Norsk Porsche nr. 13

DET GRÅ GULLET 7

Aluminium utgjør en stadig større andel av bilen din. Vi oppsøkte Norsk Hydros arnested på Rjukan.

NORSK PORSCHE

DET OFFISIELLE

PORSCHE-MAGASINET

HØST 2024

INSTRUKTØR I SÆRKLASSE 24

Christian Lauenborg feirer 25 år som instruktør på Rudskogen Motorsenter. Vi blir med på kjøretur i nye Macan.

URFORMEN PORTRETTERT 33

Fotograf Morten Qvale har portrettert den legendariske Type 64.

AMERIKANSK INNTOG I KONGENS BY 80

Luftavkjøling sto i sentrum da California-fenomenet Luftgekühlt besøkte København.

Form og funksjon.

TILBEHØR FRA PORSCHE TEQUIPMENT.

Med mer enn 25 års kunnskap og erfaring representerer Porsche Tequipment-tilbehør alltid én ting: Porsche-kvalitet. Utviklet med hele kjøretøyet i tankene og skreddersydd for din Porsche. Høykvalitetsprodukter som lar deg enkelt tilpasse din Porsche til dine behov.

Norsk Porsche nr. 13

November 2024

Forsidefoto:Porsche AG

Ansvarlig utgiver

Porsche Norge AS Ryenstubben 9-11 0680 Oslo

Annonser, redaksjon og grafisk produksjon

Griff Kommunikasjon

Litteraturhuset

Storgata 11, 1607 Fredrikstad

Tlf: 69 31 21 21 redaksjonen@norskporsche.no

Redaksjon

Porsche Norge og Griff Kommunikasjon

Trykk

Papir: Arctic Volume 240/130gr. Omslag: matt PP-folie.

Neste nummer

April 2025

Bidragsytere

Kjell Jørgen Holbye, Glenn Røkeberg, Kimm Saatvedt / Hest Agentur, Christer Lundem, Hilde Marstrander, Marcus Valeur, Ask Bjørshol, Søren Juul, Kristoffer Wittrup, Jan Johannesen, Ann-Sofi S. Emilsen, Natalie Borgersen, Porsche AG.

Takk til

Christophe Emde og Iris Haker ved Porsche Museum Stuttgart, Nicolay Schweigaard, Asle Forsbak i Norsk Hydro, Katrine Bleeg, Porsche Danmark, Viktoria Wohlrapp, Porsche AG, Morten Fiskvik, Porsche Center Trondheim

www.norskporsche.no

Nye horisonter

Det er noe helt spesielt med å kjøre en Porsche. For meg handler det mye om balansen mellom fortidens klassikere og morgendagens innovasjoner –om ren kjøreglede. I dette nummeret av Norsk Porsche utforsker vi nettopp denne balansen, der tradisjon møter ny teknologi, og hvordan vi beveger oss inn i fremtiden uten å miste sjelen som har definert merket i over 75 år.

Under årets Porsche Festival på Rudskogen markerte vi den nasjonale lanseringen av den elektriske Macan – en viktig milepæl for oss. Christian Lauenborg, Norges eneste sertifiserte Porsche-instruktør, fikk dagen etter muligheten til å teste den nye Macan Turbo alene på racerbanen. Med over 50 000 runder på banen har Christian en enestående innsikt i hva som skal til for å få mest mulig ut av en Porsche. Han beskriver Macan som en totalpakke som kombinerer skarp respons og rå kraft – en bil som virkelig leverer både på veien og på banen.

Vi tar også et dypdykk i Porsches historie sammen med Øystein Asphjell, kjent som «bildetektiven». Gjennom årelang forskning har han sporet opp noen av de mest fascinerende Porsche-historiene, inkludert den om legendariske Porsche 356 Carrera som fant veien til Norge på 1950-tallet. Øysteins arbeid viser hvordan hver bil bærer med seg en helt særegen fortelling – et stykke av Porsches arv som fortsatt lever videre og inspirerer nye generasjoner.

På den teknologiske fronten ser vi nærmere på den nye Porsche 911 GTS med sin innovative T-Hybrid-teknologi. Denne modellen kombinerer turboladd forbrenningsmotor med en helt unik hybridteknologi utviklet for å forbedre både ytelse og kjøreopplevelse, samtidig som den reduserer utslipp. Resultatet er skarp gassrespons som minner om en klassisk, selvpustende motor, og en bil som bevarer den ikoniske 911-opplevelsen mens den tar viktige skritt mot en mer bærekraftig fremtid.

Vi håper at historiene i dette nummeret gir deg et innblikk i hva som gjør Porsche så unikt og inspirerer deg til å fortsette å utforske alt Porsche har å tilby.

Steffen Westbye

Bilentusiast og markedsdirektør i Porsche Norge steffen.westbye@porsche.no

Innhold

7

Made in Norway: Det grå gullet

Norsk Hydro-gründer Sam Eyde var i sin tid en av Norges aller første bilentusiaster, og omtales ofte som «bilsportens pioner i Norge». Lite ante han den gang at konsernet han var med å grunnlegge, i utgangspunktet for å produsere nitrogengjødsel, mange tiår senere skulle bli en viktig leverandør til nettopp bilindustrien.

18

Kjøreskolen: Velg riktig spor Når du driver med banekjøring, er det én ting du absolutt ikke kan ignorere: plasseringen av bilen din. Dette kalles å finne ideallinjen, og det er mer enn bare en teknisk ferdighet. Det er selve nøkkelen til suksess i bilracing og banekjøring.

24

Proffen: Instruktør i særklasse

30 år gammel ble Christian Lauenborg lei av å selge annonser i mediebransjen. Etter en grundig tenkepause tok han kontakt med Harald Huysman og Rudskogen Motorsenter –der han i år kan notere seg for et imponerende 25-årsjubileum.

«Jeg gleder meg til å se når Lars Kern skal ta banerekorden.»

33

Porsche-portrettet: Urformen portrettert De siste tre årene har fotograf Morten Qvale jaktet på perfekte bilder på verdens racingbaner. Dette nummerets Porscheportrett fant han på Porsche-museet i Stuttgart.

41

Teknikk: Racinginspirert kjøreglede Ved første øyekast var nyheten om en hybridhjelpemotor i den ferske generasjonen Porsche 911 GTS en fremmed tanke for mange purister. Når sant skal sies, er ikke alle hybridløsninger skapt over samme lest, og vi har gått til kilden for en nærmere kikk på hva Porsches T-Hybrid-konsept har å by på for kjøregleden i den nye 911 GTS.

48

Festival: Porsche Festival 2024

7. september var det igjen duket for Porschefestival. Vi tok en prat med noen av de som hadde funnet veien til Rudskogen Motorsenter for å høre hvorfor de valgte svidd gummi, motorbrøl og blank lakk akkurat denne lørdagen.

Fargen: Yellow, there!

Forhistorien til de gule Porsche-fargene begynner på 1960-tallet. På den tiden fantes 911-en i noen få standardfarger, men entusiastene ønsket noe mer iøynefallende og unikt. I 1968 bestemte Porsche seg for å legge til Speed Yellow, inspirert av racingsporten – og behovet for en distinkt farge som kunne skille seg ut på banen.

72

Profilen: Postmoderne nostalgiker

Frode Sandbech (47) har studioet sitt i tårnet på gamle Fornebu flyplass. Her han god oversikt over innkommende kjøpere og gallerister – og har plassert seg ideelt for å navigere fremtidsplanene inn på beste rullebane.

«Når man driver for seg selv tar alt tid. Om det er verdt tiden det tar ser man på bunnlinjen på slutten av året.»

«Jeg er ingen show-off, hos meg handler det om min største hobby.»

Reisebrev: Amerikansk inntog i Kongens by Luftkjølte Porscher i alle former ble møtt av bilentusiaster fra hele verden da Københavns Lufthavn satte rammen for det kaliforniske fenomenet Luftgekühlt, som besøkte Skandinavia for første gang en varm septemberdag.

Norsk Porsche-historie: Bildetektiven Øystein Asphjells bilinteresse er av det slitesterke slaget. Helt siden han fikk en gammel Ford i dåpsgave av faren, har maskiningeniøren levd og åndet for kjøretøy. Og han går grundigere til verks enn de fleste.

Det grå gullet

Norsk Hydro-gründer Sam Eyde var i sin tid en av Norges aller første bilentusiaster, og omtales ofte som «bilsportens pioner i Norge». Lite ante han den gang at konsernet han var med å grunnlegge, i utgangspunktet for å produsere nitrogengjødsel, mange tiår senere skulle bli en viktig leverandør til nettopp bilindustrien.

Niende juni 1909 kunne Aftenpostens lesere få med seg følgende panegyriske hyllest til automobilen:

«De vakre Turistveie opover Telemarken vil nu kunne befares langt hurtigere og mere behagelig end før. Automobilen synes at komme til at spille en stor Rolle for den norske Turisttrafik hvis ikke Slitagen bliver altfor stor paa de ujevne og bakkede Veie.»

Var det en tilfeldighet at nettopp veiene i «Telemarken» ble trukket frem? Iallfall er det sikkert at industrimannen Sam Eyde, som i 1905 hadde blitt generaldirektør i det nystartede Norsk Hydro, allerede i august 1906 hadde fått levert en flunkende ny rød Mercedes automobil med 35 hesters motor – en bil som til og med ble levert med sjåfør, tyskeren Bruno Neumann. Bilen ble registrert som automobil nr. 50 i Kristiania, og året etter, da Kongelig Norsk Automobilforbund ble grunnlagt, var Eyde en av stifterne. Bilentusiasten så både reklameverdien i sin røde doning, og nytteverdien av den som et behagelig og hurtig transportmiddel.

Vi har også Eydes egne ord om den aller første bilturen: «I Drammen hvor jeg på min første tur gjorde holdt på byens torv, forsamlet der sig over tusen mennesker, og byens politi og brandvesen måtte mobiliseres for å skaffe mig fri passasje da vi atter skulde ta veien fat». Til magasinet «Motorliv» uttalte han at «den forbauselse, opsikt og skrekk den store mercedes-bil vakte på sin vei, var ubeskrivelig».

Og oppsikt vakte bilen, intet mindre enn at selveste kong Haakon, fersk som regent, lånte den ved flere anledninger.

Bilen kom også til nytte da kong Chulalongkorn av Siam (nå Thailand) skulle besøke Notodden og Rjukan over tre dager. Det var bare proviantert for én dags besøk, men automobilen tok seg til Kristiania i løpet av natten og medbrakte de nødvendige fødevarer tilbake til industristedet. Så stort inntrykk må bilen og besøket ha gjort at det den dag i dag er bilde av mercedesen på Thailands 100-bahtseddel.

«De vakre Turistveie opover

Telemarken vil nu kunne befares langt hurtigere og mere behagelig end før.»

«Høstfargene formelig spraker rundt oss, veiene er gode, med lange, fine svinger der bilens kjøreegenskaper kommer til sin rett.»

Så når fotografen og jeg skal dukke ned i Hydros bilhistorie, er det naturlig at vi legger turen til nettopp Rjukan, der Norsk Hydros kraftverk både var med på å legge grunnlaget for selskapets lysbue-teknologi for å frigjøre nitrogen fra luften, og senere fikk en så stor betydning for norsk krigshistorie gjennom tungtvannsaksjonen, som antakelig forpurret tyske planer om å konstruere den første atombomben. Målet for turen er Vemork kraftstasjon og Adminiet – Hydros gamle hovedkvarter som nå er gjort om til et ærverdig hotell.

Vårt kjøretøy for dagen er en splitter ny Taycan 4S, og med en lang tur foran oss er det opp i otta. Fotograf Glenn sitter bak rattet til vi er kommet forbi Drammen og tar fatt på den vakreste delen av ruten – over Kongsberg og videre mot Notodden og Rjukan. Høstfargene formelig spraker rundt oss, veiene er gode, med lange, fine svinger der bilens kjøreegenskaper kommer til sin rett. I motsetning til Eyde, som måtte søke om brukstillatelse for bilen før han kunne ta landeveien fatt, lever vi i elbilens tid, og hvilken elbil er ikke Taycan! Porsche har maktet å gjøre den helelektriske sportsbilen til et mer enn verdig familiemedlem, og bilen oser av presisjon og tysk ingeniørkunst – akkurat slik vi er blitt vant til å forvente av nyheter fra den kanten.

Selv om det er Rjukan og kraftverket der vi er på vei til, er det Hydros rolle som leverandør av aluminium til Porsche – et lite stykke Norge i den verdensberømte sportsbilen – som skal stå i sentrum for denne artikkelen. Siden aluminium er både lett, formbart og sterkt, utgjør metallet en stadig større andel av biler som Taycan –i dag omring 30 prosent. Lettmetall er avgjørende for å holde vekten nede på den helelektriske sportsbilen. Og i fremtiden kan vi sannsynligvis glede oss til at enda mer aluminium fra Hydro skal bidra til å redusere karbonfotavtrykket til nybygde Porsche-modeller.

– Vi har inngått en intensjonsavtale om levering av både primæraluminium med lavt karbonfotavtrykk og resirkulert aluminium, sier kommunikasjonsansvarlig

Jens Christian Boysen i Hydro Aluminium. – Vi skal også samarbeide om å utvikle legeringer med enda høyere resirkuleringsgrad til bruk i bilkomponenter, sier Boysen.

Og her er linken til Rjukan og vannkraftverkene der. Aluminium er kraftkrevende å fremstille, og norsk vannkraft gir et helt annet karbonavtrykk enn metall fra land som fyrer med for eksempel kullkraft. Porsche og deres leverandører vil få tilgang til primæraluminium med et fotavtrykk på mindre enn 4 kg CO₂e per kg aluminium,

«Siden aluminium er både lett, formbart og sterkt, utgjør metallet en stadig større andel av biler som Taycan.»

produsert med fornybar energi ved Hydros smelteverk i Norge. Dette reduserer karbonfotavtrykket med rundt 75 prosent sammenlignet med det globale gjennomsnittet for primæraluminium, forklarer Boysen.

Men aluminiumsproduksjon var altså ikke på agendaen fra begynnelsen av. Da Hydro ble grunnlagt i 1905, var det med sikte på å utnytte Eyde og Birkelands patenter på fremstilling av nitrogen til bruk i gjødsel. Først i 1963 ble det vedtatt å bygge et smelteverk for aluminium på Karmøy, og satsingen ble videreført og forsterket med fusjonen med Årdal og Sunndal Verk i 1986. Med oppkjøpet av tyske Vereinigte Aluminium-Werke i 2002 ble Hydro Aluminium en av verdens største produsenter av lettmetallet.

Og det er en lang, kraftkrevende og komplisert prosess som ligger bak det skinnende, lette metallet. For Hydros del begynner det i Brasil med en rød jordart kalt bauxitt, oppkalt etter den franske byen Les Baux, der jordarten først ble oppdaget. Bauxitten inneholder omkring 25 prosent aluminium, og foredles i første omgang til aluminiumoksid, som er den råvaren som fraktes til Hydros smelteverk i Norge. Her inngår aluminiumoksidet i en kraftkrevende elektrolyseprosess, og resultatet er primæraluminium i form av støperiprodukter til ulike behov.

– Bildeler i aluminium produseres blant annet ved såkalt ekstrudering, forklarer Boysen. – Se for deg en gigantisk pastamaskin. I denne prosessen varmes såkalt pressbolt, et sylinderformet stykke aluminium, opp til cirka 500

«Vi kan ikke dy oss, og setter kursen direkte mot hotell Admini …»

grader før den presses gjennom en dyse som gir aluminiumsprofilene ønsket form, omtrent som spaghetti. Hydro har ekstruderingsverk i store deler av verden, blant annet i Ungarn der det i dag produseres Porsche-komponenter, forteller han. – Den inngåtte intensjonsavtalen kan føre til at mer aluminium fra Hydro kommer inn i produksjonen via nettverket av underleverandører. På den måten kan vi samarbeide om å senke karbonfotavtrykket i Porsches verdikjede, forteller Boysen.

I vår Taycan har vi nådd de trolske skogene like utenfor Rjukan, et eventyrlandskap som er like forheksende i dag som da Sam Eyde forserte strekningen i sin splitter nye Mercedes. Taycanen leverer, og rekkeviddeangsten er fraværende – med 55 prosent på batteriet skal dette gå helt fint. Og snart kjører vi inn i et av Norges eldste industristeder, i dag oppført på UNESCOs verdensarvliste. Vi kan ikke

dy oss, og setter kursen direkte mot hotell Admini, som er oppført 1909, i praktfull jugendstil – etter først å ha fotografert bilen ved Sam Eyde-statuen på Rjukan torg. Den staselige jugendvillaen, som en gang huset Hydros administrasjon, ligger like ved Rjukan sentrum og er i dag hotell. Historien sitter i veggene, selv om det er lite som bringer tanken hen på temming av de ville fossekreftene som la grunnlaget for Hydro og nitrogenproduksjonen her.

Vemork står for tur. Vi kjenner stedet fra film –det høyreiste kraftverket som ligger oppe i dalsiden med et enormt juv like nedenfor. Etter en telefon til Norsk Industriarbeidermuseum får vi lov til å våge oss ut på broen over juvet. Undertegnedes høydeskrekk blir satt på prøve, men broen holder, og vi fortsetter til reisens siste høydepunkt: Gaustatoppen.

«Her skuer vi ut på det som en gang var Sam Eydes rike, og en del av Norge som fortsatt er preget av vår tidlige industrihistorie.»

På turen opp slynger veien seg i flotte hårnålssvinger, og bilen får virkelig vist hva den er god for. Og på toppen: Er det en av Norges flotteste utsikter? Dalen nedenfor ligger badet i sollys, og høstfargene er blitt om mulig enda sterkere i løpet av dagen. Her skuer vi ut på det som en gang var Sam Eydes rike, og en del av Norge som fortsatt er preget av vår tidlige industrihistorie. Hvordan norgeshistorien hadde sett ut uten Eyde og Birkelands visjoner, er ikke godt å si – og i en tid preget av økende elektrifisering kan vi takke for at naturen vår ga så store muligheter.

For Norsk Hydro ble etterkrigstiden preget av ekspansjon og utvidelse av virksomhetsområdet. Lettmetallproduksjon av magnesium og aluminium, petroleum – og selvsagt kunstgjødsel, som i dag ivaretas av Yara etter at gjødseldivisjonen i Hydro ble skilt ut som eget selskap i 2004. Eydes drøm om et industrieventyr ble en realitet, og det er ikke vanskelig å forestille seg at bilpioneren ville satt stor pris på at selskapet han var med på å starte leverer deler til verdens beste biler - i dag og i fremtiden.

SKAPT FOR VINTEREN

Første gang vi revolusjonerte trafikksikkerheten var i 1934 da vi utviklet verdens første vinterdekk.

Samtidig definerte vi retningen til dekkindustrien langt inn i fremtiden. Den reisen er vi på fortsatt, og inspirert av vår arv er vi klare til å lede utviklingen også de neste 90 årene.

KJØRESKOLEN DEL 4:

Velg riktig spor

Møtet med en racingbane

Forberedelse til banekjøring

Kjørekultur

Velg riktig spor

Kjøreteknikk

Banekjøring i praksis

Når du driver med banekjøring, er det én ting du absolutt ikke kan ignorere: plasseringen av bilen din. Dette kalles å finne ideallinjen, og det er mer enn bare en teknisk ferdighet. Det er selve nøkkelen til suksess i bilracing og banekjøring.

TEKST: CHRISTER LUNDEM FOTO: PORSCHE AG

Christian Lauenborg, som er sjefsinstruktør på Rudskogen, oppsummerer det riktige sporet:

– Idealspor handler om å kjøre den med optimale linjen gjennom en sving for å opprettholde maksimal hastighet i forhold til svingens radius, og samtidig skape grunnlaget for perfekt akselerasjon ut av svingen. Teoretisk deler vi gjerne svingen inn i tre sektorer; entry, mid-corner og exit med definerte tangeringspunkter som turn-in, apex og exit. Ofte handler det om å skape en større radius for å holde høyere hastighet og dermed mindre behov for rattutslag, mens det andre ganger kan lønne seg å kjøre et «trangere spor» og dermed kortere distanse –men da med lavere fart for å kompensere for mindre radius. En fører må derfor visualisere og finne den mest optimale linjen og referansepunkter gjennom en sving som fungerer best i forhold til bilens mekaniske og aerodynamiske grep.

Innledningsvis tar vi for oss tre begrep du må forstå for å få utbytte av artikkelen.

I racing refererer man til overstyring og understyring. Det er to forskjellige måter bilen mister optimalt veigrep i svingen på. Disse fenomenene påvirker hvordan bilen reagerer på førerens styring, og begge krever spesifikk håndtering for å opprettholde kontroll og fart.

Overstyring skjer når bakhjulene mister grep før forhjulene, noe som resulterer i at bilens bakende sklir ut i svingene. Dette får bilen til å svinge skarpere enn føreren hadde til hensikt, og kan føre til at bakenden «drifter» ut.

Understyring oppstår når forhjulene mister grep før bakhjulene, noe som resulterer i at bilen ikke svinger så mye som føreren ønsker. Dette gjør at bilen fortsetter rett fram i stedet for å følge den ønskede linjen gjennom svingen.

I racing refererer «apex» til tangeringspunktet i en sving hvor bilen er nærmest innsiden av banen. Det er det ideelle stedet å passere i en sving for å opprettholde høyest mulig hastighet og optimal kjøreeffektivitet.

Tidlig apex: Dette skjer når føreren treffer tangeringspunktet tidligere i svingen. Det kan gi raskere innkjøring i svingen, men kan resultere i at bilen må bremse mer mot slutten av svingen, noe som kan redusere farten på utgangen.

Sen apex: Her treffer føreren tangeringspunktet senere i svingen. Dette gjør at bilen kan oppnå en bedre linje ut av svingen, noe som gir bedre akselerasjon og høyere hastighet på rettstrekket som følger. Sen apex brukes ofte for å maksimere utgangshastigheten, spesielt på svinger som leder til lange rettstrekk.

«Turn in» i banekjøring refererer til det øyeblikket hvor føreren begynner å svinge bilen inn i en kurve. Dette er et kritisk punkt i svingprosessen, da det bestemmer hvordan bilen vil oppføre seg gjennom svingen. En riktig utført innstyring (turn in) sikrer at bilen treffer apex (kurvens indre punkt) med optimal hastighet og kontroll, noe som legger grunnlaget for en rask og effektiv utgang fra svingen.

SYV GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER FOR SPORVALG/ IDEALLINJEN

Bred inngang, skarp apex, bred utgang

Tenk deg at du tegner en perfekt bue gjennom svingen. Du begynner langt ute, på yttersiden av banen, og sikter deg inn mot det skarpeste punktet i svingen, kjent som apex. Deretter lar du bilen flyte ut mot den ytre kanten igjen på utgangen. Denne linjen lar deg opprettholde høyest mulig fart gjennom hele svingen og gir minimal belastning på bil og sjåfør.

Fokuser på flyt

Sporvalg handler ikke bare om å treffe apex, men om å gjøre det på en måte som holder bilen stabil og balansert. Desto jevnere og bestemt du er i bevegelsene dine, jo mer flyt får du i kjøringen. Det betyr at du kan holde høy fart på hele banen, uten å måtte justere for mye underveis. Det å være konsistent og ha flyt i kjøringen er nøkkelen til å sette de beste rundetidene.

Tenk fremover

Ved banekjøring er det viktig å planlegge flere svinger fremover. Hvor du plasserer bilen i én sving vil påvirke hvordan du tar den neste. Ved å vurdere og forutse banen, kan du hele tiden forberede deg på neste utfordring, og dette gir deg muligheten til å holde høy fart og takle svingene optimalt.

Optimal bremsing

Bremsing er minst like viktig som akselerasjon. For å holde deg på ideallinjen, må bremsingen være bestemt og presis. Den beste bremsingen skjer i en rett linje før svingen. Gjør bremsing og nedgiring ferdig før du skal svinge. Finn et bremsepunkt som du gjentar runde etter runde. Etter hvert som du blir dyktigere, kan du prøve å bremse senere. Imidlertid sørg for at du har god kontroll og at bilen har kapasitet til det. Været spiller også en stor rolle. I regn må man kjøre mykere og bremse langt tidligere enn på tørt føre. Dette gir deg mulighet til å senke farten nok til at du kan treffe apex perfekt, uten å miste kontroll eller hastighet gjennom svingen.

Gasspådrag

Etter at du har passert apex, handler det om å komme tilbake på gassen så tidlig som mulig uten å miste grep. Desto raskere du kan gi full gass ut av svingen, jo mer fart tar du med deg ut på rettstrekket. Dette er spesielt viktig for å oppnå maksimal akselerasjon og utnytte all kraften bilen har å tilby. I regn må du være varsom, dette er den mest typiske måten man mister kontrollen over kjøretøyet og snurrer. Aldri gi mer gass en underlaget tillater.

Forståelsen av overstyring og understyring

Hvis du kjører på grensen, er det viktig å forstå hvordan bilen oppfører seg under press. Understyring (der bilen ikke svinger nok) og overstyring (der bilen svinger for mye) kan påvirke sporvalget ditt. Ved å kjenne igjen disse tegnene tidlig, kan du justere sporvalget ditt for å holde deg på den optimale linjen.

Benytt hele banen

Dette er antakelig kilden til feilen de fleste gjør. Ideallinjen krever at du bruker hele bredden av banen. Det betyr at du må våge å komme helt ut mot kantene på rettstrekninger og svinger. Dette gir deg den beste vinkelen for å treffe apex, og gir deg mest mulig fart ut av svingen. Hver centimeter av banen teller når du jakter på den perfekte runden.

HVIS DET REGNER

HISTORISKE ØYEBLIKK

Ayrton Senna. Monaco Grand Prix 1988

Løpet: Monaco Grand Prix er en av de mest teknisk krevende banene i Formel 1, kjent for sine smale gater og skarpe svinger. I 1988 kvalifiserte Ayrton Senna seg til pole position, hele 1,4 sekunder raskere enn sin lagkamerat Alain Prost, noe som ble ansett som en av de mest imponerende prestasjonene i Formel 1 noensinne.

Michael Schumacher. Spania Grand Prix 1996

Løpet: I Spania i 1996 kjørte Michael Schumacher sitt kanskje mest imponerende løp noensinne.

I dette løpet, som fant sted på Circuit de Barcelona-Catalunya, var Schumachers Ferrari F310 teknisk underlegen i forhold til konkurrerende biler som Williams-Renault, som ble kjørt av Damon Hill og Jacques Villeneuve.

Lewis Hamilton. Britisk Grand Prix 2008

Løpet: Britisk Grand Prix 2008 på Silverstone var også preget av vanskelige værforhold, med regn som kom og gikk gjennom hele løpet.

På tørt føre handler det om å finne den perfekte racinglinjen, det vil si den raskeste og mest effektive veien gjennom svingen. Når regnet pøser ned, forvandles imidlertid banen. Den tidligere valgte racinglinjen blir farlig glatt. Årsaken er gummien som ligger igjen på banen fra dekkene. Derfor må du tenke nytt i regnvær og gå ut av racinglinjen for å finne feste. Velge et sporvalg hvor asfalten har bedre grep og det helst er mindre vann på overflaten. Å forstå dette og mestre skiftende forhold, skiller banekjøringsamatøren fra proffen.

Motorsporten er full av legendariske øyeblikk hvor sporvalg har vært avgjørende for utfallet av løpet. Disse eksemplene er hentet fra hendelser hvor førere har brukt ideallinjen til å vinne tette kamper, sette runderekorder eller til og med sikre mesterskapstitler.

Sporvalg: Senna var kjent for sin ekstreme presisjon og sitt instinktive forhold til sporvalg. På Monaco i 1988 kjørte han på en helt egen linje bare millimeter fra barrierene, noe som ga ham en uslåelig rundetid. Dessverre for Ayrton endte løpet i skuffelse da han krasjet, men hans kvalifiseringsrunde er av Formel 1-entusiastene, regnet som den beste kvalifiseringsrunden noen gang.

Sporvalg: Schumacher, kjent for sin evne til å finne grep der andre førere slet, fant sporvalg som ingen andre kunne matche i styrtregn. Dette løpet ble stående som et bevis på at sporvalg kan gjøre en fører uovervinnelig –selv i en underlegen bil.

«Gode forberedelser gir trygghet, en følelse av mestring og ikke minst mer glede.»

Sporvalg: Hamilton leverte en fenomenal prestasjon der han dominerte løpet og vant med en margin på over hele 60 sekunder. Hans evne til å finne den beste linjen under stadig skiftende forhold var avgjørende. Mens andre førere slet med å finne grep, justerte Lewis sitt sporvalg dynamisk. Dette løpet viste tydelig hvordan en mesterlig tilnærming til sporvalg kan utgjøre forskjellen under utfordrende forhold.

Foto: Beto Issa/Fórmula 1

Foto: Aécio Neves

Foto: Instituto Ayrton Senna

Ideallinjen med hekkmontert motor Porsche 911 er regnet som en av verdens mest egnede banebiler. Imidlertid krever den en litt annen kjøreteknikk enn Porsches andre bilmodeller. Når du setter deg bak rattet i en Porsche 911 på en racerbane, er det en rekke spennende faktorer som spiller inn for å få den ultimate kjøreopplevelsen. Porsche 911 er en bil som er designet med en unik vektfordeling, takket være hekkmotoren. Dette betyr at du har vekt over bakhjulene, noe som igjen gir deg et grep som få andre biler kan matche ved akselerasjon. Men akkurat her ligger også utfordringen: Med all denne kraften og tyngdepunkt langt bak, kan du lett oppleve overstyring hvis du er litt for ivrig inn i svingene. Gøy med full kontroll forandrer seg raskt til farlig og uten kontroll. Det finnes et engelsk utrykk som beskriver hvordan du best kan mestre en Porsche 911 på bane: «Slow in and fast out».

La meg beskrive dette i detalj: I det du nærmer deg en sving, er det avgjørende å ta hensyn til motorplasseringen. Den hekkmonterte motoren krever at du er ekstra oppmerksom på hvordan du går inn og ut av svingen. Porsche 911 elsker jevne, kontrollerte gasspådrag. Gjør ferdig bremsingen i en rett linje før du begynner å svinge, slik at du holder bilen stabil og bakenden der den skal være. Når du nærmer deg bremsepunktet i en 911, trykker du lett på bremsepedalen i omtrent 2/10 sekund for å overføre vekten til fronten av bilen og forhjulene. Når forhjulene har fått denne vekten, bremser du hardere og gradvis for å fortsatt holde vekten over forhjulene. Rett før svingen overfører vi dermed tyngdepunktet jevnt fra bak til front for å få maksimalt grep foran. Dette må gjøres mykt, ellers vil frontfjærene «sprette» vekten tilbake til bakenden, og du risikerer å miste kontrollen.

Nå styrer du jevnt inn og holder bremsene litt på for å maksimere vektfordelingen og dermed grepet foran. Nå har kan forhjulene gjøre jobben sin, så vi slipper bremsene raskt og begynner samtidig å gi gass. Dette overfører vekten fra fronten til bakenden, akkurat der du trenger den. Gi gass forsiktig gjennom apex og deretter hardere slik at du har full gass mot utgangen av svingen, og vips, du har mestret det å kjøre en Porsche 911 raskt og trygt.

Den maksimale hastigheten vi kan holde gjennom en sving, bestemmes av størrelsen på radiusen til den valgte linjen, Derfor vil den stiplete linjen (se illustrasjon) i svingen gi høyest svinghastighet gitt et bestemt nivå av veigrep.

Tidlig eller sen innsvingning i kurve (Turn in) Idealsporet er ikke alltid symmetrisk. Å kjøre rundt en bane er ikke en enkel sving-for-sving-prosess. Hver sving bør vurderes i sammenheng med hvordan banen ser ut før og etter. For eksempel kan det være verdt å ofre inngangen til en sving for å oppnå en raskere utgang hvis du har en lang rettstrekke etterpå, da du kan vinne mer tid ved å opprettholde høy hastighet gjennom rettstrekket.

For å oppnå dette, vil du svinge inn i kurven senere (late turn in) og fra en bredere posisjon, og derfor vil radiusen på kurven være strammere før du kommer tilbake til en sen apex. Dette resulterer i en rettere linje ved utgangen, noe som gir deg mulighet til å bruke gassen tidligere.

Omvendt gjelder det samme. Hvis du har en langsom sving umiddelbart etter den du tar, kan du ofre utgangen for en raskere og mer direkte innsvingning (early turn in). Den langsomme utgangen av svingen spiller ingen rolle, fordi du vil bruke svært lite tid før du kommer til den neste svingen som uansett krever en langsom apex.

Hver sving krever prioritering mellom inngang og utgang, basert på hva slags sving som kommer før og etter. Her er et eksempel: Den første svingen på Nürburgringbanen. Den har en tidlig apex, hvor du ofrer utgangen av svingen fordi en langsom sving følger etter.

Eksempler på racinglinjer

Her følger noen eksempler på racinglinjer, diktert av hvordan banen ser ut etter første sving. Når det er flere som kjører på banen, må du lære deg å kjøre utenom idealsporet. Husk derfor alltid å vis aktsomhet og legg inn sikkerhetsreserver. Kjører du på grensen hele tiden, vil det til slutt gå galt.

« Negative konsekvenser av IKKE å kjøre den mest hensiktsmessige linjen i en sving er mange. Overoppheting og mer slitasje på dekk, lavere hastighet som forplanter seg med «følgefeil» videre på banen. I verste fall mister man helt kontrollen på bilen og ender utenfor banen. For å konkludere: Det er et forhold mellom hastighet og linjevalg, og når man kjører på en racerbane er man vesentlig nærmere grensene for veigrep enn mange kanskje tror. Det er kort vei fra ’hero to zero’.»

Christian Lauenborg

Ess i ermet

Å mestre ideallinjen er som å ha et ess i ermet. Det kan utjevne forskjeller i bilens ytelse, gi deg overtaket i forbikjøringer og sørge for at du holder en lynrask og jevn kjørestil fra start til mål. Det finnes flere ideallinjer gjennom en sving. Derfor er det ikke bare en fasit. For å bli bedre å mestre din Porsche på bane, benytt en instruktør som vil hjelpe deg å kjøre tryggere og få mer glede ut av banekjøringen.

Classic Racing Line

Hairpin Bend

Connecting / Linked Curve

Double Apex

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO: GLENN RØKEBERG

STED: RUDSKOGEN MOTORSENTER, ØSTFOLD

Instruktør i særklasse

30 år gammel ble Christian Lauenborg lei av å selge annonser i mediebransjen. Etter en grundig tenkepause tok han kontakt med Harald Huysman og Rudskogen Motorsenter – der han i år kan notere seg for et imponerende 25-årsjubileum.

– Jeg har vært opptatt av bil helt siden jeg var en neve stor, sier Lauenborg. – Og etter hvert ble det til at jeg konkurrerte litt og dyppet en tå i racing-miljøet. Som 25-åring sto jeg overfor valget mellom MClappen og racinglisens, og det ble bilinteressen som vant, forteller han. – Det ble racinglisens i 1994 fra Jim Russell Racing School, noe jeg aldri har angret på, sier Lauenborg, som i dag er Norges eneste sertifiserte Porsche-instruktør og har mer enn 50 000 runder på Norges råeste racingbane bak seg. – Det er jo en drømmejobb, og jeg føler meg veldig privilegert, sier han.

Trafikksikkerhet

Men det var interessen for trafikksikkerhet som i første omgang førte Christian til Rudskogen. – På den tiden drev Harald med BMW Safety Driving, noe som absolutt var et viktig poeng for meg. Mange tenker ikke på det, men en bil på to til tre tonn kan plutselig bli en drapsmaskin om den ikke behandles på rett måte, sier racinginstruktøren alvorlig. – Og det ville jeg være med på å gjøre noe med.

Resultatet var en tid der han fikk vise hva han dugde til i salg og kursing, noe som ganske snart ble til en fast stilling og en tett relasjon til Harald Huysman og minst én finger med i spillet i utviklingen av Rudskogen Motorsenters produktspekter. Vi drister oss til å spørre hvem han tror ville vunnet en tvekamp mellom de to, og etter å ha tenkt seg om noen sekunder, svarer han. – Det kommer helt an på hvilken bil vi hadde kjørt. Harald er nok flinkere til å ta ut det aller siste av en avansert racerbil, men jeg tror nok jeg skulle holdt følge i de fleste andre biler, uten at jeg vet det helt sikkert, er det beskjedne svaret.

I anledning dagen stiller fotografen og undertegnede med en Macan Turbo i Aventurine Green Metallic med 30 mil på turtelleren – blant Porsches aller nyeste og ikke minst mest spennende modeller. Vi skal kjøre på bane, og vi skal en tur ut i det flotte landskapet som omkranser Rudskogen Motorsenter. Lauenborg er imponert. – Dette er virkelig en skikkelig Porsche, og en bil jeg innerst inne har en drøm om å eie, sier han og lar hånden gli over den feilfrie lakken. Etter noen sekunder i førersetet gliser han fornøyd.

«Dette er en bil som responderer brennkvikt. Herlig.»

– Det første jeg gjør når jeg setter meg inn i en bil, er å sørge for at jeg sitter riktig. For meg er det helt avgjørende og sikrer maksimal kontroll over kjøretøyet. Det prøver jeg å få andre til å ta til seg, sier Lauenborg, som blant annet instruerer politiet og Forsvaret i høyhastighetskjøring. – Det skal ikke være for lang avstand til rattet, slik at man kan reagere hurtig. Her har Porsche virkelig overgått seg selv, sier han idet vi kjører ut på landeveien mot Furuholmen og Vedtørka kafé.

Idyll ved Glomma

Det tar ikke lang tid å finne riktig avstikker fra riksvei 22, og Christian tester forsiktig kreftene i elmotoren på 639 hk. – Her er det nok guffe, ja, humrer han fornøyd, og legger til: – Her har Porsche oppdatert bakhjulstyringen også merker jeg, gliser han. – Dette er en bil som responderer brennkvikt. Herlig, sier Christian mens vi forsvinner inn i de østfoldske skogene.

Og Furuholmen viser seg å være som forespeilet – ren idyll ved Glommas bredder. Her flyter elven bedagelig og bred forbi, og en gruppe pensjonister har benket seg ute i det fantastiske høstværet. Det blir tid til en kaffe og ikke minst en omvisning i det helt spesielle hotellet – som består av seks compact living-enheter

på hjul(!) som er integrert i en større hovedbygning. Vi snakker om løst og fast mens fotografen knipser i vei.

Hva motiverer deg ved jobben din?

– De siste 25 årene har vært helt eventyrlige, særlig etter at den nye banen ble ferdigstilt i 2011. Det å jobbe med Porsche og få muligheten til å utvikle både meg selv og opplevelsene vi tilbyr, har vært en stor inspirasjon. Dessuten gir det å se andres progresjon meg stor glede. Når deltakerne mestrer kjøreteknikker vi lærer dem, får jeg en enorm energiboost. Men det er selvsagt et teamarbeid, og vi har et fantastisk lag her på Rudskogen som gjør det mulig, sier han. – Samarbeidet med Porsche har også gitt meg muligheten til å jobbe med profesjonelle instruktører fra andre land, og det å være en del av et slikt selskap får meg til å føle meg privilegert, sier Christian. – Det at vi i de siste årene har rekruttert dyktige kjøreinstruktører fra blålystetater som brannvesenet, politiet og ambulansen, med høyt utviklede sosiale evner, inspirerer meg også.

Når han ikke er å finne bak rattet med walkietalkie på banen i Rakkestad, jobber han på Rudskogens hovedkontor i Oslo med salg, planlegging, bemanning

og Rudskogens ulike kjørekonsepter på snø og is, som har pågått siden starten av 2000-tallet. Med ny bygningsmasse på plass på banen i Rakkestad, vil flere vinteraktiviteter foregå der i fremtiden.

Og når han ikke jobber, er det natur og stillhet som står på programmet.

– Jeg elsker naturen, stillhet og å koble av. En seiltur på sjøen og en rolig dag i fjellheimen er kanskje den beste kontrasten til hverdagen min. Det gir en ro som er uvurderlig, sier Lauenborg, som også kan skilte med en fortid om gitarist i bandet Pico Pico. – Det gikk i jazzrock i en tid som var preget av disco og punk, gliser han. – Det var nær ved å bli platekontrakt, men det glapp, og bandet ble oppløst. I dag spiller jeg litt for moro skyld, men ikke noe alvorlig.

På vei tilbake til Rudskogen og banen, kan ikke

Christian få fullrost omgivelsene – og bilen. Landeveien slynger seg gjennom skoger og åkrer, og bilen responderer akkurat slik Christian vil.

Viktig Porsche-samarbeid

– Det er noe helt spesielt ved Porsche, det er biler som bare leverer, sier han. – Mine favoritter er 911 GT3 RS og GT2 RS, det er noe av det råeste jeg har kjørt med skilter. Men dette er nesten like rått, smiler han bak rattet. – Porsche har fått det til igjen, fastslår instruktøren som daglig har 10 718-er til disposisjon. – Samarbeidet med Porsche har betydd mye for Rudskogen. Dette er biler som tilbyr veldig gode opplevelser på bane, fastslår han.

Tilbake på motorsenteret er det tid for en tur ut på den 3237 meter lange banen fra 2011, tegnet av legenden Hermann Tilke. Christian kjenner selvsagt de 14 svingene som sin egen bukselomme, og tester kraftpakken under panseret. – Her var det mye å ta av, sier han fornøyd før han legger seg lydig bak fotografen og meg for banefoto. – Vi kan jo ta et bilde i Angsten, eller kanskje Slakteren, sier Christian spøkefullt og referer til kallenavnene som svingene har fått i miljøet. Etter et par runder til sier fotografen seg fornøyd, og Christian forsvinner ut av syne.

Hva er det viktigste for deg i motorsporten?

– Det handler om å temme kraften i bilen og mestre den kontrollen, samt å optimalisere den perfekte runden, sier Christian. – Det krever interesse, presisjon og en grunnleggende følelse for bilen, den skal være som en utvidet del av din egen kropp. Det å kjøre bil handler om mange detaljer, ratt-teknikk, sporvalg, selvsagt, men også det å bruke blikket riktig er svært viktig. Og så bør man jo ha en slags grunnleggende feeling, sier han, men legger til: – De aller, aller fleste oppnår stor fremgang på relativt kort tid. Noen bruker litt mer tid, men det er samtidig noe av det mest

tilfredsstillende jeg vet, å se at det går fremover. Det er noe av det jeg liker aller best ved jobben min. Jeg er veldig opptatt av å bidra til folks mestringsfølelse, fastslår han.

Og hva ville Christian Lauenborg gjort dersom karrieren ikke hadde ført ham til Rudskogen?

– Hvis jeg ikke hadde jobbet med dette, kunne jeg sett for meg å drive en liten familierestaurant med fokus på gode råvarer og unike opplevelser. Det er noe spesielt med forholdet mellom mennesker og mat. Men jeg kommer nok til å holde meg her, smiler han.

«Det krever interesse, presisjon og en grunnleggende følelse for bilen, den skal være som en utvidet del av din egen kropp.»

Rudskogen Motorsenter

Vedtørka Café

Rakkestad

New Panigale V4 S

Wonder. Engineered.

Discover the seventh generation in the epic saga of Ducati superbikes.

The new model year 2025 Panigale V4 is a magical and irrational wonder, engineered thanks to incredible Ducati brilliance and dedication. A synthesis of design and technology where form meets function. The new Panigale V4 is the motorcycle that comes closest to the MotoGP, inheriting some of the technical solutions developed by the multi-world title winning team so as to offer riders the same riding sensations as professional racers experience.

New Panigale V4: Impossible made possible. Engine Desmosedici Stradale 90° V4 | Displacement 1 ,103 cc | Power * 158.9 kW (216 hp) at 13,500 rpm Torque * 120.9 Nm (89.2 lb-ft) at 11,250 rpm | Wet weight no fuel 191 kg (421 lb) * Data are referred to Euro 5+ version. Please check country-specific version with your Dealer.

Urformen portrettert

De siste tre årene har fotograf Morten Qvale jaktet på perfekte bilder på verdens racingbaner. Dette nummerets Porsche-portrett fant han på Porsche-museet i Stuttgart.

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE FOTO: MORTEN QVALE

«Det handler om mye mer enn bare å ta bilde av en bil i fart. Jeg ser på bilene som kunstobjekter, og målet mitt er å fange bilens sjel og kraft.»

Det er en vakker og velkjent form som møter alle Porsche-elskere i dette nummerets Portrettet. Type 64 fra 1939 er av mange anerkjent som selve ur-porschen, selv om den ikke bar Porsches navn. Bilen ble produsert i 1939 for å delta i billøpet Berlin-Roma, som ble forpurret av krigsutbruddet i september samme år. Med folkevognbobla Volkswagen type 60 i bunn, som Porsche hadde designet, fikk han nå tillatelse til å bygge tre biler basert på Type 60-chassiset – flere år før Porsche 356, som også er bygd over denne lesten, så dagens lys.

Resultatet ble altså Type 64 (nummeret referer til prosjektnummeret i Porsches designbyrå), og DNA-et som skal følge Porsches modeller, er allerede til stede.

– Det er et veldig kult portrett av en bil, synes jeg, og så er det jo starten på det som skal bli Porsche bare noen få år senere, sier Qvale. – Dette designet er så sterkt at du allerede ser konturene av 911 ... Jeg synes det er et veldig fint bilde.

De siste tre årene har Qvale altså tilbragt på verdens racerbaner, som Le Mans, Monza og Mille Miglia, der han har foreviget en rekke motiver i sin helt spesielle stil. Han jobber med fullformatskamera, i tillegg til at han ofte setter sammen bilder fra flere opptak. På den måten får han full kontroll over dybdeskarphet, og kan presentere bilder med en helt utrolig detaljrikdom.

– Jeg jobber med et Fuji GFX 100 S som tar bilder på 103 megapiksler. Det gir svært mange detaljer, og jeg er opptatt av at man skal se alt som er å se, sier Qvale. – Det gjør jo at det er store, tunge bilder jeg jobber med, der ett bilde lett kan bli 15–20 gigabyte, sier Qvale. – Jeg vil helst ha det skarpt og at alt kommer frem. På dette bildet fra Monza er det sikkert 200 000 mennesker, men om du forstørrer det opp, kan du gjenkjenne hvert enkelt ansikt, sier han.

Morten Qvale er kjent som gründer av motemagasinet Tique i 1983, og senere som internasjonalt kjent mote- og reklamefotograf. Med kunder som Oscar de la Renta, Jordache, Adidas og Reebok, og med oppdragsgivere som Vanity Fair og Elle har han reist verden rundt med kamera. De siste årene har det altså vært racerbiler som har vært i fotografens fokus, og bilinteressen går langt tilbake, forteller Qvale.

Jeans & sko

VÅRENS HÅRTRENDER

Trond

De beste kjøpene

«Jeg

har alltid syns at Porsche er en kul bil , og jeg har jo en Porsche Taycan GTS selv.»

Formel 1-fan

– Jeg har vært interessert i biler og racing helt siden jeg var guttunge, uten at det har blitt til at jeg har kjørt selv, sier Qvale.

– Men i oppveksten ble det masse blader og bilder av Formel 1 og førere som Graham Hill og Jim Clark. I tenårene kunne jeg navnet på alle førerne og fulgte litt med. Og så har jeg jo sett en del løp, også som oppkjøring for dette prosjektet, som skal ende som utstilling i januar 2025. Det har blitt mye bil de siste årene, og det synes jeg er skikkelig moro, sier Qvale.

Hva er det som fascinerer med racerbilen som motiv?

– Det handler om mye mer enn bare å ta bilde av en bil i fart. Jeg ser på bilene som kunstobjekter, og målet mitt er å fange bilens sjel og kraft. Det er spesielt gøy når jeg klarer å fange noe unikt, som bevegelsen i en pitboks eller hvordan lyset reflekteres på bilens overflate, forteller Qvale. – Og så er det ofte litt vanskelig, det er ikke så enkelt å få tilgang, og ofte kan det være knapp tid til å få det rette bildet. Dette pitstop-bildet handler om litt flaks og kontakter. Bildet er tatt fra Porsches VIP-losje med utsikt ned i pitboksen, hvor min gode venn og Porsche-entusiast Jonas Åman hadde de rette kontaktene med Porsche på Le Mans. Det går fort, men noen ganger er man rett og slett heldig, humrer han. – Jeg synes det har blitt både gode og spennende bilder, og det blir nok flere før temaet er uttømt, sier han.

Work in progress

I dag jobber Qvale som kunstnerisk ansvarlig fotograf og kurator ved Norges største kunstgalleri, Fineart Oslo på Tjuvholmen, der utstillingen blir å se fra slutten av januar neste år og i tre uker fremover. Deretter skal bildene videre til Stockholm, Chicago og forhåpentligvis LA. – Utstillingen er på mange måter et work in progress, og jeg håper blant annet å ta bilder under Las Vegas Formel 1 i november, og så er det kanskje mer IndyCar neste år. Vi får se, det bør vel være med noen amerikanske biler også, sier Qvale, som også er invitert til Barber-museet i Leeds i USA for å ta bilder, sier han.

Har du noen spesiell interesse for Porsche i dette, eller er det mer generelt raske biler?

– Jeg har alltid syns at Porsche er en kul bil, og jeg har jo en Porsche Tycan GTS selv. Jeg har også en Jaguar E-Type 1969 som jeg har hatt i atten år. Porsche er tysk ingeniørkunst på sitt beste, så Porsche har jeg absolutt sansen for, men fotoprosjektet omfatter andre biler også. En rekke merker er representert, sier Qvale. – Her blir det også Porsche-arrangement før utstillingsåpningen, og det tror jeg blir en flott kveld! sier Morten Qvale avslutningsvis.

Realiser drømmen.

PORSCHE FINANS.

Vi gjør finansieringen av drømmebilen enkel for deg når du skal oppfylle din Porsche-drøm. Finansieringen kan tilpasses dine ønsker og individuelle behov, og sammen finner vi løsningen som passer akkurat for deg. Kontakt ditt lokale Porsche Center for mer informasjon om Porsche Finans.

Racinginspirert kjøreglede

TEKST: CHRISTER LUNDEM

FOTO: PORSCHE AG & CHRISTER LUNDEM

Ved første øyekast var nyheten om en hybrid-hjelpemotor i den ferske generasjonen Porsche 911 GTS en fremmed tanke for mange purister. Når sant skal sies, er ikke alle hybrid-løsninger skapt over samme lest, og vi har gått til kilden for en nærmere kikk på hva Porsches T-Hybridkonsept har å by på for kjøregleden i den nye 911 GTS.

«Når du kjører 911 GTS i Sport Plus-modus, føles det som om bilen leser tankene dine.»

Vi setter oss ned med Product & Pricing Manager i Porsche Norge, Rik Onstee, for å lære mer om T-Hybrid. Mange tenker kanskje at «hybrid» er synonymt med lavutslippsløsninger for bykjøring og dermed ikke hører hjemme i 911, men som Rik påpeker, har Porsche hentet teknologien fra LMDh-racing for å øke kjøregleden og hente ut enda mer ytelse fra den sekssylindrede boksermotoren man finner i nye 911 (992.2). Rik, som opprinnelig er fra Amersfoort i Nederland, har vært lidenskapelig bilinteressert hele livet. Som ung tilbrakte han mange helger på messegulvene under ulike bilutstillinger på kryss og tvers av det europeiske kontinent sammen med sin minst like bilinteresserte far, og han har vært tett på teknologiske nyvinninger gjennom hele sin yrkesaktive karriere i bilbransjen.

– Da jeg hørte at Porsche skulle innføre et hybridsystem i 911, var jeg noe betenkt, innrømmer han med et smil. – For meg er Porsche 911 selve definisjonen på rå kjøreglede, rendyrket mekanisk ytelse uten distraksjoner. Tanken om å legge til et hybriddrivverk hørtes først ut som et kompromiss.

Rik forteller at han ble introdusert for den nye modellen med en pangstart under lanseringen av den nye Porsche 911 (992.2) i de naturskjønne omgivelsene på Mallorca med den tilhørende Circuit Mallorca Llucmajor-banen til disposisjon.

– Jeg hadde tre dager på å bli grundig kjent med bilen og den nye teknologien i GTS-utgaven. Det var en utfordring, men også akkurat den settingen jeg hadde drømt om. Det var der jeg forsto at ingeniørene våre hadde klart det igjen – de hadde laget en bil som ikke bare bevarer sjelen til 911, men som faktisk viderefører den.

Hvordan påvirker T-Hybrid kjøreopplevelsen?

Porsches T-Hybrid-teknologi i nye 911 GTS er ikke tatt lett på. Spørsmålet mange stiller seg er hvordan denne teknologien påvirker kjøreopplevelsen. Rik sier at han ble raskt overbevist. Hele hensikten med hybridløsningen er at den forbedrer ytelsen ved hjelp av en elektrisk turbo og en elektrisk hjelpemotor i girkassen.

– Bilen har en helt nyutviklet 3,6-liters turbo boksermotor kombinert med en 40 kW elmotor som leverer 150 Nm ekstra moment. Dette betyr at du får moment nesten umiddelbart, selv i de lave turtallsområdene, noe som gir en følelse som ligner en eldre sugemotor, sier Rik. – Gassresponsen er knivskarp, og med bakhjulsstyring og lavere tyngdepunkt oppleves bilen som mer smidig enn noensinne.

Denne kombinasjonen gir en kjørefølelse som Rik beskriver som både tradisjonell og moderne på samme tid.

SPISSKOMPETANSE: Rik Onstee, Product & Pricing Manager i Porsche Norge.

– Når du kjører 911 GTS i Sport Plus-modus, føles det som om bilen leser tankene dine. Den lynraske responsen og den heftige lydopplevelsen gir kontante tilbakemeldinger. Og kanskje det mest overraskende? Med kun én turbo i stedet for to, er lyden mer levende og minner om klassiske sugemotorer.

Noen kilo mer, men på riktig plass

En bekymring mange har hatt, er hvordan den ekstra vekten fra batteriet og den elektriske hjelpemotoren påvirker kjøreegenskapene. Porsche er kjent for sine perfekt balanserte biler, og noen entusiaster fryktet at hybridsystemet ville ødelegge denne balansen.

– Den nye GTS-modellen har lagt på seg rundt 50 kilo i forhold til forgjengeren, men du merker det knapt, og kraft /vekt-forholdet er også bedre enn på 992.1, sier Rik. – Faktisk føles det som om Porsche har fjernet 50 kilo. Motoren er flyttet ned for et lavere tyngdepunkt, og kombinert med bakhjulsstyringen har smidigheten faktisk blitt forbedret.

Rik er tydelig stolt over hva Porsche har fått til.

– Når bilen først slipper, er den lett å kontrollere, noe som gir en trygghet som få andre sportsbiler kan matche. Jeg vil si at den nyeste generasjon 911 er mer stabil og smidig enn noensinne, og den føles som en videreføring av alt Porsche 911 har stått for i over 60 år.

SPENNING: Et kompakt høyvoltsbatteri er sentral i T-Hybrid-systemet.

FULLADET: Nye 911 GTS er tettpakket med performance-orientert teknologi.

HØY

Selv om nye 911 GTS teknisk sett er en hybrid, vil Rik gjerne utbrodere definisjonen.

– Det er lett å tenke på hybrid som noe som bare handler om drivstoffbesparelser og utslippsreduksjon, men med T-Hybrid er målet å maksimere ytelsen. Den elektriske motoren i girkassen kombinert med en elektrisk turbo, gir deg øyeblikkelig kraft uten forsinkelser, sier han.

– Porsche har brukt hybridteknologi i årevis, både på Le Mans og i 918 Spyder. Så dette er ikke nytt for oss, men det er første gang det brukes i 911. Resultatet er en bil som er raskere, mer responsiv og morsommere å kjøre enn noen gang.

Hva med batteriløsningen?

Et annet område der hybridsystemet skinner, er i de strålende batteriløsningene som følger med. Rik forklarer hvordan batteriet ikke bare hjelper til med å drive elmotoren, men også forbedrer andre aspekter av bilen.

«Små

detaljer som dette gir en følelse av at flere av bilens funksjoner har fått et teknologisk løft .»

– Et 400-volts elektrisk system kombinert med 1,9 kWt litiumionbatteriet er kompakt og effektivt, sier han, før han legger til: – En av de kuleste funksjonene er hevesystemet til fronten. Tidligere tok det 4–5 sekunder å heve fronten før en fartshump, men nå tar det bare 1–2 sekunder. Små detaljer som dette gir en følelse av at flere av bilens funksjoner har fått et teknologisk løft .

En fremtid uten kompromiss

Porsche 911 GTS (992.2) med T-Hybrid beviser at det fortsatt er rom for spennende utvikling og innovasjon av forbrenningsmotorer. Kombinasjonen av forbrennings- og elektrisk hjelpemotor har lenge vært forbeholdt LMDh-racing og superbiler som Porsche 918 Spyder –endelig kan vi oppleve en ny, elektrisk dimensjon, i 911-kjøreopplevelsen.

Viking hjelper deg.

Uansett skade. Alltid.

Veihjelp 24/7/365 uansett kjøretøy, skadeårsak, forsikring eller hvor du er i landet.

Banebrytende

Lørdag 7. september satte racing- og utviklingsfører Lars Kern (på bildet) standarden for elektriske serieproduserte biler på Rudskogen Motorsenter. På bare 01:28.818 rundet han den krevende, 3,2 km lange banen på rekordtid i den nye Taycan Turbo GT Weissach med 1034 hestekrefter (750 kW).

Porsche Festival 2024

7. september var det igjen duket for Porsche-festival. Vi tok en prat med noen av de som hadde funnet veien til Rudskogen Motorsenter for å høre hvorfor de valgte svidd gummi, motorbrøl og blank lakk akkurat denne lørdagen.

TEKST: ASK BJØRSHOL

FOTO: ASK BJØRSHOL, MARCUS VALEUR OG JAN JOHANNESEN

STED: RUDSKOGEN MOTORSENTER, ØSTFOLD

Bjørnar (55) og Adam (22)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Bjørnar: – Se alle modellene. Gamle biler, nye biler.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Bjørnar: – Jeg har alltid hatt en fascinasjon for Porsche. Det startet da jeg var 14 år. Jeg har hatt to porscher og vært medlem av Porsche-klubben i mange år. Jeg var faktisk norsk Porsche-mester i Porsche-klubben en gang på tidlig 90-tallet.

Hva kjørte du hit i dag?

Bjørnar: – Porsche, oi, nei … en BMW som identifiserer seg som Porsche. Neida, jeg kjørte en BMW M3 Competition xDrive.

Er dette første gang på festivalen?

Bjørnar: – Jeg har vært her tre ganger tidligere.

Hvem heier du på her i dag?

Bjørnar: – Isabell Rustad!

Hva gleder du deg til neste år?

Bjørnar: – Se på biler, prate med bilfolk, henge med familien.

Adam: – Høre på lyd!

Kristian (29) og Andrea (26)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Kristian: – Det er mange porscher her. Det er sjeldent å se så mange av samme type på ett sted. Vi prøver å få til dette hvert år, det har blitt en tradisjon.

Andrea: – Jeg gleder meg mest på Kristians vegne. Men jeg syns det er gøy også. Jeg har et snev av Porsche-entusiasme i meg.

Hva har vært dagens høydepunkt?

Kristian: – Vi har egentlig akkurat kommet, så vi har ikke rukket å se så mye enda.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Kristian: – Det begynte da faren min kjøpte en Porsche i 2009. Etter det visste jeg at jeg måtte ha en også. Nå har jeg en Porsche 911 (964) fra 1990 som vi kom hit med i dag.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Kristian: – Det tror jeg hadde vært en 964 Turbo - det fenger meg!

Andrea: – Men du sier jo sånn ”Den skulle jeg hatt. Den ønsker jeg meg.”

Kristian: Ja, men det er litt andre priser.

Favoritt Porsche-farge?

Kristian: – Jeg liker den rosa. Hva heter den igjen? Rubystar.

Andrea: – Og jeg er veldig glad i Frozen Berry.

Henrik (23) og Herman (22)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Herman: – Det er å se på bilene som er her. Vi er veldig glade i Porsche, og er så heldige å kjøre Porsche hit i dag. Det skal bli gøy å se på racene og om han (Lars Kern red. anm.) slår banerekorden.

Henrik: Jeg vil si omfanget. Alt fra gammelt til nytt er grisefett.

Hva har vært dagens høydepunkt?

Herman: – Lanseringen av den nye Macan. Og egentlig bare alle bilene som er her.

Henrik: – Jeg vil si omfanget av alle bilene.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Henrik: – Pappa overbeviste mamma om å reise til Nürburgring i 2013. Vi kjørte ned, og pappa sa ‘dette er Mekka’. Første som fløy forbi var en GT3, og rett bak den en ny GT3. Da vi ankom leiligheten, spurte han som bodde der om jeg ville sitte på en runde i hans 991.1 GT3. Da var jeg solgt. Jeg var 12 år gammel.

Herman: – I 2016 hadde onkelen min en Boxster 986 fra ´97, i samme farge som den jeg har i dag.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Henrik: – Porsche 911 992.2 GT3 Touring.

Herman: – Ja, den! Den stod vi litt for lenge og så på. Eventuelt Carrera GT.

Henrik: – Ja, jeg bytter svaret mitt til Carrera GT, med V10 og full pakke. Jeg var så heldig å få høre den på full guffe ned Pflantzgarten på Nürburgring, og det er den beste opplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg får gåsehud bare av å snakke om det.

Er dette første gang på festivalen?

Herman: – Første gang for min del.

Henrik: – Dette blir tredje gang.

Martin (27), Milo (Hund) og Thor (35)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Martin & Thor: – Det er å se løpene og alle de flotte bilene som er her i dag.

Hva har vært dagens høydepunkt?

Martin: – Vi gleder oss til å se Sally, det er moro for barna også.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Martin: – Siden vi var barn. Endelig fikk jeg muligheten til å kjøpe en Macan tidligere i år.

Hva kjørte du hit i dag?

Thor: – Vi kjørte Macan og Cayman.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Martin: – Det står en sølvgrå 911 (930) sammen med de andre turboene –den var grisetøff.

Thor: – Det er så mange jeg kunne tenkt meg, men hvis jeg kunne valgt, hadde jeg nok tatt den her, og peker på en gul og svart GT4 RS.

Kim Anne (64) og Sofia (11,5)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Kim Anne & Sofia: – Vi gleder oss veldig til å se kjendisene kjøre og de forskjellige bilene. Også er det så fint vær, så det er bare helt fantastisk alt sammen.”

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Kim Anne: – Jeg har en mann, hennes bestefar, som alltid har ønsket seg Porsche, så den Taycanen vi har nå er vår andre Porsche som vi kjørte hit i dag.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Kim Anne: – Da hadde jeg tatt med en 911. Jeg er egentlig feil person å spørre om spesifikk modell, men det er jo en klassiker.

Sofia: – Jeg hadde også tatt med en 911. Den er kul!

Er dette første gang på festivalen?

Kim Anne: – Det er første gang vi begge er her. Mannen min og sønnene våre har vært her flere ganger. Det er utrolig ålreit å bli invitert til dette via Porsche.

Favoritt Porsche-farge?

Kim Anne: – Svart.

Sofia: – Hvit.

Kim Anne: – Vi så også en rosa Taycan, som også var veldig fin. Og Crayon er også vakker. Mye fine farger rett og slett.

AUTOGRAFJAKT: Dennis Hauger møtte fans i alle aldre.

Thor (75),

Camilla

(47) og Micke (12)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Micke: – Dennis Hauger!

Camilla: – Han kommer fra bygda vår, og vi kjenner foreldrene godt. Vi gleder oss også til banerekordforsøket.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Thor: – Det må ha vært på 50/60-tallet. Jeg har alltid vært bilinteressert og fulgt med på massevis av billøp. På den tiden var Porsche det mest spennende.

Camilla: – Jeg har vokst opp med Porsche.

Hva kjørte dere hit i dag?

Camilla: – Vi kjørte en Golf 4Motion. Jeg har jobbet i Volkswagen-konsernet, så det har alltid vært Volkswagen eller Audi. Porsche har alltid stått høyt på lista.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Micke: – Toyota Supra MK4!

Thor og Camilla: – Hvis det måtte være en Porsche, hadde det blitt en 911 Turbo. Er dette første gang på festivalen?

Thor: – Det er første gang vi er på festivalen, men jeg har vært på Rudskogen flere ganger og sett massevis av billøp.

Camilla: – Jeg var så heldig å vinne noe i fjor. Da fikk jeg muligheten til å kjøre her i en Porsche! Det var en heftig opplevelse.

Hvem heier du på her i dag?

Alle sammen: – Det er uten tvil Dennis!

Thor: – Jeg har fulgt med Dennis siden starten. Faren hans kjørte også, og bestefaren var en kompis av meg. Jeg har fulgt med i flere generasjoner siden jeg kom inn i motorsportmiljøet i 10-12-årsalderen. Jeg valgte å komme til Rudskogen i stedet for Trøgstad Rallydag.

Ørjan (35) og Stine (31)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Ørjan: – Det er vel kanskje å se en så stor variasjon av biler. Så mange modeller samlet på samme sted er moro.

Stine: – Å se de gamle porschene kjøre på bane.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Ørjan: – Si det, det er lenge siden. Men vi kjøpte en Porsche i år, en kobberbrun narrow body 911 fra 1977. Stine har kanskje ikke vært interessert i Porsche så lenge, men nå har jeg fått henne med på det.

Stine: – Jeg har alltid vært interessert i bil. Ørjan begynte å snakke om å kjøpe en Porsche i vår, og vi endte opp med en. Jeg var ikke vanskelig å be.

Ørjan: – Vi har kjørt over 7000 km i sommer. Først nedover i Europa og så helt opp til Lofoten. Det var helt fantastisk.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Ørjan: – For min del må det bli en gammel 356 som står utstilt her. Den formen på den bilen er helt unik. Jeg liker det veldig godt.

Er dette første gang på festivalen?

Ørjan: – Vi har vært på Rudskogen før, men dette er første gang på festivalen.

Utrolig positivt overrasket.

Favoritt Porsche-farge?

Stine: – Cassis Red

Ørjan: – Min er nok en brunfarge, samme som vi har – Copper Brown Metallic Hvem heier du på her i dag?

Ørjan: – Vi har sett ett race og er ikke så kjent med den biten, men det gir veldig lyst til å sette seg enda mer inn i det.

Stine: – Det er en ung dame som er med, og det er utrolig kult.

Leif (68) og Kristin (61)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Leif: – Jeg kan vel si det? Det er å se datteren til Kristin, Ellen (Ellen Aabol red. anm.), kjøre her i dag! Også har jeg fått bursdagspresang av Ellen og kjæresten, og det er å komme hit i dag - med Porsche caps.

Hva har vært dagens høydepunkt?

– Det har ikke skjedd enda, for de skal kjøre nå snart, sier de begge smilende.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Leif: – Det begynte i rallysporten på 90-tallet. Da syntes jeg Porsche var spennende.

Kristin: – Ellen, datteren min, kjøpte seg Porsche nylig, så hun er litt hekta på det.

Jeg syns også Porsche er kule biler, og jeg forstår hvordan man kan bli bitt av den basillen, men dessverre har jeg ikke råd til det.

Hva kjørte du hit i dag?

Leif: Skoda Kodiak, toppmodellen.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Leif: – Ja, det må være den samme bilen som vi kjørte hit. Det hadde vært en fjern drøm å få kjøre et par runder med hvilken som helst Porsche på banen her.

Da hadde jeg ikke trengt å ta med bil hjem.

Er dette første gang på festivalen?

Kristin: – Det er første gang for meg.

Leif: – Jeg har vært her tidligere i forbindelse med andre eventer. Vi har arrangert en del ting her i forbindelse med jobben min.

Adrian (4) og Daniel (45)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Adrian: – Å kjøre de små Porsche-bilene. De var hvite, to svarte, en hvit, og to røde.

Daniel: – Jeg gledet meg veldig til Carrera Cup-løpet, det første, med Dennis Hauger. Jeg gleder meg også mest til Lars Kern og banerekord.

Hva har vært dagens høydepunkt?

Adrian: – Det var å kjøre de bilene.

Daniel: – Alt her er egentlig veldig kult. Jeg digger at de har stilt ut alle GT3-ene.

Jeg elsker Porsche generelt, så jeg går bare rundt og koser meg. Det var også stas å kunne sitte i alle de forskjellige modellene borte på demo-standen. Å se

Sally var gøy for Adrian, som har sett alle Biler-filmene flere ganger.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Daniel: – Jeg skulle hatt en Taycan, den hvasseste. For Adrian sin del er det nok en GT2 RS, som han har i sekken sin.

Er dette første gang på festivalen?

Daniel: – Vi har vært her før, hvert fall én gang tidligere.

Favoritt Porsche-farge?

Adrian: – Rød, oransje, blå, lyseblå, hvit og lilla.

Hvem heier du på her i dag?

Daniel: – Helt klart Dennis Hauger, og han vant jo. Det var veldig moro!

Hva var dagens største overraskelse på festivalen?

Daniel: – Jeg syns det var utrolig ordnede forhold, med biler de har fått inn fra Tyskland og så videre. Det setter liksom prikken over i-en og gjør det hele litt eksklusivt.

Hva gleder du deg til neste år?

Daniel: – Like bra vær!

FILMSTJERNA: Direkte fra museet i Stuttgart, 911 Sally Carrera var et stort høydepunkt for mange på festivalen.

STJERNESPEKKET: Frode Sandbech, Ida Broen, Stig Brenner, Didrik Solli Tangen, Mats Clemmetsen, Ellen Aabol og Calle Hellevang-Larsen deltok i Race of Stars.

Linn (40), Mariann (44), Marius (7), Isak (10) og Magnus (13)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Magnus: – For meg er det å se bilene.

Mødrene: – Å glede barna, er de begge enige om.

Hva har vært dagens høydepunkt?

Linn: – Lyden. Det er derfor vi er her. Vi er motordamer, så det er absolutt det.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Linn: – Det har vært veldig lenge. Magnus er entusiasten her, og peker bort på Magnus.

Hva kjørte du hit i dag?

Mariann: – Skoda Octavia og Tesla Y.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Magnus: – Det måtte vært den svarte GT3 RS.

Ole (19), Jim (19) og Markus (20)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Markus: – Se på mye tøffe biler og racene.

Jim: – Se nye biler, nye Macanen er veldig fin.

Ole: – Alltid en glede å se Porsche!

Hva har vært dagens høydepunkt?

Markus: – Jeg gleder meg til å se når Lars Kern skal ta banerekorden. De andre er enige.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Ole: – Det startet for tre år siden, da jeg var her første gang. Så det startet egentlig her på denne festivalen.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Ole: – Det måtte vært en GT4 RS i grønn.

Jim: – Det ville vært en 911 GT3 RS, eller kanskje en 911 Sport Classic.

Hvem heier du på her i dag?

Alle tre: – Dennis Hauger er favoritten.

Hva gleder du deg til neste år?

Alle tre: – Nye biler, og noe tilsvarende som i år.

REKORD: Racingfører Lars Kern satt rekorden for elektriske serieproduserte biler med en Taycan Turbo GT Weissach på festivalen.

Jasmin (19) og Amalie (19)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Jasmin: – Jeg har gledet meg mest til å se alle bilene, fra nye til gamle. 911, 718, Spyder og Taycan Turbo. Egentlig alt!

Amalie: – Jeg visste egentlig ikke hva jeg kom til, men det er veldig moro. Hva har vært dagens høydepunkt?

Jasmin: – Å sette seg inn i GT4 RS!

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Jasmin: – Fascinasjonen min startet for lenge siden og har bare økt gjennom årene. Det var etter Biler-filmen med Sally, og etter at pappa, kompiser og venner har snakket om biler. Jeg blir bare mer og mer bilentusiast, nå med Porsche-retning.

Hva kjørte du hit i dag?

Jasmin: – Mercedes, men jeg kunne virkelig ønske det var en Porsche! Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Jasmin: – Oi, det hadde enten vært 718 Spyder RS, eller så hadde det vært GT4 RS.

Er dette første gang på festivalen?

Jasmin og Amalie: – Ja, det er første gang. Favoritt Porsche-farge?

Jasmin: – Jeg elsker blåfargene, Sally har satt sine spor.

Hvem heier du på her i dag?

Jasmin: – Jeg heier på #71, fordi den er blå.

Herman (25) og Liana (26)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Herman: – Racingen, definitivt.

Liana: – Det var dritkult.

Hva har vært dagens høydepunkt?

Herman: – Det er første gangen jeg ser på racing på ordentlig. Lyden og hvor fort det faktisk går er noe helt annet.

Liana: – Jeg elsker designet på Porsche, så å se bilene er utrolig.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Herman: – Pappa har Porsche, og har hatt det i flere år. Billetten var egentlig til han og meg, men han kunne ikke, så jeg var så heldig å få med meg kjæresten min i stedet.

Liana: – Jeg er egentlig ikke så interessert, men man blir jo det når Herman er så interessert. Etter å ha sittet i en Porsche, skjer det noe med en. Det er veldig gøy å være her, selv om jeg ikke er så bilinteressert.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Herman: – Jeg er ikke så kjent med alle de forskjellige modellene, men noen av de som kjørte her tidligere i dag så utrolig kule ut. Jeg tenker kanskje noe GT.

Er dette første gang på festivalen?

Herman og Liana: – Ja, første gang for oss begge.

Hva var dagens største overraskelse på festivalen?

Herman: – Hvor mange folk det er her. Massivt opplegg med mat, utstillinger, race og en haug med biler. Hvor bredt det er.

Hva gleder du deg til neste år?

Herman: – Det samme. Helt klart.

Awais (36) og Kashiw (37)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Kashiw: – Beste med dagen i dag er å se de fantastiske damene og bilene ikke minst. Det er fine biler, og det er kult å se at det er mange kvinner som også konkurrerer, og at de gjør det bra. Løpene er det vi har gledet oss mest til, og å se hvordan Isabell Rustad gjør det.

Awais: – Enig, fint vær, fine biler, fine løp. Det er moro.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Kashiw: – Det begynte i barndommen. Jeg har alltid vært bilinteressert. Jeg har en 997 C4.

Hva kjørte du hit i dag?

Kashiw: – Mercedes, men jeg hadde en 996 Carrera 4 før.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Awais: – Det måtte vært en 911 GT3 RS.

Kashiw: – Jeg sikler litt på Porsche 964 Turbo. En av de ville jeg hatt.

Er dette første gang på festivalen?

Kashiw: – Første gang på Porsche-festivalen, men jeg har vært på Rudskogen før.

Hvem heier du på her i dag?

Kashiw: – Det er Isabell Rustad. Jeg har fulgt litt med på henne. Ung og gjør det bra.

Hva var dagens største overraskelse på festivalen?

Kashiw: – Jeg syns faktisk at løpene har vært den store overraskelsen. Det er fint vær, og løpene har vært mye mer interessante enn jeg trodde. Mye action.

Hva gleder du deg til neste år?

Awais: – Kanskje enda flere løp, og enda flere muligheter for å prøvekjøre. Det er en teststand her, men det kunne vært enda flere. Få litt mer info om dem.

Tore (61) og Siggurd (64)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Siggurd: – 944 Cup. Vi er med på en av bilene.

Tore: – Jeg må nesten svare det samme.

Hva har vært dagens høydepunkt?

Siggurd: – Det er å stå og se på mangfoldet av biler, og hvor mye biler det etter hvert er. Et par gamle 356, og en hel rad med GT3. Mangfoldet, og selvfølgelig mange kjente.

Tore: – Det er mange høydepunkter, men det er jo disse løpene. Å se den store farten og hvor fort det faktisk går.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Siggurd: – Det begynte når jeg var liten og så en 911, først på bilder og deretter i virkeligheten. Jeg fikk kjøre en 911 sent på 70-tallet, og etter det har det tatt av.

Tore: – Den begynte egentlig med Siggurd og hans bekjentskap. Det er bilen hans, en ’73 911, jeg har preferanser mot.

Hva kjørte du hit i dag?

Siggurd: – 911, og Tore satt på.

Er dette første gang på festivalen?

Siggurd: – Vi har vært her flere ganger.

Hva gleder du deg til neste år?

Tore: – Det hadde vært veldig gøy om det kom i hvert fall like mange, eller enda flere, slik at arrangementet kan vokse. Og dra med seg folk fra ikke bare Sverige, men andre nasjoner.

Siggurd: – Jeg er glad hvis det blir som det har vært. Det er fint med det kjente og tradisjonsrike.

Sander (21) og Sofie (19)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Sander: – For meg var det å se kjendisene kjøre. Jeg liker veldig godt Calle, så det var gøy å se dem. Jeg trodde egentlig alle skulle kjøre samtidig, men det ble dessverre ikke slik.

Sofie: – For min del er det Dennis Hauger, og ikke minst bilene.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Sander: – Det var Sofie som dro meg hit. Faren min er mer bilinteressert enn jeg er, til hans misnøye kanskje, flirer Sander. – Men det er alltid tøft med biler som lager god lyd og kjører fort. Jeg har vokst opp med rally.

Sofie: – Jeg liker biler generelt, ikke kun Porsche. Motorsport synes jeg er utrolig kult.

Hva kjørte du hit i dag?

Sander: – Vi kjørte Mercedes, og fikk ikke parkere sammen med porschene og måtte gå et stykke, spøker Sander.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Sofie: – Det måtte bli en 944 med pop-up-lys, selvfølgelig.

Sander: Jeg hadde tatt med meg Sally. Det hadde vært mitt valg.”

Er dette første gang på festivalen?

Sander: – Det er første gang vi er her. Vi har flyttet til Ås for å studere, og vi kommer egentlig fra Vestlandet, så det har vært litt langt.

Favoritt Porsche-farge?

Sander: – Hvilken bil var det på den første vi så på? En slags blåfarge, turkis-aktig.

Sofie: – Helt klart gul.

Hvem heier du på her i dag?

Sander: – Det må være Dennis Hauger.

Sofie: – Ja, og Isabell Rustad.

Jenny (30), Erlend (30) og Birk (2)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Erlend: – Se på alle bilene, er det vi har gledet oss mest til.

Jenny: – For min del synes jeg det var veldig gøy å se Carrera Cup, og starten på det. Hvor fort det faktisk går her. Når Formel 1 er det eneste forholdet jeg har til bil, er det gøy å se at man får et så høyt nivå i lille Norge.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Erlend: – Jeg har alltid synes Porsche, spesielt 911, er kult. Men jeg husker ikke helt når eller hvor det startet.

Hva kjørte du hit i dag?

Erlend: – Vi kjørte en Toyota RAV 4.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Erlend: – Jeg får nesten si Cayenne da, som er litt praktisk.

Favoritt Porsche-farge?

Erlend: – Oi, jeg vet ikke helt. Den som heter Oslo Blau kanskje.

Jenny: – Helt klart gul.

Hvem heier du på her i dag?

Erlend: – Det må bli Dennis Hauger, da jeg ikke vet om så mange andre som kjører her i dag.

Jenny: – Egentlig litt hvor godt organisert det er. Og hvor stort de har fått det.

Hva var dagens største overraskelse på festivalen?

Jenny: – Og at det er ett merke som kan ha noe så stort og så mye forskjellig.

Erlend: – Og hvor mye forskjellig det er her. Den store folkemengden viser hvor stort dette miljøet er.

SWEET SPOT: Tribunen var et populært sted å få med seg begivenhetene på banen.

Bjørnar (42) og Bjørn (70)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Bjørnar: – Det er Carrera Cup, helt klart.

Bjørn: – Også er det moro å se de gamle bilene. De fine linjene. Det er noe spesielt med Porsche. Man blir aldri mett av å se.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Bjørnar: – Det må ha startet fra jeg var liten. Det har alltid vært tøffe biler rett og slett.

Bjørn: – 4. mai var vi her med en instruktør, og fikk sitte på med ham. Han kjørte så utrolig fort, og jeg synes det var utrolig moro. Jeg vil gjøre det igjen.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Bjørnar: – Må nok bli en klassisk 911 av den eldre typen.

Bjørn: – Jeg liker 911, som er en skikkelig Porsche. Men jeg liker også den nye Macanen. Den er flott, men har ikke kommet meg helt over på elbil enda.

Hvem heier du på her i dag?

Bjørn: – Jeg er ikke så god på navnene.

Bjørnar:– Jeg heier på Isabell Rustad, datteren til Tommy. Har jo sett noen reportasjer og intervjuer før, så hun har vokst opp på banen her. Og faren

Tommy Rustad har jeg sett mye på TV før når han testet biler. Jeg har fulgt med i mange år.

Hva gleder du deg til neste år?

Bjørn:– Ja, det må være løpene.

Bjørnar: Når man først har vært her, må man komme tilbake.

Stål (51) og Jo Michael (26)

Hva har du gledet deg mest til å se i dag?

Stål: – Egentlig å se mangfoldet fra Porsche. Alle kule modellene fra gammelt til nytt. Jeg synes det er spesielt kult med alle turboene som er her i dag.

Jo Michael: – For meg var det å se hva som fantes her, bilene kjøre på banen, og ikke minst se bilen min utstilt her.

Hva har vært dagens høydepunkt?

Stål: – Det var artig å se kjendisene kjøre Race of Stars. Det var spennende å se dem i en litt annen setting.

Jo Michael: – Egentlig starten på løpet som Dennis Hauger var med i. Å se ham dra den starten så godt som han gjorde, var kult.

Stål: – Vi måtte ned ved piten for å se når bilene kom inn og kjenne litt på bensinen.

Hvor begynte din fascinasjon for Porsche?

Stål: – Det startet tidlig i barndommen. Jeg husker jeg så noen bilder av en Porsche, og fant ut at jeg måtte ha noe. Jeg kikket en stund på 911, men det ble for dyrt, så da ble det en pent bevart Boxster fra ‘98. Jeg har hatt den siden og den er såpass bra og morsom å kjøre.

Jo Michael: – Jeg var 16 år da pappa kjøpte bilen. Det var da jeg virkelig forelsket meg i Porsche. Er nok ikke lenge før jeg også får en Porsche.

Hvis du kunne ta med én bil hjem i dag, hvilken hadde det vært?

Stål: – Det jeg hadde tenkt meg, var en rød Turbo S, helst uten tak, hvis det finnes.

Jo Michael: – Av det som er her i dag, synes jeg også Turbo S er kul. Men GT3 RS er drømmebilen. Det hadde vært dritkult.

presenterer

Dekk som matcher bilen din og dine forventninger

MODELL: PORSCHE 718 SPYDER

EIER: PER ØYVIND EIDE

TEKST: HILDE MARSTRANDER

FOTO: KRISTOFFER WITTRUP

STED: BUVIK, TRØNDELAG

– Da jeg kjøpte spyderen ny i juni 2021 var det ikke så mange fargevalg i konfigurasjonen, men jeg syntes at en så spesiell bil fortjente en like spesiell farge. Farge følger definitivt form, bekrefter Per Øyvind Eide, deleansvarlig for Porsche Center Trondheim. Han gikk for en sprek farge kalt Racing Yellow, som ekspertene kaller en «Skittle»-farge, etter de drasjerte, knallfargede gelékulene med fruktsmak produsert av Mars Inc.

Forhistorien til de gule Porsche-fargene begynner på 1960-tallet, da 911-en ble introdusert. På den tiden fantes bilen i noen få standardfarger, men entusiastene ønsket noe mer iøynefallende og unikt. I 1968 bestemte Porsche seg for å legge til Speed Yellow, inspirert av racingsporten – og behovet for en distinkt farge som kunne skille seg ut på banen. Den ble raskt en favoritt blant både førere og fans.

Dagens Racing Yellow er imidlertid mindre oransje enn de juicy fargevariantene Signal Yellow og Speed Yellow, som kom først. Racing Yellow er en renere og lysere gulfarge med mer hvitt i seg, og er dermed en litt mer cool og tilbakelent konkurrent til de tradisjonelle solgule porschene.

Eye Candy

Men den er ikke akkurat sky og beklemt, likevel! Speed Yellow er definitivt et fargevalg som highlighter det viktigste med en sprek kabriolet: 414 hestekrefter som tar deg fra 0 til 100 på 3,7 sekunder, og samtidig er lekkert som et finger-licking sukkertøy. Per Øyvind har drevet på med biler siden lenge før han fikk førerkortet, og er oppvokst på gård med traktorer og senere rånebiler. Det hele startet med en todørs Ascona B kjøpt da han var 17 år i 1989, via en hellakkert neongrønn metallic BMW og 14 år med firmabil frem til dagens Porsche-entusiasme. Underveis studerte han og ble agronom, og gjennomførte både bilteknisk fagskole og bedriftsøkonomstudier. Han tok også utdannelse som reservedelekspeditør, jobbet i 14 år som ettermarkedssjef for Kia hos Bertel O. Steen, og har hatt 18 forskjellige biler siden slutten av 80-tallet. Halvparten av disse har vært Porsche. Men da han kom hjem til mor og kunne fortelle at han hadde bestilt en knallgul Porsche, ble hun brått alvorlig:

– Det må du ikke finne på, Per Øyvind! sa hun strengt. – Hva kommer de til å si i bygda? spurte hun forferdet. – Og da måtte du utfordre bygdedyret? spør jeg.

Motorglede

– Nei da, ler han, – det er mer det at jeg er veldig glad i farger, og den står så godt til modellen. Jeg er ingen show-off, hos meg handler det om min største hobby. Det er ingen spøk når jeg sier at jeg helst kunne tenke meg å være usynlig. Men jeg har alltid jobbet i bilbransjen, og er oppriktig interessert i motor. Da en kjenning av meg i Porsche i 2018 fortalte at de var på jakt etter en ny medarbeider, foreslo jeg umiddelbart meg selv – og fikk stillingen hos Porsche Center Trondheim.

«Jeg er ingen show-off, hos meg handler det om min største hobby.»

Men lidenskapen for Porsche begynte mange år før dette, da han gikk inn i førtiårskrisen, og gikk til anskaffelse av en 944 S2 i fargen Cobalt Blue Metallic

– Det var en billig inngang til Porsche-verdenen og førte til to vintre med oppussing. Den er hellakkert original metallisk blå, men med helmatt klarlakk, forteller han.

Imponerende portefølje

For Per Øyvind har dette, foruten førtiårskriseprosjektet, inkludert en senket 997 Carrera S i Guards Red, og en ny 911 GT3 (991.2) –også Guards Red – som ble videresolgt til Sigurd Wongraven i 2020.

Deretter en brukt hvit Panamera 4 E-Hybrid Sport Turismo kjøpt og solgt i 2019, en ny og fullutstyrt Sapphire Blue Metallic Panamera 4 E-Hybrid Sport Turismo kjøpt august samme år og byttet i en ny, sort Taycan Turbo S året etter. I 2021 ankom den Racing-gule Spyder-modellen, og en Vulcano Grey Taycan 4S, som ble solgt i 2022. Samme året ble den Vulcano Grey 4S-en erstattet med en ny Taycan 4 Cross Turismo, helfoliert i Satin Black med gullfargede Aurum-felger og gullfargede accent-detaljer i interiøret. Forvirret eller overveldet, så langt? Vel, det er lett gjort.

Heldigvis deler samboeren interessen for banekjøring. Og bilgalskap er som kjent ofte arvelig. Per Øyvind er den stolte faren til to døtre som utviklet det samme motorgenet.

– Min eldste har allerede fått prøve seg et par ganger på isbane, i tillegg til Rudskogen og Arctic Circle Raceway (ACR) i Mo i Rana. Nå står den yngste for tur! Og hun har litt å velge mellom ...

Foruten spyderen og den satengsorte Taycan 4 Cross Turismo-modellen har Per Øyvind både en 944 S2, en Seat Leon Cupra 4 «isbil» til isbanen, en BMW 1602 fra 1973 og en Ford Mondeo. Barndomsdrømmen om en Massey Ferguson på gården ble dessuten oppfylt i fjor.

– Er det alt? spøker jeg.

– Nei, ikke helt. Jeg har også hatt 16 «åkerbiler» på det meste: Det vil si biler som er kjøpt for vrakpant og som får sin siste reise på åkeren etter at kornet er tatt. Verdens billigste motorsport, med andre ord, avslutter den farge- og motorgale/glade Per Øyvind Eide med et smil.

Partners in performance

Since 1996, Mobil 1™ and Porsche have been pushing the limits of per formance, both on the track and on the road Mobil 1™ provides the ultimate protec tion for Porsche ’s high-per formance engines, ensuring peak per formance and durabilit y under the most ex treme conditions.

KUL TYPE: «Prototype» er en kul type, som både driver med racerkjøring, dykking, boksing, snowboarding, slalåm, musikk og kampfisk. Prototype er tilsynelatende også opptatt av film.

Postmoderne nostalgiker

TEKST: HILDE MARSTRANDER

FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR

Frode Sandbech (47) har studioet sitt i flytårnet på gamle Fornebu flyplass. Her han god oversikt over innkommende kjøpere og gallerister – og har plassert seg ideelt for å navigere fremtidsplanene inn på beste rullebane.

Det gamle flytårnet i Bærum har blitt en sosial arena for kunst og kultur, og i tillegg produksjonslokaler for rundt hundre utøvende kunstnere. I den fredede bygningen finner du gallerier, kunstbutikk, cafe, vinbar, en liten scene, rammeverksted, historisk museum, en mengde verksteder – og Frode Sandbech. Frode har alltid likt fart og actionsport, så det er jo helt på sin plass at han har studio i et kontrolltårn for nasjonal og internasjonal flytrafikk som frem til 1998 gjerne dirigerte fartøy med en marsjfart på rundt tusen kilometer i timen. Her har han et studio på rundt 100 kvadratmeter med store vindusflater som slipper inn godt med lys. Her tegner han robotaktige karakterer (for det meste relativt små, men også innimellom monumentale) som både er fremtidsrettede, men også retro. Det er en kombinasjon som er lett å like!

Prototype

Karakterene hans gir nostalgiske assosiasjoner til japanske samlefigurer og gallery-shop karakterer, som i Frodes tilfelle ofte er koblet opp mot verdenskjente merkevarenavn. Frodes egendesignede karakter «Prototype» dukker opp på både trykk, lerret eller som skulpturer i et univers som peker tilbake på en oppvekst i kjernen av den postmoderne tidsalderen, der globale brands som Levi’s, Adidas og Nike var med på å brennmerke et par svært toneangivende generasjoner med et lojalt, men også lekent forhold til superbrands verden over. I dag er det nettopp de som var unge på 80- og 90-tallet som

er toneangivende for mye av populærkulturen som har kommersiell fremvekst, ettersom nye generasjoner har kommet til – og oppdaget de ikoniske identitetsmarkørene som sprang ut av MTV-generasjonen på 90-tallet – nesten i motsetning til dagens samtid der dette markedet er overfylt og det er lite som står ut. Kanskje det er derfor Frode Sandbechs figurer og kunst likevel gjør det?

– Jeg er opptatt av nostalgi, tilbakeblikk til leker, samleobjekter, ikoniske øyeblikk, utrykk som gir følelse av blyghet, humor, ironi, naivitet, og så videre. Jeg bruker mye visuelle objekter som kan vekke opp minner over en annen tid, som ikke nødvendigvis har tilhørighet til brands. Konsumerkultur og sportsbrands er ikke det viktigste for meg, men en del som kan bygge den nostalgiske følelsen, utdyper han.

«Prototype»-karakteren er opptatt av alt som er tøft, og gjerne det som er litt macho – men ikke kjønnsekskluderende – slik som racerbilkjøring, dykking, boksing, intergalaktiske reiser, snowboard, slalåm og kampfisker. Yes, du leste riktig. Av og til står «Prototype» med en forvokst kampfisk i blå, grønn og oransje slør i favnen.

– Jeg lager først og fremst ting jeg liker selv, så hvilken kundegruppe det samler er ikke så viktig, men jeg har lagt merke til at det er veldig bredt, sier han.

Rat-look Porsche

Han forteller at det også er mange førstegangskjøpere av kunst i kundegruppen.

– Jeg får ofte tilbakemeldinger av folk i 20-årene som sier at de egentlig aldri har vært opptatt av kunst, og heller aldri har kjøpt noe – før de fant mine ting. Det synes jeg er dritkult å høre, sier han. I tillegg slår kunsten godt an hos menn i 60-årene som kanskje også har sansen for motor og teknologi.

Frode kommer til og fra flytårnet på Fornebu på elsykkel, selv om drømmen er en eldre modell av en Porsche 911 Turbo.

SKUR

Prototype pryder også noen store skur.

Figurene går igjen i Frodes kunstnerskap.

– Jeg har lyst på en eldre 911, og er keen på en som jeg kan bruke på vinteren, som jeg ikke trenger å sette i garasjen. Jeg er «på utkikk», men det er flere ombygde modeller i andre land. Den ideelle bilen har ikke dukket opp ennå, men tanken er en offroad, gjerne en litt rat-look-modell med røffere hjul og en Mad Max-feeling, skisserer Frode Sandbech, som gjerne dypper sine visualiseringer i romantisk nostalgi ikledd en dæsj science fiction.

Han startet som snowboardfotograf, og syntes selv at de tradisjonelle portrettbildene av snowboardere som preget fotojournalistikken i Akersgata ble for lite spenstig. Hvorfor ta et stillestående bilde av ansiktet til en snowboarder og smelle det ut over forsiden til helgebilaget, når man kunne utforske mer kreative ting med fart?

– Hele mediekulturen rundt snowboardmiljøet fremhever de mest kreative og nyskapende bildene. Bruk av vinkler, natur, lys, kontrast og så videre, ble premiert med bilder på trykk: alt fra cover til photo-issue postere som reklame for merker som Nike, Oakley og Burton. Samtidig er det viktig å få frem estetikken i de forskjellige triksene fra utøverne. Veldig annerledes enn mainstream media og klassisk fotojournalistikk. Estetikken og skaperkraften var det viktigste, en nærmere form kunst. Det viktigste som fotograf er å søke fremover, utvikle seg og utforske nye ting. Da blir man fort oppfattet som en flink fotograf, sier Frode.

Gønner på

Som selvlært har han liten tro på å bruke tid på å lære seg andres teknikker.

– Jeg tror det er lett å gå i stampe på en skole. Og man mister en del progresjon, også fordi nivået på klassen kan holde en tilbake. Jeg hadde en tanke om å studere fotografi i Brisbane i Australia i 2001, men da jeg besøkte skolen med den daværende porteføljen min fikk jeg flere spørsmål fra de videregående studentene om hvilke teknikker jeg brukte, og dét stakk litt hull på idéen for meg. Da tenkte jeg at like gjerne kunne jobbe hardt for å utvikle meg i tre år, siden tre til fem år jo gjerne er en vanlig etablererfase, og satse på å tjene penger etter dette. Så jeg droppet skoleplanene, og begynte å jobbe hardt. Og allerede etter et halvt år begynte jeg å tjene gode penger på foto, forteller han.

«Jeg tror det er lett å gå i stampe på en skole. Og man mister en del progresjon, også fordi nivået på klassen kan holde en tilbake.»

KODEKNEKKEREN: Frode Sandbech har knekket koden for hva som slår an og samtidig selger bra. Han treffer godt hos førstegangskjøpere av kunst i 20-årene, men også voksne kvinner og menn.

SHAPESHIFTER: Postmodernismen er fragmentert, og gir seg utslag i mange ulike former. Typisk for retningen er imidlertid det selvrefererende – det vil si med referanser til tidligere kunst og populærkultur –gjerne selvironisk.

Selv om Frode forteller at han alltid har jobbet kunstnerisk med tegning og fotografi, var det først for 4–5 år siden at han begynte å eksperimentere med andre medier, slik som leirfigurer av det som senere skulle bli støpt i resin og bli til karakteren «Prototype». Figuren i dag er en gjenganger i Frodes visuelle univers. Og fotografiet som medium har i stor grad blitt erstattet av fargeblyanter.

Under covid opplevde han at et par fotoshoots ble avlyst, og han ble i stedet ofte sittende og tegne. Tegning er noe han alltid har drevet med, men plutselig ble det litt mer alvor. – Jeg trivdes og tenkte at «nå må jeg bare gønne på!»

Det har gått over all forventning.

Så da er det mer riktig å kalle deg billedkunstner i dag?

– Ja, det er det jeg bruker selv, forteller han.

Ikoniske objekter

De store arkene med fargeblyanttegninger med figuren Prototype printes gjerne opp i 50 små og 50 store trykk, og alt blir vanligvis solgt ut i en fei. De største originalarbeidene overskrider gjerne en meter, mens de største trykkene er rundt 60 x 90 cm. Men han har også beveget seg inn i større formater – og har nylig begynt å male med akryl i formater opptil to meter. Figuren blir også støpt i resin og varierer i høyde fra kul bokhyllepynt til mannsstore skulpturer. Ofte bruker han modeller av ting han skal tegne, for eksempel racerbilen i lyseblått eller en miniutgave av en dykkertank. Da kan han sjekke hvordan lyset faller og gjenskape dette på papiret. Underveis i arbeidet må han ofte justere, for å få det til å se «riktig» ut.

– Prototype er en figur som er skapt fra formasjonene av en hjelm, og som oftest får den en hjelm på toppen av det. Den kan variere i utrykk ettersom hvor den blir plassert og hvem som ser på den. Betrakteren skal kunne tolke den selv, alt fra tøff til blyg. Jeg som kunstner ønsker ikke å sette føringen på tanker, selv om jeg selvsagt har min egen idé når ting skapes, forteller Frode.

I tegningene finner vi referanser til Porsche, Ferrari, Formel 1, Sure-mikrofoner, Karate Kid, Darth Vader og Stanley Kubrick.

Og ... se der, er ikke din «The Escape» inspirert av Pushwagners legendariske «Selvportrett»?

– Noe av inspirasjonen er sikkert fra en underbevisst tanke om Pushwagners selvportrett. Men dette er hovedsakelig kommet fra et hode som alltid er i spinn. Bildet har mange tolkninger, og her har folk egne løsninger, et bilde man kan se på lenge og finne nye veier.

«Jeg

som kunstner ønsker ikke å sette føringen på tanker, selv om jeg selvsagt har min egen idé når ting skapes.»

«Når man driver for seg selv tar alt tid. Om det er verdt tiden det tar ser man på bunnlinjen på slutten av året.»

Vi ser jo at du har lagt ned utrolig mye tid i originalarbeidene dine. Har du noen gang tatt tiden på hvor mange timer du bruker på et motiv?

– Nei aldri. Det er helt umulig. For noen ganger er man sliten og må ta en del pauser, mens andre dager – som i dag – snakker jeg jo med deg. Innimellom er det promo-arbeide, utstillinger, eller noen telefoner som må tas. Når man driver for seg selv tar alt tid. Om det er verdt tiden det tar ser man på bunnlinjen på slutten av året. Og det går jo veldig bra, forteller han.

Nå har han begynt å tenke enda større.

– Jeg har vært så travel at jeg ikke har hatt tid til å tenke på å skaffe meg en agent og et galleri. Men i det siste har det skjedd en rekke spennende ting, som har gjort at jeg har begynt å tenke på å ta det neste naturlige skrittet, som er å komme meg til utlandet. Jeg har nettopp stilt ut på Porsche-festivalen her hjemme, og i etterkant av den fikk jeg to kule henvendelser. Det ene var fra en kurator i England, som jobbet med å sette sammen kunstnere for en utstilling med tema biler og kunst i London i 2025. Og det har også vært en japansk produsent på tråden, som mener markedet der borte må være perfekt for meg. Hun ønsket å få til et eller annet. Så selv om jeg ikke oppsøker det selv, så dukker det opp sånne typer muligheter for meg, sier han fornøyd.

– Jeg føler at jeg har funnet min egen vei her i Norge. Jeg vet ikke om noen som gjør noe lignende. Jeg har ingen forbilder, men lar meg inspirere av alt og alle. Jeg liker å holde det enkelt og skulpturelt – noe jeg kunne tenke meg å ha selv, forklarer han. Jeg satser på en stor utstilling om et års tid – til neste høst, og så er det utlandet som gjelder, sier Frode Sandbech, og står innøvd og parat og i kontrolltårnet på Fornebu for å dirigere sin neste, store takeoff mot skyene i 1000 kilometer i timen.

GENERASJONSOVERSKRIDENDE: Ettereffektene av merkelojaliteten til «Generation X» (født tidlig på 1960-tallet og frem til tidlig 1979) resonnerer godt med «Generation Z» (1995 til 2009) og «Generation Alpha» (2010 til 2024). Frodes kunst appellerer til mange ulike generasjoner. Det er det ikke alle kunstnere forunt.

PÅ PLASS

Porsche Classic Center Son er på plass foran Hangar 145 i Københavns gamle lufthavn.

Amerikansk inntog i Kongens by

Luftkjølte Porscher i alle former ble møtt av bilentusiaster fra hele verden da Københavns Lufthavn satte rammen for det kaliforniske fenomenet Luftgekühlt, som besøkte Skandinavia for første gang en varm septemberdag.

TEKST & FOTO: SØREN JUUL

STED: VILHELM LAURITZEN TERMINALEN, KØBENHAVN

SMYKKE: Den blå Porsche 550 Spyder-en fremstår som hovedattraksjonen inne i Hangar 145. Den ble levert i 1955 til den franske forhandleren Sonauto og har deltatt i store løp som Le Mans. I dag fremstår den som helt ny.

EYE CANDY

Peter Iversens Porsche 904 Carrera GTS stjeler rampelyset inne i Vilhelm Lauritzens gamle terminalbygning.

Vilhelm Lauritzen Terminalen fra 1939 tar vanligvis kun imot kongelige eller statsoverhoder. I dag setter den modernistiske danske arkitekturen scenen for Luftgekühlt. Et fenomen som startet som et ydmykt dekkspark-arrangement for luftkjølte porscher på en parkeringsplass i Los Angeles og nå, ti år senere, har funnet veien til Europa med stopp i Wrocław, Polen, og København.

– Luftgekühlt er i høy grad en visuell opplevelse. Derfor ønsket jeg å finne et område og en bakgrunn som, fra et fotografisk perspektiv, var spennende å utforske. Da vi hørte om denne historiske og ikoniske flyterminalen, dro Patrick og jeg for å se på den, og ble raskt enige om at dette ville være et godt sted, forteller Jeff Zwart.

Opphavet

Fra setet på en herresykkel forteller Jeff Zwart, en berømt fotograf, tidligere racerfører og reklamefilmregissør fra California, hvordan det hele startet og hvorfor arrangementet har dukket opp i Skandinavia. Sammen med den daværende Porsche-fabrikkføreren, den dobbelte Le Mans-vinneren Patrick Long og reklamemannen Howie Idelson, grunnla han ”Luft” for å hylle de luftkjølte Porsche-modellene. Bilene er kuratert, men det er verken pris eller tilstand som er avgjørende:

– Overalt hvor vi drar er det flere biler enn vi har plass til, så vi må velge. Målet er ikke bare å vise frem vakre, dyre biler i perfekt stand. Vi vil vise gleden ved å eie en Porsche, som for eksempel en godt brukt 914, som er et flott startpunkt for en ung entusiast. Vi viser alle aspekter ved å eie en Porsche – og det viktigste er ektheten, sier Jeff Zwart.

Terminalen

En rød Porsche 959 poserer perfekt foran terminalens inngang, klar for et instagram-vennlig beauty shot. Ikonet med firehjulstrekk og twin-turbo ble født som homologeringsbil for Gruppe B-rally, og var verdens raskeste serieproduserte gatebil i 1986. Dette er den nyere, men mer sjeldne S-varianten med større turboladere og lavere vekt, som kun ble bygget i 29 eksemplarer. Den er én av omtrent 250 utstilte biler, som alle har én ting til felles: De stammer fra æraen mellom 1948 og 1998, da porsches ingeniører foretrakk å kjøle boksermotorene med luft.

Vi tar det første skrittet inn i terminalen, hvor enda en legende gir gåsehud: 904 Carrera GTS, som i manges øyne er verdens vakreste bil. Den var den første Porsche med karosseri i glassfiber, og med 180 hk og en toppfart på 260 km/t var den ekstrem i 1964. Den eies av danske Peter Iversen, en kjent skikkelse i klassikermiljøet: I over 35 år har Iversen restaurert spesielt 356-ere på sitt verksted, og han er ekspert på å bygge de spesielle 4 Cam Fuhrmann-motorene. Eierne er generelt pratsomme på ”Luft”, så jeg lærer raskt at bilen ble solgt som ny i Frankrike, hvor den ble brukt til bakkeløp de første fem årene, før den ble solgt, havnet i en samling og ble stående urørt i 30 år. Det endret seg da Peter Iversen fikk tak i bilen: Han har kjørt Oldtimer Grand Prix på Nürburgring i bilen og skal kjøre historiske

Le Mans neste år.

Ved siden av står en 356 Spyder, som i dag regnes som den mest ettertraktede varianten, selv om den den gang var den billigste. Det var den amerikanske importøren av europeiske luksusbiler, Max Hoffmann, som overtalte

Porsche til å lage en spartansk, rimeligere og åpen versjon av 356. Kravet var at den ikke skulle koste mer enn en Cadillac, rundt 3000 dollar, hvis tyskerne skulle ha suksess på det amerikanske markedet ... Men hva er det nå? En rekke oransje racerbiler og en enorm folkemengde fanger oppmerksomheten min på den andre siden av terminalen.

Norgesvenn

Gjester står tålmodig i en kø lengre enn en sovjetisk brødkø for å få en prat med Magnus Walker, som jovialt deler ut autografer og poserer for selfies. Han gikk viral på YouTube i dokumentaren ”Urban Outlaw” fra 2012 med sine spesialbygde gamle porscher, som ble flittig brukt i sentrum av Los Angeles og i fjellene rundt. I dag har norgesvennen som har gjestet både Fjordluft og Porsche Festival på Rudskogen rockestjernestatus i Porsche-kretser, men berømmelsen har ikke gått ham til hodet. Han er på Luftgekühlt sammen med Jägermeister, som fra 1972 til 2000 sponset racerbiler i kongeklasser som DTM, Formel 1 og Le Mans. I dag har merket en samling med 25 av de originale racerbilene, som de stolt deler med entusiaster på arrangementer over hele Europa. Til dagens anledning har de tatt med fire, blant annet deres første racerbil, en 914/6, som opprinnelig var grønn. Jägermeister-sjefen syntes imidlertid fargen var for kjedelig og fikk omlakkert

«Gjester står tålmodig i en kø lengre enn en sovjetisk brødkø for å få en prat med Magnus Walker …»

mesteparten av karosseriet i en mer sprek oransje, som i dag er en viktig del av tysk motorsportshistorie. Jeg går videre forbi en Porsche 934 Carrera RSR, turbomonsteret 935, og blir stående og stirre på en ekte ”Jägerbombe”: Gruppe C-raceren Porsche 962 fra 1989 med en toppfart på over 400 km/t og et design som genererer massive mengder downforce

På den andre siden av et gjerde står en luftkjølt Porsche som heller vil lette fra asfalten: En av bare fem fungerende Mooney PFM (Porsche-Flugmotor) 3200 propellfly, som har tatt av fra en hangar i Paderborn. Nå står den på asfalten på Københavns Lufthavn, hvor nysgjerrige Porsche-entusiaster kan løfte på motorpanseret og kjenne igjen viftebladene fra en luftkjølt 911-motor på 3,2 liter fra 1980-tallet. Porsches første flymotor het for øvrig PFM 678 og var basert på motoren fra 356-en, men den historien tar vi en annen gang.

Festivalstemning

Rundt hjørnet åpenbarer det seg en parkeringsplass hvor de fleste bilene står utstilt. Det er en avslappet festivalstemning med loungemusikk, solsenger, barer med kaffe og spesialøl, og burgere som nytes av glade mennesker som fordøyer de mange inntrykkene med morsomme historier. En dansk Porsche 930 Turbo har kjørt over 1 000 000 km og er fortsatt going strong. En tysker har installert en espressomaskin under bakluken på sin Porsche 911 Carrera. Danske Tobias Karlshøj, 25 år gammel, har arvet sin morfars Porsche 914, som har blitt renovert og har bakvinduet fullt av klistremerker fra Porsche-treff. En svenske har kappet taket av sin 911 i sin egen tolkning av en Speedster – og den ekte varen står for øvrig rett ved siden av.

En av bare fem fungerende Mooney PFM (Porsche-Flugmotor) 3200 propellfly.

VINNER: Den 12-sylindrede Porsche 917 var en av de mest suksessrike racerbiler i sin tid. Dette eksemplaret ble kjøpt av briten David Piper på 1960-tallet, som blant annet brukte den til å kjøre Le Mans.

LUFTKJØLT:

POPULÆR: Pablo Escobars gamle Porsche 911 RSR er en publikumsfavoritt. I dag eies bilen av danske Lars Rolner.

MILSLUKER: Lars Rolners Safari-911 har fullført de 14 800 kilometerne fra Beijing til Paris. Ved ankomst Paris kjørte familien Rolner bilen hjem!

«Vi er det eneste offisielle klassiker-senteret i Nord-Europa – og det fjerde i verden.»

Plutselig skjer det noe foran den store Hangar 145. Hangaren stiller ut en stand med reservedeler, noen sjeldne 356-er og en blå 550 Spyder, men det er den karakteristiske rumlingen fra en kraftig trimmet boksermotor som stjeler oppmerksomheten. Danske Lars Rolner har hoppet inn bak rattet for å starte sin 911 Carrera 3.0 RSR fra 1974 til ære for publikum, som beundrer bilens spesielle ”Sahara Beige” lakkering. Den har racerføreren Emerson Fittipaldis navn på siden og autograf på hekken, et strippet racerinteriør og kanskje treffets mest fargerike historie. Den er en av 15 911 RSR-er bygget av Roger Penske til International Race of Champion, men i 1979 ble den kjøpt av verdens mest beryktede narkobaron, Pablo Escobar, som ombygde raceren etter modellen Porsche 935 fra Le Mans. Rolner får liv i Porschen til publikums begeistring – og viser deretter Norsk Porsche sin andre bil: En Porsche 911 S fra 1974, ombygget av tyskeren Erik Brandenburg i Tyskland og ytterligere finjustert av danske Brian Løkke, slik at den kan klare et krevende safari-eventyr. For eksempel det historiske rallyet Peking-Paris, som Lars har kjørt og fullført med sin kone Anette som co-driver. Pokalen for sammenlagt 2. plass i løpet står og funkler på taket, mens Rolner forklarer at bilen klarte de 14 800 kilometerne på 37 dager og kun krevde seks støtdempere, en halv liter olje, én kilereim og ett sett hjullagre for å fullføre.

Classic Center Son representerte Norge

Alle de fantastiske Porsche-anekdotene og de fine, gamle bilene gjør at man virkelig får lyst til å eie en gammel Porsche – og det kan ett av verdens fire autoriserte sentere for klassiske Porscher absolutt hjelpe til med.

– Vi er det eneste offisielle klassiker-senteret i NordEuropa – og det fjerde i verden. Det er første gang vi kan vise frem vår butikk utenfor Norge, så det er virkelig interessant å være her, sier plassjef Martin Stehl.

Han viser Norsk Porsche rundt på standen, som er koselig innredet med en sofagruppe og et mobilt showroom fylt med Porsche-memorabilia og originale reservedeler til en klassisk Porsche. Foran står en «cutaway»-motor fra en Porsche 911 L, utlånt av Porsche Museum, flankert av en veivaksel, spjeldhus, luftkjølte sylindere og en girkasse, som Sons motor- og girkasseekspert, Finn M. Hansen, kan fortelle alt om.

Porsche Classic Center Son er ett av bare fire offisielle Classic Centers i verden og har sertifiserte teknikere fra Classic programmet til Porsche. For eksempel kan de gjennomgå en klassisk Porsche og utstede et Porsche Classic Technical Certificate for å verifisere bilens tilstand og originalitet. De har eget verksted for karosseri og kan renovere, bygge om og reparere

MOBILT SHOWROOM: Porsche Classic Center Son har medbrakt et hyggelig showroom som kan trekkes etter en bil.

PÅ PLASS: Plassjef ved Porsche Classic Center Son Martin Stehl bak rattet på en nydelig Porsche 356 B T5 Roadster fra 1960.

UTSTYRET I ORDEN: Batterier, lykter, kjørehansker, infotainmentsystemer... Porsche Classic Center Son har medbrakt mye tilbehør til klassiske porscher. Hjemme i Norge har firmaet over 30 000 originale reservedelsnumre på lager.

REPRESENTANTER: Delegasjonen

skader på alle klassiske Porsche-modeller. Det eneste arbeidet som ikke gjøres i eget hus er lakkering. De har tatt med et par fristende eksempler for å vise sine ferdigheter: En nydelig 964 «Backdate», som er bygget om til F-modell-utseende og har bredere karosseri i stål, større bremser, nytt understell, komplett nytt interiør og en egenprodusert 4,0-liters motor som yter 387 hk sammen med en nybygget 6-trinns girkasse.

En annen vill kreasjon fra Classic Center Son: 1989 Porsche 964 4x4 Safari i GT-Silver metallic med over 300 hk og en 6-trinns girkasse fra en RUF. Med vinsj foran, tilhengerfeste, grove terrengdekk, hevet understell på Fuchs-felger, takgrind og egne reservehjulsholder over bakruten er den klar for et nytt eventyr, og den kan bli din for 3 000 000 kroner.

Lang fartstid

Porsche Classic Center Son har over 30 års erfaring med klassiske Porscher og ble spesielt invitert av arrangørene til å delta på Luftgekühlt. Siden 2017 har de vært et offisielt Classic Center med 14 dedikerte medarbeidere, som er eksperter på Porsche-familien: Fra 356-en til og med 997-en, samt transakselPorscher, Boxster/Cayman og den første generasjonen Cayenne opp til 2010.

Jeg avslutter besøket med å beundre en annen salgsbil fra Porsche Classic Center Son: En vakker gul Porsche 356 B T5 Roadster, som jeg drømmer om å hoppe bak rattet til og kjøre mot solnedgangen sammen med resten av de deltakende bilene når arrangementet slutter kl. 17.

fra Porsche Classic Center Son på Luftgekühlt Copenhagen.

EKSPERTEN: Finn M. Hansen er motor- og girkasseekspert hos Porsche Classic Center Son.

Klassisk lidenskap fortjener et moderne hjerte.

KONTAKT DITT PORSCHE CENTER OM PCCM OG PCCM PLUS.

Nyt moderne underholdningsalternativer og oppdatert informasjon i din moderne klassiker. Enhetene er tilpasset interiøret i din klassiske 911 (996 og 997 type 1), Boxster (986 og 987 type 1) og første generasjon Cayenne. PCCM- og PCCM Plussystemene gir deg all viktig informasjon med et øyekast og viderefører det tidløse designet på din klassisker.

Bildetektiven

Øystein Asphjells bilinteresse er av det slitesterke slaget. Helt siden han fikk en gammel Ford i dåpsgave av faren, har maskiningeniøren levd og åndet for biler. Og han går grundigere til verks enn de fleste.

– Det er jo gått med noen timer, sier Asphjell over en kopp kaffe på hjemmekontoret i Vormsund. Her er veggene dekket av billitteratur, og i arkivskapet nedenunder ligger det mappe etter mappe på biler han har sporet. Særlig er det europeisk bilhistorie fra før 1955 som interesserer 51-åringen, som ved siden av jobben i Forskningsrådet driver podcasten «Scooch Pod», sammen med kompisen Jon Hroar Ulstad. Her kan bilentusiaster i alle aldre boltre seg i bilhistorie i alle former og fasonger – de to leverer kunnskap og innlevelse på et alltid like høyt nivå.

– Jeg har kjent Jon Hroar i mange år, og vi ringes nærmest daglig for å diskutere bil. Så kom vi på at det kanskje hadde vært en god idé å ta opp samtalene, og sånn ble The Scooch Pod til, forteller Øystein.

– Nå har vi holdt på i noen år, og snart runder vi episode 250. Podden finner man overalt der podcaster distribueres, legger han til.

Julemysteriet

I 2020 gikk episoden «Det store julemysteriet», der Øystein Asphjell for første gang forteller den fantastiske historien om en helt spesiell Porsche, etter 20 års arbeid med å spore bilens mangslungne historie.

– Ja, dette er en spesiell bil og ikke minst et aldri så lite mysterium, humrer Øystein. – Det dreier seg om den første Porsche 356 Carrera som ble solgt til en kunde. Og den havnet ganske snart i Norge, utrolig nok, forteller han.

For å forstå det spesielle med denne bilen, er det nødvendig med et lite dykk ned i Porsche-historien. Like etter krigen var Porsche fremdeles et «konstruksjonsbyrå», da ledet av Ferdinand Porsches sønn Ferdinand «Ferry» Porsche, på den tiden selskapet holdt til i Gmünd i Østerrike. Porsche hadde før krigen vunnet konkurransen om å utvikle Tysklands svar på amerikanske Ford T – et prosjekt som tok sikte på å øke mobiliteten i samfunnet og ta i bruk det nettet av «autobahnen» som hadde blitt bygd i hele Tyskland. Nå hadde Ferry et ønske om å produsere sportsbiler under Porsches eget navn, og resultatet ble Porsche 356 – navngitt etter prosjektnummeret på kontoret (som også sier noe om hvor mange «tekniske innretninger» konstruksjonsbyrået hadde bak seg på den tiden). Modellen ble derfor bygd over hjuloppheng, motor og girboks fra folkevognbobla, men med en ny ramme og et nytt karosseri designet av Erwin Komenda. De første prototypene, som ble håndbygd

TEKST & FOTO: KJELL JØRGEN HOLBYE ILLUSTRASJON: NATALIE BORGERSEN

i Gmünd, ble bygd i aluminium, mens produksjonsmodellene fra 1950 og fremover ble bygd i stål.

– Utover på 1950-tallet ble Porsche 356 stadig mer populær, på begge sider av Atlanteren, sier Asphjell.

– Og den bilen vi snakker om her, var et resultat av et viktig grep for Porsche. Etter seieren i Le Mans i 1951 hadde selskapet liten suksess i 1952, og man bestemte seg for å gjøre rent bord i 1953-sesongen. Resultatet ble Porsche 550 Spyder, men parallelt fikk den geniale ingeniøren Ernst Fuhrmann (som senere ble styreformann i Porsche) i oppdrag å ta frem en helt ny motor. Resultatet ble den revolusjonerende motoren Type 547, som vi i dag kaller Carrera, med doble overliggende kamaksler og mye annet snacks for motorinteresserte.

– Det var en helt revolusjonerende motor, og i dag er den legendarisk, fastslår Asphjell. – Carreramotoren er på mange måter «The Holy Grail» for oss Porsche-interesserte, og den spiller en viktig rolle i Julemysteriet, sier han.

Carrera blir født

I 1955 bestemte nemlig Porsche seg for å forsøke å sette en slik motor i Porsche 356 Coupe. I 1954/55 produseres det noen prototyper med dette oppsettet til testing, og Asphjell kan fortelle at det var deltakelsen i det meksikanske landeveisrallyet La Carrera Panamerica som ga motoren dens navn.

I oktober 1955 ble Porsche 356 lansert i en ny 1956-modell, og toppmodellen ble introdusert som «1500GS Carrera» – og utstyrt med Fuhrmannmotoren. Da de første modellene rullet av samlebåndet, blir den første tatt ut og utstyrt med den nye motoren – aller først med motor nr. 90501. Racerføreren og ambassadør-sønnen Hans Leo von Hoesch kjørte 550 Spyder i 1954, og var en erfaren racerfører. Han ble kjøperen av den aller første Carrera 356, og han kjørte den først på Alperally. Det var en nydelig bil, rød og med kremfarget interiør.

Etter en sesong ville von Hoesch videre, og bilen skulle selges. Via en annonse i Aftenposten, av alle steder, ender denne utrolige bilen opp i hendene hos Glomma Papp-arvingen Jan Arthur Iversen. Det blir starten på et norsk racerbileventyr, et bildrama og flere mysterier … – Podcasten gir svaret, sier Asphjell lurt.

Mange historier

Historien om Carrera 356-en er langt fra den eneste Øystein Asphjell har å fortelle. I arkivet har han flere titalls mapper som vitner om nitid leting og forskning på enkeltbiler, med alle tenkelige og utenkelige bilder, registreringsdokumenter og eierskiftebevis. – Det er så mye å hente ut av bilhistorie, og mange spennende og ofte litt eksentriske mennesker bak bilene, sier Øystein. – Og ofte reflekterer bil mye samfunnshistorie, legger han til.

Vi har dratt fra kontoret til lageret der Asphjell huser sin betydelige bilsamling, konsentrert om Volkswagen og Porsche. Like innenfor døra peker han på en gammel Boble med militært nummer på panseret.

– Dette er en skikkelig godbit, forteller han engasjert.

– Da andre verdenskrig var over, havnet Wolfsburg, der Volkswagen-konsernet hadde sitt hovedkvarter, i en uavklart situasjon mens De allierte diskuterte fabrikkens skjebne. De allierte var livredde for at verktøy og utstyr fra fabrikken skulle havne på russiske hender, så de sendte en styrke fra den engelske armeen for å hindre nettopp det. Major Ivan Hirst i Royal Electrical and Mechanical Engineers innså at det lå nok deler rundt omkring til å sette sammen 1000 folkevognbobler, som han satte styrkene til for at de skulle ha noe å gjøre. Og ganske riktig, de 1000 bilene som ble laget og levert til Ingeniørvåpenet ble benyttet til transport rundt på området. Resultatet var at fabrikken, som ellers lett kunne blitt slaktet, ble tilbakeført til tyskerne, slik at produksjonen kunne fortsette. Britene reddet på mange måter Volkswagen, forteller en engasjert bilhistoriker og peker på bilen. – Dette er en av de bilene, som det bare finnes fire eksemplarer igjen av i hele verden, sier han.

«Han reiste til Berlin med tog for å hente den, og mens han satt på en pub der, møtte han Hanna.»

Men Øysteins bilinteresse stanser ikke ved bilhistorie. Maskiningeniøren er selv en meget ivrig og samvittighetsfull bilmekaniker som nennsomt restaurerer bilene sine, med god hjelp fra venner og et nettverk av flinke håndverkere. – Akkurat denne bilen er helt gjennomrestaurert etter at jeg fikk kjøpt den fra Island, dit den hadde kommet med en amerikansk soldat. Jeg er veldig nøye på å bevare alt originalt, det svært viktig for meg, understreker han.

Romanse i Stockholm

Så peker han på en annen øyensten – en «Rometsch». Et Volkswagen chassis med motor og drivverk fra Porsche 356 og et aluminiumskarosseri bygget i Berlin, av den eksotiske karosserimakeren Friedrich Rometsch. – Nettopp denne bilen ble importert til Sverige som en demobil av direktøren for firmaet Specialkarosser AB. Han reiste til Berlin med tog for å hente den, og mens han satt på en pub der, møtte han Hanna. Hun ble med ham hjem og ble etter hvert sekretæren hans – og kanskje litt mer? Så hun fikk leilighet, og han ga henne bilen. Jeg prøvde lenge å kontakte henne, men hun var ikke så interessert. Så da reiste jeg til Stockholm og ringte på, og endelig ville hun se den gamle bilen sin. Og med seg hadde hun en hel bærepose med bilder og andre dokumenter. Da hun satte seg inn, utbrøt hun «Herregud min bil! Kan vi kjøre en tur?» Og så kjørte vi en tur i bilen hun hadde fått for mange tiår siden. Det er slike opplevelser som hører med til en interesse som egentlig begynner med bil, men som har så mye mer ved seg, sier Øystein.

Øystein er vokst opp med en bilinteressert far og «en låve full av biler». – Slikt fremsto som helt normalt, forteller han. – I ungdommen ble jo det å lete etter gamle vrak nærmest en besettelse, og jeg har fremdeles alltid øynene åpne for interessante objekter, deler og annet, forteller han.

– For meg er bil like mye historie som bruksobjekter, og det er egentlig helt utrolig hvor mye spennende fakta som kan skjule seg i en bils livsløp, sier han.

– Alle mine biler er dokumentert ned til minste detalj, og til sammen blir det et spennende stykke kulturhistorie som jeg aldri blir lei av! sier Asphjell.

– Dessuten fascineres jeg veldig av hvor eksotisk biler og motorsport må ha fortont seg i et etterkrigsnorge der folk først og fremst var opptatt av å få tak over hodet og mat i munnen. Det å dra opp til Østensjøvannet og se bilgale gutter kjøre racing på isen må ha vært et eventyr uten like, reflekterer han.

Øysteins Asphjells bilinteresse omfatter altså hele pakken – fra det mekaniske til det kulturhistoriske.

Han etterlyser et mer akademisk basert miljø for forskning på bil og bilhistorie.

– I Norge opplever jeg at båter, for eksempel, har mye større interesse, i tillegg til at det finnes en fartøyvernordning. Jeg synes det er merkelig at bilen, som har endret samfunnet i så stor grad, ikke er mer gjenstand for historisk forskning. Bilen representerer så mange aspekter ved samfunnsutviklingen, både rent teknisk, men også i form av en voldsom økning i mobilitet og måten vi lever på, sier han. – Så det er noe jeg veldig gjerne er med på å slå et slag for.

ANNONSE

Vi kan ikke forutse fremtiden, men vi kan garantere kvaliteten.

PORSCHE APPROVED-GARANTI.

Vi har tillit til kvaliteten på våre biler. Derfor gir Porsche Approved-garantien deg tilsvarende dekning som nybilgarantien, og den kan tegnes for biler som er opptil 15 år gamle eller har kjørt inntil 200 000 km. Så lenge bilen har bestått en 111-punktssjekk, vil du kunne nyte maksimal kjøreglede og ha et bekymringsfritt bilhold.

Notert

Den store dagen nærmer seg

I Østfold telles det nå ned til åpningen av Porsche Center Fredrikstad. Senteret, som er på hele 3 500 kvm, blir det tolvte Porsche Center i Norge og skal ledes av den nåværende salgssjefen ved Porsche Center Son, Dag-Øyvind Andresen. Han har følgende å si om åpningen:

– Vi gleder oss enormt til å åpne vårt nye senter i Fredrikstad den 13. desember. Det blir et moderne opplevelsessenter med et herlig team av lokale ansatte som virkelig kan faget sitt. Vi er klare for å levere unike kundeopplevelser og topp service, og har som mål å skape en inkluderende atmosfære hvor bilentusiaster føler seg hjemme, sier Andresen.

– At vi har valgt å ansette flere fra lokalmiljøet, gjør at vi allerede har en sterk tilknytning til området – vi kjenner både folkene og deres behov. Hos oss får du alt fra et toppmoderne verksted og et elegant showroom med de nyeste Porsche-modellene, til et avslappende loungeområde hvor du kan nyte en kopp kaffe mens bilen din blir tatt hånd om. Vi vil at senteret skal være et sted hvor kvalitet, lidenskap og tilhørighet står i fokus.

– Vi holder også til bare et steinkast unna Porsche-klubb Østfold sine klubblokaler, og gleder oss til å arrangere felles treff og aktiviteter som vil styrke fellesskapet blant oss bilentusiaster.

– Dette er starten på en utrolig spennende reise for oss her i Fredrikstad. Vi ser frem til å åpne Østfolds første offisielle Porsche Center, og til å bli en del av lokalsamfunnet og bygge langvarige, gode relasjoner med kundene og samarbeidspartnerne våre.

Porsche Center Fredrikstad åpner dørene for publikum den 13. desember og er lokalisert sentralt på Råbekken, i Smørbøttaveien 8.

Notert

Løp, syklet og svømte for kreftsaken

Etter lengre tids uforklarlig sykdom har Lars Haugvad igjen funnet formen. Fysioterapeuten, som blant annet trener Dennis Hauger, har nettopp gjennomført Norseman – verdens hardeste triatlon – med glans, samtidig som han har samlet inn penger til Aktiv mot kreft.

Det var for drøyt 10 år siden at Lars Haugvad oppdaget at noe var galt. Den aktive toppidrettsfysioterapeuten, med ansvar for hopplandslaget og ikke minst Dennis Haugers fysiske trening, møtte veggen.

– Det var en virkelig real trøkk, men legene har aldri klart å finne ut av hva det egentlig var som feilte meg, sier Haugvad. – Det er veldig rart, og et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger i løpet av de siste årene. Men sannheten er nok at jeg utsatte meg selv for store belastninger, og til slutt sa kroppen stopp. Alle har sin tålegrense, og jeg nådde min, konstaterer han.

Men etter å ha møtt samboeren i 2014 og flyttet til Sandefjord og et roligere liv, begynte det å gå oppover igjen for ildsjelen. I dag er Haugvad mer aktiv enn noensinne, og beviset på at formen er tilbake kom med en pen 13. plass i Norseman. – Jeg er kjempefornøyd, det gikk veldig bra, selv om jeg hadde litt problemer med syklingen. Men jeg løp iallfall hele veien opp til Gaustatoppen, sier Haugvad.

Fysioterapeuten er fysisk trener for både Dennis Hauger og Mons Røisland, snowboardutøver med medaljer fra både X Games, OL og VM, i tillegg til flere andre toppidrettsutøvere. Han understreker at racing krever sterk fysikk.

– Det er nok mange som ikke skjønner hvor sterke krefter kroppen er utsatt for i en løpsbil. G-kreftene er på linje med det som møter en utforkjører ned Kitzbühel-løypa, og det er 50–60 grader i kupeen. Så man kan jo prøve seg på et

par timer i badstue samtidig som man spenner alt man har av muskler. Fysikken er definitivt viktig, fastslår Haugvad. – Jeg er veldig imponert over arbeidet de gutta legger ned.

Etter selv å ha vært utsatt for alvorlig sykdom er han blitt opptatt av å bidra til andres helse. Årets Norseman løp han til inntekt for Aktiv mot kreft. Stiftelsen ble etablert av Grete Waitz og Helle Aanesen i 2007, og hensikten er å hjelpe kreftpasienter til et bedre liv ved å tilby treningsmuligheter, blant annet på landets sykehus.

– Pusterommet er et sted der pasienter kan få trent på sykehuset, noe som bidrar til at de tåler behandlingen bedre. Aktivitet og trening viser seg også å bidra til å redusere kreftrisikoen, sier Haugvad, som har hatt gode støttespillere underveis.

– Vi hadde blant annet et fantastisk event på kartingbanen til Harald Huysman, der Harald stilte banen til disposisjon. Der gjennomførte vi Aktiv mot kreft challenge, hvor kjendiser konkurrerte mot mannen i gata. Mons og Dennis og en rekke andre idrettsprofiler var med, forteller Lars, som hadde en Porsche Cayenne som følgebil under Norseman-løpet. – Det var en helt fantastisk bil, konstaterer han, – og en stor hjelp for meg som utøver. Opp på fjellet hadde jeg med meg både broren min Anders Haugvad og mentor Ole Kristian Sørland i bilen.

Og resultatet av satsingen med partner Swix? Over 300 000 blanke kroner til Aktiv mot kreft og en utøver som er tent på nye utfordringer. – Jeg kommer til å fortsette som ambassadør for Aktiv mot kreft. Og neste år er det duket for helmaraton, samtidig som den viktigste oppgaven jo er å holde Mons og Dennis skadefrie og i god form, sier Lars Haugvad.

«Det er nok mange som ikke skjønner hvor sterke krefter kroppen er utsatt for i en løpsbil.»

Notert

Chronograph 1 –50 Years 911 Turbo Edition

Begrepet Turbo er mer enn bare et modellnavn, det står for prinsippet om det ekstreme. Den raskeste, den mest spennende, kort sagt: Den beste. 6. oktober 1974 ble Porsche 911 Turbo presentert for første gang på bilmessen i Paris – og gjorde et sterkt inntrykk med sin tekniske perfeksjon, som en topphastighet på 250 km/t og det umiskjennelige Turbo-designet, inkludert en stor hekkspoiler og bredere karosseri.

To år tidligere begynte suksesshistorien til Chronograph I, som bygger på det samme prinsippet om presisjon og ytelse. Professor F. A. Porsche oppsummerte det senere slik: – Mitt mål var å designe en klokke for 911-føreren. Et mål han oppnådde med den helt spesielle Chronograph I. Symbiosen mellom form og funksjon overbeviste særlig den nyetablerte gruppen av Turbo-førere og entusiaster, som nå kunne uttrykke sin tilhørighet til dette eksklusive fellesskapet også utenfor banen og landeveien. Med den nye Chronograph 1 – 50 Years 911 Turbo Edition feirer vi ikke bare jubileet for den unike 911 Turbo, men også 50 år med «sportsbiler på håndleddet.»

Opplaget er begrenset til kun 500 eksemplarer, så her må du være raskt ute. Kontakt ditt Porsche Center for mer informasjon.

Nye 911 GT3-modeller lansert

911 GT3 har tilbudt den ultimate kombinasjonen av racinggener og daglig brukervennlighet siden introduksjonen i 1999. For å markere sitt 25-årsjubileum, lanseres den nye modellen for første gang samtidig i to versjoner: som en banefokusert sportsbil med en bakvinge og som en mer diskret versjon med Touring-pakke. Med skreddersydde pakker og innovative alternativer kan GT3-variantene tilpasses ytterligere etter kundens smak og tiltenkte bruk.

Den eksepsjonelt baneklare sportsbilen debuterer i sitt jubileumsår med en utvidet lettvektsstrategi, en naturlig aspirert 4,0-liters boksermotor med 375 kW (510 hk) og 450 Nm, samt nye, svært kundeorienterte alternativer. Weissach-pakken, tilgjengelig for første gang i 911 GT3,

gir enda flere tilpasningsmuligheter for bruk på banen. I tillegg kommer sportsbilen med mer omfattende standardutstyr og andre alternativer som ytterligere forbedrer presisjonen og sportsligheten.

Den nye Porsche 911 GT3 kan bestilles senere i år.