Geir Egil Bergjord – Offpiste

Geir Egil Bergjord Offpiste

Denne boka dokumenterer utstilling og utandørsprosjekt utført på Jæren våren 2016.

This book documents exhibition and outdoor projects carried out on Jæren, Norway in the Spring of 2016.

Bryne kunstforening (tredje etasje i Bryne mølle): – Vitrineskåp i biologisalen A, B og C (2013/2016), fototapet på skiljevegg, 3 stk à 195 x 295 cm – Knust kopp mellom spegelflater 1–4 (2016), C-print i facemount på sokkel, 4 stk á 41 x 61 cm Bryne Art Society (third floor in Bryne Mill): – Glazed Cabinet in the Biology Room A, B and C (2013/2016), wall paper on moveable partition walls, 3 pcs à 195 x 295 cm – Broken Cup Between Mirrors 1–4 (2016), Face mounted C-prints on pedestals, 4 pcs à 41 x 61 cm

Langs fylkesveg 44: – Offpiste; hommage à Florence Henri 1–6 (2015), UV-bestandig blekk på PVC-plate, 6 stk à 203x275 cm montert på avlesservogner, 3 i sørleg og 3 i nordleg kjøreretning Along County Road 44: – Offpiste; hommage à Florence Henri 1–6 (2015), UV-curable inks on PVC foamboard, 6 pcs à 203x275 cm mounted on farmers trailers, 3 in southbound and 3 in northbound direction

Ved innkjørselen til Hå gamle prestegard: – Kerrs Pink (2016), UV-bestandig blekk på skumma PVC-plate, 20 stk i varierande storleik, paller og skruer By the driveway to the old vicarage at Hå: – Kerr’s Pink (2016), UV-curable inks on PVC foamboard, 20 pcs in varying sizes, pallets and screws

Fjøset i nyløa på Hå gamle prestegard: – Eit utval vassflater 1–11 (2015), laminerte C-print på aluminium i varierande storleik, på sokkel og montert på vegg The cowshed in the "new" barn at the old vicarage at Hå: – A Selection of Water Surfaces 1–11 (2015), laminated C-prints on aluminium in varying sizes, on pedestals and wall mount

Høyloftet i Nyløa på Hå gamle prestegard: – Svingdør på Sandnes 1–4 (2015), 4 videoprojeksjonar i loop – Utsnitt frå Møllefossen på Bryne (2015/2016), videopro jek­sjon i loop reflektert i to speglar, 240 cm (b) x 140 cm (h) x 90 cm (d), frosta folie på plexiplate, speglar, MDF plater og europallar.

Stillbilete og oversiktsbilete.

Filmane er tilgjengelege på www. bergjord.com/film The hayloft in the "new" barn at the old vicarage at Hå: – Revolving Door at Sandnes 1–4 (2015), 4 looped video projections – Detail of the Mill Fall at Bryne (2015/2016), looped video projection reflected in two mirrors, 240 cm (w) x 140 cm (h) x 90 cm (d), frosted foil on acrylic board, mirrors, MDF panels and euro pallets.

Video stills and installation views.

Please visit www.bergjord. com/ film to see the films.

FOTOGRAFISK SPEIL FOR VIRKELIGHETEN

PHOTOGRAPHIC MIRROR FOR REALITY

av Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og tidligere direktør ved Preus Museum

by Øivind Storm Bjerke, Professor of Art History at the University of Oslo and former Director of Preus Museum

Geir Egil Bergjord har i mer enn tjue år laget noen underfundige bilder av verden omkring oss. De gir inntrykk av å gjengi en kjent og kjær virkelighet som på samme tid har et preg av noe uutsigelig, vakkert, utrygt og iblant også uhyggelig. Han har en evne til å gjøre det kjente fremmed og det fremmede kjent, som kjennetegner poetisk kunst.

Bergjord har i sine nye arbeider tatt for seg motiver fra sine næromgivelser. Han skaper en følelse av at dette er sett og opplevd som om det skulle være for første gang. Men, disse bildene er noe mer enn umiddelbare glimt av virkeligheten. Det som er sett har fått en estetisk form. Når ordet estetisk knyttes til bildene, må det ikke forveksles med at disse bildene er vakre.

Fotografienes hyperrealisme tillater stort sett ikke at det skjønne får dominere i bildene. Det er så godt som alltid detaljer som punkterer skjønnheten og gjør at disse bildene ikke handler om å formidle en ubetinget skjønnhet, men lar det heslige piple frem gjennom en sprukken overflate eller i form av ting som kan oppleves som malplasserte, uskjønne eller ekle.

For over twenty years, Geir Egil Bergjord has created images leaving you puzzled and in wonderment. They give the impression of rendering familiar realities that at the same time have a touch of something ineffable, beautiful, unsafe and sometimes even grim. He has an ability to make the familiar strange and the strange familiar, which characterises poetic art.

In his new work, Bergjord has dealt with motifs from his near vicinity. He creates a sense that this is seen and experienced as if for the first time. However, these images are more than an immediate glimpse of reality. What is seen is given an aesthetic form. When the word aesthetic is associated with the pictures, it should not be confused with beauty. The hyperrealism of the photographs does not usually allow beauty to dominate in the pictures. It is nearly always details that puncture the beauty and make these pictures not about conveying an unconditional beauty, but about letting the ugly trickle forth through a cracked surface or in terms of things that can be perceived as ill placed, ungraceful or repellant.

Hva ligger i den kunstneriske omforming av det sette, som kjennetegner Bergjords bilder? Fotografiets bilder av verden er blitt en del av hverdagen som vi lett kan forveksle med selve virkeligheten. Det mest besnærende og forførende ved det fotografiske bildet er denne virkelighetseffekten. Den er så dominerende i vår omgang med fotografier, at det sjelden faller oss inn å påpeke at det vi ser på bildet aldri kan være identisk med sitt realmotiv. Det er en representasjon på en flate, med alt det innebærer av abstraksjon, vinkling av motivet, tendensiøse utsnitt og mulige forvrengninger og manipulasjoner.

Et av Bergjords prosjekter, som han tidligere har høstet mye ros for, heter Hjå Farmor. Når vi åpner billedboken han har laget med fotografier fra farmorens hjem, har vi en forventning om at nå skal vi titte inn til farmor. Joda, vi gjør også det til en viss grad. Vi får et inntrykk av entreen og soverommet, men de øvrige fotografiene gir oss bare små detaljer av en dørstokk, en glassvase, en prismelampe eller speilinger av gardinet i et ovalt speil. Før vi rekker å identifisere motivene fremtrer de som abstrakte mønstre med sine teksturer og farger.

Den samme distansering fra den mest åpenbare dokumentasjon av det kjente, finner vi igjen i hans nye prosjekter. Bergjord har et følsomt blikk for det stemnings­ skapende i lys og farger. Skyggespill og farger er blant Bergjords sterkeste kunstneriske virkemidler. I motsetning til en maler, kan han ikke bestemme fargen gjennom et enkelt strøk maling, men velger å forholde seg til lokalfargene på de stedene han fotograferer fremfor å manipulere gjennom lyssetting og manipulering i Photoshop. Desto viktigere er valgene av sted og belysning ut fra det enkelte prosjektets grunnide og kunstneriske intensjoner.

Bergjords overbevisningskraft som kunstner, springer ut av at han arbeider med strengt definerte konsepter som ligger

What lies in the artistic transformation of what is seen, that characterises Bergjord’s pictures? Photography’s pictures of the world have become a part of everyday life that we can easily confuse with reality itself. The most alluring and seductive about the photographic image is the reality effect. It is so dominant in our dealings with photographs that it rarely occurs to us to point out that what we see in a picture can never be identical to its real motif. It is a representation on a surface, with the implications of abstraction, viewpoint, tendentious cuts of the motifs and possible distortions and manipulations.

One of Bergjord’s projects, for which he has earlier received much praise, is titled Hjå Farmor – At Grandma’s. When we open the picture book he created with photographs of his grandmother’s home, we have an expectation that we are going to peek in to grandmother’s. Yes, we do that too, to some extent.

We get an impression of the hall and the bedroom, but the other photographs only give us small details of a doorframe, a glass vase, a crystal chandelier or reflections of the curtain in an oval mirror. Before we have time to identify the motifs, they appear as abstract patterns with their textures and colours.

We find the same distancing from the most obvious evidence of the familiar in his new projects. Bergjord has a sensitive eye for the mood in light and colour. The play of shadow and colour are among Bergjord’s strongest artistic effects. Unlike a painter, he cannot determine colours with a simple coat of paint, but chooses to deal with local colours of the places he photographs rather than to manipulate through lighting and Photoshop. The more important is the choice of location and lighting from the individual project’s fundamental idea and artistic intentions.

Bergjord’s persuasive power as an artist springs from working with projects rooted in strictly defined concepts, providing an overall structure to his works. Bergjord’s method is that

i bunnen for prosjektene, en fremgangsmåte som gir en overordnet struktur til arbeidene. Bergjords metode er at han destabiliserer det fotografiske bildets virkelighetseffekt.

Han trekker oppmerksomheten bort fra fotografiet som bilde av bestemte motiver, og vier i stedet oppmerksomheten til hvordan motivet blir fremstilt.

Den umiddelbare opplevelse og intuitive forståelse av hva vi ser er et utgangspunkt for en oppløsning av motivet til abstrakte størrelser som komposisjon, form og farge. Ved å fastholde det umiddelbare i det første møtet med et motiv, løsriver det endelige verket seg aldri helt fra det beskrivende og dokumentariske, som fotografiet mer enn noe annet medium evner å fastholde. Denne balansegangen mellom en rett fram og nøktern gjengivelse av hva han har sett og den kunstneriske ideen, fører også til at Bergjord ikke uten videre lar seg plassere innenfor velbrukte sjangerbetegnelser som dokumentarisk fotografi eller iscenesatt fotografi; han befinner seg åpenbart i skjæringspunktet mellom kategoriene.

Det synet på fotografiet vi kan avlede av Bergjords bilder står i konflikt med hvordan fotografier som oftest blir behandlet som et vitnesbyrd om personer som er avbildet, ting, steder og situasjoner. Bildene til Bergjord er ikke primært formidlere av informasjon, men en kilde til estetisk erfaring av våre omgivelser. De handler i hovedsak om fotografiet som en billedpraksis som utfordrer vår oppfatning av hva som er illusjon og virkelighet.

Bergjord har bygget opp sin nye utstilling som en rekke sekvenser av bilder spredt ut over et et vidt geografisk område og presentert i svært forskjellige typer av utstillingssammenhenger. I tillegg har han lagt inn et overraskelsesmoment ved at vi plutselig kan komme over et av hans fotografiske kunstverk ute på et jorde langs veien. Der kan vi fare forbi

he destabilises the reality effect of the photographic image.

He draws attention away from photography as picturing specific motifs, and instead leads the attention to how the motif is presented.

The immediate experience and intuitive understanding of what we see is a starting point for a dissolution of the image to abstract dimensions of composition, shape and colour.

By retaining the immediate in the first meeting with a motif, the final work never completely detaches itself from the descriptive and documentary, that photography, more than any other medium, is able to maintain. This balancing act between a direct and down-to-earth rendition of what he has seen and the artistic idea, also leads to Bergjord not simply placing himself within the well-worn genre of documentary photography or staged photography; he finds himself clearly at the intersection of the categories.

The view of photography we can derive from Bergjord’s images is in conflict with how photographs are often treated as a testimony to the persons, things, places and situations depicted.

Bergjord’s pictures do not primarily disseminate information, but are a source of aesthetic experience of our surroundings.

They are mainly about photography as a pictorial practice that challenges our perception of what is illusion and reality.

Bergjord has built his new exhibition as a series of sequences of pictures spread over a wide geographical area and presented in very different types of exhibition contexts. In addition, he has included an element of surprise in that we can suddenly come upon one of his photographic works of art out on a field along the roadside. There we can whiz past Bergjord himself taking a bird’s eye view as he hovers against a blue sky – is he heading at full speed towards the ground? The images are mounted on farm trailers placed between Bryne and Hå.

Bergjord selv sett i fugleperspektiv mens han svever mot en blå himmel – er han på full fart mot bakken? Bildene er montert på kjerrer som er plassert mellom Bryne og Hå.

Bergjord har gitt prosjektet tittelen Offpiste; hommage à Florence Henri. Tittelen peker på at Bergjord her beveger seg utenfor det tradisjonelle kunstrommet og knytter an til de institusjonskritiske praksiser vi forbinder med Land art og konseptuell kunst. Praksiser der kunstnere i stor grad plasserte sine verker ute i naturen, bymiljøer eller andre steder der vi ikke venter å støte på kunst. Ikke minst har denne typen kunst gjerne en form som ikke umiddelbart gjør at vi gjenkjenner det som kunst; som når Bergjord gir dette prosjektet en form vi helst forbinder med reklame langs veien og ikke kunstneriske bilder.

Florence Henri, som det blir referert til i tittelen, var en amerikanskfødt kvinnelig fotograf som ble naturalisert fransk og var en ledende fotograf i Paris i mellomkrigstiden. Hun er kjent for sine fotografier der hun spiller på speileffekter og skaper surrealistiske virkninger. Som i Henris fotografier opplever vi hos Bergjord at den trygghet som ligger i at vi vet hva som er opp og ned her i verden, blir rykket bort under føttene på oss. Bergjord svever jo slett ikke mot himmelen; han står på et speil som reflekterer himmelen og den svarte knappen han holder i hånden peker ikke mot oss, men er utløseren han retter mot fotoapparatet. Som så ofte hos Bergjord er ikke virkeligheten helt som den ser ut på bilder, men om fotografens regi av virkeligheten gjennom bilder.

Kerrs Pink er et annet utendørsprosjekt. Bildene viser en knust kopp plassert mellom speil. Et dekorativt spill av former og farger sprer seg ut over bildeflaten i et samspill som kan minne om fjerne tiders dekorative bondemaleri. Tittelen spiller på den berømte poteten, men i vår sammenheng handler det mindre om poteter, enn om hvordan enkelte bønder tar i bruk

Bergjord has called the project Offpiste; hommage à Florence Henri. The title indicates that here Bergjord moves beyond the traditional art space and connects with institutional critical practices we associate with Land Art and Conceptual art; practices where artists largely placed their works in nature, in urban surroundings or other places where we do not expect to encounter art. Not least, this kind of art tends to have a form that does not immediately mean that we recognise it as art; such as when Bergjord gives this project a form that we tend to associate with roadside advertising and not artistic images.

Florence Henri, as referred to in the title, was an American female photographer who was naturalised French and was a leading photographer in Paris between the Wars. She is known for her photographs in which she plays with mirrors and creates surreal effects. As in Henri’s photographs, in Bergjord we experience that the security of knowing what’s up and down here in the world is pulled from under our feet. Bergjord is not hovering against the sky at all; he stands on a mirror that reflects the sky and the black button he holds in his hand is not pointed at us, but is the release button he points at his camera. As so often in Bergjord, reality is not quite as it appears in the photographs but is the photographer’s management of reality through images.

Kerr’s Pink is another outdoor project. The pictures show a broken cup placed between mirrors. A decorative play of shapes and colours spreads out across the surface of the images in an interaction reminiscent of decorative peasant painting from distant times. The title plays on the famous potato, but in our context, it is less about potatoes than about how farmers are using their fields to advertise their produce along the roadside.

Bergjord has produced one huge photograph, mounted on a board and cut up into many small rectangles nailed to fence posts and pallets along the road into Hå. For the locals, the reference to a specific farmer in Jæren, known for his forest

åkeren til å annonsere sine varer langs landeveien. Bergjord har produsert ett digert fotografi, som er montert på en plate og kappet opp i mange små rektangler som spikres til gjerdestolper og paller langs vegen inn mot Hå. For lokalkjente vil referansen til en bestemt bonde på Jæren, kjent for en skog av skilter med egg, lefser og annen god mat, plassert på jordet sitt, være åpenbar. Kanskje lykkes kunstneren med å smugle ett av sine skilt inn blant bondens egne. Bergjord gjør en humoristisk vri på våre forventninger til kunstopplevelsen som noe opphøyet og litt høytidelig, og påminner om at humor er et viktig virkemiddel for kunstneren.

Speileffekter og en lek med ulike virkelighetsplan, er et gjennomgangstema på utstillingen. Bergjord har filmet refleksene av trafikken og menneskene som passerer forbi en svingdør på Sandnes. Vi får et utydelig bilde av hva som passerer; formene er ufokuserte og oppløste. De fremstår først og fremst som abstrakt form og farge, med et og annet innslag av plutselig gjenkjennelse av et fragment av virkeligheten.

Et viktig virkelighetselement er lydsporet. Suset fra trafikken blir en konstant påminnelse om konteksten vi befinner oss i. Det poengterer at meningsinnholdet i et verk, sjelden kan oppfattes dersom verket ikke plasseres inn i en kontekst.

I nyere billedkunst finner vi en beslektet visuell regi hos den tyske maleren Gerhard Richter og blant de mange yngre kunstnere som har hatt ham som forbilde. Richter bygger i sin kunst på en lang fotografisk tradisjon for slike tilslørte og oppløste bildevirkninger, en lang tradisjon tilbake til 1800-tallets maleriske fotografi. Når slike virkninger opptrer i fotografi er det gjerne tale om manipuleringer. Det er det ikke hos Bergjord. Hos ham er det svingdørens bevegelse som skaper oppløsningen og måten lyset brytes på i den kurvede glassflaten rundt døren, som lager stripene. Bergjord knytter seg til en tradisjon for å fotografere livet i gatene i form av

of signs with eggs, griddlecakes and other good food placed on his property is obvious. Perhaps the artist will succeed in smuggling one of his own signs in amongst those of the farmer.

Bergjord makes a humourous twist to our expectations of art experience as something sublime and somewhat solemn and reminds us that humour is an important tool for the artist.

Mirror effects and a play with different levels of reality are recurring themes in the exhibition. Bergjord has filmed reflections of traffic and people passing by a revolving door in Sandnes.

We get a blurred picture of what passes; forms are unfocused and dissolved. They appear primarily as abstract form and colour with an occasional touch of sudden recognition of a fragment of reality. An important realistic element is the soundtrack. The roar of traffic is a constant reminder of the context. It points out that the meaning of a work can rarely be perceived if the work is not placed in a context.

In contemporary art we find a kindred visual direction in the German painter Gerhard Richter and the many young artists who have had him as a role model. In his art, Richter builds on a long photographic tradition for such veiled and dissolved image effects; a tradition reaching back to the painterly photographs of the 1800s. When such effects occur in photography, there is often talk of manipulation. This is not the case with Bergjord.

With him, it is the movement of the revolving doors that creates the dissolution and the way the light is refracted in the curved glass surface around the door that creates the stripes. This work can be associated with the tradition of photographing life in the streets, by filming reflections in glass surfaces of urban space. We know this style from, among others, the American street photography of the 1950-1960s. In Norway, Dag Alveng made a series of photographs with the same visual theme. In a depiction of the bustling metropolis, there is a point where the photographer moves in close with his motifs and we, as

speilinger i det urbane rommets glassflater. Dette grepet kjenner vi blant annet fra det amerikanske street photography på 1950-60-tallet. Her hjemme har Dag Alveng laget en serie fotografier over samme visuelle tema. Det er en skildring av den travle storbyen der det er et poeng at fotografen går tett på sine motiver, og at vi som publikummere opplever det som om vi selv er midt oppe i situasjonene. Bergjord har snudd på dette forholdet ved å bruke et teleobjektiv for å fotografere.

Det skaper en distanse mellom ham som fotograf og det han fotograferer, som blant annet har som resultat at aktørene i bildene, ikke opplever at de blir fotografert. Der street photography tradisjonen understreker fotografens deltagelse og nærvær i det sosiale rommet, har Bergjord her distansert seg og blir en utenforstående observatør.

I et av verkene på Hå har han laget et kaleidoskop der utgangspunktet er en film fra Møllefossen på Bryne. Filmen projiseres på en plate som reflekteres i to speil. Speileffektene forstyrrer opplevelsen av romlige konstanter, deformasjoner av naturformer og en tilbaketrukket registrering av visuell informasjon. Fossen omformes til et abstrakt spill av glitrende småformer som strømmer over flatene. Nok en gang er det samspillet mellom abstrakte formkvaliteter og fastholdelsen av virkelighetseffekten som er fotografiets særkjenne, som gjør arbeidet fascinerende.

Eit utval vassflater er skapt for å stilles ut i fjøset på Hå gamle prestegard. Stedets karakter får stor betydning for hvordan dette prosjektet er tenkt. De fleste ville nok ha valgt å bruke lettvegger for å nøytralisere arkitektoniske momenter som kan bli oppfattet som forstyrrende i en konvensjonell kunstutstilling. I stedet for å forme rommet ved hjelp av lettvegger, har Bergjord valgt å la lokalitetene stå mest mulig uberørt og smyger bildene på plass mellom søyler og vinduer. Rommets utforming blir dermed et viktig moment til å skape en ny og

the audience, experience this as if we are in the midst of the situation. Bergjord has turned things around by using a telephoto lens to photograph. It creates a distance between him as a photographer and what he photographs with the result that the actors in the pictures do not feel they are being photographed. Where the street photography tradition emphasises the photographer’s participation and presence in the social space, Bergjord has distanced himself here and become an outside observer.

In one of the works at Hå, he has created a kaleidoscope based on a film of the mill water at Møllefossen in Bryne. The film is projected onto a board that is reflected in two mirrors.

Mirror effects disturb the experience of spatial constants, the registration of visual information and deform natural forms. The waterfall is transformed into an abstract play of sparkling small forms flowing over the surfaces. Once again, it is the interplay between abstract form qualities and persistence of reality effects, which is the distinctive characteristic of the photograph that makes the work fascinating.

A selection of water surfaces was created for exhibition in the barn of the old vicarage at Hå. The character of the place has much to say about the way this project was conceived. Most would probably have chosen to use lining walls to neutralize architectural elements that may be seen as interference in a conventional exhibition. Instead of shaping space using lining walls, Bergjord has chosen to let the site stand almost unspoiled and sneeks the pictures into the space between columns and windows. Room design thus becomes an important factor in creating a new and surprising presentation of the photographs that breaks with the notion that photographs should hang on walls. Bergjord just as easily makes use of the floor. He shapes pedestals of different heights on which the images reside. Only two pictures are hung in a vertical position.

overraskende presentasjon av fotografiene, som bryter med forestillingen om at fotografier skal henge på veggen. Bergjord tar like gjerne i bruk gulvet. Han har formet sokler i forskjellige høyder som bildene ligger på. Bare to bilder er hengt i vertikal posisjon. Det stemmer bra med at han har fotografert en serie overflater av vann. Et stort bilde dekker over et vindu på en langside, men ellers får dagslyset lov til å strømme inn og blir et aktivt element i installasjonen, som jo handler om lysets brytninger i flater, slik det fanges opp av kameraet.

Den i utgangspunktet umulige utstillingsarkitekturen blir en utfordring til å finne nye og uventede løsninger, som også forrykker de innøvde betrakterposisjoner.

Den delen av utstillingen som blir vist på Bryne, vises i den renoverte gamle møllen. Bergjord tar også her utgangspunkt i rommets egen karakter, og tapetserer tre av de flyttbare skilleveggene med fotografier han har tatt av vitrineskap fra biologisalen på Bryne videregående skole. Vitrinene er fylt av modeller og reagensglass. Glassdørene blir skjæringsflaten mellom oss på utsiden og innholdet i skapet. En flate som speiler både det som er på utsiden og innsiden av skapet.

Igjen er det altså speilingsmotivet Bergjord har tatt for seg og med det nok en gang en problematisering av fotografiet som et fragment av en virkelighet; men hvilken virkelighet?

Virkeligheten slik vi finner den fremstilt i bildene, er bestemt av fotografens valg. Valg som i utgangspunktet blir styrt av den overordnede ide som ligger til grunn for et prosjekt og en systematisk forfølgelse av ideen. Prosjektenes kvalitet og originaliteten, gjør seg gjeldende i form av en serie bevisste valg som spenner fra motiver og synsvinkler til utformingen av utstillinger eller presentasjoner av bildene i fotobøker.

Bergjord har i mange av sine arbeider problematisert rollen som fotograf. Det kan skje i bilder der han opptrer selv, som på selvportrettene som fotograf langs veien. Problematisering av

This agrees well with his photo series of water surfaces. A large picture covers a window on the long side, but otherwise the daylight is allowed to stream in and become an active element in the installation, which is all about light refractions in surfaces, as captured by the camera. This initially impossible exhibiton architecture becomes a challenge for finding new and unexpected solutions, which also dislocates the positions usually considered.

The part of the exhibition shown at Bryne is displayed in the old renovated mill. Here too, Bergjord makes use of the original character of the space and wallpapers three of the moveable partition walls with pictures he has taken of a glazed cabinet from the biology room at Bryne High School. The cabinet is filled with models and test tubes. The interface between the content of the cabinet and us on the outside is the glass doors; a surface that reflects both what is on the inside and outside of the cabinet. Again, it is the mirroring design Bergjord has focused on and with it yet again the problematising of the photograph as a fragment of a reality; but which reality? The reality as we find presented in the pictures is decided by the photographer’s choice. A choice that is principally controlled by the primary idea that underlies a project and the systematic pursuit of the idea. The project’s quality and originality are manifest in the form of a series of conscious choices ranging from motifs and perspectives to the design of exhibitions or presentations of images in photography books.

In many of his works, Bergjord has problematised the role as photographer, for example, in pictures where he appears himself, as self-portraits of the photographer along his way.

Challenging one’s role does not necessarily take the form of him being in the picture, as a part of the photographic process he must also be out in the field to negotiate where and what he can shoot. When he photographs interiors and exteriors, as he

egen rolle behøver ikke skje i form av at han er med på bildet; som del av den fotografiske prosess må han også ut i feltet og forhandle seg frem til hvor og hva han kan fotografere. Når han fotograferer interiører og eksteriører, som han har gjort både fra Stavanger, Berlin, Paris, Roma eller den vesle byen Cromarty i Skottland, sitter man som betrakter av bildene igjen med en følelse av nærhet til stedene.

Bergjords mange fotografier av interiører, i denne utstillingen representert gjennom fotografiene fra klasserommet på Bryne, bygger på en sosial kontrakt mellom ham selv og de som eier og bebor disse interiørene. Bergjords mest ambisiøse prosjekt til dags dato, Private utsikter, har han arbeidet med siden 2003 og det er ennå ikke avsluttet. Deler av prosjektet har vært vist i ulike sammenhenger. Det er en bildesyklus som tar for seg en av fotografens største utfordringer; den sosiale kontrakt som ligger til grunn for at vi aksepterer eller avviser en fotograf når han eller hun nærmer seg oss med et ønske om å fotografere i vårt private rom. Det er en sosial kontrakt som hviler på at det som blir fotografert og måten det blir gjort på er akseptabelt for den andre parten det berører. Bergjords fotografier fra de private gemakker, røper et blikk som er på samme tid undrende og respektfullt, men har en nesten ubehagelig evne til å trekke frem detaljer både i interiøret og utsikten som kan hensette oss mentalt til en psykologisk spenningsfilm, ikke minst gjennom bruk av dramatiske lysvirkninger og trivielle detaljer som blikket dveler ved, og som vi av den grunn fristes til å tro må fortelle noe viktig.

Når fotografer velger synsvinkler for masseproduserte turistbilder, er det selvsagt om å gjøre at de kjente landskapene, bygningene eller monumentene, kommer best mulig til sin rett. Disse synsvinklene danner i dag ofte utgangspunkt for bygging av utsiktspaviljonger der masseturismens busslaster av skuelystne velter ut og tar

has done from Stavanger, Berlin, Paris, Rome or the small town of Cromarty in Scotland, one sits as an observer of the pictures once more with a feeling of proximity to the places.

Bergjord’s many photographs of interiors, represented in this exhibition by the photographs from the classroom in Bryne, build on a social contract between himself and those who own and inhabit these interiors. Since 2003, Bergjord has been working on his most ambitious project to date, Private Views, and though it is not yet complete, parts of the project have been shown in different contexts. It is a cycle of pictures that addresses one of the photographer’s greatest challenges; the social contract that is fundamental to our decision of accepting or rejecting a photographer when he or she approaches us with a desire to shoot in our private sphere. It is a social contract that rests on the understanding that what is being photographed and the way it is done is acceptable to the other party this affects.

Bergjord’s photographs from private chambers betray a glance that is at the same time wondering and respectful but has the almost uncanny ability to draw out details from both the interior and the view from within. Such details can throw us mentally into a psychological thriller, not least by use of dramatic lighting effects and trivial details that the gaze lingers on, and that we are therefore tempted to believe must tell something important.

When photographers choose perspectives for mass-produced tourist photos, it is obviously to make sure that the well-known landscapes, buildings or monuments are shown in their best light. Today, we construct viewing pavilions where mass tourist busloads of curious onlookers pour out and take their own photographs from these points of view. Bergjord has chosen a completely different approach. Since 2003, he has travelled the world and visited tourist attractions where the place he sees them from are private homes. It is about urban attractions, as many of us recognise when we have seen past the unfamiliar

sine egne fotografier. Bergjord har valgt en helt annen fremgangsmåte. Han har fra 2003 reist omkring i verden og oppsøkt turistattraksjoner der stedet han ser dem fra er private hjem. Det dreier seg om urbane attraksjoner, som mange av oss kjenner igjen når vi har gjennomskuet den uvante konteksten de private rommene gir. Vi får overraskende perspektiver på det velkjente. Møtet mellom ikoniske bygg og trivielle hjem, er karakteristisk for hvordan Bergjord spiller på kontraster. Berømte bygninger og steder i verdens urbane sentra blir oppsøkt av turister døgnet rundt; de ligger derfor sjelden i mørke. Bergjord har fotografert dem med det lyset som foreligger når han er på stedet. Mens hjemmene er opplyst av et intimt og dempet lampelys, bades monumentene utenfor i lys fra enorme spotlights. Resultatet er også en kontrast mellom et hemmelighetsfullt og et teatralt lys.

En dag banker det kanskje på din dør og en svarthåret ukjent herre står utenfor. Han presenterer seg som fotograf Geir Egil Bergjord og spør om han kan få komme inn og fotografere, enten det er utsikten din, eller rommet du bor eller arbeider i.

Slipp ham inn så han kan utfordre og snu om på hvordan den mest intime og velkjente av alle verdener, ditt eget hjem eller arbeidsplassen din, blir oppfattet.

context of the private room. We get surprising perspectives of the familiar. The meeting between iconic building and trivial home is characteristic of how Bergjord plays on contrasts.

Tourists visit famous buildings and places in the urban centres of the world around the clock; they therefore rarely lie in darkness.

Bergjord has photographed them with the light that exists when he is on site. While homes are illuminated by intimate and subdued lamplight, outside, monuments bathe in enormous spotlights. The result is also the contrast between mysterious and dramatic light.

One day there may be a knock on your door and a dark-haired, un-known man is standing outside. He presents himself as photographer Geir Egil Bergjord and asks if he may come in and shoot either the view from your window or the room you live or work in. Invite him in, and allow him to challenge and turn around how the most intimate and familiar of all worlds, your own home or work place, will be perceived.

Utstillinga og utandørsprosjekta fant stad på Jæren frå 19. mars til 29. mai 2016. Ideen til å lage ei utstilling på to stadar samstundes oppstod fordi eg fekk invitasjon til å stille ut frå Hå gamle prestegard og Bryne kunstforening omtrent på same tid. Å sjå bønder sine annonseringar på avlesservogner og pallar på veg til og frå møter på Hå og Bryne, gav meg ideen til å gjera prosjekt langs vegen mellom dei to institusjonane.

Eit besøk på Jeu de Paume (Paris) sin posthumt retrospektiv med Florence Henri i 2015, fekk meg til å posera på spegelen som ein hommage til henne.

The exhibtion and outdoor projects took place at Jæren, Norway from 19th of March till 29th of May 2016. The idea to do an exhibition at two venues simultaneously came from receiving invitations to exhibit from the old vicarage at Hå and Bryne Art Society around the same time. Looking at farmer’s announcements on trailers and pallets while driving back and forth to meetings at Hå and Bryne triggered the idea to do projects along the road between the two institutions. Seeing Florence Henri’s posthumously retrospective at Je de Paume (Paris) in 2015 made me want to do my pose on the mirror as a hommage to her.

Takk til Juliane Smith Wergeland som inviterte meg til å fotografere i det gamle bygget til Bryne gymnas. Takk til Trond Gudmestad, Ingebreth Njærheim og Jone Haugland for lån av avlesservogner. Takk til grunneigar Tore Gudmestad for å la meg ha vognene med bilete ståande på jordet hans i ti veker. Takk til Arne Torland for hjelp til å flytte pallar på jordet hans i same tidsrom. Takk til Arild Rein, min far Magne Bergjord, Jørund Aase Falkenberg, samt ansatte og frivillege ved Hå gamle prestegard og Bryne kunstforening for hjelp til montering i løpet av hektiske dagar i mars.

Thanks to Juliane Smith Wergeland who invited me to take photographs in the old building at Bryne High School. Thanks to Trond Gudmestad, Ingebreth Njærheim and Jone Haugland for the loan of trailers. Thanks to property owner Tore Gudmestad allowing the trailers with photos to remain in his field for ten weeks. Thanks to Arne Torland for helping to move pallets around his field during the same time. Thanks to Arild Rein, my father Magne Bergjord, Jørund Aase Falkenberg and staff and volunteers at Hå Old Vicarage and Bryne Art Society for their help installing during hectic days in March.

Geir Egil Bergjord, Stavanger mai 2016

Geir Egil Bergjord, Stavanger May 2016

Supported by Arts Council Norway, Rogaland County, Time Municipality and Billedkunstnernes vederlagsfond (Visual Artists’ Compensation Fund, Norway).

English translation of Øivind Storm Bjerke’s text: Vivienne Knowles Proof reading: Linda Hope Design: Geir Egil Bergjord Publisher: gilka.no © Geir Egil Bergjord / BONO 2016 © Øivind Storm Bjerke 2016 © Gilka, Stavanger 2016 All rights reserved www.bergjord.com www.gilka.no

ISBN 978-82-92829-03-5