Hanne Eliassen, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells
Vekstskifte vil si å veksle mellom ulike kulturplanter som dyrkes på et skifte fra år til år. Vekstskifte er et svært godt agronomisk tiltak, uansett om du driver konvensjonelt eller økologisk landbruk.
Grunnen til dette er at vekstskifte reduserer oppformeringa av skadegjørere som ugras, skadedyr og sykdommer og i tillegg tilfører jorda næring gjennom organisk materiale
Det er flere utfordringer med det moderne jordbruket som gjør at vekstskifte blir aktuelt i større grad også for konvensjonelle dyrkere
Organisk materiale i åkerjord har blitt betydelig redusert det siste århundret
En av grunnene til dette er at bruk av mineralgjødsel åpner opp muligheten til å høste store avlinger uten å tilføre organisk næring Ved å veksle mellom nærende og tærende vekster slik som eng/fangvekster/belgvekster og åkervekster eller ved bruk av husdyrgjødsel, tilføres mer organisk materiale til jorda.
Dette gir mat til jordlivet, bedrer jordstrukturen og reduserer behovet for mineralgjødsel. Organisk materiale øker også jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer. Dette vil igjen gjør jorda mer robust til å takle både tørke og kraftige regnskyll.
Jordbruksjord har også et enormt potensial som karbonlager. Å få karbon ut av atmosfæren ved å binde det i jorda er et av klimatiltakene som sees som mest virkningsfullt, billig og som i tillegg vil gi en positiv effekt for jordhelsa.
økonomi,
Skadegjørere
Når samme vekst dyrkes år etter år gir det gode forhold for skadegjørerne som trives i kulturen. Dette kan gi oppformering av visse sykdommer, skadedyr og ugras. Når ikke vertsplanten befinner seg på stedet hvert år vil skadegjørerne få dårligere forhold. Dette kan føre til mindre behov for kjemisk plantevern, sunnere kulturplanter og bedre avling
Ved å bedre vekstskifte kan man altså redusere innsatsfaktorer som mineralgjødsel og kjemisk plantevern, bedre jordstrukturen, oppnå en mer robust plantekultur og redusere karbon i atmosfæren.
er et vekstskifte | Hanne Eliassen, NLR Østafjells
Et godt vekstskifte er positivt for både bondens
jord- og plantehelse.
Mer bruk av vekstskifte i kornproduksjonen kan redusere problem med sjukdom og ugras, føre til bedre jordstruktur, og redusere behov for plantevernmidler og gjødsel. Samtidig kan artene som tas inn i vekstskiftet dekke behov i markedet, og gi bedre inntjening.
Mesteparten av kornet i Norge dyrkes i dag ensidig, eller i vekstskifte mellom ulike kornsorter. Det dyrkes relativt lite oljevekster og belgvekster. Produksjonen av oljevekster har i tillegg gått ned de siste årene, mens produksjonen av belgvekster har økt noe. En stor del av proteinråvarene til kraftfôret importeres, mest i form av soya. Det er ønskelig med mer egenproduserte proteinvekster til kraftfôr, både med tanke på selvforsyning og for å unngå transport og ofte miljøskadelig produksjon andre steder. Vi ser også en økende bruk av planteprotein som råvare i matprodukter, både i Norge og Europa.
I Norge er disse produktene – eller råvarene som brukes – ofte importert. De er basert på soya, erter, linser, bønner eller kikerter. Også her er det ønskelig med mer egenproduserte råvarer. En tidligere undersøkelse i regi av NIBIO har sett på potensialet for økt dyrking av proteinvekster i Norge (Abrahamsen et al. 2019)
Samtidig som det er behov i markedet for mer planteprotein, vet vi at mer vekstskifte i kornproduksjonen har mange fordeler agronomisk. Ensidig korndyrking kan gi dårligere jordkvalitet, med blant annet redusert moldinnhold, og større problem med ugras, skadedyr og sjukdommer. Dette gir i sin tur økt behov for plantevernmidler
Vekstskifte er derfor en av de viktigste komponentene i integrert plantevern. Innslag av andre vekster enn korn i vekstskiftet vil også ofte gi økt tilgang på næringsstoffer. Spesielt belgvekster gir mer plantetilgjengelig nitrogen I tillegg kan vekstskifte ha positiv innvirkning på jordstruktur og moldinnhold.
Therese Birkeland Fossøy, NIBIOcold,
Mer vekstskifte i kornproduksjonen har mange agronomiske fordeler.
Hvilke vekster som er aktuelle å ta inn i vekstskiftet avhenger selvfølgelig også av andre faktorer, som tilgang på utstyr, egen eller innleid kompetanse, pris på avling, salgskanaler og tilskudd. De enkelte vekstene kan også ha egne utfordringer, som lang vekstsesong eller egne sjukdommer og skadedyr.
Effektene av vekstskifte kan undersøkes i store omløpsforsøk, som går over mange år, men det er mer vanlig å ha mindre forgrødeforsøk, som går over 3-4 år. Da brytes ensidig dyrking av for eksempel hvete eller bygg opp av andre vekster, og man sammenligner effektene av de ulike vekstene (forgrødene) på avling og kvalitet påfølgende år.
I en rekke forgrødeforsøk de siste åra har andre forgrøder gitt økt avling og bedre kvalitet av korn året etter. Denne forgrødeeffekten på avling og kvalitet skyldes i første rekke sjukdomssanering og bedret næringstilgang.
Soppsjukdommer er en viktig årsak til avlingstap i kornproduksjon. Soppene har ulike overlevelsesstrategier. De kan spres og overleve med såkorn, i jord og planterester, eller de kan overleve på levende planter eller spres gjennom lufta. De fleste soppsjukdommene er artsspesifikke, og lever bare på en eller noen få arter. Når en dyrker samme vekst år etter år gir en gode forhold for soppsjukdommene.
Det er først og fremst sjukdommer som spres og overlever på planterester eller i jord som blir påvirket av vekstskifte. De overlever på infiserte planterester, som blir liggende igjen etter høsting. Etter som stubb, halm og røtter brytes ned vil soppene få stadig dårligere vilkår. Etter ett år eller to er det oftest lite smitte igjen i åkeren. Vekstskifte er effektivt mot slike sjukdommer fordi ulike soppsjukdommer lever på ulike arter. Havre, samt belgvekster og oljevekster, har ofte andre soppsjukdommer enn hvete, bygg og rug. Når en tar andre arter inn i vekstskiftet får en brutt sjukdomssyklusen siden soppen da mangler en vertsplante. Man får dermed en sjukdomssanerende effekt.
I årene 2011-2015 ble det gjennomført feltforsøk på fem forskjellige lokaliteter på Østlandet, der en så på forgrødeeffekten av hvete, havre, oljevekster samt erter og bønner på avling av Zebra vårhvete. Sjukdomsbekjempelse og behov for soppmiddel ble også undersøkt. Siden det var den sjukdomssanerende effekten som skulle undersøkes, ble halm og planterester fjernet etter tresking, slik at gjødslingseffekten av planterestene skulle bli minst mulig. Avling og noen kvalitetsegenskaper av hveten etter ulike forgrøder er vist i Tabell 1. I forsøket ble det brukt ulike doser fungicid, men i tabellen er det bare tatt med resultater for ubehandlet samt full dose (av en blanding Proline/Delaro). Det ble satt inn soppbekjempelse når modellene i VIPS viste behov. .
Sjukdomsangrepet var dermed omtrent like kraftig ved behandling, men det ble generelt forsinket behandling med andre forgrøder enn hvete, og effekten varte dermed lengre. I gjennomsnitt for de fem feltene alle årene var meravlingen ved annen forgrøde enn hvete på litt over 60 kg/daa. Forgrødeeffekten var like stor både med og uten soppbekjempelse. Tabell 1 Avlingsmengde, proteininnhold og hektolitervekt (Hl-vekt), i felt med ulike forgrøder, og med og uten behandling mot soppsjukdommer, ved dyrking av vårhvete. Gjennomsnitt av 5 felt på Østlandet, i årene 2011-2014. Etter Abrahamsen, U. et al., 2015.
Tabell 1. Avlingsmengde, proteininnhold og hektolitervekt (Hl-vekt), i felt med ulike forgrøder, og med og uten behandling mot soppsjukdommer, ved dyrking av vårhvete. Gjennomsnitt av 5 felt på Østlandet, i årene 20112014. Etter Abrahamsen, U. et al., 2015.
* Raps i Østfold og Vestfold. **Åkerbønner i Vestfold, erter på øvrige felt.
Vekstskifte korndyrking | Therese Birkeland Fossøy, NIBIO
I en rekke forgrødeforsøk er det også vist bedret næringstilgang ved bruk av vekstskifte. Belgvekstene, som erter, åkerbønner og kløver, samler nitrogen fra lufta i symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Nitrogenfikseringen skjer i knoller på planterøttene. Belgplantene skiller ut stoffer som tiltrekker bakteriene og stimuler bakterievekst. Bakteriene får næring fra planten, og bakteriene gjør nitrogenet tilgjengelig for planten. Noe av nitrogenet blir lagret i knollene og røttene, og blir dermed tilgjengelig for neste års vekst etter som det brytes ned.
I tillegg kan enkelte arter ta opp næringsstoffer fra dypere jordlag enn kornet. Planterester som blir liggende på jordet etter tresking/innhøsting bidrar også med næringsstoffer, og de fleste andre arter har mer næringsrike planterester enn halmen fra korn. Det kan derfor forventes en næringseffekt også av andre arter enn de nitrogenfikserende (Se tabell 2).
Ugras-situasjonen kan påvirkes av vekstskifte på flere vis. For det første dekker noen vekster bedre enn andre, og konkurrerer bedre mot ugraset. For eksempel dekker havre bedre mot ugras enn hvete. For det andre er det slik at ulike typer ugras trives og har gode vekstvilkår i ulike plantekulturer, avhengig av ugrasplantens eget vekstmønster.
Ettårige ugras trives godt blant åkervekstene, men er mindre problem i spesielt langvarig eng. Stedbundne ugrasarter som løvetann trives derimot godt i enga, men er mindre problem i åkerkulturene. Dersom en utnytter disse forskjellene kan en få mindre problem med ugras, og dermed mindre behov for ugrasmidler.
I tillegg til konkurranseevnen nevnt over, gir forskjellige kulturer rom for ulike typer mekanisk bekjempelse i åkeren eller etter høsting. For eksempel kan potet og grønnsaker gjøre det mulig med radrensing mot ugras. I kornåker kan en foreta ugrasharving mot ugras på frøbladstadiet. Vekstskifte med tofrøbladete vekster, som oljevekster, potet eller grønnsaker gjør det også mulig å bruke andre midler mot ugraset enn man kan bruke i kornproduksjon, for eksempel midler som er effektive mot gras-ugras som kveke. Bruk av fangvekster kan redusere ugraspresset, men kan også være et hinder for å bruke mekaniske tiltak hvis det trengs.
Noen kulturer kan også bli ugras i neste års kornåker. Dette gjelder spesielt oljevekster, der spillfrø fra treskinga kan spire og bli ugras i neste års åker. Det samme kan gjelde enkelte kornsorter med høy spiretreghet.
Jord med god jordhelse har et mangfold av organismer, som sopp, bakterier og meitemark med flere. Organisk materiale, som planterester, husdyrgjødsel eller roteksudanter (stoffer røttene skiller ut) fungerer som mat til jord-organismene. Videre har den mange veldefinerte jordaggragater (små gryn eller klumper), og disse bedrer jordas evne til å holde på vann når det er lite vann, og lede den bort når det er regnskyll. Ensidig korndyrking, spesielt med lite eller ingen bruk av husdyrgjødsel vil gi lite næring til mikroorganismene, og kan gi redusert moldinnhold og dårlig jordstruktur.
Flerårige vekster har gjerne stor rotmasse, og vil derfor ha en positiv innvirkning på moldinnhold, jordstruktur og jordliv. Også en del av de ettårige vekstene har større rotvolum enn korn og etterlater dermed mer rotmasse etter høsting. Raps og åkerbønner har i tillegg kraftige pålerøtter som kan bidra til å løse opp jorda. Bruk av fangvekster kan også være et bidrag til bedre jordstruktur, og redusere erosjon og næringstap fra jorda (Bøe et al. 2019).
Det var tidligere vanlig over hele landet å ha vekstskifte med eng og korn. Eng, spesielt kløverrik eng, er svært gunstig i vekstskifte med korn (se Tabell 2) Den har god sjukdomssanerende effekt, bidrar med mye nitrogen, og gir bedret jordstruktur. Den er også effektiv mot ett- og toårige ugras. Har en ikke husdyr selv kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til omsetning og pris. I tillegg kreves annet utstyr enn en ellers bruker i korndyrkinga Potet og grønnsaker har også god sjukdomssanerende effekt, mens effekten på jordstruktur kan variere, da mye jordbearbeiding gir fare for jordpakking. Her kreves også eget utstyr og egen kompetanse, og det er ofte mest aktuelt med vekstskiftesamarbeid.
Dersom en ønsker å bruke samme utstyr som en ellers bruker i korndyrkinga er raps, rybs, erter og åkerbønner gode alternativ. Havre er gunstig å ha i vekstskiftet siden havre ikke er mottakelig for de samme sjukdommene som de andre kornartene. I tillegg dekker den god mot ugras
Tabell 2. Effekten av ulike forgrøder på hvete og bygg. Etter Abrahamsen, U. et.al 2016.
Sjukdomssanering N-effekt Ugras Jordstruktur
Havre ++(-)* + + Erter +++ +++** - + Åkerbønne +++ +++ - ++ Vårrybs +++ ++ - +(+) Vårraps +++ ++ - ++ Høstraps +++ +++** - +++ Eng ++++ ++ + ++++ Kløverrik eng ++++ ++++ + ++++ Potet +++ + + +/-***
* Havre som forgrøde gir økt risiko for fusarium ** +++ ved høsthvete, ++ ved vårhvete *** fare for jordpakking
Vekstskifte korndyrking | Therese Birkeland Fossøy, NIBIO
I Norge dyrkes hovedsakelig rybs og raps, men bare på omtrent 1 % av kornarealet. Vårrybs har vesentlig kortere krav til vekstsesong enn vårraps; vårrybs har noe kortere veksttid en hvete, mens vårraps har noe lengre. Høstraps har høyere avlingspotensiale enn vårraps, men det er en risiko for at den ikke overlever vinteren, spesielt om det veksler mellom pluss- og minusgrader. I likhet med belgvekster er oljevekstene rike på proteiner. De har god sjukdomssanerende effekt, og er også positiv for næringsforsyningen. På grunn av sjukdommer bør ikke oljevekster dyrkes oftere enn hvert 6. år på samme skifte. Dyrking av tofrøblada vekster, som oljevekstene, muliggjør også bruk av andre plantevernmidler enn om en bare har korn. Spillfrø fra treskinga av oljevekster kan imidlertid spire, og bli ugras i neste års kornåker. Med sine pålerøtter er oljevekstene positive for jordstrukturen, raps i større grad enn rybs.
Åkerbønner og erter Både erter og åkerbønner er belgvekster, og har dermed symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Det blir dermed redusert behov for nitrogengjødsel. Begge artene har også god sjukdomssanerende effekt på korn, da de har andre sjukdommer enn kornartene. På grunn av vekstfølgesjukdommer bør det gå minst 6 år mellom hvert år en dyrker erter eller åkerbønner.
Erter og oljevekster har i tillegg en felles vekstfølgesjukdom, storknolla råtesopp, og det bør dermed også gå 3-4 år mellom hver gang en har noen av disse vekstene.
Åkerbønner trenger lengre veksttid enn erter, og er i dag mest aktuell i kystnære strøk sør for Oslo. Det er imidlertid tidligere sorter som er på vei inn i markedet, så aktuelt vekstområde kan bli større etter hvert. De har kraftig pålerot, og positiv innvirkning på jordstrukturen. Erter kan dyrkes over store deler av korndyrkingsområdet. De er imidlertid generelt mer varmekjære enn bygg og havre. Sent om høsten kan det også være et problem at erteåkeren tørker opp senere enn en kornåker.
Et hovedproblem ved dyrking av erter til modning er legde i modningsfasen før innhøsting. Erteriset tørker inn og kan brytes ned av regnvær. Det kan gjøre tresking problematisk, og føre til dryssing. Det kan også gi kvalitetsskader på grunn av groing og soppangrep. Samdyrking med en annen art med god stråstyrke kan redusere denne legdefaren. Det er i tilfelle viktig å velge sorter med tilnærmet lik veksttid. Slik samdyrking er brukt av enkelte husdyrbønder, som bruker blandingen som fôr til egne dyr. Det er også et kornmottak som mottar økologiske korn og belgvekster i blanding, men da med en prisreduksjon på 50 øre per kg.
I perioden 2018-2019 ble det gjennomført en forsøksserie der en ønsket å se på bestandshøyde, legde, avling og kvalitetsresponser for to sorter erter (Ingrid og Astronaute) i samdyrking med havre eller rybs i tre såmengder (Waalen et. Al. 2021). Man ønsket å se hvilket blandingsforhold som kunne gi størst mulig erteavling av god kvalitet, og samtidig gi vesentlig redusert legde. Såmengder for isåing av havre var 2, 4 og 6 kg/daa, mens det for rybs var 0,1, 0,2, og 0,3 kg/daa. Det ble ikke påvist forskjeller i bestandshøyde mellom de rene ertebestandene og dem med isådd havre eller rybs. Fram mot høsting synker ertene sammen, og får da en redusert bestandshøyde,
og denne bestandshøyden ble påvirket av isåingen av havre og rybs. Alle isåingsmengdene, med unntak av den laveste for rybs, ga mindre reduksjon i bestandshøyde mellom blomstring og høsting, sammenlignet med erter i reinbestand. Isåingsbehandlingene påvirket også erteavlingen De to største isåingsmengdene av havre ga en reduksjon av erteavlingen på 107 kg/daa i gjennomsnitt, mens 2 kg havre, og samtlige såmengder med rybs ga mindre avlingsreduksjon. I tillegg var det en viss havre- og rybsavling der dette var isådd. 6 kg havre, som tilsvarer 30 prosent av vanlig såmengde, ga 91 kg/daa havreavling i tillegg til erteavlingen.
Bøe, F., Bechmann, M., Øgaard, A. F., Sturite, I. og Brandsæter, L. O. 2019. Fangvekstenes økosystemtjenester. NIBIO RAPPORT 5 (9). Waalen, W., Uhlen, A. K., og Abrahamsen, U. 2021. Samdyrking av erter. NIBIO BOK 7 (1) Jord- og Plantekultur 2021, s 164-168.
Vekstskifte korndyrking | Therese Birkeland Fossøy, NIBIO
Elin Thorbjørnsen, NLR Trøndelag og Elin H. Sikkeland, Nord universitet
Ordtaket sier at eng er all åkers mor, men også enga har godt av vekstskifte. I eng kan korn og andre åpenåkervekster være vekstskifte, men også ettårige grasvekster som raigras og korn som grønnfôr vil være vekstskifte i gras. Ikke all eng skal ha vekstskifte, noe areal kan være så grunnlent, tungvint eller steinete at pløying er krevende. På areal som ligger langt unna driftssenteret kan også vekstskifte være uhensiktsmessig. God kultureng, særlig langvarige kulturbeiter, kan ha kvaliteter som er viktige i seg selv, slik at en skal tenke seg nøye om før en endrer driftsopplegget her. Det viktigste er å ha et bevisst forhold til fordelene vekstskiftet kan ha, og legge en strategi på egen gård som utnytter de ressursene gården har på best mulig måte.
Hvorfor vekstskifte på et grovfôrbasert bruk?
Fordelene med vekstskifte i eng er mange. Det er ofte lettere å regulere flerårig ugras i åpenåker enn i eng Både høymole, kveke, hundekjeks og eng-/krypsoleie kan holdes godt i sjakk med god, dyp pløying flere år på rad. I tillegg har en flere plantevernmidler å spille på dersom en ikke driver økologisk når man får inn andre vekster i vekstskiftet.
Det trengs ikke mange år med vekstskifte med annen vekst enn eng for å få en vekstskifteeffekt i grovfôrdyrkninga Etter et eller to år med åpen åker kan det med fordel sås gjenlegg med eller uten dekkvekst.
Mange år med grasdyrkning kan gi tette sjikt/såler i det øverste jordlaget og dette gir dårligere jordstruktur. Slike pakkesjikt kan hindre rotvekst, redusere næringsopptaket, påvirke drenering og luftutveksling i jorda. Tette sjikt hindrer at vannet trekker ned igjennom jorda, og at det blir stående vann lengre på overflata eller at man på areal med helling får en større andel rennende overflatevann ved store nedbørsmengder Ved å innføre et mer aktivt vekstskifte kan man drive jordarbeiding på ulike dybder enn ved gras etter gras, og dermed kan det bli mindre tette sjikt
Vekstskifte grovfôrdyrking | Elin Thorbjørnsen, NLR Trøndelag og Elin H. Sikkeland, Nord universitet
Her ser en et tydelig hardt sjikt i overflata på enga, og pløyesålen på 18 cm (begge sjikt markert med rød linje). Forholdsvis skarp sandjord. Foto: Elin Thorbjørnsen
Om man har areal nok til å ha åpenåkervekster i vekstskiftet er eng en veldig god forgrøde særlig for korn Nitrogengjødslinga kan reduseres med 2-3 kg N/daa ved dyrkning av korn etter gras. Dette gir et bedre dekningsbidrag til kornproduksjonen På et grasbruk vil fôrproduksjonen være viktigst, så det er avgjørende at man har areal nok. Eller kanskje det er muligheter for jordbyttesamarbeid med en ensidig kornprodusent i nabolaget?
I vekstskifteforsøk er eng den klart beste veksten til å øke kornavlinga i ensidig korndyrkning. I det første året etter eng gir alle norske forsøk stor avlingsøkning i forhold til ensidig kornproduksjon, og flerårig eng gir også positiv virkning i årene etterpå.
NIBIO (2019) konkluderer med at lavt sjukdomspress sammen med positiv virkning på jordstrukturen er årsaken til dette.
Det er lettere å spre talle og komposterte fôrrester i åpenåker enn på eng. Driver en med husdyr får en stort sett noe vrakfôr og noe fôr som blir skjemt. Dette kan komposteres og spres før en sår, og ressursutnyttelsen blir bedre på gården totalt sett.
I marginale områder for korndyrkning til modning kan korn til krossing være et alternativ. Ved krossing tresker man kornet ved 35-50 % vanninnhold og krosser kornet i en mekanisk krosser/valse
Vekstskifte grovfôrdyrking | Elin Thorbjørnsen, NLR Trøndelag og Elin H. Sikkeland, Nord universitetDette ensileres med ensileringsmiddel og lagres lufttett. Ved høsting av korn til krossing forkortes kravet til vekstsesong med ca 3 uker, og man kan søkearealtilskudd som korn på arealet. Krossing er mer utbredt i økologisk drift på grunn av høyere kraftfôrpris og høyere arealtilskudd for korn.
Vekstskifte med beite som fokus Vekstskifte i eng kan utnyttes til næringsrike, gode beiter. Raigras eller en blanding av rug og raigras kan gi næringsrike, voksevillige beiter fra trefire uker etter såing til langt utover høsten siden de uansett må såes på nytt neste år. På flerårige beiter bør dyra tas av beite så tidlig om høsten at graset får tid til litt gjenvekst og herding før vinteren kommer, det gjelder både innmarksbeiter og flerårige beiter på fulldyrka areal. Om det snaubeites på høsten vil det bli dårlig og treg vekst i graset
Det viktigste er å ha et bevisst forhold til fordelene vekstskiftet kan ha, og legge en strategi på egen gård som utnytter ressursene gården har på best mulig måte.
Med et vekstskifte med ettårige beiter kan det beites mye lengre utover høsten, samtidig med at en sparer de flerårige beitene. Næringsinnholdet i ettårige beiter med rent raigras eller rug/raigras holder seg godt igjennom sesongen om de får riktig stell (beitepussing og gjødsling), og de vil derfor kunne gi god tilvekst på dyra lengre utover høsten enn et flerårig
Vekstskifte grovfôrdyrking | Elin Thorbjørnsen, NLR Trøndelag og Elin H. Sikkeland, Nord universitetVekstskifte er en gylden mulighet til å få kalka enga. Ved feil pH, enten den er for høy eller lav, utnyttes ikke gjødsla som tilføres like godt. Rett pH er derfor god økonomi, siden vi får betydelig bedre gjødseleffektivitet (uavhengig av om det er mineralgjødsel eller husdyrgjødsel). pH på over 6,2 på mineraljord gjør også at kløver og engbelgvekster fikserer mest mulig nitrogen. Blir pH for lav går det utover engbelgvekstenes potensiale til nitrogenfiksering. Tilsvarende kan for høy pH gå utover opptak av andre viktige næringsstoff, så oppfølging med jordprøver er viktig. Forsøk av Fystro og Bakken (2005) konkluderer med at det er bedre å kalke ofte og lite enn sjeldent og mye, noe som taler til fordel for et vekstskifte i eng.
Næringsstoffer: Gradvis bredere grønt fargefelt illustrerer at næringsstoffene blir lettere tilgjengelig.
Rett nok kan en overflatekalke eng med godt resultat, men dette må skje over flere år siden det kun anbefales 300 kg kalk per dekar ved overflatekalking Kalken har tung egenvekt og vil bruke tid på å fordele seg ned igjennom jordprofilet. Ved pløying får vi fordelt kalken i et større jordvolum og kan tilføre vesentlig større kalkmengder. Rett pH virker også godt på jordstrukturen og på jordlivet. Flere ugrasarter trives dessuten godt på lave pH nivå i jorda, og vil få et konkurransefortrinn på graset dersom det ikke er optimale pH verdier i enga. Et siste argument for en pH på rundt 6,2 i jorda er at lavere pH gir større sjans for høyere lystgassutslipp, dette gir både tap av nitrogen i tillegg til at lystgass er en sterk klimagass.
Vekstskifte grovfôrdyrking | Elin Thorbjørnsen, NLR Trøndelag og Elin H. Sikkeland, Nord universitet
Økonomien i vekstskifte er det vanskelig å si noe generelt om, men ettårige vekster til grovfôr kan bli dyrere enn flerårige vekster. Det må gjøres mer jordarbeiding, og såvarer koster, særlig om man skal ha med korn- eller etterårige belgvekster, så det er viktig å ha en bevisst inngang til vekstskifte og mulige kostnader (og inntekter!) ved omgjøring fra dagens vekstskifte på gården.
Kanskje det finnes muligheter for redusert jordarbeiding? Da er det viktig å vite at det ikke er sikkert man får samme effekt på rotugras man vil ta knekken på. Raigras kan ofte direktesås tidlig om våren dersom en ikke er utsatt for forsommertørke. Er en ofte utsatt for forsommertørke, bør en få dekt frøene med jord og tromla. Enkelte gras- og kornprodusenter som har parkert plogen, kjører med ei tyngre såbedsharv og har god erfaring med ett til to år med korn eller andre ettårige vekster før såing av flerårige eng gir et godt nok såbed for de små grasfrøa.
Mange sår ettårig raigras med ugrasharv med så aggregat på med godt resultat. Raigraset kan såes direkte i tynn eng, eller i areal som er svart enten av utvintring eller brakksprøyting.
Utvintring kan ofte føre til spirehemmende stoffer i jorda, så full jordarbeiding eller en form for harving vil være det sikreste.
God økonomi på ettårige vekster til beite fordrer at man steller beitene på en slik måte at tilveksten blir bedre eller at man får en høyere og mer stabil avdrått gjennom hele sommeren og utover høsten eller ved at sluttfôringa gir bedre slakteoppgjør. Dette kan forsvare de økte kostnadene til etablering og såfrø.
Kultureng knyttes ofte til næringsfattig og artsrik eng. Den består ofte av mange ulike typer grasarter og blomster, hvor flere av de kan være rødlista. Kulturenga gir ikke den høyeste avlinga per dekar, men til gjengjeld er den ganske årssikker i avlingsmengde uavhengig av om det er tørt eller vått. Slike enger har en verdi i seg sjøl gjennom å være lommer for artsmangfold, ikke bare for planter, men også for insektlivet.
Vekstskifte grovfôrdyrking | Elin Thorbjørnsen, NLR Trøndelag og Elin H. Sikkeland, Nord universitet
Gjenlegg med eller uten dekkvekst? Når du så skal så ny eng igjen, så står man med valget om man skal så gjenlegget med eller uten dekkvekst. En dekkvekst er ofte korn, med eller uten erter og vikke, som slås som grønfôr eller korn til krossing/modning. Gjenlegget blir ofte bedre dersom dekkveksten ikke blir stående for lenge, så korn til modning kan gi for kort tid med god lystilgang til graset. I tillegg kan det være krevende å få av kornet uten å lage kjøreskader i gjenlegget om det blir en fuktig høst. Skal man ha korn til tresking som dekkvekst er det viktig å ikke gjødsle for hardt så det blir legde i åkeren, og gjerne velge en litt tidlig kornsort, så graset får lystilgang og tid til å vokse litt utover høsten. Halmen må også fjernes, og dette kan også gi en ekstra risiko for kjøreskader i på unge grasplanter med lite rotsystem.
Dekkvekst som slås til fôr har et vesentlig større høstevindu. Det bør alltid prioriteres å slå dekkvekst til fôr under gode og tørre høsteforhold så en ikke får kjøreskader på gjenlegget.
Bygg er mye brukt som dekkvekst, og fungerer godt, noen melder om hosting på særlig kalver og ungdyr hoste om den blir høsta etter skyting på grunn av snerpet. Havre spirer litt raskere enn bygg, og har litt breiere blader enn bygg og kan derfor konkurrere litt bedre mot ugras. Havre faller derimot litt raskere i fôrenhetskvalitet etter skyting enn det bygg gjør. Til gjengjeld er smakeligheten ofte opplevd som litt bedre siden den ikke har snerp. Et annet type grønnfôr er det vi kaller for helgrøde/helsæd, det er korn og/eller belgvekster (ofte hvete alene eller i blanding med erter) som høstes ved deigmodning, og målet er å høste et fôr med høyest mulig stivelsesinnhold som kan være med å gjøre fôrrasjonen bedre i kombinasjon med energirikt, tidlighøsta gras med mye protein. Felles for alle kornartene som dekkvekst er at de krever at en har tilgang på kornsåmaskin.
Italiensk raigras bør en unngå som dekkvekst da det vokser så mye utover høsten at det kan konkurrere ut gjenlegget slik at det blir ei svært tynn førsteårseng.
Referanser
Fystro, G. & Bakken, A. (2005). Soil reaction, yields and herbage element content as affected by lime applied on established leys in a multi-site field trial. The Journal of Agricultural Science, 143(5), 407-420.
Vekstskifte grovfôrdyrking | Elin Thorbjørnsen, NLR Trøndelag og Elin H. Sikkeland, Nord universitetEt allsidig vekstskifte er viktig i alle produksjoner for å redusere faren for opphoping av ugras, skadedyr og sjukdommer. Normalt brukes vekstskifte aktivt for å redusere faren for opphoping av jordboende sjukdommer, men i økologisk produksjon er vekstskiftet en viktig del av ugrasbekjempelsen. Ugraset er og blir viktigste årsak til reduserte avlinger i økologisk produksjon!
Denne artikkelen fokuserer mest på betydningen av vekstskiftet ved mellomstor og storskala dyrking av grønnsaker. Prinsippene er like viktige for potetdyrking, og småskaladyrkinga. Fordi grønnsaker konkurrerer atskillig dårligere med ugraset enn for eksempel korn, vil ugraset være veldig utfordrende. Løk og kålrot konkurrerer ekstremt dårlig, så her vil det alltid bli en oppformering av ugras i kulturen.
Ugrastiltak må derfor utføres både før og etter kulturen Hodekål til lagring har lang veksttid, så god radrensing i starten kan er viktig for å redusere faren for at overlevende frøugras setter mye nytt frø
Agronomien må være på stell, hvor jordarbeiding utføres riktig og til rett tid, og kalking og gjødsling utføres optimalt.
Dyrkes ulike kulturer utføres ofte jordarbeidinga til ulike tider, og med ulik intensitet og dybde. Dette vil redusere mulighetene for at enkelte ugrasarter får optimale forhold til enhver tid. Ensidighet oppformerer ensidighet. Siden plantene i økologisk produksjon må hente opp næring fra et større jordvolum enn en tilsvarende konvensjonell plante, er god jordstruktur hakket viktigere i økologisk dyrking. Videre må jorda være porøs nok til at jordorganismene kan omdanne husdyrgjødsel og planterester til plantenæring raskest mulig. All jordarbeiding må derfor utføres når jorda er lagelig
Sjølve vekstskiftet Normalt er viktigste formål med vekstskiftet å hindre opphoping av jordboende sjukdommer som angriper kulturene du dyrker. Noen sjukdommer kan overleve lenge i jorda, og disse bekjempes altså best ved at det går et visst antall år mellom hver gang du dyrker vertsplantene på samme skifte. Husk også at en del ugras kan være vertsplanter for flere sjukdommer. Imidlertid, i økologisk dyrking er andre faktorer som ugras, oppbygging av nitrogenreserver og jordstruktur minst like viktig I økologisk grønnsaksproduksjon bør vekstskiftet være så allsidig som mulig. Låge og konkurransesvake arter, må veksles med det motsatte
Kari Bysveen , NLR Innlandet cold, Vekstskifte grønnsaksdyrking Kari Bysveen, NLR InnlandetDet kan virke teoretisk å sette opp forslag til vekstskifter. Noen har kontrakt på en kultur, andre på flere. Et vekstskifte må uansett ikke følges slavisk, da du må gjøre endringer etter ugrassituasjonen. Til en næringskrevende grønnsak som hodekål eller blomkål, kan det være aktuelt å ha en kløverrik eng som forkultur. Ekstra nitrogen er imidlertid ikke så viktig for gulrot. Her er det viktigste at det er enda mindre ugras.
I tillegg til ei ung kløverrik eng, er potet en fin kultur å redusere både rotugras og frøugras på, så dette er også en aktuell forkultur. Det forutsetter sjølsagt at jordstrukturen er i hevd etter høsting. Det er uansett lurt å gå i åkeren midtsommers året i forveien, slik at ugrastiltaka kan legges opp best mulig før såing/setting/planting av grønnsakskulturen.
Ei kløverrik eng konkurrerer godt mot åkertistel og åkerdylle, og er viktigste tiltak for bekjempelse av disse rotugrasa. Samtidig bygger den opp nitrogenreservene og jordstrukturen. Foto: Kari Bysveen
Enga er åkerens mor
Enga er åkerens mor – er et gammelt og korrekt uttrykk! Alle åpenåker vekster (korn, potet og grønnsaker) i økologisk landbruk er avhengig av enga for å få best mulig bekjempelse av ugras, samt å bedre jordstruktur og moldinnhold, og ikke minst nitrogenreservene. Med kunnskapen vi har om rotugras per dags dato, kommer vi oss ikke unna enga!
Frøugraset kan du radrense. Sjølsagt får du kutta toppen av rotugraset med en skarp gåsefot/L-skjær, men det kommer raskt opp igjen. Grønnsakskulturene har lengre veksttid enn den tida du har til rådighet for å radrense – uten at kulturen tar skade. Rotugraset tar da raskt overhand, og oppformeringa blir enorm.
Vekstskifte grønnsaksdyrking | Kari Bysveen, NLR Innlandet
Rotugraset må være eliminert før grønnsaksåret, slik at de konkurransesvake kulturene har sjans til å gi avling. Det må forbygges og bekjempes før grønnsaksåret. I mindre skala kan man legge en lystett, kraftig plast en sesong, men dette vil neppe fungere i større skala. Så her må alle tiltak i, og med, vekstskiftet benyttes. Du må velge de mest dekkende artene og sortene, og du må ha eng i vekstskiftet. Trenger du ikke fôret sjøl, sjekk ut muligheten til å samarbeid med grovfôrprodusenter, eller sats på grønngjødsling. Har rotugraset oppformert seg, sult det ut med gjentagende stubbharving 8-10 cm djupt, med en drøy ukes mellomrom, og avslutt med god pløying. Vårpløying bør foretrekkes, da dette reduserer faren for erosjon, samtidig som meitemark og sopp greier seg bedre. Du må ikke la arealet stå urørt fra august til april/mai. Kveke og åkertistel vokser ned til 5 grader. En solid fangvekst og ev beitepussing kan redusere oppformeringa av ugras utover høsten mye.
Ei ung kløverrik eng er viktigste tiltak for å bekjempe rotugras. Det er stor forskjell om enga høstes 2 eller 3 ganger med tanke på åkertistel og åkerdylle. Dersom åkertistel og åkerdylla har fått etablert seg skikkelig, bør muligens enga ligge 3-4 år for å bli tynt godt nok. Imidlertid, blir enga eldre enn 3 år, øker mengden av kveke.
Du kan lese mer om hvordan bekjempe kveke, åkerdylle og åkertistel i artikkelen: «Med list og lempe kan vi rotugras bekjempe» på nettsida til NLR Innlandet.
Frøugras forebygger du ved å etterstrebe at flest mulige nyspirte ugras fjernes. Ugras som spirer først, og som overlever første ugrasregulering, blir store og produserer dermed mest frø. Lar du mange store ugrasplanter sette før hvert år, øker du på frøbanken.
Direkte tiltak for ugras er mange. Du må velge metode og maskin som passer din kultur, jordart og klima. Falsk såbed er svært aktuelt på sådde kulturer i sørlige deler av landet, men mindre aktuelt der du har kulturer med svært lang veksttid, eller der vekstsesongen er svært kort. Jamne så- og plantebed er viktig for at maskinene skal gå optimalt. Stein må fjernes. Mye stor klump betyr at jorda er bearbeida under ulagelige forhold. Både stein og jordklump vil redusere effekten av radrenserutstyret.
Du kan lese mer om radrenserutstyr bøker/temaark det lenkes til nederst i denne artikkelen.
Vekstskiftesjukdommer betyr at sjukdomsorgansimer er sjukdommer som oppformeres når vekstskiftet blir for ensidig og kommer igjen for ofte på samme skifte. Greier man å ha minimum 5-7 år mellom hver gang samme plantefamilie kommer tilbake på samme jorde, får man sannsynligvis mindre problem. I konvensjonell dyrking har det blitt normalt å dyrke samme vekst på skiftet oftere.
Kari Bysveen, NLR Innlandet
Fordi det fortsatt finnes plantevernmidler som kan redusere smittepresset og fordi det finnes store og gode lagre, fungerer dette. Dette er altså ikke tilrådelig for økologisk dyrking. Klumprot på kålvekster er en typisk vekstskiftesjukdom som overlever lenge i jorda, men værforholda, temperaturen osv. det enkelte år, avgjør hvor stort problemet blir. I konvensjonell dyrking kan du benytte
brente typer kalk, som gir rask pH-økning og dermed hemmer spiring av klumprotorganismen. Disse kalktypene er ikke tillatt i økologisk dyrking, så her må det gå lang nok tid før kålvekstene kommer igjen på samme skifte. Husk også at klumprot overlever på korsblomstra ugras som pengeurt, gjetertaske åkersennep m.fl. God ugraskontroll i hele vekstskiftet påvirker altså forekomsten av sjukdommer på kulturene dine.
Klumprot er en typisk vekstskiftesjukdom på kålvekster.Det bør gå minimu 5-7 år mellom hver gang en kålvekst kommer tilbake på samme skifte. Foto: Kari Bysveen
Luftbårne sjukdommer slik som f eks løkbladskimmel, og tørråte, vil man ikke ha helt kontroll på ei heller der vekstskiftene er allsidig. Planting/såing/setting på åpne areal med lite skygge kan hjelpe litt, da dette er soppsjukdommer som spirer og trenger inn i plantene etter en viss tid med fuktig bladverk Det samme med sjukdommer som ligger lenge i jorda, slik som storknolla råtesopp.
Her er det værforholda på bestemte tidspunkt som bestemmer hvor stor angrepet vil bli, forholda under høsting, og temperaturen på lageret bestemmer hvor raskt utviklingen av soppen skjer Dette gjelder mange såkalte lagersjukdommer. Alle smittes ute på jordet, men det er forholda under høsting, samt fuktighet og temperatur på lageret som bestemmer hvor raskt soppene utvikler seg.
Vekstskifte grønnsaksdyrking | Kari Bysveen, NLR Innlandet
I økologisk produksjon har kløver og andre belgvekster en sentral rolle for å fiksere nitrogen og bygge nitrogenreserver i jorda, men man skal være klar over at belgvekstene også kan opprettholde smitte av storknolla råtesopp. Storknolla råtesopp har ca 400 vertsplanter, inkl mange ugras, så det skal godt gjøres å gå helt fri for denne sjukdommen. Flere plantepatogene nematoder likeså. F.eks. er rotsårnematodene en av artene som forårsaker kløvertrøtthet, samt at den gjør skade på veldig mange andre arter. Kløver opprettholder også svartskurv som kan ødelegge potetplanter under spiring, samt små spirer av rødbeter m.fl.
Skadedyr
Mange skadedyr overvintrer i jorda eller kantvegetasjonen, andre lar seg frakte over flere landegrenser (kålmøll), noen er dårlige til å fly (gulrotflue og kålgallmygg), andre veldig gode (gulrotsuger og kålflue), noen eter på flere plantearter, andre har spesialisert seg kun på en. Dette påvirker sjølsagt tiltaka som må velges. Vekstskiftet har mest betydning på skadedyr som overlever i jorda, og på de som er dårlig til å fly. Flytter du gulrotåkeren (eller selleri, pastinakk) mer enn 150 m fra fjorårets gulrotåker, vil gulrotflueangrepet være minimalt.
Har du ikke anledning til å flytte åkeren så langt, må du være mer påpasselig med duk og nett. For gode flygere bør du uansett være nøye med å legge på duk/nett til rett tid.
I kålvekster er det et helt arsenal av skadedyr, så her bør nett/duk ligge på nesten hele sesongen. Lær deg derfor detaljer om de ulike skadedyra på dine kulturer.
Noen sorter er sterkere mot enkelte sjukdommer enn andre. Det er viktig å ikke satse alt på en hest, men helst bør man ha flere arter
Nematoder er små rundormer, hvor bare noen få arter gjør skade på kulturplantene. Her finnes det også artsspesifikke og ikke artsspesifikke arter. Rotsår- og stuntnematoder ødelegger røtter på svært mange arter, deriblant også den viktige kløverplanta. I økologisk landbruk hvor kløveren er viktig for å få nitrogen, kan disse nematodene bli problematiske på rot og knollvekster.
Snegler kan lett bli problematisk i vekstskifter med mye planterester. Løpebiller kan fortære en del snegler og snegleegg. At jorda ligger svart ei stund er et godt tiltak mot snegler, men er motsigende for å ta vare på jordliv og forhindre erosjon.
grønnsaksdyrking | Kari Bysveen, NLR Innlandet
Et mest mulig allsidig vekstskifte er et godt tiltak for hindre oppformering av ugras og skadegjørere. Ensidighet oppformerer en anna ensidighet. Vekstskiftet sin effekt på ugras er viktigst. Vi må bruke alle tiltaka vi har til rådighet. Man må av og til utføre tiltak som er lite ønskelig, slik som kraftig jordarbeiding, eller høsting under ulagelige forhold. Etterstreb da å utføre de gode jordoppbyggende tiltaka i åra før og etter.
Les mer om plantevern i grønnsaker fra økologisk landbruk:
Med list og lempe kan vi rotugras bekjempe: Med list og lempe kan vi rotugras bekjempe | NLR Innlandet
•Plantevern i økologiske grønnsaker. 5 stk Tema-ark fra Bioforsk https://www.agropub.no/publikasjoner/plantevern-i-okologiske-gronnsaker
•Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1 Bakgrunn, biologi og tiltak https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2441661
Plantevern og plantehelse i Økologisk landbruk. Bind 2 Grønnsaker og potet https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2441664/Bioforsk-FOKUS-200803-10.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Vekstskifte grønnsaksdyrking | Kari Bysveen, NLR Innlandet
Ei kløverrik eng bygger opp nitrogenreservene og jordstrukturen. Foto: Kari BysveenJeg dyrker ikke samme vekst flere år på rad (unntatt eng)
Jeg veksler mellom vekster i ulike plantefamilier
Jeg velger vekster med tanke på ugrasstrategi
Jeg velger vekster med tanke på sykdomsstrategi
Jeg har både vår- og høstsådde vekster
Jeg har fangvekster på mitt åkerareal
Jeg har både flerårige og ettårige vekster i vekstskiftet
Jeg har belgvekster (kløver, erter eller åkerbønner) i vekstskiftet
Jeg har en plan for vekstskiftet minst 3 år frem i tid
Sjekkliste for et godt vekstskifte
Aslak Botten, NLR Østafjells
Vekstskifte på enkeltbruk vil i mange tilfelle vere fyrste steg mot eit vekstskiftesamarbeid, og vil ofte være tilstrekkeleg for å oppnå forbetringar på eigen gard. Vekstskiftesamarbeid er ein ide frå Danmark som kom til det økologiske miljøet i Trøndelag tidleg på 2000-talet. Opprinneleg var ideen å få eit økonomisk meir lønnsamt vekstskifte gjennom samarbeid mellom ein kornbonde og ein husdyrprodusent.
Kornbonden har ofte lite næringstilgang (gjødsel, møkk) og treng ofte gras i vekstskiftet sitt. Husdyrprodusenten har ofte for lite grovfôr, men mykje møkk, og kan ev få moglegheit for å produsere meir korn. For konvensjonelle bønder kan det vere ein fordel å dyrke ulike vekstar for å redusere behov for sprøytemidlar, ev auke avlingane. Kanskje nokon har vekstar som for eksempel potet eller gulrot som treng lengre vekstskifte og ikkje har nok areal sjølv? Ved å ha eit vekstskiftesamarbeid kan ein då skaffe seg betre grunnlag for å gjennomføre eit godt vekstskifte med gode avlingar god økonomi med ein ekstra økonomisk gevinst.
Eit godt vekstskiftesamarbeid skal unngå at forvaltninga innhentar oss, og mistenkjer oss for driftsfellesskap. Eit driftsfellesskap gjer at du risikerer å miste offentlege tilskot, I den forbindelse vil gode avtaler som synleggjer at det er samarbeid, og ikkje driftsfellesskap være særs viktige.
NLR har derfor utvikla avtalemalar og rekneverktøy som skal kunne rekne på økonomien i samarbeidet for begge partar.
Lønnsemd med samarbeid
Det er utvikla eit reknearkark som baserer seg på dekningsbidrag for dei ulike salsproduksjonar, samt kostnadsberekning av fôrproduksjon. Poenget har vore å vise endringane i økonomien når ein ser på heile vekstskiftet på korngarden inkludert arealtilskot, der einsidig økologisk kornproduksjon har eit lågare avlings tal enn økologisk korn i eit vekstskifte. For husdyrbrukaren har ein vurdert økonomien med kjøp av gras ved at ein ser på bytteverdien i å erstatte grasareal med kornareal og kjøpe inn gras frå sin samarbeidspartner i staden. Dette vil ikkje være tilfelle hjå alle, men me har gått ut frå at auka tilgang på gras for å fylle kvote har minst like god økonomi som å bytte grasareal med kornareal.
Botten, NLR Østafjells
Mykje av stoffet frå dette kapittelet er henta frå kursheftet«betre bonde».
Alle partar må oppleve ein nytteverdi av samarbeidet. Det må høve med produksjonane på garden og det må vere praktisk å samarbeide. All forsking viser at vellukka samarbeid krev gode mellommenneskelege relasjonar mellom dei som skal samarbeide. Det er lurt at dei som skal samarbeide har felles verdiar, forventningar og haldningar til samarbeidet. Dei må tru at både vekstskifte men ogsamarbeid løner seg. Dei må klare å setje søkelys på dei store linjene, heve seg over småting, og kommunisere godt.
Det er ein fordel at partane kjenner kvarandre. Om lag same krav til standard og kvalitet på korleis og når arbeidet bør utførast er og ein fordel. Det må utarbeidast gode rammer for eit vellukka samarbeid. Med dette som utgangspunkt må det likevel leggast til rette for at samarbeidet skal fungere godt, også når ein møter på motgang og usemje i framtida. Ingen kan tvingast til samarbeid. Derfor er det lurt før ein inngår eit samarbeid å ha tenkt gjennom, og avtalt kva ein skal gjere for å sikre framtidig godt samarbeid, og korleis ein skal handtere situasjonar om samarbeidet skurrar eller skal avsluttast. Korleis skal me handtere konfliktar?
Det er normalt at det over tid vil oppstå konflikter. Utfordringa vert eigentleg korleis og kor flinke me er til å hendtere dei. Det beste er å unngå at det kjem så langt at konflikta vert stor. Arbeidet med å lage overordna visjonar, utarbeide strategiar og lage smarte mål og ikkje minst skrive ned kva ein er einige om. Men og kva ein er ueinige om. Dette gjer samarbeidet lettare å følgje opp undervegs og er gode verktøy for unngå at konfliktene vert for store.
Aslak Botten, NLR Østafjells
Vilje Tillit Respekt og likeverd Alle har noko å vinne Romslegheit og Toleranse Avklarte mål Einigheit om ansvar
Godt samarbeid er avhengig av:
Når det likevel oppstår konflikter som vert store, er det lurt at det er avtalt på førehand korleis ein tenkjer å løyse desse. Skal ein gje opp samarbeidet? Prøve å løyse problema sjølv, eller ta med ein uavhengig tredje person som kan hjelpe til å løyse floken. Uansett er det avgjerande å setje i verk tiltak snarast råd.Ei ansvarsfordeling og korleis dette skal gjennomførast bør avtalast. Å tilrettelegge for faste møter gjennom året der ein konkret tek opp kva som fungerer og kva som ikkje fungerer i samarbeidet så har ein mogelegheit til å gjere grep før det er for seint. Desse møta bør avtalast på førehand.
Det har blitt utarbeidet en generell samarbeidsavtale, samt egne avtaler for kjøp og salg av husdyrgjødsel, kjøp og salg av grovfor og korn. Avtalene er utformet slik at en får synliggjort eventuelt arbeid og betaling for dette som inngår i samarbeidet. I tillegg er det utarbeidet en jordleieavtale der en har fokus på drift av arealene som leies/leies bort. Avtalene er kvalitetssikra av FMLA slik at de ikke strider mot reglene i Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.
Korleis og når skal samarbeidet avsluttast?
Når ein inngår ei avtale bør det også avtalast noko om kor lenge den skal vare og korleis den skal avsluttast, Ofte kan det i ein oppstart av eit vekstskifte samarbeid vere lurt sette eit bestemt tidspunkt for avslutning Og heller fornye denne om ein tykjer at ein ønskjer det. Å avtale rammene for avslutninga gjerast best i forbindelse med oppstart når alle er godt forlikte.
Om ein ikkje avtaler tidspunkt og korleis ei avslutnig skal foregå, er det ofte vanskelegare å avgjere kva ein skal gjere i høve til innsats, investeringar ol, både føreut for samarbeidet og undervegs Usikkerheit rundet dette kan fort skape misnøye og at samarbeidet brått tek slutt utan at det var tenkt. Skal samarbeidet vare 1 år som prøvetid er det små rammer å investere i samanlikna med om det skal pågå i 20 år. Dette vil også kunne påverke lønnsemda og kor lett det er å nå måla som ein tidlegare saman har satt seg.
Kjelder:
Kursmateriell «betre bonde kurset» notat-2_21-samarbeid-om-vekstskifte-i-jordbruket-e-p-straete-g--t--kvam-a--johansen.pdf (ruralis.no) Egil Petter Stræte, Ruralis Gunn-Turid Kvam, Ruralis Astrid Johansen, Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag Økokorn og samarbeid mellom gårder med ulik produksjon Rapport 3, Samarbeidsmaler Gry Lillevestre og Ingrid Gauslaa.
Aslak Botten, NLR Østafjells
Her kan du fylle inn plan for ditt eget vekstskifte: Skiftenavn/nummer og planlagt vekst i ulike år.
År: År: År: År: År:
Tabell: mitt vekstskifte
Skifte/navn: Vekst: Vekst: Vekst: Vekst: Vekst:Her kan du fylle inn egne notater for ditt vekstskifte.
Her kan du fylle inn egne notater for ditt vekstskifte.
Veilederen er trykket i november 2022. Med forbehold om trykkfeil.
Scan QR-koden for å lese om oss og våre prosjekter
Grønt Fagsenter Buskerud Buskerudveien 134 3340 Åmot
Nettside: www.grøntfagsenter.no E-post: info@grøntfagsenter.no