Spire Naturfag og Samfunnsfag - utdrag

LK20

tter

GAN Aschehoug

ert e Revid

G A R D UT

2

NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR SMÃ…SKOLEN

Kommer for salg våren 2020 Gro Wollebæk

Spire 1 naturfag

Gro Wollebæk

NATURFAG

Spire 2 naturfag

2 SAMFUNNSFAG

Spire 2 samfunnsfag

Kommer for salg våren 2021

3 NATURFAG

Spire 3 naturfag

GAN Aschehoug

3 SAMFUNNSFAG

Spire 3 samfunnsfag

Liv Anne Slagsvold Vedum

Gro Wollebæk

Spire 4 naturfag

GAN Aschehoug

Liv Anne Slagsvold Vedum

4 NATURFAG

GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

Gro Wollebæk

Les mer på

gan.aschehoug.no

Liv Anne Slagsvold Vedum

2

GAN Aschehoug

1 SAMFUNNSFAG

Spire 1 samfunnsfag

GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

1 NATURFAG

GAN Aschehoug

Liv Anne Slagsvold Vedum

4 SAMFUNNSFAG

Spire 4 samfunnsfag

Gro Wollebæk

INNHOLD NATURFAG

GAN Aschehoug

2

2 NATURFAG

Spire naturfag er en serie lærebøker i naturfag for småskoletrinnet.

I tråd med den nye læreplanen vil Spire naturfag skape en aktiv undervisning for å ivareta barnas undring, nysgjerrighet, skaperglede.

Vi har stor tro på at elevene lar seg engasjere og lærer best gjennom å gjøre og erfare. Bøkene inneholder fagtekster, forskeraktiviteter og praktiske aktiviteter hvor elevene får testet oppfinnergenet!

Utforsker!

Vær og vind

Gjør

Spire naturfag gir elevene muligheten til å utforske, erfare, diskutere, samarbeide, lese, skrive og lage. Kort sagt:

! g a f r u t a n

På himmelen Kropp og helse Naturen rundt oss

Før du leser: Se og kjenn på klærne du har på deg. Hva tror du klærne dine er laget av?

MATERIALER

Materialer er noe vi bruker for å lage noe. Materialer kan være laget av mye forskjellig.

Aluminium

Ull

Bomull

Glass

Silke Hardplast

Nylon

Lin

Tre Keramikk Sølv Skinn

Papir Skinn Mykplast Polyester

Klær Klær lages også av mange ulike materialer.

Materialer som kommer fra naturen, kaller vi naturfiber.

Slike materialer ødelegger ikke naturen og miljøet.

Materialer som ikke kommer fra naturen, kaller vi kunstfiber.

Slike materialer kan skade naturen og miljøet.

Hva er dine klær laget av?

Ord å snakke om: materiale • naturfiber • kunstfiber • nedbrytbar

Tips til bruk av oppslaget finner du i lærerveiledningen.

Utforsker

LESESPØRSMÅL

a

GRUBLEBOKSEN

1

Hva er et materiale?

Hvordan lager man glass?

2

Hvor mange ulike materialer er nevnt på side 4?

3

Hva kaller vi materialer som kommer fra naturen?

4

Hva kaller vi materialer som kan skade miljøet?

HVA ER TINGENE LAGET AV ?

Jobb sammen med en læringspartner.

Hva er tingene på side 4 er laget av, tror dere?

b

c

Alle klær har en merkelapp som forteller hva klærne er laget av.

trekloss

Hvilke av materialene sklir raskest nedover pulten?

HVA ER KLÆRNE DINE LAGET AV?

Sammenlign svarene i klassen.

Hvilke ting var dere enige om?

Hvilke ting var vanskelig å vite?

MATERIALER – HVA ER TINGENE LAGET AV?

FORSK PÅ: FRIKSJON

1

Plasser tre bøker i høyden under bordbena på den ene siden slik at pulten står på skrå.

2

Skriv eller tegn før du tester: • Hvilke av tingene tror du kommer til å skli nedover?

• Hvilke ting kommer ikke til skli nedover, tror du?

3

Test ut. Noter resultatet.

4

Legg flere bøker under bordbeina.

Test en gang til. Noter resultatet.

Ble resultatet slik du hadde trodd på forhånd?

NATURFAG

Hva kan tingene på tegningen være laget av, tror du?

Velg materialer fra listen og skriv ordene i riktig rute.

Ull Aliminium Papir Tre Sølv Mykplast Skinn Polyester Silke Metall Nylon Lin Hardplast Glass Bomull Plast Keramikk

Til læreren: La elevene jobbe sammen

gjør omkring illustrasjonen på side 4 før elevene med en læringspartner. Gjennomfør samtale – kopiering tillatt Spire 2 Naturfag © GAN Aschehoug 2020

oppgaven.

Bruk kopiarket du får av læreren din.

Undersøk merkelappen på klærne dine. Ta bilder eller skriv hva som står på merkelappene.

Kopiark finner du i lærerveiledningen.

stein legokloss såpestykke papireske vaskeklut

Før du leser: Tenk på en gang du var syk. Fortell læringspartneren din hva du tror gjorde deg syk.

Hvorfor blir du syk?

I går var jeg frisk.

I dag er jeg syk.

Full av prikker!

Hva gjorde meg syk?

Bakterier Bakterier er bitte små.

Mange bakterier er bra for oss.

Noen bakterier kan gjøre oss syke.

Virus

Mikroorgansismer

Virus er enda mindre enn bakterier.

Virus kan gjøre deg syk.

Virus kan komme inn i kroppen gjennom munnen, nesa, eller et sår.

Overalt, i lufta, på alle ting og i jorda finnes det bitte små vesener.

Bakterier, virus og muggsopp er slike små vesener.

Muggsopp

Vi kaller dem for mikroorganismer.

Noen mikroorganismer kan gjøre deg syk, men mange kan også gjøre deg frisk.

Muggsopp svever i lufta.

Den slår seg ned og vokser på varme og fuktige steder. Mat som har blitt muggen må vi ikke spise.

Mikroskop

Ord å snakke om: vesen • mikroorganisme • mikroskop • bakterier • virus • muggsopp • fuktig

Kropp og helse

GRUBLEBOKSEN

LESESPØRSMÅL

a

1

Hvor finnes det bakterier, virus og muggsopp?

2

Hva kan vi kalle bakterier, virus og muggsopp?

3

Hva trenger du for å kunne se mikroorganismene?

4

Hvordan kan noen bakterier være bra for oss, tror du?

FORSK PÅ: VASKEKLUTER Hva skjer med vaskeklutene?

1

2

3

Vask alle pultene i klasserommet med fuktige vaskekluter.

Legg halvparten av klutene i en boks.

Lukk boksen med et tett lokk.

La den stå på et varmt sted i minst to døgn.

Den andre halvåparten av klutene vasker dere grundig med mye varmt vann og såpe.

Skyll deretter klutene i rennende vann slik at klutene blir fri for såpe.

Heng klutene opp til tørk.

Hva kan skje hvis du spiser muggen mat? b

Utstyr • Vaskekluter • Plastboks med lokk • Såpe • Varmt vann • Tørkestativ

FORSTØRRELSESGLASS Bruk et forstørrelsesglass til å undersøke bitte små gjenstander.

c

SKUMLE, VAKRE VIRUS Mal isoporkula og la den tørke.

Træ en perle på hver nål.

Fest nålene i kula.

Skriv en kort tekst hvor du forteller hvilken smittsom sykdom viruset ditt gir.

Nærmere beskrivelse av aktivitetene finner du i lærerveiledningen.

Utstyr • Forstørrelsesglass • A4-ark

Utstyr • Liten isoporkule • Maling og pensel • Knappenåler • Perler

SAMFUNNSFAG

2

GAN Aschehoug

Liv Anne Slagsvold Vedum

2

INNHOLD

SAMFUNNSFAG

Jeg og de rundt meg

Spire samfunnsfag er en serie lærebøker i samfunnsfag for småskoletrinnet.

I tråd med den nye læreplanen vil Spire samfunnsfag skape en aktiv undervisning. Vi har stor tro på at elevene lar seg engasjere og lærer best gjennom å gjøre og erfare.

Spire samfunnsfag gir elevene muligheten til å utforske, skape, erfare og reflektere slik at de får kjennskap til og kan forstå sammenhengene i samfunnet rundt oss.

Snakkeboksen!

Skap refleksjon gjennom samtale og diskusjon!

Jeg og samfunnet Jeg og der jeg bor

Dilemmakort!

Jobb med empati og dybdeforståelse!

Elevene må reflektere og ta aktive valg knyttet til ulike problemstillinger.

Jeg og tiden

Før du leser: Hva kan du bruke internett til? Skriv minst to ting på en lapp.

På internett ...

Du kan dele bilder og meninger på internett.

Internett er mange forskjellige apper.

Internett er datamaskiner som sender signaler til hverandre.

Helge, lærer

Google er et sted på internett der jeg kan få svar på alt jeg lurer på.

Pappa leser aviser og ser nyheter på internett.

Frans

Jon

Ikke alt som står på internett er sant.

Theo

Mie

På internett kan jeg kjøpe ting.

Internett er et sted jeg kan slappe av. Jeg finner mye morsomt der.

Jeg kan chatte med vennene mine.

Wilma

På YouTube kan jeg se filmer folk har laget

Onkelen min møtte tanta mi på sosiale medier.

De har blitt kjærester.

Læreren min sier at internett er noe jeg kan bli avhengig av.

Sander

Sunniva

Kasper

Milan

Isabella

nedsatt• funksjonsevne • spørrespalte • råd Ord å snakkeOrd om: å snakke nyheterom: • apper meninger • sosiale medier • chatte

Kaja Tips til bruk av oppslaget finner du i lærerveiledningen.

Jeg og samfunnet

LESESPØRSMÅL 1

SNAKKEBOKSEN

Hva er internett?

Diskuter det Wilma og Kasper sier.

2 Hvor mange ganger har du vært på internett i dag?

3 Hva gjør du på internett?

b

4 Hva tror du Sunniva mener med det hun sier? a

KAN DU TRO PÅ ALT DU HØRER? Lek hviskeleken i klassen.

SPØRREUNDERSØKELSE Spør minst 10 barn på skolen.

Undersøk hvor mange ganger barna bruker internett hver dag.

Elev nr.

Klasse

Hvor mange ganger er du på internett hver dag?

Finn ut hva som kan skje med en melding fra start til slutt.

1 2

Har du hørt ...?

3

Lag en slik tabell: c

MIN FAVORITT-EMOJI

4

d

FORTELL EN VOKSEN Hvis du opplever noe ubehagelig på internett, er det fint å snakke om det med en voksen eller en du stoler på.

Emojier er små tegninger som viser ulike følelser. Mange bruke emojier når de sender hverandre meldinger eller chatter på sosiale medier.

Skann QR-koden. Se filmen «Redd Barna – Fortell det til en voksen».

Tegn og fargelegg din favoritt-emoji.

Fortell en læringsvenn hva emoijien betyr.

Snakk om filmen i klassen.

Kopiark til de ulike aktivitetene finner du i lærerveiledningen.

Før du leser: Hva er det beste med stedet der du bor?

Hjemstedet ditt! er det beste ?medHvahjemstedet ditt?

Norge

Kommuner Norge er delt inn i 356 kommuner.

I en av dem bor du. Hver kommune må passe på at alle som bor der har det bra. De yngste barna må få plass i en barnehage. Du og andre barn i skolealder må ha en skole å gå til.

Når folk blir gamle må kommunen hjelpe dem hjemme eller på et sykehjem.

Jenny

Jeg liker at vi har et basseng her. Der kan jeg møte vennene mine.

Amir

Ballbingen og fotballklubben er best!

Gjøvik Maram

Vi har fått nytt bibliotek i bygda vår. Noen ganger går vi dit etter skolen.

Kommunevåpen Hver kommune har sitt eget kommunevåpen.

Her ser du kommunevåpenet til Gjøvik kommune.

Hvordan ser kommunevåpenet i din kommune ut?

Kristian

Det beste er kulturskolen.

Vi har det veldig gøy når vi spiller teater!

Havet og stranda er det beste her, synes jeg.

Lea

Ord å snakke om: tettsted • by • fylke • kommune

Hjemsted: bygda eller byen der du bor.

Tips til bruk av oppslaget finner du i lærerveiledningen.

Jeg og der jeg bor

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN Snakk sammen om hva som er best med stedet der dere bor.

1 Hva er et hjemsted?

2 Hva liker Amir best med hjemstedet sitt?

3 Hva må hver kommune passe på?

4 Hvorfor tror du alle kommuner har eget kommunevåpen? a

ET POSTKORT HJEMMEFRA Skriv et postkort til en du kjenner.

Fortell om hjemstedet ditt.

Tegn en tegning fra hjemstedet ditt på forsiden.

b

c

Finn kommunevåpenet til kommunen din på internett. Se hvordan det ser ut.

KAN DU DET I BLINDE?

Lag et forslag til et helt nytt kommunevåpen til kommunen din.

Jobb med en læringspartner.

Fortell om hjemstedet ditt med et skjerf foran øynene.

Bruk disse ordene: • SE • HØRE Jeg kan SE kirka.

• TA PÅ Jeg kan LUKTE tang • SMAKE og tare fra havet.

• LUKTE Jeg kan HØRE ...

KOMMUNEVÅPEN

d

HJEMSTEDET DITT! Hva liker du best med hjemstedet ditt?

Lag en spørreundersøkelse i klassen.

Sett tellestreker.

Skolen Idrettsklubben Naturen Lekeplassen Korpset Annet

Kopiark til de ulike aktivitetene finner du i lærerveiledningen.

Før du leser: Tenk deg at du må flytte til et nytt sted. Skriv ned minst tre ting du ville skulle være på det nye stedet.

Lisa flytter

Lurer på om barna er annerledes på Lurer på om barna bygda er...annerledes på

Lykke til på ny skole!

bygda enn i byen ...

Oj, så høye fjell!

Bor det virkelig noen her?

Vi kommer til å savne deg!

Vik kommune

Midt i sommerferien flytter familien vestover.

Lisa skal flytte fra Oslo, til bygda Vik i Sogn.

Vi er bare fem jenter i klassen!

Det er nesten umulig å skjønne hva de sier!

Å! Bare fem jenter?

Er de greie?

Lisa har begynt på den nye skolen.

I klassen er det 12 elever

Ord å snakke om: • by • bygd • dialekt • FaceTime

Etter sju timer er de snart framme ...

I starten skjønte jeg ikke dialekten, og jeg var redd ingen ville bli venn med meg. Så begynte jeg i skolekorpset. Da skjønte jeg at selv om stedene er ulike, er barn like i byen og på bygda.

Klassen har samfunnsfag. Lisa forteller klassen om hvordan det var å flytte fra byen til bygda.

Dialekter er ulike måter å snakke på. Bestemte steder har ofte ord som er typiske for et sted.

Tips til bruk av oppslaget finner du i lærerveiledningen.

Jeg og der jeg bor

LESESPØRSMÅL

SNAKKEBOKSEN Snakk sammen om naturen på stedet der dere bor. Sammenlign naturen med et sted som er helt annerledes.

1 Hvor bodde Lisa før hun flyttet?

2 Hvor flyttet Lisa?

3 Hva var Lisa redd for da hun flyttet?

b

4 Hva kan være forskjellig i byen og på bygda?

LISA – DEN NYE JENTA Hva tror du jentene sier til Lisa?

a

1 Skriv samtalen mellom jentene.

2 Jobb i grupper og lag et rollespill.

HVORDAN SIER DU JEG? 1 Skriv en JEG-setning.

Skriv JEG i setningen akkurat slik du sier det.

2 Skriv en JEG-setning hvor JEG er helt annerledes

enn slik du sier det.

Alle disse ordene betyr JEG på en norsk dialekt.

3 Kjenner du noen med en annen dialekt enn deg?

Undersøk hvordan de sier ordet JEG.

i ej

eg jei

e ek

jæi

æ

je c

jæ

æg Kopiark til de ulike aktivitetene finner du i lærerveiledningen.

KJÆRE DAGBOK! Tenk deg at du er Lisa. Skriv i dagboka om den første dagen du bodde i Vik.