 36,6x46,9

Signert nede t.v. N. Astrup Loge/Gjessing/Greve Kat 24. Fra før 1915. NOK 700 000–900 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen

at finde en god baggrund og mellemgrund

Tresnitt, Oslo 2010, se Kat 24.

sted og baggrunden fra et andet sted, - jeg

Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup Wikipedia.

- og jeg liker ikke at tage forgrunden fra et

maa se det sammen for at se, hvor «varmt» eller «koldt» det skal staa med hindanden.

Dette motivet har hatt andre titler også:

Wikipedia: Bekkeblom (også kalt soleihov,

«Sommernat og soleier». Nikolai Astrup skrev

vokser på fuktige plasser over hele Norge. Den

«Juninat og soleier», «Vaarnat og soleier» og

ofte noen kommentarer til sine tresnitt og om dette motivet har han blant annet skrevet: Angaaende soleiebildet, saa har jeg fartet

rundt hele bygden for at finde en rigtig vakker soleiemyr - eller et sted, hvor der var mange

soleier samlet - mit gamle soleie-motiv med

det gamle «tun» i baggrunden er rent ödelagt af opdyrkning, - myren er veitet og törlagt, og da forsvinder de store masser af soleier, - thi disse krevet at jorden er baade usedvanlig

«fed» og usedvanlig «vandsyg», - man fandt

dem derfor för i gule masser nedenfor gamle «tun», hvor alt gjödselvandet fra fjösene

randt ned i myren. Nu har jeg fundet nok af soleier iaar ogsaa, - men det er vanskeligere

18

latin: Caltha palustris) er en flerårig urt som

er umiskjennelig med tjukke, glatte stengler, og mørkegrønne, glinsende blader. Bladene er store og hjerteformede. Blomstene er

gule, og minner om soleie, men er større.

Blomstringstiden er fra april til juni. Frukten

er en samling av belgkapsler. Kapslene åpner seg bare i regnvær. Da kan frøene skylles ut, og flyte avsted med rennende vann. Vekststedet er ofte bekkefar, myrer og

sumpige beitemarker. Den kan stå halvveis nede i vann ute i mudrete bekker.

Soleieslekta (Ranunculus) er en planteslekt, ofte kalt «smørblomst» på folkemunne, og

da gjerne om de vanlige artene engsoleie og

krypsoleie. Kjempesoleie er den sjeldneste, og har status EN (sterkt truet) i den norske Rødlista.


19


13 ASTRUP, NIKOLAI 1880-1928 JULAFTEN PÅ SANDALSTRAND Tresnitt trykket i svart og lavering på tynt papir 33x50

Signert nede t.v.: N Astrup Loge/Gjessing/Greve Kat 40. Fra før 1918. NOK 120 000–150 000

LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen Gjessing og Kari Greve: Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo 2010, se Kat 40.

En alternativ tittel på dette

tresnittet er Julenatten. S. 178.

20


21


14 KAVLI, ARNE 1878-1970 FRA RØNNES Olje på lerret 80x88

Signert nede t.v.: A. Kavli NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Arne Kavli var av den generasjonen av malere

som ikke gikk på noe akademi. Han hadde liten

formell utdannelse som kunstner. Han orienterte

seg i kunstverdenen og tok til seg det han ville fra kunstscenen i sin samtid. Kunstnere på denne

tiden ville ikke skape føringer for sin kunstneriske

Omkring 1910 begynte han, inspirert av fransk

om og om igjen. Han holdt seg til sitt eget

Ludvig Karsten, å male ny-impresjonistisk. Det

knapt utenfor den hvitmalte hageporten. …

kunst og antagelig også av Edvard Munch og

er som ny-impresjonist han er aller mest kjent. Han malte lyse og lette sommer-motiver. Nils Messel skriver blant annet dette om Arne Kavli i Norsk kunstnerleksikon:

karriere ved å knytte seg til akademier eller skoler

Fra begynnelsen av 1930-årene og fram til sin død

utdanningsløp. Man skulle finne sin egen vei

Sørlandet. Det var, ifølge ham selv, ikke naturen

som de oppfattet som et forstenet og foreldet og hevde sin egen individuelle stil. Arne Kavli

begynte som realist, gikk over til ny-romantikken og så over til ny-impresjonismen i sin kunst.

22

hentet Kavli sine motiver nesten utelukkende fra i seg selv som virket fascinerende, men lyset på

Sørlandet var det derimot noe helt spesielt ved. Derfor kunne han male de samme motivene

sommerhus på Rønnes utenfor Grimstad, og gikk I disse sene bildene vekslet teknikken mellom

det bredt oppsummerende og det pointilistisk

analyserende. Fargen kunne være lys, til og med krittet, eller fremtre i harde komplementære

kontraster i rødt-grønt og blått-gult. Figurer og

gjenstander er gjerne malt på en tilsynelatende klosset, lett naiv måte. Som sitt store forbilde, Pierre Bonnard, tettet han flaten med former og farger, men lot ikke enkeltobservasjonene

eller rikdommen på detaljer dominere og derved forstyrre det dekorative helhetsinntrykket.


15 KAVLI, ARNE 1878-1970 HØYSOMMER, FRA RØNNES Olje på lerret 45x51

Signert nede t.h.: A. Kavli. NOK 100 000–150 000

23


16 WOLD-TORNE, OLUF 1867-1919 OPPSTILLING MED GULE TULIPANER I MUGGE Olje på lerret 85x92

Signert nede t.h.: O Wold Torne. NOK 300 000–400 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Oluf Wold-Torne hadde sitt gjennombrudd som maler i år 1900. Da viste han en

grunnleggende forståelse av de moderne

billedbyggende elementer med disponering

av fargen på lerretet av realistisk oppfattede motiver. Wold-Torne interesserte seg

også for nyromantikken, og han arbeidet mye med en dekorativ flatekunst.

Parallelt med sine dekorative arbeider

fortsatte Wold-Torne å male staffelibilder. I hans siste år begrenset motivkretsen seg

hovedsakelig til stilleben og interiører med og uten figurer. Som sitt store forbilde Cézanne,

valgte han upretensiøse motiver som fikk kraft og betydning gjennom koloristisk dybde og

vibrasjon. Han fylte hele billedflaten med nitide små penselstrøk og bandt det hele sammen i

større fargeflater, fortsatt ofte med konturer.

Bildene kunne av og til virke overarbeidede og tunge, men Wold-Torne klarte stadig bedre å forene det dekorative og det naturalistiske.

24


25


17 KROHG, PER 1889-1965 De 7 malerne, Per Krohgs elever som stilte

VINDUSVASK I PARIS 1927

ut i Kunstnerforbundet i 1992, var: Roy

Blohm, Roar Wold, Ivar Jerven, Eli Silseth,

Olje på plate

Morten Krohg, Thorstein Rittun og John

55x46

Signert og datert nede t.h.: Per Krohg 1927 UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo, 27. mai-14. juni 1992, «Per Krohg og 7 malere hans elever - Guy Krohg Maleri», kat.nr. 8 med tittel: «Vindusvask i Paris».

Anton Risan. Per Krohgs sønn, Guy Krohg, stilte ut malerier ved samme anledning. I forbindelse med en Per Krohg-utstilling har Kunstnerforbundet innbudt syv av

hans elever, spredt over hans professortid

NOK 15 000–20 000

på Akademiet, til en mønstring i den store salen. At ingen av elevene bærer tydelige

spor etter mesterens stil, og at de har gått LITTERATUR: Thorstein Rittun:

Guy Krohg skriver til dette maleriet:

sine egne veier, kan tyde på en god lærer.

Kunstnerforbundet Oslo 1992.

Igjen i Paris-atelieret i rue du Val de Grâce.

Vi tok ... turen til Rådhuset, der siste hånd ble

gjennom sin fars kunst, Oslo 1995, avbildet

i haven. Vår-vask med mange aktører i

interesse fremdriften i Krohgs vidunderlige

Professoren, Innledning, katalog Guy Krohg: Per Krohg. Guy Krohgs minner s. 143 med tittel: Window-cleaning. 1927.

26

Motivet er utsikten ut av vinduet mot huset

lagt på utsmykningene, og fulgte med særlig

hvert sitt vindu. En morgenscene. S. 142.

eventyr av et rom, menneskenes maurtue.


bilder der forholdet mellom figurer og rom, og

mellom rom og billedflate har hovedinteressen. Store sceneaktige rom med små figurer, som

i «Konstruksjon» (1919), veksler med bilder der krumme og rette flater av forskjellige former tvetydig spiller på forholdet mellom plan og

romdybde, Kvinne som går ut av bildet. Mann som går inn i sin skygge. Motivkretsen er omfattende, fra familiebilder, portretter og modellstudier til gatebilder og landskap. Figurene er som regel

dominerende i bildene, .... I overensstemmelse med den alminnelige tendens i Paris-skolens maleri

avtok den hektiske eksperimenteringen omkring

1920. Også Krohg vendte seg mot mer tradisjonelle maleriske verdier. Tegningen og fargen møtes i

et friere strøk som samtidig fremhever fargens

18 KROHG, PER 1889-1965

sensuelle, stofflige kvaliteter og lar figurene forenes med rommet som deres handlingsrom. Nkl.

KVINNE VED PORTIERE 1931

I dette maleriet synes man å kunne ane reminisenser av Per Krohgs tidligere

Olje på plate

eksperimenter med romlige virkninger, med

73x60

figurer ut og inn av rom, og som her har

Signert og datert nede t.h.: Per Krohg -31

blitt til foran og bak portierer. Per Krohg var

PROVENIENS: Har tilhørt Henrik Sørensen.

interessert i teateret. Som det står i Nkl:

Med sin allsidige begavelse og fantasirikdom

NOK 20 000–30 000

ble Krohg, like fra de tidligste arbeider for

Chat Noirs cabaret, en betydelig inspirator

for norsk scenografi med impulser, og etter LITTERATUR: Guy Krohg: Per Krohg.

Guy Krohg skriver til dette maleriet:

hvert erfaringer, fra moderne fransk teater.

kunst, Oslo 1995, avbildet s. 115 med

Flere malerier har samme motiv. Draperiene

Per Krohg kom til å arbeide med

Nkl.no.

Det majestetiske gjenstår. S. 114.

Chat Noirs cabaret i 1913 til de siste for Den

I 1918–19 arbeidet Per Krohg med en rekke

dette synes inspirert fra teaterverdenen.

Guy Krohgs minner gjennom sin fars tittel: Woman in portière. 1931.

skifter uttrykk, mennenes ben også.

teaterdekorasjoner helt fra de første til

Nationale Scene i Bergen i 1937. Et maleri som

27


28


19 WANKEL, CHARLOTTE 1888-1969 VED BRYGGEN 1930 Olje på lerret 88x80

Signert og datert nede t.h.: CW 1930 UTSTILT: Separatutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo 1930, kat.nr. 6 med tittel: «Ved bryggen».

«Fire norske kubister», vandreutstilling Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden, Lillehammer Bys malerisamling, Bergen Kunstforening og Trondheim Kunstforening, 19.4-14.12.1986.

Galleri F15, Jeløya, Moss, «Charlotte Wankel - en tidlig norsk avantgardekunstner», 2. august-7. september 1997, kat. nr. 22 med tittel: «Ved bryggen, 1930». NOK 300 000

29


LITTERATUR: Hilde Mørch: Utsillingskatalog «Charlotte Wankel - en tidlig norsk avantgardekunstner» Galleri F15 1997, kat.nr. 22 «Ved bryggen».

Holger Koefoed: Modernismen i kunsthistorien fra 1870- til 1990-årene, Oslo 2004. Nkl.no.

Charlotte Wankel var en av meget få

norske kubister eller postkubister. Hun var allerede i 1909 i Paris, lærte seg språket flytende og fulgte med på det nye som

skjedde i kunstens verden. I begynnelsen av 1920-årene var hun her 5-6 vintre. Under sitt første lengre opphold i

Paris fikk Charlotte Wankel se Georges

Braques arbeider, hvilket fikk avgjørende

betydning for hennes videre utvikling som

billedkunstner - og ikke minst valg av retning. Søsteren Frida, uttrykte at Charlotte rett og slett var «født kubist». Mørch, s. 6. I 1925 begynte hun på Académie

Moderne og fikk Fernand Léger og Amédée Ozenfant som lærere.

Ved Acedémie Moderne fant Charlotte Wankel en stil og malemåte som var mer i tråd med hennes målsetning. Fernand Léger var kjent

som en god lærer, og beskjeftiget seg med et

stramt, plankubistisk maleri som samsvarte med Wankels hensikter. Den strenge plankubismen passet hennes natur; hun foraktet alt føleri

Charlotte Wankel, ca. 1910.

ved det litterære maleri og ville frem til det

essensielle ved et bildes oppbygning. Ibid, s. 9. I 1927 tok Charlotte Wankel initiativ til å

holde en utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo som hadde som tittel: «Otte skandinaviske

kubister». Utstillingen fikk dårlige kritikker,

hverken publikum eller kritikere forsto noe av dette, men Charlotte Wankel forsvarte seg i

et intervju i Nyhets- og avertisementsbladet: På spørsmål om ikke kubismen er et avlagt karnevalskostyme, svarer hun at «Den er

ikke avlagt. Den er tvertom videre utviklet og

fremtrær nu i sin yderste logik». S.13. Wankel blir videre, i en annen sammenheng i intervjuet, spurt om hva kubisme er og svarer: Et maal,

en matematik, en sammenkjedning, en artistisk handling og en klar arkitektur, og kubisme

er et uavhengig sprog og ikke et middel til at

fortælle». Videre ut i intervjuet kommer flere

30

spørsmål og svar: - Kan man male kubistisk av indre overbevisning? Ja, både av overbevisning

og ut fra vor følelse. Det har været en komplisert bevægelse. - Kan dere kubister se hvad et billede skal forestille? En titel paa et billede spiller ingen rolle. Navnet sætter vi paa billedene bare for katalogens skyld. Mørch, s. 14. En kritiker i Dagbladet forsøkte

seg på en forstandig omtale av Charlotte Wankels arbeider:

Den moderne kubisme har en klar sammenheng nettopp med det som foregår i tiden, og den

tilfredsstiller tidens behov. Den smaker av jern,

cement og betong, og gir uttrykk for en bevegelse som man finner igjen i den nyeste arkitektur. Picasso og de første kubister arbeidet mer på

artistisk virkning med reaksjoner og sympatier. Man søker nu i høiere grad lovmessigheten.

Man opererer med urgamle eviggyldige regler som «det gyldne snitt» og porte (balanserte, avstemte) harmonier. Samtidig gir man et

uttrykk for maskinenes rasjonelle tidsalder, det hensiktsmessige er vakkert. Ibid., s. 15. Charlotte Wankel hadde sin første

separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1930. Hun og Aage Storstein hadde hver sin sal.

Kritikkene var også denne gang syrlige, og

Birger Moss Johnsen i Morgenposten skrev om bildene at de lignet muralmaleriet.

Han skriver videre, blant annet om dette

maleriet vi har med: Også hun har kubistiske tendenser, og maler rebusser med titler

som «Ved Bryggen» og «Ved vannet». Slik


kvinnelige kunstnere som hadde dristighet til å oppsøke de mest radikale retninger

innen kunsten. For Charlotte Wankel ble

ikke 1920-årene en forbigående periode med eksperimentering, hvilket var tilfelle med

flere av hennes norske kolleger. Helt frem til de siste årene av sitt liv arbeidet hun seriøst med å utvikle og fornye sitt maleri. S. 5. Allerede i 1925 malte Charlotte Wankel

nonfigurative arbeider, og var blant de første av elevene ved Académie Moderne som

eksperimenterte med dette. Det er sannsynlig at hun hentet impulser fra de elevene som hadde tysk utdanningsbakgrunn, og blant de som var godt orientert om den russiske

konstruktivismen. Dette er et fenomen som

gjaldt et lite mindretall av elevene. Fernand Léger reagerte med uro da elevene begynte å male nonfigurative staffelimalerier som ikke var tiltenkt avantgardearkitekturens store veggflater, og rådet dem til å

tenke nøye gjennom hva de gjorde! I Norsk kunstnerleksikon skriver Steinar I Provence sommeren 1925 (Villa St. Jean). Fra venstre: Malvina Døderlein-Okolow, Charlotte Wankel, Ragnhild Kaarbø med Døderlein-Okolows barn, Ragnhild Keyser og Reidunn Sverre.

Gjessing om Charlotte Wankels arbeider og hans karakteristikk passer godt på

dette maleriet fra 1930, hvor inspirasjonen fra «funkis» er tydelig, skjønt formatet her er litt mer enn beskjedent:

De lange opphold i Paris i 20-årene med

studier ved Académie Moderne fikk avgjørende

betydning for hennes senere utvikling, og det ser

ut til at hun tok vel så sterke inntrykk av Amedée Ozenfant som av Fernand Léger. Den strengt

konstruktive arbeidsmåte på Académie Moderne ser man da heldigvis ikke bryggen annet enn efter et høist belivet bakkanal.

Hilde Mørch kommenterer dette: Trolig

uten å vite det selv, og ment negativt, peker

journalisten på en av Fernand Léger og Amédée

Ozenfants hovedintensjoner for staffelimaleriet; at det skulle være en mural tanke bak arbeidet som helst skulle fungere i harmoni med den

avantgardistiske arkitekturen. Ved Académie

Moderne hadde lærerne formidlet teorier om at staffelimaleriet kun var et utgangspunkt for en senere overføring og forstørrelse til

den moderne arkitekturens rene veggflater.

Likevel kan ikke Birger Moss Johnsen noe med Wankels sobre penselføring og puristiske

«funkis»-farger. Etter hans mening lå rett og

slett ikke kubismen for norske kunstnere! S. 16.

Men, Charlotte Wankel må regnes som en tidlig norsk avantgardekunstner:

Charlotte Wankels nonfigurative arbeider fra midten av 1920-årene representerer både i

norsk og internasjonal sammenheng en radikal forandring i forhold til tidligere stilretninger. På denne tiden var et nytt formspråk og

en ny stilretning i ferd med å vinne frem i Frankrike, og Charlotte Wankel var en av

de kunstnerne som bidro til dette. Hennes

nonfigurative og abstrakte komposisjoner viser svært moderne og konsekvente løsninger på konstruktive problemstillinger og uttrykker

til fulle den «l’esprit nouveau» som ga tidens avantgardekunst slik kraft og vitalitet. I

Norge skulle det vise seg å være hovedsaklig

mildnes ofte hos Wankel av en lyrisk undertone. Maleriene, som regel ganske beskjedne i

formater, er nøkternt komponert med presist

definerte geometriske former. Hennes malemåte er «upersonlig» og de enkelte fargefelter er som regel unyanserte, i overensstemmelse med lærernes estetiske idealer (purisme).

Figurative elementer, f.eks. menneskefigurer

og hverdagslige objekter, innordnes nøkternt i bildets abstrakte helhet, stundom med diskret tredimensjonal modellering. Som oftest kan

imidlertid det figurative utgangspunkt tydelig avleses. Hennes tilbakeholdne koloritt har

gjennomgående en umiskjennelig duft av

funkis, blågrått, brunt, blekgult, dempet oker

og gammelrosa. Både koloritten og den sobre malemåte røper Ozenfants betydning. Nkl.

31


20 BRODERSEN, BAARD 1927-2001 KOMPOSISJON 1951 Olje på lerret 48x36

Signert og datert nede t.v.: Baard Brodersen 51. Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen. NOK 8 000–10 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Baard Brodersen fikk blant annet sin

utdannelse ved Statens Kunstakademi i Oslo under Per Krohg 1947–50. Han var hospitant på Fernand Légers malerskole og han fikk korrektur av Hans Hartung i Paris i 1952.

Brodersen var allerede som ti års gutt klar over at han ville bli maler. Etter krigen var slutt,

begynte han 19 år gammel sin kunstneriske

utdannelse, og fikk i 1950 antatt sitt første bilde på Høstutstillingen. Det var en lett stilisert

komposisjon, kalt «Eventyrreise», holdt i en

behersket koloritt med et visst preg av skolen han hadde gjennomgått. Senere skulle han

det landskapet som inspirerer ham. Brodersen har malt på sine mange reiser og ikke minst fra sommerparadiset Holmsbu, hvor han i

1969 hadde et opphold på Oscars-borg, Knut Hermod Knutsens sommersted i Støa, som

denne har testamentert Drammen kommune til bruk for kunstnere fra Drammensdistriktet. Her har Brodersen kunnet arbeide under

inspirasjon av Thv. Erichsen. Det er lyset og

fargene som har opptatt ham. Brodersen har

funnet fram til en slags rytme i sin kunst. Om

sommeren maler han nærmest naturalistiske

landskaper, om vinteren på atelieret abstrakte komposisjoner, bygd på tidligere inntrykk

og opplevelser, kanskje langt tilbake i tiden, som han søker å gi lyrisk-musikalsk form.

anslå langt dristigere toner. Likevel gir denne

I sine bilder arbeidet han seg frem til en

skulle gå. Undertiden viser han symbolske trekk,

av en eller noen få, høyt oppdrevne,

Eventyrreisen et hint om hvilken vei Brodersen men først og fremst er han lyriker, som søker uttrykk for sin opplevelse av naturen og de

følelser som den nedfeller hos ham. Brodersen

har malt portretter og figurbilder. Men især er

32

helt abstrakt flatebehandling, ofte dominert stemningsbærende farger, som brytes av små glimt av kontrasterende farger som får flaten til å puste og gir bud om et rom innenfor.


33


34


21 BULL, HJALMAR 1884-1961 TO FIGURER Olje på lerret 120x102

Signert nede t.v.: HB. Signert og datert på baksiden av lerretet: HB. 36.

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Hjalmar Bull Brandes Allé 12 Kjöbenhavn». NOK 40 000–60 000

35


Lyrikeren Olaf Bull. Foto: Encyclopædia Britannica.

Maleren Hjalmar Bull. Foto: Privat.

LITTERATUR: https://museainordosterdalen.

(1853-1930), norsk forfatter og journalist.

Glomdalsbruden og Jørund Smed, som

http://dansk-norsk.no/arrangementer/

Bull (1815-1876) var sogneprest, og Jacob

Av og til fremføres skuespill basert på Bulls

no/rendalen-bygdemuseum-bullmuseet udstilling-med-hjalmar-bullpa-schaeffergarden.

Brev fra Jens Bull, Hjalmar Bulls sønn. Wikipedia. Snl.no.

Maleren Hjalmar Bull kom fra en familie

med sterk forankring i det norske kulturlivet. Både hans far, Jacob Breda Bull, og hans bror, Olaf Bull, var kjente diktere. Selv

kom Hjalmar Bull til å leve sitt voksne liv i Danmark, der han også giftet seg.

Hjalmar Bulls far var altså Jacob Breda Bull

36

Han var født i Rendalen, faren Matthias

vokste opp på den gamle prestegården i Rendalen i Nord-Østerdalen i Hedmark,

som i dag er museum: Bull-huset: Rendalen bygdemuseum, Bullmuseet. På museets

hadde Rendalen som sitt utgangspunkt.

fortellinger på tunet, og prisen «Vesleblakken» deles ut til personer som har gjort en veldedig innsats utover det vanlige.

hjemmeside, står det blant annet følgende:

Moren til Jacob het Henriette Magrethe

Rendalen bygdemuseum er et aktivt

Kristiania, i Italia og i Danmark, men var sterkt

museum med flere faste aktiviteter gjennom sommersesongen.

Rendalen bygdemuseum har sin spesielle forankring i Gammelprestgården og prestesønnen Jacob Breda Bulls rike

Breda. Jacob bodde mye av sitt voksne liv i

knyttet til sin barndoms dal. Han er kjent for sine dikterverk med handling fra bygdene han kjente så godt, og særlig kjent er den ovenfor nevnte novellen «Vesleblakken».

forfatterskap. Bull ble Norges meste leste

Hjalrmar Bulls mor var Anna Maria Augusta

kjent er nok fortellingene om Vesleblakken,

Hun var Jacobs annen kone. Jacobs første

forfatter, og han ga ut over 60 bøker. Mest

Berglöf Bull (1854-1922), som var født i Sverige.


Den gamle prestegården, Bull-huset, nå Bull-museet, en del av Rendalen Bygdemuseum. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen.

kone het Gunvor Sophie Rytterager (1843-

fremtredende enn før, konflikten mellom

smelter sammen i disse diktene til en

funnet ut om de hadde barn, men en av hans

Digte og Noveller (1916) belyser motsetningen

sikrer Bull en plass blant 1900-tallets

1882), og de giftet seg i 1876. Jeg har ikke

senere døtre ble kalt Gunvor, da antagelig

etter hans første kone. Jacob og Anna Maria giftet seg 9. januar 1883. De fikk fem barn:

Olaf Jacob Martin Luther Breda Bull (10.11.1883-

23.06.1933) (49 år). Kjent norsk dikter og lyriker. Det står blant annet dette om ham i Snl:

Olaf Bull debuterte i 1909 med «Digte», en

samling formfullendte og melodiøse dikt båret av yr vårglede og dyp natursansning, fremfor alt er det visuelle element fremtredende. En

levende og underfundig humor er også til stede. Nye Digte (1913) inneholder også en del

ypperlige vårdikt, men refleksjonen er mer

drøm og virkelighet er et gjennomgangsmotiv. mellom naturhengivelse og resignasjon,

de dypeste livsproblemer er sterkt fremme

fullkommen kunstnerisk harmoni, som aller betydeligste norske lyrikere.

og inntrykk fra verdenskrigen avspeiler seg.

Hjalmar August Mathias Bull (30.11.1884-1961),

I de følgende år kom diktsamlingene Stjernerne

Gunvor Henriette Charlotte Bull Dannevig

En utgave Samlede digte utkom 1919.

(1924), Metope (1927) og Oinos og Eros (1930). I disse diktene merkes Bulls søkende og

strenge arbeid med den kunstneriske form og hans streben etter å omsmelte sin filosofiske erkjennelse i gyldige lyriske bilder, ofte med

gift med Margrete (Mujje) Veibel (?-1959). (1886-1966), gift med Lars Dannevig. Ebba Maria Bull (1888-?).

Helene Maria Breda Bull Hvoslef (1893-?), gift med Fin Hvoslef.

klassiske allusjoner. Her finnes naturvisjoner

På nettet kan man finne informasjon om

samtidige norske lyrikere, f.eks. Metope, et av

Bull, som ble vist i Schæffergården.

med et dypere perspektiv enn hos noen av hans de klassisk monumentale dikt i norsk lyrikk. Erindring, opplevelse og erkjennelse

utstillingen med malerier av Hjalmar

Schæffergården er et dansk-norsk kultur- og konferansesenter i Gentofte kommune, 12

37


km nord for København sentrum. Stedet

Ibsen. For Hjalmar blev mødet skelsættende for

flyttet til København, hvor hans far bodde i

samarbeid. Det motsvarende huset i

han at male, hvilket også kan ses i hans stil,

sitt liv i København, hvor han jo også ble gift.

eies og drives av Fondet for dansk-norsk Norge er Lysebu senter i Holmenkollen. Utstillingen ble holdt i Schæffergården fra 8. november til 19. desember 2017. Utstillingen var åpen for alle og med gratis entré:

De udstillede værker er malet af den

norskfødte Hjalmar Bull. Han blev født i

resten af hans liv. Påvirket af Ibsen begyndte som var præget af Ibsen. Med tiden voksede Hjalmar som kunster og frigjorde sig og

Om Immanuel (Ib) Ibsen står det i Snl:

sin død i 1961. http://dansk-norsk.

elev ved Kunstakademiet i København

Hjalmar Bull boede i Danmark indtil no/arrangementer/udstilling-medhjalmar-bull-pa-schaeffergarden.

Av Hjalmar Bulls sønn, Jens Bull, bosatt i

bror til den norske lyriker Olaf Bull.

«Hjalmar Bull ble født og vokste opp i Kristiania,

Hjalmars vej til at blive kunstner, startede

da han ikke bestod sin studentereksamen. Dette skyldtes, at han ikke havde den

store interesse for bøger, men derimod for

musik. Han valgte derfor at flytte til Firenze, som havde et godt konservatorium. Her

blev han undervist i 2-3 år, hvorefter han blev henvist til konservatoriet i Rom.

I Rom var Hjalmar en flittig pianistelev. Enda for flittig. Han øvede så meget, at

han fik en seneknude i venstre hånd. En

håndkirurg fjernede seneknuden, men da

hånden var helet, kunne Hjalmars hånd ikke

længere spænde over en oktav. Dermed brast drømmen om at blive koncertpianist.

Grundet familiære årsager og 1. verdenskrig

endte Hjalmar i 1913 i København, hvor hans

far boede. Her bestemte han sig for at blive, og her mødte han ”Mujje” Margrete Veibel, som

han giftede sig med og som også ses illustreret på flere af hans værker i denne udstilling.

Via musikere i København mødte Hjalmar maleren og maleriteoretikeren Immanuel

38

Han begynte å male etter å ha møtt Ib Ibsen.»

fandt sin egen stil, som kan ses i værkerne.

det daværende Christiania – nu Oslo – i

1883 som søn af digteren Jacob B. Bull og

Frederiksbergs allé. Han kom til å leve resten av

København, har vi fått vite mer om ham:

hvor han også gikk på skole. Foreldrene og hans yngre søsken flyttet til Firenze i Italia

Immanuel Ibsen (1887-1944), dansk maler, 1911–15 og Ludvig Karsten 1916. I en mild og lys, dempet tone, inspirert av Harald Giersing og Edvard Weie, malte han

oppstillinger, bybilder og figurmotiver. Om Harald Giersing samme sted: Harald Giersing (1881-1927), dansk

maler, sentral skikkelse i modernismens gjennombrudd i dansk kunst.

da han skulle gå på gymnaset. Han bodde da

Og om Edvard Weie:

eller Knut Hamsun, hadde bodd. (Det må

forener i sine landskaper og oppstillinger

på et pensjonat, hvor også Knut Pedersen, være Frk. Hammers Pensionat på Ljan,

som ble åpnet i 1895. Hamsun bodde der i

1896 til 1898. Han traff sin første kone der, Bergljot Bassøe Goepfert f. Bech). Hjalmar

Edvard Weie (1879-1943), dansk maler,

lyskraft, fargefylde og formfasthet på en måte som gjør ham til en av Danmarks betydeligste moderne kolorister.

Bull greide ikke å gjennomføre gymnaset

I dette maleriet av Hjalmar Bull er de

mye på kafé. Han ville bli konsertpianist og

er satt tett på hverandre og gir ikke noen

og fikk ikke studentereksamen, han satt for flyttet etter sin familie til Firenze, for å gå på musikk-konservatoriet der. Han bodde

også i Roma, da hos Bjørnstjerne Bjørnson

(1832-1910) sammen med hans barn, og gikk

på konservatoriet der. (Bjørnstjerne Bjørnson bodde i til sammen syv og et halvt år i Roma

fordelt på seks opphold i perioden 1860-1908. I senere del av denne perioden var hans kone og barn med ham). I og med operasjonen i

hånden, måtte Hjalmar Bull legge drømmen om en karriere som konsertpianist bort. Han

modernistiske trekkene tydelige. Figurene følelse av dybde i rommet. Fargene er satt i

store flater mot hverandre og med forskjellige vinkler i konturene og linjene tegner han opp et grunt rom som figurene opptrer i. Fargene

er murt opp på lerretsflaten og det er fargene og deres spill som er det vesentlige, ikke

figurenes tilsynelatende utfordrene positur. Satt tett opp mot hverandre, understreker de flatens betydning, linjene og fargenes

betydning på det todimensjonale lerretet.


Hjalmar Bull avbildet med blant andre sin far, Jacob Breda Bull, foran en seterstue pĂĽ Holla. Foto: Anno Musea i Nord-Ă˜sterdalen. 39


22 RIIS, BENDIK 1911-1988 JULEN MED GLEDER, DECEMBER 1946 Blyant og pastell på papir, lysmål 31x35

Signert og datert nede t.v.: «tegnet. av. «Herr. Kunstmaleren Bendik. Riis.». «december» «år». 1946» Påtegnet med noter opp på arket og tekst nede på arket: Julen med gleder og fest stemning og jublende toner. Solstrålers lys stjernenes

sølvglimt i evighets soner. Norge Norge, snehvite strålende fædrene land i fred. Juletrær smykket av stjerne krystaller og lys i skog og hus. NOK 12 000–15 000

40


23 RIIS, BENDIK 1911-1988 PORTRETT - BØLGENE TONER 1942 Olje på plate 80x65

Signert og datert nede t.v.: Bendik Riis 1942 Portrett av Anton Solgård. Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden av platen, samt signert og påtegnet, noe utydelig, samme sted: «maleri: Portrett - «Bölgene toner». Bendik Riis september 1942.

tonens blå skaper ord:/avslört farvens brune -/Stemningen bysser havets blå/og kysser stranden selv/

Håpet synger mot menneske og dyr/opad og utad -/ fjærne horisonter/nærmer seg min fantasi/... bölgehvisk til meg -/om litt döden/øinenes glans toner i håp/og .../men dog ++++++/Bendik Riis». NOK 20 000–30 000

41


24 EKELAND, ARNE 1908-1994 FRIGJØRINGEN 1948 Olje på plate 61x50

Signert og datert nede t.v.: Ekeland 48 Påtegnet med tittel på baksiden av platen. NOK 60 000–80 000

LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: Arne Ekeland

kunst - også den delen som var lagret.

Onstad Kunstsenter 6. mars-18. mai 2008.

gjorde sporene av krigens ødeleggelser et

Broen til melkeveien, utstillingskatalog Henie

Under Arne Ekeland 1908-2008 gir Øivind Storm Bjerke en biografisk oversikt over Ekelands

liv og virksomhet. Under året 1948 står det: Studietur til Moskva, Leningrad og Kiev. Reisen gikk over en måned i regi av

Sambandet Norge-Sovjetunionen. Ekeland

besøkte kunstakademiet i Moskva og fikk se Tretjakov-galleriets samlinger av sovjetisk

42

Ekeland har fortalt at under et besøk i Kiev sterkt inntrykk på ham. Han besøkte en kirke der bare apsis sto igjen med en mariafigur. En prest kom i samtale med ham, og ville

velsigne ham, Ekeland ga uttrykk for at han ikke trodde på «dingeldangelet» hans. Da

pekte presten på madonnafiguren som sto igjen: Var ikke det et under kanskje? Hans

sterke tro gjorde inntrykk på Ekeland, som i sene bilder tok opp madonnamotivet i flere av de undergangsvisjoner han malte på 1980-tallet. S. 122.


43


25 RIAN, JOHS. 1891-1981 UTSIKT FRA ET VINDU Olje på lerret 61x49

Signert nede t.v.: J Rian NOK 80 000–100 000

44


26 RIAN, JOHS. 1891-1981 TOILETTE Olje på lerret 90x67

Signert nede t.h.: J Rian NOK 40 000–60 000

45


27 RIAN, JOHS. 1891-1981 KVINNE I INTERIØR 1931 Olje på plate 50x44,5

Signert, stedsbestemt og datert nede t.h.: J Rian Paris 1931 Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Johs. Rian overtok farsgården i 1917 og drev

bruket fram til 1927. Han hadde sterke interesser

for musikk og var en ivrig felespiller. Planer om å utdanne seg til fiolinist måtte imidlertid oppgis da han skadet en finger. Etter dette begynte

han med tegning og enkel maling. Oppbruddet som bonde var spontant, og Rian begynte på Statens Håndverks og Kunstindustriskole like

etter at han flyttet til Oslo i 1927. Et år senere kom han inn på Kunstakademiet under Axel

Revold. Rian delte atelier med Bjarne Rise og den

i maleriet var forskjellig fra den formale,

billedbyggende metode Rian samtidig lærte av

Revold. Her disponeres og utformes enkelthetene

ut fra en helhetlig, dekorativ og ikke-naturalistisk hensikt. Rian har senere gitt uttrykk for at han oppfattet disse sidene ved sin lærers kunstsyn.

Linjen i resten av Rians figurative periode skulle bli en stadig mer selvstendig anvendelse av de

muligheter som dette Revold- og siden Matisseinspirerte kunstsyn gav. Rians produksjon fra

1930-årene viser en vakling mellom på den ene

siden Revolds konstruktive linje og på den annen

Sørensens romantiske motivverden og fargevalg.

danske maler Vilhelm Bjerke Petersen. Her møtte

I dette maleriet fra så tidlig som 1931 synes

sitt studium av høyrenessansens freskomaleri,

kunstner. Man ser, kanskje i lys av hans

han Alf Rolfsen som nettopp hadde avsluttet og Henrik Sørensen som gjerne korrigerte de

unge. Sørensens korreksjon innebar et krav til

detaljrealisme, og hans oppfatning av tegningen

46

man allikevel å kunne se en selvstendig senere motiver og fargeholdning, at

dette må være et verk fra Rians hånd.


47


28 RIAN, JOHS. 1891-1981 KVINNE VED VINDU Olje på lerret 79x64

Signert nede t.h.: J Rian Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Dette maleriet av Johs. Rian er antakelig malt i 1950-årene. Motivet kommer frem ved store

fargeflater som er satt opp mot hverandre. Rian

Ennå er bildet figurativt, men i forhold til Rians malerier av kvinner i interiør på 1940-tallet, kan man tydelig se at han beveger seg i

abstrakt retning i dette maleriet. Fargene synes å være det viktigste for Rian.

skaper rom i bildet ved at disse fargeflatene

Senere i sin kunstneriske karriere, på

i Nkl: Rian arbeidet i mange år med en bevisst

i helt abstrakt retning, men allikevel har

kontrasteres i forskjellige plan. Som det står utprøving av rom- og bevegelsesskapende

elementer i maleriet. ... Etter hvert skjedde en

ytterligere abstrahering av motivet, og dermed økt frigjørelse av fargene. Han nøyde seg ikke

lenger med en rytmisk-dekorativ harmoni, men baserte sine komposisjoner på en rendyrking av enkelte trekk ved komplekse motiver.

48

1960-tallet, kom Rian til å utvikle sitt maleri bildene gjerne et konkret utgangspunkt,

som gjør at man ikke kan kalle dem nonfigurative. Her er det igjen fargene som er det vesentlige. Som det står i Nkl: at

fargenes gjennomarbeidede vekselvirkning får hele billedflaten til å klinge og vibrere.


49


29 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 KOMPOSISJON Olje på huntonittplate 65x81

Signert nede t.h.: Weidemann NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Wikipedia.

Karakteristisk er hans abstrakte, ekspresjonistiske

Jacob Weidemann hadde en separatutstilling

Etter en del eksperimentering med forskjellige

i Blomqvist i Oslo i 1946, som ble et kunstnerisk gjennombrudd.

malerier med naturen som inspirasjonskilde.

stilarter på 1940- og 50-tallet slo Weidemann endelig rot i noe som kan kalles en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt.

50


30 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 HAVNEPARTI 1955 Olje på lerret 30x39,5

Signert og datert nede t.v.: Weidemann. 55 NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob

hvor man lett kan se hva bildet forestiller.

komposisjonene, så fra 1955-56 også i lyrisk-

gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.

Til tross for alle disse figurative bildene er det det

gang viste hans kunst da en sterk tilknytning

I 1950-årene malte Jakob Weidemann mange

Weidemanns maleri i 50-årene. Først rundt

Weidemann og det abstrakte maleris

figurative bilder, med andre ord malerier

abstrakte formspråk som alt overveiende preger 1950-51 i de rent konkrete, geometrisk-abstrakte

abstrakte bilder med basis i naturen. For første til det franske abstrakt-ekspresjonistiske maleri, til kretsen rundt Bazaine. S. 82.

51


31 JOHANNESSEN, ERIK HARRY 1902-1980

DET VAR EN GANG 1952 Olje på lerret 112x80

Signert og datert nede t.v.: Erik Harry Johannessen. 1952. Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet.

Selges til inntekt for Norges blindeforbund. UTSTILT: Påtegnet av kunstneren på baksiden av lerretet: «Utstilt «Petit Palais». Paris. 12-11 til 31-12. 1954.». NOK 20 000–30 000

LITTERATUR: Nkl.no.

I Oslo utdannet Erik Harry Johannessen seg

til reklametegner på Statens Håndverks- og

Kunstindustriskole 1924-25, hans eneste formelle kunstutdannelse. Han fikk korrektur av Axel

tresnitt. Enkelte er naive fremstillinger av figurer

i interiører uten særlig originalitet, men langt de

Erik Harry Johannessens etterkrigsarbeider

død, angst, livets mening eller mangel på sådan

fram til på 1930-tallet, og på inspirasjon fra

fleste er symbolmettede bilder. Temaene er liv og og de ubevisste drivkrefter i mennesket. Bildene preges av et darwinistisk og ateistisk livssyn.

Revold i forbindelse med croquistegning ca.

Ut på 1930-tallet begynte Johannessen å gruble

siden av Kai Fjell og mottok veiledning av ham.

han ble veldig opptatt av religiøse grublerier.

1930. 1933-35 hadde Johannessen atelier ved

På denne tid var han ansatt som reklametegner i Freia. Samtidig utførte han for private hjem vindusdekorasjoner og dekorativt maleri,

kopiert etter Gerhard Munthes sagabilder. Fjell fikk ham til å slutte med denne typen arbeid

og oppmuntret ham til å eksperimentere med

tresnitt. Langs ukonvensjonelle veier nådde han

over metafysiske og moralske spørsmål, og Det sterkt personlige og selvutleverende

trekk i Johannessens kunst interesserte Rolf

E. Stenersen. Han tolket Johannessens kunst ut fra psykoanalysen og surrealismen. Den

fremstilling Stenersen har gitt av hans kunst i dette tidsrom har maleren selv imøtegått.

bygger på den form han hadde funnet

folkekunsten. De dekorative trekk ble sterkere, fargebruken kraftigere og tegningen mer

naiv. Det mest fremtredende trekk i bildene er deres stofflighet. Fargen ble i enkelte

partier lagt på i store sammenhengende

flater, noen steder i striper og punkter, trykt

direkte fra tuben. Motivene var hverdagslige emner, bymotiver, landskaper og figurer i interiører. På en utstilling i Paris 1954 ble

Johannessens kunst godt mottatt, og han

ble invitert til et lengre opphold i det gamle

pavepalasset i Avignon. Han malte landskaper fra traktene rundt Vence og Avignon, med

fram til et dekorativt og uttrykksfullt formspråk.

I perioden 1936-46 arbeidet Johannessen

av Edvard Munchs kunst, tysk ekspresjonisme,

inngående, noe som preget hans kunst da

Dette maleriet var ett av dem som var med på

var da i kontakt med en gruppe religiøse

selv har skrevet på baksiden av lerretet!

Johannessen var på dette tidspunkt opptatt Arne Ekeland og Kai Fjell. De to sistnevnte fikk varig innflytelse på hans formspråk.

Fra februar til oktober 1934 utførte J. ca. 26

52

som rosemaler. Han studerte dette emnet

han i 1946 gjenopptok staffelimaleriet. Han kunstnere, bl.a. Anne Grimdalen.

stilelementer fra Vincent van Goghs maleri.

utstillingen i Paris i 1954, referer det kunstneren


32 FJELL, KAI 1907-1989 BRUDENS DRØM Olje på plate 33x24

LITTERATUR: Erik Egeland: Kai Fjell, Oslo 1990.

Signert nede t.h.: Kai Fjell Påtegnet med tittel på lapp fra Kunstnernes Hus på baksiden av platen.

I 1950 uttalte en kritiker om Kai Fjells bilder

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1990, kat.nr. 78.

være «bleknede, forsagte skjønnheter

og kvinnene i hans bilder at de synes å som synes å være fanget i et spinn

NOK 100 000–150 000

av drømmer og minner». S. 106.

53


33 HERAMB, THORE 1916-2014 FIGUR 1952 Olje på lerret 68x53

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 52 NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Per Hovdenakk: «Thore

Heramb», Thore Heramb Fargekomponisten, utstillingskatalog Kistefos-museet 2008.

Thore Heramb var elev av Jean Heiberg på

Kunstakademiet noen måneder i 1939 og 1940: Men om studietiden hos Jean Heiberg

ble kort, ble den likevel retningsgivende

synlig og dominerende i bildene frem til slutten

av 1940-årene, da fargen igjen ble det viktigste. … Krigsårene var vanskelige, og det var først i

1949 han kom seg til Paris. Møtet med Picassos seneste arbeider og Paris-skolens malere av

hans egen generasjon, men også opplevelsen

av storbyen, dens arkitektur og gatenes liv og atmosfære, innledet en ny fase i hans maleri.

for Thore Herambs videre kunstnerskap.

Bildene fra 1950-årene karakteriseres av

interesse for fransk kunst, og respekten for

komposisjoner i flaten. 1950-årene var Paris-

Matisse-eleven Heiberg styrket Herambs

komposisjon og billedbygging. Der Axel Revold hadde fremhevet fargen, la Heiberg vekt på komposisjonen. Her bidro også akademiets

danske gjesteprofessor, Georg Jacobsen, med

sine strenge akademiske komposisjonsprinsipper, som også Thore Heramb lærte av.

Fra Matisse beveget Thore Heramb seg i

retning kubismen; særlig slik Picasso utformet den. Denne interessen delte han med de fleste

avdempede farger og ofte kompliserte

skolens glansperiode, med kunstnere som Jean Bazaine, Maurice Estève og Alfred Manessier som de toneangivende. De ble kjente også i Norge, der de etter hvert ble innlemmet i

Nasjonalgalleriet og i flere private samlinger. Thore Heramb følte et slektskap med Paris-skolen. I ettertid er det kanskje

lettest å se spor etter Bazaine. S. 14-16.

av sine unge samtidige kunstnerkolleger.

Dette maleriet er et typisk eksempel på

friere og mer personlige uttrykk enn det

var i Paris i 1949 og i 1951 til 1952, på sin siste

For de fleste ble kubismen en åpning til

Matisse-elevenes innflytelse ga mulighet for. Andre impulser utenfra, som surrealisme og

Bauhaus fikk langt mindre betydning. Edvard Munch var en lite synlig og mer indirekte

innflytelse. Han var for stor og utilnærmelig. Thore Herambs arbeid med kubismen førte til

en økende grad av abstraksjon og konsentrasjon om byggingen av billedrommet. Han reduserte

bruken av farger og benyttet seg av svarte og grå konturer. Herambs forankring i kubismen var

54

Thore Herambs maleri i hans Paris-tid. Han reise til Frankrike var han også i Provence.


55


34 HERAMB, THORE 1916-2014 KOMPOSISJON 1954 Olje på lerret 51x65

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb -54

NOK 80 000–100 000

56


35 HERAMB, THORE 1916-2014 RAMTONHOLMEN 1954 Olje på lerret 50x65

Signert og datert oppe t.v.: Th. Heramb 54 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. Ramtonholmen er en øy i Oslofjorden, i Røyken i Buskerud. Den ligger rett øst for Ramton camping mellom Nærsnes og Åros. Øya er på ca. 35 da, den er ubebodd og er regulert som friområde. Det er tilrettelagt med brygge for mindre båter og toalett. Wikipedia. NOK 60 000–80 000

57


36 HERAMB, THORE 1916-2014 KOMPOSISJON 1949 Olje på papir, lysmål 38x58

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb. 49 NOK 15 000–20 000

58


37 HERAMB, THORE 1916-2014 KOMPOSISJON 1956 Olje på plate 50x65

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb 56 NOK 20 000–30 000

59


38 DURBAN, ARNE 1912-1993 SITTENDE AKT Bronse

H: 37,5 cm

Signert på plinten: Durban Selges til inntekt for Norges blindeforbund. NOK 30 000–40 000

39 HAUKELAND, ARNOLD 1920-1983 BYSTE AV LIGGENDE BABY Bronse

H: 14 cm

Signert og datert på den ene armen: -51. AH NOK 15 000–20 000

60


40 UNG, PER 1933-2013 MOR OG BARN Bronse

H: 67,5 cm NOK 30 000–40 000

61


41 BERGMAN, ANNA-EVA 1909-1987 NO 6 - 1957 FJELL Olje og metallfolie på lerret 90x116

Signert og datert nede t.h.: a-e Bergman 1957 Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «No: 6 - 1957». UTSTILT: Dansk Fransk Kunst, Charlottenborg, København, 1958, kat.nr. 12. NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Anna-Eva Bergman,

utstillingskatalog Oslo Kunstforening 1989.

Naturen, og spesielt den norske, spilte en

av 60-årene. På disse reisene tok hun utallige

messing, oppnår hun en enorm kontrastrikdom

I midten av 50-årene begynte hun for alvor

som spiller over lerretet. Under metallfolien

skisser og fotos for senere bearbeidelse. …

å ta i bruk metallfolier i sine arbeider. S. 22.

stor rolle for Anna-Eva Bergman, og hun

Anna-Eva Bergman hadde en suveren

inspirasjon for mange av sine arbeider. Hun

metallfolier for å skape et sterkt billedmessig

brukte bevisst inntrykkene fra naturen som foretok to reiser langs norskekysten opp til

Finnmark, den første i 1950, den andre i midten

62

beherskelse av teknikken med å benytte

uttrykk. Gjennom bruk av forskjellige metaller og legeringer som gull, sølv, tinn, kobber og

i en ellers motiv-løs flate, det er virkelig en ild er det flere lag maling i ulike farger. Etter at

metallfolien er lagt på plass, er det flere steder

skrapt, pusset og skåret ned i underlaget slik at

man får frem til dels uventede og overraskende farge- og lyseffekter. På samme måte har hun lagt flere lag metallfolie over hverandre og

etterbehandlet dem på forskjellige måter. S. 24.


63


42 PICASSO, PABLO 1881-1973 KVINNEHODE 1957 Fargelitografi 65,5x50,5

Signert i blått nede t.v.: Picasso Signert og datert i stenen nede t.h.: Picasso 27.6.57. Nummerert nede t.h.: 214/250. Bloch 838.

NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Sylvia A. Antoniou: A

salg gjennom foreningen, og de mente at Nesjar

Da Picasso hørte at Nesjar var norsk,

& Pablo Picasso, Oslo 2009.

til å spørre. Nesjar vegret seg, men Viksjø mente

(«Ca, c’est déjà pas mal»)!

concrete partnership: Carl Nesjar

Hugo Lauritz Jenssen: Høyblokken. En bygningsbiografi, Oslo 2013.

Jean-Louis Andral, Sylvia Antoniou (Carl

Nesjars kone), Karin Hellandsjø: «Picasso-Oslo Kunst og arkitektur i Regjeringskvartalet»,

utstillingsbrosjyre Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Arkitekturmuseet 2013.

Carl Nesjars samarbeid med Pablo Picasso (18811973) er en fantastisk historie. Det var arkitekten for Regjeringskvartalet Erling Viksjø som ivret

for at Nesjar skulle kontakte Picasso. Det var den nye kunstforeningen «Aktuell kunst» som ville

be den store Picasso om å lage et grafisk trykk for

64

som var kjent med fransk kunstliv, var den rette

han burde prøve og i 1956 bestemte han seg for

sa han at «det var slettes ikke verst»

å gjøre et forsøk. Inger Sitter har fortalt: «Carl

Nesjar fikk vist Picasso fotografier av

Kunst – som skulle selges til rimelig pris. Picasso

Picasso ble fyr og flamme. Han ville bidra med

skulle be Picasso lage et litografi for Aktuell

var jo kommunist. Og det sa han ja til å gjøre!» Nesjar prøvde flere ganger å komme i kontakt med Picasso, men greide det i første omgang

ikke. Picasso var egentlig «umulig» å komme i

kontakt med for han ble nedrent av alle mulige

som ville ha ham med på forskjellige prosjekter.

betongeksperimentene i Regjeringskvartalet, og motiver til flere av betongveggene. Nesjar skulle

stå for sandblåsingen av motivene på betongen, vise Picasso fotografier av hvordan det ble, og så ville Picasso si «Oui», signere fotografiet og dermed ha godkjent utsmykningen.

Via venners venner fikk han endelig kontakt.

Picasso sa også ja til å utføre litografiet,

20. januar 1957 møttes de i

laget «Kvinnehode», trykket i tre farger,

Picassos villa i Cannes.

som Nesjar opprinnelig kom for. Picasso nummerert og signert i 250 eksemplarer.


43 PICASSO, PABLO 1881-1973 FIGURKOMPOSISJON 1967 Radering 54x45

Stempelsignert i sort nede t.h.: Picasso Datert i platen speilvendt oppe t.h.: 4.4.67. Nummerert med blyant nede t.v.: 6/50. Bloch 1445.

NOK 30 000

65


44 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 UTEN TITTEL 1966-67 Olje på lerret 165x110

Signert og datert nede t.h.: Gunnar S. Gundersen -66-67. Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen. UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo 1967, kat.nr. 80. PROVENIENS: Hans Rasmus Astrups samling. Privat samling.

NOK 600 000–800 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Terje Huser: Gunnar S. Gundersen,

«Jeg mener de rene farger og former virker

og Niels Onstads Stiftelser, 1983.

gir seg selv å operere innenfor, jo større spenning

Prisma-Informasjon nr. 3, Sonja Henies

Gunnar Sigmund Gundersen, ofte bare kalt

Gunnar S., var en av de første norske kunstnerne som gikk inn for et nonfigurativt formspråk. Tilskyndet av bl.a. studiereise på kontinentet i 1949, ble Gundersen sterkt opptatt av den konstruktive stilretning, som talte Victor

sterkest. Jo mindre ramme av ytre attributter en og klarhet. Jo mer enkelhet og begrensning, jo større styrke. En må alltid gjennom skallet for

å komme inn til kjernen. Billedelementene kan hindres i å fungere hvis de først blir assosiert

med fragmenter av kjennbare gjenstander. Jeg

vil ikke direkte påstå at det er galt at et bilde har

et såkalt litterært innhold, men det må ikke først

og fremst være litteraturen som er innholdet. …».

Vasarely og Auguste Herbin blant sine pionerer.

I denne tiden formulerer Gunnar S. den

og Amerika i tiden omkring 1950. I Sverige

bare farger, og form bare form. Bildet bringes

Denne kunstretningen spredte seg i Europa

dominerte skolen langt på vei kunstlivet, og i

Danmark skapte Richard Mortensen og Robert

Jacobsen kunstverk som i kvalitet og betydning

regnes med blant retningens ypperste. På få og

sporadiske unntak nær, er Gundersen den eneste

norske kunstner som over tid har rendyrket dette formspråk, hele tiden i levende kontakt med

hva som ellers har rørt seg ute i Europa. Nkl. Omkring 1950 ble Gundersen spurt om hvorfor han hadde forlatt gjenstandsmaleriet:

66

konkretiske billedoppfatning. I bildene er fargene til å leve i seg selv. Det er konkret. Selv sier han: «Noe av kunstens mening er å gi beskueren en følelse av befrielse gjennom klarhet i rytme og form. Dette skjer ikke ved at en lesser over på

dem subjektive følelses- og ansvarsbyrder med rot i rent spesielle og superpersonlige (eller

ensrettet personlige) forhold, men at verket

bringes til å leve i seg selv med rene og klare

virkemidler som rytme og form. Og er en syntese av øyeblikk i balanse hos utøveren.» Huser, s. 11.


67


45 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 BEVEGELSE I ROM Olje på lerret 140x180

Signert nede t.v.: Gunnar S. Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen. UTSTILT: Henie Onstad kunstsenter 8. juni-1. oktober 2006, Lillehammer Kunstmuseum 8. november 2006-4. februar 2007 og Rogaland Kunstmuseum 18. februar-13. mai 2007, Bevegelser i rom Gunnar S. Gundersen 1920-1983, kat. nr. ? PROVENIENS: IBM (International Business Machines). NOK 600 000–800 000

LITTERATUR: Jahn Otto Johansen: Gunnar S. Gundersen, Oslo 1982.

Gunnar S. Gundersen hadde en stor utstilling i Galleri Haaken i 1973. I forbindelse med

denne ustillingen uttalte Arnstein Arneberg seg blant annet om farten i bildene:

68

«Rart er det at fart stadig fornemmes i disse rene maleriene hvor klarhet, orden og ro

synes å være gjennomgangstemaet. I enkelte arbeider kniver spisse fargestråler inn og ut av lerretene og synes frosset fast i det

øyeblikk hvor de innbyrdes danner de mest

spennende forhold til hverandre, alltid kjølig beregnet med sikte på helheten. ...» S. 48.


69


46 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 BLOMSTER PÅ RINGSVEEN 1978 Olje på lerret 70x70

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 78 Signert, påtegnet med størrelse, nummerert, datert og påtegnet med tittel på fransk av kunstneren på baksiden av lerretet: «5. Fleurs de Ringsveen. 70 cm x 70 cm. Weidemann 78». NOK 100 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob

og kreftene, selve strukturen i naturen

konkrete, nærmest beskrivende titler kalles

gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.

naturen og kontakten med naturen ble enda

eller som her: «Fleur de Ringsveen», og i deres

Weidemann og det abstrakte maleris Nkl.no.

Selv i Jakob Weidemanns spontanistiske,

ekspressive formspråk som han utviklet på

1960-tallet, var inspirasjonen fra naturen en forutsetning for hans maleri. I de berømte abstrakte skogbunnbildene hans fra tidlig

1960-tall, var det et naturinntrykk som lå til

grunn for bildet, selv om det var bevegelsene

70

han var ute etter å formidle. Inntrykk fra

mer påtagelig da Anne og Jakob flyttet til småbruket Ringsveen ved Lillehammer i

1968. Jakob Weidemann oppdaget stedet

da han utførte en monumentaldekorasjon

på Maihaugen i 1967. Siden kom Ringsveen til å være ekteparets senter for liv og

kunst helt til Weidemanns død i 2001. For igjen å sitere Hellandsjø i Norsk

kunstnerleksikon: Etter ofte å ha tatt i bruk

nå alle bildene for «Inntrykk fra naturen»,

perlemorskimrende koloritt ligger en kraft og en spenning som peker helt tilbake til

skogbunnbildene. Weidemanns kunst utstråler varme og skjønnhet i forsøket på å formidle noe positivt og vakkert. De menneskelige

følelser er viktige elementer hos Weidemann

som ser blomsterengen og den minste blomst som en kosmisk oppstandelsesscene og

skildrer dem som en bekjennelse til livet.


47 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 BLOMST I SNE 1976 Olje på lerret 100x100

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 76 Signert, datert og påtegnet med tittel og mål av kunstneren på baksiden av lerretet: «Blomst i snee 100x100 cm. Weidemann 76.» NOK 150 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob

Jakob Weidemanns ekspressive, lyrisk-abstrakte

mens han senere arbeidet med pasteller, de

gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.

Bildets tilknytning til et sett motiv i naturen,

Et maleri inspirert av de første blomster som

Weidemann og det abstrakte maleris Nkl.no.

formspråk er tydelig i et bilde som dette.

er også her klargjort med det han har skrevet bakpå lerretet: «Blomst i sne». De tidligste

av disse bildene har ganske kraftige farger,

skimrer ofte i lyse farger iblandet mye hvitt. stikker hodet opp av sneen, vil uvegerlig, som dette, være malt med mye hvitt.

71


48 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 EPLETREET BLOMSTRER 1967 Olje på lerret 200x147

Dobbeltsignert og datert nede t.h.: Weidemann 67 Signert, datert og påtegnet med tittel, av kunstneren, på baksiden av lerretet. UTSTILT: Galerie Ariel, Paris 1967 med tittel: «Le Pommier en Fleurs». NOK 400 000–600 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob

synes fjern, men titlene bærer bud om hvor

gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.

på baksiden av lerretet: «Impressions de la

Weidemann og det abstrakte maleris Nkl.no.

I 1960-årene kom Weidemann med sine

han fikk inspirasjonen fra, ofte kan det stå

Nature», eller som her: «Epletreet blomstrer». De tidligste av disse bildene har ganske

kraftige farger, som dette flotte maleriet.

skogbunn-bilder til å finne frem til et rent

Som det står hos Hellandsjø i Norsk

rot i en opplevelse av naturen. Senere utover på

maleriene et spontanistisk, ekspressivt

nonfigurativt maleri, som allikevel hadde sin

1960-tallet kom Weidemann til å løfte blikket litt opp fra skogbunnen til vårblomstene som strekker seg mot lyset. Hans palett ble stadig

lysere og han fant seg til rette i et ekspressivt, lyrisk-abstrakt formspråk. Bildene synes ofte så abstrakte at forbindelsen til naturen kan

72

kunstnerleksikon: Han nærmet seg i disse formspråk på linje med mye av samtidig

europeisk-amerikansk kunst. … Som hos sine samtidige franske malere, Jean Bazaine og Alfred Manessier, er det aldri det konkrete

motiv som opptar ham, men bevegelsene, kreftene, strukturen i naturen.


73


49 ADVOCAAT, GUNNVOR 1912-1997 GULT 1974 Olje på lerret 95x105

Signert og datert nede t.v.: Advocaat 74 Påtegnet på baksiden av lerretet: «17-1974» UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1974, kat.nr. 42 med tittel: «Gult». NOK 40 000–60 000

LITTERATUR: Giovanni Carandente:

naturen der, men landskapet er sett gjennom

og veloverveiet artikulering av rom og dybder.

Kunstnernes Hus, Oslo 1.-24. november

tøyler. Hennes kunst er abstrakt i ordets

spiller en livlig aksent opp blant de beherskede,

Gunnvor Advocaat, utstillingskatalog 1974, kat.nr. 42 med tittel: «Gult».

Giovanni Carandente skrev dette

innlegget til utstillingskatalogen i Taormina, Sicilia, i august 1974:

Gunnvor Advocaat synes mindre preget av Sydens inntrykk enn de mange år i Rom og

senere i Taormina skulle tilsi. Hun maler nok med glede akvareller i direkte kontakt med

74

sine essensielle linjer og holdt i stramme

beste betydning, et maleri tenkt og utformet

under Sydens lys, men for Nordens lys. Hennes abstraksjoner er suggestive, men utspringer

ikke av realitetenes verden, selv om man kan

Farven er utbredt i transparente lag ... Av og til ofte kjølige farver, som for å understreke et

viktig punkt i den mangfold av visuelle inntrykk som naturen kan vekke hos en maler.

forestille seg havets transparente dybder og

Gunnvor Advocaat aspirerer i bunn og grunn

og med store himmelflater. Gunnvor Advocaats

nordiske. Bare pupillene trekker seg sammen

steile klipper, karrig jord og stein brent av solen,

bilder gir ikke et abstrakt inntrykk, men en visjon av et område som tilhører mer sinnets verden enn realitetenes. Disse visuelle sensasjoner er

ordnet av malerinnen med usedvanlig bestemhet

ikke til å bli en Sydens tolker: hennes øyne forblir for det blendende lys. Med sin tilbakeholdenhet

overfor Sydens overdådighet, demper malerinnen det hav av lys som omgir henne, med sin følsomhets filter, brukt med intelligens.


50 HERAMB, THORE 1916-2014 TIL MINNE 1987-97 Olje på lerret 100x81

Signert og datert nede nede t.v.: Th. Heramb -87-97 Påtegnet med tittel og datert 87 på baksiden, på blindrammen. NOK 50 000–70 000

75


51 KLEIVA, PER 1933-2017 EGGET 1968 Serigrafi, lysmål 69x61

Signert og datert nede t.h.: Per Kleiva -68 Nummerert og påtegnet nede t.v.: Serigrafi 50 eks Påtegnet med tittel nede på midten. NOK 15 000–20 000

76


52 KLEIVA, PER 1933-2017 AMERIKANSKE SOMMARFUGLAR 1971 Serigrafi

96,6x71,8

Signert og datert nede t.h.: Per Kleiva -71 Nummerert nede t.v.: 112/175. Påtegnet med tittel nede på midten. NOK 80 000–100 000

LITTERATUR: Ulf Renberg, Harald Flor og Jan

etterkrigstid, og serigrafiet eller silketrykket:

Fra hans tid i den gruppa han gav navn til, GRAS,

Amerikanske sommarfuglar avbildet s. 47.

som et av hans mest kjente og ikoniske verk.

sverm av Vietnamhelikoptre med insektvinger,

Erik Vold: Per Kleiva, Oslo 1986, serigrafiet Nkl.no.

Per Kleiva regnes som en de mest

betydningsfulle kunstnerne i norsk

«Amerikanske sommarfuglar», blir ofte nevnt

I Norsk kunstnerleksikon er dette

stammer bl.a. Amerikanske sommerfuglar, en og Tre blad frå imperialismens dagbok.

berømte silketrykket nevnt:

77


53 GROTH, JAN 1938KOMPOSISJON 1984 Kullstift på papir 62x87

Signert og datert nede t.v: Groth 1984 NOK 30 000–40 000

78


54 GROTH, JAN 1938KOMPOSISJON 1988 Kullstift på hvit kartong 62x88

Signert og datert med blyant nede t.v.: Groth 1988 NOK 30 000–40 000

79


55 WARHOL, ANDY 1928-1987 MONA LISA (RETROSPEKTIV SERIE) Serigrafi 101x70

Stemplet med «the Estate of Andy Warhol» og stemplene til «the Andy Warhol Foundation for the Visual Arts» og nummerert UP48.68 på baksiden.

UTSTILT: Utstillingshall i Køln: «Andy Warhol Art from Art: Unique screenprints, drawings and collages 1963-86», 1994, nr. 7, illustrert i farger i katalogen s. 26.

PROVENIENS: The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts, Inc., New York. Salg ved Christie’s New York, 14. november 2001, kat.nr. 185. Privat eie, London.

Salg ved Christie’s London 21. oktober 2011, kat.nr. 261. Privat eie, Norge.

NOK 400 000–600 000

LITTERATUR: Utstillingskatalog,

Andy Warhol var en amerikansk kunstner.

Andy Warhol Art from Art: Unique

popkunstnerne på 1960-tallet, og regnes

Utstillingshallen i Køln, utgitt av Schellmann: screenprints, drawings and collages 196386, 1994, kat.nr. 7, illustrert i farger s. 26. Wikipedia.

80

Han ble raskt den ledende skikkelsen blant i dag som en av de mest betydningsfulle

kunstnere fra forrige århundre. Wikipedia.


81


56 TVETER, KÅRE 1922-2012 VINTERREGN Olje på lerret 40x50

Signert nede t.h.: Kåre Tveter Påtegnet med tittel og datert samt påtegnet med dedikasjon av kunstneren på baksiden, på blindrammen:

«Vinterregn» 1998 Til Lars Roar - i takknemlighet og til minde om middagen den 11/2 1998 fra Ruth og Kåre». NOK 12 000–15 000

LITTERATUR: Nkl.no.

Kåre Tveter hadde sitt gjennombrudd som kunstner på en utstilling i 1965.

Hans stil var preget av tidens lyrisk abstrakte formspråk, og han fremtrådte først og

fremst som en raffinert kolorist med en streng disiplin og økonomi i bruken av

de koloristiske virkemidler med fargene organisert i enkle og rolige flater.

Etter at Tveter i slutten av 1960-årene fant sin stil, har det ikke skjedd noen markante

82

brudd i hans utvikling, bare et kontinuerlig

hans motiv er først og fremst lysets poesi og

de koloristiske virkemidler. Han er en rendyrket

Det lys han maler er ikke det fargesprakende

økende raffinement og sikrere beherskelse av landskapsmaler som aldri har gitt seg i kast

med større figurkomposisjoner, og når figurer

en sjelden gang opptrer i hans bilder, er det bare

som svake antydninger som glir inn i landskapets helhet. Tveters landskaper er ikke stedbundne, og hans motiver lar seg ikke topografisk

nærmere bestemme. Det er imidlertid tydelig at

utgangspunktet for hans motivvalg er preget av minnene fra barndommens Odalen, med sine

flate og øde skogstrakter. På grunnlag av hastige

små naturnotater søker han å trekke ut en essens av naturopplevelsen. Tveter er naturlyriker,

musikalitet som uttrykk for personlige følelser. sollyset i sommerens fulle prakt, men det bløte, diffuse, nærmest monokrome vinterlyset,

morgendisen eller tåken, som han fanger inn med sjelden várhet for de fineste nyanser i

lysets reflekser. Ved en streng økonomi i bruken av sine virkemidler, søker han en maksimal

spenning i det usagte. Hans bilder krever ro og

kontemplasjon, da fremtrer landskapets struktur, og skiftningene i lysets delikate spill får mening.


83


57 JENSSEN, OLAV CHRISTOPHER 1954COLLE UMBERTO NO. 192-194 1988 Olje på skjellakk-impregnert papir 16,5x26,5

3 stk. 1 av 3 signert nede t.v.: Olav Christopher, og datert nede t.h.: 1988 De to som ikke er signert og datert på forsiden, er signert og datert på baksiden av innrammingen: «Olav Christopher Berlin 1988». NOK 30 000–40 000

«Jeg vet/husker at papirene ble vetet, sammenkrøllet,

noe ble vasket i vaskemaskinen og tørket, strukket og noen ble også strøket med strykejern -

papirene ble så dynket i schellakk. Denne behandlingen var en del en større papirvesen-undersøkelse -

motivene var påbegynt i Colle Umberto i Umbrien og ble som hele betegnet Colle Umberto 1988.»

Takk til Olav Christopher Jenssen for opplysninger om bildene.

84


85


58 NUPEN, KJELL 1955-2014 KRUKKE 1990 Høybrent steingods H: 89 cm

Signert og datert på siden oppe: K. Nupen 90 Produsert ved Tommerup Keramiske Værksted i Danmark. NOK 80 000–100 000

LITTERATUR: Kåre Valebrokk, Gunnar

han finne ut hva keramikken kunne utrette for

malt går så krukken til brenning, de største i

Nupen Et portrett, Oslo 2011.

Som alltid var han nysgjerrig. Kanskje det

krukken. Temperaturen skal holdes jevn på rundt

Danbolt, Sidsel Helliesen: Kjell Nbl.no.

I 19 kapitler skriver Kåre Valebrokk om

mennesket Kjell Nupen og om kunstnerens liv. Under kapittel 9 nevner Valebrokk at

Kjell Nupen hadde opprettet kontakt med

ham og hva han kunne utrette med keramikken. var noe i keramikken som kunne brukes i

maleriene? Eller omvendt? Kanskje fantes det

kombinasjonsmuligheter han ikke hadde tenkt

på? I næringslivet brukes gjerne ordet «synergi» om det Nupen var ute etter. Kjell bruker andre

ord. Men betydningen blir omtrent den samme. ...

Tommerup Teglværk i Danmark i 1989:

Kjell Nupen fant seg raskt til rette hos Tommerup

Han starter i tillegg et nært samarbeid med

og han trivdes med holdningen de sto for.

Tommerup Teglværk, et dansk teglverk og keramikkverksted, som skulle bli Nupens faste forbindelse etter hvert som Nupen

innlemmet store, keramiske krukker i sitt

allsidige «leveringsprogram». Valebrokk, s. 73. Under overskriften «Zareptas utømmelige

krukke» (uutømmelig er visst gammeldags!)

Teglværk. Han trivdes med menneskene der

Ingenting var liksom umulig hos Tommerup Teglværk. Det passet Kjell Nupen godt. Han var ikke ute etter å lage vanlig keramikk

og slett ikke bruksgjenstander. Tvert i mot

parken (park i Kristiansand ved sjøen, med det egentlige navn Otterdalsparken, hvor Nupen blant annet benyttet granitt i et

stort fonteneanlegg) hadde naturlig nok

stjålet mesteparten av oppmerksomheten. Han ble, som første gang han besøkte

teglverket, varmt mottatt hos Tommerup. Å skifte medium var ikke noe nytt for Kjell Nupen. Han hadde gått fra kulltegning til tresnitt og

litografi, derfra videre til oljemaleriet og skulptur og hele tiden tatt med seg erfaringer, motiver og teknikk fra det ene medium til det andre. Nå ville

86

halvert i vekt og krympet 8-9 prosent. Det er

enklere med de mindre krukkene. De brennes

flere av gangen, men tidspresset og risikoen er den samme. «Det er ingenting som er enkelt i

krukkenes verden,» sier Kjell Nupen. «Til gjengjeld er det en fantastisk følelse å pakke dem ut og

se det endelige resultatet.» Valebrokk, s. 81-82. Litt mer generelt står det om Kjell

Nupen i Norsk biografisk leksikon:

samlere og gallerister. Han arbeidet med maleri,

krukkeformen. Krukken er blitt brukt både som

gang i 1989, men arbeidet med Nupen-

prosessen begynner til den er over. Da er krukken

helst. Brukskunst var ikke hans bord.

Med Nupen-parken fullført kunne Kjell

varmt siden han besøkte bedriften første

de største krukkene kan det ta seks uker fra

Kjell Nupen var en svært populær billedkunstner

laget ikke skulle være brukbart til noe som

Gjennom hele sin kunstnerkarriere hadde Kjell

Teglværk. Han hadde riktignok holdt forholdet

1300 grader, og den skal holdes jevn lenge. For

var det Nupens utgangspunkt at det han

i kapittel 11, skriver han blant annet:

Nupen gjenoppta kontakten med Tommerup

en ovn som er bygget spesielt for denne ene

Nupen vært opptatt av den arkaiske, urgamle «vassbøtte», som oppbevaringssted for mat,

som gravurne og som fruktbarhetssymbol. Den har symbolisert liv og den har symbolisert død. Mange malere har brukt den i sine bilder, også Edvard Munch i sine tidlige arbeider. Nå ville

Nupen prøve seg, og som alltid når Nupen tar

fatt i noe nytt, gis det ikke ved dørene. Til tider

gikk det på tre skift, hvor Kjell arbeidet alle tre.

Det måtte bare bli slik i de formater Kjell valgte å arbeide med. Selve krukken blir laget i leire

etter Nupens anvisninger. Deretter males den mens leiren fortsatt er våt fra en palett på 15

kjemisk sammensatte farver, et puslespill i seg selv fordi det er tilnærmet umulig å vite med

absolutt sikkerhet hvordan den endelige farven

blir etter brenningen. Det er et sjansespilll og det haster. Tørker leiren, er verket ødelagt. Ferdig

– blant det store publikum så vel som hos grafikk, skulptur og store krukker i glasert

keramikk. En spesiell, intens blåfarge ble hans

kjennetegn. Han var gjennom hele sin karriere en flittig utstiller og ble innkjøpt av en rekke samlere og offentlige institusjoner. Nbl.


87


59 SITTER, INGER 1929-2015 KOMPOSISJON Olje på lerret 65x54

Signert nede t.v.: Sitter Datert og påtegnet på baksiden av lerretet: «Villa F 29-06-04 ISM 256». NOK 40 000–60 000

88


89


60 SITTER, INGER 1929-2015 TRUENDE Olje på lerret 162x130

Signert nede t.h.: Sitter Signert, datert og påtegnet på baksiden av lerretet: «Antibes 2004-5 ISM 272» (under 272 står 64) «Inger Sitter». Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen. NOK 180 000–220 000

LITTERATUR: Gunnar Danbolt: «Inger Sitters

farger, også nå først og fremst rød og blå.

portrett, Oslo 2009, omtalt s. 255.

I de fleste av disse maleriene opererer hun

utvikling som kunstner», Inger Sitter - et

Inger Sitter hadde en stor utstilling i

Galleri Brandstrup i november 2005.

Dette maleriet var med på utstillingen.

Gunnar Danbolt omtaler det og flere andre under overskriften «Maleriene etter år 2000», hvor han blant annet skriver:

Vi skal ta utgangspunkt i den (utstillingen),

for den viste at variasjonsbredden i arbeidene hennes er like stor som tidligere. Likevel var

det én viktig forskjell. Frem til årtusenskiftet har hun relativt regelmessig vekslet mellom perioder hvor hun fortrinnsvis har anvendt

gråtoneskalaen, og andre der fargene, særlig rød og blå, har dominert. I det siste tiåret

har hun endret på dette, fordi hun samtidig har arbeidet med både gråtoneskala og

90

med en stor organisk figurasjon, påfallende

ofte satt inn diagonalt slik at bevegelsen blir

undserstreket. Også penselskriften fremmer den dynamikk vi opplever i mange av disse bildene. Litt lenger ned i teksten kommer Gunnar

Danbolts omtale av dette maleriet Truende: Bildet skaper virkelig inntrykk av katastrofe, og tittelen forteller oss hvilken. «Truende»

er malt i svart, hvitt og rødt med markerte strøk - figurasjonen som på venstre side har en grålig bakgrunn og ellers er hvit,

bygger seg opp nedenfra i sterke røde strøk som etter hvert går over i tunge svarte.

Som et bål av ild og svart røyk. Avgjort en

truende form, uten at vi får vite om det er noe konkret som har fremkalt den. S. 255.


91


AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E FOKUS 1900 AUKSJON TORSDAG 31. MAI 2018 KL 18.00

49 Advocaat, Gunnvor 1912-1997 Gult 1974.................................................................................. 74

26 Rian, Johs. 1891-1981 Toilette........................................................................................................45

13 Astrup, Nikolai 1880-1928 Julaften på Sandalstrand............................................................20

25 Rian, Johs. 1891-1981 Utsikt fra et vindu....................................................................................44

12 Astrup, Nikolai 1880-1928 Soleienatt.........................................................................................18

22 Riis, Bendik 1911-1988 Julen med gleder, December 1946.................................................... 40

41 Bergman, Anna-Eva 1909-1987 No 6 - 1957 Fjell....................................................................62

23 Riis, Bendik 1911-1988 Portrett - Bølgene toner 1942...............................................................41

20 Brodersen, Baard 1927-2001 Komposisjon 1951......................................................................32

59 Sitter, Inger 1929-2015 Komposisjon..........................................................................................88

21 Bull, Hjalmar 1884-1961 To figurer.............................................................................................. 35

60 Sitter, Inger 1929-2015 Truende.................................................................................................. 90

38 Durban, Arne 1912-1993 Sittende akt........................................................................................ 60

3 Sohlberg, Harald 1869-1935 Vinternatt i Rondane 1917......................................................... 8

24 Ekeland, Arne 1908-1994 Frigjøringen 1948............................................................................42

8 Sørensen, Henrik 1882-1962 Grått vær 1916.............................................................................15

5 Erichsen, Thorvald 1868-1939 Potteplante i vindu 1924.......................................................12

56 Tveter, Kåre 1922-2012 Vinterregn..............................................................................................82

32 Fjell, Kai 1907-1989 Brudens drøm.............................................................................................. 53

40 Ung, Per 1933-2013 Mor og barn.................................................................................................. 61

9 Gjesdal, Thoralf 1903-1963 Portrett av maleren Georg Backer Berg.................................15

19 Wankel, Charlotte 1888-1969 Ved bryggen 1930..................................................................29

53 Groth, Jan 1938- Komposisjon 1984.............................................................................................78

55 Warhol, Andy 1928-1987 Mona Lisa (Retrospektiv serie)..................................................... 80

54 Groth, Jan 1938- Komposisjon 1988.............................................................................................79

47 Weidemann, Jakob 1923-2001 Blomst i sne 1976....................................................................71

45 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Bevegelse i rom................................................................ 68

46 Weidemann, Jakob 1923-2001 Blomster på Ringsveen 1978..............................................70

44 Gundersen, Gunnar S. 1921-1983 Uten tittel 1966-67......................................................... 66

48 Weidemann, Jakob 1923-2001 Epletreet blomstrer 1967..................................................... 72

39 Haukeland, Arnold 1920-1983 Byste av liggende baby....................................................... 60

30 Weidemann, Jakob 1923-2001 Havneparti 1955.....................................................................51

33 Heramb, Thore 1916-2014 Figur 1952.........................................................................................54

29 Weidemann, Jakob 1923-2001 Komposisjon...........................................................................50

36 Heramb, Thore 1916-2014 Komposisjon 1949..........................................................................58

16 Wold-Torne, Oluf 1867-1919 Oppstilling med gule tulipaner i mugge.............................24

34 Heramb, Thore 1916-2014 Komposisjon 1954..........................................................................56 37 Heramb, Thore 1916-2014 Komposisjon 1956..........................................................................59 35 Heramb, Thore 1916-2014 Ramtonholmen 1954..................................................................... 57 50 Heramb, Thore 1916-2014 Til minne 1987-97........................................................................... 75

6 Holbø, Kristen 1869-1953 Elvelandskap 1930...........................................................................14

7 Holbø, Kristen 1869-1953 Fortun i Sogn 1928...........................................................................14

4 Holmboe, Thorolf 1866-1935 Barn heiser det norske flagg 1910........................................ 10

57 Jenssen, Olav Christopher 1954- Colle Umberto No. 192-194 1988...................................84 31 Johannessen, Erik Harry 1902-1980 Det var en gang 1952................................................. 52 14 Kavli, Arne 1878-1970 Fra Rønnes................................................................................................22 15 Kavli, Arne 1878-1970 Høysommer, fra Rønnes.......................................................................23 52 Kleiva, Per 1933-2017 Amerikanske sommarfuglar 1971........................................................ 77 51 Kleiva, Per 1933-2017 Egget 1968................................................................................................. 76 18 Krohg, Per 1889-1965 Kvinne ved portiere 1931........................................................................ 27 17 Krohg, Per 1889-1965 Vindusvask i Paris 1927..........................................................................26

2 Munch, Edvard 1863-1944 Madonna 1896................................................................................. 6

1 Munch, Edvard 1863-1944 Under åket......................................................................................... 4

11 Munthe, Gerhard 1849-1929 Fra Røisheim 1919......................................................................17 58 Nupen, Kjell 1955-2014 Krukke 1990.......................................................................................... 86 10 Onsager, Søren 1878-1946 Landskap mot høst, Soon 1922.................................................. 16 43 Picasso, Pablo 1881-1973 Figurkomposisjon 1967....................................................................65 42 Picasso, Pablo 1881-1973 Kvinnehode 1957............................................................................... 64

FOR H Å ND S B U D Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 25% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer

og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 3.

27 Rian, Johs. 1891-1981 Kvinne i interiør 1931................................................................................46

KATALOG PÅ NETT

28 Rian, Johs. 1891-1981 Kvinne ved vindu......................................................................................48

www.gwpa.no

92


96


Charlotte Wankel Ved bryggen 1930. Kat. nr. 19

Fokus 1900

Auksjon torsdag 31. mai 2018 kl 18.00

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO

Fokus 1900  

Auksjon torsdag 31. mai 2018 kl 18.00

Fokus 1900  

Auksjon torsdag 31. mai 2018 kl 18.00