Action Magazine (NO) - våren 2015

Et blad til deg som støtter Greenpeace

Våren 2015

#2/2015

Øyeblikket

FREMGANG FOR BESKYTTELSE AV HAVETS ”VILLE VESTEN”

SIDE 2

Jaguarens hjem trues av skogskriminalitet GPS-SENDERE AVSLØRER TØMMERTYVERI SIDE 8–13

SAMMEN ER VI GREENPEACE! BAKSIDEN

Norge

Hvordan skape 100 000 nye klimajobber

SIDE 14

HJELP OSS Å FÅ OLJEFONDET UT AV KULL SIDE 5-6 en rundt. Hver dag.

Din støtte gjør en forskjell. Verd

Øyeblikket Verdens hage

Viktig gjennombrudd for havbeskyttelse På et FN-møte i januar ble regjeringer fra hele ­verden enige om å anbefale at det skal utvikles INDONESIA en juridisk bindende traktat for å beskytte livet i havet i internasjonalt farvann.

– Det er et viktig gjennombrudd som det er god grunn til å feire, sier Sofia Tsenikli, råd­ AUSTRALIA giver for Greenpeaces internasjonale havarbeid.

– Og det hadde ikke vært mulig uten støtte fra mennesker verden over, som med tusenvis av Twitter- og Facebook-meldinger hjalp til med å vise delegatene på møtet at verden ønsker handling.

70 % av jordens overflate er dekket av hav. Fra de isdekte arktiske farvann til de turkisblå tropiske hav, er havet hjem for flere forskjellige arter enn det finnes noe annet sted på kloden.

Mennesker over hele verden er avhengige av havet – både som kilde til mat, og fordi havet produserer halvparten av oksygenet vi trenger for å puste.

Størsteparten av havet er internasjonalt farvann, det vil si havområder som ikke tilhører noe land. De tilhører hele ­verdens befolkning. Disse havområdene har i økende grad blitt til havets ”ville vesten”, fordi de fleste stedene nesten ikke har noen regulering av fiske og industrielle aktiviteter.

Neste steg er at anbefalingen skal godkjennes av FNs general­forsamling i september.

greenpeace arbeider for: • at det skal vedtas en juridisk bindende avtale under FNs havrettskonvensjon med et sterkt mandat for å ­beskytte det biologiske mangfoldet i internasjonalt farvann.

• at det skal skapes et helhetlig globalt nettverk av havreservater som dekker 40 % av verdens hav, og hvor fiske, utvinning av fossilt brennstoff og andre industrielle aktiviteter er forbudt. I dag er under 1 % av internasjonalt farvann beskyttet.

• økt overvåkning og kontroll av fiske og ressurs­ utvinning i internasjonalt farvann. ●

Hva du kan gjøre: Send et SOS til verdens regjeringer og be dem vedta en traktat på FNs generalforsamling i september som beskytter livet i havet i internasjonale farvann.

Skriv under her: www.greenpeace.no/action-sos

2 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

PAUL HILTON

En havskilpadde av arten ekte karett svømmer over korallrevene i Komodo nasjonalpark i Indonesia.

Karetten blir rundt 1 meter lang og veier 40–60 kg.

Den er kritisk truet

action • et blad fra Greenpeace • våren 2015 • 3

nyheter

170 418

i Norden støttet Greenpeace økonomisk i 2014. Tusen takk! Arbeidet vårt for å beskytte miljøet er mulig takket være deres støtte!

Inuitt-samfunn til kamp mot oljeselskaper Baffinbukta mellom Canada og Grønland har et rikt dyreliv.

Hvithvaler, grønlandshvaler, narhvaler og hvalrosser er noen av de mange artene som trives her. Faktisk er Baffin-bukta narhvalens viktigste levested. Det anslås at 80–90 % av verdens narhvaler lever, leker og yngler her.

Den canadiske regjeringen har gitt tillatelse til leting etter olje i området fra i år.

Det har fått det lille inuitt-samfunnet Clyde River til å åpne sak mot regjeringen for å unngå oljejakt i farvann som de canadiske inuittene har historiske rettigheter til, og er avhengige av for jakt og fiske.

– Et av de første trinnene i olje­leting er seismiske under­ søkelser, der det brukes lyd til å kartlegge

jason box

Canada Baffinbukta, som er narhvalens viktigste levested, trues nå av oljeleting.

oljeforekomster under havbunnen. Lyden er så kraftig at det kan gi varige skader på, og rett og slett drepe, havdyr.

Det kan bli en katastrofe

for områdets dyreliv, sier Jon Burgwald, Arktis-medarbeider i Greenpeace.

Greenpeace støtter Clyde Rivers kamp

for å beskytte deres tradisjonelle land- og havområder, og den arktiske naturen de lever av. ●

Kina

I 2014 minket Kinas CO2-utslipp for første gang i dette århundret.

Det er blant annet på grunn av at landet har kuttet ned på kull­forbruket sitt og ­investert massivt i for­ nybar energi.

– Det er fantastiske

nyheter! Kina har, med sitt kolossale kullforbruk, vært skyld i størstedelen av veksten i de globale CO2-utslippene de siste ti årene. K ­ inas kullforbruk har avgjørende betydning for hele jordens klima, sier Harri Lammi, som arbeider for G ­ reenpeaces

4 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

internasjonale kull­ kampanje.

Greenpeace har vært med på å starte en offentlig debatt i Kina om helseproblemer forbundet med kullbrenning. Debatten har spilt en viktig rolle for å få Kina til å skjære ned på kullforbruket. ●

I løpet av de siste to årene har Kina installert flere solceller enn USA noensinne har gjort.

Vis at du støtter Clyde River: www.greenpeace.no/ clyde-river

lu guang

Kinas CO2-utslipp er redusert

Hva du kan gjøre:

Patrik Eriksson er konstituert generalsekretær i 2015, mens Mads Flarup Christensen arbeider for Greenpeace International i Nederland.

Oljefondet ut av kull! Krev handling fra politikerne, skriv under på www.greenpeace.no/kullfritt-oljefond

Fremtidens mote er giftfri Åpenhet om utslipp fra fabrikker, klare mål for å utfase skadelige kjemikalier, og virksomheter som har sluttet helt med å bruke giftige perfluorerte stoffer (PFC) og har erstattet dem med tryggere alternativer.

– Flere av virksomhetene som de siste fire årene har forpliktet seg til å legge avgifter på produksjonen sin, har allerede gjort viktige fremskritt. Det viser at det ikke alene er mulig å

lim taehoon

Mote

Leder

Stort press fra forbrukerne har vært viktig for å påvirke virksomhetene.

stoppe bruken av giftig kjemikalier. Det skjer faktisk allerede, forteller Therese Jacobson, Detoxansvarlig i Greenpeace, om Greenpeaces nye oversikt over hvor langt virksomhetene har kom-

met med å omstille til en giftfri produksjon. ● Les mer Her kan du se hvor langt de forskjellige tekstilfirmaene har kommet på veien mot en giftfri mote: www.­greenpeace. no/detox-catwalk

jos wheeler

”Statoil Go Home”

Oljeselskapet Statoil har blitt svært kjølig mottatt i New Zealand, hvor selskapet planlegger å lete etter olje på 1000–3000 meters dyp. 63 % av New Zealands befolkning er mot dyphavsboringer, og maori-befolkningen har gått til kamp mot Statoils planer, som de frykter kan ødelegge deres tradisjonelle leveområder langs landets nordvestlige kyst. ●

selvaprakash lakshmaman

IT-giganten Apple forpliktet seg i 2012 etter press fra Greenpeace til å gå over til 100 % fornybar energi til sine datasentre. Med en investering på 850 millioner dollar (ca.

5,5 milliarder kr.) i et

solanlegg i California tar Apple nå et viktig steg for å leve opp til dette løftet.

– Vi er klare over at klimaforandringer er virkelige. Det er tid for handling nå, sier adm. direktør Tim Cook. ●

2015 har blitt kalt et avgjørende år for klimaet, og et mulig vendepunkt for bærekraftig utvikling globalt. Det er nemlig året for to store internasjonale toppmøter: i september møtes verdens ledere til FNs Generalforsamling for å bli enige om nye bæredyktige utviklingsmål, og i desember samles de til klimatoppmøte i Paris, hvor de skal gjøre enda et forsøk på å bli enige om en global klimaavtale.

Det er behov for globale spilleregler som sender langsiktige signaler til yrkeslivet, og setter ambisiøse tidsfrister for handling fra regjeringene. Vitenskapen advarer igjen og igjen om at klimaet og mange av klodens livsviktige økosystemer er på vei mot et kritisk punkt.

Men vi har enda ikke sett verdens regjeringer vise nødvendig lederskap og ta hånd om klimautfordringene. Den gode nyheten er at det har begynt å skje forandringer, og at de forbedrer mulighetene for globale avtaler: Overgangen til fornybar energi har startet verden over, og for første gang på 40 år opplevde verden i 2014 et år uten økning av CO2utslipp samtidig som det ikke var økonomisk krise.

Denne utviklingen er ikke minst drevet av Kina, som i fjor reduserte kullforbruket og i større grad har gått over til sol, vann og vind.

Men vi kan ikke lene oss tilbake og regne med at de to toppmøtene gir oss den klimahandlingen verden trenger. Vi må fortsatt stå sammen og stå på for enda flere virkelige forandringer. Det er for eksempel viktig at vi legger press på vår egen regjering og sørger for at oljefondet starter prosessen med å bli fossilfritt.

Som et av verdens rikeste land har vi en unik mulighet til å vise at vi tar klimaendringer på alvor og flytter kommende generasjoners pensjonspenger vekk fra det som ødelegger klimaet og miljøet mest, for eksempel kull, tjæresand, arktisk og annen ukonvensjonell olje.

La oss sammen sørge for at 2015 blir et viktig år for klimaet og miljøet! ●

edward beskow

Apple tar et viktig steg

Blir 2015 et viktig klimaår?

Patrik Eriksson konstituert generalsekretær Greenpeace Norden

Fokus Fossilt brennstoff

80 % må ligge i jorda Verden over jaktes det stadig på fossilt brennstoff. ­ Nå ­presenterer forskere for første gang konkrete anbefalinger om hvilke fossile brennstoff som må ligge igjen i jorda om vi skal unngå en klimakatastrofe.

O

m vi opprett­ holder dagens utslipps­nivåer, er vi på vei mot en fem grader varmere verden før 2100. Det pågår i dag intensiv leting etter nye reserver av fossile brenn­stoff. Både tradisjonelle brenn­stoff som olje, gass og kull og ukonvensjonelle brenn­stoff som tjære­sand, skifer­gass og arktisk olje og gass, som er dyrere, mer risiko­ fylte og vanskeligere å utvinne.

– FNs vitenskapelige panel IPCC advarte allerede i fjor om at vi må la 80 % av verdens samlede reserver ligge i jorda hvis vi skal ha en sjanse til å unngå en temperaturøkning på over to grader, noe som vil innebære en stor risiko for klimakatastrofe, sier Martina Krüger, som snakker

for Greenpeaces energi- og klimaarbeid i Norden.

Nå har forskere fra University College i London vurdert hvilke av disse kjente reservene som bør ligge igjen i jorden i respektive land og verdensdeler.

– Politikere fra hele verden drar til klima­forhandlingene og blir enige om å ta sikte på en temperatur­ økning på under to grader. Etterpå drar de hjem og bestemmer en energi­politikk som ikke er i nærheten av å leve opp til dette.

Ifølge studien bør alle kjente reserver av olje og gass i Arktis bli igjen der hvis vi skal kunne nå tograders­målet, og tjæresand­ utvinningen i Canada bør stoppes senest i år 2020. I tillegg bør 82 % av verdens kjente funn av kull, 49 % av verdens kjente gass­reserver og 33 %

zack embree

6 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

Canadas urbefolkning og miljøbevegelse arrangerte i 2014 sin femte ”Healing Walk” gjennom noen av områdene som tjæresandindustrien har ødelagt.

Høvdingene og de eldre ledet opptoget.

De stopper med jevne mellomrom og ber for jordens helbredelse.

Martina Krüger er ansvarlig for Greenpeaces energi- og klimaarbeid i Norden.

av verdens kjente olje­reserver få være i fred.

Studiens utgangspunkt er at de ressursene som er billigst å ta opp, skal brukes først. Forskerne veier lønnsomheten i selve utviklingen mot hvor store mengder fossile brennstoff som kan tas opp og hvilke land som kan utvinne dem, konstaterer Martina Krüger.

– Derimot tar ikke utregningene hensyn til hvor store mengder som allerede har blitt tatt opp i det aktuelle landet. Det innebærer at de ikke tar hensyn til hva som er rettferdig. Man kan si at studiens anbefalinger økonomisk straffer de landene som ikke har utvunnet store mengder tidligere fordi andre land har tatt ut enorme mengder kull eller olje i en årrekke.

I det store og hele ser Martina Krüger i dag flere tegn på at ut­ viklingen er på riktig vei. For eksempel er Kina på vei til å redusere kull­forbruket, og India har begynt på et svært ambisiøst utbyggings­ program for fornybar energi. Men det kreves fortsatt mye arbeid av oss alle før alle land fullt ut har tatt til seg målet om et 100 % fornybart energisystem, konstaterer hun.

– Det viktigste fremover er at de er i stand til å konvertere de globale målene til en lokal nasjonalpolitikk som gjør at vi kan legge den fossile epoken bak oss for godt og gå inn i en fornybar epoke. Jo tidligere dette skjer, desto bedre, naturligvis. ●

Det du kan gjøre: ● Signer vår kampanje for å få Oljefondet ut av kull.

Oljefondet har investert over 80 milliarder kroner i kullkraftverk og kullgruver, og dermed en av verdens største kullinvestorer. Dette er våre penger. Sørg for at Stortinget vedtar å trekke Oljefondets investeringer ut av selskaper som driver med kullkraft.

Skriv under på: www.greenpeace.no/kullfritt-oljefond ● Krev at oppsparingen din investeres bærekraftig.

Spør pensjonsselskapet ditt om det har en klima- og miljø­politikk, og om hvilke virksomheter det investerer pengene dine i. Du kan undersøke om det er mulighet for å bruke din stemme på selskapets årlige generalforsamling til å kreve at det selger sine forurensede aktiva.

grafik: daniel gineman

Skitten utvinning I hele verden fortsetter letingen etter fossilt brennstoff. Oljeselskapenes aksjeverdi bestemmes blant annet av hvor store reserver de kan fremvise. Det driver selskapene til å investere i ”nye” typer fossile brennstoff som er risikable å utvinne, og der utvinningen innebærer alvorlig risiko og konsekvenser for miljøet. Eksempler på slike brennstoff er tjæresand og skifergass.

Tjæresand

Skifergass

Truer dyreliv og tapper vannressurser.

Dyrt og energikrevende.

Store CO2-utslipp.

Risiko for utslipp av metangass.

Utslipp av giftige kjemikalier.

Vann Sandkorn Bitumen

Kan forårsake jordskjelv.

1

1. Dampen som injiseres, varmer opp bitumen.

2. Oppvarmet bitumen strømmer inn i produksjonsbrønnen.

1. Et hull bores i bakken, og når hullet når skiferlageret, bores hullet horisontalt.

Det horisontale borehullet perforeres med små hull.

2

2

2

3

4

2. En blanding av vann, sand og kjemikalier pumpes med høyt trykk ut gjennom de små hullene.

3. Blandingen fører til at det oppstår sprekker i berggrunnen.

1

4. Gass frigjøres i sprekkene og følger med vannet opp til overflaten.

Dyr oppgradering av oljen

Risikabel utvinning av gass

Tjæresand er en blanding av sand, leire og bitumen som er en form for tung råolje.

Skifergass finnes i skiferberggrunnen nede i jorda.

Det finnes to måter å utvinne tjæresand på: ca. 20 % tas ut av dagbrudd, og 80 % tas ut ved å pumpe det opp fra store dyp i jorda ved hjelp av damp og løsemidler. Resultatet av dagbrudd blir et månelandskap der skog- og vannressurser belastes så hardt at dyrelivet i området trues.

Oppgraderingen av råoljen er både dyr og energikrevende. Selve utvinningen gir 13 ganger så høye CO2-utslipp per oljefat sammenlignet med Nordsjøolje.

Tjæresand finnes i delstaten Alberta vest i Canada.

Forurensningen av skoger og vassdrag krenker urbefolkningens historiske rettigheter til landområdene, og ødelegger mulighetene deres for å leve der.

For å utvinne gassen borer man seg ned til gasskiferen og pumper ned vann blandet med sand og kjemikalier under høyt trykk slik at skiferen sprekker. Da frigjøres gassen og følger med returvannet opp til jordoverflaten.

Hver boring krever 10 til 20 millioner liter vann og 50 til 70 tonn kjemikalier. Mange av dem er giftige, mutagene og allergi- eller kreftfremkallende. Det er dessuten stor risiko for at grunnvannet forurenses. Den kan også gi opphav til mindre jordskjelv som kan øke risikoen for enda mer metanlekkasje.

Ved selve forbrenningen av naturgass avgis mindre CO2 enn for kull, men på grunn av metanutslippene ved boringene, kan skifergass være like skadelig for klimaet som kull.

action • et blad fra Greenpeace • våren 2015 • 7

Rapport Skogskriminalitet truer Amazonas

Gang på gang har Greenpeace de to siste årene kunnet avsløre illegal trehogst og hvitvasking av ulovlig tømmer fra Amazonas. Nå brukes bevisene til å legge press på myndigheter og selskaper i Europa for at de skal leve opp til sitt ansvar. Les her om hvordan Greenpeace avdekker de kriminelle metodene.

Det er for lett å felle 8 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

marizilda cruppe

Amazonas er verdens største regnskog, og dekker 5 % av Jordens overflate. Ulovlig tømmerhogst åpner regnskogen for landbruksindustrien, som rydder enorme skogarealer til kvegavl, soyadyrkning og palmeoljeplantasjer.

skogen ulovlig action action•• et blad fra Greenpeace • våren 2015 • 9

Rapport Skogskriminalitet truer Amazonas

Aktivister fra Greenpeace i Brasil protesterer mot ulovlig tømmerhogst i Amazonas på et sagbruk som handler med ulovlig tropisk tømmer, som anvendes til terrassegulv og hagemøbler i blant annet Danmark.

Det foregår undercover med livet som innsats når Greenpeaces etterforskningsteam dokumenterer tømmerindustriens ulovlige felling av dyrebare tresorter i hjertet av Amazonas.

De avslører tømmerindustriens

I

ly av nattens mørke, dypt inne i den brasilianske delen av Amazonas-­ regnskogen, humper den ene tunglastede lastebilen etter den andre bortover en hullete jordvei. Fastspent på lasteplanet ligger tykke stammer av den kostbare tropiske tresorten ipê.

Det sjåførene ikke vet er at et etterforskningsteam fra ­Greenpeace i hemmelighet har festet små GPSsendere på lastebilene. ­Senderne gjør det mulig for teamet å følge lastebilene på en datamaskin, kilometer for kilometer, mens de trenger dypt inn i regnskogen for å hente tømmer, og deretter til sagbruket hvor tømmeret lastes av

og klargjøres til eksport til blant annet Europa.

– Det er første gang at GPS-­ sendere har blitt tatt i bruk for å avsløre den ulovlige trehogsten.

I flere år har kriminelle tømmerhoggere kunnet føle seg trygge i regnskogen, langt vekk fra verdens nysgjerrige blikk. Det skal de ikke få lov til å fortsette med, sier Erika Bjureby, som er skogmedarbeider i Greenpeace.

Med GPS-utstyret kan ­Greenpeace-teamet kartlegge kjørerutene nøyaktig, og ved å sammen­ ligne dem med satellittbilder kan teamet slå fast at tømmeret har blitt felt ulovlig over 200 km inne i beskyttede regnskogsområder.

10 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

Jeg har sett flere ganger at tømmer­ virksomheter anlegger veier rett inn i ur­ befolkningens områder og begynner å felle trær.

– Vi har samtidig sjekket fem av de områdene hvor tømmeret ifølge eksportdokumentene kom fra. Tre av områdene var helt urørte. Det er det vanlige trikset vi ser tømmerselskapene bruke for å hvitvaske ulovlig tømmer. De angir falske fellings­områder i dokumentene som de bruker til å overbevise utenlandske kjøpere om at tømmeret er felt på lovlig vis, forteller Erika Bjureby. Greenpeace i Brasil har de siste to årene arbeidet intenst med å avsløre tømmerindustriens lyssky metoder i Amazonas.

– Det er et ekstremt risikabelt arbeid. Vi har et lite etterforskningsteam med svært erfarne folk. For å sørge for deres personlige sikkerhet

otávio almeida

bas beentjes

Containerskip på vei til Belgia. Press fra Greenpeace fikk i november i fjor de belgiske myndighetene til å beslaglegge seks containere med ulovlig Amazonas-tømmer.

I ly av nattemørket fraktes kostbart tropisk tømmer ut av Amazonas-regnskogen.

marizilda cruppe Amazonas

Brasil

Santarém Amazonas

Tap a

jós

markus mauthe

Undercover holder etterforskningsteamet øye med tømmerbiler på veien.

Greenpeace fester skjulte GPS-sendere på lastebilene.

Ruter til nattlig transport av ulovlig tømmer.

Ulovlig skoghogst Ulovlig skoghogst

GPS-sendere avslører ulovlig hogst.

Brøleapens navn skyldes de karakteristiske høye brølene som den bruker til å markere territoriet sitt. Brøleaper er sosiale dyr som lever i grupper i regnskogens tretopper.

Arten er truet av skogrydding.

lyssky metoder arbeider de undercover, og vi holder identiteten deres hemmelig, for­ teller Erika Bjureby.

Tømmerindustrien i ­Amazonas er kjent for sine skruppelløse ­metoder som bestikkelser, trusler, vold og drap. Ifølge den brasilianske NGO, den Pastorale jordkommisjonen (CPT) ble 325 personer drept i forbindelse med konflikter om landområder i perioden 2005–2014.

To tredjedeler av drapene fant sted i Amazonas. Kun få av drapene har blitt etterforsket, og det er utbredt straffefrihet.

– Jeg har sett flere ganger at tømmer­virksomheter anlegger veier rett inn i urbefolkningens områder og begynner å felle trær. De ut­nytter,

lurer og truer ur­befolkningen.

Det har vært mange tilfeller der de som gjør motstand har blitt utsatt for vold eller drept. Det er virkelig hjerte­skjærende, forteller Erika ­Bjureby.

– Jeg er dypt takknemlig for den støtten vi mottar fra gavmilde ­mennesker her i Norden. Den gjør det mulig for oss å fortsette med å avsløre tømmer­industriens for­brytelser i Amazonas og legge press på myndighetene i Brasil og Europa for å stramme inn ­reguleringen av virksomhetene.

Jeg har sett flere ganger at tømmer­ virksom­heter anlegger veier rett inn i ur­befolkningens områder og ­begynner å felle trær. ●

Fra Amazonas til terrassen. Sagbrukene i Santarém i delstaten Pará danner sentrum for tømmerindustrien i det nordøstlige Brasil. Ved hjelp av GPS-utstyr har ­Greenpeace avslørt at en del av tømmeret som sendes ut fra Santarém er felt ulovlig i beskyttede skogområder dypt inne i Amazonas. Greenpeace kan samtidig ved hjelp av satellittbilder dokumentere at tømmeret i flere tilfeller stammer fra andre områder enn tømmerselskapene angir i dokumentene. En del av det ulovlige tømmeret ­eksporteres til USA og Europa, hvor det brukes til utendørsmøbler og terrasser.

Skoghogst truer unike arter

Les mer Felicio Pontes forsvarer urbefolkningens rettigheter i Amazonas.

Hjem for mennesker og dyr. ­Amazonas er verdens største regnskog. Den er hjemmet til 24 millioner mennesker bare i Brasil, inkludert urbefolkning på flere hundre tusen mennesker. Skogen er viktig for at de skal kunne overleve; den gir mat, medisin og spiller en viktig rolle i kulturen deres. Amazonas er også hjemmet til en fjerdedel av alle kjente land- og ferskvannsarter, blant annet jaguaren, den lyserøde floddelfinen og flere arter av dovendyr, aper og papegøyer. I alt finnes det omkring 40 000 plantearter og flere tusen dyrearter i Amazonas. Mange av disse artene er truet fordi de mister levestedene sine når regnskogen felles.

action • et blad fra Greenpeace • våren 2015 • 11

Rapport Skogskriminalitet truer Amazonas

80 %

Det anslås at opptil 80 % av alt tømmer fra den brasilianske delstaten Pará er felt ulovlig.

Selskaper og myndigheter må ta ansvar

Interwood og nederlandske Stiho, reagerte raskt og lovte fullstendig stopp i kjøp av tropisk tømmer fra den brasilianske delen av Amazonas.

Dessverre fortsetter store danske importører som A/S Global Timber, Junckers og DLH med å handle med tømmer som kommer fra skogskriminalitet i Brasil, sier Erika Bjureby.

Norge har ikke en gang begynt arbeidet med å gjennomføre EUs Fokus på ulovlig tre. ­Greenpeace-avsløringer ­setter tømmerlov. Så norske selskaper kan fortsatt uhindret selge Ipe. Lpe selges fokus på at europeiske virksomheter som ­importerer ofte som terrassegulv av norske seltømmer fra Amazonas er med på å bane vei for skaper som Slottsgolv og Specialtre. ­katastrofal regnskogsrydding.

Konsekvensene av den ulovlige tømmerhogsten i Amazonas er enorme.

Tømmerselskapene legger veier og leirplasser dypt inne i regnskogen for – Undersøkelsene våre viser at de istorien starter i offisielt utseende dokumentene som å få tak i de mest verdifulle tresortene.

Brasil, men ender ofte i Europa. For to følger med tømmeret fra Amazonas, Dermed baner de bokstavelig talt veien for landbruksindustrien, som i mange tilfeller er falske. år siden trådte EUs følger i deres spor og rydder Tømmeret kommer ofte tømmerlovgivning store regnskogsområder for fra helt andre områder i kraft. Den forbyr å utnytte jorden til blant enn det som står i papihandel med ulovlig felt tømmer. Alannet kvegavl, soyadyrking likevel har Greenpeace de to siste åre- rene. Det meste er felt og palmeoljeplantasjer. Bare ulovlig i urbefolkninne flere ganger kunnet dokumentere i september i fjor ble det rydgens skogområder eller at europeiske virksomheter kjøper Erika Bjureby det et område på over 500 km2 i naturreservater som ulovlig tømmer fra Amazonas. utgjør viktige leveområder – De virksomhetene som kjøper regnskog, et område større enn for truede dyrearter som jaguaren, tømmer fra Amazonas risikerer å hele Oslo. tapiren og dødningehodeapen. handle ulovlig, sier Erika Bjureby, – Skogryddingen i Amazonas er et Greenpeace har undersøkt hvilke som er skogmedarbeider i Greenav verdens største klimaproblemer. europeiske virksomheter som kjøper peace. – Ifølge EU-loven er det Det påvirker oss alle! Vi legger derfor tre fra brasilianske selskaper som er virksomhetenes ansvar å forsikre at press på virksomhetene for at de skal avslørt i å handle med ulovlig tømmer. leve opp til lovgivningen og handle tømmeret ikke er felt ulovlig. Den Vi har kontaktet selskapene og de oppgaven er imidlertid så vanskeansvarlig, og på myndighetene for å ansvarlige myndighetene i de aktulig at vi anbefaler virksomhetene å håndheve lovgivningen og straffe de elle landene og lagt fram bevismateslutte helt med å kjøpe tømmer fra importvirksomhetene som handler rialet vårt. To av selskapene, svenske Amazonas. med ulovlig felt tømmer. ●

H

Hva du kan gjøre •U nngå alle tropiske tresorter når du skal skifte ut hagemøblene eller terrassen. Spør heller etter nordiske tresorter som eik, gran og furu, og se etter det bærekraftige skogmerket FSC. Dette er en liste over tropiske tresorter du bør unngå helt: Ipê, mahogni, jatoba (brasiliansk kirsebærtre), iroko, nyatoh, balau,

cumaru, maçaranduba, garapera, kempas, iroko og teak.

• Skriv under på vår oppfordring til de ansvarlige ministrene i ­Europa om å håndheve EUs tømmer­ forordning: www.greenpeace.no/actionamazonas

12 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

•G i et ekstra bidrag for å stoppe og avsløre skogkriminalitet i Amazonas: www. greenpeace.no/skog

fábio nascimento

Lokale innbyggere minnes søster Dorothy Stang. I år er det 10 år siden hun ble drept som en konsekvens av sin støtte til urbefolkningens kamp for å bevare levegrunnlaget sitt.

Det har ikke blitt tryggere å forsvare skogen

D

et er ti år siden den 73 år gamle nonnen og miljøaktivisten Dorothy Stang ble drept. Hun tilbrakte de siste 30 årene av livet i Pará, hvor hun støttet urbefolkningens kamp for å bevare sitt hjem og livsgrunnlag, som var truet av illegale tømmerhoggere og kvegbønder. Ti år senere er de som står bak mordet stadig på frifot, og det har ikke blitt tryggere å forsvare Amazonas. Mordet på Dorothy Stang er internasjonalt det mest kjente. Statistisk sett er det imidlertid kun ett av 325 mord i Brasil de siste ti årene som skyldes jordkonflikter.

Felicio Pontes er aktor, og en av de mest markante forsvarerne av urbefolkningens rettigheter i det nordlige Brasil. Han ser de mange sakene om trusler og mord på miljøforkjempere og urbefolkningen som det tragiske resultatet av at to vidt forskjellige utviklingsmodeller støter sammen i Amazonas.

– Den modellen regjeringen står bak er aggressiv, og har kun fokus på å trekke ressurser ut av Amazonas.

Den fokuserer på tømmerhogst, gruvedrift og landbruk. Den ser Amazonas som en koloni for resten av Brasil, og resultatene er tragiske: ødeleggelse og utpining av naturen.

Overfor denne står en modell som forener økonomisk utvikling med miljøbeskyttelse: – Regnskogens folk har århundrer med kunnskap og erfaring om hvordan man kan utnytte skogens ressurser uten å ødelegge den, sier Felicio Pontes.

– Men det mangler en politikk for å utvikle en bærekraftig skogforvaltning som innlemmer urbefolkningen og bygger på kunnskapen deres.

– Det gjør urbefolkningen ekstra sårbar og utsatt overfor illegale tømmerhoggere, kvegavlere og andre som vil stjele jordområdene deres. ●

Personlig Felício Pontes Stilling: aktor i den brasilianske delstaten Pará. Han arbeider med områdene: urbefolkning, miljø og vannkraft. Han har de siste årene markert seg som en sterk motstander av den kontroversielle Belo Monte-­ demningen i Pará, som vil oversvømme et enormt regnskogsområde og tvinge over 20 000 medlemmer av urbefolkningsgrupper fra hjemmene sine.

action • et blad fra Greenpeace • våren 2015 • 13

Norge

Du har krav på skattefradrag som støttemedlem i Greenpeace. Ta kontakt med oss på 22 20 51 01 og gi oss ditt personnummer, så vil vi automatisk innrapportere dine gaver til Skatteetaten.

Krever klimaløsning nedenfra «Brems norsk oljeutvinning og la oss skape 100 000 nye klimajobber» var budskapet fra fagbevegelsen, Kirken og miljøbevegelsen på konferansen i Oslo fredag 13. mars. Leder for Fagforbundet, Mette Nord, sa - «Som vi har skapt en oljenasjon, kan vi erstatte arbeidsplassene som forsvinner i oljenæringen i tiden fremover, med å bygge en fornybar nasjon. Vi vet at oljeindustrien ikke er framtidens næring».

På besøk var også Kumi Naidoo, International Executive Director

klimaendringene representerer. Når mennesker tror på endring, innser man at endring faktisk er mulig».

Broen til framtiden overleverte underskriftene til Høyres Nikolai Astrup, som deltok på konferansen sammen med Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Over 10.000 har skrevet under på Broen til framtidens hovedkrav hittil. ●

Kumi Naidoo har bakgrunn i anti-apartheidbevegelsen i Sør-Afrika på åtti-og nittitallet, og ble International Executive Director i Greenpeace i 2009. Konferansens avsultningstale fra Kumi fikk en veldig positiv respons.

i Greenpeace. Han kalte konferansen historisk og betydningsfull. «Det

er utrolig inspirerende å se hvordan Kirken, fagforeninger og organisa-

sjoner i Norge kommer sammen for å møte den ekstreme utfordringen

Hva du kan gjøre: Skriv under på www. broentilframtiden.com

Laksereportasjen Marine Harvest ville kneble Et lakseyngel infisert av lus.

Greenpeace gjør fjernet tv-episode tilgjengelig.

Fiskeprogrammene til Lars Lenth og Lars Nilsen har lenge vært populære, seneste på VGTV. Men episoden av «Fjordmenn» som tok for seg Vosso-vassdraget og den totale utryddelsen av villaksen i elva ble for sterk kost for oppdrettsselskapet Marine Harvest. Problemet var bruken av Marine Harvests reklamefilm for asiatiske laksekunder.

I reklamefilmen blir Vosso-elva fremstilt som en naturskjønn perle full av laks som Marine Harvest har

hentet arvematerialet til laksestammen sin fra. I virkeligheten har Vosso vært tom for laks siden 90-tallet da lakselus fra oppdrettsnæringen bidro til å utradere villaksstammen. Nilssen og Lenth påpeker den utrolige frekkheten i denne reklamefilmen i sin reportasje, men Marine Harvest klaget til VG på at reklamefilmen deres var brukt i programmet uten lov, et såkalt brudd på sitatretten, of fikk dermed episoden fjernet fra VGTV. Greenpeace bestemte seg derfor for å gjøre episoden til-

14 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

gjengelig på våre nettsider. «Vi lar oss ikke true av noen og mener alle fortjener å se den versjonen av «Lars og Lars» som programskaperne mente var riktig», sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

«Det var svakt

av VG å legge seg flate for Marine Harvest i denne saken. Hvis noen prøver å hindre at reklamefilmen deres blir vist frem så er det fordi de har dårlig samvittighet for budskapet i den». ●

Se filmen

Alle fortjener å se den versjonen av «Lars og Lars» som programskaperne mente var riktig, sier leder for Greenpeace i Norge Truls Gulowsen.

Se den på: www.greenpeace.no/MH-video

Ønsker du å bli frivillig på vårt kontor i Oslo? Du kan bli en del av vårt fantastiske arbeidsmiljø og ta del i den viktige jobben Greenpeace gjør hver eneste dag. Les mer på greenpeace.no eller kontakt oss på 22 20 51 01

Portrett

Verver for miljøet

Greenpeace Besøksadresse: Sandakerveien 24 C, E1 0473 Oslo Postadresse: Postboks 33 Torshov, 0412 Oslo Telefon: 22205101 info.no@greenpeace.org www.greenpeace.no

E

vgenia fra Årnes jobber som «frontliner» i Greenpeace, og er ute hver dag i kontakt med folk rundt omkring i Norge for å fortelle om organisasjonen og verve nye støttemedlemmer.

Kan du fortelle litt om hvorfor du ville jobbe i Greenpeace?

For det første jeg har utdannelse innen miljø.

Jeg har tatt en bachelorgrad ved Universitetet på Ås og mastergrad i England. Jeg føler meg litt internasjonal, og ettersom Greenpeace også er en internasjonal organisasjon, passer det meg veldig godt. Og så er jeg selvfølgelig veldig interessert i miljøet.

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være frontliner i Greenpeace?

Det er veldig lærerikt og ut-

Greenpeace Action # 2 2015 Ansvarlig redaktør: Stefan Bruhn Redaksjonen: Kristine Clement, Sanna Kuusisto, Stefan Bruhn og Annika Wickman Mail til redaksjonen: kristine.clement @greenpeace.org

Evgenia jobber som «Frontliner», og har vervet over 170 nye Greenpeace-støttemedlemmer i de første tre måneder av 2015!

fordrende, og det man lærer er først og fremst kommunikasjon. Og du må være flink til å få fram poenget. Du kan si mye, men så lenge ikke folk forstår deg, så hjelper det ikke.

Hva har du lært siden du startet som Frontliner?

Jeg har lært å være mer åpen, og ikke være redd for å snakke med hvem som helst. Nå kan jeg snakke med hvem det måtte være. Jeg har lært at alle er forskjellige, og de fleste jeg snakker med er

Et blad til deg som støtter Greenpeace

glad i naturen, men har veldig forskjellige måter å hjelpe naturen på.

Hvilken av Greenpeacekampanjene prater du mest om?

Det kommer helt an på hvor jeg er i Norge.

Folk i Oslo liker å snakke mest om for eksempel Detox-kampanjen, men de jeg møtt i Tromsø var mest interessert i fisk og Arktis-kampanjen.

Hva har du lyst til å gjøre i fremtiden?

Jeg har veldig lyst til å jobbe for en internasjonal organisasjon som jobber med miljø. Kanskje ikke som frontliner, men på andre måter. ●

Greenpeace er politisk og økonomisk uav-

side 2

Jaguarens hjem trues av skogskriminalitet

Sammen er vi Greenpeace! BakSiden

Norge

Hvordan skape 100 000 nye klimajobber

SIDE 14

Hjelp oSS å få oljefondet ut av kull Side 5-6 Din støtte gjør en forskjell. Verden

Kan du tenke deg å jobbe i Greenpeace som frontliner?

Vi har grupper med base i Oslo og Bergen, samt et reisende sommerteam. Man får fast timelønn men ikke provisjon. Ta konktakt på info.no@greenpeace. org med spørsmål, eller CV og søknad.

rundt. Hver dag.

Forsidebilde: Amazonas jaguarer är i fara.

Foto: Freder/iStockphoto Alle bilder i dette magasinet tilhører Greenpeace, hvis ikke annet er angitt.

www.greenpeace.no Husk at du via websiden kan: • Gi et ekstra bidrag • Bli støttemedlem • Delta i web-aksjoner og holde deg oppdatert

Papir og miljø

Greenpeace står fritt til å påvirke alle partiene i Norge i en mer miljøvennlig DU OGSÅ SKAN retning.

PØR

Hilsen Simen Kristiansen, Giverservi­ ceansvarlig

SIMEN RE !

22 20 5 1 01

Bladet er trykket i Norden på 100 prosent resirkulert papir. Vi streber etter å påvirke miljøet så lite som mulig.

mar tin norm an

Hei Karin,

Øyeblikket

side 8–13

Har du spørsmål om vårt arbeid eller din støtte, er du alltid velkommen til å skrive til Simen på epost: info.no@greenpeace.org eller ringe: 22 20 51 01 alle hverdager mellom kl. 9:00 og 16:00.

hengig. Det betyr at vi ikke tar imot bidrag fra partier, stater eller selskaper, men bare enkeltpersoner og noen stiftelser. Vi er villige til å samarbeide med alle de politiske partiene, men våre givere gjør at

#2/2015

FreMGanG FOr BesKYTTelse av HaveTs ”ville vesTen”

GPS-SendeRe avSlØReR tØmmeRtYveRi

Spør Simen Hei Simen, jeg ble nylig støttemedlem hos Greenpeace og lurte på hvilke politiske partier dere samarbeider med?

Hilsen Karin

Våren 2015

action • et blad fra Greenpeace • våren 2015 • 15

Avsender: Greenpeace Pb. 33 Torshov 0412 Oslo action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

Sammen er vi Greenpeace Del din Greenpeace-historie Verden rundt finnes det mennesker, fra alle samfunnslag, kvinner og menn, unge og gamle, som samles rundt Greenpeace for å kjempe for miljøet. Du er en av dem. Som støttemedlemmer, frivillige, aktivister eller ansatte hos Greenpeace, har vi alle tatt et aktivt valg om å gjøre en forskjell for verdenen vi lever i. Sammen er vi Greenpeace. Ved å stå sammen kan vi endre verden og skape en bedre og grønnere fremtid.

Skriv til info.no@greenpeace.org og del din Greenpeace-historie med oss.

Det er behov for handling BRASIL Verusa Pine har elsket naturen siden hun som barn tilbrakte feriene sine ved stranden med sin familie. Hun er journalist, og meldte seg i fjor inn i Greenpeace.

– For meg står navnet ”Grønn fred” for beskyttelse av naturen mot det kapitalistiske samfunnets ødeleggelser. Det er behov for at vi er mange som sammen handler for å forsvare miljøet, sier hun.

Opplevde å gjøre en forskjell SVERIGE Det var en stor opplevelse for Anni Heikka og 6 år gamle Niilo da de i mars besøkte Arctic Sunrise og ble vist rundt av Ana Paula, som i 2013 var en del av Arctic30.

– Min sønns første demonstrasjon var for å støtte Arctic30. Han var svært sint for at de som prøvde å stoppe oljeboringer kom i fengsel i stedet for de som borer. Da Ana Paula fortalte ham at hun uten hans hjelp kanskje fortsatt hadde sittet i fengsel, ble han helt satt ut. Han så helt konkret hvordan han kunne gjøre en forskjell.

Viser sin bekymring ved å støtte Motstand mot grådighet

Saft for korallrev AUSTRALIA 7-årige Ruby Pizzo er interessert i dyrene i havet, og vil gjerne hjelpe til med å beskytte korallrevene. Derfor bestemte hun seg i februar for å samle inn penger ved å sette opp en bod i gaten sin og selge småkaker og saft. Moren hennes, Nicola, kontaktet Greenpeace, som sendte postkort med bilder fra havet som Ruby kunne bruke til å pynte boden sin. Rubys bod ble en stor suksess, og hun samlet inn over 1000 kr til Greenpeace.

foto: privat

CANADA Mary Ambrose har skrevet Greenpeace inn i testamentet sitt.

Hun forteller: – Jeg kan ikke gjøre annet enn å elske den ikke-voldelige kampen for å redde planeten fra ødeleggelser som ikke kan repareres. Jeg har selv arbeidet for Greenpeace og sett hvordan de på våre alles vegne gjør motstand mot grådighet og dumhet. Jeg er på deres side, i døden som i livet!

INDIA Sachin A Deshmukh og familien hans har valgt å støtte Greenpeace.

– Å støtte Greenpeace er å passe på jorden. Vi har en travel hverdag, og det er vanskelig å finne tid til å delta i aktiviteter for å protestere mot ødeleggelsene av den vakre naturen vår. Vår beste måte å vise bekymring på er å støtte mennesker som arbeider for å passe på naturen.

Ikke fysisk, men økonomisk. Vi vil alltid være blant Greenpeaces støttespillere, sier han..

NYHETER: KINAS CO2-UTSLIPP HAR MINKET FOR FØRSTE GANG DETTE ÅRHUNDRET!

SIDE 4

en rundt. Hver dag.

Din støtte gjør en forskjell. Verd